Havforskningsinstituttets vurdering av foreslåtte TFO-områder 2008

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Havforskningsinstituttets vurdering av foreslåtte TFO-områder 2008"

Transkript

1 Havforskningsinstituttets vurdering av foreslåtte TFO-områder 2008 Av: Ole Thomas Albert, Odd Aksel Bergstad, Einar Dahl, Tone Falkenhaug, Tore Johannesen, Harald Loeng, Pål Buhl-Mortensen, Erik Olsen, Ingolf Røttingen, Aril Slotte, Odd Smedstad, Else Torstensen Revidert versjon per Barentshavet Verdien og sårbarheten til dette området er grundig beskrevet og vurdert ifm. utarbeidelsen av forvaltningsplanen for Barentshavet, og er beskrevet i St.meld. nr. 8, , Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan), og tilhørende grunnlagsutredninger og rapporter. For situasjonen i 2006 vises til Havforskningsinstituttets utredning til FKD vedrørende utvidelse av TFO i Det foreliggende notatet tar kun for seg ny kunnskap som er fremskaffet i Det fysiske miljøet Havforskningsinstituttet vil peke på at TFO-området ligger meget sentralt i forhold til innstrømning av atlanterhavsvann inn i Barentshavet. Det fysiske miljøet har ikke endret seg vesentlig, men temperaturen i området for planlagt utvidelse av TFO var høyere i 2007 enn langtidsgjennomsnittet. Figur 1 viser temperaturavvik i forhold til gjennomsnittstemperaturen Figur 1 Temperaturavvik i forhold til gjennomsnittstemperaturen i overflatevannet i Barentshavet i august september

2 De åpne vannmassene Området er et viktig driftområde for egg og larver, og ligger i tillegg i utkanten av Tromsøflaket et retensjonsområde for egg og larver om sommeren. Her finner vi i august - september store mengder 0-gruppefisk. Dette var også situasjonen under økosystemtoktet 2007, og vi ser av Figur 2-5 at TFO-området omfatter et område av relativt høy 0- gruppetetthet av kommersielt viktige arter. Figur 2 Konsentrasjon av 0-gruppe torsk i Barentshavet august-september Figur 3 Konsentrasjon av 0-gruppe hyse i Barentshavet august-september

3 Figur 4 Konsentrasjon av 0-gruppe lodde i Barentshavet august-september Figur 5 Konsentrasjon av 0-gruppe nvg-sild i Barentshavet august-september Undersøkelsene i 2007 bekrefter at TFO-området ligger meget sentralt til i forhold til drift og utbredelse av egg/larve/0-gruppe. Bunnfisk Utbredelsen av bunnfisk i Barentshavet er pr omtrent den samme som den har vært i tidligere år. TFO-området omfatter et område av relativt høy biomasse av bunnfisk og bunndyrarter, og industriell aktivitet her bør ta hensyn til dette. Det er ikke påvist spesielle arter, eller bunnfiskhabitater i området ut over det som tidligere er blitt beskrevet og omtalt av Havforskningsinstituttet (slik som gytefelt for lodde nær kysten)

4 Bunnorganismer Ny kunnskap om bunnorganismer kommer fra nye resultater fra MAREANO-programmet og bifangst av svamp i Havforskningsinstituttets bunntrålundersøkelser. MAREANOs undersøkelsesområder (2006 og 2007) ligger innenfor blokkene 7119, 7120, 7121, og Analyser av videoopptak fra Tromsøflaket (MAREANO statusrapport 2007) deler stasjonene inn i sju grupper basert på dyresamfunn og miljø. Miljømessig skiller disse gruppene seg ved dyp og sedimenttype. I de dypere deler av området, nær Goliat-feltet karakteriseres miljøet med leirebunn og forekomst av hull i havbunnen (sk. pockmarks). Dyresamfunnet her domineres av glassvamp, store bløte foraminiferer og gravehull etter diverse organismer. I de grunnere deler av Tromsøflaket er bunnen hardere med sand og morenestein i ulike størrelser. Her er bryozoer og annen fastsittende fauna av moderat størrelse typisk. Samfunn som tradisjonelt betraktes som følsomme og sårbare er representert med relativt tette forekomster av svamp (Geodia, Aplysilla, m.fl.). Disse forekommer hovedsakelig på den nordlige kanten av flaket. Ellers, omkring på Tromsøflakets flate er bunnen karakterisert med pløyemerker etter isfjell (typisk rundt 20 m brede og 3-5 m dype). Disse bidrar til økt biodiversitet i form av hardbunn på kantene og bløtere sedimenter i bunnen. Bunnen av disse pløyemerkene har en høy tetthet av armfotinger (Brachiopoder). Ingen av de forekomstene som er nevnt ovenfor er unike for området, men fremdeles er det lite kjent hvor vanlige de ulike naturtypene er. Det er heller ikke klart i hvilken grad den intensive bunntråling har satt sitt preg på faunaen i området. Figur 6 Fangst av svamp fra forskningsfangster i det sørvestlige Barentshavet, og langs kysten av Troms

5 TFO-områdets grense mot vest nærmer seg kontinentalsokkelens kant. Her kan man forvente seg å finne de nordligste forekomster av korallrev. Disse områdene er ennå ikke kartlagt, men funnet av Malangsrevet (MAREANO 2007), Sotbakkenrevet (korallkartlegging 2005), og "Korallen NV av Sørøya viser tydelig at det er mange uoppdagete korallrev i området. Resultatene så langt antyder at det ikke finnes spesielle habitater og/eller organismer i området som bør gis spesiell beskyttelse ut over det Havforskningsinstituttet tidligere har uttalt. Samlet vurdering - Barentshavet Havforskningsinstituttets tidligere sårbarhetsanalyser av TFO-området (jf. vårt råd ifm. 19. konsesjonsrunde) står fortsatt ved lag. Det er innhentet ny kunnskap fra området, både som ledd i regulær overvåkning, men også gjennom MAREANO-kartleggingen. Resultatene fra disse undersøkelsene har ikke påvist noen områder/arter/habitater/samfunn som vil være spesielt sårbar for petroleumsaktivitet ut over det instituttet tidligere har gitt råd om. Men Havforskningsinstituttet vil igjen understreke at områdene som er gjenstand for vurdering med hensyn på utvidelse av TFO-området ligger meget sentralt til i forhold til larveyngelutvikling/larve-yngeldrift. Det er viktig at eventuell aktivitet i området ikke fører med seg økt dødelighet for larver/yngel/0-gruppe. Dette betyr at Havforskningsinstituttets tidligere råd om boretidsbegrensninger og krav om null fysiske utslipp fortsatt står ved lag. Havforskningsinstituttet vil også vise til at overvåking og kunnskapsoppbygging i området som nå tenkes som en utvidelse av TFO-området vil bli systematisert og vurdert ved revisjonen i 2010 av Forvaltningsplanen for Barentshavet

6 Norskehavet Forvaltningsplan for Norskehavet I forbindelse med arbeidet med forvaltningsplanen for Norskehavet vil det foreligge en sårbarhetsanalyse innen utgangen av mai Forutsetningene for en mer konsis uttalelse vil åpenbart være langt bedre etter at denne rapporten foreligger. Det fysiske miljøet Begge TFO-områdene ligger meget sentralt i forhold til strømmen av atlanterhavsvann som går nordover langs kysten av Norge. Det fysiske miljøet har ikke endret seg vesentlig, men man observerte en stigende temperatur de siste årene (se Figur 7). Dette fører igjen til at de fysiske forholdene i Norskehavet er mer tilpasset varmekjære organismer, og vi ser allerede at enkelte varmekjære arter har utvidet sin utbredelse i Norskehavet, De nærmeste årene er det ikke ventet noen videre temperaturøkning da de naturige temperatursvingningene mest sannsynlig vil vise en nedadgående kurve og dermed balansere den menneskeskapte temperaturøkningen. Figur 7 Temperaturavvik i kjernen av atlanterhavsvannet for Svinøy-snittet [fra norskekysten ved Stad (62 N)]. Verdiene er midlet mellom 50 og 200 m dyp og er ett års glidende midler. De åpne vannmassene De mange bankområdene skaper store semi-permanente virvler som fungerer som retensjonsområder for frittlevende organismer. Størsteparten av området er et viktig driftområde for egg og larver av sild, uer, snabeluer og sei. I tidsrommet mars juli 2006 driver larver av de artene som gyter i området som vist ovenfor med vannmassene nordover til Barentshavet. Pelagisk fisk Forslaget til utvidelse (blokk 6305 og 6306) i Frøybankområdet overlapper med gyteområdet til NVG-sild som gyter i tidsrommet februar-april (se Figur 8). Dessuten ligger det midt i driftsruten til larvene som er gytt på Mørefeltet og lenger sør

7 Figur 8 Gyte- og beiteområder til sild i Norskehavet ift. foreslåtte TFO-områder

8 Kolmule har noe gyting på eggakanten utenfor Helgeland. Gytingen skjer pelagisk på m dyp, men stiger sakte opp til de øvre 100 m, der de klekkes etter 1-2 uker. Bunnfisk og dyphavsarter Seibestanden nord for 62 o N gyter på bankområdene utenfor Møre, Nordland og Vesterålen (vist i Figur 9A). Seibestanden ble av ICES i 2007 klassifisert til å være i god forfatning. Ueren føder levende yngel i april-mai, mens snabelueren føder levende yngel i mars-april. Gyteområdene er vist i Figur 9 B og C. Begge bestandene er klassifisert som sårbar (VU) på den norske Rødlista. A B C Figur 9 A) Gyteområde, larvedrift og vandringsmønster for sei nord for 62 N. B) Gyte- og utbredelsesområde for vanlig uer. C) Gyte- og utbredelsesområde for snabeluer

9 Begge de foreslåtte TFO-utvidelsene i Norskehavet utenfor Trøndelag og Helgeland ligger i utbredelsesområdet og fiskeriområdet for vassild som beskattes med pelagisk trål og bunntrål, og det er også områder for lange og brosme. For vassild er begge områdene å anse som viktige og kan være del av gyteområdet for denne arten. Arten gyter i konsentrasjoner i marsapril da det direkte fisket også foregår. Betydningen av akkurat disse områdene for lange og brosme (Figur 10) er mer uklar, men det foregår garn- og linefiske etter disse artene langs hele egga kanten og i relativt dype bankområder. Figur 10 Utbredelsesområde for lange (venstre) og brosme (høyre). Bunnorganismer Vi finner korallrev (Lophelia pertusa) (se Figur 11) i store deler av området, og de fleste er funnet som følge av kartlegging av oljeselskapene ifm. utbygging av nye felt. Sokkelområdene utenfor Midt-Norge har også de karakteristiske morene- og pløyemerkeområdene. Sularevet (vernet iht. fiskeriloven) ligger innenfor blokk Dette Sularevet var før oppdagelsen av Røstrevet verdens største kompleks av kaldtvannskoraller. Antallsmessig overgår de mindre revene Sularevet helt klart. Langstrakte smårev har blitt oppdaget langst traseen Aasgard - Norne og rundt Morvin-feltet. Slike langstragte rev ble først oppdaget i Trænahola, men har siden vist seg å være vanlige på sokkelen. De ble også nylig funnet i Hola utenfor Vesterålen under MAREANOs høsttokt. Mer detaljert kartlegging mangler per i dag. Generelt kan man si at langs eggakanten ved dyp mindre enn ca. 500 m, så er det høy sannsynlighet for forekomster av sårbare dyphavssamfunn som f.eks koralrev

10 Figur 11 Forekomst av Lophelia-korallrev på midtnorsk sokkel. Kildevurdering: sikker = vitenskapelig verifisert. Sannsynlig = tokning av multistrålekart. Usikker: innrapportert fra fiskere, men ikke verifisert. Samlet vurdering - Norskehavet Av hensyn til sildens gytefelt og drift av sildelarver vil vi fraråde at de foreslåtte områdene i blokk 6305 og 6306 åpnes i denne TFO-runden. TFO-prosessen kommer midt i arbeidet med forvaltningsplanen for Norskehavet, og Havforskningsinstituttet ser helst at vurdering av utvidelser av TFO-områder i Norskehavet utsettes til etter at forvaltningsplanen for området er ferdigstilt i

11 Nordsjøen Det fysiske miljøet Havforskningsinstituttet vil peke på at TFO-området ligger meget sentralt i forhold til sirkulasjonen inn og ut av Skagerrak. Innstrømning av atlanterhavsvann inn i Skagerrak ligger på utsiden av Den norske kyststrømmen som strømmer langs kysten fra Skagerrak og opp til Barentshavet. Det fysiske miljøet har ikke endret seg vesentlig siden forrige TFO, men det er de siste årene målt temperaturer over normalen. Ved årsskiftet 2006/2007 var temperaturene fra 2 til 4 grader over normalen. Høyest var avvikene i sør, i Skagerrak og langs norskekysten. Dette var klart de høyeste verdiene som har vært målt siden målingene startet for mer enn 100 år siden. Dette fører til at de fysiske forholdene i Nordsjøen er mer tilpasset mer varmekjære organismer, og vi har sett en økning i forekomst og utbredelse av varmekjære arter i Nordsjøen og inn mot kysten. De åpne vannmassene TFO-områdene i blokk 10 og 11 er en utvidelse av et område der det allerede pågår aktivitet. Det er derfor antatt at det er gjort en grundig vurdering tidligere. De dataene vi har på plankton i dag er for lite detaljert til å vurdere om hva slags ny kunnskap på plankton som har kommet frem siden da. Begge områdene ligger i utkanten av gyteområdet for makrell og er i tillegg viktige område for drift av egg og larver, Pelagiske ressurser: Drift av sildelarver fra gyteområder vest og nord i Nordsjøen inn i Skagerrak, foregår i oktober-mars (Figur 12). Den er viktig for rekrutteringen, da yngelen har Skagerrak/Kattegat som viktig oppvekstområde. Det er nå fem svake årsklasser etter hverandre til sildebestanden, noe som er en uvanlig situasjon. Om høsten vil det være 0-gruppe sild og makrell i blokk 10 og 11. Det foregår fiske etter makrell, taggmakrell, sild og tobis/øyepål/kolmule (industrifiske) i området. På kysten, øst for Egersund, ligger Sildegrunnen, et viktig gyteområde for vårgytende sild. Selv om dette ikke er en del av de aktuelle TFO-er, vil et oljeutslipp i en blokk som ligger så nær kysten, kunne ramme dette feltet. De økte temperaturene i Nordsjøen har ført til en mer nordlig forekomst av sørlige arter som sardiner og ansjos. Det er ikke kjent om de har etablert gyteområder i sentrale/nordlige Nordsjøen, men dette vil bli fulgt opp og eventuelt tatt opp ved senere arealvurderinger

12 Figur 12 Modellering av drift av sildelarver fra gytefelt ulike gytefelt i Nordsjøen til Skagerrak, høsten-vinteren (E. Moksness, upubl.) Bunnfisk Tobis ligger for det meste av tida nedgravd i sand og er en art med spesielle krav til bunnsubstratet. Egnet sandhabitat er flekkvis fordelt slik at tobisfeltene ligger som et lappverk spredt utover Nordsjøen. Studier tyder på at tobis ikke vandrer mellom ulike felt. Tobis gyter ved nyttårstider ved å avsette eggene i sanden i det samme området som den lever. Larvene er pelagiske. Imidlertid viser det seg at kun felt med lokale foreldre har regelmissig god rekruttering. Årsaken til dette er ikke kjent. Retensjonsmekanismer og homing er de mest nærliggende forklaringene. Dersom årsaken er retensjon som følge av fysiske forhold (strømvirvler), vil eventuelle kjemiske utslipp kunne bli fanget opp og derved påvirke både miljøet for larver og beitehabitatet for eldre tobis. Tobisen sitt strenge krav til habitatet gjør at ethvert utslipp av masse som avsettes på bunnen er en trussel for et tobisfelt. I de fleste områder foregår fisket etter tobis i hele tobisfeltes utstrekning. Unntaket er områder med steinete bunn som hindrer tråling. Tobisressursene er sannsynligvis de mest utsatte ved en arealutvidelse, og Figur 13 indikerer tobisfelt (svarte områder) i Nordsjøen som berøres av den foreslåtte utvidelsen

13 Figur 13 (svarte områder) i Nordsjøen som berøres av den foreslåtte utvidelsen i blokk 10 og 11. I blokk 10 og 11 er det en del ungsei. Det kan også forekomme en del yngel av torsk, hyse og hvitting. Blokk 36 ligger i Norskerenna, men den kommer meget nær seiskallene på kysten. Det driver ganske mye seilarver og postlarver over området i april-mai. Dypvannsreken er utbredt i de aktuelle TFO-områdene (10, 11 og 36). Den finnes i større mengder i områdene 10 og 11 (Figur 14) og her drives et utstrakt rekefiske, særlig i de nordligste delene. Rognhunner finnes i hele dypvannsrekens utbredelsesområde i Skagerrak og Nordsjøen. Hunnrekene trekker inn på grunnere vann for å klekke eggene i mars-april. Larvene lever pelagisk i opptil tre måneder. Sjøkreps finnes i TFO-områdene 10 og 11, og også langsmed hele norskekysten (Figur 14). De voksne individene graver huler i bunnsedimentet og er avhengig av spesielle bunnsubstrat. De er stedbundne, mens larvene er pelagiske. Begge arter klekker eggene på vårparten, og larvene er pelagiske i 1-3 md. Det man kan si spesielt om reke, er at den er kortlivet i Nordsjøen (ca. 3-4 år), og dermed vil hver årsklasse være av stor betydning for rekruttering til bestanden. Så om en årsklasse ødelegges av for eksempel et oljesøl, vil det få relativt store konsekvenser for rekebestanden. Og reke utgjør et av de viktigste fiskeriene i dette området

14 Figur 14 Innsatsen i rekefisket per statistisk lokasjon i 2005 og Dataene er ufullstendige da fartøy med lengde <11 m ikke er pliktig å levere fangstdagbok. Data fra Fiskeridirektoratet

15 Figur 15 Tetthet (antall/nm) av sjøkreps fra Havforskningsinstituttets reketokt i Nordsjøen og Skagerrak, februar 2006 og Områdene mellom 5 og 7 ºØ ble dårlig dekket begge årene grunnet dårlig vær. Dypvannsressurser De foreslåtte områdene i Nordsjøen er del av utbredelsesområdet til lange, brosme, blålange, vassild og kveite, og disse artene beskattes i direkte fiskerier og som blandingsfiskerier med line- og trål. De siste tiår har ikke disse områdene vært de viktigste deler av Nordsjøen hva gjelder forekomst av disse artene og beskatning

16 Samlet vurdering - Nordsjøen I de foreslåtte TFO-utvidelsene i blokk 10 og 11 er tobisressursene sannsynligvis de mest sårbare ved en arealutvidelse. Det vil være viktig å beskytte tobisfeltene og en arealutvidelse i de respektive blokkene må sterkt frarådes. For blokk 36 er det ikke kunnskap tilgjengelig som indikerer a dette er et område hvor det bør tas spesielle hensyn. Kysten Forslag til utvidelse av TFO-området for 2008 gjelder blokker i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. De ligger alle et stykke ut fra kysten. Kysten vil kunne påvirkes i den grad eventuell oljeforurensning fra de nye TFOer transporteres til kysten med havstrømmene. Det midlere bildet av strømningsmønsteret er vist i figuren under. Fart og retning på de øvre vannlagene er mye styrt av vindforhold og kan i perioder avvike fra det midlere mønsteret. Det vurderes som lite sannsynlig at kysten vil rammes i særlig grad på grunn av et evt. oljeutslipp i de nye forslagene til TFO-er. Ved særlige vindforhold så kan allikevel forurensing fra områder nært kysten bli ført inn i kyststrømmen og derved forurense kysten. Generelt er kysten mer sårbar enn åpne havområder dersom den rammes av oljeforurensing. Havforskningsinstituttet har nettopp etablert en egen arbeidsgruppe som skal vurdere hva vi har av spesielt sårbare kystområder. Arbeidet er i startfasen, men eksempler på sårbare områder vil være viktige gyte- og oppvekstområder, viktige fugleområder, sårbare naturtyper, eks. korallrev og områder med mye fiskeoppdrett. Figur 16 Det midlere bildet av strømningsmønsteret i våre farvann

17 Samlet konklusjon Havforskningsinstituttet anbefaler generelt at all ny petroleumsvirksomhet på norsk sokkel forgår uten noen form for fysiske utslipp. Havforskningsinstituttet mener også at et viktig steg i å operasjonalisere økosystembasert forvaltning består i å bringe prosesser som TFO inn i den ordinære økosystembaserte forvaltningen av våre havområder som skjer i regi av forvaltningsplanene. TFO-prosessen bør derfor i framtiden skje som et ledd i utviklingen eller revisjonen av de regionale forvaltningsplanene. Havforskningsinstituttet har følgende spesifikke kommentarer til de foreslåtte TFO utvidelsene: - Områdene i Barentshavet kan åpnes - Områdene i Norskehavet bør avvente den kommende forvaltningsplanen, og spesielt rapporten om sårbarhet før de eventuell åpnes - Områdene i blokk 6305 og 6306 i Norskehavet omfatter gytefelt for sild. Havforskningsinstituttet anbefaler at disse ikke åpnes - Områdene i blokk 10 og 11 i Nordsjøen omfatter viktige tobishabitat og Havforskningsinstituttet anbefaler at disse ikke åpnes - Området i blokk 36 i Nordsjøen kan åpnes

KOMMENTARER TIL FORSLAG OM UTVIDELSE AV TFO- OMRÅDET 2010

KOMMENTARER TIL FORSLAG OM UTVIDELSE AV TFO- OMRÅDET 2010 Fiskeri- og Kystdepartementet PB 8118 Dep 0032 Oslo Deres ref: Ref 200901026- /LF Vår ref: EO Saksnr 2009/1531 Bergen, 12. Januar 2010 Arkivnr. Arkivnr Løpenr: Løpenr KOMMENTARER TIL FORSLAG OM UTVIDELSE

Detaljer

VEDLEGG 1. RESSURSBIOLOGISK VURDERING AV FORSLAG OM BLOKKER

VEDLEGG 1. RESSURSBIOLOGISK VURDERING AV FORSLAG OM BLOKKER VEDLEGG 1. RESSURSBIOLOGISK VURDERING AV FORSLAG OM BLOKKER BARENTSHAVET Hovedkonfliktområder i den marine delen av økosystemet (kystsonen unntatt) i forhold til petroleumsvirksomhet er: - Effekt på fiskeegg,

Detaljer

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 OSLO Deres ref: 200800434- /LF Vår ref: 2008/500 Bergen, 21. mai 2008 Arkivnr. 005 Løpenr: VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS VURDERING AV FORESLÅTTE TFO-OMRÅDER 2012

HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS VURDERING AV FORESLÅTTE TFO-OMRÅDER 2012 Olje- og energidepartementet Pb 8148 Dep 0033 OSLO Deres ref: 11/01278-3 Ref Vår ref:eo Saksnr 2011/1414-1 Bergen, 7.12.2011 Arkivnr. Arkivnr Løpenr: Løpenr HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS VURDERING AV FORESLÅTTE

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Att. Elisenberg Anja Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/17482 ART-MA-CO 10.01.2011 Arkivkode: 361.20 Tildeling i forhåndsdefinerte

Detaljer

MAREANO. Biologisk mangfold og bioressurser

MAREANO. Biologisk mangfold og bioressurser MAREANO Biologisk mangfold og bioressurser Hvorfor MAREANO Konvensjonen om biologisk mangfold forplikter landene til å beskytte arter og deres leveområder. MAREANO er del av et Nasjonalt program for kartlegging

Detaljer

VURDERING OG KOMMENTAR TIL UTLYSNING AV BLOKKER KONSESJONSRUNDE

VURDERING OG KOMMENTAR TIL UTLYSNING AV BLOKKER KONSESJONSRUNDE Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo 2004/946- / 6004/2005 30.11.2005 VURDERING OG KOMMENTAR TIL UTLYSNING AV BLOKKER - 19. KONSESJONSRUNDE Vi viser til brev av 18.11.05 der Havforskningsinstituttets

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD Lang erfaring i nord Flere tiår med forskning i nord Fiskebestandene og økosystemet i Barentshavet har hatt førsteprioritet for virksomheten ved Havforskningsinstituttet

Detaljer

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen

Detaljer

RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET

RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET 31.08.2007 Av: Erik Olsen, Toktleder G.O. Sars Denne rapporten gir en gjennomgang av status og foreløpige resultater fra det felles

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Makrell i Norskehavet

Makrell i Norskehavet Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

Tildeling av blokker gjennom TFO-ordningen.

Tildeling av blokker gjennom TFO-ordningen. Olje- og energidepartemenetet Saksbehandler: Dagfinn Lilleng Postoks 8148 Dep Telefon: 47829822 Seksjon: Utviklingsseksjonen 0033 OSLO Vår referanse: 14/2664 Deres referanse: Vår dato: 04.04.2014 Deres

Detaljer

Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene. Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte

Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene. Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte Årets sildelarvetokt sammen med et gytetokt i Rogaland viser at det var lite gyting på de sørlige gytefelta

Detaljer

Høring av forslag til utlysning av blokker i 21. konsesjonsrunde

Høring av forslag til utlysning av blokker i 21. konsesjonsrunde Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/3571 ART-MA-CO 30.04.2010 Arkivkode: 632.110 Høring av forslag til utlysning av blokker i 21.

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Crestock KAPITTEL 12 VEIEN VIDERE Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Fra den forsiktige oppstarten i 2005, har MAREANO-programmet gjennomført en detaljert kartlegging og framskaffet helt

Detaljer

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fiskeri. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene

Detaljer

Forvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003.

Forvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003. Kolmule Status: Det har vært økende overbeskatning av bestanden de siste årene. Bestanden er nå innenfor sikre biologiske grenser, men høstes på et nivå som ikke er bærekraftig. Gytebestanden ble vurdert

Detaljer

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen

Detaljer

Høring om Tildeling i Forhåndsdefinerte Områder 2019 (TFO 2019).

Høring om Tildeling i Forhåndsdefinerte Områder 2019 (TFO 2019). RÅD OG KUNNSKAPSBIDRAG FRA HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Olje- og Energidepartementet, Postboks 8148 Dep., N 0033 OSLO postmottak@oed.dep.no Deres ref: 19/326- Vår ref: 19/00720-2 Bergen, 30.04.2019 Arkivnr.

Detaljer

MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet

MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet St. Meld. 8 (2005 2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdeneutenfor

Detaljer

«Marine ressurser i 2049»

«Marine ressurser i 2049» Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine

Detaljer

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Publisert 08.02.2012 av Miljødirektoratet ja Nivåene av miljøgifter

Detaljer

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale

Detaljer

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Utgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene?

Utgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene? Fiskebåtredernes Forbund, Representantskapsmøte, 4. Februar 2010. Utgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene? Ole Arve Misund Effekter av seismikk - Ingen skade på fiskeegg og yngel

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

Høring TFO-området og forslag til utvidelse

Høring TFO-området og forslag til utvidelse Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2011/16233 ART-MA-CO 30.11.2011 Arkivkode: 361.22/0 Høring TFO-området og forslag til utvidelse

Detaljer

MAREAN O -programmet

MAREAN O -programmet MAREANO status 2007 MAREANO-programmet har som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere informasjonen i en arealdatabase

Detaljer

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning Siri Hals Butenschøn, styringsgruppen for Mareano Mareanos brukerkonferanse 1. november 2013 Bærekraftig bruk av havet Norge har et 7 ganger større havområde enn landområde Stor fiskerinasjon verdens nest

Detaljer

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OHRADE: FORMAL: F/F "ELDJARN"

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OHRADE: FORMAL: F/F ELDJARN FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OHRADE: FORMAL: F/F "ELDJARN" INTERN TOKTRAPPORT Bergen 31 oktober 1983 kl. 12.00 Bergen 25 november 1983 kl. 21.00 Øst-Grønland Undersøke

Detaljer

Bunntråling i Barentshavet

Bunntråling i Barentshavet Bunntråling i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Bunntråling i Barentshavet Publisert 10.04.2018 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Antall tråltimer i Barentshavet

Detaljer

TFO TFO området og forslag til utvidelse

TFO TFO området og forslag til utvidelse Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Oslo, 06.03.2015 Deres ref.: 14/2181 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/704 Saksbehandler: Mathilde Juel Lind TFO 2015 - TFO området og forslag

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT. F/F "Johan Ruud" FARTØY: TromsØ, 24 juni 1982 kl. 10~0 AVGANG: Tromsø, 30 juli 1982 kl.

HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT. F/F Johan Ruud FARTØY: TromsØ, 24 juni 1982 kl. 10~0 AVGANG: Tromsø, 30 juli 1982 kl. HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: PERSONELL: FORMAL: OMRADE: F/F "Johan Ruud" TromsØ, 24 juni 1982 kl. 10~0 Tromsø, 30 juli 1982 kl. 1700 I. Alquist (til 11 juli), H. BjØrke

Detaljer

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir. Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir

Detaljer

Blåkveite. Innholdsfortegnelse

Blåkveite. Innholdsfortegnelse Blåkveite Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/blakveite/blakveite/ Side 1 / 5 Blåkveite Publisert 28.08.2017 av Overvåkingsgruppen

Detaljer

Olje- og energidepartementets forslag til utlysning av 20. konsesjonsrunde

Olje- og energidepartementets forslag til utlysning av 20. konsesjonsrunde Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2008/4028 ART-MA-CO 06.05.2008 Arkivkode: 632.110 Olje- og energidepartementets forslag til utlysning

Detaljer

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Einar Dahl, Lars Johan Naustvoll, Jon Albretsen Erfaringsutvekslingsmøte, Klif, 2. des. 2010 Administrative grenser Kyststrømmen går som en elv langs kysten Kystens

Detaljer

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig

Detaljer

Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt og Båtkontoret TOKTRAPPORT. "Michael Sars" FARTØY: TIDSROM: Båtkontoret Havforskningsinstituttet

Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt og Båtkontoret TOKTRAPPORT. Michael Sars FARTØY: TIDSROM: Båtkontoret Havforskningsinstituttet Bi bl. Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt og Båtkontoret TOKTRAPPORT FARTØY: TIDSROM: "Michael Sars" 10/6-5/7 r 1987 6/7-23/7 r 1987 Båtkontoret Havforskningsinstituttet FORMAL: UndersØkelser

Detaljer

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 MAREANO og framtidige generasjoner MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 GRATULERER! Gratulerer med strålende resultater så langt! Detaljert kartlegging av et viktig havområde Oppdagelsen

Detaljer

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Gjert E. Dingsør Innhold Status og råd for: Nordøst arktisk torsk Nordøst arktisk hyse Nordøst arktisk sei Kort om blåkveite og

Detaljer

HI/SMM/SMEB TOKT NR SILDELARVETOKT TOKTRAPPORT

HI/SMM/SMEB TOKT NR SILDELARVETOKT TOKTRAPPORT HI/SMM/SMEB TOKT NR. 2002103 SILDELARVETOKT TOKTRAPPORT Fartøy : F/F Michael Sars Avgang: Tromsø 8. april 2002 Ankomst: Bergen 25. april 2002 Område: Sokkelen fra Fugløybanken til Stavanger Formål : Finne

Detaljer

WWF Norge Høringssvar til foreslåtte utlysninger 20. konsesjonsrunde

WWF Norge Høringssvar til foreslåtte utlysninger 20. konsesjonsrunde Olje- og energidepartementet Postboks 8118 Dep. 0032 Oslo Oslo, 23.05.2008 Deres ref 08/00202-50 WWF Høringssvar til foreslåtte utlysninger 20. konsesjonsrunde Det er helt uakseptabelt at Olje- og energidepartementet

Detaljer

Bunndyr i Barentshavet

Bunndyr i Barentshavet Bunndyr i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Bunndyr i Barentshavet Publisert 20.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) De største mengdene bunndyr i Barentshavet

Detaljer

Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet

Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet Hva observeres og dokumenteres søppel gjør det noe at det ligger søppel på bunnen? Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet SØPPEL et stort internasjonalt problem 5-10 millioner tonn hvert år Søppel

Detaljer

MAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. www.mareano.no

MAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. www.mareano.no MAREANO Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Samler kunnskap om havet MAREANO kartlegger havbunnen utenfor Norge og gir informasjon om: Bunntyper geologisk og biologisk sammensetning Naturtyper

Detaljer

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Geir Klaveness 18. November 2013 RM-meldingene, tilstand og måloppnåelse 2 Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Regulering av landbasert industri

Detaljer

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. s ~as A (V-~ft-ni~k.~o~ tl3utiotd.,er, Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] o o, " 'l.i1{ ' -. '! i ~.. '"'.:. i-";, A FORSTA ØKOSYSTEMER o - Havforsl

Detaljer

MAREANO-biomangfold. Lene Buhl Mortensen/J.H. Fosså. Foreløpige resultater fra 2006

MAREANO-biomangfold. Lene Buhl Mortensen/J.H. Fosså. Foreløpige resultater fra 2006 MAREANO-biomangfold Lene Buhl Mortensen/J.H. Fosså Foreløpige resultater fra 2006 Hvor, hva og hvordan materialet er samlet inn Resultater fra videoundersøkelsene Effekter av fiskeri på økosystemet Eksempler

Detaljer

Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid.

Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid. Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid. Kartet under viser sattelittsporing og elektronisk fangstdagbokdata fra fiskefartøy i områdene rundt Svalbard de siste 3 årene. Fiske etter torsk, hyse og

Detaljer

+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWVÃXQGHUV NHOVHUÃSnÃ6 UPDQQVQHVHWÃSnÃ6WRUHJJDÃ. DYÃ6 UPDQQVQHVHWÃ)RUPnOHWÃPHGÃXQGHUV NHOVHQÃYDUÃnÃHWWHUSU YHÃRSSO\VQLQJHUÃ

+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWVÃXQGHUV NHOVHUÃSnÃ6 UPDQQVQHVHWÃSnÃ6WRUHJJDÃ. DYÃ6 UPDQQVQHVHWÃ)RUPnOHWÃPHGÃXQGHUV NHOVHQÃYDUÃnÃHWWHUSU YHÃRSSO\VQLQJHUÃ GHODJWHRJVNDGGHNRUDOOUHYSn6WRUHJJD +DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWVÃXQGHUV NHOVHUÃSnÃ6 UPDQQVQHVHWÃSnÃ6WRUHJJDÃ XWHQIRUÃcOHVXQGÃYLVWHÃDWÃNRUDOOHQHÃHUÃVNDGHWÃHOOHUÃQRHQÃVWHGHUÃWUnOWÃYHNNÃ 6NDGHQHÃHUÃUHJLVWUHUWÃQHGÃWLOÃÃPHWHUVÃG\SÃ'HWÃHUÃRJVnÃVNDGHUÃSnÃQRUGVLGHQÃ

Detaljer

Seksjon: Utviklingsseksjonen. Deres referanse: Vår dato: Deres dato: ØKOSYSTEMBASERT FORVALTNING - DISKUSJON AV PRIORITERINGER FOR 2017

Seksjon: Utviklingsseksjonen. Deres referanse: Vår dato: Deres dato: ØKOSYSTEMBASERT FORVALTNING - DISKUSJON AV PRIORITERINGER FOR 2017 Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Anne Marie Abotnes Postboks 8090 Dep Telefon: 46803662 Seksjon: Utviklingsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 16/2160 Deres referanse: Vår dato: 21.10.2016

Detaljer

Status for de pelagiske bestandene

Status for de pelagiske bestandene Status for de pelagiske bestandene Samarbeid mellom fiskere og forskere Aril Slotte Forskningssjef Pelagisk Fisk Havforskningsinstituttet Norges Sildelagslag 14.mai 2014 1. Status for følgende bestander

Detaljer

Siste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet. sommeren 2016

Siste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet. sommeren 2016 Siste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet i Norskehavet sommeren 2016 Leif Nøttestad Bestandsansvarlig for nordøstatlantisk makrell Hovedformål Mengdemåle makrellbestanden

Detaljer

SAK 17/2017 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I SAMMENDRAG

SAK 17/2017 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I SAMMENDRAG SAK 17/217 REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I 218 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår en totalkvote på 15 656 tonn vassild i Norges økonomiske sone i 218. Fiskeridirektøren foreslår at det avsettes

Detaljer

Høringsuttalelse vedrørende tildeling av forhåndsdefinerte områder 2019 (TFO 2019)

Høringsuttalelse vedrørende tildeling av forhåndsdefinerte områder 2019 (TFO 2019) EJ 12. april 2019 Olje- og energidepartementet Høringsuttalelse vedrørende tildeling av forhåndsdefinerte områder 2019 (TFO 2019) Fiskebåt viser til Olje- og energidepartementets høring vedrørende tildeling

Detaljer

MILJØOVERVÅKNING HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

MILJØOVERVÅKNING HAVFORSKNINGSINSTITUTTET MILJØOVERVÅKNING HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Havforskningsinstituttet driver en omfattende overvåkning og utforskning av det marine miljø. Dette skal legge grunnlaget for en bærekraftig høsting av de levende

Detaljer

HI/SMM/SMEB TOKT NR TOKTRAPPORT - SILDELARVETOKT

HI/SMM/SMEB TOKT NR TOKTRAPPORT - SILDELARVETOKT HI/SMM/SMEB TOKT NR. 2003608 TOKTRAPPORT - SILDELARVETOKT Fartøy : F/F Håkon Mosby Avgang: Ålesund 11. april 2003 Ankomst: Bergen 21. april 2003 Område: Sokkelen fra Malangsgrunnen til Fedje Formål : Finne

Detaljer

. FISKERIDIREKTØREN {i't.,~~::?. 3 s,

Detaljer

Imiddelalderen var landbruksområdene

Imiddelalderen var landbruksområdene Barentshavet et globalt spiskammer Knut Sunnanå Verdens økende befolkning har behov for mat. Fisk fra havet dekker store deler av dette behovet. Langs verdens kyster tas det hver dag fisk som enkelt blir

Detaljer

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet Leif Nøttestad Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen Norskehavet

Detaljer

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) Verdens store marine økosystemer 2 Miljøvernminister Helen Bjørnøy,

Detaljer

Seismiske undersøkelser

Seismiske undersøkelser Seismiske undersøkelser Konflikter med andre næringer Effekter på fisk og fiskebestander Egil Dragsund OLF 2 3 4 5 6 7 Hva er konfliktene? Arealbeslag Konflikt mellom pågående fiske innenfor et område

Detaljer

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak JIM/ 12. mai 2016 Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet utviklet

Detaljer

Livet på kysten - vårt felles ansvar

Livet på kysten - vårt felles ansvar Livet på kysten - vårt felles ansvar Forvaltning av kystvann, samling 4. april 2011. Anne Kjos Veim, Fiskeridirektoratet. Livet på kysten og livet i havet! Roller, prosesser og prioriteringer. Fokusere

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

Are Dommasnes Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt. og BjØrn Myrseth Norges FiskerihØgskole

Are Dommasnes Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt. og BjØrn Myrseth Norges FiskerihØgskole 6. LODDA I BARENTSHAVET Are Dommasnes Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt og BjØrn Myrseth Norges FiskerihØgskole 6.1. UTBREDELSE Lodda i Barentshavet utgjør antagelig en enhetlig bestand. O Den

Detaljer

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL BLOKKERTIL UTLYSNING I 24. KONSESJONSRUNDE. Vi viser til Deres brev av 13. mars 2017 vedrørende ovennevnte sak.

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL BLOKKERTIL UTLYSNING I 24. KONSESJONSRUNDE. Vi viser til Deres brev av 13. mars 2017 vedrørende ovennevnte sak. FISKERIDIREKTORATET Olje- og energidepartemenetet Postoks 8148Dep 0033OSI.0 Adm.enhet: litviklingsseksjonen Saksbehandler: Lise Langård Telefon: Var referanse: 17/4168 Deres referanse: Dato: 28.04.2017

Detaljer

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen Råd for tobisfiske i norsk sone i 12 Tobistokt i Nordsjøen April-mai 12 Espen Johnsen M/S Brennholm 12. mai 12 Havforskningsinstituttet - 1 - Bakgrunn På grunn av faren for nedfisking av lokale tobisfelt

Detaljer

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det

Detaljer

Fiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk

Fiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk Fiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk Ved Gjermund Langedal UTVIKLINGSSEKSJONEN Sjømatnæringens andel av norsk eksport 2008 Metaller unntatt jern og stål 5,31 % Andre 20.79 % Jern og stål 1,94 %

Detaljer

trålredskapenes påvirkning på bunnhabitater :

trålredskapenes påvirkning på bunnhabitater : Havforskningsinstituttets forskning omkring trålredskapenes påvirkning på bunnhabitater : Pågående prosjekter og kopling av Mareanodata mot redskapsforskning Aud Vold Soldal Bunntråling påvirkning på bunnhabitater

Detaljer

72.75$33257Ã +$9)256.1,1*,167,7877(7Ã TOKTNR.: AVGANG: Bodø 07 juni ANKOMST: Tromsø 06 juli Barentshavet fra 17 Ø til 40 Ø.

72.75$33257Ã +$9)256.1,1*,167,7877(7Ã TOKTNR.: AVGANG: Bodø 07 juni ANKOMST: Tromsø 06 juli Barentshavet fra 17 Ø til 40 Ø. Ã Ã +$9)256.1,1*,167,7877(7Ã Ã 3HODJLVNÃ6HNVMRQÃ Ã 72.75$33257Ã FARTØY: TOKTNR.: 2002107 AVGANG: Bodø 07 juni 2002 ANKOMST: Tromsø 06 juli 2002 OMRÅDE: Barentshavet fra 17 Ø til Ø. 'HWÃEOHÃLNNHÃJMRUWÃXQGHUV

Detaljer

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán ØKOLOGI Lodde er en liten laksefisk som lever i polare strøk i Nord Atlanterhavet. Den finnes i store stimer også i Stillehavet

Detaljer

Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal

Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal Bestanden er utenfor sikre biologiske grenser. Gytebestanden har vært lavere enn B pa (150 000 tonn) siden 1984 og i nærheten av B lim (70 000 tonn) siden

Detaljer

Føre-var tilnærmingen Forum miljøovervåking - Helsfyr Egil Dragsund 18.Oktober 2016

Føre-var tilnærmingen Forum miljøovervåking - Helsfyr Egil Dragsund 18.Oktober 2016 Føre-var tilnærmingen Forum miljøovervåking - Helsfyr Egil Dragsund 18.Oktober 2016 1 Føre-var-prinsippet Prinsippet ble utviklet i internasjonal miljøpolitikk og miljørett for å møte styringsproblemet

Detaljer

Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar.

Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar. Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar. Økosystemene langs kysten og i havområdene er under økt press: Klimaendringene fører til økt sjøtemperatur og smelting av is i

Detaljer

VERDIFULLE OMRÅDER FOR TORSK, HYSE, SILD OG LODDE I OMRÅDET LOFOTEN BARENTSHAVET

VERDIFULLE OMRÅDER FOR TORSK, HYSE, SILD OG LODDE I OMRÅDET LOFOTEN BARENTSHAVET VERDIFULLE OMRÅDER FOR TORSK, HYSE, SILD OG LODDE I OMRÅDET LOFOTEN BARENTSHAVET Asgeir Aglen, Harald Gjøsæter Jens Christian Holst Jarle Klungsøyr Erik Olsen HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FEBRUAR 2005 BAKGRUNN

Detaljer

K a p i t t e l 1. Økosystem Barentshavet

K a p i t t e l 1. Økosystem Barentshavet K a p i t t e l 1 Økosystem Barentshavet 1.1 Abiotiske faktorer 1.1.1 Fysikk (sirkulasjon, vannmasser og klima) 2003 2005 var en relativt stabil varm periode i Barentshavet med temperaturer godt over gjennomsnittet.

Detaljer

TOKTRAPPORT. F/F "Håkon Mosby" tokt nr:

TOKTRAPPORT. F/F Håkon Mosby tokt nr: TOKTRPPORT F/F "Håkon Mosby" tokt nr: 2005617 Periode: 11. juli 31.juli 2005 Område: Formål: Deltakere: Instr.pers.: Nordlige Nordsjø mellom 62 N og 56 N. Delta i det internasjonale bunntråltoktet for

Detaljer

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Romlig fordeling av hval i Barentshavet Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår

Detaljer

Korallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet

Korallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet Korallførekomster viktige økosystem i sjø Tina Kutti Havforskningsinstituttet Dagskonferanse - Naturmangfold i sjø - Bergen 19 januar 2016 Korallførekomster viktige økosystem i sjø Inndeling: Kaldtvannskorallrev

Detaljer

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene Olje- og energidepartementet Boks 8148 Dep 0033 Oslo Att: Bjørnar Gilje Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22

Detaljer

Høring - Forslag om blokker til utlysning i 22. konsesjonsrunde

Høring - Forslag om blokker til utlysning i 22. konsesjonsrunde Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2012/3799 NAK-MA-CO 08.05.2012 Arkivkode: 632.110 Høring - Forslag om blokker til utlysning i

Detaljer

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011 Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Laila B. Johansen Arkivsaksnr.: 10/1783

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Laila B. Johansen Arkivsaksnr.: 10/1783 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Laila B. Johansen Arkivsaksnr.: 10/1783 Arkiv: U22 DET FAGLIGE GRUNNLAGET FOR OPPDATERING AV FORVALTNINGS- PLANEN FOR BARENTSHAVET OG HAVOMRÅDENE UTENFOR LOFOTEN - HØRING Rådmannens

Detaljer

Kvoteråd for Bergen

Kvoteråd for Bergen Kvoteråd for 28 Bergen 4.6.7 Den rådgivande komité (ACFM) i Det internasjonale råd for havforsking (ICES) har avslutta sitt møte. Frå dette møtet kjem kvoteråd for 28 for mellom anna nordaustarktisk torsk,

Detaljer

Greenpeace notat om planlagt oljeboring i Sula-revet korallvernområde

Greenpeace notat om planlagt oljeboring i Sula-revet korallvernområde Greenpeace notat om planlagt oljeboring i Sula-revet korallvernområde Oslo, 17/02.2009 Som del av Greenpeace arbeid med beskyttelse av unike norske korallområder, har vi sammenliknet tildelte oljeblokker

Detaljer

Odd Nakken Havforskningsinstituttet

Odd Nakken Havforskningsinstituttet FISKEBESTANDEN I NORDATLANTEREN SETT i FLEIRARTSCAMANHENG Odd Nakken Havforskningsinstituttet Godtfolk! Tittelen p3 faredraget kan leggja opp til ei svært ambisias utgreiing om korleis dei mange bestandane

Detaljer

og rognkjeks., FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT ~~1~e1 i~ l-te,ft,t0~.2j3i-g{ioteue.t INTERN TOKTRAPPORT

og rognkjeks., FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT ~~1~e1 i~ l-te,ft,t0~.2j3i-g{ioteue.t INTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT ~~1~e1 i~ l-te,ft,t0~.2j3i-g{ioteue.t INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: FORMÅL: PERSONELL: VAK'rORDNING: F/F "JOHAN RUUD" Tromsø 29 juni kl 1800, 1981

Detaljer

Strand Line. Melding Side 1 av 1. Fra: _Postmottak OED Sendt: 26. mai :19 Til: Strand Line Emne: VS: ref nr: 08/

Strand Line. Melding Side 1 av 1. Fra: _Postmottak OED Sendt: 26. mai :19 Til: Strand Line Emne: VS: ref nr: 08/ Melding Side 1 av 1 Strand Line Fra: _Postmottak OED Sendt: 26. mai 2008 08:19 Til: Strand Line Emne: VS: ref nr: 08/00202-50 OLJE- OG ENERGUJEPARTEMENTEf 08/ C3Q-'\ DATO 26 MAI 2008 AN EK SP. -----Opprinnelig

Detaljer