Mosseregionen Prosjekt felles rullering av kommuneplanene Plangrunnlag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mosseregionen Prosjekt felles rullering av kommuneplanene Plangrunnlag"

Transkript

1 Mosseregionen Prosjekt felles rullering av kommuneplanene Plangrunnlag Februar 2009

2 Prosjektbeskrivelse Tittel Prosjektleder Prosjektdeltagere Oppdragsgiver Resymé Emneord Dato ISBN: Mosseregionen Prosjekt felles rullering av kommuneplanene - Plangrunnlag Torodd Hauger Torodd Hauger Kjell Rennesund Regionrådet for Mosseregionen v/ Per Erik Simonsen Rapporten presenterer planrelevant statistikk og prognoser for kommunene Moss, Råde, Rygge og Våler, samt regionale sammenstillinger. Det er også foretatt sammenligninger med naboregionene, Østfold fylke og landet. Kommuneplan, Moss, Råde, Rygge, Våler, Mosseregionen, statistikk, prognoser Trykket: Hustrykkeriet, Østfold fylkeskommune, Postboks 220, 1702 Sarpsborg Utgitt av Østfold analyse 2

3 Innledning Dokumentet innholder relevant statistikk til bruk i forbindelse med Prosjekt felles rullering av kommuneplanene - som skal gjennomføres i regi av regionrådet for Mosseregionen. Statistikken bygger hovedsakelig på data fra SSB og materialet er tatt ut fra SSBs nettsider. I tillegg er det benyttet materiale fra KORTRA-raporteringen. Befolkningsprognosene er beregnet ved bruk av statistikk- og prognosemodellen PANDA. Foretakstatistikken er hentet fra databasen til Ravninfo. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Regionrådet for Mosseregionen Sarpsborg Innholdfortegnelse Prosjektbeskrivelse...2 Innledning...3 Innholdfortegnelse...3 Arealressurser og arealbruk...4 Demografi...6 Befolkningsutviklingen Befolkningsutviklingen etter Flyttemønster...8 Befolkningen status Befolkningsprognoser...14 Boligbygging og boforhold...16 Arbeidspendlingen...17 Utviklingen de siste 10 årene...17 Arbeidspendlingsstrømmene...18 Arbeidsmarked og arbeidsstyrken...19 Arbeidsmarkedet i forhold til næringsområder, yrker og utdanningsnivå...20 Næringsstrukturen utviklingstrekk...22 Næringsstrukturen per Utdanningsnivå - utviklingstrekk...26 Privat økonomi...27 Kommunebarometer...28 Levekårsindeksen...30 Miljø...30 Utslipp av klimagasser...30 Husholdningsavfall...31 Kommuneøkonomi...31 Behovsprofiler...31 Økonomiske utviklingstrekk etter Kommunenes inntekter Kommunenes utgifter i Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg

4 Arealressurser og arealbruk Bykommunen Moss, som har 53 % av befolkningen i regionen, har bare 2,5 % av landarealet dvs. 2 da per innbygger. Landkommunen Våler, som har 8 % av befolkningen, har hele 71,4 % av landarealet dvs. befolkningstetthet på 56 da per innbygger. Råde og Rygge har befolkningstetthet på henholdsvis 15,4 da og 5 da per innbygger. Areal av land- og ferskvannsareal (km2) Moss Råde Rygge Våler Landareal 58,0 105,3 69,8 239,1 Ferskvannsareal 5,5 13,4 4,4 17,9 Totalt areal 63,5 118,7 74,2 257,0 Mosseregionen - kommunevis fordeling av landarealet 2,5 % 19,7 % 71,4 % 6,4 % M oss Råde Rygge Våler Mosseregionen - Befolkningstetthet (da landareal/innbygger) 2007 Moss Råde Rygge Våler Mosseregionen 2,0 15,4 5,0 56,0 8,7 Det er store forskjeller mellom kommunene i mosseregionen når det gjelder arealbruk, men samlet sett så ligger regionen nær Østfoldgjennomsnittet. Jordbruksareal (i drift) i utgjør 21,4 % av samlet landareal. I Østfold som helhet utgjør jordbruksarealet 19 %. Jordbruksarealene i regionen, spesielt arealene på Raet, er blant de mest produktive både sett i fylkes- og landsmålestokk. Mosseregionen ligger også nær Østfoldgjennomsnittet når det gjelder skog og bebygd areal. Mosseregionen skiller seg ut fra østfoldgjennomsnittet ved større bruk av areal til infrastruktur (vei, jernbane, flyplass). Videre er betydelige arealer på ulike måter båndlagt etter naturvernloven. En lang kystlinje bidrar dessuten til at store kystarealer (100 meters beltet) er underlagt utbyggingsrestriksjoner. I tillegg er det en del støyutsatte områder (fly- og veitrafikk) med utbyggingsrestriksjoner. Størrelsen på disse er ikke beregnet. Det er spesielt lite disponibelt areal for fremtidige utbyggingsformål i Rygge - uten at det kommer i konflikt med jordvern, natur-/landskapsvernområder, strandsonen eller støysoner med utbyggingsrestriksjoner. På grunn av stor befolkningstetthet knytter det seg dessuten betydelig friluftsinteresser til gjenværende skogsområder. I Rygge er hele 76,7 % av landarealet allerede utbygget, båndlagt eller underlagt utbyggingsrestriksjoner. Da er det ikke 4

5 hensynstatt arealer tilknyttet 100 meters beltet langs sjø og vassdrag, det foreslåtte landskapsvernområdet Rygge nordvest eller støysoner underlagt utbyggingsrestriksjoner. Jordbruksareal i drift ble i femårsperioden redusert med 244 da. Dette utgjør 0,05 % av jordbruksarealet. Arealressurser og arealbruk (km2) Moss Råde Rygge Våler Mosseregionen Produktivt skogareal 28,2 38,7 19,5 178,5 264,9 Jordbruksareal i drift 5,3 34,3 26,5 35,2 101,3 Tettstedsareal 13,5 4,6 9,8 1,9 29,8 Annet areal 11,0 27,8 14,0 23,6 76,4 Sum landareal 58,0 105,4 69,8 239,2 472,4 Arealressurser og arealbruk (%) Moss Råde Rygge Våler Mosseregionen Produktivt skogareal 48,6 % 36,7 % 27,9 % 74,6 % 56,1 % Jordbruksareal i drift 9,1 % 32,5 % 38,0 % 14,7 % 21,4 % Tettstedsareal 23,3 % 4,4 % 14,0 % 0,8 % 6,3 % Annet areal 19,0 % 26,4 % 20,1 % 9,9 % 16,2 % Endring i jordbruksareal i drift Gj.sitt per år i perioden da % % Moss ,90 % -1,18 % Råde ,48 % -0,30 % Rygge 188 0,72 % 0,14 % Våler 416 1,20 % 0,24 % Mosseregionen ,24 % -0,05 % Landaeral som ikke ikke kan disponeres til fremtidig utbyggingsformål uten dispensasjon eller som allerede er disponert (km2). (Ekskl. strandarealer i 100 m beltet langs sjø og vassdrag) Moss Råde Rygge Våler Mosseregionen Allerede bebygd areal 17,5 8,3 13,6 5,2 44,6 Jordbruksareal i drift 5,3 34,3 26,5 35,2 101,3 Arealer under statlig vern 5,8 3,7 3,8 0,0 13,3 Arealer brukt til infrastruktur 2,9 3,7 3,7 3,4 13,6 Militære arealer 0,0 3,4 6,0 0,0 9,4 Totalt 31,6 53,3 53,5 43,8 182,2 5

6 Prosent av landaeral som ikke ikke kan disponeres til fremtidig utbyggingsformål uten dispensasjon eller som allerede er disponert. (Ekskl. strandarealer i 100 m. beltet langs sjø og vassdrag) Moss Råde Rygge Våler Mosseregionen Bebygd areal 30,2 % 7,9 % 19,5 % 2,2 % 9,4 % Jordbruksareal i drift 9,2 % 32,6 % 38,0 % 14,7 % 21,5 % Arealer under statlig vern 10,0 % 3,5 % 5,5 % 0,0 % 2,8 % Arealer brukt til infrastruktur 5,0 % 3,5 % 5,2 % 1,4 % 2,9 % Militære arealer 0,0 % 3,2 % 8,6 % 0,0 % 2,0 % Totalt 54,4 % 50,6 % 76,7 % 18,3 % 38,6 % Demografi Befolkningsutviklingen Befolkningsutviklingen i årene etter 1950 og frem til 1970 var preget av - som i landet for øvrig - store fødselsoverskudd. Mosseregionen (spesielt Rygge og Moss) hadde i denne perioden også betydelig nettoinnflytting til forskjell fra fylket som helhet. Dette hadde sammenheng med stor boligbygging i forbindelse med etableringen av den militære flyplassen på Rygge og industriutviklingen i Moss. Fødselsoverskuddet falt så kraftig på 70-tallet som følge av bedre familieplanlegging og kvinnenes inntog i arbeidslivet. Nettoflyttingen varierte mye under denne tiårsperioden fra netto utflytting til stor innflyttingen. Under siste halvdel av 70 tallet var innflyttingen spesielt stor som følge av utbyggingen av flere større boligområder i Rygge, Våler og Råde. Moss hadde derimot en netto utflytting i denne perioden. Ser vi etterkrigsårene under ett, så har Mosseregionen hatt mer enn dobbelt så stor prosentvis befolkningsvekst sammenlignet med Østfold som helhet. I mosseregionen er det Rygge som har hatt største prosentvis befolkningsvekst. 6

7 Befolkningsutviklingen etter 1999 Også etter 1999 har mosseregionen hatt større befolkningsvekst enn fylket sett under ett. Fødselsoverskuddet har ligget i områder personer per år. Befolkningsveksten har med andre ord vært dominert av stor netto tilflytting. Det er Moss og Råde som i denne perioden har hatt størst prosentvis vekst. Rygge har derimot - i motsetning til tidligere - hatt en moderat til liten befolkningsvekst i denne perioden og da spesielt etter Dette har trolig sammenheng med at forsvaret har valgt å la et større antall boliger / leieligheter stå ubebodde, samt at boligbyggingen i større grad enn tidligere har vært rettet mot enslige og småfamilier. Omdisponering av boliger til fritidshus kan også ha medvirket til liten befolkningsvekst i Rygge de siste årene. De store variasjonene i befolkningsutviklingen i Våler har sammenheng med kommunens asylmottak. Før 2002 ble asylsøkere registrert som bosatte i vertskommunen. Etter 2002 er beboere på asylmottak kun registrert som bosatte når de er blitt innvilget opphold og fortsatt bor på asylmottak. Det har vært en kraftig vekst i nettoinnvandringen direkte fra utlandet etter Her finner vi arbeidsinnvandrere som har registrert seg for arbeidsopphold på mer enn 6 måneder, personer som kommer til landet som følge av familiegjenforening, samt studenter. 7

8 NB: Flyktninger med oppholdstillatelse registreres som innenlandsflyttere når de kommer fra mottak eller fra annen kommune. 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Mosseregionen - Nettoinvandringens andel av årlig folketilvekst Flyttemønster Da det er relativt store årsforskjeller i flyttemønsteret, så er det lagt til grunn for beskrivelsen summen av flyttebevegelser de siste 5 årene ( ). Flyttingen mellom kommunene i Mosseregionen (internflyttingen) er stor. Under den siste 5 års perioden flyttet gjennomsnittlig 1359 personer årlig mellom kommunene. Internflyttingen i denne perioden var negativ for Moss og Rygge det vil si at det flyttet flere ut enn inn. Moss og Rygge hadde i gjennomsnitt per år en intern nettoflytting på henholdsvis -37 og -14 personer, mens Råde og Våler hadde en gjennomsnittlig nettoflytting henholdsvis +23 og +28 personer per år. Over halvparten av den innenlandske tilflytting til Mosseregionen kommer fra Oslo (21,5 %), Nedre Glommaregionen (17,5 %) og Folloregionen (15,1 %). Sammenholder vi med utflyttingen, så var den innenlandske nettoflyttingen til regionen størst fra Folloregionen (53 % av den totale nettoflyttingen til regionen). Nettoflytting fra Oslo utgjør imidlertid bare ca 10%. Dette kan forklares med stor utflytting av studenter fra regionen til Oslo. Til tross for 8

9 den store tilflyttingen fra Nedre Glommaregionen, så var likevel nettoflyttingen negativ. Det flyttet med andre ord flere fra mosseregionen til Nedre Glommaregionen enn motsatt vei. Ser vi kommunevis på den innenlandske tilflyttingen (eksklusive internflyttingen), så var det Moss og Rygge som tiltrakk seg flest mennesker fra Oslo henholdsvis 24,8 % og 21,7 % av innenlandske tilflyttere kom herfra. I Våler kom 20,8 % av tilflytterne fra Folloregionen og 15,2 % fra Indre Østfoldregionen. Råde skiller seg klart ut blant regionens kommuner hvor hele 51,3 % av tilflytterne kom fra Nedre Glommaregionen. Netto utenlands flytting (mosseregionen) utgjorde i gjennomsnitt +176 personer per år i den siste femårsperioden. Det vil si at 45 % av den totale nettoflyttingen (innenlands + utenlands flytting) til regionen var nettoflytting fra utlandet (hovedsakelig arbeids inn- og utvandring og familiegjenforening). Nettoflyttingen fordelt på alder forteller oss hvordan flyttingen påvirker alderssammensetningen i befolkningen. Det var en netto innflytting av barn og ungdom til alle kommunene i regionen. Når det gjelder unge voksne (15-25 år) så var nettoflyttingen negativ for de tre landkommunene Råde, Rygge og Våler. Dette er det samme bildet vi ser på landsbasis og har sammenheng med at ungdommen flytter ut for å ta utdanning. Selv om Moss ikke kan karakteriseres som studentby, så var det likevel ikke netto utflytting av denne aldersgruppen. Det er grunn til å anta at dette har sammenheng med at unge, voksne som ikke velger å studere - i velger å flytte til en mer urbane strøk. Når det gjelder voksengruppene så var det størst netto innflytting av personer i aldersgruppen år. Dette sammenfaller godt med innflyttingen av barn. Det er verd å merke seg at Råde og Moss - i motsetning til Rygge og Våler hadde en relativt stor netto tilflytting av personer i aldersgruppen år. Moss hadde også en netto innflytting av eldre (over 55 år). Dette har trolig sammenheng med at de eldre har fått mer urbane bopreferanser, samtidig er har det vært en relativt stor bygging av sentrumsnære leieligheter tilpasset denne aldersgruppen. Mosseregionen skiller seg lite fra de andre Østfoldregionene når det gjelder alderssammensetningen på nettoflyttingen. Folloregionen hadde derimot en meget høy netto innflytting av aldersgruppen år og dermed også av barn. Det er også grunn til å merke seg at Follo hadde en netto utflytting av personer over 45 år. Aldersfordelingen i innvandrerbefolkningen skiller seg fra befolkningen som helhet ved høyere andel av befolkningen i aldersgruppen år. Spesielt stor er forskjellen i aldersgruppen år. En stadig økende andel innvandrere i befolkningen bidrar med andre ord til å dempe demografiske effekter som følge av aldringen i den etnisk norske befolkningen. Flytting mellom kommune i Mosseregionen (årlig gjennomsnitt de siste 5 årene ) Fra Moss Råde Rygge Våler Moss Råde Rygge Våler Til 9

10 Mosseregionen - Flyttemønster -årlig gjennomsnitt for de siste 5 årene ( ) - ant pers Innflytting fra Utflytting til Nettoflytting Haldenregionen Nedre Glommaregionen Indre Østfold regionen Folloregionen Akershus minus Follo Oslo Resten av landet Sum innenlands flytting Sum utenlandsflytting Sum innenlands og utenlandsflytting Innenlands tilflytting (ekskl. internt i mosseregionen) fordelt på fraflyttingregioner / fylker (siste 5 år) Moss Råde Rygge Våler Mosseregionen Haldenregionen 2,1 % 2,1 % 1,7 % 3,5 % 2,2 % Nedre Glommaregionen 10,7 % 51,3 % 14,4 % 13,3 % 17,5 % Indre Østfold regionen 7,0 % 4,1 % 4,2 % 15,2 % 6,6 % Folloregionen 17,9 % 5,5 % 12,0 % 20,8 % 15,1 % Akersus minus Follo 7,3 % 5,7 % 8,7 % 5,3 % 7,2 % Oslo 24,8 % 11,7 % 21,7 % 14,2 % 21,5 % Hedmark 2,0 % 2,3 % 2,5 % 2,5 % 2,2 % Oppland 2,2 % 3,6 % 2,4 % 2,2 % 2,5 % Buskerud 2,5 % 1,0 % 2,5 % 1,8 % 2,2 % Vestfold 3,6 % 2,2 % 4,1 % 4,1 % 3,5 % Telemark 1,7 % 1,2 % 1,1 % 0,9 % 1,4 % Aust-Agder 0,7 % 0,7 % 0,5 % 1,2 % 0,7 % Vest-Agder 1,5 % 0,3 % 2,3 % 0,9 % 1,4 % Rogaland 1,6 % 0,4 % 2,8 % 1,5 % 1,6 % Hordaland 3,0 % 2,8 % 4,0 % 3,1 % 3,1 % Sogn og Fjordane 1,0 % 0,2 % 1,3 % 0,4 % 0,9 % Møre og Romsdal 1,2 % 0,5 % 1,0 % 2,3 % 1,1 % Sør-Trøndelag 2,7 % 0,6 % 4,0 % 1,8 % 2,6 % Nord-Trøndelag 1,1 % 0,6 % 1,5 % 0,1 % 1,0 % Nordland 3,2 % 2,0 % 4,0 % 2,9 % 3,2 % Troms 1,1 % 0,9 % 2,4 % 0,6 % 1,3 % Finnmark 1,2 % 0,2 % 0,8 % 1,5 % 1,0 % 10

11 11

12 Befolkningen status Mosseregionen - befolkningsfordelingen % 26 % 13 % 53 % Moss Råde Rygge Våler Mosseregionen - Folketall per Moss Råde Rygge Våler Mosseregionen Mosseregionen - aldersfordelingen Moss Råde Rygge Våler Mosseregionen 0-5 år 6,9 % 6,8 % 7,1 % 7,3 % 7,0 % 6-15 år 12,3 % 13,3 % 14,5 % 14,8 % 13,2 % år 4,7 % 5,5 % 5,4 % 5,7 % 5,1 % år 12,4 % 10,9 % 9,9 % 11,5 % 11,5 % år 28,7 % 27,9 % 29,8 % 30,2 % 29,0 % år 20,5 % 20,9 % 19,4 % 20,6 % 20,3 % år 9,8 % 10,0 % 9,5 % 6,8 % 9,5 % 80 + år 4,6 % 4,7 % 4,2 % 3,3 % 4,4 % Mosseregionen og naboregionene - alderssammensetning Mosseregionen Østfold Nedre Glommaregionen Indre Østfold Folloregionen regionen 0-5 år 7,0 % 6,9 % 6,8 % 7,0 % 8,0 % 6-15 år 13,2 % 13,0 % 12,9 % 13,3 % 14,7 % år 5,1 % 5,2 % 5,1 % 5,4 % 5,7 % år 11,5 % 11,9 % 12,0 % 12,0 % 10,7 % år 29,0 % 28,6 % 28,8 % 28,3 % 30,8 % år 20,3 % 20,2 % 20,0 % 20,5 % 19,3 % år 9,5 % 9,3 % 9,5 % 8,6 % 7,7 % 80 + år 4,4 % 4,8 % 4,8 % 4,9 % 3,1 % 12

13 Mosseregionen - innvandrerbefolkningen fordelt på landbakgrunn 21 % 7 % 14 % 1 % 57 % Asia, Afrika, Sør- og M ellom-amerika, Tyrkia Nord-Amerika, Oseania Norden Vest-Europa, unntatt Tyrkia Øst-Europa Se også oversikten over innvandringsbefolkningen i kommunene fordelt på landbakgrunn i vedlegg 1. 13

14 Befolkningsprognoser Det er presentert befolkningsprognoser beregnet av SSB - hvor det i beregningsmodellen er lagt inn ulike forutsetninger når det gjelder forventninger om nasjonal vekst. SSB har benyttet årene 2004, 2005 og 2006 som grunnlag for sine beregninger. I tillegg har vi beregnet befolkningsutviklingen ved bruk av PANDA-modellen. Her har vi valgt å benytte en lengre estimeringsperiode (årene fra 2000 til og med 2007). Prognosealternativene er dermed ikke direkte sammenlignbare. Det er grunn til å påpeke at befolkningsveksten de siste årene har sammenheng med stor netto innvanding. Dette blir videreført i prognosene. Da finanskrisen vil føre til et svekket arbeidsmarked, vil trolig arbeidsinnvandringen avta i årene som kommer. De nærmeste årene vil nettoinnvandringen sannsynligvis bli negativ. Det er derfor grunn til å anta at prognosene de nærmeste årene ligger for høyt. Vi vil anbefale at prognosene modellert i PANDA blir benyttet. Disse prognosene bygger på en lengre estimeringsperiode enn det SSB benytter. Dette innebærer at effekten av den spesielt store nettoinnvandringen de siste årene blir dempet ved befolkningsframskrivingen. Ved prognoseberegningen for ulike aldersgrupper er PANDA-modellen blitt benyttet Mosseregionen - befolkningsprognoser Panda Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Lav nasjonal vekst (Alternativ LLML) Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH) 14

15 15

16 Boligbygging og boforhold Boligbyggingen i mosseregionen har i perioden ligget i gjennomsnitt på 307 enheter per år. Dette ga i denne perioden en befolkningsvekst på 1,26 personer per ny boenhet. Råde har i perioden hatt en økning i boligmassen på 14,5 %, Moss på 9,8 %, Rygge 8,9 % og Våler på 7,5 %. For mosseregionen var veksten i boligmassen på 9,9 %. Foredelingen av boligmassen på bygningstyper varierer mye mellom kommunene. I Råde og Våler dominerer eneboligene med henholdsvis 80,6 og 77,6 % av boligmassen. Tilsvarende tall for Rygge er 58,9 % og for Moss 35,1 %. I Moss utgjør boenheter i boligblokk og rekkehus / kjedehus ca halvparten av boligmassen. Moss skiller seg fra de øvrige kommunene i regionen med en mindre andel større boenheter (mer enn 5 rom). Det er store forskjeller i boligprisene innen regionen. På eneboliger ligger m2-prisen per BOA ca 4000 kr høyere i Moss enn i Våler. Mosseregionen - fullførte boliger / boenheter Gj.snitt i perioden Moss Råde Rygge Våler Mosseregionen Mosseregionen - antall boliger fordelt på bygningtyper Moss Råde Rygge Våler Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Bygning for bofellesskap Andre bygningstyper Total boligmasse Andre bygningstyper inkluderer i hovedsak boliger i garasjer, næringsbygninger og andre bygningstyper som ikke er boligbygninger Mosseregionen - boligmassens %-vise fordeling på bygningstyper Moss Råde Rygge Våler Enebolig 35,1 % 80,6 % 58,9 % 77,6 % Tomannsbolig 9,4 % 5,1 % 5,3 % 2,9 % Rekkehus, kjedehus og andre småhus 22,0 % 7,8 % 15,4 % 12,4 % Boligblokk 28,3 % 4,2 % 17,7 % 0,3 % Bygning for bofellesskap 1,3 % 0,1 % 0,7 % 2,3 % Andre bygningstyper 3,9 % 2,2 % 1,9 % 4,4 % Andre bygningstyper inkluderer i hovedsak boliger i garasjer, næringsbygninger og andre bygningstyper som ikke er boligbygninger. 16

17 Mosseregionen - boligmassen fordelt på boligstørrelse antall rom) 2008 Moss Råde Rygge Våler 1 rom 3,2 % 0,9 % 1,2 % 0,6 % 2 rom 13,6 % 6,2 % 8,8 % 5,9 % 3 rom 23,8 % 14,5 % 19,0 % 11,2 % 4 rom 20,6 % 21,7 % 25,3 % 18,7 % 5 rom 15,9 % 22,2 % 21,6 % 19,8 % 6 rom 7,4 % 14,0 % 10,5 % 12,2 % 7 rom 3,6 % 7,0 % 4,6 % 6,4 % 8 rom eller flere 2,6 % 4,4 % 3,0 % 6,1 % Ukjent 9,2 % 9,0 % 6,0 % 19,2 % Mosseregionen - boligpriser 2007 (kr per m2 BOA) Moss Råde Rygge Våler Eneboliger Småhus Blokkleiligheter Arbeidspendlingen Utviklingen de siste 10 årene Arbeidspendlingen over regiongrensen (inn+ut av regionen) har økt fra 9479 til personer i løpet av de siste 10 årene dvs. med 55 %. Arbeidspendlingen (inn+ut) mellom de fire kommunene økte fra 5055 personer i 1998 til 6281 personer i 2008 dvs. med 25 %. Pendlingsstatistikken viser med andre ord en kraftig økning i antallet arbeidsreisende og arbeidspendlingen ut / inn av regionen øker mer enn mellom kommunene i regionen. Dette innebærer ikke bare at stadig flere arbeidspendler, men at stadig flere også godtar / velger lengre arbeidsreise enn tidligere. Nettopendlingen er for regionen sett under ett er negativ (det vil si at det pendler flere ut enn inn fra regionen). Nettopendlingen hadde sterk vekst i perioden 1998 til 2003 for så være relativt konstant etterfølgende år. Nettopendlingen økte med 1049 personer i perioden Nettopendlingen til Moss er positiv, men ble redusert fra personer i 1998 til bare +390 personer i Moss har som eneste kommune i regionen flere som arbeidspendler inn enn ut. Den negative nettopendlingen for Rygge hadde en sterk vekst fram til 2004, men de siste årene har denne utviklingen snudd. Bare i 2007 ble den negative nettopendlingen redusert med nesten 200 personer. Dette har trolig sammenheng med etableringen av MLR og flere større varehandelsbedrifter i kommunen. I Råde har den negative nettopendlingen vært relativt konstant i perioden, mens i Våler har hatt vekst under den tiårs perioden som her er betraktet. Arbeidspendlingen for kommunene i regionen er vist i vedlegg 2. Mosseregionen - utviklingen i arbeidspendlingen Utpendling Innpendling Nettopendling

18 Arbeidspendlingsstrømmene Ved utgangen av 2007 var den interne arbeidspendlingen mellom kommunene i regionen i sum 6281 personer - herav arbeidspendlet 3721 fra Råde, Rygge og Våler til Moss. Det vil si at ca 60 % av den interne arbeidspendlingen i regionen går til Moss. Når det gjelder arbeidsutpendlingen fra regionen, så pendlet 3155 personer (35 %) til Oslo, 2232 (25 %) til Nedre Glomma regionen og 1622 (18 %) til Folloregionen. Arbeidsinnpendlingen er dominert av arbeidstakere fra Nedre Glommaregionen 2865 arbeidstagere. Dette utgjør ca 50 % av innpendlingen til regionen. Folloregionen bidrar med 18 % av innpendlingen. Arebidspendlingen mellom kommunen i Mosseregioen ant pers. Fra Til Moss Råde Rygge Våler Moss Råde Rygge Våler Pendling til og fra Mosseregionen 2007 Utpendling Innpendling Nettopendling Haldenregionen Nedre Glommaregionen Indre Østfold regionen Folloregionen Akershus minus Follo Oslo Vestfold Buskerud Resten av landet Total arbeidspendling

19 Arbeidsmarked og arbeidsstyrken En sysselsatt er her definert som personer som arbeider i gjennomsnitt mer enn 1 time per uke. Tallene refererer seg med andre ord ikke til årsverk. Sysselsatte i kommunene fordelt på avtalt / vanlig arbeidstid Østfold Moss Råde Rygge Våler 1-19 timer pr. uke 21,4 % 21,8 % 24,0 % 21,4 % 19,4 % timer pr. uke 9,7 % 9,2 % 8,3 % 8,6 % 11,0 % 30 timer eller mer pr. uke 68,9 % 69,0 % 67,7 % 70,0 % 69,5 % Det lokale / regionale arbeidsmarkedet kan uttrykkes som forholdet mellom antallet arbeidsplasser (sysselsatte) og arbeidsstyrken (antallet yrkesaktive+arbeidsledige). Ved inngangen til konjunkturnedgangen på slutten av 80-tallet var sysselsettingen i regionen ca 95 % av arbeidsstyren det var mao et arbeidsmarkedsunderskudd på ca 5 %. Sysselsettingen i mosseregionen falt så kraftig (ca 10 %) i forhold til arbeidstyrken fram til hovedsakelig som følge av fall i industrisysselsettingen i Moss kommune. Arbeidsmarkedsunderskuddet i Mosseregionen er blitt noe redusert etter 2002 og er i dag på ca 13 %. Moss kommune, som i 1988 hadde et overskudd på arbeidsplasser i forhold arbeidstyrken på ca 25 %, nærmer seg nå en tilnærmet balanse mellom arbeidsplasser og arbeidsstyrken. Våler hadde i 1988 et arbeidsmarkedsunderskudd på ca 60 %. Det har vært en gradvis forbedring og arbeidsmarkedunderskuddet er i dag redusert til ca 50 %. Rygge hadde et arbeidsmarkedsunderskudd i perioden på ca 30 %, men dette er de siste årene blitt redusert til ca 20 %. Råde, som på 80- og 90 tallet hadde et arbeidsmarkedsunderskudd på rundt 40 %, har etter hundreårsskiftet redusert dette til ca 30 %. For hele regionen sett under ett så har arbeidsmarkedssituasjonen bedret seg etter På midten av 80-tallet var arbeidsmarkedssituasjonen i Mosseregioen bedre enn i naboregionene. Den kraftige nedgangen på industriarbeidsplasser på slutten av 80- og på begynnelsen av 90-tallet bidro til at regionen ble forbigått av Nedre Glommaregionen, men Mosseregionen har fortsatt en bedre arbeidsmarkedssituasjon enn Indre Østfold og Folloregionen. Ser vi på utviklingen etter 2002 så har den vært bedre i Mosseregionen enn i Nedre Glomma og Indre Østfoldregionen og på tilnærmet samme nivå som Folloregionen. Utviklingen i arbeidsmarkedssituasjonen i kommunene er presentert i vedlegg 3. 19

20 Mosseregionen - utviklingen i arbeidsmarkedsituasjonen Arbeidsstyrke Yrkesaktive Arbeidsledige Sysselsatte Under (-) / overskudd (+) på arbeidplasser Arbeidsmarkedet i forhold til næringsområder, yrker og utdanningsnivå Sysselsettingsstatistikken gir oss muligheter til å knytte de sysselsatte til bosted, arbeidssted, næringsområde, yrke og utdanning. Ut fra dette kan vi differensiere arbeidsmarkedsunderskuddet og overskuddet i forhold til type arbeide / yrke og utdanningsnivå. Pr var det i Mosseregionen et arbeidsmarkedsunderskudd på 3294 personer. Statistikken viser at innenfor alle næringsområder så har regionen et arbeidsmarkedunderskudd med unntak av innenfor bygge- og anleggsvirksomhet. Regionen har størst arbeidsutpendling av personer som arbeider innenfor forretningsmessig tjenesteyting og varehandel. Dersom vi betrakter arbeidsmarkedet i forhold til yrke, så er det innenfor høyskoleyrker det er flest arbeidsutpendlere. Da de kompetansebaserte næringene vil bli av stadig større betydning fremover, har vi sett spesielt på arbeidsmarkedet for de langtidsutdannede og samtidig differensiert på fagfelt. 20

21 Det bodde i regionen ( ) 1464 personer (under 74 år) med mer enn 4 års høyskole eller universitetsutdanning, mens det var sysselsatt i regionen 975 personer med slik lang utdanning. Arbeidsmarkedsunderskuddet for de langtidsutdannede blir da 489 personer. Statistikken viser videre at det er innenfor naturvitenskaplige, tekniske, samfunns og juridiske fag hvor underskuddet er størst. Regionen har med andre ord en betydelig humankapital av langtidsutdannede innenfor disse fagorådene. Kommunevise tall finnes i vedlegg 4 Mosseregionen - arbeidsmarkedsoverskudd (+) og arbeidsmarkedunderskudd (-) etter næringsområder (ant personer) Forr.tjenesteyting, eiendomsdrift -745 Varehandel, hotell- og restaurantv Transport og kommunikasjon -562 Off.adm. og forsvar, sosialforsikr Helse- og sosialtjenester -294 Kulturell og personlig tjenesteyt -249 Undervisning -232 Finansiell tjenesteyting,forsikring -187 Industri -55 Kraft- og vannforsyning -51 Jordbruk, skogbruk og fiske -13 Uoppgitt -13 Bygge- og anleggsvirksomhet 123 Totalt Mosseregionen - arbeidsmarkedsoverskudd (+) og arbeidsmarkedunderskudd (-) etter yrker (ant personer) Høyskoleyrker Operatører, sjåfører mv Kontoryrker -564 Salgs- og serviceyrker -479 Håndverkere -177 Lederyrker -162 Andre yrker -151 Akademiske yrker -56 Bønder, fiskere mv. -10 Totalt Mosseregionen - arbeidsmarkedsoverskudd (+) og arbeidsmarkedunderskudd (-) etter utdanningsnivå (ant personer) Videregående skole Universitets-, høgskolenivå, 1-4 år -903 Universitets-, høgskolenivå, over 4 år -489 Grunnskole -422 Uoppgitt utdanning -61 Totalt

22 Mosseregionen - arbeidsmarkedsoverskudd (+) og arbeidsmarkedunderskudd (-) etter utdanningsnivå på mer enn 4 års univ. og høyskoleutdanning (ant personer) Naturvitenskapelige fag og tekniske fag -170 Samfunnsfag og juridiske fag -121 Økonomiske og administrative fag -45 Humanistiske og estetiske fag -39 Helse-, sosial- og idrettsfag -36 Samferdsels- og sikkerhetsfag -34 Primærnæringsfag -23 Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk -21 Totalt -489 Næringsstrukturen utviklingstrekk Det er her benyttet sysselsettingsdata tilbake til Etter 1987 har industrisysselsettingen i mosseregionen blitt redusert med ca 2500 arbeidsplasser. Det reelle tapet avarbeidsplasser tilknyttet industrivirksomhet er imidlertid noe lavere da bedriftene i større grad enn tidligere kjøper tjenester utenfra (renhold, vedlikehold, bedriftshelsetjenester og lignende). Denne outsoursingen av oppgaver har bidratt til sysselsettingsvekst innenfor bl.a næringsgruppen private tjenester. Nedgangen i industrisysselsettingen har naturlig nok rammet industrikommunen Moss hardest, men også Rygge har hatt en nedgang. Råde og Våler har derimot hatt en vekst i industrisysselsettingen etter 1987 Sysselsettingen innenfor primærnæringene har gått ned i tråd med utviklingen på landsbasis. Sysselsettingen innenfor offentlig forvaltning / offentlige tjenester har økt med nærmere 1800 arbeidsplasser i perioden med en utflating i veksten de siste 5 årene. Etter nedgang i sysselsettingen innenfor varehandel og hotell- / restaurantvirksomhet under lavkonjunkturperioden , så har disse bransjene hatt en meget sterk vekst. Det samme gjelder innenfor finans og forretningsmessig tjenesteyting og private tjenester. I Rygge har antallet sysselsatte innenfor varehandelen fordoblet seg etter Dette har sammenheng med den sterke varehandetableringen på Høgdaområdet (City Syd). I Moss har derimot sysselsettingen innenfor varehandelen vært tilnærmet uforandret etter Sysselsettingen innenfor transport og kommunikasjon har vært relativt konstant. Sysselsettingen i bygg- og anleggsnæringen viser variasjoner i takt med konjunktursituasjonen. Sysselsettingsutviklingen i kommunene fordelt på bransjer er presentert i vedlegg 5 22

23 Næringsstrukturen per Den største arbeidsplassen i mosseregionen er i dag innenfor kommunal og statlig virksomhet (27,7 % av sysselsettingen). Dette er også situasjonen i Moss, Råde og Våler hvor andelen arbeidsplasser innefor denne sektoren utgjør henholdsvis 29,1 %, 23,6 % og 35,8 % av det totale antall arbeidsplasser. I Rygge er det derimot varehandelen som nå sysselsetter flest (28,4 %), mens offentlig sektor utgjør her 24,1 % av sysselsettingen. Det er store strukturforskjeller kommunene i mellom. Sysselsettingen i jord- og skogbruk er naturlig nok av større betydning i landkommunene Råde og Våler enn i Moss og Rygge. Når det gjelder industriarbeidspasser, så ligger tyngdepunktet i Moss (19,1 % av sysselsettingen). Moss er også et tyngdepunkt innenfor finans og forretningsmessig tjenesteyting. Bygge- og anleggsvirksomhet betyr mye for sysselsettingen i Råde (19,5 %), mens Våler har 19,4 % av sine arbeidsplasser innenfor private tjenester. Mosseregionen - Arbeidsmarkedsstrukturen - sysselsettingen %-vis fordelt på hovednæringer Moss Råde Rygge Våler Mosseregionen Jordbruk, skogbruk og fiske 0,5 % 6,3 % 3,3 % 6,5 % 2,0 % Industri og bergverksdrift 19,1 % 8,1 % 10,9 % 7,9 % 15,5 % Bygge- og anleggsvirksomhet 5,4 % 19,5 % 12,9 % 12,3 % 8,9 % Varehandel, hotell- og restaurantv. 20,5 % 19,7 % 28,4 % 9,0 % 21,7 % Transport og kommunikasjon 4,6 % 6,1 % 2,8 % 6,0 % 4,4 % Finans og forretningsmessig tjenesteyting 11,9 % 6,6 % 8,5 % 2,9 % 10,1 % Private tjenester 8,8 % 10,1 % 8,9 % 19,4 % 9,4 % Kommunale og statlige tjenester 29,1 % 23,6 % 24,1 % 35,8 % 27,7 % 23

24 Mosseregionen og naboregioner - næringsstrukturen - sysselsettingen %-vis fordelt på hovednæringer Nedre Indre Østfold regionen Jordbruk, skogbruk og fiske 2,0 % 1,3 % 7,1 % 1,6 % Industri og bergverksdrift 15,5 % 16,0 % 15,1 % 4,5 % Bygge- og anleggsvirksomhet 8,9 % 9,2 % 10,0 % 6,6 % Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 21,7 % 19,2 % 18,8 % 28,9 % Transport og kommunikasjon 4,4 % 5,5 % 6,3 % 5,8 % Finans og forretningsmessig tjenesteyting 10,1 % 10,6 % 6,5 % 12,1 % Private tjenester 9,4 % 7,0 % 7,4 % 9,7 % Kommunale og statlige tjenester 27,7 % 30,6 % 28,1 % 30,5 % Mosseregionen Glommaregionen Folloregionen Sysselsettingen %-vis fordelt på ulike bransjer ( ) - sortert etter mosseregionen Mosseregionen Nedre Glommaregionen Indre Østfold Folloregionen regionen Kommunale tjenester 19,99 % 20,26 % 25,24 % 22,51 % Varehandel 19,11 % 16,38 % 17,29 % 26,98 % Private tjenester 9,42 % 7,04 % 7,45 % 9,65 % Forretningsmessige tjenester 9,16 % 9,53 % 5,39 % 11,51 % Bygg og anlegg 8,92 % 9,17 % 10,04 % 6,65 % Statlige tjenester 7,74 % 10,32 % 2,88 % 8,01 % Verkstedindustri 6,26 % 4,07 % 3,88 % 1,67 % Innenriks transport 3,38 % 3,55 % 5,42 % 4,50 % Hotell og restaurant 2,59 % 2,78 % 1,48 % 1,96 % Næringsmiddel jordbruk 2,00 % 3,98 % 4,81 % 0,75 % Jordbruk 1,80 % 1,07 % 6,42 % 1,45 % Treforedling 1,72 % 1,83 % 0,01 % 0,01 % Mineralsk 1,52 % 0,85 % 1,54 % 0,06 % Kjemisk 1,33 % 2,67 % 0,24 % 0,46 % Tekstil 1,08 % 0,06 % 0,23 % 0,18 % Bank og forsikring 0,99 % 1,09 % 1,08 % 0,55 % Grafisk 0,97 % 0,79 % 2,55 % 0,72 % Post og tele 0,87 % 1,66 % 0,81 % 1,19 % Trevare 0,27 % 0,45 % 0,95 % 0,05 % Møbler og annen industri 0,19 % 0,46 % 0,53 % 0,42 % Skogbruk 0,14 % 0,08 % 0,65 % 0,14 % 24

25 Mosseregionen - næringsvirksomheter med mer enn 20 ansatte Bedriftens navn kommune Bransje Antall ansatte HELLY HANSEN PRO AS MOSS Prod. av andre tekstilvarer, unntatt klær, Prod. av klær og tilbehør ellers 215 KAEFER CONSTRUCTION AS MOSS Isolasjonsarbeid 206 MARCHE RESTAURANTS NORGE AS MOSS Drift av restauranter og kaféer 199 HANDICARE AS MOSS Prod. av invalidevogner, Engroshandel med sykepleie- og apotekvarer 187 HERFØLL GRUPPEN AS MOSS Butikkh. med bredt utvalg av jern-, farge- og andre byggevarer 183 METODE RENHOLD AS MOSS Rengjøringsvirksomhet 180 AnalyCen AS MOSS Teknisk prøving og analyse 101 HELLY HANSEN AS MOSS Engroshandel med klær 98 ETAC AS MOSS Engroshandel med sykepleie- og apotekvarer 87 BILBUTIKK 1 AS MOSS Detaljhandel med motorvogner, unntatt motorsykler 85 HAMWORTHY MOSS AS MOSS Prod. av maskiner og utstyr til generell bruk ellers 85 JELØY KURBAD AS MOSS Rehabiliterings- og opptreningsinstitusjoner 81 EURO SKO NORGE AS MOSS Engroshandel med skotøy 71 EUROFINS NORSK MILJØANALYSE AS MOSS Teknisk prøving og analyse 66 KRAPFOSS INDUSTRIER AS MOSS Bokbinding, Arbeidstrening for ordinært arbeidsmarked 66 Olimb Kristian AS RÅDE Oppføring av andre konstruksjoner 65 GUMMISERVICE PRODUKSJON AS RÅDE Regummiering og vulkanisering av gummidekk 56 AKERSHUS ARBEIDSKRAFT AS MOSS Oppføring av bygninger 56 HOTELL REFSNES GODS AS MOSS Drift av hoteller, pensjonater og moteller med restaurant 54 HSE RESTAURANTPARTNER AS MOSS Drift av restauranter og kaféer 54 EIERSTIFTELSEN RUDOLF STEINERSKOLEN MOSS Grunnskoleundervisning 50 Cleanosol AS MOSS Prod. av ikke-metallholdige mineralprodukter 47 COATES ELEKTROMOTOR AS MOSS Prod. av elektromotorer, generatorer og transformatorer 47 BARNEVERNSENTERET ØSTFOLD AS RÅDE Institusjoner innen barne- og ungdomsvern 44 KROHNE NORWAY AS MOSS Engrosh. med mask./utstyr til olje-/gassutv./bergv.drift/ind. ellers 43 Masvo AS MOSS Prod. av metallvarer ellers, Varig vernet arbeid 39 ELKJØP STORMARKED MOSS AS MOSS Butikkh. med elektriske husholdningsapp., radio og fjernsyn 37 LINO ENTREPRENØR AS RYGGE Oppføring av bygninger 36 COOP EIENDOM AS MOSS Utvikling og salg av egen fast eiendom ellers 35 Hunstad Finn AS VÅLER Prod. av kjøtt- og fjørfevarer 34 BARCOM RESTAURANTHUS AS MOSS Drift av restauranter og kaféer 33 Høiden Autosenter AS MOSS Detaljhandel med motorvogner, unntatt motorsykler 32 BJERKE KNUT AS VÅLER Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet 31 Jeløy Dyreklinikk ANS MOSS Dyrking av jordbruksvekster, Veterinærtjenester 30 Schiander H Eftf AS MOSS Spedisjon 29 MBM EIENDOM AS MOSS Utvikling og salg av egen fast eiendom ellers 29 Betongservice AS MOSS Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet 28 CRIAB MÅLERI AB MOSS Malerarbeid 28 EIENDOMSMEGLER 1 ØSTFOLD OG MOSS Eiendomsmekling 27 FOOD COURT AS MOSS Drift av gatekjøkken, salatbarer og pølseboder 27 Kraftex AS MOSS Prod. av metallvarer ellers 27 AGRO ART AS MOSS Rengjøringsvirksomhet 26 MESTERBYGG MOSS AS MOSS Oppføring av bygninger 26 DAF NORGE AS RÅDE Agentur- og engroshandel med motorvogner, unntatt motorsykler 25 Brogård Renhold MOSS Rengjøringsvirksomhet 25 LUCKY OG BØRSEN RESTAURANTDRIFT AS MOSS Drift av restauranter og kaféer 24 FOLKESTAD BARNEHAGE AS VÅLER Barnehager 23 Fas Tec AS RÅDE Prod. av bygningsartikler av metall 23 BARNEHAGEN ANDERSRØD DRIFT E MØLMEN MOSS Barnehager 23 Reier Brødrene AS MOSS Dyrking av jordbruksvekster, Dyrking av hagebruksvekster på friland og i veksthus 23 LUNDGREN EMIL AS MOSS Elektrisk installasjonsarbeid 23 KRISESENTERET I MOSS IKS MOSS Omsorgsinstitusjoner ellers 23 ENGEBRETSEN KAI LEANDER VÅLER Drosjebiltransport 22 BELANOR AS RYGGE Engrosh. med mask. og utstyr til handel, transp. og tjen.yting ellers 22 SKOVLY KARSTEN STORKJØKKEN ØSTF AS RYGGE Engroshandel med frukt og grønnsaker 22 BLÅKLADER AS MOSS Prod. av arbeidstøy 22 BOHUS MOSS AS MOSS Butikkhandel med møbler 22 EAS RENHOLD AS MOSS Rengjøringsvirksomhet 22 ANVENDIA ELEKTRO AS MOSS Elektrisk installasjonsarbeid 21 BUEN KRISTNE SKOLE MOSS Grunnskoleundervisning 21 25

26 Utdanningsnivå - utviklingstrekk Utdanningsnivået i befolkningen øker. På landsbasis er andelen med 1-4 års høyskole eller universitetsutdanning (over 16 år) økt med 5,6 % etter 1994, mens andelen med mer enn 4 års utdanning økte med 2,3 %. Oslo og universitetsbyene tar en stadig større andel av de nye langtidsutdannede. For Østfold var veksten i denne perioden på henholdsvis 4,9 % og 1,2 %. Hvaler og Fredrikstad kan oppvise størst vekst blant østfoldkommunene etter 1994 etterfulgt av Råde og Moss. Moss, Rygge og Råde har p.t et relativt høyt utdanningsnivå sammenlignet med Østfoldgjennomsnittet dog noe lavere enn landsgjennomsnittet. Moss troner på topp i Østfold med en befolkning over 16 år der 23,2 % har mer enn 1 års utdanning fra høyskole og universitet. Landsgjennomsnittet er 25,1 %. Andelen langtidsutdannede (mer enn 4 år) er 5,0 %, mens landsgjennomsnittet er 5,8 %. Utdanning på univ.- og høyskolenivå - % av befolkningen over 16 år Universitets- og høgskolenivå kort (1-4 år) Universitets- og høgskolenivå lang (over 4 år) Universitets- og høgskolenivå (over 1 år) Moss 18,1 % 5,0 % 23,2 % Fredrikstad 18,1 % 3,8 % 21,9 % Hvaler 17,6 % 4,1 % 21,7 % Rygge 16,9 % 4,1 % 20,9 % Halden 17,0 % 3,5 % 20,5 % Råde 16,9 % 3,5 % 20,4 % Hobøl 15,4 % 3,9 % 19,3 % Sarpsborg 15,4 % 2,5 % 18,0 % Spydeberg 14,1 % 3,5 % 17,6 % Våler 14,6 % 2,9 % 17,5 % Askim 14,2 % 2,9 % 17,0 % Eidsberg 12,8 % 2,5 % 15,4 % Aremark 12,4 % 1,9 % 14,3 % Trøgstad 12,3 % 1,8 % 14,2 % Rakkestad 12,0 % 1,8 % 13,8 % Marker 11,5 % 2,0 % 13,5 % Skiptvet 11,8 % 1,4 % 13,2 % Rømskog 11,1 % 1,3 % 12,4 % Østfold 16,3 % 3,4 % 19,7 % Landet 19,3 % 5,8 % 25,1 % 26

27 Privat økonomi Mosseregionen ligger høyt på inntektsstatistikken for Østfoldkommunene, men det er likevel bare Rygge som har høyere bruttoinntekt enn landsgjennomsnittet. Dette relativt høye inntektsnivået har trolig sammenheng med høyt utdanningsnivå, samt at mange har sitt arbeidssted i hovedstadsområdet hvor lønnsnivået er vesentlig høyere enn i Østfold. Inntekt og formue for bosatte pers. over 17 år 2007 (sortert etter bruttoinntekt) Bruttoinntekt Bankinnskudd Gjeld Rygge Våler Råde Spydeberg Aremark Hobøl Moss Hvaler Fredrikstad Askim Trøgstad Skiptvet Eidsberg Rakkestad Sarpsborg Rømskog Halden Marker Østfold Hele landet

28 Kommunebarometer Kommunebarometeret viser avvik (i prosent) mellom kommunene og det som er gjennomsnittet for Norge. Verdier innenfor den svarte ringen er et tegn på bedre resultat enn i landet for øvrig

29

30 Levekårsindeksen Levkårsindeks 2000 og 2008 Moss Råde Rygge Våler Indeks ,6 4,6 6,1 3,9 Indeks ,5 4,8 5,7 4,8 Sosialhjelp Dødelighet Uføretrygd Attføringspenger Arbeidsledige Overgangsstønad For hver indikator i indeksen er kommunene rangert i 10 like store grupper. Verdien 1 innebærer at kommunen tilhører de 10 prosent med lavest verdi på indikatoren osv., mens verdien 10 innebærer at kommune tilhører de 10 prosent med høyest verdi på indikatoren. Samleindeksen uttrykker den gjennomsnittlige verdien på de 6 indikatorene for levekår. Jo høyere verdi, jo flere levekårsproblemer sammenlignet med andre kommuner. Definisjon av parametere brukt i levekårsindeksen: - Sosialhjelpstilfeller 16 år og over per 100 innbyggere - Dødelighet i alt per innbyggere. - Uførepensjonister i alderen år per innbyggere - Attføringspenger per innbyggere år. - Registrert arbeidsledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak per 100 innbyggere år. - Mottakere av overgangstønad per 100 i alderen år. Miljø Utslipp av klimagasser Det er seks klimagasser som inngår i det nasjonale utslippsregnskapet (Kyoto-gassene). Her er det bare presentert utslippstall for de tre gassene CO2, CH4 og N2O. Disse utgjør ca. 97 % av det samlede nasjonale utslippet. Som det fremgår av tabellen under så har det vært en økning i utslippene av klimagasser i regionen i perioden Mosseregionen - utslipp av klimagassene CH4, CO2 og N2O omregnet til CO2 ekvivalenter (tonn per år). Stasjonær Mobil Prosessutslipp Sum utslipp forbrenning forbrenning CH CO N2O Sum utslipp fra ulike kilder CH CO N2O Sum utslipp fra kilde

31 Husholdningsavfall Produsert husholdningsavfall (kg/ pers) er økende, og avfallsproduksjonen er større i mosseregionen enn for landsgjennomsnittet. Andelen avfall som resirkuleres (inkl forbrenning med energigjenvinning) er på ca 70%. Mosseregionen - Produsert husholdningsavfall (kg/pers/år) Landet Moss Råde Rygge Våler Andel (%) til gjennvinning inkl energigjennvinning Landet Østfold Mosseregionen Kommuneøkonomi Data over kommuneøkonomien er hentet fra KOSTRA-rapporteringen. Det er i tillegg presentert tall for den enkelte kommune, samt beregnet gjennomsnittet for kommunene i mosseregionen og de regioner det er gjort sammenligninger med. Behovsprofiler Kommunenes utgifter reflekterer kommunenes utgiftsbehov og politiske prioriteringer. Forskjeller i utgiftsbehovet kan i noen grad leses ut av kommunens behovsprofiler (demografi, sosiale forhold, infrastruktur m.v.) og selvfølgelig kommunenes størrelse (smådriftsulemper / stordriftsfordeler). Det er til dels store forskjeller mellom de fire kommunene i regionen hva angår utgiftsbehov. Moss har som de fleste bykommuner en utgiftsprofil som skiller seg fra de mer landlige med høyere andel innvandrere, skilte / separerte, arbeidsledige og uførepensjonister. Når det gjelder demografiske forhold så er forskjellene små - med det unntak at Våler har en relativt lav andel eldre i befolkningen. 31

32 Demografiske og sosiale behovsprofiler 2007 Moss Råde Rygge Våler Andel 0 åringer 1,2 0,9 1,0 1,1 Andel 1-5 år 5,8 5,8 6,1 6,1 Andel 6-15 år 12,3 13,3 14,5 14,8 Andel år 9,8 10,0 9,5 6,8 Andel 80 år og over 4,6 4,7 4,2 3,3 Andel skilte og separerte år 15,6 11,8 13,2 11,9 Andel enslige forsørgere med stønad fra folketr. 2,2 1,7 2,7 1,5 Andel uførepensjonister år 14,1 11,9 12,2 12,6 Andel enslige innbyggere 80 år og over 66,8 59,8 68,0 70,5 Andel innvandrerbefolkning 13,4 5,2 8,5 5,9 Andel innvandrerbefolkning 0-5 år 14,8 6,1 7,5 3,5 Andel innvandrerbefolkning 0-16 år 14,8 5,1 7,6 3,7 Andel arbeidsledige år 1,5 1,1 1,1 1,2 Andel arbeidsledige år 1,5 0,8 1,0 0,5 Behovprofiler - infrastruktur 2007 Moss Råde Rygge Våler Andel av befolkningen som bor i tettsteder 96,6 69,6 86,4 49,4 Lengde kommunale veier og gater i km pr innbygger 4,9 6,6 6,5 6,6 Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar pr innb Innfartsparkeringplasser. Antall pr innbyggere Antall km kommunale veier og gater med belysning pr innb Antall utstedte parkeringstillatelser for handikappede pr innbygger Økonomiske utviklingstrekk etter 2000 Utviklingen i kommuneøkonomien etter 2000 målt som netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter viser at gjennomsnittet for kommunene i mosseregionen fulgte Østfoldgjennomsnittet fram til og med 2004 men har ligger gjennomgående 1-2 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2005 og 2006 hadde kommunene i mosseregionen samlet sett et betydelig dårligere driftsresultat enn gjennomsnittet for Østfold og landet. I 2007 var sum driftsresultatet for regionens kommuner igjen tilbake på nivå med Østfold- og landsgjennomsnittet. Ser vi på den enkelte kommune i regionen, så er det store forskjeller i driftsresultatet i perioden etter Moss kommune har i hovedtrekk fulgt Østfoldgjennomsnittet. Våler hadde tre relativt gode år i begynnelsen av dette tiåret og har deretter hatt et driftsresultat lik Østfoldgjennomsnittet. Av de fire kommunene i regionen er det Rygge og Råde som økonomisk har kommet spesielt dårlig ut i årene etter Det hører til bildet at Moss kommune har hatt inntekter av eiendomskatt i hele denne perioden. I 2001 utgjorde eiendomskatten 1,6 % av brutto driftsinntekter. Den ble økt i 2005 hvoretter eiendomskatten har utgjort 5,0-6,8 % av kommunens inntekter. Rygge innførte eiendomskatt i 2007 som da utgjorde 4,0 % av inntektene. De frie inntektene (skatt på inntekt og formue + statlige rammetilskudd) per innbygger har for kommunene i regionen i sum ligget lavere enn for lands- og Østfoldgjennomsnittet. Forskjellen i de frie inntektene var imidlertid omtrent den samme i 2007 som i Ser vi den enkelte kommune i regionen så har Våler og særlig Råde - hatt en mindre vekst i de 32

33 frie inntektene sammenlignet med Østfoldgjennomsnittet. Rygge og Moss har derimot hatt en liten vekst sammenlignet med summen av Østfoldkommunene i denne perioden. Korrigerte brutto driftsutgifter er driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon inkludert avskrivninger korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. Korrigerte brutto driftsutgifter per innbygger viser enhetskostnaden ved kommunens egen tjenesteproduksjon og er en produktivitetsindikator. Våler kommune følger stort sett nivået og utviklingen for østfoldgjennomsnittet med unntak av de to siste årene da utgiftsveksten var noe lavere. Moss lå i 2007 på samme nivå, mens Rygge og Råde har hatt en market økning i korrigerte brutto driftsutgifter (lavere produktivitet) sammenlignet med Østfoldgjennomsnittet. Det er grunn til å påpeke at utgiftsveksten i disse kommune bl.a. har sammenheng med sterk vekst i rente- og avdragsutgifter som følge av store investeringer. NB: Moss kommune har mye av sin lånegjeld knyttet til Moss kommunale eiendomsselskap KF slik at de tallene som fremkommer i figurene over rente- og avdragsutgifter ikke er sammenlignbare med de øvrige kommunene. 33

34 34

35 Kommunenes inntekter 2007 Det er store forskjeller mellom kommunene i regionen når det gjelder totale brutto drifts inntekter beregnet per innbygger. Ser vi bort i fra for inntekter av eiendomskatt, så hadde Moss i 2007 samlede driftsinntekter på kroner per innb., Rygge kr/innb., Våler kr/ innb og Råde bare kr/innbygger. Eiendomskatten utgjorde i 2007 for Moss og Rygge henholdsvis og kr/ innbygger. Rygge økte eiendomskatten til 2857 kr / innb. i I brutto driftsinntekter inngår ikke finansinntekter. Kommunale gebyrer og egenbetaling er vist i vedlegg 6. Mosseregionen - inntektsfordelingen i kommunene 2007 (brutto driftsinntekt i kr/innb.) Moss Råde Rygge Våler Skatt + statlig rammetilskudd Skatt på inntekt og formue Statens rammetilskudd Øremerkede statlige tilskudd Andre statlige overføringer Eiendomskatt Brukerbetaling Salgs- og leieinntekter Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger Ser vi derimot utelukkende på skatt og rammetilskudd (frie inntekter) så er forskjellene mellom kommune små. Kommunenes inntektssystem innebærer at kommunenes inntektsog formueskatt utjevnes det vi si at kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet trekkes og disse skattemidlene overføres til kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet dog ikke fullt ut (i 2007 ble 55 % av avviket i forhold til landsgjennomsnittet kompensert ved utjevning). Det statlige rammetilskuddet blir tilpasset kommunenes utgiftsbehov basert beregninger hvor det legges til grunn 18 strukturelle behovskriterier (demografi, sosiale forhold, urbanitet m.m.). Samtlige kommuner i regionen ble trukket ved utgiftutjevningen dvs kommunene har strukturelle forutsetninger for å drive rimeligere enn landsgjennomsnittet. Ser vi på summen av de ulike elementene i utgiftsutjevningen, så er forskjellen mellom kommunene liten. Går vi derimot inn på det enkelte utgiftskriterium, så er forskjellene store. 35

Nedre Glommaregionen. Plangrunnlag 2009

Nedre Glommaregionen. Plangrunnlag 2009 Nedre Plangrunnlag 2009 Prosjektbeskrivelse Tittel Prosjektleder Prosjektdeltagere Oppdragsgiver Innhold Emneord Dato 28.9.2009. ISBN: 978-82-91932-37-8 Trykket: Hustrykkeriet, Østfold fylkeskommune, Postboks

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Nye krav til det kommunale planarbeidet

Nye krav til det kommunale planarbeidet Nye krav til det kommunale planarbeidet Kommunen bestemmer gjennom vedtak av kommunal planstrategi om kommunen skal gjennomføre en full kommuneplanrevisjon av alle delene, eller om bare deler av kommuneplanen

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Indre Østfoldregionenn. Statistikkgrunnlag 2011

Indre Østfoldregionenn. Statistikkgrunnlag 2011 Indre Østfoldregionenn Statistikkgrunnlag 2011 Innledning Rapporten inneholder offentlig statistikk som belyser de fleste forhold vedrørende Indre Østfold og er blitt utarbeidet som grunnlag for det regionale

Detaljer

Statistikk grunnlag for Lebesby kommune

Statistikk grunnlag for Lebesby kommune Statistikk grunnlag for Lebesby kommune Bilde: Kjøllefjord Samplan feltarbeid Deltagere: Ellen Foslie Arne Kringlen Sissel Landsnes Kristin Nordli Kjell Rennesund Trond Aarseth Anders Aasheim Demografi

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Knut Vareide. Telemarksforsking

Knut Vareide. Telemarksforsking Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

ØSTFOLD 2050 CAND.OECON ØIVIND HOLT

ØSTFOLD 2050 CAND.OECON ØIVIND HOLT ØSTFOLD 2050 CAND.OECON ØIVIND HOLT Østfold i dag 287 198 innb. 18 kommuner: Fredrikstad 78159 Rømskog 672 227 915 59 283 5 større industri baserte bysamfunn I Ytre bor 78 % i 3 store tettsteder Moss -

Detaljer

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato: kommune Kommunediagnose for Utgave: 1 Dato: 212-1-3 Kommunediagnose for 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: kommune Rapporttittel: Kommunediagnose for Utgave/dato: 1 / 212-1-3 Arkivreferanse: 538551 Lagringsnavn

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001 Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 518 1. des. 1910... 47 364 1. feb. 1801... 7 045 1. des. 1920... 49

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø og i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Statistikkhefte. til. kommuneplanrulleringen

Statistikkhefte. til. kommuneplanrulleringen Statistikkhefte til kommuneplanrulleringen Rådmannen 1.4.8 Formålet med dette hefte er å gi et bilde av viktige områder for utviklingen i Lier. Dette er en første utgave som utgis til oppstarten av kommuneplanarbeidet.

Detaljer

Statistikk for Lommedalen sokn

Statistikk for Lommedalen sokn Statistikk for Lommedalen sokn 6 4 2 Januar 214 1 Innholdsfortegnelse 1. Folk i Bærum kommune 1.1. Befolkningsstruktur 1.2. Arbeid og inntekt 1.3 Utdanning 1.4 Boforhold 1.5 Familier og familietyper 2.

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Næringsanalyse Østfold

Næringsanalyse Østfold Næringsanalyse Østfold Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø - arbeidsrapport 21/2007 Telemarksforsking-Bø 2007 Arbeidsrapport nr. 21/2007 ISSN 0802-3662 Telemarksforsking-Bø Postboks 4 3833 Bø i Telemark

Detaljer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer 1 Befolkningsutvikling og flyttestrømmer NBBLs boligpolitiske konferanse Thon hotell Bristol, Oslo 14. juni 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen 1 Hva preger befolkningsutviklingen

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA 2 Er slaget tapt? Fødselsoverskot, nettoflytting og folketilvekst i Møre og Romsdal 1964-2004. 2500 2000 1500 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

0105 Sarpsborg Folke- og boligtelling 2001

0105 Sarpsborg Folke- og boligtelling 2001 005 Sarpsborg Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 4 964. des. 90... 25 039. feb. 80...

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder 1 Innholdsfortegnelse Del 1 Befolkningsutviklingen... 3 Tabell 1.1 Befolkningsutviklingen i Nordland og Norge pr. 1. januar...

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer NAV, 05.05.2015 Side 1 3338 virksomheter i Nord-Trøndelag med tre eller flere ansatte NAV, 05.05.2015 Side 2 Store og små bedrifter

Detaljer

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN 1 BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN Av Lasse Sigbjørn Stambøl Basert på: SSB-rapport 46/2013 Bosettings- og flyttemønster blant innvandrere og deres norskfødte barn Presentasjon

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Akershus. Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Akershus. Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Akershus Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen

Detaljer

Næringsanalyse Drammensregionen

Næringsanalyse Drammensregionen Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Rådet for. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001 Folke- og boligtelling 2001 0806 Skien Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 578 1. des. 1910... 25 777 1.

Detaljer

Næringsanalyse for Østfold

Næringsanalyse for Østfold Næringsanalyse for Østfold Av Knut Vareide og Ailin Aastvedt Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2006 2 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Østfold Fylkeskommune og er den åttende rapporten

Detaljer

Kort om forutsetninger for framskrivingene

Kort om forutsetninger for framskrivingene Kort om forutsetninger for framskrivingene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

Næringsanalyse for Østfold

Næringsanalyse for Østfold Næringsanalyse for Østfold Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2005 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Østfold Fylkeskommune og er den syvende rapporten

Detaljer

VEDLEGG 1 KOMMUNENES SYNSPUNKTER PÅ FELLES UTFORDINGER

VEDLEGG 1 KOMMUNENES SYNSPUNKTER PÅ FELLES UTFORDINGER VEDLEGG 1 KOMMUNENES SYNSPUNKTER PÅ FELLES UTFORDINGER REFERAT FRA MØTER MED KOMMUNENE HØSTEN 2009 Sammendrag: Felles oppfatninger av problemstillinger Oppsummeringen nedenfor er basert på møter i hver

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 29/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Arbeidsplasser

Detaljer

Fremtidens kompetansebehov

Fremtidens kompetansebehov Foto: Jo Michael Fremtidens kompetansebehov Christl Kvam, regiondirektør NHO Innlandet Næringslivets og kommune-norges største utfordring på sikt: skaffe kompetente folk [Presentasjonsheading] 22.01.2015

Detaljer

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1. Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 2 309. des. 90... 3 053. feb. 80... 2 574. des. 920...

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

I mange år har Buskerud fylkeskommune gitt ut et statistikkhefte ment som et supplement ti Statistisk Sentralbyrås årbok.

I mange år har Buskerud fylkeskommune gitt ut et statistikkhefte ment som et supplement ti Statistisk Sentralbyrås årbok. Kjære leser! I mange år har Buskerud fylkeskommune gitt ut et statistikkhefte ment som et supplement ti Statistisk Sentralbyrås årbok. Dette er i første rekke et hjelpemiddel for deg som trenger bakgrunnsmateriale,

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 20/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter

Detaljer

Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012

Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012 Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012 1. Befolkningsutviklingen i Innlandet og omgivelsene 2. Demografiske muligheter og

Detaljer

Vedlegg NYE HANDLINGSROM. Samfunnsutviklingsgruppa Aktuell statistikk, planer mm

Vedlegg NYE HANDLINGSROM. Samfunnsutviklingsgruppa Aktuell statistikk, planer mm Vedlegg NYE HANDLINGSROM Samfunnsutviklingsgruppa Aktuell statistikk, planer mm Innledning Statistikkheftet er utarbeidet med utgangspunkt i prosjektgruppas beslutning av 25. mars 2011. Heftet skal tjene

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge % Endring andel % Folketall Årlig vekst % 600 000 500 000 400 000 Årlig vekst Folketall 4,5 4,0 3,5 3,0 300 000 200 000 100 000 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0 2011 2007 2003

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Næringsanalyse for Østfold

Næringsanalyse for Østfold Næringsanalyse for Østfold Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE Arbeidsrapport nr. 41/2008 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Østfold fylkeskommune og er den

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier

Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Attraktivitetsanalyse Nordland Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Befolkningsutvikling Nordland lavest befolkningsvekst blant fylkene 130 125 120 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030. Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning

Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030. Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030 Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning Premisser Framskrive næringsutvikling til 2030 ved hjelp av Panda Produksjon Sysselsetting

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Verdien av ha industri i Norge

Verdien av ha industri i Norge Verdien av ha industri i Norge Herøya, 26. august 2009 telemarksforsking.no 1 Vi kan ikke leve av å klippe hverandre Jo vi kan det, men det er andre argumenter for å ha industriproduksjon i Norge telemarksforsking.no

Detaljer

ARBEIDSKRAFTBEHOVET ->

ARBEIDSKRAFTBEHOVET -> ARBEIDSKRAFTBEHOVET -> Terje Tønnessen 30.10.07 Vi gir mennesker muligheter Vår største utfordring 2700 Anslått behov Tall i 1000 personer for arbeidskraft 2600 I 2010 vil Norge mangle 220 000 2500 personer

Detaljer

OVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker

OVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker OVERSIKT Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker Ordretilgangen på boligbygg økte med 27 prosent fra 2. kvartal i fjor til samme tidsrom i år. Økningen omfattet både

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014.

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014. Virkes arbeidsmarkedsbarometer viser i tall og fakta hvordan arbeidsmarkedet i handels- og tjenestenæringene ser ut. Hvem jobber der, hvor mye jobber de og hva særpreger disse næringene? Handels- og tjenestenæringene

Detaljer

Statistikk. Folkemengde totalt

Statistikk. Folkemengde totalt Statistikk Folkemengde totalt 1 Antall barn og unge 0-19 år 2 Antall eldre, 67 år og eldre 3 Fremskrevet folkemengde totalt 4 Fødselsoverskudd 5 Netto innflytting 6 Folketilvekst 7 Barnehagedekning (1-2

Detaljer

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3 Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet

Detaljer

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030 Sammendrag Befolkningen i Troms øker til nesten 175. i 23 Det vil bo vel 174.5 innbyggere i Troms i 23. Dette er en økning fra 158.65 innbyggere i 211. Økningen kommer på bakgrunn av innvandring fra utlandet

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 63 000 sysselsatte* 53 300 arbeidstakere* 1 850 arbeidsledige * arbeidssted i Nord-Tr.lag NAV, 31.10.2014 Side 1 3347 virksomheter i med 3 eller fler ansatte

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

6/94. Bygginfo. 1. juni 1994. Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994. Byggearealstatistikk, april 1994

6/94. Bygginfo. 1. juni 1994. Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994. Byggearealstatistikk, april 1994 Bygginfo 1. juni 1994 6/94 Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994 Mye boligrehabilitering Ordretilgangen på rehabilitering av boligbygg økte kraftig både i 4. kvartal 1993 og nå i 1. kvartal 1994

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivning 2011-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Økt bosetting i årene frem over 18 000 flyktninger må bosettes i 2016 21 000 flyktninger må bosettes i 2017

Økt bosetting i årene frem over 18 000 flyktninger må bosettes i 2016 21 000 flyktninger må bosettes i 2017 Økt bosetting i årene frem over 18 000 flyktninger må bosettes i 2016 21 000 flyktninger må bosettes i 2017 1 Anmodningstallene for 2016 Plantall for 2017 0121 Rømskog Kommune Anmodning 2016 Plantall 2017

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge, promille Årlig vekst i prosent Folketall Årlig vekst i prosent 18 000 17 500 17 000 16 500 16 000 15 500 15 000 14 500 14 000 13 500 13 000 Endring folketall Folketall

Detaljer

BUSKERUD FYLKESKOMMUNE

BUSKERUD FYLKESKOMMUNE BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Buskerud fylkeskommune er leddet mellom stat og kommuner. Enkelt sagt tar fylkeskommunen seg av oppgaver i fylket som kan være for store for kommunene eller oppgaver som går på tvers

Detaljer

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV, 26.11.21 Side 1 Hovedmålene til NAV flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad et velfungerende arbeidsmarked rett tjeneste og stønad til rett tid god

Detaljer

Hvor er det best å bo? Valg av indikatorer på måling av levekårsforskjeller

Hvor er det best å bo? Valg av indikatorer på måling av levekårsforskjeller Hvor er det best å bo? Valg av indikatorer på måling av levekårsforskjeller Anders Barstad, Gruppe for demografi og levekårsforskning, Statistisk sentralbyrå Måling av levekårsforskjeller og hvor det er

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer