Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen og Undertittel

Transkript

1 Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen 2013 og Undertittel

2 Innhold 1 Innledning Om etter- og videreutdanning og kommunale mål og føringer 3 2 Matematikk Etterutdanning i matematikk Videreutdanning i matematikk 6 3 Engelsk Etterutdanning i engelsk Videreutdanning i engelsk 8 4 Spesialpedagogikk Prosjekt spesialundervisning Nettbasert studie Videreutdanning i spesialpedagogikk 10 5 Lederutvikling Rektorutdanning Temamøter for skoleledere IKT kompetanse for skoleledere Utvikling av skoleledergruppen 12 6 Prosjekt ØKT LÆRINGSUTBYTTE - felles satsing i Aust Agder Ledelse på alle nivå Regning 14 7 Andre prosjekter, program og tiltak Prosjekt Program Felles kommunal planleggingsdag Kurs 17 Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen 2013 og 2014 Side 2 av 18

3 1 Innledning Strategidokumentet fra Kunnskapsdepartementet Kompetanse for kvalitet - strategi for etter- og videreutdanning av lærere gir rammen for et varig system og viser nasjonale prioriteringer og delmål for perioden Strategien gjelder all satsing på etter- og videreutdanning inkludert rektorutdanningen. Den skisserer prioriteringer av fag og områder, og en ny modell for finansiering. Det er et kommunalt ansvar å sikre nødvendig og riktig kompetanse i skolen. Grimstad kommune følger den sentrale strategien og har rutiner som legger rammer for hvordan tiltakene planlegges, gjennomføres og organiseres. Prioritering av studietilbud innen for videre utdanning er strammere enn i forrige strategiperiode og første prioritet har områdene norsk, samisk, matematikk og engelsk. Deretter kommer leseopplæring, rådgivning og andrespråkspedagogikk. Øvrige fag som mat og helse, kroppsøving, musikk og kunst og håndverk tilbys ut fra etterspørsel. Grimstad kommunes satsingsområder i videreutdanning er engelsk, matematikk og spesialpedagogikk. De samme områdene har også tiltak innenfor etterutdanning. På etterutdanningsområdet er den sentrale satsingen bla regne- og leseopplæring, klasseledelse, vurdering for læring, spesialpedagogikk og andrespråkspedagogikk. Det er sammenheng mellom den sentrale satsingen og kommunens egne satsingsområder og utviklingsarbeid i sektoren. 1.1 Om etter- og videreutdanning og kommunale mål og føringer Strategien legger opp til at lærere ved skoler med store mangler i faglig kompetanse skal prioriteres til videreutdanning. I samarbeid med sektorens Arbeidsgruppe for kvalitetsutvikling er det utarbeidet kriterier for prioritering av studieplasser dersom det er flere søkere enn det er midler til: - Kommunens satsingsområder, mål og føringer - Skoler med store mangler i faglig kompetanse innenfor satsingsområdene - Skolens/lærernes interesse og motivasjon for å gjennomføre videreutdanning samt skoleeieres behov(jf kartlegging) - Prioriteringer gjøres i dialog med skolens rektor - De lærere som får studieplass må være fast tilsatt i kommunen - Grimstad kommune satser på videreutdanning inntil 60 stp. Grimstad kommune har en forventning om at lærere som tar videreutdanning, etter den sentrale satsingen, bidrar til å bruke og dele kompetanse med øvrige lærere i kommunen. Videreutdanning betyr studier som gir studiepoeng. Ut fra den statlige strategien og de økonomiske midler som vi har til rådighet i Grimstad kommune, er det enighet om at det tilbys videreutdanning i basisfagene engelsk og matematikk samt spesialpedagogikk. Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen 2013 og 2014 Side 3 av 18

4 All planlagt og systematisk kompetanseutvikling som ikke gir studiepoeng betegnes som etterutdanning. Kommunale satsingsområder innenfor etterutdanning er bl.a regne- og leseopplæring, spesialpedagogikk og klasseledelse (Jf regionalt prosjekt Økt læringsutbytte og programmet GNIST) Etterutdanningsmidlene til kommunene, kanalisert via Fylkesmannen, har siden 2008 blitt kraftig redusert samtidig som midlene til videreutdanning har økt tilsvarende. Dette er en villet utvikling fra departementets side. Det er ikke satt av midler til etterutdanning på inneværende års statsbudsjett. Det betyr at Grimstad kommune kun har egne midler til denne satsingen. Det er imidlertid avsatt betydelige midler til etterutdanning i form av skolebasert kompetanseutvikling for skoler med ungdomstrinn, Jf GNIST programmet Mål for Grimstadskolen ble vedtatt av kommunestyret i K sak 80/11 den Målene ble evaluert i temamøte i kommunestyret den I Handlingsprogram for Grimstad kommune og budsjett for 2013 har Kultur og oppvekstsektoren som sine mål blant annet at - Grimstadskolen har bedre resultater på nasjonale prøver enn gjennomsnitt for landet - Grimstad kommune legger til rette for etter- og videreutdanning av lærere i grunnskolen - Færre elever i Grimstadskolen har vedtak om spesialundervisning høsten 2013 enn høsten 2012 Veilednings- og utviklingstjenesten (VUT) har våren 2013 kartlagt skolenes behov for videreutdanning i engelsk og spesialpedagogikk. Det er mottatt svar fra 8 skoler og voksenopplæringen. Resultatet gir oss en indikasjon på interessen blant lærere for å gjennomføre videreutdanning i nevnte fag. Ut fra kartleggingen er det anslått at 21 lærere har behov og interesse for videreutdanning i engelsk og at 20 lærere har ønske om videreutdanning i spesialpedagogikk. Ut fra budsjett for 2013 kan Grimstad kommune tilby 7 lærere studieplass. Kommunal plan for kompetanseutvikling i skolen 2013 og 2014 er en skisse over tiltak for inneværende og neste budsjettår, og er utarbeidet i samarbeid med medlemmene i Arbeidsgruppe for kvalitetsutvikling gjennom flere møter våren Prosessen bidrar til å sikre forankring for tiltakene i organisasjonen, økt kvalitet og gode rammer for gjennomføringen. Planen inngår som del av det totale utviklingsarbeidet i sektoren. Arbeidet i planprosessen og gjennomføring av tiltakene er delegert til Veilednings- og utviklingstjenesten. Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen 2013 og 2014 Side 4 av 18

5 2 Matematikk Matematikk er et satsingsområde i Grimstadskolen i perioden Deltagelse i nettverk i regi av Pedagogisk senter i Kristiansand fortsetter, og det skal i tillegg etableres et lokalt nettverk i matematikk for å dele erfaringer og kunnskap som bl.a. deltagere i videreutdanningen tilegner seg. En lærer gjennomfører videreutdanning i matematikk skoleåret 2012/2013. Vi forutsetter at det også vil være søkere til videreutdanning skoleåret 2013/2014. Det er opprettet en felles arena for matematikk på læringsplattformen It s learning. På denne arenaen kan kommunens lærere dele undervisningsopplegg, ideer med mer. 2.1 Etterutdanning i matematikk Det arbeides med å tilby kurs i Geogebra Innhold: Kurset vil være rettet mot ungdomstrinnet og vise enkel bruk av verktøyet Kursholder: Ikke avklart Tid: våren 2013 Regionalt nettverk i matematikk Deltagelse i to nettverk - Mellomtrinn - Ungdomstrinn Omfang: samlinger i Kristiansand 2 g pr semester. Det er av stor betydning at deltagerne deler sin erfaring med øvrige matematikklærere på sin skole Tid: våren 2013 og skoleåret Ansvar. Pedagogisk senter i Kristiansand Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen 2013 og 2014 Side 5 av 18

6 Lokalt nettverk i matematikk Tema: Erfaringsutveksling på sentrale fagområder Lærere skal dele kunnskap med hverandre og tilegne seg nye metoder og strategier for å bedre praksis. Lærere som deltar i nettverk i regi av Pedagogisk senter i Kristiansand og lærere som tar videreutdanning i matematikk vil være sentrale ressurspersoner i samarbeid med VUT. De lærere som er ressurslærere i NyGiv satsingen vil også være gode bidragsytere. Omfang: 2 samlinger pr skoleår fra kl Målgruppe: Lærere på alle trinn Tid: onsdag den 22/ kl og skoleåret 2013/2014 Ansvar : VUT i samarbeid med lærere 2.2 Videreutdanning i matematikk En lærer gjennomfører videreutdanning skoleåret 2012/2013 X antall lærere tar videreutdanning skoleåret 2013/ Engelsk Behovet for å øke engelskkompetansen er stor på alle trinn. Resultatet av kartleggingen viser at behovet er spesielt stort på barnetrinnet. Flere lærere underviser i faget uten å ha formell kompetanse (studiepoeng). Hvem som skal tilbys studieplass må ses i forhold til kriteriene for tildeling(jf Innledningen ). Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen 2013 og 2014 Side 6 av 18

7 3.1 Etterutdanning i engelsk Lokalt nettverk i engelsk - workshop Nettverkene startet opp høsten 2012 med ett nettverk i hver skolekrets. Oppfølging/ videre arbeid etter samme plan. Vi ønsker å samle engelsklærere på alle trinn til nettverk hvor målet er å dele erfaringer og lære av hverandre. Hva er sentrale områder i planene, og hvilke metoder og materiell kan være nyttige. Hva: samlinger i ungdomsskolekretsene Omfang: 3 timers økter i hver krets Tid: våren 2013 og skoleåret 2013/2014 Fagansvar: lærer Gry Helstedt Håtveit, Grimstad ungdomsskole Regionalt nettverk i engelsk Deltagelse i to nettverk: - Mellomtrinn - Ungdomstrinn Omfang: samlinger i Kristiansand 2g pr semester Tid: skoleårene 2012/2013 og 2013/2014 Ansvar: Pedagogisk senter i Kristiansand Lokalt fagplanarbeid Det er nedsatt en arbeidsgruppe som reviderer den kommunale fagplanen i engelsk. Gruppen skal ferdigstille arbeidet innen den Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen 2013 og 2014 Side 7 av 18

8 Kurs Tema: The Rise and Fall of the British Empire Innhold: En historisk gjennomgang av bakgrunnen for imperiets tilblivelse, vekst og tilbakegang Målgruppe: Lærere i ungdomsskolen Kursholder: Jan Erik Mustad, UIA Tid: 4/ kl Sted: Ikke avklart 3.2 Videreutdanning i engelsk To lærere gjennomfører videreutdanning i engelsk skoleåret 2012/2013. X antall lærere tar videreutdanning skoleåret 2013/ Spesialpedagogikk I kommunestyrevedtak 11/80 ble det vedtatt at skolene i Grimstad skal redusere spesialundervisningen på de høyeste trinnene i Grimstadskolen. Tiltakene som settes i gang er både innenfor spesialpedagogikk og tiltak som kan forbedre den ordinære undervisningen på skolene. Det er mange faktorer som må ses i sammenheng for å forstå og forbedre læringsmiljøet for elevene og for få kunnskap om hva som har effekt på læring. Vi må derfor se på klasseledelse, lærer- elev relasjonen og organisering av undervisningen. Dessuten må vi se på eleven som aktør og hvilke forutsetninger eleven har. Det har en positiv effekt for elever med særlige behov om læreren klarer å skape en fleksibel praksis i klassen med variert bruk av undervisningsmateriell, vektlegging av undervisningsdifferensiering innenfor fellesskapet og løpende intern evaluering der elevene selv tas med. Gjennom god klasseledelse klarer lærerne å skape rammer for undervisningen og elevene slik at elevene vet hva de skal arbeide med, hvorfor de skal det og hvordan de skal arbeide Spesialundervisningens forutsetninger, innsatser og resultater. Rapport nr 2. Høgskolen i Hedmark Thomas Nordahl mfl. Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen 2013 og 2014 Side 8 av 18

9 4.1 Prosjekt spesialundervisning Rådmannen etablerte i januar 2012 et prosjekt som skal arbeide med å redusere andelen elever med spesialundervisning i hele grunnskolen. Prosjektgruppen har nå arbeidet med området i ett år, og arbeidet har kommet godt i gang ute på skolene. Hensikten med prosjektet er ikke en reduksjon av ressursene som er bevilget til skolene, men en omdisponering av ressursbruken ved den enkelte skole. Elever som har behov for spesialundervisning og rett til dette etter 5-1 i opplæringsloven skal fremdeles få spesialundervisning. Det er et mål at flere elever skal få tilfredsstillende opplæring innenfor rammen av ordinær undervisning. Prosjektet avsluttes våren 2013, men tiltak videreføres og følges opp. Nye tiltak kan komme til i løpet av Det vil være opp til prosjektgruppen å vurdere dette. Satsingen på området må ses i sammenheng med øvrige utviklingsområder og pågående arbeid. Hva:Oppfølgingssamling Tema: Del 1: Forståelse av tilpasset opplæring Del 2: Erfaringsdeling - arbeid med videre fremdrift av prosjektet Målgruppe: PP tjenesten, skolens ledelse, plasstillitsvalgte og spes.ped koordinator, skoleadministrasjon i kommunen og foreldrerepresentanter Tid: 8. februar 2013 kl Sted: Strand Hotell, Fevik Ansvar: Prosjektleder/kommuneadm. Tiltak ute på skolene: Prosjektperioden skal avsluttes med anbefalinger til lokale felles tiltak i kommunen. Disse skal legges frem til politisk behandling. Underveis i dette arbeidet og i etterkant, må det sikres bred forankring. Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen 2013 og 2014 Side 9 av 18

10 4.2 Nettbasert studie Nettbasert studie På vei mot en dysleksivennlig skole Kurs Innhold: - Hva er dysleksi? Kartlegging, utredning, diagnostisering, metodebruk, utstyr og programvare Lokal oppfølging etter kursets slutt Målgruppe: Lærere fra to skoler og to PP- rådgivere Tid : skoleåret 2012/2013 Fagansvar: Norsk nettskole og Dysleksi Norge 4.3 Videreutdanning i spesialpedagogikk Fire lærere gjennomfører videreutdanning i spesialpedagogikk skoleåret 2012/2013. X antall lærere skal i gang med studier skoleåret 2013/ Lederutvikling Grimstad kommune legger stor vekt på at ansatte fremstår med redelighet, respekt, mot og åpenhet i all sin virksomhet. Grimstad kommunes ledere skal fremstå som rollemodeller, hvor ledere er bevisst seg selv og sitt lederskap, og hvordan de påvirker andre. Ledere skal legge til rette for å fremdyrke gode holdninger og god adferd blant medarbeiderne, og håndtere kritikkverdige forhold på en god måte. Sitat fra Grimstad kommunes lederavtale Del A En bredt anlagt internasjonal studie om sammenhengen mellom ledelse og elevens læringsresultater viser at jo mer leder fokuserer på sine relasjoner, sitt pedagogiske arbeid og sin egen læring om skolens kjernevirksomhet, desto større er deres innflytelse på elevenes læringsresultater. Meld. St nr 19( ) Tid til læring - ledelse i skolen Tiltakene som er listet opp under lederutvikling er kun tiltak i regi av Kultur- og oppvekstsektoren. Andre lederutviklingstiltak i Grimstad kommune planlegges og gjennomføres av Rådmannen/HR avdelingen. Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen 2013 og 2014 Side 10 av 18

11 5.1 Rektorutdanning Rektorutdanningen er et statlig finansiert videreutdanningstilbud for rektorer og skoleledere. Mål: Den enkelte rektor skal bli bedre i stand til å utføre sine lederoppgaver i den praktiske hverdagen, få klarere forståelse av lederrollen og styrke til å stå i rollen. Det er laget et rammeverk for skoleledelse med beskrivelse av kompetansemål for rektorutdanningen, og som er felles for alle tilbydere av studiet. Målgruppen til rektorutdanningen er skoleledere. Nytilsatte rektorer har 1. prioritet, deretter andre rektorer, og til slutt andre skoleledere(avd. leder/inspektør). Lærere kan ikke søke. Studiet tilsvarer 30 stp og går over 3 semestre. En avd. leder er i gang med studiet og fullfører høsten Temamøter for skoleledere Møtene behandler ulike aktuelle tema innenfor kvalitets- /kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling. Det skal være fokus på utvalgte områder hvor målet er kontinuerlig forbedring i sektoren og at tiltakene som er i gang ses i sammenheng og samordnes Omfang: ca. 4 møter pr semester Ansvar: kommunalsjef og skolesjef 5.3 IKT kompetanse for skoleledere Tiltak: Interne og eksterne kurs og samlinger for skolelederne med fokus på utvikling av digital kompetanse i skolen Skolene gjennomfører den interne undersøkelsen Skolementer hvert år, som grunnlag for skolens og kommunens strategi og utviklingsarbeid for IKT i skolen. Jf. Digitale verktøy i barnehage og skole. IKT plan for Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen 2013 og 2014 Side 11 av 18

12 5.4 Utvikling av skoleledergruppen Hva: Kommunalsjef for Kultur og oppvekst i samarbeid med VUT har gjennom årene arrangert flere seminarer/fagdager for rektorene i Grimstadskolen. Målet er å utvikle et fellesskap for å bli bedre ledere. Gruppen innehar stor kompetanse og potensialet/ressursene skal utvikles og deles. 6 Prosjekt ØKT LÆRINGSUTBYTTE - felles satsing i Aust Agder Grimstad kommune er sammen med øvrige kommuner i Aust Agder med i prosjektet kalt Økt læringsutbytte i grunnskolen. Prosjektet er treårig( ) og driftes via skjønnsmidler fra fylkesmannen. Prosjektets intensjon er å være bidragsyter i arbeidet med å øke faglige resultater for alle elevene i fylket. Hver kommune må samordne kursvirksomheten i prosjektet med pågående tiltak og prosjekter lokalt. For budsjettåret 2013 er satsingsområdene: - Ledelse på alle nivå - Regning Profilen på tiltakene er i hovedsak arbeidsformer hvor man benytter kursing for hele eller deler av et kollegium og tiltak som kan involvere elevene. Kompetansetilbud/kurs som gis i regi av Økt læringsutbytte tilbys både enkeltskoler og på mer overordnet nivå som interkommunale kurs. 6.1 Ledelse på alle nivå For skoleåret 2012/2013 er det laget en kursrekke i regi av Gyldendal kompetanse. Kursingen er delt i to nivå, hvor leder i skolen følger en rekke mens lærer følger en annen. Noe av kursingen er overlappende. Tema: Strategisk utvikling av skolen Hvordan komme videre med arbeidet som er startet Hvilken kompetanse trenger den enkelte, og hva trenger teamet/ledelsen? Målgruppe: ledere Tid: 23.jan 2013 kl Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen 2013 og 2014 Side 12 av 18

13 Sted: Grimstad Kursholder: Jarl Inge Wærness, Læringslaben/Conexus Tema: Vurdering for læring Kultur for vurdering og læring Vurdering i ulike tidsspenn Gode mål og kriterier som beskriver kvalitet Egen og hverandrevurdering Lærernes tilbakemeldinger Målgruppe: Lærere og ledere(lærere og ledere har fellessamling halve dagen, deretter deles gruppen) Tid: 23.jan Kursholder: Line Trydal, Gyldendal kompetanse Tema: Læringstrykk og god undervisning Effektive læringsøkter Elevaktiviserende aktiviteter Gode oppgaver og varierte arbeidsformer Å fremme evnen til tenkning og refleksjon( Thinking skills) Målgruppe: Lærere og ledere Tid: 6.mars 2013 kl Kursholder: Charlotte Duesund, Læringsmiljøteamet i Oslo kommune Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen 2013 og 2014 Side 13 av 18

14 6.2 Regning Lærerkursene vil være for hele eller store deler av kollegiet på en skole. Erfaring viser at det gir størst effekt på en skole når alle hører og gjør det samme. Kurs Tema: Kursene vil ha fokus på didaktikk og det er viktig at det spres gode undervisningsopplegg og kunnskap om hvordan drive variert og tilpasset matematikkopplæring. Emnet vil også her i første rekke være tall og tallforståelse, med to ressurspersoner som holder kurset Målgruppe: elever og lærere Tid: vår og høst 2013 Ansvar: Økt læringsutbytte/vitensentret i Arendal Plan for våren 2013: Tid : Ukene 5,9,10 og 12 Skoler: Fevik, Grimstad usk og Jappa Hva: Elev- og lærerkurs Plan for høsten 2013 foreligger i løpet av våren Andre prosjekter, program og tiltak 7.1 Prosjekt Barn og unge med komplekse traumer ( 2012 og 2013) Prosjekt i samarbeid med RVTS Sør(Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) Programmet skal sikre at ansatte i skolen har solid forståelse av hvordan traumer( omsorgssvikt, vold, overgrep, understimulering og migrasjon) påvirker barns utvikling og læreevne. Programmet skal også sikre at ansatte har tilstrekkelig handlingskompetanse til å kunne gi god omsorg og undervisning til traumeutsatte elever. Innhold: Grunnopplæring Fagdager/Workshops Veiledning Praksistrening Oppgaver Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen 2013 og 2014 Side 14 av 18

15 Konkret program for budsjettåret 2013 foreligger Deltagere: Frivoll skole, Fjære barneskole, Holviga skole og Kvalifiseringstjenesten Hele personalet er målgruppe Det er rettet en henvendelse til RVTS om mulighet for en fortsettelse i 2014 og En tenker seg å tilby opplæringen til 2-3 nye skoler. Det er RVTS og styringsgruppen som tar den endelige beslutningen Barn i rusfamilier tidlig innsats( ) Prosjekt i samarbeid med Borgestadklinikken Innhold: Prosjektet gir opplæring og veiledning i hvordan man på et så tidlig tidspunkt som mulig kan oppdage og identifisere barn som vokser opp i familier med belastende rusbruk, og hvordan man via økt handlingskompetanse og tverrfaglig samarbeid kan gjøre noe for å hjelpe disse barna. Det settes inn tiltak for å øke kompetansen til alle som jobber med barn og unge. En tverrsektoriell ressursgruppe får veiledning fra Borgestadklinikken for å implementere kunnskap om barn som lever i rusfamilier. Deltagere er ansatte fra barnehage, skole, barnevern, sosialtjeneste, helsetjeneste og psykisk helse 7.2 Program NyGiv NyGiv er et sentralt initiert program/ forsøk med intensivopplæring på ungdomstrinnet Det er nær sammenheng mellom faglige prestasjoner på ungdomstrinnet og gjennomføring av videregående opplæring. Derfor settes det inn tiltak i siste del av ungdomsskolen og i videregående. Målet er å skape permanente samarbeidsrelasjoner mellom kommunene og fylkeskommunen om de svakest presterende elevene. Å hindre at elever dropper ut av videregående skole er et sentralt element i programmet Hva: Det jobbes systematisk for å følge opp disse elevene i siste del av 10.tr og etter hvert inn i videregående opplæring. 10.tr elever skal få tilbud om intensiv opplæring i regne-, skrive og leseferdigheter slik at de får bedre forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring. 2-3 lærere fra hver ungdomsskole skal skoleres spesielt for denne oppgaven. Skoleringen finner sted høsten 2012 og våren Kompetansen som lærerne får skal deles med øvrige lærere på egen skole og med barnetrinnene i nettverket. Arbeidet kanaliseres via kretsmøtene Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen 2013 og 2014 Side 15 av 18

16 Det planlegges dessuten et videre samarbeid med NyGiv lærerne f eks i nettverkssammenheng, jf.pkt 2 Gjennomføring av programmet: våren GNIST Program sentralt initiert fra Kunnskapsdepartementet. Felles satsing på regning, lesing,skriving og klasseledelse Jf. Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon for mestring og bedre læring Grimstad kommune har vært med i prosjektene Bedre vurderingspraksis og Vurdering for læring Sammen med programmet NyGiv er dette satsinger som har relevans til- og danner et godt grunnlag for kommunens arbeid med GNIST. Programmet må ses i sammenheng med ovennevnte satsinger og andre lokale tiltak som er i gang. Ungdomsskolene skal kartlegge og analysere sin kompetanse og sine utviklingsbehov slik at satsingen bidrar til å styrke områder der skolen bør forbedre seg. Grimstad kommunes ungdomsskoler skal gjennomføre den elektroniske ståstedsanalysen fra Utdanningsdirektoratet. Mål: Ungdomstrinn i utvikling Hva: Utvikle tiltak for å gjøre opplæringen - Mer praktisk - Mer motiverende - Mer utfordrende - Mer relevant Skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse, regning, lesing og skriving vil bli lagt opp slik at skolene kan bygge videre på det arbeidet som er gjort tidligere. Tid: Grimstad kommune skal være med fra skoleåret 2014/2015 Satsingen er i planleggingsfasen. Det skal søkes om statlige midler Jf Innledningen 7.3 Felles kommunal planleggingsdag Tema: Klasseledelse og læringstrykk Målgruppe: Lærere, skoleledelse og VUT Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen 2013 og 2014 Side 16 av 18

17 Foredragsholder: professor Thomas Nordahl Tid: 17/ kl Sted: Kulturhuset, Catilina 7.4 Kurs Skolebiblioteket Tema: Bruk av skolebiblioteket i undervisningen. Kurset er praksisnært og innholdet overførbart til egen skole Målgruppe: skolebibliotekar, rektor/ledelsen og interesserte lærere Mål: Å få frem de mulighetene som ligger i skolebiblioteket i forhold til ordinær opplæring, leseopplæring og informasjonskompetanse Tid: 5.april 2013kl Sted: Grimstad rådhus, kommunestyresalen Faglig ansvar: skolebibliotekar Olaug Sætren i samarbeid AABK IKT kompetanse for lærere Mål: Skolene skal ha digitalt kompetente lærere som er trygge brukere av IKT verktøy og digitale læringsressurser. Lærerne i Grimstadskolen har god pedagogisk IKT kompetanse, og integrerer bruk av digitale verktøy godt i sin undervisning Tiltak: internopplæring på skolen, felles samlinger og kurs for faglærere Jf. Digitale verktøy i barnehage og skole. IKT plan for Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen 2013 og 2014 Side 17 av 18

18 Forsidebilde: Foto Anders Martinsen Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen 2013 og 2014 Side 18 av 18