Veileder i språk, matematikk og dokumentasjon i barnehagen. side 1 N E. EN e

Transkript

1 EN e r N E = 2 2 g o EN e re Veileder i språk, matematikk og dokumentasjon i barnehagen N og 2=2 side 1

2 Innhold Del I Forord Innledning Hovedmål for veilederen Del II Språk Del III Antall, rom og form/matematikk Del IV Dokumentasjon side 3 side 4 side 5 side 6 side 8 side 10 Del V side 12 side 14 side 18 side 19 EN e re Vedlegg - idesamling - Språk - idesamling - Antall, rom, form/matematikk - idesamling - Dokumentasjon - barn med spesielle behov N og 2=2 side 2

3 FORORD En av de viktigste oppgavene samfunnet har, er å gi alle barn og unge like muligheter til å realisere sine evner uansett bakgrunn. Alt arbeid i barnehage og skole må bygge på målsettinger om livslang læring og motivasjon for stadig å lære og utvikle seg og å strekke seg etter nye mål. Drammenskolen jobber i dag målrettet med å heve elevenes kunnskaper i basisfagene. Forskning viser at kvalitet i det pedagogiske tilbudet så tidlig som mulig, gir det enkelte barn bedre forutsetninger for å lykkes i skolen. De fleste barn tilbringer i dag store deler av sine første år i barnehagen. Det er derfor naturlig at innholdet i barnehagetilbudet mer og mer vil bli fokusert og satt under debatt. Tiden barna tilbringer i barnehagen er en viktig del av deres liv. Et pedagogisk innhold som preges av kvalitet gjennom frihet, lek, omsorg og stimulering av lærelyst er nødvendig for å gi det enkelte barn en så god barndom som mulig. Drammensbarna er en sammensatt gruppe; hvert barn har sin historie, sine fortrinn og muligheter. Dette utfordrer barnehagen og skolen i forhold til å stimulere det enkelte barn på egne premisser, planlagt og med god oppfølging i samarbeid med foresatte. Drammensbarnehagen har et godt omdømme. Det arbeides bevisst med pedagogisk utviklingsarbeid og systematisk oppfølging av den enkelte barnegruppe og det enkelte barn. Denne veilederen skal være et verktøy til inspirasjon for barnehagene. Den enkelte barnehage skal ha stor innflytelse på eget pedagogisk arbeid men det er et mål at denne veilederen kan være et grunnlag for en felles pedagogisk plattform. Forsterket innsats for barns læring og utvikling i språk og matematikk mener jeg er en forutsetning for å øke kvaliteten i barnehagen. Systematikk i det pedagogiske arbeidet er en forutsetning for å kunne kommunisere innholdet i den enkelte barnehage og oppfølging av det enkelte barn. Bystyret har satt som mål for drammensskolen Norges beste skole. For å få dette til er det en forutsetning at målsettingen for drammensbarnehagen er like ambisiøs. For å utvikle kvalitet i det pedagogiske tilbudet i barnehagen er det helt nødvendig med engasjement og meningsbrytninger i forhold til innføringen av denne veilederen. Kvalitet finner man der det er en god blanding av engasjement, struktur og faglighet. Jeg vil takke alle som har bidratt i prosessen med å utvikle veilederen. Lykke til med veilederen og arbeidet med å utvikle kvaliteten i drammensbarnehagen. Drammen Tore Isaksen Utdanningsdirektør side 3

4 Språk er mer enn ord! Innledning I arbeidet med å øke kvaliteten på innholdet i barnehagene i Drammen, vedtok bystyret i Økonomiplan for å innføre begrepsopplæringsprogram i alle barnehagene. Med utgangspunkt i dette vedtaket har en arbeidsgruppe utarbeidet denne veilederen,. Arbeidsgruppen har bestått av: Grete Nordli, styrer Klokkergaarden barnehage Unni Carlson, styrer Løkkebergene barnehage Anne Hofstad Dahl, driftsleder Drammen Barnehager KF Jorunn Mogensen, styrer Parktunet barnehage Hilde Aarø Lien, tillitsvalgt Utdanningsforbundet Bjørg Fladeby, rådgiver Plan- og økonomiseksjon, leder av arbeidsgruppen. Veilederen bygger på Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver med temahefter, besøk i andre kommuner, erfaringer fra Oslo kommune (A, B, C og 1,2,3) og dialogkonferanse med deltakere fra alle barnehagene i Drammen kommune., skal gi støtte i arbeidet med begrepsopplæringen og øke kvaliteten i barnehagene, ved å systematisere erfaringer, metoder, verktøy og materiell. At barna lærer begreper vil si at de forstår betydningen av ordene. Veilederen har særlig fokus på språk, matematikk og dokumentasjon. Rammeplanen inneholder syv fagområder som barnehagen skal jobbe med. Veilederen spisser seg inn mot to av fagområdene; Kommunikasjon, språk og tekst og Antall, rom og form. Det er viktig å merke seg at fagområdene sjelden vil opptre isolert. Videre inneholder veilederen et kapittel om dokumentasjon. I følge rammeplanen er det snakk om to former for dokumentasjon 1) dokumentasjon av hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen og 2) dokumentasjon knyttet til enkeltbarn. Veilederen omhandler begge formene. Alle kapitlene inneholder mål, tema for refleksjon i personalgruppa og hvordan legge til rette for å nå målene. Vedleggene inneholder forslag, tips og ideer for språk, matematikk og dokumentasjon. Dette er begynnelsen på en samling som er tenkt videreutviklet av den enkelte barnehage. Vi håper at veilederen vil bli brukt aktivt i alle barnehagene i Drammen kommune, både private og kommunale barnehager. Barnehagene er forskjellige, og derfor må den enkelte styrer/leder avgjøre hvordan veilederen skal brukes lokalt. side 4

5 Hovedmål for veilederen Barnehagen skal legge til rette for strukturert språk- og begrepsstimulering. Barnehagen skal synliggjøre språk- og matematikk i hverdagsaktivitetene. Barnehagen skal dokumentere barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. Heve kompetansen til de ansatte i barnehagen. Rammeplanen er tydelig på at barnehagens egenart som arena for omsorg, oppdragelse, lek og læring skal bevares. Å se lek og læring i sammenheng er et særtrekk ved norsk barnehagetradisjon. Læring i barnehagen er nært sammenvevd med lek, og barn kan lære gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder. For at barnehagen skal videreutvikles som en lærende organisasjon, er den avhengig av godt lederskap og kompetente ansatte. Organiseringen av arbeidet i barnehagen danner grunnlaget for at de ansatte kan ta i bruk sin kompetanse slik at kvaliteten på det pedagogiske arbeidet i barnehagen sikres. (Rammeplan for barnehager) I 2006 kom St.meld. nr. 16. og ingen stod igjen, om tidlig innsats for livslang læring. Meldingen har spesielt fokus på betydningen av tidlig innsats for å utvikle et sosialt utjevnende utdanningsog kompetansesystem til beste for den enkelte og for samfunnet. I meldingen blir barnehagens rolle trukket fram som spesielt betydningsfull når det gjelder barns språk- og begrepsutvikling. Hvert enkelt barn skal gis mulighet til å utvikle sin nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjærlighet. De skal få opplevelser og utfordringer med utgangspunkt i sine egne interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barndommen har en egenverdi, små barn lever ikke i framtiden, de har et liv som leves her og nå. Dette må det tas hensyn til i organiseringen av arbeidet med begrepsopplæringen. Barnehagen må ha kompetent personale som kan møte utfordringen som ligger i skjæringspunktet, omsorg, lek og læring. Dette bør komme til syne i barnehagens kompetanseplan. Dokumentasjon av dette arbeidet er viktig, og i følge Rammeplanen har barnehagen et samfunnsmandat som pedagogisk virksomhet, som er å tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgsog læringsmiljø til barns beste. side 5

6 Språk er mer enn ord! Språk Hovedmål: Barnhagen skal bidra til at barna utvikler språklige ferdigheter som bl.a. fortelle, forklare, diskutere, fabulere, stille spørsmål og uttrykke følelser. Barns språkutvikling er noe av det viktigste som skjer i et barns liv. Barna må få oppleve et rikt og variert språkmiljø i barnehagen, og de må få positive erfaringer med å bruke språket. Tidlig språkstimulering er aktiv og bevisst lek med språket i form av eventyrlesing, bruk av konkreter, sang, rim og regler. Ved å benytte metoder som lar seg forene med barnehagens tradisjon for læring gjennom lek, kan barnehagen oppnå gode resultater når det gjelder barns språkutvikling. Arbeidet med språkstimulering skal synliggjøres i barnehagens plandokumenter (årsplan, periodeplan, ukeplan) Delmål: (Rammeplan for barnehager) Barnehagen skal bidra til at barna: Lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne. Videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd. Bruker sitt språk for å uttrykke føleleser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær. Får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler, inspirasjon til fabulering og nyskaping. Lytter til lyder og rytmer i språket og blir fortrolige med symboler som tallsiffer og bokstaver. Blir kjent med bøker, sanger, bilder, media m.m. side 6

7 Språk er mer enn ord! Barna skal være aktivt med i arbeidet med språk: SE HØRE GJØRE Personalet må: (Rammeplan for barnehager) Være seg bevisst hvordan de lytter, gir konstruktiv respons, kroppsspråk, talespråk og bruk av tekst. Fremme tillit så barna er trygge på ulike måter å kommunisere på. Tilrettelegge for meningsfulle opphevelser, bruk av språk i hverdagsaktivitetene. Oppmuntre barna til å lytte, samtale, lek med lyd, rim og regler. La barna møte symboler (bokstaver, tall). Skape et miljø for høytlesing, fortelling, sang og samtale. Aktivt bruk av konkreter. Organisering av arbeidet: Språknettverk som metode for erfaringsdeling og utveksling av tips og ideer, kan være en god organisering. Hvert nettverk kan bestå av 6-8 barnehager. Nettverket bør ha minimum to møter i året. Hver barnehage har en språkansvarlig som inngår i språknettverket. Språkansvarlig har et spesielt ansvar for at språkopplæring er på dagsorden i barnehagen, gjennom bl.a. møter og materiellsamling, og være en inspirator. Språkmaterialet i barnehagen bør oppbevares i et eget skap eller egnet rom gjerne sammen med matematikkmaterialet. Til refleksjon i personalgruppa: Hvem styrer samtalene, barna voksne? Hva preger samtalene i barnehagen? Hvordan er det fysiske miljø tilrettelagt? Hva sier årsplanen om språkopplæringen? side 7

8 Antall, rom og form / matematikk Hovedmål: Barnehagen skal bidra til at barna utvikler sin matematiske kompetanse i bl.a. mengder, tall, symboler og form. Det finnes enorme muligheter for matematikkstimulering i barnehagens hverdag gjennom lek ute og inne, påkledning, måltider m.m. Mye av barnas lek og aktivitet i barnehagen innbefatter mattematikk. Temahefte om antall, rom og form i barnehagen: Gjennom hele oppveksten og mot voksenlivet endrer utfordringene seg i forhold til behov for matematisk kompetanse, men uansett livsfase har vi bruk for matematikk på ulike måter. Barna må få oppleve at matematikk er spennende og nødvendig. Delmål: (Rammeplan for barnehager) Barnehagen skal bidra til at barna: Opplever glede over å utforske og leke med tall, tallord og former. Tilegner seg gode og anvendbare matematiske begreper. Erfarer, utforsker og leker med form og mønster. Erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne. Erfarer plassering og orientering og på den måten utvikler sine evner til lokalisering. side 8

9 Personalet må: (Rammeplan for barnehager) Være lyttende og oppmerksomme i forhold til den matematikken barnet uttrykker gjennom lek, samtaler og hverdagsaktiviteter. Støtte barnets matematiske utvikling med utgangspunkt i barnets interesser og uttrykks former. Være bevisst egen begrepsbruk om matematiske fenomener. Styrke barnas nysgjerrighet, matematikkglede og lyst til å utforske matematiske sammen henger. Resonnere og undre seg sammen med barna om likheter, ulikheter, størrelser og antall og stimulere barnas evne til å bruke språket som redskap for logisk tenkning. Sørge for at barna har tilgang til og tar i bruk ulike typer spill, teknologi, tellemateriell, klosser, leker og formingsmateriell og tilby materiell som gir barna erfaringer med klassifisering, ordning, sortering og sammenligning. Gi barna impulser og erfaringer med design ved å utforske, oppdage og skape ulike former og mønstre. Legge til rette for at barna i lek og hverdagsaktiviteter får erfaringer med ulike typer mål, målenheter og måleredskaper og stimulere barna til å fundere rundt avstander, vekt, volum og tid. Sette ord på matematikken som barna møter i hverdagen. Organisering av arbeidet: Matematikknettverk som metode for erfaringsdeling og utveksling av tips og ideer, kan være en god organisering. Hvert nettverk kan bestå av 6-8 barnehager. Nettverket bør ha minimum to møter i året. Hver barnehage har en matematikkansvarlig som inngår i matematikknettverket. Matematikkansvarlig har et spesielt ansvar for at matematikkopplæring er på dagsorden i barnehagen, gjennom bl.a. møter og materiellsamling, og være en inspirator. Matematikkmaterialet i barnehagen bør oppbevares i et eget skap eller egnet rom gjerne sammen med språkmaterialet. Til refleksjon i personalgruppa: Hvor er matematikken i vår barnehage? Hva skal matematiske aktiviteter dreie seg om? Hvordan er det fysiske miljø tilrettelagt? Hva sier årsplanen om matematikk? side 9

10 Språk er mer enn ord! Dokumentasjon Hovedmål: Barnehagen som en pedagogisk virksomhet skal dokumenteres og vurderes. Dokumentasjonen skal synliggjøre barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. Rammeplan: Barnehagens dokumentasjon skal gi opplysninger om hva barna har opplevd, lærer og gjør i barnehagen. Et etisk perspektiv må legges til grunn ved dokumentasjon av barns lek, læring og arbeid. Både barn og foreldre kan reagere dersom for mye av det de sier og gjør blir gjort til gjenstand for skriftlig observasjon og vurdering. Personalet må ha kunnskap om hva barnehagen bør dokumentere, hvordan dokumentasjon om enkeltbarn skal håndteres og foreldrenes rett til samtykke. Dokumentasjon i barnehagen kan deles i 2: 1.Informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. 2.Kartlegging av enkeltbarns ståsted. Kartlegging av enkeltbarn kan deles inn i tre grupper. 1.Barn hvor det ikke er noen å bemerke. 2.Barn hvor det bør settes inn enkle tiltak innenfor barnehagens rammer, i samarbeid med foreldrene. 3.Tiltak i tilknytning til hjelpeinnstanser utenfor barnehagen, i samarbeid med foreldrene. Delmål: Dokumentasjonen skal være et pedagogisk verktøy til å utvikle barnehagen. Dokumentasjonen skal gi foreldre og samarbeidspartnere informasjon om hva barna opplever og gjør i barnehagen. Dokumentasjonen skal synliggjøre den tause kunnskapen. Dokumentasjonen skal synliggjøre progresjonen i arbeidet. side 10

11 Personalet må: Ha gode dokumentasjonsrutiner. Utforme dokumentasjon som inviterer til spørsmål, refleksjon og dialog. Systematisere innhenting av informasjon. Vise respekt for det enkelte barns integritet. Vurdere og eventuelt foreta dokumentasjon av enkeltbarn i samarbeid med barnets foreldre. Til refleksjon i personalgruppa: Hvem skal dokumentere? Hva skal dokumenteres? Hvordan dokumentere? Hvordan skal dokumentasjonen brukes? Hvordan skal dokumentasjon oppbevares? Hvilke etiske problemstillinger kan oppstå? side 11

12 Språk er mer enn ord! Idesamling språk Verktøy: - Snakkepakken: - Språksprell: Gyldendal Norsk forlag, ISBN: TRAS: informasjon: - Piktogrammer: - Steg for steg: post@nasjonalforeningen.no - Boardmaker: - Elle, melle: - Språkleker, Jørge Frost og Annette Lønnegaard. N.W DAMM & SON. Tilrettelegging, metoder: - Årshjul for språkarbeidet - Synlig skriftspråk - Fokus på samtalen, sette ord på ting, handling, begreper, følelser (eks. mine, dine, andre, barn, barnets med mer) - Utviklingsstøttende kommunikasjon: - Åtte temaer for godt samspill: BUA-Avdeling/Atte-temaer-for-godt-samspill.html?id= Språk-kofferter/poser (konkreter). Kofferter kan kjøpes på Riktige Leker, poser kan kjøpes på Ikea. - Flanellograf - Hånddukker - Bordteater - Oppslag med rim/regler der det vil være naturlig å bruke det, eks. garderobe, stellebord/bad. Spill: - Ulike typer lotto (lyd, rim, bilder) - Bilde domino side 12

13 Språk er mer enn ord! Barnelitteratur: Rim og regler: - Sko Blakken, sko Blakken med hammer og tang! - Tommeltott, Slikkepott, Langemann, Gullebrann - Ellinga, Vellinga, Vatlandsgutten - Ole, Dole, Doff- kinkeliane Koff - Lille Trille lå på hylle - Her kommer en mus som leter etter hus - Bake kake søte - Hoppe sa gåsa - Nå vasker vi tøyet vårt, vask, vask, vask - Hva skal vi leke - a-a-a vinter vil vi ha, e-e-e også får vi sne - 2 små fugler satt på en gren - Ned,opp, ned opp ikke vær en somlekopp - Ned opp, ned opp, liten fugl har fjær på kropp - Den datt i vannet, den dro han opp - Liten feiergutt han kan, klatre som en voksen mann - Du og jeg, du og jeg, du og jeg er VI - Mandag er min frihetsdag - Mandagsbarn har vakre øyne - Bisselilu, sullelilu, er nokon liten - Det var en gang en liten maur - Hvem banker sa Per Anker - Ride, ride på skogbunn og sti - Tippe, tippe, tue Faglitteratur: - Rammeplanen kap.2.5 og Temahefte om språklig og kulturelt mangfold: se litteraturliste - Veileder Tospråklig opplæring i barnehagen: - A,B,C og 1,2,3: php?categoryid= Prosjekt SPRÅKTRÅDEN sluttrapport, side 13

14 Idesamling Antall, rom, form/matematikk Verktøy: - Matte- kofferter/poser: se idesamling, språk - Snakkepakken: se idesamling, språk - Klokke - Vekt - Kalender - Målebånd/stokk - Terninger - Målebeger (liter, desiliter) - Timeglass - Forstørrelsesglass - Mynter - Termometer Tilrettelegging - metode: - I samtalen bruke tall, begreper - Synlig tallrekke (1-10) - Hverdagsaktivitetene, eks: matlaging (antall, mengde, vekt), dekke bord (ved siden av, i midten, høyre, venstre, antall), handle (antall, mengde, størrelse) - Rytmeinstrumenter. Eksempler på begreper: Spill: - Form og mønster (sirkel, kvadrat, trekant, ulik, lik, streker, prikker, ruter..) - Tall og antall (tallene 1-10, telle, sortere, flere enn, færre enn, dele, antall.) - Målinger (stor/liten, tung/lett, høy/lav, eldre/yngre ) - Rom og retning (over/under, bak/foran, mellom, først/sist, ved siden av.) - Lotto - Domino med antall - Brettspill med terning (eks. Stigespill, Ludo) - Yatzy - Kortspill side 14

15 Leker/aktiviteter: - Hinderløype - Kimslek - Skattejakt - Haien kommer - Rødt/grønt lys - Alle mine duer - Gjemsel - Paradis Barnelitteratur: - Gullhår og de tre bjørnene - De tre bukkene Bruse - Vesle pinne får besøk, Lena Andersen - Pulverheksa på fisketur - Frosken er redd - Eventyret om Pannekaka - Skinnvotten - Geitekillingen som kunne telle til ti - Div. Folkeeventyr - Se vedlagt litteraturliste fra Drammen bibliotek, april Faglitteratur: - Rammeplanen - Temahefte om antall, rom og form i barnehagen: se litteraturliste - Temahefte om natur og miljø: se litteraturliste - Barn oppdager matematikk, Olof Magne - Matematikk for små inspirasjon for store, Caspar Forlag AS, ISSN Det matematiske barnet, Ida Heiberg Solem og Elin Kirsti Lie Reikerås - Med mattebriller i barnehagen, Lørenskog kommune - Matte på tvers, Et utviklingsprosjekt i overgangen mellom barnehage og skole gjennomført i Aurskog-Høland, Fet- og Lørenskog kommune side 15

16 BØKER OM TALL OG BEGREPER Billedbøker: Litteraturliste Drammen Bibliotek april 2008 Forfatter Tittel Forlag/Årstall ISBN I salg Anderson, L. Liten og stor Samlaget, Nei Bobs verktøy Egmont Litor, Nei 2003 Butler, J. Mens du sover Cappelen, Nei Cousins, L. Molly og tallene Gyldendal Tiden, Nei 1997 Crabtree, S. Ti kvekkende Cappelen, Ja andunger 1 Crabtree, S. 10 små larver Sandvik, Ja Dahlbäck, H. Min tellebok Cappelen, Nei Egner, T. Telleboka Cappelen, Ja 6 Enerstvedt, Å. Fisketelleboka Mangschou, Ja Falconer, I. Olivia stikk motsatt Aschehoug, Ja Falconer, I. Olivia teller Aschehoug, Ja Faulkner, K. Det høyeste, laveste, Go boken, Nei lengste, grønneste, bruneste dyret i jungelen! Fry, J. Edvins bursdag Cappelen, Nei Galeron, H. Oppe - nede NKS-forl., Nei Gjerdrum, A.-L. Min første tellebok Damm, Nei Gjerdrum, A.-L. Tellevers om tusen Cappelen, Ja ting Glade barn : 123 Egmont Litor, Nei 2003 Grossmann, K. Telleboka mi Gyldendal Tiden, Ja 2002 Grossmann, W. Ti små øgleunger Gyldendal Tiden, Nei 2001 Heuck, S. Blakken, Bamse og Bokklubbens Nei epletreet barn, 1989 Hill, E. Tassens tellebok Cappelen, Ja 9 Inkpen, M. Kippers bok om tall Cappelen, Nei Janosch Tigeren lærer å telje Samlaget, Nei Jensen, E. Tre høns på plenen og Samlaget, Ja fire egg Klyve, O. Historien om null Damm, Ja Kruusval, C. Ellens 1,2,3 Damm, Ja Larsen, H.M. Kuraffens tellebok NRK aktivum, Ja side 16

17 Lær å telle på Spektrum, Ja bondegården 6 Löfgren, U Cappelen, 1973 Nei Micklethwait, L. Jeg ser Cappelen, Nei Min første bok om Damm, Nei figurer Min første bok om Egmont Nei motsetninger Serieforl., 2003 Min første bok om Damm, Nei størrelser Min første bok om tall Damm, Nei Min første tellebok Litor, 1994 Nei Mosberg, I. Kattetelleboka Cappelen, Nei Motsetninger Damm, Nei Nordqvist, S. Minus og den store Damm, 1985 Nei verden Ole Brumm-boken for Damm, Ja de minste Olczak, M. Gjengen på taket NRK aktivum, Ja Prøysen, A. Geitekillingen som Gyldendal Tiden, Ja kunne telle til ti 2000 Riis, A. Pluss og minus buss Aschehoug, Nei Rosenberg, A. Den morsomme Forlagshuset, Nei telleboken fra 1 til Sahlberg, D.-E. Skikonkurransen Carlsen, Nei Sandberg, I. Lille Nullet og de Carlsen, Nei andre Scarry, R. Min første bok om tall Fredhøi, Nei Telling Damm, Nei Wilhelm, H. Waldos tellebok Carlsen, Nei Didaktikk/metodikk: Jahr, E. De små teller også : matematikken i førskolepedagogikken Matematikk i barnehagen Caspar, Nei Sebu, Ja Litteraturliste Drammen Bibliotek april side 17

18 Språk er mer enn ord! Idesamling dokumentasjon Verktøy: - Kartleggingsverktøy TRAS (Tidlig registrering av språkutvikling) se språk. - Kartleggingsverktøy MIO (matematikk, individet og omgivelsene) Aschaug Forlag. - FEMIA- modellen: se faglitteratur - Alle med: firmapost@infovestforlag.no Tilrettelegging - metoder: - Bevisstgjøring og tid til refleksjon - Årsplan, periodeplaner - Uke/månedsrapporter - Digital dokumentasjon: bilder, bildeserie, video - Pedagogisk dokumentasjon: observasjoner (systematisk, spontant) praksisfortellinger kartlegging - Utstillinger av barnas produksjon - Barnas mappe, perm som følger barnet fra det begynner til det slutter (meg selv, hva gjør jeg, tradisjoner...) - Photostory Faglitteratur: - Rammeplan kap Temahefte om barns medvirkning - Veileder Tospråklig opplæring i barnehagen - ABC og 1,2,3, se språk - Sammensatt landskap, Helge Røys (FEMIA en didaktisk relasjonsmodell) side 18

19 Dokumentasjon barn med spesielle behov Verktøy: - TRAS: se språk - Askeladden: Olav Sveen, Grimstadholmen 115, 5250 Søreidgrend - SATS: Designtrykkeriet, Postb Årstad, 5829 Bergen el. spraak@designtrykkeriet.no el. Fax: Mette Tafjord sirkelen: Avd. for klinisk spesialpedagogikk, Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo, Pb. 1140, 0317 Oslo. - Alle med: se dokumentasjon - Nya SIT: Pedagogisk Design, Box 4304, Malmø. side 19