Forprosjekt: Lærlingordning 2+2 vgs Gartner og Agronom

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forprosjekt: Lærlingordning 2+2 vgs Gartner og Agronom"

Transkript

1 1 Forprosjekt: Lærlingordning 2+2 vgs Gartner og Agronom

2 2 1. Sammendrag Hva skal til for å skape en variert, fleksibel og attraktiv lærlingordning for 2+2 Garter og Agronom? Det har vært hovedspørsmålet i dette forprosjektet. Vestfold Landbrukstjenester (VLT) har laget en skisse for en lærlingring. Denne er beskrevet i kapittel 5, men går i korthet ut på at VLT er opplæringskontor, at de ansetter lærlingene og har kontrakter med bønder/gartnere/lærebedrifter slik at lærlingene vil kunne ha læretiden sin hos opptil 4 ulike bønder/gartnere/lærebedrifter. Denne skissen er diskutert med bønder i referansegruppe Grønt (grønnsaks-, frukt- og bærprodusenter i Vestfold), med en del bønder som tidligere har hatt praksiselever fra Melsom vgs, med landbruksforvaltningen på kompetansesamling og med elever både på Gjennestad vgs og Melsom vgs. Ideene vi har presentert og VLTs skisse for lærlingring har gjennomgående blitt godt mottatt. Møtene har bekreftet at næringa i Vestfold støtter prøveprosjektet og ønsker å stå sammen for å skaffe lærlingene læreplasser. Det anbefales derfor at VLT jobber videre med å utvikle modellen med lærlingring, at de søker om å bli godkjent som opplæringskontor og følger opp en del praktiske ting som må på plass før lærlingene skal ut i bedrift høsten Forprosjektet konkluderer med at prøveprosjektet 2+2 Agronom og Gartner nå er godt forankret i næringsorganisasjonene i Vestfoldlandbruket, men at det gjenstår en del arbeid med informasjon ut mot både potensielle elever og lærebedrifter slik at antallet lærlinger og lærebedrifter blir god. Det vil også være viktig å gjøre en jobb med å skaffe motiverte lærlinger. Det må også jobbes videre med kontakt og samarbeid mellom prøvefylkene. Kontakt med Opplæringssenteret for Naturbruk i Buskerud og Natur vgs i Oslo er opprettet og her er det et gjensidig ønske om samarbeid.

3 3 2. Innhold 1. Sammendrag Innledning Formål Resultat... 7 Skisse for Lærlingring... 7 Vestfold Landbrukstjenester (VLT) er opplæringskontor og gjør avtale med bonde/gartner/lærebedrifter... 7 VLT ansetter lærlingen og tilbyr plass i en lærlingring... 7 Annet... 7 De faktiske forholdene for lærebedriftene/bonden;... 8 Utveksling av idéer og lærlinger på tvers av fylkesgrenser... 9 Forholdet mellom skole og VLT... 9 Lærlingordning via andre opplæringskontor Hva skal til for at du tar i mot en lærling? Møte med referansegruppe Grønt 26. februar Møte med bønder som i dag har eller har hatt praksiselever fra Melsom vgs 11. mars Kontakt med hagesenter-kjeder Hva ønsker elevene? Møte med elevene i VG1 naturbruk på Gjennestad 4. mars Møte med elevene i VG1 naturbruk på Melsom 6. mars Møte med landbruksforvaltningen i Vestfold 1.april Presentasjon på Rådgiverkonferansen 2014 på Bakkenteigen 8.april Diskusjon Konklusjon og veien videre Budsjett og regnskap Vedlegg Framdriftsplan Intensjonsavtale mellom organisasjonene i landbruket... 21

4 4 3. Innledning Utdanningsdirektoratet har på grunnlag av oppdragsbrev fra Kunnskapsdepartementet invitert landets fylkeskommuner til forsøk med yrkesutdanning for agronom og gartner som innebærer to år i skole og to år i godkjent lærebedrift (2+2 modell). Vestfold er, sammen med Buskerud, Nordland, Finnmark og Oslo, plukket ut til å være prøvefylke. Landbruksnæringa i Vestfold ser behovet for å øke rekrutteringen til næringa. En viktig del av dette er å skape attraktive utdanningsløp og vise de mange jobbmulighetene som finnes. Landbruksnæringa i Vestfold (Vestfold Bondelag, Vestfold Bonde- og småbrukarlag, Vestfold Gartnerlag og Vestold Landbrukstjenester) har derfor stått bak at Vestfold skal bli prøvefylke og inngikk høsten 2013 en intensjonsavtale 1 om å skaffe nødvendige lærlingeplasser. Landbruksnæringa har god dialog med både Gjennestad vgs (gartner) og Melsom vgs (agronom) og utdanningsavdelingen hos Vestfold Fylkeskommune. Det er satt som mål at næringa skal kunne skaffe til veie lærlingplasser innen både agronom og gartner hvert år. Prøveordningen må sees i sammenheng med jobben som nå også gjøres for å skape et fagskoletilbud for fagtekniker gartner og grønt og Grønn Forskning. Vestfold Bondelag og Vestfold Landbrukstjenester tok på bakgrunn av dette initiativ til å lage et forprosjekt for å se nærmere på hva som skal til for å lage en fleksibel, variert og attraktiv lærlingordning både for elevene og lærebedriftene. Det ble søkt og innvilget støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling (BU) og Vestfold Fylkeskommune (RLK) for å finansiere forprosjektet. Forprosjektet har vært et samarbeidsprosjekt mellom Vestfold Bondelag, Vestfold Landbrukstjenester og Grønn Partner AS. Grønn Partner AS har vært prosjekteier og ansvarlig søker. 1 Intensjonsavtalen er vedlagt

5 5 Prosjektleder har vært rådgiver Amund Kind (t.h på bildet over), Vestfold Bondelag og arbeidet er utført i tett samarbeid med daglig leder Runar Wold (t.v) i Vestfold Landbrukstjenester. Det har vært en prosjektgruppe hvor begge skolene, Vestfold fylkeskommune (2 repr), Vestfold Landbrukstjenester og næringsaktørene (Vestfold Bondelag, Vestfold Bonde- og småbrukarlag og Vestfold Gartnerlag) har deltatt. Prosjektgruppa har hatt et oppstartmøte og et avsluttende møte. På oppstartmøte fikk vi en grundig orientering av Lena Fekene fra VFK fagopplæring, om formelle sider rundt 2+2, samt at prosjektplan ble konfirmert. På det avsluttende møtet ble prosjektrapport gjennomgått og godkjent. Forprosjektperioden ble noe utvidet da utvelgelsen av prøvefylker ikke ble klart før i starten av februar. Vi har jobbet mot sluttrapportering , men har av ulike årsaker trengt hele april også på arbeidet. Landbruksnæringa har fra starten av vært interessert i å sjekke ut muligheten for at Vestfold Landbrukstjenester (VLT) søker om å bli godkjent som opplæringskontor og organiserer en lærlingordning etter modell av dagens avløserringer, dvs at bønder kan dele på en lærling. Vi har valgt å kalle dette lærlingring, men presiserer at dette ikke har noe med begrepet opplæringsring å gjøre. Det har hele tiden vært klart at forprosjektet skal ha begrenset varighet og at forprosjektet må følges opp med et prosjekt hvor VLT ser grundigere på en eventuell lærlingring-ordning og hvordan denne skal bygges opp. Her vil man også følge opp interesserte bønder/bedrifter og drive informasjonsarbeid for å knytte til seg flere aktuelle lærebedrifter.

6 6 4. Formål Hovedmålet er å skape en fleksibel, variert og attraktiv lærlingordning både for elevene og lærebedriftene. For majoriteten av Vestfold fylkes ca 1500 bønder vil det være vanskelig å knytte seg til en lærling over 2 år. De færreste vil kunne gi lærlingen et variert lærlingtilbud med innblikk i flere produksjoner innen agronomi og gartnerfaget og mange vil slite med å få det til av økonomiske og praktiske årsaker. Et viktig mål i forprosjektet har derfor vært å utrede muligheten for at Vestfold Landbrukstjenester (VLT) skal kunne søke om å være opplæringskontor og tilby bønder og gartnerbedrifter å delta i en form for lærlingring a la dagens avløserringer. I forprosjektet har vi begynt å se på praktiske og formelle sider ved en lærlingring. Det har vært viktig å få fram hva VLT kan tilby (skal være opplæringskontor, ha arbeidsgiveransvar for lærling, drive kursvirksomhet, sørge for HMS osv) og hva slags rolle bonden/gartneren/lærebedriften får i en slik ring. Det har også vært viktig å undersøke hva som skal til for at bønder og gartnere vil velge å delta i en slik ring/lærlingordning og om elevene selv synes idéen om lærlingring høres spennende ut. Det er kommet signaler fra skolene om at de ønsker å knytte seg enda tettere til praksisdelen enn det som har vært vanlig ved yrkesutdanning i dag. I forprosjektet har man derfor sett nærmere på forholdet mellom en ring og skolen. Enkelte bedrifter med stor og variert produksjon, særlig innen gartnerbransjen, vil kunne knytte seg til lærlinger utenom et opplæringskontor. Alle lærebedrifter vil dessuten stå fritt til om de knytter seg til VLT eller et annet opplæringskontor. Opplæringssenteret for Naturbruksfag (ON) som er tett knyttet til Senter for opplæring i anleggsgartnerfag (SOA) holder til i Buskerud, men ble i mars godkjent som opplæringskontor for naturbruk i Vestfold. Det har derfor vært naturlig i forprosjektet å se på forholdet mellom ON og VLT. Det er blitt laget en framdriftsplan for forprosjektet med konkrete arbeidsmål 2. Det har blitt satt ned en prosjektgruppe. Ansvaret for gjennomføringen har hovedsakelig vært fordelt mellom prosjektleder og Vestfold Landbrukstjenester. 2 Framdriftsplan er vedlagt

7 7 5. Resultat Skisse for Lærlingring Vestfold Landbrukstjenester (VLT) v/ daglig leder Runar Wold ble tidlig i prosjektperioden utfordret til å lage en skisse på hvordan de kunne se for seg landbrukstjenestenes rolle og hvordan de kan tenke seg å organisere en lærlingring. Denne skissen er presentert i møter både med elever og bønder/gartnere/lærebedrifter. Det er viktig å presisere at lærlingring ikke er det samme som en opplæringsring, hvor flere læresteder går sammen og tegner kontrakt med lærlingen. Lærlingring-ordningen er i hovedsak laget etter modell av ordningen med avløserringer som også administreres av VLT. I hovedsak ser skissen slik ut: Vestfold Landbrukstjenester (VLT) er opplæringskontor og gjør avtale med bonde/gartner/lærebedrifter VLT administrerer forsikringer, betaler arbeidsgiveravgift, feriepenger, sykepenger, (OTP) VLT gjør avtale med bonden/gartner/bedrift etter at disse er godkjent som lærebedrift. (Vestfold Fylkeskommune (VFK) godkjenner) VLT fakturerer Bonde/gartner/bedrift for ½ fagarbeiderlønn inkl. arbeidsgiveravgift, feriepenger, forsikring, administrasjon og OTP. Det vil være naturlig å fakturere noe under ½ fagarbeiderlønn i starten og noe over ½ fagarbeiderlønn etter hvert som lærlingen får erfaring. Lærlingtilskuddet tilfaller VLT. VLT ansetter lærlingen og tilbyr plass i en lærlingring For å kunne gi lærlingen en spennende, attraktiv og variert opplæring. Enklere å ta til seg en lærling for et halvt år enn for 2 år for mange bønder Lærlingen har praksis hos 1-4 bønder/gartnere/bedrifter. VLT oppretter og holder kontakt med bedriften/ringen (administrasjon). Annet VFK kurser/forbereder lærebedriften. VLT søker om å få bli opplæringskontor og har ansvaret for oppfølging av lærlingen i bedrift. Hvis lærlingen skal kurses underveis i læretiden, kan det være naturlig at skolene trekkes inn til dette. Skoler eller andre som utfører kurs eller tjenester for lærlingen, fakturerer VLT (Opplæringskontoret).

8 8 De faktiske forholdene for lærebedriftene/bonden; Lærlingtilskudd og kostnader. Lærlingtilskuddet er på kr Dette skal fordeles på begge årene. Det er vanlig at dette tilskuddet fordeles mellom opplæringskontor og lærebedrift, men det er også eksempler på at tilskuddet tilfaller opplæringskontoret i sin helhet. I skissen til VLT er det foreslått at hele tilskuddet tilfaller VLT siden de også tar seg av all administrasjon, oppfølging og kursvirksomhet. Bøndene vil bli fakturert for de timene de har lærling etter modell fra avløserring. Tilbakemeldingene fra de bøndene vi har snakket med er at det ikke er så viktig for de med en andel av lærlingtilskuddet. Det er viktigere at de får en god ordning og motiverte lærlinger. VLT jobber derfor videre ut i fra at de får hele tilskuddet. Det kan allikevel være fornuftig å vurdere denne fordelingen etter hvert som flere bønder kontaktes og kontrakter inngås. Bondens/bedriftens kvalifikasjoner og rolle i en lærlingring Hver enkelt bonde/lærebedrift vil måtte godkjennes av Vestfold Fylkeskommune. Hva som kreves for å bli godkjent som lærebedrift og hvilke retter og plikter lærebedriften har fremkommer av opplæringslova. Bonde/bedrift skal legge til rette produksjonen og opplæringen slik at lærlingen kan nå målene i den fastsatte læreplanen. Det er derfor satt som krav at man selv må være agronom/gartner, eller ha minst 6 års praktisk og relevant erfaring for å bli godkjent som lærebedrift. Så fort godkjennelsen foreligger vil VLT kunne innlemme bonden/bedriften i en lærlingring. Omfang og formelle sider avtales mellom VLT og bonde/bedrift. Det har blitt stilt spørsmål ved om tilskuddsordningen for praktikanter brukes i dette arbeidet? Fylkesmannens landbruksavdeling sjekker ut dette og vil komme tilbake med en avklaring.

9 9 Utveksling av idéer og lærlinger på tvers av fylkesgrenser Vi traff de andre prøvefylkene på oppstartsmøte i regi av Utdanningsdirektoratet 3.mars (bildet over). Signalene i møtet var at særlig Buskerud var interessert i et samarbeid om lærlinger og lærebedrifter på tvers av fylkesgrensa, i hvert fall på Gartner. I møtet var det for øvrig tydelig at Vestfold var det fylket som (i hvert fall på det tidspunktet) har kommet lengst i prosessen med å organisere lærlingordningen. Vi er kjent med at Norges Landbrukstjenester og andre regioner nå har begynt å se på VLTs skisse for om dette kan være aktuelt også flere steder. Vi har hatt samtaler med rektor Geir Lindblad ved Natur vgs i Oslo. De har blitt kontaktet av og inngått en intensjonsavtale med Plantasjen om at Plantasjen ønsker inntil 15 lærlinger hvert år! De ønsker et møte med oss i Vestfold for å se om vi kan hjelpe hverandre, både for å gi lærlingene en mest mulig variert læretid og fordi de antakeligvis vil ha problemer med å skaffe 15 lærlinger nå fra starten. Vestfold Landbrukstjenester og Vestfold Bondelag følger opp dette videre. Det vil være naturlig at VLT/Gjennestad vgs tar kontakt med andre hagesenterkjeder for å høre om de kan være interessert i en tilsvarende intensjonsavtale. Forholdet mellom skole og VLT Det er ikke kommet tydelige avklaringer ennå på om skolene vil følge opp lærlingene tettere i denne lærlingordningen enn ellers. VLT legger derimot opp til at skolen skal kunne trekkes inn i kurstilbud i lærlingperioden.

10 10 Gjennestad Gartnerskole vil selv søke om å være en lærebedrift på 2+2 Gartner, og har sett på muligheten for å følge opp lærlingene uten å knytte seg til opplæringskontor. Gjennestad Gartnerskole har tatt en intern avklaring og konkludert med at de vil bruke VLT som opplæringskontor i denne prøveperioden. Lærlingordning via andre opplæringskontor Lærebedriftene vil stå fritt til om de ønsker å knytte seg til andre opplæringskontor enn VLT, eller om de ordner alt selv. I Vestfold er Opplæringssenteret for Naturbruksfag (ON) blitt godkjent som opplæringskontor for naturbruksfagene Hestefag og Hovslagerfag og vurderer å utvide fagfeltet også for gartner og agronom. Prosjektleder har derfor snakket med Alf Erik Finsrud i ON. De synes ideen til Vestfold Landbrukstjenester er spennende og ønsker gjerne et samarbeid i stedet for at ON og VLT skal konkurrere om lærlingene. ON ønsker å etablere seg i hele Oslofjordregionen med gode fagkonsulenter. Vestfold Landbrukstjenester og Vestfold Bondelag følger opp dette videre. Finsrud opplyste for øvrig om at ON hadde fått et oppstarttilskudd av Buskerud fylkeskommune for å komme i gang som opplæringskontor. Vestfold Landbrukstjenester vil sjekke ut om det er mulig å få noe tilsvarende støtte fra Vestfold Fylkeskommune. Hva skal til for at du tar i mot en lærling? For å få svar på Hva skal til for at du tar i mot en lærling? valgte vi å ha møter med to grupper med utvalgte bønder; en gruppe av de bøndene som har hatt praksiselever på Melsom. De fungerte som en referansegruppe for agronomen. For å få svar fra gartnere og grøntbønder valgte vi å snakke med Vestfold Bondelag sin referansegruppe Grønt, en sammensatt gruppe fra grøntnæringa i Vestfold. Ved siden av å svare på Hva skal til for at du tar i mot en lærling? var det et mål at disse møtene skulle avklare eventuelle andre problemstillinger som må klargjøres. Vi håpet også møtene ville belyse ulike utfordringer og problemstillinger ved det å skaffe lærlingplasser til 2+2 agronom og 2+2 gartner

11 11 Møte med referansegruppe Grønt 26. februar Runar Wold og Amund Kind orienterte om hva det vil si at vi nå er blitt prøvefylke for 2+2 gartner og foreløpige tanker om lærlingordningen. Hvordan ser grøntprodusentene for seg en attraktiv og spennende lærlingordning? Elevens ønsker må hensyntas, men det er viktig at de i løpet av lærlingløpet får litt innføring i hele gartnernæringa. Fordeling på opp til 4 lærlingplasser er spennende og vil gi en variert opplæring. Det bør være en differensiering i lønn til lærlingen, som i snitt skal være halv fagarbeiderlønn. De som får lærling tidlig i lærlingløpet bør få betale noe mindre enn de som får lærlingen mot slutten av de 2 lærlingårene. Alle har et ansvar for å motivere lærlingen, men vi må ha en plan for hva man gjør med umotiverte lærlinger. Samling mellom lærlinger og lærebedrifter kan være fornuftig. Lærlingtilskuddet er p.t. kr ,- fordelt på de 2 årene. En god del av dette må uansett gå til Landbrukstjenesten/opplæringskontoret. Viktigere at Vestfold Landbrukstjenester får hele lærlingtilskuddet og lager en god ordning og skaffer motiverte elever enn at lærebedriften får en forholdsvis liten sum hver seg og får mye ekstraarbeid. Flere av medlemmene i referansegruppe Grønt ønsker å ta i mot lærling når det blir aktuelt.

12 12 Møte med bønder som i dag har eller har hatt praksiselever fra Melsom vgs 11. mars Av de bøndene som var invitert møtte Tone Almehagen, Egil Samnøy, Bjørn og Kari Lise Breivik, Arnstein Grill Fasting og Harald Lie. I tillegg møtte Runar Wold fra VLT og prosjektleder Amund Kind fra Vestfold Bondelag Momenter som kom opp i en innledende runde var: Viktig å rekruttere motiverte elever da det er behov for dyktige fagarbeidere 2+2 er en fin mulighet til å forbedre og viderutvikle agronomutdannelse på Melsom vgs. Viktig at bøndene/lærebedriftene gir klar og god tilbakemelding til Melsom vgs på hva vi ønsker. Noen var spente på hvordan det ble å gjøre jobben som kreves på gården og samtidig være lærebedrift/lærer Viktig å finne balansegangen på å tillate en god og spesialisert opplæring på det odelsgutter/-jenter regner med at de skal drive med på egen gård, og samtidig legge til rette for en variert lærlingperiode. Noen hadde ymse erfaringer fra tidligere praksisperioder, men var enige om å starte med blanke ark og fokusere på hvordan man vil bygge opp en god lærlingordning nå. Elevene må få en god teoretisk opplæring i VG1og 2. Skissen til VLT for lærlingring fikk god støtte. Kan være noen bønder som ser på en andel av lærlingtilskudd som en motivasjonsfaktor, men for de fleste vil en god organisering og motiverte lærlinger være det viktigste.

13 13 Avstander mellom lærlingens bosted og lærested viktig å tenke lærlingplasser i nærheten av hjemstedet til lærlingen. Lærlingringen må også tenke variasjon og innovasjon Må være bevisst på hva lærlingen kan bli mer enn bonde Prosjekt til fordypning (PTF) både lærebedrifter og lærling bør bruke dette til å få testet ut litt før lærlingperioden. Må organiseres godt. Det ble nevnt på at det i dag finnes egne godskrivningsregler hvis PTF fungerer godt og er målrettet mot det vi skal gjøre. Dette er i ettertid blitt tilbakevist av fagopplæringsavdelingen hos Vestfold Fylkeskommune. Men det er uansett viktig å utnytte PTF for både lærebedrifter og elever. Det ble derfor foreslått å lage møter mellom lærere/skole (teori) og lærebedriftene (praksis) for å definere og utnytte PTF bedre. Vi må snakke opp mulighetene etter å ha tatt fagbrev. Hvordan skape motiverte lærlinger? Hva med de som trenger mer oppfølging? Det ble hevdet at man kan få betalt for inntil 7,5 timer i uka for ekstra oppfølging. Lena Fekene, VFK, har sjekket ut dette og mener det i så fall må være u-dir midler det er tenkt på. Der kan man søke om støtte i inntil 7 timer pr uke, men man må ha kontrakt først, sakkyndig uttalelse fra ppt og en søknad på hvordan pengene er tenkt brukt. Kursing underveis må avklares/på plass: Eks på kurs som ønskes er avløserkurs, plantevernkurs, traktorlappen, sikkerhetskurs, maskinførerkurs, truckførerkurs, HMSkurs. Må tas en vurdering av når i studiet disse kursene skal tas. Har en del av dette på Gjennestad vgs i dag, lite eller ingenting på Melsom vgs. Disse kursene vil gjøre det lettere å få plassert ut lærlingen og er vanlig på mange lærlingløp. Det må klargjøres hvor mye lærlingen kan jobbe alene og hvordan det stiller seg med overtid. Viktig at ikke næringa har for store forhåpninger det er tross alt snakk om en grunnleggende videregående opplæring. Hva skal til for å motivere bønder til å bli lærebedrifter? God info. Er også veldig morsomt og lærerikt. Møte mellom skolene og næringa hvor vi diskuterer momentene over. I det videre arbeidet må det planlegges et åpent møte hvor vi må få inn interesserte bønder. Kontakt med hagesenter-kjeder Plantasjen Norge har inngått en intensjonsavtale med Natur vgs i Oslo om at de ønsker inntil 15 lærlinger hvert år. Vi har hatt kontakt med rektor Geir Lindblad på Natur VGS og vil bli invitert med på møte med Plantasjen og Natur vgs for å se på mulighetene for å hjelpe hverandre med både antall lærlinger og eventuelt Plantasjen sine lærlingers behov for å besøke andre lærebedrifter/gartnere. Tilsvarende bør VLT og Gjennestad vgs vurdere om det kan være fornuftig å kontakte Hageland og eventuelt andre hagesentre for å kartlegge hvordan de stiller seg til å ta i mot lærlinger i fra Gjennestad.

14 14 Hva ønsker elevene? Møte med elevene i VG1 naturbruk på Gjennestad 4. mars Amund Kind og Runar Wold orienterte litt om næringas motivasjon for å jobbe med lærlingordningen og Runar Wold presenterte skissen for lærlingring. Det var en utfordring at bare én av de elevene vi møtte hadde valgt VG2 Gartner. Elevene bekreftet at det var lurt å komme rundt på flere bedrifter. Vi fikk særlig klar tilbakemelding på at det var viktig i markedsføring og gjennomføring at variasjonen i jobbmulighet kom tydelig fram. Mange velger bort studiet hvis det kun fokuseres på at dette er en utdanning av bønder og tradisjonelle gartnere. Møte med elevene i VG1 naturbruk på Melsom 6. mars Både Kind og Wold stilte her også og orienterte om næringas motivasjon for å jobbe med lærlingordningen og skissen for lærlingring. Her var det flere av elevene som hadde valgt VG2 Agronom. Også her ble idéen om en lærlingring godt mottatt. Det ble gode diskusjoner rundt muligheten for og eventuelle fordeler/ulemper ved å gjennomføre deler av læretiden på egen gård, samt forholdet mellom variasjon og muligheten for spesialisering på det man ønsker. Elevene lurte også på muligheten for å kunne være lærling i nabofylker og eventuelt i utlandet. Det ble også spurt om muligheten for å ta studieforberedende rett etter VG2 og før man går ut i 2 år som lærling. Det har vi fått bekreftet i ettertid fra utdanningsavdelingen hos Vestfold Fylkeskommune at er ok. Skolen fikk samtidig tilbakemelding på at det er veldig viktig med god informasjon om valgmulighetene i studiet siden elevene hadde startet på VG1 uten å vite om prøveordningen med 2+2. For elevene er det attraktivt at man faktisk kan tjene penger mens man får videregående utdannelse og at man faktisk sitter igjen med et fagbrev etter endt utdannelse.

15 15 Møte med landbruksforvaltningen i Vestfold 1.april Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Vestfold arrangerte kompetansesamling for landbruksforvaltningen (kommunens landbrukskontorer) i Vestfold 1. april. Et av temaene som ble berørt var rekruttering og utdanning. Gjennestad vgs v/ Hilde Aasen, Melsom vgs v/ Anders Østby, Vestfold Fylkeskommune v/ Karl-Otto Mauland, Vestfold Landbrukstjenester v/ Runar Wold og prosjektleder Amund Kind orienterte om prøveprosjektet. De ansatte i landbruksforvaltningen ga også veldig positiv tilbakemelding på skissene for lærlingring og var skjønt enige i at noe må gjøres for å bedre rekrutteringen til landbruket. Mange av momentene som var kommet fram i møtene med referansegruppe Grønt og bønder dukket også opp her. Presentasjon på Rådgiverkonferansen 2014 på Bakkenteigen 8.april Vestfold Landbrukstjenester v/ Runar Wold deltok på Vestfold rådgiverkonferanse på Bakkenteigen 8. april, en konferanse hvor opplæringskontor og lærebedrifter fikk presentere seg for skolenes rådgiverkorps. I tillegg til rådgivere var også NHO, LO og NAV. Wold slapp til sammen med NHO Mat og Landbruk og benyttet muligheten på vegne av landbruksnæringa til å si noe om hva vi etterspør og at vi står bak prøveprosjektet for 2+2 Agronom og Gartner. Rådgiverne fikk dermed vite at det er et sug i markedet etter disse elevene og at det jobbes med en spennende, variert og attraktiv lærlingordning.

16 16 6. Diskusjon Vi har i forprosjektet hatt stor fokus på å presentere Vestfold Landbrukstjenesters (VLT) sin skisse for lærlingring og bedt om tilbakemeldinger på om denne vil bidra til å skape en attraktiv, variert og spennende lærlingordning for både lærling og lærebedrift. Det har vært arrangert møter med både elever, næringa og landbruksforvaltninga, i tillegg til at skissen er diskutert med aktører i andre fylker. I alle møter har vi fått gjennomgående veldig positive tilbakemeldinger på VLTs skisser og idéer. Vi tolker det dit hen at vi er inne på riktig spor og at landbruks- og gartnernæringa ønsker at VLT skal jobbe videre med å bli opplæringskontor og å prøve ut en lærlingring-ordning! Det betyr ikke at alle spørsmål er besvart og det er mye jobb som gjenstår; VLT må få på plass en del ting i forhold til det å bli godkjent som opplæringskontor og å få konfirmert de formelle sidene ved en lærlingring. Dette gjøres i samarbeid med fagopplæringsavdelingen hos Vestfold Fylkeskommune. Vi må erkjenne at det kun er et fåtall bønder og potensielle lærebedrifter vi har fått tilbakemelding fra i våre møter. Det betyr at VLT må være åpne for å justere skissen noe etter hvert som man kommer i kontakt med flere bønder. Næringa har satt seg som mål å skaffe læreplasser til lærlinger både til Agronom og Gartner. Det ser ikke ut til at vi trenger å ha så mange på plass høsten 2015, men det må gjøres en god jobb videre for å få nok bønder og gartnere til å bli med på dette. Hvis hver lærling skal kunne være hos inntil 4 lærebedrifter/bønder/gartnere må VLT ha avtale med ganske mange bønder! Det må skaffes noen foregangsbønder som sier ja til lærling (ha noen å vise til som har sagt ja viktig signaleffekt). Disse kan brukes til å fronte info til andre bønder. Det vil være naturlig at vi tar utgangspunkt i de bøndene vi har hatt møter med og som allerede har sagt at de ønsker lærling. Det vil også være naturlig at VLT bruker sitt kontaktnett i avløserringer og rekrutterer der. Det faktum at 3 fylker med liten geografisk spredning er valgt ut som prøvefylker(både Oslo, Buskerud og Vestfold) betyr at vi bør søke å samarbeide der det er mulig. Det er derfor positivt at det er opprettet kontakt mot Natur vgs i Oslo og Opplæringssenteret for Naturbruksfag i Buskerud. Denne kontakten må videreføres. Vi erkjenner også at det er en liten gruppe elever vi har snakket med. Av de som går VG1 i år var det dessuten få som valgte VG2 Gartner eller Agronom nå 1. mars. Det betyr at det må jobbes aktivt med informasjon videre ut mot potensielle lærlinger/elever slik at vi får opp søkermassene. Det er jo selve poenget med og bakgrunnen for prøveprosjektet! Det må jobbes med å skape god motivasjon hos elevene/lærlingene, da alle bønder vi har hatt kontakt med har understreket viktigheten av å få motiverte elever/lærlinger. Skolene og næringa bør derfor lage en felles informasjonsstrategi slik at vi sammen når ut til flest mulig potensielle elever/lærlinger og bønder/gartnere og klarer å skape interesse og skaffe tilstrekkelig rekruttering. Her er det viktig å huske på at dette utdanningsløpet ikke bare er for de som skal bli bonde og gartner. Som det blir sagt i prosjektet Velg Landbruk; Selv om det er viktig at alle bønder er agronomer, er det

17 17 ikke alle agronomer som blir bønder! Særlig ovenfor ungdommene og deres foreldre vil det være nødvendig å peke på alt man kan bli ved å velge 2+2 Agronom eller Gartner. Det er også viktig å få fram at et slikt praktisk utdanningsløp faktisk er etterspurt av universitetsmiljøet ved NMBU på Ås. Skolene har allerede snakket om behovet for å arrangere en naturbruksmesse på Melsom/Gjennestad i januar/februar. Dette ble veldig godt mottatt av prosjektgruppa og en bør i så fall ha egne sesjoner for ungdomsskoleelever, for VG1 elever og foreldre og dedikerte møteplasser for lærebedrifter og VG2 elever som skal velge lærebedrift. Her vil man også kunne ta med andre naturbruksskoler, fagskoler og høyere utdanningsinstitusjoner (NMBU/veterinærhøgskolen).

18 18 7. Konklusjon og veien videre Forprosjektet må følges opp med et prosjekt som ser grundigere på lærlingring-ordningen og hvordan denne skal bygges opp. Her vil man også følge opp interesserte bønder/bedrifter og drive informasjonsarbeid for å knytte til seg flere aktuelle lærebedrifter. Det anbefales at VLT tar hovedansvaret i den videre jobbingen, naturligvis i samarbeid med skolene og næringsorganisasjonene. Det begrunnes med at VLT uansett vil få en sentral rolle i gjennomføringen av prøveprosjektet 2+2 Agronom og Gartner i Vestfold. Momentene som er kommet opp i forprosjektet og som er nevnt under diskusjonskapittelet tas med i det videre arbeidet. VLT får vurdere hvordan videre arbeid skal organiseres, men er allerede i gang med å sondere ulike finansieringskilder. Kompetansemidler i Landbruket (KIL-midler) har vært nevnt som en mulig finansieringskilde til et slikt prosjekt. Tilbakemeldingene har vært tydelige på at dette havner inn under videregående opplæring og ikke vil bli prioritert i KIL. Det jobbes blant annet med BU-midler, støtte fra Vestfold Fylkeskommune og støtte fra NHO. Det er viktig arbeid som gjenstår og vi håper eventuelle søknader prioriteres.

19 19 8. Budsjett og regnskap

20 20 9. Vedlegg Framdriftsplan Forfallsdato Hva 04.feb Sette ned prosjektgruppe 04.feb Invitere til prosjektgruppemøte 04.feb Oppstartmøte med Runar 20.feb Klarlegge Vestfold Landbrukstjenestes mulige rolle o Organisering av lærlingring (godkjenning av lærebedrifter, fordeling av tid og tilskudd med mer) o Arbeidsgiveransvar o Kursvirksomhet o HMS o Forholdet mellom lærlingring og skole 20.feb Klarlegge de faktiske forholdene for lærebedriftene/bonden; o Tilskudd og kostnader. Fordeling mellom opplæringskontor/lærlingring/lærebedrift o Bondens/bedriftens rolle i en lærlingring o Kan tilskuddsordningen for praktikanter brukes i dette arbeidet? o På tvers av fylkesgrenser? 03.mar Oppstartmøte med de andre prøvefylkene (Buskerud og Nordland) for å utveksle idéer. 10.feb Sette ned en gruppe med utvalgte bønder o som svarer på Hva skal til for at du tar i mot en lærling? o som avklarer eventuelle andre problemstillinger som må klargjøres o som kan belyse ulike utfordringer og problemstillinger ved det å skaffe lærlingplasser til 2+2 agronom og 2+2 gartner 20.feb Invitere til møte med utvalgte bønder 15.mar Sluttføre rapportering og regnskap Noen momenter har vært berørt, men overlates stort sett til hovedprosjekt: Informasjonsjobbing o Skaffe noen foregangsbønder som sier ja til lærling (ha noen å vise til som har sagt ja viktig signaleffekt). Disse kan brukes til å fronte info til andre bønder. o Må starte med å informere og invitere bredt (via media, epost og (som besøkes av ca 1000 besøkende hver dag)) og oppfordre bønder til å melde interesse for å ta i mot lærlinger o Følge opp informasjons- og invitasjon via referansegruppemøter, lokale årsmøter og samlinger i regi av både Bondelaget og de ulike faglagene. Oppfølging av interesserte bedrifter/bønder o Det må arrangeres egne samlinger mellom næringa, skolene, interesserte lærlingeverter og eventuelle opplæringskontorer

21 21 Intensjonsavtale mellom organisasjonene i landbruket

Prosjekt til fordypning

Prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning Retningslinjer 2011 2 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Føringer fra fylkesutdanningssjefen... 3 3. Omfang og formål... 4 3.1 Presisering fra fylkesutdanningssjefen... 4 4. Planlegging...

Detaljer

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET!

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! LÆRLINGER TILFØRER VIRKSOMHETEN FERSK KUNNSKAP OG FRISKE ØYNE SKREDDERSY DIN FRAMTIDIGE MEDARBEIDER! En lærling kan læres opp til å bli den gode medarbeideren

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Å ha lærlinger tilfører min bedrift kreativitet, engasjement, energi og glede Rasim Osmani daglig leder

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen Lærebedrift Bli en godkjent lærebedrift Hvordan rekruttere lærlinger Hvor lang er læretiden Hva har lærebedriften ansvaret for Hvilke fordeler har en lærebedrift Tilskudd Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole:

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole: Opplæring i bedrift Søknad og formidling Hva skjer når? Søknad og CV Valg av lærefag Intervju Mine visittkort Logg for søknader Hvor finner du læreplassene Lærling eller lærekandidat Kontakter og adresser

Detaljer

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Fra Faglig råd Teknikk og industriell produksjon (TIP) SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Vi viser til brev fra Utdanningsdirektoratet (UDIR) av 30.11.11 hvor UDIR ber

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: ÅRSBERETNING FOR OPPLÆRINGSKONTORET I STAVANGER KOMMUNE

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: ÅRSBERETNING FOR OPPLÆRINGSKONTORET I STAVANGER KOMMUNE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO AGN-15/6511-2 38367/15 09.04.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 21.04.2015 ÅRSBERETNING

Detaljer

Organisering av lærlinger i Helse Nord

Organisering av lærlinger i Helse Nord Møtedato: 19. desember 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove C. Kristensen, 75 51 29 00 Bodø, 7.12.2012 Styresak 153-2012 Organisering av lærlinger i Helse Nord Formål/sammendrag I prosjektplanen

Detaljer

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,

Detaljer

Visjon Læring gir muligheter! Forretningsidé. Verdigrunnlag Service Kvalitet Positivt menneskesyn

Visjon Læring gir muligheter! Forretningsidé. Verdigrunnlag Service Kvalitet Positivt menneskesyn Opplæringskontoret for offentlig sektor i Østfold Visjon Læring gir muligheter! Forretningsidé Læretid en positiv og utviklende opplevelse for alle! Verdigrunnlag Service Kvalitet Positivt menneskesyn

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2

Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2 16.11.2015 Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2 Gjennomgangen av tilbudsstrukturen er hovedtemaet for utviklingsredegjørelsen 2015-2016. Utdanningsdirektoratet har bedt de faglige rådene om å levere

Detaljer

Rekruttering og kompetanse i landbruket

Rekruttering og kompetanse i landbruket Rekruttering og kompetanse i landbruket Landbruk i ny tid krever ny kunnskap. Innlegg ved John Luktvasslimo Avdelingsleder Mosjøen vgs. 26.4.2012 24.05.2012 1 Hva sier landbruksmeldinga om behovet for

Detaljer

Prosjektplan forsering

Prosjektplan forsering Prosjektplan forsering Eiker - 14 1 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn... 3 1.2 Forseringsprosjektet i Buskerud 3 2. Mål for prosjektet... 3 2.1 Hovedmål. 3 2.2 Delmål.. 3 3. Organisering.. 4 3.1 Ansvarsforhold

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

Utvikling av felles retningslinjer PTF

Utvikling av felles retningslinjer PTF Avdeling for fagopplæring Utvikling av felles retningslinjer PTF Bjørn Even Aanerud faglærer, leder arbeidsgruppe PTF TIP Anita Tjelta prosjektleder Avd. for fagopplæring Målsetting Utvikle og forankre

Detaljer

Agronomkurs for voksne - Storsteigen videregående skole

Agronomkurs for voksne - Storsteigen videregående skole Saknr. 14/5485-2 Saksbehandler: Per Ove Væråmoen Agronomkurs for voksne - Storsteigen videregående skole Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner tilbudet om voksenagronomkurs å være et viktig tiltak

Detaljer

Vil ungdommen til landbruket og vil landbruket ha ungdommen

Vil ungdommen til landbruket og vil landbruket ha ungdommen Vil ungdommen til landbruket og vil landbruket ha ungdommen Dagskonferanse om landbruk og rekruttering Er landbruksskolene en rekrutteringsarena for landbruket. Utfordringer sett fra naturbruksskolen Innlegg

Detaljer

Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder

Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder Velkommen som søker til læreplass Slik søker du læreplass Hvordan behandles søknaden? Er du garantert å få læreplass? Søknad og intervju Forventninger

Detaljer

Vurderer du en fremtid i medie bransjen?

Vurderer du en fremtid i medie bransjen? Vurderer du en fremtid i medie bransjen? Vurderer du en fremtid i mediebransjen? Hvis svaret er ja, kan lærlingordningen være noe for deg! På nettstedet medielarling.no finner du all den informasjon du

Detaljer

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 14. Oktober 2014 Grunnlag Utredning om Mære Landbruksskole 2013 Yrkesretting og relevans i fellesfagene 2014

Detaljer

Salgsfaget innbefatter salg av både produkter og tjenester i alle bransjer.

Salgsfaget innbefatter salg av både produkter og tjenester i alle bransjer. Salgsfaget En fagarbeider i salgsfaget har kompetanse til å utføre alle oppgaver som hører til i en salgsprosess. En dyktig selger skal ivareta kundens behov og skape en positiv opplevelse av selve salgssituasjonen.

Detaljer

Lærlinger og lærekandidater i kommunene

Lærlinger og lærekandidater i kommunene Fredagsmøte 8. august 05 Lærlinger og lærekandidater i kommunene Antall kontrakter i kommunene (pr. 4.08.5) KS: Målsetting lærling pr. 000 innbygger Kommune og innbyggertall Andebu - 5860 Hof - 34 Fag

Detaljer

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Frøydis Vold Ekspedisjonssjef Norsk landbruksrådgivning 27.3.2012 2 Behov for å videreutvikle sektorens kunnskapssystem Produsenter av kunnskap Formidlere av

Detaljer

Rapport 1.februar 2015

Rapport 1.februar 2015 OPPLAND FYLKESKOMMUNE Rapport 1.februar 2015 Utprøving av vekslingsmodell Jane Haave 28.01.2015 lærer mere når jeg er ute og jobber enn at jeg skal sitte å lese i en bok for å lære, sitat elev positivt

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Referat fra fagkveld for praksisverter og lærlingebedrifter med hest:

Referat fra fagkveld for praksisverter og lærlingebedrifter med hest: Skjetlein Videregående skole, Skjetlein Grønt kompetansesenter 7083 Leinstrand Referat fra fagkveld for praksisverter og lærlingebedrifter med hest: Fagkveld -hest og hesteutdanningble holdt på Skjetlein

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms -bakgrunn, prosess, innhold Tromsø den 1. og 2. februar Tilbakeblikk Som et ledd i kvalitetsarbeidet og satsing på økt kompetanse innenfor viktige

Detaljer

Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det?

Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det? Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det? Godt, nok og sikkert drikkevann. Rene vannkilder. Hvordan sikrer vi dette i de neste planperioder for kommende generasjoner? Hvordan bli en lærebedrift?

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

LÆRLINGORDNINGEN STYRINGSDOKUMENT (2009-2011)

LÆRLINGORDNINGEN STYRINGSDOKUMENT (2009-2011) LÆRLINGORDNINGEN STYRINGSDOKUMENT (2009-2011) INNHOLD: FORORD 1. Definisjoner 2. Målsettinger og roller 3. Økonomi 4. Ansattrepresentant 5. Årshjul for aktiviteter VEDLEGG Vedlegg A: Organisasjonskart

Detaljer

1.1 Tilsetting av lærling

1.1 Tilsetting av lærling 1.1 Tilsetting av lærling Elevene i videregående skole har frist til 1. mars om å søke lærlingplass. I april får opplæringskontoret oversikt fra utdanningsetaten over hvem som har søkt lærlingplass. Vi

Detaljer

"Tilskuddsmidler til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket". Vårt

Tilskuddsmidler til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket. Vårt Prosjekt "Rett landbruksutdanning 2020" v/prosjektleder Rolf Wensbakk Postboks 2509, 7729 Steinkjer 070111 Vestfold fylkeskommune v/karl-otto Mauland SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE TIL PROSJEKTET "RETT LANDBRUKSUTDANNING

Detaljer

Lærlingeskolen. Informasjon til bedrifter. innen byggfag. NORDNORSKE ENTREPRENØRERS SERVICE-ORGANISASJON sa

Lærlingeskolen. Informasjon til bedrifter. innen byggfag. NORDNORSKE ENTREPRENØRERS SERVICE-ORGANISASJON sa Lærlingeskolen innen byggfag Informasjon til bedrifter NORDNORSKE ENTREPRENØRERS SERVICE-ORGANISASJON sa Skolens faglige innhold Lærlingene følger en samlingsbasert modell, og kan ta fagbrev i følgende

Detaljer

Lærling i Rælingen kommune

Lærling i Rælingen kommune Lærling i Rælingen kommune Vi legger stor vekt på at du skal bli tatt godt imot som lærling, og at du skal oppleve trygghet og mestring både faglig og sosialt. Versjon 4 Mars 2015 Med vennlig hilsen Anne

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

LÆREKANDIDATORDNINGEN I VESTFOLD Rådgiversamling i Telemark 1. oktober 2010

LÆREKANDIDATORDNINGEN I VESTFOLD Rådgiversamling i Telemark 1. oktober 2010 LÆREKANDIDATORDNINGEN I VESTFOLD Rådgiversamling i Telemark 1. oktober 2010 Liv Marit Meyer Petersen Rådgiver/formidlingsansvarlig Utdanningsavdelingen, fagopplæringseksjonen Historikk og status lærekandidater

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Nettverk for karriereveiledning 31.08.2015

Nettverk for karriereveiledning 31.08.2015 Referat rådgivernettverk, Innherred. Sted: Skogn barne- og ungdomsskole Saksliste: Tid: Mandag 31.08.15. kl 12.00 15.00 Tilstede: Bjørn, Gunnar, Kristin, Torfinn, Per Arve, Fred Emil, Olav, Merete, Solveig,

Detaljer

VA-dagene Innlandet 2012 Opplæring av driftsoperatører innen VA Svein Erik Moen, engasjert prosjektleder Norsk Vann

VA-dagene Innlandet 2012 Opplæring av driftsoperatører innen VA Svein Erik Moen, engasjert prosjektleder Norsk Vann VA-dagene Innlandet 2012 Opplæring av driftsoperatører innen VA Svein Erik Moen, engasjert prosjektleder Norsk Vann 1 Rekrutteringsutfordringen Bransjens opplæringssystem Norsk Vanns 3-ukerskurs (inkl.

Detaljer

Lærling og lærekandidat

Lærling og lærekandidat investering tenker din bedrift på å ta inn lærling? samfunnsansvar utdanne framtidens fagarbeidere kreatvitiet Lærling og lærekandidat - en investering for framtiden Bli en lærebedrift! Østfold trenger

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 SRY Formål: arbeide for kvalitet og utvikling av fag- og yrkesopplæringen Oppgaver: foreslå endringer i rammevilkårene

Detaljer

VEDTEKTER FOR OPPLÆRINGSKONTORET FOR STATLIGE VIRKSOMHETER I OSLO OG AKERSHUS

VEDTEKTER FOR OPPLÆRINGSKONTORET FOR STATLIGE VIRKSOMHETER I OSLO OG AKERSHUS VEDTEKTER FOR OPPLÆRINGSKONTORET FOR STATLIGE VIRKSOMHETER I OSLO OG AKERSHUS 1 Navn Kontorets navn: Opplæringskontoret for statlige virksomheter i Oslo og Akershus, forkortet til OK stat. 2 Formål OK

Detaljer

Profesjonalisering av samarbeidet mellom skole og bedrift

Profesjonalisering av samarbeidet mellom skole og bedrift Profesjonalisering av samarbeidet mellom skole og bedrift Samarbeidsprosjekt Kuben videregående skole Utdanningsløpet HYSK startet 2013 Utdanningsløpet HYSK Helse Yrke Studie Kompetanse - 4 årig dobbelt

Detaljer

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Akershus Fylkeskommune/Jessheim vgs Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Assisterende rektor Kristina Samsing Akershus fylkeskommune Yrkesfagsløftet Både bedrifter og offentlig sektor vil i fremtiden

Detaljer

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Arkivsak 20090016-10 Arkivnr. E: B1 Saksbehandler Bente Rigmor Andersen Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for utdanning 07.06.2010 18/10 Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Fylkesrådmannens innstilling

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Fagopplæring av voksne. Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland

Fagopplæring av voksne. Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland Fagopplæring av voksne Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland I denne veilederen ønsker vi å gi litt informasjon om hvordan voksenopplæringen er organisert i Matbransjens Opplæringskontor.

Detaljer

Så enkelt er det å ta inn lærlinger!

Så enkelt er det å ta inn lærlinger! 1 Bli godkjent lærebedrift 2 Finn lærlingen du ønsker 3 Inngå kontrakt og start med en lærling Kulde- og varmepumpemontør Så enkelt er det å ta inn lærlinger! Kulde- og varmepumpebransjen trenger fler

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Ny felles modell for. Prosjekt til fordypning

Ny felles modell for. Prosjekt til fordypning Ny felles modell for Prosjekt til fordypning FELES PROSJEKT TIL FORDYPNING Tidligere har alle skolene i Oslo har ulike modeller for PTF nå felles modell, men ikke de samme ukene. Modellen gjelder organisering

Detaljer

Mona Mathisen Avdelingsdirektør. Samarbeid skole arbeidsliv. Og noen nyheter om utdanning.no

Mona Mathisen Avdelingsdirektør. Samarbeid skole arbeidsliv. Og noen nyheter om utdanning.no Mona Mathisen Avdelingsdirektør Samarbeid skole arbeidsliv Og noen nyheter om utdanning.no Prosjekt samarbeid skole og arbeidsliv Overordnet mål: økt kvalitet og relevans i utdanningen at samfunnet får

Detaljer

HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN

HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDATORDNINGEN 1.0 Innledning 2.0 Lærekandidatordningen 2.1 Lærekandidat 2.2 Søkere med behov for spesialundervisning 2.3 Rådgiving og karriereveiledning

Detaljer

Vi trenger fagarbeidere

Vi trenger fagarbeidere Vi trenger fagarbeidere Møteplass lærebedrifter 17. september 2014 VÅRE MEDLEMMER DRIVER NORGE Dagens program 10:00 Vi trenger fagarbeidere, Kari Hoff Okstad, Spekter 10:30 Samarbeid mellom skoler og virksomheter,

Detaljer

Vestfoldmodellen 2010-2011

Vestfoldmodellen 2010-2011 Vestfoldmodellen 2010-2011 Struktur for helhetlig karriereveiledning/utdannings- og yrkesrådgivning i grunnopplæringen: fra 8.trinn til Vg3 Innledning Vestfoldmodellen skal: Bidra til en helhet og sammenheng

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

OPPLÆRINGSRING SØR Randi Jortveit 38 05 56 85 91 56 09 90

OPPLÆRINGSRING SØR Randi Jortveit 38 05 56 85 91 56 09 90 OPPLÆRINGSRING SØR Randi Jortveit 38 05 56 85 91 56 09 90 Side 1 Side 3 Lærling Læring, veiledning og refleksjoner Lærekandidat Fag- eller svenneprøve Kontrakt og arbeidsavtale Kompetanseprøve Rettigheter

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ga tilbakemelding 20. mars 2013 på Utdanningsdirektoratets svar på oppdragsbrevet. Her heter det:

Kunnskapsdepartementet ga tilbakemelding 20. mars 2013 på Utdanningsdirektoratets svar på oppdragsbrevet. Her heter det: Saksbehandler: Åge Hanssen Vår dato: 07.06.2013 Deres dato: Vår referanse: 2012/5733 Deres referanse: Fylkeskommunene Godkjenning av praksis i barne- og ungdomsarbeiderfaget Utdanningsdirektoratet har

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte Prosjektbeskrivelse Prosjektnavn Integrering på tunet med jobb i sikte Bakgrunnen for prosjektet Flyktninger er en gruppe som har utfordringer med å komme i arbeid og landbruket har behov for arbeidskraft,

Detaljer

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland Gry Okan 23.november 2015 Velkommen til Nordland! o 700 km fra Andenes til Bindal o 240 000 innbyggere o 44 kommuner o Et variert næringsliv o 16 videregående

Detaljer

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014 Dato: Arkivref: 03.03.2011 2010/706-3733/2011 / 243/A50 Saksframlegg Saksbehandler: Erling Steen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget Fylkesutvalget

Detaljer

INTERNASJONAL LINJE I HELSEARBEIDERFAG. Haukeland universitetssykehus - internasjonal avdeling, Hordaland fylkeskommune - Lønborg videregående skole

INTERNASJONAL LINJE I HELSEARBEIDERFAG. Haukeland universitetssykehus - internasjonal avdeling, Hordaland fylkeskommune - Lønborg videregående skole INTERNASJONAL LINJE I HELSEARBEIDERFAG Et samarbeid mellom Haukeland universitetssykehus - internasjonal avdeling, Hordaland fylkeskommune - Lønborg videregående skole og lærebedrifter Vår 2009 Innledning:

Detaljer

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland. Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 11. november 2014

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland. Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 11. november 2014 Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 11. november 2014 Grunnlag Utredning om Mære Landbruksskole 2013 Yrkesretting og relevans i fellesfagene 2014

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

VEKSLINGSMODELLEN OPPLÆRINGSKONTORENE TØMRER OG BETONGFAG SKOLE SLÅTTHAUG VIDEREGÅENDE

VEKSLINGSMODELLEN OPPLÆRINGSKONTORENE TØMRER OG BETONGFAG SKOLE SLÅTTHAUG VIDEREGÅENDE VEKSLINGSMODELLEN OPPLÆRINGSKONTORENE TØMRER OG BETONGFAG SKOLE SLÅTTHAUG VIDEREGÅENDE Hvorfor ny modell for fagopplæring, og hva innebærer ? Avtale som ble inngått juni 2011 mellom

Detaljer

Sluttrapport. utprøvingen av. Gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæringen. Troms Fylke

Sluttrapport. utprøvingen av. Gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæringen. Troms Fylke Sluttrapport i utprøvingen av Gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæringen Troms Fylke 1 Organisering av utprøvingen. Forankring blant arbeidslivets parter. Troms Fylkeskommune viser til mandat

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02633-1 Kari Grønnesby 29.01.2015

Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02633-1 Kari Grønnesby 29.01.2015 Opplæringskontorene i Nord-Trøndelag Selvstendige lærebedrifter Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02633-1 Kari Grønnesby 29.01.2015 Styrkingstiltak fagopplæring i bedrift 2015 Nord-Trøndelag

Detaljer

Faglig leder bør være tilstede på fagprøven, men man kan la lærlingen prøve seg som leder for sikkerhet på egen fagprøve

Faglig leder bør være tilstede på fagprøven, men man kan la lærlingen prøve seg som leder for sikkerhet på egen fagprøve Gruppeoppgaver fagprøve Oppsummering Hensikten med å drøfte temaet fagprøve var å sette i gang prosesser rundt om i selskapene og prøvenemndene for å få fokus på at fagprøvene etter kunnskapsløftet i forhold

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015 Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015 Ramme for økta: 1. Informere om «Forsøk med NAV-veileder i videregående skole» 2. Redegjøre for nye oppgaver og erfaringer 3. Diskutere

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Fortid Partnerskap for Karriereveiledning Karriere Akershus Prosjekt lærling-ansvarlig Prosjekt rådgiver mot ungdomsskolen

Detaljer

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 AKTIVITET HENVISNING TIL LOV OG FORSKRIFT RUTINEBESKRIVELSER Rett til opplæring for ungdom Opplæringsordningen

Detaljer

Nytt verktøy mot svart arbeid

Nytt verktøy mot svart arbeid Nytt verktøy mot svart arbeid SPLEISELAGET Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) jobber bl.a med holdningsskapende arbeid. SMSØ står bak Spleiselaget som hvert år møter over halvparten av alle elever i videregående

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Årsmelding for Elev- og lærlingombudet, Oppland 2012-2013

Årsmelding for Elev- og lærlingombudet, Oppland 2012-2013 Årsmelding for Elev- og lærlingombudet, Oppland 2012-2013 Innledning Store deler av arbeidsåret 2012 sto Oppland uten et fungerende elev- og lærlingombud, pga. fødselspermisjon. Dette medfører redusert

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0123 Søknadsår 2015 Arkivsak Regionale utviklingsmidler i Midt-Buskerud Videreføring av Ja bedrift

Søknadsnr. 2015-0123 Søknadsår 2015 Arkivsak Regionale utviklingsmidler i Midt-Buskerud Videreføring av Ja bedrift Søknad Søknadsnr. 20150123 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Regionale utviklingsmidler i MidtBuskerud Videreføring av Ja bedrift Kort beskrivelse Ja bedrift ordningen legger til rette

Detaljer

KOMPETANSEHEVING OG REKRUTTERING

KOMPETANSEHEVING OG REKRUTTERING KOMPETANSEHEVING OG REKRUTTERING KOMPETANSE OG LANDBRUK Kontaktperson: Jon Olav Veie Kunnskap, er en av de viktigste produksjonsfaktorene i de fleste foretak. Dette gjelder enten man driver vareproduksjon

Detaljer

Sluttrapport. Motivasjonsløftet fra ufaglært til faglært helsefagarbeidere i Vesterålen

Sluttrapport. Motivasjonsløftet fra ufaglært til faglært helsefagarbeidere i Vesterålen Motivasjonsprosjekt for kommunene Andøy, Bø, Hadsel, Sortland, Lødingen og Øksnes Sluttrapport Motivasjonsløftet fra ufaglært til faglært helsefagarbeidere i Vesterålen 1. SAMMENDRAG Prosjektet Motivasjonsløftet

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^ " " " ^

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^    ^ DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^ " " " ^ HORDALAND J TI.KESKOMMUN} : Adressater ifølgevedlagt liste Saknr.^lD

Detaljer

Oppsummering av dagen

Oppsummering av dagen 1 Oppsummering av dagen Hovedbudskapet som har kommet fram gjennom denne konferansen, er at fag- og yrkesopplæringen i Norge er et veletablert og i hovedsak velfungerende system Noen (av mange) styrker

Detaljer

Handlingsprogram for Verdiskaping Vestfold 2011 rapportering februar 2013

Handlingsprogram for Verdiskaping Vestfold 2011 rapportering februar 2013 Arkivsak-dok. 201202970-3 Arkivkode ---/U01 Saksbehandler Elin Anne Gunleiksrud Saksgang Møtedato Sak nr Verdiskaping Vestfold 27.02.2013 Handlingsprogram for Verdiskaping Vestfold 2011 rapportering februar

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Interkommunalt samarbeid om gjeldsrådgivning - prosjektsøknad Saksbehandler: E-post: Tlf.: Joar Harry Aksnes joar.aksnes@innherred-samkommune.no Arkivref: 2009/3512 - / Saksordfører:

Detaljer

Kompetansetilbud for landbruket

Kompetansetilbud for landbruket Kompetansetilbud for landbruket Presentasjon strategiseminar Drammen, 23.8.2012 Bjørnar Sæther 1.amanuensis økonomisk geografi Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Forsker Østlandsforskning

Detaljer

R U L L Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket

R U L L Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket R U L L Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket KUNNSKAP ER LØNNSOMT Workshop 3 april 2014 Honne hotell og konferansesenter Nasjonalt oppdrag Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen 16. september 2013 Sørlandets Kompetansefond Postboks 183 4664 KRISTIANSAND Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen På vegne av Prosjektarbeidsgruppa, og etter oppdrag

Detaljer

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret Fagopplæringsseksjonen Lærling Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling Noen begrepsavklaringer Hva har bedriften/opplæringskontoret ansvar for Mangler du fellesfag eller tverrfaglig eksamen Hvordan

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Om lærlinger og lærlingordningen

Om lærlinger og lærlingordningen Om lærlinger og lærlingordningen - en veiledning for tillitsvalgte Forord For mange unge er læretida det første møtet med arbeidslivet, og LO vil bidra til at lærlingene opplever læretida som positiv og

Detaljer

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Hvem er Norsk Industri? Den største landsforeningen i NHO 2 300 medlemsbedrifter

Detaljer