Innkalling til møte i Formannskapet kl. 13:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus.

Transkript

1 Innkalling til møte i Formannskapet kl. 13:00 på Formannskapssalen, Skaun rådhus. Orientering om ny barnehage i Buvika v/avd. ing. Yoshi, og Steinar Aamo fra Prosjektutvikling Midt-Norge AS TIL BEHANDLING: 11/14: MELDINGER - FORMANNSKAPET /14: EIENDOMSSKATT NY SKATTESATS 13/14: NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE FRA 1. JANUAR /14: ORIENTERING OM STATUS FOR PROSJEKTET NY SKOLE I BØRSA OG STATUS FOR MIDLERTIDIG SKOLE 15/14: BYGGING AV NY SKOLE I BØRSA - GODKJENNING AV ENDELIG FORPROSJEKT Varamedlemmer møter etter nærmere varsel. Forfall meldes til Servicekontoret, tlf Børsa, Jon P. Husby ordfører

2 Sak 11/14 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 11/14 Arkivkode: 033 Arkivsaksnr: 14/671 Saksbehandler: Ann Karin Viggen Saksnummer Utvalg Møtedato 11/14 Formannskapet SAKEN GJELDER: MELDINGER - FORMANNSKAPET SAKSDOKUMENTER: 1. Rapport refererte dokumenter.

3 Sak PS 12/14 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 12/14 Arkivkode: 232 Arkivsaksnr: 13/2638 Saksbehandler: Frode Haugskott Saksnummer Utvalg Møtedato 12/14 Formannskapet / Kommunestyret SAKEN GJELDER: EIENDOMSSKATT NY SKATTESATS RÅDMANNENS INNSTILLING: Kommunestyret vedtar å redusere vedtatt skattesats for 2014 fra 4,0 til 3,1 promille. SAKSDOKUMENTER: SAKSFRAMLEGG: I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2014, vedtok kommunestyret i sitt møte den 17. desember, sak 88/13, å skrive ut eiendomsskatt på alle eiendommer i Skaun kommune. Vedtatt skattesats var 4 promille av et eget eiendomsskattegrunnlag. I budsjettet var dette forutsatt å gi en inntekt på 10,0 mill. kr i Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt hadde møte den 26. februar hvor lister over alle eiendommene ble gjennomgått. Eiendomsskatten er nå lagt ut til offentlig ettersyn i perioden 1. mars 25. mars. Med den vedtatte skattesatsen på 4 promille gir dette en inntekt på totalt 13,1 mill. kr i 2014, noe som er 3,1 mill. kr over det budsjetterte beløpet. For å nå budsjettmålet på 10,0 mill. kr vil det være tilstrekkelig med en skattesats på 3,1 promille for Rådmannen vil derfor anbefale at kommunestyret reduserer den vedtatte skattesatsen for 2014 fra 4,0 til 3,1 promille. Alle andre forutsetninger som bunnfradrag og fritak for spesielle typer eiendommer holdes uendret. Tabellen under viser litt statistikk når det gjelder årets utskriving av eiendomsskatt: Antall eiendommer totalt herav: Boliger med formuesgrunnlag Boliger uten 214 herav 154 fritatt etter 7C (nye boliger fritatt 1 Side 3 av 9

4 Sak PS 12/14 formuesgrunnlag år) Næringseiendommer 50 Landbruk boliger 337 alle delvis fritatt etter 5H (landbruksboliger) Landbruk næring 280 alle fritatt etter 5H (landbrukseiendommer) Verk og bruk 18 Blanda bruk næring/boliger 11 Tomt veggrunn 160 alle fritatt etter 5A (stat) og 5D (kommune) Tomt bolig/næring/lnf 162 Fritidsboliger 492 Kommunale eiendommer 97 ØKONOMISK VURDERING: Den vedtatte skattesatsen på 4,0 promille gir en merinntekt, sammenlignet med budsjett, på 3,1 mill. kroner. For å nå budsjettmålet på 10,0 mill. kroner i 2014 er det tilstrekkelig med en skattesats på 3,1 promille. Rådmannens innstilling vil derfor ikke ha noen budsjettmessige konsekvenser. Side 4 av 9

5 Sak PS 13/14 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 13/14 Arkivkode: 084 Arkivsaksnr: 13/2946 Saksbehandler: Knut Nygård Saksnummer Utvalg Møtedato 13/14 Formannskapet / Kommunestyret SAKEN GJELDER: NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE FRA 1. JANUAR 2014 RÅDMANNENS INNSTILLING: Folkevalgte i Skaun kommune innlemmes i den ordinære pensjonsordningen i KLP fra SAKSDOKUMENTER: 1. Skriv fra KLP av om ny pensjonsordning for folkevalgte fra , med vedlegg. -Vedlegg 1: Mer om regelverket for folkevalgte fra Vedlegg 2: Premie- og tilskuddssatser for folkevalgte fra Vedlegg 3: Svarskjema SAKSFRAMLEGG: Folkevalgte var inntil tilsluttet pensjonsordningen for folkevalgte. I denne ordningen var kravet til full opptjeningstid 16 år, og med en pensjonsalder på 65 år. Dagens ordning opphører fra , og det må velges en ny ordning for de folkevalgte. Det er bare ordføreren som er tilsluttet pensjonsordning i dag, da nedre grense for tilslutning har vært ei stillingsstørrelse på 37%. De opptjente rettighetene etter den gamle ordningen blir stående her. Følgende vil gjelde for rettighetene i den gamle ordningen: 1. Pensjonsgrunnlaget vil være likt godtgjørelsen pr Pensjonsgrunnlaget lønnsvekstreguleres fram til uttak av pensjon. 3. Alderspensjon kan tas ut fra fylte 65 år, og med full alderspensjon etter 16 års opptjeningstid. 4. Levealdersjustering og individuell garanti. Det er to alternativer for en ny pensjonsløsning for de folkevalgte: Side 5 av 9

6 Sak PS 13/14 1. Innlemming i den ordinære pensjonsordningen for de folkevalgte. Løsningen innebærer en en brutto, livsvarig årlig ytelse tilsvarende som for de ansatte i kommunen, men med enkelte tilpasninger. Uføre- og etterlatteytelser er lik den ordinære fellesordningen for de ansatte. 2. Pensjonsordning etter mønster av ordningen for stortingsrepresentanter. Løsningen innebærer en netto, livsvarig årlig ytelse. Uføre- og etterlatteytelser i denne løsningen er lik den ordinære fellesordningen for de ansatte. Ved innlemming i den ordinære pensjonsordningen følges stort sett bestemmelsene her, dog med enkelte tilpasninger: 1. Hovedintensjonen i ordningen er 66% alderspensjon ettrt 30 års opptjeningstid. 2. Nedre grense for medlemskap er på 1/3 av godtgjørelse for full stilling. 3. Pensjonsgrunnlaget er samlet, fast godtgjørelse. 4. Aldersgrensen er 70 år, med AFP fra 65 år. AFP fra år kan avtales. Ref. for øvrig vedlegg 1 fra KLP i saksdok 1. Hovedpunktene i den nye særskilte pensjonsordningen for folkevalgte: 1. Det siktes mott 66% alderspensjon fra 65 år etter 41 års opptjeneingstid. 2. Nedre grense for medlemskap er 1/3 av godtgjørelse for full stilling. 3. Pensjonsopptjening til alderspensjon utgjør 6,03 av opptjeneingsgrunnlaget opp til 7,1 grunnbeløp, og i tillegg 24,13 av opptjeningsgrunnlaget mellom 7,1 og 12 grunnbeløp. (Grunnbeløp pr kr ,- pr. år). 4. Alderspensjon kan tas fra ut fra 62 år, senest ved 75 år. 5. Alderspensjonen skal levealdersjusteres. 6. Pensjonsbeholdningen reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten fram til uttak av alderspensjon. For ytterligere opplysninger ref. vedlegg 1 fra KLP i saksdok. 1. I innstillinga foreslås at den ordinære pensjonsordningen velges som pensjonsordning for folkevalgte fra Løsningen bygger på det som ellers er gjeldende, dog med noen tilpasninger. Økonomisk er de to alternativene relativt like, men det antas at den ordinære ordningen vil bli noe rimeligere. Samtidig med valg av pensjonsløsning, må det også framsettes ønske om å innga evt. avtale for AFP år. ØKONOMISK VURDERING: Premiesatsen 2014 for den ordinære ordningen er beskrevet i vedlegg 2 i saksdok 1. Premiesatsen er 8,43%, i tillegg kommer reguleringspremie og rentegarantipremie, anslått til 5,18%, som i sum gir en premie på 13,61%. Side 6 av 9

7 Sak PS 13/14 I tillegg vil arbeidsgiver bli belastet premie- og tilskudd på 6,3% i forbindelse med den opphørte ordningen, til bruttogaranti og ventepenger, og 4,28% som en prognose på premie til reguleringspremie og rentegarantipremie. Dette gir en samla premie på 24,19%. Satsene er delvis prognoser og er usikre. I forhold til budsjettert premie KLP gir dette ei merutgift på om lag kr ,-. Det er ikke oppgitt noen premiesatser for den særskilte ordningen. Den blir først etablert hvis tilstrekkelige mange ønsker ei slik løsning. Som det framgår av vedlegg 2 antar KLP at denne ordningen vil få en noe høyere premie. Side 7 av 9

8 Sak PS 14/14 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 14/14 Arkivkode: 614 A20 Arkivsaksnr: 12/2092 Saksbehandler: Bjørn Idar Ekren Saksnummer Utvalg Møtedato 5/13 Formannskapet / Formannskapet /13 Formannskapet /14 Formannskapet /14 Formannskapet / Helse, oppvekst og kulturutvalget SAKEN GJELDER: ORIENTERING OM STATUS FOR PROSJEKTET NY SKOLE I BØRSA OG STATUS FOR MIDLERTIDIG SKOLE RÅDMANNENS INNSTILLING: SAKSDOKUMENTER: SAKSFRAMLEGG: Orientering om status for prosjektet ny Børsa skole og midlertidig Børsa skole. ØKONOMISK VURDERING: Side 8 av 9

9 Sak PS 15/14 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 15/14 Arkivkode: 614 A20 Arkivsaksnr: 13/3064 Saksbehandler: Bjørn Idar Ekren Saksnummer Utvalg Møtedato 45/13 Helse, oppvekst og kulturutvalget /14 Formannskapet /14 Formannskapet / Kommunestyret SAKEN GJELDER: BYGGING AV NY SKOLE I BØRSA - GODKJENNING AV ENDELIG FORPROSJEKT RÅDMANNENS INNSTILLING: Det ferdige forprosjektet, innenfor tidligere vedtatt budsjett og tempoplan, godkjennes som grunnlag for inngåelse av endelig kontrakt om bygging av ny Børsa skole med totalentreprenør Skanska Norge as. SAKSDOKUMENTER: Vedlegg 1: Økonomisk oversikt over endringer i forprosjektet. Vedlegg 2: Forprosjektbeskrivelse nye Børsa skole Vedlegg 3: Tegninger revidert i forprosjektet Vedlegg 4: Orientering om forprosjektfasen SAKSFRAMLEGG: Forprosjektet i forbindelse med bygging av ny skole i Børsa er nå ferdig. Samspillperioden med brukerinvolvering og bearbeiding av prosjektet er avsluttet. Se vedlegg 4 for en beskrivelse av forprosjektfasen, se også tidligere behandlet sak nr. 10/14 den i formannskapet. Det ferdige forprosjektet legges til grunn for inngåelse av endelig kontrakt om bygging av ny Børsa skole med totalentreprenør Skanska Norge as. For å holde den planlagte fremdrift med byggestart rett etter påske i år må det skrives ny endelig kontrakt med Skanska Norge as innen Det fremlagte forprosjektet er innenfor tidligere vedtatte budsjett og tempoplan. I vedlegg 1 til denne saken fremgår hvilke endringer/prioriteringer som er gjort. Det vil på møtet bli en gjennomgang av endringer/prioriteringer gjort i forprosjektet. ØKONOMISK VURDERING: Prosjektet er innenfor det tidligere vedtatte budsjett. Side 9 av 9

10 SAKSPAPIRER Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sakliste 11/14: MELDINGER - FORMANNSKAPET /14: EIENDOMSSKATT NY SKATTESATS 13/14: NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE FRA 1. JANUAR /14: ORIENTERING OM STATUS FOR PROSJEKTET NY SKOLE I BØRSA OG STATUS FOR MIDLERTIDIG SKOLE 15/14: BYGGING AV NY SKOLE I BØRSA - GODKJENNING AV ENDELIG FORPROSJEKT

11 Arkivsaksnr.:14/671 SAKEN GJELDER: MELDINGER - FORMANNSKAPET SAKSDOKUMENTER: 1. Rapport refererte dokumenter.

12 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 1. 13/ PLAN/TK/GKV /14 ******** ********** INNVILGET STARTLÅN - DELEGERT VEDTAK ********** 2. 13/ HE&OP/KULF/SHA 062 C /13 Formannskapet / HOKU EVALUERING FLØTTARDAG / PLAN/TK/GKV /14 ******** ********** INNVILGET STARTLÅN - DELEGERT VEDTAK ********** 4. 13/ PLAN/TK/GKV /14 ******** ********** INNVILGET STARTLÅN - DELEGERT VEDTAK ********** 5. 13/ STAB/SE/AKV 033 & /14 Bergmannskonferansen ORDFØRER, RÅDMANN OG NÆRINGSSJEF - INVITASJON TIL Å NOMINERE KANDIDAT TIL BERGMANNSPRISEN 6. 13/ STAB/SE/AKV 033 & /14 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag ORIENTERING OM FYLKESMANNENS BEHANDLING AV KLAGESAKER ETTER LOV OM SOSIALE TJENESTER I NAV 7. 14/ STAB/ØP/KMN /14 Grieg Investor AS SKAUN KOMMUNES LANGSIKTIGE KAPITALFORVALTNING - OPPSUMMERING AV / PLAN/TK/GKV /14 ******** ********** INNVILGET STARTLÅN - DELEGERT VEDTAK **********

13 9. 14/ STAB/SE/GEV 223 G /14 Kreftforeningen MELDING OM DELEGERT VEDTAK - SØKNAD OM STØTTE TIL KRAFTTAK MOT KREFT / PLAN/TK/GKV /14 ********** AVSLAG PÅ SØKNAD OM STARTLÅN - DELEGERT VEDTAK ********** / PLAN/TK/GKV /14 ******** ********** AVSLAG PÅ SØKNAD OM STARTLÅN - DELEGERT VEDTAK ********** / PLAN/TK/YOS 614 A10 & /14 Formannskapet PLANLEGGING OG UTBYGGING AV NY BARNEHAGE I BUVIKA. STATUSRAPPORT PR Utsendt

14 Skaun kommune Att.: Rådmann Trondheim, 31. januar 2014 Skaun kommunes langsiktige kapitalforvaltning oppsummering av 2013 Utfordringene i verdensøkonomien i kjølvannet av finanskrisen er ikke løst, og massive stimulanseprogram i form av lave renter og statlig kapitaltilførsel fra sentralbankene fortsetter. Forventninger om at de globale utfordringene er løsbare på sikt, gir optimisme og økt risikovilje. Dette medførte at 2013 ble et meget godt år i aksjemarkedene. Oslo Børs og de globale aksjemarkedene steg hhv rundt 24 % 38 % målt i NOK. De globale rentenivåene er fortsatt historisk lave. Stigende renter igjennom året medførte at spesielt de globale obligasjonsfondene hadde svak avkastning i Avkastningen på kommunens langsiktige portefølje ble 10 % (NOK 2,9 mill). Porteføljens markedsverdi er ved årsskiftet ca NOK 31,3 mill. Tabellen nedenfor viser utvikling i porteføljeverdi siste 8,5- års periode. Opptjent avkastning utgjør ca NOK 11,7 mill i perioden. Av tabellen fremgår reell avkastning for porteføljen og kommunens investeringsstrategi for hvert kalenderår, sammenholdt med et anslag på bankrenten for året. Grunnkapital Innskutt Avkastning Porteføljeverdi Faktisk Avkastning ihht Bank MRK UB annen kapital UB avkastning strategi avkastning % 4.76 % 1.4 % Tilført juni % 5.13 % 2.8 % % 3.06 % 4.8 % 2008 ( ) % % 5.9 % % 8.67 % 2.2 % % 7.31 % 2.5 % 2011 (64 005) % 3.01 % 2.7 % % 4.26 % 2.2 % % 8.27 % 1.8 % % % % Avkastningen for hele perioden er ca 60 %. Kommunens investeringsstrategi er utformet med bakgrunn i kommunens målsetninger og risikobærende evne, og har en langsiktig forventet avkastning som på indeksnivå er 2,1 % - poeng høyere enn en bankrente over tid. Oppnådd meravkastning i forhold til bankrenten i perioden er 3,5 % - poeng pr år. Grieg Investor AS Kongens gate 8 N-7011 TRONDHEIM NORWAY P: org. nr: grieginvestor.no

15 1. Momenter ifm årsoppgjør 2013 Kommunen har en firedelt målsetting knyttet til plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva adskilt fra kommunens midler beregnet for driftsformål: Opprettholde realverdi av langsiktige finansielle aktiva (forventet 2,5 % pr år) Kunne foreta årlige uttak av langsiktige finansielle aktiva med bakgrunn i bufferfondets størrelse og samlet verdiøkning på kapitalen i foregående år Opprettholde et tilstrekkelig bufferfond for å ta høyde for svingninger i finansmarkedene Søke å oppnå avkastning på langsiktige finansielle aktiva som i gjennomsnitt er 2,1 % - poeng høyere enn et risikofritt alternativ til akseptabel risiko Bidrag fra den samlede finansforvaltningen skal i minst mulig grad være utslagsgivende for kommunens tjenesteproduksjon for øvrig. Kommunens målsetning er å være driftsuavhengig av avkastningen fra langsiktige finansielle aktiva. Inflasjonsjustering av grunnkapitalen og bufferfond Ved beregning av konkret beløp for inflasjonsjustering av kommunens grunnkapital, må det tas hensyn til hvor lenge midlene har vært plassert sammenholdt med faktisk prisstigning pr måned oppgitt fra Statistisk Sentralbyrå. Inflasjonen i 2013 var 2 % og er eksempelvis 17,3 % siden oppstart. Kommunens målsetning er at bufferfondet skal utgjøre ca 12 % av kapitalen. Dette utgjør NOK 3,76 mill pr Langsiktig strategi finansreglement Følgende tabell viser investeringsstrategien vedtatt i kommunens finansreglement i 2010, samt reell fordeling av midlene pr : Aktivaklasse Markeds-verdi Allokering Strategi Max Min Referanseindekser Aksjefond % 25 % 40 % 10 % Norge % 35 % 55 % 15 % Oslo Børs Hovedindeks Utland % 65 % 85 % 45 % MSCI World NTR i NOK Rentebærende papirer % 75 % 90 % 60 % Norge % 100 % - - OBI Stat 3 år (ST4X) Bankinnskudd % Total % 100 % - - Ved forvaltning av den langsiktige porteføljen skal kommunen fokusere på langsiktig avkastning og mindre på kortsiktige svingninger. Det skal likevel ikke tas finansiell risiko som anses vesentlig jmf Kommuneloven 52. I forvaltningen søkes det etablert en stor grad av stabilitet og forutsigbarhet. Sannsynlighet for negativ avkastning et enkeltår er 11 %. Avkastningen vil forventningsmessig i 2 av 3 år variere mellom +1,4 % og +12,9 %. Verdifall gitt Finanstilsynets definisjon av stresstest er -10,4 %. Porteføljen har i 2013 vært forvaltet innenfor rammene i finansreglementet. Risikoen i porteføljen har vært noe høyere enn normalposisjonen i finansreglementet som følge av en overvekt i aksjer gjennom hele året. Fordelingen mellom Norge og utland i aksjer er nær strategiske vekter. Porteføljens fondssammensetting avviker også noe risikomessig fra referanseindeksene i normalposisjonen, men er innenfor tillatte rammer for avvik i finansreglementet. I de ulike delporteføljene er det lagt stor vekt på å benytte fondskombinasjoner som har gode egenskaper samlet. Skaun kommunes kapitalforvaltning

16 er bygget opp rundt strenge krav til valg av forvaltere og transparente produkter for alle investeringer. Forvaltningen har etiske kriterier tilsvarende den norske stat. Porteføljen skal minimum rebalanseres når porteføljevektene når min/maks grensene. 3. Porteføljeutvikling 2013 og siden oppstart Grafen under viser totalporteføljens utvikling siden Akkumulert avkastning er 60 %, noe som gir en årlig geometrisk avkastning på 5,6 %. Bidragsanalyse Kommunens vedtatte strategi vil forventningsmessig forklare det meste av oppnådd avkastning og svingninger i denne over tid. Frihetsgrader i strategien gir innenfor spesifiserte risikorammer anledning til aktive valg rundt seleksjon (valg av forvaltere) og allokering (avvik fra strategivekter). Grafen til venstre viser at oppnådd avkastning er ca 60 %. Porteføljen har siden oppstart oppnådd ca 10 % - poeng høyere avkastning enn kommunes referanseindeks/ finansreglement. Allokeringsbeslutninger (avvik fra strategiske vekter i strategien), har i sum bidratt med ca 2,8 % - poeng mindreavkastning. Seleksjonsbeslutninger, mao valg av forvaltere, har i sum bidratt med ca 12,8 % - poeng meravkastning. For 2013 er oppnådd meravkastning i forhold til kommunes referanseindeks/ finansreglement 1,8 %, hvorav mesteparten forklares av seleksjonseffekter.

17 Aksjer Grafen under viser aksjeporteføljens utvikling siden 2005, samt utviklingen for aksjeporteføljens referanseindeks i samme periode. Akkumulert avkastning for aksjeporteføljen er ca 100 % i perioden. Dette er 20 % - poeng mer enn porteføljens referanseindeks. Oslo Børs Hovedindeks steg ca 24 % i Gjennomsnittlig avkastning for børsen målt over siste 25- års periode er ca 12,5 %. Verdensindeksen (inkl fremvoksende økonomier) for aksjer steg ca 25,5 % i 2013, men en svekking av NOK gjennom året medførte at avkastning målt i NOK ble rundt 34 %. Gjennomsnittlig avkastning for denne indeksen over samme tidsperiode er ca 9 % i NOK. Kommunens aksjeportefølje steg 28,5 % i Dette er ca 4,7 % - poeng svakere enn porteføljens referanseindeks. Porteføljen har gjennom året hatt tilnærmet strategivekt rundt Norge/ globalt, og følgelig er allokeringseffektene minimale. Porteføljens mindreavkastning forklares ved at flere av fondene oppnådde svakere avkastning enn sine referanseindekser. Fremvoksende økonomier gjorde det betydelig svakere enn modne økonomier i Kommunen har en eksponering mot fremvoksende økonomier, og dette bidro også til at porteføljen oppnådde en mindreavkastning mot referanseindeksen. De viktigste bidragsyterne til den negative seleksjonseffekten kom igjennom plasseringene i Pareto Aktiv og Skagen Kon-Tiki. KLP Aksje Global Indeks II oppnådde en mindreavkastning målt mot globale aksjers referanseindeks på ca 9 % - poeng. Denne forklares i all hovedsak av valutaforhold gjennom at fondet er valutasikret, og referanseindeksen er det ikke. Tabellen under viser kommunens aksjeportefølje ved utgangen av året. Portefølje Referanseindeks Differanse Markedsverdi Allokering Strategi Norge % 35 % Pareto Aktiv % - Handelsbanken Norge % - Utland % 65 % KLP Aksje Global Indeks III % - Skagen Kon-Tiki % Delphi Global % Nordea Stabile Aksjer Global Etisk % Sum aksjer % 100 % Referanseindeks Oslo Børs Hovedindeks Oslo Børs Fondindeks Oslo Børs Fondindeks MSCI World NTR i NOK KLP World Hedged to NOK MSCI Emerging Markets NTR i NOK MSCI World NTR i NOK MSCI World NTR i NOK

18 Rentebærende papirer/ pengemarked/ obligasjoner Grafen under viser utviklingen for den rentebærende porteføljen og porteføljens referanseindeks siden oppstart. Akkumulert avkastning for porteføljen er 44 % i perioden. Dette er rundt 7 % - poeng mer enn porteføljens referanseindeks. Referanseindeksen ST4X (norske statsobligasjoner 3 års løpetid) steg 0,9 % i Jevnt fallende renter siden tallet forklarer i stor grad at den gjennomsnittlige avkastning for denne indeksen de siste 25- årene er meget høye 8,2 %. Referanseindeksen for globale statsobligasjoner steg 1,5 % i Gjennomsnittlig avkastning for denne indeksen over samme tidsperiode er ca 7 % målt i NOK. Tabellen under viser kommunens rentebærende portefølje ved utgangen av året. Tegn. Dato Portefølje Referanseindeks Differanse Markedsverdi Allokering Strategi Rentebærende papirer Norge % 100 % Obligasjoner Norge DnB Obligasjon 20 (III) % - Danske Invest Norsk Obligasjon Inst % Pengemarked Norge Storebrand Likviditet % - Sum rentebærende % 100 % Referanseindeks OBI Stat 3 år (ST4X) OBI Stat 3 år (ST4X) OBI Stat 3 år (ST4X) OBI Stat 3 mnd (ST1X) OBI Stat 3 år (ST4X) Av tabellen over fremgår det at den rentebærende porteføljen oppnådde 3,9 % avkastning. I dagens lavrenteregime må dette anses som bra. Den rentebærende porteføljen har investeringer kun i Norge. Meravkastningen på 3 % - poeng forklares av seleksjonseffekter ved at obligasjonsfondene har mandat til å investere i rentepapir med noe høyere kredittrisiko enn referanseindeksene. Disse plasseringene har oppnådd bedre avkastning enn rene statspapirer som referanseindeksene er sammensatt av. Bruk av flere, spesialiserte forvaltere gir muligheter for å utnytte spisskompetanse i markedet. Forvaltere og fond i kommunens delporteføljer er valgt på bakgrunn av både kvantitative og kvalitative kriterier. I tillegg foretas det beregninger omkring samvariasjon mellom fondene i kommunens totalportefølje. Et viktig virkemiddel for å oppnå forventet meravkastning i forvaltningen er å holde kostnadselementet i forvaltningen så lavt som mulig.

19 4. Kort markedskommentar 2013 og fremdrift ble et meget godt år i aksjemarkedene. Noe av årsaken til dette kan tilskrives økt optimisme rundt at de store utfordringene i kjølvannet av finanskrisen synes løsbare. I USA har markedene etter hvert «tatt inn over seg og innsett» at en normalisering av den svært ekspansive pengepolitikken er rundt hjørnet, noe som også indikerer forventninger om høyere og mer stabil vekst. Sommeren 2013 reagerte markedene negativt ved å sende renter opp og aksjer ned da sentralbanken bragte dette temaet på banen. Ved neste anledning mot slutten av året reagerte markedene positivt på disse meldingene. Mye av den globale oppgangen forklares ved de forbedrede amerikanske makroforholdene. De fremvoksende markedene opplevde motvind i 2013, og endte opp over 30 % - poeng bak verdensindeksen for aksjer. Det har vært kapitalflukt fra fremvoksende markeder i takt med bedre økonomiske forhold i de modne markedene. Dette har også hatt stor påvirkning på valutakursene i mange land, og sitasjonen har blitt ytterligere forverret med behov for politiske reformer og store budsjettunderskudd. Utfordringene i Europa er definitivt ikke løst, men en opplever jevnt over et forbedret sentiment. Gjennomførte innstramminger og nedskjæringer i mange land ser ut til å gi ønsket effekt, selv om den forbedrede økonomiske veksten synes skjør. Arbeidsledigheten i Europa er fortsatt meget høy. Markedene ser ut til å ha tillitt til at ECB mener alvor med 2012s berømte «whatever it takes». I Kina har det nye lederskapet gjennomført plenumsmøte med en imponerende reformliste. Partiets fokus er å opprettholde den høye økonomiske veksten, men samtidig forsøke å dreie veksten over fra investeringer til innenlandsk konsum. Markedene er meget skeptisk til Kinas «uformelle bankvesen», og mange hevder at dette kan være kilden til det neste krakket i de globale markedene. I Japan gjennomføres det også store stimulanseprogram. Dette medførte at det japanske aksjemarkedet gikk svært godt i 2013, men landet opplevde også stor endring i valutakursen. I Norge opplevde vi i 2013, tro det eller ei, at optimismen avtok noe etter mange år med euforiske tilstander. Mange ser ut til å ha tatt inn over seg at vårt kostnadsnivå begynner å bli høyt for konkurranseutsatte næringer, samtidig som at lønnsveksten gir oss store utfordringer. Diskusjonene hos oss fortsetter å være boligrelaterte, dog med en større grad av pessimisme føyer seg inn i rekken av år den senere tid hvor andelen fond som oppnår høyere avkastning enn sin referanseindeks er svært lav. For norske aksjefond var det kun 38 % som klarte dette. For globale fond er statistikken enda svakere, og eksempelvis er det kun 14 % av globale fond i våre databaser som har oppnådd høyere avkasting enn markedet over den siste 3 års perioden. Årsakene til dette er flere, men mye forklares av forvalteres overvekt mot små selskaper og verdiselskaper (begge kategorier har svakere resultater enn brede indekser). Forvaltningen av kommunens midler er bygget opp rundt noen sentrale målsetninger. Svak avkastning vil kunne påvirke kommunens tjenesteproduksjon på kort sikt. Et tilstrekkelig stort bufferfond vil dempe de kortsiktige svingningene. Formålet med forvaltningen av de langsiktige midlene er å gi Skaun kommune gode og stabile tilskudd over tid, samtidige som kommunen evner å håndtere negative verdiendringer som vil komme.

20 Kommunen bør revidere den langsiktige strategien med jevne mellomrom. Det er et krav at finansreglementet skal revideres minst én gang i hver valgperiode. Grieg Investor takker for et godt samarbeid i Med vennlig hilsen Grieg Investor AS Steinar Lille Partner

21 Teknisk kontor Til: Fra: Formannskapet (Referansegruppe til prosjektet) Rådmannen, Katrine Lereggen Ordføreren, Jon P. Husby Yoshi Tsujimoto Kopi: Leder Teknisk kontor, Elisabeth Høyem Sak: EN NY BARNEHAGE I BUVIKA - SAMSPILLSFASE Vår ref. Arkivkode Deres ref. Dato 13/ /YOS 614 A10 & PLANLEGGING OG UTBYGGING AV NY BARNEHAGE I BUVIKA. STATUSRAPPORT PR På vegne av styringsgruppa til prosjektet ny barnehage i Buvika informerer vi om status på prosjektet pr til Formannskapet (referansegruppe til prosjektet). 1. Bakkeplanering og framføring av VA-anlegg: - Bakkeplanering: Bakkeplanering av Møllebakken er ferdig utført og godkjent av NGI. NGI krevde ikke 3. partskontroll og har gitt klarsignal for videre prosjektering av barnehagen. - Framføring av VA-anlegg: Ferdig utført med ferdigbefaring. Reklamasjonsarbeider og fakturakontroll gjenstår. 2. Samspillfasen: Samspillfasen før forprosjektering er ferdig. Prosjektet er nå i en ny fase med detaljprosjektering. - Styringsgruppa har godkjent følgende tilleggsarbeider: 1. Asfaltering av p-plass/trafikkareal/gangstier: kr ,- (eks. mva) 2. Støttemur langs kv. 205 mot barnehagetomta (Recon mur): kr ,- (eks. mva) Fradrag fra totalentreprisetilbudet: Vi kar ikke oppsummert fradragsposter pr. d.d. Kommer tilbake til dette på møtet den Konklusjon: Styringsgruppa krever ikke tilleggsbevilgning pr. d.d., siden summen av tilleggs- og fradragskostnader er under rimelig kontroll. 3. AMU-behandling: - Forprosjektet ble kontrollert og behandlet i AMU den AMU påpekte i sitt vedtak at varetransporten kan revurderes og flyttes nærmere varemottaket (hovedinngang). Styringsgruppa vurderte saken på nytt på møtet den og har konkludert med ikke å endre varetransportopplegget. Begrunnelse er at barnas sikkerhet og tap av lekeareal veier tyngre enn at varebil kan rygge fram til varemottaket. - Andre innspill/merknader fra AMU, som f.eks. flere p-plasser, kveldsbruk, overnattingsmuligheter og flere arbeidsplasser for personell har styringsgruppa vurdert tidligere. Disse merknadene imøtekommes ikke heller. S k a u n k o m m u n e T e k n i s k k o n t o r P o s t b o k s B ø r s a Telefon: Telefaks: Org.nr.: mva Internett/E-post: postmottak@skaun.kommune.no Bankgiro: skatt

22 2 4. Samspill- og endelig kontrakt mellom RUTA Entreprenør AS og Skaun kommune: - Samspillkontrakt: RUTA Entreprenør AS og Skaun kommune signerte samspillkontraken den Hovedkontrakt mellom RUTA Entreprenør AS og Skaun kommune er under arbeid. Begge parter kan signere innen mars Involvering av kontakt- og ressursgruppa: Kontakt- og ressursgruppa avsluttet sin hovedinvolvering i prosjektet i slutten av februar De kan fortsatt komme med innspill/forslag til den videre plan- og byggeprosess, men vi forventer ikke noen større innspill/forslag i den videre prosjektfase. 5. Rammesøknad og tillatelse: - Rammesøknaden er under behandling i Teknisk kontor nå. 6. Revidert utomhusplan: - Utomhusplanen ble revidert etter planlegging av p-plasser, hente- og bringeordning, støttemur m.m. Bygget er flyttet ca. 3,5 m mot nord. Støttemuren vil gi bedre stabilitet på lekeplassen og lekearealet blir større, vedlikeholdet enklere og området mellom vegen og barnehagetomta blir penere. - Statens vegvesen vil selge areal som kommunen trenger til p-plasser og snuplass ved vegkrysset mellom fv. 801 og kv STV godtar videre planlegging av barnehagetomta ved vegkrysset. 7. Etablering av utsmykkings- og inventarkomité: - Utsmykkingskomité: Vi har etablert en utsmykkingskomité og startet opp arbeidet med å organisere/engasjere kunstner. Vi ønsker å engasjere lokale kunstnere til utsmykking i både bygget og utomhusanlegget. Komiteen består av kulturkonsulent, arkitekt, barnehagestyrer, landskapsarkitekt og intern PL. Vi har et budsjett på kr ,- til dette formålet. Styringsgruppa skal godkjenne forslaget. - Inventar og utstyrkomité: - Vi har engasjert ark. Marthe Vårheim til å utarbeide tilbudsdokument over inventar og utstyr i samarbeid med styrer, 2 barnehageansatte og intern PL. Fylkets innkjøpsavtale må respekteres i det videre arbeid. Styringsgruppa blir orientert om framdrift og økonomi. Vi har ikke oppstartet arbeidet pr. d.d. 8. Framdrift: Framdriften er fortsatt under kontroll, selv om behandling av rammetillatelsen ble forsinket med ca. 1 måned. RUTA E. sier at de har bra kontroll på ferdigstillelse i månedsskiftet juni/juli Status over prosjektets økonomi: Foreløpig har vi liten bekymring mht. status på byggebudsjettet pr. d.d., selv om vi har tatt med noen tilleggsarbeider, men vi har flere fradragsposter som kan kompensere en del av tilleggskostnadene. Vi kan framlegge oversikt over tilleggs- og fradragsarbeider med kostnadsoversikt på F-møtet den Dette til statusrapport pr. d.d. Med hilsen Yoshi Tsujimoto Avd. ing. Prosjektleder

23 Arkivsaksnr.:13/2638 SAKEN GJELDER: EIENDOMSSKATT NY SKATTESATS RÅDMANNENS INNSTILLING: Kommunestyret vedtar å redusere vedtatt skattesats for 2014 fra 4,0 til 3,1 promille. SAKSDOKUMENTER: SAKSFRAMLEGG: I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2014, vedtok kommunestyret i sitt møte den 17. desember, sak 88/13, å skrive ut eiendomsskatt på alle eiendommer i Skaun kommune. Vedtatt skattesats var 4 promille av et eget eiendomsskattegrunnlag. I budsjettet var dette forutsatt å gi en inntekt på 10,0 mill. kr i Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt hadde møte den 26. februar hvor lister over alle eiendommene ble gjennomgått. Eiendomsskatten er nå lagt ut til offentlig ettersyn i perioden 1. mars 25. mars. Med den vedtatte skattesatsen på 4 promille gir dette en inntekt på totalt 13,1 mill. kr i 2014, noe som er 3,1 mill. kr over det budsjetterte beløpet. For å nå budsjettmålet på 10,0 mill. kr vil det være tilstrekkelig med en skattesats på 3,1 promille for Rådmannen vil derfor anbefale at kommunestyret reduserer den vedtatte skattesatsen for 2014 fra 4,0 til 3,1 promille. Alle andre forutsetninger som bunnfradrag og fritak for spesielle typer eiendommer holdes uendret. Tabellen under viser litt statistikk når det gjelder årets utskriving av eiendomsskatt: Antall eiendommer totalt herav: Boliger med formuesgrunnlag Boliger uten formuesgrunnlag 214 herav 154 fritatt etter 7C (nye boliger fritatt 1 år) Næringseiendommer 50 Landbruk boliger 337 alle delvis fritatt etter 5H (landbruksboliger) Landbruk næring 280 alle fritatt etter 5H (landbrukseiendommer) Verk og bruk 18 Blanda bruk næring/boliger 11 Tomt veggrunn 160 alle fritatt etter 5A (stat) og 5D (kommune) Tomt bolig/næring/lnf 162 Fritidsboliger 492 Kommunale eiendommer 97 ØKONOMISK VURDERING:

24 Den vedtatte skattesatsen på 4,0 promille gir en merinntekt, sammenlignet med budsjett, på 3,1 mill. kroner. For å nå budsjettmålet på 10,0 mill. kroner i 2014 er det tilstrekkelig med en skattesats på 3,1 promille. Rådmannens innstilling vil derfor ikke ha noen budsjettmessige konsekvenser.

25 Arkivsaksnr.:13/2946 SAKEN GJELDER: NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE FRA 1. JANUAR 2014 RÅDMANNENS INNSTILLING: Folkevalgte i Skaun kommune innlemmes i den ordinære pensjonsordningen i KLP fra SAKSDOKUMENTER: 1. Skriv fra KLP av om ny pensjonsordning for folkevalgte fra , med vedlegg. -Vedlegg 1: Mer om regelverket for folkevalgte fra Vedlegg 2: Premie- og tilskuddssatser for folkevalgte fra Vedlegg 3: Svarskjema SAKSFRAMLEGG: Folkevalgte var inntil tilsluttet pensjonsordningen for folkevalgte. I denne ordningen var kravet til full opptjeningstid 16 år, og med en pensjonsalder på 65 år. Dagens ordning opphører fra , og det må velges en ny ordning for de folkevalgte. Det er bare ordføreren som er tilsluttet pensjonsordning i dag, da nedre grense for tilslutning har vært ei stillingsstørrelse på 37%. De opptjente rettighetene etter den gamle ordningen blir stående her. Følgende vil gjelde for rettighetene i den gamle ordningen: - Pensjonsgrunnlaget vil være likt godtgjørelsen pr Pensjonsgrunnlaget lønnsvekstreguleres fram til uttak av pensjon. - Alderspensjon kan tas ut fra fylte 65 år, og med full alderspensjon etter 16 års opptjeningstid. - Levealdersjustering og individuell garanti. Det er to alternativer for en ny pensjonsløsning for de folkevalgte: 1. Innlemming i den ordinære pensjonsordningen for de folkevalgte. Løsningen innebærer en en brutto, livsvarig årlig ytelse tilsvarende som for de ansatte i kommunen, men med enkelte tilpasninger. Uføre- og etterlatteytelser er lik den ordinære fellesordningen for de ansatte. 2. Pensjonsordning etter mønster av ordningen for stortingsrepresentanter. Løsningen innebærer en netto, livsvarig årlig ytelse. Uføre- og etterlatteytelser i denne løsningen er lik den ordinære fellesordningen for de ansatte. Ved innlemming i den ordinære pensjonsordningen følges stort sett bestemmelsene her, dog med enkelte tilpasninger:

26 - Hovedintensjonen i ordningen er 66% alderspensjon ettrt 30 års opptjeningstid. - Nedre grense for medlemskap er på 1/3 av godtgjørelse for full stilling. - Pensjonsgrunnlaget er samlet, fast godtgjørelse. - Aldersgrensen er 70 år, med AFP fra 65 år. AFP fra år kan avtales. Ref. for øvrig vedlegg 1 fra KLP i saksdok 1. Hovedpunktene i den nye særskilte pensjonsordningen for folkevalgte: - Det siktes mott 66% alderspensjon fra 65 år etter 41 års opptjeneingstid. - Nedre grense for medlemskap er 1/3 av godtgjørelse for full stilling. - Pensjonsopptjening til alderspensjon utgjør 6,03 av opptjeneingsgrunnlaget opp til 7,1 grunnbeløp, og i tillegg 24,13 av opptjeningsgrunnlaget mellom 7,1 og 12 grunnbeløp. (Grunnbeløp pr kr ,- pr. år). - Alderspensjon kan tas fra ut fra 62 år, senest ved 75 år. - Alderspensjonen skal levealdersjusteres. - Pensjonsbeholdningen reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten fram til uttak av alderspensjon. For ytterligere opplysninger ref. vedlegg 1 fra KLP i saksdok. 1. I innstillinga foreslås at den ordinære pensjonsordningen velges som pensjonsordning for folkevalgte fra Løsningen bygger på det som ellers er gjeldende, dog med noen tilpasninger. Økonomisk er de to alternativene relativt like, men det antas at den ordinære ordningen vil bli noe rimeligere. Samtidig med valg av pensjonsløsning, må det også framsettes ønske om å innga evt. avtale for AFP år. ØKONOMISK VURDERING: Premiesatsen 2014 for den ordinære ordningen er beskrevet i vedlegg 2 i saksdok 1. Premiesatsen er 8,43%, i tillegg kommer reguleringspremie og rentegarantipremie, anslått til 5,18%, som i sum gir en premie på 13,61%. I tillegg vil arbeidsgiver bli belastet premie- og tilskudd på 6,3% i forbindelse med den opphørte ordningen, til bruttogaranti og ventepenger, og 4,28% som en prognose på premie til reguleringspremie og rentegarantipremie. Dette gir en samla premie på 24,19%. Satsene er delvis prognoser og er usikre. I forhold til budsjettert premie KLP gir dette ei merutgift på om lag kr ,-. Det er ikke oppgitt noen premiesatser for den særskilte ordningen. Den blir først etablert hvis tilstrekkelige mange ønsker ei slik løsning. Som det framgår av vedlegg 2 antar KLP at denne ordningen vil få en noe høyere premie.

27

28

29

30

31

32

33

34 Arkivsaksnr.:12/2092 SAKEN GJELDER: ORIENTERING OM STATUS FOR PROSJEKTET NY SKOLE I BØRSA OG STATUS FOR MIDLERTIDIG SKOLE RÅDMANNENS INNSTILLING: SAKSDOKUMENTER: SAKSFRAMLEGG: Orientering om status for prosjektet ny Børsa skole og midlertidig Børsa skole. ØKONOMISK VURDERING:

35 Arkivsaksnr.:13/3064 SAKEN GJELDER: BYGGING AV NY SKOLE I BØRSA - GODKJENNING AV ENDELIG FORPROSJEKT RÅDMANNENS INNSTILLING: Det ferdige forprosjektet, innenfor tidligere vedtatt budsjett og tempoplan, godkjennes som grunnlag for inngåelse av endelig kontrakt om bygging av ny Børsa skole med totalentreprenør Skanska Norge as. SAKSDOKUMENTER: Vedlegg 1: Økonomisk oversikt over endringer i forprosjektet. Vedlegg 2: Forprosjektbeskrivelse nye Børsa skole Vedlegg 3: Tegninger revidert i forprosjektet Vedlegg 4: Orientering om forprosjektfasen SAKSFRAMLEGG: Forprosjektet i forbindelse med bygging av ny skole i Børsa er nå ferdig. Samspillperioden med brukerinvolvering og bearbeiding av prosjektet er avsluttet. Se vedlegg 4 for en beskrivelse av forprosjektfasen, se også tidligere behandlet sak nr. 10/14 den i formannskapet. Det ferdige forprosjektet legges til grunn for inngåelse av endelig kontrakt om bygging av ny Børsa skole med totalentreprenør Skanska Norge as. For å holde den planlagte fremdrift med byggestart rett etter påske i år må det skrives ny endelig kontrakt med Skanska Norge as innen Det fremlagte forprosjektet er innenfor tidligere vedtatte budsjett og tempoplan. I vedlegg 1 til denne saken fremgår hvilke endringer/prioriteringer som er gjort. Det vil på møtet bli en gjennomgang av endringer/prioriteringer gjort i forprosjektet. ØKONOMISK VURDERING: Prosjektet er innenfor det tidligere vedtatte budsjett.

36 Tom side