«Nysgjerrighet og lærelyst skal gi framtidstro og optimisme i Hedmark!»

Transkript

1

2 Visjon: «Nysgjerrighet og lærelyst skal gi framtidstro og optimisme i Hedmark!» «Vi lever i en tid da det igjen er påkrevet med en stor visjon, da vår fremgang og trygghet avhenger av vår evne til å utvikle eleven og læreren som kan forstå og klare å engasjere seg både i de dramatiske samfunnsutfordringene som dagens kunnskapssamfunn står for, og i disse forandringenes menneskelige følger...» Andy Hargreaves Illustrasjon: Therese S. Hansen, Eirin Fjeldseth, Caroline Hynne Overordnede mål: 1. I samarbeid med lokale samfunnsaktører og næringsliv utvikle dyktige samfunnsengasjerte innbyggere som stimulerer både til nyskaping og næringsutvikling 2. Alle skal gis en mulighet til videregående opplæring tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov gjennom hele livet Vesentlige forutsetninger: Fylkesplanen for Hedmark St.meld.nr. 30 ( ) Kunnskapsløftet Vi skal jobbe sammen! Elever Lærlinger/lærekandidater Ansatte i Hedmark fylkeskommune Lærebedrifter Arbeids og næringsliv Kommuner og regioner Lokal statlig forvaltning Kulturliv Frivillige organisasjoner

3 Innholdsfortegnelse Innledning side 4 Status og utfordringer i Hedmark side 5 Utfordringer for regionene side 6 Fylkeskommunale planforutsetninger side 8 - Fylkesplanen for Hedmark side 8 - Regionalt utviklingsprogram side 8 - Økonomiplanen for Hedmark fylkeskommune side 9 - Satsningsområder for videregående opplæring side 9 - Reglement for videregående opplæring i Hedmark side 10 Statlige planforutsetninger side 11 - Stortingsmelding nr. 30 ( ) side 12 - Kunnskapsløftet side 13 Demografi side 14 - Ungdom side 14 - Oppfølgingstjenesten side 15 - Fagopplæringen side 15 - Voksne side 16 Strategiområde 1 Videregående opplæring som regional utviklingsaktør/samfunnsbygger side 17 - Strategiområde 1.1 Satsing på lokalsamfunnet side 18 - Strategiområde 1.2 Samarbeid side 19 - Strategiområde 1.3 Entreprenørskap side 20 - Strategiområde 1.4 Informasjon og kommunikasjon side 21 - Strategiområde 1.5 Internasjonalt samarbeid og flerkultur side 22 Strategiområde 2 Tilpasset videregående opplæring side 23 - Strategiområde 2.1 Den enkeltes læring side 24 - Strategiområde 2.2 Organisatorisk og pedagogisk tilrettelegging for læring side 25 - Strategiområde 2.3 Opplæringsstruktur side 26 - Strategiområde 2.4 Karriereveiledning side 27 Styringsgruppa og prosjektgruppa for strategisk plan side 28 Fylkestinget i Hedmark gjorde følgende vedtak: 1. Fylkestinget vedtar det framlagte forslaget til «Strategisk plan for videregående opplæring i Hedmark ». 2. Gjennomføringen av planen tas opp ved den årlige rulleringen av økonomiplanen. 3. Fylkestinget gir Fylkesrådet fullmakt til å tilpasse Strategisk plan til de endringer innenfor videregående opplæring som blir vedtatt av nasjonale myndigheter. 3

4 INNLEDNING Innledning Hedmark er et fylke med svært mye areal. Vår næringsstruktur kjennetegnes av spesielt mange små bedrifter. Vi er overrepresentert med bedrifter i næringer med et svakt vekstpotensiale, og underrepresentert med bedrifter i næringer med stort vekstpotensiale. Alt dette er viktige forutsetninger for strategisk plan for videregående opplæring. Hedmark fylkeskommune har et hovedansvar for å bidra til regional utvikling. Å tilby ungdom og voksne videregående opplæring er viktig for den enkelte, men også et avgjørende bidrag til en generell regional utvikling i Hedmark. De videregående skolene er i tillegg viktige bidragsytere for næringsutvikling og tettstedsutvikling. Hedmark- og Oppland fylkeskommuner har gjennom fylkesplan utviklet en felles politikk for Innlandet og Østlandssamarbeidet. Strategisk plan er en konkretisering av hovedmålet om å gjøre Innlandet til en konkurransedyktig region nasjonalt og internasjonalt. Planen gir grunnlag for videre oppfølging. For å gi en god bakgrunn tas planforutsetninger, utfordringer og demografi opp innledningsvis. Planen er delt i to hovedmålområder som igjen er inndelt i flere strategiområder. For å gjøre planen lett tilgjengelig, og som et velegnet utgangspunkt for videre arbeid, er hvert strategiområde avgrenset til en side. Strategiene er inndelt i organisasjon-, kompetanse- og kvalitetutviklingsstrategier. For hvert strategiområde er det også angitt sentrale forutsetninger, utfordringer og aktører/ansvarlige. Planen er hovedsakelig et elektronisk dokument som gir mulighet for nærmere fordypning i sentrale plandokumenter og nærmere konkretiseringer gjennom hypertekst. Men planen skal også fungere i papirform. Skolen er blant våre viktigste samfunnsinstitusjoner, og er i betydelig grad med på påvirke samfunnsutviklingen. Videregående opplæring påvirkes også av de endringene som skjer i samfunnet. Dette innebærer at videregående opplæring må samarbeide med lokale samfunnsaktører og næringsliv for å oppnå målsettingene i denne planen. Målet om å utvikle samfunnsengasjerte innbyggere som stimulerer både til nyskaping og næringsutvikling. Planen skal sikre at alle får mulighet til videregående opplæring tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov gjennom hele livet. Kompetanseutvikling i et regionalt utviklingsperspektiv betyr at mange aktører må samarbeide om en samlet utdannings- og kompetansepolitikk for Hedmark. Den videregående opplæring og næringslivet er gjensidig avhengig av hverandre. Videregående opplæring skal gi den nødvendige kompetanse for at den enkelte skal kunne utvikle seg personlig og yrkesmessig. Næringslivet og det offentlige skal bidra med læreplasser, slik at fylkets kompetansebehov dekkes på en best mulig måte. Strategisk plan skal gi målsettinger og strategier for arbeidet med videregående opplæring i Hedmark. Regionene i Hedmark står ovenfor ulike utfordringer og skolene må tilpasse implementeringen av strategiene ut fra egne forutsetninger. Fylkesplanen for Hedmark og den nye utdanningsreformen beskrevet i Stortingsmelding nr.30 ( ), Kultur for læring, er sentrale forutsetninger. Planen angir ikke konkrete tiltak, disse kommer som tilbudsstruktur, utviklingsplaner, virksomhetsplaner, prosjekt og delplaner. Strategisk plan er utarbeidet med en prosjektorganisering, som har sikret bred medvirkning innad i egen organisasjon. Men også viktige samarbeidspartnere i fylket for øvrig er trukket inn. Det har vært avholdt regionale møter og høringsseminar for å forankre arbeidet i regionene i Hedmark, samt møte med Høgskolen i Hedmark og Ungdommens Fylkesting. Prosjektorganiseringen avsluttes ved sluttbehandling av planen. Alle som har deltatt har vært med på å gjøre planen til det den er. Takk for god jobbing. Nå er det det ordinære linjeansvaret som skal sikre gjennomføring. Illustrasjon: Ida Løvstad 4

5 STATUS OG UTFORDRINGER I HEDMARK Status og utfordringer for videregående opplæring i Hedmark Status: Det er arbeidet målrettet i mange år for å forbedre kvaliteten i den videregående opplæringen i Hedmark. Kvalitetssystemet består av: politiske vedtatte satsningsområder, skolenes utviklingsplaner, politisk behandling av årsmeldinger, fast oppfølging av de videregående skolene og brukerundersøkelser. Brukerundersøkelser i 2001 og 2003 viser at trivselen er svært høy både blant elever og lærere, men at elevenes arbeidsinnsats når det gjelder skolearbeid er gått tilbake. Det har vært en prioritert oppgave at flest mulig skal få oppfylt sitt førsteønske i videregående opplæring. De siste årene har om lag 90 prosent av elevene i Hedmark fått sitt førstevalg innfridd. Andelen elever i Hedmark som ikke er i videregående opplæring, har økt i de senere år. Oppfølgingstjenesten arbeider aktivt for at denne gruppen skal få et tilbud tilpasset sine behov. Det er en stor utfordring å skaffe nok lærlingeplasser i Hedmark. Antall lærlingplasser har holdt seg relativt stabilt de siste årene, men det er et behov for et bedre samarbeid med bedrifter og det offentlige for å øke antall lære-/opplæringsplasser. Videregående opplæring er en viktig regional utviklingsaktør. I denne planen er videregående opplæring sin rolle som regional utviklingsaktør vektlagt, slik at vi sammen med andre samfunnsaktører kan skape robuste og levedyktige regioner i Hedmark. Utfordringer: Sikre flest mulig elever førstevalg i videregående opplæring. Opprettholde et desentralisert utdanningstilbud. Videreutvikle de videregående skolene i Hedmark til utdanningsinstitusjoner som kjennetegnes av god kvalitet, omstillingsdyktighet og mangfold. Skaffe til veie et større antall lærlingplasser. Gi voksne med rett til videregående opplæring et tilbud. Møte konkurranse fra eventuelle private skoler. Øke læringslyst og arbeidsinnsats blant elever og lærlinger. Videreføre og bedre kvalitetsarbeidet i videregående opplæring. Innføre utdanningsreformen «Kunnskapsløftet». Illustrasjon: Silje Bruteig 5

6 UTFORDRINGER FOR REGIONENE Utfordringer for regionene Fjellregionen Foto: Ivar Øyan, Vingelen fotoklubb Foto: Elverum kommune Utfordringer: Videreutvikle et godt og framtidsrettet videregående opplæringstilbud med bredest mulig tilbud på alle trinn. Styrke samarbeidet mellom utdanningstilbydere og næringslivet i Fjellregionen. Tilrettelegge et regionalt tilbud til beste for individet og regionens næringsliv. Gode studiemiljøer, infrastruktur og teknologi som er tilrettelagt for allsidige og varierte studiemodeller. Rekruttere personer med riktig kompetanse i privat, så vel som offentlig sektor. Videreutvikle regionrådets rolle som tilrettelegger for «livslang» læring og koordinator av voksenopplæring. Øke entreprenørskaps- og innovasjonsevnen i regionen, og arbeide for å bli best mulig på å utnytte, informasjons- og kommunikasjonsteknologien. Regionen består av kommunene Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Rendalen og Røros i Sør-Trøndelag. Denne planen omfatter bare Hedmark fylke. I Hedmark er det to videregående skoler i regionen. Storsteigen og Nord-Østerdal videregående skole. Det er inngått en egen samarbeidsavtale med Sør-Trøndelag om utveksling av elever/lærlinger. Regionen hadde i innbyggere og vil få en økning på åringer fram til og med Sør-Østerdal Utfordringer: Bygge opp under de sentrale hjørnesteinsvirksomhetene i regionen som Høgskolen i Hedmark, sykehuset i Elverum, forsvarets virksomheter og reiselivet i regionen med destinasjonen Trysil som en spydspiss. Kultur som egenverdi og kultur som næring - utnytte og foredle regionens kompetanse på større arrangement. Skape kultur, holdning og miljøer for potensielle gründere; fra arbeidstaker til arbeidsskaper. Opprettholde et aktivt landbruksmiljø, videreutvikle eksisterende arbeidsplasser og økt verdiskaping. Flest mulig hjemmeboende elever i videregående skole. Flere lærlingeplasser i regionen. Rena som nasjonalt sivilt-militært utdanningssenter Trysil utvikles som kompetansesenter for turisme med turistnæringen, videregående opplæring og mulighet til høgskoleutdanning. Evenstad videreutvikles som et nasjonalt senter for forskning og utdanning innen skogbruk og utmark Utvikle Elverum som fylkets helsehovedstad/folkehelsebyen Elverum. Regionen består av kommunene Elverum, Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil og Åmot. Regionen har følgende videregående skoler: Midt-Østerdal videregående skole, Trysil videregående skole og Elverum videregående skole. Regionen hadde i innbyggere og vil få en økning på i alt åringer fram til og med

7 UTFORDRINGER FOR REGIONENE Hamarregionen Utfordringer: Entrepenørskapstenkning skal vektlegges i ungdomsskole og videregående opplæring. Legge til rette for nettverk mellom næringsliv, forskning og utdanning. Legge til rette for faglig innhold som er tilpasset næringslivets og det offentliges behov. Arbeide for at regionen blir en av landets beste på «sunn livsstil» og forebyggende helsearbeid. Utnytte regionens kulturelle og idrettslige profiler i regional «merkevarebygging». Utvikle en kompetent rådgiviningstjeneste som ivaretar samarbeidet mellom ungdomsskole og videregående skole Opprettholde og videreutvikle næringsklynger innenfor: plante- og dyrebiologi/avl, næringsmiddelindustri, treforedling, informasjonsteknologi og medieindustri Omorganisere PP-tjenesten slik at den enkelte skole får et PP-kontor å forholde seg til. Regionen består av kommunene Hamar, Stange, Løten og Ringsaker. Regionen har følgende videregående skoler: Hamar katedralskole, Storhamar videregående skole, Ringsaker videregående skole, Jønsberg landsbruksskole og Stange videregående skole. Regionen hadde i 2003 i alt innbyggere og vil få en økning på åringer fram til og med Glåmdalsregionen Utfordringer: Utvikle utdanningstilbud som kan støtte opp under kunnskapsbasert næringsutvikling og eksisterende bedrifters ønsker og behov Utnytte mulighetene som ligger i status som modellområde for ny teknologi (KOMSOL). Se kulturutvikling i sammenheng med næringsutvikling, slik at «kulturbasert næringsliv» gir verdiskaping og økt sysselsetting. Gi regionens befolkning et godt og bredt kulturtilbud som skaper identitet, stolthet, og trivsel, samtidig som det ivaretar og utvikler kreative og skapende evner. Stimulere innovasjon og entreprenørskap som grunnlag for nye arbeidsplasser. Være best på ungdomsbedrifter og Ungt entreprenørskap. Skape et lønnsomt, variert og konkurransedyktig næringsliv som sikrer befolkningen inntekt og meningsfylt arbeid, og som tiltrekker seg kapital og ny kompetanse Skape en kultur for livslang læring, som bidrar til å øke utdanningsnivået i regionen. Regionen består av kommunene Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Kongsvinger, Grue, Åsnes og Våler. Regionen har følgende videregående skoler: Øvrebyen videregående skole, Sentrum videregående skole, Skarnes videregående skole og Solør videregående skole. Regionen hadde i alt innbyggere i 2003 og vil få en økning av åringer på 293 fram til og med

8 FYLKESKOMMUNALE PLANFORUTSETNINGER Fylkeskommunale planforutsetninger Fylkesplanen Fylkesplanens visjon Framtidstro og optimisme skal prege Hedmark Fylkesplanens hovedmål Attraktive lokalsamfunn og nærmiljøer som skaper identitet, bo-, utdannings- og etableringslyst Fylkesplanen trekker opp de overordnede og strategisk politiske prioriteringene og legger føringer for statens, fylkeskommunens og kommunenes virksomhet. Planen er en regionalpolitisk utviklingsplan som avklarer visjoner, mål, politikk-områder og hvordan målene skal nås. Fylkesplanen har også en fellespolitikk med Oppland for å utvikle en konkurransedyktig region nasjonalt og internasjonalt. Fylkesplanen identifiserer følgende politikkområder for Hedmark: Miljø, kulturareal og areal Senterstruktur, by- og stedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Kultur Kompetanse Folkehelse og helsetjenester Næring Illustrasjon: Jennie Bakke Regionalt utviklingsprogram Programmet er fylkesplanens handlingsprogram det overordnede strategiske plandokumentet. Formålet med Regionalt utviklingsprogram er å få til en bedre kobling mellom plan og virkemidler. Virkemidler fra ulike sektorer og aktører ses i sammenheng, og knyttes opp mot de regionale strategiene i fylkesplanen. Økonomiplanen for Hedmark fylkeskommune Økonomiplanen for Hedmark fylkeskommune omfatter de fire neste budsjettår. Planen rulleres årlig og omfatter hele fylkeskommunenes virksomhet. Mens Fylkesplanen er en samlet plan for statlig, kommunal og fylkeskommunale virksomhet i fylket, er Økonomiplanen en plan for fylkeskommunens aktivitet innen for gitte økonomiske rammer. Økonomiplanen skiller seg fra årsbudsjettet ved at det ikke er noe bevilgningsdokument. De prioriteringer som gjøres i økonomiplanen, vil imidlertid gi viktige styringssignaler og være planleggingsrammer for arbeidet med årsbudsjettet. 8

9 FYLKESKOMMUNALE PLANFORUTSETNINGER Satsningsområder for videregående opplæring Fylkesråder har i sak 0139/04 vedtatt satsingsområder for videregående opplæring. Satsingsområdene går over flere år, og må rulleres i takt med regionalt utviklingsprogram og økonomiplanen. Virksomhetsplanen for Enheten for videregående opplæring, utviklingsplaner for de videregående skolene og Yrkesopplæringsnemndas handlingsplan bygger på disse satsningsområdene Satsningsområdene Fullført utdanningsløp Tilpasset fleksibel opplæring (pedagogisk utvikling) Regionalt utviklings-arbeid Veiledning for yrkes- og samfunnsliv Reglement for Videregående opplæring Illustrasjon: Anne Mette Retterås, Madeleine Pettersen, Trine Oppegård, Kristin Nersveen, Tonje Kristiansen, Marthe S. Knutsen, Andrea L. F. Engum, Malin Engseth, Jan Ivar Blix, Ellen Barung, Damir Avdagic, Astrid H. Undhjem, Ida Liv Trangsrud Fylkesrådet vedtok 25.mai 2004 reglement for elever i videregående skoler i Hedmark. Reglementet er fastsatt som en forskrift med hjemmel i opplæringsloven. Dette reglementet gir bestemmelser om elevenes rettigheter og plikter, orden og adferd, fremmøte og fravær, samt angir tiltak overfor elever som bryter bestemmelsene. Nedenfor er noen av rettighetene til elevene slik de fremgår i reglementet gjengitt: Elevene skal ta ansvar for egen læring og i samarbeid med medelever og lærere har elevene rett til medvirkning ved: Valg av arbeids-, opplærings- og vurderingsformer/metoder Valg av lærestoff innenfor rammen av læreplanene Oppsett av mål, periodeplaner og gjennomføring av disse Utarbeiding av regler for godt arbeids- og læringsmiljø Elevene har rett til og bør ta opp med skolen forhold som ikke fungerer tilfredsstillende: At læreplanene ikke følges At eleven ikke får den hjelp han/hun ber om Mangler ved det utstyret som brukes i undervisningen Manglende medvirkning i planleggingen Dårlig læringsmiljø eller gruppemiljø f. eks mobbing Fysisk og psykisk arbeidsmiljø Møtelokale for elevrådet 9

10 STATLIGE PLANFORUTSETNINGER Statlige planforutsetninger Stortingsmelding nr. 30 ( ) Kultur for læring Stortingsmelding nr. 30 ( ) Kultur for læring og Stortingets vedtak sommeren 2004 skal nå realiseres gjennom en ny omfattende reform i hele grunnopplæringen. Reformen har fått navnet «Kunnskapsløftet» og innebærer en fornyelse av hele grunnopplæringen. Målsettingen er å bedre sammenhengen mellom opplæringen i grunnskolen og videregående opplæring samt overgangen til høyskole/universitet. Videre skal reformen sikre økt samarbeid mellom grunnopplæringen og lokalt arbeidsliv. Utdannings- og forskningsdepartementet Utdannings- og forskningsdepartementet Nye læreplaner Det lages nye læreplaner i alle fag. Enkelte av læreplanene er felles for hele grunnopplæringen, og de skal synliggjøre sammenhenger mellom grunnskole og videregående skole. Planene skal ha tydelige prioriteringer med kompetansemål, noe som bl.a. skal gjøre vurderingen lettere. De skal også prioritere elevenes og lærlingenes utvikling i grunnleggende ferdigheter hvor de skal integreres i alle læreplaner for alle fag, på det enkelte fags premisser og på relevante nivåer. Nåværende generelle del av læreplanen beholdes. Reformens innhold Målet med reformen er at det beste i grunnopplæringen i Norge ivaretas og utvikles videre slik at elever og lærlinger settes bedre i stand til å møte kunnskapssamfunnets utfordringer. De viktigste elementene i reformen er: Nye læreplaner Fem grunnleggende ferdigheter Læringsplakaten Ny fag- og timefordeling Ny tilbudsstruktur i videregående opplæring Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Kompetanseutvikling I reformen blir det lagt stor vekt på elevene og lærlingenes utvikling av grunnleggende ferdigheter. De fem grunnleggende ferdighetene skal være integrert i alle læreplanene. Disse er: å kunne uttrykke seg muntlig å kunne lese å kunne regne å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne bruke digitale verktøy 10

11 STATLIGE PLANFORUTSETNINGER Strukturen i videregående opplæring Denne vil bli noe endret, men «2+2» - modellen ligger fast. Endringene gjelder både betegnelser og sammensetninger av fag. Videregående opplæring skal ha tre studieforberedende og ni yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Når det gjelder fag- og yrkesopplæringen, er det opprettet ni faglige råd som har utarbeidet forslag til kompetanseplattformer som læreplanarbeidet i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene skal ta utgangspunkt i. De 12 utdanningsprogrammene i videregående opplæring vil bli: Medier og kommunikasjon Service og samferdsel Naturbruk Teknikk og industriell produksjon Elektrofag Bygg- og anleggsteknikk Restaurant- og matfag Helse- og sosialfag Design og håndverksfag Studieforberedende programmer: Studiespesialisering Idrettsfag Musikk, dans og drama Utdannings- og forskningsdepartementet Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Formålet med det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet er å bidra til kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen. Som ledd i dette skal det samles inn og presenteres informasjon fra den enkelte skole og skoleeier. Skoleporten.no skal også inneholde veiledning om tolkning av datamaterialet og veiledningsressurser til utviklingsarbeid i grunnskolen og videregående opplæring. Skoleporten.no er et verktøy skoleeiere og skoleledere kan bruke for å vurdere og utvikle sin virksomhet. Målgruppen er skoleeiere, skoleledere og lærere, men systemet gir også nyttig informasjon til foresatte, elever og andre interesserte. Kvalitetsområdene det rapporteres på er ressurser, læringsmiljø, læringsutbytte og gjennomføring. 11

12 STATLIGE PLANFORUTSETNINGER Ny fag- og timefordeling Det utvikles en helt ny fag- og timefordeling hvor det blant annet åpnes for lokal frihet der inntil 25 % av timetallet kan disponeres for tilpasning til den enkelte elev og til lokale forhold. En opplæring som er tilpasset den enkelte elev og lærekandidats behov og interesse, forutsetter større lokalt handlingsrom enn hva de nåværende bestemmelser om fag- og timefordeling åpner for. Det skal gis rom for større frihet til lokalt å disponere deler av timetallet i fagene. Den enkelte elev/lærling/lærekandidat skal ha mulighet til å bruke mer eller mindre tid på fag ut fra egne behov. Det forutsettes imidlertid at elevenes mulighet til å oppnå alle læreplanenes mål, blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Læringsplakaten Fylkeskommunen har et overordnet ansvar for opplæring i de fylkeskommunale videregående skolene, og i private og offentlig godkjente lærebedrifter. Den nyutviklede Læringsplakaten peker på de sentrale målene for opplæringen og inneholder 11 grunnleggende forpliktelser som skal gjelde for alle skoler og øvrige opplæringssteder. I følge denne plakaten skal skolen og lærebedriften: Utdannings- og forskningsdepartementet 1. Gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre 2. Stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet 3. Stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning 4. Stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse 5. Legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid 6. Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter 7. Stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse 8. Bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge 9. Sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring 10. Legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen 11. Legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte Kompetanseutvikling Det er utarbeidet et partsmessig felles grunnlag for det kompetanseløftet som skal gjennomføres i grunnopplæringen i perioden kalt «Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen » Den definerer mål og målgrupper for kompetanseutvikling og er et grunnlag for å utvikle lokale planer. Basert på denne overordnede strategiplanen er det vedtatt en egen strategi- og tiltaksplan for Hedmark. Denne strategi- og tiltaksplanen skal gjøre skoleledere, rådgivere, lærere og instruktører i lærebedrifter bedre i stand til å møte utfordringene i den nye reformen. Planen er inndelt i følgende områder: lærende organisasjoner, endrings- og omstillingskompetanse, tilpasset opplæring, yrkes- og utdanningsveiledning, informasjon /stimulering/motivering og samarbeid. 12

13 DEMOGRAFI Demografi Ungdom/16-18 åringer Fram til 2010 vil antall 16 til 18 åringer i Hedmark øke. Dette vil innebære et økt behov for ressurser til videregående opplæring. Det er regionale forskjeller i befolkningsutviklingen. Ikke alle regioner i Hedmark vil oppleve en vekst i antall 16 til 18 åringer. Det er fylkeskommunens økonomiplan som legger grunnlaget for ressurstildelingen til videregående opplæring. Antall åringer i Hedmark Antall elever Antall åringer Årstall Regionvise forskjeller i økningen av åringer Nord-Østerdalregionen Sør-Østerdalregionen Hamarregionen Glåmdalregionen Sum Bortvalg En stadig større gruppe av ungdommer i Hedmark er ikke i videregående opplæring. Bortvalg av opplæring skjer både i overgangen til videregående skole, i løpet av skoleåret, og i overgangene mellom trinnene i videregående opplæring. En vet at 1/2-parten av de som velger bort videregående opplæring det ene året, forblir uten opplæring det kommende skoleår. I og med at det er lavest bortvalg på studieforberedende retninger i videregående opplæring, kan man si at bortvalg er hovedsakelig en yrkesfaglig utfordring. Over 50% av ungdommene som velger bort opplæring, går ut i ledighet. Bortvalg av opplæring er høy i Hedmark, sammenlignet med andre fylker, og det er på GK-nivå at frafallet er høyest. Når en stadig større gruppe av ungdom i Hedmark ikke er i videregående opplæring, er hovedutfordringen å kunne tilby ungdom en tilpasset opplæring. En grunnleggende forutsetning er at det eksisterer relevante opplæringsplasser for ungdom som f eks ønsker skoleplass. Omvalg Omvalg er definert som de elever og lærlinger i videregående opplæring som velger å gå ett år av sin opplæring om igjen. Erfaring viser at omvalg på GK og VK1-nivå vil ligge fra ca pr. år. Det viser seg også at det har stor betydning i forhold til omvalg om man kommer inn på et av sine første ønsker. Blant de som fikk førsteønske oppfylt, har 10-11% foretatt et omvalg de tre siste årene. For de som ble tatt inn på sitt 4 ønske (totalt 6 ønsker) eller lavere, gjorde 68-86% omvalg året etter. Det betyr at det er av vesentlig betydning å planlegge slik at søkerne har mulighet til å komme inn på ett av sine høyere ønsker. 13

14 DEMOGRAFI Oppfølgingstjenesten Oppfølgingstjenesten (OT) er en lovpålagt fylkeskommunal tjeneste for ungdom som ikke er i skole eller er i opplæring. Antall ungdommer som har vært i kontakt med Oppfølgingstjenesten (OT) i Hedmark i skoleåret 2004/05, sammenlignet med skoleåret 2003/04 har sunket med 15 stykker. Antallet har steget jevnt de 4 foregående skoleårene. Det er ulike årsaker til at ungdom kommer i kontakt med Oppfølgingstjenesten. De som ikke sender inn søknad, er den gruppa som har størst økning. Det er mens ungdom er i fylkeskommunens skoler, at de velger å ikke søke for kommende skoleår Ikke søkt Totalt / /2 2002/3 2003/4 2004/5 Diagrammet viser både utviklingen av antall ungdommer som ikke har søkt videregående opplæring fra skoleåret 2000/01 til og med 2004/05, og det totale antall ungdommer i Oppfølgingstjenesten i samme periode. Antall ungdommer som var i kontakt med OT i 2004/05 var 1897, mens antallet som ikke hadde sendt inn søknad om opplæringsplass, var 881. Diagrammet viser at det i løpet av de fire foregående årene var et stigende antall ungdommer med rett i Hedmark som ikke søkte videregående opplæring, mens i skoleåret 2004/05 har antallet som ikke har søkt, vist en liten nedgang (54). 14 Illustrasjon: Marthe Kampen

15 DEMOGRAFI Fagopplæring Det er en stor utfordring å skaffe til veie lære-/opplæringsplasser til alle som ønsker det. Tabellen nedenfor viser antall elever på VK I i 2005, hvor mange som søkt på læreplass og hvor mange søkere som ikke fikk lærlingplass. Det er færre som søker læreplass enn som går på VK I. Dette avviket har flere årsaker: omvalg til andre fag, start på andre skoler, førstegangstjeneste, eller at eleven går ut i arbeidslivet. Det er likevel mange søkere som ikke får læreplass hvert år. Det arbeides kontinuerlig med å tilby alternative tilbud for disse elevene. Studieretning Elever Søkere til Avvik Formidlet Søkere VKI(VKII) læreplass til læreplass uten læreplass Salg og service % Helse og sosial % Naturbruk Formgivning % Allmenne % Hotellnæring % Byggfag % Teknisk bygg % Elektro % Mekaniske % Trearbeid % Sum % Voksne Hedmark har en stor utfordring i å øke utdanningsnivået i befolkningen. Fylket har den høyeste andelen i landet av befolkningen over 16 år som kun har grunnskoleutdanning. Men det er store forskjeller mellom de ulike aldersgruppene av voksne. I aldersgruppen år er det langt flere som har utdanning ut over grunnskolen enn for aldersgruppen som er over 40 år. Hedmark er blant de fylker som har den laveste andelen av befolkningen som har høyskole eller universitetsutdannelse. Utdanningsnivå for befolkningen i Hedmark 2004 Personer 16 år og over Ungdomsskoleutdanning eller lavere 26,09% Videregående, utdanning 54,62% Universitets- og høgskoleutdanning, lavere nivå 17,52% Uoppgitt 1,77% Det finnes betydelige forskjeller mellom regionene i Hedmark når det gjelder utdanningsnivå blant voksne. 15

16 STRATEGIOMRÅDE 1 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING SOM REGIONAL UTVIKLINGSAKTØR/SAMFUNNSBYGGER Mål 1. Videregående opplæring som regional utviklingsaktør/samfunnsbygger I samarbeid med lokale samfunnsaktører og næringsliv utvikle dyktige samfunnsengasjerte innbyggere som stimulerer både til nyskaping og næringsutvikling Våre ressurser 15 videregående skoler, 7200 elever 930 lærlinger/lærekandidater 1100 lærere 800 lærebedrifter 27 opplæringskontor 387 prøvenemder 1 interkommunalt voksenopplæringssenter (GIV IKS) Vi representerer kompetanse på mange områder, og ønsker å være en utfordrende diskusjons- og samarbeidspartner. Skal målsettingen om robuste og levedyktige regioner med et allsidig næringsliv nås, må befolkningens kompetanse heves, og det må stimuleres til at folk ønsker å virke og bo i Hedmark. Den videregående opplæringen, som representerer fylkeskommunens største tjenesteleverandør, er allerede en aktiv aktør i samfunnsutviklingen. For å bidra til at den videregående opplæringen i enda større grad skal fremstå som regionale utviklingsaktører er det fastsatt fem strategiområder: satsing på lokalsamfunnet samarbeid entreprenørskap informasjon og kommunikasjon internasjonalt samarbeid og flerkultur Illustrasjon: Helene Havnå 16

17 STRATEGIOMRÅDE 1 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING SOM REGIONAL UTVIKLINGSAKTØR/SAMFUNNSBYGGER Strategiområde 1.1 Satsing på lokalsamfunnet Ved Storsteigen videregående skole er landbruks- og miljøforvaltningen for Tynset og Alvdal kommune samlokalisert for å samle de faglige miljøene. Skolen er blant våre viktigste samfunnsinstitusjoner. Den påvirker og påvirkes av samfunnsutviklingen. Det er viktig å finne fram til oppgaver som viser elevene at det er bruk for dem og at lokalsamfunnet også har nytte av dem. Her utvides målet til ikke bare å se på hva lokalsamfunnet kan tilby av læringsmuligheter, men også hva skolen kan bidra med i lokalsamfunnet. Utdanningsreformen «Kunnskapsløftet» gir økt mulighet for lokal tilpasning til lokale forhold for skolene. Videre er det viktig at skolen også aktivt er en del av næringsutviklingen i lokalsamfunnet. Bedre samspill mellom utdanningssystemet og læring gjennom arbeid vil gi store gevinster for bedriftene, for den enkelte og for samfunnet. Videregående opplæring, først og fremst gjennom skolene, har også funksjoner som kulturbærere, som samlingssted, som samfunnsaktiv aktør og som serviceinstitusjon. Med samfunnsutvikling mener vi her å realisere «det gode liv», ved å utvikle gode nærmiljøer, oppmuntre til aktivitet i frivillig sektor, arbeide for gode oppvektsvilkår og bygge opp under dugnadsånd- og til identitetsbygging i lokalmiljøet. Mål: Den videregående opplæring skal framtre som en tydelig samfunnsbygger, gjennom opplæringen, entreprenørskap og deltagelse i lokale samfunnsprosjekter Strategier: Organisasjonsutvikling Forbedre rollen som kompetanseutvikler og regional utviklingsaktør i et mangfoldig og demokratisk samfunn. Etablere nettverk for kompetanseutvikling og samfunnsbygging. Kompetanseutvikling Legge til rette for utvidet bruk av lokalt næringsliv og øvrig lokalsamfunn som kilde til læring og som læringsarena, både gjennom interne og eksterne løsninger. Utvikle spisskompetanse på relevante områder for lokalsamfunnet Kvalitetsutvikling Sikre og følge opp forpliktende samarbeidsrelasjoner mellom skoleeier, virksomhetene og de utdanningssøkende på den ene side, og kommunene, annen offentlig virksomhet, næringsliv og den frivillige sektor, på den annen side. Forutsetninger: Fylkesplanen for Hedmark Regionalt utviklingsprogram St.meld. 30 ( ) Kunnskapsløftet Kommuneplaner i Hedmark Lokal agenda 21. MD-NOU 2002:1 Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling - Dugnad for framtida St.meld. nr. 8 ( ) Kulturpolitikk fram mot 2014 St.meld. nr 16 ( ) St.meld. nr 25 ( ) Utfordringer: Synliggjøre og formalisere samarbeidet mellom vgo og lokalsamfunnet Vurdere spesielt prosjekter i tilknytning til miljø- og lokalsamfunnsutvikling (Lokal Agenda-21) Samarbeid med grunnskolen og høgskole/universitet Ansvar/aktør: Fylkeskommunen herunder museer Kommune herunder bibliotek Opplæringskontorer Lærebedrifter Frivillige organisasjoner Andre offentlige virksomheter Museum Næringsliv 17

18 STRATEGIOMRÅDE 1 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING SOM REGIONAL UTVIKLINGSAKTØR/SAMFUNNSBYGGER Strategiområde 1.2 Samarbeid Matbransjens Opplæringskontor har samarbeidet med Hedmark fylkeskommune om voksenopplæring/kompetanseheving av voksne arbeidstakere i fagene Kjøttfag og Industriell Næringsmiddelproduksjon. Storhamar VGS gjennomførte undervisningen. Endringstakten i arbeids- og næringslivet blir stadig raskere, noe som medfører at læring i framtiden vil bli sterkere knyttet til alle nivåer på arbeidsplassen. Det er derfor viktig at elever og lærlinger/lærekandidater så tidlig som mulig får erfaring med arbeidsplassen som læringsarena, og at det er et sterkere fokus på rekruttering av nye lærebedrifter. Særlig er det en utfordring å tilrettelegge for flere lærlingplasser. Det er en gjensidig avhengighet mellom videregående opplæring og bedrifter. Som regional utviklingsaktør er det også viktig at skolen knytter kontakter og oppretter samarbeid med øvrige aktuelle samfunnsaktører, som for eksempel de frivillige organisasjoner. Inngåelse av partnerskapsavtaler vil være et viktig verktøy i forhold til samarbeid skole/næringsliv/andre aktører. Med partnerskap menes her et gjensidig, forpliktende samarbeid av en viss varighet og med en viss forutsigbarhet. Å inngå partnerskap betyr å etablere et langsiktig, forpliktende samarbeid mellom aktører i private og offentlige virksomheter for å ivareta et gjensidig interessefellesskap Mål: Næringsliv, lokale samfunnsaktører og videregående opplæring skal ha videreutviklet et tilfredstillende gjensidig forpliktende samarbeid til beste for den enkelte og samfunnet Strategier: Organisasjonsutvikling Flere partnerskapsavtaler på ulike nivå med ulike parter Kompetanse- og næringsutvikling som profil/merkevare for lokalsamfunnet Tilbudsstruktur tilpasset målene i Regionalt utviklingsprogram Bestrebe et større samsvar mellom tilbud og læreplasser Utvikle nettverk/ressurssenter Flere lærling-/læreplasser i privat og offentlig sektor Kompetanseutvikling Sette videregående opplæring i stand til å utvikle kompetanse innen samarbeid, partnerskap prosjektstyring og relevant fagkompetanse Holdningsskapende arbeid Hospiteringsordninger for lærere og instruktører Kvalitetsutvikling Følge opp inngåtte samarbeidsog partnerskapsavtaler Videreutvikle skole og bedriftsvurdering Gjennomføre og følge opp brukerundersøkelser Være en lærende organisasjon Forutsetninger: Fylkesplanen for Hedmark Regionalt utviklingsprogram Strategisk plan for entreprenørskap. Avtaleverket mellom partene i arbeidslivet. «Partnerskapspolitikk i Hedmark» (FT-sak 0111/04) Utfordringer: Samarbeid mellom: ulike off. etater lokalt (aetat, sosialkontor, politi) skole bedrift for å utvikle gode opplæringsplasser høgskole og universitet Ansvar/aktør: Hedmark fylkeskommune Partene i arbeidslivet Skole og bedriftsledere Aetat og Trygdeetat (fra NAV) Politi Kommunens støtteapparat innen helse og sosialomsorg Statlig støtteapparat f.eks barneog ungdomspsykiatri 18

19 STRATEGIOMRÅDE 1 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING SOM REGIONAL UTVIKLINGSAKTØR/SAMFUNNSBYGGER Strategiområde 1.3 Entreprenørskap Norway Enterprise er en utfordring som skal løses i løpet av 24 timer. Elevene skal lage en mini - forretningsplan og presentere ideen foran en jury. Skal gjennomføres av alle videregående skoler i Hedmark i løpet av skoleåret 2005/2006. Forutsetningene for at det regionale samfunns- og næringsliv skal utvikles, er bedrifter og samling av bedrifter, offentlige etater og frivillige organisasjoner som er lærende og innovative. Det er helt nødvendig å bygge opp og videreutvikle miljøer som bidrar til holdningsog handlingskompetanse fra grunnskole og gjennom en systematisk progresjon fram til endt høgskoleutdanning. Dette må skje i et planlagt, strukturert og gjensidig forpliktende samarbeid mellom aktører i skoleverket, kommunene, arbeidslivet og nasjonale og internasjonale kompetansenettverk. Entreprenører er mennesker som har ideer og som har evnen til å omsette ideer til virkelighet og som gjør dette i samarbeidet med andre mennesker både på sosiale, økonomiske og kulturelle områder i skole og samfunn. Mål: Entreprenørskapsholdninger og -kultur skal være en tydelig del av videregående opplæring Strategier: Organisasjonsutvikling Opprettholde og utvikle konseptet for Ungt Entreprenørskap Regionkontaktnett for entreprenørskap opprettholdes og videreutvikles Utvikle tettere samarbeid med Innovasjon Norge, kunnskapsparkene i Innlandet og Høgskolen i Hedmark Utvikle helheten og progresjon i grunnopplæringen Kompetanseutvikling Kompetanseforum vurderes i samarbeid med Oppland Regionale nettverk Tilbud om høyskolestudium i entreprenørskap Temakurs Forsknings- og utviklingsarbeid Kvalitetsutvikling Videreutvikle og forbedre entreprenørskap som pedagogisk metode Gjennomføre konkurranser Tilby tester av forretningsideer til bedrifter regionvis Mentor fra næringslivet Forutsetninger: Strategisk plan for entreprenørskap. St. meld. 30 «Kultur for læring». Innovasjonsmeldingen «Fra idé til verdi». Fylkesplanen for Hedmark Avtaleverket mellom partene i arbeidslivet. Utfordringer: Strategier for finansiering av entreprenørskapssatsningen Engasjere lokalt arbeidsliv som entreprenørskapspartnere Ansvar/aktør: Ungt Entreprenørskap Hedmark Innovasjon Norge NHO Innlandet Kunnskapsparken Hedmark Fylkeskommunen 19

20 STRATEGIOMRÅDE 1 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING SOM REGIONAL UTVIKLINGSAKTØR/SAMFUNNSBYGGER Strategiområde 1.4 Informasjon og kommunikasjon Trysil videregående skole har opprettet et eget studiesenter for voksne som omfatter helse- og sosialfag og helse- og servicefag. Studiesenteret benytter seg i stor grad av nettbasert undervisning. Illustrasjon: Silje Bruteig Informasjon og kommunikasjon er her knyttet opp mot formidling, kontakt og samarbeid. Informasjon og kommunikasjon i denne sammenheng er tenkt knyttet til interne forhold innen skolesystemet og til eksterne forhold den kontakt skolesystemet skal ha med aktuelle aktører og samarbeidspartnere i lokalsamfunn, men også på nasjonalt og internasjonalt plan. I tillegg omfatter det den infrastruktur som skal være basis for at ønskede mål for kommunikasjon og informasjon kan oppnås. Bevisst bruk av informasjonsteknologi må være sentralt. I dette ligger også at alle ansatte og elever skal ha enkel tilgang og nødvendig digital kompetanse for å benytte dette i sitt arbeide og i sin kommunikasjon internt og eksternt. Pedagogisk bruk av IKT inngår i strategiområde tilrettelegging for elevens læring. Mål: Hedmark fylkeskommune skal ha utviklet et system for informasjon og kommunikasjon som når alle aktørene innen videregående opplæring og kommuniserer godt med omgivelsene Strategier: Organisasjonsutvikling Sørge for tilgjengelig tidsriktig teknisk utstyr, programmer og digital kompetanse for brukerne Utvikle moderne bibliotek Sikre felles programvare ved de ulike opplæringsinstitusjoner Utvikle ressursstrategier (personer, penger) knyttet til informasjon og kommunikasjon Utvikle mandat for videregående skoler som grunnlag for deres kontakt og samarbeid om voksenopplæring i lokalsamfunnet Kompetanseutvikling Utvikle verdigrunnlag for informasjon og kommunikasjon Forståelse for betydningen av informasjons- og kommunikasjonsstrategier i organisasjoner skal være sentralt hos elever, lærlinger, voksne og lærere Kvalitetssikring Utstyr og kompetanse som tilfredsstiller framtidens mål Utvikle en kommunikasjonsog informasjonsplan Utvikle kommunikasjonsplattformer ved de enkelte opplæringsinstitusjoner Forutsetninger: Fylkesplanen for Hedmark Regjeringens program for digital kompetanse Utfordringer: For lav digital kompetanse For liten forståelse av/ fokus på bruk av informasjon/ kommunikasjon som et sentralt verktøy i arbeidshverdagen Ulik programvare ved de ulike opplæringsinstitusjoner Ansvar/Aktør: Hedmark fylkeskommune Virksomhetene 20

21 STRATEGIOMRÅDE 1 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING SOM REGIONAL UTVIKLINGSAKTØR/SAMFUNNSBYGGER Strategiområde 1.5 Internasjonalt samarbeid og flerkultur INTIS-prosjektet skal gi økte kunnskaper om - engasjement for, og positive holdninger til internasjonalt utviklingssamarbeid generelt, og til FN og FNs virksomhet spesielt. Nord- Østerdal VGS har utviklet et tett samarbeid med en skole i Malawi igjennom dette prosjektet. Illustrasjon: Bente Malin Hagen For at elever, lærlinger og voksne i Hedmark skal utvikle et flerkulturelt og globalt perspektiv, tverrkulturelle kommunikasjonsferdigheter og internasjonalt medansvar er det viktig at videregående opplæring aktivt deltar i internasjonalt samarbeid. Dette arbeidet skal gi felles opplevelse og gjensidig utveksling av tanker og kunnskap. Målene er bedre læring for elevene, lærlingene og voksne bedre kunnskap om utdanningssystemer over landegrensene og impulser til utvikling av opplæringen. Den internasjonale kontakten som opprettes av videregående opplæring og Hedmarks befolkning vil kunne bidra til å bedre muligheten for å utvikle regionene videre. Hedmark har en god tradisjon for elevutveksling, ekskursjoner, språkkurs for elever og lærere, deltagelse i EUs integrerte program for livslang læring. Dette internasjonale engasjementet bør videreutvikles gjennom aktivt å utnytte mulighetene i EØS-avtalen, utvikle partnerskapsavtaler med relevante regioner i Europa og videreutvikle samarbeid med land og regioner i sør. Det er at mål at minoritetsperspektivet og kulturelt mangfold skal bli en naturlig del av vårt arbeid med videregående opplæring Mål: Hedmark fylkeskommune skal gjennom videregående opplæring bidra til å utvikle et samfunns- og næringsliv som aktivt møter utfordringer og muligheter en åpen verden byr på. Videregående opplæring skal gjennom likeverdig utdanning i praksis bidra til å styrke og berike flerkulturelt fellesskap og mangfold i Hedmark. Strategier: Organisasjonsutvikling Aktivt utnytte de eksisterende programmer for utveksling av elever, lærlinger og lærere, instruktører Utvikle bilaterale avtaler med relevante institusjoner Sikre god samordning av internasjonalt samarbeid Målrettet bruk av fylkeskommunale institusjoner for å sikre relevante internasjonale aktiviteter innen opplæring Videreutvikle internasjonalt servicekontor i samarbeid med Oppland Kompetanseutvikling Økt deltagelse i nasjonale og internasjonale program for nettverksbygging, kunnskap og kompetanseutvikling Øke kompetansen om internasjonalt samarbeid Aktiv bruk av IKT for å innhente informasjon Øke kunnskapen og kompetansen om kulturelt mangfold og flerkultur blant elever og pedagoger. Forbedre realkompetansevurdering og yrkesprøving Kvalitetutvikling Koordinere virksomhetenes ressursbruk knyttet til internasjonalisering Evaluere utbytte av programmer for utveksling av elever og lærere Søke kunnskap om kvalitetsarbeid i andre land Videreutvikle system som vurderer den kompetanse som innvandrere innehar Forutsetninger: Fylkesplanen for Hedmark Handlingsplanen «Utfordringer i det flerkulturelle Hedmark» Strategiplan for likeverdig utdanning i praksis St.meld.nr 30 ( ) Utfordringer: Befolkningen i Hedmark skal ta større del i det europeisk og øvrige internasjonale utdanningssystem og arbeidsmarked Befolkningen i Hedmark skal øke sin forståelse for internasjonale og flerkulturelle forhold Ansvar/aktør Fylkeskommunen herunder innvandrer-rådet Partene i arbeidslivet Fylkesmannen 21

22 STRATEGIOMRÅDE 2 TILPASSET VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Mål 2. Tilpasset videregående opplæring Alle skal gis en mulighet til videregående opplæring tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov gjennom hele livet Opplæringslovas 1-2 Formålet med opplæringa Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten Opplæringsloven fastsetter de rettigheter befolkningen har i forhold til videregående opplæring. Likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring er overordnede prinsipper i skolen. Det betyr at opplæringen må være tilgjengelig for alle, og at alle skal få gode muligheter for læring, mestring og utvikling. Elever, lærlinger/lærekandidater og voksne har ulike behov og forutsetninger. Et likt tilbud til alle gir ikke et likeverdig tilbud. For å gi et likeverdig tilbud, må skolen og lærebedriften gi en variert og differensiert opplæring. Det er dette som ligger i opplæringslovens bestemmelser om at opplæringen skal tilpasses elevenes og lærlingenes forutsetninger. For voksne skal opplæringen i tillegg tilpasses den enkeltes realkompetanse og livssituasjon. Dette er en utfordring da voksne ofte har familie, omsorgsoppgaver og arbeid. I tillegg er Hedmark preget av en spredt bosetting som gir særlige utfordringer mht tilrettelegging av opplæringen for den enkelte. Satsningen på psykiske helse I Hedmark videreføres via prosjektet Veiledning og informasjon om psykiske lidelser og problem. Det er en målsetting at videregående opplæring i Hedmark skal preges av et inkluderende arbeidsmiljø for å forebygge rasisme, diskriminering, mobbing og vold. Illustrasjon: Vivi-Ann Slaatsveen Elever og lærlingers/lærekandidaters rettigheter Ungdom som har fullført grunnskolen har rett til tre års heltids videregående opplæring Opplæringslovens 3 Voksnes rettigheter Voksne født før 1.januar 1978 og som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, har etter søknad rett til videregående opplæring. Opplæringslovens 4A Rett til spesialundervisning Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning Opplæringslovens 5 22

23 STRATEGIOMRÅDE 2 TILPASSET VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Strategiområde 2.1 Den enkeltes Læring Prosjektet Din framtid skal utvikle og etablere strukturer for overgangen mellom grunnskolen, videregående skole og arbeidslivet. Videre skal prosjektet ruste lærere og skolepersonal med verktøy, prosesser, metoder og holdninger for trening i entreprenørskap. Prosjektet foreløpig innført i Eidskog, Kongsvinger, Solør og Tynset. Illustrasjon: Elin Vardeberg Visjonen for utdanningspolitikken er å skape en bedre kultur for læring for et felles kunnskapsløft. Målene det skal arbeides mot, skal bli tydeligere. Elevenes, lærlingenes/lærekandidatenes og voksnes grunnleggende ferdigheter skal styrkes. Samtidig ligger skolens sentrale rolle som formidler av verdier, allmenndannelse og kultur fast. Denne visjonen er lagt til grunn for både statens og fylkeskommunens arbeid med videregående opplæring i skole og bedrift. En betingelse for god læring er et læringsmiljø som inspirerer, motiverer og legger til rette for innsats. Den enkelte skal møtes på sine egne vilkår og utfordres gjennom oppgaver, arbeidsmåter og samværsformer som gir rom for positive erfaringer, mestring, utvikling av selvtillit, selvfølelse og tro på egne evner. Læringsmiljøet omfatter blant annet det fysiske og det sosiale miljøet på skoler og i lærebedrifter, elevenes og lærlingens/lærekandidatens muligheter for konsentrasjon og medvirkning, og relasjonene mellom lærere og elever og lærlinger. Den enkelte skal ta et personlig ansvar for seg selv og sine medmennesker og sin egen fremtid. Alle skal ha like muligheter til å utvikle seg og utnytte sine evner, også de som trenger ekstra hjelp fra fellesskapet for å ha samme muligheter som andre. Skolen skal gi elevene muligheter til å utvikle seg, slik at de kan gjøre reflekterte valg og påvirke sin egen fremtid. Kreativitet og nysgjerrighet er en kraft som er av stor betydning for lærelysten, læringsutbyttet og de utøvende og skapende aktivitetene i skolen. Mål: Stimulere til læringslyst og motivasjon for bedre resultater og høyere fullføringsgrad for elever, lærlinger og voksne Strategier: Organisasjonsutvikling Karriereplan for alle Etablere enkle og klare opplæringsløp som gir elevene mulighet for å nå sine kompetansemål Arbeide for økt innslag av kultur i videregående opplæring Inkludere andre profesjoners kompetanse til beste for elevene og lærlingene. Fremme integrering av fremmedspråklige elever og forebygge rasisme, diskriminering, mobbing og vold Kompetanseutvikling Styrke elevens og lærlingenes kompetanse i læringsmetoder Styrke elevenes og lærlingenes/ lærekandidatenes skole- og bedriftsopplæringsmiljø ved utvikling av elevog lærling/lærekandidatmedvirkning, demokrati, motivasjon, trivsel og et godt sosialt og fysisk miljø Bedre overgangen for eleven mellom de ulike skoleslag og skole og bedrift Stimulere til personlig vekst og utvikling Kvalitetutvikling Videreutvikle kvalitetssikringssystem for videregående opplæring Sette elevene i stand til å være en reell deltager i en lærende organisasjon Forutsetninger: Generell læreplan Læringsplakaten St.meld.nr.30 De enkelte læreplaner Reglement for elever i videregående skoler i Hedmark Utfordringer: «Hele eleven - hele tiden» Bedre elevens læringsmotivasjon gjennom: Størst mulig grad oppfylle eleven førstevalg Øke fokus på elevens sosiale miljø og relasjonsbygging Bedre folkehelsearbeidet gjennom fysisk aktivitet, kosthold og miljøbevissthet Ansvar/aktør: Fylkeskommunen Opplæringskontorene Kommunene LO NHO Lærerorganisasjonene 23