Høyringspartar Innspel frå høyringspartar i samband med høyringa generelt:

Transkript

1 Vedlegg 1 Notat Oppsummering av høyring Endring av forskrift om vern for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde (SVR) i Bykle, Valle og Bygland kommunar i Aust-Agder, Åseral, Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal kommunar i Vest-Agder og Forsand kommune i Rogaland. Fylkesmannen i Aust-Agder sendte vinteren 2014 / 2015 ending av verneforskrifta for SVR på høyring. Høyringa ble sendt til 87 personer / organisasjonar. Vi har fått høyringssvar frå Bygland kommune, Bykle kommune, Kvinesdal kommune, Åseral kommune, Arbeidsutvalet i villreinnemnda for Setesdalsområdet, Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane, DNT Sør, Aust-Agder fylkeskommune og Fylkesmannen i Vest-Agder. I tillegg har vi fått innspel i samband med retting av feilskrivne namn frå ein av høyringspartane. Bakgrunn for saka SVR ligger i kommunane Bykle, Valle og Bygland i Aust-Agder, Åseral, Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal i Vest-Agder og Forsand kommune i Rogaland. SVR ble verna ved kronprinsreg. res. 28. april Landskapsvernområdet utgjør eit areal på ca ,5 km 2. Formålet med vernet er å «ta vare på eit samanhengande, særmerkt og vakkert naturområde med urørte fjell, hei og fjellskogsområde med eit særmerkt plante- og dyreliv, stølsområde, beitelandskap og kulturminne» og å «ta vare på eit samanhengande fjellområde som leveområde for den sørlegaste villreinstamma i Europa». Fylkesmannen i Aust-Agder starta opp arbeidet med endring av verneforskrifta etter eit brev frå Miljøverndepartementet (MD, nå Klima og miljødepartementet, KLD) etter ei konkret klagesak i Bykle kommune. Bykle kommune søkte Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane (verneområdestyret) om å få maskinpreparere rundløypene Storenos 1 og Storenos 2 samt løypa frå Nos (løypekryss på løypa Storenos 1) og inn til Sloaros. Ein del av traseane ligg inne i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane landskapsvernområde (SVR). Søknaden blei fyrst behandla av arbeidsutvalet (AU) og etter klage også av verneområdestyret. I søknad frå Bykle kommune ble det mellom anna vist til godkjent kommunedelplan tur- og skiløyper vedtatt av Bykle kommunestyre 26. juni Både AU og verneområdestyret ga Bykle kommune dispensasjon til å preparere løypene Storenos 1, Storenos 2 og løypa inn til Sloaros. I vedtaket blei det satt vilkår om at løypekøyringa måtte avsluttas seinast 23. april kvart år, og at løyvet kunne trekkjast tilbake på kort varsel om omsynet til villrein gjer dette nødvendig. Etter vedtaket i styret, blei klagen sendt til MD for endelig handsaming. Direktoratet for Naturforvaltning (DN, nå Miljødirektoratet) forberedte saka, og DN sa i si tilråding, etter ei samla vurdering, at dei tilrådde at AU sitt vedtak blei stadfesta. MD handsama klagen endeleg, og gav ikkje klagar medhald når det gjeld Storenos 1 og Storenos 2. Klagar fekk medhald i klaga i samband med løypa inn til Sloaros. MD gav med andre ord ikkje Bykle kommune dispensasjon for å preparere løypa inn til Sloaros. I brev dagsett spurte Fylkesmannen i Aust-Agder MD om dei kunne gjere ei ny vurdering i saka da løypa har vori preparert i år og at omsynet til villreinen alltid har stått sentralt i denne perioden. Vidare har kommunedelplan tur- og skiløyper i Bykle kommune kome fram gjennom ein brei prosess der Fylkesmannen i Aust-Agder og Villreinnemnda for Setesdalsområdet (villreinnemnda) har vore delaktig. Løypeplanen er og tatt med som eit grunnlag for arbeidet med Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei (Heiplanen). Denne planen blei stadfesta av MD 14. juni 2013.

2 Departementet meinte fortsatt i brev av at vilkåra i naturmangfoldlova (NML) 48 ikkje var oppfylt, og at det difor ikkje var heimel for å gje dispensasjon til preparering av løypa inn til Sloaros. Departementet skreiv i dette brevet mellom anna at 48 i NML skal fungere som ein sikkerhetsventil som skal fange opp saker ein ikkje har tenkt på eller spesielle tilfelle som ikkje blei vurdert på vernetidspunktet. Departementet meinte at det ikkje ville vere heldig dersom denne paragrafen blei nytta i et tilfelle der problemstillinga var godt kjent på vernetidspunktet. Departementet viste til Fylkesmannens brev kor det er tydeleg at løypa har vert oppkjørt i år. Verneområdet ble vedtatt i år 2000, utan at det blei gjort unntak for løypekjøring i verneforskrifta. I foredraget i forbindelse med kronprinsregentens resolusjon av er ikkje løypekjøring / skigåing omtalt spesielt. I avsnittet om truslar mot verneverdiane (foredragets s. 3) står det at «Ytterlegare vassdragsregulering, bygging av nye kraftlinjer, fritidshytter og vegbygging, inkl. landbruksvegar, auka ferdsle er dei mest alvorlege trugsmåla mot naturen og verneverdiane i heiområdet. ( ) Det er trong for eit anna heimelsgrunnlag for å regulere den motoriserte ferdsla til eit omfang og på ein slik måte at forstyrringa av villrein i vinterbeiteområda og konflikten med andre brukarinteresser vert så liten som mogleg.» Dette syner at ferdsel med og utan motor har var med i vurderinga i samband med opprettinga av verneområdet, men at skiløyper og løypekøyring ikkje er spesielt nemnt i verneforskrifta. Departementet understreka at om friluftsliv skal tilleggas avgjørande vekt og at man ønsker å ha slik løypekjøring som en permanent ordning, bør man endre verneforskrifta. Dette kan ein gjere ved at forskrifta gjer unntak for nærmare bestemte skiløyper. I ein verneplanprosess er det mogleg å vektleggja fleire omsyn, blant anna friluftsliv, enn det ein vil kunne gjere ved handsaming av ein søknad om dispensasjon etter NML sin 48. Departementet ba difor Fylkesmannen greie ut eit forslag til endring av verneforskrifta i tråd med dette. I telefonsamtale med sakshandsamar i KLD den fikk vi bekrefta at Fylkesmannen kan setje i gang eit arbeid med endring av verneforskrifta. Vidare ønskte departementet at Fylkesmannen skulle foreta ei breiare vurdering slik at alle aktuelle løyper i området inngjekk i utredninga. Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane drøfta saken, og gjorde i styremøte 7. mai (styresak 20/2014) eit vedtak der dei ber Fylkesmannen vurdere unntak frå verneforskrifta for preparering av følgjande løyper: Hovden Sloaros, Storenos 1, Storenos 2, Endenløypa, løypa til Tjørnnuten (alle i Bykle kommune), Brokke Urdevatnet/Kvislevatnet i Valle kommune, Knaben Knabenrøysa i Kvinesdal kommune, Sinnes Degvassbu i Sirdal kommune, Ljosland Stikebosshei og Ljosland Lakkestova i Åseral kommune. I tillegg ba verneområdestyret om at løypa Bortelid Pytten i Åseral og Bygland kommunar skulle kunne køyrast opp i påskeferien og i samband med det årlege Pytten-treffet. Fylkesmannen i Aust-Agder gjorde i etterkant av dette ei vurdering av kva som låg i oppdraget frå KLD. I telefonsamtale med departementet understreka departementet at dei ønskte ei breiare vurdering slik at alle aktuelle løyper inngår i utredninga. Slik vi forsto dette, gjaldt dette aktuelle løyper som vert køyrt opp i verneområdet i dag. Vi opna difor ikkje i høyringa for å kome med innspel på løyper / løypetrasear som ikkje vert køyrt opp eller ikkje er godkjend i kommunale løypeplaner i dag.

3 I samband med utarbeiding av høyringsdokument tok vi kontakt med Norsk Villreinsenter Sør på Skinnarbu i Tinn kommune og ba om ei vurdering av mogelege konsekvensar for villrein av auka ferdsel i dei aktuelle løypetraseane i SVR. Villreinsenteret utarbeide ei generell uttale om mogelege konsekvensar for villrein av auka ferdsel i utvalde løypetrasear. Villreinsenteret understreka at dei ikkje hadde kapasitet til å gå inn på ei nøyaktig konsekvensutreiing av dei enkelte traseane med den tidshorisonten Fylkesmannen skisserte på oppdraget, og at rapporten difor tek opp utfordringane på eit overordna nivå. Fylkesmannen i Aust-Agder sendte på høyring endring av verneforskrifta slik at løypene til Sloaros i Bykle kommune, Tjørnnuten i Bykle kommune, Enden i Bykle kommune, Storenos 1 i Bykle kommune, Storenos 2 i Bykle kommune, Borteli Pytten i Åseral og Bygland kommunar, Ljosland Stikkebosshei i Åseral kommune, Ljosland Lakkestova i Åseral kommune, Knaben Knabenrøysi i Kvinesdal kommune og Sinnes Degvassbu i Sirdal kommune kunne takast inn i forskrifta. Fylkesmannen i Aust-Agder syner til vedlagt høyringsdokument frå oss, datert , med tilhøyrande høyringsnotat for detaljer knytt til sjølve høyringa. Høyringspartar Høyringsdokumenta blei sendt til Bygland kommune, Forsand kommune, Hægebostad kommune, Kvinesdal kommune, Sirdal kommune, Bykle kommune, Valle kommune, Åseral kommune, DNT Sør, Friluftsrådenes Landsforbund, Lister Friluftsråd, Aust-Agder turistforening, Bykle jeger og fiskeforening, Turkompaniet på Hovden, Sesilomi, Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane, Villreinnemnda for Setesdalsområdet, Aust-Agder fylkeskommune, Rogaland fylkeskommune, Vest-Agder fylkeskommune, Fylkesmannen i Rogaland, Fylkesmannen i Vest-Agder og Miljødirektoratet. Høyringsdokumenta er og sendt til 64 grunneigare. Innspel frå høyringspartar i samband med høyringa generelt: Fylkesmannen i Vest-Agder har kome med utfyllande kommentarar i samband med høyringa. Generelt legg Fylkesmannen i Vest-Agder vekt på at «Alle løypetraseene som er foreslått tatt inn i verneforskriften som gjelder Vest-Agder er traseer der det i lengre tid har vært en praksis for preparering av løyper. En generell kommentar som gjelder for alle løypetraseene i Vest- Agder er at disse ligger langt sør i villreinområdet; i områder som tradisjonelt ikke har like høy tetthet av villrein som de nordligere områdene. De siste årene har det imidlertid vært mer villreinen også sør, noe som kan være resultater av en bevist satsing gjennom det pågående GPS-prosjektet i Setesdal Ryfylke. Et av målene i prosjektet er å få villreinen til å utnytte større deler av dette fjellområdet. Hovedvirkemidler for å oppnå dette er å øke dyretallet generelt og å øke andelen store bukker i bestanden. Det er først og fremst store bukker som trekker ut i randområder. I prosjektet skal også menneskeskapte barrierer identifiseres, og eventuelle avbøtende tiltak foreslås. Prosjektet avsluttes i Alle løypene vil i større eller mindre grad påvirke villreinens bruk av de sørligste områdene. Fylkesmannen i Vest-Agder mener likevel ut fra eksisterende kunnskap om villreinens bruk av områdene i dag at de foreslåtte endringene i verneforskriften som gjelder Vest-Agder kan tilrådes. Forvaltningsmyndighet må til enhver tid legge til grunn oppdatert kunnskap om villreinens bruk av området når tillatelser skal vurderes.» DNT Sør skriv i si høyringsuttale at dei «bidrar aktivt til et friluftsliv basert på enkel tilrettelegging. Vi er derfor opptatt av å begrense motorferdsel i utmark. Men det er samtidig viktig at verneforskriftene hensyntar mulighetene for å utøve friluftsliv som en positiv og helsebringende aktivitet. DNT sin aktivitet i SVR bidrar til økt naturforståelse og i vår

4 medlemsmasse er de fleste svært opptatt av naturvern og hensynet til en sårbar villreinstamme. Manglende preparerte skiløyper i områder nær store turistdestinasjoner som Hovden, kan være en større trussel for villreinen. Det innebærer at folk beveger seg mer tilfeldig i terrenget og blir mindre forutsigbare for reinen.» Åseral kommune skriv i andre del av sitt vedtak at «Åseral kommune vil oppmoda til at ordninga vert gjort meir fleksibel ved at det gjennom utarbeiding av kommunedelplanar for stiar- og løyper, jamfør Heiplanen, kan gjerast endringar i løypestuktur og / eller hyppighet for preparering.» Arbeidsutvalet i villreinnemnda for Setesdalsområdet «meiner generelt at lokalisering av skiløyper bør avklarast gjennom kommunale sti og løypeplanar og syner i den samanheng til retningslinene gjeven i Heiplanen. Da vil ein i større grad få ei heilskapeleg tilnærming der større område og totalbelastning kan vurderast i samanheng. Vilkår knytt til mellombels stenging av skiløypene er fornuftig men arbeidsutvalet er skeptisk til om det er mogeleg å få til ein tilfredsstillande beredskap og praktisering av dette. Klare rutiner for dette må i så fall vera på plass før det vert gjeven løyve til preparering.» Kvinesdal kommune understreker i sin uttale at «Forvaltningsstyresmakta bør kunne gje løyve for fleire år av gongen slik at ein slepp å måtte søkje kvart år.» Fylkesutvalet i Aust-Agder fylkeskommune skriv i sitt vedtak at dei støtter forslag til endring av verneforskrifta for SVR slik at det kan gis løyve til å maskinpreparere dei føreslegne skiløypene. Fylkesmannen sine vurderingar knytt til generelle innspel til høyringa Fylkesmannen ser poenget til Åseral kommune i at ordninga vert meir fleksibel gjennom å regulere dette gjennom kommunedelplanar for stiar- og løyper. Det blir og enklare å gjere endringar i enkelttrasear om føresegner knytt til den enkelte trase ikkje er fastlagt i sjølve forskrifta. Samstundes meiner vi at verneområdestyret vil ha moglegheit til å gje løyve til mindre endringar i desse traseane utan at dette gjeng utover det handlingsrommet som forskrifta gjev rom for. I tillegg er det og eit viktig poeng at kommunedelplanar for stiar- og løyper vert vedteke med bakgrunn i eit anna regelverk (plan og bygningsloven) enn det regelverket som verneområdestyret må ta omsyn til (verneforskrifta). Trasear som det er greitt å gje løyve til etter plan og bygningslova kan fortsatt vere i strid med formålet og intensjonen i verneforskrifta. Klagesaka knytt til løyve for oppkøyring av løypa frå Nos til Sloaros i Bykle kommune syner dette. Fylkesmannen meiner difor at den beste løysinga er å ta inn eigne paragrafar knytt til den enkelte traseen i verneforskrifta, slik at det vert opna opp for slik løypekøyring der verneområdestyret meiner at dette ikkje er i strid med verneformålet og dei verdiane som forskrifta skal ta omsyn til. Vi er einige med Fylkesmannen i Vest-Agder si presisering av at i behandlinga av søknadar om oppkøyring av løyper i SVR er det ein føresetnad at verneområdestyret legg til grunn oppdatert kunnskap av villreinen sin bruk av området. Vidare er det og ein føresetnad at lista for å kunne stenge løyper på grunn av villrein også bør vere låg. DNT Sør tek opp i si høyringsuttale at dei er opptatt av friluftsliv basert på enkel tilrettelegging. Dei vektlegg at dei er opptatt av å redusere motorisert ferdsel i utmark.

5 Samtidig er det og viktig at verneforskrifta tar omsyn til moglegheita for å drive med friluftsliv som ein helsebringande aktivitet. Manglande preparerte skiløyper i område nær store turistdestinasjonar kan vere ein trussel for villrein. DNT peikar på at oppkøyring av løyper samlar ferdselen i meir faste trasear. Friluftsliv er ikkje nemnt i føremålet i forskrifta til SVR. Det er heller ikkje eit sentralt tema som drøftas i foredraget til kronprinsreg. resolusjon av (foredraget). Nokre høyringspartar i verneprosessen til SVR meiner at friluftsliv bør vere med i verneformålet. DN seier, på s. s. 23 i sitt innspel, at friluftslivet blir styrka sjølv om det ikkje er med i formålet i verneforskrifta. På s. 3 i foredraget står det at «Heiområdet nyttast til ulike formar for friluftsliv som t.d. turlagsverksemd, jakt og fiske. Jakta er og viktig i næringssamanheng.» På s. 5 i foredraget understrekar DN «at verneforskrifta er utforma slik at lokalsamfunna sin tradisjonelle bruk skal kunne halde fram som før, samstundes som ein skal sikre området mot nye store naturinngrep til skade for verneverdiane». Fylkesmannen ser at om arbeidet med vern av SVR hadde starta opp i dag ville truleg friluftslivsinteressene blitt vektlagt noko høgre (eller fått ei breiare omtale). Dei områda man har høyrt på å opne opp for maskinpreparering i forskrifta ligg alle i område med ein god del hytter. Ei av grunnane for løypekøyring er difor å sikre allmenta tilgang til lengre skiløyper knytt opp mot desse hytteområda. Verneområdestyret har arbeida med nye forvaltningsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane (forvaltningsplanen), og denne planen blei endeleg stadfesta av Miljødirektoratet På s. 2 i forvaltningsplanen står det mellom anna at «Friluftslivsbruken av området er også omfattande. Verneområda er svært verdfulle i samband med helsefremjande rekreasjon og naturopplevingar.» På s. 19 i planen står det, at det er eit mål å «Legge til rette for at turistforeiningar og andre, som har viktige friluftslivstilbod til ålmenta, skal få gode og påreknelege rammer for utvikling og drift av hytter og rutenett.» På s. 36 i forvaltningsplanen står det om skiløyper mellom anna at «oppkøyring av løyper i verneområda kan ha positive effektar, både når det gjeld kanalisering, og ålmentas høve til å oppleve verneområda. Retningsliner for oppkøyring av skiløyper i forvaltningsplanen for SVR (s. 36) er mellom anna: Motorisert ferdsel i samband med kvisting av turløyper, og oppkøyring av skiløyper, er søknadspliktig Preparering av skiløyper i verneområda vil berre bli aktuelt, når konfliktane med villreinen er svært avgrensa, og/eller der den kanaliserande effekten er sterk. Oppkøyring av skiløyper bør berre skje i utkanten av verneområda. Eventuelle søknadar om oppretting av nye, preparerte skiløyper, i tillegg til utviding og omlegging av eksisterande løyper, vil bli vurderte i kvart einskilt høve. Retningslinene er utforma mellom anna på grunnlag av MD sine vurderingar i klagesaka. Arbeidsutvalet i villreinnemnda syner til dei positive effektane av å utarbeide kommunale sti og løypeplanar. Da vil ein i større grad få ei heilskapleg tilnærming der større område og totalbelastning kan vurderast i samanheng. Fylkesmannen støttar dette synet og syner til retningslinjene gitt i Heiplanen.

6 Kvinesdal kommune tek opp at dei meiner at man bør kunne gje løyve for fleire år av gongen slik at ein slepp å måtte søkje kvart år. Praksis for verneområdestyret har vert å gje løve for inntil 4 år av gongen på faste løypetrasear. Dette blei og stadfesta i vedtak frå KLD i klagesaka på løypekøyring i Bykle. Der stadfesta KLD verneområdestyrets vedtak om å gje løve til løypekøyring frå 2011 til Fylkesmannen meiner difor at praksis allereie er at det kan gjevast løyve for fleire år av gongen. Innspel frå høyringspartar i samband med dei einskilde foreslegne traseane med tilhøyrande føresegner. Sloaros i Bykle kommune Bykle kommune skriv i sitt høyringssvar: «Bykle kommune er samd i at verneforskrifta for Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane endrast slik det er skildra her. Det er svært viktig med eit godt og føreseieleg løypetilbod, samstundes som villreinen vert teke vare på gjennom kanalisering av ferdsel». I saksframlegget til møte i Arbeidsutvalet i villreinnemnda skriv dei at «Fylkesmannen i Aust- Agder har tilråda denne og syner mellom anna til trong for kanalisering av ferdsel, mange års røynsle med køyring av løyper i området, samt at ferdsla ikkje synast å vera av eit slikt omfang at det skaper funksjonell barriere. Skiløypa går innover i sentrale vinterbeiteområder og til dels også i kalvingsområder. Det er såleis særs vanskeleg å forsvare preparering av løyper inn i dette området. Rett nok kan skiløypa ha ein kanaliserande effekt men i første rekke bør ein søke å styre ferdsla vekk frå slike område. Det er ikkje nok å kanalisere ferdsla om det finn stad i «feil» område. Det vert synt til at det bare er unntaksvis at ferdsla i skiløypa er av eit slikt omfang at den vil skape ein funksjonell barriere. I så sentrale delar av villreinområdet bør ferdsla avgrensast lenge før ein når ein funksjonell barriere. Her er det og eit poeng at det er lagt opp til ein monaleg auka utbygging av fritidsbustader i Hovden-området. Det vil naturleg nok føre med seg auka ferdsel i skiløypene. Om det vert tillate med preparering av skiløyper i dette området er det vanskeleg å sjå kva andre delar av villreinområdet det ikkje skal kunne tillatast preparering av skiløyper.» Med bakgrunn i dette fatta arbeidsutvalet følgjande vedtak: «Arbeidsutvalet vil ikkje tilrå at det vert gjeven løyve til preparering av skiløypa Hovden Sloaros i Bykle kommune. For grunngjeving vert det synt til saksframstillinga.» Åseral kommune skriv i saksframlegget til vedtak i forhold til Bortelid Pytten at «Det er likevel underleg at det vert lagt opp til ein monaleg strengare praksis i denne delen av verneområdet enn det som da vert tilfelle i sentrale vinterbeiteområder for villrein, til dømes i Bykle og traseen inn til Sloaros». I si uttale vektlegg DNT Sør at «Løypa på Hovden i Bykle kommune fra Nos til Sloaros har blitt preparert i år, og hensynet til villreinen har alltid vært viktig i denne perioden. Uten slik tilrettelegging har vi registrert færre besøk på Sloaros. Det kan selvsagt også skyldes andre forhold som vær og snøforhold. Men en preparert løype senker terskelen for ferdsel inn til hytta vår. Manglende preparerte skiløyper i områder nær store turistdestinasjoner som Hovden, kan være en større trussel for villreinen. Det innebærer at folk beveger seg mer tilfeldig i terrenget

7 og blir mindre forutsigbare for reinen. Den vil kunne tilpasse seg faste traseer med ferdsel. Vi er imidlertid enig i at kjøring og preparering må avsluttes senest 25. april av hensyn til kalving og at løypa kan stenges på kort varsel av SNO dersom hensynet til villreinen tilsier det.» Aust-Agder fylkeskommune støtter forslag til endring av verneforskrifta i samband med løypa Hovden Sloaros i Bykle kommune. I samband med løypa frå Hovden til Sloaros skriv fylkeskommunen i saksframlegget at «Med hensyn til villrein er det særlig løypa fra Hovden og inn til Sloaros som kan være problematisk. I følge SNO brukes løypa i liten grad av turister så langt inn som til Sloaros utenom vinter- og påskeferien. Vinteren 2013 er siste sesong denne løypa ble maskinpreparert. I denne perioden var det GPS-merkede simler i området. De brukte området der Sloaros løypa går aktivt i deler av vintersesongen. Sloarosløypa knytter Hovden inn på Turistforeningens løypenett på Hardangervidda via løypa fra Sloaros til Haukeliseter. Trolig vil det foregå en del ferdsel inn til Sloaros fra Hovden i vinter- og påskeferien for å komme inn på dette rutenettet uavhengig av om løypa er kjørt opp. Hvis det ikke er oppkjørte spor herfra, er det en fare for at man vil få en spredning av ferdselen innover mot Skyvaten og Longevatn (områder som ofte brukes av villrein) på vei inn mot Sloaros. Ved å kjøre opp løypa vil man få en kanalisering av ferdselen langs en trase som tar mest mulig hensyn til villrein.» Fylkesmannen sine vurderingar knytt til innspel til traseen Nos Sloaros Arbeidsutvalet i villreinnemnda tilrår ikkje at det vert gjeve løyve til å maskinpreparere løypa frå Nos til Sloaros. Åseral kommune skriv i sitt saksframlegg at «Det er likevel underleg at det vart lagt opp til ein monaleg strengare praksis i denne delen av verneområdet (knytt til Bortelid Pytten) enn det som da vert tilfelle i sentrale vinterbeiteområder for villrein, til dømes i Bykle og traseen inn til Sloaros.» Fylkesmannen har ikkje noko problem med å sjå at preparering av skiløype inn til Sloaros kan verke forstyrrande på villrein. Samstundes meiner vi at det og må takast omsyn til det arbeidet som vart gjennomført i samband med utarbeiding av kommunal ski- og løypeplan for Bykle kommune generelt, og spesielt Hovdenområdet. Fram til vinteren 2009 køyrde Bykle kommune opp fleire «høgfjellsløyper» i vintersesongen. Mellom anna køyrde dei opp Galtenløypa som gjekk gjennom sentrale og blant dei beste vinterbeiteområde for villrein på Setesdal Austhei. Under arbeidet med kommunal ski- og løypeplan gjekk diskusjonen knytt til kva for løyper som var problematiske for villrein, og korleis ein kunne prioritere mellom løyper slik at både villrein og friluftsliv fekk tilgang til heiområda på Bykle. I denne diskusjonen kom både Fylkesmannen og Bykle kommune fram til at ved å slutte å køyre løypene rundt Galten og innover mot Tjønnbrottbru ville villreinen på Austheia «få att» mykje viktige vinterbeiteområde. Bykle kommune var i denne diskusjonen opptatt av at kommunen fortsatt måtte ha tilgang til enkelte «høgfjellsløyper» som dei kunne køyre opp for allmenta. Etter ei grundig vurdering kom man fram til at man kunne tillate å køyre opp løypene Storenos 1 og 2. Desse løypene ligg i sentrale kalvingsområde, men villreinen bruker ikkje desse områda mykje i periodane før kalving. Deler av løypene ligg også tett opp mot skisenteret på Hovden, og det er lite rein i området når dette skisenteret er opent. Samstundes meinte Bykle kommune at dei trengte ei løype som kunne gå lenger inn i fjellet, for å kunne ha eit tilbod til dei som ønsket å gå lengre skiturar. Den vanskelegaste diskusjonen var knytt til løypa inn mot Sloaros. Etter ei totalvurdering blei Bykle kommune og Fylkesmannen i Aust-Agder samde om at man kunne godta at man preparerte løype inn til Sloaros i vintersesongen, men at løypa måtte, som dei andre løypene på Vestheia, stengast før på grunn av at dei gjeng innom sentrale kalvingsområde. Vidare kom det og inn ei

8 føresegn om at løypa inn til Sloaros kan stengast på kort varsel ut frå omsynet til villrein. Denne føresegna er tatt med for å gjere det tydeleg at villrein har forrang før skituristar i denne traseen. I etterkant av dette har Bykle kommune slutta å køyre opp Galtenløypa og løypa inn mot Tjønnbrottbru. Villreinnemnda var med i diskusjonane knytt til sti- og løypeplan i Bykle. I høyringsuttala frå villreinnemnda dagsett skriv nemnda at «Forslaget til vinterløyper er derfor ut fra villreinhensyn akseptabelt slik høringsutkastet foreligger. Resultatet er at flere påtenkte løyper er kuttet ut, mens andre har fått tidsbegrensa bruksperioder eller kan stenges på kort varsel pga. villrein. Med tanke på det store trykket av folk som til tider bruker disse fjellområdene er den beste løsningen en tilrettelegging i form av løyper som kanaliserer ferdselen, slik det her legges opp til.» Kommunedelplanen er og eit av grunnlagsdokumenta knytt til arbeidet med Heiplanen. Heiplanen byggjer på vedtekne kommuneplanar, og Bykle kommune har difor i arbeidet med Heiplanen lagt til grunn at kommunedelplan tur- og skiløyper kan vidareførast. Med bakgrunn i dette råder Fylkesmannen i Aust-Agder til at føresegna «5.5 Forvaltningsstyresmakta kan, etter skriftleg søknad, gje løyve til bruk av motorkjøretøy for opparbeiding og preparering av skiløyper for allmenta og konkurransar, for følgjande traséer / løyper og i følgjande tidsrom/arrangement: a) Sloaros i Bykle kommune, jf. kart datert XX.XX Frå sesongstart til Løypa kan stengjast på kort varsel av omsyn til villrein.» tas inn i verneforskrifta for SVR. Tjørnnuten, Enden, Storenos 1 og Storenos 2 i Bykle kommune Bykle kommune skriv i sitt høyringssvar: «Bykle kommune er samd i at verneforskrifta for Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane endrast slik det er skildra her. Det er svært viktig med eit godt og føreseieleg løypetilbod, samstundes som villreinen vert teke vare på gjennom kanalisering av ferdsel». I saksframlegget til arbeidutvalet i villreinnemnda skriv sakshandsamar i forhold til Storenos 1 og 2 at «Mange av dei same argumenta er gjeldande for desse som for skiløypa til Sloaros. Likevel går dei ikkje så langt vest og inn i kjerneområda. Dei ligg og såpass nær opp til hytteområda at det uansett vil vere mykje ferdsel i dette området. Aktuelle skiløyper bør difor kunne godtakast men med vilkår om stenging av trase om omsyn til villrein tilseier det». I forhold til Tjørnnuten og Endenløypa skriv nemnda at «Desse ligg meir perifert frå hytteområda og vert hovedsakeleg preparert med scooter og sporkall. Sjølv om det ikkje er omtalt særskilt i høyringsnotatet verkar det difor rimeleg å anta at ferdsla i desse skiløypene difor er mindre enn i skiløypene nemnd over. Aktuelle skiløype bør difor kunne godtakast men med vilkår om stenging av trase om omsyn til villreinen tilseier det.» Arbeidutvalet i villreinnemnda fatta følgjande vedtak i samband med dei andre løypene i Bykle kommune: «Storenos1 og Storenos2 i Bykle kommune bør kunne godkjennast men med vilkår om stenging om omsyn til villrein tilseier det.det same gjeld for skiløypene Tjørnestøyl og Endenløypene.» Bygland kommune kjem i saksframlegget med ein kommentar knytt til løypene Storenos 1 og 2. Dei skriv at «Ut frå vurderingane om Storenos 1 og Storenos 2 tolker vi det som at det i framlegget er utegløymt at «Løypa kan stengjast på kort varsel av omsyn til villrein».

9 Fylkesmannen sine vurderingar knytt til innspel til traseane Tjørnnuten, Enden, Storenos 1 og Storenos 2 i Bykle kommune Fylkesmannen vil understreke at det i kommunedelplan tur- og skiløyper er det lagt inn ei føresegn om at løypene Enden og Tjørnstøyl kan stengast av omsyn til villrein, og at dei skal stengast 25. april av omsyn til villreinkalving. I samband med desse løypene er altså vilkåra knytt til traseane som arbeidsutvalet i villreinnemnda og Bygland kommune etterspurde tatt inn. I samband med løypene Storenos 1 og 2 er det ikkje lagt inn ein slik moglegheit til stenging av omsyn til villrein før 25. april. Dette er ikkje gjort, da desse løypene ligg tett opp mot skisenteret på Hovden. Dette er område der det er lite rein i utgangspunktet før kalving truleg på grunn av høg aktivitet på skisenteret, og desse traseane er og dei einaste «høgfjellsløypene» som ikkje kan stengast av omsyn til villrein på Hovden. Desse løypene var og ein del av klagesaka som MD endeleg behandla våren MD ga da løyve til å køyre opp desse traseane i tråd med kommunedelplanen utan føresegn om at traseane kan stengast på kort varsel av omsyn til villrein. Fylkesmannen meiner difor det er rom for at desse løypene ikkje har ei føresegn om at dei kan stengast på kort varsel av omsyn til villrein. Med bakgrunn i dette råder Fylkesmannen i Aust-Agder til at føresegnene «5.5 Forvaltningsstyresmakta kan, etter skriftleg søknad, gje løyve til bruk av motorkjøretøy for opparbeiding og preparering av skiløyper for allmenta og konkurransar, for følgjande traséer / løyper og i følgjande tidsrom/arrangement: b) Tjørnnuten i Bykle kommune, jf. kart datert XX.XX Frå sesongstart til Løypa kan stengjast på kort varsel av omsyn til villrein. c) Enden i Bykle kommune, jf. kart datert XX.XX Frå sesongstart til Løypa kan stengjast på kort varsel av omsyn til villrein. d) Storenos 1 i Bykle kommune, jf. kart datert XX.XX Frå sesongstart til e) Storenos 2 i Bykle kommune, jf. kart datert XX.XX Frå sesongstart til 25.4.» tas inn i verneforskrifta for SVR. Bortelid Pytten i Åseral og Bygland kommunar Åseral kommune skriver i sitt høyringssvar: «I forslaget vert det lagt opp til at traseen Bortelid - Pytten vert vidareført inkludert at preparering vert avgrensa til påske. Så lenge det er lagt opp til at forskriftsendringa bare skal gjelde vidareføring av eksisterande praksis er dette rimeleg. Det er likevel underleg at det vert lagt opp til ein monaleg strengare praksis i denne delen av verneområdet enn det som da vert tilfelle i sentrale vinterbeiteområde for villrein, til dømes i Bykle og traseen inn til Sloaros. Traseane Bortelid - Pytten, Ljosland - Stikebosshei og Ljosland - Lakkenstova bør takast inn i verneforskrifta. Traseane er ein viktig del av det eksisterande løypetilbodet og av stor viktigheit for kvaliteten på utfartsområde i kommunen.»

10 Bygland kommune skriv i saksframlegget i samband med høringa at «Når det gjelder den løypa som delvis ligger i Bygland kommune, Borteli Pytten, er det rett at denne stort sett har søkt om dispensasjon i samband med påskeferien og Pytten-treffet. Løypa vil krysse kommunegrensa nord for Storrfjellet og går rett vestover til Pytten. Løypa si lengde er grovmålt på kart om lag 3 km i Bygland kommune. Heile løypa si lengde inne i SVR vil vere 6-7 km. Område som løypa følgjer er lite brukt av villrein. Garden Pytten er ein flott bevart fjelleigedom sør i SVR. Løype inn i dette område vil kunne kanalisere skiløyperar til eit område der det er liten sjans for at villreinen oppheld seg. Rådmannen meiner det i forskrifta bør vere opning for at løypa Borteli-Pytten òg kan køyrast opp utanom påskeferien og Pytten-treffet. Dette vil gi moglegheit for eigar å utnytte ressursane på fjellgarden Pytten i større grad innan turisme.» Bygland kommune fatta slikt vedtak i saka: «Med bakgrunn i høyringsbrevet om endring / tilføying i FOR : Forskrift om vern av Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde, foreslår Bygland kommune å endre punkt f i framlegg til Fylkesmannen i Aust-Agder til å lyde: «f) Bortelid Pytten i Åseral og Bygland kommunar, jf. Kart datert xx.xx Frå sesongstart til Løypa kan stengjast av omsyn til villrein.»» Arbeidsutvalet i villreinnemnda skriver om Bortelid-Pytten løypa at «denne skiløypa vert bare preparert i enkelte høve, i første rekke i påske. Ut frå lokaliseringa langt sør i villreinområdet samt at preparering bare skjer til svært avgrensa tider bør denne løypa kunne vidareførast. Det bør settast vilkår om at den ikkje vært preparert om det er villrein i området.» Arbeidsutvalet fatta slikt vedtak i saka knytt til denne traseen: «Aktuelle skiløyper i Åseral, Bygland, Kvinesdal og Sirdal bør kunne godkjennast men med vilkår om stenging om omsyn til villrein tilseier det.» Verneområdestyret gjer framlegg om i sitt høyringssvar at ein bør endre føresegnene knytt til denne løypetraseen. I vedtaket frå Verneområdestyret skriv dei at «Styret foreslår vidare at punkt f i forslaget til forskrift blir endra slik: «f) Borteli- Pytten i Åseral og Bygland kommunar. Kart datert xx.xx Løypa kan stengast av omsyn til villrein.»» Fylkesmannen i Vest-Agder skriv i sitt notat i samband med høyringa at «Oppkjøringen av denne løypetraseen foregår i en avgrenset periode knyttet til påska. Traseen har en strekning på ca. 6 km som ligger innenfor landskapsvernområdet og også innenfor viktig villreinområde. Preparering foregår med løypemaskin, og har foregått over flere år. Traseen ligger i nærheten av områder der GPS-prosjektet har vist villreinaktivitet på vinteren. Siden oppkjøringen er så avgrenset i tid, tilsier det likevel at forvaltningsmyndighet bør kunne få vurdere å gi tillatelse til preparering. Vi er kjent med at verneområdestyret i SVR foreslår at ordlyden i forskriften som gjelder traseen Bortelid Pytten skal være samme som for de andre traseene, det vil si uten at det presiseres avgrensning i tidspunkt for løypekjøring, men at det presiseres at løypa kan stenges av hensyn til villrein. Fylkesmannen i Aust-Agder presiserer at formålet med forskriftsendringene er å tilrettelegge for en lovlig praksis for de løypetrasser hvor det har vært en praksis for oppkjøring over mange år. Vi støtter dette, og mener Fylkesmannen i Aust-Agder bør ha enhetlig behandling for alle traseene som foreslås når det gjelder det å åpne for «nye løyper» eller ny praksis. Så

11 langt vi kjenner til har det ikke vært praksis for preparering av Bortelid Pytten til andre tider enn i Påsken. Fylkesmannen i Vest-Agder mener dermed at det vil være uheldig å åpne for at traseen kan kjøres opp hele sesongen. Det er også et viktig argument for å kunne tilråde forskriftsendringen at nettopp oppkjøringen er så avgrenset i tid.» Fylkesmannen sine vurderingar knytt til traseen Borteli Pytten i Åseral og Bygland kommunar. Fylkesmannen har forståing for ønsket frå verneområdestyret i SVR og Bygland og Åseral kommunar. Samstundes meiner vi at grunnlaget for å ta med trasear på høyring var at ein skulle ta med dei traseane som over tid har vore køyrt opp i verneområdet. Det vart og understreka at det vart høyrt på den oppkøyringspraksis som desse traseane har vore køyrt opp med til nå. Det har både kome innspel frå Valle (gjennom verneområdestyret) og Kvinesdal om at dei har trasear som dei ønskjer å køyre opp inn i verneområdet som dei ikkje har køyrt opp til nå. Vi meiner difor at det blir galt å opne opp for at enkelte trasear eller andre regimer knytt til traseane drøftas nå. Fylkesmannen legg difor til grunn at me har høyrt på den praksis som har vore gjeldande fram til nå, og med bakgrunn i dette tilrår Fylkesmannen i Aust-Agder at føresegna: «5.5 Forvaltningsstyresmakta kan, etter skriftleg søknad, gje løyve til bruk av motorkjøretøy for opparbeiding og preparering av skiløyper for allmenta og konkurransar, for følgjande traséer / løyper og i følgjande tidsrom/arrangement: f) Bortelid Pytten i Åseral og Bygland kommuner, jf. kart datert XX.XX Kun i samband med påskeferien og Pytten-treffet.» tas inn i verneforskrifta for SVR. Ljosland Stikkebosshei og Ljosland Lakkestova i Åseral kommune I samband med desse løypene skriv Åseral kommune at «Når det gjeld løypa på Stikebosshei på Ljosland er det eit poeng at denne vart etablert som erstatning for ein trase som låg monaleg lenger vest og meir problematisk til i høve til villrein. Til dei to bruene på traseen vart det gjeven tilskot frå Direktoratet for Naturforvaltning. Traseane Bortelid - Pytten, Ljosland - Stikebosshei og Ljosland - Lakkenstova bør takast inn i verneforskrifta. Traseane er ein viktig del av det eksisterande løypetilbodet og av stor viktigheit for kvaliteten på utfartsområde i kommunen.» Arbeidsutvalet i villreinnemnda legg i si uttale vekt på at «Kartutsnitt under syner posisjonar frå vinteren Det er tidlegare ytt statlege midlar for etablering av brukryssinger for Stikebossløypa sidan den vart bygd som erstatning for trase lenger vest. Det er mange årspraksis for preparering av løypa Ljosland Lakkenstova. Preparering bør kunne haldast fram så fremt det vert etablert gode rutinar for stenging av løypa om det vert observert villrein i eller på veg til området.» Arbeidsutvalet i villreinnemnda uttalde seg i samband med denne løypa at «løypa bør kunne godkjennast men med vilkår om stenging om omsyn til villrein tilseier det.»

12 Fylkesmannen i Vest-Agder skriv om desse løypene at «Om lag 10 km av rundløype Ljosland Lakkenstova og 1,5 km av rundløype Ljosland - Stilkebosshei går inn i landskapsverneområdet. Innerste punkt ligger henholdsvis ca. 4 og 1 km fra vernegrensen. Hele løypenettet i området (ca. 20 km) ligger innenfor viktig villreinområde. Løypa Ljosland Lakkenstova er anlagt som en erstatning for trase lengre vest. Preparering foregår med løypemaskin og har foregått over flere år for begge traseene. Dette er områder hvor det har vært registreringer av villrein gjennom GPS-prosjektet i de seinere årene. Vi har fått opplyst at traséen blir kjørt opp i tidsrommet fra ca. 1.februar til påske av hensyn til issikre vann. Vi har ikke klart å bringe på det rene om det er beskrevet en tidsavgrensning for oppkjøring i forbindelse med etablering av Ljosland Lakkenstova som erstatningsløype. Hvis en slik tidsavgrensning er beskrevet bør disse tidspunktene innarbeides i vernebestemmelsen.» Fylkesmannen sine vurderingar knytt til traseane Ljosland Stikkebosshei og Ljosland Lakkestova i Åseral kommune Fylkesmannen har tatt kontakt med Åseral kommune, og dei som er ansvarlig for oppkjøring av løypene, i etterkant av høyringa. Åseral kommune, ved ordfører, har gjort det klart at det ikkje er nokre avgrensingar i tida som desse løypene kan køyrast opp, og at løypene vert køyrt opp når det er nok snø. Traseen er lagt om på fleire stader for å sleppe å måtte køyre over islagte vatn. Åseral kommune og villreinnemnda støtter at desse traseane tas inn i verneforskrifta for SVR. Fylkesmannen i Vest-Agder er og positiv til dette, men stiller spørsmål om desse løypene bare har vorte køyrd i kortare tidsrom enn det som gjeng fram av forslag til føresegner i høyringa. Med bakgrunn i dette råder Fylkesmannen i Aust-Agder til at føresegnene «5.5 Forvaltningsstyresmakta kan, etter skriftleg søknad, gje løyve til bruk av motorkjøretøy for opparbeiding og preparering av skiløyper for allmenta og konkurransar, for følgjande traséer / løyper og i følgjande tidsrom/arrangement: g) Ljosland Stikkebosshei i Åseral kommune, jf. kart datert XX.XX Løypa kan stengjast av omsyn til villrein. h) Ljosland Lakkestova i Åseral kommune, jf. kart datert XX.XX Løypa kan stengjast av omsyn til villrein.» tas inn i verneforskrifta for SVR. Knaben Knabenrøysi i Kvinesdal kommune Kvinesdal kommune «syner til høyringsbrev om endring av verneforskrifta for SVR. Endringa gjeng på at løyper som i mange år har blitt køyrt opp med maskin bør inn i forskrifta. Det er ikkje opna for å ta inn nye forslag til løyper.

13 I Kvinesdal er løypa frå Knaben til Knaberøysa tatt med. Dette er i tråd med kommunestyret si uttale til ny forvaltningsplan for verneområda i Setesdal vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane. Med tanke på friluftslivstilbodet på Knaben er det viktig å kunne halde fram med å køyre opp og kviste vinterløypa inn til Knaberøysa. Kommunestyret sa og at det kan bli aktuelt å søkje om å køyre opp fleire løyper, mellom anna ei vinterløype inn til Kvina gruver, men sidan det ikkje er opna for nye løyper i denne høyringa så sender me ikkje inn forslag på denne løypa. Me støttar forslaget om å ta inn vinterløypa frå Knaben til Knaberøysa i verneforskrifta. Forvaltningsstyresmakta bør kunne gje løyve for fleire år av gongen slik at ein slepp å måtte søkje kvart år.» Arbeidsutvalet i villreinnemnda skriv i sitt vedtak at «løypa bør kunne godkjennast men med vilkår om stenging om omsyn til villrein tilseier det.» Fylkesmannen i Vest-Agder skriv i sitt høyringsnotat at «tre km av løypetraseen strekker seg inn i landskapsvernområdet. Hele løypetraseen (ca. 5 km) ligger innenfor viktig villreinområde. Preparering foregår med løypemaskin og har foregått over flere år. Det har siden det første GPS-prosjektet startet opp i 2006 vært svært lite registreringer av villrein i dette området. Men denne vinteren (2014/15) har flere radiomerkede simler og bukker vært registrert i dette området. Oppkjøring av løype vil innsnevre trekkmuligheten for villrein til de sørligste villreinområdene. Lav trekkaktivitet i området tilsier likevel at forvaltningsmyndighet bør kunne få vurdere å gi tillatelse til løypekjøring. Det bør presiseres i forskriften at løypene kan stenges på kort varsel av hensyn til villrein.» Fylkesmannen sine vurderingar knytt til traseen Knaben Knabenrøysi i Kvinesdal kommune Kvinesdal kommune og villreinnemnda støtter høyringsforslaget i samband med denne løypetraseen. Fylkesmannen i Vest-Agder støtter og høyringa men legg vekt på at det i forskrifta må gå klart fram at traseen kan stengast på kort varsel av omsyn til villrein. Med bakgrunn i dette tilrår Fylkesmannen i Aust-Agder at føresegna: «5.5 Forvaltningsstyresmakta kan, etter skriftleg søknad, gje løyve til bruk av motorkjøretøy for opparbeiding og preparering av skiløyper for allmenta og konkurransar, for følgjande traséer / løyper og i følgjande tidsrom/arrangement: i) Knaben Knabenrøysi i Kvinesdal kommune, jf. kart datert XX.XX Løypa kan stengjast av omsyn til villrein.» tas inn i verneforskrifta for SVR. Sinnes Degvassbu i Sirdal kommune I høringsnotatet frå Fylkesmannen i Vest-Agder skriv dei om denne traseen at «løypetraseen har en strekning på ca. 7 km som ligger innenfor landskapsvernområdet. Hele denne strekningen ligger også innenfor område med status viktig villreinområde. Prepareringen foregår med snøskuter, og har pågått i en årrekke. Det har siden 2006 vært svært lite registreringer av villrein i området. Oppkjøring av løype her vil innsnevre trekkmuligheten for villrein vestover mot Forsand/ Frafjord. Liten trekkaktivitet i området tilsier likevel at

14 forvaltningsmyndighet bør kunne vurdere å gi tillatelse til løypekjøring. Det bør presiseres i forskriften at løypene kan stenges på kort varsel av hensyn til villrein.» Arbeidsutvalet i villreinnemnda skriv i sitt vedtak at «løypa bør kunne godkjennast men med vilkår om stenging om omsyn til villrein tilseier det.» Fylkesmannen sine vurderingar knytt til traseen Sinnes Degvassbu i Sirdal kommune Både Fylkesmannen i Vest-Agder og arbeidsutvalet i villreinnemnda støtter at høyringsforslaget knytt til denne løypa tas inn i verneforskrifta for SVR. Begge understrekar at det er ei føresetnad at det i forskriftsteksten står at løypene kan stengast på kort varsel av omsyn til villrein. Med bakgrunn i dette tilrår Fylkesmannen i Aust-Agder at føresegna: «5.5 Forvaltningsstyresmakta kan, etter skriftleg søknad, gje løyve til bruk av motorkjøretøy for opparbeiding og preparering av skiløyper for allmenta og konkurransar, for følgjande traséer / løyper og i følgjande tidsrom/arrangement: j) Sinnes Degvassbu i Sirdal kommune, jf. kart datert XX.XX Løypa kan stengjast av omsyn til villrein.» tas inn i verneforskrifta for SVR. Forslag til endring av verneforskrifta for SVR Med utgangspunkt i denne drøftinga tilrår Fylkesmannen i Aust-Agder følgande tilføying i FOR : Forskrift om vern av Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde, Bykle, Valle og Bygland kommunar, Aust-Agder, Åseral, Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal kommunar, Vest-Agder og Forsand kommune, Rogaland. Nytt punkt i kapittel IV. Vernereglar 5.5 Forvaltningsstyresmakta kan, etter skriftleg søknad, gje løyve til bruk av motorkjøretøy for opparbeiding og preparering av skiløyper for allmenta og konkurransar, for følgjande traséar / løyper og i følgjande tidsrom/arrangement: a) Sloaros i Bykle kommune, jf. kart datert XX.XX Frå sesongstart til Løypa kan stengjast på kort varsel av omsyn til villrein. b) Tjørnnuten i Bykle kommune, jf. kart datert XX.XX Frå sesongstart til Løypa kan stengjast på kort varsel av omsyn til villrein. c) Enden i Bykle kommune, jf. kart datert XX.XX Frå sesongstart til Løypa kan stengjast på kort varsel av omsyn til villrein. d) Storenos 1 i Bykle kommune, jf. kart datert XX.XX Frå sesongstart til e) Storenos 2 i Bykle kommune, jf. kart datert XX.XX Frå sesongstart til f) Bortelid Pytten i Åseral og Bygland kommuner, jf. kart datert XX.XX Kun i samband med påskeferien og Pytten-treffet. g) Ljosland Stikkebosshei i Åseral kommune, jf. kart datert XX.XX Løypa kan stengjast av omsyn til villrein.

15 h) Ljosland Lakkestova i Åseral kommune, jf. kart datert XX.XX Løypa kan stengjast av omsyn til villrein. i) Knaben Knabenrøysi i Kvinesdal kommune, jf. kart datert XX.XX Løypa kan stengjast av omsyn til villrein. j) Sinnes Degvassbu i Sirdal kommune, jf. kart datert XX.XX Løypa kan stengjast av omsyn til villrein. Forvaltningsstyresmakta kan, etter skriftleg søknad, gje løyve til bruk av motorkjøretøy for opparbeiding og preparering av løyper for allmenta og for konkurransar, for andre traséer, løyper, tidsrom og arrangement, dersom slik oppkøyring og preparering ikkje strid mot formålet med vernet og ikkje påverkar verneverdiane i særleg grad. Det kan setjast vilkår for løyve etter fyrste og andre ledd.»