Mosseregionen Prosjekt felles rullering av kommuneplanene Plangrunnlag

Transkript

1 Mosseregionen Prosjekt felles rullering av kommuneplanene Plangrunnlag Februar 2009

2 Prosjektbeskrivelse Tittel Prosjektleder Prosjektdeltagere Oppdragsgiver Resymé Emneord Dato ISBN: Mosseregionen Prosjekt felles rullering av kommuneplanene - Plangrunnlag Torodd Hauger Torodd Hauger Kjell Rennesund Regionrådet for Mosseregionen v/ Per Erik Simonsen Rapporten presenterer planrelevant statistikk og prognoser for kommunene Moss, Råde, Rygge og Våler, samt regionale sammenstillinger. Det er også foretatt sammenligninger med naboregionene, Østfold fylke og landet. Kommuneplan, Moss, Råde, Rygge, Våler, Mosseregionen, statistikk, prognoser Trykket: Hustrykkeriet, Østfold fylkeskommune, Postboks 220, 1702 Sarpsborg Utgitt av Østfold analyse 2

3 Innledning Dokumentet innholder relevant statistikk til bruk i forbindelse med Prosjekt felles rullering av kommuneplanene - som skal gjennomføres i regi av regionrådet for Mosseregionen. Statistikken bygger hovedsakelig på data fra SSB og materialet er tatt ut fra SSBs nettsider. I tillegg er det benyttet materiale fra KORTRA-raporteringen. Befolkningsprognosene er beregnet ved bruk av statistikk- og prognosemodellen PANDA. Foretakstatistikken er hentet fra databasen til Ravninfo. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Regionrådet for Mosseregionen Sarpsborg Innholdfortegnelse Prosjektbeskrivelse...2 Innledning...3 Innholdfortegnelse...3 Arealressurser og arealbruk...4 Demografi...6 Befolkningsutviklingen Befolkningsutviklingen etter Flyttemønster...8 Befolkningen status Befolkningsprognoser...14 Boligbygging og boforhold...16 Arbeidspendlingen...17 Utviklingen de siste 10 årene...17 Arbeidspendlingsstrømmene...18 Arbeidsmarked og arbeidsstyrken...19 Arbeidsmarkedet i forhold til næringsområder, yrker og utdanningsnivå...20 Næringsstrukturen utviklingstrekk...22 Næringsstrukturen per Utdanningsnivå - utviklingstrekk...26 Privat økonomi...27 Kommunebarometer...28 Levekårsindeksen...30 Miljø...30 Utslipp av klimagasser...30 Husholdningsavfall...31 Kommuneøkonomi...31 Behovsprofiler...31 Økonomiske utviklingstrekk etter Kommunenes inntekter Kommunenes utgifter i Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg

4 Arealressurser og arealbruk Bykommunen Moss, som har 53 % av befolkningen i regionen, har bare 2,5 % av landarealet dvs. 2 da per innbygger. Landkommunen Våler, som har 8 % av befolkningen, har hele 71,4 % av landarealet dvs. befolkningstetthet på 56 da per innbygger. Råde og Rygge har befolkningstetthet på henholdsvis 15,4 da og 5 da per innbygger. Areal av land- og ferskvannsareal (km2) Moss Råde Rygge Våler Landareal 58,0 105,3 69,8 239,1 Ferskvannsareal 5,5 13,4 4,4 17,9 Totalt areal 63,5 118,7 74,2 257,0 Mosseregionen - kommunevis fordeling av landarealet 2,5 % 19,7 % 71,4 % 6,4 % M oss Råde Rygge Våler Mosseregionen - Befolkningstetthet (da landareal/innbygger) 2007 Moss Råde Rygge Våler Mosseregionen 2,0 15,4 5,0 56,0 8,7 Det er store forskjeller mellom kommunene i mosseregionen når det gjelder arealbruk, men samlet sett så ligger regionen nær Østfoldgjennomsnittet. Jordbruksareal (i drift) i utgjør 21,4 % av samlet landareal. I Østfold som helhet utgjør jordbruksarealet 19 %. Jordbruksarealene i regionen, spesielt arealene på Raet, er blant de mest produktive både sett i fylkes- og landsmålestokk. Mosseregionen ligger også nær Østfoldgjennomsnittet når det gjelder skog og bebygd areal. Mosseregionen skiller seg ut fra østfoldgjennomsnittet ved større bruk av areal til infrastruktur (vei, jernbane, flyplass). Videre er betydelige arealer på ulike måter båndlagt etter naturvernloven. En lang kystlinje bidrar dessuten til at store kystarealer (100 meters beltet) er underlagt utbyggingsrestriksjoner. I tillegg er det en del støyutsatte områder (fly- og veitrafikk) med utbyggingsrestriksjoner. Størrelsen på disse er ikke beregnet. Det er spesielt lite disponibelt areal for fremtidige utbyggingsformål i Rygge - uten at det kommer i konflikt med jordvern, natur-/landskapsvernområder, strandsonen eller støysoner med utbyggingsrestriksjoner. På grunn av stor befolkningstetthet knytter det seg dessuten betydelig friluftsinteresser til gjenværende skogsområder. I Rygge er hele 76,7 % av landarealet allerede utbygget, båndlagt eller underlagt utbyggingsrestriksjoner. Da er det ikke 4

5 hensynstatt arealer tilknyttet 100 meters beltet langs sjø og vassdrag, det foreslåtte landskapsvernområdet Rygge nordvest eller støysoner underlagt utbyggingsrestriksjoner. Jordbruksareal i drift ble i femårsperioden redusert med 244 da. Dette utgjør 0,05 % av jordbruksarealet. Arealressurser og arealbruk (km2) Moss Råde Rygge Våler Mosseregionen Produktivt skogareal 28,2 38,7 19,5 178,5 264,9 Jordbruksareal i drift 5,3 34,3 26,5 35,2 101,3 Tettstedsareal 13,5 4,6 9,8 1,9 29,8 Annet areal 11,0 27,8 14,0 23,6 76,4 Sum landareal 58,0 105,4 69,8 239,2 472,4 Arealressurser og arealbruk (%) Moss Råde Rygge Våler Mosseregionen Produktivt skogareal 48,6 % 36,7 % 27,9 % 74,6 % 56,1 % Jordbruksareal i drift 9,1 % 32,5 % 38,0 % 14,7 % 21,4 % Tettstedsareal 23,3 % 4,4 % 14,0 % 0,8 % 6,3 % Annet areal 19,0 % 26,4 % 20,1 % 9,9 % 16,2 % Endring i jordbruksareal i drift Gj.sitt per år i perioden da % % Moss ,90 % -1,18 % Råde ,48 % -0,30 % Rygge 188 0,72 % 0,14 % Våler 416 1,20 % 0,24 % Mosseregionen ,24 % -0,05 % Landaeral som ikke ikke kan disponeres til fremtidig utbyggingsformål uten dispensasjon eller som allerede er disponert (km2). (Ekskl. strandarealer i 100 m beltet langs sjø og vassdrag) Moss Råde Rygge Våler Mosseregionen Allerede bebygd areal 17,5 8,3 13,6 5,2 44,6 Jordbruksareal i drift 5,3 34,3 26,5 35,2 101,3 Arealer under statlig vern 5,8 3,7 3,8 0,0 13,3 Arealer brukt til infrastruktur 2,9 3,7 3,7 3,4 13,6 Militære arealer 0,0 3,4 6,0 0,0 9,4 Totalt 31,6 53,3 53,5 43,8 182,2 5

6 Prosent av landaeral som ikke ikke kan disponeres til fremtidig utbyggingsformål uten dispensasjon eller som allerede er disponert. (Ekskl. strandarealer i 100 m. beltet langs sjø og vassdrag) Moss Råde Rygge Våler Mosseregionen Bebygd areal 30,2 % 7,9 % 19,5 % 2,2 % 9,4 % Jordbruksareal i drift 9,2 % 32,6 % 38,0 % 14,7 % 21,5 % Arealer under statlig vern 10,0 % 3,5 % 5,5 % 0,0 % 2,8 % Arealer brukt til infrastruktur 5,0 % 3,5 % 5,2 % 1,4 % 2,9 % Militære arealer 0,0 % 3,2 % 8,6 % 0,0 % 2,0 % Totalt 54,4 % 50,6 % 76,7 % 18,3 % 38,6 % Demografi Befolkningsutviklingen Befolkningsutviklingen i årene etter 1950 og frem til 1970 var preget av - som i landet for øvrig - store fødselsoverskudd. Mosseregionen (spesielt Rygge og Moss) hadde i denne perioden også betydelig nettoinnflytting til forskjell fra fylket som helhet. Dette hadde sammenheng med stor boligbygging i forbindelse med etableringen av den militære flyplassen på Rygge og industriutviklingen i Moss. Fødselsoverskuddet falt så kraftig på 70-tallet som følge av bedre familieplanlegging og kvinnenes inntog i arbeidslivet. Nettoflyttingen varierte mye under denne tiårsperioden fra netto utflytting til stor innflyttingen. Under siste halvdel av 70 tallet var innflyttingen spesielt stor som følge av utbyggingen av flere større boligområder i Rygge, Våler og Råde. Moss hadde derimot en netto utflytting i denne perioden. Ser vi etterkrigsårene under ett, så har Mosseregionen hatt mer enn dobbelt så stor prosentvis befolkningsvekst sammenlignet med Østfold som helhet. I mosseregionen er det Rygge som har hatt største prosentvis befolkningsvekst. 6

7 Befolkningsutviklingen etter 1999 Også etter 1999 har mosseregionen hatt større befolkningsvekst enn fylket sett under ett. Fødselsoverskuddet har ligget i områder personer per år. Befolkningsveksten har med andre ord vært dominert av stor netto tilflytting. Det er Moss og Råde som i denne perioden har hatt størst prosentvis vekst. Rygge har derimot - i motsetning til tidligere - hatt en moderat til liten befolkningsvekst i denne perioden og da spesielt etter Dette har trolig sammenheng med at forsvaret har valgt å la et større antall boliger / leieligheter stå ubebodde, samt at boligbyggingen i større grad enn tidligere har vært rettet mot enslige og småfamilier. Omdisponering av boliger til fritidshus kan også ha medvirket til liten befolkningsvekst i Rygge de siste årene. De store variasjonene i befolkningsutviklingen i Våler har sammenheng med kommunens asylmottak. Før 2002 ble asylsøkere registrert som bosatte i vertskommunen. Etter 2002 er beboere på asylmottak kun registrert som bosatte når de er blitt innvilget opphold og fortsatt bor på asylmottak. Det har vært en kraftig vekst i nettoinnvandringen direkte fra utlandet etter Her finner vi arbeidsinnvandrere som har registrert seg for arbeidsopphold på mer enn 6 måneder, personer som kommer til landet som følge av familiegjenforening, samt studenter. 7

8 NB: Flyktninger med oppholdstillatelse registreres som innenlandsflyttere når de kommer fra mottak eller fra annen kommune. 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Mosseregionen - Nettoinvandringens andel av årlig folketilvekst Flyttemønster Da det er relativt store årsforskjeller i flyttemønsteret, så er det lagt til grunn for beskrivelsen summen av flyttebevegelser de siste 5 årene ( ). Flyttingen mellom kommunene i Mosseregionen (internflyttingen) er stor. Under den siste 5 års perioden flyttet gjennomsnittlig 1359 personer årlig mellom kommunene. Internflyttingen i denne perioden var negativ for Moss og Rygge det vil si at det flyttet flere ut enn inn. Moss og Rygge hadde i gjennomsnitt per år en intern nettoflytting på henholdsvis -37 og -14 personer, mens Råde og Våler hadde en gjennomsnittlig nettoflytting henholdsvis +23 og +28 personer per år. Over halvparten av den innenlandske tilflytting til Mosseregionen kommer fra Oslo (21,5 %), Nedre Glommaregionen (17,5 %) og Folloregionen (15,1 %). Sammenholder vi med utflyttingen, så var den innenlandske nettoflyttingen til regionen størst fra Folloregionen (53 % av den totale nettoflyttingen til regionen). Nettoflytting fra Oslo utgjør imidlertid bare ca 10%. Dette kan forklares med stor utflytting av studenter fra regionen til Oslo. Til tross for 8

9 den store tilflyttingen fra Nedre Glommaregionen, så var likevel nettoflyttingen negativ. Det flyttet med andre ord flere fra mosseregionen til Nedre Glommaregionen enn motsatt vei. Ser vi kommunevis på den innenlandske tilflyttingen (eksklusive internflyttingen), så var det Moss og Rygge som tiltrakk seg flest mennesker fra Oslo henholdsvis 24,8 % og 21,7 % av innenlandske tilflyttere kom herfra. I Våler kom 20,8 % av tilflytterne fra Folloregionen og 15,2 % fra Indre Østfoldregionen. Råde skiller seg klart ut blant regionens kommuner hvor hele 51,3 % av tilflytterne kom fra Nedre Glommaregionen. Netto utenlands flytting (mosseregionen) utgjorde i gjennomsnitt +176 personer per år i den siste femårsperioden. Det vil si at 45 % av den totale nettoflyttingen (innenlands + utenlands flytting) til regionen var nettoflytting fra utlandet (hovedsakelig arbeids inn- og utvandring og familiegjenforening). Nettoflyttingen fordelt på alder forteller oss hvordan flyttingen påvirker alderssammensetningen i befolkningen. Det var en netto innflytting av barn og ungdom til alle kommunene i regionen. Når det gjelder unge voksne (15-25 år) så var nettoflyttingen negativ for de tre landkommunene Råde, Rygge og Våler. Dette er det samme bildet vi ser på landsbasis og har sammenheng med at ungdommen flytter ut for å ta utdanning. Selv om Moss ikke kan karakteriseres som studentby, så var det likevel ikke netto utflytting av denne aldersgruppen. Det er grunn til å anta at dette har sammenheng med at unge, voksne som ikke velger å studere - i velger å flytte til en mer urbane strøk. Når det gjelder voksengruppene så var det størst netto innflytting av personer i aldersgruppen år. Dette sammenfaller godt med innflyttingen av barn. Det er verd å merke seg at Råde og Moss - i motsetning til Rygge og Våler hadde en relativt stor netto tilflytting av personer i aldersgruppen år. Moss hadde også en netto innflytting av eldre (over 55 år). Dette har trolig sammenheng med at de eldre har fått mer urbane bopreferanser, samtidig er har det vært en relativt stor bygging av sentrumsnære leieligheter tilpasset denne aldersgruppen. Mosseregionen skiller seg lite fra de andre Østfoldregionene når det gjelder alderssammensetningen på nettoflyttingen. Folloregionen hadde derimot en meget høy netto innflytting av aldersgruppen år og dermed også av barn. Det er også grunn til å merke seg at Follo hadde en netto utflytting av personer over 45 år. Aldersfordelingen i innvandrerbefolkningen skiller seg fra befolkningen som helhet ved høyere andel av befolkningen i aldersgruppen år. Spesielt stor er forskjellen i aldersgruppen år. En stadig økende andel innvandrere i befolkningen bidrar med andre ord til å dempe demografiske effekter som følge av aldringen i den etnisk norske befolkningen. Flytting mellom kommune i Mosseregionen (årlig gjennomsnitt de siste 5 årene ) Fra Moss Råde Rygge Våler Moss Råde Rygge Våler Til 9

10 Mosseregionen - Flyttemønster -årlig gjennomsnitt for de siste 5 årene ( ) - ant pers Innflytting fra Utflytting til Nettoflytting Haldenregionen Nedre Glommaregionen Indre Østfold regionen Folloregionen Akershus minus Follo Oslo Resten av landet Sum innenlands flytting Sum utenlandsflytting Sum innenlands og utenlandsflytting Innenlands tilflytting (ekskl. internt i mosseregionen) fordelt på fraflyttingregioner / fylker (siste 5 år) Moss Råde Rygge Våler Mosseregionen Haldenregionen 2,1 % 2,1 % 1,7 % 3,5 % 2,2 % Nedre Glommaregionen 10,7 % 51,3 % 14,4 % 13,3 % 17,5 % Indre Østfold regionen 7,0 % 4,1 % 4,2 % 15,2 % 6,6 % Folloregionen 17,9 % 5,5 % 12,0 % 20,8 % 15,1 % Akersus minus Follo 7,3 % 5,7 % 8,7 % 5,3 % 7,2 % Oslo 24,8 % 11,7 % 21,7 % 14,2 % 21,5 % Hedmark 2,0 % 2,3 % 2,5 % 2,5 % 2,2 % Oppland 2,2 % 3,6 % 2,4 % 2,2 % 2,5 % Buskerud 2,5 % 1,0 % 2,5 % 1,8 % 2,2 % Vestfold 3,6 % 2,2 % 4,1 % 4,1 % 3,5 % Telemark 1,7 % 1,2 % 1,1 % 0,9 % 1,4 % Aust-Agder 0,7 % 0,7 % 0,5 % 1,2 % 0,7 % Vest-Agder 1,5 % 0,3 % 2,3 % 0,9 % 1,4 % Rogaland 1,6 % 0,4 % 2,8 % 1,5 % 1,6 % Hordaland 3,0 % 2,8 % 4,0 % 3,1 % 3,1 % Sogn og Fjordane 1,0 % 0,2 % 1,3 % 0,4 % 0,9 % Møre og Romsdal 1,2 % 0,5 % 1,0 % 2,3 % 1,1 % Sør-Trøndelag 2,7 % 0,6 % 4,0 % 1,8 % 2,6 % Nord-Trøndelag 1,1 % 0,6 % 1,5 % 0,1 % 1,0 % Nordland 3,2 % 2,0 % 4,0 % 2,9 % 3,2 % Troms 1,1 % 0,9 % 2,4 % 0,6 % 1,3 % Finnmark 1,2 % 0,2 % 0,8 % 1,5 % 1,0 % 10

11 11

12 Befolkningen status Mosseregionen - befolkningsfordelingen % 26 % 13 % 53 % Moss Råde Rygge Våler Mosseregionen - Folketall per Moss Råde Rygge Våler Mosseregionen Mosseregionen - aldersfordelingen Moss Råde Rygge Våler Mosseregionen 0-5 år 6,9 % 6,8 % 7,1 % 7,3 % 7,0 % 6-15 år 12,3 % 13,3 % 14,5 % 14,8 % 13,2 % år 4,7 % 5,5 % 5,4 % 5,7 % 5,1 % år 12,4 % 10,9 % 9,9 % 11,5 % 11,5 % år 28,7 % 27,9 % 29,8 % 30,2 % 29,0 % år 20,5 % 20,9 % 19,4 % 20,6 % 20,3 % år 9,8 % 10,0 % 9,5 % 6,8 % 9,5 % 80 + år 4,6 % 4,7 % 4,2 % 3,3 % 4,4 % Mosseregionen og naboregionene - alderssammensetning Mosseregionen Østfold Nedre Glommaregionen Indre Østfold Folloregionen regionen 0-5 år 7,0 % 6,9 % 6,8 % 7,0 % 8,0 % 6-15 år 13,2 % 13,0 % 12,9 % 13,3 % 14,7 % år 5,1 % 5,2 % 5,1 % 5,4 % 5,7 % år 11,5 % 11,9 % 12,0 % 12,0 % 10,7 % år 29,0 % 28,6 % 28,8 % 28,3 % 30,8 % år 20,3 % 20,2 % 20,0 % 20,5 % 19,3 % år 9,5 % 9,3 % 9,5 % 8,6 % 7,7 % 80 + år 4,4 % 4,8 % 4,8 % 4,9 % 3,1 % 12

13 Mosseregionen - innvandrerbefolkningen fordelt på landbakgrunn 21 % 7 % 14 % 1 % 57 % Asia, Afrika, Sør- og M ellom-amerika, Tyrkia Nord-Amerika, Oseania Norden Vest-Europa, unntatt Tyrkia Øst-Europa Se også oversikten over innvandringsbefolkningen i kommunene fordelt på landbakgrunn i vedlegg 1. 13

14 Befolkningsprognoser Det er presentert befolkningsprognoser beregnet av SSB - hvor det i beregningsmodellen er lagt inn ulike forutsetninger når det gjelder forventninger om nasjonal vekst. SSB har benyttet årene 2004, 2005 og 2006 som grunnlag for sine beregninger. I tillegg har vi beregnet befolkningsutviklingen ved bruk av PANDA-modellen. Her har vi valgt å benytte en lengre estimeringsperiode (årene fra 2000 til og med 2007). Prognosealternativene er dermed ikke direkte sammenlignbare. Det er grunn til å påpeke at befolkningsveksten de siste årene har sammenheng med stor netto innvanding. Dette blir videreført i prognosene. Da finanskrisen vil føre til et svekket arbeidsmarked, vil trolig arbeidsinnvandringen avta i årene som kommer. De nærmeste årene vil nettoinnvandringen sannsynligvis bli negativ. Det er derfor grunn til å anta at prognosene de nærmeste årene ligger for høyt. Vi vil anbefale at prognosene modellert i PANDA blir benyttet. Disse prognosene bygger på en lengre estimeringsperiode enn det SSB benytter. Dette innebærer at effekten av den spesielt store nettoinnvandringen de siste årene blir dempet ved befolkningsframskrivingen. Ved prognoseberegningen for ulike aldersgrupper er PANDA-modellen blitt benyttet Mosseregionen - befolkningsprognoser Panda Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Lav nasjonal vekst (Alternativ LLML) Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH) 14

15 15

16 Boligbygging og boforhold Boligbyggingen i mosseregionen har i perioden ligget i gjennomsnitt på 307 enheter per år. Dette ga i denne perioden en befolkningsvekst på 1,26 personer per ny boenhet. Råde har i perioden hatt en økning i boligmassen på 14,5 %, Moss på 9,8 %, Rygge 8,9 % og Våler på 7,5 %. For mosseregionen var veksten i boligmassen på 9,9 %. Foredelingen av boligmassen på bygningstyper varierer mye mellom kommunene. I Råde og Våler dominerer eneboligene med henholdsvis 80,6 og 77,6 % av boligmassen. Tilsvarende tall for Rygge er 58,9 % og for Moss 35,1 %. I Moss utgjør boenheter i boligblokk og rekkehus / kjedehus ca halvparten av boligmassen. Moss skiller seg fra de øvrige kommunene i regionen med en mindre andel større boenheter (mer enn 5 rom). Det er store forskjeller i boligprisene innen regionen. På eneboliger ligger m2-prisen per BOA ca 4000 kr høyere i Moss enn i Våler. Mosseregionen - fullførte boliger / boenheter Gj.snitt i perioden Moss Råde Rygge Våler Mosseregionen Mosseregionen - antall boliger fordelt på bygningtyper Moss Råde Rygge Våler Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Bygning for bofellesskap Andre bygningstyper Total boligmasse Andre bygningstyper inkluderer i hovedsak boliger i garasjer, næringsbygninger og andre bygningstyper som ikke er boligbygninger Mosseregionen - boligmassens %-vise fordeling på bygningstyper Moss Råde Rygge Våler Enebolig 35,1 % 80,6 % 58,9 % 77,6 % Tomannsbolig 9,4 % 5,1 % 5,3 % 2,9 % Rekkehus, kjedehus og andre småhus 22,0 % 7,8 % 15,4 % 12,4 % Boligblokk 28,3 % 4,2 % 17,7 % 0,3 % Bygning for bofellesskap 1,3 % 0,1 % 0,7 % 2,3 % Andre bygningstyper 3,9 % 2,2 % 1,9 % 4,4 % Andre bygningstyper inkluderer i hovedsak boliger i garasjer, næringsbygninger og andre bygningstyper som ikke er boligbygninger. 16

17 Mosseregionen - boligmassen fordelt på boligstørrelse antall rom) 2008 Moss Råde Rygge Våler 1 rom 3,2 % 0,9 % 1,2 % 0,6 % 2 rom 13,6 % 6,2 % 8,8 % 5,9 % 3 rom 23,8 % 14,5 % 19,0 % 11,2 % 4 rom 20,6 % 21,7 % 25,3 % 18,7 % 5 rom 15,9 % 22,2 % 21,6 % 19,8 % 6 rom 7,4 % 14,0 % 10,5 % 12,2 % 7 rom 3,6 % 7,0 % 4,6 % 6,4 % 8 rom eller flere 2,6 % 4,4 % 3,0 % 6,1 % Ukjent 9,2 % 9,0 % 6,0 % 19,2 % Mosseregionen - boligpriser 2007 (kr per m2 BOA) Moss Råde Rygge Våler Eneboliger Småhus Blokkleiligheter Arbeidspendlingen Utviklingen de siste 10 årene Arbeidspendlingen over regiongrensen (inn+ut av regionen) har økt fra 9479 til personer i løpet av de siste 10 årene dvs. med 55 %. Arbeidspendlingen (inn+ut) mellom de fire kommunene økte fra 5055 personer i 1998 til 6281 personer i 2008 dvs. med 25 %. Pendlingsstatistikken viser med andre ord en kraftig økning i antallet arbeidsreisende og arbeidspendlingen ut / inn av regionen øker mer enn mellom kommunene i regionen. Dette innebærer ikke bare at stadig flere arbeidspendler, men at stadig flere også godtar / velger lengre arbeidsreise enn tidligere. Nettopendlingen er for regionen sett under ett er negativ (det vil si at det pendler flere ut enn inn fra regionen). Nettopendlingen hadde sterk vekst i perioden 1998 til 2003 for så være relativt konstant etterfølgende år. Nettopendlingen økte med 1049 personer i perioden Nettopendlingen til Moss er positiv, men ble redusert fra personer i 1998 til bare +390 personer i Moss har som eneste kommune i regionen flere som arbeidspendler inn enn ut. Den negative nettopendlingen for Rygge hadde en sterk vekst fram til 2004, men de siste årene har denne utviklingen snudd. Bare i 2007 ble den negative nettopendlingen redusert med nesten 200 personer. Dette har trolig sammenheng med etableringen av MLR og flere større varehandelsbedrifter i kommunen. I Råde har den negative nettopendlingen vært relativt konstant i perioden, mens i Våler har hatt vekst under den tiårs perioden som her er betraktet. Arbeidspendlingen for kommunene i regionen er vist i vedlegg 2. Mosseregionen - utviklingen i arbeidspendlingen Utpendling Innpendling Nettopendling

18 Arbeidspendlingsstrømmene Ved utgangen av 2007 var den interne arbeidspendlingen mellom kommunene i regionen i sum 6281 personer - herav arbeidspendlet 3721 fra Råde, Rygge og Våler til Moss. Det vil si at ca 60 % av den interne arbeidspendlingen i regionen går til Moss. Når det gjelder arbeidsutpendlingen fra regionen, så pendlet 3155 personer (35 %) til Oslo, 2232 (25 %) til Nedre Glomma regionen og 1622 (18 %) til Folloregionen. Arbeidsinnpendlingen er dominert av arbeidstakere fra Nedre Glommaregionen 2865 arbeidstagere. Dette utgjør ca 50 % av innpendlingen til regionen. Folloregionen bidrar med 18 % av innpendlingen. Arebidspendlingen mellom kommunen i Mosseregioen ant pers. Fra Til Moss Råde Rygge Våler Moss Råde Rygge Våler Pendling til og fra Mosseregionen 2007 Utpendling Innpendling Nettopendling Haldenregionen Nedre Glommaregionen Indre Østfold regionen Folloregionen Akershus minus Follo Oslo Vestfold Buskerud Resten av landet Total arbeidspendling

19 Arbeidsmarked og arbeidsstyrken En sysselsatt er her definert som personer som arbeider i gjennomsnitt mer enn 1 time per uke. Tallene refererer seg med andre ord ikke til årsverk. Sysselsatte i kommunene fordelt på avtalt / vanlig arbeidstid Østfold Moss Råde Rygge Våler 1-19 timer pr. uke 21,4 % 21,8 % 24,0 % 21,4 % 19,4 % timer pr. uke 9,7 % 9,2 % 8,3 % 8,6 % 11,0 % 30 timer eller mer pr. uke 68,9 % 69,0 % 67,7 % 70,0 % 69,5 % Det lokale / regionale arbeidsmarkedet kan uttrykkes som forholdet mellom antallet arbeidsplasser (sysselsatte) og arbeidsstyrken (antallet yrkesaktive+arbeidsledige). Ved inngangen til konjunkturnedgangen på slutten av 80-tallet var sysselsettingen i regionen ca 95 % av arbeidsstyren det var mao et arbeidsmarkedsunderskudd på ca 5 %. Sysselsettingen i mosseregionen falt så kraftig (ca 10 %) i forhold til arbeidstyrken fram til hovedsakelig som følge av fall i industrisysselsettingen i Moss kommune. Arbeidsmarkedsunderskuddet i Mosseregionen er blitt noe redusert etter 2002 og er i dag på ca 13 %. Moss kommune, som i 1988 hadde et overskudd på arbeidsplasser i forhold arbeidstyrken på ca 25 %, nærmer seg nå en tilnærmet balanse mellom arbeidsplasser og arbeidsstyrken. Våler hadde i 1988 et arbeidsmarkedsunderskudd på ca 60 %. Det har vært en gradvis forbedring og arbeidsmarkedunderskuddet er i dag redusert til ca 50 %. Rygge hadde et arbeidsmarkedsunderskudd i perioden på ca 30 %, men dette er de siste årene blitt redusert til ca 20 %. Råde, som på 80- og 90 tallet hadde et arbeidsmarkedsunderskudd på rundt 40 %, har etter hundreårsskiftet redusert dette til ca 30 %. For hele regionen sett under ett så har arbeidsmarkedssituasjonen bedret seg etter På midten av 80-tallet var arbeidsmarkedssituasjonen i Mosseregioen bedre enn i naboregionene. Den kraftige nedgangen på industriarbeidsplasser på slutten av 80- og på begynnelsen av 90-tallet bidro til at regionen ble forbigått av Nedre Glommaregionen, men Mosseregionen har fortsatt en bedre arbeidsmarkedssituasjon enn Indre Østfold og Folloregionen. Ser vi på utviklingen etter 2002 så har den vært bedre i Mosseregionen enn i Nedre Glomma og Indre Østfoldregionen og på tilnærmet samme nivå som Folloregionen. Utviklingen i arbeidsmarkedssituasjonen i kommunene er presentert i vedlegg 3. 19

20 Mosseregionen - utviklingen i arbeidsmarkedsituasjonen Arbeidsstyrke Yrkesaktive Arbeidsledige Sysselsatte Under (-) / overskudd (+) på arbeidplasser Arbeidsmarkedet i forhold til næringsområder, yrker og utdanningsnivå Sysselsettingsstatistikken gir oss muligheter til å knytte de sysselsatte til bosted, arbeidssted, næringsområde, yrke og utdanning. Ut fra dette kan vi differensiere arbeidsmarkedsunderskuddet og overskuddet i forhold til type arbeide / yrke og utdanningsnivå. Pr var det i Mosseregionen et arbeidsmarkedsunderskudd på 3294 personer. Statistikken viser at innenfor alle næringsområder så har regionen et arbeidsmarkedunderskudd med unntak av innenfor bygge- og anleggsvirksomhet. Regionen har størst arbeidsutpendling av personer som arbeider innenfor forretningsmessig tjenesteyting og varehandel. Dersom vi betrakter arbeidsmarkedet i forhold til yrke, så er det innenfor høyskoleyrker det er flest arbeidsutpendlere. Da de kompetansebaserte næringene vil bli av stadig større betydning fremover, har vi sett spesielt på arbeidsmarkedet for de langtidsutdannede og samtidig differensiert på fagfelt. 20

21 Det bodde i regionen ( ) 1464 personer (under 74 år) med mer enn 4 års høyskole eller universitetsutdanning, mens det var sysselsatt i regionen 975 personer med slik lang utdanning. Arbeidsmarkedsunderskuddet for de langtidsutdannede blir da 489 personer. Statistikken viser videre at det er innenfor naturvitenskaplige, tekniske, samfunns og juridiske fag hvor underskuddet er størst. Regionen har med andre ord en betydelig humankapital av langtidsutdannede innenfor disse fagorådene. Kommunevise tall finnes i vedlegg 4 Mosseregionen - arbeidsmarkedsoverskudd (+) og arbeidsmarkedunderskudd (-) etter næringsområder (ant personer) Forr.tjenesteyting, eiendomsdrift -745 Varehandel, hotell- og restaurantv Transport og kommunikasjon -562 Off.adm. og forsvar, sosialforsikr Helse- og sosialtjenester -294 Kulturell og personlig tjenesteyt -249 Undervisning -232 Finansiell tjenesteyting,forsikring -187 Industri -55 Kraft- og vannforsyning -51 Jordbruk, skogbruk og fiske -13 Uoppgitt -13 Bygge- og anleggsvirksomhet 123 Totalt Mosseregionen - arbeidsmarkedsoverskudd (+) og arbeidsmarkedunderskudd (-) etter yrker (ant personer) Høyskoleyrker Operatører, sjåfører mv Kontoryrker -564 Salgs- og serviceyrker -479 Håndverkere -177 Lederyrker -162 Andre yrker -151 Akademiske yrker -56 Bønder, fiskere mv. -10 Totalt Mosseregionen - arbeidsmarkedsoverskudd (+) og arbeidsmarkedunderskudd (-) etter utdanningsnivå (ant personer) Videregående skole Universitets-, høgskolenivå, 1-4 år -903 Universitets-, høgskolenivå, over 4 år -489 Grunnskole -422 Uoppgitt utdanning -61 Totalt

22 Mosseregionen - arbeidsmarkedsoverskudd (+) og arbeidsmarkedunderskudd (-) etter utdanningsnivå på mer enn 4 års univ. og høyskoleutdanning (ant personer) Naturvitenskapelige fag og tekniske fag -170 Samfunnsfag og juridiske fag -121 Økonomiske og administrative fag -45 Humanistiske og estetiske fag -39 Helse-, sosial- og idrettsfag -36 Samferdsels- og sikkerhetsfag -34 Primærnæringsfag -23 Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk -21 Totalt -489 Næringsstrukturen utviklingstrekk Det er her benyttet sysselsettingsdata tilbake til Etter 1987 har industrisysselsettingen i mosseregionen blitt redusert med ca 2500 arbeidsplasser. Det reelle tapet avarbeidsplasser tilknyttet industrivirksomhet er imidlertid noe lavere da bedriftene i større grad enn tidligere kjøper tjenester utenfra (renhold, vedlikehold, bedriftshelsetjenester og lignende). Denne outsoursingen av oppgaver har bidratt til sysselsettingsvekst innenfor bl.a næringsgruppen private tjenester. Nedgangen i industrisysselsettingen har naturlig nok rammet industrikommunen Moss hardest, men også Rygge har hatt en nedgang. Råde og Våler har derimot hatt en vekst i industrisysselsettingen etter 1987 Sysselsettingen innenfor primærnæringene har gått ned i tråd med utviklingen på landsbasis. Sysselsettingen innenfor offentlig forvaltning / offentlige tjenester har økt med nærmere 1800 arbeidsplasser i perioden med en utflating i veksten de siste 5 årene. Etter nedgang i sysselsettingen innenfor varehandel og hotell- / restaurantvirksomhet under lavkonjunkturperioden , så har disse bransjene hatt en meget sterk vekst. Det samme gjelder innenfor finans og forretningsmessig tjenesteyting og private tjenester. I Rygge har antallet sysselsatte innenfor varehandelen fordoblet seg etter Dette har sammenheng med den sterke varehandetableringen på Høgdaområdet (City Syd). I Moss har derimot sysselsettingen innenfor varehandelen vært tilnærmet uforandret etter Sysselsettingen innenfor transport og kommunikasjon har vært relativt konstant. Sysselsettingen i bygg- og anleggsnæringen viser variasjoner i takt med konjunktursituasjonen. Sysselsettingsutviklingen i kommunene fordelt på bransjer er presentert i vedlegg 5 22

23 Næringsstrukturen per Den største arbeidsplassen i mosseregionen er i dag innenfor kommunal og statlig virksomhet (27,7 % av sysselsettingen). Dette er også situasjonen i Moss, Råde og Våler hvor andelen arbeidsplasser innefor denne sektoren utgjør henholdsvis 29,1 %, 23,6 % og 35,8 % av det totale antall arbeidsplasser. I Rygge er det derimot varehandelen som nå sysselsetter flest (28,4 %), mens offentlig sektor utgjør her 24,1 % av sysselsettingen. Det er store strukturforskjeller kommunene i mellom. Sysselsettingen i jord- og skogbruk er naturlig nok av større betydning i landkommunene Råde og Våler enn i Moss og Rygge. Når det gjelder industriarbeidspasser, så ligger tyngdepunktet i Moss (19,1 % av sysselsettingen). Moss er også et tyngdepunkt innenfor finans og forretningsmessig tjenesteyting. Bygge- og anleggsvirksomhet betyr mye for sysselsettingen i Råde (19,5 %), mens Våler har 19,4 % av sine arbeidsplasser innenfor private tjenester. Mosseregionen - Arbeidsmarkedsstrukturen - sysselsettingen %-vis fordelt på hovednæringer Moss Råde Rygge Våler Mosseregionen Jordbruk, skogbruk og fiske 0,5 % 6,3 % 3,3 % 6,5 % 2,0 % Industri og bergverksdrift 19,1 % 8,1 % 10,9 % 7,9 % 15,5 % Bygge- og anleggsvirksomhet 5,4 % 19,5 % 12,9 % 12,3 % 8,9 % Varehandel, hotell- og restaurantv. 20,5 % 19,7 % 28,4 % 9,0 % 21,7 % Transport og kommunikasjon 4,6 % 6,1 % 2,8 % 6,0 % 4,4 % Finans og forretningsmessig tjenesteyting 11,9 % 6,6 % 8,5 % 2,9 % 10,1 % Private tjenester 8,8 % 10,1 % 8,9 % 19,4 % 9,4 % Kommunale og statlige tjenester 29,1 % 23,6 % 24,1 % 35,8 % 27,7 % 23

24 Mosseregionen og naboregioner - næringsstrukturen - sysselsettingen %-vis fordelt på hovednæringer Nedre Indre Østfold regionen Jordbruk, skogbruk og fiske 2,0 % 1,3 % 7,1 % 1,6 % Industri og bergverksdrift 15,5 % 16,0 % 15,1 % 4,5 % Bygge- og anleggsvirksomhet 8,9 % 9,2 % 10,0 % 6,6 % Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 21,7 % 19,2 % 18,8 % 28,9 % Transport og kommunikasjon 4,4 % 5,5 % 6,3 % 5,8 % Finans og forretningsmessig tjenesteyting 10,1 % 10,6 % 6,5 % 12,1 % Private tjenester 9,4 % 7,0 % 7,4 % 9,7 % Kommunale og statlige tjenester 27,7 % 30,6 % 28,1 % 30,5 % Mosseregionen Glommaregionen Folloregionen Sysselsettingen %-vis fordelt på ulike bransjer ( ) - sortert etter mosseregionen Mosseregionen Nedre Glommaregionen Indre Østfold Folloregionen regionen Kommunale tjenester 19,99 % 20,26 % 25,24 % 22,51 % Varehandel 19,11 % 16,38 % 17,29 % 26,98 % Private tjenester 9,42 % 7,04 % 7,45 % 9,65 % Forretningsmessige tjenester 9,16 % 9,53 % 5,39 % 11,51 % Bygg og anlegg 8,92 % 9,17 % 10,04 % 6,65 % Statlige tjenester 7,74 % 10,32 % 2,88 % 8,01 % Verkstedindustri 6,26 % 4,07 % 3,88 % 1,67 % Innenriks transport 3,38 % 3,55 % 5,42 % 4,50 % Hotell og restaurant 2,59 % 2,78 % 1,48 % 1,96 % Næringsmiddel jordbruk 2,00 % 3,98 % 4,81 % 0,75 % Jordbruk 1,80 % 1,07 % 6,42 % 1,45 % Treforedling 1,72 % 1,83 % 0,01 % 0,01 % Mineralsk 1,52 % 0,85 % 1,54 % 0,06 % Kjemisk 1,33 % 2,67 % 0,24 % 0,46 % Tekstil 1,08 % 0,06 % 0,23 % 0,18 % Bank og forsikring 0,99 % 1,09 % 1,08 % 0,55 % Grafisk 0,97 % 0,79 % 2,55 % 0,72 % Post og tele 0,87 % 1,66 % 0,81 % 1,19 % Trevare 0,27 % 0,45 % 0,95 % 0,05 % Møbler og annen industri 0,19 % 0,46 % 0,53 % 0,42 % Skogbruk 0,14 % 0,08 % 0,65 % 0,14 % 24

25 Mosseregionen - næringsvirksomheter med mer enn 20 ansatte Bedriftens navn kommune Bransje Antall ansatte HELLY HANSEN PRO AS MOSS Prod. av andre tekstilvarer, unntatt klær, Prod. av klær og tilbehør ellers 215 KAEFER CONSTRUCTION AS MOSS Isolasjonsarbeid 206 MARCHE RESTAURANTS NORGE AS MOSS Drift av restauranter og kaféer 199 HANDICARE AS MOSS Prod. av invalidevogner, Engroshandel med sykepleie- og apotekvarer 187 HERFØLL GRUPPEN AS MOSS Butikkh. med bredt utvalg av jern-, farge- og andre byggevarer 183 METODE RENHOLD AS MOSS Rengjøringsvirksomhet 180 AnalyCen AS MOSS Teknisk prøving og analyse 101 HELLY HANSEN AS MOSS Engroshandel med klær 98 ETAC AS MOSS Engroshandel med sykepleie- og apotekvarer 87 BILBUTIKK 1 AS MOSS Detaljhandel med motorvogner, unntatt motorsykler 85 HAMWORTHY MOSS AS MOSS Prod. av maskiner og utstyr til generell bruk ellers 85 JELØY KURBAD AS MOSS Rehabiliterings- og opptreningsinstitusjoner 81 EURO SKO NORGE AS MOSS Engroshandel med skotøy 71 EUROFINS NORSK MILJØANALYSE AS MOSS Teknisk prøving og analyse 66 KRAPFOSS INDUSTRIER AS MOSS Bokbinding, Arbeidstrening for ordinært arbeidsmarked 66 Olimb Kristian AS RÅDE Oppføring av andre konstruksjoner 65 GUMMISERVICE PRODUKSJON AS RÅDE Regummiering og vulkanisering av gummidekk 56 AKERSHUS ARBEIDSKRAFT AS MOSS Oppføring av bygninger 56 HOTELL REFSNES GODS AS MOSS Drift av hoteller, pensjonater og moteller med restaurant 54 HSE RESTAURANTPARTNER AS MOSS Drift av restauranter og kaféer 54 EIERSTIFTELSEN RUDOLF STEINERSKOLEN MOSS Grunnskoleundervisning 50 Cleanosol AS MOSS Prod. av ikke-metallholdige mineralprodukter 47 COATES ELEKTROMOTOR AS MOSS Prod. av elektromotorer, generatorer og transformatorer 47 BARNEVERNSENTERET ØSTFOLD AS RÅDE Institusjoner innen barne- og ungdomsvern 44 KROHNE NORWAY AS MOSS Engrosh. med mask./utstyr til olje-/gassutv./bergv.drift/ind. ellers 43 Masvo AS MOSS Prod. av metallvarer ellers, Varig vernet arbeid 39 ELKJØP STORMARKED MOSS AS MOSS Butikkh. med elektriske husholdningsapp., radio og fjernsyn 37 LINO ENTREPRENØR AS RYGGE Oppføring av bygninger 36 COOP EIENDOM AS MOSS Utvikling og salg av egen fast eiendom ellers 35 Hunstad Finn AS VÅLER Prod. av kjøtt- og fjørfevarer 34 BARCOM RESTAURANTHUS AS MOSS Drift av restauranter og kaféer 33 Høiden Autosenter AS MOSS Detaljhandel med motorvogner, unntatt motorsykler 32 BJERKE KNUT AS VÅLER Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet 31 Jeløy Dyreklinikk ANS MOSS Dyrking av jordbruksvekster, Veterinærtjenester 30 Schiander H Eftf AS MOSS Spedisjon 29 MBM EIENDOM AS MOSS Utvikling og salg av egen fast eiendom ellers 29 Betongservice AS MOSS Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet 28 CRIAB MÅLERI AB MOSS Malerarbeid 28 EIENDOMSMEGLER 1 ØSTFOLD OG MOSS Eiendomsmekling 27 FOOD COURT AS MOSS Drift av gatekjøkken, salatbarer og pølseboder 27 Kraftex AS MOSS Prod. av metallvarer ellers 27 AGRO ART AS MOSS Rengjøringsvirksomhet 26 MESTERBYGG MOSS AS MOSS Oppføring av bygninger 26 DAF NORGE AS RÅDE Agentur- og engroshandel med motorvogner, unntatt motorsykler 25 Brogård Renhold MOSS Rengjøringsvirksomhet 25 LUCKY OG BØRSEN RESTAURANTDRIFT AS MOSS Drift av restauranter og kaféer 24 FOLKESTAD BARNEHAGE AS VÅLER Barnehager 23 Fas Tec AS RÅDE Prod. av bygningsartikler av metall 23 BARNEHAGEN ANDERSRØD DRIFT E MØLMEN MOSS Barnehager 23 Reier Brødrene AS MOSS Dyrking av jordbruksvekster, Dyrking av hagebruksvekster på friland og i veksthus 23 LUNDGREN EMIL AS MOSS Elektrisk installasjonsarbeid 23 KRISESENTERET I MOSS IKS MOSS Omsorgsinstitusjoner ellers 23 ENGEBRETSEN KAI LEANDER VÅLER Drosjebiltransport 22 BELANOR AS RYGGE Engrosh. med mask. og utstyr til handel, transp. og tjen.yting ellers 22 SKOVLY KARSTEN STORKJØKKEN ØSTF AS RYGGE Engroshandel med frukt og grønnsaker 22 BLÅKLADER AS MOSS Prod. av arbeidstøy 22 BOHUS MOSS AS MOSS Butikkhandel med møbler 22 EAS RENHOLD AS MOSS Rengjøringsvirksomhet 22 ANVENDIA ELEKTRO AS MOSS Elektrisk installasjonsarbeid 21 BUEN KRISTNE SKOLE MOSS Grunnskoleundervisning 21 25

26 Utdanningsnivå - utviklingstrekk Utdanningsnivået i befolkningen øker. På landsbasis er andelen med 1-4 års høyskole eller universitetsutdanning (over 16 år) økt med 5,6 % etter 1994, mens andelen med mer enn 4 års utdanning økte med 2,3 %. Oslo og universitetsbyene tar en stadig større andel av de nye langtidsutdannede. For Østfold var veksten i denne perioden på henholdsvis 4,9 % og 1,2 %. Hvaler og Fredrikstad kan oppvise størst vekst blant østfoldkommunene etter 1994 etterfulgt av Råde og Moss. Moss, Rygge og Råde har p.t et relativt høyt utdanningsnivå sammenlignet med Østfoldgjennomsnittet dog noe lavere enn landsgjennomsnittet. Moss troner på topp i Østfold med en befolkning over 16 år der 23,2 % har mer enn 1 års utdanning fra høyskole og universitet. Landsgjennomsnittet er 25,1 %. Andelen langtidsutdannede (mer enn 4 år) er 5,0 %, mens landsgjennomsnittet er 5,8 %. Utdanning på univ.- og høyskolenivå - % av befolkningen over 16 år Universitets- og høgskolenivå kort (1-4 år) Universitets- og høgskolenivå lang (over 4 år) Universitets- og høgskolenivå (over 1 år) Moss 18,1 % 5,0 % 23,2 % Fredrikstad 18,1 % 3,8 % 21,9 % Hvaler 17,6 % 4,1 % 21,7 % Rygge 16,9 % 4,1 % 20,9 % Halden 17,0 % 3,5 % 20,5 % Råde 16,9 % 3,5 % 20,4 % Hobøl 15,4 % 3,9 % 19,3 % Sarpsborg 15,4 % 2,5 % 18,0 % Spydeberg 14,1 % 3,5 % 17,6 % Våler 14,6 % 2,9 % 17,5 % Askim 14,2 % 2,9 % 17,0 % Eidsberg 12,8 % 2,5 % 15,4 % Aremark 12,4 % 1,9 % 14,3 % Trøgstad 12,3 % 1,8 % 14,2 % Rakkestad 12,0 % 1,8 % 13,8 % Marker 11,5 % 2,0 % 13,5 % Skiptvet 11,8 % 1,4 % 13,2 % Rømskog 11,1 % 1,3 % 12,4 % Østfold 16,3 % 3,4 % 19,7 % Landet 19,3 % 5,8 % 25,1 % 26

27 Privat økonomi Mosseregionen ligger høyt på inntektsstatistikken for Østfoldkommunene, men det er likevel bare Rygge som har høyere bruttoinntekt enn landsgjennomsnittet. Dette relativt høye inntektsnivået har trolig sammenheng med høyt utdanningsnivå, samt at mange har sitt arbeidssted i hovedstadsområdet hvor lønnsnivået er vesentlig høyere enn i Østfold. Inntekt og formue for bosatte pers. over 17 år 2007 (sortert etter bruttoinntekt) Bruttoinntekt Bankinnskudd Gjeld Rygge Våler Råde Spydeberg Aremark Hobøl Moss Hvaler Fredrikstad Askim Trøgstad Skiptvet Eidsberg Rakkestad Sarpsborg Rømskog Halden Marker Østfold Hele landet

28 Kommunebarometer Kommunebarometeret viser avvik (i prosent) mellom kommunene og det som er gjennomsnittet for Norge. Verdier innenfor den svarte ringen er et tegn på bedre resultat enn i landet for øvrig

29

30 Levekårsindeksen Levkårsindeks 2000 og 2008 Moss Råde Rygge Våler Indeks ,6 4,6 6,1 3,9 Indeks ,5 4,8 5,7 4,8 Sosialhjelp Dødelighet Uføretrygd Attføringspenger Arbeidsledige Overgangsstønad For hver indikator i indeksen er kommunene rangert i 10 like store grupper. Verdien 1 innebærer at kommunen tilhører de 10 prosent med lavest verdi på indikatoren osv., mens verdien 10 innebærer at kommune tilhører de 10 prosent med høyest verdi på indikatoren. Samleindeksen uttrykker den gjennomsnittlige verdien på de 6 indikatorene for levekår. Jo høyere verdi, jo flere levekårsproblemer sammenlignet med andre kommuner. Definisjon av parametere brukt i levekårsindeksen: - Sosialhjelpstilfeller 16 år og over per 100 innbyggere - Dødelighet i alt per innbyggere. - Uførepensjonister i alderen år per innbyggere - Attføringspenger per innbyggere år. - Registrert arbeidsledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak per 100 innbyggere år. - Mottakere av overgangstønad per 100 i alderen år. Miljø Utslipp av klimagasser Det er seks klimagasser som inngår i det nasjonale utslippsregnskapet (Kyoto-gassene). Her er det bare presentert utslippstall for de tre gassene CO2, CH4 og N2O. Disse utgjør ca. 97 % av det samlede nasjonale utslippet. Som det fremgår av tabellen under så har det vært en økning i utslippene av klimagasser i regionen i perioden Mosseregionen - utslipp av klimagassene CH4, CO2 og N2O omregnet til CO2 ekvivalenter (tonn per år). Stasjonær Mobil Prosessutslipp Sum utslipp forbrenning forbrenning CH CO N2O Sum utslipp fra ulike kilder CH CO N2O Sum utslipp fra kilde

31 Husholdningsavfall Produsert husholdningsavfall (kg/ pers) er økende, og avfallsproduksjonen er større i mosseregionen enn for landsgjennomsnittet. Andelen avfall som resirkuleres (inkl forbrenning med energigjenvinning) er på ca 70%. Mosseregionen - Produsert husholdningsavfall (kg/pers/år) Landet Moss Råde Rygge Våler Andel (%) til gjennvinning inkl energigjennvinning Landet Østfold Mosseregionen Kommuneøkonomi Data over kommuneøkonomien er hentet fra KOSTRA-rapporteringen. Det er i tillegg presentert tall for den enkelte kommune, samt beregnet gjennomsnittet for kommunene i mosseregionen og de regioner det er gjort sammenligninger med. Behovsprofiler Kommunenes utgifter reflekterer kommunenes utgiftsbehov og politiske prioriteringer. Forskjeller i utgiftsbehovet kan i noen grad leses ut av kommunens behovsprofiler (demografi, sosiale forhold, infrastruktur m.v.) og selvfølgelig kommunenes størrelse (smådriftsulemper / stordriftsfordeler). Det er til dels store forskjeller mellom de fire kommunene i regionen hva angår utgiftsbehov. Moss har som de fleste bykommuner en utgiftsprofil som skiller seg fra de mer landlige med høyere andel innvandrere, skilte / separerte, arbeidsledige og uførepensjonister. Når det gjelder demografiske forhold så er forskjellene små - med det unntak at Våler har en relativt lav andel eldre i befolkningen. 31

32 Demografiske og sosiale behovsprofiler 2007 Moss Råde Rygge Våler Andel 0 åringer 1,2 0,9 1,0 1,1 Andel 1-5 år 5,8 5,8 6,1 6,1 Andel 6-15 år 12,3 13,3 14,5 14,8 Andel år 9,8 10,0 9,5 6,8 Andel 80 år og over 4,6 4,7 4,2 3,3 Andel skilte og separerte år 15,6 11,8 13,2 11,9 Andel enslige forsørgere med stønad fra folketr. 2,2 1,7 2,7 1,5 Andel uførepensjonister år 14,1 11,9 12,2 12,6 Andel enslige innbyggere 80 år og over 66,8 59,8 68,0 70,5 Andel innvandrerbefolkning 13,4 5,2 8,5 5,9 Andel innvandrerbefolkning 0-5 år 14,8 6,1 7,5 3,5 Andel innvandrerbefolkning 0-16 år 14,8 5,1 7,6 3,7 Andel arbeidsledige år 1,5 1,1 1,1 1,2 Andel arbeidsledige år 1,5 0,8 1,0 0,5 Behovprofiler - infrastruktur 2007 Moss Råde Rygge Våler Andel av befolkningen som bor i tettsteder 96,6 69,6 86,4 49,4 Lengde kommunale veier og gater i km pr innbygger 4,9 6,6 6,5 6,6 Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar pr innb Innfartsparkeringplasser. Antall pr innbyggere Antall km kommunale veier og gater med belysning pr innb Antall utstedte parkeringstillatelser for handikappede pr innbygger Økonomiske utviklingstrekk etter 2000 Utviklingen i kommuneøkonomien etter 2000 målt som netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter viser at gjennomsnittet for kommunene i mosseregionen fulgte Østfoldgjennomsnittet fram til og med 2004 men har ligger gjennomgående 1-2 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2005 og 2006 hadde kommunene i mosseregionen samlet sett et betydelig dårligere driftsresultat enn gjennomsnittet for Østfold og landet. I 2007 var sum driftsresultatet for regionens kommuner igjen tilbake på nivå med Østfold- og landsgjennomsnittet. Ser vi på den enkelte kommune i regionen, så er det store forskjeller i driftsresultatet i perioden etter Moss kommune har i hovedtrekk fulgt Østfoldgjennomsnittet. Våler hadde tre relativt gode år i begynnelsen av dette tiåret og har deretter hatt et driftsresultat lik Østfoldgjennomsnittet. Av de fire kommunene i regionen er det Rygge og Råde som økonomisk har kommet spesielt dårlig ut i årene etter Det hører til bildet at Moss kommune har hatt inntekter av eiendomskatt i hele denne perioden. I 2001 utgjorde eiendomskatten 1,6 % av brutto driftsinntekter. Den ble økt i 2005 hvoretter eiendomskatten har utgjort 5,0-6,8 % av kommunens inntekter. Rygge innførte eiendomskatt i 2007 som da utgjorde 4,0 % av inntektene. De frie inntektene (skatt på inntekt og formue + statlige rammetilskudd) per innbygger har for kommunene i regionen i sum ligget lavere enn for lands- og Østfoldgjennomsnittet. Forskjellen i de frie inntektene var imidlertid omtrent den samme i 2007 som i Ser vi den enkelte kommune i regionen så har Våler og særlig Råde - hatt en mindre vekst i de 32

33 frie inntektene sammenlignet med Østfoldgjennomsnittet. Rygge og Moss har derimot hatt en liten vekst sammenlignet med summen av Østfoldkommunene i denne perioden. Korrigerte brutto driftsutgifter er driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon inkludert avskrivninger korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. Korrigerte brutto driftsutgifter per innbygger viser enhetskostnaden ved kommunens egen tjenesteproduksjon og er en produktivitetsindikator. Våler kommune følger stort sett nivået og utviklingen for østfoldgjennomsnittet med unntak av de to siste årene da utgiftsveksten var noe lavere. Moss lå i 2007 på samme nivå, mens Rygge og Råde har hatt en market økning i korrigerte brutto driftsutgifter (lavere produktivitet) sammenlignet med Østfoldgjennomsnittet. Det er grunn til å påpeke at utgiftsveksten i disse kommune bl.a. har sammenheng med sterk vekst i rente- og avdragsutgifter som følge av store investeringer. NB: Moss kommune har mye av sin lånegjeld knyttet til Moss kommunale eiendomsselskap KF slik at de tallene som fremkommer i figurene over rente- og avdragsutgifter ikke er sammenlignbare med de øvrige kommunene. 33

34 34

35 Kommunenes inntekter 2007 Det er store forskjeller mellom kommunene i regionen når det gjelder totale brutto drifts inntekter beregnet per innbygger. Ser vi bort i fra for inntekter av eiendomskatt, så hadde Moss i 2007 samlede driftsinntekter på kroner per innb., Rygge kr/innb., Våler kr/ innb og Råde bare kr/innbygger. Eiendomskatten utgjorde i 2007 for Moss og Rygge henholdsvis og kr/ innbygger. Rygge økte eiendomskatten til 2857 kr / innb. i I brutto driftsinntekter inngår ikke finansinntekter. Kommunale gebyrer og egenbetaling er vist i vedlegg 6. Mosseregionen - inntektsfordelingen i kommunene 2007 (brutto driftsinntekt i kr/innb.) Moss Råde Rygge Våler Skatt + statlig rammetilskudd Skatt på inntekt og formue Statens rammetilskudd Øremerkede statlige tilskudd Andre statlige overføringer Eiendomskatt Brukerbetaling Salgs- og leieinntekter Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger Ser vi derimot utelukkende på skatt og rammetilskudd (frie inntekter) så er forskjellene mellom kommune små. Kommunenes inntektssystem innebærer at kommunenes inntektsog formueskatt utjevnes det vi si at kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet trekkes og disse skattemidlene overføres til kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet dog ikke fullt ut (i 2007 ble 55 % av avviket i forhold til landsgjennomsnittet kompensert ved utjevning). Det statlige rammetilskuddet blir tilpasset kommunenes utgiftsbehov basert beregninger hvor det legges til grunn 18 strukturelle behovskriterier (demografi, sosiale forhold, urbanitet m.m.). Samtlige kommuner i regionen ble trukket ved utgiftutjevningen dvs kommunene har strukturelle forutsetninger for å drive rimeligere enn landsgjennomsnittet. Ser vi på summen av de ulike elementene i utgiftsutjevningen, så er forskjellen mellom kommunene liten. Går vi derimot inn på det enkelte utgiftskriterium, så er forskjellene store. 35