UTVIKLINGSARBEID SOM ANSVARSOMRÅDE FOR HØGSKULAR OG UNIVERSITET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTVIKLINGSARBEID SOM ANSVARSOMRÅDE FOR HØGSKULAR OG UNIVERSITET"

Transkript

1 Ja UTVIKLINGSARBEID SOM ANSVARSOMRÅDE FOR HØGSKULAR OG UNIVERSITET Jørgen Amdam Høgskulen i Volda 1

2 INNLEIING I tildelingsbrevet i 2010 frå Kunnskapsdepartementet til universitet og høgskular heiter det i sektormål 2: Universiteter og høyskoler skal oppnå resultat av høy internasjonal kvalitet i forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Tilsvarande krav er også formulert i lovgjevinga. Dette vil seie at fagleg og kunstnarisk utviklingsarbeid, er definert som mål både for høgskular og universitet og på linje med forsking. I underpunkt 2.4, som er retta spesifikt mot høgskulane, står det: De statlige høyskolene har et særskilt ansvar for profesjonsrettet forskning, utviklingsarbeid, kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet i regionene. Samtidig skal de statlige høyskolene innrette sin forskningsinnsats slik at de oppnår resultater av høy internasjonal kvalitet innenfor fagområder de tildeler doktorgrad, og samarbeide nasjonalt og internasjonalt om forskning og utviklingsarbeid. Eg vil forsøke å gi innhald til omgrepet og aktiviteten fagleg utviklingsarbeid og med spesielt fokus på samfunnsutvikling. Bakgrunnen min er forsking og utviklingsarbeid innan samfunnsplanlegging og regional utvikling og dette fargar sjølvsagt innhaldet. I første del vil eg drøfte kva utviklingsarbeid kan vere, dernest fagleg utviklingsarbeid si rolle i endringsarbeid under komplekse tilhøve. Deretter vil eg dele mellom eksternt og internt utviklingsarbeid sett frå min synsstad som tilsett ved ein høgskule; a) kva forventningar kan og bør det regionale samfunnet ha til ein høgskule som HVO som utviklingsaktør og b) korleis kan ein arbeide internt for å utvikle og stimulere den interaktive utviklingskompetansen. 2

3 KVA ER UTVIKLINGSARBEID? I den såkalla Frascati-manualen (OECD 2002 s 31) er eksperimentelt utviklingsarbeid (Experimental development) definert på følgjande måte (mi omsetjing), sjå også figur 1: Eksperimentelt utviklingsarbeid er systematisk verksemd som knyter seg til kunnskap frå forsking og praktisk erfaring, og som er retta mot det å framstille nye eller vesentlig forbetra materialar, produkt eller innretningar, eller å innføre nye eller vesentlig forbetra prosessar, system og tenester. Figur 1. OECD (2002 s 31) Frascati-manualen sine definisjonar av grunn- og anvendt forsking og utviklingsarbeid Utvikling som norsk ord er nært knytt til engelske development og som har eit mangfald av innhald i ulike faglege samanhengar, men gjennomgåande knytt til planlagt endring, innovasjon m.m. Ein kort definisjon kan vere at utviklingsarbeid er intendert endringsarbeid, dvs. at ein har mål med endringsarbeidet og at ein nyttar både forskingsmessig og allmenn kunnskap i arbeidet med å få til desse endringane. I OECD- definisjonen er det lagt spesiell vekt på eksperimentell, noko som kan tolkast slik at utviklingsarbeidet er organisert som eigne forsøk eller prosjekt og som er kontrollerbare og dokumenterbare slik forskingseksperiment er. I forskingssamanheng er krava til eksperiment enkelt sagt at dei skal kunne rekonstruerast av andre og med same resultat. Dette er ikkje like opplagt i utviklingsarbeid, fordi i staden for laboratorium er det faktiske samfunn og/eller organisasjonar som er gjenstand for eksperiment. I prinsippet er ingen samfunn og/eller organisasjonar så like seg i mellom eller over tid som dei tilhøva ein krev/har i vanlege laboratorieprega forskingseksperiment. Men dette må ikkje redusere kravet til at skal utviklingsarbeid kunne kallast fagleg, må arbeidet kunne dokumenterast og kontrollerast av andre med omsyn til forhold som kunnskaps- og metodegrunnlag, utviklingsobjekt, rammevilkår og situasjon, intensjonar og mål, aktørar, verkemiddel og resultat. Sjølv om OECD og mange andre forsøker å skilje mellom grunnforsking, anvendt forsking og utviklingsarbeid er dette skiljet vanskeleg fordi det er glidande overgangar mellom omgrepa. Til dømes kva er forskjellen mellom anvendt forsking og eksperimentelt utviklingsarbeid? Om ein skal 3

4 bruke OECD sin definisjon ovanfor så skal den anvendte forskinga utvikle ny kunnskap, men ut frå spesielle praktiske mål. Utviklingsarbeid er å utvikle noko nytt der ein brukar eksisterande kunnskap i dette arbeidet. Men om ein utviklar noko nytt hardt eller mjukt, vil ein ikkje då også utvikle ny kunnskap? I stor grad er slike definisjonar prega av om ein har eit lineært eller dynamisk perspektiv på innovasjon og endringsarbeid. Desse forskjellane har eg forsøkt å illustrere på figur 2. Lineær innovasjon Grunnforsking Dynamisk innovasjon Anvendt forsking Produktutvikling Kompetanse Produksjon Produksjon Krevjande kunde Marknadsføring Kunde FORVALTNINGSMODELL EINV EGSKOMMUNIKASJON Samfunnsmiljø rammevilkår UTVIKLINGSMODELL SAMRØRE, SAMKOMMUNIKASJON Partnerskap, Governance, Kollaborasjon 8 Figur 2. Lineær og dynamisk innovasjon - utviklingsarbeid. Som m.a. Nilsson og Uhlin (2002) peikar på er omgrepa vi nyttar innan forsking og utvikling nært knytt til den lineære innovasjonsmodellen eller forskingsmodellen og som har eit klart naturvitskapleg preg. Ideen er at grunnleggande kunnskap blir utvikla gjennom grunnforsking for så å bli fanga opp av anvendt forsking og der tilpassa til ulike bruksformål som til dømes i industrien. Neste trinn er ingeniørane som tilpassar dette i eksisterande eller nye produkt og hjelper til med å setje dette i produksjon, jamfør venstre sida i figur 2. Denne lineære utviklings- eller innovasjonsmodellen er i stor grad knytt til store forskings- og bedriftsmiljø, tungindustri, masseproduksjon m.m. Samstundes er slike prosessar enklare å beskrive og føreskrive enn komplekse dynamiske prosessar, noko som gjer at det lineære perspektiv lett pregar utviklings- og innovasjonsprogram initiert frå toppen (Olsen 2004, Skogseid et.al. 2010). Spesielt knytt til regionale innovasjonssystem, kompleksitet og læring er utfordringane i dag korleis ein skal stimulere til kollektiv og ekspansiv læring. Utviklingsarbeid og innovasjon blir oppfatta som å vere interaktiv læring og komplekse sosiale prosessar (Olsen 2004) og som er forsøkt illustrert på høgre side i figur 2. Medan ein i den lineære modellen i teorien kan skilje mellom kva som er grunnforsking, anvendt forsking, eksperimentelt utviklingsarbeid m.m. og tilsvarande også kan beskrive den faglege rolla og arbeidsinnhald tilsvarande, er dette vanskeleg i den dynamiske/interaktive modellen. Rett nok kan ein peike på at ulike miljø og personar deltek i slike 4

5 prosessar og med bakgrunn i ulike kunnskaps- og erfaringsfelt. Men ny kunnskap, nye produkt, prosessar m.m. blir utvikla i aktiv interaksjon mellom aktørar som kan ha ulike roller som til dømes krevjande kundar fordi dei har spesifikke behov eller er i bestemte situasjonar der dei søkjer etter løysingar, men samstundes er dei berarar av viktig kunnskap. Dette kan vere produksjonsføretak som har innsyn i kva som er enkelt eller meir komplekst å produsere/realisere og det kan vere kompetansemiljø som har grunnleggande kunnskap som kan vere relevant i forhold til utfordringar, men også erfaringar frå tidlegare liknande utviklingsprosessar. Samspelet mellom aktørar, at aktørane har ulike men relevante komplekse kunnskapar og erfaringar, gjer at det kan vere vanskeleg å vite kvar og når ny kunnskap m.m. oppstår og korleis ein faktisk oppnår endringar som blir oppfatta som ei positiv utvikling av aktørane. Rollene og initiativa i prosessane kan og vil variere over tid, men dei byggjer på gjensidig tillit og samarbeidserfaring (Olsen 2004). Gjennomgåande er slik interaksjon prega av kunnskapsdeling knytt både til eksisterande og ny kunnskap, aktørane lærer i lag og av kvarandre og uavhengig av formalistiske hinder. Medan til dømes det tilsikta produktet i grunnforsking er ny kunnskap som skal publiserast (formidling) og kanskje kan finne bruk, er skiljet mellom kunnskapsutvikling og formidling i stor grad utviska i dei interaktive utviklingsprosessane fordi dei viktige aktørane er med i prosessen og får umiddelbar del i ny kunnskap. Det kan vere at kunnskapen som blir utvikla har grunnleggande karakter m.m. og kan publiserast gjennom forskingskanalar, men dette er ei karakterisering i etterkant oftast ikkje hovudintensjonen for arbeidet. Innovasjon og utviklingsarbeid blir spesielt i lineære modellar oppfatta som driven fram av konkurranse, eigennytte og profittmotiv. Til dømes Johan P. Olsen (2004) set spørjeteikn ved denne oppfatninga og peikar på motiv som nysgjerrigheit og trong til utfolding, like eins at sosialt og samfunnsmessig entreprenørskap og utviklingsarbeid kan vere like sterke drivkrefter som profitt. Dette reiser grunnleggande utfordringar for forholdet mellom forsking og utviklingsarbeid i målstrukturen for UH-institusjonar og arbeidsmåtane våre. I den lineære modellen er utviklingsarbeid i stor grad oppfatta som formidling av forskingsresultat til brukarane; som ein einvegskommunikasjon og som lett kan dokumenterast. Forsking er det primære, formidling og anvendt bruk sekundært. I den dynamiske innovasjonsmodellen er det utviklingsarbeidet i form av interaktiv og kollektiv læring, kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling så vel som institusjons- og samfunnsutvikling i breitt som er det sentrale, publisering av resultat er sekundært. Medan ein i den lineære modellen kan fokusere på produkt i form av forskingspublikasjonar og patentar, er det prosessane og resultata desse skaper som er det sentrale i utviklingsarbeid og dei er det langt vanskelegare «å telle». Den faglege utviklarrolla er også annleis enn den tradisjonelle instrumentelle forskarrolla. Medan tradisjonell forskingsdokumentasjon kan ha ein kvantitativ karakter (tellekantar), er dynamisk utviklingsarbeid i heile sin karakter nærare knytt til direkte kommunikasjon, kollaborasjon og kvalitative prosessar og ei klar deltakarrolle. Dette krev store kommunikative evner i tillegg til faglege kvalifikasjonar og kunnskap hjå forskaren/utviklaren. Å vurdere slike evner må i stor grad gjerast med eit innanfråperspektiv og av aktørar med tilsvarande erfaringsgrunnlag og dermed forståing av prosessar, arbeidsmåtar, resultat m.m. Om UH-sektoren skal ha som sidestilte mål å drive både forsking og fagleg og kunstnarisk utviklingsarbeid på høgt internasjonalt nivå, må vi akseptere at desse to paradigma og 5

6 arbeidsmåtane må eksistere side ved side i verksemdene våre. Truleg er det også slik at ulike fagmiljø og institusjonar kan og må ha ulik vektlegging av desse arbeidsmåtane. Dette er innlysande for kunstnarisk utviklingsarbeid og har ført til at fagleg vurdering skjer på utøvarar og utviklarar sine premissar og faglege tradisjonar. Innan andre felt er dette meir uklart. Formuleringane av andre mål for høgskulane enn universiteta spesielt knytt til profesjonsretta forsking og ei regional utviklingsrolle (sjå innleiinga) kan også tyde på sentrale forventningar om at dei statlege høgskulane skal vektlegge fagleg og kunstnarisk utviklingsarbeid og interaktiv læring spesielt høgt. KOMPLEKSITET OG UTVIKLINGSARBEID I samfunnsplanlegging og i regionalt utviklingsarbeid er det aukande fokus på kompleksitet og at endringsarbeid føregår i opne system. Medan ein i eksperimentelle situasjonar i prinsippet skal ha lukka system, dvs. kontroll over alle variablar, er samfunn og organisasjonar i langt større grad opne og ukontrollerbare. Som Nilsson og Uhlin (2002) og Innes and Booher (2010) peikar på er samfunnsretta utviklingsarbeid og planlegging i dag prega av: Opne system Levande, dynamisk, fleksibel, sjølvstyrande, ikkje-lineære og kva som skjer er prega av interaksjonen mellom aktørar. Ein kan heller ikkje forstå kva som skjer og kan skje ved berre å studere komponentane i systemet, interaksjonar må vere i fokus. Opne system har også stor evne til sjølvkorrigering og kontinuerleg tilpassing. Læring og ikkjelineæritet fokus er aktørane sin interaksjon som i dynamiske opne system er ikkjelineær, interaktiv, sjølvrefererande og med mange direkte og indirekte feedback loops. Fokus er i realiteten på interaktiv læring; å lære og lære, læringsevne, erfaringslæring m.m. og som ikkje skjer etter den lineære modellen, men dynamisk. Aktørar og tillit systemet er sett saman av eit stort tal aktørar, nokre kan vere permanente, andre i gjesteroller og desse er bunde saman av ei heil rad ulike nettverk og med tilhøyrande arenaer og aksjonar. Forhold som relasjonar, institusjonar, tradisjonar, erfaringar, klassemotsetning/egalitæritet m.m. og dermed tilliten til kvarandre, er avgjerande for korleis samspelet mellom aktørane kan og vil vere. Styring og interaksjon aktørane interagerer dynamisk, bytter informasjon og endrar relasjonar i prosessar som er organisert lokalt spontant eller planlagt. Sjølv om nokre aktørar berre interagerer med nokre få andre, blir effektane spreidd gjennom systemet gjennom «vidarekopling». Dette betyr også at kunnskap og minne ikkje blir samla hierarkisk, men fordelt i heile systemet. Sidan systemet manglar kommandolinjer, er lineær styring frå toppen umogleg ein sterk aktør kan påverke systemet gjennom interaksjon men ikkje kommandere det like eins er styring frå botn er også umogleg om ikkje aktørane utviklar sterke sams verdiar og mål gjennom mobilisering og som skaper «frivillig samordning» (Amdam og Veggeland 2011). Opne system er sjølvstyrte, eller rettare sagt sjølvutviklande. Systema viser kapabilitet til både å oppretthalde livskraft og evne til utvikling. Med tilstrekkeleg diversitet og storleik vil systema utvikle mangfald og langsiktig overlevingsevne, aktørar vil tilpasse seg til kvarandre og systema kan reorganisere dynamisk sin interne struktur utan inngrep frå eksterne aktørar. 6

7 Om ein aksepterer at regionar og organisasjonar er opne system, så inneber det også at dei ikkje er like og at internt og eksternt utviklingsarbeid må organiserast ut frå dei spesielle strukturane, interaksjonane og behova som pregar det spesielle systemet. Regionar til dømes er ikkje like i storleik, befolkning, næringsliv, tradisjon, system, læring, tillit, styring m.m., noko som skaper eit stort behov for fleksibilitet i regional planlegging teoretisk, metodisk og praktisk (Amdam R. 2005, Amdam J. 2010,Amdam og Veggeland 2011). Dette betyr også at utviklingsarbeid er krevjande aktivitetar med krevjande aktørar og der det er lett å falle i gjennom om ein til dømes ved høgskulen vil drive utviklingsarbeid med eit tradisjonelt lineært kunnskapssyn og med tilhøyrande modellar. Sjølv utviklingsmetodar som kan fungere godt i relativt lukka system, kan vere vanskeleg å overføre til opne system. Til dømes viser Fosse (2009) i sitt PhD-arbeid at velprøvde og gode aksjonsforskingsmetodar utvikla for bedriftsutvikling og bedriftsdemokrati og dermed i relativt lukka system, ikkje fungerer for regionale samfunn utan store modifikasjonar. Spesielt måtte det leggast langt større vekt på læringsorientert evaluering, prosessar for interaksjon og tillitsbygging mellom aktørar m.m. og prosessane var langt meir tidkrevjande. Sjølv i ein avgrensa region som ein mellomstor kommune, var dei opne systemutfordringane for utviklingsarbeidet langt større enn i storbedrifter. Slik erkjenning har internasjonalt ført til nye trendar i teori- og metodeutvikling innan regionalt utviklingsarbeid og samfunnsplanlegging. I boka Planning with Complexity peikar Innes and Booher (2010 p 5) på dette: Traditional linear methods are replaced by nonlinear socially constructed processes engaging both experts and stakeholders. Traditional expert scientific knowledge is competing with lay knowledge and knowledge is seen as socially constructed and dependent of values, norms and interests of stakeholders. New forms of reasoning are beginning to play a larger role and gain scholarly recognition and legitimacy. There is a shift from instrumental to communicative planning where storytelling and experience is important. Medan ein i den lineære modellen tenker hierarkisk og i retning av at forskaren har mykje djupare grunnleggande kunnskap om eit fenomen enn til dømes den anvendande ingeniøren, krev dynamisk utviklingsarbeid eit endra kunnskapssyn der alle er ekspertar, men kvar enkelt ut frå sine spesielle kunnskapar, erfaringar, kommunikasjonsevne m.m. og spesielt korleis ein brukar denne kunnskapen i samspel med andre for å løyse utfordringar og skape endring. Ein dyktig forskar kan vere ein dyktig utviklar, men dette krev kommunikativ kompetanse og samarbeidskvalitetar i tillegg til dei ein vanlegvis set til ein forskar ut frå det lineære kunnskapssynet. Ein fagleg utviklar deltek i utviklingsarbeid både for å lære frå seg, men også for å lære sjølv. 7

8 K RELASJONSKVALITETAR: Rekkevidde - omfang Struktur - aktørar, arena, relasjon.. Integrasjon av nettverk Maktstruktur R KUNNSKAPSRESSURSAR RELASJONSRESSURSAR KUNNSKAPSKVALITETAR: Omfang og tilgang av kunnskap - kodifisert og taus Forståingsrammer Integrasjon Openheit M MOBILISERINGSEVNE MOBILISERINGSKVALITET: Moglegheiter Område - tema Repertoar - metode Endringsagentar DIMENSJONANE TIL INSTITUSJONELL KAPITAL Figur 3. Utvikling av institusjonell (sosial) kapital. P. Healey et.al. (1999). Patsy Healey et.al. (1999) har forsøkt å illustrere nokre av desse utfordringane som på figur 3 (mi omsetjing). Dei ser samfunnsmessig utviklingsarbeid som grunnleggande utvikling av den institusjonelle (sosiale) kapitalen til samfunnet og/eller organisasjonane, dvs. grunnleggande korleis er det systemet fungerer i dag og korleis kan vi få det til å fungere betre i notid og framtid. Dei tre grunnleggande dimensjonane dei drøftar og som er sentrale i alt utviklingsarbeid er: Kunnskap og kunnskapskvalitet kva kunnskap er det aktørane har tilgang til; både open kunnskap og taus; dvs. erfaringar, tradisjonar m.m. Korleis blir denne kunnskapen forstått, brukt og integrert i samfunnet/organisasjonen og kor opent tilgjengeleg er kunnskapen? Ein viktig del av fagleg utviklingsarbeid er nettopp å få innsyn i slike kunnskapskvalitetar for også å kunne etablere gjensidige læreprosessar som tilfører kunnskap og forståing, men også læring til utviklingsaktørane. Relasjonskvalitetar kva nettverk er utvikla og kva omfang har desse? Som vist ovanfor er strukturar, aktørar, arenaer, relasjonar, interaksjon m.m. avgjerande for kunnskapsutvikling og spreiing og også for kva kollektiv handlingskapasitet eit system har. Korleis er nettverk integrert, korleis er maktrelasjonar er dette stimulerande eller bremsande? Kva kan ein gjere for å utvikle/auke relasjonsressursane til samfunnet? Mobilieringsevne. Samfunn kan ha store kunnskapar og mange relasjonar, men om desse ikkje blir sett i samanheng og brukt til å mobilisere på ein systematisk måte for å møte utfordringar og moglegheiter, får ein heller ikkje endring. I utviklingssamenheng kan det vere like farleg «å springe etter alt» som å lukke seg inne, det viktige i kollaborativ og kommunikativ planlegging og utviklingsarbeid er å skape sams fokus og retning i utviklingsarbeidet, noko som krev aktiv interasjon, sams læring og oppslutning om visjonar, strategiar, tiltak m.m. hjå flest mogleg av aktørane (Amdam og Amdam 2000, Amdam R. 2005). 8

9 Skal fagmiljø i ein høgskule eller eit universitet kunne opptre som likeverdige utviklingsaktørar med andre i slike komplekse prosessar, vil det krevje innsikt i og evne til å arbeide langs alle desse tre dimensjonane om ein skal vere ein fullverdig aktør. Ut frå til dømes det lineære kunnskapssynet vil ein forskar i det praktiske utviklingsarbeidet ha ei birolle knytt til tilføring av ny kunnskap, medan andre aktørar har hovudrolla i å transformere denne kunnskapen til handling gjennom kopling til anna kunnskap, til relasjonar, ved mobilisering av kunnskapar og relasjonar til handling m.m. Ut frå det dynamiske kunnskapssynet bør faglege utviklingsaktørar og fagmiljø utvikle evne og kapasitet til å kunne delta som fullverdige aktørar på lik linje med andre i heile denne utviklingsprosessen av institusjonell kapital i ein organisasjon eller eit samfunn. Kunnskapane, rollene m.m. i prosessane kan vere ulike mellom aktørane, men dei er likestilte og ulikskapar blir gjensidig respektert fordi dei trengs i prosessen. Dette betyr at fagmiljø og forskingsinstitusjonar må vere ein aktiv del av samfunnet og ikkje «isolerte øyar». Dette betyr også at fagmiljø og fagfolk må belønnast på eit langt breiare grunnlag enn publisering og for innsats som det kan vere svært vanskeleg «å telle». I stor grad må ein faktisk bygge på erfaringar og vurderingar frå dei andre; samarbeidande aktørane i utviklingsarbeidet. EKSTERNT FAGLEG UTVIKLINGSARBEID Høgskulane er i stor grad engasjert i fagleg utviklingsverksemd på eige initiativ og også på sentralt initiativ til dømes i regi av VRI-programmet initiert av Forskingsrådet i 2007 (forskningsradet.no/vri). På desse web-sidene heitte det mellom anna i starten (sitat ): Mål Den innovasjons- og organisasjonsfaglige forskningen skal utvikle kunnskap om samhandlings- og innovasjonsprosesser med regionalt fokus og nasjonal og internasjonal relevans. Viktige brukere av forskningen Det regionale partnerskapet, samhandlingsaktivitetene i den regionale VRI-satsingen, det nasjonale og internasjonale forskningsmiljøet, bedrifter og allmennheten. Tilsynelatande er dette mål og intensjonar som passar med den dynamiske modellen presentert framanfor. Den regionale utviklingsmodellen som pregar VRI-programmet teoretisk er klart Trippel Helix (Nilsson og Uhlin 2002) der det er fokusert på samspelet mellom universitet, næringsliv og politikk og spesielt på oppfatningane om at tettare kopling mellom næringsliv og kunnskapsmiljø fremmar økonomisk utvikling. Men dette er ikkje eintydig å oppfatte som grunnlag for dynamisk utviklingsarbeid slik eg har definert det framanfor. Som Nilsson og Uhlin peikar på kan slike modellar brukast: a) til å bygge opp under ei lineær oppfatning av utviklingsarbeid og innovasjon med tre frittståande typar institusjonar/sfærer med klart ulike roller og arbeidsdeling og lite interaksjon b) som analysemodell for å studere samspelet mellom dei ut frå ei oppfatning om at sjølv om dei er frittståande så vil det utviklast overlappande aktivitetar og konkurranse og c) som ein omgrepsmodell for å handtere og stimulere samspelet mellom UH-sektoren, næringsliv og politikk ein utviklingsmodell. 9

10 Trippel Helix som modell er avgrensa til næringsutvikling og som utviklingsmodell («oppskrift»), men kan likevel brukast som eit utgangspunkt for ei breiare drøfting av kollaborativt utviklingsarbeid, noko som vil krevje eit utvida aktørperspektiv; kva meiner vi med universitet, med næringsliv og med politikk i ein utviklingsretta aktør- og interaksjonssamanheng? Er denne modellen egna som grunnlag for alt relevant fagleg utviklingsarbeid til dømes ved ein høgskule? Til dømes Skogseid et.al. (2010) peikar på at VRI-programmet har fått ein sterk instrumentell karakter, truleg på grunn av manglande innsyn i og forståing av utfordringane med å tilpasse programmet til lokale og regionale kompetansetilhøve og utfordringar og dermed mest prega av perspektiva i punkt a. og b. ovanfor. I sin analyse av Empowerment definerer John Friedmann (1992) fire domene for sosial praksis, kvar med sine karakteristiske trekk og målsettingar, her sterkt forenkla: Civil society prega av mål om høgst mogleg livskvalitet for individ, familie og lokalsamfunn og eit nedanfrå og opp perspektiv i utviklingsarbeid. Samfunnsentreprenøren høyrer klart til i denne gruppa. Political community samfunnsstyring der kampen mellom dei tre andre domena i stor grad blir utkjempa, som i prinsippet bør vere nært forankra til det sivile samfunnet og velgarverdiar, men som lett kan pregast av dei to andre domena. Corporate economy prega av marknadstenking, konkurranse og overlevingsbehov med tilhøyrande økonomiske profittbehov. Næringsentreprenøren høyrer til i denne gruppa. State i praksis offentleg byråkrati og administrasjon prega av utøvande og juridiske institusjonar, men som også lett kan bli fanga av stordriftstenking og toppstyring og i vår samanheng velferdsstaten/-kommunen med omfattande offentleg produksjon. Sektortenking og visse former for motverkande sosialt entreprenørskap kan koplast til dette domenet. Det Friedmann peikar på er at desse domena er overlappande og at ein dermed har mange blandingsformer med meir uklare ideal, til dømes er ei familiebedrift prega av langsiktig overleving for familien, konkurranseøkonomi eller ei blandingsform av desse? Kva med den skandinaviske velferdsstaten som langt på veg har invadert det sivile samfunnet med omsyn til omsorg og sosial tryggleik? I tillegg er domena oppdelt i ulike regionale nivå, organisasjonar, med varierande institusjonelle vilkår m.m. både innan og mellom nasjonar m.m. Likevel kan denne firedelinga gi innspel til drøfting om fagleg utviklingsarbeid kan ha høgst varierande ideologisk og praktisk innretning i forhold til kva domene som er i hovudfokus. Dette vil i stor grad også prege utdanningar, forskingsarbeid, fagleg utviklingsarbeid m.m. Ut frå mine oppfatningar om fagleg utviklingsarbeid som ein høgskule bør drive bør Trippel Helix minst utvidast med ein fjerde dimensjon, det sivile samfunnet sjå figur 4. Samstundes må ein forsøke å fange opp mangfaldet som Friedmann (1997, 1992) peikar på som svært sentralt i sosial maktbygging (Empowerment) og som er kjernen også i utviklingsarbeid. 10

11 Offentleg verksemd Næringsliv Sivilt samfunn FoU-miljø Figur 4. Dei fire hovudaktørane i utviklingsarbeid Det sivile samfunnet og fagleg utviklingsarbeid Kvifor er det sivile samfunnet viktig for fagleg utviklingsarbeid? I dei seinare åra har spesielt forsking knytt til sosial kapital (m.a. Putnam 1993, 2000) vist at haldingar, institusjonar, openheit m.m. i det sivile samfunnet er avgjerande for korleis næringsliv, offentleg verksemd og også FoU-miljø fungerer. Kva det sivilt samfunn er kan vere uklart fordi det ofte blir definert som ein rest, men typisk er at vi som individ, som hushald, frivillige lag og organisasjonar og aktivitetar som ikkje blir direkte styrt av offentleg verksemd eller næringsliv blir oppfatta som å høyre til det sivile samfunnet ut frå eit aktørperspektiv. Men dette betyr at vi alle som individ er med i det sivile samfunnet og også at svært mykje av dei offentleg retta profesjonsutdanningane som helse- og sosial, lærarutdanning, kulturarbeid m.m. direkte er retta inn mot tenester til og interaktivt samspel med aktørar i det sivile samfunnet. Utviklingsarbeidet så vel som utdanningane er retta inn mot sivilsamfunnet sjølv om aktivitetane kan vere organisert av kommunar (og som grunnleggande var ein organisasjonsform sprungen ut av dei sivile samfunna sjølv), frivillige lag og organisasjonar (til dømes kooperasjonar innan førskule) eller av private verksemder. Skuleutvikling er ikkje berre ein intern prosess for utvikling av tilsette og organisasjonen; om ikkje elevar og deira foreldre blir med i prosessane og blir motivert for endring vil mange tiltak falle på steingrunn. Som vist framanfor er sivile samfunn komplekse system og til dømes utfordringane i sosialt arbeid er svært forskjellig mellom ekskluderande og inkluderande samfunn. Fagleg utviklingsarbeid kan i denne samanhengen vere med på å forbetre det sivile samfunnet, men er også tvingande nødvendig for fagmiljøa som skal utdanne lærarar, sosialarbeidarar, kulturarbeidarar m.m. fordi det er med på å gi innsikt og kunnskap som det er svært viktig å dele med studentane. Aktiv deltaking av studentar i fagleg utviklingsarbeid kan også stimulere læring på andre og betre måtar enn tradisjonell undervisning. 11

12 Men også andre forhold er viktige grunnar for aktivt samfunnsutviklande arbeid retta mot det sivile samfunnet. Sivile samfunn er berarar av institusjonar; normar og reglar, veremåtar m.m. som både kan stimulere og hindre utvikling, inkludere eller ekskludere nykomarar m.m. (Healey et.al. 1999). I internasjonal samanheng ser ein at ressurssterke i stor grad vel lokalisering og bustad ut frå korleis det sivile samfunnet fungerer; lav kriminalitet, gode utdannings- og kulturtilbod, opent og inkluderande samfunn er forhold som desse legg vekt på. Innan mange sentrale næringsfelt er det slik at arbeidsplassane må lokaliserast der dei med kompetase boset seg; i staden for at det er arbeid som skaper busetjing, er det busetjing som skaper og trekker til seg arbeidsplassar (Nilsson 1998). Korleis kan ein høgskule vere med å utvikle det sivile samfunnet? Etter mi meining er dette vesentleg gjennom to hovudstrategiar; integrasjon og aksjon. Integrasjon betyr at høgskulen må vere ein del av det lokale og regionale samfunnet, ikkje ein campus med sine eigne institusjonar og aktivitetar der tilsette og studentar kan leve isolert. Aktiv deltaking frå tilsette i lag og organisasjonar, i sosiale aktivitetar, lokalpolitikk m.m. er svært viktig for å utvikle sosiale nettverk og interaksjon og gjennom dette sams læring og utvikling. Samfunn der ein har isolerte klubbar rundt arbeidsplassar som storbedrifta, sjukehuset, høgskulen, rådhuset m.m. utviklar lett negativ sosial kapital og manglande omstillingsevne, samanlikna med integrerte sivile samfunn der det er personen sjølv og vedkomande sine evner som er viktigare enn tilhøyrigheit og formell posisjon (Putnam 1993). Men dette krev at vi som høgskule må stimulere til og belønne særskilt aktivitet som fremmar integrasjon av den fagleg tilsette, men også av heile høgskulemiljøet. Aksjon inneber at høgskulen og fagmiljø på eige initiativ etablerer og tek ansvar for eller er med på å etablere nye eller omstille eksisterande aktivitetar, nettverk, opplæring, debattar m.m. som er med på å auke den institusjonelle kapitalen til lokalsamfunnet. Dette kan godt vere ut frå eigennytte fordi aktive samfunn også vil vere meir attraktive for nye tilsette og studentar enn passive samfunn, felles interesser gir større endringskraft. Til dømes har HVO etablert eige symfoniorkester der om lag ½ er frå andre miljø i regionen. Tilsette ved HVO og med økonomisk støtte frå HVO, har etablert en kammermusikkfestival i regionen m.m. Mange tilsette og studentar er aktive som dirigentar eller medlemmar i kor, band m.m. og er pådrivarar i kulturlivet i regionen. Men langt meir kan gjerast. Til dømes kan ein utvikle tettare samarbeid med skular, barnehagar, sosialtenester m.m. der studentar og tilsette samarbeider om å utvikle kvalitet både i institusjonar og ikkje minst i lokale samfunn og nærmiljø? Til dømes har HVO meget positive erfaringar med periodevis overtaking av skular, barnehagar m.m. der studentar får verdfull praksis og tilsette samstundes får høve til opplæring ved HVO. Initiativ av denne typen kan stimulere samarbeid og sams utviklingsprosessar til nytte for alle aktørar. Spesielt i distrikta og i urbane handicappa samfunn ser ein at det er store omstillingsbehov, og som til dømes krev spesielle kompetansebyggande tiltak og interaktivt fagleg utviklingsarbeid. Som Stöhr (1990) viser er det spesielt nykomarar og ressurssterke personar med autoritet og legitimitet som kan vere tennsatsar i kollektivt endringsarbeid. Etablering av deltidsutdanningar, oppsøkande og studiemotiverande arbeid og tilrettelegging kan vere viktige faglege utviklingstiltak. I det aksjonsretta faglege utviklingsarbeidet er det fagmiljøet som skal oppsøke, initiere og utvikle relasjonar, vere proaktive, men på slike måtar at andre aktørar blir stimulert til kunnskapsdeling og eigenutvikling. Både integrasjon og aksjon vil medføre at høgskulen utviklar bevisste og spesiell mål og strategiar ut frå behova i samfunnet og eigne behov, i tett samarbeid med samfunnet sine institusjonar og følgjer 12

13 dette opp med bevisste tiltak. Dette kan gjerast i form av å etablere eigne utviklingsprosjekt på same måten som til dømes VRI, men då sjølvsagt med ein anna profil. Det krev også at vi kan belønne slik aktivitet på linje med forskingspublisering, noko vi ved HVO har forsøkt å gjere i vårt interne FoUsystem. Både integrasjon og aksjon kan hindrast av sterke instrumentelle krefter. Til dømes er utviklingsarbeid avhengig av langsiktig samarbeid og i mange tilfelle uformelle eller svakt formaliserte avtalar fordi samarbeidet byggjer på tillit. Konkurransetenking, anbod m.m. kan bryte slike band og hindre i staden for å stimulere samarbeid og utviklingsarbeid (Olsen 2004, Veggeland 2013). På den andre sida kan for tett samarbeid korrumpere og føre til maktovergrep (Flyvbjerg 1993). Næringslivet og fagleg utviklingsarbeid Dette feltet er det lagt spesiell stor vekt på sentralt å stimulere ved høgskular og universitet i form av eigne forskingsrådfinansierte program som VRI, i form av eigne målindikatorar i UH-sektoren for patentering og i form av eigne næringsliv-phd for å stimulere samspelet mellom UH-sektoren og næringslivet og klart ut frå Trippel Helix som utviklingsmodell. I til dømes Innovasjonsmeldinga (St.meld. nr 7 ( ) "Et skapende og bærekraftig Norge") er det lagt stor vekt på entreprenøropplæring i høgare utdanning og spesielt lærarutdanning, tilrettelegging for kommersialisering av gode forretningsidear også i FoU-miljø m.m. Like eins er det lagt stor vekt på å styrke samarbeidet mellom utdanning og arbeidsliv og å fokusere utdanning mot den enkelte og arbeidslivet sine kompetansebehov (Spilling og Johansen 2011). I mange samanhengar blir arbeidsliv nytta som omgrep og som omfattar både privat næringsliv og offentleg verksemd, då spesielt produserande offentleg verksemd som helsestell m.m. Her vil eg avgrense meg til det konkurranseutsette, privat organiserte næringslivet. På same måten som for det sivile samfunnet er hovudstrategiane for næringsretta utviklingsarbeid integrasjon og aksjon. Samstundes må det vere ein grunnregel at når offentlege ressursar blir brukt, skal kunnskapsdeling ikkje bere kome dei nære samarbeidspartane til gode, men for UH-sektoren spesielt studentar og fagfellar, men og allmenta. Integrasjon betyr i denne samanhengen av fagleg tilsette og fagmiljø er tett integrert i nettverk og relasjonar med næringslivet og på ein slik måte at ein oppnår aktiv kunnskapsdeling og sams dynamisk utvikling (Porter 1990). FoU-miljø kan bidra med kunnskap frå forskingsverden og frå fagfellar og få tilbake praktisk og anvendeleg kunnskap og gode døme til undervisning og til forsking. I Trippel Helix som utviklingsmodell er dette idealet (sjå framanfor) og med eit klart dynamisk, interaktivt perspektiv sjølv om systema ofte er meir lukka enn innan samfunnsutvikling. Modellar frå EU om partnarskap, governance m.m. har mykje av det same idegrunnlaget (Amdam R. 2005, Veggeland 1996, 2013). Aksjon inneber at fagmiljø sjølv tek initiativ til etablering av nettverk, utviklingsprosjekt, organisasjonar m.m. retta inn mot samarbeid mellom fagmiljø og næringsliv og som kan vere med på å stimulere kunnskapsdeling og næringsutvikling. Aktivitetar av typen fagdagar, seminar m.m. der nærings- og arbeidsliv blir aktivt trekt med er enkle døme. Etablering av regionale forskingsstiftingar 13

14 er andre døme, like eins ulike former for sams utviklingsorganisasjonar, laboratorium m.m. (Storper 1995). Aksjon kan også vere effektive virkemiddel for å utvikle betre integrasjon. Utfordringane knytt både til integrasjon og aksjon er å ha nær kopling, men samstundes ikkje for nær. Vegen frå aktivt samarbeid og kunnskapsdeling i opne system der nyutvikla kunnskap også skal kome andre til gode, til lukking og særbehandling som kan minne om korrupsjon kan vere kort. Til dømes er det sterke avgrensingar i kva eigarskap til dømes ein høgskule kan ha i privat verksemd og korleis oppdrag skal organiserast gjennom anbod m.m. Offentleg verksemd og fagleg utviklingsarbeid Offentleg verksemd kan i tråd med Friedmann (1999) delast inn i politisk verksemd og stat som i vår samanheng omfattar offentleg produksjon, administrativ verksemd men også utviklingsretta arbeid og på kommune-, fylkes- og statsnivå. Politisk verksemd er fundamentet for styring og utvikling av velferdssamfunnet vårt og aktiv dialog med og interaktiv læring i lag med politikarar og politiske organ må vere ein av dei viktigaste funksjonane til FoU-miljø og i fagleg utviklingsarbeid. Derfor må vi også stimulere fagfolk og tilsette til aktiv politisk deltaking og aktivitet for at fagmiljøa skal kunne ha tilgang til politiske nettverk og kunne bygge relasjonar, delta i interaktiv kunnskapsdeling m.m. (Olsen 2004). Samstundes er det to ulike delar av dette arbeidet og som er nært knytt til politisk organisering. Eine feltet er nært knytt til politiske parti, organisasjonar og aksjonar og deira arbeid med å fange oppslutning og veljarar. Dette arbeidet og utfordringane knytt til kunnskapsdeling, relasjonsbygging og mobilisering har mykje sams med arbeid med frivillige lag og organisasjonar og deltaking, integrasjon og aksjon er viktige virkemiddel for politisk retta fagleg utviklingsarbeid. Ei svært viktig rolle i det faglege utviklingsarbeidet og fagfellar si deltaking i slike prosessar er aktiv kunnskapsdeling og kunnskapsutvikling og slik at aktivitetane fremmar utvikling i samfunnet. Den andre delen, arbeidet til politiske styringsorgan, er kanskje spesielt viktig for mange fagmiljø. Betydeleg ansvar for samfunnsutvikling er lagt til politiske styringsorgan som kommunestyre, fylkesting m.m. og desse organa skal i prinsippet styre og utvikle velferdssamfunnet vårt på lokalt og regionalt nivå og i aktiv dialog med sivilt samfunn, privat næringsliv, offentleg produksjons- og forvaltningsverksemd og UH-miljø, jamfør figur 4 (Amdam og Amdam 2000). Det fragmenterte kunnskapssamfunnet vårt skaper store utfordringar for korleis dette arbeidet kan gjerast i praksis med store kunnskapsutfordringar, krav til nettverk og relasjonar, arbeidsmåtar m.m. også fordi mykje av politiske utviklingsarbeidet ikkje kan vedtakast, i staden må ein få dei andre med på spleiselag, fellestiltak, partnarskap m.m. (Stöhr 1990, Higdem 2007). Samarbeid med politiske utviklingsorgan. For til dømes ein høgskule som HVO er det ei viktig fagleg utviklingsoppgåve å ha eit best mogleg samspel med kommunar og fylkeskommunar som politiske organ og aktivt bidra med kunnskapsdeling, interaktiv læring m.m. til gjensidig nytte. Både integrasjon og aksjon er svært viktig, men integrasjon kan i visse samanhengar vere lettare i forhold til dei støttande administrasjonane og faglege utviklingsorgana til kommunar og fylkeskommunar fordi der er det gjerne fagfellar som ein alt har fagleg kontakt med. Kommunale og fylkeskommunale nærings-, planleggings- og kulturavdelingar (og andre) har betydelege samfunnsmessige 14

15 utviklingsoppgåver retta inn mot sivilt samfunn, næringsliv m.m. og i tett samarbeid med politiske organ. Slike utviklingsorgan og sekretariat er normalt viktige noder i mangesidige relasjonar og som raskt og effektivt kan gi tilgjenge til store nettverk og system for samfunnsutvikling og som det er svært viktig å få tilgang til i samband med fagleg utviklingsarbeid. Aktiv deltaking i slike nettverk er viktig for fagfolk og studentar for gjensidig kunnskapsdeling, rekruttering og samfunnsutvikling. Samarbeid med offentleg produksjonsverksemd. I Innovasjonsmeldinga (St.meld. nr 7 ( )) er det lagt stor vekt på innovasjon i offentleg sektor med spesielt fokus på å få effektiv offentleg tenesteyting som helsestell, omsorg, sosiale tenester, undervisning, kommunal teknikk m.m. Felles for dette feltet er at offentlege organ har teke ansvar for produksjonen av tenester og service som i mange andre samfunn er organisert av organisasjonar i det sivile samfunnet, kyrkja, av marknaden eller ulike kombinasjonar av desse. I ein norsk samanheng er det i meldinga peika på behov for meir forsking og pilotprosjekt og dei siste vil nok ha klar karakter av å vere faglege utviklingsprosjekt. Med den store ressursbruken som velferdssamfunnet har og vil få framover må ein vente eit betydeleg fokus på effektivisering og utviklingsarbeid innan desse felta og som det er peika på i Innovasjonsmeldinga så skjer nyskapande utviklingsprosjekt i offentleg sektor oftast i møtet mellom ulike verksender og ulike profesjonar og sams møteplassar er spesielt viktig. Feltet er spesielt viktig for dei i UH-sektoren som har profesjonsutdanningar til offentleg produksjonsverksemd som lærarar, sosialarbeidarar, legar, sjukepleiarar m.m. og sams fagleg utviklingsarbeid er viktig for å heve kompetansen i fagmiljøa, i profesjonsfeltet men også i utdanning og i praksis for studentar. Som eg har peika på ovanfor er dette felt der både integrasjon og aksjon er viktige virkemiddel for UH-sektoren ut frå klare eigeninteresser i tillegg til betydelege samfunnsinteresser og arbeidsområde der det er betydeleg gjensidig nytte av auka samarbeid. Ved HVO har vi til dømes utvikla etter- og vidareutdanningsopplegg for lærarar og førskulelærarar i tett samarbeid med regionale kommunesamarbeid og på slike måtar at dette har ført til betydeleg stimulering og utviklingsarbeid i eigne fagmiljø, men også i kommunane og institusjonane. Dei profesjonsretta masterutdanningane ved HVO har til dømes blitt organisert som kombinerte samlingsbaserte deltids- eller fulltidsutdanningar ut frå behova til og erfaringar med etter- og vidareutdanning til profesjonsutøvarar og også for å stimulere gjensidig utviklings- og forskingssamarbeid. Samarbeid med forvaltningsorgan. Offentlege forvaltningsorgan er i denne samanhengen statlege og offentlege organisasjonar som NAV, skatteetat, politi, domstolar, vegvesen, post m.m. og som har klare lovrelaterte forvaltningsroller og utanom regional og lokal politisk styring. Nokre av dei er også privatiserte juridisk sett sjølv om staten er eigar. Samstundes har mange av dei oppgåver som grip sterkt inn i utviklinga og funksjonen til samfunnet i stort og i det sivile samfunnet spesielt som NAV og politi og som krev aktive samarbeidsrelasjonar for å få ei positiv utvikling. Sjølv om slike etatar i prinsippet skal utføre standardiserte oppgåver og som skal vere like over alt, kan det vere store lokale og regionale forskjell i korleis forvaltning og tenesteproduksjon faktisk skjer og blir opplevd på grunn av indre ulikskapar i organisasjonane, men også fordi samfunna dei skal fungere i og for er svært ulike (Forester 1993, 1999). Utvikling av aktiv kunnskap om og for god lokal og regional forvaltning i forhold til spesielle samfunn sin situasjon og utfordringar er ei hovudutfordring for å få effektiv og tenleg forvaltning og produksjon. På same måten som for anna offentleg verksemd vil aktivt samarbeid med fagmiljø i UH-sektoren vere av stor gjensidig nytte for kunnskapsutvikling, rekruttering og kvalitet i utdanning og forsking. 15

16 KRAV TIL DET INTERNE FAGLEGE UTVIKLINGSARBEIDET - OPPSUMMERING Ovanfor har eg vist at samfunnet vi er ein del av vil ha betydelege gevinstar frå at fagmiljø i UHsektoren tek aktiv del i utviklings- og innovasjonsarbeid, men også at UH-sektoren sjølv vil ha betydelege gevinstar i form meir relevant undervisning, praksis, forsking og samfunnsengasjement. Samstundes er det betydelege utfordringar i UH-sektoren knytt til oppfatningar om korleis forsking og utviklingsarbeid må og kan føregå. Utfordringa vår er å kunne gi sterk støtte til forsking der den instrumentelle tilnærmingsmåten står og må stå sterkt, samstundes som ein til dels i dei same miljøa skal legge vekt på interaktivt dialogbasert utviklingsarbeid. Ikkje berre er dei faglege tilnærmingsmåtane ulike, det stiller også ulike krav til personlege faglege kvalifikasjonar og arbeidsmåtar og som lett skaper konflikt (Amdam 2000, 2003, Amdam og Veggeland 2011). Status i dag er at forsking prega av den lineære arbeidsmåten har klart større status i fagmiljøa og er langt betre organisert med omsyn til organisering, publisering, formidling og belønning for innsats. Tilsvarande er utdanningsvegar heilt fram til doktorgrad velorganisert og finansiert gjennom stipendiatstillingar, lett tilgang på forskingsmidlar m.m. Typisk er det at belønningssystemet for FoUinnsats frå KD til UH-sektoren er einsidig prega av F-delen, medan U-delen for utviklingsarbeid blir oppfatta som vanskeleg og ikkje kvantifiserbar og dermed ikkje belønningsbar. Sjølv om lovgjevinga og målstrukturen til KD likestiller F og U, vil dette på kort og lang sikt føre til sterkare fokus på den delen som gir inntekt og belønning til institusjonen og den enkelte. Sjølv om den einskilde institusjonen som HVO kan utvikle system som premierer utviklingsarbeid, kan dette lett falle vekk om ikkje institusjonane blir belønna eller straffa avhengig av innsats. Eg vil derfor peike på nokre felt der det bør gjerast systematiske endringar. Belønning av utviklingsinnsats. System for stimulans av aktivitet eller belønning treng ikkje å vere organisert som reint kvantitative og objektive system slik FoU-poengsystemet til KD er i dag. Som eg har vist ovanfor er fagleg samfunnsretta utviklingsarbeid sterkt prega av kommunikative og kollaborative prosessar (Sager 1994), så kvifor ikkje etablere tilsvarande nasjonale kommunikative og kollaborative prosessar der ein forsøker å vurdere og rangere dei ulike høgskulane og universiteta sin samfunnsbyggande innsats og knytte belømming/straff til slike vurderingar. Dette kan gjerast i form av kommisjonsvurderingar, konkurransar, brukarvurderingar m.m. avhengig av kva mål som er formulert sentralt og slik at det er med å stimulere til måloppfylling. Om ein har kvantitative system for forskingsdelen, må ein opprette system for evaluering av utviklingsarbeid som gjer at ein har likestilte mål- og vurderingsstrukturar for å unngå målforskyving. Utviklingsretta karrierevegar og utdanning. I UH-sektoren er det i prinsippet to faglege likestilte karrierevegar forskingsvegen (førsteamanuensis/professor) og utdannings- og utviklingsvegen (førstelektor/dosent), men denne likestillinga eksisterer knapt nok på papiret og langt frå i praksis. Medan forskingsvegen har godt tilrettelagte stiar for karriere gjennom forskarutdanning og opprykksordningar og med nasjonal finansiering, eksisterer ikkje tilsvarande nasjonal innsats retta inn mot utdanning til utviklingsarbeid (UHR 2012). Dei velfungerande utviklingsretta fagfolka vi har, er i stor grad sjølvlærte. Mange tilsette som burde arbeide utviklingsretta har en forskingsmessig ballast som kan vere problematisk i mange samanhengar fordi dei ser på utviklingsarbeid som einvegskommunikasjon og hjelp i staden for interaksjon og sams utvikling. Skal UH-sektoren og 16

17 kanskje spesielt høgskulane fungere som faglege utviklingsaktørar i samspel med andre aktørar slik mellom anna Innovasjonsmeldinga legg opp til, krev den ein kraftinnsats for å setje fokus på og etablere utdanning til fagleg utviklingsarbeid og på kort sikt spesielt knytt til dei ulike profesjonsutdanningane og fagmiljøa knytt til desse. Eigne nasjonale utviklingsretta innsatsmidlar. Utviklingsprogram som VRI og i stor grad også dei strategiske høgskuleprogramma har vore med på å auke utviklingsinnsatsen ved høgskulane fordi dei som utviklar prosjekt og også dei i stor grad har evaluert dei har hatt eit dynamisk kunnskaps- og utviklingssyn. I til dømes EU-systemet lever forsking og utviklingsarbeid side ved side, men organisert ulikt og med ulike innsatsmidlar og institusjonelle vilkår. Utviklingsarbeid i EU-systemet er i stor grad organisert som samarbeid mellom brukarar og kunnskapsmiljø og svært mange av mine kollegaer deltek aktivt og har bygd karriere med grunnlag i slikt utviklingsarbeid gjerne i ein kombinasjon mellom utviklingsarbeid og meir tradisjonell forsking/publisering men der utviklingsarbeid kan vere kunnskapsbasis. (Veggeland 1996). Det er typisk at Norge er sterk bidragsytar til forskingsdelen i EU, men systematisk har halde seg unna samarbeid på utviklingssida. Midlane i dei regionale forskingsfonda kan brukast til å stimulere fagleg utviklingsarbeid, men kan også lett bli ei alternativ forskingsfinansiering og midlane er svært små. Dersom KD verkeleg meinar at fagleg og kunstnarisk utviklingsarbeid er og skal sidestillast som oppgåver med utdanning og forsking i UH-sektoren, må det betydeleg sterkare virkemiddel til enn dei som er til disposisjon i dag og dei må bygge på og krevje at bruken av slike midlar er i samsvar med krava til dynamisk samarbeid og kunnskapsdeling. Også internt kan mykje gjerast, sjølv om det i mange samanhengar blir oppfatta som å vere på trass av i staden for i samsvar med nasjonale verkemiddel. Ved HVO har vi i snart 10 år brukt eit eige system for poengrekning og ressursfordeling knytt til forsking og fagleg og kunstnarisk utviklingsarbeid og som i betydeleg grad har stimulert slike aktivitetar. I fleire år har vi drive eit eige førstelektorkurs i samarbeid med andre høgskular og universitet og med rettleiing for korleis deltakarane kan bygge karriere retta mot stilling som førstelektor og eventuelt dosent. Men denne opplæringa har kanskje større fokus på utdannarrolla og det utdanningsretta utviklingsarbeidet enn samfunnsutvikling. Litteratur Amdam J. 1995: Mobilization, Participation and Partnership Building in Local Development Planning: Experience from Local Planning on Women s Conditions in Six Norwegian Communes. European Planning Studies, Vol. 3, No. 3, pp Amdam J. 1997: Planning for rural and local development in Ireland and Norway. I Byron R., J. Walsh and P. Breathnach (eds.) Sustainable Development on the North Atlantic Margin. Ashgate. Aldershot. Amdam J. 2000: Confidence Building in Local Planning and Development. Some experience from Norway. European Planning Studies, Vol. 8, No. 5. Amdam J. 2003: Structure and strategy for regional learning and innovation challenges for regional planning. European Planning Studies, Vol.11, No. 6. Amdam J. 2010: Flexibility in regional planning. Manus for publisering. HVO Volda. Amdam J. og R. Amdam 2000: Kommunikativ planlegging. Samlaget. Oslo. Amdam J. og N. Veggeland 2011: Teorier om samfunnsstyring og planlegging. Universitetsforlaget. Oslo. Amdam R. 2005: Planlegging som handling. Universitetsforlaget. Oslo. Flyvbjerg B. 1993: Rationalitet og Magt. Bind 1 og 2. Odense: Akademisk forlag. 17

18 Forester, J. 1993: Critical theory, public policy and planning practice: toward a critical pragmatism. Albany NY: University of New York Press. Forester J. 1999: The deliberative practitioner: encouraging participatory planning processes. Cambridge, Mass. MIT Press Fosse, J. K. 2009: Learning in Planning. An Action Research Approach to Municipal Economic Development. PhD thesis. Dept of Geography. NTNU Trondheim. Friedmann J. 1973: Retracking America. A Theory of Transactive Planning. New York: Anchor press/doubleday. Friedmann J. 1987: Planning in the Public Domain. Princeton. New Jersey. Friedmann, J. 1992: Empowerment. The Politics of Alternative Development. Cambridge MA & Oxford UK: Blackwell Publishers. Healey, P., A. Khakee, A. Motte and B. Needham (eds) 1997: Making Strategic Spatial Plans. Innovation in Europe. UCL Press. London. Healey, Patsy, Claudio de Magalhaes and Ali Madanipour 1999: INSTITUTIONAL CAPACITY-BUILDING, URBAN PLANNING AND URBAN REGENERATION PROJECTS. FUTURA (Journal of the Finnish Society for Futures Studies, No ). Healey P (1997): Collaborative Planning. Shaping Places in Fragmented Societies. Palgrave. Macmillan. Basingstoke. Higdem, U. 2007: Regional Partnerships and their Constructions and Implementations. PhD thesis. Dept. Of Landscape Arcitecture and Spatial Planning. UMB. Ås. Innes J. E. and D. E. Booher 2010: Planning with Complexity. An introduction to collaborative rationality for public policy. Routledge. London and New York. Nilsson, J. E. 1998: Blomstrande näringsliv. Stockholm. Nilsson, J. E. og Å. Uhlin 2002: Regionala innovasjonssystem. En fordjupat kunnskapsöversikt. VINNOVA VR 2002:3. OECD 2002: Frascati Manual. OECD Publication Service. Paris. Olsen J. P. 2004: Innovasjon, politikk og institusjonell dynamikk. Arena Working paper WP 04/04. Oslo. Porter M. 1990: The Competitive Advantage of Nations. London: Macmillan. Putnam, R.D. 1993: Making democracy work: civic traditions in modern Italy. Princeton, N.J.: Princeton University Press. Putnam, R.D. 2000: Bowling alone. The collapse and revival of American community. New York: Simon and Schuster. Sager, T Communicative Planning Theory. Aldershot, Hants: Avebury. Skogseid I., S-E Jakobsen, E. R. Yttreberg, F. O. Båtevik, M. Byrkjeland og I. B. Pettersen 2010: Innovasjonsteori i møte med realitetane erfaringar frå den nye VRI satsinga. Plan 1/2010. Oslo. Spilling O. R. og V. Johansen 2011: Entreprenørskap i utdanningen perspektiver og begreper. NIFU rapport 4/2011. Oslo. Storper M. 1995: The Regional World. Territorial development in a global economy. New York: Guilford. Stöhr W. (red.) 1990: Global Challange and Local Response. Initiatives for Economic Regeneration in Contemporary Europe. The United Nations University. Mansell. London og New York. UHR En ph.d.-grad for fremtidens behov? Universitets- og høgskolerådet. Oslo. Veggeland, N. 1996: Regionenes Europa. Innføring i teori og praksis. Oslo: Spartacus forlag. Veggeland N Esseys on regulatory governance. New York : Nova Publishers 18

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 SAMFUNNSOPPDRAGET gh UTDANNING FORSKING FORMIDLING De statlige høgskolene skal medvirke til forskning, utviklingsarbeid,

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Eit lærande utdanningssystem?

Eit lærande utdanningssystem? 07.Mai 2015 Øyvind Glosvik: Eit lærande utdanningssystem? 1 http://www.utdanningsnytt.no/magasin/2015/mysteriet-i-vestsogn-og-fjordane-er-fylket-som-forundrar-forskarane/ Mitt prosjekt: Kva er «annleis»

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar:

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Distriktssenteret Presentasjon/Multimedial dokumentasjon: Mediebruket.no

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet 1 2 3 4 5 6 7 8 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no 9 10 11 12 13 Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Vil indre strok på Vestlandet berre tapa på eit ferjefritt E39? Eit scenario for Rv 13-regionen med samfunnsperspektiv

Vil indre strok på Vestlandet berre tapa på eit ferjefritt E39? Eit scenario for Rv 13-regionen med samfunnsperspektiv Vil indre strok på Vestlandet berre tapa på eit ferjefritt E39? Eit scenario for Rv 13-regionen med samfunnsperspektiv Professor Jørgen Amdam Høgskulen i Volda 2014 Vil indre strok på Vestlandet berre

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Jostein Tvedte, Høgskulen Stord/Haugesund = nettlærar sidan starten (JITOL/NITOL) = seksjonsleiar for IKT i avd. for LU =medlem av styret i HSH Kven er

Detaljer

Om læring Frontane i diskusjonar omkring læringsforsking. Ingrid Fossøy Fagdag, 19. september 2008 Høgskulen i Sogn og Fjordane

Om læring Frontane i diskusjonar omkring læringsforsking. Ingrid Fossøy Fagdag, 19. september 2008 Høgskulen i Sogn og Fjordane Om læring Frontane i diskusjonar omkring læringsforsking Ingrid Fossøy Fagdag, 19. september 2008 Høgskulen i Sogn og Fjordane Omgrepet læring Omstridt på byrjinga av det 21. århundret usemje om korleis

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Hovudelementa på stasjon Arbeidstid Rolleforståing Målsettingar og intensjonar med arbeidstidsavtalen Prosessar Forteljing

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta

Detaljer

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA Godkjend av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON

Detaljer

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar? Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI

HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI 1 INNLEEING... 3 1.1 Rådmannen sitt forord... 3 1.2 Lov og forskrift... 3 2 ARBEIDSGJEVARSTRATEGI... 4 2.1 Etikk og samfunnsansvar:... 5 2.2 Politikk og administrasjon:...

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 INNHALD Strategiplan for Høgskolen i Ålesund 2010 2011 3: Innleiing 4: Visjon 5: Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon 6: Verdiane 7: Dei overordna måla 8-12:

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Rullert av rektor pr. 15.01.15, jf. S-sak 63/14 vedtakspkt. 1 I Verksemdsidéen Høgskolen i Telemark (HiT) skal oppfylle samfunnsoppdraget sitt ved å tilby

Detaljer

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013 Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen 26.september 2013 Kart over Nordhordland: Kompetansekoordinator: Starta 1.august 2008. Stillinga er forankra i Nordhordland

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Indikatorevaluering. Innspel til Distriktssenteret Presentasjon halde I Distriktssenteret sine lokale i Sogndal, 20. april 2010

Indikatorevaluering. Innspel til Distriktssenteret Presentasjon halde I Distriktssenteret sine lokale i Sogndal, 20. april 2010 Indikatorevaluering Innspel til Distriktssenteret Presentasjon halde I Distriktssenteret sine lokale i Sogndal, 20. april 2010 Carlo Aall og Geir Liavåg Strand Disponering 1. Vår forståing og gjennomføring

Detaljer

Korleisblir folketaletpåverkaav balansen mellom arbeid og bu/levevilkår. Eller er det ikkje samanheng her?

Korleisblir folketaletpåverkaav balansen mellom arbeid og bu/levevilkår. Eller er det ikkje samanheng her? Korleisblir folketaletpåverkaav balansen mellom arbeid og bu/levevilkår. Eller er det ikkje samanheng her? Professor Jørgen Amdam Høgskulen i Volda Situasjon i området i forhold til andre Utfordringar

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.7 29.05.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK

FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK 1. Formål med instruksen Denne instruksen beskriv rammene for administrerande direktør sitt arbeid og omhandlar ansvar, oppgåver, plikter

Detaljer

Bruk av sosiale media i offentleg forvaltning ei opnare eller meir lukka forvaltning? v. Arnt Ola Fidjestøl, IKA Møre og Romsdal

Bruk av sosiale media i offentleg forvaltning ei opnare eller meir lukka forvaltning? v. Arnt Ola Fidjestøl, IKA Møre og Romsdal Bruk av sosiale media i offentleg forvaltning ei opnare eller meir lukka forvaltning? v. Arnt Ola Fidjestøl, IKA Møre og Romsdal Fokus: Dialog og kommunikasjon på bekostning av dokumentasjon? Msn i gamle

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandlar rammene for administrerande direktør sitt arbeid og definerer ansvar, oppgåver, plikter og rettigheiter.

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal For å sikre ei breiast muleg deltaking i arbeidet med Fylkesplan 2013-2016 skal det utarbeidast ein kommunikasjonsplan. Mål for

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Skulestart er ei stor hending for alle barn. Dei aller fleste barn og foreldre ser fram til

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Aurland kommune Rådmannen

Aurland kommune Rådmannen Aurland kommune Rådmannen Kontrollutvalet i Aurland kommune v/ sekretriatet Aurland, 07.10.2013 Vår ref. Dykkar ref. Sakshandsamar Arkiv 13/510-3 Steinar Søgaard, K1-007, K1-210, K3- &58 Kommentar og innspel

Detaljer

Følgjeevaluering av LUK

Følgjeevaluering av LUK Følgjeevaluering av LUK Solveig Svardal Følgjeevalueringa av LUK Oppdrag frå KRD Dette foredraget byggjer på prosjektomtalen Utvikla av Solveig Svardal og Lars U. Kobro frå Henrik D. Finsrud frå Arbeidsforskingsinstituttet

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal KF BedreStyring KF brukarkonferanse Oslo 22. mars 2013 Pål Sandal Innhald Organisering og leiing i Gloppen Kvar står vi i dag? Kva har vi gjort? Erfaringar Vegen vidare! Pål Sandal Sjef strategi og tenesteutvikling

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020

Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020 VR-sak 4/13 Vedlegg Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020 Bakgrunn Interreg-programma er EU-finansierte samarbeidsprogram som gir midlar til prosjekt som fremjar sosial, økonomisk og

Detaljer

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar

Detaljer

Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik

Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik DISPOSISJON Bakgrunn Høgskulane si rolle i Møre og Romsdal Initiativet Universitetet Møre Stjernø-utvalet

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga

Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga Frivilligforum 27.05.2008 Synnøve Valle Frivillig sektor: Sentral i samfunnsbygginga? Ja! Den frivillige innsatsen utgjer 5 6 % av antal personar i kommunen

Detaljer

EIGARSKAP OG LEIING I BARNEHAGESEKTOREN. Innleiing til utviklingsprosjekt 27 mars 2014 Kjetil Børhaug Universitetet i Bergen

EIGARSKAP OG LEIING I BARNEHAGESEKTOREN. Innleiing til utviklingsprosjekt 27 mars 2014 Kjetil Børhaug Universitetet i Bergen EIGARSKAP OG LEIING I BARNEHAGESEKTOREN Innleiing til utviklingsprosjekt 27 mars 2014 Kjetil Børhaug Universitetet i Bergen UTGANGSPUNKT To forskingsprosjekt Ein fagtradisjon Eit lærarutdanningsperspektiv

Detaljer

Eigarskapspolitisk plattform for Aurland

Eigarskapspolitisk plattform for Aurland Eigarskapspolitisk plattform for Aurland AURLAND KOMMUNE Motiv og mål med offentleg eigarskap Ein eller fleire a dei fem kategoriane nedanfor skal leggjast til grunn for utforming av mål og motiv for selskapa

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 SPEED-prosjektet The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 Peder Haug, Prosjektleiar og professor i pedagogikk Høgskulen i Volda 1 SPEED-prosjektet Eit samarbeid mellom

Detaljer

R Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Bygdemobilisering. om åløfte bygda etter håret. Synnøve Valle 04.05.2010

R Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Bygdemobilisering. om åløfte bygda etter håret. Synnøve Valle 04.05.2010 Bygdemobilisering om åløfte bygda etter håret Synnøve Valle 04.05.2010 Kva er bygdemobilisering? Systematisk arbeid for åbidra til næringsutvikling, bulyst og auka trivsel Viktige ingrediensar: Avgrensa

Detaljer

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.»

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.» Valle Venstre «Menneska er viktigare enn systemet.» Dette er Valle Venstre: Venstre er eit liberalt parti. Ein liberal politikk tek utgangspunkt i det enkelte mennesket, samstundes med at alle har ansvar

Detaljer

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når: Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Samfunnsmedisinens plass i det tverretatlige arbeidet for å utvikla trygge og robuste lokalsamfunn

Samfunnsmedisinens plass i det tverretatlige arbeidet for å utvikla trygge og robuste lokalsamfunn Samfunnsmedisinens plass i det tverretatlige arbeidet for å utvikla trygge og robuste lokalsamfunn Samfunnssikkerheit og samfunnsmedisin to sider av same sak (!) Samfunnsmedisinsk årsmøtekurs 2015 Sola,

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

Våg å tenk stort, våg å tenk enkelt

Våg å tenk stort, våg å tenk enkelt + Våg å tenk stort, våg å tenk enkelt Om skulekonserttilbod for spesialskular Masteroppgåve musikkterapi levert våren 2012 Randi-Merete Roset + «Plutseleg er det ein som ikkje har hatt noko lyd som byrja

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale 7 Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål og virkeområde

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

tirsdag 16. april 13 «Brød av sirkus?»

tirsdag 16. april 13 «Brød av sirkus?» «Brød av sirkus?» Bakgrunn Om lag halvparten av dei arbeidsplassane vi har om ti år, er enno ikkje skapt. Å la gode idear vekse fram er ei sikker investering for verdiskaping i framtida Innovasjon og omstilling

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

Meldinga gir eit svært skeivt bilete ved berre å omtale tilbodet til dei aller svakaste lesarane.

Meldinga gir eit svært skeivt bilete ved berre å omtale tilbodet til dei aller svakaste lesarane. LESER SØKER BOK I BIBLIOTEKA SAMABEIDSAVTALAR OM: BØKER FOR ALLE LESEVANSKAR KUNNSKAP (RETT BOK TIL RETT MÅLGRUPPE) LESEOMBOD (750) NETTVERK FOR KUNNSKAPSDELING AKTIV KONTAKT MED ALLE MÅLGRUPPER Meldinga

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale7 Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 -.1 3 Formål og virkeområde 4 4 Aktuelle samarbeidsområde

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer