Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst"

Transkript

1 Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Fagplan for praktisk pedagogisk utdanning i dans/praktisk pedagogisk utdanning i teater 60 studiepoeng Godkjent av styret for Scenekunstfakultetet, Kunsthøgskolen i Oslo ,revisjon godkjent i Styret for Kunsthøgskolen i Oslo , publisert INNHOLDSFORTEGNELSE: DEL 1. INFORMASJON, ORGANISERING OG STUDIEMODELL SIDE: 1. DANS OG TEATER I OPPLÆRINGSSYSTEMET 1.1 Dans i opplæringssystemet: Teater i opplæringssystemet Utdanning av lærere i dans og teater i Norge Lærere i dans Lærere i drama/teater 3 2. MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV 3 3. KVALIFIKASJONER / KOMPETANSE 4. STUDIETS OPPBYGGING OG SAMMENSETNING Varighet og omfang 4 5. STUDIEORGANISERING, ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER 6 6. VURDERING OG EKSAMENSFORM Vurdering underveis Avsluttende eksamen i pedagogikk og fagdidaktikk Vurdering i praksisopplæringen 7 DEL 2 - FAGPLANER 8 7. FAGPLANER FOR PEDAGOGIKK OG FAGDIDAKTIKK 7. 1 Målområder Læreren og eleven Læreren og organisasjonen Læreren og samfunnet Fagdidaktikk i dans Allmenn danseopplæring (obligatorisk enhet) Valgenhet 1 - Klassisk ballett Valgenhet 2 Moderne dans og samtidsdans Valgenhet 3 Jazzdans Fagdidaktikk i teater Allmenn teateropplæring Regi og metode FAGPLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING Læreren og eleven Læreren og organisasjonen Læreren og samfunnet Organisering av praksisopplæringen LITTERATURLISTE STUDENTEVALUERING 14 1

2 DEL 1. INFORMASJON, ORGANISERING OG STUDIEMODELL 1. DANS OG TEATER I OPPLÆRINGSSYSTEMET 1.1 Dans i opplæringssystemet: Dans er tydeliggjort i både rammeplanen for barnehagen og i grunnopplæringen. Dans er ikke et obligatorisk fag med egne timer i grunnskolen, men kommer inn i hovedområdet idrett og dans i kroppsøvingsfaget og som et element i å musisere i musikkfaget. Dans er også et sentralt element i tverrfaglig tema- og prosjektarbeid, i sosial samhandling, i kulturforståelse og i mange fellesarrangementer på skolen. I videregående opplæring er dans et eget programområde i utdanningsprogrammet musikk, dans, drama (tidl. studieretning) Flere folkehøgskoler tilbyr dans som fag på egne linjer. I frivillig opplæring har danseskoler og ballettskoler lenge hatt en sterk posisjon, og etter hvert har dans blitt en del av tilbudet i kulturskolene. I tillegg har en rekke private skoler etablert utdanningstilbud i dans på ulike nivå. På universitets/-høgskolenivå gis det forskjellige tilbud i dans. Ved KHiO tilbys dansestudier (bachelorprogrammer i klassisk ballett, moderne dans og samtidsdans og jazzdans) og masterprogram i koreografi. 1.2 Teater i opplæringssystemet Selv om drama og teater er ikke egne fag i grunnskolen (1.-10.kl), stiller læreplanene store krav til bruk av drama og teater som metode og arbeidsform i undervisningen i ulike fag. I videregående opplæring er teater et eget programområde i utdanningsprogrammet musikk, dans, drama (tidl. studieretning) Mange folkehøgskoler har teater i sine utdanningsprogram, hvorav noen er mer spesialiserte f.eks innenfor revy På universitets/-høgskolenivå gis det flere tilbud i drama og teater, både på bachelor- og masternivå. Ved KHiO tilbys følgende teaterutdanninger: bachelorprogram for skuespiller, regi, scenografi og masterprogram i regi. I tillegg til den formaliserte utdanningen, er teater en viktig del av kulturskolenes tilbud og det frivillige organisasjonsliv, gjennom amatørteaterbevegelsen. 1.3 Utdanning av lærere i dans og teater i Norge Utdanning av lærere i dans og teater er relativt unge utdanninger i Norge, sammenlignet med lærerutdanning i andre fag. Utdanning av dansere og skuespillere har også en kort historie i Norge, og var i mange år ivaretatt av Den norske opera, private foregangspersoner og institusjonsteatrene Lærere i dans Dansepedagogutdanningen hadde, siden den ble etablert i daværende Statens ballettskole i 1979, hatt en sterk stilling, og det ble utdannet mellom tre og ti dansepedagoger hvert år. Fra høsten 2004 ble dansepedagogutdanningen avløst av et 1-årig komprimert praktisk-pedagogisk utdanning som påbygging på en 3-årig danseutdanning. 2

3 Pedagogisk teori og fagdidaktikk har siden opprettelsen av dansepedagogutdanningen vært en del av studietilbudet og det er utviklet metoder og innhold i fagdidaktikk for dans. Dette gjelder særlig innenfor klassisk ballett, moderne dans og jazzdans. Fagdidaktikk for allmenn danseopplæring, som omfatter danselek, improvisasjon og skapende arbeid med dans, partnerarbeid og danseantropologi, har også vært en viktig del av dansepedagogutdanningen. En vesentlig del av praksisopplæringen ble tidligere knyttet til egen øvingsskole. Etter hvert som dans kom mer og mer inn i skolen og dans ble etablert som eget fag i videregående skole, har praksisopplæringen endret karakter og inkluderer nå også praksis i skoleverket. Praksisopplæringen i den integrerte dansepedagogutdanningen i dans, har hatt praksisopplæring i barnehage, frivillig opplæring, grunnskole, videregående skole og i fakultetets ordinære undervisning. Dansepedagogutdanningen ga faglærerkompetanse(3-årig) i dans. Faglærerutdanning i dans tilbys ikke ved KHiO i dag. Med dagens studieordning, blir studenter som tar praktisk-pedagogisk utdanning på grunnlag av en 3-årig godkjent danseutdanning adjunkter i skoleverket Lærere i teater Praktisk-pedagogisk utdanning for skuespillere og regissører er en videreutvikling av KHiOs utdanningstilbud og fagportefølje. Studiet inneholder de fagkomponentene som kreves for sertifisering som lærer, men har i tillegg fokus på pedagogisk arbeid i teateret. Faglærerkompetanse til skoleverket ble tidligere gitt på grunnlag av 3-årig skuespillerutdanning og ½ årig/1-årig praktisk-pedagogisk utdanning tatt ved et universitet eller en høgskole. Senere ble det også utviklet en 3-årig faglærerutdanning i drama ved enkelte lærerhøgskolene/de pedagogiske høgskolene. Dramafaget inngikk som et praktisk-estetisk fag i førskolelærer- og allmennlærerutdanninga, eller kunne tas som videreutdanning (halvårs-/årsenheter). Nå tilbyr flere høgskoler faglærerutdanning i drama eller den nye 4-årige faglærerutdanningen i praktisk-estetiske fag der drama/teater kan inngå. Studenter som tar praktisk-pedagogisk utdanning på grunnlag av en 3-årig godkjent skuespiller- eller regi-/instruktørutdanning vil bli adjunkter i skoleverket. 2. MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV PPU i dans Studiet er en videreutdanning for dansere og koreografer som ønsker å virke som dansepedagoger og som faglærere i grunnskolen, videregående opplæring, folkehøgskoler, kulturskoler og høgskoler. Kravet til opptak er: - Generell studiekompetanse og 3-årig godkjent høgskoleutdanning i dans eller koreografi - Generell studiekompetanse og godkjent profesjonsrettet danser- eller koreografutdanning og minst 2 års etterfølgende danserelatert praksis. - Vurdert og godkjent realkompetanse. PPU i teater: Studiet er en videreutdanning for skuespillere og regissører som ønsker en pedagogisk kompetanse for teaterarbeid i ulike sammenhenger og som ønsker å virke som lærere i grunnskolen, videregående opplæring, folkehøgskoler, kulturskoler og høgskoler. Kravet til opptak er: - - Generell studiekompetanse og 3-årig godkjent høgskoleutdanning i skuespiller eller regissør - Generell studiekompetanse og godkjent profesjonsrettet skuespiller eller regiutdanning og minst 2 års etterfølgende relevant praksis. - Vurdert og godkjent realkompetanse. For begge studieretninger For vurdering av realkompetanse kreves at søkeren fyller minst 25 år i opptaksåret og har minimum 5 års relevant fulltids relevant yrkespraksis eller en kombinasjon av relevant utdanning og yrkespraksis 3

4 som samlet utgjør minimum 5 år fulltid. Søkeren må dokumentere kommunikative ferdigheter i norsk(eller annet nordisk språk) og engelsk til å gjennomføre studiet. Godkjent realkompetanse for studiet medfører ikke automatisk at man får studieplass. Rangering skjer i forhold til andre søkere etter en skjønnsmessig vurdering, hvor følgende forhold blir spesielt vektlagt: Utdanning: omfang og nivå Kunstnerisk erfaring: omfang og nivå Undervisningserfaring: omfang og nivå Motivasjon, begrunnelse for å søke studiet Behov for formell undervisningskompetanse I tilegg kan det bli sett på gruppens størrelse og sammensetning, spesielt med hensyn til kjønn og mangfold i danse/teaterkunstens forskjellige retninger. Godkjent realkompetanse for å gjennomføre studiet, er ikke nødvendigvis det samme som faglig godkjenning av bakgrunn som jevngod med 3-årig grad/3-års høyere utdanning. Søkere kan bli innkalt til praktisk prøve/intervju/samtale i forbindelse med opptak. 3. KVALIFIKASJONER / KOMPETANSE Praktisk-pedagogisk utdanning skal kvalifisere for læreryrket. Avhengig av studentenes forutgående fagutdanning/fagbakgrunn, kvalifiserer utdanningen for arbeid i grunnskolen, i videregående opplæring og i voksenopplæring. Utdanningen har også som mål at studentene skal få kunnskaper om opplæring av barn i førskolealder, i frivillig opplæring som kulturskoler, private ballettskoler/barneteatergrupper o.l. Med bakgrunn i fagenes egenart og studentenes spesielle fagbakgrunn (jf opptakskravene), favner praktisk-pedagogisk utdanning noe videre. Studiet har derfor også som mål å utdanne faglærere til universitet/høgskoler og til å gi kvalifikasjoner for å kunne lede innstudering/instruksjon av profesjonelle utøvere i kulturinstitusjoner og profesjonelle og frie grupper, samt å kunne anvende faget i andre og nye pedagogiske sammehenger. Utdanningen skal også kvalifisere for å arbeide med dans/teater og bevegelse som kunst- og arbeidsformer i ulike sammenhenger, tradisjonelle og nye. Siden praktisk-pedagogisk utdanning fører til sertifisering som lærer 1 skal utdanningen samlet dekke de 5 kompetanseområdene presisert i rammeplanen: Faglig kompetanse Didaktisk kompetanse Sosial kompetanse Yrkesetisk kompetanse Endrings- og utviklingskompetanse 4. STUDIETS OPPBYGGING OG SAMMENSETNING 4.1 Varighet og omfang Praktisk-pedagogisk utdanning i dans bygger på Rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning, fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet 2 og Forskrift til rammeplan for 1 Gjelder for studenter som gjennom forutdanning fyller de faglige kravene for tilsetting, jf Forskrift til opplæringsloven..) 2 4

5 praktisk-pedagogisk utdanning fastsatt 13.desember Utdanningen har et omfang på 60 studiepoeng og er et 1-årig fulltidsstudium. Studiet består av følgende deler: Pedagogikk 30 studiepoeng Fagdidaktikk 30 studiepoeng Praksisopplæring uker Praksisopplæringen er en integrert del av pedagogikk og fagdidaktikk. For PPU dans: Pedagogikk (30 sp) og fagdidaktikk(30 sp) som består av allmenn danseopplæring (15 sp), klassisk ballett, moderne dans og samtidsdans og jazzdans (10sp). I tillegg skal studentene velge én av de tre danseteknikkene som fagdidaktisk fordypning(5sp). Studiet er slik organisert for å styrke studentens mulighet til å arbeide innenfor ulike dansefelt. Uavhengig av studentens kompetanse vil de fleste kunne undervise i flere danseteknikker. Praksisopplæringen vil gjenspeile de fagdidaktiske enhetene i allmenn danseopplæring og studentens valg av fordypning. Oversikt over fagsammensetning i PPU i Dans FAGDIDAKTIKK I DANS (30 studiepoeng) PEDAGOGIKK (30 studiepoeng) OBLIGATORISK (Felles med PPU for teater) ALLMENN DANSEOPPLÆRING (15 studiepoeng) Obligatorisk studieenhet KLASSISK BALLETT/ MODERNE DANS OG SAMTIDSDANS OG JAZZDANS (10 studiepoeng) Obligatorisk studieenhet Valg 4 - Fordypning (5 studiepoeng) 1. KLASSISK BALLETT eller 2. MODERNE DANS OG SAMTIDSDANS eller 3.JAZZDANS PRAKSISOPPLÆRING Skoleverket, barnehage, kulturskole eller privat ballettskole PRAKSISOPPLÆRING Videregående opplæring, kulturskole eller privat ballettskole, evt. høgskole/universitet For PPU teater Pedagogikk (30 sp) og fagdidaktikk i teater (30sp) er obligatoriske enheter for alle. Fagdidaktikk i teater er delt inn i allmenn teateropplæring (15sp) og regi og metode (15sp) Studentene velger 1, 2 eller 3 som fordypning 5

6 Fagdidaktikken vil fokusere på ulike teatermetoder velegnet for arbeid med barn og unge, f.eks Laban, Le Coq, Stanislavskij osv. og til praktiske øvelser og work shops knyttet til metodene. Praksisopplæringen vil gjenspeile de fagdidaktiske studieenhetene, enten praksis er i organisert undervisningssammenheng eller i frivillig og/eller profesjonell teatervirksomhet. Studentene vil i forbindelse med deler av denne praksisopplæringen kunne fordype seg noe i en viss type teatervirksomhet, genre ol., avhengig av studentens interesse og høgskolens mulighet til å skaffe praksisplass. Oversikt over fagsammensetning i PPU i Teater FAGDIDAKTIKK I TEATER (30 studiepoeng) ALLMENN TEATEROPPLÆRING (15 studiepoeng) REGI OG METODE (15 studiepoeng) PEDAGOGIKK (30 studiepoeng) Obligatorisk studieenhet Obligatorisk studieenhet OBLIGATORISK (Felles med PPU for dans) PRAKSISOPPLÆRING Barnehage, grunnskole/ videregående opplæring/ folkehøgskole og kulturskole evt. høgskole PRAKSISOPPLÆRING - videregående skole - folkehøgskole - kulturskoler eller private/frie grupper - teater-/revyproduksjon 5. STUDIEORGANISERING, ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER Studiet er et fulltidsstudium. Studiets nære forbindelse til yrkeslivet krever at studentene på særskilt vis forplikter seg og tar ansvar både for individuell utvikling og samarbeid i grupper. Avdelingen stiller krav til frammøte og aktiv deltakelse i studiet og i planlegging og gjennomføring av praksis. Arbeidsformene i studiet vil variere og kan være forelesninger, gruppearbeid, selvstudium, prosjektarbeid, skriftlige arbeider, praksis, ekskursjoner, utstillinger, forestillinger mv. I skolen legges det stadig større vekt på tverrfaglig temaog prosjektarbeid. Dette krever at studentene gjennom studiet skal bli i stand til å planlegge og vurdere på tvers av faggrenser. Utdanningen er derfor i stor grad basert på at læringen foregår sammen med andre. En slik læreprosess krever samvær og samarbeid over tid. Erfaring i ulike former for samarbeid er en viktig yrkesforberedelse, og vil bli vektlagt i utdanningen gjennom utstrakt bruk av arbeid i grupper. IKT 5 søkes integrert i studiet der hvor det synes tjenlig. Bruk av IKT for informasjonshenting vil stå sentralt. Også bruk av cd-rom som interaktivt verktøy blir behandlet. For lærere i dans og teater vil det være av stor betydning å få kunnskap om etablering av virksomhet og entreprenørskap. Dette vil derfor ivaretas i studiet. 5 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi 6

7 6. VURDERING OG EKSAMENSFORM 6.1 Vurdering underveis Veiledning og vurdering er en kontinuerlig prosess med utgangspunkt i fagets mål og innhold. Undervisningen er obligatorisk, og det er en forutsetning med 80 % frammøte for å kunne få vurdering i de ulike målområdene. Vurderingen underveis i pedagogikk baserer seg på studentens aktive deltakelse i undervisningen og vurdering av de innleverte skriftlige arbeider, både individuelt og i gruppe. Det nyttes karakterene bestått/ikke bestått. Vurdering underveis i fagdidaktikk baseres på de innleverte skriftlige arbeider og aktiv deltakelse i undervisningen. Det nyttes karakterene bestått/ikke bestått. 6.2 Avsluttende eksamen i pedagogikk og fagdidaktikk I siste semester skriver studenten en større eksamensoppgave der pedagogikk- og fagdidaktikk er integrert. Oppgaven vil basere seg på et selvvalgt tema. Alle tidligere oppgaver i pedagogikk og fagdidaktikk må være levert og godkjent før innlevering av eksamensoppgaven. Eksamensoppgaven danner grunnlag for avsluttende vurdering i pedagogikk og fagdidaktikk sammen med en muntlig eksamen Ved avsluttende vurdering i pedagogikk og fagdidaktikk kan brukes både ekstern og intern sensor. Vurderingen uttrykkes i en samlet karakter der gradert karakterskala A-F benyttes. E er laveste ståkarakter. 6.3 Vurdering i praksisopplæringen Vurdering i praksisopplæringen skjer i forhold til målområdene. Vurdering av den enkelte students praktiske lærerdyktighet skjer i samarbeid mellom øvingslærer og den fagansvarlige ved Fakultet for scenekunst. Hver praksisperiode vurderes til bestått/ ikke bestått på grunnlag av praksis og en praksisrapport. For avsluttende vurdering må alle praksisperioder og praksisrapporter være bestått. Hvis en student p.g.a. sykdom eller av andre grunner uteblir fra praksis, har studenten plikt til straks å melde fra til øvingslærer og medstudenter i gruppen. Dersom fraværet strekker seg over mer enn to dager, skal studenten også melde fra til høgskolen. Fravær kan føre til at studenten ikke får avsluttet studiet til fastsatt tid. Praksisansvarlig avgjør sammen med øvingslærer hvordan eventuelt praksisopplæring skal tas igjen. Ekstra praksisdager kan bli lagt på egne studiedager eller etter endt undervisning på høgskolen slik at obligatorisk undervisning på høgskolen ikke blir berørt. Øvingslærer kan gi studenten permisjon fra praksisopplæringen for enkelttimer og inntil en hel dag i løpet av en praksisperiode. 6.4 Vurdering av skikkethet Utdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om studentene er skikket for læreryrket (jfr 4-10 og 4-11 i Lov om Universiteter og høgskoler). Dette vil være er en helhetsvurdering av studenten som omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger. Slik vurdering vil foregå under hele studiet og vil omfatte både studieperioder og praksisperioder. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. 7

8 DEL 2 - FAGPLANER Fagplanen i pedagogikk, fagdidaktikk og for praksisopplæringen vil sammen søke å oppnå målene i rammeplanen gjennom å konkretisere målene i forhold til de virksomhetsområdene kunsthøgskolen skal ivareta. Studiets mål er å synliggjøre helhet og sammenheng i pedagogikk og fagdidaktikk, og å integrere praktisk erfaringskunnskap i en pedagogisk virkelighet. 7. FAGPLANER FOR PEDAGOGIKK OG FAGDIDAKTIKK 7. 1 Målområder Fagplanen i pedagogikk og fagdidaktikk vil til sammen søke å oppnå målene i rammeplanen. Rammeplanen omfatter de tre målområdene læreren og eleven, læreren og organisasjonen og læreren og samfunnet. Fagplanen i praktisk-pedagogisk utdanning i dans og praktisk-pedagogisk utdanning i teater følger disse målområdene og beskrivelsene av disse. For å synliggjøre helhet og sammenheng i pedagogikk og fagdidaktikk fremstilles fagene i én fagplan. Konkretisering av de fagdidaktiske enhetene følger nedenfor Læreren og eleven Målområdet omfatter undervisning og læring i dans eller teater for ulike målgrupper. I dette området arbeides det med spørsmål knyttet til utvikling og læring, organisering og tilrettelegging for tilpasset opplæring innenfor dans- og teaterfaglig opplegg. Studentene skal arbeide med oppgaver og lærestoff knyttet til målene nedenfor. Gjennom arbeidet i studiet legges det til rette for at studentene skal bli i stand til å: kunne analysere elevenes læringsprosess og utviklingsnivå i lys av ulike teoretiske perspektiver for å kunne legge til rette for tilpasset opplæring i et trygt og inkluderende læringsmiljø kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i ulike danse- eller teaterfaglige emner og for ulike målgrupper og tilpasse dette til elevenes interesser og forutsetninger kunne samarbeide med andre i planlegging, gjennomføring og vurdering av danse- og teaterpedagogisk virksomhet kunne bruke og kunne begrunne varierte arbeids- og vurderingsformer i sin danse- eller teaterpedagogiske virksomhet kunne reflektere over grunnleggende didaktiske spørsmål i forhold til sosiale, kulturelle og individuelle perspektiver og tilegne seg innsikt i didaktisk grunnlagstenkning kunne anvende det aktuelle læreplanverk og begrunne valg i forhold til verdigrunnlag, kunnskapsog læringssyn kunne velge, vurdere og videreutvikle innholdet i egen undervisningsvirksomhet kunne reflektere over og være bevisst egen lærer- og veilederrolle kunne være en tydelig leder av et demokratisk læringsfellesskap ha kunnskap om kreativitet, kreativ utvikling og betydningen av estetisk erfaring kunne initiere og gjennomføre forsknings- og utviklingsarbeid kunne gi omsorg og støtte til elever i krise ha et bevisst forhold til seg selv som rollemodell både som lærer og kulturarbeider kunne bidra til å forebygge og bearbeide mobbing gjennom å skape gode læringsmiljøer Læreren og organisasjonen Målområdet omfatter forståelse av mål og egenart for de ulike arenaer hvor danse- eller teateropplæring foregår og de forutsetninger som setter rammer for disse. Kommunikasjon, samhandling, endring og utvikling, samt ledelse av grupper er viktige temaer. Videre omfatter området kunnskaps- og læringssyn og sammenhengen mellom opplæringens mål, pedagogisk grunnsyn og den aktuelle skoles praksis. Gjennom dette arbeidet legges det til rette for at studentene skal 8

9 kunne analysere og vurdere ulike arenaer for danse- eller teaterundervisning ut fra flere perspektiver kunne forstå særtrekk ved de ulike arenaene for danse- eller teatervirksomhet kunne forstå, vurdere og utvikle samspillet mellom gode organiseringsformer og læringsformer som f. eks kulturelle skolesekken kunne samarbeide med aktuelle samarbeidspartnere i barn og unges oppvekst- og læringsmiljø kunne vurdere behov for pedagogisk utviklingsarbeid kunne være bevisst eget fag-, lærings- og kunnskapssyn og se dette i relasjon til pedagogisk grunnsyn, opplæringens mål og den aktuelle institusjons praksis tilegne seg innsikt i danse- eller teaterdidaktisk grunnlagstenkning kunne møte utfordringer knyttet til kjønnsroller og flerkulturelle problemstillinger Læreren og samfunnet Målområdet omhandler samspillet mellom danse- eller teaterpedagogisk praksis, lærerens fagdidaktiske forståelse og det verdigrunnlag som er i dansefaget eller teaterfaget sett i relasjon til samfunnet. I dette området analyseres skolens og ulike kunstfaglige institusjoners/lærers rolle i et historisk perspektiv. Dette knyttes blant annet til barn og unges signaliseringsprosess. Didaktiske vurderinger og valg i et nåtids- og framtidsperspektiv og utfordringer knyttet til et flerkulturelt samfunn er også sentralt. En lærer står overfor mange yrkesetiske dilemmaer som vil være utgangspunkt for drøfting. Samfunnets verdier og politiske prioriteringer vil alltid være i endring. Spørsmål rundt de estetiske fagenes plass i skolen og i samfunnet vil være sentralt i denne sammenheng. Gjennom dette arbeidet legges det til rette for at studentene skal ha innsikt i skolens og andre arenaer for danse- og teateropplæring sin historiske og aktuelle rolle i samfunnet og som kulturbærer ha innsikt i barne- og ungdomskulturen og den rolle dans eller teater har i disse reflektere rundt dans- og teaterkultur og identitet og ut fra det behov samfunnet har for danse- og teaterfaglig kompetanse kunne bruke lokalsamfunnet som læringsarena og samarbeide med andre institusjoner og personer for å realisere et variert og tilpasset opplæringstilbud kunne analysere danse- eller teaterpedagogisk virksomhet i lys av det norske opplæringssystemet og kunne videreutvikle fagfeltet kunne forstå og reflektere over endringer i lærer- og elevrollen ut fra et historisk, filosofisk og samfunnsmessig perspektiv kjenne til lærers forpliktelse i forhold til aktuelle lover og læreplaner ha kunnskap om og innsikt i pedagogikkfagets røtter, vitenskapelige basis og de muligheter som knytter seg til møtet mellom teori og praksis i opplæring innenfor estetiske fagområder kunne drøfte yrkesetiske dilemmaer være bevisst forholdet mellom danseridentitet/skuespilleridentitet og læreridentitet kunne legge til rette for danse- eller teater/dramaopplæring til elever med ulik kulturell bakgrunn, nasjonalt og lokalt kunne videreutvikle dans og teater som fag og benytte seg av egnede metoder for dette ha innsikt i drift av aktuell virksomhet 9

10 7.2 Fagdidaktikk i dans Allmenn danseopplæring (obligatorisk enhet) Undervisningen retter seg mot barn i førskolealder, elever i grunnskolen og på videregående nivå, der generelle motoriske ferdigheter, kreativitet og den enkeltes frie bevegelsesuttrykk står sentralt. Improvisasjon, danselek og sosiale danser som folkedans, ungdomskulturens danseformer er sentrale komponenter innenfor denne enheten. Deler av dette emne samt deler av tilsvarende emne for skuespiller kan være felles for studentene. Gjennom dette arbeidet legges det til rette for at studentene skal kunne anvende danselek som metode for å utvikle barns motoriske ferdigheter og kreativitet kunne anvende improvisasjon som redskap og metode i skapende arbeid med dans kunne vurdere og veilede barn og unge i skapende arbeid med dans kunne observere og analysere bevegelsesmønstre kunne redegjøre for oppøving av kroppsbevissthet hos elevene kunne redegjøre for oppøving av rombevissthet hos elevene kunne gi form til mindre koreografiske arbeider med barn og unge ha innsikt i og kunnskap om partnerarbeid og sensitivitet i forhold til partner ha kunnskap i sosiale danser Valgenhet 1 - Klassisk ballett Klassisk ballett er en av de grunnleggende teknikkene innen scenisk dans. Kunnskap i og om ulike retninger og metoder i klassisk ballett med vekt på forståelse, formidling, planlegging og tilrettelegging for undervisning er hovedkomponenter i fagdidaktikk i klassisk ballett. Det vektlegges at studentene kan reflektere bevisst over dette i forhold til didaktiske spørsmål. Gjennom dette arbeidet legges det til rette for at studentene skal ha et bevisst forhold til klassisk ballett som kunstfag og dens relevans i ulike sammenhenger kunne redegjøre for klassisk balletts terminologi og grunnprinsipper kunne velge øvelser, trinn og kombinasjoner sett i forhold til elevgruppenes alder, ferdigheter, forutsetninger og situasjon ha kunnskap om valg av musikk og kunne samarbeide med musiker(e). vise forståelse for den klassiske ballettens plass i kulturlivet og samfunnet for øvrig kunne gjøre rede for den historiske utviklingen av klassisk ballett med vekt på dagens kunstneriske utrykk ha kunnskap om og være bevisst de krav som stilles til lærerrollen i klassisk ballett Valgenhet 2 Moderne dans og samtidsdans Moderne dans omfatter den nyskapende samtidsdansens uttrykk fra 1900 og fram til vår tid. Kunnskap i og om ulike retninger og metoder i moderne dans med vekt på forståelse, formidling, planlegging og tilrettelegging for undervisning er hovedkomponenten i fagdidaktikk i moderne dans og samtidsdans. Det vektlegges at studentene kan reflektere bevisst over dette i forhold til didaktiske spørsmål. Gjennom dette arbeidet legges det til rette for at studentene skal ha et bevisst forhold til moderne dans som kunstfag og dens relevans i ulike sammenhenger kunne redegjøre for terminologi og grunnprinsipper innen moderne dans og samtidsdans kunne velge øvelser, trinn og kombinasjoner sett i forhold til elevgruppenes alder, ferdigheter, forutsetninger og situasjon ha kunnskap om valg av musikk og kunne samarbeide med musiker(e). vise forståelse for moderne dans og samtidsdansens plass i kulturlivet og samfunnet forøvrig 10

11 kunne gjøre rede for den historiske utviklingen av moderne dans og samtidsdans med vekt på dagens kunstneriske uttrykk ha kunnskap om og være bevisst de krav som stilles til lærerrollen i moderne dans og samtidsdans Valgenhet 3 Jazzdans Jazzdans har sitt utspring i USA fra de afrikanske slavenes musikk og dansekultur. Jazzdansen er i stadig utvikling og endring i takt med ungdomskulturens musikalske uttrykksformer. Kunnskap om ulike retninger og metoder i jazzdans med vekt på forståelse, formidling, planlegging og tilrettelegging for undervisning er hovedkomponenten i fagdidaktikk i jazzdans. Det vektlegges at studentene kan reflektere bevisst over dette i forhold til didaktiske spørsmål. Gjennom dette arbeidet legges det til rette for at studentene skal ha et bevisst forhold til jazzdans som kunstfag og dens relevans i ulike sammenhenger kunne redegjøre for jazzdansens terminologi og grunnprinsipper kunne velge øvelser, trinn og kombinasjoner sett i forhold til elevgruppenes alder, ferdigheter, forutsetninger og situasjon ha kunnskap om valg av musikk vise forståelse for jazzdansens plass i kulturlivet og samfunnet for øvrig gjøre rede for den historiske utviklingen av jazzdans med vekt på dens mangfold ha kunnskap om og være bevisst de krav som stilles til lærerrollen i jazzdans 11

12 7.3 Fagdidaktikk i teater Allmenn teateropplæring Kunnskap om barns estetiske utvikling er sentralt for å forstå hvordan en kan planlegge og gjennomføre teaterundervising med barn om unge. Undervisningen retter seg mot barn i førskolealder, elever i grunnskolen og på videregående nivå. Motoriske ferdigheter, grunnleggende spillkompetanse, samspill og kreativitet er sentrale arbeidsområder. Deler av dette emne kan være felles for studentene i dans og teater. Gjennom dette arbeidet legges det til rette for at studentene skal: kunne anvende teaterlek som metode for å utvikle barns spillkompetanse og evne til å gå inn i en fiksjon kunne anvende ulike former for improvisasjon som metode i skapende arbeid med teater kunne vurdere bruken av ulike metoder i teaterarbeid med barn og unge kunne observere og analysere spillkompetanse kunne redegjøre for oppøving av spillkompetanse hos elevene kunne gi form til visninger og mindre forestillinger i teaterarbeid med barn og unge ha kunnskap om fysiske teaterformer bruke grunnleggende øvinger for oppvarming, konsentrasjon og spill kunne lede barn og unge i grunnleggende rollearbeid øve seg i å gi respons og instruksjon til barn og unge Regi og metode Målområdet er knyttet til studentens fremtidige arbeid som lærer/instruktør, og fokusere på regi og metode i tekstbasert teater. Det vektlegges at studentene kan reflektere bevisst over dette i forhold til didaktiske spørsmål. Studenten skal kunne velge ut tekster, oppgaver og øvelser i forhold til alder, ferdigheter og situasjon. Instruere elever i grunnleggende rolleinnstudering og skuespillerteknikk Instruere elever i grunnleggende stemmebruk og tekstarbeid Instruere elever i mindre sceniske produksjoner Eksperimentere med sceniske virkemidler Arbeide bevisst med genre og spillestil 12

13 8. FAGPLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING I praksisopplæringen vil studentene møte de utfordringer og oppgaver som de vil stå overfor i sitt framtidige virke som danse- og teaterlærere. Praksisopplæringen vil være en sentral arena for å binde sammen pedagogikk og fagdidaktikk. Praksisen kan være organisert som individuell praksis, parpraksis og/eller gruppepraksis. Den kan gjennomføres samlingsbasert eller som praksis over en lengre tid. All praksis er veiledet og hver praksisperiode vurderes med karakteren bestått/ikke bestått. Faglig representant fra KHiO vil normalt komme på praksisbesøk minst én gang i løpet av praksisperioden. Målområdene for praksisopplæringen følger nedenfor. 8.1 Læreren og eleven Studentene vil i praksisopplæringen oppøve kunnskap og ferdighet i: planlegging av undervisning og undervisningsrelaterte oppgaver bruk av ulike undervisningsmetoder organisering av gruppearbeid og gruppeundervisning improvisasjonsbasert opplæring prosjektbasert undervisning veiledning og vurdering undervisning av elever med spesielle behov undervisning av elever med særlige forutsetninger undervisning av elever med annen kulturbakgrunn metoder for differensiert undervisning 8.2 Læreren og organisasjonen Studentene vil i praksisopplæringen oppøve kunnskap og ferdighet i: samarbeid med øvingslærer om undervisning samarbeid med administrasjonen og øvrige ansatte på praksisstedet samarbeid med andre lærerstudenter om undervisning samarbeid med elever om undervisning samarbeid med foreldre deltakelse i relevante faglige eller yrkesrelaterte organer på praksisstedet forholdet mellom danseridentitet og læreridentitet utvikling av lærerrollen som leder, veileder og samarbeidspartner 8.3 Læreren og samfunnet Studentene vil i praksisopplæringen oppøve kunnskap og ferdighet i det yrkesetiske grunnlaget for læreryrket utvikling av lærerpersonligheten 8.4 Organisering av praksisopplæringen Praksisopplæringen vil ha et samlet omfang på12-14 uker og vil organiseres slik at studenten utplasseres i øvingslæreres klasse(r)/gruppe(r), på øvingslærers arbeidssteder. Studentene skal til vanlig ha praksisopplæring ved minimum to opplæringsinstitusjoner, og det legges vekt på at studentene følger en klasse eller gruppe over noe lengre tid. Øvingslærer har hovedansvar for å legge til rette for studentenes praksisopplæring på praksisstedet i nært samarbeid med praksisansvarlig ved høgskolen. Øvingslærer skal veilede studentene i forbindelse med planlegging og gjennomføring av undervisningen, og når studentene skal vurdere, 13

14 systematisere og reflektere over sine erfaringer og handlinger. Videre skal øvingslærerne til vanlig være til stede sammen med studentene, dels som utførende lærere, dels som studentens kollega i tolærerforhold og dels som observatør av studentenes undervisning. Øvingslærerne skal, sammen med faglærere fra fakultetet for scenekunst, bidra til å knytte problemstillinger fra undervisningen i fagdidaktikk og pedagogikk sammen med de observasjoner, erfaringer og refleksjoner studentene gjør i praksisopplæringen. I tillegg til øvingslærernes veiledning skal faglige representanter ved fakultetet støtte opp om og være tilgjengelige for studenten under praksisperioden(e). Etter hver praksisperiode skal studentene skrive en praksisrapport. Studentene må være forberedt på at det kan være aktuelt å reise til et annet sted for å ivareta undervisning og praksis. Eventuelle utgifter i forbindelse med slike reiser må studenten bekoste selv. 9. LITTERATURLISTE (under videreutvikling) 10. STUDENTEVALUERING Det arbeides kontinuerlig for å bedre studiekvaliteten og for at den enkelte student skal få gode læringsvilkår og det forutsettes at studentene er aktive i det løpende evalueringsarbeidet. Studentene skal hvert semester/år gi en nettbasert evaluering av studietilbudet. 14

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Fagplan for praktisk-pedagogisk utdanning i dans/ praktisk-pedagogisk utdanning i teater 60 studiepoeng Godkjent av styret for Scenekunstfakultetet, Kunsthøgskolen

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Fagplan for praktisk-pedagogisk utdanning i dans/ praktisk-pedagogisk utdanning i teater 60 studiepoeng Godkjent av styret for Scenekunstfakultetet, Kunsthøgskolen

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Fagplan for praktisk-pedagogisk utdanning i dans/ praktisk-pedagogisk utdanning i teater 60 studiepoeng Godkjent av styret for Scenekunstfakultetet, Kunsthøgskolen

Detaljer

Studieplan for praktisk pedagogisk utdanning i dans (Postgraduate Certificate in Education in Dance) 60 Studiepoeng

Studieplan for praktisk pedagogisk utdanning i dans (Postgraduate Certificate in Education in Dance) 60 Studiepoeng Studieplan for praktisk pedagogisk utdanning i dans (Postgraduate Certificate in Education in Dance) 60 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret 19.06.12 Revidert av dekan 28.11.14, 12.10.15 Innholdsfortegnelse:

Detaljer

Studieplan for praktisk pedagogisk utdanning i teater (Postgraduate Certificate in Education in Theatre) 60 Studiepoeng

Studieplan for praktisk pedagogisk utdanning i teater (Postgraduate Certificate in Education in Theatre) 60 Studiepoeng Studieplan for praktisk pedagogisk utdanning i teater (Postgraduate Certificate in Education in Theatre) 60 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret (dato) Revidert av dekan (dato) Innholdsfortegnelse: DEL

Detaljer

Studieplan for praktisk pedagogisk utdanning i dans (Postgraduate Certificate in Education in Dance) 60 Studiepoeng

Studieplan for praktisk pedagogisk utdanning i dans (Postgraduate Certificate in Education in Dance) 60 Studiepoeng Studieplan for praktisk pedagogisk utdanning i dans (Postgraduate Certificate in Education in Dance) 60 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret 19.06.12 Revidert av dekan 28.11.14, 12.10.15, 06.04.16 Innholdsfortegnelse:

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Studieplan 2013/2014 Drama Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et heltidsstudium på ett semester og omfatter 30 studiepoeng. Studiet kan inngå i en bachelorgrad. Innledning I studiet

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Studieplan 2013/2014 Drama Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et heltidsstudium på ett semester og omfatter 30 studiepoeng. Studiet kan inngå i en bachelorgrad. Innledning I studiet

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over ett semester og gir 30 studiepoeng Innledning Studiet bygger på gjeldende rammeplaner for allmennlærerutdanningen og

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1 2PEL5101-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL5101-1 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan

Detaljer

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL171N-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Praktisk pedagogisk utdanning i musikk og dans

Praktisk pedagogisk utdanning i musikk og dans Studieprogram P-PPUMUDA, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:00 Praktisk pedagogisk utdanning i musikk og dans Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Praktisk pedagogisk utdanning Tilbys av: Det

Detaljer

Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Innledning Overordnet mål og innhold for praksisopplæringen er gitt i rammeplan for praktiskpedagogisk opplæring

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Studieplan 2012/2013 1562 Fagdidaktikk i medier og kommunikasjon (del 1 og 2) Studiet skal gi grunnlag for å undervise i medie- og kommunikasjonsfag i den videregående skolen. Studiet er yrkesrettet og

Detaljer

Studieplan for praktisk pedagogisk utdanning i dans (Postgraduate Certificate in Education in Dance) 60 Studiepoeng

Studieplan for praktisk pedagogisk utdanning i dans (Postgraduate Certificate in Education in Dance) 60 Studiepoeng Studieplan for praktisk pedagogisk utdanning i dans (Postgraduate Certificate in Education in Dance) 60 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret 19.06.12 Revidert av dekan 28.11.14, 12.10.15, 06.04.16, 19.01.17,

Detaljer

Praksisveiledning: Videreutdanning for lærere i musikk, dans og teater

Praksisveiledning: Videreutdanning for lærere i musikk, dans og teater Praksisveiledning: Videreutdanning for lærere i musikk, dans og teater, startkull Vedtatt 5. februar 2018 Navn på studieprogram Studieprogramkode Fører til kvalifikasjon Omfang Praksisveiledning: Videreutdanning

Detaljer

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den 16.12.2016 2 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Flerkulturell pedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på deltid over 2 semestre. Innledning Studieplan 2013/2014 Studiet i flerkulturell pedagogikk er et skolerelatert

Detaljer

Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. 1. INNLEDNING... 1 2. MÅL... 1 3. INNHOLD OG ORGANISERING... 2 3.1 FAGLIG- OG PEDAGOGISK FOKUS I PRAKSISOPPLÆRING:...

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL171-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

1KHD11PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk

1KHD11PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk 1KHD11PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk Emnekode: 1KHD11PD Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet er rettet inn mot undervisning innen Kunst og håndverk og Formgivingsfag på

Detaljer

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk 2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.

Detaljer

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold 2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten

Detaljer

SØKNAD OM OPPTAK 2008

SØKNAD OM OPPTAK 2008 SØKNAD OM OPPTAK 2008 PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING I DANS PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING I TEATER Søknadsfrist 1. april 2008 SETT KRYSS Fest passbilde her 1. PERSONLIGE OPPLYSNINGER Fullt navn Fødselsdato

Detaljer

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer 2MPEL5101-3 PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer Emnekode: 2MPEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 og 2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2 eller tilsvarende,

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer

1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag

1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag 1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag Emnekode: 1HSD21PH Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Framgår i fagplanen for PPU Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, undervisning

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, med

Detaljer

Kroppsøving og idrettsfag, faglærerutdanning, bachelorgradsstudium, Levanger

Kroppsøving og idrettsfag, faglærerutdanning, bachelorgradsstudium, Levanger Kroppsøving og idrettsfag, faglærerutdanning, bachelorgradsstudium, Levanger Kroppsøving og idrettsfag, faglærer, bachelorgradsstudium, gir deg tre studieår med fokus på lærerrollen i kroppsøving og idrett.

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Sosialpedagogikk 1 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt til

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanning ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanning ved Kunsthøgskolen i Oslo. Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanning ved Kunsthøgskolen i Oslo. 1. INNLEDNING... 2 2. LÆRINGSUTBYTTE... 2 3. INNHOLD OG ORGANISERING... 2 3.1 FAGLIG- OG PEDAGOGISK FOKUS I PRAKSISOPPLÆRING:...

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Årsstudium for ansatte i Aktivitetsskolen Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Et studium på til sammen 60 studiepoeng, som tilbys som et deltidsstudium over to studieår.

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag

1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag 1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag Emnekode: 1NAD21PH og 1NAD21PD Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene grunnlag for å undervise

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Studieplan 2012/2013 1585 Høgskolepedagogikk (internt kurstilbud) Kvalitetsreformen krever nye arbeidsformer, evalueringsformer, prosjekt og problembasert læringsfokus i høgskolen. Nye læringsformer og

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 1 / 8 Studieplan 2019/2020 Mat og helse 1 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et profesjonsfaglig studium i lærerutdanningen. Undervisningen foregår på Fakultet for helse og sosialvitenskap,

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning

Detaljer

FELLES PROGRAMFAG MUSIKK, DANS OG DRAMA. Programfag Hovedområder. Musikk, dans og Musikk Dans Drama

FELLES PROGRAMFAG MUSIKK, DANS OG DRAMA. Programfag Hovedområder. Musikk, dans og Musikk Dans Drama FELLES PROGRAMFAG MUSIKK, DANS OG DRAMA Musikk, dans og Musikk Dans Drama drama et er oppgitt i 60-minutters enheter. Musikk, dans og drama: 140 årstimer Musikk Hovedområdet omfatter korsang som arena

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forslag til ny forskrift om rammeplan for 5-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag / Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13 1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL (1) Forskriften

Detaljer

Det gjøres oppmerksom på at studieplanen er under revisjon. HØGSKOLEN I TROMSØ. Fagplan for MUSIKK I SKOLE 1 A Music in elementary school

Det gjøres oppmerksom på at studieplanen er under revisjon. HØGSKOLEN I TROMSØ. Fagplan for MUSIKK I SKOLE 1 A Music in elementary school HØGSKOLEN I TROMSØ Fagplan for MUSIKK I SKOLE 1 A Music in elementary school Gjeldende fra høsten 2008. 30 studiepoeng Planen bygger på bygger på Rammeplan for allmennlærerutdanningen fastsatt 03.04.03

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Spesialpedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet i spesialpedagogikk er et deltidsstudium på 30 studiepoeng. Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng.

Detaljer

2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring

2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring 2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring Emnekode: 2MPEL171S-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: 2MPEL171-1 PEL 1, emne 1 Læringsutbytte Ved bestått emne har

Detaljer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG 2011 Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer 1. Bakgrunn Høgskolepedagogikk er et studium på 15 studiepoeng. Kvalitetsreformen krever

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 1 / 10 Studieplan 2019/2020 Engelsk 1 for 1. til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner

Detaljer

Forslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13.

Forslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13. Forslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13. 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir lærerutdanning

Detaljer

Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Studieplan - KOMPiS Drama

Studieplan - KOMPiS Drama Page 1 of 6 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Drama Rediger 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder studieår HF-IKM 2018/2019 Varighet, omfang og nivå 6-3-Omfang

Detaljer

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008.

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KROPPSØVING 1 Kode: KØ 130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Fagplanens inndeling: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

2MPEL PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

2MPEL PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL5101-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

1KDD21PH og 1KDD21PD Fagdidaktikk i religion og livssyn

1KDD21PH og 1KDD21PD Fagdidaktikk i religion og livssyn 1KDD21PH og 1KDD21PD Fagdidaktikk i religion og livssyn Emnekode: 1KDD21PH og 1KDD21PD Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet skal gi studentene grunnlag for å undervise i KRL

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2018/2019 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall)

FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall) RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 VEKTTALL)

Detaljer

Fagplan for praksisopplæring i praktiskpedagogisk

Fagplan for praksisopplæring i praktiskpedagogisk Fagplan for praksisopplæring i praktiskpedagogisk utdanning (12 uker) Teaching Practice Fagplan for praksisopplæring bygger på rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

2MPEL PEL 1, emne 2: Elevens læring og læringsmiljø

2MPEL PEL 1, emne 2: Elevens læring og læringsmiljø 2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring og læringsmiljø Emnekode: 2MPEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Vår Språk Norsk Krav til forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 Læringsutbytte

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer i fagbibliotek Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets nivå er videreutdanning. Studiet tilbys på deltid, og er lagt opp

Detaljer

FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving klasse.

FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving klasse. EMNEKODE: KØ2301-7 EMNENAVN Kroppsøving 2 for ALU 1-7, Physical Education 2 FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving 1.- 7.klasse. OMFANG

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

L ÆRERUTDANNING. Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD

L ÆRERUTDANNING. Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD L ÆRERUTDANNING Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD En god lærer har rikelig med kunnskap, god kommunikasjon med sine elever og kan kunsten å undervise på en engasjerende måte.

Detaljer

FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING.

FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING. FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING. 1. Innledning Denne fagplanen bygger på rammeplan for yrkesfaglærerutdanning i pedagogikk (rammeplan for pedagogikk) og rammeplan

Detaljer