«Nysgjerrighet og lærelyst skal gi framtidstro og optimisme i Hedmark!»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«Nysgjerrighet og lærelyst skal gi framtidstro og optimisme i Hedmark!»"

Transkript

1

2 Visjon: «Nysgjerrighet og lærelyst skal gi framtidstro og optimisme i Hedmark!» «Vi lever i en tid da det igjen er påkrevet med en stor visjon, da vår fremgang og trygghet avhenger av vår evne til å utvikle eleven og læreren som kan forstå og klare å engasjere seg både i de dramatiske samfunnsutfordringene som dagens kunnskapssamfunn står for, og i disse forandringenes menneskelige følger...» Andy Hargreaves Illustrasjon: Therese S. Hansen, Eirin Fjeldseth, Caroline Hynne Overordnede mål: 1. I samarbeid med lokale samfunnsaktører og næringsliv utvikle dyktige samfunnsengasjerte innbyggere som stimulerer både til nyskaping og næringsutvikling 2. Alle skal gis en mulighet til videregående opplæring tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov gjennom hele livet Vesentlige forutsetninger: Fylkesplanen for Hedmark St.meld.nr. 30 ( ) Kunnskapsløftet Vi skal jobbe sammen! Elever Lærlinger/lærekandidater Ansatte i Hedmark fylkeskommune Lærebedrifter Arbeids og næringsliv Kommuner og regioner Lokal statlig forvaltning Kulturliv Frivillige organisasjoner

3 Innholdsfortegnelse Innledning side 4 Status og utfordringer i Hedmark side 5 Utfordringer for regionene side 6 Fylkeskommunale planforutsetninger side 8 - Fylkesplanen for Hedmark side 8 - Regionalt utviklingsprogram side 8 - Økonomiplanen for Hedmark fylkeskommune side 9 - Satsningsområder for videregående opplæring side 9 - Reglement for videregående opplæring i Hedmark side 10 Statlige planforutsetninger side 11 - Stortingsmelding nr. 30 ( ) side 12 - Kunnskapsløftet side 13 Demografi side 14 - Ungdom side 14 - Oppfølgingstjenesten side 15 - Fagopplæringen side 15 - Voksne side 16 Strategiområde 1 Videregående opplæring som regional utviklingsaktør/samfunnsbygger side 17 - Strategiområde 1.1 Satsing på lokalsamfunnet side 18 - Strategiområde 1.2 Samarbeid side 19 - Strategiområde 1.3 Entreprenørskap side 20 - Strategiområde 1.4 Informasjon og kommunikasjon side 21 - Strategiområde 1.5 Internasjonalt samarbeid og flerkultur side 22 Strategiområde 2 Tilpasset videregående opplæring side 23 - Strategiområde 2.1 Den enkeltes læring side 24 - Strategiområde 2.2 Organisatorisk og pedagogisk tilrettelegging for læring side 25 - Strategiområde 2.3 Opplæringsstruktur side 26 - Strategiområde 2.4 Karriereveiledning side 27 Styringsgruppa og prosjektgruppa for strategisk plan side 28 Fylkestinget i Hedmark gjorde følgende vedtak: 1. Fylkestinget vedtar det framlagte forslaget til «Strategisk plan for videregående opplæring i Hedmark ». 2. Gjennomføringen av planen tas opp ved den årlige rulleringen av økonomiplanen. 3. Fylkestinget gir Fylkesrådet fullmakt til å tilpasse Strategisk plan til de endringer innenfor videregående opplæring som blir vedtatt av nasjonale myndigheter. 3

4 INNLEDNING Innledning Hedmark er et fylke med svært mye areal. Vår næringsstruktur kjennetegnes av spesielt mange små bedrifter. Vi er overrepresentert med bedrifter i næringer med et svakt vekstpotensiale, og underrepresentert med bedrifter i næringer med stort vekstpotensiale. Alt dette er viktige forutsetninger for strategisk plan for videregående opplæring. Hedmark fylkeskommune har et hovedansvar for å bidra til regional utvikling. Å tilby ungdom og voksne videregående opplæring er viktig for den enkelte, men også et avgjørende bidrag til en generell regional utvikling i Hedmark. De videregående skolene er i tillegg viktige bidragsytere for næringsutvikling og tettstedsutvikling. Hedmark- og Oppland fylkeskommuner har gjennom fylkesplan utviklet en felles politikk for Innlandet og Østlandssamarbeidet. Strategisk plan er en konkretisering av hovedmålet om å gjøre Innlandet til en konkurransedyktig region nasjonalt og internasjonalt. Planen gir grunnlag for videre oppfølging. For å gi en god bakgrunn tas planforutsetninger, utfordringer og demografi opp innledningsvis. Planen er delt i to hovedmålområder som igjen er inndelt i flere strategiområder. For å gjøre planen lett tilgjengelig, og som et velegnet utgangspunkt for videre arbeid, er hvert strategiområde avgrenset til en side. Strategiene er inndelt i organisasjon-, kompetanse- og kvalitetutviklingsstrategier. For hvert strategiområde er det også angitt sentrale forutsetninger, utfordringer og aktører/ansvarlige. Planen er hovedsakelig et elektronisk dokument som gir mulighet for nærmere fordypning i sentrale plandokumenter og nærmere konkretiseringer gjennom hypertekst. Men planen skal også fungere i papirform. Skolen er blant våre viktigste samfunnsinstitusjoner, og er i betydelig grad med på påvirke samfunnsutviklingen. Videregående opplæring påvirkes også av de endringene som skjer i samfunnet. Dette innebærer at videregående opplæring må samarbeide med lokale samfunnsaktører og næringsliv for å oppnå målsettingene i denne planen. Målet om å utvikle samfunnsengasjerte innbyggere som stimulerer både til nyskaping og næringsutvikling. Planen skal sikre at alle får mulighet til videregående opplæring tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov gjennom hele livet. Kompetanseutvikling i et regionalt utviklingsperspektiv betyr at mange aktører må samarbeide om en samlet utdannings- og kompetansepolitikk for Hedmark. Den videregående opplæring og næringslivet er gjensidig avhengig av hverandre. Videregående opplæring skal gi den nødvendige kompetanse for at den enkelte skal kunne utvikle seg personlig og yrkesmessig. Næringslivet og det offentlige skal bidra med læreplasser, slik at fylkets kompetansebehov dekkes på en best mulig måte. Strategisk plan skal gi målsettinger og strategier for arbeidet med videregående opplæring i Hedmark. Regionene i Hedmark står ovenfor ulike utfordringer og skolene må tilpasse implementeringen av strategiene ut fra egne forutsetninger. Fylkesplanen for Hedmark og den nye utdanningsreformen beskrevet i Stortingsmelding nr.30 ( ), Kultur for læring, er sentrale forutsetninger. Planen angir ikke konkrete tiltak, disse kommer som tilbudsstruktur, utviklingsplaner, virksomhetsplaner, prosjekt og delplaner. Strategisk plan er utarbeidet med en prosjektorganisering, som har sikret bred medvirkning innad i egen organisasjon. Men også viktige samarbeidspartnere i fylket for øvrig er trukket inn. Det har vært avholdt regionale møter og høringsseminar for å forankre arbeidet i regionene i Hedmark, samt møte med Høgskolen i Hedmark og Ungdommens Fylkesting. Prosjektorganiseringen avsluttes ved sluttbehandling av planen. Alle som har deltatt har vært med på å gjøre planen til det den er. Takk for god jobbing. Nå er det det ordinære linjeansvaret som skal sikre gjennomføring. Illustrasjon: Ida Løvstad 4

5 STATUS OG UTFORDRINGER I HEDMARK Status og utfordringer for videregående opplæring i Hedmark Status: Det er arbeidet målrettet i mange år for å forbedre kvaliteten i den videregående opplæringen i Hedmark. Kvalitetssystemet består av: politiske vedtatte satsningsområder, skolenes utviklingsplaner, politisk behandling av årsmeldinger, fast oppfølging av de videregående skolene og brukerundersøkelser. Brukerundersøkelser i 2001 og 2003 viser at trivselen er svært høy både blant elever og lærere, men at elevenes arbeidsinnsats når det gjelder skolearbeid er gått tilbake. Det har vært en prioritert oppgave at flest mulig skal få oppfylt sitt førsteønske i videregående opplæring. De siste årene har om lag 90 prosent av elevene i Hedmark fått sitt førstevalg innfridd. Andelen elever i Hedmark som ikke er i videregående opplæring, har økt i de senere år. Oppfølgingstjenesten arbeider aktivt for at denne gruppen skal få et tilbud tilpasset sine behov. Det er en stor utfordring å skaffe nok lærlingeplasser i Hedmark. Antall lærlingplasser har holdt seg relativt stabilt de siste årene, men det er et behov for et bedre samarbeid med bedrifter og det offentlige for å øke antall lære-/opplæringsplasser. Videregående opplæring er en viktig regional utviklingsaktør. I denne planen er videregående opplæring sin rolle som regional utviklingsaktør vektlagt, slik at vi sammen med andre samfunnsaktører kan skape robuste og levedyktige regioner i Hedmark. Utfordringer: Sikre flest mulig elever førstevalg i videregående opplæring. Opprettholde et desentralisert utdanningstilbud. Videreutvikle de videregående skolene i Hedmark til utdanningsinstitusjoner som kjennetegnes av god kvalitet, omstillingsdyktighet og mangfold. Skaffe til veie et større antall lærlingplasser. Gi voksne med rett til videregående opplæring et tilbud. Møte konkurranse fra eventuelle private skoler. Øke læringslyst og arbeidsinnsats blant elever og lærlinger. Videreføre og bedre kvalitetsarbeidet i videregående opplæring. Innføre utdanningsreformen «Kunnskapsløftet». Illustrasjon: Silje Bruteig 5

6 UTFORDRINGER FOR REGIONENE Utfordringer for regionene Fjellregionen Foto: Ivar Øyan, Vingelen fotoklubb Foto: Elverum kommune Utfordringer: Videreutvikle et godt og framtidsrettet videregående opplæringstilbud med bredest mulig tilbud på alle trinn. Styrke samarbeidet mellom utdanningstilbydere og næringslivet i Fjellregionen. Tilrettelegge et regionalt tilbud til beste for individet og regionens næringsliv. Gode studiemiljøer, infrastruktur og teknologi som er tilrettelagt for allsidige og varierte studiemodeller. Rekruttere personer med riktig kompetanse i privat, så vel som offentlig sektor. Videreutvikle regionrådets rolle som tilrettelegger for «livslang» læring og koordinator av voksenopplæring. Øke entreprenørskaps- og innovasjonsevnen i regionen, og arbeide for å bli best mulig på å utnytte, informasjons- og kommunikasjonsteknologien. Regionen består av kommunene Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Rendalen og Røros i Sør-Trøndelag. Denne planen omfatter bare Hedmark fylke. I Hedmark er det to videregående skoler i regionen. Storsteigen og Nord-Østerdal videregående skole. Det er inngått en egen samarbeidsavtale med Sør-Trøndelag om utveksling av elever/lærlinger. Regionen hadde i innbyggere og vil få en økning på åringer fram til og med Sør-Østerdal Utfordringer: Bygge opp under de sentrale hjørnesteinsvirksomhetene i regionen som Høgskolen i Hedmark, sykehuset i Elverum, forsvarets virksomheter og reiselivet i regionen med destinasjonen Trysil som en spydspiss. Kultur som egenverdi og kultur som næring - utnytte og foredle regionens kompetanse på større arrangement. Skape kultur, holdning og miljøer for potensielle gründere; fra arbeidstaker til arbeidsskaper. Opprettholde et aktivt landbruksmiljø, videreutvikle eksisterende arbeidsplasser og økt verdiskaping. Flest mulig hjemmeboende elever i videregående skole. Flere lærlingeplasser i regionen. Rena som nasjonalt sivilt-militært utdanningssenter Trysil utvikles som kompetansesenter for turisme med turistnæringen, videregående opplæring og mulighet til høgskoleutdanning. Evenstad videreutvikles som et nasjonalt senter for forskning og utdanning innen skogbruk og utmark Utvikle Elverum som fylkets helsehovedstad/folkehelsebyen Elverum. Regionen består av kommunene Elverum, Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil og Åmot. Regionen har følgende videregående skoler: Midt-Østerdal videregående skole, Trysil videregående skole og Elverum videregående skole. Regionen hadde i innbyggere og vil få en økning på i alt åringer fram til og med

7 UTFORDRINGER FOR REGIONENE Hamarregionen Utfordringer: Entrepenørskapstenkning skal vektlegges i ungdomsskole og videregående opplæring. Legge til rette for nettverk mellom næringsliv, forskning og utdanning. Legge til rette for faglig innhold som er tilpasset næringslivets og det offentliges behov. Arbeide for at regionen blir en av landets beste på «sunn livsstil» og forebyggende helsearbeid. Utnytte regionens kulturelle og idrettslige profiler i regional «merkevarebygging». Utvikle en kompetent rådgiviningstjeneste som ivaretar samarbeidet mellom ungdomsskole og videregående skole Opprettholde og videreutvikle næringsklynger innenfor: plante- og dyrebiologi/avl, næringsmiddelindustri, treforedling, informasjonsteknologi og medieindustri Omorganisere PP-tjenesten slik at den enkelte skole får et PP-kontor å forholde seg til. Regionen består av kommunene Hamar, Stange, Løten og Ringsaker. Regionen har følgende videregående skoler: Hamar katedralskole, Storhamar videregående skole, Ringsaker videregående skole, Jønsberg landsbruksskole og Stange videregående skole. Regionen hadde i 2003 i alt innbyggere og vil få en økning på åringer fram til og med Glåmdalsregionen Utfordringer: Utvikle utdanningstilbud som kan støtte opp under kunnskapsbasert næringsutvikling og eksisterende bedrifters ønsker og behov Utnytte mulighetene som ligger i status som modellområde for ny teknologi (KOMSOL). Se kulturutvikling i sammenheng med næringsutvikling, slik at «kulturbasert næringsliv» gir verdiskaping og økt sysselsetting. Gi regionens befolkning et godt og bredt kulturtilbud som skaper identitet, stolthet, og trivsel, samtidig som det ivaretar og utvikler kreative og skapende evner. Stimulere innovasjon og entreprenørskap som grunnlag for nye arbeidsplasser. Være best på ungdomsbedrifter og Ungt entreprenørskap. Skape et lønnsomt, variert og konkurransedyktig næringsliv som sikrer befolkningen inntekt og meningsfylt arbeid, og som tiltrekker seg kapital og ny kompetanse Skape en kultur for livslang læring, som bidrar til å øke utdanningsnivået i regionen. Regionen består av kommunene Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Kongsvinger, Grue, Åsnes og Våler. Regionen har følgende videregående skoler: Øvrebyen videregående skole, Sentrum videregående skole, Skarnes videregående skole og Solør videregående skole. Regionen hadde i alt innbyggere i 2003 og vil få en økning av åringer på 293 fram til og med

8 FYLKESKOMMUNALE PLANFORUTSETNINGER Fylkeskommunale planforutsetninger Fylkesplanen Fylkesplanens visjon Framtidstro og optimisme skal prege Hedmark Fylkesplanens hovedmål Attraktive lokalsamfunn og nærmiljøer som skaper identitet, bo-, utdannings- og etableringslyst Fylkesplanen trekker opp de overordnede og strategisk politiske prioriteringene og legger føringer for statens, fylkeskommunens og kommunenes virksomhet. Planen er en regionalpolitisk utviklingsplan som avklarer visjoner, mål, politikk-områder og hvordan målene skal nås. Fylkesplanen har også en fellespolitikk med Oppland for å utvikle en konkurransedyktig region nasjonalt og internasjonalt. Fylkesplanen identifiserer følgende politikkområder for Hedmark: Miljø, kulturareal og areal Senterstruktur, by- og stedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Kultur Kompetanse Folkehelse og helsetjenester Næring Illustrasjon: Jennie Bakke Regionalt utviklingsprogram Programmet er fylkesplanens handlingsprogram det overordnede strategiske plandokumentet. Formålet med Regionalt utviklingsprogram er å få til en bedre kobling mellom plan og virkemidler. Virkemidler fra ulike sektorer og aktører ses i sammenheng, og knyttes opp mot de regionale strategiene i fylkesplanen. Økonomiplanen for Hedmark fylkeskommune Økonomiplanen for Hedmark fylkeskommune omfatter de fire neste budsjettår. Planen rulleres årlig og omfatter hele fylkeskommunenes virksomhet. Mens Fylkesplanen er en samlet plan for statlig, kommunal og fylkeskommunale virksomhet i fylket, er Økonomiplanen en plan for fylkeskommunens aktivitet innen for gitte økonomiske rammer. Økonomiplanen skiller seg fra årsbudsjettet ved at det ikke er noe bevilgningsdokument. De prioriteringer som gjøres i økonomiplanen, vil imidlertid gi viktige styringssignaler og være planleggingsrammer for arbeidet med årsbudsjettet. 8

9 FYLKESKOMMUNALE PLANFORUTSETNINGER Satsningsområder for videregående opplæring Fylkesråder har i sak 0139/04 vedtatt satsingsområder for videregående opplæring. Satsingsområdene går over flere år, og må rulleres i takt med regionalt utviklingsprogram og økonomiplanen. Virksomhetsplanen for Enheten for videregående opplæring, utviklingsplaner for de videregående skolene og Yrkesopplæringsnemndas handlingsplan bygger på disse satsningsområdene Satsningsområdene Fullført utdanningsløp Tilpasset fleksibel opplæring (pedagogisk utvikling) Regionalt utviklings-arbeid Veiledning for yrkes- og samfunnsliv Reglement for Videregående opplæring Illustrasjon: Anne Mette Retterås, Madeleine Pettersen, Trine Oppegård, Kristin Nersveen, Tonje Kristiansen, Marthe S. Knutsen, Andrea L. F. Engum, Malin Engseth, Jan Ivar Blix, Ellen Barung, Damir Avdagic, Astrid H. Undhjem, Ida Liv Trangsrud Fylkesrådet vedtok 25.mai 2004 reglement for elever i videregående skoler i Hedmark. Reglementet er fastsatt som en forskrift med hjemmel i opplæringsloven. Dette reglementet gir bestemmelser om elevenes rettigheter og plikter, orden og adferd, fremmøte og fravær, samt angir tiltak overfor elever som bryter bestemmelsene. Nedenfor er noen av rettighetene til elevene slik de fremgår i reglementet gjengitt: Elevene skal ta ansvar for egen læring og i samarbeid med medelever og lærere har elevene rett til medvirkning ved: Valg av arbeids-, opplærings- og vurderingsformer/metoder Valg av lærestoff innenfor rammen av læreplanene Oppsett av mål, periodeplaner og gjennomføring av disse Utarbeiding av regler for godt arbeids- og læringsmiljø Elevene har rett til og bør ta opp med skolen forhold som ikke fungerer tilfredsstillende: At læreplanene ikke følges At eleven ikke får den hjelp han/hun ber om Mangler ved det utstyret som brukes i undervisningen Manglende medvirkning i planleggingen Dårlig læringsmiljø eller gruppemiljø f. eks mobbing Fysisk og psykisk arbeidsmiljø Møtelokale for elevrådet 9

10 STATLIGE PLANFORUTSETNINGER Statlige planforutsetninger Stortingsmelding nr. 30 ( ) Kultur for læring Stortingsmelding nr. 30 ( ) Kultur for læring og Stortingets vedtak sommeren 2004 skal nå realiseres gjennom en ny omfattende reform i hele grunnopplæringen. Reformen har fått navnet «Kunnskapsløftet» og innebærer en fornyelse av hele grunnopplæringen. Målsettingen er å bedre sammenhengen mellom opplæringen i grunnskolen og videregående opplæring samt overgangen til høyskole/universitet. Videre skal reformen sikre økt samarbeid mellom grunnopplæringen og lokalt arbeidsliv. Utdannings- og forskningsdepartementet Utdannings- og forskningsdepartementet Nye læreplaner Det lages nye læreplaner i alle fag. Enkelte av læreplanene er felles for hele grunnopplæringen, og de skal synliggjøre sammenhenger mellom grunnskole og videregående skole. Planene skal ha tydelige prioriteringer med kompetansemål, noe som bl.a. skal gjøre vurderingen lettere. De skal også prioritere elevenes og lærlingenes utvikling i grunnleggende ferdigheter hvor de skal integreres i alle læreplaner for alle fag, på det enkelte fags premisser og på relevante nivåer. Nåværende generelle del av læreplanen beholdes. Reformens innhold Målet med reformen er at det beste i grunnopplæringen i Norge ivaretas og utvikles videre slik at elever og lærlinger settes bedre i stand til å møte kunnskapssamfunnets utfordringer. De viktigste elementene i reformen er: Nye læreplaner Fem grunnleggende ferdigheter Læringsplakaten Ny fag- og timefordeling Ny tilbudsstruktur i videregående opplæring Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Kompetanseutvikling I reformen blir det lagt stor vekt på elevene og lærlingenes utvikling av grunnleggende ferdigheter. De fem grunnleggende ferdighetene skal være integrert i alle læreplanene. Disse er: å kunne uttrykke seg muntlig å kunne lese å kunne regne å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne bruke digitale verktøy 10

11 STATLIGE PLANFORUTSETNINGER Strukturen i videregående opplæring Denne vil bli noe endret, men «2+2» - modellen ligger fast. Endringene gjelder både betegnelser og sammensetninger av fag. Videregående opplæring skal ha tre studieforberedende og ni yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Når det gjelder fag- og yrkesopplæringen, er det opprettet ni faglige råd som har utarbeidet forslag til kompetanseplattformer som læreplanarbeidet i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene skal ta utgangspunkt i. De 12 utdanningsprogrammene i videregående opplæring vil bli: Medier og kommunikasjon Service og samferdsel Naturbruk Teknikk og industriell produksjon Elektrofag Bygg- og anleggsteknikk Restaurant- og matfag Helse- og sosialfag Design og håndverksfag Studieforberedende programmer: Studiespesialisering Idrettsfag Musikk, dans og drama Utdannings- og forskningsdepartementet Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Formålet med det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet er å bidra til kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen. Som ledd i dette skal det samles inn og presenteres informasjon fra den enkelte skole og skoleeier. Skoleporten.no skal også inneholde veiledning om tolkning av datamaterialet og veiledningsressurser til utviklingsarbeid i grunnskolen og videregående opplæring. Skoleporten.no er et verktøy skoleeiere og skoleledere kan bruke for å vurdere og utvikle sin virksomhet. Målgruppen er skoleeiere, skoleledere og lærere, men systemet gir også nyttig informasjon til foresatte, elever og andre interesserte. Kvalitetsområdene det rapporteres på er ressurser, læringsmiljø, læringsutbytte og gjennomføring. 11

12 STATLIGE PLANFORUTSETNINGER Ny fag- og timefordeling Det utvikles en helt ny fag- og timefordeling hvor det blant annet åpnes for lokal frihet der inntil 25 % av timetallet kan disponeres for tilpasning til den enkelte elev og til lokale forhold. En opplæring som er tilpasset den enkelte elev og lærekandidats behov og interesse, forutsetter større lokalt handlingsrom enn hva de nåværende bestemmelser om fag- og timefordeling åpner for. Det skal gis rom for større frihet til lokalt å disponere deler av timetallet i fagene. Den enkelte elev/lærling/lærekandidat skal ha mulighet til å bruke mer eller mindre tid på fag ut fra egne behov. Det forutsettes imidlertid at elevenes mulighet til å oppnå alle læreplanenes mål, blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Læringsplakaten Fylkeskommunen har et overordnet ansvar for opplæring i de fylkeskommunale videregående skolene, og i private og offentlig godkjente lærebedrifter. Den nyutviklede Læringsplakaten peker på de sentrale målene for opplæringen og inneholder 11 grunnleggende forpliktelser som skal gjelde for alle skoler og øvrige opplæringssteder. I følge denne plakaten skal skolen og lærebedriften: Utdannings- og forskningsdepartementet 1. Gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre 2. Stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet 3. Stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning 4. Stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse 5. Legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid 6. Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter 7. Stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse 8. Bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge 9. Sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring 10. Legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen 11. Legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte Kompetanseutvikling Det er utarbeidet et partsmessig felles grunnlag for det kompetanseløftet som skal gjennomføres i grunnopplæringen i perioden kalt «Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen » Den definerer mål og målgrupper for kompetanseutvikling og er et grunnlag for å utvikle lokale planer. Basert på denne overordnede strategiplanen er det vedtatt en egen strategi- og tiltaksplan for Hedmark. Denne strategi- og tiltaksplanen skal gjøre skoleledere, rådgivere, lærere og instruktører i lærebedrifter bedre i stand til å møte utfordringene i den nye reformen. Planen er inndelt i følgende områder: lærende organisasjoner, endrings- og omstillingskompetanse, tilpasset opplæring, yrkes- og utdanningsveiledning, informasjon /stimulering/motivering og samarbeid. 12

13 DEMOGRAFI Demografi Ungdom/16-18 åringer Fram til 2010 vil antall 16 til 18 åringer i Hedmark øke. Dette vil innebære et økt behov for ressurser til videregående opplæring. Det er regionale forskjeller i befolkningsutviklingen. Ikke alle regioner i Hedmark vil oppleve en vekst i antall 16 til 18 åringer. Det er fylkeskommunens økonomiplan som legger grunnlaget for ressurstildelingen til videregående opplæring. Antall åringer i Hedmark Antall elever Antall åringer Årstall Regionvise forskjeller i økningen av åringer Nord-Østerdalregionen Sør-Østerdalregionen Hamarregionen Glåmdalregionen Sum Bortvalg En stadig større gruppe av ungdommer i Hedmark er ikke i videregående opplæring. Bortvalg av opplæring skjer både i overgangen til videregående skole, i løpet av skoleåret, og i overgangene mellom trinnene i videregående opplæring. En vet at 1/2-parten av de som velger bort videregående opplæring det ene året, forblir uten opplæring det kommende skoleår. I og med at det er lavest bortvalg på studieforberedende retninger i videregående opplæring, kan man si at bortvalg er hovedsakelig en yrkesfaglig utfordring. Over 50% av ungdommene som velger bort opplæring, går ut i ledighet. Bortvalg av opplæring er høy i Hedmark, sammenlignet med andre fylker, og det er på GK-nivå at frafallet er høyest. Når en stadig større gruppe av ungdom i Hedmark ikke er i videregående opplæring, er hovedutfordringen å kunne tilby ungdom en tilpasset opplæring. En grunnleggende forutsetning er at det eksisterer relevante opplæringsplasser for ungdom som f eks ønsker skoleplass. Omvalg Omvalg er definert som de elever og lærlinger i videregående opplæring som velger å gå ett år av sin opplæring om igjen. Erfaring viser at omvalg på GK og VK1-nivå vil ligge fra ca pr. år. Det viser seg også at det har stor betydning i forhold til omvalg om man kommer inn på et av sine første ønsker. Blant de som fikk førsteønske oppfylt, har 10-11% foretatt et omvalg de tre siste årene. For de som ble tatt inn på sitt 4 ønske (totalt 6 ønsker) eller lavere, gjorde 68-86% omvalg året etter. Det betyr at det er av vesentlig betydning å planlegge slik at søkerne har mulighet til å komme inn på ett av sine høyere ønsker. 13

14 DEMOGRAFI Oppfølgingstjenesten Oppfølgingstjenesten (OT) er en lovpålagt fylkeskommunal tjeneste for ungdom som ikke er i skole eller er i opplæring. Antall ungdommer som har vært i kontakt med Oppfølgingstjenesten (OT) i Hedmark i skoleåret 2004/05, sammenlignet med skoleåret 2003/04 har sunket med 15 stykker. Antallet har steget jevnt de 4 foregående skoleårene. Det er ulike årsaker til at ungdom kommer i kontakt med Oppfølgingstjenesten. De som ikke sender inn søknad, er den gruppa som har størst økning. Det er mens ungdom er i fylkeskommunens skoler, at de velger å ikke søke for kommende skoleår Ikke søkt Totalt / /2 2002/3 2003/4 2004/5 Diagrammet viser både utviklingen av antall ungdommer som ikke har søkt videregående opplæring fra skoleåret 2000/01 til og med 2004/05, og det totale antall ungdommer i Oppfølgingstjenesten i samme periode. Antall ungdommer som var i kontakt med OT i 2004/05 var 1897, mens antallet som ikke hadde sendt inn søknad om opplæringsplass, var 881. Diagrammet viser at det i løpet av de fire foregående årene var et stigende antall ungdommer med rett i Hedmark som ikke søkte videregående opplæring, mens i skoleåret 2004/05 har antallet som ikke har søkt, vist en liten nedgang (54). 14 Illustrasjon: Marthe Kampen

15 DEMOGRAFI Fagopplæring Det er en stor utfordring å skaffe til veie lære-/opplæringsplasser til alle som ønsker det. Tabellen nedenfor viser antall elever på VK I i 2005, hvor mange som søkt på læreplass og hvor mange søkere som ikke fikk lærlingplass. Det er færre som søker læreplass enn som går på VK I. Dette avviket har flere årsaker: omvalg til andre fag, start på andre skoler, førstegangstjeneste, eller at eleven går ut i arbeidslivet. Det er likevel mange søkere som ikke får læreplass hvert år. Det arbeides kontinuerlig med å tilby alternative tilbud for disse elevene. Studieretning Elever Søkere til Avvik Formidlet Søkere VKI(VKII) læreplass til læreplass uten læreplass Salg og service % Helse og sosial % Naturbruk Formgivning % Allmenne % Hotellnæring % Byggfag % Teknisk bygg % Elektro % Mekaniske % Trearbeid % Sum % Voksne Hedmark har en stor utfordring i å øke utdanningsnivået i befolkningen. Fylket har den høyeste andelen i landet av befolkningen over 16 år som kun har grunnskoleutdanning. Men det er store forskjeller mellom de ulike aldersgruppene av voksne. I aldersgruppen år er det langt flere som har utdanning ut over grunnskolen enn for aldersgruppen som er over 40 år. Hedmark er blant de fylker som har den laveste andelen av befolkningen som har høyskole eller universitetsutdannelse. Utdanningsnivå for befolkningen i Hedmark 2004 Personer 16 år og over Ungdomsskoleutdanning eller lavere 26,09% Videregående, utdanning 54,62% Universitets- og høgskoleutdanning, lavere nivå 17,52% Uoppgitt 1,77% Det finnes betydelige forskjeller mellom regionene i Hedmark når det gjelder utdanningsnivå blant voksne. 15

16 STRATEGIOMRÅDE 1 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING SOM REGIONAL UTVIKLINGSAKTØR/SAMFUNNSBYGGER Mål 1. Videregående opplæring som regional utviklingsaktør/samfunnsbygger I samarbeid med lokale samfunnsaktører og næringsliv utvikle dyktige samfunnsengasjerte innbyggere som stimulerer både til nyskaping og næringsutvikling Våre ressurser 15 videregående skoler, 7200 elever 930 lærlinger/lærekandidater 1100 lærere 800 lærebedrifter 27 opplæringskontor 387 prøvenemder 1 interkommunalt voksenopplæringssenter (GIV IKS) Vi representerer kompetanse på mange områder, og ønsker å være en utfordrende diskusjons- og samarbeidspartner. Skal målsettingen om robuste og levedyktige regioner med et allsidig næringsliv nås, må befolkningens kompetanse heves, og det må stimuleres til at folk ønsker å virke og bo i Hedmark. Den videregående opplæringen, som representerer fylkeskommunens største tjenesteleverandør, er allerede en aktiv aktør i samfunnsutviklingen. For å bidra til at den videregående opplæringen i enda større grad skal fremstå som regionale utviklingsaktører er det fastsatt fem strategiområder: satsing på lokalsamfunnet samarbeid entreprenørskap informasjon og kommunikasjon internasjonalt samarbeid og flerkultur Illustrasjon: Helene Havnå 16

17 STRATEGIOMRÅDE 1 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING SOM REGIONAL UTVIKLINGSAKTØR/SAMFUNNSBYGGER Strategiområde 1.1 Satsing på lokalsamfunnet Ved Storsteigen videregående skole er landbruks- og miljøforvaltningen for Tynset og Alvdal kommune samlokalisert for å samle de faglige miljøene. Skolen er blant våre viktigste samfunnsinstitusjoner. Den påvirker og påvirkes av samfunnsutviklingen. Det er viktig å finne fram til oppgaver som viser elevene at det er bruk for dem og at lokalsamfunnet også har nytte av dem. Her utvides målet til ikke bare å se på hva lokalsamfunnet kan tilby av læringsmuligheter, men også hva skolen kan bidra med i lokalsamfunnet. Utdanningsreformen «Kunnskapsløftet» gir økt mulighet for lokal tilpasning til lokale forhold for skolene. Videre er det viktig at skolen også aktivt er en del av næringsutviklingen i lokalsamfunnet. Bedre samspill mellom utdanningssystemet og læring gjennom arbeid vil gi store gevinster for bedriftene, for den enkelte og for samfunnet. Videregående opplæring, først og fremst gjennom skolene, har også funksjoner som kulturbærere, som samlingssted, som samfunnsaktiv aktør og som serviceinstitusjon. Med samfunnsutvikling mener vi her å realisere «det gode liv», ved å utvikle gode nærmiljøer, oppmuntre til aktivitet i frivillig sektor, arbeide for gode oppvektsvilkår og bygge opp under dugnadsånd- og til identitetsbygging i lokalmiljøet. Mål: Den videregående opplæring skal framtre som en tydelig samfunnsbygger, gjennom opplæringen, entreprenørskap og deltagelse i lokale samfunnsprosjekter Strategier: Organisasjonsutvikling Forbedre rollen som kompetanseutvikler og regional utviklingsaktør i et mangfoldig og demokratisk samfunn. Etablere nettverk for kompetanseutvikling og samfunnsbygging. Kompetanseutvikling Legge til rette for utvidet bruk av lokalt næringsliv og øvrig lokalsamfunn som kilde til læring og som læringsarena, både gjennom interne og eksterne løsninger. Utvikle spisskompetanse på relevante områder for lokalsamfunnet Kvalitetsutvikling Sikre og følge opp forpliktende samarbeidsrelasjoner mellom skoleeier, virksomhetene og de utdanningssøkende på den ene side, og kommunene, annen offentlig virksomhet, næringsliv og den frivillige sektor, på den annen side. Forutsetninger: Fylkesplanen for Hedmark Regionalt utviklingsprogram St.meld. 30 ( ) Kunnskapsløftet Kommuneplaner i Hedmark Lokal agenda 21. MD-NOU 2002:1 Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling - Dugnad for framtida St.meld. nr. 8 ( ) Kulturpolitikk fram mot 2014 St.meld. nr 16 ( ) St.meld. nr 25 ( ) Utfordringer: Synliggjøre og formalisere samarbeidet mellom vgo og lokalsamfunnet Vurdere spesielt prosjekter i tilknytning til miljø- og lokalsamfunnsutvikling (Lokal Agenda-21) Samarbeid med grunnskolen og høgskole/universitet Ansvar/aktør: Fylkeskommunen herunder museer Kommune herunder bibliotek Opplæringskontorer Lærebedrifter Frivillige organisasjoner Andre offentlige virksomheter Museum Næringsliv 17

18 STRATEGIOMRÅDE 1 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING SOM REGIONAL UTVIKLINGSAKTØR/SAMFUNNSBYGGER Strategiområde 1.2 Samarbeid Matbransjens Opplæringskontor har samarbeidet med Hedmark fylkeskommune om voksenopplæring/kompetanseheving av voksne arbeidstakere i fagene Kjøttfag og Industriell Næringsmiddelproduksjon. Storhamar VGS gjennomførte undervisningen. Endringstakten i arbeids- og næringslivet blir stadig raskere, noe som medfører at læring i framtiden vil bli sterkere knyttet til alle nivåer på arbeidsplassen. Det er derfor viktig at elever og lærlinger/lærekandidater så tidlig som mulig får erfaring med arbeidsplassen som læringsarena, og at det er et sterkere fokus på rekruttering av nye lærebedrifter. Særlig er det en utfordring å tilrettelegge for flere lærlingplasser. Det er en gjensidig avhengighet mellom videregående opplæring og bedrifter. Som regional utviklingsaktør er det også viktig at skolen knytter kontakter og oppretter samarbeid med øvrige aktuelle samfunnsaktører, som for eksempel de frivillige organisasjoner. Inngåelse av partnerskapsavtaler vil være et viktig verktøy i forhold til samarbeid skole/næringsliv/andre aktører. Med partnerskap menes her et gjensidig, forpliktende samarbeid av en viss varighet og med en viss forutsigbarhet. Å inngå partnerskap betyr å etablere et langsiktig, forpliktende samarbeid mellom aktører i private og offentlige virksomheter for å ivareta et gjensidig interessefellesskap Mål: Næringsliv, lokale samfunnsaktører og videregående opplæring skal ha videreutviklet et tilfredstillende gjensidig forpliktende samarbeid til beste for den enkelte og samfunnet Strategier: Organisasjonsutvikling Flere partnerskapsavtaler på ulike nivå med ulike parter Kompetanse- og næringsutvikling som profil/merkevare for lokalsamfunnet Tilbudsstruktur tilpasset målene i Regionalt utviklingsprogram Bestrebe et større samsvar mellom tilbud og læreplasser Utvikle nettverk/ressurssenter Flere lærling-/læreplasser i privat og offentlig sektor Kompetanseutvikling Sette videregående opplæring i stand til å utvikle kompetanse innen samarbeid, partnerskap prosjektstyring og relevant fagkompetanse Holdningsskapende arbeid Hospiteringsordninger for lærere og instruktører Kvalitetsutvikling Følge opp inngåtte samarbeidsog partnerskapsavtaler Videreutvikle skole og bedriftsvurdering Gjennomføre og følge opp brukerundersøkelser Være en lærende organisasjon Forutsetninger: Fylkesplanen for Hedmark Regionalt utviklingsprogram Strategisk plan for entreprenørskap. Avtaleverket mellom partene i arbeidslivet. «Partnerskapspolitikk i Hedmark» (FT-sak 0111/04) Utfordringer: Samarbeid mellom: ulike off. etater lokalt (aetat, sosialkontor, politi) skole bedrift for å utvikle gode opplæringsplasser høgskole og universitet Ansvar/aktør: Hedmark fylkeskommune Partene i arbeidslivet Skole og bedriftsledere Aetat og Trygdeetat (fra NAV) Politi Kommunens støtteapparat innen helse og sosialomsorg Statlig støtteapparat f.eks barneog ungdomspsykiatri 18

19 STRATEGIOMRÅDE 1 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING SOM REGIONAL UTVIKLINGSAKTØR/SAMFUNNSBYGGER Strategiområde 1.3 Entreprenørskap Norway Enterprise er en utfordring som skal løses i løpet av 24 timer. Elevene skal lage en mini - forretningsplan og presentere ideen foran en jury. Skal gjennomføres av alle videregående skoler i Hedmark i løpet av skoleåret 2005/2006. Forutsetningene for at det regionale samfunns- og næringsliv skal utvikles, er bedrifter og samling av bedrifter, offentlige etater og frivillige organisasjoner som er lærende og innovative. Det er helt nødvendig å bygge opp og videreutvikle miljøer som bidrar til holdningsog handlingskompetanse fra grunnskole og gjennom en systematisk progresjon fram til endt høgskoleutdanning. Dette må skje i et planlagt, strukturert og gjensidig forpliktende samarbeid mellom aktører i skoleverket, kommunene, arbeidslivet og nasjonale og internasjonale kompetansenettverk. Entreprenører er mennesker som har ideer og som har evnen til å omsette ideer til virkelighet og som gjør dette i samarbeidet med andre mennesker både på sosiale, økonomiske og kulturelle områder i skole og samfunn. Mål: Entreprenørskapsholdninger og -kultur skal være en tydelig del av videregående opplæring Strategier: Organisasjonsutvikling Opprettholde og utvikle konseptet for Ungt Entreprenørskap Regionkontaktnett for entreprenørskap opprettholdes og videreutvikles Utvikle tettere samarbeid med Innovasjon Norge, kunnskapsparkene i Innlandet og Høgskolen i Hedmark Utvikle helheten og progresjon i grunnopplæringen Kompetanseutvikling Kompetanseforum vurderes i samarbeid med Oppland Regionale nettverk Tilbud om høyskolestudium i entreprenørskap Temakurs Forsknings- og utviklingsarbeid Kvalitetsutvikling Videreutvikle og forbedre entreprenørskap som pedagogisk metode Gjennomføre konkurranser Tilby tester av forretningsideer til bedrifter regionvis Mentor fra næringslivet Forutsetninger: Strategisk plan for entreprenørskap. St. meld. 30 «Kultur for læring». Innovasjonsmeldingen «Fra idé til verdi». Fylkesplanen for Hedmark Avtaleverket mellom partene i arbeidslivet. Utfordringer: Strategier for finansiering av entreprenørskapssatsningen Engasjere lokalt arbeidsliv som entreprenørskapspartnere Ansvar/aktør: Ungt Entreprenørskap Hedmark Innovasjon Norge NHO Innlandet Kunnskapsparken Hedmark Fylkeskommunen 19

20 STRATEGIOMRÅDE 1 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING SOM REGIONAL UTVIKLINGSAKTØR/SAMFUNNSBYGGER Strategiområde 1.4 Informasjon og kommunikasjon Trysil videregående skole har opprettet et eget studiesenter for voksne som omfatter helse- og sosialfag og helse- og servicefag. Studiesenteret benytter seg i stor grad av nettbasert undervisning. Illustrasjon: Silje Bruteig Informasjon og kommunikasjon er her knyttet opp mot formidling, kontakt og samarbeid. Informasjon og kommunikasjon i denne sammenheng er tenkt knyttet til interne forhold innen skolesystemet og til eksterne forhold den kontakt skolesystemet skal ha med aktuelle aktører og samarbeidspartnere i lokalsamfunn, men også på nasjonalt og internasjonalt plan. I tillegg omfatter det den infrastruktur som skal være basis for at ønskede mål for kommunikasjon og informasjon kan oppnås. Bevisst bruk av informasjonsteknologi må være sentralt. I dette ligger også at alle ansatte og elever skal ha enkel tilgang og nødvendig digital kompetanse for å benytte dette i sitt arbeide og i sin kommunikasjon internt og eksternt. Pedagogisk bruk av IKT inngår i strategiområde tilrettelegging for elevens læring. Mål: Hedmark fylkeskommune skal ha utviklet et system for informasjon og kommunikasjon som når alle aktørene innen videregående opplæring og kommuniserer godt med omgivelsene Strategier: Organisasjonsutvikling Sørge for tilgjengelig tidsriktig teknisk utstyr, programmer og digital kompetanse for brukerne Utvikle moderne bibliotek Sikre felles programvare ved de ulike opplæringsinstitusjoner Utvikle ressursstrategier (personer, penger) knyttet til informasjon og kommunikasjon Utvikle mandat for videregående skoler som grunnlag for deres kontakt og samarbeid om voksenopplæring i lokalsamfunnet Kompetanseutvikling Utvikle verdigrunnlag for informasjon og kommunikasjon Forståelse for betydningen av informasjons- og kommunikasjonsstrategier i organisasjoner skal være sentralt hos elever, lærlinger, voksne og lærere Kvalitetssikring Utstyr og kompetanse som tilfredsstiller framtidens mål Utvikle en kommunikasjonsog informasjonsplan Utvikle kommunikasjonsplattformer ved de enkelte opplæringsinstitusjoner Forutsetninger: Fylkesplanen for Hedmark Regjeringens program for digital kompetanse Utfordringer: For lav digital kompetanse For liten forståelse av/ fokus på bruk av informasjon/ kommunikasjon som et sentralt verktøy i arbeidshverdagen Ulik programvare ved de ulike opplæringsinstitusjoner Ansvar/Aktør: Hedmark fylkeskommune Virksomhetene 20

21 STRATEGIOMRÅDE 1 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING SOM REGIONAL UTVIKLINGSAKTØR/SAMFUNNSBYGGER Strategiområde 1.5 Internasjonalt samarbeid og flerkultur INTIS-prosjektet skal gi økte kunnskaper om - engasjement for, og positive holdninger til internasjonalt utviklingssamarbeid generelt, og til FN og FNs virksomhet spesielt. Nord- Østerdal VGS har utviklet et tett samarbeid med en skole i Malawi igjennom dette prosjektet. Illustrasjon: Bente Malin Hagen For at elever, lærlinger og voksne i Hedmark skal utvikle et flerkulturelt og globalt perspektiv, tverrkulturelle kommunikasjonsferdigheter og internasjonalt medansvar er det viktig at videregående opplæring aktivt deltar i internasjonalt samarbeid. Dette arbeidet skal gi felles opplevelse og gjensidig utveksling av tanker og kunnskap. Målene er bedre læring for elevene, lærlingene og voksne bedre kunnskap om utdanningssystemer over landegrensene og impulser til utvikling av opplæringen. Den internasjonale kontakten som opprettes av videregående opplæring og Hedmarks befolkning vil kunne bidra til å bedre muligheten for å utvikle regionene videre. Hedmark har en god tradisjon for elevutveksling, ekskursjoner, språkkurs for elever og lærere, deltagelse i EUs integrerte program for livslang læring. Dette internasjonale engasjementet bør videreutvikles gjennom aktivt å utnytte mulighetene i EØS-avtalen, utvikle partnerskapsavtaler med relevante regioner i Europa og videreutvikle samarbeid med land og regioner i sør. Det er at mål at minoritetsperspektivet og kulturelt mangfold skal bli en naturlig del av vårt arbeid med videregående opplæring Mål: Hedmark fylkeskommune skal gjennom videregående opplæring bidra til å utvikle et samfunns- og næringsliv som aktivt møter utfordringer og muligheter en åpen verden byr på. Videregående opplæring skal gjennom likeverdig utdanning i praksis bidra til å styrke og berike flerkulturelt fellesskap og mangfold i Hedmark. Strategier: Organisasjonsutvikling Aktivt utnytte de eksisterende programmer for utveksling av elever, lærlinger og lærere, instruktører Utvikle bilaterale avtaler med relevante institusjoner Sikre god samordning av internasjonalt samarbeid Målrettet bruk av fylkeskommunale institusjoner for å sikre relevante internasjonale aktiviteter innen opplæring Videreutvikle internasjonalt servicekontor i samarbeid med Oppland Kompetanseutvikling Økt deltagelse i nasjonale og internasjonale program for nettverksbygging, kunnskap og kompetanseutvikling Øke kompetansen om internasjonalt samarbeid Aktiv bruk av IKT for å innhente informasjon Øke kunnskapen og kompetansen om kulturelt mangfold og flerkultur blant elever og pedagoger. Forbedre realkompetansevurdering og yrkesprøving Kvalitetutvikling Koordinere virksomhetenes ressursbruk knyttet til internasjonalisering Evaluere utbytte av programmer for utveksling av elever og lærere Søke kunnskap om kvalitetsarbeid i andre land Videreutvikle system som vurderer den kompetanse som innvandrere innehar Forutsetninger: Fylkesplanen for Hedmark Handlingsplanen «Utfordringer i det flerkulturelle Hedmark» Strategiplan for likeverdig utdanning i praksis St.meld.nr 30 ( ) Utfordringer: Befolkningen i Hedmark skal ta større del i det europeisk og øvrige internasjonale utdanningssystem og arbeidsmarked Befolkningen i Hedmark skal øke sin forståelse for internasjonale og flerkulturelle forhold Ansvar/aktør Fylkeskommunen herunder innvandrer-rådet Partene i arbeidslivet Fylkesmannen 21

22 STRATEGIOMRÅDE 2 TILPASSET VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Mål 2. Tilpasset videregående opplæring Alle skal gis en mulighet til videregående opplæring tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov gjennom hele livet Opplæringslovas 1-2 Formålet med opplæringa Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten Opplæringsloven fastsetter de rettigheter befolkningen har i forhold til videregående opplæring. Likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring er overordnede prinsipper i skolen. Det betyr at opplæringen må være tilgjengelig for alle, og at alle skal få gode muligheter for læring, mestring og utvikling. Elever, lærlinger/lærekandidater og voksne har ulike behov og forutsetninger. Et likt tilbud til alle gir ikke et likeverdig tilbud. For å gi et likeverdig tilbud, må skolen og lærebedriften gi en variert og differensiert opplæring. Det er dette som ligger i opplæringslovens bestemmelser om at opplæringen skal tilpasses elevenes og lærlingenes forutsetninger. For voksne skal opplæringen i tillegg tilpasses den enkeltes realkompetanse og livssituasjon. Dette er en utfordring da voksne ofte har familie, omsorgsoppgaver og arbeid. I tillegg er Hedmark preget av en spredt bosetting som gir særlige utfordringer mht tilrettelegging av opplæringen for den enkelte. Satsningen på psykiske helse I Hedmark videreføres via prosjektet Veiledning og informasjon om psykiske lidelser og problem. Det er en målsetting at videregående opplæring i Hedmark skal preges av et inkluderende arbeidsmiljø for å forebygge rasisme, diskriminering, mobbing og vold. Illustrasjon: Vivi-Ann Slaatsveen Elever og lærlingers/lærekandidaters rettigheter Ungdom som har fullført grunnskolen har rett til tre års heltids videregående opplæring Opplæringslovens 3 Voksnes rettigheter Voksne født før 1.januar 1978 og som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, har etter søknad rett til videregående opplæring. Opplæringslovens 4A Rett til spesialundervisning Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning Opplæringslovens 5 22

23 STRATEGIOMRÅDE 2 TILPASSET VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Strategiområde 2.1 Den enkeltes Læring Prosjektet Din framtid skal utvikle og etablere strukturer for overgangen mellom grunnskolen, videregående skole og arbeidslivet. Videre skal prosjektet ruste lærere og skolepersonal med verktøy, prosesser, metoder og holdninger for trening i entreprenørskap. Prosjektet foreløpig innført i Eidskog, Kongsvinger, Solør og Tynset. Illustrasjon: Elin Vardeberg Visjonen for utdanningspolitikken er å skape en bedre kultur for læring for et felles kunnskapsløft. Målene det skal arbeides mot, skal bli tydeligere. Elevenes, lærlingenes/lærekandidatenes og voksnes grunnleggende ferdigheter skal styrkes. Samtidig ligger skolens sentrale rolle som formidler av verdier, allmenndannelse og kultur fast. Denne visjonen er lagt til grunn for både statens og fylkeskommunens arbeid med videregående opplæring i skole og bedrift. En betingelse for god læring er et læringsmiljø som inspirerer, motiverer og legger til rette for innsats. Den enkelte skal møtes på sine egne vilkår og utfordres gjennom oppgaver, arbeidsmåter og samværsformer som gir rom for positive erfaringer, mestring, utvikling av selvtillit, selvfølelse og tro på egne evner. Læringsmiljøet omfatter blant annet det fysiske og det sosiale miljøet på skoler og i lærebedrifter, elevenes og lærlingens/lærekandidatens muligheter for konsentrasjon og medvirkning, og relasjonene mellom lærere og elever og lærlinger. Den enkelte skal ta et personlig ansvar for seg selv og sine medmennesker og sin egen fremtid. Alle skal ha like muligheter til å utvikle seg og utnytte sine evner, også de som trenger ekstra hjelp fra fellesskapet for å ha samme muligheter som andre. Skolen skal gi elevene muligheter til å utvikle seg, slik at de kan gjøre reflekterte valg og påvirke sin egen fremtid. Kreativitet og nysgjerrighet er en kraft som er av stor betydning for lærelysten, læringsutbyttet og de utøvende og skapende aktivitetene i skolen. Mål: Stimulere til læringslyst og motivasjon for bedre resultater og høyere fullføringsgrad for elever, lærlinger og voksne Strategier: Organisasjonsutvikling Karriereplan for alle Etablere enkle og klare opplæringsløp som gir elevene mulighet for å nå sine kompetansemål Arbeide for økt innslag av kultur i videregående opplæring Inkludere andre profesjoners kompetanse til beste for elevene og lærlingene. Fremme integrering av fremmedspråklige elever og forebygge rasisme, diskriminering, mobbing og vold Kompetanseutvikling Styrke elevens og lærlingenes kompetanse i læringsmetoder Styrke elevenes og lærlingenes/ lærekandidatenes skole- og bedriftsopplæringsmiljø ved utvikling av elevog lærling/lærekandidatmedvirkning, demokrati, motivasjon, trivsel og et godt sosialt og fysisk miljø Bedre overgangen for eleven mellom de ulike skoleslag og skole og bedrift Stimulere til personlig vekst og utvikling Kvalitetutvikling Videreutvikle kvalitetssikringssystem for videregående opplæring Sette elevene i stand til å være en reell deltager i en lærende organisasjon Forutsetninger: Generell læreplan Læringsplakaten St.meld.nr.30 De enkelte læreplaner Reglement for elever i videregående skoler i Hedmark Utfordringer: «Hele eleven - hele tiden» Bedre elevens læringsmotivasjon gjennom: Størst mulig grad oppfylle eleven førstevalg Øke fokus på elevens sosiale miljø og relasjonsbygging Bedre folkehelsearbeidet gjennom fysisk aktivitet, kosthold og miljøbevissthet Ansvar/aktør: Fylkeskommunen Opplæringskontorene Kommunene LO NHO Lærerorganisasjonene 23

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I kommune delplan for undervisning har NLK følgende målsettinger : Øke læringsutbytte hos elevene med fokus på de 5 grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE

INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE ER DERE VIKTIGE DA???? Det er DERE som først og fremst ivareta KVALITETEN i opplæringen av lærlingene. Hvorfor Reform 94? Hva resulterte reformen til? Hvilke muligheter åpner

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING kurs for prøvenemnder og faglige ledere/instuktører i Aust-Agder 11. juni 2009 Hilde Witsø 1 Mål for kurset i dag Å gi ledere og medlemmer i prøvenemnder og faglige ledere/instruktører

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge Oslo, 3. mai. 2013 Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge 1. Er kreativitet og innovasjon ivaretatt i læreplanene/opplæringen, og i tilfelle

Detaljer

5 Bøndenes skole-abc. Synnøve Borge

5 Bøndenes skole-abc. Synnøve Borge 5 Bøndenes skole-abc Synnøve Borge Skolekultur og agri-kultur er to svært forskjellige kulturer. Hvis samarbeidet skal kunne lykkes, må bonden få et innblikk i både premissene som styrer lærernes gjerninger,

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

Entreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling 24.03.11. Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge

Entreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling 24.03.11. Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge Entreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling 24.03.11 Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge De som er ledere og etablerere i 2030 kjører ikke Mercedes mopeden

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2. Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike.

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. 9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. Som grunnlag for behandling av en strategi for utdanning og kompetanse settes nedenfor sammen et

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Internasjonalisering i grunnopplæringen PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Innhold 1. Internasjonalisering: Hva og hvorfor 2. Om SIU 3. Internasjonalisering og fag- og yrkesopplæring:

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Saksframlegg Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 Saksbehandler: Cathrine Furu HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG:

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Sissel Øverdal ass. fylkesopplæringssjef 22.02.2010 Endres i topp-/bunntekst 1 STATISTIKK UTDANNINGSNIVÅ I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for

Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for Ungt Entreprenørskap Finnmark 2011-2014 Ungt Entreprenørskaps visjon Ungt Entreprenørskap skal inspirere unge til å tenke nytt og til å skape verdier.

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014 for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse Oppdatert 24.06 2014 Innhold: 1 Begrunnelse for å delta i prosjektet...3 2 Forventninger til deltakelsen...3 3 Prosjektets forankring...3 4 Samhandling

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

5. Utdanning. 40 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning

5. Utdanning. 40 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning 5. Utdanning På individnivå viser forskning at utdanning bidrar til å øke en persons livskvalitet og mestring i livet. Det er derfor viktig å se på konsekvenser av gjennomføring og frafall i videregå-

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Strategisk plan for kompetanseutvikling 2005 2008

Strategisk plan for kompetanseutvikling 2005 2008 Kompetanseløftet Strategisk plan for kompetanseutvikling 2005 2008 Kompetanseløftet i Telemark skal realiseres ved følgende seks utviklingsmål: Den videregående opplæringa i Telemark skal bygges opp slik

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Det nye KRL-faget fra 2005*

Det nye KRL-faget fra 2005* Det nye KRL-faget fra 2005* Ved Tormod Tobiassen, HiB Innhold: Førende dokumenter og lover Nytt i KRL-faget Nytt KRLnett >> www.krlnett.no Alfabetisk lenke-liste * * Den nye læreplanen for KRL er allerede

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Velkommen til Kulturminner og kulturlandskap

Velkommen til Kulturminner og kulturlandskap Velkommen til Kulturminner og kulturlandskap Kunnskap, læring og samarbeid for bærekraftig utvikling Dragvoll gård, 10. april Foto: Schrøder Naturfagkonferansen 2012 Innhold Om Naturfagsenteret Utdanning

Detaljer

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014 Dato: Arkivref: 03.03.2011 2010/706-3733/2011 / 243/A50 Saksframlegg Saksbehandler: Erling Steen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget Fylkesutvalget

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020

Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020 Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020 Hva skal vi leve av i Telemark? Hvilken kompetanse trenger vi? Hvordan innretter fylkeskommunen tilbudet innen videregående opplæring? Prosjektstatus

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Fortid Partnerskap for Karriereveiledning Karriere Akershus Prosjekt lærling-ansvarlig Prosjekt rådgiver mot ungdomsskolen

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN GRUNNKOMPETANSE. FOR Vg1 Teknikk- og industriell produksjon

LOKAL LÆREPLAN GRUNNKOMPETANSE. FOR Vg1 Teknikk- og industriell produksjon HJALMAR JOHANSEN VIDEREGÅENDE SKOLE LOKAL LÆREPLAN GRUNNKOMPETANSE FOR Vg1 Teknikk- og industriell produksjon Grunnkompetanse er et alternativ til yrkes- eller studiekompetanse. Opplæringsloven betegner

Detaljer

Bakgrunn for Kunnskapsløftet

Bakgrunn for Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet Bakgrunn for Kunnskapsløftet Internasjonale undersøkelser viste at norske elever hadde dårlige faglige resultater i forhold til de ressursene vi bruker på utdanning i Norge Store forskjeller

Detaljer

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland Gry Okan 23.november 2015 Velkommen til Nordland! o 700 km fra Andenes til Bindal o 240 000 innbyggere o 44 kommuner o Et variert næringsliv o 16 videregående

Detaljer

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Emneoversikt Litt om SL og NHO Mat og Bio Kunnskapsløftet, lokal organisering og behovet for godt samarbeid

Detaljer

Rådgivernettverk 2-3 april 2014

Rådgivernettverk 2-3 april 2014 Rådgivernettverk 2-3 april 2014 Knut Nikolaisen Rådgiver, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt Oppfølgingsprosjektet forsterket samarbeid mellom fylkeskommunen og NAV om ungdom som står utenfor

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte Dette er eksempler på hvordan entreprenørskap og UEs programmer kan innlemmes i de nye valgfagene. Eksemplene er ikke fullstendige, og det vil være nødvendig med

Detaljer

Hva gjør Ungt Entreprenørskap

Hva gjør Ungt Entreprenørskap Hva gjør Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell organisasjon som arbeider med entreprenørskap i skolen og som stimulerer til samarbeid mellom skole og næringsliv. UEs formål er i samspill

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET OG DRAMA Drama sitt potensial i forhold til Læringsplakaten og grunnleggende ferdigheter

KUNNSKAPSLØFTET OG DRAMA Drama sitt potensial i forhold til Læringsplakaten og grunnleggende ferdigheter Aud Berggraf Sæbø, Førsteamanuensis Universitetet i Stavanger, 4036 Stavanger aud.b.sebo@uis.no KUNNSKAPSLØFTET OG DRAMA Drama sitt potensial i forhold til Læringsplakaten og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Søknad om midler - Innovasjon og entreprenørskap prosjekt: Aktivitetsbank for idretten, barnehage og skole

Søknad om midler - Innovasjon og entreprenørskap prosjekt: Aktivitetsbank for idretten, barnehage og skole Saknr. 14/10527-4 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Søknad om midler - Innovasjon og entreprenørskap prosjekt: Aktivitetsbank for idretten, barnehage og skole Innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser at arbeid

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Fjellregionen er «annerledeslandet»

Fjellregionen er «annerledeslandet» Fjellregionen er «annerledeslandet» Egentlig «dårlige odds» Langt fra kysten Lang til nærmeste storby Stadig aldrende befolkning Lave fødselstall Klarer seg likevel svært bra Høyt kompetansenivå Kultur

Detaljer

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 «På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 Tre grunnprinsipp: En inkluderende opplæring i fellesskolen Grunnopplæring for framtidens samfunn Fleksibilitet og relevans i videregående

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap TELEFON E-POSTADRESSE WEB Essendropsgate 3, PB 5250 Majorstua],0303 Oslo 23 08 82 10 ue@ue.no www.ue.no Samfunnet trenger skapende mennesker som ser muligheter

Detaljer

1. GENERELLE OPPLYSNINGER

1. GENERELLE OPPLYSNINGER 1. GENERELLE OPPLYSNINGER VIKTIG UNDERSØKELSE FOR LÆRERYRKETS STATUS OG FREMTID I mars 2011 gjennomfører Utdanningsforbundet Hedmark en utfyllende undersøkelse med fokus på hvordan du som pedagog eller

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Innspill til arbeidet med dimensjonering av ungdomsopplæringa 9. april 2015

Innspill til arbeidet med dimensjonering av ungdomsopplæringa 9. april 2015 Innspill til arbeidet med dimensjonering av ungdomsopplæringa 9. april 2015 Utgangspunkt i et utvidet Kompetanseforum Halvdags dialogseminar Fokus på overordnede utviklingstrekk og to særlig viktige bransjer

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2012-2015. Foto: Jann S. Pettersen

HANDLINGSPLAN 2012-2015. Foto: Jann S. Pettersen HANDLINGSPLAN 2012-2015 Foto: Jann S. Pettersen YRKESOPPLÆRINGSNEMNDAS HANDLINGSPLAN 2012-2015 Yrkesopplæringsnemnda vil arbeide for en kvalitativ og kvantitativ god utvikling innenfor videregående opplæring.

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013

Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013 Ungt Entreprenørskap Postboks 5250 Majorstua 0303 OSLO Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013 Tilskuddsbrev for 2013 Ungt Entreprenørskap Stortinget behandlet Nærings- og handelsdepartementets budsjett

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner 1. reviderte plan 2005-2008 KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR

KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner 1. reviderte plan 2005-2008 KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR GRUNNSKOLENE I LEVANGER OG VERDAL KOMMUNER HØRINGSUTKAST MARS 2006 1. Innledning KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner Kunnskapsløftet er en ny og omfattende

Detaljer

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Den norske grunnskolen. Roy Wiken Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil

Detaljer

Kompetanse i barnehagen

Kompetanse i barnehagen Kompetanse i barnehagen Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune 2014-2017 INNHOLD INNHOLD... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...

Detaljer

Karaktergrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark

Karaktergrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Karaktergrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Tall fra inntakene i 2008, 2009, 2010, 2011og 2012 Denne oversikten er i første rekke beregnet på rådgivere og andre som skal veiledesøkere i

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Sosial- og helseavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Sosial- og helseavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Sosial- og helseavdelingen Vår dato Vår referanse 28.02.2013 2013/553 (bes oppgitt ved svar) Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Irene Hanssen, 62 55 13 58 731.9

Detaljer

Om lærlinger og lærlingordningen

Om lærlinger og lærlingordningen Om lærlinger og lærlingordningen - en veiledning for tillitsvalgte Forord For mange unge er læretida det første møtet med arbeidslivet, og LO vil bidra til at lærlingene opplever læretida som positiv og

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014. Regional plan for region øst

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014. Regional plan for region øst VEDLEGG Virksomhetsplan 2013-2014 Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014 Regional plan for region øst Nasjonalt Rev.20.11.2012 Regionalt 1.2.2013 1 Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom

Detaljer