JUS121 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Sensorveiledning til eksamen torsdag 12. mars 2015 kl

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "JUS121 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Sensorveiledning til eksamen torsdag 12. mars 2015 kl"

Transkript

1 1. Innledning JUS121 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Sensorveiledning til eksamen torsdag 12. mars 2015 kl Faget NIRI er et av de største kursene på den obligatoriske delen av masterstudiet, og dekker utvalgte deler av norsk statsrett, folkerett samt EU- og EØS-rett. Spennvidden i faget gjør at man i første rekke er ute etter at studentene skal se linjene og sammenhengene mellom fagets ulike deler. Likevel slik at det på sentrale områder også kreves materiell kunnskap på vanlig nivå. Eksamenstiden er på fire timer. Innenfor dette skal studenten besvare en todelt oppgave, der det er antydet en fordeling mellom praktikumsoppgaven i Del I og den teoretisk rettede Del II på 60/ Del I Spørsmål 1: Hadde Regjeringen kompetanse etter grl. 25 til å legge angrepsflyene under amerikansk kontroll? Spørsmål 1 er et klassisk grunnlovtolkingsspørsmål angående forbudet mot å overlate norske stryker i fremmede makters tjeneste som kommer til uttrykk i grl. 25, og ligger trygt innenfor læringskravene for kurset: Kurset handler om de viktigste rettslige institusjonene, nasjonalt og internasjonalt. Et hovedemne er de grunnleggende norske rettsreglene om staten og de sentrale statsmaktene. Når kurset er gjennomført skal studentene kunne gjøre greie for forholdet mellom statsmaktene og de konstitusjonelle prinsippene som regulerer dette. På denne bakgrunn skal en kunne gjøre greie for rettskildene i statsforfatningsretten og bruke disse på en metodisk medviten måte. Studentene skal særlig kunne gjøre greie for og ta stilling til rettsspørsmål som gjelder regjeringen sine oppgaver og generelle kompetanse. 25 er kort omtalt i pensum (E. Smith, Konstitusjonelt demokrati, 2. utgave 2012) og støttelitteraturen (Andenæs/Fliflet, Statsforfatningen i Norge, 10. utgave 2006), og har vært gjenstand for omtale på statsrettsforelesningene. Studentene har sett på andre deler av grl. 25 ifm årets obligatoriske kursoppgave. Den delen av bestemmelsen som aktualiseres her falt derimot utenfor den oppgaven, slik at studentene må anses å angripe spørsmålet som et spørsmål om tolkning av (mer eller mindre) ukjent grunnlovstekst. Kandidatene bør ta utgangspunkt i grl. 3 og ledd: Den utøvende makt er hos Kongen (i statsråd), og militærkommandoen etter grl. 25 er lagt til Kongen som en enerett (et prerogativ). Enkelte av studentene vil kanskje også nevne grl ledd innledningsvis her, som kjent oppstiller et forbud mot angrepskrig. Det er nok et ganske åpent og interessant spørsmål hvorvidt 26 kunne tolkes slik at det åpner for bruk av norske styrker i Syria i vår situasjon særlig når FNs Sikkerhetsråd ikke har autorisert maktbruk, og Syria (i motsetning til Irak) ikke har bedt om hjelp. Dersom enkelte av studenter vurderer dette kort, må det kunne være greit men sensorene bør ha i mente at det ikke er denne problemstillingen oppgaven ber studentene å vurdere. Lange drøftelser knyttet til dette punktet vil fort kunne fremstå som lite skjønnsomme, og bør derfor gis trekk på vanlig måte. Det samme gjelder kandidater som eventuelt reiser problemstillinger knyttet til suverenitetsoverføringsspørsmål, jfr. grl. 115

2 dette faller også strengt tatt utenfor det oppgaven spør om, og er nok uansett ikke særlig relevant. En første problemstilling som reises etter grl ledd er om militærkommandoen omfatter luftvåpenet. Bokmålsversjonen av grunnloven viser til at «Kongen har høyeste befaling over rikets land- og sjømakt», og sier strengt ingenting om luftvåpenet. Nynorskversjonen bruker derimot et videre uttrykk, og viser til Kongen som øverstkommanderende for «forsvarsmakta». Ettersom begge språkversjonene er like autentiske, og språkreformen ikke skulle innebære materielle endringer i grunnloven, kan vi anta at eventuelle språkmotsetninger som regel skal løses under henvisning til historiske tolkninger av den «gamle», utgåtte grunnlovsteksten. Som det fremgår av læreboka er det «rent historiske grunner til å sette flyvåpenet i en annen stilling enn hær og marine, som er uttrykkelig nevnt [i den utgåtte teksten]. Derfor er det enighet om å anvende bestemmelsen analogisk på dette punkt». Gode tolkninger som bygger på analogisk anvendelse, systembetraktninger og bestemmelsens formål bør her premieres på vanlig måte. Hovedproblemstillingen videre er naturligvis hvorvidt kommandoen over norske styrker kan overlates i fremmede makters tjeneste. Ordlyden i bestemmelsen peker helt klart i retning av et totalt forbud. Men studentene bør ikke stoppe her i eksamensvedlegget har de fått et utdrag fra en juridisk betenkning skrevet av Castberg og Andenæs om «Statsrettslige spørsmål i forbindelse med felleskommando og fellesstyrker for Atlanterhavspaktens land» (som var vedlagt Innst. S. nr. 40 (1951)). Av denne fremgår relativt klart at formålet med bestemmelsen var å hindre at norske styrker ble utleid mot betaling for å ivareta andre staters interesser. Bestemmelsens formål skulle således ikke stå til hinder for at norske styrker kan stilles under utenlandsk kommando av hensyn til norske forsvars- og sikkerhetspolitiske interesser. Videre vises det i utdraget til flere eksempler fra statspraksis som støtter en slik tolkning. I tillegg vil enkelte kanskje trekke på annen juridisk teori (f.eks. Holmøyvik, Smith) for å understøtte tolkningen, og bør i så fall kunne få god uttelling for det men uten at det kan forventes at de sitter inne med slik kunnskap. Spørsmål 2: Hadde Sikkerhetsrådet den nødvendige kompetansen til å treffe Resolusjon 1976/14? Spørsmål 2 dreier seg om Sikkerhetsrådets kompetanse etter FN-pakten. Temaet ligger trygt innenfor læringskravene på kurset, der det fremgår at kurset handler om de viktigste rettslige institusjonene, nasjonalt og internasjonalt. Et hovedemne er reglene i folkeretten om forholdet mellom stater og om mellomstatlige organisasjoner. Når kurset er gjennomført skal studentene kunne reflektere over samspillet mellom makt, politikk og rett, og kunne gjøre greie for og gjøre bruk av de viktigste rettskildene i folkeretten. Studentene skal særlig kunne gjøre greie for og ta stilling til rettsspørsmål som gjelder traktattolkningsreglene, reglene om statlig maktbruk og intervensjon, formålene og prinsippene som FN bygger på og kompetansen til Sikkerhetsrådet. Sikkerhetsrådets kompetanse er godt dekket i pensum (M. Ruud & G. Ulfstein, Innføring i folkerett, 4. utgave 2011) og i støttelitteraturen (Ademola Abass, International Law Text, Cases and Materials, 2. utgave 2014), og har vært gjenstand for omtale i folkerettsforelesningene og i arbeidsgruppe- og storgruppesammenheng. Studentene bør derfor ha gode forutsetninger for å kunne svare på spørsmålet.

3 Da FN-paktens bestemmelser står sentralt i løsningen på spørsmål 1 vil nok de fleste av kandidatene ventelig si noe innledningsvis om hvilken tolkningsmetode som skal benyttes ved tolkningen av disse. Praksis fra Den internasjonale domstolen (ICJ) viser at en særegen tolkningsmetode skal benyttes, der særlig formålsbetraktninger står i fokus. Tolkningsprinsippene som ICJ anvender ved tolkninger av FN-pakten utledes fra folkerettslig sedvanerett, og kommer til uttrykk i Wienkonvensjonen om traktatrett 1969 art Innledningsvis bør studentene ha vært innom FN-paktens art. 24 og 25, som gjør klart at Sikkerhetsrådet har den nødvendige kompetansen til å treffe bindende tiltak etter FN-paktens kap. VII for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet. Intervensjonsforbudet jfr. art. 2(7) er også relevant i vår sak, og bør derfor nevnes. Det åpnes nemlig uttrykkelig i denne bestemmelsen for unntak fra intervensjonsforbudet, under henvisning til Sikkerhetsrådets fullmakter etter kap. VII. Neste problemstilling blir om vilkårene etter art. 39 er oppfylte: Sikkerhetsrådets kompetanse til å treffe bindende vedtak etter øvrige bestemmelser i kap. 7 begrenser seg til situasjoner der det foreligger en threat to the peace, breach of the peace, eller en act of aggression. Videre må saken også dreie seg om international peace and security. Uttrykkene threat to the peace, breach of the peace, or act of aggression utfyller hverandre i stor grad. Gitt kampene med IS i øst-syria er det helt klart snakk om en militærkonflikt som har ført til et brudd på freden i vår sak. Det vil nok derfor kunne vitne om noe dårlig skjønn dersom studentene utelukkende skulle velge å gå veien om threat to the peace selv om dette vanligvis vil være det enkleste vilkåret å oppfylle i praksis. Noen av studentene vil kanskje også hevde at det foreligger en «act of aggression», noe som naturligvis forutsetter en nærmere forklaring av hva som ligger i dette uttrykket. Som påpekt av Abass under henvisning til res. 667 (1990) ifm Iraks invasjon av Kuwait, «while the Security Council does not generally describe the attack of one Member State by another as aggression, it does occasionally use the term to describe other acts committed by the attacking state» - som f.eks. pågripelse av utenlandske diplomater, stengning av ambassader osv. Det er ellers bred enighet i juridisk teori om at en påstått act of aggression må være en målrettet handling, slik at tilfeldige og/eller spredte episoder ikke vil kunne oppfylle kravet (jfr. f.eks. Cassese, s ). Etter ordlyden i art. 39 er det uansett klart at Sikkerhetsrådet nyter en stor grad av skjønn i sin avgjørelse av hvorvidt de tre alternative vilkårene skal anses oppfylte eller ikke. Videre må saken også dreie seg om internasjonal fred og sikkerhet. Det er i hvert fall ikke åpenbart at det mellomstatlige aspektet er oppfylt. Faktum gir likevel studentene en rekke knagger å henge argumentasjonen på her, som f.eks. at IS-kampene foregår på tvers av to land, og ikke minst innblandingen av andre stater (les: koalisjonsstyrken) i konflikten. Utover dette kan nok også beskyttelsesformålet med resolusjonen forstås slik at den dermed bygger på humanitært grunnlag. Sikkerhetsrådets praksis i en rekke saker viser at den som regel anser humanitære kriser (og omfattende brudd på menneskerettighetene) som noe som uansett og alltid rammer hele det internasjonale samfunnet. Spørsmålet videre er hvilke virkemidler Sikkerhetsrådet kan autorisere for å gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet. I vår sak er det tale om bruk av ikke-militære tiltak etter FNpaktens art. 41. Selv om bestemmelsen ikke uttrykkelig nevner boikott/embargo, er det nok mulig å innfortolke et slikt virkemiddel i uttrykket «partial disruption of economic relations».

4 Tiltakene som ramses opp i bestemmelsen er uansett bare eksempler (jfr. «may include»), og listen må derfor regnes som ikke-uttømmende En siste problemstilling som studentene må ta stilling til er om tiltaket er proporsjonalt. Underliggende her er et vanskelig spørsmål om det kan sies å foreligge et proporsjonalitetskrav i det hele tatt. I motsetning til art. 42, fremgår i hvert fall ingen krav til «nødvendighet» etter ordlyden i bestemmelsen. Studentene bør likevel kunne forventes å ha drøftet dette spørsmålet i arbeidsgruppesammenheng, ifm en av arbeidsgruppeoppgavene på kurset. Mange av studentene vil nok ganske enkelt bare legge til grunn at det foreligger et implisitt vilkår om at tiltaket må være forholdsmessig, uten noen videre forklaring dette må være helt greit. De av studentene som derimot skulle prøve å forklare hvor vilkåret kan utledes fra (f.eks. proporsjonalitet som en alminnelig rettsgrunnsetning, eller gjennom en systematisk tolking av uttrykket «to give effect to its decisions» i lys av andre bestemmelser i FN-pakten) bør kunne få særlig uttelling for dette. De som eventuelt ikke vurderer proporsjonalitetskravet i det hele tatt bør gis trekk på vanlig måte. Forutsatt at det foreligger et implisitt krav til proporsjonalitet, blir spørsmålet videre om tiltaket kan anses som nødvendig, egnet og forholdsmessig i lys av formålet Sikkerhetsrådet ønsker å oppnå. Eksempler på argumenter her kan være at et slikt tiltak ikke kan anses som egnet for å oppnå beskyttelsesformålet da embargoen ikke bare vil kunne ramme IS men også Syria; og at embargoen ikke kan anses forholdsmessig stricto sensu da beskyttelse av sivilbefolkningen i Syria forutsetter syriske myndigheters fortsatt mulighet til å forsvare seg mot videre fremrykk av IS-styrker i øst-syria. Gode drøftelser og argumenter bør uansett her premieres på vanlig måte. Spørsmål 3: Har ICJ jurisdiksjon til å overprøve gyldigheten av Resolusjon 1976/14, og hvem kan en slik sak i så fall reises mot? Spørsmålet dreier seg om ICJs jurisdiksjon og om partsevne for domstolen, og er godt dekket av læringskravene på kurset, der det fremgår at kurset handler om de viktigste rettslige institusjonene, nasjonalt og internasjonalt. Et hovedemne er reglene i folkeretten om mellomstatlige organisasjoner. Når kurset er gjennomført skal studentene kunne gjøre greie for og gjøre bruk av de viktigste rettskildene i folkeretten, og særlig kunne gjøre greie for og ta stilling til rettsspørsmål som gjelder reglene om tolkning av traktater og tvisteløsning ved Den internasjonale domstolen (ICJ). ICJs jurisdiksjon er godt dekket i pensum (M. Ruud & G. Ulfstein, Innføring i folkerett, 4. utgave 2011) og i støttelitteraturen (A. Abass, International Law Text, Cases and Materials, 2. utgave 2014), og har vært gjenstand for omtale i folkerettsforelesningene og i arbeidsgruppe- og storgruppesammenheng. Studentene bør derfor ha gode forutsetninger for å kunne svare på spørsmålet. Ettersom spørsmålet legger opp til en tolkning av flere bestemmelser i ICJs statutt, vil nok de fleste av studentene ventelig si noe innledningsvis om hvordan denne skal tolkes. Ifølge FNpaktens art. 92 utgjør statutten «an integral part of the present Charter». De fleste vil nok derfor legge til grunn at samme tolkningsmetode må gjelde her som ved tolkninger av FNpaktens bestemmelser for øvrig eventuelt under henvisning til det de har skrevet om dette allerede på spørsmål 2.

5 Hva gjelder spørsmålet om ICJs (teoretiske) kompetanse til å overprøve gyldigheten av Sikkerhetsrådets resolusjoner, fremgår det av statuttens art ledd at ICJ nyter jurisdiksjon «in all legal disputes concerning ( ) any question of international law». Forutsetningen er imidlertid at partene har akseptert domstolens jurisdiksjon, og det er her hovedproblemstillingen dukker opp. I utgangspunktet er det bare stater som kan være parter i saker for ICJ, jfr. ICJs statutt art ledd. Et alternativ her er naturligvis da å forsøke å angripe resolusjonens gyldighet via bakveien, ved å gå etter en av statene som iverksetter boikotten i praksis forutsatt naturligvis at den aktuelle staten aksepterer domstolens jurisdiksjon. De av studentene som skulle velge å gi seg her med en ren ordlydstolkning av bestemmelsen må kunne få noe uttelling for dette. De som derimot evner å problematisere spørsmålet ytterligere, særlig ved å ta stilling til spørsmålet hvorvidt FN som organisasjon kan stilles til ansvar for sine handlinger til tross for ordlyden i statuttens art. 34, bør kunne få god uttelling for dette. Spørsmålet reises for øvrig flere steder i læreboka, uten at noen klar konklusjon fremheves. Det første man må i så fall må ta stilling til er om FN er en juridisk person i folkerettslig forstand (les: har handleevne og kan være et ansvarssubjekt). ICJ tok faktisk stilling til dette spørsmålet i Reparation of Injuries-saken (1949), og kom frem til at FN har juridisk personlighet og kunne dermed være både et rettighetssubjekt og et ansvarssubjekt etter folkeretten. Utfra en slik tankegang er det ganske klart at FN dermed kan pådra seg ansvar for sine handlinger. Men spørsmålet videre blir i så fall hvordan man skal kunne stille FN til ansvar i vår sak. ICJ har ingen obligatorisk jurisdiksjon forutsetningen må i så fall være at FN godtar domstolens jurisdiksjon i en eventuell sak. Videre følger som tidligere nevnt uttrykkelig av ordlyden til statuttens art ledd at den kun behandler saker mellom stater. Men så må dette tolkes: Teksten ble skrevet på en tid da man ikke hadde tenkt seg internasjonale organisasjoner med rettslig personlighet. For FN kom spørsmålet opp i 1949, og var da tvilsomt nok til at man ba ICJ om en rådgivende uttalelse (FN var altså ikke part i saken som sådan). Studenter som forsøker seg på en dynamisk og utvidende tolking av bestemmelsen bør dermed kunne få god uttelling for dette, uten at noen klar konklusjon kan påkreves. 3. Del II Spørsmål 4: Forklar og sammenlign oppgavene til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) under EØS-avtalen og Kommisjonens oppgaver under EU-traktatene. Spørsmålet ligger godt innenfor læringsmålene for kurset, der det fremgår at studentene skal kunne gjøre greie for det folkerettslige grunnlaget for EU-samarbeidet og de sentrale EUinstitusjonene sine oppgaver og kompetanse, samt gjøre greie for hovedtrekkene ved EØSavtalen og institusjonene innenfor EØS-samarbeidet, og vise kjennskap til overvåkningssystemet innenfor EØS. EU-kommisjonens oppgaver er godt dekket i pensum (Fredrik Sejersted m.fl., EØS-rett, 3. utg. 2011) samt støttelitteraturen (Margot Horspool & Matthew Humphreys, European Union Law, 8. utgave 2014), og har vært gjenstand for omtale i EU-rettsforelesningene og diskusjoner i arbeidsgruppesammenheng.

6 ESAs oppgaver er også godt dekket i pensum (Fredrik Sejersted m.fl., EØS-rett, 3. utg. 2011) samt i støttelitteraturen (Gjermund Mathisen & Halvard Haukeland Fredriksen, EØS-rett, 2. utgave 2014), og har vært gjenstand for omtale i EØS-rettsforelesningene og diskusjoner i arbeidsgruppesammenheng. For at studentene skal kunne sammenligne oppgavene til ESA og EU-Kommisjonen, forutsettes at man først forklarer hva oppgavene deres er etter henholdsvis EØS-avtalen og EU-traktatene. Kommisjonens oppgaver kan disse grovt sett oppsummeres i 6 punkter: Kommisjonen har for det første initiativmonopolet i EUs lovgivningsprosedyrer, jfr. art. 17 (2) TEU. Dette er en svært viktig oppgave, da den gir makthaveren mulighet til å styre utviklingen av EUs politikk i detaljform. Kommisjonens monopol har likevel blitt svekket etter Lisboa-traktaten, særlig på utenriksområdet der Kommisjonen og EUs Utenriksminister i dag deler initiativretten i flere saker. Innenfor EUs Felles Utenriks- og Sikkerhetspolitikk (FUSP), er det også Det europeiske rådet og Ministerrådet som står utelukkende for vedtaksforslagene, jfr. art. 24 TEU. Etter art. 225 TFEU kan EU-parlamentet be Kommisjonen om å fremme et forslag, og Ministerrådet har også en anmodningsrett, jfr. art. 241 TFEU. Men det foreligger ingen rettslig plikt for Kommisjonen til å følge opp slike politiske anmodninger. Det må således være greit å hevde at Kommisjonen sitter med initiativretten på de aller fleste saksområder som gjelder internt for EU i dag. For det andre, har kommisjonen også en særegen lovgivningsmyndighet etter art. 106 TFEU, og nyter videre en utstrakt delegert lovgivningskompetanse på en rekke områder (jfr. art. 290 og 291 TFEU). For det tredje, har kommisjonen ansvar for å fremlegge EUs budsjettforslag. For det fjerde, har Kommisjonen også en vidstrakt kontrollfunksjon, og fungerer som en slags «watchdog» for gjennomføringen av EU-retten (jfr. art. 17 (1) TEU). I mange tilfeller er det slik at EU-rettsakter må gjennomføres på nasjonalt plan av de nasjonale styresmaktene, og da kontrollerer Kommisjonen at disse har gjort sin jobb i tide og på en lojal måte. Kontrollfunksjonen er svært viktig i praksis, da den skal sikre at alle medlemslandene oppfyller sine EU-forpliktelser. Gjør de ikke det, kan de trekkes inn for EU-domstolen (traktatbruddsøksmål, jfr. art 258 TFEU). For det femte, utfører Kommisjonen også visse forvaltningsoppgaver. I konkurranseretten, for eksempel, ser man at Kommisjonen fungerer som et forvaltningsorgan som treffer enkeltvedtak med direkte virkning for enkeltpersoner og bedrifter. Helt til slutt har også kommisjonen noe av ansvaret for å representere EU på internasjonalt plan, d.v.s. utad i relasjon til andre stater eller internasjonale organisasjoner (jfr. art. 17, 1. ledd TEU). TEU og TFEU-traktatene åpner for at EUs President og Utenriksminister samt evt. også andre EU organ skal kunne representere EU internasjonalt (jfr. f.eks. art. 15(5), 18(2) og (4) TEU, og art. 218(3) TFEU ). Innenfor FUSP må også Kommisjonen ta et baksete i forhold til Det europeiske rådet og Ministerrådet (jfr. f.eks. art. 24, 26 og 32 TEU). Det gjenstår likevel å se hvorvidt Kommisjonens sterke stilling på denne fronten faktisk vil bli svekket i praksis eller ikke. Selv om det generelt sett er Ministerrådet som er ansvarlig for å inngå ferdigforhandlete traktater på vegne av EU, har Kommisjonen nemlig

7 lang erfaring som hovedforhandler om avtaler og traktater med andre land og organisasjoner (utenfor FUSP-området). ESA for sin del er et kontrollorgan som utfører flere oppgaver som ligner i det vesentlige på EU-kommisjonens oppgaver etter EU-traktatene. Etter EØS art. 109 samt ODA art. 5 skal ESA for det første føre kontroll med at EFTA-statene oppfyller sine EØS-rettslige forpliktelser. Dette gjelder både ift hvordan nasjonale myndigheter gjennomfører EØS-regler i nasjonalretten, og også ift hvordan de gjennomførte reglene forvaltes og etterleves i praksis. Som kommisjonen etter EU-traktatene, har også ESA mulighet til å innstevne EFTA-statene for EFTA-domstolen ved brudd på EØS-forpliktelsene (traktatbruddssaker, jfr. ODA art. 1). For det andre utøver ESA også en rekke forvaltningsoppgaver på konkurranserettens område, akkurat som Kommisjonen gjør innenfor EU-systemet. ESA har for eksempel kompetanse til å treffe formelle, bindende vedtak i statsstøtte- og konkurransesaker, som ikke bare binder EFTA-medlemslandene de rettes mot, men også (evt.) private rettssubjekter (jfr. EØS art , og ODA art , samt protokoller 3-4). Etter konkurransereglene kan ESA også evt. ilegge private aktører bøter ved konkurranseskadelig markedsopptreden. Den største forskjellen mellom ESA og Kommisjonen er at ESA ikke utfører de samme politiske oppgavene innen EØS-samarbeidet som Kommisjonen gjør innenfor EU-systemet. ESA har for eksempel ingen formell rolle å spille i forhold til vedtaksprosessene som gjør EU-rettsakter til en del av EØS-retten, og representerer ikke EØS/EFTA på internasjonalt plan. Kommisjonen for sin del har som nevnt initierings- eller forslagsretten ved nye utkast til EU-sekundærlovgivning, og vil som regel stå for forhandlinger med andre land utenfor EU om nye avtaler og traktater. Videre til forskjell fra Kommisjonen, har ikke ESA blitt delegert noen form for lovgivningsmyndighet etter EØS-avtalen, slik at den er begrenset til utstedelsen av ikke-bindende rettsakter (anbefalinger, uttalelser, politiske retningslinjer mm), jfr. ODA art. 5(2)(b). ***** Oppgaven er vektet 60/40 mellom Del I og Del II, og kandidatene bør derfor kunne forventes å ha med det meste som kan skrives på dette spørsmålet innenfor den tilmålte tiden. Strukturmessig må kandidatene kunne stå rimelig fritt likevel slik at rotete oppgaver gis trekk på vanlig måte. Ved en helhetsvurdering av svar på Del II, bør i det hele de kandidatene som makter å trekke opp linjer og sammenligningspunkter mellom ESA og Kommmisjonens funksjoner og oppgaver i de ulike rettssystemene det her er snakk om, få særlig uttelling for dette. De svake kandidatene vil trolig utmerke seg ved at de kan omtale det mest basale i forhold til disse oppgavene og funksjonene, mens de har lite å komme med på sammenligningen. 4. Nærmere om sensuren Oppgaven er ment jevnt over å gi noe til alle kandidatene, men slik at de beste kandidatene har mulighet til å utmerke seg på alle spørsmål. Eksamenstiden er fire timer, og oppgaven er vektet noe som må gjenspeile seg i bedømmelsen. Likevel er det en samlet vurdering av kandidatenes prestasjon som skal ligge til grunn for vurderingen. Dette betyr bl.a. at dersom enkelte av kandidatene ikke besvarer alle spørsmålene som er gitt at det følgelig skal gis trekk

8 for dette, men uten at dette automatisk betyr at vedkommende ikke kan få bestått det er som sagt en helhetsvurdering som skal ligge til grunn. Som det fremgår av retningslinjer for karaktersetting, skal sensuren legge vekt på kandidatenes materielle og metodiske kunnskaper samt vurderingsevne og selvstendighet. Sensorene bør ha i mente at NIRI er et stort fag som spenner over fire store fagbolker. I undervisningen har det i tillegg vært tydelig kommunisert til studentene at fokus i faget ligger på de store linjene, ikke på detaljnivå. Konkrete henvisninger til saker m.m. kan ikke forventes i særlig grad. Det sagt så ligger alle oppgavens spørsmål godt innenfor kursets læringskrav. De svakeste kandidatene må det antas at vil utmerke seg ved gjennomgående svak metode og tynne materielle kunnskaper. De vil i meget liten grad formidle noen form for forståelse og selvstendighet. Svake svar på Del I vil kjennetegnes av svært løse tolkninger og begrunnelser, mens Del II kjennetegnes av at det som skrives fremstår som rettslig sidefyll. Erfaringsmessig sliter en del kandidater i NIRI med å holde fra hverandre nivåene i faget, slik at det som er EU-rettslige drøftelser flyter sammen med EØS-rettslige drøftelser, og at disse eller folkerettslige drøftelser flyter sammen med internrettslige drøftelser. Spørsmål 4 åpner kanskje i særlig grad for dette. Skulle sensorene oppdage slike, skal disse gi vesentlige trekk. Nivåforskjellene er terpet og fremhevet på kurset, og er så vidt alvorlige at de vanskeliggjør de beste karakterene. De sterke kandidatene vil være de som gjennomgående viser forståelse på de ulike spørsmålene, særlig ved at de evner å trekke på de grunnleggende hensynene som gjør seg gjeldende, og vise at disse er forstått. Kandidater som viser denne typen kunnskap, men uten en stor detaljrikdom vil fortsatt kunne skrive til A med god margin. En stor mengde detaljkunnskap, men uten evne til å trekke på og vise forståelse for de grunnleggende hensyn, vil på den annen side vanskeligere kunne belønnes med beste karakter. Bergen, 14. mars 2015 Christian Franklin Kursansvarlig JUS 121 Norske og internasjonale rettslige institusjoner

Norske og internasjonale rettslige institusjoner

Norske og internasjonale rettslige institusjoner Norske og internasjonale rettslige institusjoner Emnekode: BRV200_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende.

Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende. EKSAMEN i NIRI 2014 Del I Spørsmål 1: Har FNs Generalforsamling kompetanse til å pålegge Sikkerhetsrådet å innføre økonomiske sanksjoner mot Ukraina? Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten

Detaljer

Norske og internasjonale rettslige institusjoner

Norske og internasjonale rettslige institusjoner Norske og internasjonale rettslige institusjoner Emnekode: BRV200_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

JUS 121 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Sensorveiledning til eksamen torsdag 17. mars 2011 kl

JUS 121 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Sensorveiledning til eksamen torsdag 17. mars 2011 kl JUS 121 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Sensorveiledning til eksamen torsdag 17. mars 2011 kl. 09.00-13.00 1. Innledning Faget NIRI er et av de største kursene på den obligatoriske delen

Detaljer

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Velkommen til nye JUS2111! Ny fagsammensetning: Statsforfatningsrett og folkerett som før

Detaljer

JUS121 NORSKE OG INTERNASJONALE RETTSLIGE INSTITUSJONER

JUS121 NORSKE OG INTERNASJONALE RETTSLIGE INSTITUSJONER BOKMÅL UNIVERSITETET I BERGEN MASTERSTUDIET I RETTSVITENSKAP JUS121 NORSKE OG INTERNASJONALE RETTSLIGE INSTITUSJONER Torsdag 13. mars 2014 kl. 09.00 13.00 Oppgaven består av 3 ark inkludert denne forsiden.

Detaljer

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Tirsdag 11. august: kl. 10.15-14.00

Detaljer

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Mandag 11. august kl 10.15-12.00

Detaljer

FOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

FOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen FOLKERETT - Introduksjon Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Oversikt Hva er folkerett og folkerettsfaget? Trenger norske jurister folkerett? Folkerett som «yrke» Folkerett - læringskrav mv. Hva

Detaljer

A-besvarelse i JUS121 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Vår 2013

A-besvarelse i JUS121 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Vår 2013 A-besvarelse i JUS121 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Vår 2013 Skrevet av: Anonym Kommentert av: Kjetil Mujezinovic Larsen Spørsmål 1 Det overordnede spørsmålet er hvorvidt Frankrikes

Detaljer

JUS 121 Norske og internasjonale rettslige institusjoner. Sensorveiledning Eksamen

JUS 121 Norske og internasjonale rettslige institusjoner. Sensorveiledning Eksamen JUS 121 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Sensorveiledning Eksamen 14.-18.03.16 Faget NIRI er et av de største kursene på den obligatoriske delen av masterstudiet, og dekker utvalgte deler

Detaljer

JUS 2111, EØS-rett Våren Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.

JUS 2111, EØS-rett Våren Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio. JUS 2111, EØS-rett Våren 2017 Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett) Hva og hvorfor Hva En folkerettslig avtale som skal sikre bevegelighet

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 8

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 8 Side 1 av 8 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVE JUS2111 VÅREN 2014 I. Her følger oppgaveteksten: Oppgave 1 a) Redegjør kort for domstolsprøvingen av lovers grunnlovsmessighet. b) Redegjør kort for domstolenes

Detaljer

JUR107 1 Norske og internasjonale rettslige institusjoner

JUR107 1 Norske og internasjonale rettslige institusjoner JUR107 1 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR107, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 JUR107 del I, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JUR107

Detaljer

EU ABC en innføring i EU systemet på 123

EU ABC en innføring i EU systemet på 123 EU ABC en innføring i EU systemet på 123 EU-rådgiver/ NCP samling Forskingsrådet 10 november 2016 Véronique Janand Kolbjørnsen, Veronique.kolbjornsen@eeas.europa.eu Rådgiver. Agenda 1. Litt om oss 2. Hva

Detaljer

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger

Detaljer

Fakultetsoppgave i folkerett, innlevering 6. mars 2014

Fakultetsoppgave i folkerett, innlevering 6. mars 2014 Fakultetsoppgave i folkerett, innlevering 6. mars 2014 Gjennomgang, 31. mars 2014 kl 14.15 Auditorium 4 (DA) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven er spesialskrevet for anledningen. Den reiser sentrale

Detaljer

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter Høst 2015 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Beskriv og vurder hvordan Høyesterett går frem for å sikre at menneskerettigheter gjennomføres, slik menneskerettighetene

Detaljer

Torsdag: Havrett; internasjonale organisasjoner, særlig FN. Fredag: Bruk av militær makt; individer og andre ikke-statlige aktører

Torsdag: Havrett; internasjonale organisasjoner, særlig FN. Fredag: Bruk av militær makt; individer og andre ikke-statlige aktører 1 Alminnelig folkerett Høst 2011 Geir Ulfstein 1. FORELESNING Folkerettens plass i studiet Trenger norske jurister folkerett? Hva kreves? Oversikt over undervisningen Opplegg for forelesningene Tirsdag:

Detaljer

Introduksjon til EØS-retten. Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett

Introduksjon til EØS-retten. Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett Introduksjon til EØS-retten Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett http://www.jus.uio.no/nifs/personer/vit/farnesen/index.html Oversikt Hvorfor EØS? Grunnlaget for EØS-retten Forbindelsen

Detaljer

Sensorveiledning JUS1820 Patent- og varemerkerett vår 2019 (BA)

Sensorveiledning JUS1820 Patent- og varemerkerett vår 2019 (BA) Sensorveiledning JUS1820 Patent- og varemerkerett vår 2019 (BA) 1. Generelt Kunnskapskravene i faget krever «god kunnskap om hva som er gjenstand for beskyttelse og hvilke vilkår som må være oppfylt for

Detaljer

Forelesninger i folkerett Høst 2013 Geir Ulfstein

Forelesninger i folkerett Høst 2013 Geir Ulfstein Folkerettens plass i studiet Trenger norske jurister folkerett? Hva kreves? Oversikt over undervisningen Forelesninger i folkerett Høst 2013 Geir Ulfstein Folkerettens karakter Folkeretten som eget rettssystem

Detaljer

Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2010, 3.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål)

Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2010, 3.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål) UTKAST Sensorveiledning JUR3000/JUS3211 tredje avdeling, våren 2012. Selskapsrett 1. Oppgaveteksten Sammenlign samtykkeregler og forkjøpsregler ved omsetning av selskapsandeler og aksjer. Forklar hvordan

Detaljer

EØS-rett, høst Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett

EØS-rett, høst Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett EØS-rett, høst 2009 Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett EØS-rett som emne EØS-rett: folkerett og norsk rett Forbindelseslinjer til statsretten forvaltningsretten miljøretten velferdsretten

Detaljer

Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011

Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011 Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011 1. Oppgaveteksten (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (a) Kan det etableres kriterier til vurdering og kritikk av gjeldende rett? Redegjør for hvordan

Detaljer

Forelesninger i statsrett - Dag 2

Forelesninger i statsrett - Dag 2 Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Fra kunnskapskravene Konstitusjonen og endring av konstitusjonen. Statsrettslig metode,

Detaljer

FOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

FOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen FOLKERETT - Introduksjon Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Oversikt Hva er folkerett og folkerettsfaget? Trenger norske jurister folkerett? Folkerett som «yrke» Folkerett - læringskrav mv. Hva

Detaljer

(Sondre Torp Helmersen har lagt inn sidetallshenvisninger til hovedlitteraturen i statsforfatningsrett, markert med en annen farge.

(Sondre Torp Helmersen har lagt inn sidetallshenvisninger til hovedlitteraturen i statsforfatningsrett, markert med en annen farge. Sensorveiledning JUS2111, revidert etter sensormøtet 31/5 2016 Revideringen er gjort av Finn Arnesen, og markert. (Sondre Torp Helmersen har lagt inn sidetallshenvisninger til hovedlitteraturen i statsforfatningsrett,

Detaljer

Denne veiledningen er skrevet før undertegnede har lest noen besvarelser.

Denne veiledningen er skrevet før undertegnede har lest noen besvarelser. SENSORVEILEDNING JUS2111 HØST 2013 Oversikt Oppgaven består av to deler. Det fremgår av oppgaveteksten at antatt tidsbruk for oppgave I er 4 timer, mens antatt tidsbruk for oppgave II er 2 timer. Oppgave

Detaljer

Sensorveiledning for eksamen i TIK4001, høst 2018

Sensorveiledning for eksamen i TIK4001, høst 2018 Sensorveiledning for eksamen i TIK4001, høst 2018 TIK 4001 er en introduksjonsmodul til de tverrfaglige områdene innovasjonsstudier og vitenskaps- og teknologistudier. Formålet er å gi studentene et overblikk

Detaljer

Finn Arnesen Professor dr.juris Senter for europarett Universitetet i Oslo. Ansvarlig lærer 2. studieår, 1. amanuensis Christoffer Eriksen

Finn Arnesen Professor dr.juris Senter for europarett Universitetet i Oslo. Ansvarlig lærer 2. studieår, 1. amanuensis Christoffer Eriksen Finn Arnesen Professor dr.juris Senter for europarett Universitetet i Oslo Oslo, - Besøksadresse: Domus Media, Karl Johans gt. 47 Postadresse: Postboks 6706, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon (+ 47) 22

Detaljer

Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på:

Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på: Det forvaltningsrettslige utgangspunktet Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på: Kompetanse Saksbehandling Plikter Rettigheter Rettssikkerhet Ole Kr. Fauchald 13.01.2015

Detaljer

A-besvarelse i NIRI 2011

A-besvarelse i NIRI 2011 A-besvarelse i NIRI 2011 (1) Spm 1) Spørsmålet er om FNs Sikkerhetsråd kunne gi UNKC mandat til å bruke all nødvendig makt for å bevare freden mellom Nord- og Sør-Korea. (2) Det fremgår av FN-paktens art.

Detaljer

Sak nr. 22/2012. Vedtak av 15. oktober Sakens parter: A - B. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning:

Sak nr. 22/2012. Vedtak av 15. oktober Sakens parter: A - B. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Sak nr. 22/2012 Vedtak av 15. oktober 2013 Sakens parter: A - B Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Trude Haugli (leder) Ivar Danielsen Thom Arne Hellerslia Racha Maktabi Johans Tveit

Detaljer

NIRI-EKSAMEN Antall ord: 4978

NIRI-EKSAMEN Antall ord: 4978 NIRI-EKSAMEN Antall ord: 4978 Spørsmål 1. Sakens er mellom Norge og EU. Overordnet problemstilling er hvorvidt likebehandlingsprinsippet etter Svalbardtraktatens art. 2 gjelder i 200-milssonen (fiskevernsonen)

Detaljer

KURS I FOLKERETT 2. AVDELING

KURS I FOLKERETT 2. AVDELING KURS I FOLKERETT 2. AVDELING Oppgaver om folkerettslig metode 1. Kan du beskrive forholdet mellom art. 38 i Haag-domstolens statutter og art. 31 og 32 i Wien-konvensjonen om traktatretten? 2. Hvilken rolle

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

«1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd.

«1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd. Kort sensorveiledning JUS5120 Utlendingsrett våren 2017 Oppgaveteksten lyder: «1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd. 2.

Detaljer

Om bruk av EØS-avtalen protokoll 31

Om bruk av EØS-avtalen protokoll 31 Om bruk av EØS-avtalen protokoll 31 Professor dr. juris Finn Arnesen 1. Mandat og opplegg Ved brev 31. august 2016 er jeg bedt om å utrede rettslige spørsmål en innlemming av EUs reduksjonsforpliktelser

Detaljer

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære Vår 2019, Hovedtemaer VI og VI Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland HOVEDTEMA VI Internasjonal rett Kahoot Hva er internasjonal

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt. 4-5.1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren (sammen

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021,

Detaljer

Sensorveiledning 2. avdeling høst 2012 dag 1

Sensorveiledning 2. avdeling høst 2012 dag 1 21. desember 2012 Fredrik Sejersted Sensorveiledning 2. avdeling høst 2012 dag 1 Innledning Oppgaven er den samme for JUS2111 (ny ordning) og JUR2000 (gammel ordning). På ny ordning har studentene kun

Detaljer

Fakultetsoppgave EØS-rett vår 2012

Fakultetsoppgave EØS-rett vår 2012 Fakultetsoppgave EØS-rett vår 2012 Oppgavegjennomgang Litt om oppgaven Knyttet til ukjent lovtekst Underliggende fagområde ikke omfattet av kunnskapskravene i JUS 2111 Poenget er likevel at de EØS-rettslige

Detaljer

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2017

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2017 Svein Eng 5. juni 2017 Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2017 1. Oppgaveteksten Fra pensumdel A: Rettsfilosofien 1. Om rett og normativitet a) Gjør rede for begrepene avveiningsnorm og retningslinjer. Knytt

Detaljer

Høst JUS Sensorveiledning

Høst JUS Sensorveiledning Høst 2018 - JUS4111 - Sensorveiledning SENSORVEILEDNING JUS4111 - Metode og Etikk - Høst 2018 1. Oppgaven, læringskrav og litteratur Oppgaven består av en innledende beskrivelse av Borgarting lagmannsrett

Detaljer

Sensorveiledning, Opphavsrett, JUR 1810 og JUR 5810, Høsten Om oppgaven

Sensorveiledning, Opphavsrett, JUR 1810 og JUR 5810, Høsten Om oppgaven Sensorveiledning, Opphavsrett, JUR 1810 og JUR 5810, Høsten 2009 1 Om oppgaven Eksamensoppgaven denne høsten er en praktikumsoppgave. En slik oppgavetype har svært sjelden vært gitt i faget en slags variant

Detaljer

Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på:

Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på: Det forvaltningsrettslige utgangspunktet Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på: Kompetanse Saksbehandling Plikter Rettigheter Rettssikkerhet Ole Kr. Fauchald 12.01.2015

Detaljer

Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012

Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012 Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012 Oppgavetekst «Sammenlign rettskildesituasjonen i betydningen tilfanget av rettskildefaktorer og bruken av dem i saker om brudd på menneskerettighetene og i andre saker

Detaljer

Fakultetsoppgave i miljørett, innlevering 19. mars 2012

Fakultetsoppgave i miljørett, innlevering 19. mars 2012 Fakultetsoppgave i miljørett, innlevering 19. mars 2012 Gjennomgang 22. april 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Del 1 teller klart mest (80 %). Del 2 må anses som et kontrollsspørsmål som ikke trenger

Detaljer

Høst 2018 JUS2111 Sensorveiledning

Høst 2018 JUS2111 Sensorveiledning Høst 2018 JUS2111 Sensorveiledning 1. Om oppgaven Oppgaven reiser sentrale statsrettslige og menneskerettslige spørsmål. Spørsmålene har varierende vanskelighetsgrad, men studentene bør ha gode forutsetninger

Detaljer

Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2017

Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2017 Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2017 1. Oppgaveteksten Fra del A: 1.1 Gjør rede for forholdet mellom pliktnormer, kompetansenormer og kvalifikasjonsnormer. Relater fremstillingen til Grunnloven 121.

Detaljer

Tenk deg at du skal gjøre en undersøkelse av bruken av databehandleravtaler (jf. PVF art. 28) i en liten norsk kommune:

Tenk deg at du skal gjøre en undersøkelse av bruken av databehandleravtaler (jf. PVF art. 28) i en liten norsk kommune: Eksamensoppgave med sensorveiledning FINF4022 Forskningsmetoder innen forvaltningsinformatikken, V-9 Hjemmeeksamen, 3. mai kl. 0.00 5. mai kl. 5.00 Tenk deg at du skal gjøre en undersøkelse av bruken av

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6 Side 1 av 6 SENSORVEILEDNING JUR 1000 DAG 1 Høst 2012 Dato: Fredag 14. desember 2012 Tid: Kl. 10:00 16:00 Teori Utkast til sensorveiledning, JUR1000 1. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap, dag 1 tidsbruk

Detaljer

Utenriksminister Børge Brende Ref. nr. Saksnr. 11/04899 Dato 28. mars 2014

Utenriksminister Børge Brende Ref. nr. Saksnr. 11/04899 Dato 28. mars 2014 Utenriksdepartementet Utenriksminister Børge Brende KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr. Saksnr. 11/04899 Dato 28. mars 2014 Vedlegg Forskrift om endring i forskrift 15. desember 2006 nr. 1405 om sanksjoner mot

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Notat JUS2111 statsforfatningsrett, forslag nr 1 Ansvarlig faglærer Benedikte Moltumyr Høgberg Forslag til endring i litteratur JUS2111 Statsforfatningsrett

Detaljer

Her har vi samlet en del vanskelige begreper du vil støte på i forberedelsene til FNrollespill:

Her har vi samlet en del vanskelige begreper du vil støte på i forberedelsene til FNrollespill: Ordliste Her har vi samlet en del vanskelige begreper du vil støte på i forberedelsene til FNrollespill: Bilateral Noe som gjelder/forplikter to land/parter "Norge har inngått en bilateral avtale med Indonesia".

Detaljer

Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN

Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN 0 Oversikt 1. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen 2. Historisk

Detaljer

I. Generelt om kontroll med forvaltningen

I. Generelt om kontroll med forvaltningen Domstolskontroll Oversikt I. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen II. Historisk bakgrunn for domstolskontroll III. Domstolskontroll med forvaltningen i 2014 IV. Om legalitetskontroll V. Nærmere om domstolenes

Detaljer

Dagens opplegg. EU-samarbeidet 07/02/2016. Introduksjon til EU EU-samarbeidet Nærmere om det indre marked Kort om institusjonene

Dagens opplegg. EU-samarbeidet 07/02/2016. Introduksjon til EU EU-samarbeidet Nærmere om det indre marked Kort om institusjonene @eftasurv En introduksjon til EU/EØS-rett og ESAs rolle EFTA Surveillance Authority Håvard Ormberg Charlotte Flood 8. Ferbruar 2016 Dagens opplegg Introduksjon til EU EU-samarbeidet Nærmere om det indre

Detaljer

EFTA-DOMSTOLENS DOM 9 oktober 2002 *

EFTA-DOMSTOLENS DOM 9 oktober 2002 * EFTA-DOMSTOLENS DOM 9 oktober 2002 * (Prosessregler avvisning jurisdiksjon EØS-komiteens kompetanse) I sak E-6/01, ANMODNING til EFTA-domstolen om rådgivende uttalelse i medhold av artikkel 34 i Avtale

Detaljer

Sensor veiledning, SYKVIT4014 GERSYK

Sensor veiledning, SYKVIT4014 GERSYK 1 Sensor veiledning, SYKVIT4014 GERSYK4202 2019 Det følgende er en presisering av hvilke forventninger som er knyttet til bruken av karakterskalaen ved besvarelser som er av vurderende art. Presiseringen

Detaljer

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Oppgaveløsning: Hva spør oppgaven etter? Hvilke rettskilder som er relevante? (vedlagt) Gir ordlyden

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 200/2016. av 30. september om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 200/2016. av 30. september om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester) EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 200/2016 av 30. september 2016 om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde,

Detaljer

EØS-rettens betydning i miljøretten

EØS-rettens betydning i miljøretten EØS-rettens betydning i miljøretten Catherine Banet Førsteamanuensis, Ph.D, LL.M Avdeling for Petroleums- og energirett catherine.banet@jus.uio.no JUS 2211 - Miljørett 8. oktober 2018, Oslo Hensikt med

Detaljer

Sensorveiledning JUS1820 Patent- og varemerkerett vår 2018 (BA)

Sensorveiledning JUS1820 Patent- og varemerkerett vår 2018 (BA) Sensorveiledning JUS1820 Patent- og varemerkerett vår 2018 (BA) 1. Generelt Kunnskapskravene i faget krever «god kunnskap om hva som er gjenstand for beskyttelse og hvilke vilkår som må være oppfylt for

Detaljer

Innspill til Meld. St. 19 ( ) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2017, eksportkontroll og internasjonalt ikkespredningssamarbeid

Innspill til Meld. St. 19 ( ) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2017, eksportkontroll og internasjonalt ikkespredningssamarbeid Innspill til Meld. St. 19 (2017 2018) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2017, eksportkontroll og internasjonalt ikkespredningssamarbeid Borgerkrigen i Jemen har aktualisert spørsmålet om norsk våpeneksport.

Detaljer

EØS-rettens betydning i miljøretten

EØS-rettens betydning i miljøretten EØS-rettens betydning i miljøretten Catherine Banet Førsteamanuensis, Ph.D Avdeling for Petroleums- og energirett catherine.banet@jus.uio.no JUS 2211 - Miljørett 4. mars 2019, Oslo Hensikt med forelesningen.

Detaljer

Introduksjon JUS2211 Forvaltningsrett og EØS-rett. studieårsansvarlig Christoffer C. Eriksen

Introduksjon JUS2211 Forvaltningsrett og EØS-rett. studieårsansvarlig Christoffer C. Eriksen Introduksjon JUS2211 Forvaltningsrett og EØS-rett studieårsansvarlig Christoffer C. Eriksen Velkommen til JUS2211 et emne med dagsaktuelle problemstillinger! Alminnelig forvaltningsrett Hva er et «vedtak»?

Detaljer

Et mer slagferdig storting?

Et mer slagferdig storting? EØS-samarbeidet: Et mer slagferdig storting? Innledning under Europaprogrammet, DIFI 5. april 2011 Øyvind Søtvik Rekstad Stortingets internasjonale sekretariat Norges tilknytning til EU EØS-avtalen Justis/Schengen-samarbeidet

Detaljer

Gi en presentasjon av tolkning av forsikringsavtaler, herunder bruken av tolkningsregler.

Gi en presentasjon av tolkning av forsikringsavtaler, herunder bruken av tolkningsregler. 1 Sensor veiledning Eksamensoppgave Valgfag Forsikringsrett 5420 Vår 2017 Del I. Gi en presentasjon av tolkning av forsikringsavtaler, herunder bruken av tolkningsregler. Oppgaven er behandlet i Bull,

Detaljer

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2018

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2018 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021, SAM3037,

Detaljer

Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret

Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret Saknr. 14/2284-2 Saksbehandler: Øyvind Hartvedt Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesordføreren

Detaljer

Jus ad bellum og jus in bello

Jus ad bellum og jus in bello Jus ad bellum og jus in bello Forelesning JUS 2111 Vår 2017 Jørgen S. Skjold Phd. stipendiat, IOR Del I Folkerettens regler om maktbruk i internasjonale relasjoner Jus ad bellum FN-paktens art. 2 (4):

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt. 4-5.2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Sensorveiledning skoleeksamen Tingsrett 2009

Sensorveiledning skoleeksamen Tingsrett 2009 Sensorveiledning skoleeksamen Tingsrett 2009 1. Lovlig bruk som fritidsbolig i henhold til servl. 2? a. Fra naust til fritidsbolig? Oppgaven kan struktureres på flere måter, men i veiledningen har jeg

Detaljer

Brexit i et EØS-perspektiv

Brexit i et EØS-perspektiv Brexit i et EØS-perspektiv Brussel, 9. februar 2018 Dag Wernø Holter Visegeneralsekretær EFTA-sekretariatet, Brussel dwh@efta.int www.efta.int EFTA og EØS EFTA-konvensjonen ramme for frihandel mellom medlemslandene

Detaljer

Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2008

Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2008 Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2008 1. Oppgaveteksten Eksamenstid: 10:00 15:00 I Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (1) Gjør rede for forskjellige typer av normer i retten og for sammenhengene mellom dem.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i HR-2014-00955-U, (sak nr. 2013/2149), sivil sak, anke over kjennelse: Adhd Norge

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt. 5-6.2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren (sammen

Detaljer

Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet

Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Forvaltningsrett JUS 2211 Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Inger-Johanne Sand, IOR Våren 2017 Personell kompetanse : Organisasjons- og instruksjonsmyndighet Delegasjon Læringskrav: Studenten

Detaljer

Kildesøk JUS internasjonale rettskilder EU- og EØS-kilder. høst Kursholdere: Rebecca J. Five Bergstrøm, Inger Hamre og Hilde Westbye

Kildesøk JUS internasjonale rettskilder EU- og EØS-kilder. høst Kursholdere: Rebecca J. Five Bergstrøm, Inger Hamre og Hilde Westbye Kildesøk JUS 2111 internasjonale rettskilder EU- og EØS-kilder høst 2017 Kursholdere: Rebecca J. Five Bergstrøm, Inger Hamre og Hilde Westbye Innhold Innhold... 2 Om kurset... 2 Læremål... 3 Lovdata Pro...

Detaljer

KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene

KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene Kursopplegg for Rettskildekurs V 2012 - Spørsmål til bruk under kursene. s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene Lovtekster, avgjørelser og annet materiale

Detaljer

Lars Skjold Wilhelmsen UHRs temakonferanse om sensurering 29.oktober 2010

Lars Skjold Wilhelmsen UHRs temakonferanse om sensurering 29.oktober 2010 Lars Skjold Wilhelmsen UHRs temakonferanse om sensurering 29.oktober 2010 Største utfordring å få sammenheng mellom Læringsutbytte UL-metoder tester /eksamen Høstsemester 19 uker uke 33-51 Vårsemester

Detaljer

Kan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser?

Kan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser? Vilkår Kan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser? Ikke ved lovbundne vedtak, men ved diskresjonære vedtak Forholdet til lovskravet Lovhjemmel for vilkår Taushet i loven om adgangen

Detaljer

Innhold. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag

Innhold. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag 622TOC.fm Page 11 Tuesday, December 18, 2007 9:27 AM Figurer og tabeller............................................................ 18 Henvisninger og forkortelser...................................................

Detaljer

Det Juridiske Fakultet i Oslo. Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016

Det Juridiske Fakultet i Oslo. Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016 1 2 3 4 5 Det Juridiske Fakultet i Oslo Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016 Sagt om ESA I ESA, som er kontrollorganet som overvakar EØS-avtalen, sit det norske diplomatar som systematisk motarbeider

Detaljer

Forslag til ny lov om behandling av personopplysninger

Forslag til ny lov om behandling av personopplysninger Justis- og beredskapsdepartementet Forslag til ny lov om behandling av personopplysninger Personvernkonferansen 8. desember 2017 Anne Sofie Hippe, fung. Lovrådgiver, Oversikt Kort om personvernforordningen

Detaljer

Kursholdere: Rebecca J. Five Bergstrøm, Lars André Flaten og Hilde Westbye

Kursholdere: Rebecca J. Five Bergstrøm, Lars André Flaten og Hilde Westbye Kildesøk JUS 2111 internasjonale rettskilder folkerett høst 2017 Kursholdere: Rebecca J. Five Bergstrøm, Lars André Flaten og Hilde Westbye Dette er utdelingshefte for del 1, folkerettsdelen, av det obligatoriske

Detaljer

Fakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø. Domsanalyse reelle hensyn i Rt s.

Fakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø. Domsanalyse reelle hensyn i Rt s. Fakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Domsanalyse reelle hensyn i Rt. 2015 s. 1157 Fårøya Oppgaven Dommen inntatt i Rt. 2015 s. 1157 (Fårøya) omhandler

Detaljer

Instruksjonsmyndighet og delegasjon

Instruksjonsmyndighet og delegasjon Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211 Høsten 2018 Instruksjonsmyndighet og delegasjon Personell kompetanse to temaer Organisasjons- og instruksjonsmyndighet Delegasjon Læringskrav: Studenten

Detaljer

Sensorveiledning JUS3220 (rettshistorie) hjemmeeksamen høsten 2018

Sensorveiledning JUS3220 (rettshistorie) hjemmeeksamen høsten 2018 Sensorveiledning JUS3220 (rettshistorie) hjemmeeksamen høsten 2018 Eksamensoppgaven lyder slik: "I Dag Michalsen, Rett: En internasjonal historie, finnes følgende avsnitt (s. 40): "Samfunnets sosiale struktur

Detaljer

Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013

Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013 Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013 Pensum og læringskrav Pensum i metodelære er Torstein Eckhoff, Rettskildelære (5. utgave ved Jan Helgesen). Følgende deler av boken er ikke pensum: Kapittel 3 IX, 9,

Detaljer

Overordnet problemstilling er om Espen Bård Pedersen har krenket sine konstitutionelle Pligter, jf. Grunnloven 86.

Overordnet problemstilling er om Espen Bård Pedersen har krenket sine konstitutionelle Pligter, jf. Grunnloven 86. NIRI JUS121 Vår 2012 Kommentert av advokat Bjarte Straume Spørsmål 1 Overordnet problemstilling er om Espen Bård Pedersen har krenket sine konstitutionelle Pligter, jf. Grunnloven 86. Det forutsettes for

Detaljer

Instruksjonsmyndighet og delegasjon

Instruksjonsmyndighet og delegasjon Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, våren 2015 Instruksjonsmyndighet og delegasjon Personell kompetanse to temaer Instruksjonsmyndighet Delegasjon Læringskrav: Studenten skal ha god

Detaljer

Sensorveiledning for valgemner og enkeltemner ved det juridiske fakultet

Sensorveiledning for valgemner og enkeltemner ved det juridiske fakultet Sensorveiledning for valgemner og enkeltemner ved det juridiske fakultet Dette skjemaet brukes som sensorveiledning ved sensur av valgemner ved Det juridiske fakultet. Skjemaet er tilgjengelig for studenter

Detaljer