Et godt sted å være et godt sted å lære! VIRKSOMHETSPLAN FOR FAGERHEIM SKOLE

Transkript

1 Et godt sted å være et godt sted å lære! VIRKSOMHETSPLAN FOR FAGERHEIM SKOLE SKOLEÅRET 2009/2010

2 Innhold 1 INNLEDNING Presentasjon av skolen Rådsorgan Rammebetingelser STATUS Læringsutbytte Læringsmiljø Ansatte Ledelse, motivasjon og faglig trykk Foreldremedvirkning Skolefritidsordning Egne satsingsområder SKOLENS VISJON OG MÅLSETTINGER Visjon Målsettinger Målsettinger Fagerheim skole Målsettinger kommunedelplan for skole TILTAK FOR SKOLEÅRET 2009/ Læringsutbytte Læringsmiljø Ansatte Ledelse, motivasjon og faglig trykk Foreldremedvirkning Skolefritidsordning Egne satsingsområder EVALUERING

3 1 INNLEDNING 1.1 Presentasjon av skolen Fagerheim skole ligger helt nederst i Ogndal, like ved Byafossen og ca 3 km fra Steinkjer sentrum. Skolen har fem forskjellige bygg fra ulike tidsepoker. Gammelstua: Er bygd i Bygget er avstengt, og brukes kun som lagerplass. Aktivitetsbygget: Er bygd i 1950 og påbygd i Dette bygget inneholder gymsal og garderober, skolekjøkken. 2 etasje brukes ikke lenger pga at rømningsveiene ikke er tilfredsstillende i henhold til brannforskriften. Hovedbygget: Er bygd i 1960 og inneholder kontorer, arbeidsrom for personalet, et undervisningsrom og personalrom. Paviljongen: Er bygd i 1964 og senere på bygd i Bygget inneholder syv undervisningsrom og eget rom for SFO Annekset: Er ei innleid brakke fra Bygget består av to rom som benyttes som undervisningsrom og bibliotek. Det planlegges bygging av ny skole ved idrettsanlegget på Byafossen. Den nye skolen planlegges ferdigstilt våren/sommeren Fagerheim skole har 131 elever på trinn. Elevene er organisert i klasser, og det er en klasse på hvert trinn. 1.2 Rådsorgan Samarbeidsutvalg: Navn: Rolle Vara: Mari Hanne Kristin Ringseth leder, foreldrerepresentant May Brit Gorseth, foreldrerepresentant Roy Erik Kvalø Pål Kristian Rygg, pedagogisk personale Mari Kjøsnes Arnesen Anne Mari W Austad, pedagogisk personale Roger Olsen Margrethe Hestad Kavli kommunens repr Odd Annfinn Havdal kommunens repr Tor Arne Garnvik Hilde Kristin Aunan andre tilsatte Iren Tanem Robin Finstad Andersson elevrepresentant Ole Magnus Brekk Kristin Ertsaas elevrepresentant 3

4 Foreldreråd: Navn: May Brit Gorseth, leder Roy Erik Kvalø, nestleder Therese Birkeland Fossøy, 1. klasse Torbjørn Laugsand, 2. klasse Christer Grønnesby, 3. klasse Brit Lorås, 4. klasse Solfrid Røliaunet, 5. klasse Per Anders Skjei, 6. klasse Turid Ertsaas 7. klasse Vara: Morten Bjerkan, 1. klasse Asbjørn Bye, 2. klasse Gustav Valle, 3. klasse Erling Tønne, 4. klasse Anne Espeland, 5. klasse Knut Ivar Brekk, 6. klasse Leif Terje Nilsen, 7. klasse Elevråd: Navn: Robin Finstad Andersson, 7. klasse, leder Ole Magnus Brekk, 6. klasse, nestleder Kristin Ertsaas 7. klasse, sekretær Siri Elise Bjørgan 6. klasse Elin Sørli 5. klasse Sigurd Landsem Melhus 5. klasse Vara: Henrik Engum Nilsen, 7. klasse Ulrik Slettedal Nilsen, 6. klasse Lill Karin Gorseth 7. klasse Trine Aas Strandvik 6. klasse Siri Grindstein 5. klasse Markus Jegersen 5. klasse 1.3 Rammebetingelser Økonomi: Skolens nettobudsjett fordelt på lønn og drift Lønn: kroner Driftsutgifter: kroner Ansatte: Skolen har 12,26 årsverk pedagogisk personale 1,2 årsverk assistent i skolen, 0,6 årsverk assistent i ordinær SFO, 0,37 årsverk assistent til styrking i SFO, 70 årsverk avdelingsleder SFO, 0,50 årsverk miljøterapeut, 0,375 årsverk sekretær og 1,1 årsverk administrasjon. Skolen har til sammen 19 ansatte, fordelt på 12 lærere, rektor, inspektør, sekretær, miljøterapeut, SFO leder, som i tillegg er lærer, og 3 assistenter. Skolen har dette skoleåret 318,7 rammetimer totalt. 4

5 2 STATUS 2.1 Læringsutbytte Resultat fra kartleggingsprøver 2008 Kartleggingsprøver blir gjennomført på alle trinn. Fagerheim skole benytter nasjonale kartleggingsprøver i norsk på 1. trinn, norsk og matematikk på 2. trinn, og matematikk på 3. trinn. På 5. trinn gjennomføres nasjonale prøver i engelsk lesing, norsk lesing og rekning. På 6. og 7. trinn gjennomfører vi kartleggeren i norsk, matematikk og engelsk. I tillegg bruker vi Carlsten test for å måle lesehastighet på alle trinn. Kartleggingsprøver viser at vi de to siste årene har hatt omtrent samme antall elever under kritisk grense som har alt rett, når det gjelder norsk og matematikk på 1., 2. og 3. trinn. På områder som bokstavkunnskap og lesing på setningsnivå scorer mange elever høyt, mens på lesing av sammenhengende lengre tekster har vi flere elever under kritisk grense, enn elever som har alt riktig. Alt i alt viser testene at elevene scorer høyere enn forventet statistikk på nasjonalt nivå, på alle de tre trinnene i begge fag ved Fagerheim skole. Når det gjelder kartleggeren på 6. og 7. trinn ser vi også samme tendens. Vi har få elever under kritisk grense, og få elever som har alt riktig. Hovedvekten av elevene ligger på eller over forventet statistisk nivå i fagene de blir testet i. Resultat fra nasjonale prøver trinn Skolen har hatt gode resultater på nasjonale prøver på 5. trinn de to siste årene. Ved Fagerheim skole scorer elevene godt over snittet for kommunen og litt over landsgjennomsnittet i lesing. I regning scorer elevene vesentlig over snittet i forhold til kommunen, og godt over landsgjennomsnittet i regning. I engelsk scorer elevene godt over gjennomsnittet for Nord Trøndelag og kommunen, og scorer litt over landsgjennomsnittet. Kommunedelplan for skole har som mål at skolene skal ligge over landsgjennomsnittet i lesing og regning, og over gjennomsnittet i Nord Trøndelag i engelsk. Fagerheim skole ligger over de mål som kommunedelplan for skole har satt. 8. trinn Elevene fra Fagerheim skole lå vesentlig under snittet på nasjonale prøver i forhold til både kommune og land på 8. trinn i For 2008 er resultatet noe bedre, og elevene ligger omtrent på snittet i forhold til kommunen fylket og landsgjennomsnittet. I lesing ligger elevene fra Fagerheim like under kommunegjennomsnittet og landsgjennomsnittet. I rekning ligger elevene fra Fagerheim like over kommunegjennomsnittet og likt med landsgjennomsnittet. 5

6 I engelsk lesing ligger elevene over kommunegjennomsnittet og like under landsgjennomsnittet, og under snittet i Nord Trøndelag. Dette betyr at vi ikke har nådd målene i forhold til hva som er satt i kommunedelplan for skole, og vi må arbeide jevnt og trutt for å bli bedre. Kort informasjon og vurdering av gjennomførte tiltak ved skolen Elever som scorer under kritisk grense blir testet med flere tester, for å få et bedre bilde av problemområdene til eleven. Hvis de testene viser samme resultat, blir elevene henvist til PPT, samtidig som vi prøver å sette inn tiltak på klassenivå og i samarbeid med heimen. Fra høsten 2009 tilbyr vi lese- og reknekurs på trinn, til elever som ikke har krav på undervisning etter paragraf 5.1, og som scorer under kritisk grense i norsk og matematikk. På trinn har vi fra høsten 2009 fått timer til styrking for elever som har svake ferdigheter i lesing og regning. Denne hjelpen gis som styrking av lærertetthet i klassene, noe som betyr at en ekstra lærer kan ta elever ut av ordinær undervisning for tettere og individuell oppfølging. De gode resultatene for trinn skyldes at skolen har hatt fokus på basisfagene i tre år, og har jobbet bevisst med mål og kriterier for måloppnåelse. Vi har også lagt vekt på tidlig innsats, med økt lærertetthet på de laveste trinnene, noe som har ført til noe lavere lærertetthet på de høyeste trinnene. Kompetansen til lærerne er bredt sammensatt. Vi har lærere med fordypning i alle basisfagene, og det er flere som har fordypning i matematikk. Fagkompetansen er fordelt på alle trinnene. Skolen har i løpet av de siste årene investert i nye læreverk i både engelsk, norsk og matematikk. I tillegg har vi kjøpt inn konkretiseringsmateriell i matematikk. Fram til høsten 2008 har skolen drevet med aldersblanding på trinn. Dette for å få jevnet ut gruppestørrelsene og for bedre å i vareta tilpasset undervisning. Det vi imidlertid så, var at det var vanskelig å opprettholde et høyt nok læringstrykk for alle elevene, i og med at de hadde faggjennomgang av en lærer, og videre arbeid i faget med en annen. Dette kan være en mulig årsak til lavere resultat på nasjonale prøver for 8. trinn enn for 5. trinn. Fra høsten 2008 er alle elevene delt inn i klasser etter alder. Eleven kan ha forskjellige lærere i ulike fag, men samme lærer i hvert enkelt fag. Lærerteamene på skolen er forsøkt satt sammen slik at alle elevene får lærer med fordypning i det faget det undervises i. I engelsk er dette vanskelig, da bare to av lærerne ved skolen har fordypning i faget. Engelsk er ikke et obligatorisk fag i lærerutdanningen, og vi ser at det er få nyutdannede lærere med engelsk i fagkretsen. Dette vanskeliggjør rekruttering til nye stillinger. 2.2 Læringsmiljø Skolene i Steinkjer kommune gjennomfører Elevundersøkelsen i regi av Utdanningsdirektoratet hver vår på 7. trinn. Ved Fagerheim skole har vi besluttet å 6

7 gjennomføre undersøkelsen på trinn, slik at vi skal få et bedre bilde av hvordan elevene har det på skolen. Trivsel Ved Fagerheim skole svarer 80 % av elevene at de trives godt på skolen Mobbing Ved Fagerheim skole svarer 11 % av elevene at de mobbes 2 til 3 ganger i måneden eller oftere. Utfordringer i fag Ved Fagerheim skole svarer 89 % av elevene at de får nok utfordringer i mange eller i de fleste fag. Tilpasset opplæring Ved Fagerheim skole svarer 74 % av elevene at undervisningen er tilpasset deres nivå i mange eller de fleste fag. Faglige tilbakemeldinger Ved Fagerheim skole svarer 82,5 % av elevene at de får faglige tilbakemeldinger i mange eller de fleste fag. Dette betyr at vi ligger godt an i forhold til målene i kommunedelplan for skole når det gjelder utfordringer i fag, tilpasset opplæring og faglige tilbakemeldinger, og dårligere an når det gjelder trivsel og mobbing. Kort informasjon og vurdering av gjennomførte tiltak ved skolen Skolen satser på et nært samarbeid med foreldre og foresatte. Det arrangeres foreldremøter på alle trinn, der klasse- og læringsmiljømiljø er tema. Møter med enkeltforeldre/foresatte er også gjennomført. Skolen har gjennomført elevsamtaler med alle elevene fire ganger pr. år. Dette har vi gode erfaringer med, og sikrer at alle elevene får mulighet til å snakke om både trivsel, læringsmiljø og faglig utvikling, alene med lærer. I tillegg har vi utviklingssamtaler to ganger pr. år mellom elev, foresatt og lærer. Fagerheim skole har ikke hatt stabilitet når det gjelder miljøterapeut de to siste årene. Stadig skifte av miljøterapeut har ført til at skolen ikke har fått til systemsk arbeid med det psykososiale miljøet for elevene. Nedskjæring av stilling fra 89 % til 50 % har ført til at færre elever får tilbud om samtaler med miljøterapeut, og færre får muligheten til å delta på aktiviteter der vi trener sosialt samspill. Skolen har hatt samarbeid med Steinkjer u skole når det gjelder MOT. Dette er et opplegg for 7. trinn, og er et positivt tiltak. 7

8 2.3 Ansatte Sykefravær Sykefraværet har vært lavt de 3 siste årene, og vi ligger godt under snittet for kommunen for øvrig. Andelen menn Ved Fagerheim skole utgjør andelen menn 35,7 % av det pedagogiske personalet. Dette er godt over snittet i forhold til Steinkjer kommune forøvrig. Gjennomsnittsalder Gjennomsnittsalderen for de ansatte ved Fagerheim skole er 42,3 år. Kompetanse og kompetansebehov Fagerheim skole har ansatte med god formell faglig kompetanse i de aller fleste fag. I musikk har vi ingen lærere med formell kompetanse, og kun to har formell kompetanse i engelsk. Vi har de siste årene prøvd å rekruttere lærere med engelsk og musikk i fagkretsen, uten å lykkes. Siden dette er fag som ikke er obligatoriske i lærerutdanningen, ser vi at få nyutdannede lærere velger disse fagene i fagkretsen. Skolen har lærere med realkompetanse innenfor disse to fagene, men vi har behov for etterutdanning av lærere i engelsk og musikk. Ansattes fornøydhet med nærmeste leder Medarbeiderundersøkelsen de to siste årene viser at de ansatte er svært fornøyd med sin nærmeste leder. Resultatet ligger godt over kommunen for øvrig. Ansattes fornøydhet med mulighetene for faglig og personlig utvikling i jobben Medarbeiderkartleggingen viser en framgang fra forrige undersøkelse når det gjelder faglig og personlig utvikling i jobben. De ansatte scorer litt høyere på dette punktet enn snittet for kommunen og landet, og antall medarbeidere som er fornøyde ligger godt over snittet i kommunen. Ansattes stolthet over sin egen arbeidsplass Medarbeiderkartleggingen viser at de aller fleste er stolte av sin egen arbeidsplass. På dette punktet har skolen langt høyere score enn i undersøkelsen for to år siden. Kort informasjon og vurdering av gjennomførte tiltak ved skolen Ved tilsetting av ansatte har skolen hatt en bevisst holdning til rekruttering av menn til lærerstillingene, hvis ellers like forhold. I tillegg har vi bevisst søkt å finne arbeidstakere under 30 år, slik at vi har fått en spredning i alderssammensetningen i kollegiet. Vi har ikke lyktes med å ansette personer med formell kompetanse i engelsk og musikk, men de som er tilsatt har solide fagkunnskaper i andre sentrale fag, og realkompetanse i engelsk. Skolen har lyktes godt i å få til et kollegium med god fagkompetanse, og god spredning i alder og kjønn. Når det gjelder sykefravær er dette lavt i forhold til kommunen for øvrig. Vi har tett oppfølging av ansatte med risikohelse og ansatte som er sykmeldt. 8

9 2.4 Ledelse, motivasjon og faglig trykk Ro i klassen Elevundersøkelsen gjennomført på trinn våren 2009 og Foreldreundersøkelsen som ble gjennomført våren 2008, viser at det er forskjell på klassene hvor vidt det er ro eller ikke. Av elever og foreldre mener 46 % at lærerne bruker for mye tid på å få ro i klassen. På dette punktet ligger vi langt under målene som kommunedelplan for skole har satt. Tydelige krav og forventninger fra lærerne til barnas arbeidsinnsats Ved Fagerheim skole er 92,3 % av foreldrene enige i at det stilles tydelige krav og forventninger til elevenes arbeidsinnsats ved skole, noe som betyr at vi ligger godt an i forhold til målene i kommunedelplan. Kort informasjon og vurdering av gjennomførte tiltak ved skolen Skolen har fra høsten 2008 gått bort fra aldersblanding på trinn, og over til klasser som er delt inn etter rene alderstrinn. En til to kontaktlærer har ansvar for hver klasse, og det legges vekt på tydelig klasseledelse. Det at elevene har kontaktlærerne sine i flere timer pr. uke, og at klassene er samlet som gruppe i flere timer pr. uke, gir oss muligheten til bevisst å jobbe med klassemiljø og utøve tydelig klasseledelse. Skolen driver med stegark etter Bekkelagsmodellen i sosial læring i alle klassene ved skolen. Skolen har fokus på et godt foreldresamarbeid, og med tett dialog rundt enkeltelever. Ro i klassen og tydelige krav til elevene er viktig for å kunne skape et godt læringsmiljø og faglig trykk. På sikt håper vi at samarbeid heim skole, tydelige krav og forventninger og sterkere fokus på klasseledelse, skal gi oss bedre resultater også når det gjelder ro i timene. 2.5 Foreldremedvirkning Informasjon om barnets skolefaglige utvikling Ved Fagerheim skole sier de aller fleste av foreldrene( 90, 5 %)at de er godt fornøyd med elevenes skolefaglige utvikling. Dialogen mellom hjem og skole Ved Fagerheim skole opplever 87,7 % av foreldrene at dialogen mellom hjem og skole er god. Mulighet til innflytelse på læringstilbudet Ved Fagerheim skole mener 60 % av foreldrene at de har god innflytelse på læringstilbudet til sitt barn. Når det gjelder foreldremedvirkning ligger Fagerheim godt an i forhold til målene i kommunedelplanen. Kort informasjon og vurdering av gjennomførte tiltak ved skolen Fagerheim skole innførte IUP for alle våre elever høsten 2006 og elevsamtaler fra våren Dette mener vi har bidratt til et tettere samarbeid mellom skole og heim. Lærerne kommer sammen med foreldre og eleven til enighet om tiltak, som må gjennomføres for å nå mål. Vi mener bruk av IUP fører til bedre samarbeid, til det beste for hver enkelt elev. 9

10 Skolens rådsorganer jobber med å utvikle hjem og skolesamarbeidet, noe som er viktig for skolens drift og utvikling. 2.6 Skolefritidsordning Tallene her baseres på foreldreundersøkelsen fra Bedre kommune våren Trivsel og trygghet Ved Fagerheim skole er få av foreldrene (30 %) fornøyde med trivselen og tryggheten for sitt barn når de er på SFO. Variert tilbud med lek og aktivitet inne og ute Ved Fagerheim skole synes 25 % av foreldrene at barna opplever et variert tilbud med lek og aktiviteter inne og fysisk aktivitet ute. Dette betyr at vi ikke har nådd målene som er satt i kommunedelplanen når det gjelder SFO, og er derfor satsingsområde for skolen fremover. Kort informasjon og vurdering av gjennomførte tiltak ved skolen Foreldreundersøkelsen er gjennomgått med hele personalet ved SFO, og i SU. Vi har sett på faktorer som har fått dårlig score, og prøvd å gjøre endringer som skal øke foreldrenes tilfredshet med tilbudet. Vi arrangerer foreldremøte der foreldrene selv får komme med innspill til innholdet i tilbudet. Trivsel og trygghet Skolen har endret oppsett av timeplan og organisering av personalressurs slik at vi har mulighet til å sette inn kjent og trygg vikar ved behov. Personalgruppa har fokus på møtet med foreldre og barn ved oppmøte på SFO, og ved henting. Vektlegging av god foreldrekontakt og tilbakemeldinger på hvordan dagen har vært for barnet. Styrking av rutinene ved overgangen mellom undervisning og SFO. Bruk av bok med skriftlige beskjeder om fravær m.m. Synliggjøring av planer og gjennomførte aktiviteter Utlevering av 14.dagers aktivitetsplaner med tilbakemelding om gjennomførte aktiviteter og annen informasjon. Planen legges ut på Skoleportalen Fotoutstillinger med bilder fra aktiviteten på SFO av og til. Variert tilbud med lek og aktivitet inne og ute Flere faste planlagte aktiviteter: Matlaging på skolens kjøkken varm mat 1-2 ganger i mnd. Fysisk aktivitet i gymsalen - minimum 1 dag i uka på faste dager. Formingsaktiviteter og baking på planen. SFO har tatt i bruk flere ulike rom ved skolen, som har gitt mulighet for små grupper i leik og aktivitet Anskaffelse av leker og aktivitetsmateriale, som har gitt mer og bedre aktivitet/leik inne. Flere planlagte turer / aktiviteter i nærmiljøet. 10

11 Tatt i bruk flere områder bl.a. ballbingen og lavvoen på barnehagen som ligger like ved skolen. Mulighetene for friluftsliv og aktivitet utenfor skolens område reguleres av skolens timeplan og personalressursen på SFO. Endringer i fag og timefordeling for skoledelen, har ført til noen lengre og noen kortere dager. Det gir nye muligheter for mer aktivitet enkelte dager. Anskaffelse av nytt aktivitetsutstyr som bedrer aktiviteten ute(landhockey, og nå sandkasseleiker). Skolen håper fokus på trivsel og trygghet samt forutsigbar plan for perioden på sikt fører til bedre tilfredshet hos barn og foreldre, og at tilbudet skal bli mer attraktivt. 2.7 Egne satsingsområder Elevvurdering og målark Status på området Fagerheim skole startet i 2007 med å lage stegark i matematikk, norsk og engelsk etter Bekkelagsmodellen. Målet var å kunne gi en bedre tilpasset undervisning til hver enkelt elev, samtidig som vi kunne kvalitetssikre at elevene nådde målene i læreplanen. Etter at vi hadde utarbeidet og tatt i bruk stegarkene i matematikk høsten 2008, så vi at dette var et tungvindt system, og lærerne mente matematikkundervisningen ikke ble tilfredsstillende for elevene. Vi valgte derfor å gå bort i fra undervisning med stegark i de andre to fagene. Etter en del prøving og feiling i matematikk, ble en gruppe lærere frikjøpt for å lage et system som bedre skulle synliggjøre ståsted i forhold til måloppnåelse for elevene i matematikk. Systemet er basert på målene i læreplanen, og vi benytter for- og ettertester til hvert nytt emne i faget. Dette for å se hvor elevene befinner seg i forhold til måloppnåelse, før vi begynner undervisningen. Da får vi et bilde av hva elevene har av forkunnskaper, og undervisningen kan tilrettelegges for den enkelte elev. Ettertestene viser om elevene har nådd målene i læreplanen, med lav eller høy måloppnåelse. Resultatene føres inn i et målark med elevenes navn og målene vi skal igjennom på hvert trinn. Som visualisering brukes fargekodene rød for kan ikke, gul er under veis og grønn farge når de har nådd målet. Våren 2010 skal det utarbeides tilsvarende system for fagene norsk og engelsk. Til dette arbeidet har vi søkt og fått midler fra kvalitetskommuneprogrammet. 5 lærere, inspektør og rektor tar et nettbasert studie i vurdering, i regi av Steinkjer kommune og Høyskolen i Lillehammer. Arbeidet med vurdering er satsingsområde for alle lærerne ved skolen, og målet er bedre vurderingspraksis for alle. Kort informasjon og vurdering av gjennomførte tiltak ved skolen Selv om vi har prøvet og feilet når det gjelder vurdering, mener vi at hele kollegiet har lært mye, selv om vi ikke føler at målene er nådd. Det at skolen har satt av 6 timer i måneden til praktisk arbeid, diskusjon og refleksjon i lærerkollegiet, har ført til økt bevissthet rundt vurdering og en bedre vurderingspraksis overfor elevene. Vi ser at behovet for å utarbeide egne vurderingskriterier og bruke dem bevisst i undervisningen, er avgjørende for at elevene skal vite hva som skal til for å nå mål. 11

12 Vi håper studiet i vurdering vil hjelpe oss med nye innspill til vår vurderingspraksis, og at vi tilegner oss kunnskaper som igjen vil hjelpe oss i arbeidet med å utarbeide tilsvarende system i norsk og engelsk. Planlegging og bygging av ny skole Status på området Det er fattet politisk vedtak på bygging av ny skole ved idrettsanlegget på Byafossen. Skolen skal stå ferdig våren Reguleringsplan er nå ute på høring, og forprosjekteringen er i gang. Reguleringsplanen skal behandles politisk i januar Kort informasjon og vurdering av gjennomførte tiltak ved skolen Informasjon og drøftingsmøter om nyskolen er gjennomført i skolens ulike organer: Med møter i personalet, FAU, SU og elevrådet. Innspill fra møtene er sendt til kommunens politiske vedtaksorgan. Skolens ulike parter har deltatt i arbeidsgruppe i forhold til lokalisering, romløsning og utforming. Rektor sitter i plangruppe sammen med avdelingsleder for skole, avdelingsleder for eiendom, arkitekt, planavdeling og prosjektleder. Referat fra møter og sakspapirer blir fortløpende lagt ut på skoleportalens foreldreside, slik at alle har muligheten til å følge prosessen. 3 SKOLENS VISJON OG MÅLSETTINGER 3.1 Visjon Skolens visjon: Et godt sted å være et godt sted å lære! Kort informasjon om visjonen Forskning viser at elever må være trygge og trives for å fullt ut kunne konsentrere seg om læring. Intensjonen med vår visjon er at vi skal skape et trygt og inkluderende læringsmiljø for alle elevene våre. Vi erfarer at der elevenes psykososiale helse er god, kan mer energi benyttes til læring, og dermed nå målene i Kunnskapsløftet. Vi mener vår visjonen er i tråd med visjonen for Steinkjerskolen: Læring for livet! 12

13 3.2 Målsettinger Hovedmål, indikatorer og ambisjonsnivå fastsettes ved den enkelte skole. Kommunedelplan for skole kan brukes som utgangspunkt. Målsettingene kan gjerne fastsettes for en 4- årsperiode. 3.3 Målsettinger Fagerheim skole Viser til kapittel 2 i virksomhetsplanen der vi sier noe om hvordan vi ligger an, i forhold til de seks områdene som kommunedelplanen har satt målsettinger for. På områder der vi ligger på eller over kommunens målsetting har Fagerheim skole satt som mål å opprettholde eller oppnå ennå bedre resultater. På områder der vi har resultater som ligger under målsettingene, har Fagerheim skole satt som mål at vi skal jobbe mot å nå målene i kommunedelplan for skole. Vi velger å sette målene for en 4 års - periode. 3.4 Målsettinger kommunedelplan 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv a. resultatet på de nasjonale prøvene i lesing skal være over landsgjennomsnittet b. resultatet på de nasjonale prøvene i regning skal være over landsgjennomsnittet c. resultatet på de nasjonale prøvene i engelsk skal være over gjennomsnittet i Nord-Trøndelag d. gjennomsnittlig grunnskolepoeng for avgangselevene skal være over landsgjennomsnittet e. eksamensresultatene i skriftlig for norsk, matematikk og engelsk skal være over landsgjennomsnittet 2. Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring a. andelen elever som trives godt skal rapporteres å være over 90 prosent b. andelen elever som mobbes 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere skal rapporteres å være under 5 prosent c. andelen elever som får nok utfordring i mange eller i de fleste fag skal rapporteres å være over 85 prosent d. andelen elever som oppgir at opplæring er tilpasset deres nivå i mange eller i de fleste fag skal rapporteres å være over 60 prosent e. andelen elever som opplever å få faglige tilbakemeldinger i mange eller de fleste fag skal rapporteres å være over 65 prosent 3. Skolen skal bidra til å utjevne sosiale ulikheter og heve det faglige nivået for elevene a. sykefraværet skal være under 8 prosent b. andelen menn i grunnskolen skal være over 30 prosent 13

14 c. andelen ansatte som er fornøyd med sin nærmeste leder skal rapporteres å være over 70 % d. andelen ansatte som er fornøyd med mulighetene for faglig og personlig utvikling i jobben skal rapporteres å være over 50 % e. andelen ansatte som er stolt over sin egen arbeidsplass skal rapporteres å være over 80 % 4. I skolene i Steinkjer kommune skal det være et godt læringsmiljø preget av tydelig ledelse, tillit, faglig trykk, struktur og arbeidsro, som et nødvendig grunnlag for å oppnå gode faglige resultater a. andelen elever som melder fra om at lærerne alltid, svært ofte eller ofte må bruke mye tid på å få ro i klassen skal rapporteres å være under 25 prosent b. andelen foresatte som er helt enig eller enig i at lærerne stiller tydelige krav og forventninger til baras arbeidsinnsats skal rapporteres å være over 90 prosent 5. Foresatte skal oppleve en god dialog og medvirkning i samarbeidet med skolen a. andelen foresatte som opplever å være godt informert om barnets skolefaglige utvikling skal rapporteres å være over 85 prosent b. andelen foresatte som opplever å være godt fornøyd med dialogen mellom hjem og skole skal rapporteres å være over 85 prosent c. andelen foresatte som opplever å ha god mulighet for innflytelse på læringstilbudet til sitt barn skal rapporteres å være over 50 prosent 6. Foresatte skal få tilbud om en brukertilpasset og læringsstøttende skolefritidsordning a. andelen foresatte som i stor grad opplever å være fornøyd med trivselen og tryggheten til barnet sitt skal rapporteres å være over 80 prosent b. andelen foresatte som i stor grad synes at barnet opplever variert tilbud med lek og aktiviteter inne og fysisk aktivitet ute skal rapporteres å være over 50 prosent 4 TILTAK FOR SKOLEÅRET 2009/ Læringsutbytte Tiltak Målgruppe Tidsrom Ansvarlig Lesekurs trinn Kontaktlærere, inspektør Reknekurs trinn Kontaktlærere, inspektør Forsterket tilpasset undervisning i lesing og regning trinn Rektor, lærerne Systematisk bruk av kartleggingsprøver i norsk, matematikk og engelsk Alle trinn Rektor, lærerne Nasjonale prøver i lesing, engelsk lesing og matematikk for 5. trinn 5. trinn Rektor, kontaktlærere Elevvurdering Alle trinn Rektor, 14

15 lærerne IUP Alle trinn Rektor, lærerne Elevsamtaler Alle trinn Rektor, lærerne Utviklingssamtaler Alle trinn Rektor, lærerne 4.2 Læringsmiljø Tiltak Målgruppe Tidsrom Ansvarlig Innføring av LP modellen, Pedagogisk personale Rektor læringsmiljø og pedagogisk analyse. Målet er sterkere fokus på tydelig klasseledelse og et bedre læringsmiljø for elevene Klasseråd skal brukes aktivt Kontaktlærere Kontaktlærer, tillitselev Elevråd skal brukes aktivt Kontaktlærer for elevråd månedlig Elevrådskontakt, Gjennomføre Elevundersøkelsen og bruke resultatene Utarbeide og videreutvikle IUP elevrådsleder Kontaktlærere/rektor Vår 2010 Rektor, kontaktlærere Kontaktlærere/elever/foresatte Høst og vår Kontaktlærere, faglærere 4.3 Ansatte Tiltak Målgruppe Tidsrom Ansvarlig Medarbeidersamtaler årlig Ansatte 2010 Rektor Faglig pedagogiske kurs Ansatte Rektor Gjennomføre sosiale arrangement Ansatte Ansatte Oppfølging av evt. sykemeldte Ansatte Rektor 15

16 4.4 Ledelse, motivasjon og faglig trykk Tiltak Målgruppe Tidsrom Ansvarlig Faglig pedagogiske kurs Lærerne 2009/010 Rektor Kurs i skoleledelse Rektor Internt lærersamarbeid omkring resultater og Lærerne 2009/010 Lærere oppfølging av prøver og tester Samtale om resultater og tiltak med rektor Lærere Nov/des Rektor Internt samarbeid om tema og ulike arrangementer Lærerne Rektor 4.5 Foreldremedvirkning Tiltak Målgruppe Tidsrom Ansvarlig Bruke SU møter aktivt Medlemmer av Månedlige Leder for SU, rektor SU møter Opprettholde møteaktivitet i FAU Medlemmer av Månedlige Leder for FAU for å styrke hjem - skolesamarbeid FAU møter FAU leder og rektor har jevnlige FAU leder og Hele året Rektor møter rektor Videreutvikle foreldremøter slik at foreldrene får reell medinnflytelse. Kontaktforeldre og Høst og vår Kontaktlærere og foreldrekontakter kontaktlærere Videreutvikling av foreldre og Høst og vår Kontaktlærere, utviklingssamtaler elever Sosiale arrangement. - avslutninger Elever og 2009/2010 Foreldrekontakter jul og vår foreldrene Grunnskoleuka ett arrangement. i Elevene Uke 45 FAU/klassekontaktene regi av FAU/ klassekontaktene Motivere til økt deltakelse på Foreldrene Vår 2010 Rektor foreldreundersøkelser Bruke Foreldreundersøkelsen med oppfølging til å videreutvikle skoletilbudet. Undersøkelsen gjennomføres annethvert år. Foreldrene Vår 2010 Rektor 16

17 4.6 Skolefritidsordning Tiltak Målgruppe Tidsrom Ansvarlig Videreføre og utvikle aktivitetsplan for SFO Foresatte Hver 14. SFO - leder dag Innføre nye rutiner for registrering av oppmøte Ansatte i SFO August 2009 SFO leder/rektor Videreføre og utvikle foreldremøter i SFO Foreldre i SFO SFO leder/rektor Bruke resultatene fra SFO undersøkelsen med oppfølging til å videreutvikle SFO - tilbudet Foreldre Vår 2010 SFO leder/rektor 4.7 Egne satsingsområder Vurdering Tiltak Målgruppe Tidsrom Ansvarlig Utarbeide målark for bedre vurderingspraksis i norsk og engelsk Alle elever Rektor, lærerne Studie i vurdering Lærere, skoleledelse Rektor, lærerne Ta i bruk eksisterende kriterier for måloppnåelse Lærere, skoleledelse Rektor, lærerne Bygging av ny skole Tiltak Målgruppe Tidsrom Ansvarlig Byggemøter Partene i 2009 Rektor/avdelingsleder skolesamfunnet 2011 Kurs om nye skoleanlegg i Stavanger Rektor Sept Rektor Ny skole Brukerne Skolestart 2011 Kommunen Rektor 5 EVALUERING I tråd med kommunens nye kvalitetsvurderingssystem skal skolen årlig utarbeide en statusrapport knyttet til målsettingene i kommunedelplan for skole. Rapporteringen skal skje på fastlagt skjema som blir utarbeidet. Det skal gjennomføres dialogmøter mellom skolen og kommuneadministrasjon før ferdigstilling av statusrapporten. Statusrapporten skal blant annet inneholde status i forhold til målsettingene i kommunedelplanen, vurdering av gjennomførte tiltak og konkretisering av utfordrende områder. Dette skal være grunnlaget for skolens virksomhetsplan for kommende skoleår. 17