Sogn og Fjordane fylkeskommune EIGARMELDING 2008 FYLKESKOMMUNEN SIN EIGARPOLITIKK SOM EIGAR I SELSKAP

Transkript

1 Sogn og Fjordane fylkeskommune EIGARMELDING 2008 FYLKESKOMMUNEN SIN EIGARPOLITIKK SOM EIGAR I SELSKAP

2 2 Innhald Del I I. Generell del - eigarpolitikk Samandrag Bakgrunnen for eigarmeldinga Omfanget av det fylkeskommunale eigarskapet Selskapa Eventuell avgrensing av eigarmeldinga Prinsipielle utfordringar Fylkeskommunen som folkestyre og forvaltningsorgan Fylkeskommunen som aktør i interkommunale selskap Fylkeskommunen som aktør i privat sektor Bindingar i forvaltningsmynde Politikarroller på kort og lang sikt Samfunnsansvar og etikk Fylkeskommunal eigarskap i dag Korleis utøve fylkeskommunalt eigarskap Generelt Val til generalforsamling og styre Rutinar for fylkestinget og fylkesutvalet si utøving av eigarstyring Retningsliner for utøving av fylkeskommunalt eigarskap Generelt Kriterie for å gå inn og bli sitjande - som eigar Vurderingar ved å avvikle engasjement i selskap Aktivt og profesjonelt eigarskap kriterium for utpeiking av styremedlemer - habilitet Del II 1. Omtale av kvart selskap Sogn og Fjordane Energi AS Fjord 1 Nordvestlandske AS Fjord Invest Såkorn AS Kvivsvegen AS Opplæringfartøy AS Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane AS Robotlaben AS Njøs Næringsutvikling AS Sogn og Fjordane Holding AS Botnaneset Industriselskap AS Lutelandet Utvikling AS Sogn og Fjordane Teater L/L Norsk Fjordhestsenter AS Vikafjellsvegen AL L.O.G AS Kommunekraft AS... 52

3 3 Sandane Industri AS Firda Produkt AS Origod AS Sogneprodukter AS Fundo Wheels AS Trivselshagen IKS Sogn og Fjordane Revisjon IKS Firda Billag IKS Bompengeselskap med fylkeskommunal garanti...68 AS Vegsambandet ÅLK (Årdal-Lærdal-Kaupanger) AS Sunnfjordtunnelen AS Fjærlandsvegen Høyanger-Gulen Bompengeselskap AS Fatlatunnelen AS Vedlegg Vedlegg 1: Oversikt over selskapa Vedlegg 2: Etiske prinsipp og retningslinjer Vedlegg 3: Lovreglar om habilitet Vedlegg 4: Brev frå Kommunal- og regionaldepartement... 80

4 4 I. GENERELL DEL - EIGARPOLITIKK 0. Samandrag Styringsgruppa for utarbeiding av eigarmelding har hatt fire møte slik: , , og I tillegg til drøftingane i møta har det vore ein del drøftingar i epostkontakt mellom medlemene og mellom medlemene og sekretariatet. Medlemene i styringsgruppa har vore Harry Mowat, Knut M. Olsen, Klaus Iversen, Mathias Råheim, Heidi-Kathrin Osland, Jostein Kvalsvik og Trude Brosvik. Sekretariat for styringsgruppa har vore fylkesrådmannen v/ ass. fylkesrådmann Bjørn Birger Bremer og rådgivar Erna Romøren. Del I av eigarmeldinga omhandlar i det vesentlege eigarpolitikk der det kjem fram synspunkt og vurderingar av m.a. prinsipielle utfordringar, samfunnsansvar og etikk, korleis utøve fylkeskommunal eigarskap og retningsliner for utøving av fylkeskommunal eigarskap. Del II av eigarmeldinga har omtale av kvart av selskapa som fylkeskommunen har eigarskap i og ei vurdering av fortsatt eigarskap. Det er i teksten i eigarmeldinga på ein del stader markert at nokre av medlemene i styringsgruppa ikkje er samde i det som er framstilt i meldinga.

5 5 1. Bakgrunnen for eigarmeldinga I FU-sak-32/07 vart det etablert ei ordning for val av utsendingar til generalforsamlingar m.v. I same sak fekk fylkesrådmannen i oppdrag å utgreie fylkeskommunen si eigarrolle i aksjeselskap, stiftingar, interkommunale selskap, stiftingar m.v. Fylkesrådmannen la fram ei slik utgreiing i møte den , FU-sak 149/07. Fylkesutvalet gjorde slikt vedtak: 1. Det blir oppnemnt ei styringsgruppe med ein representant frå kvart parti i fylkestinget til å utarbeide den første eigarmelding. Gruppa legg fram eit samla oversyn over fylkeskommunen sitt eigarskap i ulike selskap, både interkommunale selskapa og aksjeselskap. Meldinga må gje ein omtale av aktiviteten i selskapa og innehalde utdrag av årsmelding, rekneskap samt aktuelle planar og utsikter for dei kommande åra. Selskapsomtalen, spesielt for dei selskapa der fylkeskommunen har dei mest vitale eigarinteressene, må vere omfattande nok til at fylkestinget kan gje overordna styringssignal til sine representantar i selskapa sine organ. 2. Det er vidare ein føresetnad at eigarmelding drøftar om fylkeskommunalt eigarskap framleis er føremålstenleg for det enkelte selskap. 3. Meldinga bør handsamast årleg. Første gang i oktobertinget Fylkesutvalet gjorde i sak 159/07, møte den , slikt vedtak: 1. Det blir oppnemnt slik styringsgruppe med ein representant frå kvart parti i fylkestinget til å utarbeide den første eigarmeldinga om fylkeskommunal eigarskap i selskap: Harry Mowatt Knut M. Olsen Klaus Iversen Mathias Råheim Heidi-Kathrin Osland Jostein Kvalsvik Trude Brosvik Som leiar vert vald: Harry Mowatt 2. Det vert fastsett slikt mandat for styringsgruppa: a. Det skal lagast ei eigarmelding som gir eit samla oversyn over fylkeskommunen sin eigarskap i ulike selskap, både interkommunale selskap og aksjeselskap. Meldinga skal gje ein omtale av aktiviteten i selskapa og innehalde utdrag av årsmelding, rekneskap samt aktuelle planar og utsikter for dei kommande åra. Selskapsomtalen, spesielt for dei selskapa der fylkeskommunen har dei mest vitale eigarinteressene, må vere omfattande nok til at fylkestinget kan gje overordna styringssignal til sine representantar i selskapa sine organ. b. Vidare skal eigarmeldinga drøfte om fylkeskommunal eigarskap framleis er føremålstenleg for det enkelte selskap. c. Meldinga skal vere klar slik at den kan handsamast på oktobertinget 2008.

6 6 Kommunenes Sentralforbund (KS) har i boka Styring og eierskap i kommunalt eide selskaper peika på at det kan vere ulike grunnar til at ein kommune/fylkeskommune etablerer eit selskap eller går saman med andre om å etablere eit selskap. Slike grunnar kan vere auka krav til effektivitet, endringar i lovverket eller behov for samarbeid med andre om tenesteytingar m.v. Etter nokre år kan kommunen sitt forhold til selskapet bli fjernare og den opphavlege grunnen til etableringa av selskapet er ikkje lenger aktuell. KS tilrår at kommunen tek eigarskapen tilbake og finn ut kva som var den opphavlege grunnen til etableringa og om den framleis er viktig, sett i samanheng med kommunen sin totale tenesteproduksjon. Regjeringa har i stortingsmelding nr 13 ( ) Et aktivt og langsiktig eierskap gått igjennom den statlege eigarskapen. Meldinga vart lagt fram i desember Seinare har regjeringa lagt fram Regjeringens eierpolitikk I staten vert det utarbeidd eigarmeldingar for dei statseigde selskapa som vert lagde fram for Stortinget kvart år. Dei fleste av desse selskapa er 100% statseigde. Meldingane omtalar m.a. selskapsinformasjon, føremål, generelt om verksemda til selskapet, økonomisk utvikling og målet for staten sin eigarskap. 2. Omfanget av det fylkeskommunale eigarskapet 2.1. Selskapa Fylkeskommunen har i dag eigarskap i 21 aksjeselskap og tre interkommunale selskap. Av aksjeselskapa er eitt (Sogn og Fjordane Holding AS) heileigd av fylkeskommunen, dei andre er eigde anten i lag med kommunar eller private, eller i ein kombinasjon av dette, og eigarprosenten varierer frå 80 % til 0,31 %. Aksjeselskapa er desse: SFE AS, Fjord 1 Nordvestlandske AS, Fjord Invest Såkorn AS, Kvivsvegen AS, Opplæringsfartøy AS, Kunnskapsparken AS, Robotlaben AS, Gulen og Masfjorden Utviklingselskap AS/Gulen og Masfjorden Utvikling AS, Sogn og Fjordane Holding AS, Botnaneset Industriselskap AS, Lutelandet Utvikling AS, Sogn og Fjordane Teater L/L, Norsk Fjordhestsenter AS, Vikafjellsvegen A/L, Njøs Næringsutvikling AS, Sandane Industri AS, Origod AS, Sogneprodukter AS, Firda produkt AS, L.O.G. AS og Kommunekraft AS. Dei interkommunale selskapa er desse: Firda Billag IKS, Trivselshagen IKS og Sogn og Fjordane Revisjon IKS Fylkeskommunen er medstiftar i 14 stiftingar. Desse er: Stiftinga Singerheimen, Stiftinga Vestlandsforsking, Stiftinga Langvin, Stiftinga Balejazz, Stiftinga Nærøyfjorden Verdsarvpark, Stiftinga United World College, Stiftinga Sogn og Fjordane Kunstmuseum, Stiftinga Nynorsk Kultursentrum, Stiftinga Førde Internasjonale Folkemusikkfestival, Stiftinga Sogn og Fjordane Næringsrådgiving, Stiftinga Norsk Country Treff og dei tre bustadstiftingane ved sjukehusa i Førde, Lærdal og Nordfjordeid. Her er det ikkje tale om eigarskap sidan stiftingane eig seg sjølve. Stiftingane fell difor utanfor eigarskapsproblematikken. Stiftingar har ikkje noko operativt eigarorgan, t.d. ei generalforsamling, der eigarane utøver mynde. Det kan likevel vere ønskjeleg å få utvikle ein strategi for fylkeskommunen si ev deltaking ved oppretting av nye stiftingar. For nokre av stiftingane vel fylkeskommunen (fylkesutvalet eller hovudutvala) heile styret, medan fylkeskommunen for dei andre stiftingane vel ein eller fleire styremedlemer.

7 7 Fylkeskommunen har stilt garanti for lån i fem bompengeselskap. Garantien gir fylkeskommunen rett til å velje to styremedlem i kvart av selskapa. Fylkesutvalet vel den eine medlemen og fylkesrådmannen den andre. Garantien gjer ikkje fylkeskommunen til eigar i selskapa, fylkeskommunen kan ikkje utøve selskapskontroll i selskapa og fylkeskommunen har ikkje rett til å møte på generalforsamlinga. Bompengeselskapa er desse: AS Sunnfjord-tunnelen, AS Fjærlandsvegen, Høyanger-Gulen Bompengeselskap AS. Fatlatunnelen AS og AS Vegsambandet ÅLK. Selskapa er nærare omtala under pkt III nedanfor Eventuell avgrensing av eigarmeldinga I følgje den ordninga for val av utsendingar til generalforsamlingar som vart vedteken i FU-sak 32/07 skal fylkeskommunen møte på generalforsamlingar i 20 selskap. Valretten vart lagd til fylkesutvalet for selskap der eigarposten er på minst 1 mill. kr. For selskap der eigarposten er mellom 1 mill. kr og kr vart valretten lagd til hovudutvala, med unnatak for Sogn og Fjordane Holding AS (fylkesutvalet). For dei andre selskapa vart valretten lagd til fylkesrådmannen. Sidan fylkeskommunen sin eigarprosent varierer frå 100% til 0,31 % kunne det vore ein ide å foreta ei avgrensing i talet på aksjeselskap som skal omfattast av eigarmeldinga. Styringsgruppa ser det likevel slik at alle selskapa bør omtalast, i alle fall denne gongen slik at ein får eit best muleg grunnlag for å vurdere fylkeskommunen sin totale eigarskap og evt sal av aksjar. 3. Prinsipielle utfordringar 3.1. Fylkeskommunen som folkestyre og forvaltningsorgan. Fylkeskommunen har som primæroppgåve å opptre som folkestyre og forvaltningsorgan. Kommunelova av (formålsparagrafen) lyder slik: Formålet med denne lov er å legge forholdene til rette for et funksjonsdyktig kommunalt og fylkeskommunalt folkestyre, og for en rasjonell og effektiv forvaltning av de kommunale og fylkeskommunale fellesinteresser innenfor rammen av det nasjonale fellesskap og med sikte på en bærekraftig utvikling. 1 kan vanskeleg tolkast som heimel for å engasjere seg i aksjeselskap, enten dei er reint offentlege eller private. På den andre sida hindrar ikkje 1 at fylkeskommunen gjer det. Fylkeskommunen kan som andre ha aktivitet innanfor privatretten. Dette står i utgangspunktet eit kvart rettssubjekt fritt, også offentlige organ. Aktivitet knytt til folkestyre og forvaltningsmynde, må ha lovheimel. Fylkeskommunen kan i kraft av dette pålegge borgarar plikter og rettar av ulikt slag. Dette er i all hovudsak regulert i offentlegrettslege lover og forskrifter. Den aktivitet fylkeskommunen kan drive innanfor privat sektor, kan være heimla i eige tiltak, i avtaleretten og/eller følgje av privatrettsleg lovgjeving på dei ulike område. Alt dette altså på lik linje med vanlege private aktørar. Kombinasjonen av å utøve forvaltningsmynde og næring reiser ei rekke prinsipielle spørsmål knytt til for eksempel utøvring av eigarrolle, representasjon, lojalitet, habilitet, konkurransevilkår og ansvar, og det er viktig å vere medviten dette.

8 8 Medlemene Iversen, Brosvik og Kvalsvik (tilsvarar mindretalet i fylkestinget) foreslår at avsnittet ovanfor skal erstattast med følgjande: Kombinasjonen av å utøve forvaltningsmynde og næring reiser ei rekke prinsipielle spørsmål knytt til for eksempel utøvring av eigarrolle, representasjon, lojalitet, habilitet, konkurransevilkår og ansvar. Ved slike kombinasjonar aukar faren for at folkevalde og tilsette i fylkeskommunen kan komme i dobbeltroller, og som svekkar, eller er eigna til å svekke, tilliten til at desse opptrer upartisk overfor borgarane Fylkeskommunen som aktør i interkommunale selskap. Fylkeskommunar, primærkommunar m.v. kan engasjere seg i interkommunale selskap etter reglene i lov om interkommunale selskap av Dei står nokså fritt til å definere kva slag formål selskapet og verksemda skal ha. Det kan her for eksempel være transportverksemd, næringshagar, revisjonsselskap og liknande. Dette er verksemder som normalt er grenseoverskridande for kommunegrenser. Dessutan har det vore ein viss tradisjon for at fylkeskommunen har engasjert seg i slike verksemder, heilt fram til i dag. Dei beste eksempel er Firda Billag IKS, Trivselshagen IKS, Sogn og Fjordane Revisjon IKS Fylkeskommunen som aktør i privat sektor. Her møter vi selskap og verksemder som både har ein link til Kommunelovens 1 på den eine sida, og til nær opp til rein forretningsmessig næringsverksemd på den andre sida. Eksempel på slike selskap er SFE AS, Fjord 1 Nordvestlandske AS, Kvivsvegen AS m.v. Dei to første selskapa har fylkeskommunen lenge vore engasjert i heilt fram til i dag, dels under andre selskapsnamn tidlegare. Selskapa har vore viktige for fylkeskommunen i den forstand at dei har utnytta og utvikla store ressursar innan energisektoren (SFE), samt utvikla transportverksemd på sjø og land (Fjord 1) til gode for fylket sine borgarar. Selskapa har også gjeve fk. stadig betre aksjeutbytter og er ei viktig finansieringskjelde for fylkeskommunen sitt alminneleg folkestyre og utøving av forvaltningsmynde. Dei utfordringar som er vist til i pkt framfor kjem mest på spissen overfor slike selskap. Dette gjeld særleg der fylkeskommunen opptrer i ein marknad med konkurranse (anbod), for eksempel innanfor den aktivitet som utøves i Fjord 1, - men også elles. Medlemene Iversen, Råheim og Kvalsvik (tilsvarar mindretalet i fylkestinget) foreslår at følgjande avsnitt skal inn her: På grunn av at fylkeskommunen gjer seg stadig meir avhengig av dei inntektene fylkeskommunen får frå SFE og Fjord 1, er dette eit ytterlegare moment for skjerping av haldningar og medvit til kva for hattar tilsette og fylkespolitikarar har på når forvaltningsmynde og næringsverksemd kjem så tett inntil kvarandre Bindingar i forvaltningsmynde Medlemene Iversen og Kvalsvik (tilsvarar mindretalet i fylkestinget) foreslår at følgjande tekst skal inn her: P.g.a. eigarskap for fylkeskommunen i slike selskap kan det oppstå bindingar i utøvinga av forvaltningsmynde og folkestyret i til dømes slike samanhengar : Ved utforming av konsesjonsvilkår innan transport og energisektoren.

9 Ved tildeling av konsesjonar innanfor sektorar kor også fylkeskommunen utøver næringsverksemd Ved anbodskonkurransar Ved at fylkeskommunen gjer seg stadig meir økonomisk avhengig av inntekter frå slike selskap i høve utøving av primærverksemda knytt til folkestyre og utøving av forvaltningsmynde Fylkestingsmedlemer, tilsette m.v. kan få loyalitetskonfliktar ved utøving av ulike roller. Dette fører fylkeskommunen over i utfordringar kring habilitetsspørsmål, utanforliggjande omsyn i skjønnsutøving knytt til forvaltningssaker, ansvarsspørsmål og liknande. Slike spørsmål kan ein ha ei viss grad av medvit omkring. Det vil likevel ligge ei gråsone der verken fylkeskommunen, eller folk flest i fylket, vil kunne vere sikker på kva for omsyn som har vore relevante, og kva for vekt slike omsyn har hatt for utfallet i ei forvaltningssak. Det er tilstrekkeleg at slike tilhøve er eigna til å svekke tilliten til upartiskheit. Det er nok at folk flest ikkje heilt forstår at til dømes fylkestinget, ved at folkevalde byter stolar nokre minutt, kan handtere både t.d. klagesaker, konsesjonssaker og anbodsaker, ved same høve. Fylkeskommunen har allereie då ei utfordring. Med andre ord: Har det vore teke utanforliggjande omsyn med i avgjerdsgrunnlaget, trass i at dei folkevalde hadde den rette hatten på? 3.5. Politikarroller på kort og lang sikt. Medlemene Iversen, Råheim og Kvalsvik (tilsvarar mindretalet i fylkestinget) foreslår at følgjande tekst skal inn her: I følgje ein lang og ubroten tradisjon, samt i samsvar med legalitetsprinsippet, gjeld at folkevalde skal utøve sine ombod uhilda, upartisk og til beste for borgarar i fylket. Det må lagast reglar og ordningar som best mogeleg tek i vare slike omsyn. Folkevalde skal vere loyale mot desse prinsippa og reglar når dei utøver forvaltningsmynde. Om dei folkevalde får for mange roller, hattar eller oppgåver, som skal ivareta ulike og kanskje motstridande omsyn, kan det lett skapast inntrykk av at folkevalde ikkje handlar uhilda i alle samanhengar. Dette kjem først til uttrykk gjennom enkeltsaker. Om slike spørsmål ikkje vert tekne på alvor av dei folkevalde, fører dette på sikt til at sjølve rolla som folkevald forvitrar. Respekten for ombodsoppgåver og ombodsarbeid vert redusert, og folkevalde får mindre autoritet omkring avgjerdene sine. 4. Samfunnsansvar og etikk Verdiskapinga i selskapa medverkar til velferd. Samfunnsansvar handlar om korleis verdiane vert skapte. Det handlar om korleis selskapa påverkar menneske, miljø og samfunn. Ansvarlege selskap tek omsyn til dette. Fylkeskommunen ventar difor at omsynet til samfunnsansvar i selskapa i nødvendig grad - vert konkretisert gjennom at: selskapa vert drivne slik at dei i det store og heile gir eit positivt bidrag til samfunnet selskapa stiller seg opne til alle som har legitime interesser knytt til verksemda selskapa sameiner økonomi og etikk i alle deler av verksemda selskapet medverkar til ei utvikling som tener bærekraftig miljø og langsiktige utviklingsinteresser selskapa opptrer ansvarleg og langsiktig i omstillingsprosessar der ein tek omsyn til sårbare lokalsamfunn selskapa bør ha høgt ambisjonsnivå for satsing på forsking og utvikling

10 10 selskapa arbeider systematisk og trygt med helse, miljø og tryggleik selskapa arbeider aktivt for likestilling i verksemda og i styret selskapa har ei bevisst haldning til rekruttering av personar med minoritetsbakgrunn Med etikk meiner ein i denne samanhengen kva som er rett eller galt i tilknyting til konkrete saker. Fylkeskommunen ventar vidare at selskapa har utarbeidd etiske retningsliner som m.a omhandlar: o nøkternt nivå på honorar/godtgjersle, gåver, reiser ol til styremedlemer mfl o interessekonfliktar o forholdet til kundar, leverandørar og konkurrentar o forholdet til medarbeidarane o rutinar for varsling og reaksjonar/oppfylging av brot på retningslinene Fylkestinget vedtok i møte den , sak 36/93, etiske retningslinjer og prinsipp for fylkeskommunen, jfr vedlegg 2. Desse gjeld for dei folkevalde i alle situasjonar der dei opptrer som folkevalde på vegne av fylkeskommunen. Der ein fylkestingmedlem er medlem av eit styre i eit aksjeselskap vil det vere selskapet sine etiske retningslinjer som gjeld for utøvinga av styrevervet. 5. Fylkeskommunal eigarskap i dag Fylkeskommunen er blitt eigar i dei fleste selskapa ved at det er kome ei oppmoding om å delta med kapital, anten som tilskot eller ved å kjøpe aksjar. I nokon tilfelle har fylkeskommunen aktivt gått i lag med andre eigarar for å fremje eit bestemt formål til gagn for fylkeskommunen, t.d. etableringa av Opplæringsfartøy AS og Robotlaben AS. Fjord 1 Nordvestlandske og SFE AS vart etablerte som følgje av at Fylkesbaatane og SFE tidlegare var verksemder som var ein del av den fylkeskommunale forvaltninga. Sogn og Fjordane Holding AS vart etablert av fylkeskommunen som eineeigar for forvaltning av aksjane i SFE AS. I selskapsavtalene for IKS og i vedtektene for aksjeselskap står gjerne at formålet med selskapet er å dekkje deltakarane sine behov for bestemte tenester, yte noko til gode samfunnsmessige formål eller forretningsmessige/finansielle mål. Fylkeskommunen sine mål hittil med eigarskapen har variert frå selskap til selskap og er i hovudsak samansett av eitt eller fleire av fylgjande punkt: Sikre at investert kapital oppnår høgast mogeleg avkastning over tid, dvs forretningsmessige mål Sikre at inntekter av naturressursane i fylket kjem innbyggarane i fylket til gode Behalde og vidareutvikle arbeidsplassar; spesielt kompetansearbeidsplassar/fou-miljø i fylket Være fødselshjelpar ved nyetableringar som ikkje vil kome opp å gå utan fylkeskommunalt medeigarskap Sikre god infrastruktur i fylket (straum, vegar, kollektivtrafikk, FoU-miljø) Sikre gode fellesskapsløysingar innan einskilde område som td kultur og revisjon. Det må vel kunne hevdast at fylkeskommunen sin eigarskap i selskap har vore ein suksess i dei fleste tilfella og har medført gode både for fylkeskommunen og for samfunnet elles.

11 11 6. Korleis utøve fylkeskommunalt eigarskap 6.1. Generelt Det er fylkestinget som kollegialt organ som utøver eigarrolla i selskap. Fylkeskommunen sin eigarskap i selskapet vert utøvd gjennom den valde representanten i det operative eigarorganet, dvs. representantskapet eller generalforsamlinga. Representanten skal utøve fylkeskommunen sine interesser i selskapet, denne må difor reflektere fleirtalet i fylkestinget. Det er difor viktig med dialog mellom fylkestinget og representanten i generalforsamlinga eller representantskapet for aktivt å kunne utøve eigarstyring dette er nærare omtala under pkt 6.3 nedanfor. Utbytepolitikk vil vere ein del av eigarskapspolitikken i aksjeselskap. For tida er det berre Fjord 1 Nordvestlandske A/S og SFE AS som gjev utbyte til fylkeskommunen. Kommunelova med forskrift har reglar om eigarskapskontroll og selskapskontroll. Med dette er meint kontroll med eller ettersyn av forvaltninga av ein kommune sine eigarinteresser i heileigde selskap eller i selskap der kommunen har majoritetsinteressene. Ved utøvinga av eigarskap i aksjeselskap og interkommunale selskap skal det særleg leggjast vekt på at fylkeskommunen fører kontroll med eigarinteressene, og at representantane i dei operative eigarorgana utøver fylkeskommunen sine eigarinteresser i samsvar med fylkestinget sine vedtak og føresetnader, og i samsvar med selskapslovgivinga. Fylkestinget bør regelmessig drøfte eigarskapen sin i dei ulike selskapa, særleg om den er i samsvar med formålet med selskapet og eigarskapen. Fylkestinget bør også gi klare signal til sine representantar i representantskapa og generalforsamlingane. Fylkeskommunen bør utøve eit aktivt eigarskap gjennom å formulerer klare forventningar/krav til selskapa og ved å utøve tilstrekkeleg kontroll. Dette kan gjerast gjennom gode rutinar for eigardialog med selskapa, gjennom representantane i dei operative eigarorgana, representantskap eller generalforsamling, i samsvar med fylkestinget sine vedtak/føringar. Dialog kring utbyte i selskapa bør skje som del av eigardialogen tilpassa fylkeskommunen sin budsjettprosess Val av utsending til generalforsamling og val av styre Generalforsamlingar Representantane til representantskapa i interkommunale selskap vert valde av fylkestinget i samsvar med kravet i IKS-lova. Utsendingar til generalforsamlingar i aksjeselskap vert valde dels av fylkesutvalet, dels av hovudutvala og dels av fylkesrådmannen i samsvar med opplegget vedteke i FU-sak 32/07, som vart justert i FU-sak 46/07. Vala gjeld for heile den fylkeskommunale valperioden. Fylkeskommunen har såleis ei tilfredsstillande ordning for desse vala. Det kan likevel i praksis skje at fylkeskommunen ikkje er representert på enkelte av generalforsamlingane. Dette kan kome av at innkallingane oftast vert utsende frå selskapa berre ei veke før møtet slik aksjelovas krav er. Dei valde utsendingane får såleis for lita tid på seg til å møte. Det vart i FU-sak 32/07 ikkje nemnt noko om val av utsendingar til dei såkalla eigarmøta i selskapa. Dette er ulovfesta organ som vert haldne etter behov gjennom heile året. Det er i følgje aksjelova ikkje noko som heiter eigarmøte i tillegg til generalforsamlinga, for det er

12 12 generalforsamlinga som er det eigentlege eigarmøtet etter lova. Styringsgruppa rår til at ordninga bør vere at dei som er valde som utsendingar til generalforsamlingane også møter på eigarmøta, ev supplert med ein representant frå administrasjonen. Styre Styra i selskapa vert valde av det operative eigarorganet. Eigarane kan påverke valet av styret ved å gi føringar for sine representantar i eigarorganet, eller eigarane kan i ein eigaravtale avtale ei fordeling av styreverva. Dei to aksjonærane i Fjord1 har i aksjonæravtalen avtala at fylkesutvala i dei to fylkeskommunane skal vedta forslag på styremedlemer. Med unnatak for styra i Fjord1 AS, Sogn og Fjordane Holding AS, Botnaneset Industriselskap AS og Sogn og Fjordane Teater L/L er det ikkje i vedtektene eller i eigaravtale lagt opp til at fylkeskommunen skal vedta forslag på kandidatar til styra. Styra vert i nokre selskap valde etter forslag frå ei valnemnd og fylkeskommunen har som regel ingen styremedlemer som kan reknast for å vere sine. Det kunne vore ønskjeleg at fylkeskommunen kan vere med å påverke valet av styremedlemer meir direkte i fleire selskap, særleg for selskap der fylkeskommunen har ein større eigardel og det er ønskjeleg å få spesielle kandidatar inn i styret. Administrasjonen i SFE har i denne våren bedt fylkeskommunen om å få forslag på tre styremedlemer i god tid før generalforsamlinga i juni d.å, og fylkesrådmannen la sak om dette fram for fylkesutvalet. Styringsgruppa rår til at dette vert etablert som ei formell ordning for val av styret til SFE. Ordninga kan også brukast for andre selskap der fylkeskommunen har stor eigarskap, dersom ein finn det tenleg. I tilfelle der fylkeskommunen skal gå inn som ny eigar i aksjeselskap kan ein ta opp spørsmålet om å vedtekts- eller avtalefeste prosedyre for val av styret. Det vil og kunne vere ei løysing at fleire av selskapa etablerer valnemnder som tek seg av å skaffe kandidatar til styret Rutinar for fylkestinget og fylkesutvalet si utøving av eigarstyring Enkelte av utsendingane til representantskapa og generalforsamlingane reiser til møta i desse operative eigarorgana utan å ha drøfta aktuelle saker med eigaren, og det vert som regel heller ikkje rapportert attende til eigarane etter møta, med unnatak for nokre større saker. Det bør difor etablerast rutinar for kontakt mellom fylkestinget og representanten i representantskapet og generalforsamlinga. Det er utsendingane til dei operative eigarorgana, generalforsamlingar og representantskap, si oppgåve å utøve fylkeskommunen sine interesser i selskapa. Denne utøvinga av eigarstyringa skal reflektere fleirtalet i fylkestinget. Det bør difor etablerast ei ordning med at utsendingane drøfter saker/eigarpolitikken med fylkestinget eller fylkesutvalet minst ein gong for året. For Fjord1 og SFE bør drøftingane også skje i fylkestinget. Når drøftingane skjer i fylkesutvalet bør utvalet supplerast med representantar frå dei partia som ikkje er medlem der. Ordninga bør som hovudregel gjelde berre for aksjeselskap og interkommunale selskap der fylkeskommunen har ein eigarskap på minst kr. og dette utgjer minst 15 % av eigarskapen i selskapet, eller for selskap med lågare eigardel når det er viktig av strategiske omsyn. Denne avgrensinga inneber at følgjande 16 selskap vert omfatta: SFE, Fjord1, Fjord Invest Såkorn, Kvivsvegen, Opplæringsfartøy, Kunnskapsparken, Robotlaben, Njøs Næringsutvikling, Sogn og Fjordane Holding, Botnaneset Industriselskap, Sandane Industri, Firda Produkt, Origod, Sogneprodukter, Trivselshagen og Sogn og Fjordane Revisjon.

13 13 Når drøftinga/orienteringa kan skje vil avhenge av når på året møta i eigarorgana vert haldne, og kor lang tid på førehand saker vert sende ut til representantane. I mange tilfelle vert innkalling til generalforsamlingar utsendt berre ei veke før møtet sidan det er det som er kravet i aksjelova. Orienteringa frå representanten vil då ikkje kunne skje før etter generalforsamlinga. Kontakten mellom representanten og det politiske organet kan anten skje ved at han/ho møter i organet eller ved at han/ho skriv ei melding til organet. 7. Retningsliner for utøving av fylkeskommunalt eigarskap 7.1. Generelt Fylkeskommunen sin eigarskap i aksjeselskap har oppstått på fleire måtar: Det er historisk betinga av eigarskap langt tilbake ved skiping av fylkeskommunale forvaltningsbedrifter som hadde som hovudmål å bygge infrastruktur innan samferdsle og energiforsyning i fylket. Etter kvart som desse bransjane har vortne opna for konkurranse, har selskapa vorte omskipa til aksjeselskap og eigarskapen er motivert ut frå forretningsmessige mål og næringsstrategiske mål (sikre arbeidsplassar, kompetanse, inntekter av naturressursar i fylket). Vere fødselshjelpar ved etablering av nye selskap, dvs fylkeskommunen vert sett på som ein viktig partner for å få etablert selskapet, ma for å skaffe nok aksjekapital Løysing av konkrete oppgåver som med fordel kan skiljast ut som eige selskap Fellestiltak med kommunane (IKS) og andre Fylkeskommunen sin eigarskap i dei interkommunale selskapa Trivselshagen IKS og Sogn og Fjordane Revisjon IKS skjedde ved at fylkeskommunen gjekk saman med kommunar for å løyse konkrete, lovpålagde oppgåver. Fylkeskommunen si deltaking som opprettar av stiftingar har i dei seinare åra kunne synast å vere tilfeldig. Det typiske er også her at fylkeskommunen får invitasjon om å bli med i å etablere ei stifting slik at stiftinga kan få nok stiftingskapital. Nokre av stiftingane har eit formål som er svært avgrensa, t.d. arrangere ein festival ein gong i året Kriterie for å gå inn og bli sitjande - som eigar i selskap og opprettar av stiftingar Styringsgruppa meiner det fylkeskommunale engasjementet som eigar/medstiftar gjennomgåande har vore ein suksess, fordi ein på denne måten har hjelpt fram ei heile rekke tiltak som ulike lokalsamfunn og aktørar elles ikkje ville ha makta å løfte fram på eiga hand. Lokalsamfunna, så vel som ulike deler av kultur livet, er dermed tilført varige verdiar, i form av trivselsskapande verksemd så vel som bedrifter med direkte næringspolitisk effekt. Styringsgruppa meiner såleis at det er all grunn til å vidareføre eigarskap og rolla som medstiftar som ein lekk i arbeidet for regional utvikling. Deltaking i nye prosjekt bør derfor møtast med ei positiv tilnærming så langt eit eller fleire av kriteria nedanfor er oppfylt. Styringsgruppa ser ikkje gode grunnar for å fastsetje avgrensingar utover dette på kva type engasjement som kan vere aktuelt. Det må vere styrande at fylkeskommunale kreteria for eigarskapen er oppfylt, i tillegg til ei normal risiko- og kostnad/nyttevurdering for aktuelle tiltak. Fylkeskommunalt eigarskap og rolla som medstiftar blir vidareført som reiskap i det regionalpolitiske arbeidet, og kan nyttast i den grad eitt aller fleire av følgjande kriterium er tilstades:

14 14 Sikre at investert kapital oppnår høgast mogeleg avkastning over tid, dvs forretningsmessige mål Sikre at inntekter av naturressursane i fylket kjem innbyggarane i fylket til gode Behalde og vidareutvikle arbeidsplassar; spesielt kompetansearbeidsplassar/fou-miljø i fylket Være fødselshjelpar ved nyetableringar som ikkje vil kome opp å gå utan fylkeskommunalt medeigarskap Sikre god infrastruktur i fylket (straum, vegar, kollektivtrafikk, FoU-miljø) Sikre gode fellesskapsløysingar innan einskilde område som td kultur og revisjon. Vidare skal det med jamne mellomrom, t.d. ved årleg rullering av eigarmeldinga, vurderast om enkeltengasjement bør avviklast, men då i nær samarbeid med berørte partar. Medlemene Iversen, Brosvik og Råheim (tilsvarar mindretalet i fylkestinget) foreslår at heile teksten i pkt 7.2. skal lyde slik: Fylkeskommunen vert til tider utfordra på å hjelpe bedrifter i økonomisk krise gjennom ei krevjande omstillingsfase. Dette gjeld ofte store bedrifter som har vesentleg betydning med omsyn til verdiskaping, sysselsetting og kompetansearbeidsplassar i fylket. EØS avtalen forbyr offentleg støtte til bedrifter i krise. Dette betyr at offentlege verkemiddel som tilskot frå fylkeskommunen /Innovasjon Norge ikkje kan nyttast. Vår vurdering er at fylkeskommunen heller ikkje bør gå inn som aktiv eigar/aksjonær i bedrifter i krise, men snarare medverke til å skape ei finansiell plattform for ein omstillingsprosess saman med private industrielle og finansielle eigarar ved å gå inn med ansvarleg lån som vert ytt på kommersielle vilkår. Det er då viktig at fylkeskommunen i låneavtalen stiller krav til selskapet og private aksjonærar med omsyn til mellom anna lokal satsing, herunder oppretthalde og utvikle kompetansearbeidsplassar i fylket, lokalisering av hovudkontor, likestilling/kvinneandel i styret osv. Fylkeskommunen bør være tilbakehalden med å gå inn som eigar i nye selskap eller opprettar av nye stiftingar. Dersom dette skulle bli aktuelt bør det vurderast opp mot fylgjande kriteria: a) Fylkeskommunen går som regel ikkje inn som eigar i selskap eller opprettar av stifting som har reine forretningsmessige mål. b) Fylkeskommunen kan organisere deler av den fylkeskommunale aktiviteten som aksjeselskap eller interkommunale selskap dersom dette er føremålstenleg og i samsvar med aktuelle strategiar. Privatisering av offentlege oppgåver bør likevel unngåast. c) Fylkeskommunen kan i samsvar med aktuelle regionale strategiar gå inn som eigar i selskap eller som opprettar av stifting når dette er ynskjeleg for å kunne etablere reiskapar innan regional utviklig som td FoU, reiseliv, kultur og liknande. d) Fylkeskommunen går ikkje inn som aktiv eigar/aksjonær i selskap i økonomisk krise. Det kan som alternativ ytast ansvarleg lån til større selskap i økonomisk krise av regional betydning. Fylkeskommunen kan då medverke til å skape ei finansiell plattform for ein omstillingsprosess, saman med private industrielle og finansielle eigarar, ved å gå inn med ansvarleg lån som vert ytt på kommersielle vilkår. Når fylkeskommunen yter slike lån skal det i låneavtalen stillast krav til selskapet og dei private aksjonærane med omsyn til mellom anna lokal satsing, herunder oppretthalde og utvikle kompetansearbeidsplassar i fylket, lokalisering av hovudkontor, likestilling/kvinneandel i styret osv.

15 15 Medlemen Kvalsvik (tilsvarar mindretalet i fylkestinget) foreslår at heile teksten i pkt 7.2. skal lyde slik: Fylkeskommunen vert til tider utfordra på å hjelpe bedrifter i økonomisk krise gjennom ei krevjande omstillingsfase. Dette gjeld ofte store bedrifter som har vesentleg betydning med omsyn til verdiskaping, sysselsetting og kompetansearbeidsplassar i fylket. EØS-avtalen forbyr offentleg støtte til bedrifter i krise. Dette betyr at offentlege verkemiddel som tilskot frå fylkeskommunen/innovasjon Norge ikkje kan nyttast. Vår vurdering er at fylkeskommunen heller ikkje bør gå inn som aktiv eigar/aksjonær i bedrifter i krise. Fylkeskommunen skal være tilbakehalden med å få inn som eigar i nye selskap eller opprettar av nye stiftingar. Dersom dette skulle bli aktuelt skal det vurderast opp mot fylgjande kriteria: a. Fylkeskommunen skal prinsipielt ikkje har eigendalar i aksjeselskap eller andre konkurrerande selskap på områder der private kan utføre dei same oppgåvene. b. Fylkeskommunen kan organisere deler av den fylkeskommunale aktiviteten som aksjeselskap eller interkommunale selskap dersom dette er føremålsteneleg og i samsvar med aktuelle strategiar. c. Fylkeskommunen kan i samsvar med aktuelle regionale strategiar gå inn som eigar i selskap eller som opprettar av stifting når dette er ynskjelig for å kunne etablere reiskapar innan regional utvikling som t.d. FoU, reiseliv, kultur og liknande. Vidare skal det med jamne mellomrom, ved årleg rullering av eigarmeldinga, vurderast om enkeltengasjement bør avviklast Vurderingar ved å avvikle engasjement i selskap Ved vurderinga av om fylkeskommunen skal selje seg ut or nokon av aksjeselskapa, er det naturleg å ta ei vurdering opp mot kriteria i pkt 7.2 ovanfor. Jo færre av desse kriteria som fortsatt er oppfylte, jo sterkare talar det for sal av aksjane. I alle høve er det naturleg å vurdere sal når målet med å gå inn som eigar er oppfylt eller når selskapet ikkje lenger treng fylkeskommunen som aksjonær. Dersom fylkeskommunen skal få inntekter frå dei aksjeselskapa som ikkje gir utbyte, vil ei løysing vere å selje aksjane, i den grad det ikkje er restriksjonar på sal i vedtektene. For å kunne realisere verdiar og redusere på talet aksjeselskap som fylkeskommunen er eigar i bør det ved høve vurderast om det er tenleg å selje aksjane i ein del av selskapa. Sal bør særleg vurderast i tilfelle der formålet med selskapet er blitt endra. Eigarskap i interkommunale selskap kan ikkje overdragast til andre. For desse er ordninga at deltakarane kan seie opp deltakarforholdet sitt med eitt års varsel. Ved uttredinga får deltakaren utbetalt ein utløysingssum som er lik andelens nettoverdi. Det er ikkje muleg å selje seg ut or ei stifting. Opprettarane eig ikkje stiftinga, ho er eit sjølveigande rettssubjekt. Dersom fylkeskommunen ikkje lenger ønskjer å stå som opprettar i ei stifting, er einaste løysinga å ta initiativet til å få stiftinga oppløyst. Saka skal då handsamast av styret og i siste instans Stiftingstilsynet som skal godkjenne oppløysinga. Ved oppøysinga går ikkje grunnkapitalen attende til opprettarane. Det er avviklingsstyret og Stiftingstilsynet som avgjer korleis den totale kapitalen skal nyttast etter at kreditorane sine krav er dekka.

16 16 På same måten som fylkeskommunen bør vere positiv til å gå inn i slike engasjement, må ein i framtida ha ei meir bevisst haldning til det å avvikle eigarskap. Alle fylkeskommunale eigarposisjonar bør derfor vurderast med jamne mellomrom, og fylkeskommunen bør vurdere å gå ut t.d. når - når dei opphavlege føresetnadene ikkje lenger er til stades - dersom eit tiltak har utvikla seg så positivt at det er sjølvgåande utan fylkeskommunalt eigarskap, slik at andre med føremon kan overta eigarskap og ansvar. Dette gjeld ikkje dei store selskapa der vi har stor eigardel og som gjev årlege økonomiske bidrag, som SFE og Fjord 1. - når kriseramma selskap og verksemder fylkeskommunen har eigarskap i ikkje lenger har ei framtid Medlem Kvalsvik (tilsvarar mindretalet i fylkestinget) foreslår at andre setning i andre strekpunkt i avsnittet ovanfor skal strykast. Medlemene Brosvik, Råheim og Iversen (tilsvarar mindretalet i fylkestinget) foreslår at andre setning i andre strekpunkt i avsnittet ovanfor skal lyde slik: Eigarskapen i SFE står i ei særstilling som energiselskap. Det er viktig å signalisere når ein går inn i eit tiltak at engasjementet blir vurdert jamleg og om kriteria for å gå ut. Ved sal av slike eigarpostar er det ein føresetnad at fylkeskommunen skal ha oppgjer etter forretningsmessig verdi. Vidare må slik avvikling skje i nært samarbeid med andre aktørar, berørte lokalsamfunn og eventuelle tilsette. Det bør med jamne mellomrom, t.d. ved årleg rullering av eigarmeldinga, vurderast om enkeltengasjement i selskap bør avviklast, men då i nær samarbeid med berørte partar Aktivt og profesjonelt eigarskap kriterium for utpeiking av styremedlemer - habilitet Styret sitt ansvar Forvaltninga av aksjeselskap og interkommunale selskap ligg til styret. Dette er heimla i aksjelova og lov om interkommunale selskap. Det betyr at det overordna myndet og ansvaret for forvaltninga av selskapet ligg til styret. Styret skal også føre tilsyn med den daglege leiinga og selskapet si verksemd elles. Generalforsamlinga i aksjeselskap og representantskapet i eit IKS er selskapet sitt øvste organ, men dei deltek ikkje i forvaltninga av selskapet. Dei har rolla som såkalla operative eigarorgan. Styret er ansvarleg for at selskapet vert forvalta lojalt i samsvar med formålet med selskapet. Styret skal difor sørgje for at selskapet realiserer den visjonen som eigarane hadde ved etableringa av selskapet, og i kva lei selskapet skal styrast. Styret skal vere ein støttespelar for leiinga i selskapet, og det skal samstundes følgje opp, evaluere og kontrollere leiinga. Styret skal sørgje for at det som kollegium er kompetent og profesjonelt i utøvinga av oppgåvene sine. Dette inneber at styremedlemene må greie å skilje rollar og å unngå rolleblanding. Dette er særleg viktig i offentleg eigde selskap sidan her er mange ulike interessentar med sine spesielle krav og forventningar.

17 17 Rolla som styremedlem er forskjellig frå rolla som folkevald sidan styrevervet er eit frivillig, personleg verv. Ein styremedlem representerer berre seg sjølv og ikkje eigarane. Han skal ivareta selskapet sine interesser til beste for alle eigarane. Det er den enkelte styremedlem sitt ansvar å drive godt styrearbeid, og dette er ikkje ut frå funksjonen som folkevald, men som den personleg ansvarlege personen som styremedlemen er Habilitet folkevalde i ulike rollar Habilitet I den seinare tid har fylkeskommunen handsama saker der det er blitt sett søkjelys på dei folkevalde sine roller, og der det har oppstått tvil og usemje om korleis habilitetsreglane i forvaltningslova skal forståast og nyttast. Likeeins har dei folkevalde sine roller som både folkevalde og styre-/bedriftsforsamlingsmedlemer vore eit tema i det offentlege rom. Styringsgruppa understrekar sterkt trongen for å slå fast at både rolleforståing og habilitet må handterast på ein måte som ikkje er egna til å så tvil om at avgjerder i fylkeskommunale organ blir tekne på sakleg grunnlag. Dette er eit viktig tema ved handsaminga av eigarmelding, og målet må vere at ein kjem ut med ei felles forståing som ivaretek dei to viktigaste omsyna som er: 1. At alle avgjerder blir tekne av uhilda personar 2. Hindre at habilitetsreglane blir utvida utover lovkrava, med det resultat at folkevalde urettmessig blir avskorne frå retten og plikta til å delta i saker vedkomande organ får til handsaming, jf svarbrev frå Kommunaldepartementet dags , vedlegg 4, som er svar på fylkeskommunen sitt brev dags Etter koml. 40, nr 1 og 2, har folkevalde både rett og plikt til å delta i møta i organet og til å delta i handsaminga av saker og røyste for vedtak. Inhabilitet kan gjere at denne retten og plikta må vike. Vidare seier 40, nr 4, at organet kan frita ein medlem frå å delta i handsaminga av ei sak når han ber om det og vektige personlige grunner tilsier dette. Denne regelen er ikkje meint å skulle brukast som ein habilitetsregel, men den vil likevel kunne vere til hjelp der habilitetsreglane i forvaltningslova viser seg å by på vanskelege og uklare avgrensingsspørsmål, jfr kommentarutgåva til kommunelova forfatta av professor i forvaltningsrett Jan Fridtjof Bernt og Oddvar Overå. I tillegg til reglane i forvaltningslova 6 har kommunelova 40, nr 3, også reglar om habilitet for folkevalde. Desse er avgrensa til val, fastsetjing av godtgjersler og handsaminga av klagesaker. Aksjelova 5-3 (4) og 6-28 har reglar om habilitet for styret og generalforsamlinga som særleg regulerer personlege eller økonomiske særinteresser. Dei nemnde habilitetsreglane følgjer som vedlegg 3. Formuleringane i forvaltningslova vil oftast bli nytta i denne samanheng. Her blir det i 6, 1. ledd lista opp ein del forhold som automatisk medfører inhabilitet og er dermed uproblematisk å handtere. Andre ledd omtalar andre forhold der personlege fordeler og ulemper for den folkevalde eller nærståande blir nemnt særskilt. Dette må forståast slik at lovgjevar dermed har meint at det er slike forhold som oftast vil vere omfatta av slike habilitetsvurderingar. I Jan Fridtjof Bernt og

18 18 Oddvar Overå sine kommentarar til kommunelova er det vel 20 sider med kommentarar og døme på korleis lova har vore praktisert i ulike folkevalde organ, og som dermed er meint som ei rettesnor for korleis lova kan nyttast. Samtlege av døma handlar om personlege fordeler eller ulemper. Det kan likevel sjølvsagt tenkjast forhold utover dette der habiliteten må vurderast. Det er og viktig å peike på at praktiseringa av andre ledd er basert på folkevald skjønn. Så lenge ein ligg innanfor det juridiske handlingsrommet, er avgjerda opp til dei folkevalde og deira dømmekraft. Eit fasitsvar på kva som er korrekt finst såleis ikkje i slike saker: Fleirtalet har rett, kort og godt. Ein skal i denne samanheng merke seg at det ikkje finst anna rettspraksis på dette området enn avgjerder i folkevalde organ, på eit unntak nær: Torghattendommen. Her la Høgsterett til grunn at tre medlemer av fylkesutvalet i Møre og Romsdal fylkeskommune som også var styremedlemer i MRF, var ugilde i ei sak der fylkesutvalet handsama ei klage over tildeling av konsesjon og offentlege tilskot til eit snøggbåtsamband. Styringsgruppa vil elles peike på at desse reglane er oppe til handsaming sentralt og at ei eventuell stortingshandsaming av ei lovendring truleg ligg eit par år fram i tid. Folkevalde i ulike rollar I følgje ein lang og ubroten tradisjon, samt i samsvar med legalitetsprinsippet, gjeld at folkevalde skal utøve sine ombod uhilda, upartisk og til beste for borgarar i fylket. Det må lagast reglar og ordningar som best mogeleg tek i vare slike omsyn. Folkevalde skal vere lojale mot desse prinsippa og reglar når dei utøver forvaltningsmynde. Dette er eit viktig tema, fordi det i folk flest si rettsoppfatning har ei grenseline mot habilitet, og som både rettmessig og urettmessig kan nyttast til å så tvil om ei avgjerd er korrekt eller ikkje. Fylkestingsmedlemer flest opptrer i mange roller: Som kommunepolitikarar, som medlemer og tillitsvalde i ulike interesseorganisasjonar, som næringsdrivande o.a. Dette gjev sjølvsagt ei kontaktflate til ulike interesser som svært ofte vil bli berørt av fylkeskommunale avgjerder. Vi har sett døme på at interessegrupper, som har fått avgjerder mot seg, i media har hevda inhabilitet mot medlemer av fylkestinget med bakgrunn i slike forhold. Styringsgruppa meiner det difor er viktig at alle medlemer av fylkestinget registrerer sine interesser, både økonomiske og politiske, i styrevervregisteret. Styringsgruppa si oppfatning er at slike forhold sjeldan vil utløyse inhabilitet med mindre det er særskilde forhold som knyter seg til vedkomande person eller sak. Dersom omgrepet inhabilitet skulle strekkast så langt, ville det medføre ei innsnevring av det politiske handlingsrommet, og kan til slutt ramme rekrutteringa til politisk verksemd. Det er og eit poeng at denne type interesser og engasjement nettopp fører ein del menneske inn i politikken Folkevalde som styremedlemer Styringsgruppa viser til at det er lang praksis for at fylkestingsmedlemer blir valde som styremedlemer i fylkeskommunalt eigde selskap. Dette har føremoner fordi fylkestinget då har ressurspersonar plassert i systemet som, innanfor aksjelova sine rammer, kan ivareta fylkeskommunen sine eigarinteresser, samtidig som slike medlemer representerer ein viktig informasjonskanal og kunnskapsbase. Styringsgruppa vil rå til at ein opprettheld denne praksisen samtidig som ein medverkar til at styret som kollegium skal representere god nok breidde og relevant kompetanse. Det kan såleis også vere aktuelt å velje styremedlemer utan fylkeskommunal forankring.

19 19 Samtidig inneber dette utfordringar med omsyn til rolleforståing og det set krav til styremedlemene når dei opptrer i folkevalde organ der deira selskap er tema eller del av tema. Det kan vere gode argument for at ein i slike samanhengar opptrer meir som ressursperson som står til forsamlinga sin disposisjon - enn som aktiv debattant. Dette gjeld sjølv om ein formelt ikkje er inhabil. Slike forhold må vurderast skjønsmessig frå sak til sak, og er først og fremst eit ansvar som kviler mest på personen sjølv og vedkomande si gruppe. Medlemene Brosvik, Iversen, Råheim og Kvalsvik (tilsvarar mindretalet i fylkestinget) foreslår at avsnittet ovafor skal erstattast med følgjande: Enkelte kommunar har løyst dette ved å innføre reglar om at kommunestyre- eller formannskapsmedlemer ikkje skal ha styreverv i selskap der kommunen har eigarinteresser. Andre har innført automatisk inhabilitet når det politiske organet handsamar ei sak som gjeld det selskapet vedkomande er styremedlem i. KS tilrår begge desse løysingane. I skriv frå KRD dat , går det imidlertid fram at ei ordning med automatisk inhabilitet ikkje vil vere i samsvar med lovverket. Det vert frå departementet arbeidd med endringar av kommunelova og forvaltningslova om avklaring av rollar. Vi kan ikkje vedta reglar etter eit arbeid som berre er på høyring, og ikkje vedteke. Til evt. nye lovtekstar er vedtekne på området meiner styringsgruppa at det er vesentleg at både rolleforståing og habilitet må handterast på ein måte som ikkje er eigna til å så tvil om at avgjerder i fylkeskommunale organ blir tekne på sakleg grunnlag. Ut frå dette meiner styringsgruppa at skjønn om upartiskhet, slik det går fram av forvaltningslova 6, 2.avsnitt, bør praktiserast strengt. Dette fordi det vesentlege i denne typen saker er omverda sin tillit til vedtak, meir enn den folkevalde sin rett til å vere habil. I saker der styremedlemer og medlemer av representantskap/bedriftsforsamling er representert i folkevalde organ, er det svært viktig at organet er nøye med å vurdere vedkomande sin habilitet. Ein hovudregel er at forhold som berører konkurranse med private aktørar, t.d konsesjonssaker, vil utløyse inhabilitet, jf Torghattendommen. Alminnelege politiske spørsmål må ein imidlertid kunne vere med å diskutere og ta avgjerd i, sjølv om det er omfatta av generelle forhold som berører verksemda sitt interessefelt. Sidan fylkeskommunen ikkje er eigar i stiftingar, vil styremedlemene si rolle i høve fylkeskommunen ikkje vere problematisk slik som for aksjeselskap sidan dei her ikkje kjem i ei dobbeltrolle både som eigar og styremedlem Anbodsaker/konkurranse med private interesser Fylkeskommunal eigarskap i aksjeselskap kan føre til at det oppstår bindingar i utøvinga av forvaltningsmynde og folkestyre i til dømes slike samanhengar : o Ved utforming av konsesjonsvilkår innan transport og energisektoren. o Ved tildeling av konsesjonar innanfor sektorar kor også fylkeskommunen utøver næringsverksemd. o Ved anbodskonkurransar. o Ved at fylkeskommunen gjer seg stadig meir økonomisk avhengig av inntekter frå slike selskap i høve utøving av primærverksemda knytt til folkestyre og utøving av forvaltningsmynde. o Fylkestingsmedlemer, tilsette m.v. kan få lojalitetskonfliktar ved utøving av ulike roller. Dette fører fylkeskommunen over i utfordringar kring habilitetsspørsmål,

20 20 utanforliggjande omsyn i skjønnsutøving knytt til forvaltningssaker, ansvarsspørsmål og liknande. Dette er eit svært følsamt område når det gjeld fylkeskommunen sitt omdømme, og set tilsvarande krav til korrekt handsaming på alle måtar, også når det gjeld å rydde all tvil av vegen med omsyn til uhilda sakshandsaming. Stort sett vil dette pr. i dag handle om Fjord1 sitt verkeområde. Etter styringsgruppa sitt syn vil styremedlemer og medlemer av bedriftsforsamlinga vere inhabile i all handsaming frå og med utarbeiding av anbodsgrunnlag og fram til endeleg avgjerd. Grunnen til dette er at ein ved utforming av anbodsgrunnlaget m.a. fastset tekniske spesifikasjonar på materiell. Deltek tillitsvalde i Fjord 1 i dette arbeidet eller er med på å godkjenne anbodsgrunnlaget, kan dette utløyse grunngitte skuldingar om at vedkomande har hatt høve til å medverke til gunstige spesifikasjonar for sitt selskap. Derimot ville det etter styringsgruppa sitt syn vere urimeleg å utelukke slike medlemer frå alminnelege politiske drøftingar om fylkeskommunal rutetrafikk. Eit grensetilfelle her kan vere spørsmålet om kor vidt ein skal nytte anbod eller ikkje. Det kan hevdast tillitsvalde i selskapet vil vere motstandarar av anbod fordi dette vil sikre eige selskap jobben gjennom forhandlingar.

21 21 Del II 1. Omtale av kvart selskap Generelt Meldinga er skriven for det meste med grunnlag i selskapa sine årsmeldingar frå 2006 og Meldinga omhandlar alle dei 24 selskapa som står i oversikta i vedlegg 1. Det er i omtalen av kvart selskap gitt ei tilråding om fortsatt eigarskap eller sal av aksjane. Det vert opp til fylkesutvalet i kvart tilfelle å ta stilling til ev sal av aksjane. Berre store og prinsipielle saker må til fylkestinget for avgjerd, jfr delegeringsreglementet kap 4.5. Etter aksjelova kap III kan aksjar overdragast dersom noko anna ikkje er bestemt i vedtekter eller aksjonæravtale. Overdraging krev samtykke frå styret med mindre vedtektene seier at samtykke ikkje krevst. Styret kan berre nekte å gi samtykke dersom det ligg føre sakleg grunn. Det kan i vedtektene fastsetjast nærare vilkår for å nekte samtykke. Definisjon av nøkkeltal I vurderinga av selskapet sin økonomiske utvikling har vi brukt 4 nøkkeltal som seier noko om utvikling i lønnsemd a) og b), likviditet c) og soliditet d). Nedanfor følgjer definisjonen av nøkkeltala. a) Totalrentabilitet: (resultat før skatt + finanskostnader) / gjennomsnittleg totalkapital Totalrentabiliteten viser avkastninga på totalkapitalen (lønnsemda ) i det enkelte selskap i det enkelte år. b). Sjølvfinansiering i % av langsiktig gjeld: (resultat før skatt + avskrivingar) / langsiktig gjeld Sjølvfinansieringsgraden viser selskapet si evne til å betene gjeld. c). Arbeidskapital i % av driftsinntekter: (omløpsmidlar kortsiktig gjeld) / driftsinntekter Arbeidskapital i % av driftsinntekter seier noko om selskapet sin likviditet. d). Eigenkapitalprosent: Eigenkapital / totalkapital Eigenkapitalprosenten viser selskapet sin soliditet. Sogn og Fjordane Energi AS Adresse: Bukta, 6823 Sandane Telfnr: Epost: post@sfe.no Styret

22 22 Arvid Lillehauge (leiar), Birger C. Schønberg (nestleiar), Bente Frøyen Steindal, Mathias Råheim, Per Atle Kjøllesdal, Kristin Linnerud, Geir Magne Evebø, Vidar Solvang og Oddmund Årdal. Styregodgjersler m.v. - Godtgjersle til styreleiaren: kr pr år. - Godtgjersle til nestleiaren: kr pr år. - Godtgjersle til andre styremedlemer: kr pr år, avhengig av frammøte. - Andre godtgjersler/goder til styremedlemer: Tapt arbeidsforteneste. - Løn til dagleg leiar i selskapet: kr pensjonskostnader kr anna godtgjersle kr Revisor Deloitte Fylkeskommunal eigardel Eigarprosent: 48,15 Aksjeposten sin pålydande verdi: kr 356 mill. Fylkeskommunalt lån eller garanti Ingen Verksemd Selskapet er eit energikonsern med hovudaktivitet innan vasskraftsproduksjon, krafthandel og kraftoverføring gjennom dei heileigde dotterselskapa SFE Produksjon, SFE Kraft og SFE Nett. SFE Naturgass AS er eigd av SFE med 60% og Gasnor med 40% og driv distribusjon og sal av naturgass. Vestavind Kraft AS er eigd av SFE saman med 6 andre energiselskap på Vestlandet. Formålet med selskapet er å utvikle, bygge, eige og drive vindkraftanlegg. SFE tilbyr også ENØK-tenester og rådgjevingstenester mot småkraftmarknaden og breibandtenester. SFE si breibandsatsing skjer gjennom Enivest AS der dei har ein eigarandel på 40%. Viktige hendingar i 2006 og : Fusjonsdrøftingar med Sunnfjord Energi 2007: Generalforsamlinga vedtok ikkje styret sitt forslag om fusjon med Sunnfjord Energi. Fireårig forskingsprogram på fornybar energi i samarbeid med Høgskulen i Sogn og Fjordane og Vestlandsforsking: Kunnskap om samfunnsmessige vilkår for auka produksjon og bruk av fornybar energi.

23 23 Aktiv medspelar med Statnett i samband med traseval og nedtransformeringspunkt for ny line Indre Sogn Møre. Kjøpt 49% av aksjane i biovarmeselskapet Fjord Miljøenergi AS. Økonomisk utvikling (omsetning, resultat, resultatgrad, utbyte til fylkeskommunen for rekneskapsåret 2007, økonomiske nøkkeltal samanlikna med året før) (1000 kroner) Sum inntekt Resultat etter skatt (overskot) Totalkapitalrentabilitet 11 % 10 % 11 % Sjølvfinansiering i % av 61 % 55 % 59 % Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av -19 % -1 % -26 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 55 % 51 % 43 % Inntektene er fordelt med kr 431 mill. frå sal av kraft, kr 252 mill. frå nettinntekter og kr 36 mill. frå andre driftsinntekter. Resultat etter skatt i 2007 på kr 150 mill. er det høgste i SFE si historie. Hovudgrunnen til det gode resultatet er at nettselskapet er innvilga ei auka inntektsramme på kr 64 mill. i samband med auka pensjonskostnader. I tillegg produserte SFE 1622 GWh i 2007 som er ein auke på 345 GWh frå Totalrentabiliteten i selskapet er 11%. Eigenkapitalandelen pr utgjer 43% av totalkapitalen etter avsett utbyte på kr 305 mill. Likviditeten i selskapet er god. Samla unytta trekkrettar utgjer ved årsskiftet kr 200 mill. (herav kr 100 mill. langsiktig). Låg gjeldsgrad og god lønnsemd gjer at selskapet kan innfri all langsiktig gjeld på under 2 år. Arbeidskapitalen i konsernet er noko svak ved årsskiftet. Kr 192 mill. av anleggsmidlane er kortsiktig finansiert pr. utgangen av Selskapet har god lønnsemd og ein sterk finansiell situasjon. Utbyte til fylkeskommunen: 2005: kr 46,29 mill., 2006: kr 41,68 mill., 2007: kr 147,06 mill. Aktuelle planar og utsikter for dei komande åra Selskapet har ein sunn økonomi og eit godt grunnlag for vidare vekst. Utsiktene framover vert vurdert som gode. Det generelle bilde er at etterspørselen etter energi er forventa å stige både på kort, mellomlang og lang sikt. Miljøomsyn gjer at det vil vere knapt med energi produsert på ein miljøvennleg måte. I eit kortsiktig perspektiv svingar prisane på kraft avhengig av produksjon (tilgang på vatn) og etterspørsel (bl.a. temperaturavhengig). SFE har god reguleringsgrad og tilsig frå brear som til ein

24 24 viss grad verkar stabiliserande med omsyn til volumrisiko. Selskapet har vidare ein prissikringsstrategi som tilseier at ein andel av krafta skal vere seld dei første åra. Mål for fylkeskommunen sitt eigarskap i selskapet Eit viktig mål for fylkeskommunen er å bidra til å utvikle SFE som ein konkurransedyktig og lønnsam aktør i den nasjonale / internasjonale energibransjen. Basert på dette skal selskapet gje fylkeskommunen god avkastning på investert kapital kvart år gjennom utbytte. Fylkeskommunen som eigar må sørgje for at styret i selskapet til ein kvar tid har nødvendig kompetanse til å utvikle selskapet som ein lønnsam og sterk aktør i bransjen. Selskapet er eit viktig instrument for auka satsing innan fornybar energi i fylket. Fylket har eit stort potensiale her og SFE spelar ei viktig rolle med å bygge opp nødvendig kapasitet i nettet for ei slik satsing. SFE sin kompetanse er viktig for å realisere fylket sitt potensiale på dette område. Er fylkeskommunalt eigarskap framleis føremålstenleg? Fylkeskommunen er den største eigaren i selskapet med 48%, saman med BKK som eig 38% og sju kommunar som har mindre eigarandelar. SFE er den største energileverandøren med lokalt eigarskap i Sogn og Fjordane og mellom dei store kraftselskapa på Vestlandet. Fylkeskommunen sitt eigarskap er viktig mot å sikre at inntekter frå naturressursane i fylket kjem innbyggarane til gode. Investeringa i SFE har gjeve fylkeskommunen god avkastning på investert kapital. Framtidsutsiktene innan energisektoren tilseier at denne investeringa vil vere enda meir lønnsam i eit framtidig perspektiv. SFE er også ein viktig reiskap for å sikre god infrastruktur i fylket med omsyn til satsing på auka energiproduksjon i framtida (fornybar energi) og satsing på breiband. Overdraging av aksjar kan skje i samsvar med aksjelova. Vurdering/tilråding: Aksjepost med betydeleg avkastningspotensiale. Vidareføre eigarskapen (tilsvarar fleirtalet i fylkestinget). Medlem Kvalsvik (tilsvarar mindretalet i fylkestinget) gir slik tilråding: Eigarskapen vert vidareført inntil vidare. Fjord 1 Nordvestlandske AS Adresse: Postboks 354, 6902 Florø Telfnr: Epost: fjord1@fjord1.no Styret Jarle Skartun, leiar. Oskar J. Grimstad, Toril Melheim Strand, Olav Støbakk, Edith Aarebrot Madsen, Jan Magne Dahle, Åshild Kjelsnes og Magne Lillestøl. Styregodgjersler m.v.

25 25 Styret: - Godtgjersle til styreleiaren: kr pr år. - Godtgjersle til nestleiaren: kr pr år. - Godtgjersle til andre styremedlemer: kr pr år og kr 2250 pr møte. - Andre godtgjersler/goder til styremedlemer: Ingen Bedriftsforsamlinga: - Godtgjersle til leiaren: kr pr år og kr 2250 pr møte. - Godtgjersle til nestleiaren: kr pr år og kr 2750 pr møte. - Godtgjersle til medlem: kr pr møte. - Løn til dagleg leiar i selskapet: kr ,- pluss andre godtgjersler kr Revisor PriceWaterhousCoopers Fylkeskommunal eigardel Eigarprosent: 59 Aksjeposten sin pålydande verdi: kr Fylkeskommunalt lån eller garanti Lån kr 88,5 mill. Verksemd Selskapet sitt formål er sjølv, eller gjennom heilt eller delvis eigarskap i andre verksemder, å drive transport-, kommunikasjons- og reiselivsverksemd. Selskapet kan også engasjere seg i andre forretningsområde når dette er forretningsmessig interessant og er eigna til å styrke hovudformålet, eller dette fører til ei meir rasjonell utnytting av selskapet sine ressursar. Konsernet si kjerneverksemd er ferjedrift, passasjer- og ekspressbåtdrift, lokal- og ekspressbussdrift, reiseliv og godstransport på land. I tillegg driv konsernet omfattande verksemd innan andre forretningsområde, herunder godstransport på sjø, catering, reisebyrå, verkstaddrift, finans og eigedomsforvaltning. Aktiviteten er organisert i dei fire forretningsområda sjø, buss, gods land og service, og vert driven gjennom 7 dotterselskap med underliggande selskap, i tillegg til eigarinteresser i ei rekkje andre selskap. Verksemda er i hovudsak knytt til aktivitet i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Men konsernet har også bussverksemd i Ottadalen, Gudbrandsdalen, Hallingdal og Hemsedal. Konsernet har også vunne kontraktar innan ferjedrift i Rogaland, Hordaland og i Finnmark. Konsernet sysselset årsverk. Viktige hendingar i 2006 og : Oppstart av gassferjeprosjektet mellom Bergen og Stavanger. Vann ombod om drift av ferjesamband i Finnmark og på Sunnmøre. Vedtok ny strategi for reisebyråverksemda. Inngjekk

26 26 avtale med eigarane om ansvarleg lån. Fekk levert tre nye ferjer, derav ei gassferje. Forhandla fram nye fleirårige avtalar for lokale bussruter i Sogn og Fjordane. 2007: Oppstart av ferjedrifta i dei 2 nye sambanda i Hordaland og Rogaland med innsetting av 5 nye gassdrivne ferjer. Sein levering av ferjene medførte praktiske og økonomiske utfordringar. Omfattande anbodsarbeid i ferjedrifta. Konsernet har vunne store kontraktar i eigne nærområde i Romsdal og Nordfjord. På den andre sida har dei tapt operasjon av 4 samband på ytre Sunnmøre. Fjord1 har stemna oppdragsgjevar for å ha tildelt kontrakten til Fjord1 sin konkurrent på sviktande grunnlag i forhold til krava i anbodsspesifikasjonen. Konsernet har vedteke å samle all aktivitet i forretningsområde gods land i selskapet Fjord1 Transport AS med base i Ålesund. Betydeleg satsing på ferjer basert på gass, herunder investeringar og forskings- og utviklingsaktivitet knytt til dette. Utvikling av ny IKT-plattform for konsernet. Økonomisk utvikling (omsetning, resultat, resultatgrad, utbyte til fylkeskommunen for rekneskapsåret 2007, økonomiske nøkkeltal samanlikna med året før) (1000 kroner) Sum inntekt Resultat etter skatt (overskot) Totalkapitalrentabilitet 6 % 5 % 11 % Sjølvfinansiering i % av 32 % 33 % 24 % Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av -2 % 0 % -3 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 31 % 30 % *) 27 % *) *) Inkl. ansvarleg lån frå eigarane på kr 75 mill. i 2006 og kr 150 mill. i Omsetning og lønnsemd i konsernet har utvikla seg positivt frå 2006 til Resultatet på kr 131,6 mill. inkluderer kr 30,3 mill. i eingangsgevinstar (sal av aksjar i sals- og meklarselskapet Silver Sea AS, sal av aksjar i Namsos Trafikkselskap, sal av aksjar i HSD/TIDE, sal av terminalselskap i Ålesund, samt eingongselement i betaling av Nox-kvotar). Dersom vi trekker ut desse eingangsgevinstane vert totalrentabiliteten redusert frå 11% til ca. 9% som likevel er vesentleg betre enn tilsvarande nøkkeltal for Resultatet frå riksvegferjedrifta, som er det største forretningsområde i konsernet, har utvikla seg positivt med bakgrunn i god trafikkvekst og inntektsvekst. Mannskapsmangel og press på vedlikehaldskostnader er likevel ei utfordring. Resultatet frå hurtigbåtområdet var også betre i 2007 enn i 2006, men likevel med varierande resultat på dei ulike kontraktsområda. Høge oljeprisar og dårlege fleirårige kontraktar for Fjord1 MRF trekk resultatet ned.

27 27 Busselskapa i konsernet bidrog også i 2007 med til dels gode resultat. Rekrutteringsmessige utfordringar har prega drifta og det er vedteke tiltak for å stimulere eksisterande medarbeidarar til å bli i konsernet, samt stimulere til nyrekruttering. Også godstransporten har utvikla seg positivt med omsyn til lønnsemd. Reisebyråverksemda har med eitt unntak levert svært godt resultat i Fjord1 har hatt ein stor produksjon knytt til reiselivsaktivitetar både på sjø og på land. Dette er aktivitetar som har gjeve rimeleg bra plussresultat. Vidare har cateringverksemda utvikla seg til å verte eit svært viktig forretningsområde i Fjord1, både med omsyn til volum og inntening. Konsernet hadde finansinntekter på til saman kr 73,5 mill. i Konsernet har god lønnsemd og tilfredstillande finansiell stilling inkl. dei ansvarlege låna. Den finansielle situasjonen er påverka av at det er gjennomført betydelege investeringar i varige driftsmidlar i Totale investeringar er kr 1,2 mrd., herav kr 1,1 mrd i skip (mellom anna nye ferjer basert på gassdrift). Aukande krav til eigenkapital medfører at styret arbeider aktivt for å sikre tilgangen på slik kapital. Det vart i 2006 inngått avtalar med eigarane om eigenkapitaltilførsel gjennom ansvarlege lån med ei total ramme på 150 mill.kr. Første halvdel av desse låna vart utbetalte i desember Desse avtalane er meint å sikre nødvendig eigenkapitaltilgang fram t.o.m Det er fremma forslag om å konvertere dei ansvarlege låna til aksjekapital at dette vert ei sak på førstkommande generalforsamling. Utbyte til fylkeskommunen: 2005: kr 0,-, 2006: 3,54 mill.kr, 2007: Styret 17,7 mill.kr. Aktuelle planar og utsikter for dei komande åra Statens vegvesen si omfattande anbodsutsetjing av riksvegferjedrift skjer i eit høgt tempo og i store pakkar. Dette skjer i ei tid med lite ledig kapasitet bl.a. i verftsmarknaden. Den ambisiøse framdriftsplanen for anbodsutsetting (frist 2009) hindrar effektiv konkurranse mellom operatørane i marknaden. I denne situasjonen er det nødvendig for selskapet å dokumentere konkurranseevne på sunn forretningsmessig basis for å kunne forsvare og utvikle posisjonen sin i marknaden. Konkurranseutviklinga tenderer ifølgje selskapet i retning av at det vert akseptert for små marginar og at interaksjon mellom nokre aktørar i marknaden medfører ekstra sterkt marginpress. Dette er ein tendens som dei ser innan fleire marknadssegment. I denne konkurransesituasjonen ser selskapet ei stor utfordring å sikre akseptabel inntening på kontraktar og løpande forretningsmessig aktivitet for å møte krava til kapitaloppbygging, avkasting og utbyte til eigarane. Denne situasjonen krev at Fjord1 har fokus på å utvikle og rasjonalisere dei lønsame forretningsområda og avvikle den delen av verksemda som ikkje er lønsam. Mål for fylkeskommunen sitt eigarskap i selskapet Eit viktig mål for fylkeskommunen er å bidra til å utvikle Fjord 1 Nordvestlandske AS

28 28 som ein konkurransedyktig og lønnsam aktør innan transport-, kommunikasjons- og reiselivsverksemd. Basert på dette skal selskapet gje fylkeskommunen god avkastning på investert kapital kvart år gjennom utbytte. Fylkeskommunen er den største eigaren i selskapet med 59%. Den andre eigaren er Møre og Romsdal fylkeskommune. Fylkeskommunen har ei dobbeltrolle som både eigar og som kjøpar av selskapet sine transporttenester. I anbodssaker kan dette føre til at fylkeskommunen vert mistenkt for å favorisere selskapet. Dette er ei utfordring og set krav til fylkeskommunen som profesjonell eigar som klart skil rollene som eigar og som oppdragsgjevar. Det er viktig at fylkeskommunen opptrer som profesjonell eigar i Fjord1. Dette betyr at fylkeskommunen sørgjer for at selskapet til ei kvar tid har eit kompetent styre som kan møte selskapet sine interne og eksterne / marknadsmessige utfordringar. Er fylkeskommunalt eigarskap framleis føremålstenleg? Fjord1 er eit lønsamt selskap som gjev avkastning på investert kapital. Fylkeskommunen skal vere ein krevjande eigar med omsyn til avkastning på investert kapital, utan at dette går på kostnad av selskapet sine finansielle føresetnader for vidare ekspansjon og utvikling. Ut frå dagens situasjon har fylkeskommunen sin eigarskap i Fjord1 først og fremst grunnlag i at selskapet gjev avkastning på investert kapital. Eigarskapen er også viktig fordi selskapet har hovudkontor i fylket og bidreg til å behalde og utvikle kompetansearbeidsplassar i fylket. Selskapet er også ein av dei største arbeidsgjevarane i fylket. Ein stor del av selskapet si verksemd er p.t. konkurranseutsett. Frå 2017 vert også rutebuss aktiviteten lagt ut på anbod. Dette betyr at selskapet vil oppleve endra og tøffare konkurranseklima framover. Press på volum og pris vil utfordre selskapet med omsyn til å drive effektivt og rasjonelt, herunder bl.a. å ha ein kostnadseffektiv maskinpark til ei kvar tid. Endra rammevilkår vil vere ei drivkraft for restruktureringar i bransjen. Det vil skje fusjonar, oppkjøp og nyetableringar som vil kunne gje store endringar i konkurransesituasjonen i løpet av kort tid og som vil utfordre dei etablerte marknadsleiarane regionalt og nasjonalt. Dette stiller krav til god strategisk / industriell leiing av selskapet. Det kan stillast spørsmål ved om eit 100% offentleg eigarskap er rett for selskapet i ein slik situasjon. Selskapet har pr. utgangen av 2007 ein eigenkapitalandel på 27% (inkl. ansvarlege lån frå eigarane på kr 150 mill.). I strategidokumentet har konsernet vedteke ei målsetting om at konsernet skal ha ein gjennomsnittleg eigenkapitalandel på 35%. Banken har i låneavtalen eit eigenkapitalkrav på 25%. P.t. er eigenkapitalsituasjonen i konsernet akkurat innanfor kravet frå banken, men manglar ca. kr 250 mill. for å nå målsetjinga som konsernleiinga har vedteke. Overdraging av aksjar kan skje i samsvar med aksjelova, men aksjonæravtalen har detaljerte reglar om eigarskapsplanlegging, beredskapsplan for nedsal av aksjar og sakshandsamingsrutinar ved salet. 1) Vurdering/tilråding frå medlemene Mowatt, Osland og Olsen (tilsvarar fleirtalet i fylkestinget):

29 29 Aksjepost som gjev avkasting. Krevjande marknads/konkurransesituasjon framover set krav til finansiell handlingskraft og profesjonelt/krevjande eigarskap. Vidareføre eigarskapen 2) Vurdering/tilråding frå medlemene Iversen og Råheim (tilsvarar mindretalet i fylkestinget): Aksjepost som gjev avkasting. Krevjande marknads/konkurransesituasjon framover set krav til finansiell handlingskraft og profesjonelt/krevjande eigarskap. Fylkeskommunane sitt eigarskap i Fjord1 Nordvestlandske AS bør utgreiast nærare basert på dei endra marknadsmessige vilkåra for selskapet. Forhold som er viktige å vurdere er bl.a.: Risikovurdering av aksjeposten - synleggjere risikofaktorane i selskapet i eit mellomlangt og langsiktig perspektiv Vurdere alternative eigarskapsstrategiar Analysen vert tilrådd gjennomført av ekstern konsulent som vert engasjert av fylkeskommunane i fellesskap. 3) Tilråding frå medlem Kvalsvik (tilsvarar mindretalet i fylkestinget): A) Vidare vekst og utvikling må skje utan ytterlegare bidrag i form av ansvarleg lån eller eigenkapital frå noverande eigarar. B) Selskapet vert tilført turvande eigenkapital frå noverande eigarar. C)Noverande eigarar sel seg ut heilt eller delvis Fjord Invest Såkorn AS Adresse: Postboks 47, 6801 Førde Tlfnr: E-post: aud.ingrid.espeland@fjordinvest.no Styret Harald Ynnesdal, leiar, Arild Bødal, Per Dag Nedreberg, Vidar Grønnevik og Eli Førde Aarskog Styregodgjersler m.v. - Godtgjersle til styreleiaren: kr ,- - Godtgjersle til andre styremedlemer: kr ,- - Andre godtgjersler/goder til styremedlemer: kr 3.000,- pr. møte - Løn til dagleg leiar i selskapet: Selskapet har ingen tilsette. Forvaltningshonorar til Fjord Invest Management AS var kr ,- Revisor Ernst & Young.

30 30 Fylkeskommunal eigardel Eigarprosent: 31,35 Aksjeposten sin pålydande verdi: kr Fylkeskommunalt lån eller garanti Ingen. Formål, marknad, kundar, aktivitet m.v. Eit investeringsselskap som skal arbeide etter forretningsmessige prinsipp, og som har som formål å styrke utviklinga av små og mellomstore bedrifter i fylket gjennom tilføring av eigenkapital og kompetanse. Eit særskilt formål er å investere i bedrifter under skiping eller i ein tidleg utviklingsfase. Dotterselskap av Fjord Invest AS. Viktige hendingar i 2006 og : Vart gjennomført ein emisjon på 10 mill. kr. Fylkeskommunen sin eigardel vart då redusert frå 47,7 % til 35,4 %. Inngjekk rådgivingsavtale med forvaltningsselskapet Fjord Invest Management AS. Fekk mandat frå Innovasjon Norge til å hente inn den nødvendige private kapitalen til det distriktsretta fondet for Sør-Vestlandet. Fondet vart operativt våren 2007 og har ein total kapital på over kr 200 mill. 2007: Emisjon retta mot DAA-fondet på kr 5 mill. Fylkeskommunen sin andel redusert til 31,35%. Økonomisk utvikling (omsetning, resultat, resultatgrad, utbyte til fylkeskommunen for rekneskapsåret 2007, økonomiske nøkkeltal samanlikna med året før) (1000 kroner) Sum inntekt Resultat etter skatt (overskot) Totalkapitalrentabilitet -4 % -4 % -3 % Sjølvfinansiering i % av 0 % 0 % 0 % Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av 0 % 0 % 0 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 100 % 99 % 99 % Selskapet har til forvaltning ein kapital på om lag kr 40 mill. Selskapet sin investeringsstrategi tilseier at minst 25% av selskapet sin totalbalanse skal haldast attende for vidare investering i dei sju selskapa i den eksisterande porteføljen. Dette tilseier at selskapet har ca. kr 17 mill. til nye investeringar. P.t. har selskapet gjort følgjande investeringar: Kunnskapsparken AS, Sogndal (38% andel) Inkubas AS, Årdal (25% andel)

31 31 Easyform AS, Måløy Paneda AS, Selje OceanGlobe AS, Måløy Impec AS, Årdal Fjord Shell AS, Eid (36% andel) (30,9% andel) (15% andel) (47,5% andel) (20% andel) Det er føreteke nedskriving på aksjeposten i OceanGlobe med kr 0,5 mill. Aktuelle planar og utsikter for dei komande åra Investeringane, utanom Kunnskapsparken og Inkubas som har karakter av infrastruktur, vert vurdert å ha eit potensiale. Dette er selskap som er i ein tidleg livsfase og såleis har ein relativt stor risiko, men samtidig stort økonomisk potensiale. Mål for fylkeskommunen sitt eigarskap i selskapet Målet er å vidareutvikle Fjord Invest Såkorn AS som eit viktig regionalt investeringsselskap for nyetablerte bedrifter. Gjennom eigarskapet i Fjord Invest Såkorn bidreg fylkeskommunen indirekte med kapital for å skape ny verksemd i fylket. Er fylkeskommunalt eigarskap framleis føremålstenleg? Investeringa i Fjord Invest Såkorn AS er grunngiven i selskapet si rolle som regionalt investeringsselskap for bedrifter i ein tidleg fase. Det er mangel på investorkapital i fylket og Fjord Invest Såkorn har ei viktig rolle med omsyn til etablering og utvikling av nye selskap. Fylkeskommunen sin investering var viktig for å få Fjord Invest Såkorn etablert. Det er viktig at fylkeskommunen her opptrer som langsiktig eigar. Tilråding: Vidareføre eigarskapen Kvivsvegen AS Adresse: Postboks 139, 6101 Volda Telfnr: (styreleiar) Epost: sveinrun@online.no Styret Svein Sunde, leiar. Gunnar Svarstad, Nils Taklo og Per Maurset. Styregodgjersler m.v. - Godtgjersle til styreleiaren: kr pr år - Godtgjersle til andre styremedlemer: kr pr år. Varamedlemer: kr 1500 pr møte. - Andre godtgjersler/goder til styremedlemer: Reisegodtgjersle. - Løn til dagleg leiar i selskapet: Ingen. Leiger inn administrasjonstenester. Revisor Hovden & Vatne.

32 32 Fylkeskommunal eigardel Eigarprosent: 15,11 Aksjeverdi: kr Fylkeskommunalt lån eller garanti Ingen Formål, marknad, kundar, aktivitet m.v. Formålet med selskapet er å arbeide for betre vegkommunikasjon mellom kommunane på Søre Sunnmøre og i Indre Nordfjord, herunder bygging og drift av vegar, tunnelar og bruer i regionen, og med aksjeteikning engasjere seg i andre selskap. Viktige hendingar i 2007/2008 Samferdsledepartementet har i brev dags gitt melding om vedtak om statleg fullfinansiering av vegen. E39Kvivsvegen vert såleis bompengefri og selskapet skal forskottere 45 mill kr til staten mot tilbakebetaling innan Kva verknader dette vil få for organiseringa og eksistensen av selskapet skal vurderast nærare. Økonomisk utvikling (omsetning, resultat, resultatgrad, utbyte til fylkeskommunen for rekneskapsåret 2007, økonomiske nøkkeltal samanlikna med året før) (1000 kroner) Sum inntekt Resultat etter skatt (overskot) Totalkapitalrentabilitet 0 % 2 % Sjølvfinansiering i % av -5 % 40 % Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av % 0 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 100 % 90 % 100 Aktuelle planar og utsikter for dei komande åra Sidan E39Kvivsvegen skal vere bompengefri, kan det bli aktuelt å engasjere seg i andre prosjekt i regionen. Mål for fylkeskommunen sitt eigarskap i selskapet Fylkeskommunen sitt mål er å bidra til at vegprosjektet vert gjennomført. Er fylkeskommunalt eigarskap framleis føremålstenleg? Overdraging av aksjar kan skje i samsvar med aksjelova.

33 33 Samferdsledepartementet skriv i brevet dags m.a. at det ikkje er nødvendig at bomselskapet vert oppretthalde i heile perioden fram til ei formell avvikling i Departementet ber difor selskapet drøfte om ikkje fylkeskommunane og kommunane kan stå ansvarlege for fordelinga av det tilbakebetalte beløpet i Generalforsamlinga vedtok den at styret til neste ordinære generalforsamling skal leggje fram ei vurdering på andre prosjekt i regionen som det kan vere aktuelt for selskapet å engasjere seg i, og ei vurdering av korleis den framtidige organiseringa av selskapet skal vere og kven som kan vere med som eigarar vidare etter refusjonen av forskotteringa til E39Kvivsvegen. Fylkeskommunen bør vere eigar inntil vidare, i alle høve inntil dei ovanemnde problemstillingane er avklara. Tilråding: Vidareføre eigarskapen inntil vidare Opplæringfartøy AS Adresse: Postboks 25, 6701 Måløy Telfnr: Epost: jeholvik@online.no (styreleiar) Styret Jan E. Holvik, leiar. Karl Ottar Runderheim og Jan Torvanger. Styregodgjersler m.v. - Godtgjersle til styreleiaren: Ingen. - Godtgjersle til andre styremedlemer: Ingen - Andre godtgjersler/goder til styremedlemer: Ingen - Løn til dagleg leiar i selskapet: Ingen Revisor Ernst & Yong. Fylkeskommunal eigardel Eigarprosent: 77 Aksjeverdi: kr Fylkeskommunalt lån eller garanti Ingen. Formål, marknad, kundar, aktivitet m.v. Selskapet eig og driv eit opplæringsfartøy som vert nytta i undervisninga ved Måløy vidaregåande skule på grunnlag av leigeavtale med fylkeskommunen. Avtalen galdt først for fem år, deretter kan den forlengast for eitt år om gongen.

34 34 Viktige hendingar i 2006 og : Den avtala dagraten for utleige av fartøyet vart auka slik at selskapet no driv med likviditetsmessig overskot. 2007: Utviding av lugarkapasitet, samt endringar som følgje av klassekrav vart gjennomført med ei budsjettmessig overskriding. Økonomisk utvikling (omsetning, resultat, resultatgrad, utbyte til fylkeskommunen for rekneskapsåret 2007, økonomiske nøkkeltal samanlikna med året før) (1000 kroner) Sum inntekt Resultat etter skatt (overskot) Totalkapitalrentabilitet -14 % -1 % -8 % Sjølvfinansiering i % av -37 % 62 % 6 % Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av -50 % -22 % -20 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 72 % 76 % 63 % Selskapet har svak lønnsemd, men god soliditet. Selskapet har for mykje kortsiktig finansiering. Aktuelle planar og utsikter for dei komande åra Halde fram verksemda i samsvar med formålet. Mål for fylkeskommunen sitt eigarskap i selskapet Det er viktig å kunne disponere eit slikt opplæringsfartøy for Måløy vidaregåande skule så lenge skulen tilbyr slik opplæring. Det er ikkje realistisk for skulen å eige eit slikt fartøy sjølv. Er fylkeskommunalt eigarskap framleis føremålstenleg? Det var fylkeskommunen som tok intitativet til etablering av aksjeselskapet saman med 30 fiskeriog rederiverksemder i fylket, kommunane Askvoll og Solund, og bankar og forsikringsselskap. Fylkeskommunen er den største eigaren med 77 % og har såleis ei god styring med drifta av selskapet. Overføring av aksjar kan skje i samsvar med aksjelova, men i følgje vedtektene kan styret nekte godkjenning dersom det er i strid med selskapet sine fiskerifaglege interesser. Fylkeskommunen sin eigarskap kan forsvarast med at opplæringsfartøyet er ein viktig del av det faglege tilbodet ved Måløy Vidaregåande Skule, og at dette vanskeleg let seg kombinere med eit meir kommersielt eigarskap. Tilråding: Vidareføre eigarskapen

35 35 Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane AS Adresse: c/o Fosshaugane Campus, Trolladalen 30, 6856 Sogndal Tlfnr: E-post: post@kunnskapsparken-sf.no Styret Sven T. Rylandsholm, leiar. Siw Heggedal Longvastøl, Åslaug Stadheim Ese, Eirik Lysø, Terje Laberg, Øystein Stavli og Oddbjørn Bukve. Styregodgjersler m.v. - Godtgjersle til styreleiaren: kr pr år og kr 2000 pr møte. - Godtgjersle til andre styremedlemer: kr 2000 pr møte. - Andre godtgjersler/goder til styremedlemer: Køyregodtgjersle etter statens satsar. - Løn til dagleg leiar i selskapet: kr pluss evt bonus. Revisor PriceWaterhousCoopers Fylkeskommunal eigardel Eigarprosent: 38 Aksjeverdi: kr Fylkeskommunalt lån eller garanti Ingen. Formål, marknad, kundar, aktivitet m.v. Selskapet har som formål å medverke til auka verdiskaping og nyetablering innanfor kunnskapsintensive verksemder lokalt og regionalt. Verksemda driv kommersielt, og mottek ikkje offentlege driftstilskot. Viktige hendingar i 2007 Det har vore ei betydeleg auke i prosjektportefølgjen. Operative og strategiske målsetjingar vart oppnådd. Økonomisk utvikling (omsetning, resultat, resultatgrad, utbyte til fylkeskommunen for rekneskapsåret 2007, økonomiske nøkkeltal samanlikna med året før) (1000 kroner) Sum inntekt Resultat etter skatt (overskot) Totalkapitalrentabilitet -2 % 5 % 1 % Sjølvfinansiering i % av 0 % 0 % 0 % Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av 325 % 132 % 170 %

36 36 driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 92 % 90 % 93 % Selskapet har svak lønnsemd, god soliditet og likviditet. Aktuelle planar og utsikter for dei komande åra Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane AS (KPSF) er eit regionalt utviklingsselskap skipa i Største eigarar er Sogn og Fjordane Fylkeskommune, Fjord Invest Såkorn AS, SIVA og Sogndal Kommune. Verksemda har som mål å medvirka til auka nyskaping og vekst i næringslivet lokalt og regionalt. Mål for fylkeskommunen sitt eigarskap i selskapet Gjennom sin eigarskap i Kunnskapsparken og Fjord Invest Såkorn AS har Fylkeskommunen vore utløysande for å etablere ein reiskap for nyskaping og utvikling i regionen. Saman med investeringa i Fjord Invest Såkorn AS er investeringa i Kunnskapsparken viktig med omsyn til å skape nye verksemder i fylket. Er fylkeskommunalt eigarskap framleis føremålstenleg? Kunnskapsparken er framleis i ein utviklings-/ekspansjonsfase. Fylkeskommunen som eigar har ei viktig rolle i det partnarskapet som finansierer selskapet (SIVA m.fl.). Overføring av aksjar kan skje i samsvar med aksjelova. Innspel: Vidareføre eigarskapen Robotlaben AS Adresse: Øyane 4, 6770 Nordfjordeid Tlfnr: E-post: info@robotlaben.no Styret Stein Bjørhovde, leiar. Harald Holmøyvik, Ove Kjøllesdal og Ove Lillestøl. Styregodgjersler m.v. - Godtgjersle til styreleiaren: Ingen. - Godtgjersle til andre styremedlemer: Ingen. - Andre godtgjersler/goder til styremedlemer: Ingen. - Løn til dagleg leiar i selskapet: kr Revisor Hovden & Vatne Statsautorisert

37 37 Fylkeskommunal eigardel Eigarprosent: 25 Aksjeposten sin pålydande verdi: kr Fylkeskommunalt lån eller garanti Ingen. Formål, marknad, kundar, aktivitet m.v. Selskapet skal drive med kundetilpassa opplæring og konsulentverksemd i Eid kommune, samt verksemd som høyrer saman med dette. Viktige hendingar i 2007 Deltaking i to utviklingsprosjekt for samarbeidsbedrifter. Økonomisk utvikling (omsetning, resultat, resultatgrad, utbyte til fylkeskommunen for rekneskapsåret 2007, økonomiske nøkkeltal samanlikna med året før) (1000 kroner) Sum inntekt Resultat etter skatt (overskot) Totalkapitalrentabilitet 3 % Sjølvfinansiering i % av 11 % Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av 136 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 30 % 27 % 2007 var selskapet sitt 2. driftsår. Robotlaben er framleis i ein oppbyggingsfase og bruker mykje ressursar på å utvikle marknaden. Selskapet hadde ein likviditetsbehaldning på kr 1,4 mill. pr og kan nedbetale kortsiktig gjeld ved hjelp av mest likvide omløpsmidlar. Aktuelle planar og utsikter for dei komande åra Ikkje opplyst. Mål for fylkeskommunen sitt eigarskap i selskapet - Er fylkeskommunalt eigarskap framleis føremålstenleg? Selskapet driv opplæring og konsulentverksemd i Eid kommune. Dette er ei lokal bedrift der fylkeskommunen bør vurdere å selje seg ut avvikle sitt eigarskap. Den største eigaren i selskapet er Ekornes Møbler AS med 31,25% eigarandel. I tillegg er lokale bedrifter i Stryn/Eid inne på eigarsida. Overdraging av aksjar kan skje i samsvar med aksjelova.

38 38 Tilråding frå medlem Kvalsvik (tilsvarar mindretalet i fylkestinget) : Selje/avvikle eigarskapen. Tilråding frå medlemene Mowatt, Olsen, Brosvik, Råheim og Iversen (tilsvarar fleirtalet i fylkestinget): Vidareføre eigarskapen inntil vidare. Gulen og Masfjorden Ubyggingselskap AS - Gulen og Masfjorden Utvikling AS Adresse: Dalsøyra, 5960 Dalsøyra Tlfnr: E-post: reidun@wergeland-halsvik.no Styret Helge Haukeland, leiar. Roald Moi, Trude Brosvik, Arnstein Bjørke, Hans Wergeland, Irene Wergeland Styregodgjersler m.v. - Godtgjersle til styreleiaren: kr pr år. - Godtgjersle til andre styremedlemer: kr pr år. - Andre godtgjersler/goder til styremedlemer: Ingen - Løn til dagleg leiar i selskapet: kr Revisor Bjørgvin Revisjon AS Fylkeskommunal eigardel Eigarprosent: 1,10 Aksjeverdi: kr Fylkeskommunalt lån eller garanti Ingen. Formål, marknad, kundar, aktivitet m.v. Selskapet sitt formål er å tilretteleggje for auka næringsverksemd i Gulen og Masfjorden gjennom utvikling av industriplasseringar ved å eige, bygge ut og leige ut industriareal. Viktige hendingar i 2007 Selskapet har arbeidd med å få auka aktivitet, men Vest Tank ulykka i mai 2007 har vanskeleggjort dette arbeidet. Økonomisk utvikling (omsetning, resultat, resultatgrad, utbyte til fylkeskommunen for rekneskapsåret 2007, økonomiske nøkkeltal samanlikna med året før)

39 39 (1000 kroner) Sum inntekt Resultat etter skatt (overskot) Totalkapitalrentabilitet 3 % 7 % 4 % Sjølvfinansiering i % av 48 % 0 % 0 % Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av % 704 % 457 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 88 % 95 % 93 % Selskapet har noko svak lønnsemd, men sterk finansiell stilling. Lønnsemda må likevel vurderast i lys av at dette er eit eigedoms-/utviklingsselskap. Aktuelle planar og utsikter for dei komande åra Det er venta god likviditet framover, og styret meiner det ikkje vil vere behov for lånefinansiering eller tilførsel av kapital på anna måte. Mål for fylkeskommunen sitt eigarskap i selskapet Generalforsamlinga vedtok i juni 2008 ei omstrukturering av selskapet som inneber at selskapet vert delt i to, eit eigedomsselskap og eit utviklingsselskap. Dei offentlege eigarane skal berre vere eigarar i utviklingsselskapet. Dette medfører at fylkeskommunen sel sine 2000 aksjar i selskapet for kr 750 pr stk til Wergeland Holding AS, jfr FU-sak 86/08, møte Salssummen på 1,5 mill kr vert nytta til å teikne aksjar i nytt selskap under etablering, Gulen og Masfjorden Utvikling AS. Gulen og Masfjorden Utvikling AS har i brev til fylkeskommunen av opplyst at styret har vedteke å prioritere etablering av eit industricluster/næringshage i Sløvåg i 2009, og søkjer difor om at fylkeskommunen set av kr til dette på budsjett Er fylkeskommunalt eigarskap framleis føremålstenleg? Overdraging av aksjar kan skje etter godkjenning av styret i samsvar med detaljerte reglar i vedtektene om forkjøpsrett m.v. Tilråding: På grunn av den nettopp gjennomførde omstruktureringa av selskapet vidarefører fylkeskommunen eigarskapen i det nye selskapet. Njøs Næringsutvikling AS Adresse: Njøsavegen 5, 6863 Leikanger Tlfnr: E-post: ninahei@online.no Styret Nina Heiberg (leiar), Åslaug Stadheim Ese (nestleiar), Magne Gullord, Rikard Lysne, Olav Asbjørn Skåden, Grethe Kristin Lerum

40 40 Styregodgjersler m.v. - Godtgjersle til styreleiaren: kr 5000 pr år. - Godtgjersle til andre styremedlemer: kr 2000 pr år. - Andre godtgjersler/goder til styremedlemer: Ingen - Løn til dagleg leiar i selskapet: Ingen Revisor Deloitte Fylkeskommunal eigardel Eigarprosent: 20 Aksjeposten sin pålydande verdi: kr Fylkeskommunalt lån eller garanti Ingen. Formål marknad, kundar, aktivitet m.v. Selskapet skal drive med rådgjeving, produkt- og marknadsutvikling, leie utviklingsprosjekt primært retta mot frukt og bær. Viktige hendingar i 2007 Selskapet vart stifta Økonomisk utvikling (omsetning, resultat, resultatgrad, utbyte til fylkeskommunen for rekneskapsåret 2007, økonomiske nøkkeltal samanlikna med året før) (1000 kroner) 2007 Sum inntekt 156 Resultat etter skatt (overskot) -2 Totalkapitalrentabilitet - 0 % Sjølvfinansiering i % av 0 % Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av 292 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 52 % Selskapet er nyetablert. Den økonomiske situasjonen er prega av dette. Aktuelle planar og utsikter for dei komande åra Ikkje opplyst. Mål for fylkeskommunen sitt eigarskap i selskapet

41 41 Fylkeskommunen etablerte selskapet saman med Graminor, Gartnarhallen og frukt-/bærmottaka i fylket og Lærum i Etableringa vart gjort for å sikre vidareføring av det viktige FoU miljøet innan bær og grønt sektoren i fylket i kjølvatnet av omorganisering i Graminor. Er fylkeskommunalt eigarskap framleis føremålstenleg? Selskapet er nyetablert og fylkeskommunen var utløysande for å få denne etableringa på plass. Det er ikkje rett tidspunkt å vurdere å gå ut or selskapet. Tilråding: Vidareføre eigarskapen Sogn og Fjordane Holding AS Adresse: C/o SFE AS, Bukta, 6823 Sandane Tlfnr: E-post: post@sfe.no Styret Nils R. Sandal (leiar), Tor Bremer (nestleiar), Liv Henjum. Styregodgjersler m.v. - Godtgjersle til styreleiaren: Ingen. - Godtgjersle til andre styremedlemer: Ingen. - Andre godtgjersler/goder til styremedlemer: Ingen. - Løn til dagleg leiar i selskapet: Ingen. Revisor Deloitte Fylkeskommunal eigardel Eigarprosent: 100 Aksjane sin pålydande verdi: Formål marknad, kundar, aktivitet m.v. Selskapet sitt formål er investeringsverksemd, under dette kjøp og sal av aksjar, konsesjonskraftrettar og fast eigedom, og anna verksemd som står i samband med føremålet. Viktige hendingar i 2007 Det har ikkje vore drift i selskapet i Økonomisk utvikling (omsetning, resultat, resultatgrad, utbyte til fylkeskommunen for rekneskapsåret 2007, økonomiske nøkkeltal samanlikna med året før) (1000 kroner) Sum inntekt 0

42 42 Resultat etter skatt (overskot) -4 Totalkapitalrentabilitet -5 % Sjølvfinansiering i % av Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 100 % Selskapet er eit holdingselskap utan inntekter. Aktuelle planar og utsikter for dei komande åra Ikkje opplyst. Mål for fylkeskommunen sitt eigarskap i selskapet Å kunne bruke selskapet i samsvar med formålet dersom det skulle bli ønskjeleg. Er fylkeskommunalt eigarskap framleis føremålstenleg? Eigarskap kan vere tenleg så lenge fylkeskommunen beheld aksjane i SFE AS, jfr omtalen ovanfor av dette selskapet. På den andre sida er det eit spørsmål om det er nødvendig å ha eit slikt holdingselskap sidan den varsla forvaltningsreforma er blitt modifisert og ikkje lenger medfører samanslåing av fylkeskommunar eller endringar i forvaltningsnivået. Tilråding: Vidareføre eigarskapen i selskapet inntil vidare. Botnaneset Industriselskap AS Adresse: Postboks 103, 6901 Florø Tlfnr: E-post: Styret Kjartan Longva, leiar. Oddgeir Igland, Nils R. Sandal, Odd Husebø, Per A. Nødseth, Per Ytrehus og Bente Frøyen Steindal. Styregodgjersler m.v. - Godtgjersle til styreleiaren: kr pr år. Nestleiaren: kr Godtgjersle til andre styremedlemer: kr pr år. - Andre godtgjersler/goder til styremedlemer: Ingen. - Løn til dagleg leiar i selskapet: Innleigd frå Fjord Base. Revisor Deloitte

43 43 Fylkeskommunal eigardel Eigarprosent: 0,62 Aksjeposten sin pålydande verdi: kr Stemmeandel: 25 Største eigarandel har Fjord Base AS med 92,59% (stemmeandel: 46,6%). Flora kommune har same eigar- og stemmeandel som fylkeskommunen. I tillegg er Fokus Bank og Sparebanken Sogn og Fjordane på eigarsida med 3,09% eigarandel (1,55% stemmeandel) kvar. Fylkeskommunalt lån eller garanti Ingen. Formål, marknad, kundar, aktivitet m.v. Selskapet sitt formål er å leggje til rette for næringslivet på sunt økonomisk grunnlag i Floraregionen, ved t.d. å skaffe, tilretteleggje og selje tomter til næringsformål, eller ved å oppføre, skaffe og selje bygningar m.v. Viktige hendingar i 2007 Ikkje opplyst. Økonomisk utvikling (omsetning, resultat, resultatgrad, utbyte til fylkeskommunen for rekneskapsåret 2007, økonomiske nøkkeltal samanlikna med året før) (1000 kroner) Sum inntekt Resultat etter skatt (overskot) Totalkapitalrentabilitet 6 % 4 % 4 % Sjølvfinansiering i % av 10 % 5 % 5 % Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av -22 % 34 % 17 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 34 % 31 % 32 % Selskapet har noko svak lønnsemd, god soliditet og tilfredsstillande likviditet. Lønnsemda må likevel vurderast i lys av at dette er eit eigedoms-/utviklingsselskap. Aktuelle planar og utsikter for dei komande åra Ikkje opplyst. Mål for fylkeskommunen sitt eigarskap i selskapet Selskapet vart etablert for å tilretteleggje for oljeretta næringsutvikling i Flora-regionen og dette var bakgrunnen for at fylkeskommunen gjekk inn som eigar. Er fylkeskommunalt eigarskap framleis føremålstenleg?

44 44 Selskapet skal sikre god infrastruktur for oljeretta aktivitet i Flora-regionen. Dette er eit etablert selskap med solid økonomisk / finansiell plattform som burde vurderast overteke av private. Fylkeskommunen har her vore med å initiert selskapet som no er kommen i ein fase der det bør vurderast å få private inn og overta fylkeskommunen sin aksjepost Overdraging av aksjar kan skje i samsvar med aksjelova. Vedtektene har detaljerte reglar om prosedyren for sal av aksjar og bruk av forkjøpsrett. Fylkeskommunen sin proaktive rolle som pådrivar for oljeaktivitet i fylket bør kunne utøvast uavhengig av eigarrolla i selskapet. Tilråding frå medlemene Iversen, Kvalsvik og Brosvik: Selje/avvikle eigarskapen. Tilråding frå medlemene Mowatt, Råheim og Olsen: Vidareføre eigarskapen inntil vidare. (Samrøystes vedtak i fylkestinget: Vidareføre eigarskapen.) Lutelandet Utvikling AS Adresse: c/o Fjaler Næringsutvikling, 6963 Dale i Sunnfjord Tlfnr: E-post: post@lutelandet.no Styret Jan Balstad, leiar. Kjellaug Veivåg Høyvik, Bjørn Falck Russeness, Arve Helle, Aud Ingrid Espeland og Kjartan Strand. Styregodgjersler m.v. - Godtgjersle til styreleiaren: kr pr år. - Godtgjersle til andre styremedlemer: Ingen. - Andre godtgjersler/goder til styremedlemer: Ingen - Løn til dagleg leiar i selskapet: kr Revisor Deloitte. Fylkeskommunal eigardel Eigarprosent: 48 Aksjeposten sin pålydande verdi: kr Øvrige eigarar er Fjaler kommune (34%), Askvoll kommune (6%), Hyllestad kommune (6%) og Solund kommune (6%). Fylkeskommunalt lån eller garanti Lån kr 1,7 mill, FT-sak nr 10/08.

45 45 Formål, marknad, kundar, aktivitet m.v. Selskapet sitt formål er å vere eit reint utviklingsselskap som skal virke for utnytting av Lutelandet i Fjaler som industriområde. Selskapet er sekretariat for HAFS Regionråd (40% årsverk). Viktige hendingar i 2006 og : Ilandføring og prosessering av olje og gass frå Gjøafeltet. Kraftforsyning til Gjøafeltet. Nettverksbygging. Deltaking på olje- og gassmesser i Stavanger og Bergen. 2007: Kraftforsyning til Gjøa-feltet har vore hovudsak i Stortinget har slo i juni fast at dersom det er teknisk mogeleg og miljømessig forsvarleg skal straumforsyning skje frå Lutelandet. Olje og energiminister Åslaug Haga har følgd dette opp våren StatioilHydro har ikkje akseptert dette. Økonomisk utvikling (omsetning, resultat, resultatgrad, utbyte til fylkeskommunen for rekneskapsåret 2007, økonomiske nøkkeltal samanlikna med året før) (1000 kroner) Sum inntekt Resultat etter skatt (overskot) Totalkapitalrentabilitet 42 % 18 % 12 % Sjølvfinansiering i % av 0 % 0 % 0 % Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av 52 % 13 % 18 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 80 % 56 % 43 % Selskapet har god lønnsemd, soliditet og likviditet. Drifta vert finansiert gjennom driftstilskot frå eigarane. I tillegg er det gjennomført utviklingsprosjekt heilt eller delvis finansiert av Fylkeskommunen og DAA-fondet. Aktuelle planar og utsikter for dei komande åra Ikkje opplyst. Mål for fylkeskommunen sitt eigarskap i selskapet Selskapet er eit reint utviklingsselskap som skal virke for utnytting av Lutelandet i Fjaler som industriområde. Selskapet vart skipa med Fylkeskommunen som hovudaksjonær og driftstilskot frå eigarane er viktig for å følgje opp dei aktivitetar som er sett i gang med omsyn til å få aktivitet i Lutelandet. Fylkeskommunen som største eigar har såleis ei viktig rolle. Er fylkeskommunalt eigarskap framleis føremålstenleg? Selskapet er avhengig av tilførsel av likviditet frå eigarane. Ei avhending av aksjeposten er såleis vanskeleg utan at fylkeskommunen samtidig bind seg opp til å bidra finansielt på anna måte.

46 46 Overdraging av aksjar kan skje i samsvar med aksjelova. Tilråding: Vidareføre eigarskapen (tilsvarar fleirtalet i fylkestinget) Tilråding frå medlemene Kvalsvik og Råheim (tilsvarar mindretalet i fylkestinget): Vidareføre eigarskapen inntil vidare. Sogn og Fjordane Teater L/L Adresse: Postboks 324, 6802 Førde Tlfnr: E-post: post@softeater.no Styret Rasmus Felde, leiar. Ivar Svensøy, Tone Stangeland, Steinar Lægreid, Eli Førde Aarskog, Norunn L. Furnes og Kjell Furevik Styregodgjersler m.v. - Godtgjersle til styreleiaren: kr pr år. - Godtgjersle til andre styremedlemer: kr 965 pr møte. - Andre godtgjersler/goder til styremedlemer: Tapt arbeidsforteneste. - Løn til dagleg leiar i selskapet: kr ,- (i tillegg pensjonskostnader kr ,-) Godtgjersle til styret samla kr ,- Revisor PriceWaterhouseCoopers Fylkeskommunal eigardel Eigarprosent: 80 Aksjeposten sin pålydande verdi: kr Førde kommune eig resterande 20% av aksjane Fylkeskommunalt lån eller garanti Ingen. Formål, marknad, kundar, aktivitet m.v. Føremålet med selskapet er å drive teaterverksemd i Sogn og Fjordane fylke. Det kan også spele i andre fylke som lekk i utvekslingsprogram med andre teater. Teateret skal nytte nynorsk målform eller nynorske målføre.

47 47 Viktige hendingar i 2006 og : Teateret produserte ni oppsetjingar, av desse var tre urframføringar. Fem av oppsetjingane var eigenproduksjonar, medan fire var samarbeidsproduksjonar. 2007: Teateret har vore involvert i sju produksjonar der tre var eigenproduksjonar og fire var samarbeidsproduksjonar. Totalt hadde teateret 157 framsyningar med eit samla besøkstal på Økonomisk utvikling (omsetning, resultat, resultatgrad, utbyte til fylkeskommunen for rekneskapsåret 2007, økonomiske nøkkeltal samanlikna med året før) (1000 kroner) Sum inntekt Resultat etter skatt (overskot) Totalkapitalrentabilitet 62 % 64 % -8 % Sjølvfinansiering i % av Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av -16 % -4 % -7 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: -28 % 36 % 19 % Driftstilskotet utgjer kr 18,2 mill. i 2007, herav kr 12,7 mill. frå Staten, kr 4,1 mill. frå Fylkeskommunen og kr 1,4 mill. frå Førde kommune. Av samla driftsinntekter i 2007 var kr 1,4 mill. eigeninntekter, tilsvarande 6,9% av totale inntekter (2006: 8%). Hovudårsaka til underskotet er ifølgje selskapet at dei planlagte gjennomføring av produksjonen og premieren av Mikal Hetles siste ord før nyttår. Underskotet for 2007 er likevel kr betre enn budsjett. Lønnsemda i 2007 er svak. Den svake lønnsemda har også påverka likviditet og soliditet negativt. Selskapet har for mykje kortsiktig finansiering. Aktuelle planar og utsikter for dei komande åra Ikkje opplyst. Mål for fylkeskommunen sitt eigarskap i selskapet Investeringa i Sogn og Fjordane er kulturelt motivert. Denne investeringa er forankra i fylkeskommunen si kultursatsing. Evaluering av denne satsinga ligg utanfor ramma av det som skal vurderast i eigarmeldinga. Er fylkeskommunalt eigarskap framleis føremålstenleg?

48 48 Selskapet er etablert som ein reiskap innan kultursatsinga i fylket. Fylkeskommunen sin eigarskap og økonomiske støtte er avgjerande for at dette tilbodet vert vidareført. Tilråding: Vidareføre eigarskapen Norsk Fjordhestsenter AS Adresse: 6770 Nordfjordeid Tlfnr: E-post: fjordhest.senter@c2i.net Styret Kristen Atle Hundeide, Liv Stokkenes Jacobsen (nestleiar) og Kjell Jostein Aardal. Styregodgjersler m.v. - Godtgjersle til styreleiaren: Ingen - Godtgjersle til andre styremedlemer: Ingen - Andre godtgjersler/goder til styremedlemer: Ingen - Løn til dagleg leiar i selskapet: kr pluss anna yting kr Revisor Kontorteneste AS Fylkeskommunal eigardel Eigarprosent: 30 (A-aksjar) Aksjeposten sin pålydande verdi: kr Eigarprosent: 33 (B-Aksjar) Aksjeposten sin pålydande verdi: kr Øvrige eigarar er Eid kommune med 30% av A-aksjane / 33% av B-aksjane og Norges Fjordhestlag med 40% av A-aksjane og 34% av B-aksjane. Fylkeskommunalt lån eller garanti Ingen. Formål, marknad, kundar, aktivitet m.v. Norsk Fjordhestsenter AS er det nasjonale senteret og eit ressurssenter for fjordhesten, med informasjons- og rådgivingsteneste for alle forhold rundt fjordhesten. Ei av hovudoppgåvene er å fremje avl og bruk av fjordhesten. Viktige hendingar i 2007 Ferdigstilling av ridehall og seminstasjon. Økonomisk utvikling (omsetning, resultat, resultatgrad, utbyte til fylkeskommunen for rekneskapsåret 2007, økonomiske nøkkeltal samanlikna med året før)

49 49 (1000 kroner) Sum inntekt Resultat etter skatt (overskot) Totalkapitalrentabilitet 4 % 3 % 1 % Sjølvfinansiering i % av 3 3 % Langsiktig gjeld 6 % % Arbeidskapital i % av -4 % -12 % -6 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 59 % 39 % 40 % Av inntektene utgjer kr 1,2 mill. ulike tilskot, herav frå Landbruksdept kr 0,93 mill. Selskapet har svak lønnsemd, god soliditet, svak finansiering/likviditet. Aktuelle planar og utsikter for dei komande åra Det ligg store oppgåver i marknadsføring av tenesta på seminstasjonen. Mål for fylkeskommunen sitt eigarskap i selskapet Bakgrunnen for fylkeskommunen sin eigarskap er at i 1989 vart eigedomen Haugen overdregen til Eid kommune, fylkeskommunen og Noregs Fjordhestlag. Kommunen og fylkeskommunen betalte kvar kr og fjordhestlaget kr Norsk Fjordhestsenter AS vart då skipa og aksjane vart fordelte på dei tre eigarane. I 1997 overførde eigarane eigedomen til Norsk Fjordhestsenter AS, og fekk vederlag i form av B-aksjar. B-aksjane gir ingen røysterett på generalforsamlinga. Er fylkeskommunalt eigarskap framleis føremålstenleg? På bakgrunn av historikken til selskapet må fylkeskommunen reknast som ein viktig eigar i selskapet saman med dei to andre eigarane. Aksjane kan overdragast med samstykket frå styret, men slik at Eid kommune og fylkeskommunen alltid har like mange A-aksjar kvar. Dette gjer at fylkeskommunen ikkje kan selje alle aksjane, og at i tilfelle sal må Eid kommune vere villig til også å selje. Vurdering/tilråding: Bør vurdere å gå i forhandlingar med Eid kommune og Norsk Fjordhestlag om mulegheit for sal/avvikling av eigarskapen Vikafjellsvegen AL Adresse: 6893 Vik i Sogn Tlfnr: Erling Stadheim: / E-post: erling.stadheim@sognapost.no Styret Erling Stadheim, leiar, Bjørn Christensen, Kjersti Toppe, Magnar Lussand og Mathias Råheim. Styregodgjersler m.v.

50 50 - Godtgjersle til styreleiaren: Ingen - Godtgjersle til andre styremedlemer: kr 645 pr møtedag. - Andre godtgjersler/goder til styremedlemer: Ingen - Løn til dagleg leiar i selskapet: Styreleiar fungerer som dagleg leiar med timebetaling etter rekning, kr i Revisor Revisorgruppen Bøyum & Steen-Olsen DA Fylkeskommunal eigardel Eigarprosent: 20 Aksjeverdi: kr Fylkeskommunalt lån eller garanti Ingen. Formål, marknad, kundar, aktivitet m.v. Andelslaget sitt formål er å arbeide for utbygging av Vik-Voss vegen til heilårsveg. Viktige hendingar i 2007 Ikkje opplyst. Økonomisk utvikling (omsetning, resultat, resultatgrad, utbyte til fylkeskommunen for rekneskapsåret 2007, økonomiske nøkkeltal samanlikna med året før) (1000 kroner) Sum inntekt Resultat etter skatt (overskot) Totalkapitalrentabilitet Sjølvfinansiering i % av Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 100 % 98 % 85 % Inntektene består hovudsakleg av tilskot frå Bergen kommune, Vik kommune og Voss kommune. Aktuelle planar og utsikter for dei komande åra Drøfte strategi i høve til neste rullering av NTP, finne fram til ekstraordinære finansieringskjelder og utarbeide finansieringspakke for lang tunnel. Generalforsamlinga i juni 2008 vedtok at selskapet skal omdannast til eit reint aksjeselskap.

51 51 Mål for fylkeskommunen sitt eigarskap i selskapet - Er fylkeskommunalt eigarskap framleis føremålstenleg? Fylkeskommunen skal bidra til utvikling av ein god infrastruktur i fylket. Dette var også bakgrunnen for deltaking på eigarsida i Vikafjellsvegen AL. Det kan likevel stillast spørsmål ved om det er formålstenleg for fylkeskommunen som regional vegstyresmakt å delta på eigarsida i denne type mobiliseringsprosjekt, og om fylkeskommunen kan spele ei vel så aktiv rolle ved å vere ein støttespelar på utsida av selskapet. Vurderinga bør bli at fylkeskommunen ikkje bør gå inn på eigarsida i denne type selskap. Ev. finansiell støtte bør gjevast som tilskot. Tilråding: Selje/avvikle eigarskapen. L.O.G AS Adresse: Postboks 141 Økern, 0509 Oslo Tlfnr: E-post: Styret Olav Østby-Deglum, leiar. Henning Haukeland, Gøran Andersson og Hans R. Grøholt. Styregodgjersler m.v. - Godtgjersle til styreleiaren: kr pr år. - Godtgjersle til andre styremedlemer: kr pr år - Andre godtgjersler/goder til styremedlemer: Ingen - Løn til dagleg leiar i selskapet: kr Revisor Ernst & Yong Fylkeskommunal eigardel Eigarprosent: 0,04 Aksjeposten sin pålydande verdi: kr Selskapet har 1255 aksjeeigarar pr Største eigarar er Strand Brænderi AS med 28,7% eigarandel, Econova AS med 23,0% eigarandel og Moum I.J Handelsgartnere med 1,4%. Øvrige aksjonærar har andeler under 1% og står samla bak 42,1% av aksjane i selskapet. Fylkeskommunalt lån eller garanti Ingen. Formål, marknad, kundar, aktivitet m.v. Selskapet sitt formål er å utøve handelsverksemd innan gartneri- og hagebrukssektoren.

52 52 Viktige hendingar i 2007 Ikkje opplyst. Økonomisk utvikling (omsetning, resultat, resultatgrad, utbyte til fylkeskommunen for rekneskapsåret 2007, økonomiske nøkkeltal samanlikna med året før) (1000 kroner) Sum inntekt Resultat etter skatt (overskot) Totalkapitalrentabilitet 9 % -14 % 6 % Sjølvfinansiering i % av % 0 % 0 % Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av 8 % 6 % 6 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 46 % 31 % 28 % Selskapet har svak lønnsemd, tilfredsstillande soliditet og likviditet. Aktuelle planar og utsikter for dei komande åra Det er venta at skjerpa konkurranse og prispress vil medføre reduserte marginar også i komande år. Mål for fylkeskommunen sitt eigarskap i selskapet L.O.G AS driv handelsverksemd innan gartneri- og hagebrukssektoren i Noreg. Hovudprodukta er frø, driftsmiddel, ungplanter og tekniske produkt. Innsatsvarene vert kjøpt i alt vesentleg frå leiande leverandørar i Norden og Europa elles. Marknaden er veksthus og frilandsprodusentar, samt grøntanlegg. Er fylkeskommunalt eigarskap framleis føremålstenleg? Fylkeskommunen er ein liten eigar i selskapet og kan såleis ikkje utøve aktivt eigarskap. Aksjeposten må såleis reknast som symbolsk. Samtidig gjev aksjeposten ingen avkastning og kan såleis ikkje grunngjevast ut frå eit avkastningsperspektiv. Tilråding: Selje/avvikle eigarskapen Kommunekraft AS Adresse: Postboks 1148, Sentrum, 0104 Oslo Tlfnr: / E-post: kari.brobakke@hjort.no Styret: Arvid Lillehauge, leiar. Magnar Lussand, Ernst Veum, Kjell Idar Juvik og Siri Granum.

53 53 Styregodgjersler m.v. - Godtgjersle til styreleiaren: kr Godtgjersle til andre styremedlemer: Ingen - Andre godtgjersler/goder til styremedlemer: Ingen - Løn til dagleg leiar i selskapet: Ingen Revisor Beckman Lundevall Revisjon AS Fylkeskommunal eigardel Eigarprosent: 0,31 Aksjeverdi: kr Totalt 122 primærkommunar og 8 fylkeskommunar på eigarsida. LVK (Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar) er største eigar med 59% av aksjane Fylkeskommunalt lån eller garanti Ingen. Formål, marknad, kundar, aktivitet m.v. Selskapet sitt formål er å formidle tilgjengeleg konsesjonskraft på vegne av deltakande kommunar og fylkeskommunar til best muleg kommersielle vilkår. Viktige hendingar i 2007 Arrangerte i samarbeid med Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar eit landsdekkande seminar om konsesjonskraft. Økonomisk utvikling (omsetning, resultat, resultatgrad, utbyte til fylkeskommunen for rekneskapsåret 2007, økonomiske nøkkeltal samanlikna med året før) (1000 kroner) Sum inntekt Resultat etter skatt (overskot) Totalkapitalrentabilitet -21 % 1 % -8 % Sjølvfinansiering i % av 0 % 0 % 0 % Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av 279 % 374 % 363 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 94 % 94 % 86 % Selskapet har svak lønnsemd, god soliditet og likviditet. Aktuelle planar og utsikter for dei komande åra Ikkje opplyst.

54 54 Mål for fylkeskommunen sitt eigarskap i selskapet Kommunekraft bidreg til å optimalisere avkastninga på konsesjonskraftrettane, og kan såleis vere eit strategisk viktig selskap for kommunane. Er fylkeskommunalt eigarskap framleis føremålstenleg? Fylkeskommunen sin eigarskap er svært liten, 0,31 %. LVK (Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar) er største eigar med 59% av aksjane. Sidan fylkeskommunen er medlem i LVK vil fylkeskommunen også kunne nyte godt av Kommunekraft sine tenester utan å vere aksjeeigar. Tilråding: Vidarføre eigarskapen Sandane Industri AS Adresse: Postboks 122, 6821 Sandane Tlfnr: E-post: post@sandane.no Styret Jon Gimmestad, leiar. Ørjan Forthun, Brynhild Lund Notøy, Rune Engeset og Per Nerhus. Styregodgjersler m.v. - Godtgjersle til styreleiaren: kr pr år. - Godtgjersle til andre styremedlemer: kr 1560 pr møte. - Andre godtgjersler/goder til styremedlemer: Ingen - Løn til dagleg leiar i selskapet: kr Revisor BDO Noraudit Fjordane Fylkeskommunal eigardel Eigarprosent: 32 Aksjeposten sin pålydande verdi: kr Øvrige eigarar er 8 kommunar og Sparebanken Sogn og Fjordane. Fylkeskommunalt lån eller garanti Ingen. Formål, marknad, kundar, aktivitet m.v.

55 55 Verksemda er ei arbeidsmarknadsbedrift som er knytt til NAV-arbeid sine tiltak for avklaring, opplæring og sysselsetjing av yrkeshemma personar med sikte på attføring til ordinært arbeid eller utdanning. Selskapet har avdelingar i Gloppen, Stryn og Eid. Viktige hendingar i 2007 Verksemda vedtok å leggje ned møbeldrifta, og skal ha større fokus på attføring. Økonomisk utvikling (omsetning, resultat, resultatgrad, utbyte til fylkeskommunen for rekneskapsåret 2007, økonomiske nøkkeltal samanlikna med året før) (1000 kroner) Sum inntekt Resultat etter skatt (overskot) Totalkapitalrentabilitet -6 % 5 % -3 % Sjølvfinansiering i % av -12 % 26 % 3 % Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av -8 % 7 % 4 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 29 % 41 % 40 % Selskapet har svak lønnsemd. Soliditeten er tilfredsstillande, medan likviditeten er noko svak. Driftskostnadene har auka og selskapet har vedteke å leggje ned møbeldrifta i løpet av Selskapet vil ha større fokus på attføring. Aktuelle planar og utsikter for dei komande åra Selskapet har eit potensiale som attføringsbedrift. Mål for fylkeskommunen sitt eigarskap i selskapet Som aksjeeigar å støtte opp om selskapet si verksemd. Er fylkeskommunalt eigarskap framleis føremålstenleg? Fylkeskommunen er den størst aksjeeigaren saman med åtte kommunar og ein bank. Overdraging av aksjar krev styret sitt samtykke og kan skje i samsvar med aksjelova. Selskapet er ei arbeidsmarknadsbedrift knytt til NAV og oppfyller såleis ikkje fylkeskommunen sine kriterie for å gå inn/sitje som eigar. Samfunnsmessige omsyn tilseier likevel at fylkeskommunen held fram som eigar. Tilråding: Vidareføre eigarskapen Firda Produkt AS Adresse: Postboks 109, 6801 Førde Tlfnr: E-post:

56 56 Styret Asbjørn Steen, leiar. Åshild Svensøy, Norman Aarseth, Salmøy Runde og Kåre Ness. Styregodgjersler m.v. - Godtgjersle til styreleiaren: kr Godtgjersle til andre styremedlemer: kr pr år. - Andre godtgjersler/goder til styremedlemer: Ingen - Løn til dagleg leiar i selskapet: kr pluss kr Revisor PriceWaterhouseCoopers Fylkeskommunal eigardel Eigarprosent: 30 Aksjeverdi: kr Øvrige eigarar er 8 kommunar (Førde kommune størst med 20,4% av aksjane), Sparebanken Sogn og Fjordane og DnBNOR Fylkeskommunalt lån eller garanti Ingen. Formål, marknad, kundar, aktivitet m.v. Verksemda er ei arbeidsmarknadsbedrift som er knytt til NAV-arbeid sine tiltak for avklaring, opplæring og sysselsetjing av yrkeshemma personar med sikte på attføring til ordinært arbeid eller utdanning. Viktige hendingar i 2007 Gjennomføring av to 12 vekers AMO-kurs. Økonomisk utvikling (omsetning, resultat, resultatgrad, utbyte til fylkeskommunen for rekneskapsåret 2007, økonomiske nøkkeltal samanlikna med året før) (1000 kroner) Sum inntekt Resultat etter skatt (overskot) Totalkapitalrentabilitet 10 % 6 % 18 % Sjølvfinansiering i % av 51 % 58 % 170 % Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av 20 % 11 % 16 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 33 % 51 % 61 % Selskapet har god lønnsemd, soliditet og likviditet.

57 57 Aktuelle planar og utsikter for dei komande åra Ikkje opplyst. Mål for fylkeskommunen sitt eigarskap i selskapet Som aksjeeigar å støtte opp om selskapet si verksemd. Er fylkeskommunalt eigarskap framleis føremålstenleg? Fylkeskommunen er den størst aksjeeigaren saman med åtte kommunar og to bankar. Overdraging av aksjar krev styret sitt samtykke og kan skje i samsvar med aksjelova. Selskapet er ei arbeidsmarknadsbedrift knytt til NAV og oppfyller såleis ikkje fylkeskommunen sine kriterie for å gå inn/sitje som eigar. Samfunnsmessige omsyn tilseier likevel at fylkeskommunen held fram som eigar. Tilråding: Vidareføre eigarskapen Origod AS Adresse: Postboks 274, 6902 Florø Tlfnr: E-post: post@origod.no Styret Ludvig Langeland, leiar. Liv Mary Hole Eikeland, Birger Kjerpeset og Øyvind Bang-Olsen. Styregodgjersler m.v. - Godtgjersle til styreleiaren: kr pr år. - Godtgjersle til andre styremedlemer: pr.år. - Andre godtgjersler/goder til styremedlemer: Ingen - Løn til dagleg leiar i selskapet: kr Revisor Deloitte. Fylkeskommunal eigardel Eigarprosent: 24 Aksjeverdi: kr Fylkeskommunalt lån eller garanti Ingen.. Formål, marknad, kundar, aktivitet m.v.

58 58 Verksemda er ei arbeidsmarknadsbedrift som er knytt til NAV-arbeid sine tiltak for avklaring, opplæring og sysselsetjing av yrkeshemma personar med sikte på attføring til ordinært arbeid eller utdanning. Viktige hendingar i 2007 Selskapet overtok drifta av alderssenteret Havglytt, og har hatt ei positiv erfaring med dette. Økonomisk utvikling (omsetning, resultat, resultatgrad, utbyte til fylkeskommunen for rekneskapsåret 2007, økonomiske nøkkeltal samanlikna med året før) (1000 kroner) Sum inntekt Resultat etter skatt (overskot) Totalkapitalrentabilitet 3 % 8 % 6 Sjølvfinansiering i % av 13 % 26 % 21 Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av -7 % -3 % -5% driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 43 % 46 % 47 Selskapet har litt svak utvikling i lønnsemd og soliditet. Arbeidskapitalen er noko svak for mykje kortsiktig gjeld. Aktuelle planar og utsikter for dei komande åra Ikkje opplyst. Mål for fylkeskommunen sitt eigarskap i selskapet Som aksjeeigar å støtte opp om selskapet si verksemd. Er fylkeskommunalt eigarskap framleis føremålstenleg? Fylkeskommunen er den nest størst aksjeeigaren saman med fire kommunar, bankar og bedrifter. Overdraging av aksjar krev styret sitt samtykke og kan skje i samsvar med aksjelova. Selskapet er ei arbeidsmarknadsbedrift knytt til NAV og oppfyller såleis ikkje fylkeskommunen sine kriterie for å gå inn/sitje som eigar. Samfunnsmessige omsyn tilseier likevel at fylkeskommunen held fram som eigar. Tilråding: Vidareføre eigarskapen Sogneprodukter AS Adresse: Postboks 13, 6891 Vik i Sogn Tlfnr: E-post: post@sopro.no Styret

59 59 Ragnhild Fjærestad, leiar. Endre Timberlid, Janne Aalien, Oddstein Haugen, Trygve Skjerdal, Johannes Meisterplass og Ellbjørg Tenold. Styregodgjersler m.v. - Godtgjersle til styreleiaren: Godtgjersle til andre styremedlemer: kr pr år. - Andre godtgjersler/goder til styremedlemer: Ingen - Løn til dagleg leiar i selskapet: kr Revisor Deloitte. Fylkeskommunal eigardel Eigarprosent: 24 Aksjeverdi: kr Fylkeskommunalt lån eller garanti Ingen. Formål, marknad, kundar, aktivitet m.v. Verksemda er ei arbeidsmarknadsbedrift som er knytt til NAV-arbeid sine tiltak for avklaring, opplæring og sysselsetjing av yrkeshemma personar med sikte på attføring til ordinært arbeid eller utdanning. Viktige hendingar i 2007 Tilpassing til NAV-reforma. Økonomisk utvikling (omsetning, resultat, resultatgrad, utbyte til fylkeskommunen for rekneskapsåret 2007, økonomiske nøkkeltal samanlikna med året før) (1000 kroner) Sum inntekt Resultat etter skatt (overskot) Totalkapitalrentabilitet 4 % 8 % 9 % Sjølvfinansiering i % av 0 % 0 % 0 % Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av 22 % 28 % 33 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 81 % 79 % 82 % Selskapet har stabil og god lønnsemd, god soliditet og likviditet. Aktuelle planar og utsikter for dei komande åra

60 60 Det er framleis ei utfordring å få eit godt resultat og vidareutvikle produksjonsavdelinga. Verksemda har som mål eit godt attførings- og økonomisk resultat for Mål for fylkeskommunen sitt eigarskap i selskapet Som aksjeeigar å støtte opp om selskapet si verksemd. Er fylkeskommunalt eigarskap framleis føremålstenleg? Fylkeskommunen er den størst aksjeeigaren saman med åtte kommunar. Overdraging av aksjar krev styret sitt samtykke og kan skje i samsvar med aksjelova. Selskapet er ei arbeidsmarknadsbedrift knytt til NAV og oppfyller såleis ikkje fylkeskommunen sine kriterie for å gå inn/sitje som eigar. Samfunnsmessige omsyn tilseier likevel at fylkeskommunen held fram som eigar. Tilråding: Vidareføre eigarskapen Fundo Wheels AS Adresse: Dalevegen, 6993 Høyanger Telefon: E-post: sentralbord@fundo.no Styret John Fenger, leiar. Arvid Lillehauge, Terje Steingrimsen, Bente Nesse, Terje Molvik, Erik Flæte og Bjørn Berstad. Styregodtgjersle m.v. Styregodtgjersle: Samla kr Løn til dagleg leiar i selskapet: kr Revisor Deloitte AS, Førde Fylkeskommunal eigardel 9 % av total pålydande aksjekapital kr , dvs kr Øvrige eigarar er Høyanger kommune/høyangerfondet med 45,66% og Timminco med 45,34% Fylkeskommunalt lån eller garanti Ingen Formål, marknad, kundar, aktivitet m.v.

61 61 Selskapet produserer standard aluminiumsfelgar til personbilar i alle dimensjonar til bilfabrikkar i Europa. Hovedkundane er Volvo (som er størst med ca. 50% av volumet), Audi / Volkswagen og BMW. Felgbransjen er prega av overkapasitet og sterk priskonkurranse. Produsentane opplever sterkt marginpress og gjennomgåande svak lønsemd. Som følgje av dette gjekk to fabrikkar i EU konkurs i Fundo er ein liten aktør sammenligna med sine konkurrentar. Mens Fundo produserar i overkant av 1 mill. felg pr. år, produserar konkurrentane 5-10 mill. felg pr. år. Dette er ei spesiell utfordring for Fundo. Marknadsituasjonen er no vanskeleg i kjølvatnet av den internasjonale finansuroen generelt og situasjonen i den internasjonale bilbransjen spesielt. Viktige hendingar i 2008 Selskapet har gjennomført betydelege kostnadskutt som bl.a. reduksjon av tilsette frå 370 til p.t. ca Med bakgrunn i finansuroen og sterk nedgang i sal av nye bilar på verdensbasis har produksjonsvolumet ved fabrikken gått betydeleg ned (med 30 40%). Økonomisk utvikling (1000 kroner) Sum inntekt Resultat etter skatt (overskot) Totalkapitalrentabilitet 5 % - 9% - 8 % Sjølvfinansiering i % av 15 % - 23 % - 20 % Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av 11 % 1 % 1 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 30 % 23 % 14 % Bokført eigenkapital pr er kr 52,0 mill. I tillegg er det samla kr 63 mill. i ansvarleg lån frå Høyangerfondet, Fylkeskommunen og Timminco. Eigenkapitalandelen utgjer då 30% inkl. ansvarlege lån. Bankens ekcovenant er 25%. Siste resultatrapport er pr. oktober 2008 og viser eit akk. resultat på -kr 38,7 mill. Avskrivingar utgjer kr 12,7 mill. Bokført eigenkapital pr. okt 08 er kr 92 mill. Eigenkapitalandelen utgjer då 25%. Likviditeten i selskapet er anstrengt. Aktuelle planar og utsikter for dei komande åra Selskapet har utvikla og patentert ein ny og revolusjonerande teknologi (hybridhjulteknologien) for produksjon av store felgar (18" - 21"). Den nye teknologien vil gje vesentlege føremoner mot. vekt (miljøvinst / drivstoffreduksjon), auka fleksibilitet i produksjon. Fleire industrielle aktørar innan bransjen har vist interesse for teknologien og det er dette som gjer at Fundo Wheels AS har

62 62 overlevd (gjeve eigarane tru på framtida og dermed at dei har tilført likviditet) og har eit potensiale framover. Imidlertid vil det ta min. 1-2 år før denne produksjonen vil vera industriell. Ein industriell produksjon innan det nye felgkonseptet føreset betydelege investeringar. Mål for fylkeskommunen sitt eigarskap i selskapet Fylkesutvalet gjorde følgjande vedtak i møte den , sak 11/08: 1 Sogn og Fjordane fylkeskommune går inn på eigarsida i Fundo Wheels as med sine 10 mill kr i ansvarleg lån + påløpne renter på konverteringstidspunktet. 2 Fylkesrådmannen får fullmakt til å legge fylkeskommunen sin eigarskap i Fundo Wheels as inn i eit eige holdingselskap. 3 Fylkesrådmannen får fullmakt til å signere alle dokument i samband med dei strukturendringane som er omtalt i pkt 1 og 2. 4 Fylkesutvalet føreset at fylkeskommunen går ut som eigar av Fundo Wheels as så snart det er forretningsmessig forsvarleg. 5 Vedtaket er gjort med heimel i vedtak i FT-sak 46/92 pkt 6 Det som står i pkt 2 i vedtaket er ikkje iverksett sidan det ikkje var muleg å få med private investorar. Fylkeskommunen eig difor aksjane direkte i Fundo Wheels AS. Fylkeskommunen kom først inn som ansvarleg långjevar som ein viktig del av ein redningspakke for selskapet ved årskiftet 2006/2007 og kom inn som aksjonær gjennom generalforsamlingsvedtak mars Er fylkeskommunalt eigarskap framleis føremålstenleg Fylkeskommunen har saman med Høyanger kommune/høyangerfondet 54,66 % av aksjane i Fundo Wheels AS. Dette betyr at Fylkeskommunen sin eigarpost sikrar norsk og regional styring med selskapet. Dette har vore viktig for å oppretthalde aktiviteten i ei viktig hjørnesteinsbedrift i Høyanger regionen. Vedrørande framtidig eigarskap er situasjonen uendra frå februar 2008 då fylkeskommunen vedtok å endre ansvarleg lån til aksjekapital (ref. sak ovanfor). Fylkeskommunen har som mål å selje sin aksjepost i Fundo Wheels AS så snart det er forretningsmessig forsvarleg. Trivselshagen IKS Adresse: c/o Gloppen kommune, 6823 Sandane Tlfnr: E-post: post@gloppen.kommune.no Styret Jan-Kjetil Øygard, leiar. Ingeborg Lie Fredheim, nestleiar, Ann Karin Ose, og Torolf Norheim. Styregodtgjersler m.v. - Godtgjersle til styreleiaren: Ikkje opplyst - Godtgjersle til andre styremedlemer: Ikkje opplyst

63 63 - Andre godtgjersler/goder til styremedlemer: Ikkje opplyst - Løn til dagleg leiar i selskapet: Ikkje opplyst Revisor Kommunerevisjonen i Nordfjord. Fylkeskommunal eigardel Eigarprosent: 50 Eigarandel: kr 40 mill. Fylkeskommunen eig selskapet saman med Gloppen kommune og har skote kr 40 mill. inn i selskapet. Fylkeskommunalt lån eller garanti Ingen. Formål, marknad, kundar, aktivitet m.v. Selskapet sitt formål er å planleggje, byggje, eige og drive eit felles prosjekt for å skaffe Firda vidaregåande skule nødvendig undervisningsareal og å skaffe skulane og lokalsamfunnet i Gloppen kultursal, symjehall m.v. Viktige hendingar i 2007 Arbeidet med framdrifta av byggeprosjektet og med finansieringa. Økonomisk utvikling (omsetning, resultat, resultatgrad, utbyte til fylkeskommunen for rekneskapsåret 2007, økonomiske nøkkeltal samanlikna med året før) (1000 kroner) Sum inntekt Resultat etter skatt (overskot) Totalkapitalrentabilitet -19 % -50 % 0 % Sjølvfinansiering i % av 0 % 0 % 0 % Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av 0 % 0 % 0 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 85 % 95 % 86 % Selskapet har svak lønnsemd. Soliditeten er tilfredstillande. Aktuelle planar og utsikter for dei komande åra Ikkje opplyst. Mål for fylkeskommunen sitt eigarskap i selskapet Målet er at fylkeskommunen skal få dekka behovet for areal for Firda vidaregåande skule

64 64 Er fylkeskommunalt eigarskap framleis føremålstenleg? Fylkeskommunen eig halvparten av selskapet saman med Gloppen kommune. Eigarskapen i selskapet er grunngjeve ut frå at tiltaket er nødvendig for at fylkeskommunen skal få dekka behovet for areal til Firda vidaregåande skule. Tilråding: Vidareføre eigarskapen Sogn og Fjordane Revisjon IKS Adresse: Askedalen 2, 6863 Leikanger Tlfnr: E-post: post@sf-revisjon.no Styret Arne Hovland, leiar. Siv R. Enerstvedt, Lars Sjøthun, Per Kjøllesdal og Gyda Bøtun. Styregodtgjersler m.v. - Godtgjersle til styreleiaren: kr pr år. - Godtgjersle til andre styremedlemer og representantskapsmedlemer: kr 920 pr møte. - Godtgjersle til leiaren i representantskapet: kr pr år. - Andre godtgjersler/goder til styremedlemer: Ingen. - Løn til dagleg leiar i selskapet: kr Revisor Kommunerevisjonen i Ytre Sogn og Sunnfjord Fylkeskommunal eigardel Eigarprosent: 40 Eigarandel: kr Fylkeskommunen eig selskapet saman med ni kommunar og har skote kr inn i selskapet. Fylkeskommuanlt lån eller garanti Ingen. Formål, marknad, kundar, aktivitet m.v. Selskapet sitt formål er å dekkje deltakarane sine behov innan revisjonstenester, rådgiving, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll og yte slike tenester til kommunale foretak, interkommunalt samarbeid og interkommunale selskap. Viktige hendingar i 2007 Det vart gjennomført ei evaluering av kontroll- og tilsynsordninga som m.a. medfører at selskapsavtalen må endrast.

65 65 Aurland kommune sa opp deltakarforholdet sitt i selskapet. Økonomisk utvikling (omsetning, resultat, resultatgrad, utbyte til fylkeskommunen for rekneskapsåret 2007, økonomiske nøkkeltal samanlikna med året før) (1000 kroner) Sum inntekt Resultat etter skatt (overskot) Totalkapitalrentabilitet 25 % 14 % - 3 % Sjølvfinansiering i % av Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 72 % 66 % 68 % Selskapet har tilfredsstillande lønnsemd. Aktuelle planar og utsikter for dei komande åra Det skal inngåast ny selskapsavtale mellom eigarane, og nye avtalar/rammer mellom selskapet og eigarane. Mål for fylkeskommunen sitt eigarskap i selskapet Fylkeskommunen sitt mål er å få dekka sitt nødvendige behov for revisjonstenester m.v. på best muleg måte. Er fylkeskommunalt eigarskap framleis føremålstenleg? Fylkeskommunen er framleis best tent med å ha dette selskapet som revisjonsselskap. Tilråding: Vidareføre eigarskapen. Firda Billag IKS Adresse: Postboks 204, 6802 Førde Tlfnr: E-post: post@firda-billag.no Styret Einar Målsnes, leiar. Joril Viken Sandnes, Rune Bortne, Finn B. Førsund, Nils Petter Støyva, Venke Nordeide, Matias Råheim, Monica Oppedal, Arne Råheim, Britt Midtbø, Jenny Følling, Ragnhild Sæle, Otto Berg, Mass-Kjell Myklebust, Jan Bjørlo og Asbjørn Djupvik. Styregodgjersler m.v. - Godtgjersle til styreleiaren: kr pr år. - Godtgjersle til leiaren i representantskapet: kr pr år.

66 66 - Godtgjersle til andre styremedlemer: kr 1700 pr dag. - Andre godtgjersler/goder til styremedlemer: Årsbillett, kr 80 pr kort pr år. - Løn til dagleg leiar i selskapet: kr Revisor Deloitte Fylkeskommunal eigardel Eigarprosent: 5 Eigarandel : Ikkje fordelt. Fylkeskommunalt lån eller garanti Ingen Formål, marknad, kundar, aktivitet m.v. Selskapet sitt formål er å drive transportverksemd og tenesteyting i samband med person- og godstransport. Selskapet kan i tillegg drive og eige eigedom, og kan eige eller delta i andre selskap som har liknande formål. Viktige hendingar i 2007 Selskapet tok i bruk elektronisk billettering på ekspressbussrutene og Vestlandsbussen. Selskapet inngjekk ein fireårsavtale med fylkeskommunen om trafikkproduksjon. Økonomisk utvikling (omsetning, resultat, resultatgrad, utbyte til fylkeskommunen for rekneskapsåret 2007, økonomiske nøkkeltal samanlikna med året før) (1000 kroner) Sum inntekt Resultat etter skatt (overskot) Totalkapitalrentabilitet 3 % 0 % 6 % Sjølvfinansiering i % av 6 % 1 % 58 % Langsiktig gjeld Arbeidskapital i % av -3 % -3 % -2 % driftsinntekter Eigenkapitalprosent: 26 % 36 % 37 % Selskapet har noko svak lønnsemd. Lønnsemda er likevel betra siste året. Største positive endringa resultatmessig kjem frå bildrifta som har auka resultatet med kr 7,7 mill. frå Selskapet har for stor andel kortsiktig gjeld. Soliditeten er tilfredsstillande. Aktuelle planar og utsikter for dei komande åra

67 er andre året i ein fireårsavtale med fylkeskommunen. Selskapet ser allereie no at dei ikkje vil oppnå dei billettinntektene som er avtala. Utan auka billettinntekter dei kommande to åra vil selskapet tape på denne fireårsavtalen. I tillegg opplever dei kraftig auka dieselprisar. Dei forventar såleis eit svakare resultat i 2008 enn i Mål for fylkeskommunen sitt eigarskap i selskapet Selskapet vart etablert gjennom eit interkommunalt spleiselag for å sikre infrastruktur i Sunnfjord. Fylkeskommunen kom inn som eigar saman med 13 kommunar ved at fylkeskommunen i 1997 overtok FSF sin eigardel i det opprinnelege lutlaget. Er fylkeskommunalt eigarskap framleis føremålstenleg? Selskapet har ei viktig infrastrukturrolle i fylket. Den bedriftsøkonomiske lønnsemda er svak og gjev ikkje avkastning til eigarane. Spørsmålet er om fylkeskommunen gjennom sin eigarskap i selskapet har mulegheit for å styre/ styrke utviklinga av infrastrukturen i fylket. Normalt vil ein 5% andel ikkje representere styringsmulegheit. Marknadssituasjonen innan transportsektoren med auka grad av anbodsstyring avgrensar også mulegheitene for å styre denne utviklinga, og representerer samtidig ei utfordring for fylkeskommunen i dobbeltrolla som eigar og oppdragsgjevar. Det kan såleis stillast spørsmål om eigarskapen i selskapet framleis er føremålstenleg basert på dei oppsette kriteria. Tilråding frå medlemene Brosvik, Iversen og Kvalsvik (tilsvarar mindretalet i fylkestinget): Det bør vurderast å seie opp fylkeskommunen sitt deltakarforhold i selskapet. Tilråding frå medlemene Mowatt, Råheim og Olsen: Vidareføre eigarskapen inntil vidare (tilsvarar fleirtalet i fylkestinget).

68 68 2. Bompengeselskap med fylkeskommunal garanti Bompengeselskapa høyrer eigentleg ikkje heime i ei eigarmelding sidan fylkeskommunen ikkje har nokon eigarskap i desse selskapa, og har heller ikkje rett til å møte på generalforsamlinga. Styringsgruppa ønskjer å ta med ein omtale av bompengeselskapa sidan fylkeskommunen har stilt garanti for store summar til selskapa. Omtalen av selskapa vert naturleg nok noko annleis enn omtalen av dei andre selskapa. AS Vegsambandet ÅLK (Årdal-Lærdal-Kaupanger) Styret Jo Ragnar Sønstlien, leiar. Einar Asperheim, Kåre Lerum, Knut Hegg, Oddbjørn Einan, Arne Hovland og Eli Nes Killingrød. Forretningsførar Advokat Jan Arild Rømmen. Fylkeskommunal garanti Garantisum: 214,5 mill kr. Attverande garantitid: Går ut pr Styregodtgjersler m.v. Godtgjersle til styreleiaren: kr pr år. Godtgjersle til andre styremedlemer: kr pr år. Andre godtgjersler/goder til styremedlemer: Ingen Honorar til forretningsføraren: kr AS Sunnfjordtunnelen Styret Per Storegjerde, leiar. Nils A. Gjerland, nestleiar. Bente Frøyen Steindal, Jan Magne Herstad, Ole John Østenstad, Fredrik W. Gulbrandsen, Mathias Råheim og Eli Nes Killingrød. Forretningsførar Siviløkonom Svein Bordvik. Fylkeskommunal garanti Garantisum: 178,8 mill.kr. Attverande garantitid: 2,5 år. Styregodtgjersler m.v. Godtgjersle til styreleiaren: kr pr år. Godtgjersle til andre styremedlemer: kr pr år.

69 69 Andre godtgjersler/goder til styremedlemer: Ingen. Honorar til forretningsføraren: kr AS Fjærlandsvegen Styret Magne Skrede, leiar. Ragnhild Helgheim, Inger Marie Evjestad, Marit O. Mauritzen, Kåre Lerum, Per Kjøllesdal og Eli Nes Killingrød. Forretningsførar Advokat Jan Arild Rømmen. Fylkeskommunal garanti Garantisum: 380 mill.kr. Attverande garantitid: 1 år. Styregodtgjersler m.v. Godtgjersle til styreleiaren: kr pr år. Godtgjersle til andre styremedlemer: kr pr år. Andre godtgjersler/goder til styremedlemer: Ingen Honorar til forretningsføraren: kr Høyanger-Gulen Bompengeselskap AS Styret Ingrid Bjørketun Heggø, leiar. Hallvard S. Oppedal, nestleiar. Monica Oppedal, Åshild Kjelsnes og Henry Neverdal. Forretningsførar Siviløkonom Svein Bordvik. Fylkeskommunal garanti Garantisum: kr 90 mill.kr. Attverande garantitid: 2 ½ år. Styregodtgjersler m.v. Godtgjersle til styreleiaren: kr pr år. Godtgjersle til andre styremedlemer: kr pr år. Andre godtgjersler/goder til styremedlemer: Ingen Honorar til forretningsføraren: kr

70 70 Fatlatunnelen AS Styret Ellen Njøs, leiar. Arvid Stenehjem, Tore Eriksen, Marit Aafedt Fjærestad og Eli Nes Killingrød. Forretningsførar Advokat Jan Arild Rømmen. Fylkeskommunal garanti Garantisum: kr 75 mill kr. Attverande garantitid: 17 år. Styregodtgjersler m.v. Godtgjersle til styreleiaren: kr pr år. Godtgjersle til andre styremedlemer: kr pr år. Andre godtgjersler/goder til styremedlemer: Ingen. Honorar til forretningsføraren: kr

71 71 3. Vedlegg Vedlegg 1 OVERSIKT OVER FYLKESKOMMUNAL EIGARSKAP I SELSKAP Aksjeselskap: Namn: Eigarskap i kr. Eigarskap i % SFE AS ,15 Fjord 1 Nordvestl. AS Fjord Invest Såkorn AS ,4 Fundo Wheels AS Kvivsvegen AS ,11 Opplæringsfartøy AS Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane AS Robotlaben AS Gulen og Masfjorden Utbyggingselskap AS/ ,108 Gulen og Masfjorden Utvikling AS Njøs Næringsutvikling AS Sogn og Fjordane Holding AS Botnaneset Industriselskap AS Lutelandet utvikling AS Sogn og Fjordane Teater L/L Norsk Fjordhestsenter AS Vikafjellsvegen AL L.O.G. AS ,44 Kommunekraft AS ,3125 Sandane Industri AS

72 72 Firda Produkt AS Origod AS Sogneprodukter AS Interkommunale selskap: Namn: Eigarskap i kr. Eigarskap i % Trivselshagen IKS 40 mill. 50 Sogn og Fjordane Revisjon IKS Firda Billag IKS - 5

73 73 Vedlegg 2 Vedteke av fylkestinget den , sak 36/93. Etiske prinsipp Medvit om etikk og haldningar skal styrkje grunnlaget for innbyggjarane sin tillit til politikk og administrasjon i fylkeskommunen. Etikk er å: vere lojal mot dei reglar og ordningar som gjeld i fylkeskommunen gi fullstendig og korrekt informasjon bruke mynde med varsemd og forstand ha ei fri og uavhengig stilling i høve til saker der ein har mynde ikkje blande eigne og offentlege interesser vere ærlege Etiske retningslinjer Omfang: Dei etiske retningslinjene gjeld for alle folkevalde og tilsette i Sogn og Fjordane fylkeskommune. 1 Føremålet med retningslinjene Føremålet med dei etiske retningslinjene er å skape betre medvit om haldningar og etikk og dermed å styrke innbyggjarane sin tillit til administrasjon og politikk i fylkeskommunen. 2 Handling og haldning Sogn og Fjordane fylkeskommune legg stor vekt på at etisk haldning også må få gjennomslag i praktisk handling m.a. ved å; følgje lover, føresegner og ordningar elles som gjeld for fylkeskommunen ta opp tilhøve som ein meiner er feil forvalte fylkeskommunen sine ressursar på ein best mogleg måte å vere lojal mot fylkeskommunen sine overordna mål å vise andre respekt i omtale og i handling Sogn og Fjordane fylkeskommune byggjer si verksemd på at både folkevalde og tilsette aktørar er opne og ærlege. Som forvaltarar av fellesmidlar i samfunnet, vert det stilt spesielt høge krav til den einskilde aktør sine etiske haldningar. Alle pliktar lojalt å halde lov, forskrifter og reglement

74 74 som gjeld for verksemda i fylkeskommunen. I dette ligg også at alle skal vere lojale mot dei vedtak som er gjorde. 3 Etisk forvaltningspraksis Fylkeskommunale aktørar skal vere medvitne om at deira åtferd er grunnlaget for den tilliten innbyggjarane har til fylkeskommunen. Dei skal difor ta aktiv avstand frå å stå opp mot all uetisk forvaltningspraksis. 4 Økonomiske og andre føremoner a) Fylkeskommunale aktørar skal unngå personlege føremoner som kan påverke eller vere eigna til å påverke handlingar, saksførebuing eller vedtak. Dette gjeld likevel ikkje gåver av liten verdi slik som reklamemateriell, blomar, ei bok eller konfekt og liknande når eit ytre høve gjer det naturleg og utan at det er knytt til nokon konkret vedtakssituasjon. Gåver omfattar ikkje berre materielle gjenstandar, men også andre føremoner t.d. i form av personlege rabattar ved kjøp av varer og tenester. b) Dersom ein får tilbod om gåver og liknande som i verdi går utover retningslinjene i fylkeskommunen, skal ein kontakte næraste overordna. Dette gjeld også om tilhøva kring tilbodet tilseier det. Gåver av denne karakter skal returnerast avsendar saman med eit brev der ein gjer greie for fylkeskommunen sine reglar om dette. c) Moderate former for gjestfridom og representasjon høyrer med i samarbeidstilhøve og som ramme for informasjonsutveksling. Både grad og karakter av slik merksemd må ikkje utviklast slik at den usakleg påverkar avgjerdsprosessen eller kan gje andre rimeleg grunn til å tru det. d) Reiseutgifter i fagleg samanheng skal dekkjast av fylkeskommunen der som ikkje annan offentleg instans står som arrangør og betalar utgiftene. Unntak frå dette kan berre skje etter særskilt vedtak. 5 Interessekonfliktar Fylkeskommunale aktørar skal unngå å kome i situasjonar som fører til konflikt mellom personlege interesser og interessene til fylkeskommunen. Dette kan også gjelde sjølv om tilhøvet ikkje vert ramma av reglane om ugildskap i forvaltningslova. Dersom personlege interesser kan påverke avgjerder i ei sak eller eit saksområde ein har fagleg ansvar for eller elles deltek i handsaminga av, skal ein ta dette opp med overordna. For politiske aktørar må det gjelde full opplysningsplikt i vedkomande kollegiale vedtaksorgan. Dette skal også gjelde i dei høve ein måtte bli avskoren frå å hevde personlege interesser der det elles ville ha vore legitimt eller det er fare for at ein kan overkompensere mot personlege interesser for å halde oppe truverdet. Døme på slike interessekonfliktar kan vere:

75 75 Forretningstilhøve til tidlegare arbeidsgjevar eller arbeidskollegaer Løna attåtverv som kan påverke det arbeidet ein gjer i fylkeskommunen Engasjement i interesseorganisasjonen eller politisk verksemd som gjeld tilhøve som den einskilde arbeider med i fylkeskommunen Personlege økonomiske interesser som kan føret il at vedkomande medarbeidar kjem i ein konkurransesituasjon eller lojalitetskonflikt i høve til verksemda i fylkeskommunen Familiesamband eller andre nære sosiale samband Funksjonen som tillitsvald for tilsette som arbeider med arbeidsgjevarspørsmål Fylkeskommunalt tilsette i politiske verv i fylkeskommunen. 6 Informasjon I all sakshandsaming og verksemd skal ein leggje vekt på å få fram fullstendig, korrekt og sakleg informasjon som grunnlag for dei avgjerd som skal takast. Informasjon som ikkje er fortruleg skal vere open og tilgjengeleg for alle. Opplysningar som ein har fått på fortruleg vis under handsaming av saker i fylkeskommunen, skal haldast fortrulege og ikkje nytast til personleg vinning. All informasjon om fylkeskommunen skal gjevast på ein slik måte at ein kan vedkjenne seg den andsynes den/dei det vedkjem. Den skal vere korrekt og påliteleg. Ein bør aktivt søkje å unngå tvetydige formuleringar. Har ein likevel kome i skade for å gje gal informasjon eller informasjon som er unødig uklår, bør det rettast opp ved første høve. 7 Mynde Myte gjennom tillitsverv eller stilling skal ein bruke til det føremål som det er meint for. Mynde skal ikkje brukast for å oppnå personleg vinning eller for å fremme personlege interesser. Mynde skal brukast med særleg varsemd andsynes den som har små ressursar og som vanskeleg kan hevde rettane sine. 8 Bruk av utstyr Ein kan berre nytte fylkeskommunale maskiner, bilar og anna utstyr i samsvar med fastsette retningslinjer. 9 Åtferd Alle som representerer fylkeskommunen må vidareutvikle og arbeide for å styrke den etiske standard og åtferd i all politisk og administrativ verksemd. Alle har eit sjølvstendig ansvar for å ta opp tilhøve ein får kjennskap til på arbeidsplassen som ikkje er i samsvar med fylkeskommunen sine etiske retningslinjer.

76 76 Leiarar på alle nivå har eit særleg ansvar for å: leggje vekt på personleg integritet halde oppe, vidareutvikle, gjere tydeleg og skape aksept for etisk forsvarleg åtferd leggje tilhøva til rette for å praktisere etiske forsvarleg åtferd Følgje opp at folkevalde og tilsette er kjende med og etterlever fylkeskommunen sine etiske retningslinjer

77 77 Vedlegg 3 LOVREGLAR OM HABILITET Forvaltningslova 6 6. (habilitetskrav). En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak a) Når han selv er part i saken; b) Når han er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller sidelinje så nær som søsken; c) Når han er eller har vært gift med eller er forlovet med eller fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part; d) Når han er verge eller fullmektig for en part i saken eller har vært verge eller fullmektig for en part etter at saken begynte; e) Når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for, et selskap som er part i saken og ikkje helt ut eies av stat eller kommune, et samvirkeforetak, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken. Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part. Er den overordnede tjenestemann ugild, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan. Ugildhetsreglene får ikke anvendelse dersom det er åpenbart at tjenestemannens tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke hans standpunkt og verken offentlige eller private interesser tilsier at han viker sete. Kommunelova Rett og plikt til å delta i møter i kommunale og fylkeskommunale organer. Inhabilitet. Rett til dokumentinnsyn. 1. Den som er valgt som medlem av kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ, plikter å delta i organets møter, med mindre det foreligger gyldig forfall. Arbeidstaker har krav på fri fra arbeid i det omfang dette er nødvendig på grunn av møteplikt i kommunale eller fylkeskommunale folkevalgte organer. Arbeidstaker har også rett til permisjon fra sitt arbeid i fire år eller for resten av valgperioden for å utføre heltids- eller deltids kommunalt eller fylkeskommunalt verv.

78 78 2. Medlem som er til stede i et kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ når en sak tas opp til avstemning, plikter å avgi stemme. Ved valg og ansettelse er det adgang til å stemme blankt. 3. Om inhabilitet gjelder reglene i forvaltningsloven kap. II, med følgende særregler: a. Inhabilitet inntrer ikke ved valg til offentlige tillitsverv eller ved fastsetting av godtgjøring o.l. for slike verv. b. Kommunalt og fylkeskommunalt ansatte som i denne egenskap har medvirket ved tilretteleggelsen av grunnlaget for en avgjørelse, eller ved tidligere avgjørelse i samme sak, skal alltid anses som inhabile når saken behandles i folkevalgt organ. Ved behandling av årsbudsjett, økonomiplan, kommuneplan og fylkesplan gjelder ikke første punktum. c. Ved behandling av klager etter forvaltningsloven 28 andre ledd er ansatte eller folkevalgte som var med på å treffe det påklagede vedtak, eller som medvirket ved tilretteleggelsen av grunnlaget for dette, inhabile ved klageinstansens behandling av saken og ved tilretteleggelsen av saken for klageinstansen. Er en overordnet ansatt inhabil i en sak, kan direkte underordnet ansatt ikke delta ved klageinstansens behandling av saken, eller ved tilretteleggelsen av saken for klageinstansen. 4. Vedkommende organ kan frita et medlem fra å delta ved behandlingen av en sak når han eller hun ber om det før saken tas opp til behandling, og vektige personlige grunner tilsier dette. 5. Kommunestyret og fylkestinget skal selv fastsette et reglement for de folkevalgtes rett til innsyn i saksdokumenter og til informasjon om saker som er under behandling. Aksjelova 5-3 (4) og Stemmerett. Inhabilitet (1) Hver aksje gir én stemme når noe annet ikke følger av loven eller vedtektene. Vedtektene kan inneholde bestemmelser om stemmerettsbegrensning som er knyttet til person. I vedtektene kan det også fastsettes at aksjene i en aksjeklasse ikke skal gi stemmerett eller skal ha begrenset stemmevekt. (2) En stemmerettsbegrensning som er knyttet til en aksje eller person, er uten betydning i forhold til bestemmelser i denne loven som gir rettigheter til hver aksjeeier eller til aksjeeiere som eier eller representerer en viss del av aksjekapitalen. Det samme gjelder i forhold til bestemmelser som - for at en beslutning skal være truffet - krever tilslutning fra en viss del av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen. (3) Stemmerett kan ikke utøves for en aksje som tilhører selskapet selv eller et datterselskap. En slik aksje skal ikke regnes med når en beslutning krever samtykke fra samtlige aksjeeiere eller en viss del av aksjekapitalen, eller når en rett kan utøves bare av eierne av en viss del av selskapets aksjekapital. (4) Ingen kan selv eller ved fullmektig eller som fullmektig delta i en avstemning på generalforsamlingen om søksmål mot seg selv eller om eget ansvar overfor selskapet, og heller ikke om søksmål mot andre eller om andres ansvar dersom han eller hun har en vesentlig interesse i saken som kan være stridende mot selskapets.

79 Inhabilitet (1) Et styremedlem må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig betydning for egen del eller for noen nærstående at medlemmet må anses for å ha fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Det samme gjelder for daglig leder. (2) Et styremedlem eller daglig leder må heller ikke delta i en sak om lån eller annen kreditt til seg selv eller om sikkerhetsstillelse for egen gjeld.

80 80 Brev frå Kommunal- og regionaldepartementet Vedlegg 4