på jakt & vakt 2/12 Kom og besøk Norges flotteste Toyota anlegg! B-PostAbonnement I dette nummeret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "på jakt & vakt 2/12 Kom og besøk Norges flotteste Toyota anlegg! B-PostAbonnement I dette nummeret"

Transkript

1 B-PostAbonnement Returadresse: Historielaget, Postboks 49 Grefsen 0409 Oslo på jakt & vakt 2/12 På jakt etter røtter i lokalhistorien og vakt om kulturverdier av alle slag Historielaget Grefsen - Kjelsås - Nydalen Kom og besøk Norges flotteste Toyota anlegg! Today Tomorrow Toyota ØKERN Toyota Oslo AS Kabelgata 2 Tlf I dette nummeret Krigen 3 Feldmann-saken 4 Hjemmefrontsoldaten på Gransjordet 14 Minner om krigen og freden 20 Brev til redaksjonen 22 Parken på Disen 24 Onkel Hans 26 Portrettet: Alf Sivertsen 30 Kort men godt 34 Bjølsen valsemølle 36 Årsmøtesaker 39 Fotokonkurransen 42 Kulturvernprisen 44 Nye styremedlemmer 45 Program for våren 46

2 På Jakt og Vakt Krigen redaksjonen Frist for innlevering av stoff til nr. 3/2012 er 20. juni. Forsidebildet: Jubelen ble sluppet fri 8. mai 1945, selv om enkelte familier var blitt utslettet i løpet av de fem krigsårene. Fra krysset Lettvintveien- Grefsenveien. Utgiver: Historielaget Grefsen - Kjelsås - Nydalen Adresse: Historielaget, Postboks 49 Grefsen, 0409 Oslo E-post: Historielagets hjemmeside: Finn Geiran, redaktør Tor Langset, redaksjonssekretær Asbjørg Hammer Skribent til På Jakt og Vakt Anne-Berit Prestegård Øyvin Rannem, layout Liv Kari Enerly, bilder Historielagets Falkøye, Anne-Berit Prestegård, slutter i redaksjonen fra i sommer etter å ha vært skribent og korrekturleser i På Jakt og Vakt siden år Bortsett fra Harry Lagert, er det ingen som har hatt disse oppgavene over et lengre tidsrom. Det er forståelig at hun nå kaster inn håndkleet til fordel for andre oppgaver i lokalmiljøet, selv om vi beklager det. Vi takker for den store innsatsen, de skarpe interne kommentarene, den språklige årvåkenheten og de forbausende milde artiklene. Redaksjonen etterlyser en ny skribent. Bortsett fra en symbolsk lønn som knapt dekker datautgiftene, vil man som medlem av redaksjonskomiteen motta stor, men oftest uutalt beundring fra mange medlemmer for et utmerket blad. Henvendelse: Finn Geiran PS. Anne-Berit har ikke lest korrektur på denne annonsen. Krigen og da snakker vi om 2. verdenskrig vil visst aldri slippe taket i oss. Selv om det etter hvert blir færre som har opplevd den, lever den videre som en historisk realitet, men også som historier, der gamle helter blir som nye, dyrket fram gjennom filmer og bøker. Typisk er ikoner som Max Manus og hans venner i Oslogjengen, eller Claus Helberg og hans tungtvannssabotører. Det var en tid som stilte krav. Ikke alle utførte heltegjerninger, men det var nødvendig å velge side i verdikampen, og mange gjorde det med de farer og konsekvenser dette kunne medføre. Også det fortjener aktelse. Enkelte grupper, som jødene, fikk ikke anledning til å foreta valg. For dem ble det foretatt grusomme valg. Beundringsverdig nok valgte andre å hjelpe dem. I vårt nabolag, på Brobekk, lå det et gartneri. Det var oppsamlingsbase for flyktninger som av en eller annen grunn måtte komme seg i sikkerhet i Sverige. Over 1000 flyktninger, av dem omkring 500 jøder, ble hjulpet under en kort og hektisk periode i 1942, før hjelpeorganisasjonen ble rullet opp med de konsekvenser dette innebar. Ikke alt gikk slik det burde, heller ikke i flyktningtrafikken. Med utgangspunkt i basen på Brobekk ble Rakel og Jacob Feldmann fraktet mot grensen til Sverige, der noe gikk galt. De kom aldri tilbake. Det er også en av historiene fra krigen. Den fortelles på de neste sidene. Familien Feldmann bodde i Kapellveien på Grefsen. Mange kjente dem, noen var nære venner. Først og fremst ble den omdiskuterte og landskjente Feldmannsaken etter krigen et eksempel på at ikke alt er garantert å skje på en rettferdig måte, heller ikke i rettssystemet. Historielaget vil markere dette ved å delta i nedsettelsen av tre minnestener, såkalte snublestener, en for hver av medlemmene i familien Feldmann, nedfelt i bakken utenfor det stedet der familien bodde. Dette skjer i begynnelsen av september. Av hensyn til fremtiden er det enkelte hendelser som ikke må glemmes. Stenene vil være en påminnelse om det. Finn Geiran PÅ JAKT OG VAKT 2/ årg. 3

3 I 1927 kjøpte Rakel og Jacob Feldmann Kapellveien 15 på Grefsen, og flyttet inn i den vakre villaen i den store hagen sammen med den ni år gamle sønnen Herman. Nå, 85 år senere, skal det felles ned minnestener i bakken utenfor eiendommen. Forklaringen kommer her. Feldmannsaken og fikk mange venner. Han begynte på Grefsen skole, spilte i skolens musikkorps og ble med årene en habil friidrettsutøver og skihopper i Grefsen idrettslag. Størst talent hadde han likevel i tennis og utgjorde sammen med Laila Schou Nilsen og Birger Brem en meget lovende trio i årene før krigen. Laila ble norgesmester mange ganger, etter krigen også i mixed double sammen med Birger. Hva Herman kunne ha oppnådd sammen med Birger, den faste partneren i herredouble, får vi aldri vite. Av Finn Geiran Rakel og Jacob var jødiske flyktninger fra pogromene til den russiske tsar på begynnelsen av 1900-tallet. De var opprinnelig fra byen Gomel nær Ukraina. Begge var født i 1891, ble ungdomskjærester, og etter å ha giftet seg 20 år gamle, bestemte de seg for å flykte fra de blodige forfølgelsene i hjemlandet. Tilfeldighetene gjorde at de endte i Norge. Først i Trondheim, der Jacob livnærte den lille familien som barberer. Etter noen år flyttet de til hovedstaden, som den gang fremdeles het Kristiania. Her etablerte Rakel og Jacob etter en tid to forretninger, en konfeksjonsforretning og en herreekviperingsforretning, begge i nærheten av Youngstorget, mens de selv bodde i Brugata. Noen år etter hadde de betalt ned etableringslånene og tjent så vidt bra på forretningsdriften at de kunne kjøpe villaen på Grefsen. Bortsett fra en språklig aksent, og et besøk i synagogen i ny og ne, skilte ikke Rakel og Jacob seg ut fra folk flest på Grefsen, verken i klesvei eller i levemåte. Med forholdsvis god økonomi kunne de holde et gjestfritt hus, og gjennom Herman ble de kjent med mange i nabolaget. Foto: Tor Langset/Historielaget Jødene og den tyske okkupasjonen Da tyskerne okkuperte Norge i 1940, ville de norske jødene ikke tro at det utgjorde noen spesiell fare for dem, men fikk snart signaler om det motsatte. Etter tyskernes angrep på Sovjetunionen i 1941, kom de første alvorlige varslene. Noen jøder ble arrestert og deportert. Hvor visste ingen. Nazimyndighetene la i det stille til rette for større aksjoner i forbindelse med Hitlers «endelige Kapellveien 15 A. Herman Feldmann, født Davidsen Herman, som var født i 1918, var adoptert. Rakels yngre søster, Nina, som også var kommet til Norge, giftet seg og bosatte seg på Strømmen. Mens Rakel ikke fikk barn selv, fikk Nina fem. På grunn av dårlig økonomi i Ninas familie, bestemte de to søstrene at et av barna, Herman, skulle adopteres av Rakel og Jacob Når dette skjedde, og hva Herman må ha følt og ment, vites ikke, men Herman vokste opp som en munter og livsglad gutt 4 PÅ JAKT OG VAKT 2/ årg. PÅ JAKT OG VAKT 2/ årg. 5

4 løsning» på jødespørsmålet. Alle jøder fikk stemplet en J i passene sine. Familien Feldmann stilte seg, som mange andre jødiske familier, nølende til signalene. De ville nødig bryte opp og starte på nytt i et fremmed land en gang til. Men så kom det et så direkte varsel at det ikke var noen grunn til å nøle lenger. I september 1942 ble villaen i Kapellveien beslaglagt og tatt i bruk av en høyere tysk offiser. 1 Familien måtte flytte umiddelbart, og tok inn hos en bekjent på St. Hanshaugen. I løpet av et par uker solgte de ut lagerbeholdningen i begge forretningene for å skaffe seg startkapital for å kunne etablere seg på nytt i Sverige. Foto: Ukjent/Historielaget Birger Brem, Herman Feldmann og Laila Schou Nilsen. Hermans flukt Gjennom venner fikk de kjennskap til forskjellige fluktruter. Det ble besluttet at Herman og foreldrene skulle flykte hver for seg. Torsdag 22. oktober 1942 satte Herman seg på toget til Halden sammen med en større gruppe jødiske flyktninger under ledelse av en grenselos. Det var fremdeles lovlig å reise så langt som til Halden, om enn under en betydelig risiko. Tyskerne var klar over at dette var en mye benyttet fluktrute som vanligvis endte med båt over Iddefjorden til sikkerhet på svensk side. Det var derfor stadige kontroller på toget, og dersom det fantes en J i passet, ble man tatt av toget og fengslet. Det gikk bra til de passerte Sarpsborg. På Skjeberg kom en politimann fra Gestapo og kontrollerte passene. Det kom til krangel mellom grenselosen og politimannen, som ble skutt og drept. Herman, en venn og grenselosen hoppet av toget i fart og ble skadet. Det gjorde at de ble tatt i løpet av kort tid. Grenselosen greide seg lengst, men ble fraktet til Grini og senere henrettet. Resten av følget forble på toget, kom seg av da det stanset, og prøvde å finne fram til Iddefjorden på egen hånd. Også de ble tatt. Dels skyldtes dette angiveri fra lokalbefolkningen, som i rettoppgjøret etter krigen unnskyldte seg med at de trodde det var alminnelige kriminelle som var på ferde. Herman, vennen og grenselosen ble i avisene i dagene etter stemplet som mordere. «Morderne var to jøder og en norsk sjåfør» sto det å lese i den nazikontrollerte Aftenposten. Det var en bevisst løgn for å kunne utløse jødeaksjonen 26. oktober. Herman og vennen ble sendt til Auschwitz sammen med de andre jødene han hadde forsøkt å flykte sammen med. Herman ble henrettet 20. august De som sto bak forfølgelsen og deportasjonen av jøder fikk sin straff etter krigen. Om straffen sto i samsvar med gjerningene, er blitt diskutert i ettertid, og også om alle de skyldige ble dømt. Denne delen av rettsoppgjøret er belyst av krigshistorikerne, men er ikke den egentlige Feldmannsaken. Den følger her. 6 PÅ JAKT OG VAKT 2/ årg. PÅ JAKT OG VAKT 2/ årg. 7

5 Rakels og Jacobs flukt Rakel og Jacob rakk akkurat å få med seg meldingen om Hermans skjebne. De hadde fått informasjon om hva som ventet jødene i konsentrasjonsleirene, slik at de skjønte at dette var meget alvorlig, også for dem. Fra en forretningsforbindelse hadde de fått tips om en annen fluktmulighet. Den gikk over Trøgstad i Østfold etter en rute som var lagt opp av en organisasjon med dekknavnet «Carl Fredriksens Transport». 2 Dagen etter var de en snartur innom forretningene og tømte pengeskapene. Det var store summer de tok med seg. Det viste seg å skulle bli skjebnesvangert. Ifølge medarbeidere i forretningen kunne det være over kroner, i tillegg til de smykkene som Rakel eide. Derimot hadde de ikke utstyrt seg med noen form for turklær, enten det var av tankeløshet eller uforstand. I tillegg var de fysisk svært dårlig skikket til en lengre tur gjennom grenseskogene. Mordene De ble fraktet til en gård i Trøgstad, og lå i dekning et par dager inntil grenselosene som var satt på oppgaven med å frakte dem videre, fikk avklart hva som skulle gjøres med dette svært spesielle paret. De var lite forberedt på en lang og farefull marsj gjennom et uveisomt område, og var vekselvis opphisset og nedbrutt over det som de visste ventet sønnen Herman. Til slutt ble det bestemt at to av losene skulle bringe dem videre. Ruten gikk østover åsen forbi et lite tjern, Skriktjenn. Der ble de slått i hjel den 27. oktober. Alle lommer ble tømt for verdisaker, og likene senket i tjernet ved at tunge steiner ble surret til kroppene deres. Det nærmet seg vinter, og tjernet frøs til. Kjæresten til Herman, som hadde kommet seg over til Stockholm via en annen rute, etterspurte sine kommende svigerforeldre. Men ingen spor var å finne, og hun ga seg etter en tid. Neste vår var bonden som eide vannet og skogen omkring oppe i tjernet for å fiske. Da hadde et av likene, en mann, flytt opp. Lensmannen ble tilkalt, liket fraktet ned til bygda og deretter til Oslo for identifisering. På grunn av et par svært karakteristiske støvler ble liket identifisert som Jacob Feldmann. Noen dager senere fløt også liket av en kvinne opp og ble identifisert som Rakel Feldmann. Lensmannskontoret la ikke stort arbeid i etterforskningen. Den ble overlatt til den nazivennlige politimesteren i Sarpsborg, og saken ble «henlagt til observasjon». Her kunne historien om familien Feldmann ha sluttet. Også hele familien til Rakels søster ble drept i Auschwitz, så det var ingen i nær familie som kunne ta opp saken etter krigen. Kjæresten til Herman hadde nok med sitt. Jens Brambani, den nærmeste vennen til Herman, var kommet hjem fra tysk konsentrasjonsleir, og måtte selv komme på fote igjen. En annen nær venn, Arne Eikrem, var blitt skutt av tyskerne inne i Maridalen på slutten av krigen under en radiosending til London. Etterforskningen Etter fredsslutningen ble virksomheten til politimesteren i Sarpsborg under krigen gjennomgått. Saksmappen dukket opp og ble sendt til kriminalpolitiet i Oslo. En etterforsker fikk mappen med beskjed om å se på denne saken innimellom alle andre saker som måtte gjennomgås på denne tiden. Etterforskeren tok utfordringen med stor iver fordi saken pirret hans faglige ærgjerrighet. I tillegg var det en politimann fra ordenspolitiet som opprinnelig var fra Østfold, og som hadde deltatt i transporten av flyktninger, som ble nysgjerrig. Dels på egenhånd, og dels i samarbeid med etterforskeren fra kriminalpolitiet, arbeidet også han med saken i perioder, avbrutt av andre oppdrag. Det var først da pressen fikk snusen i Feldmannsaken, og hevdet at den var blitt nedprioritert fordi ofrene var jøder, at saken fikk tilstrekkelige ressurser til en kontinuerlig etterforskning. Ryktene om mordene hadde lenge gått i Trøgstadområdet, men bygda skjermet sine. Likevel greide etterforskeren fra kriminalpolitiet å finne fram til de skyldige, som altså var de to grenselosene, til stor overraskelse for mange. De tilsto straks, men hevdet at det var i ren nødverge at de hadde foretatt drapene. Det var stadige rassiaer i bygda. De var redde for å bli oppdaget, og at hele organisasjonen ville bli rullet opp. Da måtte noen ofres. Men faren for å bli oppdaget ved rassiaer gjaldt jo all flyktningtrafikk, og noen plausibel forklaring ut over denne ble ikke gitt. Den ble betvilt, men ingen kunne hevde 8 PÅ JAKT OG VAKT 2/ årg. PÅ JAKT OG VAKT 2/ årg. 9

6 det motsatte. Påstanden om rovmord sto mot påstanden om mord i nødverge. Det ble stilt spørsmål om hvor det var blitt av de verdiene, smykkene og pengene, som Rakel og Jacob Feldmann hadde hatt med seg. Grenselosene tilsto at de hadde tatt de kronene de hadde hatt på seg. Dette var mye penger, en vanlig årslønn for en arbeider lå på ca kroner. Men flere, blant andre ansatte i de to forretningene til familien Feldmann, hevdet med stor sikkerhet under den senere rettsaken at det dreide seg om langt større beløp. Noen hadde også sett at en av losene hadde et dobbeltkapslet gullur likt det Jacob Feldmann pleide å bruke. Denne losen innrømmet da også at han hadde tatt uret og pantsatt det i Sverige. Rettssaken Ca. halvparten av den jødiske delen av den norske befolkningen ble myrdet av Nazityskland under krigen. De fleste ble gasset i hjel i tyske konsentrasjonsleire. Drapene på Rakel og Jacob Feldmann skjedde på norsk jord, av norske grenseloser. Det var likevel ikke dette som gjorde denne handlingen så spesiell at den fikk navnet Feldmannsaken. Det skyldtes rettssaken etter krigen. Saken kom opp for lagmannsretten i Sarpsborg i Grenselosene ble til manges overraskelse frikjent. De hadde jo innrømmet mordene da saken ble etterforsket. Dermed brøt levenet løs. Flere tunge aktører i Hjemmefrontens ledelse hadde vitnet til grenselosenes fordel. Noen av dem hadde selv benyttet Carl Fredriksens Transport og hadde berget livet ved hjelp av de tjenester som denne organisasjonen hadde ytet. Det var hevet over tvil at de to losene hadde gjort et fremragende arbeid for å redde mange liv, med egne liv som innsats. At de falt for fristelsen til å forsyne seg med en sum penger når mordene likevel var nødvendige, ble det sett gjennom fingrene med. At de senere ble dømt for underslag av kroner, hører riktignok med til historien. Det gav dem noen måneder i fengsel som allerede var sonet da dommen falt. Saken kunne vært anket, men det gjorde verken aktoratet eller lagmannen. Muligens var det av misforstått velvilje overfor de tiltalte, muligens var det på grunn av dårlig juridisk skjønn. Det har også blitt antydet at saken var styrt ovenfra. Hjemmefrontens ledelse hadde riktignok trukket seg tilbake og hadde ingen offisielle verv lenger, men hadde fortsatt betydelig tyngde i mange saker som angikk krigen i Norge. I diskusjonen som fulgte, deltok Oskar Hasselknippe, en av Hjemmefrontens mektigste ledere, og deretter redaktør av Hjemmefrontens avis Verdens Gang. Han hevdet at situasjonen var så vidt spesiell i Norge under krigen, at de som ikke befant seg i landet, vanskelig kunne bedømme den. Dette er i og for seg en holdbar påstand, men den ble rettet til Leo Eitinger, som var det jødiske samfunnets talsmann i denne saken. Eitinger svarte at han beklaget at han ikke var i Norge på denne tiden, men dessverre måtte oppholde seg i utlandet i Auschwitz! Om tiden senket sitt slør over Feldmannsaken, ble ikke dette svaret glemt, og det kan nok hende at hedersmannen Hasselknippe senere har angret på den uttalelsen. Spørsmålet ble reist om de to losene skulle vært dømt, men fått en betydelig straffereduksjon, eventuelt benådning, på grunn av den uomtvistelige og store innsatsen de hadde ytet for å redde mange liv, også jødiske. En slik dom hadde antagelig vært lettere å bære. Nå ble livet for vanskelig, og de valgte å flytte til USA. Da de kom tilbake etter en tid, følte de at de fortsatt var dømt av folkemeningen, og livet forble vanskelig. Konsekvensene Også her kunne Feldmannsaken ha sluttet, men så var det en forfatter, Sigurd Senje, som i 1982 tok tak i saken på nytt og ga ut boken, Ekko fra Skriktjenn (Pax forlag), som han kalte en dokumentarroman. Dette begrepet innebærer muligens at forfatteren forholder seg friere til de faktiske forhold enn det en nøytral rapport ville ha gjort, men selve rettssaken dokumenters grundig gjennom de avisreferatene han tar utgangspunkt i. Dermed 10 PÅ JAKT OG VAKT 2/ årg. PÅ JAKT OG VAKT 2/ årg. 11

7 var saken fremme i folks bevissthet igjen. Ikke minst også fordi filmskaperen Bente Erichsen i 1987 lagde en film basert på boka, som det ble mye støy rundt. Den heter Over Grensen og ble forsøkt stoppet. Hensynet til grenselosenes familie måtte tillegges vekt, ble det hevdet. Feldmannsaken er et verkende sår som ikke gror. Herman Feldmann ble beskyldt for å begå et mord på toget til Halden. Det er hevet over tvil at det var en grenselos som var den skyldige, og som nok handlet før han tenkte. Dette ga Gestapo påskudd til å sette i gang den store jødeforfølgelsen i Norge. Den ville selvsagt kommet uansett, men her mente Gestapo å ha et juridisk grunnlag for å fengsle alle av jødisk herkomst. Mange hevder at heller ikke rettsstaten Norge besto prøven etter krigen, i hvert fall ikke fullt ut. De som ble dømt for landssvik, har ment at det gjaldt ulike regler avhengig av hvilken side man sto på i verdikampen. Det ble lagt stor vekt på å dømme og straffe de skyldige i landssviksakene, men altså ikke alltid i samme grad når deltakere i motstandskampen hadde gjort seg skyldige i tilsvarende handlinger, som i Feldmannsaken. Fru Justitia skal som kjent være blind i sin vekting av rett og urett. Spørsmålet som også henger i luften, og som vil fortsette å henge der, er om Feldmannsaken hadde fått et annet utfall dersom ofrene ikke hadde vært jøder. Et uhyrlig spørsmål, men det må stilles, og det er det Sigurd Senje gjør. Spørsmålet er mer aktuelt i dag enn i 1982, skjønt allerede da hadde vel antisemittismen begynt å vise seg igjen. den måten vil forhåpentligvis Feldmannsaken aldri gå i glemmeboken. Noter 1. Det viste seg etter krigen at denne tyskeren, sammen med sin norske venninne som også bodde i huset, var dobbeltagent, og ga de allierte verdifull informasjon. Egentlig vedkommer ikke dette historien om familien Feldmann, men er like fullt en interessant del av dette husets dramatiske historie. 2. Carl Fredriksens Transport var dekknavn for en organisasjon som hjalp ca mennesker, hvorav ca. 500 jøder, over til Sverige i løpet av en 6-ukers periode i Opprinnelig ble den etablert for å frakte folk fra Hjemmefronten fram og tilbake over grensen i forbindelse med det motstandsarbeidet som var i ferd med å ta seg opp. Snart ble det mange jøder som måtte hjelpes, rett og slett fordi de var jøder. Antall transporter økte kraftig, og de som ble hjulpet var ofte eldre mennesker som ikke var så godt trent som de relativt unge motstandsfolkene. Dette skapte ekstra utfordringer fordi det var nødvendig med lange vandringer gjennom uveisomt terreng. Oppsamlingsstasjonen var et gartneri på oversiden av Trondheimsveien ved Brobekk. Herifra ble flyktningene fraktet om natten i lastebil østover mot svenskegrensen langs ulike ruter. Grenseloser fra distriktet ledet så flyktningene over grensen. Da organisasjonen ble rullet opp, ble eierne av gartneriet arrestert og drept etter tortur, men røpet ikke sine medarbeidere, slik at transporten av flyktninger kunne fortsette på andre måter. Kilder Sigurd Senje: Ekko fra Skriktjenn. Pax forlag Wikipedia, bl.a. om The Feldmann case og Carl Fredriksens Transport. Laila Schou Nilsen: Lykkelige idrettsår. Aschehoug Minnestenen Nina Brambani Smith, datter av Hermans gode venn Jens Brambani, har fra sitt hjem i Florida foreslått at det settes ned tre minnestener i fortauet vis à vis Kapellveien 15. Det er såkalte snuble stener som felles ned i bakken utenfor bostedene til jøder som ble drept under 2. verdenskrig. De er utformet av den tyske kunstneren Gunter Demnig og finnes i et stort antall i deler av Europa. Flest i Tyskland, men også mange i Østerrike og Nederland. I Norge finnes det allerede vel 40 av dem. Historielaget har tatt i mot utfordringen og vil sammen med Jødisk Museum i Oslo sørge for at stenene kommer på plass. På Selge bolig? I 2011 var halvparten av våre budgivere personer som stod i vårt BoligsøkerRegister. Dette kan bety flere budgivere og bedre pris for din bolig! Krogsveen avd. Grefsen Tlf PÅ JAKT OG VAKT 2/ årg. PÅ JAKT OG VAKT 2/ årg. 13

8 Av Øyvin Rannem Hjemmefrontsoldaten på Gransjordet Er det noen som vet hvorfor det rett etter frigjøringen stod en hjemmefrontsoldat med maskinpistol på Gransjordet? Han stod rett ved trikkeholdeplassen på Disen. Holdeplassen lå den gangen ca. hundre meter ovenfor trikkesløyfen på Lettvinten, og der hvor gangveien stikker over jordet mot Kjelsåsveien. Herfra går det også en gangvei oppover mot Iver Olsens vei. Akkurat i krysset mellom de to gangveiene husker jeg at han stod med knickers, beksømstøvler, anorakk, alpelue, hvitt armbind med H7-merke. Og spesielt opphissende for en seksåring: maskinpistol i rem over skulderen. Jeg oppfattet at han kontrollerte ferdselen opp mot Iver Olsens vei. Gransjordet i min barndom Jeg var litt over halvveis i mitt syvende år da krigen sluttet. Det er kanskje grunn til å være skeptisk til minner som er nærmere sytti år gamle. Men bildet av hjemmefrontsoldaten ved Disen holdeplass har brent seg inn i bevisstheten min, og har ofte hjemsøkt meg. Gransjordet eller Disenjordet som folk kaller det i dag var da som nå dominert av fotgjengere på vei til og fra trikken. På vestsiden av skinnegangen lå det en liten, lav bygning med et venterom og en kiosk hvor det ble solgt aviser, blader og tobakk osv. Men i mange år både under og etter krigen var Gransjordet en populær lekeplass for barn, med en liten, primitiv fotballbane på nedsiden av gangveien. Her ble det utkjempet mangt et slag i dødsens alvor mellom gatelag i området. Og i dumpa mellom jordet og trikkesløyfen på Lettvinten ble det stått på ski. På oversiden av veien lå fire fem svære, lange, svarte rør store nok til at de minste av oss kunne stå oppreist inni. De var innvendig belagt med et svart tjærestoff som vi kalte bajabæk, og som vi skar løs og brukte som tyggegummi. Om vinteren kunne vi krøke oss sammen og seile gjennom på ski. Hvorfor stod det en hjemmefrontsoldat med fingeren på avtrekkeren på dette fredelige stedet? Hva var det som foregikk der oppe i Iver Olsen-land? Jeg kan huske at jeg fra gangveien kunne skimte en liten firkantet, grå, borgaktig steinbygning med spisst tak som satte fantasien i sving: Var det et fengsel? Var det der de satte arresterte nazister? Fengsel for nazister? En stund etter frigjøringen skjedde det noe som jeg straks koblet sammen med Hjemmefronten på Gransjordet og «fengselet» i Iver Olsens vei. I den veien jeg bodde et sted på Grefsen bodde det en mann som under krigen var nazist. Alle visste dette. Det var total mangel på kommunikasjon mellom denne familien og de andre som bodde i veien man hilste ikke, hverken under krigen eller i årene etter man så en annen vei. (Det var vel også kommunikasjon.) Utpå sommeren etter krigens slutt ble mannen arrestert. En sen ettermiddag kom en patrulje med hjemmefrontsoldater marsjerende bortover veien. To-tre soldater forsvant rundt huset for å postere seg på baksiden. Et par mann la seg i grøftekanten, en på hver side av inngangsporten, og med maskinpistolene i stilling. To-tre mann gikk opp og ringte på dørklokken og forsvant inn i huset. Etter en stund kom de ut igjen med mannen mellom seg, og patruljen marsjerte raskt tilbake dit den kom fra ja, nettopp i retning Iver Olsen-land. Siden har jeg alltid lurt på om denne episoden hadde noe med vaktposten på Gransjordet å gjøre. Hvorfor kom de ikke med bil når de skulle foreta en arrestasjon? Holdt hjemmefronten til i nabolaget? Hvor tok soldatene og fangene deres veien? eller kontrollstasjon for vanntilførsel? Jeg skjønte etter hvert at den grå bygningen i Iver Olsens vei ikke var noe fengsel, den måtte nok hatt en annen funksjon. Men det ble aldri til at jeg undersøkte det. 14 PÅ JAKT OG VAKT 2/ årg. PÅ JAKT OG VAKT 2/ årg. 15

9 Nylig ble jeg klar over noe som sikkert mange har visst lenge: Denne bygningen har å gjøre med vannforsyningsnettet til Oslo. En av hovedtilførslene av vann fra Maridalsvannet går i bakken under Gransjordet. (Det forklarer kanskje også hvorfor de store rørene i mange år lå på jordet like nedenfor.) Over bygningens inngangsdør står det: Kristiania Vandverk Gjennom dette lille huset kommer en rett ned til vannledningsnettet. Kanskje en smal sak for noen å forurense deler av vannforsyningen til Oslo, med store konsekvenser for befolkningen. Sånn sett var nok denne lille bygningen en sikkerhetsrisiko i de skjelvende dagene og ukene etter frigjøringen. Kan dette være forklaringen på hjemmefrontsoldaten på Gransjordet? Men denne ene vaktposten alene må allikevel ha vært en dårlig sikring det var adgang til Iver Olsens vei fra flere kanter. Stod det flere vaktposter andre steder i nærheten kanskje ved selve bygningen? Iver Olsens vei var da, og er fortsatt, en blindvei. Den eneste adkomsten med bil er fra Kjelsåsveien. I den andre enden går det en liten gangsti ned til Grefsenveien. På den tiden var imidlertid ikke Grefsenveien kjørbar lenger enn til Disen holdeplass strekningen mellom Disen og Glads vei var bare pukkstein og trikkespor. «Sikring av vitale samfunnsinstitusjoner» En henvendelse til Norges hjemmefrontmuseum ga ingenting nytt i denne konkrete saken, men det ble bekreftet at det var viktig å beskytte slike ting som vanntilførsel: «Da Hjemmestyrkene ble mobilisert var hovedoppgaven å sikre Ro Verdighet Disiplin. I den forbindelse kom også sikring av vitale samfunnsinstitusjoner. Vannforsyningen var helt klart en slik faktor, og det kan forklare din lille opplevelse. Vi kan ikke si noe mer konkret om denne saken, men det synes forenlig med det ovenfor nevnte at vaktposten med maskinpistol (trolig en Sten-gun) var tiltenkt en slik beskyttelsesrolle.» (Ivar Dyb Kraglund.) Det var det. Jeg fikk altså en bekreftelse på at vaktposten på Foto: Per Kr. Fossum/Historielaget Gransjordet godt kunne hatt noe med vannforsyningen å gjøre: «sikring av vitale samfunnsinstitusjoner». Men jeg kunne ikke helt slippe taket i historien om arrestasjonen av naboen vår, som faktisk hadde gjort et ganske sterkt inntrykk på meg. Hjemmefronten i Iver Olsens vei Under spekulasjonene rundt denne saken kom jeg på sporet av den historikken som knytter seg til Iver Olsens vei 6, Kristiania Vandverks nærmeste nabo. Iver Olsens vei 6 er en stor, staselig tømmervilla i sveitserstil. Huset må ha vært noe av et landemerke da det i de første årene lå i ensom majestet på høyden over Gransjordet. En barndomsvenn tipset meg om at det skulle ha holdt til hjemmefrontfolk i dette huset etter frigjøringen. Beboer siden 1996, Ulf Børke, kan fortelle at huset har vært i familiens eie siden begynnelsen av 1900-tallet. Den første eier, Olaf Børke, var Granitthuset er fra 1920 og skjuler nedgangen til tunnelen som fører vann fra Maridalsvannet til fordelingssystemet under tennisanlegget på Disenjordet. 16 PÅ JAKT OG VAKT 2/ årg. PÅ JAKT OG VAKT 2/ årg. 17

10 Foto:Ukjent/Historielaget Villa Dagali i Iver Olsens vei lå de første årene etter 1900 høyt og fritt i skråningen opp mot Østre Grefsen gård. Østre Grefsen og Prestegrefsen sees i bakgrunnen. en kjent mann på Grefsen, i en periode bl.a. formann i Grefsen og Disen Vel, og senere æresmedlem i foreningen. Under krigen drev Olaf og hans tre døtre Aslaug, Jorunn og Rannveig med distribusjon av illegale nyheter. Olaf skal ha vært en slags koordinator for denne virksomheten i vårt område. Ulf Børke er blitt fortalt at det også lå folk i dekning i huset under krigen. I 1941 ble Olaf arrestert og ført til Victoria Terrasse og kunne antagelig ha sittet ganske hardt i det. Men her melder det seg en historie som kanskje befinner seg i periferien av denne saken, men som likevel er med å gi litt perspektiv: Datteren Jorunn hadde i sin ungdom vært en dyktig gymnast og hadde deltatt i Olympiaden i Berlin i Der var hun blitt kjent med en ung mannlig tysk gymnast kanskje ganske godt kjent. Tilfellet ville at han under krigen kom til Norge som SS-offiser. Nå utnyttet Jorunn et gammelt bekjentskap og klarte å få sin far løslatt allerede etter noen dager. Med seg fikk han i brevs form en skarp reprimande fra Rikskommissariatet: En mann i hans stilling skulle holde seg for god til å drive den slags virksomhet. Jorunn må også ha vært under mistanke. Hun måtte undertegne en erklæring: «Ich erkenne jeg erkjenner at mine handlinger har vært tyskfiendtlige» Etter frigjøringen befant det seg ganske riktig hjemmefrontfolk i dette huset. Ulf Børke har sett bilder av hjemmefrontfolk med hjemmelagde hvite armbind med H7-merke og røde og blå striper, benket rundt et langbord i hagen. Det tyder på at det iallfall må ha vært et slags møtested for hjemmefrontfolk rett etter frigjøringen. Styrken og gjenstridigheten i dette barndomsminnet har gjort at jeg helt til nå har spekulert på om ikke det var hit vår nabo ble ført den ettermiddagen kanskje som en mellomstasjon på vei til en mer offisiell arrest? og at hjemmefrontsoldaten kan ha vært en slags skiltvakt for et «hjemmefrontkvarter» i Børkes villa. Med min nyvunne innsikt, og i min voksne nøkternhet, må jeg vel bøye meg for at «sikring av vitale samfunnsinstitusjoner» er en mer rimelig forklaring. Olaf Børke døde i Kilder Norges hjemmefrontmuseum Samtaler med Ulf Børke Kjelsås Dekk 18 PÅ JAKT OG VAKT 2/ årg. PÅ JAKT OG VAKT 2/ årg. 19

11 Av Werner Heimdal Også tenåringer fikk være med Minner fra krigen og freden Under kronprinsparets 10-årsjubileum i vinter viste NRK igjen kronprins Olavs triumfferd gjennom Oslo 13. mai Ved tidligere sendinger har jeg lett etter noe spesielt, og så plutselig - denne gang så jeg endelig en av «våre». Dermed var minnene der igjen. Tyskerne tok Grefsen skole under krigen, og elevene havnet hos oss på Kjelsås skole. Slik ble jeg kjent med flere som ellers ikke vanket i vårt område, ikke minst Odd Pettersen (Folkøy). Sommeren 1944 fortalte han at han drev med noe som han ville ha meg med på. Slik havnet jeg i den gang høyst illegale Ungdommens Røde Kors. Odd ledet gruppen med trening i førstehjelp fra hjemmet sitt i Dr. Smiths vei, og terrengtrening med kart og kompass i Grefsenåsen. Målet var å stå klar hvis freden ble mer enn bare fred. For en 14-åring var dette både utfordrende og spennende. Så kom freden. Rektor Koren på Grefsen høyere skole sendte oss hjem allerede 7. mai fordi han mente at Norge måtte stå for tur etter Danmark, som da var blitt fritt. Festdagene var fantastiske, men for oss endte de 11. mai. Da ble gruppen innkalt og møtte opp ved Oslo Domkirke. Vi ble loset inn i området rundt og bak kirken, med en avsperring mot Kirkegaten. Her var mange ungdommer fra 14 til 20 år samlet. Blant dem min venn, Sverre Darnok, som bodde på hjørnet av Ogmunds vei og Bråtenalleen. Det var snakk om overnatting. Vi endte i kjelleren under Domkirken, guttene på madrasser på gulvet, jentene på jernsenger. Et skremmende soverom for mange. Vi tenkte nok på at noen hadde ligget der før oss! På dagtid var seniorene på Østbanen og tok hånd om flyktninger fra Sverige, mens vi unge fikk oppdrag med sanitetstjeneste. Så kom 13. mai. Da fikk vi vite om kronprins Olavs hjemkomst og planlagte ferd gjennom byen. Alle ble nå mobilisert til å holde folkemengden tilbake på fortauene. Slik ble en 14-åring i slitte klær og en litt for stor gul sivilforsvarshjelm «skjold» for kronprinsen. Vi var nok litt stolte over oppdraget. Her er vi tilbake til begynnelsen på denne fortellingen. Det var et slikt hjelmprydet hode jeg har sett etter hver gang opptaket er blitt vist og nå oppdaget. Historien kunne vel ha sluttet her. Bare litt til: Vi som vokste opp under krigen fikk en sterk nasjonalfølelse. Da freden ikke førte til avspenning, kom Heimevernet i Noen av oss ble da med der. Jeg hadde min uniform og våpen i skapet helt til 1950, da militærtjenesten tok over. At vi var i Heimevernet, ble spesielt viktig da minnesmerket over de falne ble avduket på Disen i Da sto vi i Grefsen HV æresvakt og presenterte gevær under hele talen. Den var veldig lang, nok til at Krag-Jørgensengeværet dirret i armene. Men det var det verdt. Vi er kanskje ikke så mange igjen til å huske, eller?? Solveigs shop in shop Kjelsåsveien 130 Tlf åpent: kl (9-18) 20 PÅ JAKT OG VAKT 2/ årg. PÅ JAKT OG VAKT 2/ årg. 21

12 brev til redaksjonen Kommentar til «Guttehopperne i Grefsen idrettslag» Det var morsomt og hyggelig å lese artikkelen om Guttehopperne i Grefsen idrettslag, som omhandler også den tiden da jeg hoppet på ski. Jeg er vokst opp på Kjelsås, var medlem av Kjelsås idrettslag og bodde i Kapellveien ved Grefsen stadion. Dette var møtestedet for ungdom på Kjelsås og Grefsen, med skøyter om vinteren og fotball og friidrett om sommeren. Det var sorg da det ble besluttet å legge gress på banen, noe som medførte at den ikke lenger kunne brukes som skøytebane. Også «Sisiken» og «Kråka» var min hverdag i vinterhalvåret, og jeg var med på mange arrangementer i disse bakkene, der gutter fra hele området; Grefsen, Kjelsås, Nydalen, Tåsen, Korsvoll og Årvoll tok sine første svev. Lengden på hoppene varierte fra 5 til 20 meter. De som etter hvert ble gode hoppere, startet her, før de klatret opp i bakker som var mer «seriøse» og hadde oppbygget ovarenn. I tillegg til disse bakkene bygget vi også en hoppbakke med et lite trestillas i Langbakken på Engebråtjordet. Min «fillefetter», Olle Cederbrand, tok meg med til hoppbakken på Rønningen, der det tidligere hadde vært en større bakke, men nå bare en «guttebakke». Det var dessuten en hoppbakke på Årvolljordet som vi av og til benyttet. Trollbakken lå nær Sognsvann (men nå midt inne blant bolighus og derfor revet), Det ble sagt at det var Birger Ruud som hadde bakkerekorden i Trollbakken, så alle var jo ute etter å slå den. Her lærte jeg opp naboen min til å hoppe, og hun var den første jentehopperen jeg visste om. Hun var den gang hva vi i dag vil kalle en guttejente, full av futt og iver. Hun het Frøydis Vik før hun giftet seg, var søster til Inger og stadig med når jeg skulle til Trollbakken for å hoppe. De var mine to lekekamerater fra jeg var liten av og noen år opp i tiden. Men det var også andre bakker der vi møttes for å hoppe, særlig etter at vi var trygge på ferdighetene som vi hadde opparbeidet i de mindre bakkene. De andre, større bakkene var de tre Kollbakkene i Maridalen rett vest av Skjærven gård, bakken ved Ullevålseter og Småvannsbakken, som var Kjelsås Idrettslags hovedbakke i lia opp mot Solemskogen. I artikkelen nevnes det at den store Nydalsbakken var nedlagt, men det var en mindre bakke som også ble kalt Nydalsbakken. Den lå rett under og på sydsiden av Nydalsbrua. Hvis man leter, finner man fremdeles rester av bakken (jeg har vært der og sett etter). Dette var den første bakken der jeg var med i et seriøst arrangert renn, og der jeg vant min første pokal. Jeg var for øvrig med i rennet i Bekkelagsbakkene den gang et av stillasene falt ned og skadet mange gutter, men heldigvis var jeg ikke oppe på stillaset da dette skjedde. I artikkelen fortelles det at noen fikk kjøre med lastebil til Ullevålseterbakken. Da kan jeg som en kuriositet nevne at jeg og andre gikk med hoppski (hickory, 4 kg på hvert ben), inn til Ullevålseter fra løypekrysset på Korsvoll, for først å preparere bakken, deretter å få tre fire hopp, før vi måtte hjem igjen på grunn av mørket. For hoppe skulle vi, det var jo derfor vi gikk hele veien fra Korsvoll til Ullevålseter. Min karriere som skihopper stoppet etter et hopp i mellomste Kollbakken, som ikke var preparert godt nok. Da jeg landet nær overgangen, skar den ene skien gjennom snøen og ned i gruslaget under, med det resultatet at jeg «tryna» og slo hull i hodet. Sesongen var slutt. Jeg prøvde meg neste år i Nordre Hyttli, men fallet satt ennå i meg. Det var enden på hoppkarrieren, men jeg fortsatte med hurtigløp på skøyter og trente på Grefsen stadion. Mange fine minner dukker opp når jeg leser artikkelen om gutte hopperne fra Grefsen, som jeg også hadde god kontakt med i lang tid. Bakkene som er nevnt i artikkelen hoppet også jeg i, og jeg husker alle kallenavnene og kommentarene som er nevnt. Vi som vokste opp i dette området i begynnelsen av 50-årene hadde jo verdens fineste «utmark» å tumle i og det gjorde vi! Takk for artikkelen, og jeg håper det kommer flere av samme slaget. Med vennlig hilsen Lars A. Iversen Klar for å sette utfor «Kråka» på Engebråtjordet. Brekke gård i bakgrunnen. Foto: Ukjent/Historielaget 22 PÅ JAKT OG VAKT 2/ årg. PÅ JAKT OG VAKT 2/ årg. 23

13 Av Hanna Geiran nåværende beboer i Bueveien 2 Parken på Disen Min familie har bodd i Bueveien 2 siden I mange år bodde familien Skagen i 2. etasje i denne villaen, og mor Lulla var ivrig amatørfotograf. I begynnelsen av 1920-årene gjorde hun det som mange i Historielaget kan ha glede av i dag nemlig å fotografere utsikten fra alle vinduene i leiligheten, høyt og fritt som den lå, og fremdeles ligger. De nære omgivelser til Bueveien 2 ble dokumentert. Historielaget fikk for noen år siden tilgang til disse bildene av barnebarnet Aksel Skagen. De kan tidfestes nøyaktig. I bildeserien til Lulla inngår nemlig ett av sønnen Arne, som var år den gang bildet ble tatt. Jeg vet tilfeldigvis at han ble født i Et par av bildene viser parken i krysset Bueveien-Kolderups vei, som åpenbart var nyanlagt på begynnelsen av 1920-tallet. De gamle bildene viser en vakkert anlagt park etter parktradisjoner fra denne tiden grusganger med lave gjerder, beplantning og et platå med benker og trappeanlegg. Den 90 år gamle parken eksisterer fremdeles til stor glede for barna i området, riktignok noe forenklet på 1950-tallet, men fortsatt med den store sandkassen, syrinbusker og lønnetrær intakt. I den utparselleringsplanen som ble utarbeidet for området en gang før 1. verdenskrig ble det altså avsatt plass til en liten park. Jeg har prøvd å finne ut om det ble anlagt andre parker på Disen, Grefsen eller Kjelsås på den tiden, men har bare greid å finne den enda mindre parken mellom Damveien og Liaveien, også den på den opprinnelige Disen gårds grunn (senere er det jo regulert inn flere og større friarealer her nord i Aker). Jeg har en mistanke om at det var herredsgartner Karl Flod som hadde en finger med i spillet, som mangeårig styremedlem i Grefsen og Disen Vel. Han bodde i Fagerliveien og hadde muligens interesse av at hans eget nærmiljø ble forskjønnet. Parken har vært flittig brukt i alle år, og hele familien, fra første beboer i 1913 til siste født i 2002, har lært å gå på ski i parken. Den har blitt skjøttet vel, selv om vedlikeholdet ikke er som på 1970-tallet, da Parkvesenet satte opp gjerder nederst hver vinter slik at barna ikke skulle ake ned i Kolderupsvei. Store og små har stor glede av parken, eller Parken, som den kalles med stor P. Foto: Lulla Skagen/Historielaget Parken fotografert ca Villabebyggelsen er typisk for tiden omkring 1. verdenskrig. Husene ligger der fremdeles, noen forsiktig ombygget, men ikke mer enn at de fortsatt er gjenkjennelige. (Bildet er egentlig to bilder som er satt sammen til ett, utført av Olle Cederbrand.) 24 PÅ JAKT OG VAKT 2/ årg. PÅ JAKT OG VAKT 2/ årg. 25

14 Andreas Olsen var fløterfullmektig for Nordmarksvassdraget. Sammen ned kona, Grethe, flyttet de til Søndre Oset i 1896 og tok navnet Oset. De hadde syv barn. Den eldste datteren, Karen, ble gift med Darre Walstad på Kjelsås gård og er bestemor til Kari Walstad Dahl. Den nest eldste sønnen, Hans Olsen Oset, ble en kjent skiløper og senere smøringsprodusent, slik det framgår av artikkelen om Oser n i På Jakt og Vakt nr 1, Den eldste sønnen, Oscar, flyttet til Raufoss og tok aktivt del i skimiljøet der. Kari Walstad Dahl har bedt Oscars sønn, Hans-Christian Oset, om å fortelle om deres berømte slektning, Oser n. Her følger et utdrag av familiekrøniken. Onkel Hans byggingen, som ble utført på dugnad før norgesmesterskapet. Noe av det jeg husker best om onkel Hans fra dette mesterskapet, er med hvilken autoritet han opptrådte som trener og leder. Og det gjaldt ikke bare smøring av skiene, men også smøring av kroppene! Det var ekstremt kaldt på Raufoss under dette mesterskapet, og det var ingen regler for hvor kaldt det kunne være før det ble snakk om avlysning. Løperne kom ofte i mål mens frostrøyken sto som en sky ut av munnen, istapper under nesa, kritthvite øyebryn, rim i skjegg og barter. Et probat middel mot regulære forfrysninger var å gni seg inn med hvit kamferolje. Det skjedde på kjøkkenet vårt i de tidlige morgentimer. Onkel Hans overvåket det hele, fant fram nye kamferflasker fra ryggsekken sin og sørget for at ingen sluntret unna. Av Hans-Chr. Oset Mine første minner om onkel Hans skriver seg fra vinteren Da ble norgesmesterskapene på ski arrangert på Raufoss i februar. Onkel Hans og tre skiløpere fra Vestre Aker skiklubb var innkvartert hos oss under mesterskapet. I tillegg til å være smøreekspert var onkel Hans lagleder for Aker-løperne. Jeg fylte 6 år den våren, var skolemoden, og hadde en stor hobby: Klippe ut bilder og referater fra avisens sportssider og lime dem inn med rugmelsklister i en kladdebok. 70 år etter kan jeg slå opp i den og finne ut hvilke Aker-løpere onkel Hans smurte skiene for. 30-kilometeren gikk i omtrent like mange kuldegrader. Lars Bergendahl fra Sørkedalen og Oscar Johansen fra Nydalen var store navn i Aker-kretsen, mens Vestre Aker Skiklubbs beste løper, Leif Slagtern, ikke klarte den ekstreme kulda og kom langt ut i leksa, til min egen og onkels skuffelse. «Slagter n» gjorde det godt igjen ved å vinne 17 kilometeren fire dager senere. Da var gradestokken steget til minus 15. Det var til stor glede for «Oser n», som jeg hørte løperne kalle onkel Hans. Krigstiden Bestefar Andreas Oset døde senvinteren 1940, men vi fikk noe helt annet å tenke på da den tyske krigsmaskinen feide inn over landet bare fjorten dager senere. De fem krigsårene var jeg en og annen gang på besøk hos onkel Hans og tante Dagny på Kjelsås. Fetter Steinar og jeg var nesten jevngamle, så jeg har stoff nok til en beretning om hva vi gutta kunne finne på, særlig knyttet til leken i og ved elva fra Oset til Stilla. Onkel Hans var oftest på farten, og tante Dagny var et ankerfeste, streng men omsorgsfull. Et av de mer pussige minner jeg har om henne, er at hun ba oss om å følge etter tyskere. Hvis de røkte sigaretter, skulle vi plukke opp sneipene. Onkel Hans var storrøyker, og tante Dagny sørget for at han kunne få rulle oppkarvet tobakk av disse stumpene. Tobakken ble oppbevart i en sølvpokal sammen med Norges Vels medalje, som bestefar Oset hadde fått for lang og tro tjeneste. To Idrettsledere fra Kjelsås. Hans Oset med fru Dagny og Erling Iversen med fru Rakel. Foto: Ukjent/Historielaget En myndig onkel NM-søndagens hopprenn i Lønnbergbakken sto det ekstra glans av hjemme hos oss. Far hadde vært formann i Raufoss Turn og Idrettslag sist i 20-årene. Han hadde hatt et overordnet ansvar både for byggingen av den første Lønnbergbakken, og for om- Stor premiesamling «Tobakkspokalen» var nok den gjeveste pokalen i stua, som ellers ga plass for onkels gedigne premiesamling. Størst av alle var Kongepokalen fra hovedlandsrennet i Videre var det 26 PÅ JAKT OG VAKT 2/ årg. PÅ JAKT OG VAKT 2/ årg. 27

15 Hans Oset bakerst til venstre som lagleder for langrennsløpere fra Kjelsås vinteren De to bakerst til høyre er Alf Berg (kjent fra Historielagets tidligere Markakomite) og Harold Svendsen i kjent positur. flere Damenes pokaler fra de årene han var med både i spesielt og kombinert renn, og dertil et utall medaljer av flere valører. I årene mellom 1917 (som junior) og 1924, ble han premiert 7 ganger i Holmenkollrennet. Bakkerekorden hans på 36 meter blir i dag markert på en søyle i Skimuseet. Der finner man også historien om Bratlies skismøring i glassmontre. Historien om onkel Hans ellers er godt beskrevet i forskjellig idrettslitteratur, bl.a. i boka til Thor Gotaas Først i løypa. Boka har også et artig bilde av Bratlies mesterkoker, Hans Olsen Oset, i aksjon ved «den sorte gryte». Onkel Hans døde i 1965, og tante Dagny tre år senere. Holmenkollen Første Holmenkollrenn etter krigen var det berømte 1946-rennet, som samlet over tilskuere. Jeg bodde hos tante Dagny og onkel Hans på Kjelsås. Jeg hadde ennå ikke fylt tolv år og var pengelens, men onkel Hans hadde utstyrt meg med et program og et adgangskort til bakken og forklart meg veien til «Kollen», forbi Brekke, gjennom Maridalen og opp Sognsåsen. Da jeg omsider kom fram etter den lange turen over Frønsvolltråkka, var første omgang nesten ferdig. Freidig tok jeg plass på løpertribunen ved overgangen. Da en vakt fra Skiforeningen ville se billetten min, slo jeg opp i programmet, pekte på navnet til onkel Hans i lista over bakkerekordholdere og sa: «Det der Foto: Ukjent/Historielaget er onk ern min. Han satte bakkerekord her i Siden har n smørt skia til de beste hoppera!» Det var jo en sannhet med modifikasjoner, men jeg fikk beholde plassen. Flere minner Det er flere minner om en populær og raus onkel. Syv år etter hovedlandsrennet på Raufoss, vinteren 1947, fikk jeg igjen oppleve et spennende NM på ski sammen med onkel Hans. Det var på Gjøvik. Jeg gikk i 7. klasse den vinteren, og var spent på om jeg fikk jobben som assistent, da onkel Hans på ny var smører og lagleder for løperne fra Aker. Bare det å få bære den digre smøringskofferten med et rikholdig utvalg av Bratlies berømte bokser og tuber, var et både ærefullt og spennende oppdrag for en trettenåring. Som i de siste mesterskapene før krigen, var Leif Slagtern også i de første renn etter krigen Akers beste kort. Distansene var 18, 30 og 50 kilometer. Thorleif Vangen og Erling Evensen ble dette NM s største navn. Men spør om min barndoms store helt fra nordmarkaplassen Slagtern ikke innfridde! Da løperne i tur og orden kom i mål på Hunnsjordet etter tidenes jevneste 18 kilometer var det bare to løpere som tuktet «Slagter n». Jeg var stolt som en hane da han fikk sin velfortjente bronsemedalje hengt om halsen under premieutdelingen. Mindre stolt var jeg ikke da onkel Hans inviterte meg til å være med på Storskogen Pensjonat, der akerløperne var innkvartert. Etter at vi hadde forsynt oss kraftig av fru Storskogens bugnende aftensbord, var det samling i peisestua, et slags evaluerings- og taktikkmøte foran neste dags konkurranser. Onkel Hans førte ordet, selv satt jeg på peishylla, og en av mine sterkeste opplevelser i barndommen fikk jeg da Leif Slagtern fra dypet av en lenestol foran peisen la beina sine over mine for å varme føttene i skjæret av peisilden. Slik satt vi til beina mine dovnet bort, og jeg var hellig overbevist om at «Slagter n» kom til å vinne 3-mila dagen etter. Det gjorde imidlertid Thorleif Vangen som ikke gikk på Bratlie Special, men på Østbys Blå mix, markedsført under det klingende navnet RECORD, smurningen som i alle år var Bratlies hardeste konkurrent. 28 PÅ JAKT OG VAKT 2/ årg. PÅ JAKT OG VAKT 2/ årg. 29

16 Foto: Ukjent/Alf Sivertsen portrettet Av Anne-Berit Prestegård Alf Sivertsen Etter å ha blitt omtalt både i Talefoten som månedens frivillige, og i bladet Kulturvern som «kulturverner», synes vi i Historielagets redaksjon at denne mannen også fortjener noen godord i På Jakt og Vakt. Alf Sivertsen, en person med allsidige interesser og oppgaver, bor i Sandtakveien 5, i sin kone, Gudruns, barndomshjem. Huset har et blått «bevaringsskilt» med navnet MORE N, i tillegg til vanlig gatenavn og nummer. Skiltet forteller at huset fra 1929 ble bygd på kanten av den morenen som strekker seg fra østkanten av Oslo og langt inn i Maridalen. «Å eg veit meg eit land» Alf Sivertsen ble født i vakre Givær i Nordland for 81 år siden. Her vokste han opp i et trygt, kristent hjem sammen med bestemor og flere onkler og tanter. Han sier han bare har gode minner fra barndommen. Da han skulle begynne i grunnskolen, var det ikke nok barn til at det var skole i Givær. Derfor måtte han flytte til Bodø hvor han bodde hos en tante mens han gikk første klasse. Neste klassetrinn ble gjennomført i Bliksvær, et annet sted i øykransen. Her hadde barna tre ukers skolegang, og deretter tre uker hjemme i Givær. Fra tredje året av var det blitt så mange skolepliktige barn på hjemstedet at det ble opprettet skole. Tida gikk, og etter hvert skjønte Alfs lærere at han hadde et «lyst» hode og oppfordret ham til videre skolegang. Han tenkte først på farmasi, men tanken ble droppet til fordel for lærerutdannelse. Kanskje skyldtes dette at Gudrun, som kan smykke seg med noen ekstra år i forhold til Alf, kom som lærervikar til Givær. De fant hverandre ved årsskiftet 1948/49, men etter bare to måneders vikariat fikk hun ny jobb ved Saltstraumen. Alf tok eksamen artium i 1950, og etter det flyttet de begge til Oslo hvor de giftet seg sommeren Bortsett fra en ganske kort periode, har de bodd i Sandtakveien. Den første tiden på bare 33 m 2, sammen med Gudruns foreldre som trengte litt tilsyn. Etter endt lærerskoleutdanning fra Sagene lærerskole, ble det i 1957 ansettelse ved Lilleborg skole, hvor Alf arbeidet hele sitt yrkesaktive liv. Alf har fremdeles god kontakt med tidligere kolleger og blir invitert til skolen både til jule- og sommeravslutninger. Og er det noe kopieringsarbeid eller annet papirarbeid han skal ha utført, får han bruke skolens maskiner. Skolen tar godt vare på sine pensjonister, sier Alf. Men tro ikke at Alf har glemt sin «barndoms dal». Hver sommer bærer det nordover. Her har Alf overtatt og restaurert en av rorbuene på stedet. Rorbua var tidligere brukt som tørkebu for klær, så betingelsen var at Alf måtte bygge en ny tørkebu. I rorbua holder Gudrun og Alf til hver sommer, mens døtrene disponerer et hus som Alf har arvet etter en onkel. Og skulle det være noe tid til overs, ja, så fiskes det og lages fiskekaker kjempegode fiskekaker. Undertegnede fikk med seg noen hjem etter intervjurunden, så det kan underskrives. Musikalitet Omtrent alle i Givær heter Sivertsen, og omtrent alle er musikalske. Som en kuriositet kan nevnes at visesanger Halvdan Sivertsen er Alfs tremenning. Alf kan huske han var glad i sang Alf, ca. 5 år, sammen med mormor foran familiehuset. Foto: Ågot Sivertsen/Alf Sivertsen 30 PÅ JAKT OG VAKT 2/ årg. PÅ JAKT OG VAKT 2/ årg. 31

Feldmannsaken. med Birger. Hva Herman kunne ha oppnådd sammen med Birger, den faste partneren i herredouble, får vi aldri vite.

Feldmannsaken. med Birger. Hva Herman kunne ha oppnådd sammen med Birger, den faste partneren i herredouble, får vi aldri vite. og fikk mange venner. Han begynte på Grefsen skole, spilte i skolens musikkorps og ble med årene en habil friidrettsutøver og skihopper i Grefsen idrettslag. Størst talent hadde han likevel i tennis og

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

To barns flukt under andre verdenskrig

To barns flukt under andre verdenskrig To barns flukt under andre verdenskrig Siegmund og Karl Peters historie Nazistene kom til makten i Tyskland i 1933 og satte i gang forfølgelse av jøder. Året 1938 gjorde nazistene Østerrike og områder

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Statistikk over svar på 90 spørsmål (klikkbar)

Statistikk over svar på 90 spørsmål (klikkbar) Innhold (klikkbar) Personalia for ansvarlige ved undersøkelsen..............................................5 Innledning........................................................................6 Noen kommentarer

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann PARKEN

Anan Singh og Natalie Normann PARKEN Anan Singh og Natalie Normann PARKEN Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

1942 Litt om familien Hoås under krigen

1942 Litt om familien Hoås under krigen Hans Olav Løkken Stjørdal www.historiefortelleren.no 1942 Litt om familien Hoås under krigen Petra Gulli Hoås, gift med Kjeld-Enok Vollestad - og bosatt på Løten, forteller om sin far, Johan Hoås, som

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Beboere i Korsvika etter krigen og frem til ca. 1950.

Beboere i Korsvika etter krigen og frem til ca. 1950. Beboere i Korsvika etter krigen og frem til ca. 1950. Vi som var barn og ungdommer like etter krigen, og frem mot 1950 vokste opp i ganske gode og trygge omgivelser. Alle kjente alle, og ingen var bedre

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Bobbie Peers. Luridiumstyven

Bobbie Peers. Luridiumstyven Bobbie Peers Luridiumstyven Om boken: Møt William Wenton Verdens beste kodeknekker Han bare vet det ikke ennå William har alltid lurt på hvorfor familien hans har dekknavn. Og hvorfor bestefar forsvant

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Cecilia Gaathe Leo Bast Une Flaker Egon Perlen pensjonat

Cecilia Gaathe Leo Bast Une Flaker Egon Perlen pensjonat Cecilia Gaathe bor på Perlen pensjonat sammen med faren sin, Alan W. Gaathe, som eier og driver stedet. Moren Iselin Gaathe druknet på mystisk vis i Skutebukta forrige sommer. Leo Bast har nettopp flyttet

Detaljer

ikke skulle like mennesker som var fra et annet land, og som gikk i uniformer. Hun logret og var glad, satte seg og gav labb, og spiste gjerne både

ikke skulle like mennesker som var fra et annet land, og som gikk i uniformer. Hun logret og var glad, satte seg og gav labb, og spiste gjerne både 24.11.1984 På skråss mysterium Marit tenkte ofte på hva som skjer efter at vi dør, og mamma og mormor hadde fortalt at når vi dør, blir vi engler, og får vinger. En dag sto Marit og så på mamma, som skulle

Detaljer

Læringsstrategier 4. klasse

Læringsstrategier 4. klasse Læringsstrategier 4. klasse Tema: Astrid Lindgren (se tekst bakerst i dokumentet) 1. Snakket om ulike læringsstrategier I dag skal vi prøve å skumme, skanne og lage spørsmål. 2. FØRLESNINGSAKTIVITET. Elevene

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål?

9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål? 9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål? Det er ikke mer en sånn cirka fire minutter å gå fra huset til Edgard og til huset mitt. Det er akkurat så langt at jeg rekker å bli litt sånn stigende

Detaljer

booklet.dok 23.04.03 12:41 Side 1

booklet.dok 23.04.03 12:41 Side 1 booklet.dok 23.04.03 12:41 Side 1 Johns Quijote er: John Ivar Bye, Atle Rakvåg, Jon Grimsby, Brynjulf Risnes Tekst og Musikk: John Ivar Bye unntatt spor 9: Tekst og musikk: Cornelis Vreswijk. / Mastret

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR FEBRUAR

MÅNEDSBREV FOR FEBRUAR MÅNEDSBREV FOR FEBRUAR I januar har vi ført og fremst kost oss masse med snøen som endelig kom. Barna på sør har gledet seg til å gå ut og har spurt om vi ikke snart skal ut å leke. Vi har akt i akebakken

Detaljer

Bjarne Borgersen. Kampen om sannheten

Bjarne Borgersen. Kampen om sannheten Bjarne Borgersen Kampen om sannheten Forfatteromtale: Bjarne Borgersen (f. 1953) er jurist og leder for konsulentselskapet Borgersen& Partners AS. Han har lang erfaring fra toppledelse i norsk bankvirksomhet

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

1 Journalister med brekkjern

1 Journalister med brekkjern 1 Journalister med brekkjern «Er dette lurt?» hvisket jeg. «Sikkert ikke,» sa Markus. Malin stilte seg opp foran oss, la armene i kors og sa lavt, men bestemt: «Greit, gutter. Bare løp hjem igjen til mammaen

Detaljer

Minner fra Mariholtet

Minner fra Mariholtet Her sees fjøset, låven, kjelleren og bikubene på Mari holtet. Bildet er tatt siste våren familien Stang bodde på Mari holtet. Den lange skogkledte åsen i bakgrunnen er Lørenskog, altså på andre siden av

Detaljer

En ankomst. Versjoner

En ankomst. Versjoner En ankomst. Versjoner Alt skjedde på en gang, hulter til bulter, og ingen har klart å finne ut av rekkefølge og årsak, det var meg, sa T. Kanne senere, det var min telefonsamtale den søndag ettermiddagen,

Detaljer

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Blanca Busquets Stillhetens hus Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Til min far og til min onkel Francesc, som alltid har gitt alt for musikken Øvelsen Teresa Min første fiolin fant jeg på en søppelfylling.

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 & Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 Bibeltimeopplegg Kjære bibeltimeholder! Her kommer et opplegg for bibeltimer for sommerleirene 2013. Temaet for sommeren er La ditt rike komme. Bibelfortellingen

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Mamma er et annet sted

Mamma er et annet sted Tanja Wibe-Lund Mamma er et annet sted En bok om mobbing Om forfatteren: Aasne Linnestå (f. 1963) er romanforfatter, lyriker og dramatiker. er hennes første roman for ungdom. Om boken: Mamma er død. Jeg

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Kjempen Yme og kua Audhumla

Kjempen Yme og kua Audhumla Side 1 av 5 Om hvordan verden ble til Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 I begynnelsen fantes

Detaljer

NORSKE FRONTSØSTRE I TYSK TJENESTE FRA

NORSKE FRONTSØSTRE I TYSK TJENESTE FRA NORSKE FRONTSØSTRE I TYSK TJENESTE FRA 1940-1945 Norsk sykepleierforbund fikk kommissarisk ledelse i juni 1941, ble «nyordnet» og fikk flere NS-folk i ledelsen. Tidsskriftet Sykepleien kunne siden bringe

Detaljer

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Harlan Coben Jegeren Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Om forfatteren: Krimbøkene til amerikaneren Harlan Coben ligger på bestselgerlistene i mange land. Han er den første som har vunnet de høythengende

Detaljer

Trude Teige Mormor danset i regnet. Roman

Trude Teige Mormor danset i regnet. Roman Trude Teige Mormor danset i regnet Roman Om forfatteren: Trude Teige har jobbet som politisk reporter, nyhetsanker og programleder i TV2. Som forfatter har hun bl.a. skrevet fire kriminalromaner om TV-journalisten

Detaljer

Familieråd i fosterhjemsarbeid

Familieråd i fosterhjemsarbeid Familieråd i fosterhjemsarbeid I SERIEN OM FAMILIERÅD I Norge bor over 11 000 barn og unge i fosterhjem. Over en fjerdedel bor i fosterhjem, enten i familien eller hos andre som barnet kjenner fra før.

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER Brev til en ufødt datter 28. AUGUST SEPTEMBER Epler Veps Plastposer Solen Tenner Niser Bensin Frosker Kirker Piss Rammer Skumring

Detaljer

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Arnt Kristensen (15.03.1875 27.07.1961) kom fra Stavnes. Hans foreldre var Kristian Hansen (30.07.1844 05.08.1915) som kom fra Sagfjorden

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Linnéa Myhre. Evig søndag. Roman

Linnéa Myhre. Evig søndag. Roman Linnéa Myhre Evig søndag Roman En tilfeldig søndag Det var bare ved et uhell at jeg gikk med på å oppsøke en psykiater. På nyåret hadde jeg begynt å gå lange strekninger utendørs, uten å vite verken hvor

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

KAPITTEL 1. Mannen på stranden

KAPITTEL 1. Mannen på stranden KAPITTEL 1 Mannen på stranden Cecilia Gaathe hadde aldri sett et dødt menneske. Ikke før nå. De hadde ikke villet la henne se moren da hun døde i fjor. Det var Gamle-Tim som hadde funnet henne i fjæresteinene

Detaljer

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik S. J. BOLTON Nå ser du meg Oversatt av Pål F. Breivik Til Andrew, som leser bøkene mine først; og til Hal, som ikke kan vente på å få komme i gang. Prolog For elleve år siden Blader, gjørme og gress virker

Detaljer

Så kommer vi til den første av de annerledes seksjonene. Seksjon 4 var en "speed-seksjon".

Så kommer vi til den første av de annerledes seksjonene. Seksjon 4 var en speed-seksjon. Hordalands Cup Runde 3 oppsummering Tekst og foto: Graeme Carter 3. runde i Hordalands Cup ble avviklet 6. sept. 2014 på Kokstad, i regi av Bergen Trial Team med hjelp fra gode venner. Meget vellykket,

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer