Hvorfor skal norsk petroleumsvirksomhet være v ledende påp

Transkript

1 Stavanger, 14. sept., 2004 Hvorfor skal norsk petroleumsvirksomhet være v ledende påp HMS? HMS fra pionertida via systemer til risiko- og kulturfokus med 3-partssamarbeid som basis og forutsetning. Professor Jan Hovden Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Faggruppe for HMS, NTNU 1

2 Opplegget Hva betyr det å være ledende, og hvorfor være ledende? Den stolte historien Nedturer og oppturer Fra konflikt til samarbeid Noen utfordringer Mandat fra arrangørene Vektlegge historien og hva vi kan lære av den ADVARSEL: Som aktør (i forskerrolle) gjennom 25 år i forhold til HMS i petroleumsnæringen, vil utvalg av stoff og innfall i denne presentasjonen måtte bli noe subjektiv (personlig), men jeg skal bestrebe etterrettelighet. 2

3 Hva menes med en foregangsnæring? Ledende på HMS? I forhold til andre næringer i Norge? I forhold til andre petroleumsprovinser? Best i klassen, eller ligge i øvre sjikt? God på utvalgte enkeltområder (hvilke)? Benchmarking.. Kontinuerlig forbedring et strekkmål, noe å løfte seg mot Hva skal målsettingen innebære fremover? 3

4 Svaret er enkelt: Regjering og Storting har sagt at petroleumssektoren SKAL være en foregangsnæring innenfor HMS Innst. S. nr. 169 ( ) fra kommunalkomiteen om HMS i petroleumsvirksomheten Petroleumsnæringen har utover 1980-tallet og i 90-årene stått frem som en foregangsnæring i norsk næringsliv. Næringen har vært i forkant når det gjelder å ivareta hensynet til sikkerhet og arbeidsmiljø og vært et forbilde for landbasert virksomhet. (s. 7) Komiteen ser ingen motsetnad mellom ambisiøse HMS-mål og næringa si inntening. Komiteen vil også presisere at selskapa sitt ry og omdømme vil vere ein viktig faktor i vurdering av framtidig aktivitet på norsk sokkel. (s. 9) I St.meld. nr. 7 ( ) nevnes: Arbeidstakerne som viktige pådrivere i dette arbeidet(s. 7) En foregangsnæring: Kontinuerlige forbedringer og føre-var som grunnleggende prinsipper, samt satsing på kvalitet, kunnskap og kreativitet (s.9) 4

5 Kunne Norge fått mer ut av HMS satsning på andre områder? Store utgifter til HMS kan gå ut over statens inntekter fra petroleumssektoren. Store utgifter til HMS kan sikre statens langsiktige inntekter fra olja Noen av midlene brukt på andre sektorer ville spart mye mer liv og helse, for eksempel midtrabatter på vegene. Er det irrelevant/meningsløst å tenke sektorovergripende? Er det så sikkert at petroleumsnæringen er så mye bedre enn andre sektorer på HMS? 5

6 Noen fakta - historisk dødsfall i ulykker omkom ALK dødsfall, 7 av dem dykkere Aktiviteten fire ganger høyere enn perioden på 70 tallet. 90-tallet en økning i dødsfall, primært pga helikoperulykker På slutten av 1990-tallet - en klar økning i antall alvorlige personskader Gasslekkasjer store variasjoner Brønnspark jevn økning fra 1996 til 2003 H-verdier Se rapportene fra RNNS

7 Petroleumsindustrien: et sårbarhetsparadoks INFRASTRUKTUR, PRODUKSJON OG DISTRIBUSJON: REDUSERT SÅRBARHET fra Ekofisk-tanken til mange rørledninger fra få store installasjoner til et distribuert nettverk av mange (mobile) enheter fra få eiere til et komplekst mønster av lisensinnehavere og operatører mer distribuert risiko for oljefond og eiere Olje- og gass installasjoner: ØKT SÅRBARHET ny, ukjent teknologi, flytende installasjoner, IKT, osv. nye kontrakter og parallelle aktiviteter, færre kontrollfunksjoner nedbemanning og outsourcing redusert beredskap etc. Fra NOU 2000:24 Et sårbart samfunn 7

8 Ønsker industrien selv å være en foregangsnæring på HMS??? Fra oljeselskaper og leverandørindustri synes det å være en viss ambivalens Konjunktursvingninger OPPGANGSTIDER: økte aktiviteter, tidspress, fokus på kortsiktig fortjeneste NEDGANGSTIDER: redusert eksponering, press på kostnader og sikkerhetsmarginer, motivasjonssvikt Konkurranseevne og rammebetingelser Men også positive ut fra adgang til ressurser, omdømme, samt sterke sammenhengen mellom HMS og driftsregularitet Dilemmaer ifm å håndtere HMS spørsmål ved internasjonalisering og globalisering 8

9 Dilemmaer i internasjonalisering av norsk oljeindustri (fra Kjellén, 2004) HMSarbeid 9

10 Noen fakta internasjonalt fra International Assosiation of Oil and Gas Producers (OGP) Norsk sokkel betydelig bedre enn de andre på utslipp til luft Ikke like entydig positivt for utslipp til vann fra norsk sokkel På sikkerhetssiden er bildet splittet: FAR verdien er omtrent som gjennomsnittet, - høyere på dødsfall i arbeidsulykker, lavere på dødsfall i brann og eksplosjoner H-verdien er høyere på norsk sokkel enn snittet i OGPs statistikk Det er særlig innen forebygging av brann og eksplosjoner at Norge (sammen med Storbritannia) har fremragende resultater i internasjonal sammenlikning Se også artikkelen til Urban Kjellén HMS-arbeid i en globalisert virkelighet i Lydersen (red.) Fra flis i fingeren til ragnarokk. Tapir Akademisk Forlag, nov

11 Den stolte historien I - mest oppturer, men også noen nedturer Pionertida gammeldags, fremmed texas-teknologi og bedriftskultur Etablering av norsk regime Oljedirektorat og Statoil Tilbakeslag og ny giv: Bravo og Alexander. L. Kielland Teknologiutvikling, forskning og systemer for sikkerhetsstyring, risikoanalyse og akseptkriterier (10-4 ) Prøveboring nord for 62 breddegrad, et stridsspørsmål, jfr Barentshavet i dag 11

12 Den stolte historien II - mest oppturer, men også noen nedturer Teknologiutvikling, forskning og systemer for sikkerhetsstyring, risikoanalyse og akseptkriterier (10-4 ) Fagforeningene vokser i styrke og innflytelse Et trepartssamarbeid utvikles Fokus på sikkerhet som ledelsesansvar Nytt helhetlig HMS-regelverk og koordinert tilsyn (internkontroll) Piper Alpha Look to Norway (Stavanger) Det mørke fastland versus oljevirksomheten (Lode) 12

13 Den stolte historien III - mest oppturer, men også noen nedturer Redusert konkurransedyktighet, færre rike felt og store installasjoner Norsok tids- og kostnadskutt Dramatisk (kortvarig) oljeprisfall Konflikt mellom partene om risikonivå Stortingsmelding nr. 7 ( ) RNNS, Sikkerhetsforum - Samarbeid for sikkerhet, m.m. 13

14 Forskning og utdanning - kompetanseoppbygging Sikkerhet på Sokkelen programmet gjennom Forskningsrådet ( ) Sikkerhet og pålitelighetsforskning ledet av OD (samme tidsrom) Etter- og videreutdanningskurs ved NTH (Mobile m.fl) Professorat i sikkerhetsledelse fra 1988 (betalt av Conoco) Doktorgradsstipendier (Phillips m.fl.) PAUSE RNNS ( ) HMS i petroleumssektoren (NFR) ( ?) Tradisjon: Vekt på praktisk erfaring og trening, mer enn formell akademisk kompetanse Utfordring: internasjonaliseringen vil kreve mer formell, sertifisert utdanning/kompetanse på HMS-området (mobil arbeidskraft) 14

15 Virkemidler og tiltak for bedre sikkerhet i de gyldne 80 årene Barrierer og redundans, forsvar i dybden Tekniske, adm. og individrettede tiltak for økt sikkerhet Lukkede styringssløyfer og systematisk avvikshåndtering Ledelsesansvar Kompetanseutvikling og læring Systemtilsyn og internkontroll Et sterkt og proaktivt Oljedirektorat Oljevirksomheten FORVITRING? UTVIKLINGSTREKK & KONSEKVENSER FOR SIKKERHETEN : Økonomiske Politiske Petropol-prosjekt Teknologiske Organisatoriske og inter-organisasjonelle forhold VIRKEMIDLER OG TILTAK (endringsledelse) POLITISKE IMPLIKASJONER 15 Klipp fra to plansjer fra foredraget mitt på minneseminaret på 20-årsdagen for Alexander L. Kielland ulykken, 27. mars 2000

16 Brevet fra Berge og Ognedal til alle rettighetshavere på sokkelen, sept Sitater fra brevet: De siste par årene er det blitt rettet nytt, kritisk søkelys mot sikkerheten på norsk sokkel. Arbeidstakerorganisasjonene har vært aktive, både overfor media og myndigheter, når det gjelder å formidle at utviklingen går i gal retning.. Langt på vei deler vi i Oljedirektoratet deres syn.. Selskapene har tilgang til de samme data fra virksomhetene som vi har, men i media har for eksempel representanter fra selskapene uttalt at sikkerheten aldri har vært så god som nå. 16

17 En refleksjon Vi fikk en ny giv i HMS-arbeidet fra 2001 av med nye aktiviteter nye arenaer uttrykte målsettinger og ambisjoner uten at det hadde skjedd en storulykke/katastrofe!!! LÆRDOM: Whistle blowing og konflikter kan redde liv Håndtert riktig har det bidratt til fornyet samarbeid og mer gjensidig respekt Oljedirektoratet/Petroleumstilsynet har mye av æren for at man har kommet inn i et mer konstruktivt spor. 17

18 Fra Paul Bang m.fl., Ptil 4 bilder av framtiden for HMS i petroleumsvirksomheten 18

19 Høy Fra Paul Bang m.fl., Ptil Bærekraftig utvikling av næring og samfunn Norsk sokkels attraktivitet Interessentorientering The business of business is profit Vidt perspektiv Samfunn Kunder Aksjeeiere Ansatte Myndigheter Media Smalt perspektiv Aksjeiere Kunder 19 Lav

20 Noen utfordringer avslutningsvis HMS-kultur den nye sovepute? Det er teknologien og energien som dreper Hva med styringssystemer som kan håndtere kompleksiteten og dynamikken ifm E-drift og annet nytt underveis? Vil den norske forvaltningsmodellen (kommersielle og regulerende interesser atskilt, ansvarliggjorte aktører, funksjonelt regelverk og tilsyn som er koordinert og systemrettet basert på åpenhet og tillit) og partssamarbeidet overleve globaliseringen, utviklingen av nye konsepter for governance på ulike nivåer, soft laws som overtar for nasjonale lover og regler, m.m.? Hva med kunnskapen og kompetansen i det neste tiåret? 20