FAKTAGRUNNLAG FOR VURDERING AV KOMMMUNESTRUKTUR I SØR-ØSTERDAL. Alexander Berg Erichsen Trysil

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FAKTAGRUNNLAG FOR VURDERING AV KOMMMUNESTRUKTUR I SØR-ØSTERDAL. Alexander Berg Erichsen Trysil 22.09 2014"

Transkript

1 FAKTAGRUNNLAG FOR VURDERING AV KOMMMUNESTRUKTUR I SØR-ØSTERDAL Alexander Berg Erichsen Trysil

2 Struktur på presentasjon og rapport Rapporten bestilt av Sør-Østerdal regionråd Forfattere: Bjarne Jensen, Rune Antonsen og Alexander Berg Erichsen Todelt presentasjon og rapport: Generelle aspekt ved kommunestrukturdebatten Spesielle aspekt ved Sør-Østerdalsregionen og Hedmark Hvorfor? 2

3 Generelle aspekt ved kommunestrukturdebatten Utviklingen av kommunestrukturen i Norge fra 1837 Kommunestørrelsen i Norge i forhold til Europa Påstander og fakta om interkommunalt samarbeid Rekruttering og kompetanse i kommunene Tilfredshet med kommunale tjenester Vurdering av kostnadsgevinster ved sammenslåing Hva er en god kommune? Vurdering av små og store kommuner Erfaringer i fra danske kommunereformen 3

4 UTVIKLING NORSK KOMMUNESTRUKTUR ANTALL KOMMUNER 1837 = 392 KOMMUNER 1931 = 747 KOMMUNER 1964 = 454 KOMMUNER 2014 = 428 KOMMUNER GJENNOMSNITTLIG ANTALL INNBYGGERE KOMMUNER NEDLAGT 11 NYE KOMMUNER 32 KOMMUNER MED VESENTLIGE GRENSEENDRINGER TILSAMMEN 80 KOMMUNER VESENTLIG ENDRET ETTER

5 UTVIKLING NORSK KOMMUNESTRUKTUR Det har vært kontinuerlig endring i kommunestrukturen i Norge i fra kommuner har blitt vesentlig endret/nedlagt siden 1964 Viser at endringer i kommunestrukturen har en vært en kontinuerlig prosess. 5

6 KOMMUNESTØRRELSE I EU LANDENE OG ISLAND, NORGE OG SVEITS Gjennomsnittlig antall innbyggere per kommune Danmark Litauen Irland Nederland Portugal Sverige Bulgaria Latvia Belgia Poland Finland Norge Hellas Slovenia Italia Romania Tyskland Malta Estland Spania Luxemburg Island Østerrike Ungarn Sveits Slovakia Frankrike Tsekkia Kypros

7 EU (GJENNOMSNITT) OG NORGE NØKKELTALL KOMMUNESTRUKTUR EU (2008) NORGE (2008) GJENNONSNITTLIG KOMMUNESTØRRELSE INNBYGGERE GJENNOMSNITTLIG STØRRELSE AREAL KM2 710 KM2 ANDEL KOMMUNER MED FÆRRE ENN 5000 INNB KOMMUNE OG MELLOMNIVÅETS UTGIFTER SOM PST.ANDEL BNP 82 PST 55 PST 15,9 PST BNP 12,8 PST BNP FRATRKKET EKSPORTOVERSKUDD 15,8 PST 7

8 KOMMUNER I NORGE FORDELT ETTER INNBYGGERTALL PST AV KOMMUNENE HAR LAVERE INNBYGGERTALL ENN , MENS 75 PST AV INNBYGGERNE BOR I KOMMUNER MED MER ENN INNBYGGERE UNDER 5000 INNBYGGERE 235 KOM. 11,4 PST AV INNB KOM 12,4 PST INNB KOM. 16,9 PST INNB OVER KOM. 59,3 PST INNB 8

9 INTERKOMMUNALT SAMARBEID 9

10 PÅSTAND: DET ER TUSENVIS AV INTERKOMMUNALE SAMARBEIDSORDNINGER I NORGE BEREGNING AV OMFANGET AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID I FORSKNINGSRAPPORT FRA S.I.VABO, L-E. BORGE OG R. SØRENSEN; I GJENNOMSNITT OPPGA DISSE KOMMUNENE (158 KOMMUNER MIN ANMERKING) 14 SAMARBEIDSTILTAK, NOE SOM SKULLE TILSI AT DET EKSISTERER OVER 6000 INTERKOMMUNALE SAMARBEIDSORDNINGER I NORGE FOR Å KOMME FRAM TIL TALLET 6000 ER ANTALL KOMMUNER 430 MULTIPLISERT MED 14. SER DERE HVA SOM ER GALT MED REGNESTYKKET? REGNESTYKKET STÅR I RAPPORTEN: OMSTILLING OG UTVIKLING I NORSKE KOMMUNER.. 10

11 ANTALL INTERKOMMUNALE SAMARBEID IRIS- RAPPORT REGISTRERTE IKS 239 AS-er SUM (Det store flertallet driver næringsvirksomhet)

12 ANTALL INTERKOMMUNALE SAMARBEID IRIS- RAPPORT ANSLAG IKKE REGISTRERTE 27/28 SAMARBEID: CA ANSLÅR PÅ USIKKERT GRUNNLAG AT DET I TILLEGG ER CA 425 AVTALEBASERTE SAMARBEID NOE AVHENGIG AV HVORDAN INTERKOMMUNALT SAMARBEID DEFINERES ER ANTALLET: VID DEFINISJON 1200/1300 FORMELL DEFINISJON 700/800 12

13 KOMMUNALE UTGIFTER OG ANDRE FORHOLD I INTERKOMMUNALE SAMARBEID VANLIGVIS DISPONERER KOMMUNENE MELLOM 6-8 PST AV SINE UTGIFTER I INTERKOMMUNALE SAMARBEID. GJENNOMSNITTLIG DELTAR 6 KOMMUNER I HVERT SAMARBEID. VARIASJONEN STOR - FRA 2 KOMMUNER TIL SAMARBEID HVOR ALLE KOMMUNENE I ET FYLKE DELTAR (Eks. interkommunale arkiv). 13

14 KOMMUNALE UTGIFTER OG ANDRE FORHOLD I INTERKOMMUNALE SAMARBEID KOMMUNENE DELTAR GJENNOMSNITTLIG I 13 INTERKOMMUNALE SAMARBEID (Jacobsen, 2014) STORDRIFTSFORDELER GJENNOM INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMARBEID MELLOM KOMMUNENE BIDRAR POSITIVT TIL EFFEKTIVITET OG UTVIKLING I KOMMUNALE TJENESTER INNOVASJON 82 PST. OG 45 PST. (FOYN, 2011) DETTE ER EN HOVEDÅRSAK TIL AT DET IKKE ER ØKONOMISKE OG KVALITETSMESSIGE GEVINSTER VED SAMMENSLÅING AV KOMMUNER 14

15 REKRUTTERING OG KOMPETANSE KOMPETANSENIVÅET I KOMMUNENE ER HØYT NÆRMERE 40 PST. HAR UTDANNING PÅ HØGSKOLE/UNIVERSITETSNIVÅ INGEN SYSTEMATISK FORSKJELL ETTER KOMMUNESTØRRELSE. ANDRE FORHOLD SPILLER INN KONKURRANSEN OM ARBEIDSKRAFTEN I REGIONEN KOMMUNEN LIGGER MEST AVGJØRENDE FOR REKRUTTTERINGSPROBLEMER OG KOMPETANSE 15

16 REKRUTTERING OG KOMPETANSE MANGEL PÅ INGENIØRKOMPETANSE (40 PST AV KOMMUNENE), SYKEPLEIERE (1/3 DEL AV KOMMUNENE), FAGLÆRTE I PLEIE OG OMSORG (1/4 DEL AV KOMMUNENE) STØRST MANGEL PÅ INGENIØRKOMPETANSE, BARNEHAGEPEDAGOGER OG PLEIE OG SYKEPLEIERE I DE SENTRALE KOMMUNER. STØRST MANGEL PÅ KOMPETANSE INNENFOR LEDELSE, STRATEGI OG ORGANISASJON I MINDRE KOMMUNER KILDE: Bakkeli, Steen Jensen og Moland. Kompetanse i kommunene. Fafo-rapport

17 INNBYGGERNES TILFREDSHET MED KOMMUNALE TJENESTER OG KOMMUNESTØRRELSE Innbyggerundersøkelsen 2010 og 2013 fra DIFI Innbyggerne spurt om å definere tilfredshet med kommunale tjenester svar Datagrunnlag tilgjengelig Metoder 17

18 KONKLUSJONER: HØYEST TILFREDSHET I DE MINSTE KOMMUNENE TILFREDSHET SYNKER MED ØKENDE KOMMUNESTØRRELSE GJELDER FOR 11 AV 18 TJENESTER I DATAGRUNNLAGET FRA DIFI DE 11 TJENENESTENE STO FOR OVER 80 PST AV NETTODRIFTSUTGIFTER I 2013 (SSB, 2014) 18

19 GJENNOMSNITTSSKÅR BARNEHAGE, SFO, GRUNNSKOLE, BARNEVERN OG SYKEHJEM Mindre enn fra 5000 til Barnehage SFO Grunnskole Barneverntjenesten Sykehjem Over

20 GJENNOMSNITTSSKÅR HELSESTASJON, OMSORGSBOLIG, HJEMMESYKEPLEIE, SOSIALTJENESTEN OG PLAN OG BYGNING Mindre enn fra 5000 til Helsestasjon Omsorgsbolig Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Sosialtjenesten Plan og bygningskontoret Over

21 GJENNOMSNITTSSKÅR FOLKEBIBLIOTEK, KOLLEKTIVTRANSPORT OG BRANNVESEN Mindre enn fra 5000 til Folkebibliotek Kollektivtransporten i kommunen Brannvesen Over

22 INNBYGGERNES DELTAGELSE OG MEDVIRKNING I STYRING AV KOMMUNEN 22

23 Konklusjoner: DET ER STØRRE DELTAKELSE I KOMMUNALE SAKER I DE MINSTE KOMMUNENE DELTAKELSEN SYNKER MED ØKENDE KOMMUNESTØRRELSE INNBYGGERNE OPPFATTER INFORMASJONEN SOM BEST I DE MINST KOMMUNENE TILLITEN OG MULIGHETEN TIL Å PÅVIRKE LOKALPOLITIKERE ER STØRST I DE MINSTE KOMMUNENE 23

24 Figur 5. Viser deltakelse i politiske kommunale saker blant innbyggerne Mindre enn 5' 20 fra 5' til 20' 15 20' -110' 10 5 Hatt kontakt med en politiker i kommunen om saker som har opptatt deg? Hatt kontakt med en ansatt i kommunen om saker som har opptatt deg? Prøvd å få tak i informasjon fra kommunen om saker som har opptatt deg? Gjort noe for å påvirke en avgjørelse i kommunens styringsorganer? Gjennomsnitt prosentvis svar JA. Over 110' innbyggere

25 GJENNOMSNITTSSKÅR INFORMASJON Mindre enn 5' fra 5' til 20' 35 20' -110' 30 Å få rett person i kommunen i tale Å få informasjon fra de ansatte i kommunen Å klage til kommunen, dersom du oppfatter deg urettferdig behandle Å forstå skriftlig informasjon fra kommunen Over 110' innbyggere

26 GJENNOMSNITTSSKÅR PÅVIRKNING OG TILLIT LOKALPOLITIKERE Mindre enn 5' fra 5' til 20' 20' -110' Over 110' innbyggere Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med hvordan kommunepolitikerne lytter til innbyggernes synspunkter i din kommune? Hvor stor eller liten tillit har du til at kommunepolitikerne arbeider for innbyggernes beste?

27 Tilfredshet med kommunale tjenester, lokaldemokrati og kommunestørrelse Tabell 3.1 Korrelasjonskoeffisienter mellom innbyggere og tilfredshet ved kommunale tjenester Tjeneste Log-innb. Tjeneste Log-innb. Tjeneste Log-innb. Barnehage * Barnevernstjeneste * Sosialtjenesten * Observasjoner 7534 Observasjoner 4362 Observasjoner 4254 P-verdi P-verdi P-verdi SFO * Sykehjem * Kemner Observasjoner 6717 Observasjoner 6744 Observasjoner 4732 P-verdi P-verdi P-verdi Grunnskole * Helsestasjon * Plan & bygg * Observasjoner 8250 Observasjoner 7004 Observasjoner 5925 P-verdi P-verdi P-verdi Fastlege Omsorgsbolig * Brannvesen * Observasjoner Observasjoner 5414 Observasjoner 7698 P-verdi P-verdi P-verdi Legevakt * Hjemmesykepleie * Kollektivtransport * Observasjoner 9317 Observasjoner 5897 Observasjoner P-verdi P-verdi P-verdi PPT * Hjemmehjelp * Folkebibliotek * Observasjoner 4842 Observasjoner 5160 Observasjoner 9199 P-verdi P-verdi P-verdi

28 INNBYGGERNES TILFREDSHET MED DE MEST KOSTNADSKREVENDE KOMMUNALE TJENESTER ER HØYEST I DE SMÅ KOMMUNENE OG SYNKER MED ØKENDE STØRRELSE DETTE GJELDER TJENESTENE PLEIE OG OMSORG, HELSE OG SOSIALTJENESTER OG OPPVEKST/GRUNNSKOLE. NÆRMERE 80 PROSENT AV KOMMUNENES UTGIFTER GÅR TIL DISSE TJENESTENE ROSE/PETTERSEN 2003 TNS GALLUP MONKERUD/SØRENSEN 2010 CHRISTENSEN/MIDTBØ 2011 ØSTRE 2011 BALDERSEN/PETTERSEN/ROSE 2011 ERICHSEN/JENSEN/NARUD 2014 SØRENSEN/MONKERUD HEVDER AT KOMMUNENES INNTEKTSNIVÅ ER VIKTIGERE ENN KOMMUNENES STØRRELSE VABO-UTVALGET ALENE OM Å HEVDE AT STØRRELSE IKKE BETYR NOE FOR INNBYGGERNES TILFREDSHET MED TJENESTENE 28

29 Kostnadsgevinster ved kommunesammenslåing? Langørgen et al. (2002) modellberegninger, basert på KOSTRA: Sammenslåing av alle kommuner < 5.000, gevinst: 2,4% Sammenslåing til 90 kommuner, gevinst: 3,6% = 4,1 mrd Brandtzæg (2009): Evaluering av gjennomførte sammenslåinger de siste årene I forhold til effektivisering og innsparing, er det innen administrasjon, ledelse og fellesutgifter vi finner de største reduksjonene etter sammenslutningene, og vi ser at dette gjenspeiler seg i en økning i utgiftene til tjenesteproduksjonen. Det er for de minste kommunene vi ser de klart største effektene, noe som også blir en illustrasjon på de smådriftsulempene som mange små kommuner har innenfor administrasjon.

30 Kostnadsgevinster ved kommunesammenslåing? Østre og Ranheim (2011): Innvending - KOSTRA-tall ikke sammenlignbare. Små kommuner fordeler ikke fellesutgifter. Kommunene klassifiserer og registrerer utgifter ulikt. KS (2013): «Besparelser, utover adm, betinger sentralisering av tjenestene» Den danske reformen: Usikker virkning. De fleste svak kostnadsøkning på kort sikt og lengre sikt litt lavere administrasjonskostnader 30

31 KOMMUNENES INNTEKTSSYSTEM LØFTER INNTEKTSNIVÅET FOR KOMMUNER MED LAVE SKATTEINNTEKTER OG HØYT UTGIFTSBEHOV 1. NÆR SAMENHENG MELLOM INNTEKTEUTVIKLING OG KOMMUNENS BEFOLNINGSUTVIKLING OG BEFOLKNINGEN FORDELT PÅ ALDERSGRUPPER 2. SKAL BIDRA TIL AT KOMMUNENES INNTEKTER STYRES AV UTGIFTSBEHOVET I KOMMUNENE 3. BASISTILSKUDDET OG SMÅKOMMUNESTILSKUDDET ER DET VIKTIGSTE BIDRAG TIL Å UTJEVNE KOSTNADSFORSKJELLER KNYTTET TIL SPREDTBYGDHET OG AREAL 31

32 KOMMUNENES INNTEKTSSYSTEM LØFTER INNTEKTSNIVÅET FOR KOMMUNER MED LAVE SKATTEINNTEKTER OG HØYT UTGIFTSBEHOV 4. ALLE KOMMUNER LØFTES OPP TIL ET MINIMUMS SKATTEINNTEKTSNIVÅ (CA 92 PST AV GJENNOMSNITTET). KOMMUNER MED SKATTEINNTEKTSNIVÅ OVER 9O PST AV LANDSGJENNOMSNITTET BEHOLDER 40 PST AV MERSKATTEINNTEKTENE 5. KOMMUNER MED SKATTEINNTEKTSNIVÅ UNDER 90 PST AV LANDSGJENNOMNSNITTET (CA ¾ DELER) ER INNTEKTSNIVÅET I HOVEDSAK BESTEMT AV BEFOLKNINGENS STØRRELSE OG FORDELING PÅ ALDERSKLASSER. 32

33 UTVIKLINGEN I PRIVAT OG KOMMUNALT KONSUM I FASTE PRISER Privat konsum Kommunalt konsum 33

34 SYSSELSATTE ÅRSVERK STAT OG KOMMUNER. PST.ANDEL AV TOTALE ÅRSVERK 34

35 HVA ER EN GOD KOMMUNE? YTER TJENESTER INNBYGGERNE ER TILFREDSE MED GIR INNBYGGERNE MULIGHET TIL Å PÅVIRKE/INFLUERE TJENESTENE GIR INNBYGGERNE MULIGHETER TIL Å MEDVIRKE I UTVIKLINGEN AV SIN KOMMUNE / SINE LOKALSAMFUNN GIR MULIGHETER TIL NASJONAL STYRING OG KONTROLL 35

36 HVA ER EN GOD KOMMUNE? BIDRAR TIL GODT SAMARBEID OG SAMSPILL MELLOM OFFENTLIGE MYNDIGHETER OG TJENESTER FRA ULIKE FORRVALTNINGSNIVÅER GIR EFFEKTIV TJENESTEYTING (EKSEMPEL HELSETJENESTER LEON/BEON) STIMULERER TIL GOD NÆRINGSUTVIKLING SIKKERHET OG STABILITET KNYTTET TIL KOMMUNALE TJENESTER 36

37 VIRKNINGER STORE OG SMÅ KOMMUNER KOSTNADER INGEN VESENTLIG FORSKJELL KOSTNADSVARIASJONER SKYLDES FØRST OG FREMST BOSETTINGSSTRUKTUR OG BEFOLKNINGSSAMMENSETTING SAMARBEID MELLOM KOMMUNER ER VIKTIG FOR KOMMUNAL INOVASJON OG EFFEKTIVITET. INTERKOMMUNALT SAMARBEID ER IKKE ET DEMOKRATISK PROBLEM. BRUKES BÅDE AV SMÅ OG STORE KOMMUNER REKRUTTERING/KOMPETANSE KOMMUNESTØRRELSE BETYR LITE. KONKURRANSEN OM ARBEIDSKRAFTEN OG PERSONALPOLITIKK BETYR MEST

38 VIRKNINGER STORE OG SMÅ KOMMUNER INNBYGGERNES INNVIRKNING OG INNFLYTELSE PÅ KOMMUNALE TJENESTER ER STØRST I SMÅ KOMMUNER OG SYNKER MED ØKENDE KOMMUNESTØRRELSE INNBYGGERNES TILFREDSHET MED KOMMUNALE TJENESTER ER HØYEST I SMÅ KOMMUNER OG SYNKER MED ØKENDE KOMMUNESTØRRELS HELHETSTENKNING SMÅ KOMMUNER HAR LETTERE FOR Å SE PÅ TVERS AV SEKTORER 38

39 VIRKNINGER STORE OG SMÅ KOMMUNER DEMOKRATI OG TILLIT- SMÅ KOMMUNER SKÅRER BEDRE ENN STORE FAGMILJØER- STORE KOMMUNER HAR STØRRE FAGMILJØER. HVEM ER DET EN FORDEL FOR? SENTRALSTYRING- STORE OG MEST MULIG LIKE KOMMUNER ER LETTERE Å STYRE FRA DEPARTEMENT OG DIREKTORATER KONKURRANSEUTSETTING/MARKEDSLØSNINGER STORE KOMMUNER GIR STØRST MULIGHETER FOR MARKEDSLØSNINGER OG KONKURRANSEUTSETTING 39

40 ERFARINGER DANSK KOMMUNALREFORM 239 KOMMUNER BLE SAMMENSLÅTT TIL 66 KOMMUNER I 2007, MENS 32 KOMMUNER FORTSATTE UFORANDRET VIRKNINGER I FØLGE FORSKNING: 1. KVALITET KOMMUNALE TJENESTER - HAR IKKE MATERIALE TIL Å VURDERE DET 2. KOSTNADER SVAK ØKNING I KOSTNADSNIVÅ PÅ KORT SIKT LANG SIKT LITEN REDUKSJON I ADMINISTRASJONSUTGIFTER 3. DEMOKRATI: - ANTALL KOMMUNEPOLITIKERE REDUSERT FRA 4600 TIL STYRKET FOLKEVALGTE NØKKELPERSONER PÅ BEKOSTNING AV MENIGE - ADMINISTRASJONEN I KOMMUNEN STYRKET SIN POSISJON - STATLIGE MYNDIGHETER STYRKET SIN POISJON

41 ERFARINGER DANSK KOMMUNALREFORM 4. MINDRE FLINK TIL Å SE TJENESTER PÅ TVERS AV SEKTORGRENSER 5. MERE DIREKTIONSORGANISERING PÅ BEKOSTNING AV TRADISJONELL FORVALTNINGSORGANISERING 6. FLERE BORGERSERVICESENTRE OPPRETTHOLDT LOKALE SENTRA FOR TJENESTER MYE ER OGSÅ UENDRET VURDERINGENE BASERT PÅ INTERVJUER SYNSING? KILDE: Asmus Leth Olsen: Kommunalreformens konsekvenser. Tidsskriftet Politik (2011) 41

42 EN KONKLUSJON Muligheten til små kommuner er i større grad til stede i distriktene enn i befolkningstette områder. Derfor er fortrinnene knyttet til små kommuner en særlig kvalitet som er tilgjengelig som virkemiddel for å styrke distriktene. Det er et av distriktenes viktige konkurransefortrinn i forhold til større byområder. Satsing på større kommuner vil særlig slå negativt ut for befolkningen i distriktene.

43 SØR-ØSTERDAL REGIONEN HER VIL DET BLI GITT EN PRESENTASJON OVER: SAMMENDRAG AV REGIONAL UTVIKLING I SØR-ØSTERDAL TILFREDSHET VED KOMMUNALE TJENESTER I HEDMARK OG LANDET SAMLET OVERSIKT OVER OMFANGET AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID 43

44 REGIONAL UTVIKLING I SØR- ØSTERDAL Forskjellige defensjoner av begrepet I rapporten definert som utvikling/endring av: Befolkningen Sysselsetning og arbeidsmarked Næringsliv og næringsstruktur 44

45 Utvikling av befolkningen og bosetting Sør-Østerdal: Ca. 3.5 prosent Nest-høyest i fylket Lavere befolkningsvekst enn landet samlet Trysil= -5,75 prosent 45

46 Utvikling av befolkningen og bosetting SSB befolkningsprognose Tabell 2.2 Befolkningsprognoser for regionene, prosentvis endring fra 2014 til 2040 Region Middels Lav Høy Sør-Østerdal Hamarregionen Glåmdalsregionen Fjellregionen Landet samlet Nest-høyest beregnet prognose for Sør- Østerdal Flere faktorer kan endre utviklingen Trysil 0.08 prosent

47 Utvikling av befolkningen og bosetting Figur 2.2 Vektet prosentvis vekst i høyere utdanning Glåmdalen Hamarregionen Sør-Østerdal Fjellregionen Landet samlet Utdanning Sør-Østerdal: Ca. 32 prosent Nest-høyest i fylke Høyere enn landet samlet Trysil 37.8 prosent

48 Sysselsetting og arbeidsmarked Figur 2.5 Vektet prosentvis endring i sysselsetting (15 74 år) Glåmdalsregionen Hamarregionen Sør-Østerdalregionen Fjellregionen Landet samlet Sysselsetting Finanskrise knekk Viser arbeidsplasser i regionen Sør-Østerdal: Marginal nedgang fra 2005 Nesten lik landet samlet Best i fylket, men lave differanser

49 Sysselsetting og arbeidsmarked Prosentvis endring i sysselsetting i kommunene ( ). Kommune Privat sektor og offentlige foretak Kommunal og fylkeskommunal forvaltning Statlig forvaltning 0427 Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Engerdal

50 Næringsliv og næringsstruktur Figur 2.11 Prosentvis vekst av samlet antall nyetablerte foretak per år Glåmdalsregionen Hamarregionen Sør-Østerdalregionen Fjellregionen Næringsliv Sør-Østerdal: Hatt kraftig vekst ifra 2009 Størst i fylket og høyere enn landet 80 Landet samlet Foretak: Ansvarlige selskap, AS, ASA, DA og enkeltpersonforetak

51 Sammendrag av sterke og svake sider i regionen, vedrørende regional utvikling. Sterke sider ved regionen: Positiv befolkningsprognose for samlet regionen og utvikling av befolkningen (utdanning og inntekt) Endring i sysselsetting, lik landet samlet. Best i blant regionene i Hedmark Høyt antall nyetablerte foretak Svake sider i regionen: Lavere vekst enn landet samlet for privat, kommunal og fylkeskommunal sektor. Enkelte kommuner har hatt og forventer befolkningsnedgang. Differensiert vekst internt i regionen. 51

52 Tilfredshet med kommunale tjenester i Hedmark Datamaterialet fra Innbyggerundersøkelsen (2013) gir også grunnlag for å analysere resultatene i Hedmark særskilt. Brutto datagrunnlag for Hedmark er 439 svar, men som nevnt tidligere inkluderes ikke svarene «Vet ikke» inn i beregningen av gjennomsnittsskåren. 52

53 Tilfredshet med kommunale tjenester i Hedmark 53

54 Tilfredshet med kommunale tjenester i Hedmark Hedmark følger de nasjonale resultatene relativt likt Men hvor Hedmark har høyere tilfredshet ved 14 av 18 tjenester. Dette er tjenester som utgjør en stor andel av nettodriftsutgifter. Hedmark har derfor et høyere tilfredshetsnivå på flere viktige tjenester, enn landet samlet. 54

55 Tilfredshet med kommunale tjenester i Hedmark Figur 3.9 Differanse i tilfredshet mellom Hedmark og landet samlet 8 Differanse= Hedmark - Landet 6 4 Differanse= Hedmark - Landet

56 Tilfredshet med kommunale tjenester i Hedmark Konklusjon, Hedmark: Høyere tilfredshetsnivå ved kommunale tjenester enn landet samlet, på 14 av 18 tjenester. Disse tjenestene står for ca.80 prosent av nettodriftsutgifter I Hedmark er forholdet mellom antall innbyggere og tilfredshet ved kommunale tjenester ikke like sterkt som landet samlet. 56

57 OVERSIKT OVER OMFANGET AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID Omfanget av samarbeidet er relativt lavt. Som mål på omfanget brukes samlet driftsutgifter til interkommunalt samarbeid, i prosent av driftsutgifter i kommunen. Alle samarbeid 57

58 OVERSIKT OVER OMFANGET AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID IKS og AS

59 OVERSIKT OVER OMFANGET AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID 27 og Vertskommune

60 OVERSIKT OVER OMFANGET AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID 60

61 OVERSIKT OVER OMFANGET AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID Konklusjon: Prosentvis utgifter til interkommunalt samarbeid, i forhold til driftsutgifter til kommunen. Lavt i regionen 61

62 Rådmennenes vurdering av interkommunalt samarbeid, kommunestruktur og regional utvikling Rådmennene tilfredse med interkommunalt samarbeid. Interkommunalt samarbeid; lite omfattende og ikke kilde til demokratisk underskudd. Ingen av rådmennene så behov for å endre kommunestrukturen gitt dagens situasjon. 62

63 Samlet konklusjon Sør-Østerdal/Hedmark Flere positive regionale utviklingstrekk ifht. andre regioner og visse tilfeller til landet samlet Interne differanser Svakere utvikling enn landet samlet på flere områder Viktig med vekst og delt vekst for velferdsnivået i kommunene Høy tilfredshet ved kommunale tjenester i Hedmark I landet samlet; en negativt statistisk sammenheng mellom tilfredshet og antall innbyggere i flere tjenester Rådmennene tilfredse med interkommunalt samarbeid i regionen Ser ikke stort behov for endringer av kommunestrukturen Potensial for bedre regional utvikling

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL

Detaljer

KOMMUNEREFORM FOLKESTYRE ELLER ELITESTYRE. Bjarne Jensen MELHUS 08.05 2014

KOMMUNEREFORM FOLKESTYRE ELLER ELITESTYRE. Bjarne Jensen MELHUS 08.05 2014 KOMMUNEREFORM FOLKESTYRE ELLER ELITESTYRE Bjarne Jensen MELHUS 08.05 2014 KONSEKVENSER VABOUTVALGETS FORSLAG 1. DEN STØRSTE REFORM I VÅRT LOKALE DEMOKRATI SIDEN FORMANSKAPSLOVENE I 1837 2. VIL GI NORGE

Detaljer

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18.

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18. ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT Professor Bjarne Jensen Molde 18.03 2015 UTVIKLING NORSK KOMMUNESTRUKTUR GJENNOMSNITTLIG ANTALL

Detaljer

KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ. Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015

KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ. Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015 KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL STYRING

Detaljer

KOMMUNEREFORM-REGIONAL UTVIKLING OG INNTEKTSSYSTEM

KOMMUNEREFORM-REGIONAL UTVIKLING OG INNTEKTSSYSTEM KOMMUNEREFORM-REGIONAL UTVIKLING OG INNTEKTSSYSTEM Professor Bjarne Jensen Herøy 15.03 2016 PROSESS EKSPRESSUTVALG OG SANNERS SOLDATER HÅNDPLUKKET VABO-UTVALGET SOM KONKLUDERTE MED CA. 100 KOMMUNER ETTER

Detaljer

NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN

NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN KOMMUNER I NORGE FORDELT ETTER INNBYGGERTALL 2008 75 PST AV KOMMUNENE HAR

Detaljer

Unni Hagen, Fagforbundet. Kommunesammenslåing. Vil vi? Må vi? Skal vi?

Unni Hagen, Fagforbundet. Kommunesammenslåing. Vil vi? Må vi? Skal vi? Unni Hagen, Fagforbundet Kommunesammenslåing Vil vi? Må vi? Skal vi? Debattmøte om kommunereformen, Lærdal 2.februar 2015 Debatten om kommunestruktur handler om to forhold: Hva bør skje og hvem skal bestemme?

Detaljer

KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID I SØR-ØSTERDAL

KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID I SØR-ØSTERDAL KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID I SØR-ØSTERDAL FAKTAGRUNNLAG FOR VURDERING AV KOMMMUNESTRUKTUR I SØR-ØSTERDAL Av Bjarne Jensen, Alexander Berg Erichsen og Rune Antonsen. 1. Utkast 02.09.2014

Detaljer

HTV-samling Akershus 25. februar 2015 Kommunereformen, v/ Unni Hagen

HTV-samling Akershus 25. februar 2015 Kommunereformen, v/ Unni Hagen HTV-samling Akershus 25. februar 2015 Kommunereformen, v/ Unni Hagen Solberg-regjeringens prosjekt Status prosessen Hva mener Fagforbundet Vår rolle i prosessen? Unni Hagen, Fagforbundet Kommunesammenslåing

Detaljer

KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID I SØR-ØSTERDAL

KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID I SØR-ØSTERDAL KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID I SØR-ØSTERDAL FAKTAGRUNNLAG FOR VURDERING AV KOMMMUNESTRUKTUR I SØR-ØSTERDAL Av Bjarne Jensen, Alexander Berg Erichsen og Rune Antonsen. 25.09.2014 1 INNHOLD:

Detaljer

KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID I SØR-ØSTERDAL

KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID I SØR-ØSTERDAL KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID I SØR-ØSTERDAL FAKTAGRUNNLAG FOR VURDERING AV KOMMMUNESTRUKTUR I SØR-ØSTERDAL Av Bjarne Jensen, Alexander Berg Erichsen og Rune Antonsen. 11.09.2014 1 INNHOLD:

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID INDRE ØSTFOLD. 09.04 2013 Bjarne Jensen og Ole Gustav Narud

KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID INDRE ØSTFOLD. 09.04 2013 Bjarne Jensen og Ole Gustav Narud KOMMUNESTRUKTUR OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID INDRE ØSTFOLD 09.04 2013 Bjarne Jensen og Ole Gustav Narud DISPOSISJON DEL 1 GENERELT OM KOMMUNESTRUKTUR HVA ER STORE OG SMÅ KOMMUNER FORDELER OG ULEMPER STORE

Detaljer

Skal vi slå oss sammen?

Skal vi slå oss sammen? Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så

Detaljer

Representantskapsmøte i Sør-Trøndelag Røros 21. oktober 2014 Kommunereform, v/ Unni Hagen:

Representantskapsmøte i Sør-Trøndelag Røros 21. oktober 2014 Kommunereform, v/ Unni Hagen: Representantskapsmøte i Sør-Trøndelag Røros 21. oktober 2014 Kommunereform, v/ Unni Hagen: Fakta og myter om norske kommuner Solberg-regjeringens prosjekt Hva mener Fagforbundet Vår rolle i prosessen?

Detaljer

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB)

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) Økonometrisk modellering med mikrodata av Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) 2 Allmenngjøringens effekt på lønn Estimering av lønnsligninger Datakilde: lønnsstatistikken fra 1997-2012

Detaljer

HVEM SKAL OMSTILLE NORGE?

HVEM SKAL OMSTILLE NORGE? HVEM SKAL OMSTILLE NORGE? (STATLIG) EIERSKAP I ET OMSTILLINGSPERSPEKTIV VDN, EIERSKAPSKONFERANSEN 9.6.15 OMSTILLINGER Drivkreftene OMSTILLINGER Depetrofisering Vekst i ikke-oljerelatert konkurranseutsatt

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Kommunesammenslåing? Status og utviklingstrekk. Folkemøte i Horisonten

Kommunesammenslåing? Status og utviklingstrekk. Folkemøte i Horisonten Kommunesammenslåing? Status og utviklingstrekk Folkemøte i Horisonten 04.04.2016 Tema Arealer, geografi og befolkning Økonomi Tjenesteområdene Lokaldemokrati Kjennetegn «Midtre Namdal +» Flatanger, Namdalseid,

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Kristian Rose Tronstad Forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) @KTronstad Norge fra utvandring- til innvandringsland 100 000 80 000 60 000

Detaljer

Samlet vurdering «Meldal som egen kommune»

Samlet vurdering «Meldal som egen kommune» Samlet vurdering «Meldal som egen kommune» 1 Oppsummering poeng I tabellen under har vi oppsummert poengsummene «Meldal som egen kommune» har fått på hver av deltemaene. Vurderingene er best knyttet til

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/552-12 Klageadgang: Nei KOMMUNEREFORM - ALTERNATIVET VEFSN OG LEIRFJORD Administrasjonssjefens innstilling: Rapporten

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge

Detaljer

Evaluering av forsøket Innherred Samkommune

Evaluering av forsøket Innherred Samkommune Evaluering av forsøket Innherred Samkommune Resultater fra evalueringen i perioden 2003-2007 og refleksjoner i ettertid Roald Sand (ros@tforsk.no) Trøndelag Forskning og Utvikling Levanger og Verdal: Store

Detaljer

Tjenestekvalitet og demokrati i ny kommunestruktur. Ole Gustav Narud Rena 28.01.15

Tjenestekvalitet og demokrati i ny kommunestruktur. Ole Gustav Narud Rena 28.01.15 Tjenestekvalitet og demokrati i ny kommunestruktur Ole Gustav Narud Rena 28.01.15 Om meg i denne sammenheng: Amanuensis i økonomi ved HH, Rena Leder i Lokalsamfunnsforeningen (2009) Tidligere ordfører

Detaljer

Grendemøter Nasjonal kommunereform

Grendemøter Nasjonal kommunereform Grendemøter Nasjonal kommunereform Nasjonal kommunestrukturreform Alle kommuner skal delta i en prosess for gjennomgang av kommunestrukturen i Norge, jf. kommuneproposisjon 2015 Regjeringen mål: Gode og

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

Økonomiske effekter av kommunesammenslåing. Lister5 (Farsund + Flekkefjord + Lyngdal + Hægebostad + Kvinesdal)

Økonomiske effekter av kommunesammenslåing. Lister5 (Farsund + Flekkefjord + Lyngdal + Hægebostad + Kvinesdal) Økonomiske effekter av kommunesammenslåing Lister5 (Farsund + Flekkefjord + Lyngdal + Hægebostad + Kvinesdal) 1 Økonomiske effekter av kommunesammenslåing Aktuelle problemstillinger: Hvordan vil rammeoverføringene

Detaljer

AVVIKLING AV LARDAL KOMMUNE- GIR DET BEDRE UTVIKLING OG TJENESTER FOR LARDALS INNBYGGERE?

AVVIKLING AV LARDAL KOMMUNE- GIR DET BEDRE UTVIKLING OG TJENESTER FOR LARDALS INNBYGGERE? 30.05 2015 Professor Bjarne Jensen AVVIKLING AV LARDAL KOMMUNE- GIR DET BEDRE UTVIKLING OG TJENESTER FOR LARDALS INNBYGGERE? Kommentarer til rapporten Mulig sammenslåing av Lardal og Larvik kommune Utredning

Detaljer

Faglige perspektiver på kommunereformen

Faglige perspektiver på kommunereformen Faglige perspektiver på kommunereformen Lars Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Generalforsamling Samfunnsøkonomene 12. juni 2014 DISPOSISJON Hva sier økonomisk teori

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

Effektiviseringspotensial

Effektiviseringspotensial Effektiviseringspotensial Det er klart at en kommunesammenslåing også kan gi grunnlag for å hente ut stordriftsfordeler gjennom mer effektiv administrasjon og tjenesteproduksjon. Erfaringene fra tidligere

Detaljer

Kan Meråker bestå som egen kommune?

Kan Meråker bestå som egen kommune? Kan Meråker bestå som egen kommune? Presentasjon av utredningsrapport om selvstendighetsalternativet for Meråker kommune 14.4.2016 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Kunnskap om kommunesektoren

Detaljer

Kommunesammenslåing og konsekvenser

Kommunesammenslåing og konsekvenser Kommunesammenslåing og konsekvenser Foredrag Kommunekonferansen - Politikk og Plan 31.1.2014 B Bent Aslak Brandtzæg 1 Historikk Framtidas kommunestruktur Nasjonalt prosjekt i regi av KRD og KS fra 2003

Detaljer

NyAnalyse as. Fakta om Norges kommuner

NyAnalyse as. Fakta om Norges kommuner NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Fakta om Norges kommuner Nøkkeltall for Elverum kommune Eldrebølgen slår inn i din kommune Slik virker finanskrisen lokalt Næringsliv, barnehager, skole og omsorg

Detaljer

Treffer Langtidsplanen?

Treffer Langtidsplanen? Espen Solberg Forskningsleder NIFU 15-10-2014 Treffer Langtidsplanen? Ambisjoner og prioriteringer i Regjeringens langtidsplan i lys av Indikatorrapporten Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, 15. oktober

Detaljer

7. Elektronisk handel

7. Elektronisk handel Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Elektronisk handel Kjell Lorentzen og Geir Martin Pilskog 7. Elektronisk handel I Stortingsmelding nr. 41 (1998-99) blir elektronisk handel definert som alle former

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Innbyggerundersøkelse kommunereform Trysil kommune 2016

Innbyggerundersøkelse kommunereform Trysil kommune 2016 Innbyggerundersøkelse kommunereform Trysil kommune 2016 Gjennomført april/mai for Trysil kommune 25. mai. 2016 Nora Clausen Om undersøkelsen Prosjektinformasjon Bakgrunn og mål Oppdragsgiver/kontaktperson

Detaljer

Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen

Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen Kommunestyrene i Nord-Østerdal Vår dato Vår referanse 02.05.2016 2014/4675 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Marit Gilleberg, 62 55 10 44 331.9 --- Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 29. februar 2016 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2017 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

Ørland kommune Arkiv: -2016/147

Ørland kommune Arkiv: -2016/147 Ørland kommune Arkiv: -2016/147 Dato: 28.01.2016 Saksbehandler: Gaute Ivar Krogfjord SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet - Ørland kommune Forslag til nytt inntektssystem fra 2017 - høring

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2010 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2011. Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Nullalternativet. Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune?

Nullalternativet. Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune? Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune? Noen betraktninger fra rådmannen Ingen objektiv analyse Finnes ingen anerkjent metodikk for å vurdere dette Temmelig enkle analyser hos andre

Detaljer

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring og sosial dumping Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring 555 000 innvandret siden 2004 (netto 315 000, hvorav 45% fra EU Øst) 2/3 av sysselsettingsøkningen fra 2004 120 000 sysselsatte

Detaljer

Innledende bemerkninger

Innledende bemerkninger Vil vi ha digitalt førstevalg hva sier innbyggerne? Heldagsseminar AFIN 24.10.2013 Erik Hornnes, Innledende bemerkninger Data i presentasjonen er hentet fra flere ulike undersøkelser med ulike formål og

Detaljer

NÆRINGSLIVET I BUSKERUD

NÆRINGSLIVET I BUSKERUD NÆRINGSLIVET I BUSKERUD STATUS OG UTVIKLINGSTREKK Espen Karstensen Regionale innspillsmøter 23. og 26. april 2013 Disposisjon Om befolkningen (demografi) Befolkning Historisk befolkningsvekst Prognoser

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2016 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren

Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren Per Mathis Kongsrud Torsdag 1. desember Skiftende utsikter for finanspolitikken Forventet fondsavkastning og bruk av oljeinntekter Prosent

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen

Innbyggerundersøkelsen Innbyggerundersøkelsen Undersøkelse om innbyggernes syn på det å bo i kommunen og i Norge John Nonseid Hvorfor? Regjeringens fornyingsstrategi fra 2007 Det skal legges større vekt på innbyggernes opplevelse

Detaljer

NØKKELTALLSANALYSE. Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger

NØKKELTALLSANALYSE. Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger NØKKELTALLSANALYSE Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger Innhold Innledning... 2 Gamvik / Lebesby... 3 Befolkning og demografi... 3 Tjenesteproduksjon... 4 Sysselsetting...

Detaljer

Saksnr Utvalg Type Dato 037/16 Kommunestyret PS

Saksnr Utvalg Type Dato 037/16 Kommunestyret PS Saksbehandler ArkivsakID Lars-Arne Oldernes 14/1338 Saksnr Utvalg Type Dato 037/16 Kommunestyret PS 30.05.2016 Kommunereform. Alene eller ikke? Vedlegg: Kommunereformen - prosessen i Hedmark Kommunereformen

Detaljer

Kommunereformen i perspektiv

Kommunereformen i perspektiv TBUs åpne fagseminar 2016: Kommunereform - hva skjer nå? Christiania Qvartalet Møtesenter, Torsdag 8. desember, 10.00-15.00 Kommunereformen i perspektiv Førsteamanuensis Jan Erling Klausen Virkemidler

Detaljer

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: 23 08 87 08 Postboks 5472 Majorstuen E-post: DKO@nhomd.no N-0305 Oslo Web: www.sjokoladeforeningen.

Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: 23 08 87 08 Postboks 5472 Majorstuen E-post: DKO@nhomd.no N-0305 Oslo Web: www.sjokoladeforeningen. Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Telefon: 23 08 87 08 E-post: DKO@nhomd.no Web: www.sjokoladeforeningen.no ÅRSSTATISTIKKEN 2014 Norske Sjokoladefabrikkers forenings

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2015 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

Kommuneøkonomien og Kommuneproposisjonen for 2015. Per Richard Johansen, Nord-Trøndelag 20. mai 2014

Kommuneøkonomien og Kommuneproposisjonen for 2015. Per Richard Johansen, Nord-Trøndelag 20. mai 2014 Kommuneøkonomien og Kommuneproposisjonen for 2015 Per Richard Johansen, Nord-Trøndelag 20. mai 2014 Krevende budsjettarbeid i kommunesektoren Utfordringer for kommunene i 2014 Uløste oppgaver/krav Kvalifisert

Detaljer

Innbyggerundersøkelse kommunereform Stor-Elvdal kommune 2016

Innbyggerundersøkelse kommunereform Stor-Elvdal kommune 2016 Innbyggerundersøkelse kommunereform Stor-Elvdal kommune 2016 Gjennomført april/mai for Stor-Elvdal kommune 27. mai. 2016 Nora Clausen Om undersøkelsen Prosjektinformasjon Bakgrunn og mål Oppdragsgiver/kontaktperson

Detaljer

OSTERØY KOMMUNE. Kommunereform kva vert verknadane for Osterøy kommune

OSTERØY KOMMUNE. Kommunereform kva vert verknadane for Osterøy kommune OSTERØY KOMMUNE Kommunereform kva vert verknadane for Osterøy kommune Kva? Kvifor? Korleis? KVA-Reform som legg til rette for at fleire kommunar slår seg saman KVIFOR betre rusta til å ivareta dagens og

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 05/13 ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget 1. Ikke så lett å telle 2. Norge et innvandringsland

Detaljer

14 år med norsk forskning på transportsikkerhet? Finn H Amundsen, tidligere styreleder for RISIT

14 år med norsk forskning på transportsikkerhet? Finn H Amundsen, tidligere styreleder for RISIT 14 år med norsk forskning på transportsikkerhet? Finn H Amundsen, tidligere styreleder for RISIT 1 Drepte i transportulykker 1970-2015 600 500 Kilder: SSB, Sjøfartsdir, SVV 400 300 200 100 0 1970 1975

Detaljer

Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner

Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner Presentasjon på felles kommunestyremøte 12.6.2013 Bent Aslak Brandtzæg 1 Formål med utredningen Kartlegging av Status og utfordringer i kommunene

Detaljer

GLÅMDAL REGIONRÅD: Utredning av kommunestruktur. Kongsvinger 15. oktober 2015

GLÅMDAL REGIONRÅD: Utredning av kommunestruktur. Kongsvinger 15. oktober 2015 GLÅMDAL REGIONRÅD: Utredning av kommunestruktur Kongsvinger 15. oktober 2015 Agenda Mandat Beslutningskriterier Analyse av scenarier 0-alternativet En Glåmdalkommune Tre kommuner i Glåmdalen To kommuner

Detaljer

Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune?

Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune? Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune? Noen betraktninger fra rådmannen Ingen objektiv analyse Finnes ingen anerkjent metodikk for å vurdere dette Temmelig enkle analyser hos andre

Detaljer

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

GLÅMDAL REGIONRÅD: Utredning av kommunestruktur

GLÅMDAL REGIONRÅD: Utredning av kommunestruktur GLÅMDAL REGIONRÅD: Utredning av kommunestruktur 26. januar 2016 BDO AS/ v Øistein Harsem Oppdraget ble gjennomført av BDO AS sammen med Oxford Research Agenda Mandat Beslutningskriterier Analyse av scenarier

Detaljer

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene Bjørn Erik Næss Finansdirektør, DNB Finans Norges seminar om kapitalkrav, 4. juni 2014 Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene DNB støtter strengere kapitalkrav,

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 12/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Knutepunkt Sørlandet, 03.09.14 Ekspertutvalgets mandat del I Foreslå

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Rammebetingelser for kommunene

Rammebetingelser for kommunene Kommunal- og moderniseringsdepartementet Rammebetingelser for kommunene Departementsråd Eivind Dale 800 747 744 700 600 Antall kommuner 500 400 300 392 454 443 454 435 434 200 100 0 1837 1930 1957 1967

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen

Innbyggerundersøkelsen Innbyggerundersøkelsen Resultater fra del 2 Hans Christian Holte, direktør i Difi Virksomheter vi har undersøkt Oppvekst og utdanning Skolefritidsordning Barnehage Grunnskole Videregående opplæring Universitet

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen. Seniorrådgiver Tore Basmo Bergh

Innbyggerundersøkelsen. Seniorrådgiver Tore Basmo Bergh Innbyggerundersøkelsen Seniorrådgiver Tore Basmo Bergh Hvorfor Innbyggerundersøkelsen? Regjeringens fornyingsstrategi fra 2007 Det skal legges større vekt på innbyggernes opplevelse av det offentlige tjenestetilbud

Detaljer

Når vi målene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg ?

Når vi målene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg ? Når vi målene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 214-217? v/sigurd Løtveit Statens vegvesen, Vegdirektoratet Målhierarkiet i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 214-217 1.

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen 2013. Innledende bemerkninger. Om innbyggerundersøkelsen. Vil vi ha digitalt førstevalg hva sier innbyggerne? 25.10.

Innbyggerundersøkelsen 2013. Innledende bemerkninger. Om innbyggerundersøkelsen. Vil vi ha digitalt førstevalg hva sier innbyggerne? 25.10. Innledende bemerkninger Vil vi ha digitalt førstevalg hva sier innbyggerne? Heldagsseminar AFIN 24.10.2013 Erik Hornnes, Data i presentasjonen er hentet fra flere ulike undersøkelser med ulike formål og

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Liv Sannes Rådgiver/utreder, Samfunnspolitisk avdeling, LO 22.3.21 side 1 8 7 6 5 4 3 2 1 78 78 Sysselsettingsandel

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Lihøve (Formannskapssalen), kommunehuset, Leland Møtedato: Tid: 08:00-00:00

MØTEINNKALLING. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Lihøve (Formannskapssalen), kommunehuset, Leland Møtedato: Tid: 08:00-00:00 Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Lihøve (Formannskapssalen), kommunehuset, Leland Møtedato: 20.12.2016 Tid: 08:00-00:00 Det innkalles med dette til møte i Leirfjord formannskap.

Detaljer