10 ELEVER MED SPESIFIKKE LÆREVANSKER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "10 ELEVER MED SPESIFIKKE LÆREVANSKER"

Transkript

1 10 ELEVER MED SPESIFIKKE LÆREVANSKER Disse krte faglige ppsummeringene er ikke ment å være uttømmende, men skal danne grunnlag fr felles faglig utgangspunkt ved drøfting i tverrfaglig team. Spesifikke lærevansker frstås sm vansker sm er uventet sett på bakgrunn av elevens øvrige eller generelle fungering, i mtsetning til generelle lærevansker, sm ppfattes sm samsvarende med elevens alminnelige funksjnsnivå. F.eks. kan en elev med spesifikke matematikkvansker prestere middels eller gdt ver middels i de fleste fag, g ha et evnenivå gdt ver middels, men ikke mestre elementære ferdigheter i matematikk. Spesifikke lærevansker kan kategriseres sm følger: 10.1 Spesifikke lese- / skrivevansker - dysleksi 10.2 Spesifikke matematikkvansker - dyskalkuli 10.3 Spesifikke språkvansker Påfølgende vansker i frhld til skriftspråket betraktes sm sekundære til språkvanskene Nn-verbale lærevansker, dvs. lærevansker hvr vanskene primært ikke rammer språkfunksjnene 10.5 Ssiale lærevansker Spesifikke vansker med ssial samhandling, bla. a. evne til å tlke samhandlingssituasjner Spesifikke ppmerksmhetsvansker, nedsatt prsesseringstemp / psykmtrisk temp Disse kategriene er å frstå sm pedaggiske diagnser, i mtsetning til inndeling etter medisinske diagnsekategrier slike de frekmmer i diagnsesystemet ICD-10. Diagnser sm ADHD/ADD, autismespekterfrstyrrelse m.v. vil helt eller delvis kunne falle sammen med kategriene venfr. F. eks vil diagnsen F80.0 "spesifikke utviklingsfrstyrrelser av tale g språk" etter ICD-10s diagnsesystem være delvis sammenfallende med den pedaggiske diagnsen spesifikke språkvansker SPESIFIKKE LESE- OG SKRIVEVANSKER Elever med spesifikke lese-/skrivevansker har vansker sm hindrer g frsinker utviklingen av lese-/ skriveferdighetene. Ferdighetene står fte i kntrast til gde ferdigheter på andre mråder. Elever sm har vansker i nrsk, vil ftest gså ha stre vansker i skriftlig engelsk, frdi engelsk er et mindre lydrett språk enn nrsk. Enkelte barn har spesifikke vansker både i matematikk g i nrsk. Vanskene vil selvsagt kmme til uttrykk på ulik måte alt etter hvr langt eleven har kmmet i sin skriftspråklige utvikling. Den nrske definisjnen på spesifikke lese-/skrivevansker legger vekt på en grunnleggende svikt i såkalte fnlgiske ferdigheter, sm rammer evnen til å håndtere språklyder på en analytisk måte, g fte hindrer eller frsinker utviklingen av effektiv tilknytning mellm språklyd g bkstav eller bkstavkmbinasjner. Definisjnen legger vekt på at det er vansker med evnen til å avkde (lese) rd sm er det primære, g påfølgende vansker med å ppfatte innhldet i teksten ppfattes sm sekundære. Dersm eleven bruker lang tid på å mestre alfabetet, strever med å diskriminere mellm språklyder sm ligger nær hverandre lydlig g/eller visuelt, er lite bevisst frbindelsen mellm språklyder g bkstaver, g i tillegg i str grad frblir avhengig av å lydere seg fram gjennm rd, er dette indikasjn på vansker sm bør utredes nærmere. En mindre gruppe har vansker sm i større grad viser seg sm vansker med å kde skriftspråklige symbler g håndtere disse raskt g effektivt, g sm gså fører til avkdingsvansker. Gd pplæring fr barn sm er i faresnen fr å utvikle vansker, legger vekt på at hjelpen må settes inn tidlig g ha fkus på å utvikle barnets språklige bevissthet g evne til å fkusere på de grunnleggende elementer i skriftspråket, særlig lyd-/bkstavfrbindelser. I tillegg vil eleven ha behv fr hjelp til å frstå sine vansker, slik at ønsket m å tilegne seg lese-/skriveferdigheter kan ppretthldes ver tid. Spesifikke vansker er i sin natur varige, slik at behvet fr tilpasning av lærestff g annen tilrettelegging fte vil være til stede ver tid. Bruk av kmpenserende hjelpemidler sm lærebøker i Daisy-frmat, Sym-Writer g pc med tekstbehandler g gde retteprgram, vil fte være aktuelt. Bruk av hjelpemidler frutsetter frståelse fr mål g hensikt fra elevens g fresattes side, g ftest gså pplæring i bruken av hjelpemidlene. 38

2 10.2 SPESIFIKKE MATEMATIKKVANSKER Igjen pptrer vanskene uventet sett på bakgrunn av elevens alminnelige fungering g generelle evnenivå. Termen spesifikke matematikkvansker blir fte brukt synnymt med termen dyskalkuli. Det finnes kgnitive, pedaggiske g nevrpsyklgiske frklaringsmdeller på vanskene. Vanskene kan skyldes ulike frhld, selv m det fte antas at vanskene har en arvelig eller kgnitiv kmpnent, dvs. skyldes spesifikke kgnitive dysfunksjner. En elev med spesifikke vansker strever fte fr det første med å mestre den grunnleggende tallbehandlingen, dvs. å autmatisere gangetabeller g tall- g mengdekmbinasjner. Autmatiseringsvanskene gjør at mange blir avhengig av lite tjenlige tellestrategier, sm å telle på fingrene, addere seg ppver i gangetabellen under ppgaveløsning, m.v. Dernest har mange abstraksjnsvansker, dvs. vansker med vergangen fra en knkret frståelse av et matematikkbegrep eller en prsedyre, til den abstrakte frståelsen av fenmenet. Overgangen fra en knkret g kntekstuell frståelse til en mer abstrakt frståelse knyttet til matematiske symbler g språk mestres fte ikke. En del elever strever spesielt med å utvikle frståelse fr matematiske termer. Elever med matematikkvansker har i tillegg fte spesifikke vansker knyttet til hukmmelsesfunksjner. Det antas at begrensninger i elevens arbeidsminne/krttidsminne fører til redusert kapasitet når ny infrmasjn skal bearbeides g knyttes til eksisterende kunnskap. Særlige vansker med å memrere gangetabeller g å huske subtraksjns- g addisjnskmbinasjner utenat, fører fte til at eleven tyr til tellestrategier sm i sin tur er belastende fr arbeidsminnet. Elevens vansker kan ppsummeres sm følger: De kjenner fte ikke til de vanlige bruksmrådene fr tallene. De har fte lite kjennskap til tallenes plassverdi. De har fte svak frståelse fr størrelse, vekt g mål i dagligdagse situasjner. De mangler gde strategier fr addisjn, subtraksjn, multiplikasjn g divisjn. De benytter fte backupstrategier g relativt sjelden gjenhentingsstrategier. Elever med spesifikke matematikkvansker vil ha behv fr detaljert g systematisk undervisning hvr det legges vekt på å hlde versikt ver elevens kunnskaper g hldning til faget. Elever sm strever i faget vil kunne etablere en negativ hldning til faget spesielt g til egne lærefrutsetninger generelt SPESIFIKKE SPRÅKVANSKER Spesifikke språkvansker er å betrakte sm en primær vanske sm sekundært kan føre til vansker med å mestre skriftspråket. En regner at 3-5 % av barn g unge har spesifikke språkvansker. Barnet ppfattes å ha alminnelig gde evner, g på samme måte sm dysleksi kan vanskene frekmme hs flere i samme familie, gjerne ver generasjner. Spesifikke språkvansker kan kmme til uttrykk sm følger: Vansker med uttale, grammatikk, setningsdannelse Begrenset rdfrråd, begrepsvansker Husker ikke hva ting/rd heter, glemmer, ppfatter ikke beskjeder Frstår ikke reglene i lek, spill g aktiviteter, faller utenfr i samvær med jevnaldrende Fretrekker fte å leke med yngre barn Liker ikke å bli lest fr Klarer ikke å følge med i klassen eller i samlingsstunden, - blir urlig, klvn eller passiv Deltar ikke på lik linje med jevnaldrende i samtaler, diskusjner g andre språklige aktiviteter Strever med ppmerksmhet, knsentrasjn g/eller uthldenhet i situasjner sm krever språk Fretrekker leker g aktiviteter der det ikke kreves/brukes språk Kan bli rigid, mangler fleksibilitet Et nødvendig tiltak fr barn med slike vansker er å legge til rette fr samtaler sm er tilpasset barnets frutsetninger. Bredtvet kmpetansesenter gir følgende knkrete råd: Vær sikker på at du har barnets ppmerksmhet når du snakker til ham eller henne Bruk krte, enkle setninger Snakk i et rlig temp Bruk pauser i setninger med mye infrmasjn Gi barnet gd tid til å ppfatte g bearbeide det sm sies 39

3 Gi barnet/eleven tid til å uttrykke seg Understrek viktige aspekter med intnasjn, trykk, tnefall Gi barnet mye visuell støtte ved hjelp av bilder g symbler Understrek g tydeliggjør innhldet med gester, mimikk, peking, blikk etc BARN OG BEGREPSUTVIKLING Begreper er ikke helt det samme sm rd, til trss fr at rdfrråd g begrepsutvikling henger nøye sammen. Begreper hører mer til vårt tankesystem. Begrepsutvikling skjer i kmmunikasjn med andre. Barnet gjør nye erfaringer sm det knytter asssiasjner til, g det trenger ulik støtte g mange repetisjner fr å kjenne igjen begrepene g systematisere dem. Språket er vår viktigste redskap fr å kmmunisere g tenke. Det meste av vår læring g kunnskapstilegnelse skjer gjennm språket. Begreper g rd hjelper ss til å tenke m, snakke m g kategrisere enheter i verden sm mgir ss. (Lyster mfl. 2010) Frdi begrepene er kgnitive g kmmunikative byggesteiner, vil barn sm strever med begrepslæring være sårbare i all sin læring. Det er sentralt i Vygtskys språksyn at språk g tenkning er uatskillelige. Han anser den kgnitive utviklingen hs barn sm ne sm henger nøye sammen med barnets mestring av språket. Derfr er begrepsutvikling av avgjørende betydning fr barnets språklige utvikling. Begrepsutvikling er en aktiv prsess, nettpp frdi begreper utvikler seg når barna aktivt jbber med å finne løsninger på prblemer. Fr å lære /etablere nye rd må et barn analysere rd ut fra: Semantisk Mnlgisk Mrflgisk infrmasjn Syntaktisk - sm samtidig skal relateres til hverandre g kntekst. Det å tilegne seg nye rd g begreper er en kmpleks g krevende ppgave. Det krever aktiv kgnitiv bearbeiding av barnet. Barns begreps- g rdfrrådsutvikling henger nøye sammen. Barn tilegner seg rd g begreper gjennm kmmunikasjn med andre. Freldre, barnehage g skle er viktige aktører i denne utviklingen. Ordfrrådet eller vkabularet er summen av rdene vi frstår g bruker, derfr er vkabularutvikling i førsklealder helt sentralt. Vårt viktigste redskap fr å frstå g mtta budskap. Hs de yngste barna er rdets mening i veldig str grad bestemt av den situasjnen det brukes i. Etter hvert får rdene mer selvstendig mening, men knteksten vil alltid være en viktig faktr fr frståelsen. Lytte g samtale- fremme barnas begrepsfrståelse Vi tar utgangspunkt i rammeplanen, der det står at barnehagen skal arbeide med kmmunikasjn, språk g tekst. Barnet skal videreutvikle sin begrepsfrståelse, rdfrråd, g bruke språket fr å uttrykke sine følelser g samhandle ssialt. Palsdttir (2008) sier at barnet skal bade i språk. Det skal skapes en atmsfære hvr barnet får brukt sitt talespråk situasjnsavhengig. Et miljø der de vksne er pptatt av den gde samtalen vil være av str verdi. Barn sm vkser pp i et stimulerende språkmiljø, hører g lærer mange rd. Barn kmmer til barnehagen g sklen med svært ulike frutsetninger g ferdigheter i kmmunikasjn g språktilegnelse. Frskning viser at rdfrrådet hs treåringer har nær sammenheng med leseferdigheter helt pp til 16 års alder. Ettersm rdfrrådet i førsklealder synes å ha str betydning fr senere leseferdigheter, blir gjerne barn med lite rdfrråd svake lesere gjennm sklegangen. Fr å bli en kmpetent leser, kreves mer enn å knekke lesekden. Innhldet skal gså avkdes. Barn sm har et gdt rdfrråd frtsetter å øke frspranget gjennm hele skletiden. Å arbeide strukturert med rd g begreper, vil bidra til at barn lærer flere rd g utvikler en bedre innhldsfrståelse. Når vi får mange g sterke asssiasjner mellm ulike rd g rd/erfaringer, ppnår vi en mer hensiktsmessig lagring av rdene i vårt mentale leksikn. Å tilrettelegge fr effektiv begrepslæring i sklealder er en gd investering på krt g lang sikt. Når vi leder barna inn i psitive læringsspiraler, vil slide begreper avle flere begreper g økt læring. Hvrdan stimulere til begrepsfrståelsen i det daglige? Lese de samme bøkene mange ganger sammen med barnet/barna. Inviter til en samtale m bilder, handlinger. 40

4 Gjenta de samme rdene dag etter dag, slik at barnet får hyppige gjentagelser. Dersm barnet sier rdet feil, gjentar den vksen rdet riktig, fremfr å rette på barnet. Snakke sakte, tydelig, g i krte setninger. Presise ytringer fremfr diffuse sm fr eksempel «greia». Sett rd på alle hverdagsaktiviteter, krppsdeler, klesplagg, farger, frmer, bestikk l. Tell trappetrinn, g bruk relasjner slik sm str/liten, under/ver. Sette rd på hvrfr vi gjør ting, undre seg sammen med barnet. Det jbbes med begreper i de fleste barnehager i dag. Materiell sm benyttes er fte Snakkepakken, Språksprell, Språkpse etc. Ingvild Aas Grve (2012) freslår i sin artikkel «Grep m begreper» en mer strukturert tilnærming til begrepslæring. T viktige språkmdeller utgjør grunnlaget fr metden. Den ene er «Språktremdellen» til James Law. Dette er en illustrasjn av hva språk består av, hvilke frutsetninger sm ligger til grunn, g hvrdan elementene henger sammen g utvikles i et samspill. Røttene på treet representerer frutsetningene fr å tilegne seg språk. Med det menes de bilgiske g genetiske frutsetningene sm kgnisjn, hukmmelse, hørsel, syn g mtrikk. Dersm det er svikt i nen av disse mrådene, får det knsekvenser fr vekst g utvikling av språket. Stammen i språktreet representerer begrepsapparatet g språkfrståelsen. Grenene representerer barnets evne til å uttrykke seg verbalt, med uttale, grammatisk, g etter hvert språklig bevissthet, evne til lesing g skriving. På bakgrunn av en slik illustrasjn ser man at å jbbe med begreper legger grunnlag fr andre språkferdigheter. Den andre mdellen er Blm g Lahey (1978) Innhld Bruk Frm De peker på at språket er bygget pp av tre grunnleggende dimensjner. Det er integrasjnen av disse tre elementene sm utgjør en persns språklige kmpetanse. Overført til begrepsnivå betyr det at fr å kunne si at et begrep er etablert, må barnet kjenne rdet fra alle disse tre dimensjnene. Det må repeteres på alle tre nivåer. Hvrdan jbbe strukturert med begreper? Her nevnes et eksempel på hvrdan man kan jbbe Barnehagen velger et gitt antall rd sm de ønsker å arbeide med i øktene. Det anbefales å velge ut rd sm knyttes til temaer det jbbes med i barnehagen g sm man har fkus på. Lag grupper med 3-6 barn Jbbe med 1 rd per økt En økt varer ca. 30 min Anbefalt tre økter per uke Anbefalt peride er 6-8 uker Barn g unge reflekterer rundt dagens begrep. Vær innm alle tre språksirklene fra mdellen. Det benyttes tankekart sm visuell ppsummering. Dette kan henges pp i avdeling eller kpiere g sende med hjem. Barna kan gså tegne. Alle barna skal være aktive Hver vksen gruppe kan gjøre sine justeringer, deretter følger alle øktene den samme malen. Språklig mangfld i barnehagen Sm rammeplanen sier, er det viktig å anerkjenne språklig g kulturelt mangfld. Ovenfr freldre g barn bør persnale vise interesse fr språkene sm brukes hjemme g i familien. Barnet kan ta med seg skriftlig materiale hjemmefra, sm magasiner, filmer, kalendere l. Hensikten er g synliggjøre at det finnes andre alfabeter eller idegram. Alle barna kan engasjeres i å snakke m hvilke språk de kjenner til. Bilder g illustrasjner spiller en viktig rlle, særlig fr barn sm strever med å uttrykke seg språklig. En metde pedaggen kan benytte, er å arbeide med en bk i en mindre barnegruppe først. Deretter kan tspråklige barn ha en ene samtale med pedaggen m den samme bken. «Lær meg nrsk før sklestart» er blitt en etablert arbeidsmetde fr språkstimulering g en praksis fr kartlegging av språkferdigheter i mange barnehager i Nrge. Det er en metde fr språkstimulering med vekt på litteratur. Den innehlder kartleggingsverktøy fr språkferdigheter, g freslår prinsipper fr samarbeid barnehage skle g barnehage - hjem. «Tall g språksprell» gir gså gde muligheter til ssial samhandling g muntlig bruk av språket. Språkleken kan hjelpe minritetsspråklige barn til å bygge muntlig kmpetanse i andrespråket, sm deretter kan brukes i videre pplæring. Lek er universell g et gdt utgangspunkt fr språklig g ssial vekst. 41

5 Kilder: Bråten, I. (2002)Vygtsky i pedaggikken. Gjøvik: Cappelen Akademisk Frlag AS Espenakk, U., Ottem, E. Mørk, M. (2012)Strukturert rdfrrådsarbeid i førsklealder. Psyklgi i kmmunen 2012(2) Grve, I.(2012) Grep m begreper; en metde fr strukturert begrepslæring i barnehagen. Psyklgi i kmmunen 2012(3), Palsdttir, H. (2008) Språkglede i barnehagen. Osl: Kmmunefrlaget Sandvik, M., Spurkland, M. (2012)Latvia: Cappelen Damm Sæverud, O., Frseth,B., Ottem,E. g Platau,F.(2012) En veileder m begrepslæring. Osl: Bredtvet kmpetansesenter. Valle, A., Olvik, L., Orset,A. (2010) Tall g språksprell. Osl: Gyldendal Undervisning 10.5 NON-VERBALE LÆREVANSKER (NLD) Elever med nn-verbale lærevansker beskrives fte sm elever med et skjult handikap. Disse elevene har sm regel gd evne til ppmerksmhet g hukmmelse fr hørselsinntrykk, frtrinnsvis verbal infrmasjn, men svak ppmerksmhet g hukmmelse fr syns- g berøringsinfrmasjn. Språkutviklingen er gjerne nrmal, eller den kmmer etter en ne treg start. Et sentralt vanskemråde er rm- g retningsfrstyrrelser, såkalte visuspatiale vansker. Å legge puslespill g å tegne er sm regel aktiviteter mindre barn med NLD vil unngå. Det muntlige språket utvikles sm regel nrmalt eller bedre, g den tekniske leseutviklingen går sm regel bra. Det faget sm barn med NLD ftest får vansker med, er matematikk. I krppsøvingsfaget er eksempelvis lagspill en str utfrdring. Mange av disse elevene har gså mtriske vansker. Ssiale vansker går igjen, blant annet frdi den svake visuelle persepsjnen gjør det vanskelig å lese de implisitte, nn-verbale situasjnene. Elever med NLD har vansker med å ppfatte g tlke hint, gester, krppsspråk, ansiktsuttrykk, uskrevne g skiftende regler. Det er spesielt vanskelig når mye skjer på en gang, da ppstår lett misfrståelser g knflikter. De ssiale samhandlingsvanskene blir gjerne tydeligere på ungdmstrinnet, etter hvert sm den ssiale samhandlingen blir mer kmpleks. Eleven har gjerne sin styrke i frhld til mekanisk innlæring, dvs. en tendens til å lære ting på rams, fremfr å prøve å frstå det de lærer. De har gjerne interesse fr faktakunnskaper fremfr tema sm mhandler prsesser g sammenhenger. Disse elevene har derfr vansker med å: sette deler sammen til helheter skaffe seg verblikk hlde rden på mange enkeltinfrmasjner, dvs. parallell prsessering trekke ut det essensielle når de får mye infrmasjn på krt tid frhlde seg til nye situasjner frhlde seg til endringer i ppsatte planer, ufrutsigbarhet Disse elevene har fte nytte av: frutsigbarhet g faste rutiner hjelp g støtte når endringer g nye situasjner ikke er til å unngå hjelp til å mestre ssiale (kmplekse) situasjner en induktiv fremfr en deduktiv tilnærmingsmåte i undervisningen 10.6 SOSIALE VANSKER Ssial adferd blant mennesker er et uhyre kmplekst fenmen. Kmpleksiteten i menneskers aksjner g reaksjner gjør at det å analysere frhld rundt et barn sm beskrives å ha ssiale vansker, alltid blir en krevende ppgave. Ssial samhandling mfatter psyklgiske fenmener sm uten unntak må frstås på mange nivå samtidig. Dessuten er ssial samhandling, sm er den sammenhengen hvr ssiale vansker manifesterer seg, nødvendigvis relasjnell i sin karakter. Det er derfr ikke mulig å beskrive ssiale vansker uten samtidig å vurdere de sammenhengene hvr vanskene pptrer. Et barn kan altså ikke ha ssiale vansker islert, men bare i frhld til andre g i ulike situasjner. Når barn likevel blir beskrevet med diagnser, sm ADHD, ODD (Oppsitinal Defiant Disrder), CD (Cnduct Disrder), vil denne frmen fr diagnstisering lett dra vår frståelse i retning av at det først g fremst er barnet det er ne i veien med. 42

6 Dersm barnet kan behandles fr sine vansker med vellykket resultat, vil situasjnen bedre seg. Dette er bare unntaksvis tilfellet. Alle ssiale fenmener er relasjnelle. En bedre betegnelse enn barn med adferdsvansker er barn med samspillsvansker. Denne termen inkluderer miljøene rundt barnet, sm blir en selvsagt del av analysen. Samtidig er barn ulike av natur, g en del av vår adferd er genetisk bestemt g manifesterer seg i frm av det vi ppfatter sm barnets legning eller persnlighetstype. Vi kan kategrisere barn sm verveiende engstelige, reserverte, innadvendte, eller i mtsatt ende av skalaen sm ssiale, utadvendte, ppsøkende. I mer negative termer beskrives enkelte sm urlige, med sviktende knsentrasjnsevne, sm knfliktskapende, aggressive. Uavhengig av det vi ppfatter sm vansker i barnet, vil adferden bli preget av de relasjner barnet får til persner i miljøet, eller sagt på en annen måte, den måten mgivelsene møter barnet på. Et nyttig eksempel er barn med autisme eller Asperger syndrm. Her er vansken arvelig eller genetisk bestemt, den kan ikke behandles medikamentelt, g de ssiale vanskene sm beskrives, må i sin helhet møtes i frm av miljøtiltak, gjennm tilrettelegging g pplæring. Vansker sm manifesterer seg i en verveiende utadrettet adferd fanges naturlig nk ftest raskere pp enn vansker hvr adferden preges av tilbaketrekning g engstelse. Når nærpersner fanger pp at et barn har ssiale vansker, er det nen tmmelfingerregler sm gjelder: Det verrdnete fkus må være på barnet g familien, ikke på adferden Beskrivelser g vurderinger av barnets fungering må mfatte flere nivåer g sammenhenger Miljøene rundt barnet (barnehagen, sklen, gruppen, familiesituasjnen, samt relasjn til vksne, til venner, m.v.) må vurderes på like ft med frhld i barnet. Tiltak må samrdnes fr å ha effekt. Særlig når det gjelder barn hvr samspillsvanskene er mfattende, er samarbeid mellm de vksne i miljøet avgjørende fr å lykkes. LINK TIL: Asperberger syndrm Hva kan være til hjelp? (cand.ed Ellen Ekevik) hva_kan_v_re_til_hjelp.pdf 10.7 SPESIFIKKE OPPMERKSOMHETSVANSKER, NEDSATT PROSESSERINGSTEMPO / PSYKOMOTORISK TEMPO Vår evne til ppmerksmhet er i utgangspunktet relativt begrenset. Nen elever har dessverre et betydelig mindre ppmerksmhetsspenn enn fr eksempel det en gjennmsnittselev har. Begrensninger på ppmerksmheten medfører stre utfrdringer med å bearbeide infrmasjn fra miljøet. Mange elever klarer å stå i en aktivitet ver tid (vedvarende ppmerksmhet / knsentrasjn), mens andre faller ut. Nen elever sliter gså med å velge ut g frhlde seg til èn del av det sm skjer rundt dem, g verse / verhøre det sm er irrelevant (selektiv ppmerksmhet). Andre elever kan ha vansker med å endre fkus fra ett tema til et annet, eller med å hlde ppmerksmheten på flere ting samtidig (delt, alternerende ppmerksmhet). Eller det kan være vanskelig å hlde ppmerksmheten på det sm skjer samtidig sm de f. eks. tenker på / planlegger hva de skal gjøre med infrmasjnen (svakt arbeidsminne). Nedsatt ppmerksmhet fører lett til at man bare får med seg deler av hva man trenger fr å utføre en ppgave, eller lære seg en ny ferdighet. Nedsatt prsesseringstemp medfører at man får vansker med å skaffe seg versikt ver det sm skjer hurtig nk til å følge med i hva sm skjer. Ved hurtig presentasjn av infrmasjn vil en elev med nedsatt prsesseringstemp ikke greie å henge med. Man går glipp av infrmasjn, mister lett versikten, får prblemer med å kmme i gang frdi man ikke vet hva man skal gjøre, g det blir vanskelig å spørre. Prblemer med psykmtrisk temp betyr at en elev sliter med å få ferdig ppgaver innenfr bestemte tidsrammer. Man får ikke til å gjøre så raske mentale bearbeidinger sm ppgaver g mgivelser krever. Eleven er sein g trenger lang tid på å gi respns. Denne elevgruppa står i fare fr å bli ppfattet sm dumme, uten at det er nen sm helst grunn til det. Ting tar bare litt lengre tid. Elever med vennevnte utfrdringer frbruker mye energi på å rekke g henge med, både ift faglige g ssiale aktiviteter. Man står i fare fr å frstrekke seg g bli mye mer sliten enn de andre. Prblemene øker med alder, frdi kravene til temp øker (man skal lese raskere, skrive raskere ). Ordinær pplæring skal ta hensyn til at elevene er ulike iflg. prinsippene m likeverd, inkludering g tilpasset pplæring. Man kan ikke kreve at nen elever skal bearbeide mer infrmasjn enn de har kapasitet til å takle. Tiltak sm vil være til hjelp fr denne elevgruppen: Avpass mengde stff / ppgaver til det sm er realistisk å greie innenfr samme tidsramme sm de andre. Større arbeider brytes ned i delmål, slik at eleven ser enden på det arbeidet sm utføres i øyeblikket. 43

7 Gi èn beskjed m gangen, g èn instruksjn m gangen. Gi eleven muligheter til å fullføre det arbeidet han hlder på med. Å ha skuffen, hylla eller sekken full av uferdige arbeider er ikke ppbyggende. Gjennm å rganisere de ytre frutsetningene i læringssituasjnen (fjerne/redusere distraherende faktrer), legger man til rette / frebygger fr ppmerksmhetsvansker. Bruk av visuell støtte / digitale hjelpemidler. Tiltak må vurderes ut fra tegn hs eleven, g endres i takt med læringsutbyttet. Læring er en prsess, g hva sm ppfattes sm gd hjelp er individuelt. Elever med nedsatt ppmerksmhet, svakt arbeidsminne g redusert infrmasjns- prsessering kan lære det samme sm alle andre (denne gruppa er gså nrmalfrdelt ift evner), men ikke på samme måte. Mange i denne elevgruppa kmmer svært slitne hjem fra sklen, uten særlig verskudd til andre aktiviteter. Samtidig har de kmmet seg gjennm dagen, uten at andre nødvendigvis har kunnet se hvr mye det har kstet. Vanskene er langt på vei usynlige PSYKOSOSIALE VANSKER Osl kmmune har utarbeidet Ressurspermen Psykisk helse i OSLO-sklene. Ressurspermen gir infrmasjn m psykisk helse g psykiske lidelser satt inn i en sklesammenheng g har en verktøykasse sm blant annet innehlder gd praksis, faktaark, ressurssider g maler. skhelse/ressurspermph.pdf 44

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt Olderskg Side 1 28.11.2011 Innledning 01.01.07. ble Olderskg skle/sfo g Olderskg barnehage til: Olderskg ppvekstsenter. Dette har ført til en mer helhetlig pplæring av barna fra de starter i barnehagen

Detaljer

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare «Barna skal få utflde skaperglede, undring g utfrskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre g naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper g ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning

Detaljer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

«FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER

«FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER «FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER 1 SOL 2014-2015 Dette barnehageåret har vi denne barnegruppen: Heidi, Fredrik OM, Arya, Liam, Elise, Max, Anders, Jakb, Seline g Fredrik LK født 2012. Tiril, Oliver,

Detaljer

Effekt av tiltak for å lette livsoverganger for barn og unge med funksjonsnedsettelser

Effekt av tiltak for å lette livsoverganger for barn og unge med funksjonsnedsettelser Rapprt fra Kunnskapssenteret S. Wllscheid & K. Thune Hammerstrøm (2012) Systematisk versikt Effekt av tiltak fr å lette livsverganger fr barn g unge med funksjnsnedsettelser Heid Nøkleby, frsker 2 Frskningsspørsmål

Detaljer

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø.

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø. Trivsel i Ringerikes kmmunale barnehager Barnehagenes plan fr å sikre barna et gdt psykssialt miljø. Innhld Innledning... 4 Definisjner av mbbing... 4 Hvrdan kan vi ansatte støtte barnas ssiale utvikling

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.4 HJERTEPROGRAMMET.5 FAGOMRÅDER I FOKUS..5 ÅRSOVERSIKT BLÅKLOKKA

Detaljer

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer FOKUS-virksmhetenes arbeid med flerspråklige barn g ungdmmer NAFOs Østfldknferanse 13.11.12 Observasjn g samtaler fra Kjølberg, Os, Malakff g Verket skler, tspråklige lærere g FRIS i Østfld, Kulås g Prestenga

Detaljer

Studenten har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer:

Studenten har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer: Fakultet fr humanira g Institutt fr menneskerettigheter, etikk g mangfld Grunnsklelærerutdanning/ Gjelder fr studieåret SPESPED100 30 Studiepeng SPESPED101 - Muntlig eksamen (15 stp) SPESPED102 - Frdypningsppgave

Detaljer

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går.

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går. ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015 2016 Regler sm gjelder fr alle på Knøttetreff: Si Hei til hverandre g hilse på nye sm kmmer. Skrive deg inn når du kmmer. Vi ppfrdrer til bruk av innesk/tøfler. Alle måltider

Detaljer

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger ÅS KOMMUNE Adresse: Tveien 30, 1407 Vinterbr Telefn: 64 96 27 11 E pst: tgrenda.barnehage@as.kmmune.n Nettadresse: www.tgrendabarnehage.n Småfrskerne i Ås - kan, vil g våger 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: PLAN

Detaljer

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006 STATUSRAPPORT Familieprsjekt i 2006 Tittel på tiltak/prsjekt: Familieprsjektet 2006 ved Helgelandssykehuset M i Rana. Prsjektleder: Tve Lill Røreng Falstad Frist: 1. mars 2007. Rapprten sendes per pst

Detaljer

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage Strm&Kuling STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE FOKUS FOR NOVEMBER: VÆRET Samtale m g ppleve ulike værtyper Samtale m ulike værfenmener Riktig påkledning

Detaljer

ÅRSPLAN FOR SOLBERGTUNET BARNEHAGE 2014 og 2015

ÅRSPLAN FOR SOLBERGTUNET BARNEHAGE 2014 og 2015 ÅRSPLAN FOR SOLBERGTUNET BARNEHAGE 2014 g 2015 SMÅFORSKERNE I ÅS KAN, VIL OG VÅGER 1 1. Presentasjn Slbergtunet barnehage er en av 7 kmmunale barnehager i Ås kmmune. I våre barnehager har vi en felles

Detaljer

Årsplan. 2011-2013. MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. www.kanvas.n o

Årsplan. 2011-2013. MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. www.kanvas.n o Årsplan. 2011-2013 MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage Små barn stre Kanvas pedaggisk plattfrm Læring g Læringssyn - I Kanvas ser vi på barn sm aktive, kmpetente g ressurssterke individ. Barns nysgjerrighet

Detaljer

Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter

Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter Ramsøy barnehage - Vi rr i samme båt, mt nye hrisnter Ramsøy barnehage er en kmmunal barnehage, vi jbber etter Askøy kmmune sine felles verdier. Disse verdiene er RAUS- INTERESSERT - MODIG - KOMPETENT.

Detaljer

ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA

ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA Januar Mars 2011 GODT NYTTÅR! Så er vi klare fr et nytt år med mange nye muligheter! Den første tiden i høst ble brukt til å få alle barna på plass

Detaljer

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer Helsestasjn Mål g målppnåing 2015: Mål: Mål i rd: Nådd? Årsak til avvik: Helsestasjn Auka medvet g kmpetanse i frhld JA til rus i svangerskap g barseltid Helsefremmande ppvekst g livsstil Persnalet har

Detaljer

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon Utkast Ntat Brukers hverdagssituasjner g tiltak fr trygghet, mestring g ssial deltakelse sett i lys av kmmunal tjenesteinnvasjn Metdentat utarbeidet av Ulf Harry Evensen med bistand fra Thmas Andersen,

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016 KAPTEINLØKKA SAKOMBA BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015-2016 KAPTEINLØKKA SAKOMBA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 KAPTEINLØKKA SAKOMBA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 INNHOLD SANDEFJORD KOMMMUNE 1 INNHOLD 1. Presentasjn av barnehagen 2 2. Barnehagens verrdnede mål 3 3. Rammeplan fr barnehager - Danning

Detaljer

Årsplanens grunnlag. Kidsa barnehager pedagogiske plattform. Kidsa barnehager pedagogiske grunnsyn. Barnehagens mål. Barnehagens egenart

Årsplanens grunnlag. Kidsa barnehager pedagogiske plattform. Kidsa barnehager pedagogiske grunnsyn. Barnehagens mål. Barnehagens egenart Årsplan med læringsmål KIDSA Øvsttun 2015-2016 Innhld 1. Årsplanarbeid Årsplanens grunnlag Kidsa barnehager pedaggiske plattfrm Kidsa barnehager pedaggiske grunnsyn 2. Om barnehagen Barnehagens mål Barnehagens

Detaljer

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psyklgene Atle Dyregrv, Magne Raundalen g Unni Heltne Senter fr Krisepsyklgi Frfatterne har arbeidet pp mt en rekke krigssituasjner i ulike deler

Detaljer

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015 Levanger kmmune Innvandrertjenesten Levanger v Fagkurs fr inkludering av innvandrere i arbeidslivet frprsjekt 2013 Læreplan Fagkurs fr assistenter i barnehage 2015 Deltakere: Therese Granås, Eva Winnberg,

Detaljer

1/2 ÅRSPLAN 2012. Intern del GRØNBERG BARNEHAGE. Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag. med vekt på glede, vennskap og læring

1/2 ÅRSPLAN 2012. Intern del GRØNBERG BARNEHAGE. Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag. med vekt på glede, vennskap og læring 1/2 ÅRSPLAN 2012 Intern del GRØNBERG BARNEHAGE Visjn: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag med vekt på glede, vennskap g læring Årsplan 2012 Dette er en halvårsplan fr Grønberg barnehage,

Detaljer

PEDAGOGISK PLAN SØRE ÅL SFO 2015

PEDAGOGISK PLAN SØRE ÅL SFO 2015 PEDAGOGISK PLAN SØRE ÅL SFO 2015 REGLEVERK OPPLÆRINGSLOVEN Opplæringslven 13-7 pålegger alle kmmuner å ha et tilbud m sklefritidsrdning før g etter skletid fr 1. 4. klasse g fr barn med særskilte behv.

Detaljer

Innholdsfortegnelse Del 1: Overordnet informasjon: Innledning Barnehagens kontaktinformasjon Barnehagens samarbeids- og styringsformer

Innholdsfortegnelse Del 1: Overordnet informasjon: Innledning Barnehagens kontaktinformasjon Barnehagens samarbeids- og styringsformer Innhldsfrtegnelse Del 1: Overrdnet infrmasjn: Innledning Beliggenhet Avdelingene Åpningstider/ ferie/ planleggingsdager Barnehagens persnell Barnehagens kntaktinfrmasjn Barnehagens samarbeids- g styringsfrmer

Detaljer

INVITASJON TIL KURS FOR UNGDOM i BRUK AV SMARTTELEFONER

INVITASJON TIL KURS FOR UNGDOM i BRUK AV SMARTTELEFONER INVITASJON TIL KURS FOR UNGDOM i BRUK AV SMARTTELEFONER Opplegget er i regi av Helsenettverket Lister ved Fyrtårnet Velferdsteknlgi g telemedisin g Fyrtårnet Psykisk helse g rus. Kurssted: Listerreginen

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015 HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015 DEL 2 BARNEHAGENS VISJON: En lekende hverdag fylt med læring g mestring. 1 INNHOLD Avdelingen vår, side 3 Persnalet på avdelingen, side 3 Vi er pptatt av, side 4-7

Detaljer

David Hyerles 8 Tenkekart

David Hyerles 8 Tenkekart David Hyerles 8 Tenkekart Dr. Hyerle s Tenkekart: Verktøy fr arbeid med grunnleggende ferdigheter g styrket rdkunnskap. Bakgrunn: I 2010 startet Utdanningsadministrasjnen g 4 Oslskler et utviklingsprsjekt

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET Evalueringsrapprt fr kurs i cachende kmmunikasjn g veiledning i grupper Steinkjer kmmune, landbruksfrvaltningen, inviterte i ktber 2010 rådgivere innen landbruket til utprøving

Detaljer

Håndtering av tragedien på Utøya og i Oslo den 22. juli 2011 ved skolestart

Håndtering av tragedien på Utøya og i Oslo den 22. juli 2011 ved skolestart Kunnskapsministeren Kmmuner g fylkeskmmuner Grunnskler g videregående skler Deres ref Vår ref Dat 201103688 02.08.11 Håndtering av tragedien på Utøya g i Osl den 22. juli 2011 ved sklestart Vi skal gjenreise

Detaljer

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020 Kmpetanse fr framtidens barnehage i Neareginen 2014 2020 Innhld Innledning... 3 Overrdnede mål g innhld... 3 Satsingsmråder... 4 Kmpetanseutviklingstiltakene... 6 Aktørene i kmpetanseutviklingen... 8 Side

Detaljer

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013 Yung Cittaslw- prsjektet Et ungdmsutvekslingssamarbeid mellm Levanger g Orviet 2012-2013 Yung Cittaslw (I) Ungdmsutveksling i Orviet juni 2012 24 ungdmmer fra Levanger and 24 ungdmmer fra Orviet 7 dager

Detaljer

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...

Detaljer

Å RSPLÅN FOR SKÅ RE BÅRNEHÅGE 2012 2014

Å RSPLÅN FOR SKÅ RE BÅRNEHÅGE 2012 2014 Å RSPLÅN FOR SKÅ RE BÅRNEHÅGE 2012 2014 1 INNHOLD Om barnehagen Visjn g verdier Barnehagens satsningsmråde Barn i bevegelse lek Arbeidsmetder: verktøykassen Smågrupper Nøkkelprsesser: Prgresjnsplan Plan

Detaljer

Sportsplan for OIF Håndball

Sportsplan for OIF Håndball Sprtsplan fr OIF Håndball MÅL OG HANDLINGSPLAN FOR HÅNDBALLEN I OIF HÅNDBALL GJELDER FOR PERIODEN 01.05.2014 30.04.2016 Hvedmål; Bredde g kvalitet Hvedmål fr Orkanger Idrettsfrening Håndballavdelingen

Detaljer

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger ÅS KOMMUNE Adresse: Tveien 30, 1407 Vinterbr Telefn: 64 96 27 11 E pst: tgrenda.barnehage@as.kmmune.n Nettadresse: www.tgrendabarnehage.n Småfrskerne i Ås - kan, vil g våger PRESENTASJON AV BARNEHAGEN

Detaljer

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer.

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer. 1 Stikkrd fra cafedialgen i Glåmdalen 20.04.16 med alle frmannskapsmedlemmer. Arbeidet var rganisert med 7 cafebrd g der deltagerne deltk 15 minutter pr spørsmål. Frmannskapsmedlemmer fra alle kmmunene

Detaljer

Et forslag til moduler. Lesing og skriving

Et forslag til moduler. Lesing og skriving Et frslag til mduler Lesing g skriving INNHOLDSFORTEGNELSE Frrd Grunnlaget Kartlegging Mdulene Lesing Mdul 1: Lesemåter Mdul 2: Målretting g førfrståelse Mdul 3: Lesefrståelse g metakgnisjn Mdul 4: Ordfrråd

Detaljer

Horten videregående skole Utviklingsplan 2011-2014

Horten videregående skole Utviklingsplan 2011-2014 KVALITETSSYSTEM Område: Ledelse, strategi g styringsdkumenter Kapittel: Dkument nr: 01 01.02.01 Organisasjnsnivå: Hele virksmheten Dkumentnavn: Utviklingsplan 2011-2014 Gdkjent dat: Gdkjent av: August

Detaljer

Ask barnehage. Grovplan for avdeling. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på

Ask barnehage. Grovplan for avdeling. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på Ask barnehage Grvplan fr avdeling Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke g å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å undres,

Detaljer

HVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI?

HVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI? Vedleggshefte System fr styring av videregående skler HVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI? Oktber 2008 Østfld fylkeskmmune Fylkeshuset, pstbks 220, 1702 Sarpsbrg Telefn: 69

Detaljer

SOSIAL LÆREPLAN FOR ORMESTAD SKOLE

SOSIAL LÆREPLAN FOR ORMESTAD SKOLE SOSIAL LÆREPLAN FOR ORMESTAD SKOLE PÅ ORMESTAD GJØR VI VÅRT BESTE, VI LÆRER OG TENKER PÅ VÅR NESTE Jfr. Opplæringslven 9a-1 g 9a-3 Vi ønsker at Ormestad skle skal være en skle der elevene trives g lærer

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

Innledning... 3. Presentasjon av Kvamstykket barnehage... 3. Informasjon og samarbeid... 5

Innledning... 3. Presentasjon av Kvamstykket barnehage... 3. Informasjon og samarbeid... 5 Årsplan 2014-15 Innhldsfrtegnelse Innledning... 3 Presentasjn av Kvamstykket barnehage... 3 Infrmasjn g samarbeid... 5 Barnehagens freldreråd (FAU) g samarbeidsutvalg (SU)... 5 Ansatte... 7 Vår pedaggiske

Detaljer

Årsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016

Årsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016 Årsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016 Tid Emne Kmpetansemål Eleven skal kunne: UKE 34-35 Frskerspiren: Hvrdan vet du det egentlig? samtale m hvrfr det i naturvitenskapen er viktig å lage g teste hypteser

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til

Høringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til Høringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til Barnembudets høringsgruppe på til sammen 10 elever i alderen 10-16 år har sammen laget denne høringsuttalelsen. Elevene kmmer fra kmmuner ver hele landet, g har erfaring

Detaljer

ENGASJERE GENERASJON Y

ENGASJERE GENERASJON Y ENGASJERE GENERASJON Y Hva er likt, g hvrdan skiller de seg fra andre generasjner? Dale Carnegie Training White Paper The New Bm. Generasjn Y. Milenniumsgenerasjnen. Kjært barn har mange navn. Generasjnen

Detaljer

Arbeidsrutiner for klassekontakter Vedtatt i FAU-møte den...

Arbeidsrutiner for klassekontakter Vedtatt i FAU-møte den... Arbeidsrutiner fr klassekntakter Vedtatt i FAU-møte den... FORMELT: Klassekntaktene skal være bindeleddet mellm FAU (Freldrerådets arbeidsutvalg) g alle freldrene (Freldrerådet). Se vedtektene fr Freldrerådet

Detaljer

Tid og rom for alle- med blikk for den enkelte. Årsplan for perioden oktober 2015 til oktober 2016. Adresse: Bergveien 19, 1890 Rakkestad

Tid og rom for alle- med blikk for den enkelte. Årsplan for perioden oktober 2015 til oktober 2016. Adresse: Bergveien 19, 1890 Rakkestad Tid g rm fr alle- med blikk fr den enkelte Årsplan fr periden ktber 2015 til ktber 2016 Adresse: Bergveien 19, 1890 Rakkestad Mail: Heidi.Magnus@rakkestad.kmmune.n Telefn: 47452735 1 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

STORM&KULING VARSEL FOR MARS OG APRIL PIRATENE

STORM&KULING VARSEL FOR MARS OG APRIL PIRATENE Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage Strm&Kuling STORM&KULING VARSEL FOR MARS OG APRIL PIRATENE FOKUS: VINTERAKTIVITETER Barna viser en enrm interesse fr å gå på ski. I hht barns medvirkning g fkuset på skape

Detaljer

Hvem er barnehagen til for? Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende

Hvem er barnehagen til for? Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende Hvem er barnehagen til fr? Et gdt sted å være! Trygt, mrsmt, utviklende Et gdt sted å være! Trygt, mrsmt g utviklende Har vi gjrt dagen trygg, mrsm g utviklende fr alle barn? Har vi skapt et gdt sted å

Detaljer

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi RÅDMANN Kmmunikasjnsstrategi 01.03.2013 Vi trr på muligheter 4 Vi trr på muligheter Innhld 1. Om dkumentet g kmmunikasjnsstrategien... s.5 1.1 Strategidkumentet... s.5 1.2 Tiltaksplaner (kmmunikasjnsplaner)...

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

1. Velkommen til Sande barnehage

1. Velkommen til Sande barnehage Virksmhetsplan fr Sande Barnehage 2013-2017 2 Innhld: Side: 1. Velkmmen til Sande barnehage 3 Barnehagens samfunnsmandat 3 Den gde Slabarnehagen 4 Sande barnehages visjn 5 2. Barnehagens prfil g satsingsmråder

Detaljer

Tiltaksplan mot elevmobbing - Mosjøen vgs

Tiltaksplan mot elevmobbing - Mosjøen vgs Tiltaksplan mt elevmbbing - Msjøen ID UTS.Ms.F.2.4.5 Versjn 1.01 Gyldig fra 03.11.2014 Frfatter Ståle Reinåm Verifisert Kurt Henriksen Gdkjent Kurt Henriksen Side 1 av9 1. Lvhjemmel g definisjner 1.1 Opplæringslven

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014 Retningslinjer fr søknad m g tildeling av klinisk krttidsstipend 2014 Søknadsfrist mandag 2. juni 2014 kl. 13.00 Innhld Om stipendet. 1 Definisjner... 2 Søknadens vedlegg.. 2 Innsending av elektrnisk søknadsskjema...

Detaljer

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING Saksframlegg ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING Arkivsaksnr.: 10/2040 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Frslag til vedtak/innstilling: Frmannskapet tar saken til

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN FOR SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN FOR SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE 2014-2017 Nærhet, trygghet g kjærlighet 1. OM BARNEHAGEN Snehvit Familiebarnehage er en liten barnehage i kselige mgivelser på Stinta like utenfr Arendal sentrum.

Detaljer

Årsplan del 1 for Florvåg barnehage 2014-15. Årsplan del 1 FLORVÅG BARNEHAGE 2014-15

Årsplan del 1 for Florvåg barnehage 2014-15. Årsplan del 1 FLORVÅG BARNEHAGE 2014-15 Årsplan del 1 fr Flrvåg barnehage 2014-15 Årsplan del 1 FLORVÅG BARNEHAGE 2014-15 Årsplan del 1 fr Flrvåg barnehage 2014-15 Innhld BARNEHAGENS FORMÅL,VISJON OG VERDIER... 3 BARNEHAGELOVENS FORMÅLSPARAGRAF...

Detaljer

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale Nasjnal sikkerhetsmyndighet Håndbk i autrisasjn g autrisasjnssamtale Utgitt av Nasjnal sikkerhetsmyndighet Autrisasjn av persner sm skal ha tilgang til sikkerhetsgradert infrmasjn er et av de viktigste

Detaljer

Innhold: Eieform i Vårres barnehage Lovverk og rammeplan. Foreldresamarbeid. Kosthold, fysisk aktivitet og kultur

Innhold: Eieform i Vårres barnehage Lovverk og rammeplan. Foreldresamarbeid. Kosthold, fysisk aktivitet og kultur VÅRRES BARNEHAGE ÅRSPLAN 2013/2014 Hei alle sammen g velkmmen til barnehageåret 2013/2014 Vi vksne sm jbber i Vårres g gleder ss til å ta tak i dette barnehageåret g kmme i gang, både med det pedaggiske

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2009-2012. Juli -09

Kompetanseutviklingsplan 2009-2012. Juli -09 Kmpetanseutviklingsplan 2009-2012 Juli -09 Innhld 1. Innledning... 3 2. Kmpetansekrav fr undervisning i grunnsklen... 3 a) Frskrift til pplæringslven 14-2 bkstav a nr. 1, lyder sm følger:... 3 b) Frskrift

Detaljer

Veileder om reklame i skolen. - skoleeiers plikt til å skjerme elevene for uønsket påvirkning etter opplæringsloven 9-6 og privatskoleloven 7-1a

Veileder om reklame i skolen. - skoleeiers plikt til å skjerme elevene for uønsket påvirkning etter opplæringsloven 9-6 og privatskoleloven 7-1a Veileder m reklame i sklen - skleeiers plikt til å skjerme elevene fr uønsket påvirkning etter pplæringslven 9-6 g privatsklelven 7-1a 1 Sklen en reklamefri sne! Vi utsettes daglig fr en knstant strøm

Detaljer

Kompetanseplan for barnehager, skoler og PPT 2015-2018

Kompetanseplan for barnehager, skoler og PPT 2015-2018 Ved Kmpetanseplan fr barnehager, skler g PPT 2015-2018 Innhld INNLEDNING... 3 BAKGRUNN... 3 BEGREPER... 3 BARNEHAGEEIER OG SKOLEEIER... 3 UTFORDRINGER... 4 MÅL... 4 BARNEHAGE... 5 SENTRALE FØRINGER...

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING Handlingsplan fr Kippermen ungdmsskle mt krenkende adferd g mbbing HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING Kippermen ungdmsskle 1 Handlingsplan fr Kippermen ungdmsskle mt krenkende adferd g mbbing

Detaljer

Virksomhetsplan 2013. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember 2012 0

Virksomhetsplan 2013. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember 2012 0 Virksmhetsplan 2013 Grønn kunnskap er avgjørende fr bærekraftig utvikling Vedtatt av styret 7. desember 2012 0 Innhld 1. Situasjnsbeskrivelse... 2 1.1 Overrdnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfrdringene...

Detaljer

Informasjonshefte for kandidater til autorisasjonsprøven i tolking

Informasjonshefte for kandidater til autorisasjonsprøven i tolking Infrmasjnshefte fr kandidater til autrisasjnsprøven i tlking Autrisasjnsprøven i tlking Fakultet fr lærerutdanning g internasjnale studier Seksjn fr studieadministrasjn g internasjnalisering Innhld 1.

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR ØWRETUN BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN FOR ØWRETUN BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN FOR ØWRETUN BARNEHAGE Fra liten til str Utarbeidet våren 2012 HVA ER EN PROGRESJONSPLAN? Prgresjn betyr framskritt. Aktivitetene i barnehagen skal bidra til prgresjn fr barna. Barna skal

Detaljer

Lederidentitet i profesjonsbaserte organisasjoner

Lederidentitet i profesjonsbaserte organisasjoner Handelshøgsklen Lederidentitet i prfesjnsbaserte rganisasjner En casestudie i veterinærbedrifter Eva Margrethe Neergaard Rathe Masterppgave i ledelse, innvasjn g marked (30 studiepeng) Mai 2014 Frrd Endelig

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Lykkentreff Barnehage Strandgt. 43, 8400 Sortland

SORTLAND KOMMUNE Lykkentreff Barnehage Strandgt. 43, 8400 Sortland SORTLAND KOMMUNE Lykkentreff Barnehage Strandgt. 43, 8400 Srtland Vår dat: 12.06.2013 Vår ref.: Deres dat: Deres ref.: PROSJEKTET «Æ E MÆ» SLUTT-EVALUERING barnehageåret 2012-2013 Lykkentreff barnehage

Detaljer

Belbinrapport Samspill i par

Belbinrapport Samspill i par Belbinrapprt Samspill i par Oppsummerende beskrivelse Teamrlle Bidrag Tillatte svakheter Ideskaper Kreativ, fantasirik, utradisjnell. Løser vanskelige utfrdringer. Overser detaljer. Kan være fr pptatt

Detaljer

ÅRSPLAN 2013-14 IMI BARNEHAGE AKTIVE BARN ENGASJERTE VOKSNE 1

ÅRSPLAN 2013-14 IMI BARNEHAGE AKTIVE BARN ENGASJERTE VOKSNE 1 ÅRSPLAN 2013-14 IMI BARNEHAGE AKTIVE BARN ENGASJERTE VOKSNE 1 BARNEHAGENS FORMÅL, VERDIGRUNNLAG OG OPPGAVER... 3! Litt histrikk... 3! Frmålsbestemmelse... 3! Praktiske pplysninger... 3! Verdigrunnlag...

Detaljer

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb

Detaljer

Introduksjon av algebra i den norske skole

Introduksjon av algebra i den norske skole Intrduksjn av algebra i den nrske skle - En sammenligningsstudie av læreres intrduksjn g frståelse av algebra på ungdmstrinnet g i den videregående skle Øystein Krvik Veileder Claire Vaugelade Berg Masterppgaven

Detaljer

Velkommen! Unikt samarbeid mellom Mølla kompetansesenter og IKEA Slependen viser til gode resultater!

Velkommen! Unikt samarbeid mellom Mølla kompetansesenter og IKEA Slependen viser til gode resultater! Velkmmen! Unikt samarbeid mellm Mølla kmpetansesenter g IKEA Slependen viser til gde resultater! Lise Markant Kølbel nvember Fakta Etablert samarbeid siden slutten av 1990-tallet Et av verdens største

Detaljer

Tiden som aspirant i 1. Kolbotn

Tiden som aspirant i 1. Kolbotn Intrprgram trppen Side 1 Tiden sm aspirant i 1. Klbtn Det første halvåret i trppen er du aspirant. Ved endt aspiranttid avlegger du speiderløftet g blir tatt pp sm speider i trppen i en høytidelig seremni.

Detaljer

Sportslig satsning 2015:

Sportslig satsning 2015: Sprtslig satsning 2015: Fr å tilrettelegge best mulig tilbud fr alle, vil BMIL tilby t treningstilbud fr alle spillere i barne-, ungdms- g vksenftballen. Tilbudene skal inkludere alle spillerne g samtidig

Detaljer

Årsplan for 2015/16 1

Årsplan for 2015/16 1 Årsplan fr 2015/16 1 Årsplan: 2015-16 Visjn: Barn sm blmstrer. Vi vet at barn uttrykker seg på frskjellige måter, derfr har vi tr på en pedaggikk hvr barnet lærer g pplever med alle krppens sanser. Mål:

Detaljer

INNHOLD. 1. Årskalender. 10. Barnehagens dagsrytme

INNHOLD. 1. Årskalender. 10. Barnehagens dagsrytme 1. Årskalender INNHOLD 2. Velkmmen 3. En barnehage 4 baser 4. Hvedmål 5. Perideplaner 6. Helsefremmende barnehage 7. Ssial kmpetanse 8. Frebyggende arbeid mt mbbing. 9. Fagmrådene - Kmmunikasjn, språk

Detaljer

PROSJEKTET SPoR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI

PROSJEKTET SPoR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI STATUSRAPPORT JUNI 2012 PROSJEKTET SPR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI Ved prsjektleder Vidar Bjørn Prsjektet løper ver fire år 2010-2013. I tillegg til ne egen finansiering, er prsjektet gjrt mulig

Detaljer

Årsmelding Tysvær Frivilligsentral 2011

Årsmelding Tysvær Frivilligsentral 2011 Årsmelding Tysvær Frivilligsentral 2011 Stiftelsen Kirkens Bymisjn, bymisjnstiltak på Haugalandet. VISJON: Ut fra et hus med mange rm g med en frdig hage utenfr, er vår ide g verrdnede hensikt at Tysvær

Detaljer

INNHOLD: 1. Årskalender. 10. Barnehagens dagsrytme

INNHOLD: 1. Årskalender. 10. Barnehagens dagsrytme 1. Årskalender INNHOLD: 2. Velkmmen 3. En barnehage 4 baser 4. Hvedmål 5. Perideplaner 6. Helsefremmende barnehage 7. Ssial kmpetanse 8. Manifest mt mbbing 9. Fagmrådene - Kmmunikasjn, språk g tekst -

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD PÅ LAMBERTSETER SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD PÅ LAMBERTSETER SKOLE 1 HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD PÅ LAMBERTSETER SKOLE - Fr elever g ansatte ved Lambertseter skle 2015-2016 På Lambertseter skle er vår målsetting at alle elever g ansatte pplever et gdt psykssialt

Detaljer

SPORTSPLAN SOON GOLFKLUBB, JUNIOR

SPORTSPLAN SOON GOLFKLUBB, JUNIOR 2012 SPORTSPLAN SOON GOLFKLUBB, JUNIOR Sn Glfklubb 01.01.2012 Sprtslig plan Sn Glfklubb junir virksmhet 1. OM SOON GOLFKLUBB, SOON GOLFKLUBBS JUNIOR VIRKSOMHET OG SPORTSPLANEN Om Sn Glfklubb Sn Glfklubb

Detaljer

SLUTTRAPPORT «HVORDAN FÅ UNGE TIL Å ØNSKE SEG EN KARRIERE I VAREHANDEL?»

SLUTTRAPPORT «HVORDAN FÅ UNGE TIL Å ØNSKE SEG EN KARRIERE I VAREHANDEL?» SLUTTRAPPORT «HVORDAN FÅ UNGE TIL Å ØNSKE SEG EN KARRIERE I VAREHANDEL?» Laget av: Inger Karin Engdal Rådgiver Oktber 2014 1 Bakgrunn: Varehandelen er Nrges største private arbeidsplass g karrieremulighetene

Detaljer

MED SPILLETS IDE I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN. 11-12 år

MED SPILLETS IDE I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN. 11-12 år MED SPILLETS IDE I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN 11-12 år Alle kjenner igjen frtvilelsen ver «klyngespill» g et spill med ttal fravær av pasning g samhandling i barneftballen. Ta det med r, fr dette er helt

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellm Sørlandets sykehus HF g Lund kmmune Delavtale nr. 10 Samarbeid m frebygging Gdkjent av Lund kmmunestyre 27.9.2012 0 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF g Lund

Detaljer

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Hva kan læreren gjøre for å skape positive erfaringer hos de kroppsøvingsusikre elevene på mellomtrinnet? Maren Clausen. Kandidatnr.

Hva kan læreren gjøre for å skape positive erfaringer hos de kroppsøvingsusikre elevene på mellomtrinnet? Maren Clausen. Kandidatnr. Hva kan læreren gjøre fr å skape psitive erfaringer hs de krppsøvingsusikre elevene på mellmtrinnet? av Maren Clausen Kandidatnr. 148 Veileder: Inger Marie Vingdal, Krppsøving Bachelrppgave i GLU 1-7 G1PEL3900

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET Innledning KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET FAKULTETSADMINISTRASJONEN Kmpetanseutviklingsplanen er en rammeplan fr arbeid med individuell g kllektiv kmpetanseutvikling

Detaljer

Klar for fremtiden? 1.Amanuensis Rita Jakobsen Lovisenberg diakonale høgskole. Ålesund 26.09.14.

Klar for fremtiden? 1.Amanuensis Rita Jakobsen Lovisenberg diakonale høgskole. Ålesund 26.09.14. Klar fr fremtiden? 1.Amanuensis Rita Jakbsen Lvisenberg diaknale høgskle Ålesund 26.09.14. Utfrdringer i msrgstjenestene. # Vi kjenner alle utfrdringene fra utredninger, strtingsmeldinger, samhandlingsrefrmen,

Detaljer

Studieplan 2014-2015. Videreutdanning i tverrfaglig akutt slagbehandling og rehabilitering av hjerneslagrammede

Studieplan 2014-2015. Videreutdanning i tverrfaglig akutt slagbehandling og rehabilitering av hjerneslagrammede HBV Fakultet fr helsevitenskap Gjelder fr studieåret Side 1/7 Studieplan Kull 2014 høst slagbehandling g rehabilitering av 15 studiepeng HBV Fakultet fr helsevitenskap Høgsklen i Buskerud g Vestfld Campus

Detaljer