> Nyhetsklipp. OPUS Hadsel. Innhold. Uttak:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "> Nyhetsklipp. OPUS Hadsel. Innhold. Uttak: 20.11.2008"

Transkript

1 OPUS Hadsel Uttak: > Nyhetsklipp Innhold Verliebt und verloren Stavanger Aftenblad Pluss Arvesynden Stavanger Aftenblad Pluss Hvordan kunne det skje? Stavanger Aftenblad Pluss «Tyskertøsen» Gudrun ble lobotomert Stavanger Aftenblad Pluss Bill. mrk: Jentebarn gis bort Stavanger Aftenblad Pluss De brøt ingen lov. Likevel ble Stavanger Aftenblad Pluss Hvor mange var tyskerjentene egentlig? Stavanger Aftenblad Pluss Sitat: Stavanger Aftenblad Pluss Elses kjærlighetshistorie Stavanger Aftenblad Pluss i Bergen mistet statsborgerskapet Stavanger Aftenblad Pluss

2 Verliebt und verloren Stavanger Aftenblad Pluss Helle Aarnes Seksjon: Pluss. Side: Del: A. For tyskerjentene var forelskelsen en privatsak. For andre var alt ved den offentlig. Blir kvinnens seksualitet nasjonal eiendom i krig? Og hvorfor er ikke historien om tyskerjentene blitt en del av norsk krigshistorie? For tyskerjentene var forelskelsen en privatsak. For andre var alt ved den offentlig. Blir kvinnens seksualitet nasjonal eiendom i krig? Og hvorfor er ikke historien om tyskerjentene blitt en del av norsk krigshistorie? 28 NORSKE MENN som giftet seg med tyske Wehrmacht-kvinner ble ikke straffet - men kvinner som giftet seg med Wehrmacht-menn ble deportert og fratatt statsborgerskapet. Ingen menn ble sperret inne for å hindre spredning av kjønnssykdommer - men tusenvis av tyskerjenter, de aller fleste helt friske, ble internert med denne begrunnelsen. Ingen straffet «gode nordmenn» som handlet på svartebørsen med tyskerne eller jobbet på de store utbyggingsarbeidene hos tyskerne, som under krigen var Norges største arbeidsplass. Ingen straffet de 41 norske mennene i England som giftet seg på nytt, uten at deres norske kone fikk vite noe, med støtte fra regjeringen Nygaardsvolds «bigamilov» fra London i Og ingen tvangsklippet de over 1000 av 2700 norske mennene i Tysklandsbrigaden som hadde sex 28 NORSKE MENN som giftet seg med tyske Wehrmacht-kvinner ble ikke straffet men kvinner som giftet seg med Wehrmacht-menn ble deportert og fratatt statsborgerskapet. Ingen menn ble sperret inne for å hindre spredning av kjønnssykdommer men tusenvis av tyskerjenter, de aller fleste helt friske, ble internert med denne begrunnelsen. Ingen straffet «gode nordmenn» som handlet på svartebørsen med tyskerne eller jobbet på de store utbyggingsarbeidene hos tyskerne, som under krigen var Norges største arbeidsplass. Ingen straffet de 41 norske mennene i England som giftet seg på nytt, uten at deres norske kone fikk vite noe, med støtte fra regjeringen Nygaardsvolds «bigamilov» fra London i Og ingen tvangsklippet de over 1000 av 2700 norske mennene i Tysklandsbrigaden som hadde sex med eller kjærlighetsforhold til tyske kvinner i etterkrigsårene. Så hvorfor reagerte nordmenn så sterkt på norske kvinners seksuelle forhold til fienden? KVINNERS SEKSUALITET er viktig for menns ære, og ære er ekstra viktig i en krig. Denne type fraternisering ble et dobbelt svik, påpeker forskere når de skal forklare de sterke reaksjonene mot tyskerjentenes «svik». Kvinners plikt til å tjene og videreføre nasjonen, både biologisk og kulturelt, trekkes også frem. Kvinners renhet og kyskhet oppfattes som absolutt. Når kvinnen i tillegg besvangres, har fienden vunnet. Dypt i oss ligger det et primitivt element som gjør at vi reagerer så sterkt, mener statsarkivar Yngve Nedrebø ved Statsarkivet i Bergen. I alle samfunn, til alle tider, har det blitt slått knallhardt ned på kvinner som fraterniserer med fienden, sier han. Tyskerjentene brøt ingen lov, og ble derfor ikke straffet i Landssvikoppgjøret. Men de fikk stempelet «seksuelle landssvikere», og en uforutsigbar og illegal straff i forhold til NS-medlemmene, som fikk sin sak behandlet av domstolene, og kunne sone dommen ferdig. tekst: Danske Anette Warring har forsket på helle aarnes 14 pluss 19. september 2008 historie tyskerjenter. Hun mener krig gjør kvinners seksualitet til nasjonal og maskulin eiendom, og seksualiteten får ekstra stor symbolverdi. De sterke reaksjonene mot tyskerjentene skyldtes både at de brøt normer for seksualatferd, og ikke minst at de valgte fienden som kjæreste. Tvangsklippingen av tyskerjentene var motivert av nasjonalisme, sjalusi og kjønnsmoral, har hun uttalt. Å OMTALE TYSKERJENTENE som uattraktive og «annenrangs sortering», kan være en måte for nasjonens menn å takle at «deres» kvinner valgte fienden som kjæreste. Det rammer fienden ved å påpeke at dette er Kjønnsdriften er en urdrift, langt sterkere enn nasjonalfølelsen, som er et sent oppstått kulturprodukt. Johan Scharffenberg, psykiater, Morgenbladet 29. jan kvinner vi ikke vil ha, mener Ebba D. Drolshagen, tysk forsker og forfatter som har jobbet mye med europeiske tyskerjenter. Hun mener rammen for behandlingen av tyskerjentene var en mannsverden. Kvinner som ligger med en okkupant ses på som forrædere i alle folk. Det har med patriarkat å gjøre. Hvem eier en kvinne, og en kvinnes barn? At kvinnene ble kalt «tyskertøser», signaliserer at de ikke lenger er en norsk kvinne, men tilhører en tysker. I tillegg er de «tøser», fordi de har mistet det som i et patriarkat gjør en kvinne til en kvinne; sedeligheten, sier forfatteren. Norsk propaganda fremstilte tyskerjentene Ingen tvangsklippet de over 1000 av 2700 norske mennene i Så hvorfor reagerte nordmenn så sterkt på norske kvinners seksuelle som luddere som lå med hvem som helst. Men de aller færreste var jo prostituerte, og når du ser bilder av dem, ser du jo at de fleste er nydelige unge jenter. Mange av dem forsto ikke at folk kunne se på dem som tyskerjente, de hadde jo forelsket seg! Da folk pekte på dem i 1945 og kalte dem tyskertøser, ble de sjokkerte, fordi de ikke identifiserte seg med kvinnene som var fremstilt i propagandaen. Den var la- med eller kjærlighetsforhold til tyske kvinner i etterkrigsårene. Så hvorfor reagerte nordmenn så sterkt på norske kvinners seksuelle forhold til fienden?kvinners SEKSUALITET er viktig for menns ære, og ære er ekstra viktig i en krig. Denne type fraternisering ble et dobbelt svik, påpeker forskere når de skal forklare de sterke reaksjonene mot tyskerjentenes «svik». Kvinners plikt til å tjene og videreføre nasjonen, både biologisk og kulturelt, trekkes også frem. - Kvinners renhet og kyskhet oppfattes som absolutt. Når kvinnen i tillegg besvangres, har fienden vunnet. Dypt i oss ligger det et primitivt element som gjør at vi reagerer så sterkt, mener statsarkivar Yngve Nedrebø ved Statsarkivet i Bergen. - I alle samfunn, til alle tider, har det blitt slått knallhardt ned på kvinner som fraterniserer med fienden, sier han. Tyskerjentene brøt ingen lov, og ble derfor ikke straffet i Landssvikoppgjøret. Men de fikk stempelet «seksuelle landssvikere», og en uforutsigbar og illegal straff i forhold til NSmedlemmene, som fikk sin sak behandlet av domstolene, og kunne sone dommen ferdig. Danske Anette Warring har forsket på tyskerjenter. Hun mener krig gjør kvinners seksualitet til Side 2 av 35

3 nasjonal og maskulin eiendom, og seksualiteten får ekstra stor symbolverdi. - De sterke reaksjonene mot tyskerjentene skyldtes både at de brøt normer for seksualatferd, og ikke minst at de valgte fienden som kjæreste. Tvangsklippingen av tyskerjentene var motivert av nasjonalisme, sjalusi og kjønnsmoral, har hun uttalt. - Å OMTALE TYSKERJENTENE som uattraktive og «annenrangs sortering», kan være en måte for nasjonens menn å takle at «deres» kvinner valgte fienden som kjæreste. Det rammer fienden ved å påpeke at dette er kvinner vi ikke vil ha, mener Ebba D. Drolshagen, tysk forsker og forfatter som har jobbet mye med europeiske tyskerjenter. Hun mener rammen for behandlingen av tyskerjentene var en mannsverden. - Kvinner som ligger med en okkupant ses på som forrædere i alle folk. Det har med patriarkat å gjøre. Hvem eier en kvinne, og en kvinnes barn? At kvinnene ble kalt «tyskertøser», signaliserer at de ikke lenger er en norsk kvinne, men tilhører en tysker. I tillegg er de «tøser», fordi de har mistet det som i et patriarkat gjør en kvinne til en kvinne; sedeligheten, sier forfatteren. - Norsk propaganda fremstilte tyskerjentene som luddere som lå med hvem som helst. Men de aller færreste var jo prostituerte, og når du ser bilder av dem, ser du jo at de fleste er nydelige unge jenter. Mange av dem forsto ikke at folk kunne se på dem som tyskerjente, de hadde jo forelsket seg! Da folk pekte på dem i 1945 og kalte dem tyskertøser, ble de sjokkerte, fordi de ikke identifiserte seg med kvinnene som var fremstilt i propagandaen. Den var laget for å ramme dem det gjaldt, skremme andre bort - og trøste dem som sto igjen uten norsk kvinne. Det var en måte å fornærme fienden å si, «du får bare dem vi ikke vil ha,» sier Drolshagen. - MYTENE om tyskerjentene som stygge, moralsk korrupte, dumme og svikere, skulle fremstille dem som «bunnsjiktet». Dette handler nok mye om norsk, mannlig stolthet; at tyskerne også skulle ta «deres kvinner», var et dobbelt tap, i tillegg til det militære, mener Terje A. Pedersen, som i 2006 tok mastergraden i historie, ved Universitetet i Oslo med tema tyskerjentene. - Selv om nesten halvparten av tyskerjentene var forlovet eller snakket om å forlove seg med sin tyske soldat, ble forholdene så godt som aldri omtalt som «forelskelse». - For myndighetene var det viktig å fremstille forholdene som noe annet enn kjærlighet, selv om mange av forholdene endte i ekteskap. Noe annet ville rokket ved svart-hvitt-bildet av tyskerne, sier han. Han mener det er logisk at det oppsto kjærlighetsforhold mellom soldater og sivile. - Hvis vi går ut fra at de fleste av tyske soldater i Norge var mellom 20 og 35 år, var de like mange som de norske mennene i samme aldersgruppe. Noen var på samme sted i mange år, og tyskerne skapte enormt mange arbeidsplasser. Dette skapte et naturlig samkvem, sier Pedersen. VOLDTEKT og annen seksuell vold brukes som våpen i de fl este kriger, også i dag. Både på Balkan og i flere kriger i afrikanske land har voldtekt systematisk vært brukt i kampen for å erobre og ødelegge samfunnsstrukturer. Seksuell vold var ikke en del av Wehmachts offisielle krigføring, mener forsker og forfatter Ebba D. Drolshagen. - Wehrmacht-soldatene var veldig disiplinerte. Det skjedde forferdelige seksuelle overgrep, mest i Øst- og Sørøst-Europa, men overgrepene var aldri et institusjonalisert terrorvåpen. Drolshagen mener det er stor forskjell på tyskerjente-historiene og bruken av voldtekt som våpen i andre kriger. - Det man så i Bosnia eller i kriger i Afrika var noe helt annet. Der var soldatene bestemte på å voldta, og hadde som mål at kvinnene de voldtok skulle bli gravide - det ødela nemlig kvinnene for dem som «eier dem». - DE FLESTE tyskerjentene slapp uten kroppslige skader etter krigen, men ingen vet hvor mange som slapp uten noe. Jeg tror ikke de var mange. Men de få historiene som blir fortalt, er de Side 3 av 35

4 verste. Historiene om kvinnene som fikk håret klippet av, skygger for alle andre historier, både for oss, og for dem det gjelder, sier Ebba Drolshagen. - De som snakker om dette nå kan gjøre det fordi det er gått så mange år, og fordi kjærligheten vant. Noen kan vise frem et gullbryllup. «Jeg var ingen tyskerjente», sier de, fordi det er skapt et offentlig bilde som de selvfølgelig ikke har passet inn i. Det blir så mye snakk om ekstremiteter. Men livet er ikke så ekstremt. Det er ikke sort og ikke hvitt. En kvinne i Bergen sa en gang til meg: Jeg valgte rett mann til feil tid. Bergens Tidende/ Aftenbladet Sitat: Kjønnsdriften er en urdrift, langt sterkere enn nasjonalfølelsen, som er et sent oppstått kulturprodukt. Johan Scharffenberg, psykiater, Morgenbladet 29. jan Ingen tvangsklippet de over 1000 av 2700 norske mennene i Tysklandsbrigaden som hadde sex med eller kjærlighetsforhold til tyske kvinner i etterkrigsårene. Så hvorfor reagerte nordmenn så sterkt på norske kvinners seksuelle forhold til fienden? (Foto: Scanpix) FØRSTE ARTIKKEL: ELSES HISTORIE ANDRE ARTIKKEL: SEIERHERRENE TREDJE ARTIKKEL: ANNONSEBARNA FJERDE ARTIKKEL: RASEBYGGING PÅ VESTLANDET FEMTE ARTIKKEL: ARVESYNDEN (C) Stavanger Aftenblad Side 4 av 35

5 Arvesynden Stavanger Aftenblad Pluss Seksjon: Pluss. Side: Del: A. Norske myndigheters vurdering av tyskerjentene og barna deres hadde flere fellestrekk med nazistisk tenkning. «UTSEENDE og vesen tyder på tyskerjente», «Typisk tyskerjente, virker upålitelig». Sitatene er hentet fra politiets notater fra avhør av tyskerjentene i tiden etter krigen. Men tyskerjentene ble ikke bare anklaget for å være umoralske og svikefulle; det ble også hevdet at de hadde lavere intelligens enn andre kvinner. Mer enn halvparten var «svakt begavede», og bare åtte normalt intelligente, slo lege Augusta Rasmussen fast etter å ha undersøkt 310 tyskerjenter i interneringsleiren på Hovedøya etter krigen. ARVELIGHETSFORSKNING var sentralt for medlemmene av regjeringens Krigsbarnutvalg, som ble opprettet i 1945 for å finne ut hvordan man skulle forholde seg til «problemet» tyskerbarna. Medlem Else Thingstad fremhever at undersøkelser «peker i retning av at m.h.t. intelligens ligger våre «tyskertøser» atskillig under gjennomsnittet», og at de «var noe defekte med hensyn til intelligens og - eller karakter». Toralv Øksnevad, «Stemmen fra London», uttalte at tyskerkvinnene skulle tas hardt. Den norske eksilregjeringen brukte Øksnevad til å formidle sitt budskap til folket hjemme i Norge. (Foto: Scanpix) «Herregud, så stygge de er», uttalte Arne Skouen om tyskerkvinnene. «Det markerte, tyske kvinnefjeset er nesten alltid brunøyd... Det runde dorske er som regel blåøyd og med kviset hud...» Arne Skouen, motstandsmann, om tyske kvinner Arvesynden Norske myndigheters vurdering av tyskerjentene fellestrekk med nazistisk tenkning. «UTSEENDE og vesen tyder på tyskerjente», «Typisk tyskerjente, virker upålitelig». Sitatene er hentet fra politiets notater fra avhør av tyskerjentene i tiden etter krigen. Men tyskerjentene ble ikke bare anklaget for å være umoralske og svikefulle; det ble også hevdet at de hadde lavere intelligens enn andre kvinner. Mer enn halvparten var «svakt begavede», og bare åtte normalt intelligente, slo lege Augusta Rasmussen fast etter å ha undersøkt 310 tyskerjenter i interneringsleiren på Hovedøya etter krigen. ARVELIGHETSFORSKNING var sentralt for medlemmene av regjeringens Krigsbarnutvalg, som ble opprettet i 1945 for å finne ut hvordan man skulle forholde seg til «problemet» tyskerbarna. Medlem Else Thingstad fremhever at undersøkelser «peker i retning av at m.h.t. intelligens ligger våre «tyskertøser» atskillig under gjennomsnittet», og at de «var noe defekte med hensyn til intelligens og eller karakter». Ørnulf Ødegård, direktør ved Gaustad sykehus og utvalgets sakkyndige, konkluderer med at blant tyskerjentene var «uforholdsmessig mange svakt begavede, og også en del asociale psykopater». Han hadde undersøkt 35 tyskerjenter innlagt på Gaustad under krigen, men dro altså slutninger om en gruppe som kan ha omfattet over kvinner. Uten noensinne å ha truffet eller undersøkt kvinnenes barn, regnet Ødegaard seg også frem til at prosent av krigsbarna med «åndssvake» mødre, selv ville bli åndssvake. Store deler av krigsbarna var «arvemessig mindreverdige» og hadde arvet «sjelelige defekter», konkluderte Ødegaard. Selv friske barn kunne komme til å bringe videre «de defekte anlegg» til senere generasjoner, mente han. Ødegaard var for øvrig også sakkyndig i prosessen mot Knut Hamsun. OGSÅ «GODE NORDMENN» brukte svært ladet terminologi, som vektlegging av kroppslige stereotypier, i kampen mot nazismen. Slik omtaler den profilerte motstandsmannen Arne Skouen tyske kvinner, i en av sine mange tekster kringkastet fra London i mai 1943: «Herregud hvor stygge de er. Det er først og fremst noe i veien med ryggraden, de går og tripper på korte kommodeben med baken helt nede i skohælene Det markerte, tyske kvinnefjeset er nesten alltid brunøyd... Det runde dorske er som regel blåøyd og med kviset hud... Alle disse breie tyske kvinnerompene vi har duvende rundt i gatene våre, en fristes nesten til å skjønne hvorfor tyskeren drar i leding hvert 25. år» Skouen bruker pseudonymet Bjørn Stallare, mannen som førte ordet for Olav den hellige på tinget. VI TROR GJERNE at det kun var nazistene som delte menneskene i raser og snakket om undermennesker. Men også norske psykiatere hadde slike teorier i denne perioden. Raseterminologien var særlig utbredt, sier historiker Kåre Olsen. Arvelighetsforskning og intelligenstester står sterkt i Norge før, under og etter krigen. «Åndssvakhet» regnes som et rasehygienisk spørsmål. Autoriteten Gabriel Langfeldt, professor i psykiatri, ville at tyskerbarna «snarest fjernes fra det uheldige miljø moren», hun «har vel som oftest en dårlig karakter». En annen av landets fremste psykiatere, Johan Scharffenberg, vil sende alle barna til Tyskland. Krigsbarnutvalget uttaler seg entydig mot «nazistiske raseteorier», men tar likevel ikke klar avstand fra eugeniske (rasehygie- «Vi tror gjerne at det kun var nazistene som delte menneskene i raser og snakket om undermennesker. Men også norske psykiatere hadde slike teorier i denne perioden.» Kåre Olsen, historiker Ørnulf Ødegård, direktør ved Gaustad sykehus og utvalgets sakkyndige, konkluderer med at blant tyskerjentene var «uforholdsmessig mange svakt begavede, og også en del asociale psykopater». Han hadde undersøkt 35 tyskerjenter innlagt på Gaustad under krigen, men dro altså slutninger om en gruppe som kan ha omfattet over kvinner. Uten noensinne å ha truffet eller undersøkt kvinnenes barn, regnet Ødegaard seg også frem til at prosent av krigsbarna med «åndssvake» mødre, selv ville bli åndssvake. Store deler av krigsbarna var «arvemessig mindreverdige» og hadde arvet «sjelelige defekter», konkluderte Ødegaard. Selv friske barn kunne komme til å bringe videre «de defekte anlegg» til senere generasjoner, mente han. Ødegaard var for øvrig også sakkyndig i prosessen mot Knut Hamsun. OGSÅ «GODE NORDMENN» brukte svært ladet terminologi, som vektlegging av kroppslige stereotypier, i kampen mot nazismen. Slik omtaler den profilerte motstandsmannen Arne Skouen tyske kvinner, i en av sine mange tekster kringkastet fra London i mai 1943: «Herregud hvor stygge de er. Det er først og fremst noe i veien med ryggraden, de går og tripper på korte kommodeben med baken helt nede i skohælene Det markerte, tyske kvinnefjeset er nesten alltid Side 5 av 35

6 brunøyd... Det runde dorske er som regel blåøyd og med kviset hud... Alle disse breie tyske kvinnerompene vi har duvende rundt i gatene våre, en fristes nesten til å skjønne hvorfor tyskeren drar i leding hvert 25. år» Skouen bruker pseudonymet Bjørn Stallare, mannen som førte ordet for Olav den hellige på tinget. - VI TROR GJERNE at det kun var nazistene som delte menneskene i raser og snakket om undermennesker. Men også norske psykiatere hadde slike teorier i denne perioden. Raseterminologien var særlig utbredt, sier historiker Kåre Olsen. Arvelighetsforskning og intelligenstester står sterkt i Norge før, under og etter krigen. «Åndssvakhet» regnes som et rasehygienisk spørsmål. Autoriteten Gabriel Langfeldt, professor i psykiatri, ville at tyskerbarna «snarest fjernes fra det uheldige miljø - moren», hun «har vel som oftest en dårlig karakter». En annen av landets fremste psykiatere, Johan Scharffenberg, vil sende alle barna til Tyskland. - Krigsbarnutvalget uttaler seg entydig mot «nazistiske raseteorier», men tar likevel ikke klar avstand fra eugeniske (rasehygieniske, red.anm.) tenkemåter, som har klare likheter med nazistenes befolkningspolitikk, sier Kåre Olsen. Utvalget konkluderer likevel med at å sende barna til Tyskland ville være «uverdig et rettssamfunn», og en metode som en «bare har vært vant til å se fra nazistisk hold». Ingenting tyder på lavere intelligens hos tyskerjentene, konkluderer de, men sier likevel at de er bekymret over mødrenes mentaltilstand, og arvestoffene de overfører til sine barn. Flere av Krigsbarnutvalgets sakkyndige var åpne tilhengere av sterilisering som middel. En rapport anbefaler sterilisering eller langvarig internering av krigsbarn i skolealder, for å unngå at de fører de dårlige arveegenskapene videre. Og i sine utredninger av krigsbarn konkluderer flere barneleger med at «det tyske i barna kan når som helst bryte ut». OVERFOR tyskerjenter som var alenemødre, gjorde norske myndigheter unntak fra loven som påla staten å kreve inn barnebidrag fra fedrene. Staten anså kontakt mellom tyske fedre og barna som uønsket, og ønsket isteden å betale bidragene. Krigsbarn som vokste opp i Norge med en mor som hadde giftet seg med en tysk soldat, ble regnet som tyske statsborgere, og både mor og barn måtte søke om oppholdstillatelse en gang i året. Som NATO-medlem med Tyskland måtte denne særloven oppheves i Men barna fikk først statsborgerskapet sitt tilbake da de var 18 år gamle. BEHANDLINGEN av tyskerjentene og barna deres gjennom seks tiår har satt dype spor. De mellom og norsktyske krigsbarna dør tidligere, har dårligere helse, lavere utdannelse, lavere inntekt, høyere arbeidsledighet og en langt høyere selvmordsrate enn jevnaldrende. Mange av barna vokste opp med en enslig mor, noe som på 40- og 50-tallet kunne være sosialt stigmatiserende. Også sammenlignet med andre barn av enslige mødre kommer krigsbarna dårligere ut. Kikki Skjermo i Krigsbarnforbundet Lebensborn har erfart hvor stigmatiserende tyskerbarnbakgrunnen er for mange krigsbarn: - Noen av våre medlemmer har egne postbokser, fordi de faktisk ikke har fortalt ektefeller og barn at de er krigsbarn. Vi har faktisk opplevd at barn bryter kontakten med foreldrene sine når de finner ut at mor eller far er tyskerbarn, sier Skjermo. Fremdeles sendes all post fra Krigsbarnforbundet Lebensborn ut i hvite, anonyme konvolutter, forteller hun. - Det er ikke ferdig ennå. Når vi nå begynner å pensjonere oss, kommer det opp igjen. Som i en trykkoker. Vi blir aldri kvitt det. Vi er bærere av arvesynden. Vi er født med den, og vi dør med den. Side 6 av 35

7 Sitat: «Det markerte, tyske kvinnefjeset er nesten alltid brunøyd... Det runde dorske er som regel blåøyd og med kviset hud...» Arne Skouen, motstandsmann, om tyske kvinner «Vi tror gjerne at det kun var nazistene som delte menneskene i raser og snakket om undermennesker. Men også norske psykiatere hadde slike teorier i denne perioden.» Kåre Olsen, historiker Toralv Øksnevad, «Stemmen fra London», uttalte at tysker-kvinnene skulle tas hardt. Den norske eksilregjeringen brukte Øksnevad til å formidle sitt budskap til folket hjemme i Norge. (Foto: Scanpix) «Herregud, så stygge de er», uttalte Arne Skouen om tyskerkvinnene. (C) Stavanger Aftenblad Side 7 av 35

8 Hvordan kunne det skje? Stavanger Aftenblad Pluss Helle Aarnes Seksjon: Pluss. Side: Del: A. Hvorfor reagerte Norge strengere mot tyskerjentene enn andre? Og hvorfor har vi aldri tatt et oppgjør med det? historie tekst: helle aarnes - AT PERSONER som Toralv Øksnevad, «Stemmen fra London», uttalte at kvinnene skulle tas hardt, kan ha bidratt til å forklare folks stygge oppførsel etter krigen, mener Kåre Olsen, Norges fremste ekspert på tyskerjenter. Han tror de voldsomme reaksjonene mot tyskerjentene kan skyldes at Norge fremdeles var en så ny nasjon i Den dominerende og styrende generasjonen under krigen var født før 1905, og hadde sin oppvekst i en tid preget av nasjonsbygging og nasjonal enhet. I årene bidro også nasjonale skoleplaner og landsdekkende kringkasting til å gjøre oss mer forent. Slike forhold kan kanskje også forklare at den dominerende generasjonen reagerte så hardt da noen sviktet nasjonen. I tillegg hadde vi lite krigserfaring. - Historien om tyskerjentene, og de norske reaksjonene mot dem, har vært lagt lokk på. Hvordan kunne det skje? Hvorfor reagerte Norge strengere mot tyskerjentene enn andre? Og hvorfor har vi aldri tatt et oppgjør med det? AT PERSONER som Toralv Øksnevad, «Stemmen fra London», uttalte at kvinnene skulle tas hardt, kan ha bidratt til å forklare folks stygge oppførsel etter krigen, mener Kåre Olsen, Norges fremste ekspert på tyskerjenter. Han tror de voldsomme reaksjonene mot tyskerjentene kan skyldes at Norge fremdeles var en så ny nasjon i Den dominerende og styrende generasjonen under krigen var født før 1905, og hadde sin oppvekst i en tid preget av nasjonsbygging og nasjonal enhet. I årene bidro også nasjonale skoleplaner og landsdekkende kringkasting til å gjøre oss mer forent. Slike forhold kan kanskje også forklare at den dominerende generasjonen reagerte så hardt da noen sviktet nasjonen. I tillegg hadde vi lite krigserfaring. Historien om tyskerjentene, og de norske reaksjonene mot dem, har vært lagt lokk på. Krigsbarna måtte bli voksne og trygge på seg selv, og en generasjon forskere og journalister med et mer åpent sinn måtte dukke opp, før dette ble tatt tak i, mener Olsen. Historiker Terje A. Pedersen er en av svært få som har forsket på tyskerjentetemaet. Det har vært tabu, fordi ingen har sett seg tjent med å ta det opp. Kvinnene det angår vil bare glemme og fortrenge, og norske myndigheter er ikke stolte over måten de har behandlet dem på, sier Pedersen. DET REELLE ANTALL tyskerjenter bryter med bildet av hvem «tyskertøsene» var, ikke minst det London-regjeringen ønsket å skape; at det dreide seg om ytterst få, sier Kåre Olsen. Hvorfor var det så viktig å skape det bildet? 24 pluss 12. september 2008 historie tekst: helle aarnes «Mentaliteten har endret seg så drastisk at senere generasjoner ikke kan forstå.» Ebba D. Drolshagen, tysk forsker og forfatter Propaganda var viktig for at nasjonen skulle stå samlet. Regjeringen måtte fremstille det som om dette var ytterst få norske kvinner. Toralv Øksnevad omtaler dem som promiller av befolkningen. Var dette en bevisst forvridning av sannheten? Nordmenn som flyktet til Sverige hadde med seg navnelister og informasjon om tyskerjenter. Det er klart London visste om omfanget, sier Olsen. Olsens bok «Krigens barn», om tyskerjentene, vekket sterke følelser da den kom ut i Dagen etter fikk jeg to telefoner. Én presenterte seg som tidligere motstandsmann. Han skjelte meg ut, mente tyskertøsene var forrædere. Samme dag ringte en tidligere NSmann. Av ham fikk jeg mye skryt. Begge deler var litt ubehagelig, sier Olsen. JEG TROR NORDMENN i sitt innerste skammer seg litt over det som skjedde med disse kvinnene. Andre verdenskrig har vært så identitetsskapende, Norges største kollektive hendelse. Det er utrolig hvordan tyskerjentene har måttet verge seg mot det ariske broderskapet, sier Ebba D. Drolshagen, tysk forsker og forfatter av en bok om tyskerjenter i europeiske land. Mentaliteten har endret seg så drastisk at senere generasjoner ikke kan forstå. Og min generasjon vil være lojal mot foreldrene, sier Drolshagen, som understreker at det finnes mye forskning på og omtale av de alle fl este aspekter ved andre verdenskrig i Norge, men nesten ingenting om tyskerjentene. Alle var takknemlige for at dette ble glemt. Kvinnene selv har tiet stille, fordi de ble så dårlig behandlet at de helst ville glemme. Jeg ble kontaktet av flere som ba om at dette ikke skulle rives opp igjen da jeg var i Norge og skulle skrive bok om temaet. Det er ikke rart å forstå, sier Drolshagen. DET SKJEDDE mange strengt ulovlige ting som gjør at vi kan si at Norge reagerte helt annerledes enn andre nasjoner. Norge prøvde alt for å bli kvitt disse jentene, og så vidt jeg vet var det bare i Norge at de ble internert etter krigen. Det ble iverksatt både lover med tilbakevirkende kraft, og andre ulovlige rettstiltak. Til tross for at Drolshagens bok, som er utgitt på dansk og tysk, har norske tyskerjenter som hovedfokus, var det umulig å få et norsk forlag til å anta den. Først da Edvard Hoem anbefalte manuset til forlaget Oktober, ble det antatt og i høst kommer boken på norsk. Drolshagen mener at en av årsakene til at vi ikke har villet snakket om dette i Norge, kan være at historikere er mer interessert i det hun kaller «guttekrig» enn i «jentekrig». Historikere har ikke interessert seg for «jentekrig», altså mellommenneskelige forhold i en krig, men kun for «guttekrig»; militære eller økonomiske problemstillinger, sier Drolshagen. Tror du dette kunne skjedd igjen? Ikke på samme måte, og ikke med Norge og Tyskland. Men fremdeles prøver man å irettesette folk for ting, og fremdeles finnes det en slags jantelov for hverdagslivet og for krig. Det har ikke forandret seg. Vi har et annet forhold til individets rettigheter i dag. Det kreves mindre sosiale føyelighet i Vest-Europa, og fellesskapet er ikke så sterkt. Dessuten er den romantiske kjærligheten blitt livets viktigste lov, viktigere enn nasjonalisme og alt annet. Fremdeles må du likevel føye deg til gruppens lover. Enten føyer du deg, eller blir utstøtt. Bergens Tidende/ Aftenbladet Krigsbarna måtte bli voksne og trygge på seg selv, og en generasjon forskere og journalister med et mer åpent sinn måtte dukke opp, før dette ble tatt tak i, mener Olsen. Historiker Terje A. Pedersen er en av svært få som har forsket på tyskerjente-temaet. - Det har vært tabu, fordi ingen har sett seg tjent med å ta det opp. Kvinnene det angår vil bare glemme og fortrenge, og norske myndigheter er ikke stolte over måten de har behandlet dem på, sier Pedersen. - DET REELLE ANTALL tyskerjenter bryter med bildet av hvem «tyskertøsene» var, ikke minst det London-regjeringen ønsket å skape; at det dreide seg om ytterst få, sier Kåre Olsen. - Hvorfor var det så viktig å skape det bildet? - Propaganda var viktig for at nasjonen skulle stå samlet. Regjeringen måtte fremstille det som om dette var ytterst få norske kvinner. Toralv Øksnevad omtaler dem som promiller av befolkningen. - Var dette en bevisst forvridning av sannheten? - Nordmenn som flyktet til Sverige hadde med seg navnelister og informasjon om tyskerjenter. Side 8 av 35

9 Det er klart London visste om omfanget, sier Olsen. Olsens bok «Krigens barn», om tyskerjentene, vekket sterke følelser da den kom ut i Dagen etter fikk jeg to telefoner. Én presenterte seg som tidligere motstandsmann. Han skjelte meg ut, mente tyskertøsene var forrædere. Samme dag ringte en tidligere NS-mann. Av ham fikk jeg mye skryt. Begge deler var litt ubehagelig, sier Olsen. - JEG TROR NORDMENN i sitt innerste skammer seg litt over det som skjedde med disse kvinnene. Andre verdenskrig har vært så identitetsskapende, Norges største kollektive hendelse. Det er utrolig hvordan tyskerjentene har måttet verge seg mot det ariske broderskapet, sier Ebba D. Drolshagen, tysk forsker og forfatter av en bok om tyskerjenter i europeiske land. - Mentaliteten har endret seg så drastisk at senere generasjoner ikke kan forstå. Og min generasjon vil være lojal mot foreldrene, sier Drolshagen, som understreker at det finnes mye forskning på og omtale av de alle fl este aspekter ved andre verdenskrig i Norge, men nesten ingenting om tyskerjentene. - Alle var takknemlige for at dette ble glemt. Kvinnene selv har tiet stille, fordi de ble så dårlig behandlet at de helst ville glemme. Jeg ble kontaktet av flere som ba om at dette ikke skulle rives opp igjen da jeg var i Norge og skulle skrive bok om temaet. Det er ikke rart å forstå, sier Drolshagen. - DET SKJEDDE mange strengt ulovlige ting som gjør at vi kan si at Norge reagerte helt annerledes enn andre nasjoner. Norge prøvde alt for å bli kvitt disse jentene, og så vidt jeg vet var det bare i Norge at de ble internert etter krigen. Det ble iverksatt både lover med tilbakevirkende kraft, og andre ulovlige rettstiltak. Til tross for at Drolshagens bok, som er utgitt på dansk og tysk, har norske tyskerjenter som hovedfokus, var det umulig å få et norsk forlag til å anta den. Først da Edvard Hoem anbefalte manuset til forlaget Oktober, ble det antatt - og i høst kommer boken på norsk. Drolshagen mener at en av årsakene til at vi ikke har villet snakket om dette i Norge, kan være at historikere er mer interessert i det hun kaller «guttekrig» enn i «jentekrig». - Historikere har ikke interessert seg for «jentekrig», altså mellommenneskelige forhold i en krig, men kun for «guttekrig»; militære eller økonomiske problemstillinger, sier Drolshagen. - Tror du dette kunne skjedd igjen? - Ikke på samme måte, og ikke med Norge og Tyskland. Men fremdeles prøver man å irettesette folk for ting, og fremdeles finnes det en slags jantelov for hverdagslivet og for krig. Det har ikke forandret seg. Vi har et annet forhold til individets rettigheter i dag. Det kreves mindre sosiale føyelighet i Vest-Europa, og fellesskapet er ikke så sterkt. Dessuten er den romantiske kjærligheten blitt livets viktigste lov, viktigere enn nasjonalisme og alt annet. Fremdeles må du likevel føye deg til gruppens lover. Enten føyer du deg, eller blir utstøtt. Bergens Tidende/ Aftenbladet «Mentaliteten har endret seg så drastisk at senere generasjoner ikke kan forstå.» Ebba D. Drolshagen, tysk forsker og forfatter Side 9 av 35

10 (C) Stavanger Aftenblad Side 10 av 35

11 «Tyskertøsen» Gudrun ble lobotomert Stavanger Aftenblad Pluss Tekst: Helle Aarnes Seksjon: Pluss. Side: Del: A. «Jeg har et ønske som jeg håper Dere vil oppfylle - nemlig å sende mig et fotografi av barnet. Jeg sender nu mitt barn den siste hilsen». «Tyskertøsen» Gudrun ble lobotomert Tekst: Helle Aarnes Så er det gjort. På en liten papirbit har Gudrun, en 24 år gammel mor, gitt tillatelse til at sønnen Hans, en lubben liten fireåring, skal bortadopteres. Hun er 20 år når hun møter den tyske soldaten Hans. Hun har rundt, blidt ansikt, han er blåøyd og en av mange soldater som bor i tyskernes leir i den lille bygda i Hordaland, der Gudrun har vokst opp og har familien sin. Det er krig. Det blir kjærlighet. Og når Hans sendes til Østfronten, blir Gudruns voksende mage stadig tydeligere. Familien ber henne kvitte seg med barnet. Gudrun forlater hjembygda. Hun er alene. Hun drar til Bergen. DE TELLER MELLOM og De ble kalt skammens barn, bærere av arvesynden. De var sønner og døtre av norske kvinner og tyske soldater er bare et par dager gammelt når Gudrun føder en gutt. Hun har søkt tilflukt hos Lebensborn, på Heim Hurdal i Akershus, «Tyskertøsen» Gudrun SÅ ER DET GJORT. På en liten papirbit har Gudrun, en 24 år gammel mor, gitt tillatelse til at sønnen Hans, en lubben liten fireåring, skal bortadopteres. Hun er 20 år når hun møter den tyske soldaten Hans. Hun har rundt, blidt ansikt, han er blåøyd og en av mange soldater som bor i tyskernes leir i den lille bygda i Hordaland, der Gudrun har vokst opp og har familien sin. Det er krig. Det blir kjærlighet. Og når Hans sendes til Østfronten, blir Gudruns voksende mage stadig tydeligere. Familien ber henne kvitte seg med barnet. Gudrun forlater hjembygda. Hun er alene. Hun drar til Bergen. DE TELLER MELLOM og De ble kalt skammens barn, bærere av arvesynden. De var sønner og døtre av norske kvinner og tyske soldater er bare et par dager gammelt når Gudrun føder en gutt. Hun har søkt tilflukt hos Lebensborn, på Heim Hurdal i Akershus, sammen med mange andre norske kvinner som venter barn med tyske soldater. Tyskerne vil sikre seg rasemessig kontroll og gode ariere hos Lebensborn får jentene gratis klinikkopphold og forholdene lagt til rette, slik at aborter av barn av «godt blod» unngås. Krigstapet av tysk blod skulle kompenseres av «rasemessig verdifulle barn» fra Lebensborn i okkuperte land. «Jeg har absolutt til hensikt å stjele germansk blod der jeg kan finne det», uttalte Himmler. MOR OG BARNS «raserenhet» slo SS fast med apparater som målte hodets størrelse og form, samt slektsregistre. «Nicht wertvolle», ikke verdifulle, barn som var kidnappet fra okkuperte land i Øst-Europa, ble i beste fall overlatt til seg selv, i verste fall sendt til gasskamrene. Ingen land utenfor Tyskland hadde flere Lebensborn-hjem enn Norge. Blonde, blåøyde, ariske norske barn passet nazistenes ideal. De norsk-tyske barna risikerte ikke å bli sendt til gasskamrene. Men de ble testet og målt, og de «rasemessig beste» som mødrene friga for adopsjon, skulle sendes til Tyskland, der de skulle «fortyskes», med nytt navn, ny identitet og nye foreldre. De skulle bygge den ariske rase. Resten kunne bortadopteres i Norge. Hele 800 barn fødes inn i nazisystemet i Hordaland, det er nesten like mange som i Oslo, som har tre ganger så mange innbyggere. Ikke i noe fylke fødes det færre barn enn de 55 Lebensborn-barna som fødes i Sogn og Fjordane. I motsetning til det som gjerne er oppfatningen, var ikke Lebensborn et avlsprogram, presiserer Kåre Olsen, historikeren som er en av dem som i Norge vet mest om tyskerjenter og barna deres. GUDRUN KALLER BARNET Hans, etter faren. Noen uker etter fødselen overføres babyen 22 pluss 5. september 2008 historie tekst: helle aarnes Gudrun er 20 når hun treffer den tyske soldaten Hans: Gravid tvinges hun til å forlate hjembygda. Hun drar til Bergen, helt alene og føder en gutt på Lebensborn-hjem. (Foto: Privat) «Jeg har et ønske som jeg håper Dere vil oppfylle nemlig å sende mig et fotografi av barnet. Jeg sender nu mitt barn den siste hilsen». sammen med mange andre norske kvinner som venter barn med tyske soldater. Tyskerne vil sikre seg rasemessig kontroll og gode ariere - hos Lebensborn får jentene gratis klinikkopphold og forholdene lagt til rette, slik at aborter av barn av «godt blod» unngås. Krigstapet av tysk blod skulle kompenseres av «rasemessig verdifulle barn» fra Lebensborn i okkuperte land. «Jeg har absolutt til hensikt å stjele germansk blod der jeg kan finne det», uttalte Himmler. MOR OG BARNS «raserenhet» slo SS fast med apparater som målte hodets størrelse og form, samt slektsregistre. «Nicht wertvolle», ikke verdifulle, barn som var kidnappet fra okkuperte land i Øst-Europa, ble i beste fall overlatt til seg selv, i verste fall sendt til gasskamrene. Ingen land utenfor Tyskland hadde flere Lebensborn-hjem enn Norge. Blonde, blåøyde, ariske norske barn passet nazistenes ideal. De norsk-tyske barna risikerte ikke å bli sendt til gasskamrene. Men de ble testet og målt, og de «rasemessig beste» som mødrene friga for adopsjon, skulle sendes til Tyskland, der de skulle «fortyskes», med nytt navn, ny identitet og nye foreldre. De skulle bygge den ariske rase. Resten kunne bortadopteres i Norge. Hele 800 barn fødes inn i nazisystemet i Hordaland, det er nesten like mange som i Oslo, som har Side 11 av 35

12 tre ganger så mange innbyggere. Ikke i noe fylke fødes det færre barn enn de 55 Lebensbornbarna som fødes i Sogn og Fjordane. - I motsetning til det som gjerne er oppfatningen, var ikke Lebensborn et avlsprogram, presiserer Kåre Olsen, historikeren som er en av dem som i Norge vet mest om tyskerjenter og barna deres. GUDRUN KALLER BARNET Hans, etter faren. Noen uker etter fødselen overføres babyen fra Hurdal til Kinderheim Stalheim, det staselige hotellet på Vossestrand som tyskerne har dekorert med motiver fra brødrene Grimms eventyr. Det er usikkert om Gudrun følger med tilbake til Vestlandet. Mye er uklart rundt tyskerjentene og barna deres. Men ett arkiv var ført med tysk grundighet: Lebensborn-arkivet. Hans er ett av rundt 8000 norsktyske barn som under krigen registreres av Abteilung Lebensborn. Han er også et av de 1200 av barna som fødes på de ti Lebensbornhjemmene i Norge under krigen. I to år bor den vesle gutten på Kinderheim Stalheim. Deretter ender han på Moldegård på Os, hvor 85 av de 500 barna som ved krigens slutt ikke hentes fra hjemmene, blir plassert. I mange år er Gudruns mål å få sønnen tilbake. Hun vil hente ham når hun gifter seg med sin norske forlovede, forteller hun. I 1948 går hun likevel med på at det er til barnets beste å adopteres bort. Hun får ikke vite hvem gutten hennes ender hos, men ber dem om å få et foto av gutten. Nyttårsaften 1948 formaliseres adopsjonen. TYSKERJENTA GUDRUN drar aldri tilbake til hjembygda, men flytter mellom hushjelpposter i Bergen, Oslo og Stavanger. Hun er urolig, redd og jaget - og i 1950 blir det for mye for henne. Hun blir innlagt på psykiatrisk, først på Ullevål sykehus, så på Gaustad. I journalene er det notert at hun har «ett levendefødt barn, gutt», og at hun forteller at det er «et så nydelig barn». Seks år etter forholdet til den tyske soldaten, omtales hun som «tøs», hun beskrives som «arbeidsom, dyktig, ordentlig, men mannfolkgal». Tyskerjenta får også spørsmål om seksuell tilfredsstillelse. Gudrun får diagnosen schizofreni, blir suicidal. Journalen viser at hun på et tidspunkt får 42 elektrosjokk. 29. november 1951 ber legene Gudruns familie om lov til å lobotomere. Hun er 28 år, har en bortadoptert sønn på sju, og tre uker før jul blir hun lobotomert på begge sider av hodet. I ukene etter noteres det i journalen at Gudrun er slapp, febril og ynker seg. Det renner «blodvann og maserert hjernevev» fra såret på høyre side, men det kommenteres i journalen at legene ikke finner det verdt å undersøke henne. Dagen etter, 15. desember, klokken om morgenen, dør Gudrun. ETT ÅR INN I FREDEN, i mai 1946, hentet Hans adoptivforeldre en liten, lubben gutt fra barnehjemmet Moldegaard. De tar ham med til fjellgården. Først i 1948 bestemmer paret seg for å beholde ham. De er strenge, men han har det godt. Han er 12 år og blir ertet - en skolekamerat ber ham plutselig dra seg til Tyskland, «der han hører hjemme». Hittil har foreldrene fortalt at han ble funnet etterlatt på en trapp. Nå forklarer de Hans at «moren din var en hore, faren din et svin». I dag bor Hans Solberg fremdeles på gården adoptivforeldrene hentet ham hjem til. Da adoptivfaren dør i 1987, finner Hans den lille papirlappen der Gudrun sender sin sønn en siste hilsen, og ber adoptivforeldrene om et bilde. Og i 1990, etter at han er blitt enkemann, begynner Hans letingen etter sin biologiske familie. - Jeg hadde fått vite at moren min ikke ville vite av meg og hadde følelsen av å ikke være god nok. Kan hende ventet jeg så lenge fordi jeg hadde skjøvet det langt bak i hodet. ETTER EN ÅRELANG arkivjakt, har Hans dannet seg et bilde av moren han aldri kjente. Han er ikke i tvil om at hun ble presset til å gi fra seg barnet, og at behandlingen hun fikk som tyskerjente bidro til de psykiske problemene. Side 12 av 35

13 - I journalen går det igjen at hun refererer til sønnen som er satt bort. I likhet med mange andre opplever han det som vanskelig å få tilgang til egne papirer og dermed også egen historie. - Min mors historie har fulgt meg hele livet; spørsmål rundt hva som skjedde med henne, og hvorfor. At historiene er hemmeligholdt, er like mye de norske adoptivfamilienes skyld; veldig mange har fått beskjed om å glemme og fortrenge. Men jeg reagerer på den totale fornektelsen av ansvar fra norske myndigheter. Mange er blitt hundset på skole og hatt store vanskeligheter i oppveksten, uten at det offentlige har tatt ansvar. - Jeg er blitt nektet tilgang på opplysninger jeg har hatt rett på, mappene som omhandler mine foreldre. Det er jeg ikke alene om. EN TYSK PRIVATDETEKTIV finner Hans sin tyske halvbror. Hans blir fremdeles rørt når han forteller om deres første samtale. Nå ferierer han stadig hos halvbroren og hans familie i Berlin. Han var tre år for sent ute til å finne faren sin i live. Gudruns tyske soldat, Hans far, døde i Hans er ikke bitter, verken på adoptivforeldrene, Gudrun, eller hennes familie, som han har god kontakt med. - Hun hadde ikke noe valg. Hun måtte benytte det apparatet som tyske myndigheter la opp for kvinner i hennes situasjon. For å sikre seg selv, og for å sikre meg. Bergens Tidende/Aftenbladet Første artikkel: Elses historie Andre artikkel: Seierherrene Forrige artikkel: Annonsebarna Neste artikkel: Arvesynden Sitat: «Tøs» og «mannfolkgal», skrev de norske legene i tyskerjenta Gudruns journal. Til slutt lobotomerte de henne. Sønnen Hans var satt bort til Lebensborn. Sitat: «Ikke en jøssing i Norges land vil kunne se på Tyskertøsenes unger uten ved vemmelse og redsel for hvilke ulykker de kan avstedkomme». MORGENBLADET, 22.AUGUST Sitat: «Jeg har et ønske som jeg håper Dere vil oppfylle - nemlig å sende mig et fotografi av barnet. Jeg sender nu mitt barn den siste hilsen». Sitat: «Jeg har et ønske som jeg håper Dere vil oppfylle - nemlig å sende mig et fotografi av barnet. Jeg sender nu mitt barn den siste hilsen». Gudrun er 20 når hun treffer den tyske soldaten Hans: Gravid tvinges hun til å forlate hjembygda. Hun drar til Bergen, helt alene og føder en gutt på Lebensborn-hjem. (Foto: Privat) Side 13 av 35

14 Hans, Gudruns tyske soldat, dro tilbake til Tyskland og giftet seg på nytt etter krigen. (Foto: Privat) Sønnen Hans tilbragte sine første leveår på Lebensborn-hjem. (Foto: Privat) Hans er 12 år da han blir fortalt at han er adoptert, og at «moren din var en hore». (Foto: Privat) Hans kom tre år for seint til å møte sin far i Tyskland. Men sin tyske halvbror har han god kontakt med. (Foto: Paul Sigve Amundsen) (C) Stavanger Aftenblad Side 14 av 35

15 Lille Gisela var ett år da Nyhetsklipp - OPUS Hadsel - Uttak: Kilde: Retriever Bill. mrk: Jentebarn gis bort Stavanger Aftenblad Pluss Helle Aarnes tekst Jan M. Lillebø foto Seksjon: Pluss. Side: Del: A. Giselas mor ga henne bort via en annonse i avisen. De første som fikk henne, leverte henne tilbake da de fant ut at hun var tyskerbarn. På pakken med tingene hennes hadde de malt hakekors. Jentebarn gis bort tekst: helle aarnes foto: jan m. lillebø MELLOM KATTUNGER, høvelspon og gjenglemte kåper, under rubrikken «Diverse», står annonsen om den vesle jenta som skal gis bort. Hun heter Gisela, er ett år, har store, blå øyne og er datter av norske Therese og den tyske soldaten Otto. I krigs- og etterkrigsårene avisene fulle av annonser fra fortvilte kvinner, mange av dem tyskerjenter som er «havnet i uløkka». De vil gi bort barna sine. De vil gi dem en bedre fremtid. Ingen vet hvor mange av tyskerbarna som gis bort. I Norge var det mellom og slike barn. Annonsene er mange. Ingen krav, ingen adopsjonsbyrå, ikke noe barnevern. Bare en fortvilet mor, en kort rubrikkannonse - og en liten jente som skal få ny mamma og pappa. hun ble gitt bort. Senere sørget adoptivfaren for at hennes mor, Therese, fikk dette bildet. I over 40 år har det hengt på veggen hennes. Så tar hun kontakt med datteren. DET GIKK FINT, TIL SLUTT. Men begynnelsen var brutal: et av parene som svarte på annonsen, hentet Gisela - men leverte henne tilbake da de oppdaget at barnefaren var en tysk soldat. Den vesle jenta er litt over ett år når de plasserer henne på trappen til huset til hennes biologiske mor i Løbergsveien på Minde. De ringer på og går. Ved siden av seg har den vesle jenta en pakke med tingene sine i. Den har de malt flere hakekors på. - Min mor sa senere at hun følte seg forfulgt av denne lille jenta med hakekorsene rundt seg. Hvordan hun har følt seg, hvordan hun opplevde å måtte levere fra seg barnet sitt til fremmede mennesker via en rubrikkannonse i avisen, kan man knapt forestille seg. Heller ikke hvordan hun har klart å leve med det i ettertid. Det må ha vært forferdelig, sier Elna Johnsen (64). Lille Gisela er blitt voksen. Navnet Elna fikk hun av dem som til slutt ble adopsjonsforeldrene. Litt før jul i 1944 får et barnløst ektepar fra Bergen gaven de ønsker seg aller mest: en lubben, lyshåret ettåring. Den biologiske moren møter sitt barns nye foreldre én gang. Hun bare gråter, og adoptivforeldrene føler ikke de får noen særlig kontakt med henne. Men de bestemmer seg Side 15 av 35

16 der og da; denne lille jenta vil de ha. - Så tok de meg med seg hjem på bussen. EN FEBRUARKVELD i 1986 ringer telefonen hjemme hos Elna. Hun er blitt 43 år og er mor til to. I telefonen er en fremmed kvinne. - Hun bare gråt og gråt, jeg forsto ikke hva hun sa, men fikk henne til å ta seg sammen. Da sa hun at hun var min mor, Therese. Hun fortalte at hun hadde forsøkt å ringe flere ganger, men lagt på. Motet sviktet. - Det var et sjokk å høre henne fortelle, sier Elna. Senere den kvelden konfronterer hun adoptivfaren med det den fremmede kvinnen har sagt. Han bekrefter historien. Adoptivmoren er død noen år tidligere - de brente alle papirer, forteller faren, var redde for hva som ville skje om datteren fikk vite om sin biologiske familie. Han forteller også at hun var annonsert mellom kattunger og hunder. HISTORIEN er ikke utypisk for de mange tusen tyskerjentene: unge Therese fra Sandnessjøen oppdager at hun er gravid, søker hjelp og kommer til Lebensborn på Dr. Holms hotell på Geilo. Der føder hun ei lita jente, hun kaller henne Gisela. Fire måneder gammel sendes jentebarnet videre i nazisystemet; denne gangen til Kinderheim Stalheim, barnehjemmet Lebensborn driver på Stalheim. For å kunne være i nærheten av barnet, drar mamma Therese til sin søster og hennes familie i Løbergsveien på Minde. Familien bodde trangt, og hadde ikke plass til en mor, aller minst en med et tyskerbarn.therese fortalte at hun flere ganger dro til Stalheim og besøkte jenta si. En pleierske ved hjemmet har senere fortalt Elna at noen stadig sendte nye strikkeklær til henne. Otto, den tyske barnefaren, sendes til Østfronten. Han kommer for å ta farvel, sammen reiser han og Therese til Oslo. Det er siste gangen de ser hverandre. Therese blir boende i Bergen etter at hun har gitt bort datteren. Senere gifter hun seg med en krigsseiler fra Nordland. DET FØRSTE MØTET mellom mor Therese og hennes voksne, bortadopterte datter, skjer på et hotell i Trondheim, halvveis mellom Bergen og Sandnessjøen. - Det var rart å se hvor lik jeg var henne. Jeg var spent, nysgjerrig, glad, men også sint. Jeg følte meg lurt av mine adoptivforeldre, og det var veldig vanskelig å takle at jeg var blitt gitt bort gjennom en annonse, sier Elna. - Det ble et tårefylt møte. Therese hadde fortrengt mye av hva som skjedde den dagen da hun ga meg bort. Det var som om hun lette etter den lille jenta hun hadde forlatt for 40 år siden. Men den lille jenta fantes jo ikke lenger, og hun kunne jo ikke plutselig gå inn i rollen som moren min. Det var vanskelig for oss begge. Vi hadde så forskjellige utgangspunkt for å møtes. Etter hvert fikk vi likevel et godt forhold. Min mor levde til Hun var en glad, sterk og livsbejaende kvinne, som jeg ble svært glad i og fikk stor respekt for. Elna synes annonsehistorien er grotesk. - Det var totalt ansvarsløst. Men Therese var ingen ansvarsløs person, og jeg var aldri i tvil om at hun brydde seg om meg; at hun kontaktet meg understreker dette for meg. Hun hadde fortalt om meg til sin nye mann, men ikke til noen andre, sier Elna. Hun sier hun forstår at moren ikke kunne beholde henne. - Therese var alene, jobbet som syerske med dårlig betaling, hadde ikke egen bolig. Hun ga meg livet, og det er jeg glad for. Hun ville rømme fra fordømmelsen mot «tyskertøsene» og fikk det bare til på denne måten. I Norge i dag ville vel de fleste krigsbarn endt som aborter, men det fødes krigsbarn rundt om i verden hver dag, sier Elna. - Hadde forholdene vært annerledes, ville livet hennes vært helt annerledes. Mitt også. Men kanskje er det best at det gikk som det gikk. På en måte ble det en berikelse. FØRSTE GANGEN Elna besøker Therese hjemme, ser hun et kjent fotografi på veggen. Det er Side 16 av 35

17 henne selv, som to-treåring, fra en bildeserie som adoptivforeldrene hennes fikk tatt. Da hun spør hvor bildet kommer fra, forklarer Therese at Elnas adoptivfar hadde gitt bildet til Thereses søster en gang den lille jenta var så syk av lungebetennelse at adoptivforeldrene trodde hun kom til å dø. - Det hang der, sammen med andre familiebilder. Den første gang vi møttes, hadde hun det også med seg, hun hadde jo ingen papirer eller noe som kunne bevise at hun var min mor. Hun var sikkert redd for ikke å bli trodd, sier Elna. Når Elna senere får kontakt med og besøker sin tyske biologiske far, Otto, finner hun det samme fotografiet også hos ham. Han har fått det av Therese. ELNA FANT sin biologiske far i telefonkatalogen. «Er det Gisela?», svarte farens kone da hun hørte at en norsk kvinne ville snakke med Otto. Under krigen deserterer Otto, etter å ha blitt sendt til Østfronten. Han fanges, fraktes til Tyskland, men klarer nok en gang å rømme, hjem til foreldrene, der han holder seg i skjul til krigen er over. Therese så aldri Otto, igjen. Men i 1953 gifter hun seg med sin norske krigsseiler. De får to barn sammen, og regnes som ressurspersoner i lokalmiljøet. Som krigsseiler får Thereses mann en ærespensjon fra norske myndigheter. Når den 80 år gamle kvinnen blir enke, etter mer enn 40 års ekteskap, nekter norske myndigheter henne å overta denne pensjonen, slik andre enker etter krigsseilere får. Hun er blitt 80 år. Hun har reist seg, levd videre, overlevd fordømmelsen. Men for norske myndigheter er hun fremdeles «tyskerjenta». Først i 2005 blir reglene endret. Da er de fleste av tyskerjentene for lengst døde. Bergens Tidende/ Aftenbladet Lille Gisela var ett år da hun ble gitt bort. Senere sørget adoptivfaren for at hennes mor, Therese, fikk dette bildet. I over 40 år har det hengt på veggen hennes. Så tar hun kontakt med datteren. Adoptivforeldrene ga lille Gisela navnet Elna. Nå heter hun Elna Johnsen. Hun var 43 år da hennes biologiske mor ringte og fortalte at hun var adoptert og annonsert bort i Bergens Tidende. Ingen vet hvilken av de mange «barn gis bort»-annonsene som var hennes. Therese så ikke andre utveier: Hun ga bort sin lille lubne ettåring Gisela, som hun hadde fått med den tyske soldaten Otto. (Foto: Privat) Gisela på Kinderheim Stalheim, tyskernes Lebensbornhjem. Et annet foto viser babyhodet i profil. «Velegnede» norsk-tyske Lebensborn-barn skulle til Tyskland for å bygge den tyske rase. Mamma Therese hentet jenta hjem fra Stalheim, men ga henne senere bort. (Foto: Privat) Muntlige kilder: Norske kvinner som hadde forhold til menn i tysk tjeneste under krigen. Norsk-tyske krigsbarn og deres familie. En rekke forskere og historikere. Lars Ramberg, Ingrid Tønneberg og Ole Didrik Lærum. Skriftlige kilder: Kåre Olsen: Krigens barn. De norske krigsbarna og deres mødre. Terje Andreas Pedersen: Tyskerjenter i Norge, reaksjoner og klippeaksjoner Ebba Drolshagen: Nicht Side 17 av 35

18 ungeschoren davonkommen. Sigurd Senje: Dømte kvinner. Kjersti Ericsson og Eva Simonsen: Krigsbarn i fredstid. Dag Ellingsen, Inga Dóra Björnsdottir, Anette Warring: Kvinner, krig og kjærlighet. Anette Warring m.fl : Surviving Hitler and Mussolini. Daily life in occupied Europe. Bjørn Stallare/ Arne Skouen: 66 skinnbrev fra Oslo. Lars Borgersrud: Staten og krigsbarna, forskningsprosjektet Oppvekstvilkår for krigsbarna. Astrid Daatland Leira: Kjærligheten har ingen vilje. Ragnhild Klüwer Führer: I krigens lange skygge, Røtter nr. 2/93. Utstillingen Nicht nur Lachs und Würstchen. Arkivkilder: Riksarkivet, Statsarkivet i Bergen, Norsk krigsbarn- forbund, Krigsbarnforbundet Lebensborn, Universitetet i Bergens bildesamling, Bergens Tidendes klipparkiv, A-tekst, Scanpix, Wikipedia, NorgesLexi. FORRIGE ARTIKKEL: SEIERHERRENE NESTE ARTIKKEL: RASEBYGGING PÅ VESTLANDET Send dem til Australia Da freden kom, begynte tyskerbarnas krig. I 1945 ville norske myndigheter sende 9000 små barn til Australia. Mange nordmenn mente etter krigen at barna måtte tas fra mødrene og sendes til Tyskland. Krigsbarna ble vurdert som en trussel; frykten var at de tyske genene i tyskerbarna «når som helst kunne bryte ut» og danne «en tysk femtekolonne» i det norske folket. I motsetning til mange andre land, ville Norge deportere krigsbarna. Også helt andre verdensdeler var aktuelle: i 1945 fi kk Sosialdepartementet besøk av australske myndigheter. Australia trengte folk, Norge trengte ikke tyskerbarna; i møte med australienerne tilbød norske myndigheter dem å få overta rundt 9000 norsk-tyske krigsbarn. - Australienerne tok tilbudet til etterretning, så vidt jeg har oppfattet. De egentlige forhandlingene begynte da ekspedisjonssjef Alf Frydenberg i Sosialdepartementet kom med tilbudet, sier historiker Kåre Olsen. Den australske delegasjonen besøkte til og med det tidligere Lebensbornhjemmet Godthaab. Der kunne de selv ta en titt på og vurdere 150 av krigsbarna de forhandlet om. Formannen i Krigsbarnutvalget deltok også i planene. Norske myndigheter begrunnet forhandlingene med at de sterke antityske holdningene gjorde at barna ville få det bedre i Australia. De små skulle undersøkes, fysisk og psykisk, og mødrene skulle gi sitt samtykke. Det er i dag usikkert hvorfor forhandlingene strandet. Fra Godthaab. Sosialdepartementet ville sende barna her til Australia. (Foto: Norges Krigsbarnforbund) --- Åndssvake i fangeleir «Åndssvake» tyskerbarn skulle i 1946 plasseres i fangeleirer. De internerte tyskerjentene skulle stelle dem. 500 norsk-tyske småbarn befant seg på Lebensborn-hjemmene i Norge da freden kom. Det tar tid å avvikle hjemmene; mange av barna blir værende igjen. Ingen vil ha dem. Ikke Side 18 av 35

19 mor, ikke far, ikke besteforeldre og ikke adopsjonsforeldre. I august, tre måneder etter freden, er det fremdeles 65 små barn på Stalheim. Da avvikles barnehjemmet, og barna som ikke er blitt hentet eller adoptert, overføres til barnehjem. 9. MAI 1945, dagen etter freden, tar representanter for Mowinckels rederi kontakt med Bergen Røde Kors. Det tyske personalet er fjernet fra Moldegaard og man er bekymret for gjenværende barn. Da Røde Kors ankommer, finner de 85 småbarn og 25 kvinner overlatt til seg selv. I løpet av de første fredsdagene hentes 11 av barna, men 74 barn fremdeles trenger mat og pleie. Sosialdepartementet og Fylkesmannen informeres, men det tar tid før noen reagerer. - Ansvaret for krigsbarna som var igjen på Lebensborn- hjemmene ved frigjøringen, var utvilsomt norske myndigheters. I praksis var det lokale distriktsleger og lokallag av Røde Kors som tok ansvaret, sier historiker Kåre Olsen, en av landets fremste eksperter på temaet. Ut på sommeren tok Sosialdepartementet et overordnet ansvar og sørget for mat og stell av barna. Men ikke før i 1947 betaler staten tilbake Norges Røde Kors' utlegg. I MAI 1946 er flesteparten av barna fra Stalheim og Moldegaard plassert. Barna som er igjen, overføres videre til Godthaab på Østlandet. Fire av disse barna blir ansett som «åndssvake» av det norske personalet. I februar 1946 har Helsedirektoratet, landets øverste helseinstans, skaffet plass til «de åndssvake tyskerbarna» i interneringsleiren på Hovedøya. Internerte tyskerjenter skulle stå for barnepasset. Forslaget blir aldri realisert, siden leiren legges ned to måneder senere. Barna spres isteden på institusjoner over hele Norge. Mange av barna viste seg senere ikke å være «åndssvake». (C) Stavanger Aftenblad Side 19 av 35

20 De brøt ingen lov. Likevel ble Stavanger Aftenblad Pluss Helle Aarnes tekst Seksjon: Pluss. Side: Del: A. tyskerjentene internert, deportert og fratatt statsborgerskap av Gerhardsen-regjeringen. Få okkuperte land reagerte strengere enn Norge. Ja tøs du var den verste av dem alle. Ethakekors skal brennes på din skalle Leserinnlegg i Arbeiderbladet, 29. mai 1945 Tekst: Helle Aarnes I ET SØNDERBOMBET Tyskland i 1947 leter en norsk, fortvilet mor etter mat med de to små guttene sine. Flere ganger har hun besvimt av sult, den yngste gutten har begynt å få mangelsykdommer. De plukker bitte små gulrøtter opp av jorden, spiser dem med det grønne på. De har ingenting annet. Else Gabler var 24 år da hun ble deportert. Det siste hun så av Norge, var straffeleiren der norske myndigheter holdt henne internert i over et år etter krigen. Hun var fratatt sitt norske statsborgerskap. Sønnen var bare to måneder da de ble deportert. DE BRØT INGEN LOV. Myndighetenes knallharde straff mot Else og andre tyskerjenter er kanskje den norske rettsstatens største svik noen gang. Kvinnene De brøt ingen lov. Likevel ble tyskerjentene internert, deportert og fratatt statsborgerskap av Ja tøs du var den verste av dem alle. Tyskerjentene ble snauklippet, og håret deres ble hengt opp på utstilling, med navneskilt, bak plakaten «Tyske ludder». (Foto: Scanpix) 22 pluss 22. august 2008 tekst: helle aarnes historie I ET SØNDERBOMBET Tyskland i 1947 leter en norsk, fortvilet mor etter mat med de to små guttene sine. Flere ganger har hun besvimt av sult, den yngste gutten har begynt å få mangelsykdommer. De plukker bitte små gulrøtter opp av jorden, spiser dem med det grønne på. De har ingenting annet. Else Gabler var 24 år da hun ble deportert. Det siste hun så av Norge, var straffeleiren der norske myndigheter holdt henne internert i over et år etter krigen. Hun var omfattes ikke av landssvikoppgjøret, men dømmes for å ha brutt krigens strengeste fratatt sitt norske statsborgerskap. Sønnen var bare to måneder da de ble deportert. DE BRØT INGEN LOV. Myndighetenes knallharde straff mot Else og andre tyskerjenter er kanskje den norske rettsstatens største svik noen gang. Kvinnene omfattes ikke av landssvikoppgjøret, men dømmes for å ha brutt krigens strengeste moralkodeks: de har lagt seg ned med moralkodeks: de har lagt seg ned med fienden. For noen er det å ha smilt til eller å ha vært på kino med en tysker, nok til å bli stemplet som «tyskertøs» i de første fredsmånedene. Norske myndigheter slår knallhardt ned på forræderkvinnene; de fratas offentlige stillinger, noen mister skoleplasser, mange interneres uten dom. Og ikke minst: de som gifter seg med tyske soldater, som Else Gabler, fratas sitt norske statsborgerskap og tvangsdeporteres til et Tyskland i total ruin. Ingen - verken stornazister, NS-medlemmer eller noen andre norske forbrytere - er straffet på denne måten, verken før eller siden. «En forutsetning må være at de oppgir eller berøves sin norske statsborgerrett, så de ikke kan vende tilbake uten med de norske myndigheters samtykke», uttales det. NORGE ER DET ENESTE av de tyskokkuperte landene som straffer tyskerjentene så hardt. Med unntak av Danmark er Norge også det eneste av landene som internerer kvinnene. Verken de NS-medlemmene, krigsprofittørene eller de mellom og ansatte i «tyskerarbeid», får en slik straff. Bortsett fra en femårsperiode fra 1950, får kvinnene som ble Side 20 av 35

Kåre Olsen. Krigens barn. De norske krigsbarna og deres mødre FORUM ASCHEHOUG

Kåre Olsen. Krigens barn. De norske krigsbarna og deres mødre FORUM ASCHEHOUG Kåre Olsen Krigens barn De norske krigsbarna og deres mødre FORUM ASCHEHOUG Innhold FORORD 11 INNLEDNING 13 DEL 1: «... TYSKSINNEDE FORPOSTERI DET NORSKE FOLK...»... 17 Tyske myndigheter tar kontroll med

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start!

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! 1100 kvinner og barn blir voldtatt hver dag i Kongo Kilde: American Journal of Public Health 2010 Verden må reagere!

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

2014 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Trine + Kim design studio Omslagsfoto: NTB scanpix Layout og e-bok: akzidenz as Dag Brekke Repro: Løvaas Lito AS

2014 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Trine + Kim design studio Omslagsfoto: NTB scanpix Layout og e-bok: akzidenz as Dag Brekke Repro: Løvaas Lito AS 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim design studio Omslagsfoto: NTB scanpix Layout og e-bok: akzidenz as Dag Brekke Repro: Løvaas Lito AS ISBN: 978-82-489-1562-1 Kagge Forlag AS Stortingsg.

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

z Livet som flyktning z

z Livet som flyktning z OKTOBER 2015 z Livet som flyktning z Som nevnt tidligere er jeg i Norge nå og har en rundreise til forskjellige steder og menigheter i landet, hovedsakelig innenfor DFEF, og det har vært spennene! Men

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

To barns flukt under andre verdenskrig

To barns flukt under andre verdenskrig To barns flukt under andre verdenskrig Siegmund og Karl Peters historie Nazistene kom til makten i Tyskland i 1933 og satte i gang forfølgelse av jøder. Året 1938 gjorde nazistene Østerrike og områder

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Harlan Coben Jegeren Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Om forfatteren: Krimbøkene til amerikaneren Harlan Coben ligger på bestselgerlistene i mange land. Han er den første som har vunnet de høythengende

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Statistikk over svar på 90 spørsmål (klikkbar)

Statistikk over svar på 90 spørsmål (klikkbar) Innhold (klikkbar) Personalia for ansvarlige ved undersøkelsen..............................................5 Innledning........................................................................6 Noen kommentarer

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Markus Zusak. Boktyven. Oversatt av Henning Hagerup

Markus Zusak. Boktyven. Oversatt av Henning Hagerup Markus Zusak Boktyven Oversatt av Henning Hagerup Til Elisabeth og Helmut Zusak, i kjærlighet og beundring PROLOG en fjellkjede av murbrokker hvor fortelleren presenterer: seg selv fargene og boktyven

Detaljer

RICHARD. SANDY Hæ? RICHARD Vel, døden. Tror du noen gang kommer til å bli gift, Bella?

RICHARD. SANDY Hæ? RICHARD Vel, døden. Tror du noen gang kommer til å bli gift, Bella? RABBIT av Nina Raine Scene for tre kvinner og to menn. Manus får du kjøpt på www.adlibris.com It's Bella's twenty-ninth birthday. Friends and former lovers meet for a drink to celebrate. But as the Bloody

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Vegard Sæther. Norske kvinner under hakekorset

Vegard Sæther. Norske kvinner under hakekorset Vegard Sæther FRONTSØSTRE Norske kvinner under hakekorset Vegard Sæther FRONTSØSTRE Norske kvinner under hakekorset Til Eva Cathrine, Peder, Ida og Ane Innhold Innledning DEL I Oppvekst i mellomkrigsårene

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere Tone Bremnes Myter om seksuelle overgrep fra kvinner Forgriper seg ikke seksuelt på små barn Forgriper seg bare på gutter Kvinner som misbruker er tvunget

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

Trude Teige Mormor danset i regnet. Roman

Trude Teige Mormor danset i regnet. Roman Trude Teige Mormor danset i regnet Roman Om forfatteren: Trude Teige har jobbet som politisk reporter, nyhetsanker og programleder i TV2. Som forfatter har hun bl.a. skrevet fire kriminalromaner om TV-journalisten

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 BJØRN SAASTAD: ØYEBLIKKETS IDYLL... 8 MONTAROU: PAR...

Detaljer

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Blanca Busquets Stillhetens hus Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Til min far og til min onkel Francesc, som alltid har gitt alt for musikken Øvelsen Teresa Min første fiolin fant jeg på en søppelfylling.

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Vår egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har begått en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har begått. Det er få som ikke reagerer

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Originaltittel: Onze Minutos 2003, Paulo Coelho 2003, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Anne Elligers

Originaltittel: Onze Minutos 2003, Paulo Coelho 2003, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Anne Elligers Originaltittel: Onze Minutos 2003, Paulo Coelho 2003, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo Oversatt av Anne Elligers Omslagsdesign: Bazar Forlag Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverkslovens

Detaljer

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. 2013 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagsbilde: Norges Hjemmefrontmuseum Layout: akzidenz as ISBN: 978-82-489-1403-7 Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Du ser det ikke før du tror det

Du ser det ikke før du tror det Inga Marte Thorkildsen Du ser det ikke før du tror det Et kamp skrift for barns ret tig he ter Co py right Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forside de sign: Øystein

Detaljer

EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne):

EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne): EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne): 1. Per skal på fest og skal bli hentet av en kamerat. Han gleder seg til festen, da han skal møte ei jente som han er veldig betatt av. Når kameraten

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Familieråd i fosterhjemsarbeid

Familieråd i fosterhjemsarbeid Familieråd i fosterhjemsarbeid I SERIEN OM FAMILIERÅD I Norge bor over 11 000 barn og unge i fosterhjem. Over en fjerdedel bor i fosterhjem, enten i familien eller hos andre som barnet kjenner fra før.

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013 Vår ref.: Dato: 12/847 25.06.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A har nigeriansk bakgrunn. Hun er separert fra sin norske ektemann og har hovedansvar for deres barn, en datter, B på tre år og en sønn,

Detaljer

Forord til den norske utgaven

Forord til den norske utgaven Forord til den norske utgaven Blant de bøkene vi hver sommer drar med oss hjem fra Frankrike, befant det seg i fjor ei lita bok med tittelen Adoption. Comment répondre aux questions des enfants. På norsk

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie.

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. NASJONALROMANTIKKEN Kommer til syne i malekunst, musikk og litteratur I litteratur kommer romantikken mest til uttrykk

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet Sinnets fengsel av Eva Lis Evertsen INNESTENGT / UTESTENGT By Oda Jenssen Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen Oda Jenssen 93294925 odajenssen@gmail.com 1 EXT. RIKMANNSBOLIG - KVELD HVITT HUS OG HAGE, I VINDUENE ER LYSENE

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen? Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel

Detaljer

Hopp da, så blir vi kvitt deg!

Hopp da, så blir vi kvitt deg! Tanja Wibe-Lund Hopp da, så blir vi kvitt deg! En bok om mobbing Om forfatteren: Om boken: Tine-Mari Lyngbø Mjåtveit vokste opp med mor og far og tre søsken i et trygt hjem. Men i verden utenfor, på fritiden,

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Barnet og oppmerksomhet

Barnet og oppmerksomhet Barnet og oppmerksomhet Å gi barnet et smil fra Din myke pupill En del av Ditt blikk En del av Din tilstedeværelse At barnet merker Din omtenksomhet Og ditt nærvær Og forstår At det er ønsket og akseptert

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Norske kvinner og tyske soldater.

Norske kvinner og tyske soldater. Norske kvinner og tyske soldater. En undersøkelse av kvinner fra Alta, Tromsø og Lenvik som var sammen med tyske soldater under andre verdenskrig. Den alminnelige erfaring synes bestemt å tale for at det

Detaljer