Prosjektbeskrivelse ARKTISK LANDBRUK. - mye lys og lite varme

Transkript

1 Prosjektbeskrivelse ARKTISK LANDBRUK - mye lys og lite varme

2 Innhold I. Bakgrunn... 2 II. Mål... 2 A. Resultatmål... 2 B. Effektmål... 3 III. Strategier... 3 A. Tilnærming... 3 B. Mulighetsområder Skreddersydde offentlige virkemidler som kan gi det arktiske landbruket utviklingsrom og lønnsomhet Arktiske landbruksprodukter til et marked som gir økt verdiskaping og fortjeneste for bonden FoU, nyskaping, og kompetanseheving som virkemiddel for å fremme utvikling og rekruttering Arktisk landbruk med godt omdømme og tydelig rolle i samisk, nordnorsk og nasjonal samfunnsutvikling... 6 C. Arktiske flaggsaker... 6 D. En helhetlig strategiplan... 7 IV. Prosessplan og framdrift... 7 A. Fase B. Fase C. Fase D. Fase E. Fase F. Milepæler... 8 V. Organisering... 8 VI. Budsjett

3 I. Bakgrunn Nordnorsk Landbruksråd har gjennom flere år brukt betegnelsen arktisk landbruk om det nordnorske landbruk. Hensikten med dette har vært å synliggjøre det særegne ved landbruk på yttergrensa mot nord og å kunne markedsføre næringas betydning og unike kvaliteter. Det ble avholdt en konferanse i Bodø i mars 2004 med dette som tema, og siden har arktisk landbruk vært en grunnstein i arbeidet til Nordnorsk Landbruksråd. Det var nedsatt en arbeidsgruppe som skulle utrede mulighetene innenfor begrepet Tenkeloft arktisk landbruk i Denne innovasjonsgruppa skulle arbeide med å få på plass en arktisk landbruksstrategi. Målet til denne gruppa var å komme frem til noe konkret rundt begrepet arktisk landbruk, som skulle munne ut i en innovasjonsplan med forslag om tiltak, som for eksempel samarbeid landbruk/reiseliv, merkevarestrategi for arktisk mat, konkrete FoU-oppdrag, og kompetansehevende tiltak. Gruppa opprettet et prosjekt; Tenkeloft Arktisk Landbruk, som arrangerte Tenkeloftet, temakonferanser og seminar i en periode på fire år. Senere Nordnorsk Landbruksråd arrangementet, som nå er en fast samling for det nordnorske landbruk to ganger i året. Tenkeloftet er en viktig arena for samarbeid, nytenking, FoU og i landbruksnæringa. FoU-programmet for Arktisk Landbruk og Naturbruk ble etablert omtrent samtidig som Tenkeloftet. Hensikten med dette var å øke forskningsaktivitet og utviklingsarbeid som kan øke kunnskapen for og om det arktiske landbruk. Filosofien er at næringa sjøl skal være med å bestille og utvikle FoU-prosjekt i samarbeid med forskningsinstitusjoner. Programmet har ei egen styringsgruppe og har bidratt til økt forskningsaktivitet i landsdelen. En viktig milepæl for arbeidet med det arktiske landbruk er nådd når begrepet er brukt som betegnelse på det nordnorske landbruk i nordområdemeldinga (Meld. St. 7, 2011) og i landbruksmeldinga (Meld. St. 9, 2011). Landbruksmeldinga uttrykker vilje til satsing på det arktiske landbruk blant annet gjennom regionale virkemidler. En forutsetning for at ei satsing skal lykkes er at arktisk landbruk skal ha en egen verdi og innhold. Nordnorsk Landbruksråd startet en prosess på Tenkeloftet i desember 2011 for å få dette på plass. Ei arbeidsgruppe fikk i oppdrag å utforme et hovedprosjekt som skal godkjennes og igangsettes på Tenkeloftsamlingen den I arbeidsgruppas mandat er det fastslått at landbruket i hele Nord-Norge skal kunne betegnes som arktisk landbruk. II. Mål Mål for prosjektet beskrives i resultatmål og effektmål A. Resultatmål Resultatmål: En omforent strategisk plan for å utvikle og forsterke det arktiske landbruk i tråd med handlingsrommet som er åpnet i Stortingets Landbruksmelding og Nordområdemelding. Planen skal være samlende og godt forankret i landbruksnæringa, regionale myndigheter og Sametinget. 2

4 Resultatmålet beskriver hva man konkret skal oppnå med prosjektet. Målet skal være nådd når prosjektperioden er over. B. Effektmål Effektmålene tar utgangspunkt i hensikten med prosjektet og den virkning man ønsker at prosjektet skal ha også etter at prosjektet er avsluttet. Begrepet Arktisk landbruk skal gi nordnorsk landbruk og hele den nordnorske landsdel en identitet som knyttes til kvalitet og positive verdier. Begrepet skal heve landbrukets status og omdømme. Satsing på arktisk landbruk skal forsterke og utvide produksjonsmulighetene for landbruket i Nord-Norge og for å få produkter og tjenester fram til et marked som gir økt fortjeneste for primærprodusenten. Satsing på arktisk landbruk med effektive offentlige virkemidler som styrker landbruket i landsdelen. Arktisk landbruk skal bæres fram av ei næring med høg kompetanse og aktiv FoU- innsats. III. Strategier A. Tilnærming Arktisk landbruk er et positivt begrep, og hensikten med strategiplanen er å fylle begrepet med et mer konkret innhold slik at målene (se effektmål) om løft for landbruksnæringa og løft for hele landsdelen i nord kan nås. Oppgaven er krevende fordi et positivt begrep i seg sjøl ikke trenger å gi merkbare endringer. Det må derfor gjøres en innsats for å bygge innhold og verdi i dette. I målsettinga er det et ønske om økonomisk uttelling for næringa og å gi næringa bedre status og omdømme. Dette skal igjen ha positiv effekt på rekrutering og satsingsvilje. Det er også et ønske om at en sterkere identitet og stolthet i landbruksnæringa knyttet til det arktiske vil gi positiv effekt for hele landsdelen. Landbruket må være en viktig del av fortellingen om Nord-Norge og få en større rolle i reiselivssammenheng. En viktig del av strategiplanen vil også være å tydeliggjøre og synliggjøre landbrukets rolle som materielt grunnlag for samisk kultur og naturbruk. Nordnorsk Landbruksråds strategi for å løse oppgaven er kjøre en åpen prosjektorganisert prosess. Et forprosjekt er gjennomført for å få en best mulig prosjektplan. Tilnærmingen til problemstillingen i prosjektet vil være først å utrede mulighetene som ligger det arktiske landbruk og de formuleringene som er brukt i nordområdemeldingen og landbruksmeldingen. Med utgangspunkt i en slik mulighetsstudie må det velges satsingsområder. Det må være satsingsområder som vil gi arktisk landbruk et tydelig innhold og som vil gi effekt på både kort og lang sikt. 3

5 B. Mulighetsområder Arktisk landbruk må bli et tydelig og håndterbart begrep. Det må synliggjøres konkrete flaggsaker og en viktig del av prosjektet blir å finne fram til de beste flaggsaker som kan bære fram landbruket. Dette valget må gjøres på grunnlag av solid kunnskap og brei deltakelse. Første del av prosessen er å utrede fire mulighetsområder hvor det bør ligge potensial for satsing. Ut fra prosjektmål og mandat er det fire mulighetsområder som peker seg ut: 1. Skreddersydde offentlige virkemidler som kan gi det arktiske landbruket utviklingsrom og lønnsomhet. I følge Landbruksmeldinga er det politisk vilje til å satse på det arktiske landbruk. Det er også uttrykt ønske om å tilpasse politikken til regionale muligheter og utfordringer og til å innrette virkemidler ut fra distriktspolitiske hensyn. I løpet av prosjektperioden vil det forhåpentligvis kunne konkretiseres hva som ligger i disse politiske ambisjonene slik at det blir tydeligere hva slags mulighetsrom som åpner seg for landbruket i nord. Samtidig må Nordnorsk Landbruksråd klargjøre hvilke virkemidler som gir best effekt for det arktiske landbruk. Her vil det sjølsagt være ønske om større økonomiske rammer som gir økt inntekt for bonden. Økt økonomisk fortjeneste er avgjørende, og det er viktig at organisasjonene fortsatt har trykk på dette gjennom de årlige jordbruksforhandlinger. Samtidig er det viktig at virkemidlene som skal settes inn i framtida er mest mulig presise i forhold til målet om å løfte det arktiske landbruket. Utredningen vil derfor ha større fokus på innretning enn på økonomisk volum. Ambisjonen er å få til virkemidler som er godt tilpasset og skreddersydd for det arktiske landbruk. Virkemidlene skal gi både næringa og myndighetene trygghet for at de gir effekt. Det er nødvendig å vurdere et bredt sett av virkemidler, men først og fremst økonomiske som kan styrke inntjening og investeringsevne. 2. Arktiske landbruksprodukter til et marked som gir økt verdiskaping og fortjeneste for bonden Landbruksvarer produsert i arktiske områder er tillagt spesiell kvalitet. Dette har sammenheng med lav temperatur sammen med lys hele døgnet i vekstsesongen. Slike kvalitetsegenskaper er dokumentert gjennom forskning. I tillegg har produkter med særpreg og med opprinnelse i kjente geografiske områder et fortrinn i markedet. Forbrukerne har også en generell forventning til at landbruksprodukter fra nord er reine, særlig i forhold til lite sykdom og bruk av plantevernmiddel. Denne forventningen kan forsterkes ved bruk av begrepet arktisk. Disse fortrinn kan utnyttes bedre i markedet. Dette er underbygd i Landbruksmeldinga (kap ): Fjellandbruk og arktisk landbruk er eksempler på landbruk med særpreg som i stor grad kan brukes i regional merkevarebygging og markedsføring. At det ligger et potensial i dette er flere og flere blitt oppmerksomme på, blant anna reiselivsnæringen. Flere enkeltbrukere og sammenslutninger av matprodusenter utnytter mulighetene i dag, for eksempel ved direkte salg på Bondens Marked. 4

6 Samtidig er det vanskelig å utnytte dette potensialet for produkter som følger større varestrømmer, og som kan muliggjøre økonomisk gevinst for alle produsenter. En av utfordringene er å få budskapet fram til forbruker. En annen er at mange leveranseavtaler framforhandles på nasjonalt plan og med sterkt prisfokus. Maktforholdene i matvarehandelen gjør at samvirkeorganisasjoner som Tine og Nortura må ha sterkt fokus på det nasjonale marked har i liten grad lagt til rette for å utnytte regionale fortrinn. At Tine nå markedsfører melk fra din egen region er nytt og positivt. Hvordan markedspotensialet for arktiske landbruksprodukter skal utnyttes bedre, er et komplisert spørsmål. Det er behov for bedre kunnskaps- og beslutningsgrunnlag, blant annet i forhold til merkeordning og produksjons og distribusjonssystem. En forutsetning for å lykkes er at alle ledd i verdikjeda vil arbeide mot felles mål om å utvikle og utnytte markedsmulighetene. Det er derfor avgjørende å få til et godt samarbeid og samhandling mellom alle næringsaktører som skal bringe arktiske landbruksprodukter fram til forbruker. 3. FoU, nyskaping, og kompetanseheving som virkemiddel for å fremme utvikling og rekruttering Arktisk landbruk vil i liten grad kunne konkurrere på pris og må derfor være best på kvalitet. En forutsetning for å kunne utnytte de kvalitetsfortrinn som beskrevet under mulighetsområde 2, er høg kompetanse i alle ledd i verdikjeda. Ei næring med høg kompetanse er viktig for å få til utvikling, stolthet og rekrutering. Nordnorsk Landbruksråd har gjennom FoU-programmet for Arktisk Landbruk og Naturbruk lagt stor vekt på å utvikle kompetanse basert på landsdelens egne behov og har fått til god samhandling mellom næring, rådgiving og forskning. Dette er en arbeidsmåte som kan videreutvikles og brukes på flere områder. Gode og utviklingsretta nettverk er viktig for at dette skal fungere. Dette understrekes også i Landbruksmeldinga (kap ): For at fjellandbruket og arktisk landbruk skal gi vekstkraft er det nødvendig med lokale initiativ, med basis i lokal kunnskap og kompetanse og i samarbeid med andre næringsmiljø, forskning og forvaltning. En forutsetning for ei velfungerende kompetansekjede er at det er sterke forskningsmiljø i landsdelen med evne og ressurser til å ta tak i problemstillinger som har utspring i næringa. En viktig brikke for kompetanseoppbygging og rekruttering til det arktiske landbruk er naturbruksskolene. Flere av naturbruksskolene (tidligere landbruksskoler) sliter i dag med lav søkning og begrensning i ressurser. Her er det nødvendig at både, skolene, næringa og fylkeskommunale og nasjonale myndigheter tar tak slik at ikke utdanningstilbudet forvitres. For Nord-Norge er det blant anna nødvendig å vurdere om ressursene kan utnyttes bedre på tvers av fylkesgrensene. I tillegg til 5

7 videregående opplæring er naturbruksskolene også en viktig arena for etterutdanning. En utredning av dette mulighetsområde må ta utgangspunkt i at det arktiske landbruk skal preges av høg kompetanse. Målet er å ligge i forkant. Hvordan skal det arktiske landbruk forsterke eller bygge sin kompetanseplattform? Det er behov for en analyse av eksisterende kompetansekjeder og ei vurdering av hvilke ledd som bør forsterkes. Et anna spørsmål er om vi har tilstrekkelig engasjement og kultur for kompetanse og om det er behov for tiltak på dette område. 4. Arktisk landbruk med godt omdømme og tydelig rolle i samisk, nordnorsk og nasjonal samfunnsutvikling Landbruket utgjør en stor del av det nordnorske næringsliv og er avgjørende for sysselsetting og bosetting i mange distrikter. Landbrukets rolle i samfunnsutviklingen er underkommunisert. Utvikling av det arktiske landbruk er derfor ikke en sak bare for landbruksnæringa alene, men for hele Nord-Norge. Fokus på nordområdene og Barentsregionen har økt betydelig både fra nasjonalt og internasjonalt hold. Oppmerksomheten omkring landbruk i dette bildet har dessverre vært nesten fraværende. I den siste nordområdemelding (Meld. St. 7 ( )) som blei lagt fram i november 2011 har arktisk landbruk og reindrift fått solid omtale, og dette kan bære bud om en endring i positiv retning. Det er et politisk mål for nordområdesatsingen å øke verdiskapingen. Kunnskap skal være et nav i satsingen. Landbruksnæringa bør gjennom utviklingen av det arktiske landbruk være med å løfte hele landsdelen. Dette vil innebære å ta en tydeligere rolle den generelle samfunnsutvikling og samfunnsdebatt. Det er særlig behov for et engasjert landbruk i forhold til store globale utfordringer (klima, matforsyning, energi), som også nordområdene må forholde seg til, og hvor landbruket vil ha en nøkkelrolle for å finne løsninger. Arktisk landbruk må derfor være tema i internasjonale fôra innafor det sirkumpolare område. Mulighetsområdet skal også omfatte landbruket som kulturbærer. Her er særlig arktisk landbruks betydning for samisk språk og kultur viktig. Som aktiv samfunnsaktør kan landbruksnæringa øke status og omdømme. Utfordringen er å få dette til i praksis. C. Arktiske flaggsaker Det arktiske landbruksbegrepet er i utgangspunktet vidtfavnende og kan romme mye. I dette ligger også en fare for at begrepet blir utydelig og vanskelig å få tak på. Begrepet må tilføres en verdi, og dette må synliggjøres gjennom 4-5 flaggsaker. Hensikten med dette er å få fram noen handgripelige knagger så tidlig som mulig i prosessen. Flere saker vil kunne komme til etter hvert og skape et samla innhold i begrepet arktisk landbruk. Flaggsaker er på denne måten en strategi for å konkretisere et innhold og unngå at arktisk landbruk blir ord «kun egnet for festtaler». 6

8 Flaggsakene vil bli en meget viktig del av den helhetlige strategi for arktisk landbruk. Utredningen av de fire mulighetsområdene (se 3b) vil danne kunnskapsbasis for valg av flaggsaker. Det bør være flaggsaker både på det politiske og økonomiske område, og det bør være diskusjon og brei deltakelse i en prosess før Nordnorsk Landbruksråd tar avgjørelse. D. En helhetlig strategiplan Utredning av mulighetsområder og valg av flaggsaker er en framgangsmåte for å gi begrepet arktisk landbruk et tydelig innhold. Dette skal beskrives og presenteres innafor en helhetlig strategiplan som er prosjektets endelige produkt. Strategiplanen for det arktiske landbruk skal behandles og vedtas på Nordnorsk Landbruksråds samling i november/desember En viktig forutsetning er at landbruksnæringa har eierskap til planen, og dette innebærer brei deltakelse i prosessen, og at planen blir behandlet på lokallagsnivå i næringas organisasjoner. Gjennom planprosessen bør det være dialog med Landbruks- og Matdepartementet for å sikre best mulig samhandling med nasjonale myndigheter. Til slutt må planen behandles og forankres i landsdelens tre fylkesting og i Sametinget. IV. Prosessplan og framdrift A. Fase 1 Fase 1 er forprosjektet som er gjennomført for å starte prosessen og forberede hovedprosjektet. B. Fase 2 Fase 2 starter med at Nordnorsk Landbruksråd vedtar en prosjektplan på Tenkeloftsamlinga den Etter dette må prosjektet organiseres og fullfinansieres. Utredninger av fire mulighetsområder må komme i gang så snart som mulig. Her må det være tilstrekkelige ressurser til at kompetente personer kan gjennomføre en mulighetsstudie for hvert område og gi tilrådning på tiltak og flaggsak til prosjektleder og styringsgruppe. For hvert mulighetsområde bør det være ei faglig ressursgruppe på tre personer. Det er også naturlig å søke råd og innspill fra relevante fagmiljø og organisasjoner. Utredning og tilrådning for hvert mulighetsområde skal foreligge som rapport innen C. Fase 3 I fase 3 skal fire til fem flaggsaker utformes og besluttes. Mulighetsstudiene skal gi en kunnskapsplattform for dette. Hovedansvarlig for dette er prosjektleder og styringsgruppe som bør ha sin konklusjon klar innen 1. november. D. Fase 4 I fase 4 skal den helhetlige strategi for arktisk landbruk utvikles og utformes. Den må inneholde mål og tiltak og innebefatte flaggsaker som er utformet i fase 3. Det er viktig i dette arbeidet å drive informasjon og søke samarbeid med personer og 7

9 Strategiplan institusjoner både i og utenfor næringa. Her er også internasjonale samarbeidsparter aktuelle. Denne fasen løper parallelt med fase 2 og 3, og den avsluttes ved at en ferdig strategiplan framlegges til behandling på Nordnorsk Landbruksråds samling ca E. Fase 5 Strategiplan som er vedtatt av Nordnorsk Landbruksråd, oversendes fylkestinget i Nordland, Troms og Finnmark og til Sametinget for politisk behandling. Det må også klareres hvordan planen sammenfaller med nasjonal politikk og om det er mulig å få drahjelp. Fase 5 og prosjektet avsluttes med utforming, beskrivelse og finansiering av et nytt prosjekt for å gjennomføre strategiplanen. Dette bør være klart til F. Milepæler Mulighets -områder , utredet Oppstart hovedprosjekt Prioritering flaggsaker Behandling av strategiplan i Nordnorsk Landbruksråd Forprosjekt V. Organisering Nordnorsk Landbruksråd er prosjekteier og velger ei egen styringsgruppe som får ansvar for at prosjektet gjennomføres etter vedtatt plan og målsettinger. Styringsgruppas første oppgave blir å få på plass en prosjektledelse som har ansvaret for å få prosjektarbeidet utført. Prosjektleder kan være tillagt ei stilling eller deles. En mulighet er å videreføre organisasjonsmodellen fra forprosjektet. Det vil være behov for ressurser tilsvarende et årsverk fra til Mulighetsstudiene vil være en ressurskrevende del av prosjektarbeidet. Det kan ikke forventes at prosjektledelsen gjennomfører alle fire utredningene, slik at det må hentes inn andre personer med nødvendig kompetanse. Arbeidsform må tilpasses hvert mulighetsområde. I utgangspunktet må det være en utredningsansvarlig som støttes ag en liten kompetent gruppe. Det kan også være aktuelt å gjennomføre seminarer og egne høringer. Arbeidet må komme i gang så fort som mulig dersom framdriftsplanen skal holdes. Styringsgruppa må finne den beste organisering ut fra tilgjengelige ressurser. 8

10 VI. Budsjett Forslag Landsdelsutvalget har gitt tilsagn om støtte til arbeidet. Øvrig finansiering må søkes. Kostnader Finansiering Prosjektarbeid/ledelse BU-midler (Fmla) Mulighetsstudier Fylkeskommunene Styringsgruppe Sametinget Informasjonstiltak LU Studietur Samvirke Seminarer Egeninnsats (NL, Bioforsk) Div administrative kostnader SUM SUM