Uttalelse til forslag om fredning av Bodø jernbanestasjon, Bodø kommune

Transkript

1 Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /13021 C53 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/22 Komite for plan, næring og miljø Bystyret Uttalelse til forslag om fredning av Bodø jernbanestasjon, Bodø kommune Forslag til uttalelse Bodø bystyre støtter forslaget til fredning av Bodø jernbanestasjon, men krever at utstrekningen av fredningsområdet mot sørvest langs Sjøgata endres i dialog med Statens vegvesen, slik at byggeplanene for Sjøgata Jernbaneveien i henhold til vedtatt reguleringsplan for Bodø stamnetterminal kan gjennomføres. Sammendrag Bodø kommune har ved brev datert fått oversendt forslag til fredning av Bodø jernbanestasjon fra Nordland fylkeskommune, med anmodning om at det forelegges bystyret til uttalelse før fredningsvedtak fattes. Dette er i overensstemmelse med bestemmelsen i Kulturminnelovens 22, punkt 3. I reguleringsplanen for Bodø stamnetterminal, vedtatt 2011, er stasjonsbygningen og godsterminalen med sone rundt båndlagt for fredning. Da forslaget om fredning var ute til høring høsten 2013, ble det avgitt en uttalelse fra Bodø kommune. Den fokuserte på at fredningen må gi rammer som gjør at byggene fortsatt kan brukes til de formål de ble bygd for, og at det er rom for å utvikle anleggene i forhold til framtidens krav. Videre fokuserte den på at fredningen ikke må bli til hindrer for en framtidsrettet trafikkløsning forbi jernbanestasjonen og god atkomst til stasjonsområdet. Utvikling av byggene er ivaretatt i forslaget, mens trafikkløsning etter Vegvesenets byggeplaner krever en reduksjon av fredningsområdet mot sørvest langs Sjøgata. Dette er påpekt av Statens vegvesen, og Nordland fylkeskommune har i oversendelsesbrevet til Bodø kommune forpliktet seg til å endre på avgrensingen, og at dette skal skje i dialog med Statens vegvesen. Ut fra dette vil administrasjonen anbefale at det gis en positiv uttalelse til fredningsforslaget med forbehold om endring av avgrensingen mot sørvest i dialog med Statens vegvesen. Side77

2 Saksopplysninger Bakgrunn Bodø kommune har ved brev av fått oversendt forslag til fredning av Bodø jernbanestasjon fra Nordland fylkeskommune, med anmodning om at det forelegges bystyret til uttalelse før fredningsvedtak fattes. Dette er i overensstemmelse med bestemmelsen i Kulturminnelovens 22, punkt 3. Frist for uttalelse var opprinnelig satt til , men er etter anmodning utvidet til Historikk Det ble gjort midlertidig vedtak om fredning av Bodø jernbanestasjon, stasjonsbygning og godsterminal med tilliggende område, den 4. mars Dette ble innarbeidet i områdereguleringsplanen for Bodø stamnetterminal, som ble vedtatt 17. februar Varsel om oppstart av fredningssak ble kunngjort Saken var ute til offentlig ettersyn 16. september 12. november Høringsuttalelser og Nordland fylkeskommunes vurdering I høringen kom det inn uttalelser fra Jernbaneverket, Bodø kommune v/byplan, Sametinget og Statens vegvesen. Disse er vedlagt, referert og kommentert i vedlagte sakspapirer fra Nordland fylkeskommune, se side I Bodø kommunes uttalelse ble det tatt opp to forhold: At både jernbanestasjonen og godsterminalen må få rammer som gjør at de fortsatt kan brukes til de formål de ble bygd for, og at det ikke må legges restriksjoner som er til hinder for framtidig utvikling. At fredningen ikke må være til hinder for gjennomføringen av omreguleringen for Bodø stamnetterminal når det gjelder atkomst- og trafikkløsninger og logistikk. Nordland fylkeskommune mener at dette er ivaretatt i planforslaget, og viser til fredningsbestemmelsenes punkt 8 og 9, og til dialogen som har vært med Statens vegvesen om utformingen av trafikkløsningen forbi stasjonsområdet (se også vedrørende uttalelsen fra Statens vegvesen). I oversendelsesbrevet fra Nordland fylkeskommune sies det: «Etter nøye vurdering har Nordland fylkeskommune funnet å kunne endre fredningsforslaget noe og minske litt på området som inngår i fredningen. Dette gjelder den vestre delen av den oppbygde støttemuren ved stasjonsbygningen. Nordland fylkeskommune vil imidlertid stille krav til utforming av utearbeidet som skal gjøres ved stasjonsområdet. Blant annet vil det være en betingelse at så mye som mulig av støttemuren skånes og at det vil bli en naturlig avslutning på muren. Terrengbearbeidelsen med utfylling bør også skje på en slik måte at gjenstående del av mur skjemmes minst mulig. Nordland fylkeskommune er derfor i dialog med Statens vegvesen, før det vil bli foretatt en formell justering av avgrensinga av fredningsområdet.» Statens vegvesen er ansvarlig for Sjøgata og Jernbaneveien forbi stasjonsområdet, som er del av rv. 80 fram til fergekaia. I deres uttalelse informeres det om at Statens vegvesen har utarbeidet en ny byggeplan datert mai 2013 for utbedring av dagens rundkjøring i Sjøgata ved Bodø jernbanestasjon. Byggeplanen omfatter også bygging av ny rundkjøring i Jernbaneveien ved stasjonsområdet. Denne byggeplanen er planlagt i henhold til reguleringsplan for Bodø stamnetterminal. Side78

3 I Nordland fylkeskommunes fredningsforslag av høsten 2013 er avgrensningen til fredningsområdet noe utvidet i forhold til det opprinnelige fredningsforslaget fra 2010 og som var tatt inn i reguleringsplanen fra Fredningsforslaget fra 2013 omfatter oppbygd mur utenfor stasjonsbygningen som fører til kaféinngangen mot sørvest. Statens vegvesen påpeker i sin uttalelse til fredningsforslaget at denne utvidelsen av fredningsområdet ikke var i tråd med vedtatt reguleringsplan og kommer derfor i konflikt med Vegvesenets byggeplan. Vegvesenets byggeplan, som skal være klar for utbygging våren 2014, sier at rundkjøringen i Sjøgata og tilfarten inn til rundkjøringen fra øst skal utvides med ett kjørefelt. For å få plass til dette planlegges den vestre delen av muren å fjernes og skråningen tenkes planert. Det skal også bygges ny rundkjøring ved stasjonsområdet i Jernbaneveien. Denne utbyggingen er ikke i konflikt med fredningsforslaget. Nordland fylkeskommune har på bakgrunn av uttalelsen funnet å kunne endre fredningsforslaget noe og minske noe på området som inngår i fredningen. Dette gjelder den vestre delen av den oppbygde støttemuren. Nordland fylkeskommune vil imidlertid stille krav til utforming av utbyggingsarbeidet som Statens vegvesen skal gjøre ved stasjonsområdet. Blant annet vil det være en betingelse at så mye som mulig av støttemuren skånes og at det vil bli en naturlig avslutning på muren. Terrengbearbeidelsen med utfylling bør også skje på en slik måte at gjenstående del av mur skjemmes minst mulig. Det er ønskelig at dette skal skje i nær dialog mellom Statens vegvesen og kulturminnemyndigheten ved Nordland fylkeskommune. Jernbaneverket og Sametinget hadde ingen merknader til høringsforslaget. Nedenfor er vist fredningsforslaget med avgrensing av fredet område slik det foreligger i høringsforslaget. Videre er vist utsnitt av reguleringsplanen for Bodø stamnetterminal. Forslag til avgrensing av fredningsområde (høringsforslaget) Utsnitt av reguleringsplan for Bodø stamnetterminal Side79

4 Under er vist Statens vegvesens byggeplan for trafikkområdet, datert 2013: Vurderinger Administrasjonen er enig i at Bodø jernbanestasjon har arkitektoniske kvaliteter som er viktig å bevare, og at dette er et anlegg av både regional og nasjonal betydning. Det er grunn til å være stolte av stasjonsbygningen, og den er et viktig landemerke i Bodø. Fredningen støttes derfor. Dette er Side80

5 også kommet til uttrykk gjennom reguleringsplanen for Bodø stamnetterminal, vedtatt i 2011, der byggene med en sone rundt disse er båndlagt for fredning. For Bodø kommune har det vært viktig at fredningen kan kombineres med rammer som gjør at byggene fortsatt kan brukes til de formål de ble bygget for, og at det er rom for å utvikle anleggene i forhold til framtidens krav. Dette vurderes som oppfylt gjennom fredningsbestemmelsene, og vi støtter oss også på Jernbaneverkets vurdering. Det er også viktig at framtidsrettede trafikkløsninger forbi jernbanestasjonen og god atkomst til stasjonsområdet blir ivaretatt. Foreslåtte utstrekning av fredningsområdet langs Sjøgata mot vest er i konflikt med planene for utvidelse av rundkjøringen i krysset Sjøgata/Bankgata/Jernbaneveien, som påpekt av Statens vegvesen. Fra Bodø kommune sin side er det et krav at fredningsforslaget endres slik at vegløsningen kan gjennomføres. Nordland fylkeskommune har i sitt oversendelsesbrev til Bodø kommune forpliktet seg til å endre på avgrensingen, og at dette skal skje i dialog med Statens vegvesen. Ut fra dette vil administrasjonen anbefale at det gis en positiv uttalelse til fredningsforslaget med forbehold om endring av avgrensingen mot sørvest i dialog med Statens vegvesen. Konklusjon og anbefaling Bodø bystyre støtter forslaget til fredning av Bodø jernbanestasjon, men krever at utstrekningen av fredningsområdet mot sørvest langs Sjøgata endres i dialog med Statens vegvesen, slik at byggeplanene for Sjøgata Jernbaneveien i henhold til vedtatt reguleringsplan for Bodø stamnetterminal kan gjennomføres. Annelise Bolland Byplansjef Saksbehandler: Knut Kaspersen Rolf Kåre Jensen Rådmann Henrik K. Brækkan Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Oversendelse av forslag til fredning Side81

6 'NomIlAncl FYLKESKOMMUNE Vår dato: Vår referanse: 13/40688 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: öz Bodø kommune Postboks BODØ Oversendelse av forslag om fredning av Bodø jernbanestasjon, Bodø kommune. Anmodning om politisk behandling. Nordland fylkeskommune oversender med dette forslag om fredning av Bodø jernbanestasjon. I henhold til kulturminneloven 22.3 skal forslag om fredning forelegges kommunestyret før det fattes vedtak om fredning. Fredningsforslaget skal sendes til politisk behandling i kommunestyret etter at det har vært ute til offentlig ettersyn, slik at eventuelle merknader til fredningsforslaget kommer med når kommunestyret skal gjøre sin vurdering. Vi viser til vårt brev av med kunngjøring om offentlig ettersyn av forslag om fredning av Bodø jernbanestasjon, Bodø kommune. Frist for innspill var Bodø kommunes uttalelse, datert til , redegjorde for kommunens fokus på at jernbanestasjonen og jernbaneterminalen må få rammer som tilsier at de kan brukes til det formålet de ble bygget for og at det ikke må pålegges restriksjoner som kan hindre utvikling av området i forbindelse med framtidige krav. Dette mener Nordland fylkeskommune er ivaretatt i fredningsforslaget, særlig gjennom punkt 8 og 9 i fredningsbestemmelsene: "8. Innenfor det fredete området må det ikke settes i verk tiltak eller bruksendringer som kan forandre områdets karakter eller på annen måte motvirke formålet med fredningen. Dette gjelder alle former for bebyggelse, anlegg og utvidelse av vei eller parkeringsplass, oppsetting av gjerder, skilt, endring av beplantning eller belegg, planering, utffiling og andre landskapsinngrep. Unntatt fra dette er eventuelle installasjoner som er nødvendig for jernbanedriften, fredningen skal ikke være til hinder for vanlig teknisk drift. Slike tiltak skal likevel gjennomføres i nært samarbeid med kulturminnemyndigheten. 9. Nødvendige tiltak iforbindelse med jernbanedrift eller tilpassing til nye lovkrav eller funksjonskrav kan vurderes etter dispensasjonssøknad til forvaltningsmyndigheten." Bodø kommune er i tillegg særlig opptatt av at fredningen ikke vil være til hinder for gjennomføring av områderegulering for Bodø stamnetterminal, som ble vedtatt Bodø kommune viser her til atkomst- og trafikkløsninger og logistikk samt utnyttelse av bygningene. På plankartet for Bodø stamnetterminal er stasjonsbygningen og godshuset/godshallen markert som båndlagt etter annet lovverk (kulturminneloven), i tillegg til å være markert til jernbane/næringsformål. Det er også markert en undergang for gang-/sykkelvei som går under Sjøgata og inn på området til Bodø jernbanestasjon. Grensa for det båndlagte området etter kulturminneloven på plankartet til stamnetterminalen er noe mindre enn grensa for fredningsområdet i Nordland fylkeskommunes fredningsforslag fra Adresse Postmottak Dir.: Saksbehandler: Ruth Tove Trang Fylkeshuset Tlf.: Avdeling: Kultur og miljø 8048 Bodø Faks: Enhet: Kulturminner i Nordland Besøksadresse Prinsens gate 100 E-post: postrdnfk.no Side82

7 Dette fredningsforslaget inkluderer også den oppbygde muren utenfor stasjonsbygningen som fører til kaf6nngang mot sørvest. Statens vegvesen påpekte i sin høringsuttalelse til fredningsforslaget at denne utvidelsen av fredningsområdet ikke er i tråd med vedtatt reguleringsplan fra 2011 og derfor kommer i konflikt med Vegvesenets byggeplan. Vegvesenets byggeplan, som skal være klar for utbygging våren 2014, sier at rundkjøringen i Sjøgata og tilfarten inn til rundkjøringen fra øst skal utvides med ett kjørefelt. For å få plass til dette planlegges den vestre delen av muren å fiernes og skråningen tenkes planert. Etter nøye vurdering har Nordland fylkeskommune funnet å kunne endre fredningsforslaget noe og minske litt på området som inngår i fredningen. Dette gjelder den vestre delen av den oppbygde støttemuren ved stasjonsbygningen. Nordland fylkeskommune vil imidlertid stille krav til utforming av utbyggingsarbeidet som skal gjøres ved stasjonsområdet. Blant annet vil det være en betingelse at så mye som mulig av støttemuren skånes og at det vil bli en naturlig avslutning på muren. Terrengbearbeidelsen med utfylling bør også skje på en slik måte at gjenstående del av mur skjemmes minst mulig. Nordland fylkeskommune er derfor i dialog med Statens vegvesen, før det vil bli foretatt en formell justering av avgrensninga av fredningsområdet. Vi oversender med dette forslag om fredning av Bodø jernbanestasjon og dokumentasjonsvedlegg, inkludert kopi av alle mottatte høringsuttalelser med kommentarer, og ber om at Bodø kommune snarest mulig tar saken opp til politisk behandling. Merk: Dette fredningsforslaget som oversendes inneholder samme fredningsavgrensning som forslaget utsendt høsten 2013, da vi avventer justering av områdeavgrensningen av støttemuren mot vest til vi har mottatt og drøftet Statens vegvesens utbyggingsplaner. Vi understreker imidlertid at dette kun vil være en mindre justering av fredningsgrensa, som kun vil gjelde for deler av støttemuren utenfor jernbanebygningen, og at resten av fredningsområdet er som i opprinnelig fredningsforslag. Nordland fylkeskommune ber om tilbakemelding med angivelse av antatt dato for behandlingen. Frist for uttalelse fra Bodo kommune settes til Med vennlig hilsen Ruth Tove Trang kulturminnerådgiver Kopi til: Hild-Marit Olsen, Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Jernbaneverket Region Nord Nina Chr. Badendyck, Fylkeskultursjef Riksantikvaren Rom Eiendom AS Statens vegvesen Region Nord Her Postboks Her Postboks 8196, Dep0034 Kirkegata Postboks HAMAR OSLO OSLO BODØ 2 Side83

8 Vedlegg DokID Fredningsforslag Bodø Stasjon.pdf Dokumentasj onsvedlegg.pdf Høringsuttalelser.pdf Statens vegvesen Region nord - uttalelse til forslag om fredning Kart Jernbaneverket - uttalelse til forslag om fredning Bodø kommune - uttalelse - offentlig høring av forslag om fredning Sametinget - uttalelse - offentlig høring av forslag om fredning Side84

9 FORSLAG OM FREDNING MED HJEMMEL I KULTURMINNELOVEN 15 og 19 HØRING JR 22 BODØ JERNBANESTASJON, GNR. 138, BNR. 3583, GNR. 138 BNR. 4468, GNR BNR. 700 OG GNR. 14 BNR. 2, BODØ KOMMUNE Nord1"1 FYLKESKOMMUNE Kulturminneri Nordland Side85

10 BODØ JERNBANESTASJON, GNR. 138, BNR. 3583, GNR 138, BNR 4468, GNR. 138 BNR. 700 OG GNR BNR. 2. BODØ KOMMUNE FORSLAG OM FREDNING MED HJEMMEL I KULTURMINNELOVEN 15 og 19 - HØRING JF. 22. I medhold av lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 (kml) 15 og 19,jf. 22, foreslår Nordland fylkeskommune å frede Bodø jernbanestasjon, stasjonsbygningen, gnr. 138 bnr. 3583, gnr. 138 bnr. 700, gnr. 143 bnr. 2, Jernbaneveien 97 og 99 samt Sjøgata 55, og Bodø godshus, godshuset, på gnr. 138 bnr. 4468, Jernbaneveien 93 og 95, GAB-nr , samt tilknyttet bygning, godshallen, på samme gnr./bnr. med GAB-nr Ifølge Matrikkelen er Jernbaneverket grunneier på stasjonsområdet. Rom Eiendom er eier av stasjonsbygningene. Bodø kommune er grunneier av området med parkeringsplass og oppmurt støttemur foran stasjonsbygningen mot vest, samt utkjørselen nord for stasjonsbygningen. Statens vegvesen er grunneier av fortau som går langs Sjøgata sør for stasjonsbygningen. Omfanget av fredningen Fredningsforslaget etter kulturminneloven 15 omfatter følgende: Stasjonsbygningen (bygningsnummer: ) Godshuset (bygningsnummer: ) Godshallen (bygningsnummer: ) Fredningen omfatter begge bygningenes eksteriør og inkluderer hovedelementer som materialbruk, overflatebehandling, vinduer, dører, gerikter, listverk og dekor. Fredningen omfatter også oppbygd mur utenfor stasjonsbygningen som fører til kaffinngangen mot sørvest. Fredningen omfatter videre interiøret i deler av stasjonsbygningen: Venterommet - inkludert veggdekorasjon i tre, gangarealet fra venterommet i første etasje opp til kafeen i andre etasje, samt i klokketårnet, og inkluderer hovedelementer som planløsning, materialbruk, overflatebehandling, dører, gerikter og listverk, ildsteder, fast inventar og større løst inventar. Videre fredes et begrenset område rundt bygningene med formål å bevare og sikre stasjonsbygningenes funksjonelle sammenheng med jernbanetraseen og virkning i miljøet som stasjonsområde, jf. 19. Bygningene skal bevares slik de framstår med de historiske elementer som er representert. Forslag om fredning etter 19 omfatter området avmerket på kartet nedenfor. 1 Side86

11 Z. Nordlmci A ' FYLKESKOMMUNE Kulturrninner i Nordland jj Fredningsområde : ~=~11eters Formålet med fredningen Formålet med fredningen er å bevare Bodø jernbanestasjon som et bygningshistorisk eksempel på den nasjonale utbyggingen av landets transport- og kommunikasjonsnettverk. Fredningen vil sikre en bygning som er et ruvende symbol på 1960-tallets samferdselsutvikling både nasjonalt og regionalt. I tillegg innehar Bodø jernbanestasjon arkitektoniske kvaliteter som det er viktig å bevare. Historisk har det blitt lagt stor vekt på norske jernbanestasjoners utforming og arkitektur. Bodø jernbanestasjon er ikke noe unntak fra dette. Med stasjonsbygningen og klokketårnet fikk Bodø jernbanestasjon en monumental karakter, med trekk fra både klassisistisk arkitektur og etterkrigstidens gjenreisningsarkitektur. Fredningen skal sikre de enkelte bygningene, deres sammenheng til jernbanehistorien i Norge og Nordland, samt de kulturhistoriske verdier tilknyttet dette som helhet. Fredningen av bygningens eksteriør skal sikre bygningens arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen, så som fasadeløsning, opprinnelige/eldre vinduer og dører, materialbruk og overflater, skal opprettholdes. Formålet er videre å bevare rominndeling, bygningsdeler og overflater i de deler av interiøret som er kulturhistorisk interessant. Videre skal fast og spesifisert løst inventar bevares som en integrert del av interiøret. Fredningen omfatter som nevnt interiøret i venterommet i 2 Side87

12 stasjonsbygningen - inkludert veggdekorasjon i tre, gangarealet fra venterommet i første etasje opp til Jernbanekafeen i andre etasje, samt i klokketårnet. Formålet med områdefredningen er å bevare virkningen av kulturminnet i miljøet gjennom å opprettholde anleggets karakter av en lokalt viktig bygning og landemerke, slik den framstår med stedsutviklingsmessig historiske og identitetsskapende elementer. Områdefredningen skal sikre stasjonsbygningenes funksjonelle sammenheng med jernbanetraseen og virkning i miljøet som stasjonsområde. Forslag til fredningsbestemmelser Fredningsbestemmelsene er utformet i samsvar med fredningens formål og gjelder i tillegg til kulturminnelovens bestemmelser om vedtaksfredete kulturminner fra nyere tid. Det er ikke tillatt å rive eller flytte bygningene eller deler av dem. Det er ikke tillatt å bygge om bygningenes eksteriør eller de deler av interiøret som er fredet. Utskifting av bygningselementer eller materialer, forandring av overflater eller annet arbeid ut over vanlig vedlikehold på bygningens eksteriør og konstruksjon, eller fredete deler av stasjonsbygningens interiør, er ikke tillatt. Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt 5. Alt vedlikehold og all istandsetting skal skje med tradisjonelle materialer og metoder i samsvar med bygningens egenart og på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene. Tilbakeføringer til opprinnelig eller tidligere utseende og/eller konstruksjoner kan tillates i særlige tilfeller under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter dispensasjon fra kulturminnemyndigheten. Løst inventar som inngår i fredningen, skal ikke fjernes fra bygningen. Fjerning av opprinnelige installasjoner eller andre tiltak som vil kunne endre bygningens karakter i vesentlig grad, er ikke tillatt. Innenfor det fredete området må det ikke settes i verk tiltak eller bruksendringer som kan forandre områdets karakter eller på annen måte motvirke formålet med fredningen. Dette gjelder alle former for bebyggelse, anlegg og utvidelse av vei eller parkeringsplass, oppsetting av gjerder, skilt, endring av beplantning eller belegg, planering, utfylling og andre landskapsinngrep. Unntatt fra dette er eventuelle 3 Side88

13 installasjoner som er nødvendig for jernbanedriften, fredningen skal ikke være til hinder for vanlig teknisk drift. Slike tiltak skal likevel gjennomføres i nært samarbeid med kulturminnemyndigheten. 9. Nødvendige tiltak i forbindelse med jernbanedrift eller tilpassing til nye lovkrav eller funksjonskrav kan vurderes etter dispensasjonssøknad til forvaltningsmyndigheten. Følger av fredningen I henhold til kulturminneloven 15a og 19 tredje ledd kan departementet i særlige tilfeller gi dispensasjon fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete kulturminnet eller området. Dispensasjonsmyndigheten er delegert til fylkeskommunen med Riksantikvaren som klageinstans. Når det gjelder behandlingen av fredete hus, anlegg og områder, vises det til kulturminneloven 15a, 18 og 21, samt ovennevnte fredningsbestemmelser. Fredningen innebærer at det må søkes om tillatelse/dispensasjon til å sette i gang alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold, jf. kulturminneloven 15a og 19 tredje ledd. Søknad om tillatelse skal sendes fylkeskommunen som avgjør om tiltaket kan iverksettes, og eventuelt på hvilke vilkår. Ved tvil om hva som anses som vanlig vedlikehold, eller hvordan fredningsbestemmelsene skal forstås, skal fylkeskommunen kontaktes. Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete bygninger er å bevare mest mulig av de opprinnelige eller eldre bygningselementene og detaljer som kledning, vinduer, dører, listverk, gerikter og overflatebehandling. Vedlikehold av fredete bygninger og anlegg skal så lang som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk og for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene. Bodø jernbanestasjon er en offentlig bygning som skal være tilgjengelig for publikum. Tiltak i forbindelse med universell utforming kan ofte være arbeider som er omfattende. Slike tiltak vil kulturminnemyndigheten strekke seg langt for å godkjenne. Det er imidlertid en forutsetning at planleggingen av tiltaket skjer i nær dialog med kulturminnemyndigheten. Også når det gjelder tekniske installasjoner og utbygginger som er nødvendig for jernbanedriften, vil kulturminnemyndigheten strekke seg langt for å godkjenne. Eventuelle framtidige tiltak skal gjennomføres i nært samarbeid med kulturminnemyndigheten, og når det gjelder eventuelle utbygginger vil det bli stilt svært strenge krav til den arkitektoniske utformingen. Det er eier som har ansvaret for vedlikeholdet av fredete bygninger og anlegg. For mer informasjon om vedlikehold og forvaltning av fredete bygninger og anlegg, vises til Riksantikvarens informasjonsblader. Se særlig nr "Juridiske forhold Å eie et fredet hus", 4 Side89

14 Bakgrunn for fredningssaken 4. mars 2010 gjorde Nordland fylkeskommune vedtak om midlertidig fredning av Bodø jernbanestasjon med hjemmel i kulturminneloven 22 nr. 4, jf. 15 og 19. Vedtaket hadde bakgrunn i at det var under arbeid en ny reguleringsplan for Bodø stamnett-terminal. Her var det fare for at det kunne gjøres vedtak i forbindelse med reguleringsplanarbeidet som kunne redusere opplevelsen av Bodø jernbanestasjon som kulturminne av nasjonal betydning. Nordland fylkeskommune anså at det legale vernet av Bodø jernbanestasjon sto juridisk svakt. Både reguleringsplanarbeidet og senere påfølgende tiltak i området, samt eventuelle planer om innvendige ominnredningsarbeider i stasjonsbygningen, ville kunne forringe betydningen av Bodø jernbanestasjon og godsterminal som nasjonalt viktig kulturminne. På denne bakgrunn ble det iverksatt midlertidig fredning. Stasjonsanleggets eier, Rom Eiendom, klaget på vedtaket om midlertidig fredning i mars Klagen gjaldt fredningens omfang av interiøret i stasjonsbygningen. Klagen ble behandlet av Riksantikvaren i august Riksantikvaren tok ikke klagen til følge, og opprettholdt Nordland fylkeskommunes vedtak om midlertidig fredning. Rom Eiendom og Nordland fylkeskommune har senere hatt et meget godt samarbeid om de tiltakene som skulle gjennomføres, både innvendig og utvendig. Reguleringsplan for Bodø stamnett-terminal ble vedtatt av Bodø kommune 17. februar I planbestemmelsene står det at hensynssone gjelder for jernbanestasjonsbygningen og godsterminalbygningen, som er båndlagt for fredning etter kulturminneloven. Varsel om oppstart av fredningssak av Bodø Jernbanestasjon ble gitt i brev av 18.juli 2012 til eier Rom Eiendom og andre berørte parter i saken. Oppstartsvarsel ble også annonsert i Avisa Nordland, jf. kml. 22 nr. 1 annet ledd. Lokalisering og eiendomsforhold. Eiendommen som inngår i fredningsforslaget er Bodø jernbanestasjon stasjonsbygningen, gnr. 138 bnr. 3583, gnr. 138 bnr. 700, gnr. 143 bnr. 2, Jernbaneveien 97 og 99 samt Sjøgata 55, og Bodø godshus, godshuset, på gnr. 138 bnr. 4468, Jernbaneveien 93 og 95, GAB-nr , samt tilknyttet bygning, godshallen, på samme gnr./bnr. med GAB-nr Området hvor Bodø Jernbanestasjon er lokalisert eies av Jernbaneverket, Postboks 4350, 2308 Hamar (tinglyste eierforhold). Stasjonsbygningene er eid av Rom Eiendom (Kirkegata 15, 0048 Oslo), som er NSBs eiendomsselskap. Området med parkeringsplass og oppmurt støttemur foran stasjonsbygningen mot vest, samt utkjørselen nord for stasjonsbygningen eies av Bodø kommune, postboks 319, 8001 Bodø. Fortauet som går langs Sjøgata sør for stasjonsbygningen eies av Statens vegvesen Region nord, Postboks 1403, 8002 Bodø. 5 Side90

15 Kort karakteristikk av kulturminnet Byggingen av Bodø jernbanestasjon ble fullført i Arkitekt var Arvid Sundby. Sundby var leder av NSB Eiendom Arkitektkontor i perioden Bodø var endestasjon for Nordlandsbanen, som etter flere tiår med drøftinger i Stortinget ble vedtatt bygget i Først i 1961 var banen utbygd helt fram til Bodø, og til å begynne med var banen kun åpen for godstrafikk. I februar 1962 åpnet den også for passasjertrafikk fram til Bodø, men det var først 7. juni samme år at Nordlandsbanen hadde sin offisielle åpning. Dette var rundt nitti år etter at "Nordlandsbanens far", Ole Tobias Olsen, hadde beskrevet i en avisartikkel ideen om en egen jernbane i nord. Samme året ble Bodø endestasjon for både dag- og nattog, i tillegg til godstrafikk. Til sammen danner stasjonsbygningene et anselig endepunkt på Nordlandsbanen. Stasjonsbygningen ligger tverrstilt for enden av jernbanesporene. Sammen med godsbygningene i nord og fyllingen på sørsiden av sporene danner de et lukket rom for sporområdet. Ifølge en reguleringsplankonkurranse fra 1920 skulle jernbanestasjonen vært plassert lengre vest i Bodø, i nærheten av dagens fylkeshus. Dette skulle gi en større nærhet til fabrikkanlegget for fisketilvirking på Langstranda, som, etter ferdigbyggingen i 1926, var Nord-Norges største fabrikkanlegg og verdens mest moderne industrielle klippfisktørkeri. Dagens plassering av jernbaneanlegget, som ble vedtatt i 1939, er stort sett i tråd med Sverre Pedersens konkurranseutkast fra 1920, selv om han ikke vant konkurransen. Sverre Pedersen var leder av Brente Steders Regulering (BSR) fra Stasjonsbygningen har rektangulær form og er i tre etasjer med valmtak. I byggets nordre del, mot sjøsiden, er det et trappetårn med et klokketårn og flaggstang øverst. Byggematerialet er betong/mur, og fasadene er forblendet med spekket, hardbrent tegl. Denne teglsteinen kommer fra daværende Bodø Teglverk (nedlagt i 1969), som tidligere lå i nærheten av jernbanestasjonen. Bygningen har hvite gerikter i betong, brunmalte og brunlakkerte vinduer og dører. Taket er tekket med firkantet skifer. Vinduene i andre etasje, samt i passasjen mellom klokketårnet og hovedbygningen, er teak-vinduer. Fasadelivet i første etasje er litt inntrukket og kledd med Fauskemarmor (Norwegian Rose) under vinduene. Teglveggene i de to øvre etasjene bæres av utenpåliggende betongsøyler. Vinduene har ulike former i de tre etasjene, og i de to øverste etasjene har de en plan omramning og dype vindussmyg. Dette gir gode kontraster og skaper liv i teglfasaden. 6 Side91

16 ,(asjnn IINLquiy,J,t n mol Godshuset og godshallen ble oppført i henholdsvis mur og stål. Godshusets opprinnelige bruksformål var å være ekspedisjonshus for gods, fyrrom og inneholde garderober. Huset har en yttervegg med dobbeltvanget teglmur, valmtak med tekket med firkantskifer, vindusomramminger i betong, og blålakkerte og blåmalte dører og vinduer. Kjellervinduene er brunlakkerte. Godshuset er sammenbygd med godshallen. Godshallen har en yttervegg i stålstenderkonstruksjon og en fasade med korrugerte stålplater, og hvelvtak tekket med stålplater med sinusprofil. Veggene er blå og hvite med blå gesimsbuer, blå vinduer og blå dører. Både godshuset og godshallen ble bygget i Godshallen ble påbygd med åtte hvelvbredder mot øst i Side92

17 Bodo god,:hus 11101,;01.N Stasjonsbygningene var de første byggene i Bodø som hadde en fasadekledning i tegistein uten puss. Særlig stasjonsbygningen framstår som monumental med stramme klassiske linjer, med referanser til klassisismens rennesansepreg. Den går for å være en av etterkrigstidens viktigste jernbanebygninger. I NSBs Verneplan For Jernbanebygninger fra 1997 (3.utgave ajourført pr. mars 2007) er stasjonsbygningen på Bodø jernbanestasjon valgt ut for vern. Verneplanen er utarbeidet i samarbeid med Riksantikvaren. Teknisk tilstand Stasjonsbygningenes fasader er i liten grad forandret. Svært mye av bygningenes originalmateriale, inventar og dekor er bevart. I de siste årene har Rom Eiendom og Jernbaneverket utført både innvendige og utvendige oppgraderinger av stasjonsbygningen. Innvendig av bl.a. kaf.éog vandrerhjem. Oppgraderingene er gjort i nært samarbeid med forvaltningsmyndighet. Fylkeskommunens vurdering av kulturminnet - begrunnelse for fredningsforslaget Stasjonsbygningen og godsterminalen på Bodø stasjon er svært tidstypiske og monumentale bygninger. De framstår som symboler på den gjenreisningskraft og moderniseringsprosess som foregikk over hele landet etter andre verdenskrig. De har også stor dokumentasjonsverdi 8 Side93

18 med tanke på utbyggingen av Nordland fylke og da særlig samferdselsutbyggingen. Her møter landverts transport ved jernbane, sjøverts transport med både containerskip, hurtigrute og lokalbåter. Stasjonen er et vitnesbyrd på Bodøs endelige tilknytning til et nasjonalt transportnettverk og kan ses i sammenheng med de norske sentralmyndigheters gjennomføring av "Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge" (Nord-Norgeplanen) som ble igangsatt tidlig på 1950-tallet. Videre viser den datidas sterke tro på framtida for regionen. De to bygningene på Bodø stasjon er viktige eksempler på jernbanens bygningsmasse. De er med på å vise omfanget, variasjonen og kvaliteten i jernbanens bygninger. Stasjonsbygningene innehar i tillegg høy arkitektonisk verdi. Særlig stasjonsbygningen framstår som storslagen med stramme klassiske linjer, med referanser til uttrykk i klassisismens renessanse. Stasjonsbygningenes fasader er i liten grad forandret i senere tid. Arkitektur, materialer og former spiller veldig godt sammen. Historisk har det blitt lagt stor vekt på norske jernbanestasjoners utforming og arkitektur, de ble bygd både for å ivareta funksjonelle behov og for å gi status til jernbanens drift. Stasjonsbygningene er som nevnt forblendet med spekket tegl, og de er dermed også fysiske minner om teglverksindustrien som fram til andre verdenskrig var en stor industri i hele landet. Med på å øke verdien av Bodø stasjon som kulturmiljø er at det er et levende anlegg som er i bruk på samme måte i dag som da stasjonen ble tatt i bruk i Anleggets funksjon som jernbaneanlegg er ivaretatt, og jernbanestasjonens historie blir levende formidlet ved at den opprinnelige bruken, som både stasjonsbygning, jernbanekafe og overnattingssted/vandrerhjem, fremdeles er aktiv. Ut fra de verdier som er nevnt ovenfor er det ønskelig å verne godshuset og stasjonsbygningen på Bodø stasjon som viktige nasjonale kulturminner. Fredningen vil sikre Bodø stasjon som er et ruvende symbol på 1960-tallets samferdselsutvikling både nasjonalt og regionalt Redegjørelse for saksgang fram til fredningsforslaget 4. mars 2010 foretok Nordland fylkeskommune vedtak om midlertidig fredning av Bodø jernbanestasjon med hjemmel i kulturminneloven 22 nr. 4, jf. 15 og 19. Vedtaket hadde bakgrunn i at det ved utarbeidelse av ny reguleringsplan for Bodø stamnett-terminal var fare for at det kunne gjøres vedtak i forbindelse med reguleringsplanarbeidet som kunne redusere opplevelsen av Bodø jernbanestasjon som kulturminne av nasjonal betydning. Både reguleringsplanarbeidet og senere påfølgende tiltak i området, samt eventuelle planer om innvendige ominnredningsarbeider i stasjonsbygningen, ville kunne forringe betydningen av Bodø jernbanestasjon og godsterminal som nasjonalt viktig kulturminne. Reguleringsplan for Bodø stamnett-terminal ble vedtatt av Bodø kommune I planbestemmelsene står det at hensynssone gjelder for jernbanestasjonsbygning og godsterminalbygning som er båndlagt for fredning etter kulturminneloven. Stasjonsanleggets eier, Rom Eiendom, klaget på vedtaket om midlertidig fredning i mars Klagen gjaldt fredningens omfang av interiøret i stasjonsbygningen. Klagen ble 9 Side94

19 ø behandlet av Riksantikvaren i august Riksantikvaren tok ikke klagen til følge, og opprettholdt Nordland fylkeskommunes vedtak om midlertidig fredning. Melding om oppstart av fredning ble, i samsvar med lov om kulturminner 22 nr. 1, meddelt eiere og kommunen i brev av Dette ble også kunngjort i "Avisa Nordland". Forslag om fredning av Bodø jernbanestasjon, gnr. 138 bnr. 3583, gnr. 138 bnr. 700, gnr. 143 bnr. 2, gnr. 138 bnr. 4468, Bodø kommune, var ute på offentlig ettersyn i perioden Det ble annonsert i Avisa Nordland, fredningsforslaget ble lagt ut på Nordland fylkeskommunes nettsider som pdf-fil, samt lagt ut på Bodø kommunes Servicetorg og i resepsjonen på Fylkeshuset. Fredningsforslaget ble også sendt som likelydende brev til eierne og Bodø kommune. Ved en inkurie ble ikke fredningsforslaget sendt på høring til Statens Vegvesen i denne perioden. Statens vegvesen fikk tilsendt fredningsforslaget til uttalelse i perioden Det ble mottatt fire uttalelser, fra henholdsvis Jernbaneverket, Sametinget, Bodø kommune og Statens vegvesen. Alle høringsuttalelsene ble vurdert av Nordland fylkeskommune. Kun uttalelsen fra Statens vegvesen fikk innvirkning på utformingen av fredningsforslaget: I Nordland fylkeskommunes fredningsforslag av høsten 2013 var avgrensningen til fredningsområdet noe utvidet i forhold til det opprinnelige fredningsforslaget fra 2010 som var tatt inn i reguleringsplanen for Bodø stamnetterminal fra Fredningsforslaget fra 2013 omfatter oppbygd mur utenfor stasjonsbygningen som fører til kaf6nngangen mot sørvest. Statens vegvesen påpekte i sin høringsuttalelse til fredningsforslaget at denne utvidelsen av fredningsområdet ikke var i tråd med vedtatt reguleringsplan og at det derfor kommer i konflikt med Vegvesenets byggeplan. Vegvesenets byggeplan, som skal være klar for utbygging våren 2014, sier at rundkjøringen i Sjøgata og tilfarten inn til rundkjøringen fra øst skal utvides med ett kjørefelt. For å få plass til dette planlegges den vestre delen av muren å fjernes og skråningen tenkes planert. Nordland fylkeskommune har på bakgrunn av dette funnet å kunne endre fredningsforslaget noe og minske noe på området som inngår i fredningen. Dette gjelder den vestre delen av den oppbygde støttemuren. Nordland fylkeskommune vil imidlertid stille krav til utforming av utbyggingsarbeidet som Statens vegvesen skal gjøre ved stasjonsområdet. Blant annet vil det være en betingelse at så mye som mulig av støttemuren skånes og at det vil bli en naturlig avslutning på muren. Terrengbearbeidelsen med utfylling bør også skje på en slik måte at gjenstående del av mur skjemmes minst mulig. Dette skal skje i nær dialog mellom Statens vegvesen og kulturminnemyndigheten ved Nordland fylkeskommune våren Den videre behandlingen av fredningsforslaget Fredningsforslaget skal legges fram for kommunestyret i Bodø før vedtak om fredning fattes, jf. km1 22 nr. 3. Så snart perioden med offentlig ettersyn er utløpt, vil fylkeskommunen oversende saken med eventuelle innkomne merknader til Bodø kommune. Vi ber om at den interne behandlingen i kommunen planlegges allerede nå slik at kommunestyrets uttalelse kan foreligge så snart som mulig etter at perioden med offentlig ettersyn er over. Kommunestyret i Bodø har da frist på åtte uker for å komme med uttalelse. 10 Side95

20 4 Høringsuttalelsene og kommunestyrets behandling vil inngå i en ny vurdering av fredningsforslaget hos fylkeskommunen. På bakgrunn av dette utarbeides endelig forslag til fredningsvedtak. Dette blir lagt fram for Nordland fylkesting før fredningsforslaget oversendes til Riksantikvaren. Riksantikvaren er den instans som fatter vedtak om fredning med hjemmel i kulturminneloven 15 og Side96

21 r Dokumentasjonsvedlegg BODØ JERNBANESTASJON, GNR. 138, BNR. 3583, GNR. 138 BNR. 4468, GNR BNR. 700 OG GNR. 14 BNR. 2, BODØ KOMMUNE ' fimb,er,] fflel, E.iDDEIIIID:1 1ELEICH:11:1j, M L lij I: NOrCII6VICI FYLKESKOMMUNE Kulturminneri Nordland Side97

22 , - ' NorCIIM4i1 FYLKESKOMMUNE Kulturminner i Nordland A eicsomemekilometers,askagen NorCILANCI N FYLKESKOMMUNE Kulturminner i Nordland A 00,19.3 0,6 0,9 1,2mometers 1 Side98

23 i. Innhold FREDNINGSOBJEKT OG FREDNINGSOMRÅDE 2 BESKRIVELSE AV FREDNINGSOBJEKTENE 4 HISTORIKK 13 KULTURMINNEFAGLIG VURDERING 16 EIENDOMSFORHOLD OG REGULERINGSMESSIG STATUS 18 TEKNISK TILSTAND 18 TEGNINGER, OPPMÅLINGER OG ANNEN DOKUMENTASJON 19 LITTERATUR: FREDNINGSOBJEKT OG FREDNINGSOMRÅDE Fredningsforslaget etter kulturminneloven 15 omfatter følgende: Stasjonsbygningen (bygningsnummer: ) Godshuset (bygningsnummer: ) Godshallen (bygningsnummer: ) Fredningen omfatter begge bygningenes eksteriør og inkluderer hovedelementer som materialbruk, overflatebehandling, vinduer, dører, gerikter, listverk og dekor. Fredningen omfatter også oppbygd mur utenfor stasjonsbygningen som fører til kaffinngangen mot sørvest. Fredningen omfatter videre interiøret i deler av stasjonsbygningen: Venterommet - inkludert veggdekorasjon i tre, gangarealet fra venterommet i første etasje opp til kafeen i andre etasje, samt i klokketårnet, og inkluderer hovedelementer som planløsning, materialbruk, overflatebehandling, dører, gerikter og listverk, ildsteder, fast inventar og større løst inventar. Videre fredes et begrenset område rundt bygningene med formål å bevare og sikre stasjonsbygningenes funksjonelle sammenheng med jernbanetraseen og virkning i miljøet som stasjonsområde, jf. 19. Bygningene skal bevares slik de framstår med de historiske elementer som er representert. Forslag om fredning etter 19 omfatter området avmerket på kartene nedenfor. 2 Side99

24 NerCLNCI FYLKESKOMMUNE Kulturminner i Nordland EJ Fredninssomrade : ~=~ Meter s A Gnr. 138, bnr gnr Imr gur. 138, hnr. 700 og gnr. 14. Imr. 2, husnummer , 1869~14 0! Rod,,trek 1)1 hartel angir clet Fore,latte fredete ontradet og cle to bygningene. 3 Side100

25 ,. w t knitt fra matrikkelvn. OnwadeaN12,i-km,ninu ine(j rod Området som er foreslått fredet, er avgrenset som vist på kartene: Mot Jernbanetorget i vest Mot Jernbaneveien i nord Mot Sjøgata i sør Og mot jernbanesporene i øst. 2. BESKRIVELSE AV FREDNINGSOBJEKTENE a) Eksteriør Stasjonsbygningen har fasade mot vest, mot Jernbanetorget. Bygningen har en rektangulær form og består av ei hovedblokk i tre etasjer, samt ei sidefløy i to etasjer. Bygningen har valmet tak tekket med skifer, og sidefløya har flatt tak tekket med asfalt takfolie. Mot nord har stasjonsbygningen et vertikalt trappetårn med klokke øverst. Tårnet framtrer nærmest som løsrevet fra resten av bygningen, da det er benyttet glass og mur i mellombygget. Stasjonsbygningen er klassisk i formspråket, med en strengt oppbygget fasade. Bygningen har hvite gerikter i betong, brunmalte og brunlakkerte vinduer og dører. Byggematerialet er betong/mur og fasadene er forblendet med spekket, hardbrent tegl. Fasadelivet i første etasje er litt inntrukket og kledd med Fauskemarmor (Norwegian Rose) under vinduene. 4 Side101

26 Tegiveggene i de to øvre etasjene bæres av utenpåliggende betongsøyler. Det er ulike vindusformater i de forskjellige etasjene i bygningen, og vinduene har plane omramninger og relativt dype vindussmyg. Variasjonen i vinduenes utforming er med på å skape liv i teglfasaden. Vinduene i andre etasje, samt i passasjen mellom klokketårnet og hovedbygningen, er teak-vinduer. Stasjonsbygningen har to utganger i første etasje mot vest og en utgang i andre etasje mot vest (fører inn til kafedelen). Det er én utgang fra venterommet på østsiden av stasjonsbygningen, det er også én utgang i mellombygget mellom klokketårnet og hoveddelen av bygningen. På stasjonsbygningens østlige fasade og sidefløyens fasade mot nord er det i tillegg flere porter som blant annet fører inn til lagerrom. Stasjonsbygningens hovedfunksjoner var ekspedisjon, vestibyle og bolig, med en sekundærfunksjon som reisebyrå, restaurant, overnattingsrom og kontorer. fa.ade nffit (ippl) 5 Side102

27 og mot tiord OL ItTilliatiesporette til et),trc i Iiildet. 1s,tolshk.tat ht,adt.'o olot nord. Godshuset og godshallen er oppført i henholdsvis mur og stål. Godshuset er utført i samme stil som stasjonsbygningen. Bygningen består av en kontordel og en mottakshall for gods. Mottakshallen er i en etasje, mens kontordelen av bygningen består av to etasjer samt kjeller. Fasaden på kontordelen er forblendet med tegl på samme måte som stasjonsbygningen. Godshusets opprinnelige bruksformål var ekspedisjonshus for gods, fyrrom og garderober. Huset har en yttervegg med dobbeltvanget teglmur, valmtak tekket med firkantet skifer, vindusomramminger i betong, og blålakkerte/blåmalte dører og vinduer. Kjellervinduene er brunlakkerte. Godshuset er sammenbygd med godshallen. Godshallen har en yttervegg i stål stenderkonstruksjon og en fasade med korrugerte stålplater, og hvelvtak tekket med stålplater med sinusprofil. Veggene er blå og hvite med blå gesimsbuer, blå vinduer og blå dører. Både 6 Side103

28 godshuset og godshallen ble bygget i Godshallen ble påbygd med åtte hvelvbredder mot øst i Godshuset har hovedinngang mot vest, samt ei utgangsdør på sør- og nordsiden. Det er påbygd et lite utbygg i glass på godshusets sørøstlige del. På sørsiden av taket på godshuset er det innbygd veranda. Det er også veranda på tverrveggen på østsiden av huset, inntil det hvelvede taket over godshallen. Fa, Men til liodo ;2,o(1.11iI, mot m r e,i. med tak eramhi.or,iden kin taket. 7 Side104

29 Del fa,,aden til Bodo godshw,fint itord. år it I 8 Side105

30 b) Interifar Stasjonsbygningen Fredningen omfatter kun deler av stasjonsbygningens interiør. Dette gjelder interiøret i venterommet i stasjonsbygningen - inkludert veggdekorasjon i tre, gangarealet fra venterommet i første etasje opp til Jernbanekafeen i andre etasje, samt i klokketårnet Første etasje: To hovedinnganger, fra henholdsvis Jernbanetorget og fra jernbaneperrongene, fører inn til et venterom med benker og heis. En egen dør fører inn til et adskilt rom hvor man kan kjøpe billetter. Her er det også toaletter og oppbevaringsbokser. Ei trapp fører opp til andre etasje og kafeen. I førsteetasjen er det også kontorer, spiserom, møterom osv. På veggen i venterommet henger en 5,5 x 2 meter lang veggdekorasjon i tre. Motivet på bildet er tegnet av Kaare Espolin Johnsen, og er utført som intarsiaarbeid av kunstneren og jernbanemannen Sverre Sollie. Espolin var en kunstner som var særlig inspirert av naturen og menneskene i nord, noe som tydelig kommer fram i motivet til utsmykningen, som består av båter på vei over Vestfjorden. EflI il r,11' 9 Side106

31 Lns kningt.n utarbeidet a Sollk basert te;!.ning \ kaare Johnwn. I ) I Andre etasje: Andre etasje har helt siden oppføringen fungert som kafè med kaf&om, kjøkken, lagerrom og kontorer. Kafedriften var allerede fra åpningen av Bodø Jernbanestasjon en svært viktig del av stasjonsbygningen og jernbanekafeen ble etter hvert et begrep i Bodø. Det vurderes som svært viktig for bygningen som helhet at kafefunksjonen videreføres. Det er en egen inngang inn til kafeen, fra bakkenivå på byggets vestside. 10 Side107

32 Det meste av dagens kafeinteriør er ikke opprinnelig og i 2010 ble kafeen delvis restaurert/oppgradert for å møte moderne krav. Det ble da bygd HC-toalett, montert brannluker, utbedret varemottak og montert kjølerom. Fra gangen inn til tilstøtende rom er de opprinnelige dørene med originale vridere og nøkkelhullskilt. Arbeidet er utført i samarbeid med vernemyndighet. trapp Ira oi,l 1ta.ju,11- l'o1112rarier. Iiiii. iii ra!2,aleitina til Tredje etasje: I denne etasjen ligger Bodø Vandrerhjem. Opprinnelig fungerte disse lokalene som innkvartering for NSBs personale. Etter oppgraderingen i 2010 ble vandrerhjemmet åpnet. Loft: Loftet består av ventilasjonsrom/vifterom og boder. leeller: I kjelleren er det tekniske rom slik som pumperom, telerom, etc., i tillegg til lagerrom, kjølerom, toaletter med mer. Sidefløy: Første etasje i sidefløyen blir benyttet som verksted og lagerrom. Her er også garderobe/toaletter. I kjelleren er det tilfluktsrom. 11 Side108

33 c) Uteom rådet Området rundt jernbanestasjonen og godshuset er enkelt opparbeidet, med asfalt, plen og beplantning. Stasjonsbygningen ligger tverrstilt for enden av jernbanesporene. Sammen med godsbygningene i nord og fyllingen på sørsiden av sporene, danner den et lukket rom for sporområdet. På sørsiden av stasjonsbygningen ligger Jernbanetorget, med parkeringsplasser for passasjerer og besøkende. På øst- og vestsiden av godshallen er det oppstillingsplasser for trailere og lastebiler som skal hente gods. Til 50års-jubileet for Nordlandsbanen ble utearealene oppgradert med blant annet beplantning og benker. På vestsiden av stasjonsområdet mot Sjøgata, ble det plantet om med nye busker. Oluradet foran og bak ;tasjonb gningen. ( curackt ru byplani.niog 12 Side109

34 ()inrackt mul,..;(1(1,1111,1. 3. HISTORIKK Byggingen av jernbanestasjonen i Bodø ble gjennomført i Siste del av jernbanelinja fram til Bodø ble fullført i november Det hadde da gått 38 år siden Stortinget i 1923 vedtok å bygge Nordlandsbanen fram til Bodø, og seksti år var gått siden banens første etappe mellom Hell og Levanger ble åpnet. Allerede på 1920-tallet hadde temaet vært oppe til diskusjon blant politikerne m.m. i flere tiår. Ole Tobias Olsen, som går under navnet «Nordlandsbanens far», la allerede på 1870-tallet fram en plan om jernbaneforbindelse mellom Nordland og Trøndelag. Banen nordover ble bygget etappevis i tiårene fra 1920-tallet. Arbeidet dro ut på grunn av at byggearbeidet skulle skje «etter som landets økonomi tillot det». Det hadde imidlertid vært jernbanespor og toglinjer i Bodø før dette. Blant annet ble det i arbeidet med byggingen av moloen i Bodø brukt jernbane (moloen sto ferdig i 1904). Ifølge en reguleringsplankonkurranse fra 1920 skulle jernbanestasjonen plasseres lengre vest i Bodø, i nærheten av dagens fylkeshus. Dette skulle gi en større nærhet til fabrikkanlegget på Langstranda, som, etter ferdigbyggingen i 1926, var Nord-Norges største fabrikkanlegg og verdens mest moderne industrielle klippfisktørker. Dagens plassering av jernbaneanlegget, som ble vedtatt i 1939, er stort sett i tråd med Sverre Pedersens konkurranseutkast fra 1920, selv om han ikke vant konkurransen. Sverre Pedersen var leder av Brente Steders Regulering (BSR) fra Side110

35 Bodo htjnt1 ble aiiiat i ontr:idet til ho:krc."liand erki'rtm i tuidten. I oto: Ingekrud, iderou fl foto. It)54. nrdlattd,snlit,,ect. NSB startet arbeidet med finstikking av banen mellom Fauske og Bodø i Under andre verdenskrig ble det imidlertid kun arbeidet med Nordlandsbanen fram mot Fauske, da tyskerne ikke hadde interesse av jernbane fram mot Bodø. Arbeidet mellom Fauske og Bodø ble tatt opp igjen i På grunn av små bevilgninger gikk arbeidet tregt til å begynne med, men fra 1956 økte både bevilgningene og arbeidstempoet. Banen fram til Bodø var ferdig skinnelagt i november 1961, og fra desember samme året startet man med godstrafikk. I februar 1962 ble det også satt i gang med persontrafikk. Nordlandsbanen fram til Bodø ble offisielt åpnet av kong Olav V den 7. juni Samme året ble Bodø endestasjon for både dag- og nattog, i tillegg til godstrafikk. Stasjonsbygningen går for å være en av etterkrigstidas viktigste jernbanebygninger. Til sammen danner stasjonsbygningene et anselig endepunkt på Nordlandsbanen. 14 Side111

36 1(,11, \ I'r jurnliant,ta.:joncii..ta,jollen i rony,runtien. Den ofrp,idlt, ;tpinin2uni hatleti frann til Bodii 1)-.0(.1)h2. kllllt ;ninkoinmer : ,1111 I nthir ordlatuktini,ect. NSB Arkitektkontor (senere NSB Eiendom Arkitektkontoret) sto for tegningen av Bodø jernbanestasjon. Oppdraget med å tegne stasjonsbygningen var arkitektkontorets største oppgave under leder og arkitekt Arve Sundby. Med på arbeidet var arkitekt A. Aalberg. Sundby var leder for kontoret i perioden Stasjonsbygningene var de første byggene i Bodø som hadde en fasadekledning i teglstein. Særlig stasjonsbygningen framstår som monumental med stramme klassiske linjer, med referanser til klassisismens rennesansepreg. TegIsteinen som bygningene ble kledd med, kom fra Bodø Teglverk som lå innerst i Rønvika, ca. en kilometer nord for stasjonsområdet. Teglverket var i drift fra 1888 til Nordlandsbanen og Bodø jernbanestasjon har vært i kontinuerlig drift helt siden åpningen. I årene som fulgte ble området rundt stasjonen utbygd til en moderne godsterminal. På tallet ble det gjennomført diverse forbedringer på banenettet på Nordlandsbanen, også inn til Bodø. I NSBs Verneplan For Jernbanebygninger fra 1997 (3.utgave ajourført pr. mars 2007) er stasjonsbygningen på Bodø jernbanestasjon valgt ut for vern. Verneplanen er utarbeidet i samarbeid med Riksantikvaren. I Bodø kommunes reviderte kommunedelplan fra 2009 ble jernbanestasjonen tatt med i «område som skal reguleres til spesialområde bevaring». 15 Side112

37 4. KULTURMINNEFAGLIG VURDERING Bodø stasjon innehar svært høy symbolverdi. Den er endestasjon for hele Nordlandsbanen, som det til sammen tok seksti år å fullføre. I arbeidet med å fullføre dette prosjektet jobbet både vanlige norske arbeidere og krigsfanger, selv om den siste delen av jernbanelinja inn mot Bodø ble gjennomført i fredstid. Det er anslått at opp til 1200 krigsfanger enten ble drept eller døde under arbeidet med Nordlandsbanen i perioden Bodø stasjon er også et symbol på gjenreisningskraften i landet etter andre verdenskrig. Den er et bygningshistorisk eksempel på den nasjonale utbyggingen av landets transport- og kommunikasjonsnettverk. Stasjonen er et vitnesbyrd på Bodøs endelige tilknytning til et nasjonalt transportnettverk og kan ses i sammenheng med de norske sentralmyndigheters gjennomføring av "Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge" (Nord- Norgeplanen) som ble igangsatt tidlig på 1950-tallet. Videre viser den datidas sterke tro på framtida for regionen. Stasjonsbygningene på Bodø stasjon er også symboler på samferdselsutviklingen som foregikk i hele Norge på første halvdel av 1900-tallet, og ikke minst utviklingen i Nord-Norge på slutten av og begynnelsen av 1960-tallet. Med ferdigstillelsen av stasjonen framstår Bodø som en typisk 1900-tallsby. Stasjonsbygningene innehar i tillegg høy arkitektonisk verdi. Særlig stasjonsbygningen framstår som monumental med stramme klassiske linjer, med referanser til klassisismens rennesansepreg. Stasjonsbygningenes fasader er i liten grad forandret. Arkitektur, materialer og former spiller veldig godt sammen. Historisk har det blitt lagt stor vekt på norske jernbanestasjoners utforming og arkitektur, de ble bygd både for å ivareta funksjonelle behov og for å gi status til jernbanens drift. Bodø jernbanestasjon er ikke noe unntak fra dette. Med stasjonsbygningen og klokketårnet fikk Bodø jernbanestasjon en imponerende karakter, med trekk fra både klassisistisk arkitektur og etterkrigstidas gjenreisningsarkitektur. Bodø stasjon er et betydelig landemerke i bybildet og var et sted folk dro til, enten det var i tilknytning til reise eller bare for å besøke Jernbanekafeen. 16 Side113

38 hm- u.11inarkant i b bildet i 1( (.10 ii.,i I dal:. Som den første bygningen i Bodø ble stasjonsbygningens fasade forblendet med spekket tegl fra det tidligere Bodø tegiverk. Bodø stasjon er dermed også en forteller om norsk tegiverkshistorie. Fra midten av 1800-tallet og utover vokste teglproduksjon fram som en selvstendig næring i Norge, i Bodø med Bodø TegIverk. Etter andre verdenskrig hadde tegiverkene sakket akterut teknologisk og møtte sterk konkurranse fra nye byggematerialer. Dette førte til at de fleste tegiverkene i Norge måtte legge ned på og 1960-tallet. Bodø TegIverk ble nedlagt i I dag er det kun ett tegiverk igjen i hele landet (Bratsberg TegIverk i Telemark). Stasjonsbygningen og godshuset på Bodø stasjon er dermed fysiske minner om det som en gang var en stor industri i hele landet, samt om det som en gang var Bodø kommunes eldste bedrift. Interiøret i både godsbygningen og stasjonsbygningen er endret i vesentlig grad. Dette med unntak av venterommet i stasjonsbygningen. Stasjonsbygningen har også en anselig del av den opprinnelige rominndelingen bevart. Interiøret i deler av stasjonsbygningen er av høy arkitektonisk verdi. Dette gjelder særlig for venterommet i første etasje. Her finner vi blant annet et kunstverk av stor kunstnerisk kvalitet. Med på å øke verdien av Bodø stasjon som kulturmiljø er at det er et levende anlegg som brukes på samme måte i dag som da stasjonen ble åpnet i Anleggets funksjon som jernbaneanlegg er ivaretatt, og jernbanestasjonens historie blir levende formidlet ved at den opprinnelige bruken, som både stasjonsbygning, jernbanekafe og vandrerhjem, fremdeles er aktiv. Fredningen vil sikre Bodø stasjon som et ruvende symbol på 1960-tallets samferdselsutvikling både nasjonalt og regionalt. Bygningene har stor dokumentasjonsverdi med tanke på utbyggingen av Nordland fylke og utviklingen av samfunnet generelt fram mot det moderne velferdssamfunnet vi kjenner i dag, i tillegg til å inneha høy arkitektonisk verdi. Bodø stasjon er et viktig tidsvitne i forbindelse med kommunikasjonshistorie både nasjonalt og i Nordland fylke. 17 Side114

39 EIENDOMSFORHOLD OG REGULERINGSMESSIG STATUS Eiendommen som inngår i fredningsforslaget er Bodø jernbanestasjon stasjonsbygningen, gnr. 138 bnr. 3583, gnr. 138 bnr. 700, gnr. 143 bnr. 2, Jernbaneveien 97 og 99 samt Sjøgata 55, og Bodø godshus, godshuset, på gnr. 138 bnr. 4468, Jernbaneveien 93 og 95, GAB-nr , samt tilknyttet bygning, godshallen, på samme gnr./bnr. med GAB-nr Området hvor Bodø Jernbanestasjon er lokalisert eies av Jernbaneverket, Postboks 4350, 2308 Hamar (tinglyste eierforhold). Stasjonsbygningene er eid av Rom Eiendom (Kirkegata 15, 0048 Oslo), som er NSBs eiendomsselskap. Området med parkeringsplass og oppmurt støttemur foran stasjonsbygningen mot vest, samt utkjørselen nord for stasjonsbygningen eies av Bodø kommune, postboks 319, 8001 Bodø. Fortauet som går langs Sjøgata sør for stasjonsbygningen eies av Statens vegvesen Region nord, Postboks 1403, 8002 Bodø. Reguleringsplan for Bodø stamnett-terminal ble vedtatt av Bodø kommune I planbestemmelsene står det at hensynssone gjelder for jernbanestasjonsbygningen og godsterminalbygningen som er båndlagt for fredning etter kulturminneloven. TEKNISK TILSTAND Stasjonsbygningenes fasader er i liten grad forandret. Mye av stasjonsbygningens originalmateriale, inventar og dekor er bevart. Norconsult, på vegne av Rom Eiendom, gjennomførte i 2007 en tilstandsvurdering av hele stasjonsbygningen. Det ble da konkludert med at bygningen var i generell god stand med få bygningstekniske skader. Bygningsdelene har dårlig varmeisolerende evne etter dagens krav, det ble også funnet en del helse- og miljøfarlige stoffer i bygningene. I de siste årene har Rom Eiendom og Jernbaneverket utført både innvendige og utvendige oppgraderinger av stasjonsbygningen. Det er åpnet et helt nytt vandrerhjem, som har 23 rom og 71 senger. Jernbanekafeen framstår i dag som en moderne restaurant. Også utearealene er oppgraderte, blant annet med beplantning og benker. Det har også blitt ny billettekspedisjon, nye kontorer og servicerom for NSBs personale. Dette oppgraderingsarbeidet var gjennomført til stasjonens 50års-jubileum i Ved befaring sammen med Jernbaneverket og Rom Eiendom i oktober 2012, ble problematikken rundt lekkasje i taket over mottakshallen. Hvelvtaket som er tekket med stålplater med sinusprofil har en tydelig konstruksjonsfeil, hvor snø- og isdannelse tidvis fører til lekkasje fra renner mellom hvelvene. Byggematerialet som er brukt på taket har en del rustskader. 18 Side115

40 1-:11,c! pa 9,()(1,1"11. med rennu med (Ndelnle ru,tflukkur. 7. TEGNINGER, OPPMALINGER OG ANNEN DOKUMENTASJON 19 Side116

41 Side117

42 Side118

43 Side119

44 Side120

45 BODØ STASJON 2 ETASJE STASJON-SIDEBYGG-TARNBYGG ARK 3 _ ILW 24 Side121

46 Side122

47 Side123

48 Side124

49 -.Kfc AK ,r ALLE KJELLROVINDMILK (Z1 SlIt) ER TYPI D, UTV. 0071MMXL 115/DO BODØ 3 N: GODSHUS TYRRON4 007 TERKE ROM I 009 EKSP.BYGN.PLAN v33/.!!! R 18 KORRIDOR 001 SARDEROBE MENN 009 TEX. o ø RO =,_ zes KJELLER 366: IIIF 1 N1K KV wc MDAI Ott us/2,1r1 1QE, 1 I ii7 90 ii ,5 200 s osv )K I isq ARK 4 OINNITT AV NJOLIERMUR 1.1N000 VINDu5NOYDI 2i- AZTTELSER BODØST. GODSHU5,EIASMNING, KJELIIRETASEII Notime 2511r1911 Side125

50 Side126

51 - r LOCO 9 ø008 KT.13,$1. WHSOOD SPISEROM 320 SNITT 5NITT 5 LLINTNDAEI'dSN3 t7 DO 9 NEIV L REVISJONER G -5- (,0 ViTTVIDIA... BOD0 ST zl- I LA0SVES4 NEIUSSJ. Bf.DR LEGS0OWTMS I.Orn $LIYFET _. GODSHUS,E16MYGNING. SNITT, Nortea Staltromeeke filty, 1. 2/ y.i4, GO b«..11 1:50 iffi. ti Se '"*.... t AKlipislii Side127

52 Side128

53 Side129

54 BODØGODSHUSSKJEMAVEGG MED SNITT ARK8 5Nrrr V711-1,1, ST AK 171t15/2A W1114k, TV 3 FOIMRWILI. 31~K 7A. AKMAKFIKYZA. SNFT7 t StOTT IKT7USER Bodø godshus vegg med snitt. 33 Side130

55 Side131

56 8. LITTERATUR: Hartmann, Eyvind, Mangset, øistein og Reisegg, øyvind 1997: Neste stasjon. Gyldendal, Oslo. Jernbaneverket 2012: Nordlandsbanen 50 år. av: Njål Svingheim, Sist besøkt: Publisert Rom Eiendom: Fugelsøy, M.: Landsverneplan for jernbanen. B.1: Dette for Landets velsignede Transportmiddel. Oslo : Jernbaneverket, Universitetet i Tromsø: Bodø jernbanestasjon I: Arkitekturguide Nord-Norge og Svalbard. Sist besøkt: Sist oppdatert: Jakhelln m.fl.?: Byen vårres, Vandring i Bodø. Lundblad Media Bodø AS, Bodø. Svanberg, Erling 1990: Langs vei og lei. Samferdsel i Nordland gjennom 3000 år. Offset Nord AS. Bodø. 35 Side132

57 I Ifi?- i,q;',,sut!alcher n.,s lug; (mi,:i,(10.jerilhane) avf)n Forslag om fredning av Bodø jernbanestasjon, Gnr. 138, bnr og gnr. 138 bnr. 4468, Bodø kommune, var ute på offentlig ettersyn i perioden Det ble annonsert i Avisa Nordland, fredningsforslaget ble lagt ut på Nordland fylkeskommunes nettsider som pdf-fil, samt lagt ut på Bodø kommunes Servicetorg og i resepsjonen på Fylkeshuset. Ved en inkurie ble ikke fredningsforslaget sendt på høring til Statens Vegvesen i denne perioden. Statens vegvesen fikk tilsendt fredningsforslaget til uttalelse i perioden Jernbaneverket. Anser at de merknadene som Jernbaneverket ga i sin forhåndsuttalelse til verneforslaget er blitt ivaretatt. Jernbaneverket har derfor ingen ytterligere merknader til fredningsforslaget. Bodø kommune. Er opptatt av at både jernbanestasjonen og jernbaneterminalen må få rammer som gjør at de fortsatt kan brukes til de formål de ble bygget til og at det ikke må legges restriksjoner som er til hinder for framtidig utvikling. Vurdering: Dette mener Nordland fylkeskommune er ivaretatt i fredningsforslaget, særlig gjennom punkt 8 og 9 i fredningsbestemmelsene, som blant annet sier at nødvendige tiltak i forbindelse med jernbanedrift eller tilpassing til nye lovkrav eller funksjonskrav kan vurderes etter dispensasjonssøknad til forvaltningsmyndigheten. Bodø kommune er særlig opptatt av at fredningen ikke vil være til hinder for gjennomføring av områderegulering for Bodø stamnetterminal, vedtatt , og det vises her til atkomst- og traflkkløsninger og logistikk, samt utnyttelse av bygningene. Vurdering: Dette mener Nordland fylkeskommune ivaretas gjennom fredningsbestemmelsene i fredningsforslaget, samt gjennom nær dialog med Statens vegvesen som har utarbeidet ny byggeplan datert Se vurdering under punkt 5. Sametinget. Har ingen merknader til fredningsforslaget. Rom Eiendom. Ikke mottatt uttalelse. Vegvesenet. Informerer om at Statens vegvesen har utarbeidet en ny byggeplan datert mai 2013 for utbedring av dagens rundkjøring i Sjøgata ved jernbanestasjonen. Byggeplanen omfatter også bygging av ny rundkjøring i Jernbaneveien ved stasjonsområdet. Denne byggeplanen er planlagt i henhold til vedtatt reguleringsplan for Bodø stamnetterminal som ble vedtatt i Vurdering: I Nordland fylkeskommunes fredningsforslag av høsten 2013 er avgrensningen til fredningsområdet noe utvidet i forhold til det opprinnelige fredningsforslaget fra 2010 og som var tatt inn i reguleringsplanen fra Fredningsforslaget fra 2013 omfatter oppbygd mur utenfor stasjonsbygningen som fører til kaffinngangen mot sørvest. Statens vegvesen påpeker i sin uttalelse til fredningsforslaget at denne utvidelsen av fredningsområdet ikke var i tråd med vedtatt reguleringsplan og kommer derfor i konflikt med Vegvesenets byggeplan. Vegvesenets byggeplan, som skal være klar for utbygging våren 2014, sier at rundkjøringen i Sjøgata og tilfarten inn til rundkjøringen fra øst skal utvides med ett kjørefelt. For å få plass til Side133

58 dette planlegges den vestre delen av muren å fjernes og skråningen tenkes planert. Det skal også bygges ny rundkjøring ved stasjonsområdet i Jernbaneveien. Denne utbyggingen er ikke i konflikt med fredningsforslaget. Nordland fylkeskommune har på bakgrunn av dette funnet å kunne endre fredningsforslaget noe og minske noe på området som inngår i fredningen. Dette gjelder den vestre delen av den oppbygde støttemuren. Nordland fylkeskommune vil imidlertid stille krav til utforming av utbyggingsarbeidet som Statens vegvesen skal gjøre ved stasjonsområdet. Blant annet vil det være en betingelse at så mye som mulig av støttemuren skånes og at det vil bli en naturlig avslutning på muren. Terrengbearbeidelsen med utfylling bør også skje på en slik måte at gjenstående del av mur skjemmes minst mulig. Det er ønskelig at dette skal skje i nær dialog mellom Statens vegvesen og kulturminnemyndigheten ved Nordland fylkeskommune. Side134

59 Statens vegvesen Nordland fylkeskommune Postmottak Fylkeshuset 8048 BODØ Behandlende enhet. Saksbehandler/innvalgsnr. Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region nord Jørn Ø Olsen / Uttalelse til forslag om fredning av Bodø Jernbanestasjon Viser til deres brev datert med forslag om fredning av Bodø jernbanestasjon. Bodø Jernbanestasjon inngår i områdereguleringsplanen Bodø stamnetterminal vedtatt i Her er den midlertidige fredningen lagt inn som hensynssone for stasjonsbygningen og godsterminalen for båndlegging etter Kulturminneloven. Statens vegvesen har utarbeidet en ny byggeplan datert mai 2013 for utbedring av dagens rundkjøring i Sjøgata ved jernbanestasjonen. I tillegg omfatter byggeplanen bygging av ny rundkjøring i Jernbaneveien med arm til stasjonen. Alt er planlagt i henhold til den vedtatte reguleringsplanen for Bodø stamnetterminal. Rundkjøringene planlegges utbygd våren Forslaget til fredning av stasjonsområdet er nå utvidet ved at området rundt gangvegen og muren fra stasjonsbygningen til Sjøgata også er tatt med som fredningsområde. Dette er ikke i tråd med den vedtatte reguleringsplanen for området og kommer i konflikt med vår byggeplan som er klar for utbygging til våren. To kartutsnitt fra byggeplanen er vedlagt. I byggeplanen er rundkjøringen og tilfarten inn til rundkjøringen fra øst utvidet med ett kjørefelt for å bedre trafikkavviklingen. For å få plass til utvidelsene er den vestre delen av muren planlagt fjernet og skråningen er tenkt planert. Vi ser at det er konflikt mellom våre nåværende utbyggingsplan for rundkjøringen i Sjøgata og det utvidede forslaget til fredning. Vår byggeplan for den nye rundkjøringen ved stasjonen er også i tråd med reguleringsplanen. Utearealet som foreslås fredet er imidlertid vanskelig å bedømme om det avviker fra reguleringsplanen ut fra kartmålestokken. Vi antar at fredningsområdet følger reguleringsplanen ved innkjøringen til stasjonen og at dermed ikke er konflikt her. Fredningsforslag,et har listet opp berørte eiendommer. Utvidelsen av fredningsområdet rundt gangvegen og muren gjør at forslaget til fredningen også omfatter eiendommene gnr. 138/700 og 143/2, tilhørende henholdsvis Bodø kommune og Statens vegvesen, uten at dette er nevnt i fredningsforslaget. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Dreyfushammarn 11 Statens vegvesen Region nord firmapos-t-nord@vegvesen.no 8002 BODØ Regnskap Postboks 1403 Båtsfjordveien Bodø Org.nr VADSØ Telefon: Telefaks: Side135

60 Siden det er konflikt mellom forslaget til fredning og utbyggingsplan for rundkjøringen i Sjogata, ber vi at fylkeskommunen tar kontakt med oss for å diskutere løsninger før det gjøres vedtak om fredning. Vår kontaktperson for byggeplanleggingen er Terje Arntsen telefon Plan og veg - Salten Med hilsen 2 j " Jørn Ø Olsen senioringeniør 2 vedlegg Side136

61 Side137

62 / / / / // / / / / / / ; / / / 7, / - - _ Ytterkant fortau Støttemur nves Fortau Kjørefelt --- Kjørefelt Kjørefeit... ) Side138

63 Jernbaneverket Besøksadresse: Osloveien 105, Trondheim Postadresse: Nordland Fylkeskommune Postboks 4350 Fylkeshuset NO Hamar 8048 BODØ Sentralbord: Org. Nr.: MVA Henvendelse til: Steinar Lillefloth Dato: Bankgiro: Tlf.: Saksref.: Faks: Deres ref.: 13/32620 jembaneverket.no E-post: Vedlegg: Uttalelse til forslag om fredning av Bodø jernbanestasjon - Gnr/bnr 138/3583 og 138/4468, Bodø kommune Det vises til brev av , med forslag om fredning av Bodø jernbanestasjon, gnr 138 bnr 3583 og gnr 138 bnr 4468, i medhold av lov om kulturminner av 9. juni 1978, nr og 19. Omfang og formål med fredningen Fredningsforslaget etter kulturminneloven 15 omfatter stasjonsbygningen, godshuset og godshallen. Formålet med fredningen er å bevare Bodø jernbanestasjon som et bygningshistorisk eksempel på den nasjonale utbyggingen av landets transport- og kommunikasjonsnettverk. I tillegg innehar Bodø jernbanestasjon viktige arkitektoniske kvaliteter som det er viktig å bevare. Videre fredes et begrenset område rundt bygningene med formål å bevare og sikre stasjonsbygningenes funksjonelle sammenheng med jernbanetraseen og virkning i miljøet som stasjonsområde, jf. 19. Jernbaneverkets merknader Jernbaneverket anser at de merknadene vi ga i vår forhåndsuttalelse til verneforslaget er ivaretatt. Vi har ingen ytterligere merknader til verneforslaget. Med hilsen Anne Skolmli Regional plan- og utviklingsdirektør, nord Steinar Lillefloth Planlegger Dokumentet er godkjent elektronisk I Side 1 av 1 Side139

64 bodø KOMMUNE Byplankontoret NORDLAND FYLKESKOMMUNE Nordland Fylkeskommune FELLES POSTMOTTAK Dato: Postmottak Fylkeshuset Arkivsak ID:,, Knut Kaspersen Saksbehandler: "taipfon direkte Deres ref Bodø - 8 NOV2013 Løpenr: Saksnr./vår ref ' 2010/13021 Journalpost ID Arkivkode: C53 SaksbehandIer: Forslag om fredning av Bodø jernbanestasjon - uttalelse fra Bodø kommune Det vises til kunngjøring om offentlig ettersyn vedrørende forslag om å frede Bodø jembanestasjon. Bodø kommune er opptatt av at både jembanestasjonen og jernbaneterminalen som helhet må få rammer som gjør at de fortsatt kan brukes til de formal de ble bygget og at det er rom for å utvikle anleggene i forhold til framtidens krav. Det må ikke legges restriksjoner som er til hinder for dette. Bodø kommune er spesielt opptatt av at varslet fredning ikke vil være til hinder for gjennomføring av omraderegulering for Bodø stamnetterminal, vedtatt Det vises her til atkomst- og tratikkløsninger og logistikk samt utnyttelse av bygningene. Med hilsen tknut Kaspersen Fungerende byplansjef Byplankontoret Postadresse. Telefoner: Elektroniske adresser: Orgnr.: Postboks 319, 8001 Bodø Sentralbord: Beseksadresse: Ekapedesjon: knut kaspersenabodo kommune no Bankkonto: Herredshuset Bode Telefax: www bodo kommune.no Side140