Forvaltningsrevisjon Oppland fylkeskommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forvaltningsrevisjon Oppland fylkeskommune"

Transkript

1 Innlandet Revisjon IKS Forvaltningsrevisjon Oppland fylkeskommune Helserådgiver i videregående opplæring Rapport Korrigert utgave etter KU-møte /GSL

2 FORORD Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet Helserådgiver i videregående opplæring, som er gjennomført på oppdrag av kontrollutvalget i Oppland fylkeskommune. Forvaltningsrevisjon er en lovpålagt oppgave. Kontrollutvalget har ansvaret for å påse at det føres kontroll med at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets/fylkestingets vedtak og forutsetninger (Kommunelovens 77. nr 4). Prosjektarbeidet er utført i perioden september 2011 til september Vi ønsker å takke alle som har bidratt med informasjon i forbindelse med revisjonsprosjektet. Utkast til rapport er sendt fylkesrådmannen til uttalelse. Svaret fra fylkesrådmannen er vedlagt rapporten. Lillehammer, november 2012 Guro Selfors Lund Oppdragsansvarlig revisor Desember 2012/Januar Rapporten ble lagt fram for Kontrollutvalget Etter en gjennomgang av rapporten ble følgende vedtak fattet i utvalget: «Kontrollutvalget utsetter saken og ber revisjonen gjøre ytterligere undersøkelser og vurderinger iht. innspill som kom fram på møtet. Sekretariatet avklarer innspillene med revisjonen». Revisjonen har etter behandlingen i kontrollutvalget gjort følgende endringer: - Sammendrag (side 3). Korrigert ut fra endringer i de kapitlene som er nevnt under. - Kapittel 2 (side 10). Nytt avsnitt «Faglig ledelse, kommunelege 1/ representant for kommunelege 1». - Kapittel 4.4 (side 22). Vi har foretatt en ny vurdering av de data som kom inn via elevundersøkelsen. - Kapittel 6.2 (side 33) Nytt avsnitt intervju av tre personer i kommunehelsetjenesten som er fagansvarlige for helserådgiverne. - Kapittel 6.3 (side 34). Vurderinger er endret noe som følge av intervju med fagansvarlig. - Kapittel 8 (side 41). Endringer i konklusjoner og en anbefaling. Anbefaling som starter med «Undersøkelsene har vist..» er endret. - Vedlegg: Ny uttalelse fra Fylkesrådmann etter korrigert rapport. 2

3 SAMMENDRAG Formålet med en revisjon av helsetjenesten ved de videregående skolene har blant annet vært å finne ut hva fylkeskommunen får ut av sitt engasjement og om ordningen fungerer på en god måte. Det var vesentlig for kontrollutvalget å finne ut mer om hva som skiller tjenesten i Oppland fra tilsvarende tjeneste i andre fylker. Det være seg tjenestens kapasitet, tilgjengelighet og organisering. Følgende problemstillinger er belyst: 1. På hvilken måte skiller skolehelsetjenesten ved de videregående skolene i Oppland seg fra tjenesten i andre fylker? 2. Tilfredsstiller tjenestetilbudet elevenes behov? 3. Fungerer samarbeidet mellom helserådgiverne og den øvrige rådgivertjenesten ved skolene tilfredsstillende? 4. Fungerer samarbeidet mellom helserådgiverne og kommunehelsetjenesten tilfredsstillende? 5. Hvordan blir psykisk helse og rusforebygging ivaretatt av helserådgiver? Den første problemstillingen var en kartlegging, og ble ikke satt opp mot revisjonskriterier. Fylkeskommunens delansvar for skolehelsetjenesten i Oppland er skriftliggjort gjennom avtale mellom vertskommunene og de videregående skolene. Denne avtalen danner grunnlaget for flere av våre vurderinger av revisjonskriterier. Opplysninger som danner grunnlaget for våre vurderinger er hentet fra intervjuer, spørsmålsskjema til helserådgivere og fra nettbasert spørreundersøkelse til et utvalg elever. I tillegg har vi innhentet ulike dokumenter som har gitt utfyllende informasjon. For å svare på den første problemstillingen «På hvilken måte skiller skolehelsetjenesten ved de videregående skolene i Oppland seg fra tjenesten i andre fylker?» ble det gjennomført en kartlegging av tjenestetilbudet. - Vi mener at den gjensidige forpliktelsen om finansiering som ligger i avtalen mellom vertskommunene og Oppland Fylkeskommune sikrer en stabil tilstedeværelse av skolehelsetjenesten ved de videregående skolene i Oppland. - Revisjonens inntrykk er at ordningen med personellnormering i Oppland sikrer både tilstedeværelse og stabilitet for skolehelsetjenesten. Nettopp dette med stabilitet og forutsigbarhet ble etterlyst i andre fylker der det er foretatt forvaltningsrevisjon av skolehelsetjenesten. Ressursmessig er det ikke sikkert kvaliteten er sikret, men en sikrer med denne avtalen likevel et minstekrav for tjenesten. Ved noen skoler har de valgt å prioritere egne ressurser til å øke stillingsstørrelsen for helserådgiver. Dette fordi de har sett behov for mer skolehelsetjeneste enn det som dekkes gjennom avtalen mellom fylket og skolen. - I Oppland er helserådgivers stillingsstørrelse avhengig av elevantallet ved skolen. Alle elever har derved forholdsmessig lik tilgang til skolehelsetjenesten i videregående. Alle helserådgivere er tilknyttet elevtjenesten ved skolene og alle har egne lokaler for tjenesten. I fylker vi har sammenlignet med er det stor variasjon i skolehelsetjenestens tilgjengelighet ved skolene både hva gjelder lokalisering og tilgang på ressurser. Den andre problemstillingen som skulle undersøkes var «Tilfredsstiller tjenestetilbudet elevenes behov?» Ut fra de forutsetninger som er lagt til grunn, gir våre funn et inntrykk av en skolehelsetjeneste i videregående skoler i Oppland som på flere områder tilfredsstiller enkeltelevenes behov. Tjenesten var kjent for de fleste, elevene var fornøyd med helserådgivers lokalisering på 3

4 skolene, og over 90 % av elevene fikk i stor eller i noen grad den hjelpen de ønsket da de oppsøkte helserådgiver. Selv om resultatene viste at et stort flertall av dem som svarte på undersøkelsen var tilfreds med tjenesten, var det også elever som bl.a. mente at åpningstiden burde utvides. I våre undersøkelser får vi ikke svar på hvorfor noen ønsket en utvidet åpningstid. Ønske om utvidet åpningstid kan for eksempel både være fordi noen har behov for mer hjelp eller det kan være at noen ønsker å kunne oppsøke hjelpen på andre tidspunkt enn det som er tilgjengelig. Problemstilling tre var: «Fungerer samarbeidet mellom helserådgiverne og den øvrige rådgivertjenesten ved skolene tilfredsstillende?» Alle videregående skoler har flere typer rådgivere tilsatt ved skolen (Bl.a utdannings- og yrkesrådgiver, sosialpedagogisk rådgiver og PPT). I Oppland er helserådgiver organisatorisk plassert i «elevtjenesten» sammen med de øvrige rådgivere på skolen. Dette er unikt for Oppland, i andre fylker er skolehelsetjenesten kommunal, og organisatorisk tilhører de det kommunale forvaltningsnivået utenfor de videregående skolene. Det kan være lokale utfordringer i samarbeidet, men dette mener vi ikke forstyrrer totalbildet av en tjeneste som er godt etablert i samspill med øvrige rådgivere. Helserådgiverne i Oppland vurderer også selv samarbeidet med øvrig rådgivertjeneste som godt fungerende. Den fjerde problemstillingen som ble undersøkt var: «Fungerer samarbeidet mellom helserådgiverne og kommunehelsetjenesten tilfredsstillende?» Samarbeid mellom helserådgiver og kommunehelsetjenesten er formalisert bl.a ved gjennomføring av faste møter mellom tjenestene. Avtalene mellom vertskommune og fylke definerer hvordan informasjonsutvekslings skal foregå, og møtehyppighet er nedfelt i avtalene. Alle avtalene vi så på inneholdt opplysninger om planlagt møtehyppighet, om informasjonsutveksling og om hvem som er faglig ansvarlig for tjenesten. Helserådgivere sier at en utfordring for samarbeidet kan være ressursmangel både i kommunene og hos dem selv, og at dette kan medføre at planlagt samarbeid blir skjøvet på. Blant de tre personene som ble intervjuet som var «faglig ansvarlig», viste det seg å være stor variasjon i hvordan de fulgte opp fagansvaret. Selv om ikke alle som er faglig ansvarlig følger opp dette ansvaret slik det er nedfelt i avtalen, fant vi likevel at helserådgiverne stort sett var fornøyd med det samarbeidet de har med kommunehelsetjenesten. Dette kan være begrunnet i at helserådgiverne har et velfungerende løpende samarbeid med andre helsesøstre i kommunene selv om de ikke nødvendigvis mottar løpende «faglig veiledning» fra «fagansvarlig». Den femte og siste problemstillingen vi har undersøkt, var: «Hvordan blir psykisk helse og rusforebygging ivaretatt av helserådgiver?» Når det gjelder spørsmålet om hvordan psykisk helse og rusforebygging blir ivaretatt, har vi svart på dette gjennom en presentasjon av ulike dokument som beskriver noe av det arbeidet som blir gjort. Rusforebygging og arbeid med psykisk helse ikke er områder helserådgiverne i de videregående skolene har ansvar for alene, men det er mange involverte. Oppgaver defineres som satsingsområder for helserådgiver, det er derfor opp til tjenesten å definere innholdet i dette arbeidet fra år til år. Både 4

5 intervju og dokumentasjon har vist at systemrettet arbeid som dette er av og til blir nedprioritert på grunn av økende pågang av enkeltelever som har behov for oppfølging fra helserådgiver. Anbefalinger: Det er få anbefalinger å komme med etter innholdet i denne rapporten. Kontrollutvalget ønsket å finne ut hva fylkeskommunen får ut av ordningen de finansierer, revisjonens inntrykk er at en får mye ut av dette. Da særlig med henblikk på de sammenligninger som er gjort med andre fylker. Stabiliteten og tilstedeværelse av helserådgiver har slik vi har vurdert det mye bra i seg sammenlignet med andre fylkers skolehelsetjeneste i videregående. Undersøkelsene har vist at helserådgivers systemarbeid noen ganger må vike fordi en prioriterer å ta imot enkeltelever til samtale. Det er viktig at disse avveiningene drøftes fortløpende mellom faglig ansvarlig for tjenesten og helserådgiver. Det er også viktig at fylkeskommunen følger opp overfor kommunene slik at de har en gjensidig felles forståelse av hva det innebærer at kommunens representant er faglig ansvarlig for tjenestene. Det er viktig at helserådgivere rapporterer tilbake til fylkesopplæringssjefen dersom det er forhold i avtalen som ikke overholdes. Dette for at fylkeskommunen kan ta dette med seg inn i drøftinger når avtalene mellom fylkeskommune og vertskommune reforhandles hvert fjerde år. Revisjonen anbefaler at helserådgiverne bruker sine faste treff to ganger i året til å drøfte egen tjeneste og hva de mener er områder der de selv har forbedringspotensial og der de mener de har en tjeneste som fungerer godt. 5

6 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 2 SAMMENDRAG INNLEDNING BAKGRUNN OG FORMÅL KILDER FOR REVISJONSKRITERIER METODE PROBLEMSTILLING REVISJONSKRITERIER SKOLEHELSETJENESTE I OPPLAND BEMANNING/ KAPASITET I SKOLEHELSETJENESTEN TILGJENGELIGHET (LOKALISERING OG ÅPNINGSTID) OPPSUMMERING PROBLEMSTILLING REVISJONSKRITERIER METODEVALG OG RESULTAT I BRUKERUNDERSØKELSEN DATA FRA SPØRREUNDERSØKELSE/ SVAR FRA HELSERÅDGIVERNE VURDERINGER PROBLEMSTILLING REVISJONSKRITERIER SAMARBEID MELLOM HELSERÅDGIVER OG ØVRIG RÅDGIVERTJENESTE SAMARBEID SKOLEHELSETJENESTE OG RÅDGIVERTJENESTE I ANDRE FYLKER VURDERINGER PROBLEMSTILLING REVISJONSKRITERIER SAMARBEID MELLOM HELSERÅDGIVER OG KOMMUNEHELSETJENESTEN VURDERINGER PROBLEMSTILLING PSYKISK HELSE OG RUSFOREBYGGING OPPSUMMERING KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER REFERANSER VEDLEGG 1. Helserådgivers åpningstid, tilgjengelighet m.m VEDLEGG 2. Samarbeid med kommunehelsetjenesten VEDLEGG 3. FYLKESRÅDMANNENS UTTALELSE VEDLEGG 4. NY UTTALELSE FRA FYLKESRÅDMANNEN ETTER KORRIGERT RAPPORT 49 6

7 1. INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN OG FORMÅL Kontrollutvalget vedtok i møte , sak 11/11 å starte opp et prosjekt vedrørende helsetjenester i videregående opplæring. Fylkeskommunens ansvar for skolehelsetjenesten ved de videregående skolene i Oppland er selvpålagt, siden det er kommunene som har det lovpålagte ansvaret for skolehelsetjeneste. Formålet med en revisjon av helsetjenesten ved de videregående skolene er blant annet å finne ut hva fylkeskommunen får ut av sitt engasjement og om ordningen fungerer på en god måte. Det er vesentlig for kontrollutvalget å finne ut mer om hva som skiller tjenesten i Oppland fra tilsvarende tjeneste i andre fylker. Det være seg tjenestens kapasitet, tilgjengelighet og organisering. I fylkeskommunens plan for forvaltningsrevisjon ble det gjennomført en risiko og vesentlighetsvurdering av området helsetjenester i videregående opplæring. Det ble vist til at Oppland er det eneste fylket i landet hvor fylkeskommunen stiller egen ressurs til rådighet for helsetjenesten i videregående opplæring. I andre fylker er skolehelsetjenesten organisert og finansiert av vertskommunen der den videregående skolen ligger. Skolehelsetjenesten ved de videregående skolene i andre fylker har derved samme tilknytning lokalt som skolehelsetjenesten ved grunnskolen. I planen uttales at skolehelsetjenesten i de videregående skolene i Oppland derfor bør ha et relativt godt utgangspunkt for å fungere. Med bakgrunn i en foranalyse gjennomført av Innlandet Revisjon IKS kom kontrollutvalget fram til følgende problemstillinger: 1. På hvilken måte skiller skolehelsetjenesten ved de videregående skolene i Oppland seg fra tjenesten i andre fylker? 2. Tilfredsstiller tjenestetilbudet elevenes behov? 3. Fungerer samarbeidet mellom helserådgiverne og den øvrige rådgivertjenesten ved skolene tilfredsstillende? 4. Fungerer samarbeidet mellom helserådgiverne og kommunehelsetjenesten tilfredsstillende? 5. Hvordan blir psykisk helse og rusforebygging ivaretatt av helserådgiver? Problemstillingene vi har formulert ovenfor tilsvarer, med enkelte mindre endringer, de som ble formulert i foranalysen og som ble lagt til grunn for kontrollutvalgets vedtak og bestillingen. 1.2 KILDER FOR REVISJONSKRITERIER Med revisjonskriterier mener vi de lover, forskrifter, retningslinjer, kommunale vedtak, faglige standarder mv som sier noe om hvordan virksomheten skal drives. Hensikten med revisjonskriteriene er at det skal settes opp noen autoritative standarder som kommunens praksis kan måles opp mot og som er grunnlaget for revisjonens vurderinger. 7

8 I følge Lov om helsetjenesten i kommunene og Forskrift om helsetjenester i skoler er ansvaret for all skolehelsetjeneste, også i videregående opplæring, tillagt kommunen. Kommunehelsetjenesteloven 1-3 sier at kommunene er pliktige å tilby skolehelsetjeneste til alle skolebarn i grunn- og videregående skoler. Kravene til skolehelsetjenesten er angitt i Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (FOR nr 450). I forskriften er det beskrevet hvilke funksjoner skolehelsetjenesten skal fylle. Med utgangspunkt i faglige retningslinjer og lokale forhold skal kommunene utforme tjenesten slik at den blir faglig forsvarlig. Helsetilsynet har i Veileder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten (IK 2621) angitt måter dette kan løses på 1. Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I forskriftens 2-1 fremgår det at kommunen skal tilby helsestasjons- og skolehelsetjeneste til barn og ungdom 0-20 år. Det fylkeskommunale engasjement er omtalt i forskriftens 2-1 tredje ledd. Her heter det at den kommunale helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ha rutiner for samarbeid med fastlegene, med andre kommunale tjenester, med tannhelsetjenesten, med fylkeskommunen og med spesialisthelsetjenesten. I merknadene til forskriften blir fylkeskommunene oppfordret til å stille vederlagsfrie lokaler til disposisjon for tjenesten. Disse to forhold; samarbeid med kommunene og fylkeskommunens ansvar for å stille lokaler til disposisjon, utgjør fylkeskommunens lovpålagte ytelser overfor skolehelsetjenesten. Alle elever har krav på en forsvarlig skolehelsetjeneste. Det er fylkeskommunen som eier og driver de videregående skolene, men det er altså kommunene der disse skolene ligger som har det lovpålagte ansvaret for skolehelsetjenesten. I og med at det er kommunene som har det lovpålagte ansvaret for skolehelsetjenesten, kan ikke fylkeskommunens praksis på dette område vurderes med loven som revisjonskriterium. Oppland fylkeskommune (OFK) har siden 1977 hatt ansatt sykepleiere for å gjennomføre skolehelsetjenesten i videregående skoler. Disse har etter hvert fått tittelen helserådgiver, og har bakgrunn som helsesøster eller autorisert sykepleier. Fylkeskommunens delansvar for skolehelsetjenesten i Oppland er skriftliggjort gjennom Avtale mellom vertskommuner for videregående skoler og fylkeskommunen om skolehelsetjenesten i videregående skoler. Denne avtalen danner grunnlaget for flere av våre vurderinger av revisjonskriterier. Vi kommer nærmere tilbake til det konkrete grunnlaget for vurderinger i kapitlene 3-7 som omhandler de fem problemstillingene. 1 8

9 2. METODE Grunnlaget for våre vurderinger fra intervjuer med ledere, spørsmålsskjema til helserådgivere og fra nettbasert spørreundersøkelse til et utvalg av elever. I tillegg har vi innhentet ulike dokumenter som gir utfyllende informasjon. På overordnet nivå hadde vi oppstartmøte med teamleder for pedagogisk team og rådgiver (koordinator for helserådgiverne i fylket) innen fagenhet opplæring. Vi har også intervjuet tre rektorer. Brukerundersøkelse/ Utvalg av videregående skoler: Hensikten med en brukerundersøkelse er å si noe om opplevd kvalitet, det vil si hvordan elevene i videregående skole opplever den hjelpen de får og tjenestens tilgjengelighet. Spørreundersøkelsen ble gjennomført blant elever ved tre videregående skoler i Oppland. Bakgrunn for utvelgingen av skoler var at vi ønsket skoler med ulik størrelse, og vi ønsket elever både fra studieforberedende og yrkesfag. VG2-elever ved de tre videregående skolene Raufoss, Gjøvik og Nord-Gudbrandsdal ble valgt ut og mottok en nettbasert undersøkelse (Questback). En brukerundersøkelse er ressurskrevende, men kontrollutvalget ønsket likevel at dette skulle gjennomføres for å få belyst brukernes opplevelse av om tilbudet er tilfredsstillende, dvs tjenestetilbudets kvalitet sett fra brukerens ståsted 2. Vi kommer nærmere inn på metode og vurderinger av resultater fra brukerundersøkelsen i kapittel 4. Helserådgivere Helserådgivere fra alle de videregående skolene i Oppland har mottatt spørreskjema med åpne spørsmål, og vi har fått tilbakemelding fra alle. Vi spurte helserådgiverne om deres samarbeid både med kommunehelsetjenesten, samarbeid med den øvrige elevtjenesten og om forholdet til elevene. Fordelen med å sende ut spørreskjema til alle helserådgivere er at alle får like spørsmål. En ulempe med å sende ut skjema, og ikke intervjue direkte, er at en ikke får stilt oppfølgingsspørsmål underveis i intervjuet. Revisjonen har også deltatt på en samling for helserådgivere i Oppland i juni Det ble gitt en orientering om status i prosjektet, helserådgiverne fikk anledning til å komme med kommentarer og spørsmål. Det ble også åpnet for at de kunne komme med tilbakemeldinger etter samlingen dersom noen ønsket dette. 2 NS/ISO 8402 definerer kvalitet på følgende måte: Helhet av egenskaper og kjennetegn et produkt eller en tjeneste har, som vedrører dens evne til å tilfredsstille fastsatte krav eller behov som er antydet. Egenskapene som avgjør kvaliteten på tjenesten er avhengig av både innholdet i tjenesten og servicen som ytes ved levering av tjenesten. Indikatorer på kvalitet kan være vanskelig å måle. For å få kunnskap om kvaliteten, må vi spørre om tjenestetilbudet tilfredsstiller mottakerens behov. I et notat utarbeidet for Kommunal- og regionaldepartementet drøftes kvalitetsbegrepet og det foreslås en praktisk definisjon av kvalitetsindikatorer. Egenskaper ved tjenestens innhold og servicen som er knyttet til tjenesten som er relevante for tjenestens evne til å tilfredsstille brukernes behov som tjenesten er ment å dekke, og som kan måles. Innholdet i tjenesten kan for eksempel være at skolehelsetjenesten som ytes av helserådgiver skal være av faglig aksepterte standarder. Innhold og service kan enten males subjektivt eller objektivt. Objektiv kvalitet kan beskrives gjennom normer/standarder for innholdet i en tjeneste og for servicen som er knyttet til overlevering/ samhandling. (f.eks punktlighet og informasjon). Subjektiv kvalitet er knyttet til hvordan kunden/ brukeren opplever den tjenesten som vedkommende har mottatt (Fürst og Høverstad, 2004). 9

10 Faglig ledelse, kommunelege 1/ representant for kommunelege 1. Kontrollutvalget ønsket at revisjonen skulle gjøre ytterligere undersøkelser, etter at revisjonsrapporten ble lagt fram første gang i kontrollutvalgsmøte Vi har etter dette vært i kontakt med tre vertskommuner, og de som er oppført som faglig ansvarlig for tjenesten i avtalen mellom vertskommune og fylkeskommune. Rusforebygging og psykisk helse. I kartlegging av rusforebygging og psykisk helse har vi fokusert på helserådgivers rolle i dette arbeidet, og vi har sett på hvilke planer og retningslinjer som ligger til grunn for helserådgivers arbeid på området. Vi har ikke gått inn og vurdert det totale arbeidet med psykisk helse og rusforebygging. Det er klart at her vil det være mange andre instanser som er involvert utenom helserådgiver. Kommunene er gjennom lovverket pålagt å løse en rekke oppgaver på rusmiddelfeltet. De er også pålagt å ha en plan for det psykiske helsevernet i kommunen. Når det gjelder de videregående skolene, er de bl.a pålagt å ha plan for elevenes psykososiale arbeidsmiljø. Pålitelighet og gyldighet Revisjonen anser at innhentet informasjon gjennom møter/ intervju og spørreundersøkelser gir et pålitelig bilde av hvordan skolehelsetjenesten i videregående skoler i Oppland fungerer. Prosjektet er gjennomført i samsvar med Norges kommunerevisorforbunds standard for forvaltningsrevisjon (RSK 001). 10

11 3. PROBLEMSTILLING 1 På hvilken måte skiller skolehelsetjenesten ved de videregående skolene i Oppland seg fra tjenesten i andre fylker? (kapasitet, tilgjengelighet, organisering) 3.1 REVISJONSKRITERIER For å finne ut hvordan skolehelsetjenesten i Oppland skiller seg fra tilsvarende tjenester i andre fylker, er det foretatt en kartlegging. I og med at den første problemstillingen er en kartlegging, er ikke funnene vurdert mot revisjonskriterier. 3.2 SKOLEHELSETJENESTE I OPPLAND Alle elever har krav på en forsvarlig skolehelsetjeneste. Fylkeskommunen eier og driver de videregående skolene, men det er kommunene der skolene ligger vertskommunene som har det lovpålagte ansvaret for skolehelsetjenesten. Oppland fylkeskommune (OFK) har imidlertid siden 1977 hatt ansatt eget personell for å gjennomføre skolehelsetjenesten i videregående skoler. Disse har etter hvert fått tittelen helserådgiver, og har bakgrunn som helsesøster eller autorisert sykepleier. Fra 1977 til 1984 var de som arbeidet i skolehelsetjenesten ved de videregående skolene ansatt i fylkeskommunen, hos fylkeslegen. Da lov om helsetjenesten i kommunen trådte i kraft i 1984, ble ansvar for skolehelsetjenesten lagt til kommunene. Oppland fylkeskommune beholdt likevel skolesykepleierne i de videregående skolene. Fram til 1996 var tjenesten fullfinansiert av fylkeskommunen, fra høsten 1996 ble det forhandlet fram avtaler om kommunal delfinansiering. Fylkeskommunen og den enkelte vertskommune finansierer nå tjenestene gjennom en avtale om utgiftsdekning av lønnsmidler på 50/50 % for en grunnressurs på 10 % stilling pr 100 elever 3. Det vil si at en helsesøster i 100 % stilling har ansvar for oppfølging av 1000 elever. Helt fra stillingene ble opprettet i 1977 har en norm på 10% stilling pr 100 elever ligget til grunn. På grunn av ulikt antall elever ved skolene er det også variasjon i stillingsprosent for dem som er ansatt som helserådgivere. Stillingene varierer fra 12 % til 100 % stilling. Det er også variasjoner i hvordan stillingen kombineres med andre stillinger. Noen kombinerer stillingen som helserådgiver med annen rådgiverstilling ved egen skole, andre med undervisning, og andre igjen er tilsatt i deltidsstilling i den kommunale skolehelsetjenesten/ved helsestasjon. I de tilfellene der helserådgivere er tilsatt i deltidsstillinger ved andre steder enn videregående skoler, kan det vanskeliggjøre utstrakt tverrfaglig samarbeid. Det kan medføre at de ikke har anledning til å være fleksible for eksempel ved behov for bytte av dager for å tilpasse felles møter, da de er bundet opp i annen jobb på annet arbeidssted. På en annen side, blir kombinasjonsstilling der de har stilling i kommunal skolehelsetjeneste også trukket fram som positivt. Dette fordi kombinasjonen av stillinger gir et tettere samarbeid med helsestasjon og skolehelsetjenesten enn hva en ellers ville hatt. Særlig 3 et/melding_om_kvalitet_og_aktivitet_2010_web.pdf 11

12 positivt kan det være for elever som har behov for ekstra veiledning/ hjelp i overgangen mellom ungdomsskole og videregående. Når det gjelder organisering av hvordan tjenesten skal ledes, er dette definert i avtalene mellom vertskommunene og fylket. Det er definert at kommunelege 1 skal stå faglig ledelse av tjenesten, mens den administrative ledelsen er lagt til rektor. Organiseringen som er valgt gjør ikke at Oppland fylkeskommune har ansvar for at lov om helsetjenester og derigjennom skolehelsetjenesten fungerer kvalitativt riktig. Men de må følge opp avtalene de har inngått med vertskommunene og kontrollere at innholdet i disse avtalene faktisk følges opp. Kommunelege 1 i den enkelte vertskommune har ansvar for å følge opp at det faglige arbeidet er i henhold til regelverket. For å sikre at dette gjøres, skal det komme fram av avtalen mellom vertskommunen og skolen hvilke rapporteringsrutiner helserådgiver har overfor kommunen. Helserådgiverne trekker fram som positivt ved modellen i Oppland at den er strømlinjeformet. I dette legger de at tjenesten er kvalitetssikret gjennom felles system med prosedyrehåndbok og metodeperm og felles samlinger for helserådgiverne to ganger årlig. 3.3 BEMANNING/ KAPASITET I SKOLEHELSETJENESTEN Situasjonen for skolehelsetjenesten på landsbasis ble i 2010 dokumentert gjennom en rapport fra Helsedirektoratet. På oppdrag fra Helse- og Omsorgsdepartementet ble det levert en rapport om utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Hensikten var å utrede alternative tiltak for å styrke kapasiteten i skolehelsetjenesten. I rapporten slo Helsedirektoratet fast at skolehelsetjenesten har en svært vanskelig ressurssituasjon og at tilsyn har avdekket betydelige mangler ved kommunenes styring. De skrev at KOSTRA-tall, rapporter fra helsetilsynet og konkrete kartlegginger viser en nedbygging og svekkelse av kommunenes tjenestetilbud hva gjelder helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Nedbyggingen dreide seg i begrenset grad om nedleggelse av selve tilbudene, derimot dreide det seg om en svekkelse av personellressursene 4. I Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller 5 skriver Helse og Omsorgsdepartementet at i svært mange av landets kommuner er kapasiteten i skolehelsetjenesten for dårlig utbygd, og de skriver at særlig i videregående skole er tilbudet begrenset. Kommunehelsetjenesteloven pålegger kommunen å tilby skolehelsetjeneste som et lavterskeltilbud med oppgave å forebygge sykdom og fremme god fysisk og psykisk helse. I den nevnte rapporten fra Helsedirektoratet drøftes mulig innføring av normering av personellressurs i skolehelsetjenesten. Fra videregående skoler fikk de anslått et behov for helsesøster i 13 % stilling for oppfølging av 100 skolebarn. Det vil si at en helsesøster i 100 % stilling kan følge opp 800 elever. Helsedirektoratet fremsetter at det både kan være styrker og svakheter i det å sette en norm. Svakhet skriver de kan være at en nasjonal minstenorm vanskelig kan settes lik en grense for god kvalitet, da god kvalitet er noe den ansvarlige må definere i hvert enkelt tilfelle. De vurderer det også som en svakhet at en antallsnormering kan gi liten fleksibilitet med tanke på lokale behov. En styrke ved å 4 Helsedirektoratet. Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Rapport IS St.meld nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Helse- og Omsorgsdepartementet. 12

13 sette en norm, skriver Helsedirektoratet, er at dette bl.a vil gi etterprøvbarhet vedrørende myndighetenes krav. Helsedirektoratet konkluderte med at normering av personellressursen ville være et mindre hensiktsmessig tiltak. De ønsket subsidiært å innføre dette men det var kun dersom måloppnåelse gjennom andre tiltak ikke ble nådd. Helsedirektoratet trekker fram eksempler på to bykommuner som har satt en bemanningsnorm for skolehelsetjenesten 6. Disse kommunene er Bergen og Harstad 7. For Bergen sitt vedkommende, skriver de at bemanningsnormen fungerer som et verktøy til å planlegge, vurdere og justere bemanning i bydelene på de forskjellige helsestasjonene/ skolene. Bemanningsnorm sies å gi oversikt over bemanningssituasjonen og skaper en forutsigbarhet og rettferdig fordeling av oppgaver og ansvar. I Harstad kommune ble det utarbeidet en matrise der tilgjengelig tid ble sett i forhold til oppgaver som skulle utføres. Når de utarbeidet matrisen, var de svært sparsomme med hvor mye tid de satte opp som tilgjengelig for å utføre den enkelte oppgave. Likevel fant de at skolehelsetjenesten hadde lav bemanning for å dekke oppgaver som skulle utføres/ dvs brukernes behov. Tidsmatrisen ble brukt overfor etatsleder for å tydeliggjøre behovet for økt bemanning. I Bergen har ikke normen vært godkjent som standard i kommunen, men den ble laget som et redskap for å kvalitetssikre tjenesten. Som vi så innledningsvis, har Oppland fylkeskommune inngått avtale med vertskommunene for videregående skoler i Oppland om felles finansiering av helserådgiver ved videregående skoler. Helt fra stillingene ble opprettet i 1977 har en norm på 10% stilling pr 100 elever ligget til grunn. Det vil si at i Oppland har det siden 1977 eksisterer en avtalefestet bemanningsnorm for skolehelsetjenesten i de videregående skolene. Vi ser at denne normen er litt mindre enn forslaget som ble drøftet av direktoratet som var på 13% stilling pr 100 elever. Helsedirektoratet viste til funn som viste en nedbygging av kommunenes tjenestetilbud hva gjelder helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Når det gjelder skolehelsetjenesten ved de videregående skolene i Oppland, sikrer avtalen mellom fylkeskommunen og vertskommunene et stabilt nivå for skolehelsetjenesten ved de videregående skolene. Dette fordi avtalen definerer helserådgivers stillingsstørrelse ut fra hvor mange elever det er ved den enkelte skole 8. Det er foretatt forvaltningsrevisjoner i flere fylker der de har sett nærmere på skolehelsetjenesten i videregående skoler. Vi har sett på noen av disse revisjonsrapportene for å sammenligne nærmere skolehelsetjenesten i videregående skoler i Oppland med tilsvarende tjeneste i andre fylker. Oslo kommunerevisjon har gjennomført en undersøkelse av skolehelsetjeneste i videregående og av helsestasjon for ungdom i de ulike bydelene i Oslo. Undersøkelsene i Oslo viser at det er store forskjeller på hvor mange elever den enkelte helsesøster i videregående har ansvar for å følge opp, de har altså ikke innført en bemanningsnorm. Til forskjell fra fordeling av midler til helserådgiver i videregående skoler i Oppland, fordeles budsjettmidler til skolehelsetjenesten i bydelene i Oslo ut fra bydelenes befolkning. Bydel St. Hanshaugen har stort antall videregående elever, både fra egen bydel, og elever som bor i andre bydeler. Bydelen har ansvar for å tilby skolehelsetjenester til nesten syv 6 Helsedirektoratet. Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Rapport IS Samarbeidet mellom Oppland fylkeskommune og vertskommunene, og deres bemanningsnorm, nevnes ikke i Helsedirektoratets rapport. 8 Det er ikke årlige justeringer av helserådgivers stillingsstørrelse parallelt med små årlige endringer i elevantall, men avtaler har vært justert på bakgrunn av endret elevtall der det var kjent at endringen ville vedvare over tid. 13

14 ganger så mange elever som det er unge med bostedsadresse i bydelen 9. Måten midlene til skolehelsetjenesten fordeles på, resulterte i at skolehelsetjeneste ved videregående skoler i Oslo kommune skoleåret 2009/2010 varierte fra 384 elever til 4200 elever pr årsverk. (Mot 1000 elever pr årsverk i Oppland). Hedmark fylkesrevisjon har også gjennomført en forvaltningsrevisjon av helsetjenestene ved de videregående skolene i Hedmark. Heller ikke i Hedmark er det innført noen bemanningsnorm. Når det gjelder kapasitet, har revisjonen kartlagt hvor mange timer skoletjenesten er tilgjengelig pr uke ved de ulike skolene. Skolehelsetjenesten var tilgjengelig gjennomsnittlig 12 timer i uka ved den enkelte skole, dette varierte fra 3 timer til 26 timer hver uke. I rapporten fra Hedmark sier de imidlertid ikke noe om forholdet mellom antall elever og antall timer skolehelsetjenesten er til stede ved den enkelte skole. Det er derfor vanskelig å foreta en nærmere sammenligning med tallene vi har innhentet for Oppland. Rogaland Revisjon IKS har revidert helsetjenester i videregående opplæring i Rogaland. Rogaland Revisjon skriver at ansvarsdelingen mellom kommune og fylkeskommune medfører betydelige variasjoner i tjenestene, både hva gjelder innhold, omfang og kvalitet. Dette som et resultat av kommunenes frihet til å gjøre lokale prioriteringer. Sett fra videregående skoles side, skriver de, kunne man i Rogaland ønsket seg sterkere regulering eller standardisering som ville gitt et mer ensartet tilbud hva gjelder skolehelsetjenester. Rogaland Revisjon har valgt ut tre videregående skoler som de har sett nærmere på i revisjonen. Ved en skole var det 1100 elever, de hadde skolehelsetjenesten 10,5 timer hver uke. Dvs. vil si at en helsesøster i 28 % stilling har ansvar for oppfølging av 1100 elever. Ved de to andre skolene var det henholdsvis 670 og 420 elever. De hadde skolehelsetjeneste 3,5 timer og 2 timer pr uke. Det vil si at ved den ene skolen har helsesøster i 9% stilling oppfølgingsansvar av 670 elever og ved den andre skolen har helsesøster i 5% stilling oppfølgingsansvar av 420 elever 10. Slik skolehelsetjenesten er organisert i Oppland, skal det ikke være mindre enn 10 % stilling som helserådgiver pr 100 elever ved skolene. Ut fra våre undersøkelser kan vi ikke se at andre kommuner/ fylker har tilsvarende bemanningsgaranti. Den gjensidig forpliktende finansieringsordningen mellom vertskommune og fylke medfører en stabil bemanning i skolehelsetjenesten ved de videregående skolene i Oppland. Ordningen som er opprettet i Oppland vil ikke avhenge av kommunenes lokale prioriteringer slik de f.eks skriver om i Rogaland. Det er satt en norm for antall helserådgivere pr elev. Skolene skal ikke ha helserådgiver i mindre enn 10 prosent stilling pr 100 elever. Ved noen skoler har de økt denne ressursen via eget budsjett. Dette på grunn av verdien de ser av å ha helserådgiver som er enda bedre tilgjengelig. Eksempler på skoler som har høyere andel helserådgiverstilling enn hva normen tilsier, er Gjøvik og Valdres videregående skoler. 9 Oslo Kommune, kommunerevisjon. Rapport 03/2011. Skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom en undersøkelse av bydelenes tilbud til elever i videregående skole. 10 Disse tallene er satt opp ut fra antall timer helsesøster er tilgjengelig på skolen. Det er ikke undersøkt nærmere om de bruker tid på helsestasjonen til skolehelsetjenester i videregående og som ikke er innbakt i de timene de er tilstede på skolene. 14

15 3.4 TILGJENGELIGHET (LOKALISERING OG ÅPNINGSTID) Kommunehelsetjenesteloven og forskrift om skolehelsetjeneste gir ikke føringer for om skolehelsetjeneste skal gis ved egen skole, eller om det er tilstrekkelig at det fins et tilbud innenfor kommunens grenser. Undersøkelsene til kommunerevisjonen i Oslo viste at skolehelsetjenesten ved de videregående skolene varierte fra at det ikke var skolehelsetjeneste tilgjengelig ved skoler, til skoler der skolehelsetjenesten var til stede hele skolehverdagen alle dager i uken. Rogaland Revisjon IKS kartla også hvor mye skolehelsetjenesten var til stede ved tre av fylkets videregående skoler. Ved en av de tre skolene de undersøkte, hadde skolehelsetjenesten ikke eget kontor, men brukte rom som ble brukt av andre til andre tider. De hadde heller ikke tilgang til sitt elektroniske journalsystem på skolen, og måtte tilbake til den kommunale helsestasjonen før de kunne føre inn opplysninger om eleven. Dette medførte ekstraarbeid, på bekostning av tid som var satt av til elevene. I Møre og Romsdal er det også gjennomført en forvaltningsrevisjon av helsetjenester ved de videregående skolene. Der fant de at alle skolene unntatt to hadde tilgjengelig skolehelsetjeneste ved skolene, men de hadde begrensede ressurser. Ressursmessig varierte det fra en time hver uke ved en skole til tre dager på det meste ved en skole. Til sammenligning med skolene vi har sett på over her, har alle videregående skoler i Oppland egne lokaler for helserådgiver ved skolene. Noen er lokalisert i team sammen med den øvrige rådgivertjenesten ved skolen, mens andre har kontor som ligger på andre steder, men alle har på skoleområdet. I avtalene mellom Oppland fylkeskommune og vertskommunene står det at rektor ved den enkelte videregående skole som har arbeidsgiver og personalansvar for helserådgiver. Hvor mye helserådgiver er til stede på skolen er som vi har vist over avhengig av antall elever ved skolen. Er det 200 elever ved skolen, skal det i følge avtalen være helserådgiver til stede i 20 % stilling. Flere av helserådgiverne arbeider deltidsstillinger, men flere arbeider også kortere dager enn 7,5 timer hver dag, slik at de sprer timetallet utover på flere dager i uka. Rektor ved Gjøvik videregående sier det er av stor verdi for skolen å ha en godt utbygd skolehelsetjeneste. Det er også viktig at tjenesten er til stede på skolen hele tida. Det utgjør en stor forskjell mellom det at helserådgiver er til stede på skoleområdet, og om elevene måtte ut fra skoleområdet for å oppsøke skolehelsetjenesten, f.eks på rådhuset. I Tidsskriftet for helsesøstere har helsesøstre i Oppland skrevet en artikkel om ordningen som gjelder i skolehelsetjenesten i de videregående skolene i Oppland. Som positivt trekker de fram nettopp tilgjengeligheten til tjenesten som de mener er unik i Oppland. Vedlegg 1 på side 40 viser en oversikt over elevtall ved de videregående skolene i Oppland, helserådgivers stillingsstørrelse slik den er finansiert gjennom avtalen mellom vertskommune og fylke, helserådgivers arbeidstid ved den enkelte skole og stillingskombinasjoner som eksisterer. 15

16 3.5 OPPSUMMERING Det er i liten grad utarbeidet kvalitetsindikatorer som sier noe om skolehelsetjenestetilbudet i videregående skoler isolert sett. Det medfører derfor utfordringer i å konkludere entydig på hvordan skolehelsetjenesten blir ivaretatt. Flere fylker har undersøkt ulike sider ved skolehelsetjenesten ved de videregående skolene ved hjelp av forvaltningsrevisjon. Dette gjør at vi har kunnet foreta sammenligninger på tvers av fylker. Funn viser at det er betydelig variasjon i omfanget av skolehelsetjenester. Det er både variasjon i bemanning, og det er varierende hvor tilgjengelig skolehelsetjenesten er. Undersøkelser vi har gjennomført, viser at skolehelsetjenesten ved videregående skoler i Oppland er et prioritert område fra fylkeskommunens side. I dette legger vi blant annet innholdet i avtalen som ligger til grunn for samarbeidet mellom vertskommunene og Fylkeskommunen. Avtalen inneholder et ansvar for fylkeskommunen om å finansiere 50% av stillingene i skolehelsetjenesten helserådgiverne ved de videregående skolene. Fylkeskommunen er ikke pålagt å finansiere skolehelsetjenesten, men har likevel gjensidig forpliktet seg til å gjøre dette sammen med vertskommunene. Den gjensidige forpliktelse sikrer slik vi ser det en stabil tilstedeværelse av skolehelsetjeneste ved den enkelte videregående skole i Oppland. I de fylkene vi har sammenlignet med, er videregående skoler avhengig av kommunenes lokale prioriteringer hva gjelder skolehelsetjeneste, da all finansiering er kommunal. Skolehelsetjenesten i Oppland skiller seg derfor fra tjenesten i andre fylker ved måten den er finansiert. Skolehelsetjenesten i Oppland skiller seg også fra andre fylker når det gjelder tjenestens organisatoriske tilknytning. I andre fylker er både personalansvar og faglig ansvar kommunalt. I Oppland har vi sett at personalansvar ligger hos rektor og kommunelege 1 har det faglig ansvaret. Det vil si at helserådgiver både har tilknytning til det lokale forvaltningsnivået gjennom faglig ansvarlig for tjenesten, og de har tilknytning til skolen gjennom rektors arbeidsgiveransvar. Helsedirektoratet har drøftet og foreløpig avvist innføring av en personellnormering i skolehelsetjenesten. I Oppland har det eksistert en normering av personell i forhold til elevtall siden Med ordningen i Oppland skal det ikke være mindre enn 10% stilling som helserådgiver pr 100 elever ved skolene, dette sikrer en stabil bemanning i skolehelsetjenesten. Undersøkelser viser at det ikke er tilsvarende normering i andre fylker. I Oslo ble budsjettmidler til skolehelsetjenesten fordelt etter elevgrunnlaget i den enkelte bydel. Dette på tross av at noen bydeler hadde langt flere skoleplasser i videregående skole enn de hadde grunnlag for befolkningsmessig. Funnene i de andre fylkene viste også betydelige lokale variasjoner. Når det gjelder lokaler for skolehelsetjenesten viser funn i andre fylker at noen skolehelsetjenester ikke har eget kontor ved de videregående skolene de er tilknyttet, de låner ledige rom når de er på skolen. Ved noen skoler har de ikke tilgjengelig eget dataverktøy, og må bruke tid til dokumentasjon når de er tilbake på eget kommunale kontor. Helserådgivernes situasjon i Oppland er slik at alle helserådgivere har egne kontor ved skolene, og de fleste er plassert sammen med den øvrige elevtjenesten. Helserådgivere i Oppland trekker selv fram egen tilgjengelighet som positivt ved egen tjeneste. 16

17 4. PROBLEMSTILLING 2 Tilfredsstiller tjenestetilbudet elevenes behov? 4.1 REVISJONSKRITERIER Den andre problemstillingen kontrollutvalget ønsker belyst er: tilfredsstiller tjenestetilbudet elevenes behov? Fylkeskommunen og vertskommunene har lagt inn flere punkt i deres felles avtale som beskriver hva tjenestetilbudet skal inneholde for å være tilfredsstillende for brukerne. I avtalen mellom vertskommunen og de videregående skolene står det blant annet at «Skolehelsetjenesten i videregående skoler i Oppland (.) skal være et lavterskeltilbud, med krav om tilgjengelighet for målgruppen». Skolehelsetjenesten skal ha beredskap til å oppdage problemer tidlig, herunder sørge for henvisning til behandlende instans. Med «å ha en beredskap» forstår vi at helserådgiver er tilgjengelig til å møte elevene når de har behov for hjelp. «Tjenesten er inkludert i skolemiljøet for å kunne samarbeide med elever, lærere, foreldre og andre om å identifisere og ivareta elever med helseproblemer som har sammenheng med skolesituasjonen». For å oppfylle innholdet i avtalen om å være et lavterskeltilbud, forstår vi det slik at tilbudet må være kjent for elevene. Samtidig som tilbudet må være kjent, må det også være slik at elevene opplever det som enkelt å henvende seg til tjenesten når de faktisk har behov for bistand. Av spesifiseringene i avtalen, forstår vi det slik at dette er de kravene fylkeskommunen og vertskommunen legger til grunn for å oppfylle behovet til elevene, og videre da for å kunne yte en tjeneste de mener tilfredsstiller elevenes behov. Følgende kriterium er utledet av dette: Skolehelsetjenesten bør være et tilbud som er kjent for elevene, videre må tjenesten oppleves som tilgjengelig for elevene, for å oppfylle kravet om å være et lavterskeltilbud. 4.2 METODEVALG OG RESULTAT I BRUKERUNDERSØKELSEN Kontrollutvalget ba i sin bestilling av revisjonsprosjekt om at det skulle gjennomføres en brukerundersøkelse. Undersøkelsen er gjennomført blant elever i videregående skole for å høre hvordan de opplever tilbudet om skolehelsetjeneste. Det er 13 videregående skoler i Oppland med til sammen ca 6500 elever. For å undersøke elevenes tilfredshet, ble det gjort et utvalg av tre skoler og deretter et utvalg av elever. Valget av skoler ble gjort ut fra et ønske om at skoler med ulik størrelse ble representert, og at skoler både med yrkesfaglig og studieforberedende fagområde ble representert. De tre skolene som er representert er Gjøvik, Raufoss og Nord-Gudbrandsdal videregående skole. I alt 772 andreklassinger ved de tre videregående skolene har hatt mulighet til å svare på undersøkelsen. Vi drøftet en del omkring metodevalg før spørreundersøkelsen ble sendt ut. Dette ble både drøftet med representanter fra skolene, og med representanter fra fylkesopplæringssjefens kontor. 17

18 Skolene varslet tidlig om en viss metthet av spørreundersøkelser blant elevene, og rektorene ved skolene sa ifra om at dette sannsynligvis kunne medføre lav svarprosenten. Vi vurderte å sende spørreundersøkelsen til den enkelte elevs e-postadresse. Tilbakemeldingen fra fylkesopplæringssjefen var at de var pålagt begrensninger i bruk av elevenes private e-postadresser. Videre var deres erfaring at elevenes epost-adresser ved skolen var lite brukt. Vi valgte derfor å legge ut en link til undersøkelsen på Fronter 11. Dette ble gjort med bistand fra skolenes fronteransvarlige. Vi var i kontakt med rektorene ved de tre skolene som ble valgt, og de tok ansvaret for å formidle informasjon om undersøkelsen til lærerne i 2.klassene ved skolene. Vi purret for å få inn flest mulig svar, og vi forlenget svarfristen med to uker, slik at flest mulig skulle få anledning til å svare. Det var totalt 284 elever som svarte på spørreundersøkelsen. Fra to skoler var det omtrent halvparten av elevene som svarte, revisjonens erfaring er at dette er en normal svarprosent i denne typen undersøkelser. Ved den tredje skolen svarte ca 1/3 av elevene. Undersøkelsen ble gjennomført slik at lærerne satte av tid i klassens timer for at elevene kunne svare på undersøkelsen. Det gjør at de svarene vi har fått, er fra hele klasser, og ikke fra enkeltelever i en klasse her og en klasse der. Vi har supplert resultatene fra undersøkelsen med informasjon fra helserådgiverne. Helserådgiverne ved de videregående skolene i Oppland ble stilt ulike spørsmål om tjenesten de yter, alle skolene er representert i svar vi har fått inn. Vurderingene som er foretatt er da gjort på grunnlag av svarene fra spørreundersøkelsen, og fra helserådgiverne. Da vi har brukt data fra flere kilder, mener vi at dette til sammen utgjør et tilstrekkelig datagrunnlag for våre vurderinger. 4.3 DATA FRA SPØRREUNDERSØKELSE/ SVAR FRA HELSERÅDGIVERNE Vi spurte først elevene ulike bakgrunnsspørsmål alder, kjønn, skole og hvilket utdanningsprogram de går på. Omtrent halvparten av dem som har svart har vært i kontakt med helserådgiver. Videre er svarene fordelt på ca 50/50 mht hvilken studieretning de går og det er ca 50/50 fordeling av gutter og jenter som har svart. Elevenes tilbakemeldinger For å vurdere om elevene oppfatter skolehelsetjenesten som et lavterskeltilbud måtte vi først få kjennskap til om tjenesten er kjent for elevene. De aller fleste svarte i spørreundersøkelsen at de var kjent med at skolen har et tilbud om skolehelsetjeneste. Det var ikke slik at elever på noen skoler skilte seg ut framfor andre - generelt var denne kunnskapen kjent blant de fleste elevene. Vi spurte videre elevene om hvordan de ble kjent med tilbudet fra helserådgiver. Dette for å få svar på om det er slik at elevene selv må oppsøke tjenestene for å få kunnskap om dem, eller om det er slik at de blir gitt informasjon uavhengig av om de selv mener de har behov for å vite noe om tjenesten. I figuren under vises svarene fra elevene på hvordan de har fått kjennskap til skolehelsetjenesten. 11 Læringsplattformen Fronter brukes bl.a til læring, publisering, kommunikasjon, samarbeid og personlig arbeid i videregående skole. Alle elever, lærere og foresatte har tilgang til plattformen ved bruk av egne brukernavn og passord. 18

19 Figur 4.1. Oversikten viser hva elevene svarte på spørsmålet om hvordan de fikk kjennskap til at skolehelsetjenesten finnes. 80,00% 70,00% 60,00% 50,00% 40,00% 30,00% 20,00% 10,00% 0,00% Helserådgiver har vært inne i klassen og informert om seg selv og on skolehelsetjen esten Hvordan har du fått kjennskap til at skolehelsetjenesten finnes? Fått info om det (skriftlig eller muntlig) fra lærer eller annet personell ved skolen. Lest om det på nettet. Har selv etterspurt informasjon. Har hørt om skolehelsetjen esten via andre elever Serie1 68,30% 43,80% 8,90% 8% 26,30% Ser Det var mulig å sette flere kryss. I og med at noen har krysset på flere kilder, vil ikke summering av prosentene blir til 100%. De som ikke har svart, eller som har svart vet ikke er utelatt. Av figuren over ser vi at flest forteller at de har hørt om helserådgiver av helserådgiver. Mange forteller også at de har fått informasjon om skolehelsetjenesten av lærer eller annet personell på skolen. En av elevene skriver i en kommentar: Det var viktig at de (..helserådgiver..) kom inn i klassen nettopp fordi ikke alle føler at de trenger veiledninga og noen kanskje ikke tørr De som arbeider som helserådgiver forteller at de er opptatt av at elevene skal kjenne til tjenesten, og flere sier at de er en runde på sin skole på høsten. Denne runden tar de enten alene eller de informerer sammen med den øvrige i elevtjenesten. Hensikten er å presentere seg selv og tjenesten overfor alle vg 1 elever. Når vi hadde avdekket om tjenesten var kjent for elevene, fulgte vi opp med spørsmål om hva elevene mente om helserådgivers åpningstid og om hva de mente om tjenestens tilgjengelighet pr telefon/ SMS. Først ble alle elevene ble spurt, uavhengig av om de har benyttet seg av tjenesten eller ikke. I den nedre delen av skalaen, svarte 13% at de er svært lite eller lite tilfreds med helserådgivers åpningstid. I den øvre delen av skalaen svarte 16% at de er tilfreds eller svært tilfreds med åpningstiden. Resten av respondentene (det vil si over 70%) har svart at de ikke vet, eller at de er nøytrale til åpningstiden som eksisterer. Når vi silte svarene, slik at vi kun så på svarene til dem som har benyttet seg av skolehelsetjenesten, mente over halvparten av elevene at åpningstiden bør utvides. Flere helserådgivere bekrefter noe av dette, i det de forteller at de opplever å ha for lite tid til å følge opp oppgaver som burde vært fulgt opp. Ofte må de prioritere den tiden de har til rådighet på enkeltelever, men selv med omprioritering, skulle de gjerne hatt mer tid til oppfølging. 19

20 Selv om over halvparten av dem som hadde vært i kontakt med helserådgiver mente åpningstiden burde utvides, svarte de fleste at de i stor eller i noen grad fikk den hjelpen de ønsket da de oppsøkte helserådgiver. Vi har vist fordelingen mellom skolene i tabellen under. Tabell 4.1. Elevene ble spurt om de fikk hjelp da de oppsøkte helserådgiver. Gjøvik Nord- Raufoss Fikk du hjelpen du ønsket da du Gudbrandsdal oppsøkte helserådgiver? Ja, i stor grad 52,6 % 53,3 % 62,5 % Ja, i noen grad 40,4 % 40 % 31,2 % I liten grad 3,5 % 4,4 % 6,2 % Fikk ikke hjelp 3,5 % 2,2 % 0 Av tabellen ser vi at det er små forskjeller i hva elevene ved de ulike skolene sier om hvilken hjelp de har fått av helserådgiver. Tallene for Gjøvik videregående og for Raufoss videregående er omtrent like på om de har fått hjelpen de ønsket da de oppsøkte helserådgiver. Dette på tross av at det er ulike skoler, både med hensyn til antall elever, stillingsstørrelse for helserådgiver og studieretning. Vi spurte også elevene om de har hatt behov for å oppsøke helserådgiver, men av ulike grunner unnlatt å oppsøke tjenesten. Svært få svarte bekreftende på dette. Noen få sa at kontoret var stengt da de ønsket kontakt. Noen få sa at de har unnlatt å kontakte tjenesten fordi helserådgivers kontor ligger på skolens område, og at det da er vanskelig å være anonym. På spørsmål om hvor elevene mente helserådgiver bør holde til, svarte nesten 90% at de synes helserådgiver bør holde til på skolen. Det var bare 5% som mente at de burde holde til et annet sted - men utenfor skolen. Oppland fylkeskommune, og dermed helserådgiverne, har gjennom avtalene med vertskommunene forpliktet seg til å følge opp ulike oppgaver overfor elevene. Vi spurte hvor viktig elevene mener ulike oppgaver bør være for helserådgiver. De ulike svaralternativene som ble gitt elevene, er oppgaver som helserådgivere og fylkeskommunen ser som viktige for helserådgiver. I figuren under presenteres svarene fra dem som mener at oppgavene vi beskrev enten er «svært viktig» eller de er «ganske viktig». 20

21 Aksetittel Helserådgiver i videregående opplæring Figur 4.1. Vi har spurt elevene hvor viktig de mener de ulike nevnte oppgavene er for helserådgiver. 80 Hvor viktig mener du følgende oppgave er for helserådgiver? Bistå elever med helsemessige problem Bistå elever med sosiale eller personlige problem Gi hjelp og veiledning til å takle psykiske/ og eller sosiale problem Gi råd om sex, samliv og prevensjon Henvise elev til psykolog, lege, fysioterapeut Undersøke og veilede elever med fysiske problemer, skader eller sykdommer Gjennomføre enkeltsamtaler med alle elever ganske viktig 24,3 26,6 27,7 23,2 27,2 26,8 12,6 svært viktig 48,2 47, ,8 38,2 36,6 20,7 Vi ser at det flest svarer som «viktig oppgave» for helserådgiver er å gi hjelp og veiledning til å takle psykiske/ og eller sosiale problem. Det å bistå elever med helsemessige problem, og med sosiale eller personlige problem anses også av over 70% av elevene som «svært viktig» eller «ganske viktig». Den oppgaven som færrest elever mener er «svært viktig» eller «ganske viktig» er å gjennomføre enkeltsamtaler med alle elevene. I åpne kommentarer har to elever skrevet: Det er veldig viktig at helsesøster på skolen har kompetanse til å hjelpe ungdom med psykiske problemer eller vanskeligheter. Jeg vet selv at det er mange som sliter litt i hverdagen og trenger støtte fra noen som kan hjelpe. Mange tenåringer forstår for dårlig psykisk helse, og jeg synes helt ærlig at verken staten, skolen eller helserådgiver tar nok tak i dette. Uansett, noe er bedre enn ikke noe. Helserådgivernes tilbakemeldinger Det er ulike svar fra helserådgiverne om de opplever at egen tjeneste faktisk fungerer som et lavterskeltilbud. Vi har tatt med noen utsagn fra helserådgivere: Det har vist seg at elevene har mer behov for helsesøster enn den ressursen som er lagt til skolen, de sender sms og er på døra hele uka. Skolehelsetjenesten her skal være et lavterskeltilbud til elevene. Derfor er beliggenheten viktig, lett tilgjengelig der elevene oppholder seg. Det er heller ikke timebestilling og tjenesten er gratis. Her er det mulig å drive både primær, sekundær og tertiærforebyggende arbeid. Vi har i alle år vært et lavterskeltilbud. Pågangen er stor og min opplevelse er at jeg ikke strekker til. 21

22 Selv om flere opplever at de ikke strekker til med hensyn til å være et lavterskeltilbud, er det også dem som mener at tilbudet er tilfredsstillende slik det er: Ja, sett i sammenheng med samarbeidet med kontaktlærerne, sosialpedagogisk rådgiver, PPT, den kommunale helsestasjonen, foresatte, eksterne samarbeidspartnere og skolens ledelse så mener jeg at vi har et godt og tilfredsstillende tilbud for elevene. En av helserådgiverne svarer følgende på spørsmål om hun mener tjenestetilbudet tilfredsstiller elevenes behov: Vil tro at for de elevene som kommer inn når de står utenfor døra og trenger meg der-og-da, vil det føles tilfredsstillende, for de som må vente, er det ikke tilfredsstillende. Elevene jeg har kontakt med kommer tilbake, slik sett kan det vurderes at de er tilfredse med å bruke helserådgiver. Sjøl opplever jeg at elevene er svært glade for å kunne ha en slik tjeneste på skolen. Flere av helserådgiverne forteller at de gjerne skulle hatt en utvidet åpningstid i forhold til det de har i dag. Dette for å kunne ha større mulighet til å ta imot elevene når det er stor pågang. Noen helserådgivere har løst dette ved å være tilgjengelig for elevene pr tlf/sms ut over den tiden de er tilstede på kontoret. Dette gjør at elevene kan gjøre avtaler med dem selv om de ikke er tilgjengelige på kontoret der og da. I «melding om kvalitet og aktivitet for 2011» skrives det i skolehelsetjenesten sin del av rapporten at de merker en større og større andel av individuelle henvendelser til skolehelsetjenesten, spesielt knyttet til psykisk helse. Fra oppstartmøte med fylkeskommunen ble det også sagt at skolehelsetjenestens bestemmelse om å ha lav terskel og åpen dør for enkeltsamtaler med elever kan komme i konflikt med muligheten for å arbeide tverrfaglig og på systemnivå. Dette kom også fram i samtalene vi har hatt med helserådgivere, at de i noen tilfeller har kuttet ut oppsatt program for systemarbeid, fordi de har måttet prioritere å bruke tid på enkeltelevers henvendelser. Dette viser at selv om helserådgiver kan oppleve å ha lite ressurser, er det enkeltelevenes behov for et lavterskeltilbud som prioriteres. 4.4 VURDERINGER Skolehelsetjenesten er ment som et lavterskeltilbud. Som vi så i forrige kapittel, bygger dimensjonering av skolehelsetjeneste i andre fylker ikke nødvendigvis på elevgruppens behov for tilbudet, men på kommunens/ bydelenes økonomiske prioriteringer av antall årsverk knyttet til tjenesten. Kartleggingen viste at tjenestetilbudet i Oppland er dimensjonert ut fra en fast norm der det skal være 10% stilling for å følge opp 100 elever. I kapittelet ble søkelyset rettet mot «om tjenestetilbudet tilfredsstiller elevenes behov»? For å undersøke dette har vi vurdert tjenestetilbudet opp mot kriterier som sier noe om tjenestens tilgjengelighet og hvor kjent tjenesten er for elevene. Når det gjelder hvor kjent tjenesten er for elevene, har vi både spurt dem direkte om de er kjent med tjenesten, og vi har spurt dem hvordan de ble kjent med tjenesten. Når det gjeldet tilgjengelighet, har vi både data som sier noe om elevene fikk 22

23 den hjelpen de ønsket, vi har data om elevenes mening om lokalisering av tjenesten, og vi har elevenes vurdering av helserådgivers åpningstid. Data fra spørreundersøkelsen viste at de fleste elevene var kjent med at skolen har en skolehelsetjeneste. De fleste har blitt kjent med tjenesten gjennom informasjon enten av helserådgiver, eller av annet personell ved skolen. For at tjenesten skal kunne sies å være en lavterskeltjeneste, er det vesentlig at den er kjent. Våre undersøkelser viser at blant dem som svarte på spørreundersøkelsen, var de fleste elevene kjent med at det eksisterer en skolehelsetjeneste ved skolen. I spørreundersøkelsen antok vi at spørsmålet «om elevene fikk den tjenesten de ønsket» kunne være med på å gi oss en indikasjon på om tjenesten tilfredsstilte elevenes behov. Over 90% av elevene som svarte på undersøkelsen uavhengig av hvilken skole de var elev ved sa at de i «stor» eller i «noen grad» fikk den hjelpen de ønsket da de oppsøkte helserådgiver. Vi har ikke data som sier noe om årsaker til at noen elever svarte «i liten grad» eller «fikk ikke hjelp» på dette spørsmålet. Hvordan elevene så på tjenesten tilgjengelighet gjennom hvor den er lokaliserisert, antok vi også kunne gi en indikasjon på elevenes tilfredshet med tjenesten. I forrige kapittel så vi at flere videregående skoler i andre fylker hadde minimal bemanning av helsesøster ved skolen, og noen ikke hadde denne tjenesten ved skolen, men at elevene ble henvist til helsesøster ved ungdomshelsestasjon (dvs en tjeneste utenfor skolen og etter skoletid). I Oppland har vi sett at helserådgiver er lokalisert ved skolene med eget kontor og nesten 90% av elevene i spørreundersøkelsen mente det var viktig at helserådgiver holder til ved skolen. Etter vår vurdering, gir funnene vi har vist over, et inntrykk av en tjeneste som på flere områder oppleves som tilfredsstillende for elevene. Dette gjennom at tjenesten er kjent, at elevene langt på veg får hjelpen de ønsker, og at tjenesten er lokalisert der elevene ønsker at den skal være. Selv om resultatene over indikerer at et stort flertall av elevene som har svart på spørreundersøkelsen er tilfreds med tjenesten, har vi også fått inn svar som viser at elever og helserådgivere kunne ønske at tjenesten var enda mer tilgjengelig. For at tjenesten skal oppfylle kravet om å være et lavterskeltilbud, må den oppleves som tilgjengelig for alle elevene. Vi så at 13 % av alle elevene som svarte på undersøkelsen var «svært lite» eller «lite» tilfreds med helserådgivers åpningstid. Når vi avgrenset og kun så på dem som hadde benyttet tjenesten, mente over halvparten av disse at åpningstiden bør utvides. Flere av helserådgiverne sa også at de gjerne skulle vært mer tilgjengelige for elevene. Vi vet ikke ut fra de data vi som er samlet inn om elevene sier dette fordi de føler behov for mer hjelp, eller om dette er ut fra et ønske om å kunne nå helserådgiver på andre tidspunkt. Når det gjelder tilgang på ressurser vil alltid noen se behov for, og ønske noe mer. Sammenlignet med andre fylker, har vi sett at Oppland er eneste fylke der helserådgivers ressurser er basert på norm i forhold til antall elever. Flere helserådgivere opplever likevel at de har for lite ressurser til å møte alle de oppgavene de er pålagt. De har sagt at de må foreta prioritering mellom det å drive med systemarbeid og med arbeid overfor enkeltelever. Disse avveiningene kan noen ganger være vanskelig å foreta sier helserådgiverne. I melding om kvalitet og aktivitet i fylkeskommunen i 2011 understrekes dette poenget gjennom at de skriver «skolehelsetjenesten merker en stadig større press på tjenesten gjennom en økt andel av individuelle henvendelser». 23

24 5. PROBLEMSTILLING 3 Fungerer samarbeidet mellom helserådgiverne og den øvrige rådgivertjenesten ved skolene tilfredsstillende? 5.1 REVISJONSKRITERIER Den tredje problemstillingen i kontrollutvalgets bestilling er: Fungerer samarbeidet mellom helserådgiverne og den øvrige rådgivertjenesten ved skolene tilfredsstillende? Som vist tidligere, bygger vi revisjonskriteriene på innholdet i avtalen mellom vertskommunen og fylkeskommunen. I avtalen står det blant annet at skolehelsetjenesten skal være inkludert i skolemiljøet for å kunne samarbeide med elever, lærere, foreldre og andre om å identifisere og ivareta elever med helseproblemer som har sammenheng med skolesituasjonen. Fylkesrådmannen har årlig siden 2007 lagt fram en samlet framstilling av videregående opplæring i Oppland for fylkestinget; Melding om kvalitet og aktivitet. Hensikten med meldingen er å gi en lovpålagt tilbakemelding til skoleeier og yrkesopplæringsnemnda. I tillegg er hensikten med meldingen at den skal være et verktøy for kvalitetsutvikling for videregående opplæring i fylket. I framstillingen rapporteres det gjennom delrapporter fra bl.a PPT, oppfølgingstjenesten, sosialpedagogisk- yrkes- og utdanningsrådgivning. I punkt 7.3 om Skolehelsetjenesten heter det bl.a følgende: Det forutsettes at helserådgiver har et tett samarbeid med den øvrige elevtjenesten og ansatte ved skolen, samt med den kommunale helsetjenesten. I forbindelse med ny avtaleperiode med vertskommunene, er det utarbeidet lokale avtaler med rutiner for felles møter, informasjonsutveksling og planlegging av overgang mellom grunnskole og videregående skole. Årsrapport fra skolehelsetjenesten sendes kommunelegen i hver kommune. Følgende revisjonskriterium er utledet: - Helserådgiver forutsettes å ha et tett og formalisert samarbeid med den øvrige elevtjenesten. 5.2 SAMARBEID MELLOM HELSERÅDGIVER OG ØVRIG RÅDGIVERTJENESTE Vi har i våre undersøkelser forsøkt å kartlegge hvilket samarbeid det er både formelt og uformelt mellom helserådgiver og den øvrige rådgivertjenesten ved skolene. Videre har vi spurt hvordan den enkelte helserådgiver vurderer det samarbeidet som eksisterer. Vi har også innhentet opplysninger om hvilke samarbeidsrelasjoner det er mellom skolehelsetjenesten og øvrig rådgivertjeneste i andre fylker. 24

25 Formalisert samarbeid På nettsidene til fylkeskommunen er forebyggende helsearbeid, individuelt og klassevis, nevnt som vesentlig oppgave for helserådgiver. Helserådgiver skal være en pådriver for å få skolen til å ta opp emner som har med forebyggende helsearbeid å gjøre. Videre står det at helserådgiver skal kjenne skolens rutiner, og han/ hun skal ha et godt samarbeid med skolens pedagogiske personell, øvrig elevtjeneste og kommunehelsetjenester. En samlet elevtjeneste er av fylkeskommunen beskrevet gjennom figuren som er vist under: Figur 2.1 Elevtjenesten i Oppland. Fylkesopplæringssjefen har utarbeidet et dokument «ELEVTJENESTEN i videregående opplæring» som gir en oversikt over hvilke typer rådgivere de videregående skolene i Oppland har. Begrepet «elevtjenesten» er tatt i bruk skriver de, for å tydeliggjøre tilbudet for sine brukere. Det vises til figuren som er avbildet over. I dokumentet står det hvilket lovverk den enkelte rådgiver arbeider etter. Det står veiledende beskrivelse av arbeidsoppgaver, kompetansekrav og samarbeid/teamarbeid. De som er nevnt i dokumentet er sosialpedagogiske rådgiver, helserådgiver, pedagogisk/psykologiskrådgivere og karriereveilednings/yrkes- og utdanningsveiledning. Mål for tjenesten er at «Elevtjenesten har som mål å styrke kontaktlærerordningen, systematisere den individuelle oppfølgingen av elever og lærlinger, samt styrke karriereveiledningen» 12. Ved siden av at det er utarbeidet veiledende beskrivelser av arbeidsoppgaver for elevtjenesten, har fagenhet for videregående opplæring utarbeidet en felles «Metodehåndbok for helserådgiver i Oppland fylkeskommune». Metodeboken er lagt til et eget rom i Fronter for helserådgiverne, der det også er åpent for faglig oppdateringer og drøftinger. Revisjonen har fått oversendt deler av metodeboken elektronisk. Metodeboken tar for seg lover og forskrifter som er vesentlige, den tar for seg ulik dokumentasjon for helserådgivere og den har et eget kapittel med årsplaner. Det er også oversikt over prosedyrer for helserådgiverne, under dette kapittelet er ligger blant annet prosedyre for tverrfaglig samarbeid. 12 og 25

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008. Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-1 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ØKT RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE

AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE Saksfremlegg Saksnr.: 0/896- Arkiv: 44 G3 Sakbeh.: Svein Olav Hansen Sakstittel: UTREDNING AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE Planlagt behandling: Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014 Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som

Detaljer

Saksframlegg FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL EIDSIVA - OM ROLLER, HABILITET OG SPONSING"

Saksframlegg FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT SELSKAPSKONTROLL EIDSIVA - OM ROLLER, HABILITET OG SPONSING Saksframlegg Ark.: 210 Lnr.: 32/15 Arkivsaksnr.: 15/8-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL EIDSIVA - OM ROLLER, HABILITET OG SPONSING" Vedlegg: Rapport fra

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

Kontrollutvalget i Evenes kommune

Kontrollutvalget i Evenes kommune Kontrollutvalget i Evenes kommune Innkalling til kontrollutvalgsmøte fredag, 25. april 2008, kl. 14.00 ved rådhuset i Evenes. Sakskart Sak 05/08 Protokoll fra kontrollutvalgsmøte 15. februar 2008. Sak

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 13.05.2013 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201000367-55 Mathias Brynildsen Reinar 126.2.2 Revisjonsref: Tlf.: OPPFØLGING AV RAPPORT

Detaljer

Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter

Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter Unike deg er et program om psykisk helse. Psykisk helse handler om tankene og følelsene våre, og evnen til å mestre dagliglivets utfordringer.

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012. Stokke kommune

Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012. Stokke kommune Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012 Stokke kommune 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 1.0 INNLEDNING... 3 1.1 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON... 3 1.3 OVERORDNET RISIKO- OG VESENTLIGHETSVURDERING... 4 1.4 METODE

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/1408-3 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/1408-3 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-3 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Hovedutvalg for barn og unge Innstilling:

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10.

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni/september 2014 Norge har forpliktelser etter

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Postboks 54, 8138 Inndyr 21.03.2012 12/158 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Onsdag 28. mars 2012 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, 2. etg, rådhuset,

Detaljer

(sign) tlf:74 11 14 76 / mob: 936 92 526 e-post: liv.tronstad@komsek.no

(sign) tlf:74 11 14 76 / mob: 936 92 526 e-post: liv.tronstad@komsek.no NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING DATO: 30. mai 2012 TID: kl 10.00 STED: Fylkets hus, møterom Kvenna, Steinkjer De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

Miljørettet helsevernkartleggingen, konklusjon og anbefalinger

Miljørettet helsevernkartleggingen, konklusjon og anbefalinger Miljørettet helsevernkartleggingen, konklusjon og anbefalinger Miljø- og helsedagene 2009, Tønsberg Finn Martinsen, Helsedirektoratet Avdeling miljø og helse Gjennomgang av miljørettet helsevern Mandat

Detaljer

Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser

Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser Ark.: Lnr.: 399/11 Arkivsaksnr.: 11/55-1 Saksbehandler: Kjell Arne Sveum FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT - GLØR IKS VEDLEGG: Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket

Detaljer

KO N T R O L L U T V A L G E T I V E S T B Y K O M M U N E

KO N T R O L L U T V A L G E T I V E S T B Y K O M M U N E Til medlemmene av kontrollutvalget Jnr. 113/09 M Ø T E I N N K A L L I N G Tid: 3. juni 2009 kl 18:00 Sted: Rådhuset, formannskapssalen NB! Møtet holdes for åpne dører. Publikum bes ta kontakt på tlf.

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 02.03.2010 26/10 RAPPORT ETTER FORVALTNINGSREVISJON - KVALITET I SKOLEN

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 02.03.2010 26/10 RAPPORT ETTER FORVALTNINGSREVISJON - KVALITET I SKOLEN SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200906245 : E: A24 : S. Haugen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 02.03.2010 26/10 RAPPORT ETTER FORVALTNINGSREVISJON - KVALITET

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL SOM VERKTØY I KOMMUNAL EGENKONTROLLEN

FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL SOM VERKTØY I KOMMUNAL EGENKONTROLLEN Forskningsrapport fra Nordlandsforskning: FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL SOM VERKTØY I KOMMUNAL EGENKONTROLLEN Presentasjon Gardermoen 03.02.2010 Einar Lier Madsen & Tommy Høyvarde Clausen elm@nforsk.no,

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Rygge kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2

Detaljer

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Forord Evalueringen er gjennomført etter oppdrag fra fylkesopplæringssjefen i Telemark. Den berører alle karriereveiledningstiltakene

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

HELSETJENESTEN VED DE VIDEREGÅENDE SKOLENE I HEDMARK

HELSETJENESTEN VED DE VIDEREGÅENDE SKOLENE I HEDMARK HELSETJENESTEN VED DE VIDEREGÅENDE SKOLENE I HEDMARK Forvaltningsrevisjonsprosjekt 2009/2010 Hedmark fylkesrevisjon Parkgt.64 2325 Hamar Fylkesrevisjonen@hedmark.org Forord Denne rapporten er et resultat

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg Martin S. Krane Rådgiver Overordnet analyse bakgrunn Plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides av kontrollutvalget minst én gang per kommunestyreperiode

Detaljer

Longyearbyen lokalstyre Postboks 350 9171 LONGYEARBYEN 2009/1035-29-A40 15/1211. Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard

Longyearbyen lokalstyre Postboks 350 9171 LONGYEARBYEN 2009/1035-29-A40 15/1211. Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard Side 1 av 5 Fra: Skjebstad Elisabeth[Elisabeth.Skjebstad@kd.dep.no] Dato: 17.03.2015 15:27:33 Til: Postmottak LL Tittel: Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Postboks

Detaljer

Fylkesmannen i Finnmark

Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark Rapport fra tilsyn med Helsestasjonstjenester for barn 0 til 6 år i Vardø kommune Virksomhetens adresse: Kirkegata 4, 9951 Vardø Tidsrom for tilsynet: 16.10.2013 19.11.2013 Kontaktperson

Detaljer

Varslingsrutiner. - kunnskap og bruk - Nord-Trøndelag fylkeskommune

Varslingsrutiner. - kunnskap og bruk - Nord-Trøndelag fylkeskommune Varslingsrutiner - kunnskap og bruk - Nord-Trøndelag fylkeskommune Rapport 2011 Forord KomRev Trøndelag IKS har i perioden november 2010 til mars 2011 gjennomført en undersøkelse av varslingsrutinene i

Detaljer

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra Kommune: Telemark fylkeskommune Prosjekt: 700034 Frafall i videregående opplæring Prosjektplan Bestilling Kontrollutvalget gjorde følgende vedtak i møte 05.11.14, jf. sak

Detaljer

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd.

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd. Helsenettverk Lister Møtedato: 15.4.2010 Saksfremlegg Saksnr: 2/10 Stillinger innen rusomsorg i Lister Om tiltaket: 26. januar 2010 deltok ledere for rusomsorg i kommunene i Lister sammen med en representant

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+

Detaljer

TILSETTINGSRUTINER MERÅKER KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJON N R. 1711-1 /2007. Behandlet i kontrollutvalget i sak xx/07

TILSETTINGSRUTINER MERÅKER KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJON N R. 1711-1 /2007. Behandlet i kontrollutvalget i sak xx/07 TILSETTINGSRUTINER MERÅKER KOMMUNE N R. 1711-1 /2007 FORVALTNINGSREVISJON Behandlet i kontrollutvalget i sak xx/07 INNHOLDSREGISTER 1. INNLEDNING... 4 1.1 BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET... 4 2. FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER...

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

GAUSDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET SAKNR: 12/018 SELSKAPSKONTROLL I EIDSIVA ENERGI AS SKAL BEHANDLES / ER BEHANDLET I:

GAUSDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET SAKNR: 12/018 SELSKAPSKONTROLL I EIDSIVA ENERGI AS SKAL BEHANDLES / ER BEHANDLET I: 1 GAUSDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET SAKNR: 12/018 SELSKAPSKONTROLL I EIDSIVA ENERGI AS SKAL BEHANDLES / ER BEHANDLET I: UTVALG SAK NR. M.DATO SAKSBEHANDLER KONTROLLUTVALGET 12/018 15.03.12 Kjell Arne Sveum

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 15. november 2011 Tid: Kl. 14:30 Sted: Stjørdal rådhus, Formannskapssalen MERK STED

MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 15. november 2011 Tid: Kl. 14:30 Sted: Stjørdal rådhus, Formannskapssalen MERK STED MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Tirsdag 15. november 2011 Tid: Kl. 14:30 Sted: Stjørdal rådhus, Formannskapssalen NB! MERK STED Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den

Detaljer

AUST-AGDER FYLKESREVISJON - for demokratisk innsyn og kontroll - Spillemidler 2008 En undersøkelse om hvorvidt regelverk rundt utbetaling er fulgt.

AUST-AGDER FYLKESREVISJON - for demokratisk innsyn og kontroll - Spillemidler 2008 En undersøkelse om hvorvidt regelverk rundt utbetaling er fulgt. AUST-AGDER FYLKESREVISJON - for demokratisk innsyn og kontroll - Spillemidler 2008 En undersøkelse om hvorvidt regelverk rundt utbetaling er fulgt. Forvaltningsrevisjonsrapport oktober 2009 1. INNLEDNING

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen

Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen Bakgrunn Styringsgruppen Forprosjekt våren 2011 Behov for endring Henvisningspraksis Ventetid Avslag Samhandling mellom første og andrelinjetjenesten

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "BRUKERBETALING INSTITUSJON" FRA INNLANDET REVISJON IKS

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT BRUKERBETALING INSTITUSJON FRA INNLANDET REVISJON IKS Ark.: Lnr.: 6737/13 Arkivsaksnr.: 13/1121-1 Saksbehandler: Øivind Nyhus FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "BRUKERBETALING INSTITUSJON" FRA INNLANDET REVISJON IKS Vedlegg: Forvaltningsrevisjonsrapport 8-2013

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

I pedagogisk lederteam vil det fortløpende bli tatt en helhetlig vurdering av fordeling av ressursbruken av miljøarbeider i Rennebuskolen.

I pedagogisk lederteam vil det fortløpende bli tatt en helhetlig vurdering av fordeling av ressursbruken av miljøarbeider i Rennebuskolen. Tjenestebeskrivelse LFH/ Helsesøstertjenesten Miljøarbeider i Rennebuskolen Gyldig fra: 01.08.2007 1635-1000-0001-0000 Revidert: 01.02.2010 Side 1 av 5 Revisjon nr:. Formål og omfang Revisjon Malen for

Detaljer

TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK

TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK DISPOSISJON OVER EMNENE 1) FØR 1993: INGEN REGLER OM FR OG SK 2) ETTER 1993: REVISJONEN SKAL UTFØRE FR, JFR. KOML 60 NR.

Detaljer

OPPLÆRING FOR VOKSNE PASIENTER INNLAGT I INSTITUSJONER INNEN PSYKISK HELSEVERN OG RUSOMSORG

OPPLÆRING FOR VOKSNE PASIENTER INNLAGT I INSTITUSJONER INNEN PSYKISK HELSEVERN OG RUSOMSORG Videregående opplæring Arkivsak-dok. 200903530-115 Saksbehandler Marit Fauske Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 07.02.2012 Fylkestinget 22.02.2012 OPPLÆRING FOR VOKSNE PASIENTER INNLAGT I INSTITUSJONER

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

OVERHOLDELSE AV MELDEPLIKTEN TIL BARNEVERNET OG SAMARBEID MELLOM BARNEVERNET OG ANDRE. Gjøvik kommune. Innlandet Revisjon IKS

OVERHOLDELSE AV MELDEPLIKTEN TIL BARNEVERNET OG SAMARBEID MELLOM BARNEVERNET OG ANDRE. Gjøvik kommune. Innlandet Revisjon IKS OVERHOLDELSE AV MELDEPLIKTEN TIL BARNEVERNET OG SAMARBEID MELLOM BARNEVERNET OG ANDRE Gjøvik kommune Innlandet Revisjon IKS Rapport 1-2014 2014-111/GSL/KR FORORD Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING DATO: 28. april 2015 TID: 14.30 STED: Steinkjer rådhus, Laura Kieler, Steinkjer De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har

Detaljer

Tilsyn med barnehagene i Vestby

Tilsyn med barnehagene i Vestby Vestby kommune Tilsyn med barnehagene i Vestby - overordnet plan BARNEHAGETILSYN I VESTBY KOMMUNE Vestby, januar 2015 Side 1 Lovgrunnlag for tilsyn Kommunens ansvar for tilsyn med barnehagene er nedfelt

Detaljer

Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512

Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512 Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512 Lovpålagt lavterskeltilbud Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et lovpålagt lavterskeltilbud til alle barn, unge og deres foresatte

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

OPPFØLGING AV GJENNOMFØRT FORVALTNINGSREVISJON - SAMORDNING I BARN- OG UNGETJENESTEN

OPPFØLGING AV GJENNOMFØRT FORVALTNINGSREVISJON - SAMORDNING I BARN- OG UNGETJENESTEN OPPFØLGING AV GJENNOMFØRT FORVALTNINGSREVISJON - SAMORDNING I BARN- OG UNGETJENESTEN Saksbehandler: Tom Øyvind Heitmann (Vest-Finnmark kommunerevisjon IKS) Vedlagt: - Svar fra kommunen v/ kommunalleder

Detaljer

Kommunstyret. 11. desember 2014 10.12.2014 1

Kommunstyret. 11. desember 2014 10.12.2014 1 Kommunstyret 11. desember 2014 10.12.2014 1 Mobbesak ved Grua skole Saken kom fram gjennom leserbrev i avisen Hadeland med påfølgende nyhetsartikkel 12. september 2014 En mor valgte å ta barnet sitt ut

Detaljer

Påsatt brann i skolen

Påsatt brann i skolen Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2014 GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2014 1. Bakgrunn Grimstad kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a

Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a I dette rundskrivet gjennomgås kravene til skolens systemrettede arbeid, herunder kravene til internkontroll og involvering av elevene

Detaljer

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS FORSVARLIGE SYSTEM VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig

Detaljer

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Et samarbeid mellom Kompetansesenter - Rus Midt-Norge og Møre og Romsdal fylkeskommune ved utdanningsavdelinga. Registrering av rusproblem 11 skoler har

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Målsetting: Alle elever skal ha et trygt skolemiljø, uten mobbing Definisjon: Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av

Detaljer

Indre Hordaland Revisjonsdistrikt Forvaltningsrevisjon Rekneskapskontroll Intern kontroll Rådgjeving og oppdrag

Indre Hordaland Revisjonsdistrikt Forvaltningsrevisjon Rekneskapskontroll Intern kontroll Rådgjeving og oppdrag Indre Hordaland Revisjonsdistrikt Forvaltningsrevisjon Rekneskapskontroll Intern kontroll Rådgjeving og oppdrag Selskapskontroll med forvaltningsrevisjon Odda kommune Kvam herad Eidfjord kommune Ullensvang

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE. Tirsdag 26. november 2013 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900 1400.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE. Tirsdag 26. november 2013 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900 1400. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE Tirsdag 26. november 2013 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900 1400. Som medlemmer møtte: Rolv Ludvigsen (Ap), leder Wenche Bjor

Detaljer

Åpne barnehager krav til styrer, pedagogisk leder og bemanning Line Gabrielsen Brovold, rådgiver i Juridisk avdeling 2, Utdanningsdirektoratet

Åpne barnehager krav til styrer, pedagogisk leder og bemanning Line Gabrielsen Brovold, rådgiver i Juridisk avdeling 2, Utdanningsdirektoratet Åpne barnehager krav til styrer, pedagogisk leder og bemanning Line Gabrielsen Brovold, rådgiver i Juridisk avdeling 2, Utdanningsdirektoratet Fylkesmannen i Oslo og Akershus sin samling for barnehagemyndigheten

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalget Oppland fylkeskommune. Dato: 8.4.2015 kl. 9:00-13:30 Møterom Valdres Oppland fylkeskommune Arkivsak: 201201781

MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalget Oppland fylkeskommune. Dato: 8.4.2015 kl. 9:00-13:30 Møterom Valdres Oppland fylkeskommune Arkivsak: 201201781 MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget Oppland fylkeskommune Dato: 8.4.2015 kl. 9:00-13:30 Sted: Møterom Valdres Oppland fylkeskommune Arkivsak: 201201781 Tilstede: Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Harald

Detaljer

Karriereveiledning og sosialpedagogikk

Karriereveiledning og sosialpedagogikk -Ein tydeleg medspelar Karriereveiledning og sosialpedagogikk Rose Mari Skarset Fagsamling hos Fylkesmannen 8. mai 2014 Gjennomføring videregående opplæring 2007-kullet 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

Detaljer

Revisjonskriterier -

Revisjonskriterier - Revisjonskriterier - alfa eller omega? NKRF Fagkonferansen 2011 Hanne Sophie Hem seniorrådgiver 1 Tenk deg at tre personer står og ser utover det samme landskap, men at én er geolog, den andre vassdragsingeniør,

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring UTK Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 05.02.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 4 1.1 FORMÅL MED REVISJONEN...

Detaljer

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær 1. Bakgrunn Utdanningsdirektoratet er i oppdrag 18-14 fra Kunnskapsdepartementet bedt om å vurdere Barneombudets innspill om reglene for føring av

Detaljer

Praksis i IPLOS Fredrikstad kommune. Forvaltningsrevisjonsrapport

Praksis i IPLOS Fredrikstad kommune. Forvaltningsrevisjonsrapport Praksis i IPLOS Fredrikstad kommune Forvaltningsrevisjonsrapport Rolvsøy 23. november 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG... 3 2 INNLEDNING... 4 2.1 Bakgrunn... 4 2.2 Problemstilling og avgrensing...

Detaljer

PP-tjenestens ansvar og rolle for oppfølging og koordinering. Oppfølging etter 22. juli 2011. Line Elisabeth Næss Charlott Holstad 12.12.

PP-tjenestens ansvar og rolle for oppfølging og koordinering. Oppfølging etter 22. juli 2011. Line Elisabeth Næss Charlott Holstad 12.12. PP-tjenestens ansvar og rolle for oppfølging og koordinering. Oppfølging etter 22. juli 2011 Line Elisabeth Næss Charlott Holstad 12.12.12 Program frem til lunch 2 Presentasjon av PPT vgo og hvordan vi

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

DEN OFFENTLIGE OPPLAND

DEN OFFENTLIGE OPPLAND DEN OFFENTLIGE TANNHELSETJENESTEN I OPPLAND Oppland fylkeskommune Innlandet Revisjon IKS Rapport 10-2013 2013-792/GSL FORORD Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet «Offentlig

Detaljer

Lund kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2015. Vedtatt av kommunestyret i Lund 2012

Lund kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2015. Vedtatt av kommunestyret i Lund 2012 Lund kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2015 Vedtatt av kommunestyret i Lund 2012 06.12.2012 INNHOLDSLISTE Innhold PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2014 LUND KOMMUNE... 4 INNLEDNING... 4 FREMGANGSMÅTE...

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE Torsdag 26. februar 2009 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus fra kl. 0900 til kl. 1345. Som medlemmer møtte: Rolv Ludvigsen, leder Iver

Detaljer

Innkjøp i Nord-Aurdal kommune

Innkjøp i Nord-Aurdal kommune Forvaltningsrevisjon Utført av Innkjøp i Nord-Aurdal kommune Formål: - Gjennomgå kommunes praktisering av Lov om offentlige anskaffelser - Anbefale eventuelle forbedringer Innhold 1. Innledning... 2 2.

Detaljer

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Arkivsak 20090016-10 Arkivnr. E: B1 Saksbehandler Bente Rigmor Andersen Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for utdanning 07.06.2010 18/10 Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Fylkesrådmannens innstilling

Detaljer

RAPPORT FRA FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT INNEN BARNEVERN ORIENTERING OM INNRETNING OG FRAMDRIFT I FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT INNEN BYGGESAK

RAPPORT FRA FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT INNEN BARNEVERN ORIENTERING OM INNRETNING OG FRAMDRIFT I FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT INNEN BYGGESAK MØTEINNKALLING Utvalg: KONTROLLUTVALGET Møtedato: 07.09.2009 kl. 17.00 Møtested: Møterom Eindride, Rådhuset Arkivsak: 260-2009 Sakliste: SAK 21/2009 SAK 22/2009 SAK 23/2009 SAK 24/2009 SAK 25/2009 SAK

Detaljer

Halden videregående skole

Halden videregående skole 1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - HØYLANDET KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

KOMMUNENS RUTINER I FORBINDELSE MED INNTEKTSGIVENDE ARRANGEMENT INNEN KULTURSEKTOREN. Gausdal kommune. Innlandet Revisjon IKS.

KOMMUNENS RUTINER I FORBINDELSE MED INNTEKTSGIVENDE ARRANGEMENT INNEN KULTURSEKTOREN. Gausdal kommune. Innlandet Revisjon IKS. KOMMUNENS RUTINER I FORBINDELSE MED INNTEKTSGIVENDE ARRANGEMENT INNEN KULTURSEKTOREN Gausdal kommune Innlandet Revisjon IKS Rapport 6-2012 2013-001/TG FORORD Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet

Detaljer

Høyring - Rettleiar - Samarbeid mellom helse- og omsorgstenesta og utdanningssektoren om born og unge med habiliteringsbehov

Høyring - Rettleiar - Samarbeid mellom helse- og omsorgstenesta og utdanningssektoren om born og unge med habiliteringsbehov OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2015/2498-3 Saksbehandlar: Sunniva Schultze-Florey Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.03.2015 Høyring - Rettleiar - Samarbeid mellom

Detaljer

Elisabeth Jonassen Ingeborg Laugsand 11.03.10

Elisabeth Jonassen Ingeborg Laugsand 11.03.10 STEINKJER KOMMUNE H/S : Avd. Helse og rehabilitering, Avd, for skole og barnehage Fravær i grunnskolen Prosedyre nr: Godkjent av: Elisabeth Jonassen Ingeborg Laugsand Godkjent Dato: 11.03.10 Sist Revidert:

Detaljer

FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Svein-Arne Myrvold

FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Svein-Arne Myrvold FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 12. mars 2009 Møtetid: Kl. 1915 Møtested: Fosnes kommune, kommunehuset Dun De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015 Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015 Ramme for økta: 1. Informere om «Forsøk med NAV-veileder i videregående skole» 2. Redegjøre for nye oppgaver og erfaringer 3. Diskutere

Detaljer

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse-

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/8518-12 Arkiv: C10 Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Dato: 24.09.2012 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Kåfjord Kommunestyre Sjumilssteget

Detaljer

Hva slags høringsinstans

Hva slags høringsinstans Høring om forskriftsendring for inntak til videregående opplæring Utdanningsdirektoratet ber om høringsinstansenes syn på spørsmål til foreslåtte endringer i forskrift til opplæringsloven om inntak til

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

1/5. Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 21.05.2012 N-011.7 12/3155 12/62920 Saksbehandler: Eirik Lindstrøm

1/5. Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 21.05.2012 N-011.7 12/3155 12/62920 Saksbehandler: Eirik Lindstrøm 1/5 BÆRUM KOMMUNE KOMMUNEREVISJONEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 21.05.2012 N-011.7 12/3155 12/62920 Saksbehandler: Eirik Lindstrøm Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Kontrollutvalget

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING Kontrollutvalget innkalles med dette til møte: Møtedato: Onsdag 04.12.2013 Tid: Kl. 12.00 Møtested: Grimstad Rådhus, møterom Hamsun 3. etg. Eventuelt

Detaljer

Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 11.02.08 Kjetil Solbrækken Nei

Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 11.02.08 Kjetil Solbrækken Nei Lunner kommune Sak nr.: 05/2008 NY PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Sluttbehandles i: Kontrollutvalget Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 11.02.08 Kjetil Solbrækken Nei Saksdokumenter:

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer