Forprosjekt: Lærlingordning 2+2 vgs Gartner og Agronom

Transkript

1 1 Forprosjekt: Lærlingordning 2+2 vgs Gartner og Agronom

2 2 1. Sammendrag Hva skal til for å skape en variert, fleksibel og attraktiv lærlingordning for 2+2 Garter og Agronom? Det har vært hovedspørsmålet i dette forprosjektet. Vestfold Landbrukstjenester (VLT) har laget en skisse for en lærlingring. Denne er beskrevet i kapittel 5, men går i korthet ut på at VLT er opplæringskontor, at de ansetter lærlingene og har kontrakter med bønder/gartnere/lærebedrifter slik at lærlingene vil kunne ha læretiden sin hos opptil 4 ulike bønder/gartnere/lærebedrifter. Denne skissen er diskutert med bønder i referansegruppe Grønt (grønnsaks-, frukt- og bærprodusenter i Vestfold), med en del bønder som tidligere har hatt praksiselever fra Melsom vgs, med landbruksforvaltningen på kompetansesamling og med elever både på Gjennestad vgs og Melsom vgs. Ideene vi har presentert og VLTs skisse for lærlingring har gjennomgående blitt godt mottatt. Møtene har bekreftet at næringa i Vestfold støtter prøveprosjektet og ønsker å stå sammen for å skaffe lærlingene læreplasser. Det anbefales derfor at VLT jobber videre med å utvikle modellen med lærlingring, at de søker om å bli godkjent som opplæringskontor og følger opp en del praktiske ting som må på plass før lærlingene skal ut i bedrift høsten Forprosjektet konkluderer med at prøveprosjektet 2+2 Agronom og Gartner nå er godt forankret i næringsorganisasjonene i Vestfoldlandbruket, men at det gjenstår en del arbeid med informasjon ut mot både potensielle elever og lærebedrifter slik at antallet lærlinger og lærebedrifter blir god. Det vil også være viktig å gjøre en jobb med å skaffe motiverte lærlinger. Det må også jobbes videre med kontakt og samarbeid mellom prøvefylkene. Kontakt med Opplæringssenteret for Naturbruk i Buskerud og Natur vgs i Oslo er opprettet og her er det et gjensidig ønske om samarbeid.

3 3 2. Innhold 1. Sammendrag Innledning Formål Resultat... 7 Skisse for Lærlingring... 7 Vestfold Landbrukstjenester (VLT) er opplæringskontor og gjør avtale med bonde/gartner/lærebedrifter... 7 VLT ansetter lærlingen og tilbyr plass i en lærlingring... 7 Annet... 7 De faktiske forholdene for lærebedriftene/bonden;... 8 Utveksling av idéer og lærlinger på tvers av fylkesgrenser... 9 Forholdet mellom skole og VLT... 9 Lærlingordning via andre opplæringskontor Hva skal til for at du tar i mot en lærling? Møte med referansegruppe Grønt 26. februar Møte med bønder som i dag har eller har hatt praksiselever fra Melsom vgs 11. mars Kontakt med hagesenter-kjeder Hva ønsker elevene? Møte med elevene i VG1 naturbruk på Gjennestad 4. mars Møte med elevene i VG1 naturbruk på Melsom 6. mars Møte med landbruksforvaltningen i Vestfold 1.april Presentasjon på Rådgiverkonferansen 2014 på Bakkenteigen 8.april Diskusjon Konklusjon og veien videre Budsjett og regnskap Vedlegg Framdriftsplan Intensjonsavtale mellom organisasjonene i landbruket... 21

4 4 3. Innledning Utdanningsdirektoratet har på grunnlag av oppdragsbrev fra Kunnskapsdepartementet invitert landets fylkeskommuner til forsøk med yrkesutdanning for agronom og gartner som innebærer to år i skole og to år i godkjent lærebedrift (2+2 modell). Vestfold er, sammen med Buskerud, Nordland, Finnmark og Oslo, plukket ut til å være prøvefylke. Landbruksnæringa i Vestfold ser behovet for å øke rekrutteringen til næringa. En viktig del av dette er å skape attraktive utdanningsløp og vise de mange jobbmulighetene som finnes. Landbruksnæringa i Vestfold (Vestfold Bondelag, Vestfold Bonde- og småbrukarlag, Vestfold Gartnerlag og Vestold Landbrukstjenester) har derfor stått bak at Vestfold skal bli prøvefylke og inngikk høsten 2013 en intensjonsavtale 1 om å skaffe nødvendige lærlingeplasser. Landbruksnæringa har god dialog med både Gjennestad vgs (gartner) og Melsom vgs (agronom) og utdanningsavdelingen hos Vestfold Fylkeskommune. Det er satt som mål at næringa skal kunne skaffe til veie lærlingplasser innen både agronom og gartner hvert år. Prøveordningen må sees i sammenheng med jobben som nå også gjøres for å skape et fagskoletilbud for fagtekniker gartner og grønt og Grønn Forskning. Vestfold Bondelag og Vestfold Landbrukstjenester tok på bakgrunn av dette initiativ til å lage et forprosjekt for å se nærmere på hva som skal til for å lage en fleksibel, variert og attraktiv lærlingordning både for elevene og lærebedriftene. Det ble søkt og innvilget støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling (BU) og Vestfold Fylkeskommune (RLK) for å finansiere forprosjektet. Forprosjektet har vært et samarbeidsprosjekt mellom Vestfold Bondelag, Vestfold Landbrukstjenester og Grønn Partner AS. Grønn Partner AS har vært prosjekteier og ansvarlig søker. 1 Intensjonsavtalen er vedlagt

5 5 Prosjektleder har vært rådgiver Amund Kind (t.h på bildet over), Vestfold Bondelag og arbeidet er utført i tett samarbeid med daglig leder Runar Wold (t.v) i Vestfold Landbrukstjenester. Det har vært en prosjektgruppe hvor begge skolene, Vestfold fylkeskommune (2 repr), Vestfold Landbrukstjenester og næringsaktørene (Vestfold Bondelag, Vestfold Bonde- og småbrukarlag og Vestfold Gartnerlag) har deltatt. Prosjektgruppa har hatt et oppstartmøte og et avsluttende møte. På oppstartmøte fikk vi en grundig orientering av Lena Fekene fra VFK fagopplæring, om formelle sider rundt 2+2, samt at prosjektplan ble konfirmert. På det avsluttende møtet ble prosjektrapport gjennomgått og godkjent. Forprosjektperioden ble noe utvidet da utvelgelsen av prøvefylker ikke ble klart før i starten av februar. Vi har jobbet mot sluttrapportering , men har av ulike årsaker trengt hele april også på arbeidet. Landbruksnæringa har fra starten av vært interessert i å sjekke ut muligheten for at Vestfold Landbrukstjenester (VLT) søker om å bli godkjent som opplæringskontor og organiserer en lærlingordning etter modell av dagens avløserringer, dvs at bønder kan dele på en lærling. Vi har valgt å kalle dette lærlingring, men presiserer at dette ikke har noe med begrepet opplæringsring å gjøre. Det har hele tiden vært klart at forprosjektet skal ha begrenset varighet og at forprosjektet må følges opp med et prosjekt hvor VLT ser grundigere på en eventuell lærlingring-ordning og hvordan denne skal bygges opp. Her vil man også følge opp interesserte bønder/bedrifter og drive informasjonsarbeid for å knytte til seg flere aktuelle lærebedrifter.

6 6 4. Formål Hovedmålet er å skape en fleksibel, variert og attraktiv lærlingordning både for elevene og lærebedriftene. For majoriteten av Vestfold fylkes ca 1500 bønder vil det være vanskelig å knytte seg til en lærling over 2 år. De færreste vil kunne gi lærlingen et variert lærlingtilbud med innblikk i flere produksjoner innen agronomi og gartnerfaget og mange vil slite med å få det til av økonomiske og praktiske årsaker. Et viktig mål i forprosjektet har derfor vært å utrede muligheten for at Vestfold Landbrukstjenester (VLT) skal kunne søke om å være opplæringskontor og tilby bønder og gartnerbedrifter å delta i en form for lærlingring a la dagens avløserringer. I forprosjektet har vi begynt å se på praktiske og formelle sider ved en lærlingring. Det har vært viktig å få fram hva VLT kan tilby (skal være opplæringskontor, ha arbeidsgiveransvar for lærling, drive kursvirksomhet, sørge for HMS osv) og hva slags rolle bonden/gartneren/lærebedriften får i en slik ring. Det har også vært viktig å undersøke hva som skal til for at bønder og gartnere vil velge å delta i en slik ring/lærlingordning og om elevene selv synes idéen om lærlingring høres spennende ut. Det er kommet signaler fra skolene om at de ønsker å knytte seg enda tettere til praksisdelen enn det som har vært vanlig ved yrkesutdanning i dag. I forprosjektet har man derfor sett nærmere på forholdet mellom en ring og skolen. Enkelte bedrifter med stor og variert produksjon, særlig innen gartnerbransjen, vil kunne knytte seg til lærlinger utenom et opplæringskontor. Alle lærebedrifter vil dessuten stå fritt til om de knytter seg til VLT eller et annet opplæringskontor. Opplæringssenteret for Naturbruksfag (ON) som er tett knyttet til Senter for opplæring i anleggsgartnerfag (SOA) holder til i Buskerud, men ble i mars godkjent som opplæringskontor for naturbruk i Vestfold. Det har derfor vært naturlig i forprosjektet å se på forholdet mellom ON og VLT. Det er blitt laget en framdriftsplan for forprosjektet med konkrete arbeidsmål 2. Det har blitt satt ned en prosjektgruppe. Ansvaret for gjennomføringen har hovedsakelig vært fordelt mellom prosjektleder og Vestfold Landbrukstjenester. 2 Framdriftsplan er vedlagt

7 7 5. Resultat Skisse for Lærlingring Vestfold Landbrukstjenester (VLT) v/ daglig leder Runar Wold ble tidlig i prosjektperioden utfordret til å lage en skisse på hvordan de kunne se for seg landbrukstjenestenes rolle og hvordan de kan tenke seg å organisere en lærlingring. Denne skissen er presentert i møter både med elever og bønder/gartnere/lærebedrifter. Det er viktig å presisere at lærlingring ikke er det samme som en opplæringsring, hvor flere læresteder går sammen og tegner kontrakt med lærlingen. Lærlingring-ordningen er i hovedsak laget etter modell av ordningen med avløserringer som også administreres av VLT. I hovedsak ser skissen slik ut: Vestfold Landbrukstjenester (VLT) er opplæringskontor og gjør avtale med bonde/gartner/lærebedrifter VLT administrerer forsikringer, betaler arbeidsgiveravgift, feriepenger, sykepenger, (OTP) VLT gjør avtale med bonden/gartner/bedrift etter at disse er godkjent som lærebedrift. (Vestfold Fylkeskommune (VFK) godkjenner) VLT fakturerer Bonde/gartner/bedrift for ½ fagarbeiderlønn inkl. arbeidsgiveravgift, feriepenger, forsikring, administrasjon og OTP. Det vil være naturlig å fakturere noe under ½ fagarbeiderlønn i starten og noe over ½ fagarbeiderlønn etter hvert som lærlingen får erfaring. Lærlingtilskuddet tilfaller VLT. VLT ansetter lærlingen og tilbyr plass i en lærlingring For å kunne gi lærlingen en spennende, attraktiv og variert opplæring. Enklere å ta til seg en lærling for et halvt år enn for 2 år for mange bønder Lærlingen har praksis hos 1-4 bønder/gartnere/bedrifter. VLT oppretter og holder kontakt med bedriften/ringen (administrasjon). Annet VFK kurser/forbereder lærebedriften. VLT søker om å få bli opplæringskontor og har ansvaret for oppfølging av lærlingen i bedrift. Hvis lærlingen skal kurses underveis i læretiden, kan det være naturlig at skolene trekkes inn til dette. Skoler eller andre som utfører kurs eller tjenester for lærlingen, fakturerer VLT (Opplæringskontoret).

8 8 De faktiske forholdene for lærebedriftene/bonden; Lærlingtilskudd og kostnader. Lærlingtilskuddet er på kr Dette skal fordeles på begge årene. Det er vanlig at dette tilskuddet fordeles mellom opplæringskontor og lærebedrift, men det er også eksempler på at tilskuddet tilfaller opplæringskontoret i sin helhet. I skissen til VLT er det foreslått at hele tilskuddet tilfaller VLT siden de også tar seg av all administrasjon, oppfølging og kursvirksomhet. Bøndene vil bli fakturert for de timene de har lærling etter modell fra avløserring. Tilbakemeldingene fra de bøndene vi har snakket med er at det ikke er så viktig for de med en andel av lærlingtilskuddet. Det er viktigere at de får en god ordning og motiverte lærlinger. VLT jobber derfor videre ut i fra at de får hele tilskuddet. Det kan allikevel være fornuftig å vurdere denne fordelingen etter hvert som flere bønder kontaktes og kontrakter inngås. Bondens/bedriftens kvalifikasjoner og rolle i en lærlingring Hver enkelt bonde/lærebedrift vil måtte godkjennes av Vestfold Fylkeskommune. Hva som kreves for å bli godkjent som lærebedrift og hvilke retter og plikter lærebedriften har fremkommer av opplæringslova. Bonde/bedrift skal legge til rette produksjonen og opplæringen slik at lærlingen kan nå målene i den fastsatte læreplanen. Det er derfor satt som krav at man selv må være agronom/gartner, eller ha minst 6 års praktisk og relevant erfaring for å bli godkjent som lærebedrift. Så fort godkjennelsen foreligger vil VLT kunne innlemme bonden/bedriften i en lærlingring. Omfang og formelle sider avtales mellom VLT og bonde/bedrift. Det har blitt stilt spørsmål ved om tilskuddsordningen for praktikanter brukes i dette arbeidet? Fylkesmannens landbruksavdeling sjekker ut dette og vil komme tilbake med en avklaring.

9 9 Utveksling av idéer og lærlinger på tvers av fylkesgrenser Vi traff de andre prøvefylkene på oppstartsmøte i regi av Utdanningsdirektoratet 3.mars (bildet over). Signalene i møtet var at særlig Buskerud var interessert i et samarbeid om lærlinger og lærebedrifter på tvers av fylkesgrensa, i hvert fall på Gartner. I møtet var det for øvrig tydelig at Vestfold var det fylket som (i hvert fall på det tidspunktet) har kommet lengst i prosessen med å organisere lærlingordningen. Vi er kjent med at Norges Landbrukstjenester og andre regioner nå har begynt å se på VLTs skisse for om dette kan være aktuelt også flere steder. Vi har hatt samtaler med rektor Geir Lindblad ved Natur vgs i Oslo. De har blitt kontaktet av og inngått en intensjonsavtale med Plantasjen om at Plantasjen ønsker inntil 15 lærlinger hvert år! De ønsker et møte med oss i Vestfold for å se om vi kan hjelpe hverandre, både for å gi lærlingene en mest mulig variert læretid og fordi de antakeligvis vil ha problemer med å skaffe 15 lærlinger nå fra starten. Vestfold Landbrukstjenester og Vestfold Bondelag følger opp dette videre. Det vil være naturlig at VLT/Gjennestad vgs tar kontakt med andre hagesenterkjeder for å høre om de kan være interessert i en tilsvarende intensjonsavtale. Forholdet mellom skole og VLT Det er ikke kommet tydelige avklaringer ennå på om skolene vil følge opp lærlingene tettere i denne lærlingordningen enn ellers. VLT legger derimot opp til at skolen skal kunne trekkes inn i kurstilbud i lærlingperioden.

10 10 Gjennestad Gartnerskole vil selv søke om å være en lærebedrift på 2+2 Gartner, og har sett på muligheten for å følge opp lærlingene uten å knytte seg til opplæringskontor. Gjennestad Gartnerskole har tatt en intern avklaring og konkludert med at de vil bruke VLT som opplæringskontor i denne prøveperioden. Lærlingordning via andre opplæringskontor Lærebedriftene vil stå fritt til om de ønsker å knytte seg til andre opplæringskontor enn VLT, eller om de ordner alt selv. I Vestfold er Opplæringssenteret for Naturbruksfag (ON) blitt godkjent som opplæringskontor for naturbruksfagene Hestefag og Hovslagerfag og vurderer å utvide fagfeltet også for gartner og agronom. Prosjektleder har derfor snakket med Alf Erik Finsrud i ON. De synes ideen til Vestfold Landbrukstjenester er spennende og ønsker gjerne et samarbeid i stedet for at ON og VLT skal konkurrere om lærlingene. ON ønsker å etablere seg i hele Oslofjordregionen med gode fagkonsulenter. Vestfold Landbrukstjenester og Vestfold Bondelag følger opp dette videre. Finsrud opplyste for øvrig om at ON hadde fått et oppstarttilskudd av Buskerud fylkeskommune for å komme i gang som opplæringskontor. Vestfold Landbrukstjenester vil sjekke ut om det er mulig å få noe tilsvarende støtte fra Vestfold Fylkeskommune. Hva skal til for at du tar i mot en lærling? For å få svar på Hva skal til for at du tar i mot en lærling? valgte vi å ha møter med to grupper med utvalgte bønder; en gruppe av de bøndene som har hatt praksiselever på Melsom. De fungerte som en referansegruppe for agronomen. For å få svar fra gartnere og grøntbønder valgte vi å snakke med Vestfold Bondelag sin referansegruppe Grønt, en sammensatt gruppe fra grøntnæringa i Vestfold. Ved siden av å svare på Hva skal til for at du tar i mot en lærling? var det et mål at disse møtene skulle avklare eventuelle andre problemstillinger som må klargjøres. Vi håpet også møtene ville belyse ulike utfordringer og problemstillinger ved det å skaffe lærlingplasser til 2+2 agronom og 2+2 gartner

11 11 Møte med referansegruppe Grønt 26. februar Runar Wold og Amund Kind orienterte om hva det vil si at vi nå er blitt prøvefylke for 2+2 gartner og foreløpige tanker om lærlingordningen. Hvordan ser grøntprodusentene for seg en attraktiv og spennende lærlingordning? Elevens ønsker må hensyntas, men det er viktig at de i løpet av lærlingløpet får litt innføring i hele gartnernæringa. Fordeling på opp til 4 lærlingplasser er spennende og vil gi en variert opplæring. Det bør være en differensiering i lønn til lærlingen, som i snitt skal være halv fagarbeiderlønn. De som får lærling tidlig i lærlingløpet bør få betale noe mindre enn de som får lærlingen mot slutten av de 2 lærlingårene. Alle har et ansvar for å motivere lærlingen, men vi må ha en plan for hva man gjør med umotiverte lærlinger. Samling mellom lærlinger og lærebedrifter kan være fornuftig. Lærlingtilskuddet er p.t. kr ,- fordelt på de 2 årene. En god del av dette må uansett gå til Landbrukstjenesten/opplæringskontoret. Viktigere at Vestfold Landbrukstjenester får hele lærlingtilskuddet og lager en god ordning og skaffer motiverte elever enn at lærebedriften får en forholdsvis liten sum hver seg og får mye ekstraarbeid. Flere av medlemmene i referansegruppe Grønt ønsker å ta i mot lærling når det blir aktuelt.

12 12 Møte med bønder som i dag har eller har hatt praksiselever fra Melsom vgs 11. mars Av de bøndene som var invitert møtte Tone Almehagen, Egil Samnøy, Bjørn og Kari Lise Breivik, Arnstein Grill Fasting og Harald Lie. I tillegg møtte Runar Wold fra VLT og prosjektleder Amund Kind fra Vestfold Bondelag Momenter som kom opp i en innledende runde var: Viktig å rekruttere motiverte elever da det er behov for dyktige fagarbeidere 2+2 er en fin mulighet til å forbedre og viderutvikle agronomutdannelse på Melsom vgs. Viktig at bøndene/lærebedriftene gir klar og god tilbakemelding til Melsom vgs på hva vi ønsker. Noen var spente på hvordan det ble å gjøre jobben som kreves på gården og samtidig være lærebedrift/lærer Viktig å finne balansegangen på å tillate en god og spesialisert opplæring på det odelsgutter/-jenter regner med at de skal drive med på egen gård, og samtidig legge til rette for en variert lærlingperiode. Noen hadde ymse erfaringer fra tidligere praksisperioder, men var enige om å starte med blanke ark og fokusere på hvordan man vil bygge opp en god lærlingordning nå. Elevene må få en god teoretisk opplæring i VG1og 2. Skissen til VLT for lærlingring fikk god støtte. Kan være noen bønder som ser på en andel av lærlingtilskudd som en motivasjonsfaktor, men for de fleste vil en god organisering og motiverte lærlinger være det viktigste.

13 13 Avstander mellom lærlingens bosted og lærested viktig å tenke lærlingplasser i nærheten av hjemstedet til lærlingen. Lærlingringen må også tenke variasjon og innovasjon Må være bevisst på hva lærlingen kan bli mer enn bonde Prosjekt til fordypning (PTF) både lærebedrifter og lærling bør bruke dette til å få testet ut litt før lærlingperioden. Må organiseres godt. Det ble nevnt på at det i dag finnes egne godskrivningsregler hvis PTF fungerer godt og er målrettet mot det vi skal gjøre. Dette er i ettertid blitt tilbakevist av fagopplæringsavdelingen hos Vestfold Fylkeskommune. Men det er uansett viktig å utnytte PTF for både lærebedrifter og elever. Det ble derfor foreslått å lage møter mellom lærere/skole (teori) og lærebedriftene (praksis) for å definere og utnytte PTF bedre. Vi må snakke opp mulighetene etter å ha tatt fagbrev. Hvordan skape motiverte lærlinger? Hva med de som trenger mer oppfølging? Det ble hevdet at man kan få betalt for inntil 7,5 timer i uka for ekstra oppfølging. Lena Fekene, VFK, har sjekket ut dette og mener det i så fall må være u-dir midler det er tenkt på. Der kan man søke om støtte i inntil 7 timer pr uke, men man må ha kontrakt først, sakkyndig uttalelse fra ppt og en søknad på hvordan pengene er tenkt brukt. Kursing underveis må avklares/på plass: Eks på kurs som ønskes er avløserkurs, plantevernkurs, traktorlappen, sikkerhetskurs, maskinførerkurs, truckførerkurs, HMSkurs. Må tas en vurdering av når i studiet disse kursene skal tas. Har en del av dette på Gjennestad vgs i dag, lite eller ingenting på Melsom vgs. Disse kursene vil gjøre det lettere å få plassert ut lærlingen og er vanlig på mange lærlingløp. Det må klargjøres hvor mye lærlingen kan jobbe alene og hvordan det stiller seg med overtid. Viktig at ikke næringa har for store forhåpninger det er tross alt snakk om en grunnleggende videregående opplæring. Hva skal til for å motivere bønder til å bli lærebedrifter? God info. Er også veldig morsomt og lærerikt. Møte mellom skolene og næringa hvor vi diskuterer momentene over. I det videre arbeidet må det planlegges et åpent møte hvor vi må få inn interesserte bønder. Kontakt med hagesenter-kjeder Plantasjen Norge har inngått en intensjonsavtale med Natur vgs i Oslo om at de ønsker inntil 15 lærlinger hvert år. Vi har hatt kontakt med rektor Geir Lindblad på Natur VGS og vil bli invitert med på møte med Plantasjen og Natur vgs for å se på mulighetene for å hjelpe hverandre med både antall lærlinger og eventuelt Plantasjen sine lærlingers behov for å besøke andre lærebedrifter/gartnere. Tilsvarende bør VLT og Gjennestad vgs vurdere om det kan være fornuftig å kontakte Hageland og eventuelt andre hagesentre for å kartlegge hvordan de stiller seg til å ta i mot lærlinger i fra Gjennestad.

14 14 Hva ønsker elevene? Møte med elevene i VG1 naturbruk på Gjennestad 4. mars Amund Kind og Runar Wold orienterte litt om næringas motivasjon for å jobbe med lærlingordningen og Runar Wold presenterte skissen for lærlingring. Det var en utfordring at bare én av de elevene vi møtte hadde valgt VG2 Gartner. Elevene bekreftet at det var lurt å komme rundt på flere bedrifter. Vi fikk særlig klar tilbakemelding på at det var viktig i markedsføring og gjennomføring at variasjonen i jobbmulighet kom tydelig fram. Mange velger bort studiet hvis det kun fokuseres på at dette er en utdanning av bønder og tradisjonelle gartnere. Møte med elevene i VG1 naturbruk på Melsom 6. mars Både Kind og Wold stilte her også og orienterte om næringas motivasjon for å jobbe med lærlingordningen og skissen for lærlingring. Her var det flere av elevene som hadde valgt VG2 Agronom. Også her ble idéen om en lærlingring godt mottatt. Det ble gode diskusjoner rundt muligheten for og eventuelle fordeler/ulemper ved å gjennomføre deler av læretiden på egen gård, samt forholdet mellom variasjon og muligheten for spesialisering på det man ønsker. Elevene lurte også på muligheten for å kunne være lærling i nabofylker og eventuelt i utlandet. Det ble også spurt om muligheten for å ta studieforberedende rett etter VG2 og før man går ut i 2 år som lærling. Det har vi fått bekreftet i ettertid fra utdanningsavdelingen hos Vestfold Fylkeskommune at er ok. Skolen fikk samtidig tilbakemelding på at det er veldig viktig med god informasjon om valgmulighetene i studiet siden elevene hadde startet på VG1 uten å vite om prøveordningen med 2+2. For elevene er det attraktivt at man faktisk kan tjene penger mens man får videregående utdannelse og at man faktisk sitter igjen med et fagbrev etter endt utdannelse.

15 15 Møte med landbruksforvaltningen i Vestfold 1.april Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Vestfold arrangerte kompetansesamling for landbruksforvaltningen (kommunens landbrukskontorer) i Vestfold 1. april. Et av temaene som ble berørt var rekruttering og utdanning. Gjennestad vgs v/ Hilde Aasen, Melsom vgs v/ Anders Østby, Vestfold Fylkeskommune v/ Karl-Otto Mauland, Vestfold Landbrukstjenester v/ Runar Wold og prosjektleder Amund Kind orienterte om prøveprosjektet. De ansatte i landbruksforvaltningen ga også veldig positiv tilbakemelding på skissene for lærlingring og var skjønt enige i at noe må gjøres for å bedre rekrutteringen til landbruket. Mange av momentene som var kommet fram i møtene med referansegruppe Grønt og bønder dukket også opp her. Presentasjon på Rådgiverkonferansen 2014 på Bakkenteigen 8.april Vestfold Landbrukstjenester v/ Runar Wold deltok på Vestfold rådgiverkonferanse på Bakkenteigen 8. april, en konferanse hvor opplæringskontor og lærebedrifter fikk presentere seg for skolenes rådgiverkorps. I tillegg til rådgivere var også NHO, LO og NAV. Wold slapp til sammen med NHO Mat og Landbruk og benyttet muligheten på vegne av landbruksnæringa til å si noe om hva vi etterspør og at vi står bak prøveprosjektet for 2+2 Agronom og Gartner. Rådgiverne fikk dermed vite at det er et sug i markedet etter disse elevene og at det jobbes med en spennende, variert og attraktiv lærlingordning.

16 16 6. Diskusjon Vi har i forprosjektet hatt stor fokus på å presentere Vestfold Landbrukstjenesters (VLT) sin skisse for lærlingring og bedt om tilbakemeldinger på om denne vil bidra til å skape en attraktiv, variert og spennende lærlingordning for både lærling og lærebedrift. Det har vært arrangert møter med både elever, næringa og landbruksforvaltninga, i tillegg til at skissen er diskutert med aktører i andre fylker. I alle møter har vi fått gjennomgående veldig positive tilbakemeldinger på VLTs skisser og idéer. Vi tolker det dit hen at vi er inne på riktig spor og at landbruks- og gartnernæringa ønsker at VLT skal jobbe videre med å bli opplæringskontor og å prøve ut en lærlingring-ordning! Det betyr ikke at alle spørsmål er besvart og det er mye jobb som gjenstår; VLT må få på plass en del ting i forhold til det å bli godkjent som opplæringskontor og å få konfirmert de formelle sidene ved en lærlingring. Dette gjøres i samarbeid med fagopplæringsavdelingen hos Vestfold Fylkeskommune. Vi må erkjenne at det kun er et fåtall bønder og potensielle lærebedrifter vi har fått tilbakemelding fra i våre møter. Det betyr at VLT må være åpne for å justere skissen noe etter hvert som man kommer i kontakt med flere bønder. Næringa har satt seg som mål å skaffe læreplasser til lærlinger både til Agronom og Gartner. Det ser ikke ut til at vi trenger å ha så mange på plass høsten 2015, men det må gjøres en god jobb videre for å få nok bønder og gartnere til å bli med på dette. Hvis hver lærling skal kunne være hos inntil 4 lærebedrifter/bønder/gartnere må VLT ha avtale med ganske mange bønder! Det må skaffes noen foregangsbønder som sier ja til lærling (ha noen å vise til som har sagt ja viktig signaleffekt). Disse kan brukes til å fronte info til andre bønder. Det vil være naturlig at vi tar utgangspunkt i de bøndene vi har hatt møter med og som allerede har sagt at de ønsker lærling. Det vil også være naturlig at VLT bruker sitt kontaktnett i avløserringer og rekrutterer der. Det faktum at 3 fylker med liten geografisk spredning er valgt ut som prøvefylker(både Oslo, Buskerud og Vestfold) betyr at vi bør søke å samarbeide der det er mulig. Det er derfor positivt at det er opprettet kontakt mot Natur vgs i Oslo og Opplæringssenteret for Naturbruksfag i Buskerud. Denne kontakten må videreføres. Vi erkjenner også at det er en liten gruppe elever vi har snakket med. Av de som går VG1 i år var det dessuten få som valgte VG2 Gartner eller Agronom nå 1. mars. Det betyr at det må jobbes aktivt med informasjon videre ut mot potensielle lærlinger/elever slik at vi får opp søkermassene. Det er jo selve poenget med og bakgrunnen for prøveprosjektet! Det må jobbes med å skape god motivasjon hos elevene/lærlingene, da alle bønder vi har hatt kontakt med har understreket viktigheten av å få motiverte elever/lærlinger. Skolene og næringa bør derfor lage en felles informasjonsstrategi slik at vi sammen når ut til flest mulig potensielle elever/lærlinger og bønder/gartnere og klarer å skape interesse og skaffe tilstrekkelig rekruttering. Her er det viktig å huske på at dette utdanningsløpet ikke bare er for de som skal bli bonde og gartner. Som det blir sagt i prosjektet Velg Landbruk; Selv om det er viktig at alle bønder er agronomer, er det

17 17 ikke alle agronomer som blir bønder! Særlig ovenfor ungdommene og deres foreldre vil det være nødvendig å peke på alt man kan bli ved å velge 2+2 Agronom eller Gartner. Det er også viktig å få fram at et slikt praktisk utdanningsløp faktisk er etterspurt av universitetsmiljøet ved NMBU på Ås. Skolene har allerede snakket om behovet for å arrangere en naturbruksmesse på Melsom/Gjennestad i januar/februar. Dette ble veldig godt mottatt av prosjektgruppa og en bør i så fall ha egne sesjoner for ungdomsskoleelever, for VG1 elever og foreldre og dedikerte møteplasser for lærebedrifter og VG2 elever som skal velge lærebedrift. Her vil man også kunne ta med andre naturbruksskoler, fagskoler og høyere utdanningsinstitusjoner (NMBU/veterinærhøgskolen).

18 18 7. Konklusjon og veien videre Forprosjektet må følges opp med et prosjekt som ser grundigere på lærlingring-ordningen og hvordan denne skal bygges opp. Her vil man også følge opp interesserte bønder/bedrifter og drive informasjonsarbeid for å knytte til seg flere aktuelle lærebedrifter. Det anbefales at VLT tar hovedansvaret i den videre jobbingen, naturligvis i samarbeid med skolene og næringsorganisasjonene. Det begrunnes med at VLT uansett vil få en sentral rolle i gjennomføringen av prøveprosjektet 2+2 Agronom og Gartner i Vestfold. Momentene som er kommet opp i forprosjektet og som er nevnt under diskusjonskapittelet tas med i det videre arbeidet. VLT får vurdere hvordan videre arbeid skal organiseres, men er allerede i gang med å sondere ulike finansieringskilder. Kompetansemidler i Landbruket (KIL-midler) har vært nevnt som en mulig finansieringskilde til et slikt prosjekt. Tilbakemeldingene har vært tydelige på at dette havner inn under videregående opplæring og ikke vil bli prioritert i KIL. Det jobbes blant annet med BU-midler, støtte fra Vestfold Fylkeskommune og støtte fra NHO. Det er viktig arbeid som gjenstår og vi håper eventuelle søknader prioriteres.

19 19 8. Budsjett og regnskap

20 20 9. Vedlegg Framdriftsplan Forfallsdato Hva 04.feb Sette ned prosjektgruppe 04.feb Invitere til prosjektgruppemøte 04.feb Oppstartmøte med Runar 20.feb Klarlegge Vestfold Landbrukstjenestes mulige rolle o Organisering av lærlingring (godkjenning av lærebedrifter, fordeling av tid og tilskudd med mer) o Arbeidsgiveransvar o Kursvirksomhet o HMS o Forholdet mellom lærlingring og skole 20.feb Klarlegge de faktiske forholdene for lærebedriftene/bonden; o Tilskudd og kostnader. Fordeling mellom opplæringskontor/lærlingring/lærebedrift o Bondens/bedriftens rolle i en lærlingring o Kan tilskuddsordningen for praktikanter brukes i dette arbeidet? o På tvers av fylkesgrenser? 03.mar Oppstartmøte med de andre prøvefylkene (Buskerud og Nordland) for å utveksle idéer. 10.feb Sette ned en gruppe med utvalgte bønder o som svarer på Hva skal til for at du tar i mot en lærling? o som avklarer eventuelle andre problemstillinger som må klargjøres o som kan belyse ulike utfordringer og problemstillinger ved det å skaffe lærlingplasser til 2+2 agronom og 2+2 gartner 20.feb Invitere til møte med utvalgte bønder 15.mar Sluttføre rapportering og regnskap Noen momenter har vært berørt, men overlates stort sett til hovedprosjekt: Informasjonsjobbing o Skaffe noen foregangsbønder som sier ja til lærling (ha noen å vise til som har sagt ja viktig signaleffekt). Disse kan brukes til å fronte info til andre bønder. o Må starte med å informere og invitere bredt (via media, epost og (som besøkes av ca 1000 besøkende hver dag)) og oppfordre bønder til å melde interesse for å ta i mot lærlinger o Følge opp informasjons- og invitasjon via referansegruppemøter, lokale årsmøter og samlinger i regi av både Bondelaget og de ulike faglagene. Oppfølging av interesserte bedrifter/bønder o Det må arrangeres egne samlinger mellom næringa, skolene, interesserte lærlingeverter og eventuelle opplæringskontorer

21 21 Intensjonsavtale mellom organisasjonene i landbruket