Det umuliges kunst? Om utdanningsledelse og litt om administrasjonens rolle i utdanningsledelse.

Transkript

1 Det umuliges kunst? Om utdanningsledelse og litt om administrasjonens rolle i utdanningsledelse. Nasjonalt studieadministrativt seminar Jan Atle Toska, studie- og forskningsdirektør ved Universitetet i Nordland

2 Utdanningsledelse! Utdanningsledelse: Et ganske nytt begrep i UH-sammenheng. KD utfordrer lærestedene på å bli bedre på utdanningsledelse (jf. i styringsdialogmøtene) UHR har fått SAK-midler for å jobbe med utdanningsledelse stor konferanse om utdanningsledelse i Trondheim i forrige uke.

3 Ledelse og UH-institusjoner Ledelse som målformulerende, problemløsende og språkskapende samspill i organisasjoner (Erik Johnsen). UH-ene som fagbyråkratiske organisasjoner (Henry Mintzberg). Mer vekt på ledelse i UH-sektoren gjennom kvalitetsreformen spenninger i systemet.

4 Utdanning en kompleks virksomhet Undervisnings- og læringsaktivitet (inkludert studentens egenlæring og refleksjon). Faglig innhold ( pensum ). Gradsstruktur (emner og program) Vurdering/eksamen. Dokumentasjon av læringsutbytte og prestasjoner (vitnemål).

5 Tre typer utdanningsledelse Utdanningsledelse som strategisk ledelse. Utdanningsledelse som faglig og pedagogisk ledelse. Utdanningsledelse som studieadministrativ ledelse. De tre typene har ulike slags utfordringer.

6 Strategisk utdanningsledelse Beslutninger om utvikling av studieporteføljen og fagprofilen på institusjons- og fakultetsnivå. Utvikling av fagmiljøer for å bære studietilbudet, opp- og nedprioritering av fagmiljøer. Definering av faglige nisjer, plassering i utdanningsmarkedet, konkurranse- og samarbeidsprofil.

7 Administrasjonens rolle i strategisk utdanningsledelse Administrasjonen har en viktig rolle i å utarbeide beslutningsgrunnlaget for vedtak om studieportefølje, etablering eller nedlegging av studier, faglig profilering og etablering av faglig samarbeid. Dette gjelder bl.a. utarbeiding av analyser av behov, etterspørsel, konkurransebilde, og ut fra dette utforming av saksframlegg til styrende organer.

8 Faglig og pedagogisk ledelse Beslutninger om faglig innhold i emner og program, opplegg for undervisning og veiledning, vurderingsformer, opplegg for kvalitetssikring. Den ensomme rytter som hovedmodell? Typisk med kollegiale ledelsesformer snarere enn styringshierarki?

9 Faglig/pedagogisk utdanningsledelse: Hva gjør administrasjonen? Administrasjonen har her kanskje en mer tilbaketrukket rolle bl.a.: a) Administrativ tilrettelegging for undervisning, organisering av kvalitetssikringsaktiviteter. b) Veiledning og informasjon til studentene.

10 Studieadministrativ ledelse Beslutninger om utforming av faglig substans/innhold til studietilbud med struktur i henhold til lov- og regelverk: Studieplan som kontrakt mellom student og lærested. Gjelder gradsstruktur, studieplaner, opptakskrav, vurderingsformer etc. Involverer både faglig og administrativ side Betydelig krav om samspill.

11 Studieadministrativ ledelse og administrasjon Dette er studieadministrasjonen sitt hovedfelt! Bl.a.: Studieplanarbeid, rekruttering, studieinformasjon og veiledning av søkere, opptak, registrering av studenter, timeplanarbeid, eksamensplanlegging og -gjennomføring, vitnemålsproduksjon, klage- og fuskesaker.

12 Utfordringer: Strategisk utdanningsledelse Godt nok beslutningsgrunnlag? For treg responshastighet i forhold til kompetansebehov i samfunnet? Sterk stiavhengighet i en desentralisert organisasjonstype: Vanskelig å om- eller nedprioritere.

13 Utfordringer: faglig og pedagogisk ledelse Individualisme, kollegiale ledelsesformer og de formelle ledernes autoritet. Å sette strek for diskusjonen og fatte vanskelige beslutninger. Lederkompetanse og lederroller blant faglige like- (eller over-) menn. Personalledelse i en individualistisk kultur.

14 Utfordringer: Studieadministrativ ledelse Kompleksitet og mangel på helhetsforståelse. Koordineringsutfordringer: når noe går galt, noen å skylde på? Manglende entusiasme fra fagsiden for kunnskap om lover, reglement og de formelle systemkravene til utdanning. Fleksibilitet vs. stabilitet i et kontraktsbasert system.

15 Noen konklusjoner Utdanningsledelse er et komplekst felt med mange ulike aktører og roller. Behov for økt bevissthet og forståelse for de ulike lederrollene som er involvert og samspillet mellom de ulike aktørene. Gode utdanningsledere og gode utdanningsadministratorer må ha et helhetlig blikk på sammenhengen mellom de ulike sidene ved utdanning, sammenhengen mellom utdanning og forskning og samspillet mellom fag og adm.

16 Flere konklusjoner Viktig å se strategisk utdanningsledelse og forskningsledelse i sammenheng (to sider av samme sak?) Forskningsbasert undervisning : Også faglig og pedagogisk utviklingsledelse må ses i sammenheng med forskningsledelse. Spesiell utfordring på mange nivå: Mer heterogene studentgrupper, ny teknologi, satsing studiekvalitet, herunder relevanskvalitet: Hva innebærer dette av utfordringer for strategisk, faglig/pedagogisk og administrativ utdanningsledelse og hva betyr dette for administrasjonens rolle?

17 Enda flere konklusjoner (jeg lover at dette er det siste) Vi har ennå en vei å gå for å øke kompetansen innenfor utdanningsledelse, kanskje særlig på nivåene under institusjonenes toppledernivå. Lett å føle at fremtiden står foran oss som en mur av muligheter (jf. en av tristessene til Nils-Fredrik Nielsen). Viktig første skritt: At det nå settes fokus på ledelse i og av høyere utdanning i Norge. TAKK!