Byåsen videregående skole - søknad om å bli universitetsskole i perioden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Byåsen videregående skole - søknad om å bli universitetsskole i perioden 2015-2019"

Transkript

1 Byåsen videregående skole - søknad om å bli universitetsskole i perioden Skolens kontaktinformasjon Byåsen videregående skole v/ Rektor Geir Vikan Pkt 1: Kompetanse i skolens lærerpersonale Byåsen videregående skole har inneværende skoleår 1040 elever (550 gutter/490 jenter) Trondheim fagskole med 200 fagskolestudenter er administrativt en del av Byåsen vgs. Ved skolen er det ansatt 240 personer i ulike roller og stillinger. Av disse er 195 pedagogisk personell. Kompetansen hos det pedagogiske personalet er høy. Vi har nær 100 ansatte med mastergrad (inkludert ansatte på fagskolen og i ledelsen). Andel lærere med mastergrad er høyest blant fellesfaglærere. 42 fellesfaglærere har mastergrad/hovedfag, 12 yrkesfaglærere og 14 lærere på fagskolen mastergrad. Avdeling for spesielt tilpasset opplæring har 8 ansatte med mastergrad. Kompetansen til ledergruppen ved skolen er høy, hvor 12 av 17 ledere har mastergrad, og av disse har 6 mastergrad i ledelse. Alle ledere har minimum studiepoeng i ledelse. Veilederkompetansen ved skolen (her tolker vi veiledning av studenter) er relativt lav på skolen. Foruten rådgivere som har formell utdanning i rådgivning, hvor veiledning også er en del, er det svært få av det pedagogiske personalet som har tatt utdanning i veiledning. Avdeling for helse- og oppvekstfag er den avdelingen som har flest ansatte med formell kompetanse innen veiledning (fem ansatte har mer enn 30 stp i veiledning). Avdeling for særskilt tilrettelagt opplæring har tre ansatte med veilederkompetanse. Ved skolen har en lærer mentorutdanning. Praksisveilederne ved skolen har gjennomført obligatoriske veiledersamlinger i regi PLU. Vi har ca 50 aktuelle praksisveiledere ved skolen. Elevtjenesten ved skolen består av fem rådgivere, to helsesøstre, fysioterapeut, NAV-kontakt i skolen og tre PPT rådgivere. Vedlegg 1 viser en opplisting over tidligere erfaringer fra samarbeid med NTNU/HiST Pkt 2: Beskrivelse av elevgruppen Skolen har en sammensatt elevgruppe når det gjelder etnisitet og sosiokulturelle bakgrunn. Elevene fordeler seg omtrent likt på yrkesfaglig utdanningsprogram og studiespesialisering. Skolen tilbyr Teknikk- og industriell produksjon (TIP), helse- og oppvekstfag (HO), Medier- og kommunikasjon (MK) og Restaurant og matfag (RM) i tillegg til Studiespesialisering. Av de yrkesfaglige programmene er det flest elever på TIP og HO. Ved skolen er det også en avdeling for særskilt tilpasset opplæring hvor Byåsen har opparbeidet seg en spesialkompetanse blant annet i ASK (Alternativ Supplerende Kommunikasjon). Skolen tilbyr

2 også tilpasset opplæring for en gruppe elever som har et planlagt løp mot grunnkompetanse og lærekandidat (avvik fra nasjonale læreplanmål i alle fag). Mangfold er et av særpregene ved Byåsen når det gjelder elevgruppen. De representerer i dag 36 ulike morsmål, noe som beriker skolemiljøet. Elevene vi mottar, har ulik bakgrunn og ulikt ståsted for læring. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng ved inntaket dette skoleåret var på 40. Det er derimot store forskjeller mellom utdanningsprogrammene. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng på yrkesfag var 33, mens studiespesialisering hadde 45,5. Nesten 50 % av elevene som starter på VG1 TIP har et inntaksgrunnlag på 30 grunnskolepoeng eller lavere. Studiespesialisering mottar flest elever fra Byåsen-området, altså elever fra ungdomsskolene Ugla, Flatåsen, Sverresborg og Selsbakk. De yrkesfaglige utdanningsprogrammene har et større geografisk nærskoleområde og mottar en god del elever fra Sjetne, Tiller, Klæbu, Nardo og Heimdal. På VG2 yrkesfag er andelen elever utenfor Trondheimsområdet enda større. Nåværende skoleår har 135 elever hjemstedsadresse utenfor Trondheim og over 30 elever bor på hybel. Pkt 3: Beskrivelse av skolens ståsted/ status for sentrale satsingsområder Grunnlaget for skolens pedagogiske plan er følgende prioriterte arbeidsområder: Å motivere elevene for skolearbeid Å styrke grunnleggende ferdigheter Å styrke elevenes bakgrunn for å gjøre et informert valg om videre utdanning og yrke Å bearbeide holdninger til rus Å minimalisere krenkende adferd Klasseledelse har vært et satsingsområde de siste årene. Vi jobber ut i fra at vi bygger trivsel ved å inkludere alle, og respektere hverandres ulikheter. Alle har ressurser og evner, alle bidrar til egen og andres læring, og alle blir møtt med forventninger og mål som de kan strekke seg etter. Skolen ble en MOT skole i høst og programmet skal innføres over en periode på tre år. Skoleårene 13/14 og 14/15 har vi gjennomført ART-kurs (Agression Replacement Training) med 15 ansatte og kurs i MI (Motiverende Intervju) for 45 ansatte. Kursene er et tiltak for å styrke skolens relasjonskompetanse. Klasseledelse var også tema på en planleggingsdag i oppstarten av skoleåret 14/15. Årets elevundersøkelse indikerer økt trivsel og motivasjon for skolearbeidet hos elevene og vi tror at et omforent felles fokus på relasjonsbygging mellom elev og lærer har bidratt til positive resultater. I et samarbeid med NTNU vil det fra skolens side vært interessant å se på satsningen i et forskningsperspektiv. Læringsmiljø og gjennomføring: Skolen vurderer seg til å være på nivå 3 / nivå 4 i kvalitetsbeskrivelsen i PULS når det gjelder gjennomføring og læringsmiljø. Utarbeidelse av rutiner og systemer har bidratt til økt kvalitet. Men vi har også områder som vi kan bli bedre på. Det å ha oversikt over elever i faresonen til enhver tid, er noe som skolen jobber kontinuerlig med. Vi har fra inneværende skoleår lagt trykk i arbeidet med å følge opp elever med høyt fravær og 1 / IV på et tidlig tidspunkt.

3 Elevene på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene ved Byåsen har noe dårligere forutsetninger for gjennomføring sammenlignet med gjennomsnittseleven på nasjonalt nivå. Dette skyldes lave grunnskolepoeng ved inntak. Det vi videre ser er at det er klart flere som fullfører og består enn gjennomsnittet på yrkesfag på nasjonalt nivå. Det vil si at skolebidrag til elevens læring på yrkesfag har positiv verdi. Standpunktkarakteren i matematikk på VG1 har fra til gått betraktelig opp på alle utdanningsprogram, med unntak av medier- og kommunikasjon (resultatene svinger fra år til år på dette utdanningsprogrammet). Videre viser en sammenligning av karakterer på tverrfaglige eksamener på VG2 yrkesfag med landsgjennomsnittet at skolen ligger over på alle utdanningsprogrammene. Dette er positive resultater for skolen og tyder på at elevenes læringsmiljø er godt. Vi har fortsatt utfordringer med å få elever til å gjennomføre, men opplever at årsaken til elevens fravær / ønske om å slutte er kjent. Elevene får underveis oppfølging av kontaktlærer, rådgiver, elevtjeneste og avdelingsleder. I mange tilfeller er elevens problemer sammensatte, og det å være på skolen blir for krevende. Det er økende antall elever som sliter med psykisk helse. Fra skoleåret 11/12 har det vært en jevn nedgang i antall elever som slutter på alle utdanningsprogrammene. Andel elever med IV har også de siste fem årene hatt nedgang, men det er variasjoner fra år til år så her er det vanskelig å si noe om tendensen. Det kan tyde på at innsatsen vi har lagt ned med å forbedre rutiner, og at høyere forventning om oppfølging fra kontaktlærer har en effekt på gjennomføring. Samarbeid med ungdomsskolene Byåsen videregående har et etablert samarbeid med rådgiverne på de fire nærskoler (Ugla, Sverresborg, Flatåsen og Selsbakk). Rådgiverne møtes tre ganger i året på Byåsen videregående hvor tema som karriereveiledning, overgangsutfordringer og informasjonsoverføring er på agendaen. Vi prøver å utvikle nettverket etter felles behov som den videregående skolen og ungdomsskolen måtte ha. Vi tar imot elever til hospitering, og dette krever mye organisering og kommunikasjon med rådgiverne i ungdomsskolene. Vi erfarer at felles arbeidsoppgaver bidrar til økt samarbeid. MK, RM og ST har egne, større samarbeidsprosjekter med ungdomsskolene: Realfagsløypa Mediefaget i ungdomsskolen - reportasjer og live-sending Trøndersk Matmanifest inviterer niendeklassinger til en dag på kjøkkenet Elever fra ungdomsskolen følger matematikkundervisning på videregående (1T)

4 Pkt 4: Skolens erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid Internasjonale prosjekter: Byåsen videregående skole deltar fra høsten 2014 i to store språkprosjekt gjennom Erasmus+ programmet. Det ene prosjektet går under hovedfanen "Mobilitet for ansatte" og det andre under "Strategiske partnerskap". Det første prosjektet inneholder kurs og kompetanseheving for våre fremmedspråklærere i Spania, Portugal, Tyrkia, Frankrike og Malta. Det andre prosjektet er mer elevorientert og kobler seks elever fra sju land sammen gjennom spanskopplæring på tvers av Europa. "Train for Europe - Reloaded" er et oppfølgings-prosjekt av det tidligere Train for Europe, et Comeinius-prosjekt som vant "European Charlemagne Youth Prize 2010". Reloaded er en forbedring av det tidligere prosjektet da struktur, arbeidskrav og organisering er endret. Prosjektet er tverrfaglig og elever fra TIP og ST deltar. Elevene og lærlingene vil få virkelighetsnær trening på CNC-teknologi ved å jobbe sammen i internasjonale grupper. Prosjektet er valgt ut som et «star project» av EST (European shared treasure) Leonardo-prosjektet USE-IT ble avsluttet i Prosjektet har vært en viktig nettverksarena på tvers av landegrensene hvor etablering av en delingsarena innen pedagogisk bruk av IKT var prosjektets hovedmål. Smart-board og pedagogisk bruk av teknologien har vært et av fagperspektivene. Byåsen videregående skole er i forarbeid for å berede grunnen for å delta i et svært interessant Erasmus + prosjekt. Prosjektet er koblet til kroppsøvingsfaget. Kroppsøvingsfaget er en døråpner i forhold til internasjonalt arbeid i skolen. Idrett forener ulike kulturer og skaper engasjement. FoU arbeid: Byåsen videregående skole har gjennom sine elleve år vært involvert i både små og store FoU-aktiviteter. Samarbeidene har mest vært rettet mot HiST, HiNT og NTNU. Spesielt har realfagsmiljøet ved skolen vært sterkt involvert de siste årene gjennom kompetansehevingstiltak (SUN prosjektet ) og etablering av forskerlinjen. «Elever på banen» var et omfattende prosjekt som ble gjennomført over flere år Lærere på avdeling for helse- og oppvekstfag var informanter i Anne Reinertsen phd-studie (HINT). Tema var vurdering for læring, kartlegging og utvikling av vurderingspraksis i klasserommet (aksjonsforskning). Nytteverdien av dette prosjektet var en økt bevissthet i VFL i lærergruppa siden hele avdelingen deltok på refleksjonsmøter i temaet. Avdeling for særskilt tilpasset opplæring deltar i et samarbeidsprosjekt med HiST vedrørende utvikling, kartlegging og bruk av alternativ supplerende kommunikasjon (ASK). Avdelingen har tidligere bistått med praksisdelen i et forskningsprosjekt gjennom Høyskolen i Akershus og Norsk forskningsråd. Det ble realisert 3 ulike studier innen området stimulusekvivalens og ungdom med autisme. Vi deltok i presentasjon av resultatene via postere på tre

5 internasjonale konferanser, to i USA og en i Oslo. Videre har det resultert i artikler i internasjonale anerkjente tidsskrift innen psykologi. Gjennom 1UP-prosjektet har vi jobbet med studenter som forsket på vår praksis i språklæring. Samarbeidet er initiert av Department of Language and Literature ved NTNU og Mila Vulchanova (Director). Stoked-piloten er forskning på egen praksis hvor vi ved bruk av lesebrett (Kindle) ser på elevenes lesehastighet i engelsk og norsk. Målsetning med studiet er å øke ordforrådet til elevene i engelsk og norsk, økt leselyst, økt tro på at øving gir resultater, og økt evne til å mestre kravene i videre studier. En sentral del i denne piloten er å videreutvikle samarbeidet mellom skole og bibliotek, og ta i bruk e-bok i undervisningen i større grad. Piloten er en del av skolens utviklingsarbeid i pedagogisk bruk av IKT i undervisningen. Elever fra MK og ST (forskerlinjen) samarbeidet med Vitenskapsmuseet høsten 2014 «Unge forskere møter Mausund». Prosjektet tar utgangspunkt i en elevekskursjon til Mausund hvor forskning, kystkultur og forskningsformidling går hånd i hånd. Byåsen er med som en av skolene i vurderingsforsøket karakterforsøket i norsk på Vg1 og Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram. Forsøket er hjemlet i opplæringsloven 1-4 og privatskoleloven 2-5. Det er et tidsavgrenset pedagogisk forsøk som går over to år for elevene. Formålet er å få erfaring med og kunnskap om hvordan endringer i underveisvurderingen i norskfaget kan påvirke opplæringen. Skoleåret ble 1ST (180 elever) med i forsøksordningen om to karakterer i norsk. Videreført til vg2 i år. Skoleåret ble 1ST(180 elever) med i forsøksordningen om én karakter i norsk. Videreføres neste skoleår. FoU-arbeidet har vært gjennomført som enkeltstående arbeid som først og fremst er initiert og gjennomført av enkeltpersoner, og/eller enkelt-avdelinger. Gjennom samarbeidet i Universitetsskolesatsingen har vi som mål at dette blir hele skolens ansvar og at vi får mulighet til å delta på skoleoverbyggende FoU arbeid og som bidrar til å utvikle oss mot en lærende organisasjon. Pkt 5: Involvering i søknadsprosessen Involveringsprosessen, fram til søknaden, har slik vi vurderer det, vært bred. Det ble besluttet i ledergruppen at prosjektet var interessant og at Byåsen som skole var kvalifisert som søker. I prosjektet ligger mange muligheter for å styrke utviklingsretningen for skolen. Ledergruppen drøftet også de utfordringene et slikt prosjekt innebærer, herunder økonomi, kapasitet og vilje og evne til å delta. Erfaringer med tidligere og pågående FoU-arbeid på skolen ble vektlagt i beslutningsprosessen.

6 Det å bli en Universitetsskole forplikter, slik vi ser det, hele skole. Etablering av en tydelig forankring til prosjektet allerede i søknadsfasen ble en viktig prioritering. Alle ansatte er forsøkt involvert så bredt som mulig ut i fra tid tilgjengelig. Vi anså avdeling for studiespesialisering som en helt sentral part i gjennomføring av arbeidet, og søknaden måtte bygge på en bred enighet spesielt i denne avdelingen. Det var også nødvendig med god støtte i de yrkesfaglige avdelingene. Informasjonsflyt fram til beslutning: Informasjon til ledernivå fra NTNU og FVO Diskusjon og drøftinger på ledernivå Skriftlig informasjon til alle ansatte Informasjonsmøter for alle ansatte Diskusjoner og drøftinger i avdeling > innspill til beslutning Beslutning fra ansatte og ledelse Involveringen av ansatte ble gjort ved å sende ut mottatt skriftlig informasjon. Videre ble det invitert til to åpne møter. Universitetsskolen ble så tatt opp i fellesmøte med alle pedagogisk ansatte. Fellesmøtet ble organisert som en del felles informasjon om hovedinnholdet i prosjektet, og en del til videre diskusjoner, innspill og avstemming i avdeling. Tilbakemeldinger på prosessen: Enkelte ansatte mente at det var kort beslutningstid og at prosjektet virket litt lite konkret. Det var også en del bekymring omkring økonomien i prosjektet. Flere mente at det var lite informasjon tilgjengelig. Andre gav uttrykk for at dette var en mulighet til å få til utvikling og stilte seg svært positivt. Både høy grad av entusiasme og skepsis preget diskusjonene og meningene. Det er viktig å ta med seg de ansattes bekymringer omkring uavklarte faktorer inn i prosjektet. Det er sjelden at det er utelukkende positive sider i et prosjekt. Opptelling av stemmeresultatet viste et stort flertall for at vi skulle søke på prosjektet. Tillitsvalgte har vært informert om beslutningsprosessen fram mot søknaden. Vi har ikke mottatt noen motforestillinger fra fagforeningene i forhold til søknaden. Elevrådsstyret er informert og Universitetsskole står på agendaen på neste møte i Elevrådet. På grunn av kort tidsfrist har det ikke vært mulig å fremme saken for Skolemiljøutvalget og Skoleutvalget. Saken vil bli presentert og diskutert ved første anledning (Skoleutvalget har møte den 25.3). Vi har på nåværende tidspunkt ikke involvert foresatte i noe større grad, det er informert på skolens nettside at vi søker om å bli Universitetsskole. Med dette som grunnlag ble det vedtatt av ledergruppen v/rektor at Byåsen videregående skulle søke på prosjektet Universitetsskole.

7 Videre involvering: Forankring og informasjon er en kritisk suksessfaktor for å lykkes med en god oppstart. Foreldrene vil få informasjon på høstens foreldremøter. Vi vil legge søknaden åpent for innsyn på vår hjemmeside slik at alle som ønsker det kan lese den. Hvis Byåsen vgs blir valgt, vil ledergruppen konkretisere hvordan involveringen og forankringen videre i personalet skal gjennomføres. En slik prosess krever tid og omprioriteringer av andre aktiviteter. Dette er noe vi ikke har konkretisert på nåværende tidspunkt. Pkt 6: Skolens syn på Universitetsskolesamarbeidet Prosjektets mål Prosjektets mål er sammenfallende med visjon og verdigrunnlag for Byåsen videregående skole. Verdiene for skolen er Trygg - Raus Inspirerende, med visjon om en artig og attraktiv skole. Et viktig premiss for Byåsen vgs er at samarbeidet med NTNU bygger opp om verdiene og styrker læringsmiljøet for alle elevene ved skolen. Skolen og samfunnet er i stadig endring, og det å utvikle en bedre skole for elevene er en kontinuerlig prosess. Vi ønsker at samarbeidet med NTNU kan bidra til å styrke arbeidet og være en pådriver for vårt interne arbeid, samtidig som vi evner å løfte blikket ut over vår egen skole. NTNU (PLU) sin visjon om kunnskap for en bedre skole er en kraftfull visjon som vil fungerer godt sammen med vårt verdigrunnlag. Skolens interesse for å bidra til kvalitet i lektorutdanningen Det er gjensidig interesse mellom NTNU og skolen om å utvikle en best mulig lektorutdanning og yrkesfaglærerutdanning. Det er av stor verdi at nyutdannede lærere er best mulig rustet til den jobben de skal gjøre. Vi har i dag et betydelig antall studenter i praksis ved skolen både på studieforberedende og yrkesforberedende utdanningsprogram gjennom året (ca 50), og vi opplever det både krevende og berikende for skolemiljøet. Nysgjerrige og interesserte studenter utfordrer praksisfeltet, og er en pådriver for utvikling. Ved skolen har vi mange lærere som tar i mot studenter. Kompetanseheving innen veiledning er attraktivt for oss og vi ser det som en viktig faktor for å kunne bidra til å heve lektorutdanningen og yrkesfaglærerutdanningen. Det er ønskelig å jobbe mer systematisk og planrettet innen dette området. Vi ønsker også at yrkesfagene løftes mer tydelig inn. Det er i dag et behov fra skolens side at veilederkompetansen på skolen økes, synliggjøres og bidrar til mer samarbeid på tvers av fag og avdelinger. Systematisk arbeid med nettverk mellom veiledere og PLU er et mål vi tar med oss inn i prosjektet. I dag har enkelte veiledere en opplevelse av at de er ganske så alene om dette viktige arbeidet. Dette gjelder nok spesielt de lærerne som er veiledere på yrkesfaglige programområder. Innovativ undervisning På Byåsen vgs skal opplæringen være virkelighetsnær og problembasert. Den tar utgangspunkt i elevenes egen erfaring og kunnskapsnivå. Et sentralt innslag i opplæringen er prosjektarbeid og partnerskap med arbeidslivet. Vi forbereder elevene for dagens og fremtidens samfunn gjennom en elevaktiv og skapende arbeidsmåte som bygger på helhet, sammenheng og muligheter til å orientere seg i en stadig raskere informasjonsflyt.

8 Opplæringen skjer i nær kobling mellom teori og praksis. Det kan bety at en del av opplæringen legges til arbeidslivet og at innholdet er bundet opp til virkeligheten utenfor skolen. Forskerlinjen ved skolen er skreddersydd innen realfagene. I tillegg til fellesfagene på studiespesialisering har denne gruppen 5 timer teknologi og forskningslære. Elevene hospiterer i bedrift og får erfaring med anvendelse av realfagene. EMU (Eldre møter unge) er et samarbeidsprosjekt mellom Byåsen frivilligsentral, Byåsen vgs og Trondheim kommune v/ Ressurssenter for demens. Dette er et annerledes treff- og aktivitetssenter for hjemmeboende eldre. Aktivitetssenteret holder til ved helse- og oppvekstavdelingen v/ Byåsen vgs og drives av Byåsen frivilligsentral i tett samarbeid med helse- og oppvekstavdelingen og Trondheim kommune. Byåsen videregående skole har deltatt på nasjonal skolering i regi av FYR og det er påbegynt et utviklingsarbeid. Entreprenørskap er en metode for å fremme en virkelighetsnær opplæring. Gründercamp og ungdomsbedrifter er metodiske tilnærminger som vi har jobbet med for å fremme dette. Innspill til samarbeidsområder Ved Byåsen videregående skole har vi mange universitetsutdannede lærere, og for disse er universitetet en naturlig samarbeidspartner. Vi ser at både skolen og universitet kan ha store fordeler og gevinster gjennom målrettet og formalisert samarbeid. For Byåsen videregående skole er gjensidig utveksling av erfaringer, identifisering av forskningsbehov og engasjement i forsknings- og utviklingsarbeid viktige begrunnelser for at vi ønsker å bli en universitetsskole. Vi ønsker at dette prosjektet blir et skolebasert prosjekt som bidrar til kompetanseutvikling i hele kollegiet og til utvikling av skolen som organisasjon. Vi skisserer her mulige samarbeidsområder mellom Byåsen videregående skole og NTNU. Ved et eventuelt tilsagn til vår søknad vil dette bli konkretisert og prioritert i større grad. Dette avsnittet er ment å gi et inntrykk av hvilke tanker det pedagogiske personalet har omkring mulige samarbeidsområder i prosjektet: Forske/ prøve ut virkelighetsnære arbeidsmetoder i opplæringen Drive med mer forskningsbasert opplæring / skoleutvikling Vurdering for læring Organisasjonsutvikling Bidra som aktør for bestilling av forskning. Forskning på vår praksis og være oppdragsgiver for konkrete behov som vi har Bidra til gode faglige diskusjoner og refleksjon rundt eksisterende praksis ved skolen Møte mellom lærere, studenter og forskere Bidra til at studentene vi mottar, opplever en relevant og virkelighetsnær praksis Elevbesøk og tilgang til laboratorier og utstyr Karriereveiledning for elevene (og lærere) Mulighet til å forske på «jordnære» og klasseromsnære interesseområder Internasjonalisering Kompetanseheving

9 Økt FoU-kompetanse i skolen Hjelp til å videreføre samarbeidet som allerede finnes mellom skolen og NTNU Skolen deltar i undersøkelser, med mulighet for at forskere kan komme ut i skolen og hjelpe elevene med prosjekter og undersøkelser (toveis mulighet). Påvirke hva vi synes nye lærere bør kunne Friskt blikk på forbedringsmuligheter og elevenes læringsutbytte av undervisningen Karrierevei for å bli en god / bedre lærer Spesialpedagogiske fagområder: ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon) Kvalitativ forskning på fraværsreduksjon Forskning på fremmedspråklige elever med store språkvansker på morsmålet Fagmiljøer på NTNU som vi gjerne ønsker å samarbeide med: Det som Byåsen ser på som faglig spennende i dette prosjektet, er å utvikle tettere bekjentskap og samarbeid med bredden av fagmiljøene på NTNU. Alle kan finne samarbeidspartnere på et universitet! Utdanningsprogrammene har sine særpreg og preferanser for ulike fagområder. Å utvikle et slikt samarbeid krever både tid og to parter som ønsker å samarbeide. For å nevne noen: - Institutt for kunst og medievitenskap (IKM) - Psykologisk institutt og pedagogisk institutt (tema som motivasjon, mobbing, sosialt samspill, tilrettelagt / tilpasset undervisning) - Realfagsmiljøet på Gløshaugen - Språkmiljøet på Dragvoll - Økonomiske fag, Samfunnsfagene - Helseutdanningen lokalisert ved St. Olavs Skisse over framdriftsplan Vi har kort tenkt igjennom hvordan progresjonen i et samarbeid med NTNU kan være for Byåsen sin del. Det er viktig for oss at vi skynder oss sakte i starten av prosjektet. Det å finne overlappende interessefelt, vurdering av kapasitet og planlegging fordrer et tett samarbeid før gjennomføringen starter. Vi ser for oss at vi kan introdusere tiltak / prosjektene i klasserommet høsten vår /høst 2015 Forankring Prioritering Vår Formalisering Samarbeids - områder Kompetanseh. Høst Oppstart

10 Pkt 7: Spredning av erfaringer i universitetsskolesamarbeidet Ideer til spredning: Bruke de erfaringene en har fra FYR-satsingen med FYR-ambassadører. Etablere lærere som er Universitetsskoleambassadører hvor måter å jobbe, tenke og handle på formidles. Åpenhet om suksess og nederlag underveis i prosjektet. Formidle erfaringer og opplevelser av det å være en Universitetsskole gjennom allerede etablerte nettverk (fagnettverk, rektorsamlinger, ledersamlinger osv) Etablere nye delingsarenaer, ta i bruk sosiale medier i større grad for å dele, inspirere og skape diskusjoner. (Eks. facebook-gruppen Universitetsskoler). Publikasjoner og synlighet i media Intern spredning: prosesser knyttet til refleksjon over egen praksis. Gode interne prosesser er en forutsetning for gode eksterne prosesser. Vi må starte spredningsarbeidet internt først. Det å bli et eksempel på en lærende organisasjon Troverdighet gjennom opplevelsen hos egne ansatte. Universitetsskolen som en virkelig lærende organisasjon Synlighet på arenaer der skoleutvikling diskuteres Vi ser for oss at spredningsarbeidet skjer i nært samarbeid med fagenhet for videregående opplæring. Pkt 8: Spørsmål til søknad Med denne søknaden håper vi at Byåsen videregående skole er en interessant og aktuell kandidat. Spørsmål omkring søknaden eller ønske om mer utfyllende informasjon rettes til rektor Geir Vikan eller pedagogisk leder Hanne Mari Sæther. Søknaden har 2 vedlegg Vedlegg 1: Liste over samarbeidstiltak mellom Byåsen vgs, NTNU og HiST Vedlegg 2: Anbefaling fra Department of Language and Literature ved NTNU Dato Sted Signatur v/ Rektor Trondheim Geir Vikan

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet

Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet Mitt innlegg Verdal videregående skole Generasjon Y Dagens samarbeid innen yrkes- og karrierevalg Framtidig samarbeid Fakta

Detaljer

VELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE 11. JANUAR 2012

VELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE 11. JANUAR 2012 VELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE 11. JANUAR 2012 VELKOMMEN Hvem er jeg? Rektor Lill Harriet Koi Hvem er Skien VGS? Hva er Skien VGS? Hva kan Skien VGS tilby? Hva skjer i dag? Felles innsats

Detaljer

Plan for tilpasset opplæring

Plan for tilpasset opplæring Plan for tilpasset opplæring Nøtterøy videregående skole, 2015 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Tilpasset

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+

Detaljer

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Arkivsak 20090016-10 Arkivnr. E: B1 Saksbehandler Bente Rigmor Andersen Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for utdanning 07.06.2010 18/10 Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Fylkesrådmannens innstilling

Detaljer

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet Ny GIV Buskerud FYR-prosjektet Innholdsfortegnelse 1 Mål og delmål... 2 1.1 Hovedmål:... 2 1.2 Delmål... 2 2 Valgt organisasjonsmodell, inkl. roller og ansvar... 2 2.1 Lærere knutepunktskolen... 2 2.2

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet Notat Innstilling av skoler til universitetsskolestatus i perioden 2015-2017. ILS har siden 2011 samarbeidet med 13

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Hva gjør Ungt Entreprenørskap

Hva gjør Ungt Entreprenørskap Hva gjør Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell organisasjon som arbeider med entreprenørskap i skolen og som stimulerer til samarbeid mellom skole og næringsliv. UEs formål er i samspill

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE Årsmelding 2014/15. Årsmeldingen tar utgangspunkt i de satsingsområdene som er nedfelt i Sande kommunes «Handlingsprogram 2013-16» samt Sande ungdomsskoles egne satsingsområder.

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Foreldemøte Vg 2 10. september 2013. Velkommen til Greveskogen!

Foreldemøte Vg 2 10. september 2013. Velkommen til Greveskogen! Velkommen til Greveskogen! Greveskogen videregående skole 1140 elever, 210 ansatte Fire utdanningsprogrammer: Studiespesialisering Musikk, dans, drama studieforberedende Service og samferdsel Restaurant-

Detaljer

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsområde : Tilpassa opplæring som grunnlag for mestring Tiltak Nærmere om gjennomføring Ansvarlig Tidspunkt Annet A: - gjennomføre systematisk kartlegging

Detaljer

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM Quest Reporter - Chart https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... Har du utdanning og/eller kurs i karriereveiledning? Sammenligne: - Uten sammenligning

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

Informasjon om videregående skoler og

Informasjon om videregående skoler og Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER SKOLEÅRET 15/16 Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som

Detaljer

Virksomhetsbesøk HVS. 11.desember 2012

Virksomhetsbesøk HVS. 11.desember 2012 Virksomhetsbesøk HVS 11.desember 2012 Velkommen Velkommen og presentasjon Gjennomgang av resultater og diskusjoner Lunsj Oppsummering Elevrådsstyret 2012/2013 Utgangspunkt for gjennomgang (bestilling)

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole. Strategisk plan Rommen skole 2015-2018

Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole. Strategisk plan Rommen skole 2015-2018 Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole Strategisk plan Rommen skole - Utdanningsetatens strategiske kart Kilde: Byrådets budsjettforslag, del 1 Visjon. Osloskolen skal gi elever mulighet til å realisere

Detaljer

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014 for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse Oppdatert 24.06 2014 Innhold: 1 Begrunnelse for å delta i prosjektet...3 2 Forventninger til deltakelsen...3 3 Prosjektets forankring...3 4 Samhandling

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte

Velkommen til informasjonsmøte Velkommen til informasjonsmøte Rektor Lasse Eide Besøk vår hjemmeside www.godalen.vgs.no Følg oss på Facebook og Twitter Program 18.00: Velkommen Kunstnerisk innslag Presentasjon av skolen Elevrepresentant

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

TILTAKSPLAN 2011-2012

TILTAKSPLAN 2011-2012 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2011-2012 Svart uthevet skrift - overordnede målsettinger Rød skrift - hovedmålsettinger Blå skrift - ønskelige målsettinger Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap,

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

Skolestart 2015-2016. Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole

Skolestart 2015-2016. Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole Skolestart 2015-2016 Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole Hilsen fra rektor Velkommen til Elverum videregående skole! På vegne av skolen ønsker jeg både elever og foreldre velkommen til

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

Plan for tilpasset opplæring

Plan for tilpasset opplæring Plan for tilpasset opplæring Horten videregående skole skoleåret 2013-2014 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.

Detaljer

Kompetanseutvikling - personalledelse og motivasjon

Kompetanseutvikling - personalledelse og motivasjon Kompetanseutvikling - personalledelse og motivasjon Dialogkonferansen 26. april 2013 Jorunn Bekkhus, avdelingsleder Bleiker vgs Fakta om i Asker Ca. 500 elever, 130 ansatte Mange utdanningsområder: Elektrofag

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer

Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 2014-2016

Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 2014-2016 UTDANNING Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 2014-2016 Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober

Detaljer

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. 1 Innhold 1 Rammer for gjennomføring... 3 2 Målsetting... 3 3 Prioriterte temaer på Vg1, Vg2 og Vg3... 3 4 Årshjul... 4 4.1 Innhold skolestart høstferie

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Informasjon om videregående skoler og

Informasjon om videregående skoler og Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER SKOLEÅRET 16/17 Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

VELKOMMEN TIL ORIENTERINGSMØTE 2015

VELKOMMEN TIL ORIENTERINGSMØTE 2015 VELKOMMEN TIL ORIENTERINGSMØTE 2015 1 St. Svithun videregående skole Ca 820 elever og ca 100 (80+25) ansatte Utdanningsprogram for studiespesialisering med programområdene: Realfag (REAL) Språk, samfunnsfag

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

ENTREPERØRSKAP PÅ LAMBERTSETER VGS

ENTREPERØRSKAP PÅ LAMBERTSETER VGS ENTREPERØRSKAP PÅ LAMBERTSETER VGS LEDELSE, MÅL OG GOD PRAKSIS(?) De gode historiene- om å lykkes! Tobias, tidligere elev, gründer og master student NHH: Fokuset på UB var for meg unikt. At jeg nå driver

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 23.02.2009 2006/306-3471/2009 / A43 Melding Saksbehandler: Karen Grundesen Meldingsnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalget EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Forord Evalueringen er gjennomført etter oppdrag fra fylkesopplæringssjefen i Telemark. Den berører alle karriereveiledningstiltakene

Detaljer

Det er forskjell. Velg Hetland!

Det er forskjell. Velg Hetland! Ny topplinje se side 9 Det er forskjell. Velg Hetland! minst ett skritt foran! 600 elevplasser Seks paralleller studiespesialisering (ST) To paralleller medier og kommunikasjon (MK) Moderne og velutstyrt

Detaljer

Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet

Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet Praksisfortellinger fra Rønholt skole - om hvordan tydelig skoleeierskap og samarbeid om skoleutvikling i en kommune, legger godt og

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2013

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2013 plan for Melvold ungdomsskole 2013 Tema: Økonomi : ressursutnyttelse innenfor virksomhetene. Strategi- og årsplan 2012-2015 Virksomhet: Melvold Elever/foresatte Resultatindikator Personalet kommuniserer

Detaljer

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE 1 pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE Organisering og lokal forankring Ressursperson i Meløy Meløy kommune Marit Buvik Marit.Buvik@meloy.kommune.no Ekstern ressurs i nettverket Universitetet i Nordland

Detaljer

Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen

Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen 14 videregående skoler utenfor Trondheim 8 videregående skoler i Trondheim Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Skaun, Orkdal, Midtre Gauldal,

Detaljer

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Oslo Voksenopplæring Sinsen har følgende satsningsområder skoleåret 2015 1. Elevenes fem grunnleggende ferdigheter er betydelig forbedret 2. Legge grunnlag for en dialogbasert

Detaljer

Plan for tilpasset opplæring

Plan for tilpasset opplæring Plan for tilpasset opplæring Horten videregående skole skoleåret 2016-2017 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.

Detaljer

Skoleeiers kapasitetsbygging. Ser vi resultater?

Skoleeiers kapasitetsbygging. Ser vi resultater? Skoleeiers kapasitetsbygging Ser vi resultater? Enkelt budskap: Vi tror på helhetlig satsing, sammenheng og systematisk jobbing over tid i alle ledd - med felles fokus på bedre læring for alle Helhetlig

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Gi deltagere økt kompetansen om det

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet Bredere

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

VELKOMMEN TIL ORIENTERINGSMØTE 2014

VELKOMMEN TIL ORIENTERINGSMØTE 2014 VELKOMMEN TIL ORIENTERINGSMØTE 2014 1 St. Svithun videregående skole Ca 750 elever og ca 100 (75+25) ansatte Utdanningsprogram for studiespesialisering med programområdene: Realfag (REAL) Språk, samfunnsfag

Detaljer

Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor

Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor Entreprenørskap på vår måte Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor Adolf Øien Videregående skole Etablert 1913 Programmer: Allmenne fag 360 elever Inkludert Allmenne fag med

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Velkommen til Nøtterøy videregående skole!

Velkommen til Nøtterøy videregående skole! Velkommen til Nøtterøy videregående skole! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning

Detaljer

Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013

Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013 Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013 Sande ungdomsskole 2013 (8.35 14.05) 356 elever 54 ansatte v/ rektor, elevrådsrepresentanter og rådgiver Kunnskap gir styrke..

Detaljer

Bygg-og anlegg TAF- Tekniske allmennfag

Bygg-og anlegg TAF- Tekniske allmennfag Bygg-og anlegg Norge trenger dyktige håndverkere, i tillegg er ingeniører med praktisk bakgrunn sterkt etterspurt. Mange gode jobb og utdanningsmuligheter senere. Vi har Vg1 Bygg-og anleggsteknikk,vg2

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. studiespesialiserende utdanningsprogram. Vg 2 Skoleåret 2014-2015

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. studiespesialiserende utdanningsprogram. Vg 2 Skoleåret 2014-2015 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE Orientering om valg av programfag på studiespesialiserende utdanningsprogram 21.01.14 14 Vg 2 Skoleåret 2014-2015 1 Søknad om inntak til Vg2 Frist 1.mars www.vigo.no Logg inn

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Eksemplene i presentasjonen er hentet fra: 1. Studiet Yrkesretting av programfag Utdanningsprogram:

Detaljer

Virksomhetsplanlegging

Virksomhetsplanlegging Virksomhetsplanlegging Hva skal hver og en iverksette for å lukke gapene mellom der vi er og dit vi vil? Hva skal vi begynne med og hva skal vi slutte med? Vi skal gå i samme retning, men kan velge ulike

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse

4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse Introduksjon til 4S Et unikt tilbud! I nært samarbeid med lokalt næringsliv tilbyr Elverum videregående skole med 4S et unikt opplæringstilbud

Detaljer

Meråker videregående - Årsmelding for 2012

Meråker videregående - Årsmelding for 2012 Meråker videregående - Årsmelding for 2012 1. Personalsituasjonen Nøkkelopplysninger Nøkkelopplysninger for personalet følger av tabellen nedenfor. Antall ansatte 46 Antall årsverk 40,25 Kvinner 16 12,52

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer