Magasin for fag, skole og utdanning. Lektorbladet. Fokus på lektorutdanningen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Magasin for fag, skole og utdanning. Lektorbladet. Fokus på lektorutdanningen"

Transkript

1 Magasin for fag, skole og utdanning Lektorbladet Fokus på lektorutdanningen ved UiO Nr årgang

2 Svein Magne Sirnes Ansvarlig redaktør Foto: Reed Foto Leder Femårig allmennlærerutdanning? Kvaliteten på dagens lærerutdanning er for dårlig. Det er hovedkonklusjonen i den mest omfattende evalueringen av norsk lærerutdanning som noen gang er gjort. Dosent Per Ramberg ved NTNU, leder for den internasjonale komiteen som har undersøkt kvaliteten på lærerutdanningen ved 20 norske høyskoler på oppdrag fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), er alvorlig bekymret. Ifølge evalueringen svikter dagens lærerutdanning på flere sentrale punkter: En av fire lærerstudenter har så dårlige karakterer fra videregående skole at de ikke hadde kommet inn dersom de var blitt vurdert ut fra det nye minstekravet som ble innført i Ved noen høyskoler ville kravet om en snittkarakter på tre diskvalifisert tre av fire studenter. Mange studenter er lite motiverte. Nær 40 prosent av studentene i enkelte kull hopper av studiet, de fleste allerede etter første semester. Dette setter frafallet på lærerutdanningen i en særstilling sammenlignet med andre studier. Studentene bruker stadig mindre tid på studiene, i snitt kun 30 timer i uken. I slutten av september vil ekspertgruppen avlevere sin endelige rapport og komme med forslag til hvordan kvaliteten på lærerutdanningen kan forbedres. Også toneangivende skolepolitikere er bekymret, og representanter for partiene SV, FrP og Venstre er innstilt på gjøre allmennlærerutdanningen femårig. Hvis dette forslaget får bred tilslutning på Stortinget, finner vi det naturlig at også universitetenes lektorutdanning utvides. Dersom disse utdanningene får samme lengde, er vi nemlig redd de som uteksamineres ved den nye allmennlærerutdanningen og universitetenes femårige lektorutdanning, vil kunne få samme kompetanse og dermed lik lønn. Det vil gjøre universitetenes lektorutdanning mindre attraktiv, da all erfaring viser at det stilles større krav til personlig innsats og faglig fordypning ved universitetseksamener enn allmennlærereksamener ved høyskolene. Vi hadde også sett at universitene hadde markedsført lektorutdanningen bedre. Vi har f.eks. registrert at tilbudet lett glemmes når mediene presenterer ulike studier, yrker og utdanningsveier. Ordet lærer forbindes nemlig med lærerhøyskoler, og da er det så å si alltid kun allmennlærerutdanningen som får oppmerksomhet. Bedre markedsføring og profilering forutsetter mer samarbeid universitetene imellom for å utvikle mer enhetlige betegnelser på selve studiet og de kurs, fag og emner det består av. Samtidig bør universitetene slå ring om merkenavnet lektorutdanning da det tydelig skiller deres tilbud fra høyskolenes allmennlærerutdanning. Allerede i dag ser vi tendenser til at høyskolene gjerne vil framstå som leverandører av alt undervisningspersonale i skoleverket, fra barnehage til videregående opplæring. Flere av høyskolene er faktisk i full gang med det de kaller femårig mastergrad i lærerutdanning. Skulle denne tendensen bli ytterligere styrket, er vi redd universitetenes rolle i lærerutdanning vil bli alvorlig truet. Forbindelsen mellom skole og universitet vil dermed bli brutt og en rekke vitenskapelige stillinger ved landets universiteter kan komme i fare. Dette kan verken skolen, universitetene eller det norske samfunnet være tjent med. Redaksjonen av dette nummer av Lektorbladet ble avsluttet 15. mai. Av den grunn har vi ikke kunnet skrive om utfallet av meklingen innen kommunalt og statlig tariffområde.

3 tt Nina Karin Monsen gjesteskribent i LB tt Kunnskapsminister Øystein Djupedal vil ha flere lektorer i skolen. LEKTORBLADET Leder Femårig allmennlærerutdanning? s. 2 Apropos Gro-Elisabeth Paulsen: Norsk Lektorlag er partipolitisk uavhengig s. 4 Gjest i LB Nina Karin Monsen: Læringens betingelser s. 6 Intervjuet Vi vil ha flere lektorer i skolen! s. 8 Fra NLLs landsmøte Norsk Lektorlag ønsker en ikke-populistisk utdanningspolitikk......s. 9 Dere nyter stor tillit og fortjener den! s. 11 Vedtak s. 13 Valg s. 13 Stien smalere og bakken brattere s. 13 Utan fagkunnskap inga meiningsfull undervisning s. 14 Pedosentrisme allereie på 70-talet s. 15 NLL må gi oss medietrening! s. 16 Synspunkt s. 16 Aktuelt Etterutdanning av lektorer neglisjeres! s. 19 LAP frister en anonym tilværelse s. 21 Utsyn Til Kambodsja med Ringshaug i sekken s. 23 Forum for fagutvalg Annet fremmedspråk i norsk skole s. 26 Fagtorget samfunnsfag Samfunnsfaget i utvikling s. 28 Innlegg Finn Holme: Maktarroganse fra Kunnskapsdepartementet! s. 29 Juridisk talt Syk i ferien? s. 30 Forsiden: UiO (Foto: Grethe Tidemann) Fra innholdet Magasin for fag, skole og utdanning Utgitt av Norsk Lektorlag Nr. 3 - Juni årgang ISSN: X Keysers gate 5, O165 Oslo Tlf.: Faks: E-post: Ansvarlig redaktør: Svein Magne Sirnes Tlf.: Årsabonnement: kr. 280, Annonser: Camilla Ellefsen Media Bergen AS Logemannsgården, C. Sundts gate 51, 5004 Bergen Tlf.: Faks: E-post: Design & trykk: Flisa Trykkeri AS Utgivelsesplan høsten 2006: 15/9, 27/10 og 15/12. Materiellfrist: 1 måned før utgivelsesdato Redaksjonen av dette nummer avsluttet 15 mai. Lektorbladet nr

4 Norsk Lektorlag er partipolitisk uavhengig Av NLLs leder Gro Elisabeth Paulsen Apropos Min personlige erfaring er at landsmøtene i Norsk Lektorlag alltid gir berikelse og inspirasjon til arbeidsglede. Landsmøtet bidrar i høy grad til å styrke samhold og identitet i organisasjonen. Ikke minst de skolepolitiske og tariffpolitiske seminarene bekrefter at landsmøtedeltakerne, og våre medlemmer, er engasjerte og velinformerte yrkesutøvere og samfunnsmennesker. Seminardelene og det sosiale samværet er viktige for organisasjon men også landsmøtets behandling av de mer formelle sakene utvikler Norsk Lektorlag som en demokratisk og livskraftig fagforening. Den største og mest tidkrevende saken på årets landsmøte var endringen av vedtektene som i stor grad gjaldt opprydning og forenkling i teksten. En viktig endring gjaldt forlengelsen av landsmøteperioden fra ett til to år. En annen viktig endring gjaldt fullmaktsordningen, som nå begrenses ved at den kun åpner for at hvert medlem kan møte på landsmøtet med maksimum fem fullmakter fra egen skole/arbeidsplass. Partipolitisk uavhengighet Vi fikk også en viktig tilføyelse i vedtektenes 1, som gjelder foreningens navn og formål: Norsk Lektorlag er partipolitisk uavhengig. I hele organisasjonens historie har dette prinsippet ligget der som en underforstått selvfølgelighet, men det var likevel på sin plass å nedfelle det i vedtektene. Ikke minst fjorårets valgkamp bekreftet hvor viktig det er å slå fast at vi er partipolitisk uavhengige, og at vi har som mål å argumentere for vår skolepolitikk, uavhengig av sittende regjering og ansvarlig ministers partitilhørighet. Modellen for fagorganisasjonene er utviklet av den politiske venstresiden, og organisasjoner som LO velger stadig, både formelt og uformelt, å beholde denne tilknytningen. Alle som har fulgt debatten om LOs rolle, ikke minst når det gjelder ansatte i kommuner og fylkeskommuner, vet at dette ikke er uproblematisk. Ikke noe parti fronter lønns- og arbeidsbetingelser for lærerne I skrivende stund (den andre uken i mai) kan man lese presseoppslag om at Utdanningsforbundets leder er skuffet over manglende støtte fra SV i tarifforhandlingene med KS. Ifølge avisen Dagens Næringsliv av 8. mai gir SVs Rolf Reikvam, medlem av Stortingets utdanningskomité, støtte til KS i striden om lærernes arbeidstid og uttaler at tiden er løpt ifra lesepliktavtalen. Den enkelte skole må få større frihet til selv å organisere skolehverdagen. Ifølge samme avisoppslag repliserer leder av Utdanningsforbundet, Helga Hjetland, at hvis SV fortsetter å si dette, så tror jeg lærerne har funnet seg et nytt parti før neste valg. Utsagnet forutsetter 4 Lektorbladet nr. 3-06

5 at SV har vært lærernes parti, inntil nå. I striden med KS virker det som om mange har oversett at KS styres av et rødgrønt flertall, og at det faktisk både før og etter siste valg er tverrpolitisk enighet på Stortinget om at forhandlingsansvaret for lærerne ikke skal ligge hos staten. Det er selvsagt vanskelig å finne noe parti som er for lærere eller for lektorer. Norsk Lektorlags nettsideredaktør, Fred Olav Slutaas, kommenterte oppslaget med at det fins definitivt ikke noe parti som fronter lønns- og arbeidsbetingelser for lærerne, noe han selvfølgelig har rett i. Man kan like eller mislike dette, særlig under et vanskelig tariffoppgjør, men Norsk Lektorlag tar denne politiske situasjonen til etterretning og ser hvilke muligheter som gis for å ivareta medlemmenes interesser. Kvaliteten i skolen er et nasjonalt anliggende Det er imidlertid flere partier som er opptatt av skole, og Norsk Lektorlag ser det som sin oppgave å påvirke samtlige til å være opptatt av kvalitet og innhold i skole og utdanning. Ikke minst er det en utfordring å få politikere til å snakke om faglig kvalitet, noe som er atskillig mer komplekst enn antall pc-er eller skolemåltid. I den forbindelse er det viktig å reise en debatt om hvordan det norske samfunnet kan bevare og styrke en felles nasjonal faglig standard i skolen. Lokal frihet for den enkelte kommune og fylkeskommune, eller sterk vektlegging av samarbeid med næringsliv i lokalsamfunnet, kan føre til store kvalitetsforskjeller og at vår felles kulturarv smuldres opp. Norsk Lektorlag mener at vi trenger nasjonale faglige vurderingskriterier og sentralgitte eksamener med eksterne sensorer for å motvirke dette. Vi trenger også nye og tydeligere krav til undervisningskompetanse på ulike nivåer i skolesystemet. Norske kommuner trenger ikke ansette lektorer dersom det anses som pedagogisk korrekt å heller bruke lærere som ikke er så faglig spesialiserte. Den økende vektleggingen av veiledning og tilstedeværelse på bekostning av fagbasert undervisning har gitt kommunene pedagogisk alibi for å bruke lærere uten faglig spesialisering. Dette kan ikke endres ved tariffkamp, men gjennom skolepolitisk og pedagogisk debatt om den faglige kursen i norsk skole. I disse spørsmålene kan det finnes partipolitiske forskjeller, og Norsk Lektorlag vil være opptatt av sak, ikke av parti. Lærerne og politikken Selvsagt finnes det ikke noe seriøst parti som vil være lærernes, eller noen annen yrkesgruppes, tariffpolitiske talerør. Og tariffpolitisk er det all grunn til at Norsk Lektorlag skal være partipolitisk uavhengig. Men tilføyelsen i vedtektene om partipolitisk uavhengighet har først og fremst skolepolitisk betydning. Lærere og lektorer er ikke kun tjenesteleverandører innenfor kommunal og fylkeskommunal sektor. De er oppdragere, holdningspåvirkere og ideologiformidlere innenfor den offentlige fellesskolen. For at den offentlige skolen skal opprettholde tilliten i samfunnet, må den ikke bare holde høy faglig kvalitet, men må også ha politisk tillit. Norske foreldre har ulike politiske og ideologiske preferanser. Det er uheldig dersom foreldre opplever norsk skole som partipolitisk vridd, eller dersom de får inntrykk av at lærere bruker sin stilling til parti- eller tariffpolitisk agitasjon. Derfor skal Norsk Lektorlag som profesjonsorganisasjon vektlegge mest mulig partipolitisk nøytralitet. Det lærerkorps som underviser i historie og samfunnsfag, bør samlet representere og formidle et politisk og ideologisk mangfold innenfor de rammene som trekkes opp av Generell læreplan. Når Norsk Lektorlags vedtekter nå eksplisitt slår fast av vi som organisasjon er partipolitisk nøytrale, er det et bidrag til å styrke tilliten til skolen som et tilbud til alle foreldre, uansett partipolitisk preferanse. Dette er også i tråd med vårt krav om at vurderingskriterier kun skal gjelde faglige kunnskaper og faglige ferdigheter. Vi har skarpt advart mot at holdningsmål trekkes inn når karakterer skal settes. Tendensen til å trekke holdningsmål og samarbeidsevne inn i de faglige vurderingene av elevene kan bidra til en autoritær og ensrettende skolekultur. Meningsmangfold Medlemmene i Norsk Lektorlag representerer et bredt politisk spekter, og dette bidrar til en skolepolitisk debatt der det er høyt under taket. Vi ønsker ikke noen form for politisk uniformering eller ensretting. Dette kan på kort sikt, i en gitt tariffsituasjon, virke som en svakhet. Temperaturen er høy under årets tariffoppgjør, og det vil være ulike og sterke meninger om strategivalg og allianser. Ikke minst kan det bli vanskelig for medlemmer som er i mindretall eller eneste medlem på sin arbeidsplass. Det krever stor personlig integritet å være medlem av en liten organisasjon som vil føre en selvstendig og uavhengig linje. På lang sikt tror vi det vil bidra til gode arbeidsmiljøer og vil gagne både våre medlemmer og skolen som institusjon. Koselig landsbyhus i Provence ledig i sommer Romslig landsbyhus i liten landsby til leie kort/lang tid. Gunstige leiepriser. God standard, 9 sengeplasser, passer godt for to familier. En god del ledig i juni/juli/august. Salg av huset vurderes. Kontakt: eller mobil Lektorbladet nr

6 Nina Karin Monsen (f. 1943) er forfatter, filosof og engasjert samfunnsdebattant. Hennes forfatterskap omfatter både skjønnlitterære og faglitterære bøker, og hun har vært bidragsyter til en rekke antologier. Læringens betingelser Av Nina Karin Monsen Gjest i Ålære innebærer tilegnelse av kunnskaper og ferdigheter. Mennesker kan lære hele livet, siden det finnes en mengde både med kunnskaper og ferdigheter vi til enhver tid ikke har. Informasjonsmengden har spesielt økt enormt med de nye teknikkene. Det har også ferdighetene gjort, det er stadig nye utfordringer også på dette området, ikke minst innen data. I gamle dager var det forholdsvis enkelt å avgjøre hvem som hadde lært noe og hvem som ikke hadde. Mengden og avgjørelsesmetodene var konkrete og målbare, det var pugging, prøver og eksamener, man lærte en og en og ble vurdert en og en. Nå er skolesystemet ofte basert på felles arbeid, prosjekter, hjemme-eksamener og standpunktkarakterer. Hvem som vet i våre dager, er ikke lett å vite. Personer avgjør Men fremdeles er det personer som tenker og reflekterer. Det må alle gjøre alene. Den personlige erfaringen er forskjellig fra person til person. Mye kan ligne, men hårfine nyanser kan endre mønsteret totalt. Dette personlige mønsteret, skapt av egen erfaring, er det kun den enkelte selv som har kunnskap om og innsikt i. I enhver læringssituasjon og utøvelse av en ferdighet og/eller et yrke spiller det personlige tankemønsteret og refleksjonsevnen en avgjørende rolle. Den enkeltes evne til å oppfatte klart, huske godt, evaluere egen tankes innhold, velge de beste fortolkningene, samt ta de riktige beslutningene, avhenger også av helsetilstand, dagsform og moral. Beslutninger har ofte alvorlige konsekvenser for andre. Noen eksempler er beslutninger tatt av leger, politi, dommere, lærere og sensorer. Norsk kultur og den svake tanken Evnen til å tenke klart er følgelig av stor betydning i ethvert liv og enhver samhandling. 1) Men i norsk kultur står tanken, spesielt den klare tanke, svakt. Det viser resultatene i matematikk og naturfag. Man prioriterer følelsene også i skolen. Man vil ha trivsel. Det betyr å satse på trygghet, oppmuntring, velvære, hygge og kos. 1) Nina Karin Monsen: Kunsten å tenke, en filosofisk metode til et bedre liv Selv om det noen ganger er slik at vi tenker bedre når vi trives, er det også tilfellet at når vi virkelig skal tenke klart, kan det fort oppstå ubehag og smerte. Vanskelige spørsmål som vi må lete etter svarene på, kan for mange oppleves som skremmende. Spesielt når spørsmålene berører det personlige liv, eller angår status og ære, kan tanken lett bli forvirret og uklar. Det kan oppstå mange følelser som er vanskelige å holde styr på. Man blir trett. Selvtilliten kan svikte. Et viktig moment i all læring er at man kan tåle ubehag, usikkerhet, uvitenhet, angst og dumhet. Uten denne prøvelsen kan vi ikke tilegne oss noe nytt, enten det er et fag eller en ferdighet. Vi må også kunne skille tanker og følelser, og, ikke minst, sette følelsene i parentes mens læringsprosessen pågår. Da oppstår læringen raskere med et bedre resultat. Tanken kommer først Heller ikke dette viktige skillet mellom tanker og følelser er anerkjent. Etter min erfaring er det få mennesker som bryr seg om å 6 Lektorbladet nr. 3-06

7 skille tanker og følelser. Mange synes ofte å tro at alt de hører i sitt eget hode, er en tanke, og at følelser er noe som oppstår mer eller mindre umiddelbart. Spontanitet forståes som et tegn på følelsesmessig rikdom. Man tror at følelsene kommer først og er det dypest menneskelige. Dette er ikke stedet for en grundig debatt. Men la meg anta at dette ikke stemmer: Tanken kommer før følelsene. Tanker er både automatiske, ubevisste og bevisste. Alle slags tanker skaper følelser. Følelser følger med som nissen på lasset, både fra våre automatiske tanker og fra de mer bevisste og styrte tanker. Tanker oppstår av seg selv ved møtet med omverden og mennesker vi møter. Vi tar ofte feil, misforstår eller har sterke fordommer. Vi lytter ikke godt nok, ser oss ikke grundig nok for, vet ikke tilstrekkelig til å forstå det vi opplever, vi kan være sløve og ukonsentrerte. Vi kan være syke. Allikevel tenker vi noe, eller det tenkes i oss. Av disse tankene oppstår følelser, likegyldige, positive eller negative. Alle disse følelsene kan uttrykkes eller undertrykkes. Om vi undertrykker følelser som er oppstått av misforståelser, bæres misforståelsen videre. Om vi uttrykker misforståelser og ikke er villig til å bli korrigert, kan det oppstå konflikter. Når mennesker blir misforstått og ikke lyttet til, kan de bli aggressive. Alle misforståelser og vrangforestillinger som ikke blir avdekket, forstyrrer læringen. Refleksjonens forrang Den gode refleksjonen, som medfører viktig læring, krever vilje og evne til maksimal saklighet. Man må være villig til å la den skjerpede tanke, som har sannheten som sin høyeste verdi, føre an. Den krever at man forstår hva man ikke vet eller ikke kan, at man kan tenke uavhengig av andre og selv søke sannheten. Det vil si at den gode refleksjonen krever en viss selvstendighet og mot, personer må også ha evne og vilje til å slåss for sine meninger. Mange er ikke utholdende nok når de reflekterer. De nøyer seg med dårlige informasjoner, bruker sine intellektuelle ferdigheter galt og satser på enighet. Dette vil igjen si at refleksjonen over refleksjonen er ett viktig moment i all læring. Personer som ikke søker trygghet, kos og enighet, tenker kanskje bedre og grundigere over virkeligheten enn de trygghetssøkende. De som uttrykker følelser lett og ofte, er ikke nødvendigvis flinke til å lytte til andres eller egne tanker. Trivselsfaktoren og prioritering av følelser kan altså forsinke læringsprosessen. Det kan til og med skade den. Følelser som kan være oppstått av usannheter, vrangforestillinger og løgner kan utkonkurrere de som springer ut fra sannhet og klare ideer. Når tanken, og heller ikke respekt for tanken, ikke er med i prosessen, blir det ikke kvalitet, hverken over kunnskapsmengden eller læring. Skolen blir et sted for føleri og synsing. Det samsvarer neppe med skolens opprinnelige ide. Lektorbladet nr

8 Kunnskapsminister Øystein Djupedal: Vi vil ha flere lektorer i skolen Regjeringen ønsker at spesielt videregående skole skal få så mange lærere med spesialkompetanse som mulig. Dette er en prioritert oppgave som Kunnskapsdepartementet er sterkt opptatt av. Vi vil ytterligere øke vår innsats for å få utdannet og rekruttert flere lektorer i sentrale fag, som realfag og fremmedspråk. Svein Magne Sirnes Intervjuet Det er kunnskapsminister Øystein Djupedal som svarer dette på vårt spørsmål om han ser det som ønskelig at flest mulig lærere har fordypning ut over minimumskravet. Vi fikk en liten samtale med en travelt opptatt Djupedal da han gjestet Norsk Lektorlags landsmøte i Trondheim 29. mars. Kunnskapsløftet Vi er kommet et godt stykke ut i 2006, reformåret. Hvis en utenlandsk journalist som ikke kjente til norsk skole, stilte deg spørsmålet hva som rettferdiggjør en så omfattende og ikke minst kostbar reform, hva ville du svare? Det ligger i selve begrepet Kunnskapsløftet at vi har bruk for bedre kunnskap. Reformen innebærer en styrking av lærernes kompetanse, økning av timetallet i sentrale fag og innføring av nye læreplaner fordi vi må bli bedre. Endringene gjelder ikke minst yrkesfag i videregående opplæring. Jeg har stor tro på at en utenlandsk observatør vil forstå hvorfor vi går for denne reformen, som har fått bred oppslutning i og utenfor Stortinget. Kritikken mot norsk skole har vært massiv de siste årene. Kan noe av kritikken skyldes reformene som noen av dine forgjengere tok initiativ til og iverksatte? Hvis ja, hvilken reform? Og hva var det eventuelt som gikk galt? Det kunne jeg ha holdt et langt foredrag om! Men er det særlig interessant? Jeg tror ikke det! La oss nå ikke glemme at det er utrolig mye bra i norsk skole, og det skal vi bygge videre på. Med Kunnskapsløftet håper og tror vi at skolen og elevene blir enda bedre. Reformen er initiert av sentrale skolemyndigheter. Men landets skoleeiere kommuner og fylkeskommuner legger også føringer for hvilken kurs norsk skole skal ta. Har du inntrykk av at det finnes folk i kommuner/fylkeskommuner som kjører egne løp, på tvers av de nasjonale planene? Hvis ja, har du eksempler? Det er riktig at den forestående reformen er en nasjonal reform. Derfor vil alle skoleeiere måtte forholde seg til f.eks. de nye læreplanene. Men det skal være rom for lokal tilpasning innenfor det nasjonale rammeverket. Progressiv pedagogikk Bjørn Gunnar Saltnes, forlagssjef i Aschehoug Undervisning, skriver i Dagbladet 21. mars 2006: Den progressive pedagogikkens ensidige romantisering av eleven som kunnskapsprodusent, og av prosjektarbeid og problembasert læring som viktigste arbeidsform har i mange tilfeller ført til at grupper av elever har brukt svært mye tid på dilettantisk innhold, og med læreren i en til tider meget uklar veilederrolle. Hvordan vil du kommentere en slik påstand? En lærer skal inspirere sine elever, og vi har dyktige lærere i dette landet. Hvordan den enkelte konkret og praktisk legger opp sin undervisning, er noe jeg ikke vil ha en absolutt oppfatning av. Rent personlige egenskaper vil jo også spille en ikke uvesentlig rolle. Å lære elevene kunnskap og ferdigheter er selvsagt skolens viktigste oppgave og i det lys synes jeg debatten om pedagogiske retninger og prinsipper er mindre interessant. Jeg har faktisk stor tro på den enkelte lærers metodefrihet. Skolen verken er eller kan være statisk, men tvert om være en levende organisasjon. Ifølge Drammens Tidende skal Drammen kommune sende en søknad til ditt departement om fritak for sidemålsundervisning på grunnskolens ungdomstrinn. Vil du bruke lang tid på å avgjøre den? Det er fylkesmannen en slik søknad må sendes til. Vi har delegert avgjørelesmyndigheten i slike saker. Mer vil jeg ikke si om det spørsmålet. Det er rødgrønt flertall i KS arbeidsutvalg, og ingen av medlemmene har reservert seg når det gjelder KS linje overfor arbeidstakerorganisasjonene denne våren. Synes du KS fører en rødgrønn skole- og arbeidsgiverpolitikk? Ingen kommentar. 8 Lektorbladet nr. 3-06

9 Fra NLLs landsmøte NLL-leder Gro Elisabeth Paulsen på landsmøtet i Trondheim: Norsk Lektorlag ønsker en ikke-populistisk utdanningspolitikk Norsk Lektorlag ønsker en ikke-populistisk utdanningspolitikk. I Ibsenåret er det på sin plass å minne om dikterens ord om at den kompakte majoritet aldri har rett. Ibsen refser norsk selvskryt og dagdrømmeri. Ifølge PISA-rapporten skårer norske skoleelever høyere på egenvurdering av egen matematikkompetanse enn elever i andre land. Men på de faglige resultater skårer de lavt. Som Peer Gynt er norske barn konger i verdens beste skole. Egenvurdering er viktig, også i skolen, men skal elevene få et realistisk utgangspunkt for slik egenvurdering, må skolen gi dem en målestokk utenfor dem selv. Svein Magne Sirnes Det var NLLs leder Gro Elisabeth Paulsen som dette i sin åpningstale på landsmøtet i Trondheim 29. mars. Hun ønsket spesielt kunnskapsminister Øystein Djuepdal velkommen, og la til at Norsk Lektorlag også hadde et godt samarbeid med den forrige utdanningsministeren. Vi sendte invitasjon til Djupedal om å komme til landsmøtet vårt like etter at han tiltrådte, og han svarte raskt og velvillig ja, noe vi er takknemlig for. Norsk Lektorlag er også meget glad for den store interessen det er for skolen i våre dager. Vi kan derfor ikke akkurat si oss lei for mediespetakkelet. Vi har gitt ros til statsråden for at han valgte å gjennomføre Kunnskapsløftet etter den noe heseblesende planen han arvet fra sin forgjenger. En utsettelse kunne gitt inntrykk av at det ikke haster med økt fokus på læringsresultater og kunnskaper i skolen. Norsk Lektorlag mener det er på høy tid å komme med en reform, og vi vil bidra det vi kan til at Kunnskapsløftet skal lykkes, sa Paulsen. Ifølge PISA 2003 har hver fjerde 15-årige gutt i Norge en leseferdighet som i praksis betyr funksjonell analfabetisme. Det er ingen god idé å gi funksjonelle analfabeter ansvar for egen læring og sette dem til prosjekter der de selv skal oppsøke informasjon, vurdere kilder og oppfylle ambisiøse læreplanmål som postulerer at elevene intellektuelt og kunnskapsmessig er på høyde med en forsker. Vi visste det. Men det har vært så vanskelig å komme til orde med tvil og innsigelser av det pedagogisk ukorrekte slaget fordi den progressive pedagogikken i Norge bærer likhetstrekk med en religiøs vekkelse. Når slike vekkelser går over landet, blir tvileren til kjetter og tillegges moralske brister av typen elevfiendtlighet og elitistisk arroganse. Norsk Lektorlag mener at skolen svekkes faglig, blant annet fordi elevog lærerrollen som ble innført i R94 og R97, gir dårligere læringsresultater. Idealene stemmer nemlig ikke med virkeligheten. Denne utviklingen pågår fortsatt. Norske elever skårer lavere i både matematikk og i Lektorbladet nr

10 naturfag i PISA 2003 enn tre år tidligere, framholdt hun. Paulsen understreket at Kristin Clemet tok disse resultatene alvorlig, og mange av Norsk Lektorlags medlemmer var lettet over at Stortinget vedtok Kunnskapsløftet. Kun et halvt år etter behandlingen av stortingsmeldingen kom resultatene fra TIMSS som entydig viser at norske elever i 1995 gjorde det bedre i realfagene enn åtte år senere. Vi er mange som lurer på hva regjeringen tenker om denne utviklingen, la hun til og spurte hvorfor Kunskapsdepartementet nylig avslo søknaden fra NTNU om egne opptakskrav med karakteren 4 i matematikk fra fordypningskurset i videregående skole. Avslaget har sådd tvil om departementets vilje til å lytte til argumentene fra fagmiljøene. Mange er bekymret over at det har gått inflasjon i karakterene, og at den faglige tilbakegangen som TIMSS påviste i realfag, skjules av karakterstatistikken som faktisk holder seg stabil, hevdet hun. Men det gir grunn til optimisme at ordet Kunnskap ble restaurert med Kunnskapsløftet og vi håper at Djupedals valg av tittel betyr fullt trykk på faglige kunnskaper og ferdigheter fra høsten 2006, fortsatte hun og kom inn på fjorårets valgkamp. Flere partier erklærte skole som sin sak. Men jeg fikk inntrykk av at Høyre og SV dessverre ble vurdert som lite pålitelige av mange lektorer. Det kan være vanskelig å peke på noe felles negativt ved de to partienes kunnskapssyn, men jeg drister meg til å kalle det en form for anti-intellektualisme, sa hun og viste til et sitat fra filosofiprofessor Gunnar Skirbekk, der han beskriver trekk ved utviklingen av det norske moderniseringsprosjektet og synet på utdanning: Kunnskap trongst, men av det praktiske slaget. Det var korkje tid eller trong for teoretiske funderingar over det ein dreiv på med.vi får ein særeigen norsk praktikalisme og modernistisk antiintellektualisme. For den som kryssar grenser i Europa, ikkje berre kroppsleg, men også intellektuelt, vil det truleg vere slåande korleis nordmenn (og kvinner) gjennomgåande er prega av anti-intellektualisme, gjerne para med egalitarisme og moralisme (både til høgre eller til venstre på den politiske skala i den monn det enno gir meining å operere med ein slik skala): Vi nordmenn har liksom så mange svar og så få spørsmål. Det heile er nyttig og triveleg, men ofte uspennande og tidvis slår det om i intellektuell konformisme av det politisk korrekte slaget. Noko som gjer oss kulturelt meir nærskyldte med nordamerikanarane enn med vesteuropeiske kulturnasjonar slik som Frankrike og Tyskland. Denne praktikalismen og anti-intellektualismen har etter Paulsens syn godt feste både på høyre og venstre side i det norske politiske landskapet. I praktisk politikk, og i valgkampen, framtrer disse holdningene som utdanningspopulisme. Markedsliberalismens kortsiktige nyttetenkning og lønnsomhetstenkning er uforenlig med langsiktig og hardt arbeid som trengs skal en vinne innsikt, og som kanskje kompliserer de valg som må tas. Oppdragsforskning er lett å begrunne, mens grunnforskning kun betyr utgifter. Men denne innstillingen passer som hånd i hanske med venstresidens motvilje mot å anerkjenne det spesielle og verdifulle ved akademisk kunnskap. Jeg leser forslaget om å gi studiekompetanse til alle som har fullført videregående skole, uansett fagvalg, som et uttrykk for denne særegne norske praktikalismen. Et annet utslag er det romantiske elevsynet som fører til ubegrenset elevautonomi og tillater åndelig latskap, sa hun. Utdanningspopulismen gjør fjortisene til kulturell elite i Norge, hevdet Paulsen. Fjortiser har rett, enten fordi de er kjøpesterke kunder i markedet, eller fordi de er frie naturbarn som utfordrer borgerskapet. Dette møtet mellom høyre og venstre i skolepolitikken har 10 Lektorbladet nr. 3-06

11 forvirret og skuffet mange i skolen. På samme måte var det forvirrende da tidligere utdanningsminister Gudmund Hernes romantiske, og noen vil si livsfjerne, elevsyn ble kombinert med en meget pragmatisk og beregnende, eller nesten manipulerende, målstyring. En overflatisk skoledebatt kan ikke løse disse skolepolitiske flokene, la hun til. Norsk Lektorlag har med glede registrert at både Stortinget og kunnskapsministeren vil styrke realfagene. Og så må vi styrke språkfagene, samfunnsfagene og alle de andre fagene. Djupedal vil også se på hva norsk skole kan gjøre for å bli bedre til å utjevne sosiale forskjeller. Det er meget positivt, for heller ikke på dette området er vi verdens beste. Det har ikke vært en klok strategi å satse på at mindre vektlegging av realkunnskaper skulle gjøre elevene til mer veltilpassede og sosiale samfunnsaktører. Den britiske skolen, som fortsatt bærer preg av de tradisjonelle, britiske klasseforskjellene, produserer faktisk færre funksjonelle analfabeter enn den norske fellesskolen. Ifølge PISA-resultater har ca. 25 % av guttene Norge endt opp som funksjonelle analfabeter, i Storbritannia ca. 19 %. Tony Blair er selvsagt ikke fornøyd med dette resultatet, og det kan vel heller ingen annen sosialdemokratisk regjering være, sa Paulsen. Hun kom også inn på Norsk Lektorlags syn på eksamen, og understreket at NLL vil fortsette å argumentere for rettferdige eksamensordninger som ikke bidrar til økte sosiale forskjeller. Barn med akademikerforeldre vil alltid ha en fordel i utdanningssystemet, men det er urimelig at denne fordelen skal forsterkes av prosjekteksamener og hjemmeeksamener der foreldre og foreldres nettverk både produserer besvarelser og driller eleven i framføringen. Elever bør heller ikke læres opp til at man kan kjøpe seg besvarelser til hjemmeeksamen på Internett. Det er uklokt å lære opp ungdom til å tro at de kan google fram den kunnskap de trenger. Norsk Lektorlag vil advare mot at skolesystemet baseres på metoder som stimulerer til innbilt kunnskap både på nasjonalt og individuelt plan. Det er vanskelig å måle kunnskap og læringsresultater, men det at en oppgave er vanskelig, er ingen grunn til å la være å gå løs på den. Norsk Lektorlag har derfor støttet arbeidet med de nasjonale prøvene og mener det er positivt at regjeringen har vedtatt å forbedre og videreføre dem. Angsten for uforstandige avisoppslag og rangering av skoler er ingen grunn til å stoppe prøvene. Større åpenhet om innhold og resultater er i det lange løp best for skolen og for elevene. Statsråd Øystein Djupedal til landsmøtet: Dere nyter stor tillit og fortjener den! Alle vet hva en lærer er, og i alle land og kulturer finnes gode fortellinger om læreren. Dere nyter stor tillit, en tillit dere så avgjort fortjener! Svein Magne Sirnes Det var kunnskapsminister Øystein Djupedal som sa dette i sin hilsningstale til landsmøtet. Han siterte deretter en amerikansk skolemann som forteller om sine opplevelser som lærer: To this day, every year at Christmas I receive many cards from former students and their parents. One card in particular touches me. It is from the grandmother of one of my very troubled young male students. Every year she writes the same thing, Thank you for saving my grandson s life. Every year, year in and year out, for twenty years I have received cards with the exact same message. Did I save his life? I don t know. But I do know that I believed in him, gave him opportunities to be more than many of the faculty and school administration thought he could be, told him that he could be more. I gave teaching everything I had because I believed in the students. I still do. I found a way to use what I learned to help other teachers become more adept and successful. Although I had to leave teaching back then, I still am an educator. As we work with teachers in classroom programs around the country, we treat them with the respect they deserve. We do so partially because we want them to become Lektorbladet nr

12 fange opp elever som har lavt utdannede foreldre og elever med innvandrerbakgrunn. Derfor arbeider vi nå med en stortingsmelding om utdanning som verktøy for sosial utjevning. Meldingen vil analysere hvordan ulikhet oppstår, videreføres og forsterkes i utdanningssystemet. Vi håper den vil legge grunnlag for ulike strategier og tiltak. Regjeringen har også en annen stortingsmelding under arbeid om utdanning og kompetanse som virkemiddel for arbeid, velferd og inkludering. Hvis vi lykkes med å skape et utdanningssystem som skaper flere vinnere, og som sørger for mer sosial utjevning, vil det gi våre kommende generasjoner mulighet til å lykkes i sine liv og bidra til samfunnets velferd. Om Kunnskapsløftet sa han at reformen vil bli iverksatt slik som planlagt av den forrige regjeringen, med noen mindre justeringer. Han sa også at regjeringen vil legge til rette for at personer som er motivert og faktisk kvalifisert, skal kunne bli tatt opp ved høyskoler og universiteter, uten å ha generell studiekompetanse. Ellers nevnte han at målet er å gi skolen økt lærertetthet og å øke timetallet for grunnskoleelevene. our allies but also because we have been there. We know how important their work is and we honour it. Djupedal fortsatte med å si at sitatet forteller noe vesentlig om det å være lærer: å mestre en oppgave som kan framstå som overveldende, fra det å ha faglig innsikt og kompetanse til omsorg og blikk for den enkelte. Han takket deretter alle landets lærere både som minister og som far for den jobben de gjør. Dere nyter stor tillit, og dere fortjener den, la han til. Djupedal kom videre inn på utfordringer som fortsatt er uløste, som utdanningssystemets manglende evne til å Vi vil innføre en ordning med gratis læremidler i videregående opplæring. Men hvordan det skal gjøres, er ikke avklart. Vi har som mål å styrke fag- og yrkesopplæringen, og vi er opptatt av hvorfor det ikke er flere som gjennomfører utdanningen de har begynt på. Derfor har vi satt ned en bredt sammensatt arbeidsgruppe som innen 1. juli skal foreta en gjennomgang av blant annet årsakene til at 20 prosent ikke fullfører videregående opplæring. Iblant møter jeg påstander om at regjeringen ikke er opptatt av kunnskap i skolen. La meg derfor slå fast at skolens primære oppgave etter vårt syn selvsagt er læring og kunnskapsutvikling. Gjennom faglig arbeid er det mulig å få både kunnskaper og å lære samarbeid og regler for akseptabel framferd. Disse tingene har aldri stått i motsetning til hverandre. 12 Lektorbladet nr. 3-06

13 Akademikernes leder Christl Kvam: Stien smalere og bakken brattere Det er tydelig at regjeringen Stoltenberg tar større hensyn til LO enn andre arbeidstakerorganisasjoner. Dette stiller Akademikerne overfor nye og store utfordringer. Det var Akademikernes leder, Christl Kvam, som sa dette i sin hilsningstale til Norsk Lektorlags landsmøte. Stien er rett og slett blitt smalere og bakken brattere etter at de rødgrønne overtok. Stoltenberg-regjeringen er mer avvisende enn den forrige, de lytter lite til andre, og de ser med mistro og fordommer på Akademikerne. Bondevik-regjeringen hadde et vesentlig annet syn enn de rødgrønne, men greide egentlig ikke å få utrettet så mye. De tre andre hovedorganisasjonene (LO, YS og Unio) er mer like i politisk farge, mens Akademikerne er politisk uavhengige, noe vi må være, understreket hun. Som følge av den nye situasjonen er Akademikerne blitt mye mer avhengige av et godt utbygd nettverk og solide kontakter. Vi innser at vi må ha evne til å påvirke saker på et så tidlig stadium som mulig. Dette krever godt samarbeid innad i organisasjonen og koordinering av innsatsen utad, framholdt hun. Vedtak Landsmøtet vedtok å gi NLL nye vedtekter. Vedtektene slår fast at NLL skal være en partipolitisk nøytral forening. Neste landsmøte blir arrangert høsten 2007, men deretter blir det landsmøter hvert annet år, mot hittil hvert år. Fullmaktsordningen for landsmøter er endret. Heretter kan hvert møtende medlem ha maks. 5 fullmakter fra egen arbeidsplass. Maksimum kontingenttrekk pr. måned heves til 390 kr. (Hovedregelen gjelder som før, dvs. 1 pst. av bruttoinntekt.) Studentmedlemmer skal betale 100 kr. per år. Valg Følgende var ikke på valg: Gro Elisabeth Paulsen, Oppland (leder) Styremedlemmer: Sigrid Skogan, Nord-Trøndelag (2. nestleder) Geir Haagensen, Nord-Trøndelag Svein Einar Bolstad, Hordaland Jon Hybert Sand, Oslo Følgende ble gjenvalgt eller valgt inn som nytt medlem: Helge Bugge, Telemark (1. nestleder), gjenvalgt Solveig Ryeng, Troms, ny Else W. Berner, Rogaland, gjenvalgt Just Almås, Oppland, gjenvalgt Varamedlemmer, valgt for ett år: Morten Trudeng, Akershus Erik Berge, Rogaland Kari Handeland, Buskerud Har du sjekket dine medlemsfordeler? Ring oss på telefon eller se En av pionerene i Norsk Lektorlag, Else Alvik, gikk ut av sentralstyret etter mange års innsats. Hun ble utnevnt til æresmedlem og tildelt NLLs ugle i gull. Lektorbladet nr

14 Førsteamanuensis Atle Måseide: Utan fagkunnskap inga meiningsfull undervisning Redsla for lektorar og fagkompetanse i skulen er absurd. Skulen bør tvert om vere redd for kunnskapslause omsorgsberserkar, sa førsteamanuensis Atle Måseide på eit seminar i samband med NLLs landsmøte 29. mars. Spørsmålet som Måseide og postdoc-stipendiat Ove Skarpenes skulle svare på, var om omsorgsidealet i skulen er eit lik i lasta. Svein Magne Sirnes vedkommande må ha svært solide kunnskapar om og oversyn over emna og faga elevane skal arbeide med. Utan fagkunnskap manglar ein eit nødvendig vilkår for meiningsfull undervisning. Trur ein pedagogisk skulering er tillegget som gjer at både eit nødvendig og tilstrekkeleg vilkår for meiningsfull og god undervisning er oppfylt, tek ein feil, hevda Måseide. Kvar kjem skremmebiletet av lektoren frå? spurde han og gav sjølv eit svar. Da Helge Sivertsen i si tid fekk Noregs Lærarlag med seg på å erklære den lærarskuleutdanna allmennlæraren kompetent til å undervise i alle fag i ungdomsskulen, var dette eit trekk for å få universitetsutdanna adjunktar og lektorar bort. Atle Måseide og Ove Skarpenes Med fagkunnskap på plass er eit nødvendig vilkår oppfylt for å kunne formidle faglege kunnskapar. Skal læraren vere i stand til å leggje læringsvilkåra til rette slik at elevane kan tileigne seg kunnskapar og kompetansar gjennom eiga verksemd, seier det seg sjølv at Det kravde grunngjeving. Kva var då enklare enn å skremme med lektorane? At universitetsutdanna lektorar og adjunktar skulle ut, hang opplagt saman med omlegginga frå realskule til ungdomsskule. Dei fleste visste at dette ville gje fagleg nivåsenking. Kva kan hindre slikt? Allmennlærarens pedagogiske kompetanse er så høg at den kompenserer for all skort på fagkunnskap. Slepper ein lektorane laus på elevane, blir den pedagogiske vinsten borte. Det gir fagleg tilbakegang, sa Måseide. 14 Lektorbladet nr. 3-06

15 Postdoc-stipendiat Ove Skarpenes: Pedosentrisme allereie på 70-talet Pedosentrisme vil seie at ein bestemmer innhaldet i skulen ut frå pedagogiske idear i staden for faglege kriterium. Ikkje kunnskap, men elevane sine personlege røynsler kjem i fokus, sa sosiolog Ove Skarpenes, forfattar av avhandlinga Kunnskapens legitimering. Etter hans syn var fleire variantar av denne tenkjemåten allereie på plass i reformarbeidet på 70-talet. Då var den generelle læreplanen prega av ein kombinasjon av det ein kan kalle instrumentell pedosentrisme og dialogisk pedosentrisme. Den instrumentelle bygde på ei pedagogisk tenking som var forankra i åtferdspsykologien. Det galdt å bruke dei mest effektive verkemidla for å få kunnskapen inn i elevane sine hovud. Men så kom positivismekritikken, som jo i stor grad var ein kritikk av den dåverande pedagogikken. Kritikarane, med filosofen Hans Skjervheim i spissen, meinte mål-middel-tenkinga i undervisninga førte til at elevane ikkje blei tekne alvorleg som aktørar i eige liv, men i staden blei reduserte til objekt som skulle formast og fôrast med kunnskap. Kritikken vann delvis fram og skapte grunnlaget for utviklinga av den dialogiske pedosentrismen som har prega store delar av skulen i Noreg sidan syttitalet, hevda han. Noko av det kritisk-demokratiske ved den første dialogiske pedosentrismen på og 70-talet forsvann gradvis, og utover på 1980-talet fekk vi alt snakket om å setje eleven i sentrum, om at skulen skulle utvikle heile mennesket. Eit romantisk menneskesyn vart viktigare for å rettferdiggjere denne pedagogikken: Den underliggjande tanken er at alle har noko unikt og autentisk i seg som absolutt skal realiserast. Når dei gamle gymnaslinene blir oppløyste, kan elevane fritt gå omkring kunnskapskoldtbordet og forsyne seg av dei faga som passar akkurat dei best. I staden for fagkunnskap dyrkar ein elevane sine personlege røynsler. Skulen skal no ha eit breiare kunnskapsomgrep: Sosial kompetanse, læringskompetanse og metodisk kompetanse blei like viktig som fagleg kompetanse. Elevane skulle bli fleksible, kreative og nysgjerrige. Dette er ei vidareføring av trekk frå Reform 74. Då snakka ein også om omstillingsevne, breiddeferdigheiter, kritisk engasjement osb. Det store endringa i 94 var at for å realisere det breie kunnskapsomgrepet og skape heile menneske, så gjorde aktørane bak Reform 94 prosjektarbeidet til den undervisningsforma dei føretrekkjer. For sjølv om læreplanane i Reform 94 også inneheld mykje fagleg stoff, slik mellom anna Gudmund Hernes ivra for, blei læreplanane endra i elevsentrert retning. Dei blei problemorienterte og skulle opplevast som relevante i elevane sin kvardag. I norsk skulle ein til dømes lære meir om å skrive i ulike sjangrar, men mindre om kva dei skal fylle desse med. I matematikk rekna ein ut skatt i staden for å rekne algebra. I samfunnsfag slutta ein å diskutere familien som samfunnsinstitusjon. No snakka ein om praktiske spørsmål ved samlivsbrot. Dei individualistisk-romantiske verdiane i denne skuletenkinga fell saman med viktige verdiar i nyliberalismen. Skulen fremjar her nøyaktig det same heile mennesket som den nye marknadsideologien krev, nemleg at ein skal vere fleksibel, allsidig, kreativ og sjølvdisiplinert og at ein skal realisere seg sjølv. Skilnaden ligg berre i grunngjevinga: Pedagogane forankrar det i ein slags autentisitetens etikk, medan skulepolitikarane vil tilpasse skulen til eit kunnskapskapitalistisk samfunn. Og slik gjekk det til at positivismekritikarane var med å skape ein pedagogikk og ein skule som var perfekt tilpassa nyliberalistisk ideologi. I Reform 94 smeltar dei elevsentrerte kunnskapsemna og den pedosentriske undervisningsforma saman med ei sterk byråkratisk målstyringstenking nettopp det Hans Skjervheim og andre frykta mest. Lektorbladet nr

16 Geir-Åge Svenning, leder av Troms Lektorlag: NLL må gi oss medietrening! Under debatten om Norsk Lektorlags handlingsplan på landsmøtet i Trondheim foreslo fylkesleder i Troms Lektorlag, Geir-Åge Svenning, å gi tillitsvalgte medietrening. Hva lan Geir-Åge Svenning Overfor Lektorbladet understreker Svenning at han som fylkesleder og fylkestillitsvalgt jevnlig opplever situasjoner der det er naturlig å ta kontakt med mediene, eller der mediene henvender seg til ham for å få kommentarer til aktuelle saker. For å få fram budskapet så godt som mulig kan det være en stor fordel å vite hva som skal til for at pressen skal ta tak i en sak, hvordan journalister jobber fram saker og hva de vektlegger. I tillegg er det viktig å vite hvor stor påvirkning man har på det endelige produktet. Hva man selv mener å ha sagt og hva som kommer fram i avisen eller på lufta, trenger ikke å stemme overens. Hvordan skal vi legge fram det vi har på hjertet slik at det får gjennomslagskraft og en vinkling som samsvarer med vårt budskap? I tillegg har mange av de personene vi drøfter saker med, som folk i administrasjonen på kommunalt eller fylkeskommunalt nivå, ofte en hel del medietrening gjennom den jobben de har. Da er det også greit for oss som tillitsvalgte å vite hvilke retoriske knep vi kan bli møtt med, og hvordan vi skal håndtere dem. Som fagforening må vi lære oss å være i mediebildet, men det krever selvtillit samt forståelse av og innsikt i måten mediene arbeider på. Synspunkt Margrethe Hall Christensen, Ås videregående skole, Akershus Jeg vil først og fremst huske Ove Skarpenes spennende foredrag, som svarte til forventningene og mer til. Det var godt å få et overblikk over utdanningssituasjonen og kunnskapsbildet som regjerer nå, sett i en større sammenheng. Ellers vil jeg også huske Linda Methis tale ved festmiddagen som karikerte byråkratiseringen og ordkløveriet i dagens læreplaner. Det ble spesielt morsomt med alle de avanserte 16 Lektorbladet nr. 3-06

17 vil du huske best fra årets dsmøte i Norsk Lektorlag? ord og fraser etter at vår kunnskapsminister i deler av sin tale begynte annenhver setning med Det betyr at.... Alt i alt var landmøtet lærerikt, tankevekkende og oppløftende for den ferske skeptikeren jeg er. Litt vel mye hallelujastemning til tider, litt som alle andre møter der avstemninger ser ut til å være vanskelige, men samtidig også deilig å finne meningsfeller, på en del punkter i hvert fall, og godt å være blant så mange kunnskapsrike og dyktige mennesker! Nå kjenner jeg også igjen ansikter i Lektorbladet, og jeg synes det er fint at vanlige medlemmer får slippe til og delta på lik linje med tillitsvalgte og andre ringrever. Per Svein Dufva, Laksevåg videregående skole, Hordaland Landsmøtene i Lektorlaget er meget sosiale. Noe av det jeg ser fram til når landsmøtet nærmer seg, er å treffe gamle venner og kolleger og stifte nye bekjentskaper. I Norsk Lektorlag er det mange (bare?) hyggelige mennesker, og det er alltid noen å prate med i korridorene mellom slagene. Som alltid ble landsmøtets første kveld avsluttet med en hyggelig festmiddag. Fin underholdning fra dyktige elever ved en lokal videregående skole, flinke talere og alt styrt vel i havn av en dyktig toastmaster. Mens vi er inne på det sosiale, la meg også bruke litt plass på å rose ledelsen for at NLL fortsatt er en medlemsnær organisasjon. Jeg setter pris på at vi ikke har innført delegatordning, og ikke minst er det prisverdig at ledelsen ikke er blitt pamper. La oss håpe det fortsetter slik. Årets landsmøte var mitt fjerde. Hver gang har jeg opplevd dyktige og interessante innledere til seminardelen. I fjor var det Frank Årebrot, i år vil jeg, med all respekt for de tre andre, trekke fram Atle Måseide. Innsiktsfull, interessant, velformulert, provoserende, lærerik og med glimt i øye og mye humor. Et foredrag til glede, inspirasjon og ettertanke. Kan vi ønske mer? Jeg kommer også til å huske passiaren jeg og en meget hyggelig kollega jeg husker sjelden navn hadde med Atle Måseide etter middagen. (Da gikk det ikke i pedagogikk, men noe enda mer spennende, nemlig fluefiske og maltwhisky.) Siden dette nå en gang er et synspunkt, tar jeg sjansen på å helle noe malurt i begeret. Som nevnt har jeg opplevd flere flinke foredragsholdere. Men de har alltid vært våre folk. De har sagt de tingene vi har kommet for å høre. De har bekreftet våre fordommer, så å si. Hva med å invitere en eller flere fra fiendens leir? Jeg ser gjerne at vi får en paneldebatt med to eller flere opponenter i panelet og med debattdeltakelse fra salen. Hva med å invitere Helga Hjetland til å holde innledning med tittelen: Hvorfor er det mest fornuftig å legge ned NLL? Så tar vi debatten (som de sier i TV2) og overbeviser henne om at det er Utdanningsforbundet som er på ville veier. Jeg mener at både landsmøtedeltakerne og våre motstandere ville hatt nytte av å bryne seg på hverandre. (Nei, jeg har ikke glemt at statsråd Djupedal holdt en hilsningstale på årets landsmøte. Djupedal er så visst ikke vår mann, men en hilsningstale er ikke innledning til debatt.) Om vi ikke inviterer Helga Hjetland eller lederen i KS (som nevnt er jeg ikke flink på navn), så savner jeg mer debatt om strategivalg, arbeidstid og leseplikt m.m. Utfordringen går videre til sentralstyret. Jeg har allerede begynt å glede meg til høsten Lektorbladet nr

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Kultur for læring i biblioteket. Kunnskapsløftet

Kultur for læring i biblioteket. Kunnskapsløftet Kultur for læring i biblioteket Kunnskapsløftet Bakgrunn for reformen Evalueringa av L-97 PISA 2000 og 2003 TIMSS 1995 og 2003 Anna nasjonal og internasjonal skuleforsking Svake resultat i matematikk,

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Disse ble valgt enstemmig: Kaja Graff Huster Johanne Volden Roar Johnsen Senere ble Atle Rasmussen valgt som stedfortreder for Kaja Graff Huster.

Disse ble valgt enstemmig: Kaja Graff Huster Johanne Volden Roar Johnsen Senere ble Atle Rasmussen valgt som stedfortreder for Kaja Graff Huster. Landsmøte i Norsk Lektorlag Holmen Fjordhotell, Asker, 11. - 12. november 2011 PROTOKOLL 1. Åpning ved leder Gro Elisabeth Paulsen 2. Godkjenning av møteinnkallingen Godkjent enstemmig. 3. Valg av møteledelse

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Det nye KRL-faget fra 2005*

Det nye KRL-faget fra 2005* Det nye KRL-faget fra 2005* Ved Tormod Tobiassen, HiB Innhold: Førende dokumenter og lover Nytt i KRL-faget Nytt KRLnett >> www.krlnett.no Alfabetisk lenke-liste * * Den nye læreplanen for KRL er allerede

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE

PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE 2008-2012 1.0 INNLEDNING Det er viktig at barnehagen, grunnskolen og kulturskolen er inkluderende institusjoner. En inkluderende

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE Den offentlege grunn- og vidaregåande opplæringa skal vere gratis for elevane. Dette er lovfesta i opplæringslova 2-15 og 3-1. Begge lovreglane har vore endra

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD!

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! Å være medarbeider eller leder i en barnehage eller skole er en betydningsfull, men også krevende jobb. Det er de ansatte som utgjør kvaliteten i

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

GNIST partnerskap for en helhetlig lærersatsing

GNIST partnerskap for en helhetlig lærersatsing GNIST partnerskap for en helhetlig lærersatsing Bård Vegar Solhjell Kunnskapsminister Tora Aasland Forsknings- og høyere utdanningsminister Halvdan Skard KS Helga Hjetland Utdanningsforbundet Sigrun Vågeng

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk ved Per Manne Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole 5045 Bergen per.manne@nhh.no Bergen, 21. april 2005 Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Plan for framlegginga

Plan for framlegginga Tema Pedagogiske leiarar og assistentar si vektlegging av innhaldet i barnehagen i lys av auka politisk fokus. Resultat frå MAFAL-studien ved HVO og HIOA Plan for framlegginga Kva meiner vi med innhald?

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Teknas politikkdokument om skole

Teknas politikkdokument om skole Teknas politikkdokument om skole Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.02.2015 _ 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 Teknas politikkdokument

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Vurderingsveiledning 2010

Vurderingsveiledning 2010 Vurderingsveiledning 2010 Fremmedspråk Elever og privatister Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2010 Denne veiledningen består av en felles del (Del 1) med informasjon om eksamen

Detaljer

Eksamen 29.05.2015. http://eksamensarkiv.net/ Oppgaver på bokmål side 2 5. Oppgaver på nynorsk side 6 9

Eksamen 29.05.2015. http://eksamensarkiv.net/ Oppgaver på bokmål side 2 5. Oppgaver på nynorsk side 6 9 Eksamen 29.05.2015 NOR1049 Norsk som andrespråk for språklige minoriteter NOR1049 Norsk som andrespråk for språklege minoritetar Overgangsordning Vg3, elever og privatister/elevar og privatistar Oppgaver

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Hordalandsmodellen med kurs for tverrkulturell kompetanse - ein tilnærmingsmåte. www.hordaland.no

Hordalandsmodellen med kurs for tverrkulturell kompetanse - ein tilnærmingsmåte. www.hordaland.no Hordalandsmodellen med kurs for - ein tilnærmingsmåte Tiltak: Utvikle modell og verktøy for intern kompetanseheving Tverrkulturell forståing Målgruppe: Kommunalt og fylkeskommunalt tilsette i Bergensregionen

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Tillitsverv i Changemaker

Tillitsverv i Changemaker Tillitsverv i Changemaker 1 Changemaker er noe av det beste norsk ungdom har å by på. - Jonas Gahr Støre Om heftet Dette heftet er ment som en veiledning til alle medlemmene i Changemaker, og skal gi en

Detaljer

Hordaland Fylkeskommune

Hordaland Fylkeskommune Positivt arbeidsmiljø felles ansvar - - en motivasjons- og inspirasjons- seminar ved Trond Edvard Haukedal Hordaland Fylkeskommune Arbeidsmiljødagen 2012 Bergen den 3 mai 2012 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Ungt Entreprenørskap. Førde 12.11.2013. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE

Ungt Entreprenørskap. Førde 12.11.2013. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE Ungt Entreprenørskap Førde 12.11.2013 Ungt Entreprenørskap Sogn og Fjordane Ungt Entreprenørskap 17 fylkesorganisasjoner 20 ulike programmer 353 kommuner 1 230 skoler 7 648 lærere 25 773 frivillige 200

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering

Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering Fagskriving er en tverrfaglig disiplin. God fagskriving er viktig for å lykkes i de aller fleste fag. En felles utfordring for lærerne er hvordan

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Barnevernsfaglege vurderingar Fylkesmannen sine erfaringar Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Heimel Dokumentasjonskrav 1. Barnevernlova og forvaltningslova Formål 1. Arbeidsverktøy for dei

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Regjeringen har oppnevnt et utvalg som har fått i oppdrag å gjennomgå formålet for opplæringen og formålet med barnehagen. Utvalget har

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler

Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler Læringens vesen Det relasjonelle utgangspunktet for å forstå læring i pedagogisk aktivitet: Prosess i deg selv mellom deg og de andre i den/de andre Læringen går

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Et verktøy mot svart arbeid

Et verktøy mot svart arbeid Dette materiellet er utviklet av Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ), en allianse mellom KS, LO, NHO, Unio, YS og Skatteetaten. Alliansen arbeider forebyggende mot svart økonomi. Temaheftet sammen med det

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier. ue.no

Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier. ue.no Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier UNGT ENTREPRENØRSKAP (UE) SKAL BIDRA TIL Å SKAPE KULTUR FOR ENTREPRENØRSKAP Ideell organisasjon Fremmer entreprenørskap i hele utdanningsløpet

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Hvor godt er de nye studentene forberedt til å starte studiene?

Hvor godt er de nye studentene forberedt til å starte studiene? Per Olaf Aamodt 01-02-03 Hvor godt er de nye studentene forberedt til å starte studiene? Innlegg på Gyldendal Videregående konferanse 2012 Oversikt over dette innlegget Foredragets tittel: vanskelig å

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

«Motivasjon, mestring og muligheiter»

«Motivasjon, mestring og muligheiter» «Motivasjon, mestring og muligheiter» Korleis kan vi saman og kvar for oss auke lærelysta og heve kompetansen hjå våre elevar? Program 23.11.12 09.00 Åpning og velkommen v/ Svein Heggheim Status på NyGIV

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer