Byåsen videregående skole - søknad om å bli universitetsskole i perioden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Byåsen videregående skole - søknad om å bli universitetsskole i perioden 2015-2019"

Transkript

1 Byåsen videregående skole - søknad om å bli universitetsskole i perioden Skolens kontaktinformasjon Byåsen videregående skole v/ Rektor Geir Vikan Pkt 1: Kompetanse i skolens lærerpersonale Byåsen videregående skole har inneværende skoleår 1040 elever (550 gutter/490 jenter) Trondheim fagskole med 200 fagskolestudenter er administrativt en del av Byåsen vgs. Ved skolen er det ansatt 240 personer i ulike roller og stillinger. Av disse er 195 pedagogisk personell. Kompetansen hos det pedagogiske personalet er høy. Vi har nær 100 ansatte med mastergrad (inkludert ansatte på fagskolen og i ledelsen). Andel lærere med mastergrad er høyest blant fellesfaglærere. 42 fellesfaglærere har mastergrad/hovedfag, 12 yrkesfaglærere og 14 lærere på fagskolen mastergrad. Avdeling for spesielt tilpasset opplæring har 8 ansatte med mastergrad. Kompetansen til ledergruppen ved skolen er høy, hvor 12 av 17 ledere har mastergrad, og av disse har 6 mastergrad i ledelse. Alle ledere har minimum studiepoeng i ledelse. Veilederkompetansen ved skolen (her tolker vi veiledning av studenter) er relativt lav på skolen. Foruten rådgivere som har formell utdanning i rådgivning, hvor veiledning også er en del, er det svært få av det pedagogiske personalet som har tatt utdanning i veiledning. Avdeling for helse- og oppvekstfag er den avdelingen som har flest ansatte med formell kompetanse innen veiledning (fem ansatte har mer enn 30 stp i veiledning). Avdeling for særskilt tilrettelagt opplæring har tre ansatte med veilederkompetanse. Ved skolen har en lærer mentorutdanning. Praksisveilederne ved skolen har gjennomført obligatoriske veiledersamlinger i regi PLU. Vi har ca 50 aktuelle praksisveiledere ved skolen. Elevtjenesten ved skolen består av fem rådgivere, to helsesøstre, fysioterapeut, NAV-kontakt i skolen og tre PPT rådgivere. Vedlegg 1 viser en opplisting over tidligere erfaringer fra samarbeid med NTNU/HiST Pkt 2: Beskrivelse av elevgruppen Skolen har en sammensatt elevgruppe når det gjelder etnisitet og sosiokulturelle bakgrunn. Elevene fordeler seg omtrent likt på yrkesfaglig utdanningsprogram og studiespesialisering. Skolen tilbyr Teknikk- og industriell produksjon (TIP), helse- og oppvekstfag (HO), Medier- og kommunikasjon (MK) og Restaurant og matfag (RM) i tillegg til Studiespesialisering. Av de yrkesfaglige programmene er det flest elever på TIP og HO. Ved skolen er det også en avdeling for særskilt tilpasset opplæring hvor Byåsen har opparbeidet seg en spesialkompetanse blant annet i ASK (Alternativ Supplerende Kommunikasjon). Skolen tilbyr

2 også tilpasset opplæring for en gruppe elever som har et planlagt løp mot grunnkompetanse og lærekandidat (avvik fra nasjonale læreplanmål i alle fag). Mangfold er et av særpregene ved Byåsen når det gjelder elevgruppen. De representerer i dag 36 ulike morsmål, noe som beriker skolemiljøet. Elevene vi mottar, har ulik bakgrunn og ulikt ståsted for læring. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng ved inntaket dette skoleåret var på 40. Det er derimot store forskjeller mellom utdanningsprogrammene. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng på yrkesfag var 33, mens studiespesialisering hadde 45,5. Nesten 50 % av elevene som starter på VG1 TIP har et inntaksgrunnlag på 30 grunnskolepoeng eller lavere. Studiespesialisering mottar flest elever fra Byåsen-området, altså elever fra ungdomsskolene Ugla, Flatåsen, Sverresborg og Selsbakk. De yrkesfaglige utdanningsprogrammene har et større geografisk nærskoleområde og mottar en god del elever fra Sjetne, Tiller, Klæbu, Nardo og Heimdal. På VG2 yrkesfag er andelen elever utenfor Trondheimsområdet enda større. Nåværende skoleår har 135 elever hjemstedsadresse utenfor Trondheim og over 30 elever bor på hybel. Pkt 3: Beskrivelse av skolens ståsted/ status for sentrale satsingsområder Grunnlaget for skolens pedagogiske plan er følgende prioriterte arbeidsområder: Å motivere elevene for skolearbeid Å styrke grunnleggende ferdigheter Å styrke elevenes bakgrunn for å gjøre et informert valg om videre utdanning og yrke Å bearbeide holdninger til rus Å minimalisere krenkende adferd Klasseledelse har vært et satsingsområde de siste årene. Vi jobber ut i fra at vi bygger trivsel ved å inkludere alle, og respektere hverandres ulikheter. Alle har ressurser og evner, alle bidrar til egen og andres læring, og alle blir møtt med forventninger og mål som de kan strekke seg etter. Skolen ble en MOT skole i høst og programmet skal innføres over en periode på tre år. Skoleårene 13/14 og 14/15 har vi gjennomført ART-kurs (Agression Replacement Training) med 15 ansatte og kurs i MI (Motiverende Intervju) for 45 ansatte. Kursene er et tiltak for å styrke skolens relasjonskompetanse. Klasseledelse var også tema på en planleggingsdag i oppstarten av skoleåret 14/15. Årets elevundersøkelse indikerer økt trivsel og motivasjon for skolearbeidet hos elevene og vi tror at et omforent felles fokus på relasjonsbygging mellom elev og lærer har bidratt til positive resultater. I et samarbeid med NTNU vil det fra skolens side vært interessant å se på satsningen i et forskningsperspektiv. Læringsmiljø og gjennomføring: Skolen vurderer seg til å være på nivå 3 / nivå 4 i kvalitetsbeskrivelsen i PULS når det gjelder gjennomføring og læringsmiljø. Utarbeidelse av rutiner og systemer har bidratt til økt kvalitet. Men vi har også områder som vi kan bli bedre på. Det å ha oversikt over elever i faresonen til enhver tid, er noe som skolen jobber kontinuerlig med. Vi har fra inneværende skoleår lagt trykk i arbeidet med å følge opp elever med høyt fravær og 1 / IV på et tidlig tidspunkt.

3 Elevene på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene ved Byåsen har noe dårligere forutsetninger for gjennomføring sammenlignet med gjennomsnittseleven på nasjonalt nivå. Dette skyldes lave grunnskolepoeng ved inntak. Det vi videre ser er at det er klart flere som fullfører og består enn gjennomsnittet på yrkesfag på nasjonalt nivå. Det vil si at skolebidrag til elevens læring på yrkesfag har positiv verdi. Standpunktkarakteren i matematikk på VG1 har fra til gått betraktelig opp på alle utdanningsprogram, med unntak av medier- og kommunikasjon (resultatene svinger fra år til år på dette utdanningsprogrammet). Videre viser en sammenligning av karakterer på tverrfaglige eksamener på VG2 yrkesfag med landsgjennomsnittet at skolen ligger over på alle utdanningsprogrammene. Dette er positive resultater for skolen og tyder på at elevenes læringsmiljø er godt. Vi har fortsatt utfordringer med å få elever til å gjennomføre, men opplever at årsaken til elevens fravær / ønske om å slutte er kjent. Elevene får underveis oppfølging av kontaktlærer, rådgiver, elevtjeneste og avdelingsleder. I mange tilfeller er elevens problemer sammensatte, og det å være på skolen blir for krevende. Det er økende antall elever som sliter med psykisk helse. Fra skoleåret 11/12 har det vært en jevn nedgang i antall elever som slutter på alle utdanningsprogrammene. Andel elever med IV har også de siste fem årene hatt nedgang, men det er variasjoner fra år til år så her er det vanskelig å si noe om tendensen. Det kan tyde på at innsatsen vi har lagt ned med å forbedre rutiner, og at høyere forventning om oppfølging fra kontaktlærer har en effekt på gjennomføring. Samarbeid med ungdomsskolene Byåsen videregående har et etablert samarbeid med rådgiverne på de fire nærskoler (Ugla, Sverresborg, Flatåsen og Selsbakk). Rådgiverne møtes tre ganger i året på Byåsen videregående hvor tema som karriereveiledning, overgangsutfordringer og informasjonsoverføring er på agendaen. Vi prøver å utvikle nettverket etter felles behov som den videregående skolen og ungdomsskolen måtte ha. Vi tar imot elever til hospitering, og dette krever mye organisering og kommunikasjon med rådgiverne i ungdomsskolene. Vi erfarer at felles arbeidsoppgaver bidrar til økt samarbeid. MK, RM og ST har egne, større samarbeidsprosjekter med ungdomsskolene: Realfagsløypa Mediefaget i ungdomsskolen - reportasjer og live-sending Trøndersk Matmanifest inviterer niendeklassinger til en dag på kjøkkenet Elever fra ungdomsskolen følger matematikkundervisning på videregående (1T)

4 Pkt 4: Skolens erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid Internasjonale prosjekter: Byåsen videregående skole deltar fra høsten 2014 i to store språkprosjekt gjennom Erasmus+ programmet. Det ene prosjektet går under hovedfanen "Mobilitet for ansatte" og det andre under "Strategiske partnerskap". Det første prosjektet inneholder kurs og kompetanseheving for våre fremmedspråklærere i Spania, Portugal, Tyrkia, Frankrike og Malta. Det andre prosjektet er mer elevorientert og kobler seks elever fra sju land sammen gjennom spanskopplæring på tvers av Europa. "Train for Europe - Reloaded" er et oppfølgings-prosjekt av det tidligere Train for Europe, et Comeinius-prosjekt som vant "European Charlemagne Youth Prize 2010". Reloaded er en forbedring av det tidligere prosjektet da struktur, arbeidskrav og organisering er endret. Prosjektet er tverrfaglig og elever fra TIP og ST deltar. Elevene og lærlingene vil få virkelighetsnær trening på CNC-teknologi ved å jobbe sammen i internasjonale grupper. Prosjektet er valgt ut som et «star project» av EST (European shared treasure) Leonardo-prosjektet USE-IT ble avsluttet i Prosjektet har vært en viktig nettverksarena på tvers av landegrensene hvor etablering av en delingsarena innen pedagogisk bruk av IKT var prosjektets hovedmål. Smart-board og pedagogisk bruk av teknologien har vært et av fagperspektivene. Byåsen videregående skole er i forarbeid for å berede grunnen for å delta i et svært interessant Erasmus + prosjekt. Prosjektet er koblet til kroppsøvingsfaget. Kroppsøvingsfaget er en døråpner i forhold til internasjonalt arbeid i skolen. Idrett forener ulike kulturer og skaper engasjement. FoU arbeid: Byåsen videregående skole har gjennom sine elleve år vært involvert i både små og store FoU-aktiviteter. Samarbeidene har mest vært rettet mot HiST, HiNT og NTNU. Spesielt har realfagsmiljøet ved skolen vært sterkt involvert de siste årene gjennom kompetansehevingstiltak (SUN prosjektet ) og etablering av forskerlinjen. «Elever på banen» var et omfattende prosjekt som ble gjennomført over flere år Lærere på avdeling for helse- og oppvekstfag var informanter i Anne Reinertsen phd-studie (HINT). Tema var vurdering for læring, kartlegging og utvikling av vurderingspraksis i klasserommet (aksjonsforskning). Nytteverdien av dette prosjektet var en økt bevissthet i VFL i lærergruppa siden hele avdelingen deltok på refleksjonsmøter i temaet. Avdeling for særskilt tilpasset opplæring deltar i et samarbeidsprosjekt med HiST vedrørende utvikling, kartlegging og bruk av alternativ supplerende kommunikasjon (ASK). Avdelingen har tidligere bistått med praksisdelen i et forskningsprosjekt gjennom Høyskolen i Akershus og Norsk forskningsråd. Det ble realisert 3 ulike studier innen området stimulusekvivalens og ungdom med autisme. Vi deltok i presentasjon av resultatene via postere på tre

5 internasjonale konferanser, to i USA og en i Oslo. Videre har det resultert i artikler i internasjonale anerkjente tidsskrift innen psykologi. Gjennom 1UP-prosjektet har vi jobbet med studenter som forsket på vår praksis i språklæring. Samarbeidet er initiert av Department of Language and Literature ved NTNU og Mila Vulchanova (Director). Stoked-piloten er forskning på egen praksis hvor vi ved bruk av lesebrett (Kindle) ser på elevenes lesehastighet i engelsk og norsk. Målsetning med studiet er å øke ordforrådet til elevene i engelsk og norsk, økt leselyst, økt tro på at øving gir resultater, og økt evne til å mestre kravene i videre studier. En sentral del i denne piloten er å videreutvikle samarbeidet mellom skole og bibliotek, og ta i bruk e-bok i undervisningen i større grad. Piloten er en del av skolens utviklingsarbeid i pedagogisk bruk av IKT i undervisningen. Elever fra MK og ST (forskerlinjen) samarbeidet med Vitenskapsmuseet høsten 2014 «Unge forskere møter Mausund». Prosjektet tar utgangspunkt i en elevekskursjon til Mausund hvor forskning, kystkultur og forskningsformidling går hånd i hånd. Byåsen er med som en av skolene i vurderingsforsøket karakterforsøket i norsk på Vg1 og Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram. Forsøket er hjemlet i opplæringsloven 1-4 og privatskoleloven 2-5. Det er et tidsavgrenset pedagogisk forsøk som går over to år for elevene. Formålet er å få erfaring med og kunnskap om hvordan endringer i underveisvurderingen i norskfaget kan påvirke opplæringen. Skoleåret ble 1ST (180 elever) med i forsøksordningen om to karakterer i norsk. Videreført til vg2 i år. Skoleåret ble 1ST(180 elever) med i forsøksordningen om én karakter i norsk. Videreføres neste skoleår. FoU-arbeidet har vært gjennomført som enkeltstående arbeid som først og fremst er initiert og gjennomført av enkeltpersoner, og/eller enkelt-avdelinger. Gjennom samarbeidet i Universitetsskolesatsingen har vi som mål at dette blir hele skolens ansvar og at vi får mulighet til å delta på skoleoverbyggende FoU arbeid og som bidrar til å utvikle oss mot en lærende organisasjon. Pkt 5: Involvering i søknadsprosessen Involveringsprosessen, fram til søknaden, har slik vi vurderer det, vært bred. Det ble besluttet i ledergruppen at prosjektet var interessant og at Byåsen som skole var kvalifisert som søker. I prosjektet ligger mange muligheter for å styrke utviklingsretningen for skolen. Ledergruppen drøftet også de utfordringene et slikt prosjekt innebærer, herunder økonomi, kapasitet og vilje og evne til å delta. Erfaringer med tidligere og pågående FoU-arbeid på skolen ble vektlagt i beslutningsprosessen.

6 Det å bli en Universitetsskole forplikter, slik vi ser det, hele skole. Etablering av en tydelig forankring til prosjektet allerede i søknadsfasen ble en viktig prioritering. Alle ansatte er forsøkt involvert så bredt som mulig ut i fra tid tilgjengelig. Vi anså avdeling for studiespesialisering som en helt sentral part i gjennomføring av arbeidet, og søknaden måtte bygge på en bred enighet spesielt i denne avdelingen. Det var også nødvendig med god støtte i de yrkesfaglige avdelingene. Informasjonsflyt fram til beslutning: Informasjon til ledernivå fra NTNU og FVO Diskusjon og drøftinger på ledernivå Skriftlig informasjon til alle ansatte Informasjonsmøter for alle ansatte Diskusjoner og drøftinger i avdeling > innspill til beslutning Beslutning fra ansatte og ledelse Involveringen av ansatte ble gjort ved å sende ut mottatt skriftlig informasjon. Videre ble det invitert til to åpne møter. Universitetsskolen ble så tatt opp i fellesmøte med alle pedagogisk ansatte. Fellesmøtet ble organisert som en del felles informasjon om hovedinnholdet i prosjektet, og en del til videre diskusjoner, innspill og avstemming i avdeling. Tilbakemeldinger på prosessen: Enkelte ansatte mente at det var kort beslutningstid og at prosjektet virket litt lite konkret. Det var også en del bekymring omkring økonomien i prosjektet. Flere mente at det var lite informasjon tilgjengelig. Andre gav uttrykk for at dette var en mulighet til å få til utvikling og stilte seg svært positivt. Både høy grad av entusiasme og skepsis preget diskusjonene og meningene. Det er viktig å ta med seg de ansattes bekymringer omkring uavklarte faktorer inn i prosjektet. Det er sjelden at det er utelukkende positive sider i et prosjekt. Opptelling av stemmeresultatet viste et stort flertall for at vi skulle søke på prosjektet. Tillitsvalgte har vært informert om beslutningsprosessen fram mot søknaden. Vi har ikke mottatt noen motforestillinger fra fagforeningene i forhold til søknaden. Elevrådsstyret er informert og Universitetsskole står på agendaen på neste møte i Elevrådet. På grunn av kort tidsfrist har det ikke vært mulig å fremme saken for Skolemiljøutvalget og Skoleutvalget. Saken vil bli presentert og diskutert ved første anledning (Skoleutvalget har møte den 25.3). Vi har på nåværende tidspunkt ikke involvert foresatte i noe større grad, det er informert på skolens nettside at vi søker om å bli Universitetsskole. Med dette som grunnlag ble det vedtatt av ledergruppen v/rektor at Byåsen videregående skulle søke på prosjektet Universitetsskole.

7 Videre involvering: Forankring og informasjon er en kritisk suksessfaktor for å lykkes med en god oppstart. Foreldrene vil få informasjon på høstens foreldremøter. Vi vil legge søknaden åpent for innsyn på vår hjemmeside slik at alle som ønsker det kan lese den. Hvis Byåsen vgs blir valgt, vil ledergruppen konkretisere hvordan involveringen og forankringen videre i personalet skal gjennomføres. En slik prosess krever tid og omprioriteringer av andre aktiviteter. Dette er noe vi ikke har konkretisert på nåværende tidspunkt. Pkt 6: Skolens syn på Universitetsskolesamarbeidet Prosjektets mål Prosjektets mål er sammenfallende med visjon og verdigrunnlag for Byåsen videregående skole. Verdiene for skolen er Trygg - Raus Inspirerende, med visjon om en artig og attraktiv skole. Et viktig premiss for Byåsen vgs er at samarbeidet med NTNU bygger opp om verdiene og styrker læringsmiljøet for alle elevene ved skolen. Skolen og samfunnet er i stadig endring, og det å utvikle en bedre skole for elevene er en kontinuerlig prosess. Vi ønsker at samarbeidet med NTNU kan bidra til å styrke arbeidet og være en pådriver for vårt interne arbeid, samtidig som vi evner å løfte blikket ut over vår egen skole. NTNU (PLU) sin visjon om kunnskap for en bedre skole er en kraftfull visjon som vil fungerer godt sammen med vårt verdigrunnlag. Skolens interesse for å bidra til kvalitet i lektorutdanningen Det er gjensidig interesse mellom NTNU og skolen om å utvikle en best mulig lektorutdanning og yrkesfaglærerutdanning. Det er av stor verdi at nyutdannede lærere er best mulig rustet til den jobben de skal gjøre. Vi har i dag et betydelig antall studenter i praksis ved skolen både på studieforberedende og yrkesforberedende utdanningsprogram gjennom året (ca 50), og vi opplever det både krevende og berikende for skolemiljøet. Nysgjerrige og interesserte studenter utfordrer praksisfeltet, og er en pådriver for utvikling. Ved skolen har vi mange lærere som tar i mot studenter. Kompetanseheving innen veiledning er attraktivt for oss og vi ser det som en viktig faktor for å kunne bidra til å heve lektorutdanningen og yrkesfaglærerutdanningen. Det er ønskelig å jobbe mer systematisk og planrettet innen dette området. Vi ønsker også at yrkesfagene løftes mer tydelig inn. Det er i dag et behov fra skolens side at veilederkompetansen på skolen økes, synliggjøres og bidrar til mer samarbeid på tvers av fag og avdelinger. Systematisk arbeid med nettverk mellom veiledere og PLU er et mål vi tar med oss inn i prosjektet. I dag har enkelte veiledere en opplevelse av at de er ganske så alene om dette viktige arbeidet. Dette gjelder nok spesielt de lærerne som er veiledere på yrkesfaglige programområder. Innovativ undervisning På Byåsen vgs skal opplæringen være virkelighetsnær og problembasert. Den tar utgangspunkt i elevenes egen erfaring og kunnskapsnivå. Et sentralt innslag i opplæringen er prosjektarbeid og partnerskap med arbeidslivet. Vi forbereder elevene for dagens og fremtidens samfunn gjennom en elevaktiv og skapende arbeidsmåte som bygger på helhet, sammenheng og muligheter til å orientere seg i en stadig raskere informasjonsflyt.

8 Opplæringen skjer i nær kobling mellom teori og praksis. Det kan bety at en del av opplæringen legges til arbeidslivet og at innholdet er bundet opp til virkeligheten utenfor skolen. Forskerlinjen ved skolen er skreddersydd innen realfagene. I tillegg til fellesfagene på studiespesialisering har denne gruppen 5 timer teknologi og forskningslære. Elevene hospiterer i bedrift og får erfaring med anvendelse av realfagene. EMU (Eldre møter unge) er et samarbeidsprosjekt mellom Byåsen frivilligsentral, Byåsen vgs og Trondheim kommune v/ Ressurssenter for demens. Dette er et annerledes treff- og aktivitetssenter for hjemmeboende eldre. Aktivitetssenteret holder til ved helse- og oppvekstavdelingen v/ Byåsen vgs og drives av Byåsen frivilligsentral i tett samarbeid med helse- og oppvekstavdelingen og Trondheim kommune. Byåsen videregående skole har deltatt på nasjonal skolering i regi av FYR og det er påbegynt et utviklingsarbeid. Entreprenørskap er en metode for å fremme en virkelighetsnær opplæring. Gründercamp og ungdomsbedrifter er metodiske tilnærminger som vi har jobbet med for å fremme dette. Innspill til samarbeidsområder Ved Byåsen videregående skole har vi mange universitetsutdannede lærere, og for disse er universitetet en naturlig samarbeidspartner. Vi ser at både skolen og universitet kan ha store fordeler og gevinster gjennom målrettet og formalisert samarbeid. For Byåsen videregående skole er gjensidig utveksling av erfaringer, identifisering av forskningsbehov og engasjement i forsknings- og utviklingsarbeid viktige begrunnelser for at vi ønsker å bli en universitetsskole. Vi ønsker at dette prosjektet blir et skolebasert prosjekt som bidrar til kompetanseutvikling i hele kollegiet og til utvikling av skolen som organisasjon. Vi skisserer her mulige samarbeidsområder mellom Byåsen videregående skole og NTNU. Ved et eventuelt tilsagn til vår søknad vil dette bli konkretisert og prioritert i større grad. Dette avsnittet er ment å gi et inntrykk av hvilke tanker det pedagogiske personalet har omkring mulige samarbeidsområder i prosjektet: Forske/ prøve ut virkelighetsnære arbeidsmetoder i opplæringen Drive med mer forskningsbasert opplæring / skoleutvikling Vurdering for læring Organisasjonsutvikling Bidra som aktør for bestilling av forskning. Forskning på vår praksis og være oppdragsgiver for konkrete behov som vi har Bidra til gode faglige diskusjoner og refleksjon rundt eksisterende praksis ved skolen Møte mellom lærere, studenter og forskere Bidra til at studentene vi mottar, opplever en relevant og virkelighetsnær praksis Elevbesøk og tilgang til laboratorier og utstyr Karriereveiledning for elevene (og lærere) Mulighet til å forske på «jordnære» og klasseromsnære interesseområder Internasjonalisering Kompetanseheving

9 Økt FoU-kompetanse i skolen Hjelp til å videreføre samarbeidet som allerede finnes mellom skolen og NTNU Skolen deltar i undersøkelser, med mulighet for at forskere kan komme ut i skolen og hjelpe elevene med prosjekter og undersøkelser (toveis mulighet). Påvirke hva vi synes nye lærere bør kunne Friskt blikk på forbedringsmuligheter og elevenes læringsutbytte av undervisningen Karrierevei for å bli en god / bedre lærer Spesialpedagogiske fagområder: ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon) Kvalitativ forskning på fraværsreduksjon Forskning på fremmedspråklige elever med store språkvansker på morsmålet Fagmiljøer på NTNU som vi gjerne ønsker å samarbeide med: Det som Byåsen ser på som faglig spennende i dette prosjektet, er å utvikle tettere bekjentskap og samarbeid med bredden av fagmiljøene på NTNU. Alle kan finne samarbeidspartnere på et universitet! Utdanningsprogrammene har sine særpreg og preferanser for ulike fagområder. Å utvikle et slikt samarbeid krever både tid og to parter som ønsker å samarbeide. For å nevne noen: - Institutt for kunst og medievitenskap (IKM) - Psykologisk institutt og pedagogisk institutt (tema som motivasjon, mobbing, sosialt samspill, tilrettelagt / tilpasset undervisning) - Realfagsmiljøet på Gløshaugen - Språkmiljøet på Dragvoll - Økonomiske fag, Samfunnsfagene - Helseutdanningen lokalisert ved St. Olavs Skisse over framdriftsplan Vi har kort tenkt igjennom hvordan progresjonen i et samarbeid med NTNU kan være for Byåsen sin del. Det er viktig for oss at vi skynder oss sakte i starten av prosjektet. Det å finne overlappende interessefelt, vurdering av kapasitet og planlegging fordrer et tett samarbeid før gjennomføringen starter. Vi ser for oss at vi kan introdusere tiltak / prosjektene i klasserommet høsten vår /høst 2015 Forankring Prioritering Vår Formalisering Samarbeids - områder Kompetanseh. Høst Oppstart

10 Pkt 7: Spredning av erfaringer i universitetsskolesamarbeidet Ideer til spredning: Bruke de erfaringene en har fra FYR-satsingen med FYR-ambassadører. Etablere lærere som er Universitetsskoleambassadører hvor måter å jobbe, tenke og handle på formidles. Åpenhet om suksess og nederlag underveis i prosjektet. Formidle erfaringer og opplevelser av det å være en Universitetsskole gjennom allerede etablerte nettverk (fagnettverk, rektorsamlinger, ledersamlinger osv) Etablere nye delingsarenaer, ta i bruk sosiale medier i større grad for å dele, inspirere og skape diskusjoner. (Eks. facebook-gruppen Universitetsskoler). Publikasjoner og synlighet i media Intern spredning: prosesser knyttet til refleksjon over egen praksis. Gode interne prosesser er en forutsetning for gode eksterne prosesser. Vi må starte spredningsarbeidet internt først. Det å bli et eksempel på en lærende organisasjon Troverdighet gjennom opplevelsen hos egne ansatte. Universitetsskolen som en virkelig lærende organisasjon Synlighet på arenaer der skoleutvikling diskuteres Vi ser for oss at spredningsarbeidet skjer i nært samarbeid med fagenhet for videregående opplæring. Pkt 8: Spørsmål til søknad Med denne søknaden håper vi at Byåsen videregående skole er en interessant og aktuell kandidat. Spørsmål omkring søknaden eller ønske om mer utfyllende informasjon rettes til rektor Geir Vikan eller pedagogisk leder Hanne Mari Sæther. Søknaden har 2 vedlegg Vedlegg 1: Liste over samarbeidstiltak mellom Byåsen vgs, NTNU og HiST Vedlegg 2: Anbefaling fra Department of Language and Literature ved NTNU Dato Sted Signatur v/ Rektor Trondheim Geir Vikan

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag Studieplan Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 25. mars 2010 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE 2012 2016 1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjon for Åstveit skole Bergen kommunes visjon: "Kompetanse for alle i mulighetenes skole." "Rom for alle-blikk for den enkelte."

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet

Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet Mitt innlegg Verdal videregående skole Generasjon Y Dagens samarbeid innen yrkes- og karrierevalg Framtidig samarbeid Fakta

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene

Detaljer

Nesodden videregående skole

Nesodden videregående skole Nesodden videregående skole 2017-2018 Ved Nesodden videregående skole arbeider alle ansatte for - at hver elev oppnår sitt optimale resultat i et trygt miljø - at undervisningen holder høy pedagogisk standard

Detaljer

VELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE 11. JANUAR 2012

VELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE 11. JANUAR 2012 VELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE 11. JANUAR 2012 VELKOMMEN Hvem er jeg? Rektor Lill Harriet Koi Hvem er Skien VGS? Hva er Skien VGS? Hva kan Skien VGS tilby? Hva skjer i dag? Felles innsats

Detaljer

NESODDEN VIDEREGÅENDE SKOLE

NESODDEN VIDEREGÅENDE SKOLE NESODDEN VIDEREGÅENDE SKOLE FORORD ELEKTROFAG s. 4 HELSE- OG OPPVEKSTFAG s. 6 Ved Nesodden videregående skole gir vi god elevoppfølging på alle nivåer. Alle elever følges tett opp med faglig veiledning

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet Notat Innstilling av skoler til universitetsskolestatus i perioden 2015-2017. ILS har siden 2011 samarbeidet med 13

Detaljer

Nesodden videregående skole

Nesodden videregående skole Nesodden videregående skole 2016-2017 Ved Nesodden videregående skole arbeider alle ansatte for - at hver elev oppnår sitt optimale resultat i et trygt miljø - at undervisningen holder høy pedagogisk standard

Detaljer

Betydningen av et godt skole-hjemsamarbeid

Betydningen av et godt skole-hjemsamarbeid 2016-17 Betydningen av et godt skole-hjemsamarbeid Til elever og foresatte! Vi arbeider og skal arbeide kontinuerlig for at våre elever skal oppnå et best mulig læringsutbytte og for at flest mulig består.

Detaljer

Plan for tilpasset opplæring

Plan for tilpasset opplæring Plan for tilpasset opplæring Nøtterøy videregående skole, 2015 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Tilpasset

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Arkivsak 20090016-10 Arkivnr. E: B1 Saksbehandler Bente Rigmor Andersen Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for utdanning 07.06.2010 18/10 Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Fylkesrådmannens innstilling

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+

Detaljer

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2015/16

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2015/16 Joakim Caspersen og Christian Wendelborg Ungdomstrinn i utvikling betydning for elevene? Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2015/16 Notat

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN FOR VISJON: Utvikling for framtida

UTVIKLINGSPLAN FOR VISJON: Utvikling for framtida UTVIKLINGSPLAN FOR 2016 2018 VISJON: Utvikling for framtida Overordnede mål HVSF skal jobber for at elevene skal: 1. Bli gangs menneske 2. Gjennomføre og bestå 3. Erfare integrering og mangfold 4. Få framtidsrettede

Detaljer

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM Quest Reporter - Chart https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... Har du utdanning og/eller kurs i karriereveiledning? Sammenligne: - Uten sammenligning

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

Hva gjør Ungt Entreprenørskap

Hva gjør Ungt Entreprenørskap Hva gjør Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell organisasjon som arbeider med entreprenørskap i skolen og som stimulerer til samarbeid mellom skole og næringsliv. UEs formål er i samspill

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

TILTAKSPLAN 2011-2012

TILTAKSPLAN 2011-2012 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2011-2012 Svart uthevet skrift - overordnede målsettinger Rød skrift - hovedmålsettinger Blå skrift - ønskelige målsettinger Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap,

Detaljer

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet Ny GIV Buskerud FYR-prosjektet Innholdsfortegnelse 1 Mål og delmål... 2 1.1 Hovedmål:... 2 1.2 Delmål... 2 2 Valgt organisasjonsmodell, inkl. roller og ansvar... 2 2.1 Lærere knutepunktskolen... 2 2.2

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE Årsmelding 2014/15. Årsmeldingen tar utgangspunkt i de satsingsområdene som er nedfelt i Sande kommunes «Handlingsprogram 2013-16» samt Sande ungdomsskoles egne satsingsområder.

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Meningsfull matematikk for alle

Meningsfull matematikk for alle Meningsfull matematikk for alle et samspill mellom praksis, utvikling og forskning Visjon og strategier 2015 2020 Matematikksenteret Innhold Visjon 4 Samfunnsoppdrag 6 Mål 6 Strategier på utøvende nivå

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.

Detaljer

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014 for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse Oppdatert 24.06 2014 Innhold: 1 Begrunnelse for å delta i prosjektet...3 2 Forventninger til deltakelsen...3 3 Prosjektets forankring...3 4 Samhandling

Detaljer

Virksomhetsbesøk HVS. 11.desember 2012

Virksomhetsbesøk HVS. 11.desember 2012 Virksomhetsbesøk HVS 11.desember 2012 Velkommen Velkommen og presentasjon Gjennomgang av resultater og diskusjoner Lunsj Oppsummering Elevrådsstyret 2012/2013 Utgangspunkt for gjennomgang (bestilling)

Detaljer

skoleplass på videregående skole?

skoleplass på videregående skole? Skal barnet ditt snart søke skoleplass på videregående skole? Viktig Skal informasjon din 10. klassing til foreldre med snart barn søke i ungdomsskolen. skoleplass på videregående skole? Viktig informasjon

Detaljer

Skolebilde for Moen skole skoleåret

Skolebilde for Moen skole skoleåret Del I Side 1 Skolebilde for Moen skole skoleåret 2014 2015 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Elever 2012 131 2013 141 2014 138 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

Skolestart 2015-2016. Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole

Skolestart 2015-2016. Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole Skolestart 2015-2016 Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole Hilsen fra rektor Velkommen til Elverum videregående skole! På vegne av skolen ønsker jeg både elever og foreldre velkommen til

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2014/15

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2014/15 Joakim Caspersen og Christian Wendelborg Ungdomstrinn i utvikling betydning for elevene? Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2014/15 Notat

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Overgang grunnskole videregående opplæring

Overgang grunnskole videregående opplæring Overgang grunnskole videregående opplæring 2016-17 Søknadsfrister 1. februar 1. mars Se forskrift til Opplæringslova kapittel 6 Plan for overgangen til vgs - Utdanningsvalg 1 t/u - Karrieredager uke 40

Detaljer

Skolebilde for Trintom skole skoleåret

Skolebilde for Trintom skole skoleåret Del I Side 1 Skolebilde for Trintom skole skoleåret 2014 2015 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Elever 2012 215 2013 216 2014 213 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

Til lærerne VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til lærerne VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til lærerne VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til NYTT SKOLEÅR Kjære lærer I år starter over 7 000 nye elever i videregående skoler i Akershus. Å gi ungdom en kompetanse som gjør

Detaljer

Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor

Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor Entreprenørskap på vår måte Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor Adolf Øien Videregående skole Etablert 1913 Programmer: Allmenne fag 360 elever Inkludert Allmenne fag med

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Kompetanseutvikling - personalledelse og motivasjon

Kompetanseutvikling - personalledelse og motivasjon Kompetanseutvikling - personalledelse og motivasjon Dialogkonferansen 26. april 2013 Jorunn Bekkhus, avdelingsleder Bleiker vgs Fakta om i Asker Ca. 500 elever, 130 ansatte Mange utdanningsområder: Elektrofag

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte

Velkommen til informasjonsmøte Velkommen til informasjonsmøte Rektor Lasse Eide Besøk vår hjemmeside www.godalen.vgs.no Følg oss på Facebook og Twitter Program 18.00: Velkommen Kunstnerisk innslag Presentasjon av skolen Elevrepresentant

Detaljer

Rekruttering til yrkesfaglærerutdanning

Rekruttering til yrkesfaglærerutdanning Rekruttering til yrkesfaglærerutdanning Yrkesfagkonferansen 1. februar 2017 Klara Rokkones Jarle Landro 1 Dette tar vi opp: Yrkesfaglærerløftet Tilbud ved NTNU: Utdanning av yrkesfaglærere to grunnutdanninger

Detaljer

4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse

4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse Introduksjon til 4S Et unikt tilbud! I nært samarbeid med lokalt næringsliv tilbyr Elverum videregående skole med 4S et unikt opplæringstilbud

Detaljer

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsområde : Tilpassa opplæring som grunnlag for mestring Tiltak Nærmere om gjennomføring Ansvarlig Tidspunkt Annet A: - gjennomføre systematisk kartlegging

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole. Strategisk plan Rommen skole 2015-2018

Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole. Strategisk plan Rommen skole 2015-2018 Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole Strategisk plan Rommen skole - Utdanningsetatens strategiske kart Kilde: Byrådets budsjettforslag, del 1 Visjon. Osloskolen skal gi elever mulighet til å realisere

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn

Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn Om denne økta Vurdering av kompetanse i fag på 2., 4., 7. og 10. trinn Hva er grunnlaget for vurdering?

Detaljer

Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik.

Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik. Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik. 04.02.16 Bergen/Flesland Fører det vi gjør til økt læring

Detaljer

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge

Detaljer

Oppdatert utgave 14. januar 2016. 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse

Oppdatert utgave 14. januar 2016. 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse Oppdatert utgave 14. januar 2016 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse Introduksjon til 4S Et unikt tilbud! I nært samarbeid med lokalt næringsliv tilbyr Elverum videregående skole

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,

Detaljer

Foreldemøte Vg 2 10. september 2013. Velkommen til Greveskogen!

Foreldemøte Vg 2 10. september 2013. Velkommen til Greveskogen! Velkommen til Greveskogen! Greveskogen videregående skole 1140 elever, 210 ansatte Fire utdanningsprogrammer: Studiespesialisering Musikk, dans, drama studieforberedende Service og samferdsel Restaurant-

Detaljer

Overgangsprosjektet. FYR-prosjektet. Nasjonal konferanse FYR-prosjektet Oslo 7. mars 2013

Overgangsprosjektet. FYR-prosjektet. Nasjonal konferanse FYR-prosjektet Oslo 7. mars 2013 Ny GIV Overgangsprosjektet Overgangsprosjektet FYR-prosjektet Nasjonal konferanse FYR-prosjektet Oslo 7. mars 2013 Randi Kristin Svarva, Prosjektleder Ny GIV Overgangsprosjektet Sør-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Polarsirkelen videregående skole

Polarsirkelen videregående skole videregående skole Utdanningsprogram Studieforberedende Idrettsfag ID Musikk, dans og drama MDD Studiespesialisering SP Medier og kommunikasjon MK Kunst, Design og Arkitektur KDA Yrkesforberedende Bygg

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

Virkelighetens utfordringer

Virkelighetens utfordringer Virkelighetens utfordringer Fungerende rektor Lasse Eide, Godalen vgs 27.11.13 Ca 850 elever Ca 150 ansatte 5 yrkesfaglige utdanningsprogram Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Restaurant-

Detaljer

Plan for tilpasset opplæring

Plan for tilpasset opplæring Plan for tilpasset opplæring Horten videregående skole skoleåret 2013-2014 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Hospitering. Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering.

Hospitering. Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering. Hospitering Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering Cecilie Dangmann Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? HVA og HVORFOR HVORDAN JEG VIL HOSPITERE! HELHETLIG OPPLÆRING

Detaljer

Selsbakk skole Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson

Selsbakk skole Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson Selsbakk skole Satsingsområder 2015-2018 Foto: Carl-Erik Eriksson 1 Mål i enhetsavtalen = satsingsområder på skolen Enhetsavtalen er Selsbakk skoles overordnede styringsdokument, og bestemmer hvordan Selsbakk

Detaljer

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2013

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2013 plan for Melvold ungdomsskole 2013 Tema: Økonomi : ressursutnyttelse innenfor virksomhetene. Strategi- og årsplan 2012-2015 Virksomhet: Melvold Elever/foresatte Resultatindikator Personalet kommuniserer

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 Revidert juni 2013 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil

Detaljer

Strategisk plan Garnes skule

Strategisk plan Garnes skule Strategisk plan Garnes skule 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Garnes skule vil være en «triveleg kunnskapsskule» Dette konkretiseres gjennom skolen sitt elevsyn og læringssyn. Vårt elevsyn Elevene er

Detaljer

Polarsirkelen videregående skole

Polarsirkelen videregående skole Polarsirkelen videregående skole Utdanningsprogram Studieforberedende Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Studiespesialisering med teknologi og forskningslære Medier og kommunikasjon

Detaljer

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 23.02.2009 2006/306-3471/2009 / A43 Melding Saksbehandler: Karen Grundesen Meldingsnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalget EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE

Detaljer

Identitetsguide. Nydalen vgs. 2016/17

Identitetsguide. Nydalen vgs. 2016/17 Identitetsguide Nydalen vgs. 2016/17 Sammen for elevene! Nydalen vgs. er en sammensatt og spennende skole med et sterkt fokus på mangfold. Vi har fem ulike avdelinger der alle elevene våre har forskjellig

Detaljer

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Meningsfull matematikk for alle

Meningsfull matematikk for alle Meningsfull matematikk for alle Visjon og strategier 2015 2020 Matematikksenteret et samspill mellom praksis, utvikling og forskning Innhold Visjon 4 Samfunnsoppdrag 6 Mål 6 Strategier på utøvende nivå

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Realfagsstrategi Trones skole

Realfagsstrategi Trones skole Realfagsstrategi Trones skole 2016-2019 1 2 Bakgrunn for planen Sandnes er en av 34 kommuner som Utdanningsdirektoratet har valgt ut til å være realfagskommuner i 2015. I følge kunnskapsminister Torbjørn

Detaljer

Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 2014-2016

Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 2014-2016 UTDANNING Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 2014-2016 Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober

Detaljer

EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE

EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE s deltakelse i EU-prosjektet, skoler i Sandnes og Helsingborg, Sverige. 2012 2014 Prosjektets hovedmål: Øke elevenes læringsutbytte. Ett av prosjektets

Detaljer

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser

Detaljer

Det er forskjell. Velg Hetland!

Det er forskjell. Velg Hetland! Ny topplinje se side 9 Det er forskjell. Velg Hetland! minst ett skritt foran! 600 elevplasser Seks paralleller studiespesialisering (ST) To paralleller medier og kommunikasjon (MK) Moderne og velutstyrt

Detaljer

Informasjon om videregående skoler og

Informasjon om videregående skoler og Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER SKOLEÅRET 15/16 Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer