NOMAC OVERVÅKINGSRAPPORT NORWEGIAN MATERIAL CENTER OF EXPERTISE

Transkript

1 NOMAC OVERVÅKINGSRAPPORT NORWEGIAN MATERIAL CENTER OF EXPERTISE

2 ADRESSE COWI AS Haugåsstubben Stavanger TLF WWW cowi.no NOMAC OVERVÅKINGSRAPPORT NORWEGIAN MATERIAL CENTER OF EXPERTISE OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT Tiltaksovervåking 2015 Ragnhild Kluge Arve Misund Lena Frøyland

3 OVERVÅKINGSRAPPORT NORWEGIAN MATERIAL CENTER OF EXPERTISE 3 INNHOLD 1 Sammendrag 4 2 Innledning Beskrivelse av bedriften Sjøkantdeponi Utslipp Resipienter 7 3 Materiale og metode Stasjoner og prøvetaking Analyser Miljøtilstand 12 4 Resultater Analyse av bunnsedimenter Beskrivelse av sedimentprøvene Sammenligning med tidligere overvåkingsresultater 16 5 Konklusjon Vurdering av videre overvåking Tiltak 20 6 Referanser 21 7 Vedlegg 22 Vedlegg A - Analyseresultater fra ALS Laboratory Group Norway 23

4 OVERVÅKINGSRAPPORT NORWEGIAN MATERIAL CENTER OF EXPERTISE 4 1 Sammendrag Miljødirektoratet sendte i april 2014 ut brev til industribedrifter med krav om overvåking for å skaffe data om dagens tilstand i vannforekomster som påvirkes av utslipp (Miljødirektoratet, 2014). Overvåkingsprogrammet (COWI AS, 2014) ble utformet i samråd med Miljødirektoratet og gjelder kun overvåking av det aktive sjøkantdeponiet. Det nye, lukkede sjøkantdeponiet ble tatt i bruk sommeren Fem sedimentstasjoner utenfor deponiet ble prøvetatt og analysert for relevante tungmetalller. Resultatene viser at konsentrasjonen av tungmetaller i sedimentene utenfor strandkantdeponiet tilsvarte tilstandsklasse III for nikkel og kvikksølv. Krom, kobber og bly ble påvist i konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse II. For de øvrige metallene var konsentrasjonen på bakgrunnsnivå. Høye nikkelverdier i sedimentene ved NOMAC kan forklares med at både slagg og olivinsand som deponeres i sjøkantdeponiet har høye verdier av nikkel (COWI, 2005). Forhøyede verdier av kvikksølv og bly kan skyldes avrenning fra historisk forurensning på området. Utlekkingstester med brukt olivinsand viser at tungmetallene i denne er godt bundet og har lav utlekking til vann (COWI, 2005). Det er en bedring i tilstandsklasser og spredning fra deponiet sammenlignet med data fra 2003 (DNV, 2003). Før 2011 ble masser deponert direkte i sjø, uten barrierer som begrenset spredning. Det anbefales å flytte referansestasjonen (St 5) da denne hadde høye nivåer av nikkel (tilstandsklasse III) og var tydelig påvirket av stålverksdriften. De øvrige stasjonene beholdes og overvåkingsfrekvensen bør følge klassifiseringsveilederens anbefaling med prøvetaking hvert 6. år. (Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet, 2013).

5 OVERVÅKINGSRAPPORT NORWEGIAN MATERIAL CENTER OF EXPERTISE 5 2 Innledning 2.1 Beskrivelse av bedriften Stavanger Electro Staalverk A/S ble etablert i Scana Steel Stavanger AS drev virksomheten fra 1991 til mars NOMAC overtok driften av stålverket i april Eiendom og bygningsmasse eies nå av Scana Property AS. NOMAC har konsesjon til å drive virksomhets-, støperi- og smiverksproduksjon med tilhørende etterbehandling av produktene. Forretningsideen er basert på foredling av skrap til spesialkomponenter. Bedriften kjøper store mengder skrap for omsmelting, og er en viktig gjenbruksbedrift. NOMAC er i forbindelse med sin produksjon avhengig av å deponere produksjonsavfall. Siden 1912 har bedriften deponert produksjonsavfall, herunder olivinsand/støpesand (deponering startet i 1948), ildfaste materialer og slagg samt en del overskuddsmasse fra nærområder i sjøen ved bedriften. Fram til 90-tallet ble også posefilterstøv deponert på området. Dette leveres nå som farlig avfall til Specon Miljø AS. 2.2 Sjøkantdeponi I dag fylles det ut slagg, olivinsand og ildfast materiale i ett sjøkantdeponi som er avgrenset av en steinmolo nordvest på området (Figur 1). Dette lukkede deponiet ble påbegynt i 2008 og tatt i bruk sommeren Sjøbunnen i området bestod da av bløte masser som ble tildekket med ca. 55 cm sand. Det ble bygget opp en molo av sprengstein og steinblokker. For å hindre spredning av partikler ble det lagt en fiberduk og 400 mm olivinsand på innsiden av denne (SK Langeland as, 2011). Total kapasitet er m². Siden 2010 har dette vært det eneste aktive deponiet på området. Sjøkantdeponiet karakteriseres som ordinært avfallsdeponi og tilhører kategori 2 i henhold til avfallsforskriften, kapittel 9 om deponering av avfall (FOR , 2004). Deponiet tillates benyttet for deponering av ikke-farlig avfall fra

6 OVERVÅKINGSRAPPORT NORWEGIAN MATERIAL CENTER OF EXPERTISE 6 bedriftens egen virksomhet på stedet. Iht. utslippstillatelsen tillates følgende typer avfall og mengder deponert (Klima- og forurensningsdirektoratet, 2012): Det er i tillegg et nedlagt deponi på eiendommen til Scana Steel Stavanger AS samt et område med forurenset grunn: Deponi for slagg, ildfast materiale og brukt olivinsand (ordinært avfall) Forurenset grunn med posefilterstøv (farlig avfall) Figur 1: Oversikt over området til NOMAC på Jørpeland med plassering av deponier som det er utarbeidet avslutningsplan for (redigert etter grunnlag fra Utslipp I henhold til utslippstillatelsen (Klima- og forurensningsdirektoratet, 2012) har NOMAC ingen utslipp til vann i dag. Bedriften har utslippsgrenser til luft. Deponiet på området er etablert før krav om bunntetting ble innført i 2002 og det er derfor ikke system for oppsamling av sigevann. Avrenning fra deponiet skjer derfor diffust med grunnvannet og ut i sjøen. Avrenningen fra det nedlagte deponiet overvåkes ved prøvetaking av grunnvann i åtte brønner to ganger per år. Avløp fra bygninger på industriområdet slippes ut til sjøen fordelt på 8 utslippspunkter (Figur 2). Avløpet består av kjølevann og sanitærvann. Kjølevann slippes ut fra punkt 4, 6, 8 og 9. Kjølevannet skal ikke inneholde kjemikalier eller forurensende komponenter fra prosessen.

7 OVERVÅKINGSRAPPORT NORWEGIAN MATERIAL CENTER OF EXPERTISE 7 Sanitærvann fra området slippes ut ved alle punkter unntatt nr. 1 og 7. Størst mengde sanitærvann slippes ut via utløpspunkt 8. Sanitærvannet slippes ut til sjø uten foregående rensning. Avløpet er imidlertid sterkt fortynnet da det følger prosessvannet (4000 m 3 /døgn) ut i resipienten. Tidligere hadde bedriften et beiseanlegg med utslipp til vann. Utslippene fra beiseanlegget opphørte i Utslippet gikk ut i sundet på 1 m dyp ved avløp 7 i Figur 2. Tidligere utslipp kan ha inneholdt stoffer som olje, krom, kobber, jern, mangan, molybden, nikkel og fosfor (DNV, 2002). Avrenning av overflatevann fra bedriftens utearealer samles i bedriftens overvannsnett med utslipp til sjø sammen med kjølevann og sanitærvann. Det er ingen krav til rensing av overvann iht. utslippstillatelsen (Klima- og forurensningsdirektoratet, 2012). Oljeholdig avløpsvann fra verksteder og lignende renses i oljeutskiller før utslipp til sjø via overvannsnettet. Figur 2: Utslippspunkter ved NOMAC sitt industriområde på Jørpeland. Det slippes ut sanitærvann ved alle punkt, unntatt nr. 1 og 7. Prosessvann slippes ut via punkt 4, 6, 8 og Resipienter Industrivirksomheten til NOMAC er lokalisert ved byen Jørpeland i Strand kommune i Rogaland. Industriområdet grenser til overgangen mellom vannforekomsten Botnefjorden (ID C) i sørvest og Idsefjorden (ID C) i nordvest. I tillegg renner elva Fiskåna (ID R) ut i sjøen på nordsiden av industriområdet (vann-nett.no, Figur 3).

8 OVERVÅKINGSRAPPORT NORWEGIAN MATERIAL CENTER OF EXPERTISE 8 Bortsett fra trange sund mellom øyene Idse og Idsal og ved Kvalvåg i sør er fjorden utenfor Jørpeland kun åpen mot Idsefjorden i nordvest og Botnefjorden i sør. Sjøbunnen like utenfor NOMAC skråner mot Idsefjorden i nordvest, men er ellers ganske flat og grunn mot Jørpelandsholmen og Fjellsholmen i vest og mot Vågen og Botnefjorden i sør. Avgrensning av vannforkomstene Botnefjorden og Idsefjorden er vist i Figur 3, Figur 4 og Figur 6. Botnefjorden har maksimalt dyp på 73 m innenfor en terskel på 32 m. Botnefjorden er klassifisert som vanntypen "Beskyttet kyst/fjord" og økologisk tilstand er antatt å være moderat basert på data om bunnfauna. Kjemisk tilstand er udefinert. Det er iht. vann-nett en risiko for at fjorden ikke oppnår miljømålet om god tilstand innen Antatte forurensningskilder er utslipp fra industri og avrenning fra byen Jørpeland ( 10. november 2015). Idsefjorden ligger innenfor Hidlefjorden, sørøst for Tau. Største dyp i Idsefjorden er 206 m, og fjorden er åpen ned til 149 m mot Hidlefjorden på østsiden av øya Heng (NIVA, 2012). Idsefjorden tilhører også vanntypen "Beskyttet kyst/fjord" og økologisk tilstand i fjorden er klassifisert som god basert på bunnfaunaindekser. Kjemisk tilstand er udefinert. Det er iht. vann-nett ingen risiko for at fjorden ikke oppfyller miljømålet om god tilstand i 2021 ( 10. november 2015). NIVAs undersøkelser i 2012 (NIVA, 2012) konkluderer imidlertid med at miljøtilstanden i fjorden bør undersøkes nærmere før tilstanden kan fastsettes endelig. Fiskåna er klassifisert som liten, kalkfattig og klar elv. Tilstanden i elva er antatt å være god. Det er ingen informasjon om kjemisk tilstand i elva.

9 OVERVÅKINGSRAPPORT NORWEGIAN MATERIAL CENTER OF EXPERTISE 9 Figur 3: Sammenstilling av tilstand i vannforekomstene Botnefjorden, Idsefjorden og Fiskåna. Lokalisering av NOMAC er vist med rød ring. Fra

10 OVERVÅKINGSRAPPORT NORWEGIAN MATERIAL CENTER OF EXPERTISE 10 3 Materiale og metode 3.1 Stasjoner og prøvetaking Undersøkelsen omfattet totalt fem prøvetakingsstasjoner for sediment (Figur 4 og Tabell 1). Figur 4: Oversikt over prøvetatte sedimentstasjoner utenfor NOMAC. Stiplet linje viser grensen mellom de to vannforekomstene Botnefjorden og Idsefjorden.

11 OVERVÅKINGSRAPPORT NORWEGIAN MATERIAL CENTER OF EXPERTISE 11 Stasjon 1-3 ligger like utenfor bedriftens ene aktive deponi og er plassert slik for å fange spredning fra deponiet i tre retninger. Stasjon 4 er plassert noe lenger ut for å gi et bilde på forurensningsgradienten ut fra deponiet. Referansestasjonen, stasjon 5, ble justert noe under feltarbeidet og plassert i le av Fjellsholmen. Dette området ble antatt å være skjermet fra tidligere utslipp fra bedriften (COWI AS, 2014). Tabell 1: Stasjoner og koordinater jfr. figur 4 Stasjon Koordinater (WGS 84, Sone 32) Prøvetype UTM_E UTM_N St Sediment St Sediment St Sediment St Sediment St5 (ref) Sediment Feltarbeidet ble utført av Silje Nag Ulla og Ragnhild Kluge 18. september 2015 (Figur 5). Fartøyet som ble brukt til prøvetaking var båten Scallop med båtfører Bjarte Espevik fra Kvitsøy Sjøtjenester AS. Sedimentprøvene ble tatt med en 0,1 m² van Veen bunngrabb iht. internasjonal standard (NS-EN ISO :2004). Det ble foretatt fire grabbhugg på hver stasjon og det ble tatt ut en blandprøve av de øverste 2 cm i prøvene på hver stasjon. I tillegg ble det foretatt en visuell beskrivelse av sedimentene. Figur 5: Prøvetaking med van Veen grabb utenfor NOMACs sjødeponi 18. september Det var grått vær, kraftige regnbyger og noe vind under feltarbeidet.

12 OVERVÅKINGSRAPPORT NORWEGIAN MATERIAL CENTER OF EXPERTISE Analyser Analyseparametere ble fastsatt ut fra relevante miljøgifter på EUs prioriteringsliste i tillegg til miljøgifter som er relevante for bedriften, men ikke er på lista (se Tabell 2). Nikkel (Ni), kvikksølv (Hg) og Bly (Pb) står alle på EUs prioriteringsliste, mens krom (Cr III og Cr VI), antimon (Sb), kobber (Cu) og sink (Zn) er inkludert fordi de er viktige forurensingsparametere ved bedriften. Tabell 2: Overvåkingsprogram for effekter av utslipp fra NOMAC til Idsefjorden. Medium Stasjon Parametere Hyppighet/tidspunkt Sedimenter St. 1, St. 2, St. 3, St. 4, St. 5 (ref) As, Pb, Cd, Cu, Cr (III), Cr (VI), Sb, Ni, Hg, Zn, TOC, kornstørrelse 1 gang per 6. år Kjemiske analyser ble utført av ALS Laboratory Group. Laboratoriet er akkreditert for alle de utførte analysene. 3.3 Miljøtilstand Miljødirektoratet har fastsatt kriterier for klassifisering av miljøtilstand basert på innhold av forurensede forbindelser i sedimenter. Systemet opererer med fem tilstandsklasser som spenner fra lave konsentrasjoner på naturlig bakgrunnsnivå i (klasse I) til svært dårlig tilstand (klasse V). Klassegrensene representerer en økende grad av skade på sedimentlevende organismer (Tabell 3). I denne overvåkingen er det etter ønske fra Industriseksjonen klassifisert iht. grenseverdier i rapporten Kvalitetssikring av miljøkvalitetsstandarder (Miljødirektoratet, 2014). Nedre grense tilstandsklasse II iht. M-241 er inkludert i Tabell 4. Tabell 3: Miljødirektoratets klassifiseringssystem for relevante metaller i sjøvann og marine sedimenter (TA-2229/2007, 2007) Metaller mg/kg I Bakgrunn II God Tilstandsklasser III Moderat IV Dårlig Arsen < >580 Bly < >720 Kadmium < >140 Kobber < >220 V Svært dårlig Krom < >59000 Kvikksølv <0, ,6 >1.6 Nikkel < >840 Sink < >4500

13 OVERVÅKINGSRAPPORT NORWEGIAN MATERIAL CENTER OF EXPERTISE 13 4 Resultater 4.1 Analyse av bunnsedimenter Analyseresultater av sedimentprøvene er oppsummert i Tabell 4 og visualisert på kartet i Figur 6. For rådata se Vedlegg A. Tabell 4: Analyseresultater for sedimentene på de fem stasjonene utenfor NOMACs sjødeponi. Tabellen er fargekodet i henhold til EQS-verdier for sediment i rapport M-241. For Cr6+ og antimon eksisterer det ikke klassegrenser i veiledningsmateriellet. Sedimentene på Stasjon 1, 3 og 5 var i tilstandsklasse III på grunn av høye nikkelverdier. Referansestasjonen, stasjon 5, hadde de høyeste nikkelverdiene. På stasjon 1 og 5 ble det også funnet kvikksølvnivåer tilsvarende tilstandsklasse III. Stasjon 1 hadde i tillegg forhøyede verdier av krom, kobber og bly (tilstandsklasse II). Stasjon 2 var i tilstandsklasse II (god) grunnet nikkel og kobberverdier over bakgrunnsnivå. Stasjon 4, som ligger lengst ute i transektet, var ikke forurenset av tungmetaller. (Nedre grense tilstandsklasse I for kobber er 20 (Miljødirektoratet, 2014)). Konsentrasjonen av arsen, kadmium og sink var på bakgrunnsnivå på alle stasjoner.

14 OVERVÅKINGSRAPPORT NORWEGIAN MATERIAL CENTER OF EXPERTISE 14 Antimonverdiene var nær eller under deteksjonsgrensen. Det finnes ingen normverdi for dette metallet. Kromverdiene var lave, og andelen Cr6+, som er den mest giftige og biotilgjengelige formen, var svært lav (0,2-0,8 % av total Cr) (Miljødirektoratet, 2014). Figur 6: Prøvetakingsstasjonene er fargekodet ut fra nivå av nikkel i sedimentene. 4.2 Beskrivelse av sedimentprøvene Sedimentprøvene på de fem stasjonene er beskrevet i tabell 5.

15 OVERVÅKINGSRAPPORT NORWEGIAN MATERIAL CENTER OF EXPERTISE 15 Tabell 5: Beskrivelse av sedimentet på de fem stasjonene i Idsefjorden utenfor NOMAC, Jørpeland. Stasjon Dyp (m) Beskrivelse av sediment Svart/mørkebrunt mudder øverst. Mye organisk materiale (mose, gress). Silt/leire, sand og stein. Rester av tøymateriale i et av grabbhuggene. Tydelig H₂S lukt. Halvfulle grabber. Nært elvemunning. Mørkegrått mudder med fin sand. Overflaten noe lysere enn resten. Svak H₂S lukt. Levende rørmark, døde skjell. Halvfulle grabber. Bilde 3 17 Sand, grus, stein. Overflaten noe lysere enn resten av sedimentet. Ikke H₂S. En del liv; sjøstjerne, rørbyggende mark, mark. Flere grabbtak med lite materiale Mørkegrått mudder med fin sand. Øverste 5 cm noe mørkere enn resten av sedimentet. Svak H₂S lukt. Levende rørmark, døde skjell. Flere tomme grabbhugg p.g.a. skråning. Prøver tatt fra halvfulle grabber Faste masser. Lys grå fin sand og silt. Mye liv, bla. rørmark og sjømus. Ingen lukt. Halvfulle grabber.

16 OVERVÅKINGSRAPPORT NORWEGIAN MATERIAL CENTER OF EXPERTISE Sammenligning med tidligere overvåkingsresultater DNV undersøkte i 2002 blant annet sjøsedimenter utenfor det som den gang het Scana Steel Stavanger AS (DNV, 2002). Tre av stasjonene fra 2002 ligger i et transekt hhv. 10, 70 og 180 meter fra tidligere sjøkant, i samme område som dagens sjøkantdeponi, se Tabell 6. Resultatene herfra kan sammenlignes med resultater fra Stasjon 2 og 4 i Det bemerkes at klassegrensene er endret siden 2003 slik at tidligere klassifisering avviker noe fra den som er brukt i denne rapporten. Tabell 6: Resultater fra sedimentundersøkelsen i 2002 (DNV, 2002). Scana 12, 13 og 14 ligger i et transekt henholdsvis 10, 70 og 180 meter ut fra det som var strandkanten i Parameter Enhet Scana 12S Scana 12S Scana 12S Scana 13S Scana 13S Scana 13S Scana 14S Scana 14S Scana 14S År Firma DNV DNV DNV DNV DNV DNV DNV DNV DNV Sjødybde 7,5 7,5 7,5 17,5 17,5 17, Sediment-dybde mai 05.jul mai 05.aug mai 05.okt Avstand deponi m Arsen mg/kg 2 2,7 <1 4 3,8 4,9 4,7 3,7 4,3 Kadmium mg/kg <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 Krom mg/kg Kobber mg/kg Jern mg/kg Kvikksølv mg/kg 0,009 0,011 0,008 0,029 0,018 0,019 0,111 0,075 0,102 Nikkel mg/kg Bly mg/kg Sink mg/kg I 2002 ble sedimentene på stasjon Scana 12 og Scana 13 klassifisert i tilstandsklasse V (Svært dårlig) for nikkel. Stasjonen lengst vekk fra strandkanten, Scana 14, havnet da i klasse II (God). Resultatene fra årets prøvetaking viser at det har skjedd en forbedring av forurensningssituasjonen i sedimentene utenfor deponiet fra 2002 til Det ble i 2015 ikke påvist noen verdier over tilstandsklasse III, og sedimentene på stasjon 2 og stasjon 4 var lite påvirket av tungmetaller. Dette tyder på at det er lite spredning av tungmetaller fra deponiet og utover i Idsefjorden. I 2002 ble det observert konsentrasjoner over bakgrunnsnivå for krom og kobber i de fleste sedimentprøvene. I 2015 var det kun S1 som hadde kromverdi over bakgrunnsnivå og kobberverdiene var lave (tilstandsklasse I og nedre del av tilstandsklasse II). Analyser og utlekkingstester utført i 2005 viser at massene som deponeres i dag inneholder lave nivåer av krom og kobber (COWI, 2005). Det har ikke skjedd noen endringer i produksjonen siden NIVA (NIVA, 2012) og Rambøll (Rambøll, 2013) undersøkte hhv. to og én stasjon i Idsefjorden i forbindelse med marin overvåking og problemkartlegging i Ryfylke. Miljøgifter i sedimenter inngikk ikke i disse undersøkelsene. NIVA konkluderte med at det trengs nærmere undersøkelser før tilstandsklassen i fjordområdet som helhet kan fastsettes. Kun én av stasjonene, IDS7, plassert like

17 OVERVÅKINGSRAPPORT NORWEGIAN MATERIAL CENTER OF EXPERTISE 17 sør for NOMAC mellom Jørpelandsholmen og Madlinstøa, ble fullstendig prøvetatt. Tilstandsklassen for bløtbunnsfauna på IDS7 ble fastsatt til klasse III (Moderat). Basert på samlede indeksverdier for bunnfauna karakteriserte Rambøll den ene stasjonen i Idsefjorden i tilstandsklasse II (God). Denne stasjonen ble tatt ved det dypeste punktet i fjordbassenget, midt mellom Idse og Nag. Kjemisk tilstand i vannforekomst Idsefjorden (ID C) er udefinert (Vann-Nett ). Resultatene fra NOMACs sedimentovervåking gir informasjon om kjemisk tilstand i et svært begrenset område av vannforekomst Idsefjorden. Basert på disse resultatene alene ville kjemisk tilstand blitt klassifisert som moderat.

18 OVERVÅKINGSRAPPORT NORWEGIAN MATERIAL CENTER OF EXPERTISE 18 5 Konklusjon Sedimentundersøkelsene utenfor strandkantdeponiet påviste nikkelkonsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse III på stasjon S1, S3 og S5. Referansestasjonen S5 hadde de høyeste nikkelverdiene. På stasjon S1 og S5 ble det også funnet kvikksølvnivåer tilsvarende tilstandsklasse III. Det ble funnet noe forhøyede verdier av krom, kopper og bly (tilstandsklasse II). For arsen, kadmium og sink var konsentrasjonen på bakgrunnsnivå på alle stasjoner. Høye nikkelverdier i sedimentene ved NOMAC kan forklares med at både slagg og olivinsand som deponeres i sjøkantdeponiet har høye verdier av nikkel (COWI, 2005). Stasjon 1, nær utløpet av elva Fiskåna, var mest påvirket av de undersøkte stasjonene. Her var sedimentene i tilstandsklasse III for nikkel og kvikksølv og det ble funnet forhøyede verdier av krom, kobber og bly. Det var mye organisk materiale i grabbhuggene på denne stasjonen. Avrenning fra eldre, forurensede masser på området kan forklare de høye kvikksølvverdiene. Det er lave konsentrasjoner av kvikksølv i slagg og olivinsand som deponeres i dag (COWI, 2005). Sedimentene på stasjon 3, på sørsiden av deponiet, var i tilstandsklasse III for nikkel og hadde noe forhøyede blyverdier (tilstandsklasse II). Stasjonen ligger like utenfor utslippspunkt 9 hvor det slippes ut kjølevann og noe sanitærvann. Også denne stasjonen kan være påvirket av avrenning fra utfylte masser. De høye nikkelverdiene på referansestasjonen, stasjon 5, skyldes antagelig olivinsand. Som beskrevet bestod sedimentene her av lysegrå sand (Tabell 5) og analysen viste svært lavt innhold av TOC (0,41). Utlekkingstester av brukt olivinsand viser at nikkel er godt bundet og har lav utlekking til vann (COWI, 2005). Det antas derfor at negative miljøeffekter av nikkelholdig olivinsand er begrenset.

19 OVERVÅKINGSRAPPORT NORWEGIAN MATERIAL CENTER OF EXPERTISE 19 Den observerte bedringen i tilstandsklasser og spredning sammenlignet med data fra 2003 (DNV, 2003) viser at det nye strandkantdeponiet som ble tatt i bruk i 2010 hindrer partikkelspredning. Tidligere ble masser deponert direkte i sjø, uten barrierer som begrenset spredning. 5.1 Vurdering av videre overvåking Basert på resultatene er det tydelig at referansestasjonen (St 5) bør flyttes for å fungere som en reell referansestasjon. Dersom denne flyttes over fjorden nær Svines/Hinnarholmen vil stasjonen fortsatt ligge i vannforekomst Idsefjorden, men forhåpentligvis være upåvirket av stålverksdriften. Overvåkingsfrekvensen bør følge klassifiseringsveilederens anbefaling for overvåking i sediment (Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet, 2013). Det vil si prøvetaking hvert 6. år. IVARs renseanlegg har utslipp i området og planlegger en resipientundersøkelse i utenfor Tau og Jørpeland i NOMAC bør undersøke muligheten for å koordinere sin neste overvåkingsrunde i 2021 med IVAR. Under utviklingen av overvåkingsprogrammet ble flere forurensingsparametere vurdert og forkastet (COWI AS, 2014): Blåskjell er best egnet til overvåking av PCB, PAH og de 4 metallene kadmium, kobber, kvikksølv og bly. Forurensningen i avfall som deponeres i det aktive deponiet ved NOMAC er derimot først og fremst knyttet til krom og nikkel. Sedimentlevende bunndyr anses å være mer påvirket av forurensning i sedimentet enn blåskjell som filtrerer i vannsøylen. Klassifisering på bakgrunn av konsentrasjoner av tungmetaller i bunndyr inngår imidlertid ikke i klassifiseringsveilederen (Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet, 2013) og iht. epost fra Miljødirektoratet den 27. november 2014 anses det derfor ikke som relevant å overvåke innhold av miljøgifter i bunndyr. Da det i dag ikke er utslipp fra bedriften som kan gi påvirkning mht. eutrofiering, organisk belastning og sedimentering ble det ikke anbefalt å undersøke biologiske kvalitetselementer knyttet til bunnfauna. Iht. epost fra Miljødirektoratet den 27. november 2014 er det ikke krav til å undersøke økologisk tilstand når man kun har utslipp av metaller. Det ble ikke funnet høye kromverdier på de undersøkte sedimentstasjonene. Derimot ble det funnet verdier av nikkel og kvikksølv tilsvarende tilstandsklasse III. Ved en eventuell utvidelse av overvåkingen kan derfor blåskjell egne seg som overvåkingsparameter.

20 OVERVÅKINGSRAPPORT NORWEGIAN MATERIAL CENTER OF EXPERTISE Tiltak Overvåkingen viser at avrenning fra landdeponi og spredning fra sjøkantdeponiet bidrar til noe forurensing i vannforekomst Idsefjorden. Botnefjorden er ikke prøvetatt (COWI AS, 2014). Som nevnt tilhører Idsefjorden vanntypen "Beskyttet kyst/fjord". Økologisk tilstand er klassifisert som god mens kjemisk tilstand er udefinert og det er ingen risiko for at fjorden ikke oppfyller målet om god tilstand i henhold til vann-nett ( 10. november 2015). Klassifiseringen i vann-nett er basert på få stasjoner. NIVA konkluderte i 2012 med at miljøtilstanden i fjorden bør undersøkes nærmere før tilstanden kan fastsettes endelig (NIVA, 2012). Rambølls undersøkelse i 2013 inkluderer kun en bløtbunnstasjon i Idsefjorden og gir ikke grunnlag for en samlet klassifisering av vannforekomsten (Rambøll, 2013). Resultatene fra NOMACs sedimentovervåking gir informasjon om kjemisk tilstand i et svært begrenset område av vannforekomsten Idsefjorden. Det er behov for et større datasett for å klassifisere kjemisk tilstand for hele vannforekomsten. Data er importert til Vannmiljø, men på grunn av pågående rapportering til EU er Vann-nett for øyeblikket stengt for nye data. Det er laget en avslutningsplan for landdeponiet på området og opprydningstiltak skal igangsettes (COWI, 2016). Dette vil sannsynligvis redusere avrenning av miljøgifter til resipienten.

21 OVERVÅKINGSRAPPORT NORWEGIAN MATERIAL CENTER OF EXPERTISE 21 6 Referanser COWI. (2005, Januar). Scana AS. Vurdering av avfallsdeponi, rev 1, datert 26. januar COWI. (2016). Scana Property AS. Avslutningsplan landdeponi Jørpeland. COWI AS. (2014). Overvåkingsprogram for Idsefjorden og Botnefjorden utenfor Scana Steel Stavanger as ved Jørpeland. rev. 3. Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet. (2013). Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. DNV. (2002, desember 9.). Scana Steel Stavanger. Vurdering av sjøkantdeponi og utslipp til sjø ved Scana Steel, Jørpeland. Rapport nr , rev. 01. FOR (2004). Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). Klima- og forurensningsdirektoratet. (2012, Juli 5.). Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Scana Steel Stavanger AS. Sist endret 5. juli Miljødirektoratet. (2014, April). Brev til Scana Steel AS ref. 2014/341. Varsel om krav om vannovervåking/endringer i krav om vannovervåking. Miljødirektoratet. (2014). M-241. Kvalitetssikring av miljøkvalitetsstandarder. NIVA. (2012, Oktober 19.). Marin overvåking i Ryfylke Løpenr NS-EN ISO :2004. (u.d.). Vannundersøkelse - Prøvetaking - Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder (ISO :2004). NVE. (u.d.). Vann-Nett. Hentet fra vann-nett.no. Rambøll. (2013). Rapport marin problemkartlegging i Rogaland SK Langeland as. (2011). Grøtnes næringspark. Deponi Nordhagen. Sluttrapport. Dok.nr TA-2229/2007. (2007). Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann. Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter u vann og sedimenter. SFT.

22 OVERVÅKINGSRAPPORT NORWEGIAN MATERIAL CENTER OF EXPERTISE 22 7 Vedlegg A Analyseresultater fra ALS Laboratory Group Norway

23 OVERVÅKINGSRAPPORT NORWEGIAN MATERIAL CENTER OF EXPERTISE 23 Vedlegg A - Analyseresultater fra ALS Laboratory Group Norway

24 OVERVÅKINGSRAPPORT NORWEGIAN MATERIAL CENTER OF EXPERTISE 24 8

25 Rapport Side 1 (5) N VF8J0A92W Registrert :58 COWI AS Utstedt Silje Nag Ulla Haugåsstubben Stavanger Norge Prosjekt Bestnr Prøvetaking NOMAC Jørpeland A Analyse av sediment Deres prøvenavn St.1 Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 HABO As (Arsen) mg/kg TS 1 1 HABO Cd (Kadmium) <0.10 mg/kg TS 1 1 HABO Cr (Krom) mg/kg TS 1 1 HABO Cu (Kopper) mg/kg TS 1 1 HABO Hg (Kvikksølv) mg/kg TS 1 1 HABO Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 1 HABO Pb (Bly) mg/kg TS 1 1 HABO Zn (Sink) mg/kg TS 1 1 HABO Sb (Antimon) mg/kg TS 2 1 HABO Cr mg/kg TS 3 1 HABO TOC % TS 4 1 HABO Kornstørrelse >63 µm % 5 1 HABO Kornstørrelse 63-2 µm % 5 1 HABO Kornstørrelse <2 µm % 5 1 HABO ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

26 Rapport Side 2 (5) N VF8J0A92W Deres prøvenavn St.2 Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 HABO As (Arsen) mg/kg TS 1 1 HABO Cd (Kadmium) mg/kg TS 1 1 HABO Cr (Krom) mg/kg TS 1 1 HABO Cu (Kopper) mg/kg TS 1 1 HABO Hg (Kvikksølv) <0.20 mg/kg TS 1 1 HABO Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 1 HABO Pb (Bly) mg/kg TS 1 1 HABO Zn (Sink) mg/kg TS 1 1 HABO Sb (Antimon) <0.50 mg/kg TS 2 1 HABO Cr mg/kg TS 3 1 HABO TOC % TS 4 1 HABO Kornstørrelse >63 µm % 5 1 HABO Kornstørrelse 63-2 µm % 5 1 HABO Kornstørrelse <2 µm % 5 1 HABO Deres prøvenavn St.3 Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 HABO As (Arsen) mg/kg TS 1 1 HABO Cd (Kadmium) <0.10 mg/kg TS 1 1 HABO Cr (Krom) mg/kg TS 1 1 HABO Cu (Kopper) mg/kg TS 1 1 HABO Hg (Kvikksølv) <0.20 mg/kg TS 1 1 HABO Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 1 HABO Pb (Bly) mg/kg TS 1 1 HABO Zn (Sink) mg/kg TS 1 1 HABO Sb (Antimon) <0.50 mg/kg TS 2 1 HABO Cr mg/kg TS 3 1 HABO TOC % TS 4 1 HABO Kornstørrelse >63 µm % 5 1 HABO Kornstørrelse 63-2 µm % 5 1 HABO Kornstørrelse <2 µm % 5 1 HABO ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

27 Rapport Side 3 (5) N VF8J0A92W Deres prøvenavn St.4 Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 HABO As (Arsen) mg/kg TS 1 1 HABO Cd (Kadmium) <0.10 mg/kg TS 1 1 HABO Cr (Krom) mg/kg TS 1 1 HABO Cu (Kopper) mg/kg TS 1 1 HABO Hg (Kvikksølv) <0.20 mg/kg TS 1 1 HABO Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 1 HABO Pb (Bly) mg/kg TS 1 1 HABO Zn (Sink) mg/kg TS 1 1 HABO Sb (Antimon) <0.50 mg/kg TS 2 1 HABO Cr mg/kg TS 3 1 HABO TOC % TS 4 1 HABO Kornstørrelse >63 µm % 5 1 HABO Kornstørrelse 63-2 µm % 5 1 HABO Kornstørrelse <2 µm % 5 1 HABO Deres prøvenavn Ref. Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 HABO As (Arsen) mg/kg TS 1 1 HABO Cd (Kadmium) <0.10 mg/kg TS 1 1 HABO Cr (Krom) mg/kg TS 1 1 HABO Cu (Kopper) mg/kg TS 1 1 HABO Hg (Kvikksølv) mg/kg TS 1 1 HABO Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 1 HABO Pb (Bly) mg/kg TS 1 1 HABO Zn (Sink) mg/kg TS 1 1 HABO Sb (Antimon) <0.50 mg/kg TS 2 1 HABO Cr mg/kg TS 3 1 HABO TOC % TS 4 1 HABO Kornstørrelse >63 µm % 5 1 HABO Kornstørrelse 63-2 µm % 5 1 HABO Kornstørrelse <2 µm % 5 1 HABO ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

28 Rapport Side 4 (5) N VF8J0A92W * etter parameternavn indikerer uakkreditert analyse. n.d. betyr ikke påvist. n/a betyr ikke analyserbart. < betyr mindre enn. > betyr større enn. Metodespesifikasjon 1 «M-1C-tungmetaller» Bestemmelse av tungmetaller i jord/sediment/kompost Metode: EPA 200.7, ISO 11885, EPA 6010, SM 3120 Rapporteringsgrenser: As: 0.50 mg/kg TS Cd: 0.10 mg/kg TS Cr: 0.25 mg/kg TS Cu: 0.10 mg/kg TS Hg: 0.20 mg/kg TS Ni: 1.0 mg/kg TS Pb: 1.0 mg/kg TS Zn: 5.0 mg/kg TS Måleusikkerhet: 20% 2 Elementanalyse av jord Metode: EPA 200.7, ISO 11885, EPA 6010, SM 3120 Måleprinsipp: ICP-OES Prøve forbehandling: Prøven homogeniseres og mineraliseres med HNO3 (1:1) i autoklav under høyt trykk og temperatur før analyse. 3 Bestemmelse av Cr6+. Metode: US EPA 7199 og CSN EN Oppslutning: Alkalisk preparering etter US EPA 3060A Deteksjon og kvantifisering: IC med spektrofotometer (IC-SPC) Rapporteringsgrense: 0,06 mg/kg TS 4 Bestemmelse av TOC ved IR-bestemmelse Metode: Modifisert ISO og modifisert EN Måleprinsipp: IR Rapporteringsgrenser: 0,1 % Måleusikkerhet: 20% 5 Kornstørrelse >63µm, 63-2µm,<2µm Metode: Fraksjoner: CZ_SOP_D06_07 Sand (>63µm) Silt (63-2µm) Leire (<2µm) HABO Godkjenner Hanne Boklund ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

29 Rapport Side 5 (5) N VF8J0A92W Underleverandør 1 1 Ansvarlig laboratorium: ALS Laboratory Group, ALS Czech Republic s.r.o, Na Harfě 9/336, Praha, Tsjekkia Lokalisering av andre ALS laboratorier: Ceska Lipa Pardubice Bendlova 1687/7, Ceska Lipa V Raji 906, Pardubice Akkreditering: Czech Accreditation Institute, labnr Kontakt ALS Laboratory Group Norge, for ytterligere informasjon Måleusikkerheten angis som en utvidet måleusikkerhet (etter definisjon i "Evaluation of measurement data Guide to the expression of uncertainty in measurement, JCGM 100:2008 Corrected version 2010) beregnet med en dekningsfaktor på 2 noe som gir et konfidensinterval på om lag 95%. Måleusikkerhet fra underleverandører angis ofte som en utvidet usikkerhet beregnet med dekningsfaktor 2. For ytterligere informasjon, kontakt laboratoriet. Denne rapporten får kun gjengis i sin helhet, om ikke utførende laboratorium på forhånd har skriftlig godkjent annet. Angående laboratoriets ansvar i forbindelse med oppdrag, se aktuell produktkatalog eller vår webside Den digitalt signert PDF-fil representerer den opprinnelige rapporten. Eventuelle utskrifter er å anse som kopier. 1 Utførende teknisk enhet (innen ALS Laboratory Group) eller eksternt laboratorium (underleverandør). ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av