Norges idrettsforbunds rolle i anleggsutviklingen. Tom Tvedt idrettspresident

Transkript

1 Norges idrettsforbunds rolle i anleggsutviklingen Tom Tvedt idrettspresident 25.februar 2016

2 Disposisjon: Kort om norsk idrett Anlegg og anleggspolitikk: Hva ønsker vi egentlig? Hvordan legge til rette for mer idrett? Finansiering nå og i fremtiden Enerettsmodell under press store konsekvenser for bygging av anlegg

3 Dansegulv og dansing: Om myndighetene sørger for dansegulvet, skal idrettsorganisasjonen sørge for aktiviteten Det er det offentliges oppgave å sørge for infrastruktur i form av idrettsanlegg Det er idrettens jobb å fylle dem med idrett

4 «If your dreams do not scare you, they are not big enough» Ellen Johnson Sirleaf Norsk idrett

5 Visjon: «Idrettsglede for alle» Fotograf, Sverre Aarsand Fotograf, Sverre Aarsand

6 Formål NIF skal arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve idrett ut fra sine ønsker og behov, og uten å bli utsatt for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling. Foto: Lars Ole Gudvang, Klatreforbundet

7 Hva er norsk idrett i dag? Special Olympics IPC IOC Stat (regjering/storting) NIF Fellesorgan for alle idretter i hele Norge Int. særforbund Fylkeskommune Stortingsbenken 19 Idrettskretser Fellesorgan for alle idretter i et fylke 54 Særforbund Fellesorgan for en spesifikk idrett nasjonalt Kommunen Idrettsråd Fellesorgan for alle Idrettslag i en kommune Særkrets Fylkes/regionsledd for den spesifikke idretten Norsk idrett består av ca: medlemskap idrettslag Idrettslaget Gruppe Organiserer en aktivitet i idrettslaget Side 7

8 Norges idrettsforbund leverer idrett med folkehelse, inkludering og integrering som konsekvens Foto: Dagbladet

9 Side 9 Norsk idretts viktigste samfunnsbidrag er det som skjer hver eneste dag i alle idrettslag over hele landet

10 Idrett først! Man kan ikke høste de samfunnsmessige godene av idrett, uten å investere i forutsetningene for idrett Sagt på en annen måte: Uten idrett, ingen effekter av idrett Side 10

11 Flere må med! Inkludering av funksjonshemmede Integrering av mennesker med minoritetsbakgrunn Flyktninger og nylig bosatte innvandrere ikke spesielle grupper, men blir vanlige medlemmer Redusere økonomiske barrierer for barns deltakelse

12 Idrettspolitisk dokument Et langsiktig program for hele den organiserte idretten i Norge Styrende for alle organisasjonsledd Vedtatt på Idrettstinget juni 2015

13 Foto: NIF/Eirik Førde Anlegg

14 Idrettsanlegg i overskrifter: Er en grunnleggende forutsetning for idrett Stort behov for nye anlegg Store ulikheter i tilgangen til anlegg i fylkene og kommunene Etterslep på spillemidler på mellom to og fem år er utfordrende for anleggsbygger og idretten Mangler et nasjonalt kraftsenter som Campus Sognsvann

15 Side 15 Hordaland ligger dårlig an!

16 Side 16 Anleggssituasjonen i Hordaland (lavt tall = få anlegg)

17 Side 17 De regionale forskjellene skal reduseres

18 Side 18 Hvor investeres det i idrettsanlegg?

19 Side 19 Tilskuddsprosent

20 Vi vil: Spillemidlene skal utgjøre 30 prosent av anleggskostnaden Side 20

21 Tilskuddsprosent per anleggskategori Side 21 Stor variasjon i spillemiddelandel skaper dette «idrettsglede for alle?

22 Etterslep Side 22 Etterslepet har økt med 730 millioner kroner på fire år Etterslepet økte også i 2015 til tross for rekordstor utbetaling Endringen av tippenøkkelen er ferdig gjennomført Ventetid på utbetaling snaut 3 år vil trolig vokse igjen Idrettstinget har vedtatt et mål om en milliard kroner årlig over statsbudsjettet til anlegg

23 Viktige anleggssaker for idretten Momskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg må gi reell kompensasjon Et anleggsløft de neste årene slik at de regionale forskjellene i anleggsdekningen reduseres Ordningen med nasjonalanlegg må utvides til å omfatte alle større idretter som jevnlig bruker sin arena til store konkurranser og mesterskap

24 Vi vil ikke ha utenlandske spillselskap Ansvarlighet! Vil ikke bidra til spillavhengighet Norges største organisasjon for barn og ungdom må ta et tydelig standpunkt Det er et verdivalg

25 Pengespillmarkedet 9,0 milliarder kroner i netto omsetning i det regulerte pengespillmarkedet i ,0 milliarder kroner til gode formål Nordmenn spiller i tillegg bort cirka 1,2 milliarder kroner hos utenlandske selskaper Det regulerte markedet har vokst med 200 millioner kroner årlig eller 1 milliard kroner siste fem år ( ) Veksten tilsvarer omsetningen til spillene som er lansert i perioden Side 25

26 Hva er norsk idrett opptatt av? Som Norges største barne- og ungdomsorganisasjon er norsk idrett opptatt av at det skal føres en ansvarlig pengespillpolitikk som minimerer problemspilling og spilleavhengighet Norsk idrett er opptatt av å ha langsiktige forutsigbare rammevilkår blant annet i form av finansiering Side 26

27 Pengespillproblemer «Omfanget av problemer knyttet til pengespill i Norge er lavere enn gjennomsnittet fra tidligere internasjonale befolkningsundersøkelser» Side 27

28 Side 28

29 Fare for økte spilleproblemer Erfaringene fra Danmark viser at innføring av et lisenssystem for internettkasinoer og for sportsspill vil føre til en vridning av spillingen fra harmløse lotterier til spill med et høyere risikopotensial konsekvensen blir mer problemspilling Side 29

30 Grundig og god rapport NIF er positive til gjennomgang av lotteri- og pengespillpolitikken Viktig at disse ses i sammenheng Rambøll-rapporten: «vil ikke medføre større inntekter,» NIF har utarbeidet egen rapport for å bygge kunnskap på et viktig område Side 30

31 NIF med egen rapport Bekrefter Rambølls hovedkonklusjon, men mener Rambøll har undervurdert virkning av: Norsk Tippings økte reklamebruk i en konkurransesituasjon Endringen i spillevaner Større tap for frivilligheten enn det Rambøll beregner Side 31

32 Lisensordning inntektspotensial fra utenlandsspilling Avgiftssats = 15 % utfra ønsket ansvarlighetsregime (20 % i Danmark) 15 % i avgift av 1,2 milliarder kroner og en kanaliseringseffekt på 70 % gir 125 millioner kroner i bidrag fra de utenlandske selskapene 2-3 prosent av hva som generes i dag Side 32

33 Markedsføringskostnader De utenlandske selskapene bruker prosent av netto omsetning på markedsføring Norsk Tipping brukte 6 prosent i 2014, hva vil NT måtte bruke i en konkurransesituasjon? 291 millioner på reklame og 137 millioner på samarbeidsavtaler, profilering og informasjon Danske Spil doblet reklamekostnadene fra 2011 til 2012 og taper markedsandeler En dobling av NTs reklamekostnader vil gi 300 millioner mindre til frivilligheten Side 33

34 Lisenssystem pest eller kolera? Markedsføringskostnader Hvordan skal Norsk Tipping reagere på innføring av et lisenssystem? Øke markedsføringen og beholde omsetningen Reduserte inntekter til formålene Konstant markedsføring og redusert omsetning Reduserte inntekter til formålene Side 34

35 Enerettsmodell vs Lisenssystem 64 % av netto omsetning til spillene som inngår i tippenøkkelen går til gode formål Side 35 Enerettsmodellen gir fire ganger så mye penger til overskuddsmottakerne som en lisensmodell Hvorfor akseptere at selskapene skal sitte igjen med 85 % av netto omsetning når NT kun trenger under 40 prosent?

36 Vi mener at regjeringen kan gjøre mer: reklameinnslag for spillselskaper som er ulovlige i Norge på norsk tv i fjor Ingen oppfatter at det er ulovlig å reklamere for spill i Norge Sosialpolitikk er det enkelte lands eget ansvar i EU/EØS Skal Senderlandsdirektivet undergrave denne retten? Håndhev loven som forbyr betalingsformidling til disse aktørene Trekk oljefondet ut av spillselskapene Side 36

37 Konklusjon om spill: Innføring av et lisensregime vil etter NIFs mening føre til: Økt problemspilling og flere spilleavhengige Lavere inntekter totalt sett Side 37

38 Et offensivt alternativ En vellykket pengespillpolitikk må ta utgangspunkt i spillernes ønsker og behov Styrk enerettsmodellen La Norsk Tipping i større grad ta opp konkurransen med de utenlandske selskapene Potensial for redusert «utenlandsspilling» gir store inntektsmuligheter for frivilligheten En tredjedel av utenlandsspillingen (400 millioner kroner) som hentes hjem vil gi cirka 250 millioner kroner til gode formål Side 38

39 Side 39 Svar på «oppgaven» om anlegg:

40 Idrettens ønsker for anleggsutviklingen? Tilgang på anlegg må ikke være en begrensning for idrettsdeltakelse Øremerking av arealer til idrettsformål ved alle utbyggingsplaner i kommunene Bygg tilleggsarealer til idrettshallene for å skaffe plass til idretter som ikke trenger en stor hall Tenk nytt når det gjelder tilgjengelig bygningsmasse til idrettslig bruk Vri tilskuddssatsene mot dyrere anlegg fordi de er vanskeligst å realisere

41 Hvordan få mest mulig aktivitet i idrettsanleggene? Anlegg må skape gode minner (ingen blir glad av mugg, møkk eller mangler) Nok anlegg, åpne anlegg, tiltalende anlegg Bruken av idrettsanlegg bør være gratis for barn og unge Idretten må gi åpne tilbud, fleridrettslige tilbud og fellesskapstilbud til voksne Færre konkurranser, mer trening Idrettsanlegget som sosial møteplass? Nærmiljøanlegg i tilknytning til idrettsanlegget Utstyr til utlån?

42 Finansiering av idrettsanlegg? Enerettsmodellen må opprettholdes! Sikrer spleiselag mellom stat, kommune og idrett Idrettslagseide anlegg bør få støtte Flere interkommunale anlegg der fylkeskommunene inviteres til å ta et større ansvar for utviklingen av dem Nasjonalanleggsordningen utvides til flere idretter og kostnaden flyttes til statsbudsjettet

43 Husk, det er dette vi jobber for: Idrettsglede for absolutt alle