EN STUDIERAPPORT OM LEKENDE MØTER I MUSIKKEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EN STUDIERAPPORT OM LEKENDE MØTER I MUSIKKEN"

Transkript

1 EN STUDIERAPPORT OM LEKENDE MØTER I MUSIKKEN Håkon Skoge

2 INNHOLD Forord s. 3 Innledning s. 4 Det kulturelle barnet s. 5 Fra pedagogiske til kunstneriske mål i musikkformidlingen s. 5 Barndomsforståelse s. 6 Estetisering musikalsk konservering? s. 7 Er barns kultur separat fra voksnes? s. 8 Barnet som kulturvesen i møte med kunsten s. 10 Leken og leken s. 11 Leken som fenomen og dens egenskaper s. 11 Rollelek s. 13 Kultur og tradisjon s. 14 Flow s. 15 Orden og kaos s. 16 Den estetiske leken s. 17 Lekens plass i andre utrykksformer s. 19 Dans og bevegelse s. 19 Improvisasjon og teater s. 21 Nycirkus s. 23 Kreativ skriving s. 25 Hva tenker du om leken? s. 26 Rhoda Achieng Ondieng s. 26 Hans Olav Gorset s. 28 Jarle Førde s. 29 Jon Pål Inderberg s. 31 Hild Sofie Tafjord s. 32 Karl Seglem s. 34 Tuomo Haapala s. 35 Fraser Trainer s. 36 Jon Halvor Bjørnseth s. 37 Phil Mullen s. 38 Hvite flekker i musikken s. 40 Roller i musikkformidlingen s. 45 Musikeren i musisk flyt s. 45 Produsentroller s. 47 Verkstedslederen og den skapende prosess s. 48 1

3 Lekende møter i musikken s. 52 Produsentlaboratorium s. 52 Fra idéflyt til framføring s. 53 Magiske øyeblikk i barnehagen s. 54 Lekende møter i skolekonserten s. 55 Konsertform tenk nedenfra og opp! s. 55 Verkstedsprosjekt fra ingen lyd til urframføring s. 56 Improvisasjon i den klassiske tradisjon s. 58 Båten blir til mens vi ror s. 59 Litteratur s. 60 Illustrasjon forside: Vanja Madsen Foto barnehage: Skredderstua kulturbarnehage, Oslo. Side 12 og 17 Foto skole: Bore skule, Rogaland. Klangbilde i forbindelse med Konsert og Skole-prosjektet. Side 35 og 55 2

4 FORORD Kjære leser! Hva tenker du om leken i musikkformidlingen? Det samme spørsmålet har jeg stilt meg selv og andre. Med fire måneder til disposisjon var det umulig å gå inn på alle aspekter ved leken, musikken og livet. Heller ikke alle musikksjangrer. Det oppdaget jeg fort i starten på min studiereise. Jeg måtte begrense meg, og valgte derfor å fokusere på improvisasjonsmusikk og kunstmusikk, og forholdet mellom disse. I tillegg til de musikkfaglige miljøene, valgte jeg å søke erfaringer og kunnskap fra andre uttrykksformer som dans, teatersport, nycirkus, kreativ skriving og litt fotball. Barnet står selvfølgelig i fokus. Både med sin lekekompetanse, og som publikum og kreativ medskaper. Musikeren, komponisten, verkstedslederen og ikke minst et selvransakende blikk på produsenten er også med i bildet. I studieperioden har jeg hatt den store glede av å møte mange flotte og levende kunstnere. Takk til alle dere som har stilt tid, kompetanse og erfaringer til disposisjon i mitt arbeid. Takk til barn og personale ved Skreddertua kulturbarnehage, til studentene ved Barratt Dues musikkinstitutt og til Rikskonsertene som ga meg muligheten til fire måneders fordypning. En spesiell takk går til mine to rådgivere, pianist og pedagog Grete Helle Rasmussen og barnekulturforsker Ivar Selmer-Olsen for god og utfordrende rådgiving. Sannheten kan være som et virus. Når forskerne tror de har funnet vidundervaksinen for evig og alltid, så endrer viruset seg. På samme måten er denne rapporten kun å anse som et foreløpig stoppunkt og innlegg. Jeg håper den kan være et bidrag for den som er like nysgjerrig som meg på forholdet mellom leken som fenomen og musikkformidlingen til barn og unge. God fornøyelse! Håkon Skoge April

5 INNLEDNING Høsten 1998 var jeg produsent og verkstedsleder for et prosjekt i Vestfold som skulle vise seg å sette lekende spor i meg. Jeg hadde en barneskole og marinemusikken til disposisjon for å jobbe fram en forestilling om sorg, sinne, kjærlighet og glede. Utgangspunktet var en tragisk hendelse som hadde funnet sted ved skolen. Prosjektet ble bl.a. støttet av det 3-årige nasjonale prosjektet Kultur gir helse. Elever fra 6. og 7. klasse ble delt inn i komposisjonsgrupper sammen med musikere fra militærkorpset. En uke med intens og kreativt skapende arbeid endte opp med fire flotte komposisjoner som ble satt sammen til en forestilling. En framføring elever og musikere gjorde med stor innlevelse. Elevene gikk ivrig inn sammen med musikerne. Her slo det meg hvor nær vi var leken underveis i komposisjonsprosessen og på scenen i sorgens refleksjon, i sinnets opphissende kaos, i kjærlighetens samspill og gledens frydefulle samhold. En tilstedeværelse her og nå. Den uken jeg var der, så jeg mange likhetstrekk mellom friminuttet og komposisjonsverkstedet. Her fant leken sted som et dirrende fellesskap i livet. Det er alltid farlig å trekke generelle slutninger av enkeltbegivenheter. Ingenting skjer uten å være knyttet til en konkret situasjon eller kontekst, og denne situasjonen var rimelig spesiell. Men likevel hvorfor? Også i barnehagen og på skolen har jeg hatt lignende opplevelser når musikken treffer med det overraskende, det frydefulle, spenningen osv., og musikerne flyter på et lekende overskudd som et magisk møte i musikken. Hvor står disse opplevelsene og erfaringene i forhold til leken som fenomen? I boka Den muntre vitenskap trekker Friedrich Nietzsche opp en likhet mellom kunst og lek. Som motvekt til den vitenskapelige kunnskapen som ønsker å redusere kaos til systematikk og orden, mener han med sitt fokus på individet at kunst kan være til god hjelp for å distansere menneskene fra en fargeløs virkelighet og gi dem en barnslig og lykksalig frihet over tingene. På denne måten er kunst og lek ikke til å skille fra hverandre (Steinsholt og Wostryck, 1999). Han kommer inn på dette med å la seg drive med, gjerne forsvinne, som både har lekens selvforglemmelse som kunstnernes opplevelse av flyt. Hva er så lek? Hva slags egenskaper har den? Hvilken inspirasjon kan vi hente fra den for å styrke formidlingen og interaksjonen mellom barn og unge og musikere? Jeg stiller dette hovedspørsmålet som musikkprodusent: Programskaper med musikere som kunstnerisk kilde. Og som verkstedsleder: Katalysator og leder for en kunstnerisk prosess mellom barn og unge og musikere, komponister etc. Vanligvis knyttes leken kun til barn, som om de har eneretten på den. Men leken kan ikke forstås som et barndomsfenomen. Den tilhører også oss voksne. Med det perspektivet kan ens bevissthet om barndommen bygges. I det første kapittelet vil jeg derfor se nærmere på det kulturelle barnet, og derunder også barndomsforståelse. 4

6 DET KULTURELLE BARNET Fra pedagogiske til kunstneriske mål i musikkformidlingen I januar 1997 ble jeg intervjuet sammen med noen andre aktører innenfor skolekonsertordningen av en journalist fra et musikktidsskrift. Overskriften var dagens skolekonserter, og tanker for framtiden. Jeg visste på forhånd at hun satt inne med kunnskaper innen feltet gjennom tidligere artikler og andres debattinnlegg i samme tidsskrift. Journalisten hadde kun en drøy time til rådighet, så vi måtte være effektive. Det første spørsmålet hun kom med skulle vise seg å ta det meste av tiden: Hva slags pedagogiske mål har Rikskonsertene med sine skolekonserter? For meg var spørsmålet skivebom. Rikskonsertene har ikke pedagogiske, men kunstneriske mål, prøvde vi alle å si. Dette var vanskelig for henne å forstå siden mottakeren etter hennes mening jo var skoleverket den pedagogiske skole. Denne situasjonen slår også tilbake på oss i Rikskonsertene, i forhold til hvor tydelige vi selv er utad på våre mål med musikkformidlingen. I den grad vi også har refleksjon om hvordan kunsten skal formidles til barn, så har vi selvfølgelig en pedagogikk. Men vi tenker ikke på pedagogikken som et mål i seg selv, eller for å si det på en annen måte. Vi har ikke primært psykososiale eller musikkdidaktiske mål. Vi kommer til skolene for å formidle en kunstnerisk opplevelse, og i dette møtet kan selvsagt blant annet pedagogikken være et verdifullt redskap. At Rikskonsertenes skolekonserter de første årene hadde et mer pedagogisk orientert innhold, er det ingen tvil om. Satt på spissen sendte vi ut et pedagogisk riktig og nyttig program som vi mente barna ville like, og som passet inn i mønster- og læreplaner med diverse pedagogisk materiell. Gradvis har dette endret seg. Som produsent og verkstedsleder handler det for meg i dag om å utfordre barnet. En utfordring som bygger på min overbevisning om barnets opplagte forutsetninger for opplevelse og deltagelse, og stadig dyktigere musikere som brenner for og ser verdien av å spille for barn og unge. Vi mener å holde fanen høyt hevet. Vår intensjon er å formidle levende musikk av høy kunstnerisk kvalitet. Selv om jeg fortsatt møter lærere som for eksempel måler suksessen i konserten på hvor stille elevene satt, er det gradvis skjedd en holdningsendring også i skolene og barnehagene av hva en konsert for barn og unge kan være. Den kulturelle skolesekken kan bidra til en positiv holdningsendring, dersom problemstillingen fokuseres. Men jeg ser også problemer i forholdet mellom det kulturelle og en skolesekk. En skolesekk kan oppfattes som en bør fylt opp med forpliktelser. Å tvangsplassere kunst og kultur i sekken skaper etter mitt skjønn ikke de letteste kår verken for kunsten eller for eieren av skolesekken. Når vi snakker om å formidle det vi definerer som levende musikk av høy kunstnerisk kvalitet til vår yngste generasjon, vil det alltid bygge på et syn på barnet som mottaker og deltager. Derfor må vi først og fremst spørre oss selv om vår egen barndomsforståelse og holdning til barns kultur. Siden 1994 har barn og unges egen kreativitet vært på Rikskonsertenes dagsorden. Her har man nettopp tatt en beslutning om å bygge på barnets egen evne til å skape. Men hvem er barnet, og hvorfor? Først når vi selv er bevisste, kan vi være tydelige overfor førskolelærere, lærere og andre samarbeidspartnere i konsert- og verkstedsammenheng, som tross alt er målgruppens nærmeste referanse. Kunstprosjektet Klangfugl kunst for de minste tok tidlig i prosessen et bevisst valg tuftet på en barndomsideologi. Ivar Selmer-Olsen sier det på følgende måte: Ingen ønsket at kunst for små barn kun skulle være læringsvirkomhet og kunnskapsdrilling for en framtidig voksendom. Det skulle være eksistensielle opplevelser av betydning for deres liv her-og-nå. 5

7 Klangfugl-prosjektet har gjort et tydelig og etter min mening riktig valg i synet på barnet som et fullverdig kulturvesen. Et syn som ikke bare gjelder for de aller minste, men som må gjelde hele veien gjennom livet. Med lek og opplevelse som sentrale elementer i barnehagebarns hverdag, er min erfaring at det stort sett er en bedre forståelse for et slikt syn i barnehagen enn i skolen. Med barnets mangfoldige opplevelsesregister gir dette et annet grunnlag for opplevelse og innlevelse, friere fra rasjonell nyttetenkning. Kanskje har lærere noe å hente fra førskolelærere på dette feltet! Jeg ønsker derfor å drøfte nærmere forståelsen av barndom og barns kultur i møtet mellom musikere og barn. Barndomsforståelse Jeg brukte ordet kulturvesen om barnet. Ikke nok med det, jeg vil tale for et barndomssyn hvor jeg ser på barnet som et fullverdig kulturvesen. Men er ikke barnet derimot et enkelt og ufaglært menneske som vi voksne har ansvar for å oppdra, gi trygghet ja forme det slik at det kan bli et voksent, selvstendig og godt menneske? Eller kanskje sees det på som en umoden tomat som skal vokse seg rød og stor? I forlengelsen av dette skal barn behages og stimuleres med fin musikk for å skape trygghet og tilfreds glede! Helt tilbake på 1700-tallet finner vi i den vestlige historie tenkere som var med på å etablere et syn på barnet ut fra et filosofisk eller pedagogiske utgangspunkt. Barnet som det enkle og primitive vesen det er, skiller seg fra den voksne med særlige omsorgs, utviklings- og opplysningsbehov. Helt fra den tid og nesten fram til i dag er det snakk om å se på barndommen som et avviklingsprosjekt inntil det blir voksen. Ønsket om å forme barnet viser voksnes behov for å kontrollere det til det kan tre inn i de voksnes rekker som et velutviklet og godt menneske. Nå er det mange måter å forstå barndommen på, og samtidig er våre barndomsforestillinger i endring. Dette innleder Ivar Selmer-Olsen sin artikkel med i boka Lett som en lek (1999) der han drøfter ulike sider ved forståelsen av barndommen. For det er ikke bare snakk om én, men mange ulike barndomforståelser. Med utgangspunkt i Phillipe Ariés påstand (1980) om at barndom er et kulturelt produkt, skriver Ivar Selmer-Olsen videre: Kulturen produserer den barndom den vil ha, eller den barndom barn må leve. Den produserer for så vidt også en voksendom, som jeg mer eller mindre velvillig må akseptere å leve innenfor. Ivar Selmer-Olsen reflekterer her over en erkjennelse av at sånn er det! Vi skaper barndom hele tiden. Men samtidig vil vi beholde respekten for det barnet er verdt. Vi ser livskraften hos barnet, men må samtidig erkjenne vår makt over barnet god eller dårlig. Innenfor kunstformidling var det fram til 1980-tallet allment akseptert at kunst for barn handlet om tilrettelegging. Ingen havde indtil da været i tvil om, at kunst og kultur skulle tilrettelægges, censureres og formidles i forhold til børn, som ikke var i stand til at tænke, udvikle eller beskytte sig selv. Dette skriver Beth Juncker i festskriftet Børnekultur og andre fortællinger til barnekulturforskeren Flemming Mouritsen. Nettopp denne barnekulturforskeren satte seg følgende to spørsmål på slutten av 80-tallet: Selv om børn ikke tænker logisk-begrebsligt og kausalforklarende, gør de så noget annet? Er børn ikke blot modtagende og formbare, men også skabende og formende? I sin forskning endrer han barnets posisjon fra passivt modtagende til aktivt kulturskabende, der leg bliver den sfære, der handles i. (Juncker 2002). Flemming Mouritsen sier følgende: Børns kultur. Hermed menes de kulturelle udtryk, børn frembringer i deres egne netværk, dvs. hva man med en samlebetegnelse kunne kalde deres legekultur. Den består af en vifte af udtryksformer og genrer: lege, fortællinger, sange, rime, remser,gåder, vitser og hva der i øvrig falder inden for den klassiske 6

8 børnefolklore, men den rummer også punktvise æstetisk organiserede udtryk knyttet til øjeblikket så som lyd, pjat, plagerier, gangarter og lydarter. Også børns måder at tage diverse medier og steder i brug på hører til denne kategori, for eksempel skrift, video, computer Flemming Mouritsen viser her solidaritet med barns sanser. I den sammenheng er det fristende å se nærmere på to barndomsforestillinger som begge er mytiske hvis man rendyrker dem. Den dionysiske og den apollinske. Den dionysiske barndommen som viser sin naturs naturlighet, full av materielt sprengstoff og en håndfull drifter. I motsetning til den apollinske barndommen som framelsker det vestlige solskinnsbarnet som det naturlige barnet (Ivar Selmer-Olsen 1999). Dette handler om to yttergrenser. Den ene yttergrensen er det dionysiske barnet ikke tilpasset. Med sin natur-lige kroppslige adferd utfordrer det oss. Hvordan vi for eksempel forholder oss til barns krigslek er ikke bestandig like lett. Eller situasjoner der barnas adferd ikke sømmer seg. Den andre yttergrensen er det apollinske barnet (tilpasset), som i sin ytterlighet nesten gjør barnet usynlig. Her føler vi voksne godhet og trygghet. Det som derimot skjer med oss voksne i forhold til det dionysiske barnet, er at vi får angst. En angst som bl.a. får utløp gjennom former for oppdragelse av barnet. Denne angsten for barn i vår kultur resulterer i det Ivar Selmer-Olsen kaller estetisering. Estetisering musikalsk konservering? Når jeg hevder at de kulturskapte barndommene er estetiserte, mener jeg at de inneholder tilsløringer av det naturlige barn, og trolig også barns egen barndom, det vil si tilsløringer eller tabuiseringer av visse trekk eller karakteristika ved det å være barn, trekk som den rådende kultur opplever som anstøtelige eller upassende. Det gjøres forsøk på å avideologisere barn og skape uanstøtelige barndommer, barndommer som gir bilder av barn som er slik voksne har ønsker om at barn skal framstå i den kulturkontekst de voksne står i (Ivar Selmer-Olsen 1999). Selmer-Olsen går her inn på kulturpsykologien. Angsten handler ofte om noe vi frykter noe uhåndgripelig. Den truer vår makt og orden. Men barn har et like stort uttrykksbehov i sin kommunikasjon med omverden som oss voksne, men kompenserer gjerne manglende språk med kroppslig adferd. Jo ynge barnet er, desto mer kroppslig ser vi at barnet uttrykker seg. I den sammenheng er det ikke alltid like lett å forstå barnet. Hva det føler, mener og vil. Når en voksen gråter, sier vi at det er godt å få det ut det renser. Hvis et barn gråter blir vi ofte bekymret og redd. Hva er galt med barnet, tenker vi. Vi voksne kan felle en tåre ved å lytte til et vakkert musikkstykke. Så flott, bekrefter vi overfor hverandre. Hvis et barn gråter av et musikkstykke, kan vi bli redde for at barnet har det vondt! Selmer-Olsen tilføyer at en selvfølgelig ikke må se ensidig negativt på estetiseringen, men løfte det fram i et perspektiv ved å påpeke farene som en metode i en ufarliggjøringsprosess. Forfatteren Gro Dahle viser i sin siste barnebok Snill et godt eksempel hva som kan bli konsekvensen av estetiseringen. Den handler om den lille jenta Lussi som på alle måter er så perfekt og snill, at hun forsvinner inn i veggen og blir usynlig. Dette er en fornøyelig bok som jeg anbefaler både stor og liten til å lese, gjerne sammen. Estetiseringen kan også sees på i et musikkfaglig perspektiv. De fleste har opplevd småbarns nysgjerrighet på ting og tang. Med sin kroppslighet og med intenst og frydefullt smil kan de banke løs eller pirke borti de forskjelligste gjenstander. Lyder som kommer som en bekreftelse på egen motorikk. Tramping og roping i klangfulle rom, eller intens klimpring på pianoet. For dem en flora av lydestetikk og magiske øyeblikk. Ikke nok med hva de gjør, overrasker de med hvor de gjør det. På kjøpesenteret, i kirken på 7

9 julaften, i den fine stua til naboen, eller for den saks skyld midt under en konsert. Dette handler selvfølgelig mest om våre aller minste. Det er her det starter. Barnet viser seg som en utforsker som nyter bekreftelsen på sine egne lydskapte aktiviteter. For oss voksne kan dette forståelig nok være en virkelig prøvelse. Er det rart vi ønsker å si ifra nei vær så snill, ikke gjør det! Kan vi kalle dette for starten på en musikalsk konservering, eller konservering av det musikalske øret? Jeg tar her utgangspunkt i barns anstøtelige eller upassende aktiviteter. Aktiviteter godt forankret i leken. Når så leken blir avbrutt av andre utenforstående vil dette sette holdningsskapende spor hos barnet. I leken er barnet selv kritiker, og skaper med andre ord sin egen oppfatning. Den gode, spennende, skurrende eller pirrende lyden oppleves som spennende, riktig eller gal i sin sammenheng. Når så en voksen som er utenfor lekens sfære, bryter seg inn og avlyser leken, diskvalifiserer dette barnets egen opplevelses- og vurderingsevne. Barnets egen dømmekraft settes til side. Et mulig eksempel på det Ivar Selmer-Olsen kaller avideologisering av barnet. Hvis vi setter dette i en sammenheng med den aksepterte musikken barn tilbys hjemme som ute, live eller gjennom ulike medier, er dette muligens med på å konservere barnets musikalske øre. Det mest ekstreme eksemplet på musikalsk frisering er Muzak industrien som ingen er herre over, der bass- og melodilinjen flates ut, akkordene tynnes ut og eventuelle tempi blir til ett tempo. Såkalt musikk som sløver oss som et rusmiddel. I dette bildet konserverer vi barnas musikkopplevelse ved å definere for dem hva som er pent og stygt. Graden av og behovet for opprør i ungdomsårene der musikken står sentralt, er muligens en konsekvens av estetiseringen! Forstå meg rett. Vi skal fortsatt framelske vår sang- og musikktradisjon som barna er en del av. Det være seg i trygge omgivelser i hjemmet, i skolegården eller på andre arenaer. Men en bevissthet rundt estetiseringens faremomenter er viktig. Jeg finner en positiv utfordring i barns store ører. De er redskapet for auditive inntrykk og uttrykk i barns kultur, en kultur der leken er sentral. Men hvordan forholder vi voksne oss til barns kultur, og kan den sees på separat fra voksnes kultur? Dette er spørsmål jeg ønsker å se nærmere på. Er barns kultur atskilt fra de voksnes? Jeg vil gjerne gå tilbake til Beth Junckers artikkel i festskriftet til Flemming Mouritsen. Her går hun nærmere inn på begrepet barnekultur og barns kultur. Hun viser til barnelitteraturforskningsmiljøet i Danmark med Torben Weinreich i spissen, der det fram til nyere tid hevdes at det er et skille mellom barne- og voksenlitteratur. Med synet på kunst som en erkjennelsesform kun for voksne, defineres derfor barnelitteraturen som noe pedagogisk rasjonelt og med en nytteverdi. Med erkjennelsen som et aktivt fenomen, atskilles barnet fra den voksne som et passivt vesen. Grobunn for denne tenkningen styres av hva voksne kan forstå, og det barn ikke kan forstå. Logisk begrepslig tenkning framheves som en forutsetning, kunst er noe komplisert som må læres, analyseres og forstås. Dette eksemplet viser i sin ytterlighet hvordan man har evne til å redusere barn, og samtidig framheve voksnes forstand og kunnskap som viktige forutsetninger. Jeg har problemer med å tolke Harry Potter-bøkene ut fra dette synet. Spenningsbøker som utfordrer barnas fantasi, pirrer nysgjerrigheten, og som tar barna med inn i nye kompliserte verdener der alt mulig kan skje. Bøkene er like spennende for voksne som for barn og kan være et felles samtaleemne rundt middagsbordet. Dette underbygger for meg Flemming Mouritsens riktige kritikk av å isolere barns kultur, adskilt fra den kulturelle verden, eller som noe sært og opphøyd. Faren blir nemlig at barnekulturen forstås som en egenkultur plassert i voksenfrie soner. 8

10 Som motsvar er Mouritsens syn på barns kultur tuftet symbol estetisk. Mouritsen bruker leken som eksempel: Legene er ikke udenfor, de er dybt involveret eller inficeret for den sags skyld af livsomstændigeder, voksne, diverse kulturprodukter osv. Envidere er de formidlet som et led i en tradisionskultur. For det andet er de det gennem det betydningsfelt, der frembringes i en æstetisk symbolsk udtryksform, hvori børns livssituasion og erfaring kommer til udtryk og sættes i form ( verbalt, korporligt, rytmisk). Han sier videre at dette uttrykkes gjennom rim, regler og improvisasjon i form av punktaksjoner eller ulike former for fortellinger. Det symbol-estetiske bygger med andre ord på det sanse- og følelsesmessige, det ikke rasjonelle, det ikke-logisk-begrepslige, som utfolder seg utenfor den verden som ellers styres rasjonelt (Beth Juncker 2002). Beth Juncker ser på dette som skift til et kulturorientert paradigme fra bl.a. sosiologiske og pedagogiske analyseformer med fokus på lekens forskjelligartede funksjoner, til estetisksymbolske analyseformer, som synliggjør hva leken konstitueres av og på hvilke måter det i seg selv genererer mening og betydning. Pedagogenes oppgave tilbake på 1800-tallet var å hjelpe barna ut av det dunkle, sanselige, emosjonelle og inn på den logisk-begrepslige erkjennelsesvei mot klarhet, tydelighet, fullstendighet ren fornuft (Beth Juncker 2002). Sanser og følelser ble betraktet som nederst på et erkjennelseshierarki. Et hierarki som også i dag, plasserer det barnlige nederst. Hvis vi går tilbake til 1600-tallet, skjer det en interessant endring innen kunsthistorien. Arnold Hauser beskriver hvordan det moderne kunstbegrepet blir til. Tidligere var det kirkens og makthavernes interesser som var grunnlaget for bestilling. Men nå oppstår det et marked bestående av kunstkjenneren og samleren Liebhaveren. Unionen mellom kunstneren og håndverkeren var brutt. Kunstneren kunne nå frigjøre seg fra den rasjonelle nytteverdien til et marked med det estetiske blikk, kunstkjennerens blikk. I avhandlingen Filosofiske betraktninger over diktet (1735) får filosofen Alexander Gotlieb Baumgarten oppløst paradokset i forholdet mellom sansing og tenkning, opplevelse og forståelse, kunst og vitenskap. Han etablerer en ny erkjennelsestype som han kaller sensitive erkjennelser. Kunstens nye status skyldes estetikkens nødvendighet. Alle erkjenner sensitivt, og alle kan også bringes til å erkjenne logisk-begrepslig, hevder Baumgarten. Det interessante her er at han tenker i sanselighet og sensitivitet ikke i barnet. Med den sensitive erkjennelse etablerer han et allment bestemt estetisk erkjennelsesfelt, som også barnet er en del av. Samtidig som barnet løftes ut som motsetning til det logisk-begrepslige bestemte voksne, frigjøres det voksne fra den rene fornuft og tilkjennes den sensitivitet som preger voksen hverdag og atferd. Beth Juncker konkluderer til slutt med at det først på dette grunnlaget kan utvikles et begrep om barnekultur og barns kultur, som verken skiller fenomenet ut fra det voksne eller fra det sosiale. Barn og voksne betraktes som likeverdige, med lik og ulik kompetanse. Junckers betraktninger kan naturlig også relateres musikkfaglig. Hvor lenge skal påstanden om at barn er framtidens publikum få leve? Dette framtidens publikum som skal formes og skoleres til gode publikummere! Barn er publikum med hele sitt vesen. Vi må slutte å lete etter sekundære psyko-sosiale mål. Vi må heller søke den frigjørende og unyttige pedagogikk som redskap. En pedagogikk som verken reduserer eller går på akkord med kunsten. Men tvert imot åpner nye dører inn i oppdagelsens verden. Musikere får være musikere med musikken som drivkraft. Voksne som unge får musikkopplevelser som kjennes i kroppen. Magien er i rommet ikke nytten. Med dette utgangspunktet er det ikke bare barns kultur som kan sees i nytt lys, men også barnet som kulturvesen i møtet med kunsten. 9

11 Barnet som kulturvesen i møte med kunsten Den brasilianske perkusjonisten Celio de Carvalho var på barnehageturné i Østfold. Midt i programmet spiller han på en regnstav for å illustrere regnskogen. Etterpå spør han barna om de vet hva en regnskog er. En gang rakk en gutt opp hånda og svarte "ja, han hadde vært der. Celio spurte når da? "Akkurat nå, svarte han. Denne historien kan stå som et godt eksempel på et tilstedeværende barn med en selvfølgelig evne til innlevelse og opplevelse. Regnskogen behøver ikke forklares, men kan besøkes her og nå. Like mye som barn og voksne er uferdige mennesker i stadig utvikling, er vi også som tidligere nevnt, ferdige vesener med våre sensitive erkjennelser. Med lenger livserfaring tar vi voksne med oss ballast som ofte blokkerer oss, mens barn er mer åpne. Dette medfører ansvar, men hvordan? Kunsten skal utfordre. Ja, den utfordrer kulturen, og er drivkraften for at kulturen endrer seg. Jeg mener vi tar mange skritt tilbake hvis vi tilpasser, modifiserer, begrenser eller forsøter vår formidling. Med vår musikkformidling skal vi våge, skjerpe, klargjøre, sensualisere, utfordre, kroppsliggjøre. Ivar Selmer-Olsen spør: Hvorfor avspises barn med nistemat og nytte, der vi voksne forlanger festmåltid? Et betimelig spørsmål. Barn er de beste tolkerne av voksne, påstår en svensk produsentkollega. Påstanden er kanskje satt noe på spissen, og i en romantisert form, men likevel. Hvis musikere viser tegn til likegyldighet og/eller manglende evne til kommunikasjon, bortfaller barnas interesse umiddelbart. For barn har sitt unike persepsjonsapparat som viktig premiss for opplevelse og oppfattelse av verden rundt seg. Begrenset språk kompenseres med tolkningen av betoning i stemmen, kroppspråk, ansiktsuttrykk, lukt o.a.. Med andre ord et rikt register antenner som brukes mer aktivt enn det vi voksne kanskje gjør! Det er med dette utgangspunktet barnet møter musikeren. Et møte der musikeren utfordres til autensiv formidling. Målet er ikke å formidle noe vi tror alle vil like, men gi dem noe de har forutsetning for å få en opplevelse av. I dette ligger det en premiss om motiverte musikere som vil og kan ha noe å gi. Et slikt ekte møte gjør noe med oss. Det forandrer oss. Musikkformidling handler om møteplasser. I det musikerne setter foten innenfor i barnehagen, etableres den første kontakten. Noen barn kommer dem i møte med undring, nysgjerrighet, spenning og forventning. Mens andre overser dem fordi de er i leken. For små barn finnes det ingen filter mellom scene og sal. I den settingen er det mer snakk om et musikerbesøk. Spontane kommentarer og spørsmål er en naturlig del av møtet før, under og etter konserten. Men innenfor denne rammen kan selve konserten være det magiske høydepunktet under besøket. På skolen gjennomføres konsertene stort sett langs langveggen i gymsalen. Nærkontakt på samme (gulv)nivå. I dette møtet nytter det ikke med en autoritær holdning i formidlingen. Det handler derimot om et lekent og opplevelsesmessig utfordrende møte. Leken tilhører som nevnt oss alle. I det perspektivet ønsker jeg å se nærmere på hva leken er, og hvilke egenskaper den har. 10

12 LEKEN OG LEKEN Leken som fenomen og dens egenskaper I ulike sammenhenger brukes utsagn som lett som en lek, lekende lett, leke med tanken. Og vi snakker om det å være leken, lekende spill eller komme med påstanden om mest menneske når det leker. I musikkformidlingssammenheng hører vi det gjerne fra bl.a. musikere, produsenter, kritikere og lærere. Og med positivt fortegn. Vi bruker det om oss selv som en følelse av, eller en opplevelse. Alle disse utsagnene henter sin inspirasjon fra leken. I så henseende blir den sistnevnte påstanden om mest menneske når det leker en honnør til barn og unge som nettopp vet å bruke leken i livet sitt. Derfor er det underlig når vi voksne samtidig kan prestere å si at barnet bare leker. Leken reduseres til noe isolert laverestående i barndommens aspiranttid inntil det blir voksent! Lekebegrepet er vanskelig å fange, og hva vi kan kalle lek, er derfor ikke like lett å konkretisere. Mitt utgangspunkt for hva som er interessant i leken, er min søken etter den lekende musikalske møteplass. Et treffpunkt der kunstnere møter barn og unge som aktivt deltagende eller lyttende. Med en gang vi begynner å definere eller analysere leken, ligger faren for rasjonell tenkning, et behov for en type kontroll. Men leken kan ikke defineres som en metode. Da mister den sin egenverdi. Lekens hensikt er nemlig ikke å være nyttig for barna. Kommandoen Gå ut og lek! fungerer like dårlig som lytt eller hør etter i en musikalsk sammenheng. Eller når den voksne står i leken bare for å bruke den, så ødelegges lekens frihet. Da kan den neppe lenger kalles lek. Det frarøver dessuten den friheten som leken gir barnet. Leken handler om egenmotivasjon ved selv å ta initiativ eller bli invitert inn i den. Derfor er leken for meg mest interessant som fenomen (det som viser seg gjennom seg selv) fiktiv og virkelig på samme tid. I boka Barn imellom og de voksne (1990) tar forfatteren Ivar Selmer-Olsen opp ulike relasjonsmodeller: barn voksne, bror søster, barn barn osv. Relasjoner kan defineres som menneskers innvirkning på hverandre (s. 138). I relasjonen foreldre barn handler det ofte om vertikale relasjoner. I aktiviteten og deltagelsen de lekende imellom er det derimot snakk om horisontale relasjoner. På sitt vis en demokratisk møteplass basert på likeverd. Det betyr nødvendigvis ikke at leken har en flat struktur, men at alle deltagende aksepterer den indre organiseringen. Noen kan ha mer sentrale eller dominerende roller enn andre, som for eksempel når eldre og yngre barn leker sammen. Det handler om aksepterte maktstrukturer som i mer eller mindre grad finner sted underveis. Hvis derimot én eller flere opplever noe som vanskelig, for eksempel en kommando eller påbud som barna ikke kan akseptere, opphører leken for de det gjelder. Vertikale relasjoner har oppstått. I en slik situasjon kan resultatet bli at en eller alle går ut av leken, med mindre problemet blir løst underveis. Det er her vi ser hvor fleksibelt og naturlig barn går ut og inn av problemløsningen og reglene endres slik at de kommer videre. Når vi voksne derimot oppdager at barna leker, men plutselig går ut av den, har vi lett for å se på det som et problem. I verste fall prøver vi å hjelpe dem inn igjen. Under mitt besøk i Skredderstua kulturbarnehage registrerte jeg bl.a. hvordan en liten gutt fisket med en hyssing på en pinne mens han husket fram og tilbake. I neste sekund var han plutselig en av fangevokterne som var med på å fakke en fange som hadde rømt. Og da han ble fanget, bar det raskt tilbake til husken for å fortsette fisket. Skredderstua kulturbarnehage i Oslo 11

13 Leken er noe vi er i. Det handler om fantasi og innlevelse. En stemning uten mål med en drivkraft av lyst, spenning og risiko. I dette bildet har intuisjonen en sentral plass. I sololeken eller samleken er det umiddelbart oppfattende en egenskap som danner grunnlaget for de ulike valgene som umiddelbart skal tas. Intuisjonen er en viktig egenskap der vi er kastet ut i lekens utfordringer. I leken er barnet spontant, og handler og taler i rollen uten tanke for hva de vil mene om det (Lek, dans & teater s. 143) Det handler om å eksistere i nuet. Ingen kan gjøre hevd på å eie leken. Heller ikke barn. Derimot kan vi innad i leken finne ulike eierstrukturer avhengig av type lek og forholdet de lekende imellom. Så lenge de horisontale relasjonene får eksistere på ulikt vis, skaper dette den gode opplevelse gjennom innlevelse. Og i nettopp innlevelsen er det interessant å se hva leken som fenomen gjør med oss mennesker. Når vi av egen vilje går inn i leken, oppstår det en følelse av hengivelse. Vi blir revet med. I ulik grad tillater vi oss selv å slippe oss inn i noe uforutsigbart, og båten blir til mens vi ror fiktivt og virkelig på samme tid. I leken opphører ordet prestasjon. Selvforglemmelse oppstår, i alle fall i glimt og i de lekperioder som Eli Åm kaller dyp lek (Åm 1989). Uavhengig om en leker alene eller sammen med andre blir det produsert egenmotiverte bidrag. Som en konsekvens av selvforglemmelsen er det fascinerende å se at leken sjelden oppleves som vanskelig. Den lekende produserer derimot et overskudd av energi som lammer motstanden mot å ta utfordringer. 12

14 Nå er det lett å tolke det dit hen at barn i hengivelsen kan forville seg inn i ubevissthetens grenseløshet, og at leken blir en ubevisst tilstand. Men helt slik er det ikke. På samme måte som for den skapende kunstneren er hengivelsen kun relatert til innholdet i leken, barnet har samtidig en bevissthet om form. På det grunnlaget kan barn som regel si ifra dersom grenser overskrides, og det ikke lenger vil være med på leken. Psykologisk sett er det over-jeget som griper inn, og det skal det også gjøre. Barn er med andre ord bevisste på at de leker, og på det grunnlaget kan de se lekens rammer og formmessige muligheter. I leken er deltagelsen essensiell. Deltagelsen handler ikke bare om opplevelse, men også om øvelse. Vi utfordres, vi strekker oss, vi gjentar, vi justerer og korrigerer, vi oppdager nye muligheter og vi fornyer oss. Kodeforståelser bekreftes, og vi får en stimulerende respons på deltagelsen. Kodeforståelse er en viktig premiss i den inkluderende leken, og er kanskje spesielt sentral i rolleleken. Men vi skal være klar over at det finnes en risikosone. Da jeg spurte noen lærere ved Fagerheim barneskole i Horten om hva de tenkte om leken, kom det i tillegg til mange positive tanker også opp noen negative momenter. De viste til eksempler der den inkluderende leken for noen elever, på samme tid oppleves som ekskluderende for andre. Følelsen av ikke å mestre en lek er et eksempel. Ballen som for mange har en magisk tiltrekningskraft, og utfordrer gjennom øvelse og lek, kan for andre være skrekken. Med følelsen av eksklusjon som resultat. Det handler om å mestre koder, for eksempel det å kunne sykle. Kan du ikke sykle, er du ekskludert fra lekekodene i sykkelkulturen. Lærerne viste også til selvopprettede elevklikker i skolegården som tydelig markerte hvem som ikke skulle få være med i leken. Mobbing er også et kjent fenomen som kan ha sitt utspring fra leken. Man kan rett og slett selvforglemme seg, og det kan få alvorlige konsekvenser. Mobbesaken i Moss høsten 2002 er et tragisk eksempel, der ca. 20 elever fra jentas ungdomsskole brukte storefri til å trenge seg inn i huset, der jenta var alene hjemme. Der ble hun sparket, slått, hånet og ranet mens enda flere elever sto utenfor huset. Uberørt av hendelsen går elevene så tilbake til skolen og oppførerer seg som om ingenting har skjedd! Mobbing som oppstår i selvforglemmelsen, kan derfor være vanskelig å oppdage, og hengivelsen kan som i dette eksemplet, resultere i dypt truende og farlige situasjoner. Rollelek Som nevnt er leken både fiktiv og virkelig på samme tid. Den kan være et flyktig og unnvikende fenomen som trer fram i forskjellige skikkelser. Med en dobbeltbunn kan den være flertydig og ambivalent med mange og gjerne motstridende meddelelser på samme tid. Gregory Bateson kaller dette metakommunikasjon. Et begrep det kan være nyttig å se nærmere på. Et eksempel kan være den voksne som løper etter sitt barn for å fange det. Med sin mimikk og stemmebruk avleser barnet at det ikke behøver å være redd, selv om den voksne farer etter og sender ut faretruende lyder. Med et lekende kroppsspråk dementeres de signalene som under andre omstendigheter ville vært truende. Metakommunikasjonen er medvirkende til å skape orden eller trygghet, hevder Torben Hangaard Rasmussen i boka Orden og kaos (1992). Med sin kroppslige og språklige art kommer den spesielt til uttrykk gjennom late som - leker eller rollelek som det gjerne kalles. Rolleleken har flere fellestrekk med skuespill ved at det finnes en instruktør, en inspisient og en sufflør. Men det er en avgjørende forskjell. Skuespillet er forutsigbart med faste roller og avtalte replikker, tilrettelagt for et publikum. Rolleleken derimot er mer uforutsigbar, og har ikke noe definert publikum. I denne leken er det et tidsmessig sammenfall mellom instruksjon og framførelse, og en finner på replikkene underveis. 13

15 Enhver lek har en begynnelse, og den er ofte en invitasjon som kan komme som en direkte og åpen oppfordring til å leke, eller som en mer indirekte oppfordring.. Skal vi leke?, er et godt eksempel på det første, mens en mer indirekte oppfordring kan være Nå kan du være politi, så er jeg tyv! En annen indirekte variant er barnet som står utenfor leken, men som vil være med. Et eksempel kan være jenta som ser de andre leke bondegård. Hun legger seg ned på alle fire og går brekende inn som en sau en selvinvitasjon. Enkelt forklart kan vi skille mellom to sfærer i forhold til leken innenfor og utenfor. Under lekens gang beveger barna seg ut og inn av leken. I den sammenhengen er det fascinerende å se nærmere på instruksjonen som finner sted underveis. En direkte instruksjon skjer utenfor. Reglene bekreftes eller endres. Skal vi si at det er jeg som kjører trikken, så kan du selge billetter?. Den indirekte instruksjonen er en avansert instruksjonsmåte som skjer innenfor leken. Den har en dramatisk karakter med replikker og mimiske uttrykksformer med dobbeltbunn. Hvor lenge skal vi kjøre trikk i dag? spør den ene. Den andre svarer Kun to stasjoner til og etterpå skal vi på butikken for å kjøpe cola. I svaret ligger det en innforstått oppfordring om å forbli i lekefiksjonen. Samtidig hjelper svaret til med hvilken ny retning leken skal ta. Ofte er det de eldre barna som inntar sufflørrollen overfor de mindre. Direkte sufflering skjer utenfor leken når den eldre kan vise eller forklare hvordan. Den indirekte suffleringen kan gjerne oppstå gjennom en replikk som for eksempel sånn får du ikke si. Innenfor rolleleken opprettes det maktstrukturer. Ofte er det èn person som innehar instruktør-, inspisient- og sufflørrollen. Hvis det oppstår en maktkamp, ødelegges leken. Jeg vil ikke være med lenger, Du får ikke være med eller Jeg vil ikke være lillesøster. Det er derfor en viktig forutsetning at maktfordelingen er godtatt underveis for at leken skal beholde sin uforutsigbare, men organiske progresjon (horisontale relasjoner). Ifølge Torben Hangaard Rasmussen viser metakommunikasjonen seg på to plan: 1. Den er en teknikk for å forme, opprettholde og videreutvikle leken. I beste fall medvirker den til å skape orden i leken. 2. Den er en fortløpende kommentar til maktforholdene (hierarkiet) i en barnegruppe, og kan under visse omstendigheter føre til uorden eller kaos. Han tilføyer at den metakommunikative prosessen i seg selv ikke er lek, men han ser på den som et hjelpemiddel til å holde sammen et livsfenomen som fremfor alt er preget av ambivalens. Kultur og tradisjon Barns rolleleker og andre leker er innvevd i en tradisjon. Når for eksempel barn leker frisør, er det myten om det friserte som kommer til uttrykk. Vi ser også helt tydelig at lekene gjenspeiler kjønnsrollene i samfunnet. Den dyadiske jenterollen der de rotter seg sammen to og to, og guttekulturen som i større grad viser seg ved at de opptrer i flokk. Barnepsykologen Piaget har vist hvordan barnet lærer å erkjenne verden gjennom lek. Han har valgt å dele barnas lekeutvikling inn i fire hovedfamilier. Han definerer den første fasen fra 0 til 1,5 år som sensomotoriske leker. Barnet kobler sine sanser sammen som munn, hånd, øre og øyner. Disse inngår i en stadig mer komplisert vekselvirkning med hverandre (Orden og kaos, Rasmussen 1996). Den andre fasen fra 1,5 til 7 år kaller han symbolleker. Barnet kan late som om at papir er bleie og blyanten et fly. Denne leketypen får enda flere nyanser når barnet leker at det selv er en annen, for eksempel en mor, far eller politi. Ifølge Piaget er symbolleken barnas måte å kommunisere på ved å henvise til gjenstander eller begivenheter. 14

16 Den tredje fasen fra 7 til 12 år kaller han regelleken. Regelleken kan være gjemsel, hinke, ball-leker, dataspill m.m. Piaget viser her et ytre bilde av barns adferd i utviklingen, en respons på egne erkjennelser. Men vi må kanskje ikke se oss blinde på dette, fordi vi da kan fjerne fokus fra barns unike og rike persepsjonsapparat. Barns sensomotoriske utvikling foregår hele tiden og fortsetter livet ut. Symbolleken kan muligens også foregå på stellebordet, men den er kanskje ikke like synlig for oss. I regellekene ser vi en tilnærming til systematisering og organisering. En leketype som også kan være kulturpåvirket. Nå har riktignok Piaget i 1983 kommet med innrømmelser om at han tidligere ikke har klart å respektere leken, og at han nok i alt for stor grad har systematisert og psykologisert den inn i ordnede og generelle former, for ikke å rammes selv ( Smokk Ivar Selmer-Olsen 2002). Piaget har gjort en analyse med vestlige briller på, påvirket av vår kultur og tradisjon. Hvis afrikanske, asiatiske eller sør-amerikanske lekeforskere hadde gjort den samme undersøkelsen, ville de også funnet fellestrekk hos barn, men muligens kommet fram til andre erkjennelser. Flow I 1975 kom den ungarsk-amerikanske psykologen Csikszentmihaily ut med en bok om fenomenet flow (flyt). Han intervjuet voksne fra ulike yrkesgrupper, deriblant dansere og komponister. Han ønsket å finne ut hva som skjer når den handlende i en konsentrert, oppslukt og nærværende tilstand får opplevelsen av flow. Opplevelsen som er preget av dynamikk, av å bli båret av noe større, å flyte motstandløst i det annet en tilstand der den reelle tiden blir fortrengt. Opplevelsen kaller Csikszentmihaily autotelisk. Det vil si at målet (telos) med opplevelsen ligger i opplevelsen selv (auto). Opplevelsen slik den utspiller seg her og nå i forbindelse med en aktivitet, virker ansporende på den handlende (Orden og kaos s. 61). Her mener han vi kan finne paralleller til barns intense lek. At opplevelsen er udelt her og nå, den er konsentrert rundt et lite felt. Den handlende er i selvforglemmelsen, men opplever samtidig å ha kontroll over sine omgivelser til tross for utfordrende situasjoner og krav om overblikk. Mange av de intervjuede påpeker som noe sentralt ved flow-opplevelsen, at den er utfordrende, skapende og krever problemløsning (Orden og kaos s. 62) en likevektstilstand i forholdet mellom evner og krav. Når barn leker, gjør de det for lekens skyld. Vi voksne kan lese en bok for spenningens skyld, eller elske for å elske. Flow blir en opplevelse av orden og nærvær som er god i seg selv, og som letter på prestasjonspresset. I boka Godfoten (1999) av den tidligere suksess-treneren i Rosenborg Nils Arne Eggen er han også innom noe av det samme. For å få flyt i samspillet er han opptatt av hva han som trener kan bidra med slik at fotballspillerens utfordringer og ferdigheter er i likevekt. På den måten får spilleren den gode følelsen av å være i flytsonen, og kan dermed slippe seg løs på banen. Samtidig er spilleren da også delaktig i den gode flyten i samspillet. En samhandling der de bidrar til å gjøre hverandre gode. Innledningsvis i dette kapittelet kom jeg inn på begreper som lekende spill, lekende lett etc. Opplevelsen av flyt er her en viktig tilstand for bl.a. musikere, hentet ut av en musisk kilde av puls, rytme, dynamikk, melodi og klang. 15

17 Orden og kaos Det meste av det jeg til nå har skrevet om leken, er preget av orden. Flyt er et godt eksempel på dette. Men leken kan også ha kaos i seg. Kaos er i stor grad preget av å være ekspansiv, med lysten til å eksperimentere med kroppens muligheter. I Torben Hangaard Rasmussens bok Orden og kaos (1992) deler han kaos-lekene inn i tre kategorier: Vestibulære leker som påvirker balansenerven. Her settes likevektsfornemmelsen ut av spill. Barn ler, hyler og skriker. De hopper ut fra store høyder og rutsjer gjerne med hodet først i sklien. Bråkeleker viser seg for eksempel gjennom tumulter og kamp. Denne formen for lek er preget av mye kroppslig nærkontakt. Deep play er leker som handler om vågemot der risikoelementet er fremtredende. Dette er leker som prester, pedagoger, foreldre, politikere o.a. gjerne mener noe om. Mange vil kalle den opprørsk, og påstår at den først og fremt er til stede hos ungdommer. Man prøver ut grenser, og noen ganger kan det gå over streken. Tenning av fyrverkeri, lek med fyrstikker eller lek med sprettert kan være eksempler på dette. Dette må ikke forveksles med Eli Åms dyp lek som handler om barnet dypt hengitt i rolle, hvor tid og sted oppløses. Altså ikke så risikofokusert som begrepet deep play hos Torben. Orden og kaos er poler i leken. De er komplementære som livet selv (Orden og kaos, s. 86). Det er umulig å holde kaos utenfor leken. Derfor må man se på orden og kaos som likeverdige, og som to av lekens høydepunkter. En holdning som også er en viktig forutsetning og inspirasjon inn i kunsten den estetiske leken. 16

18 DEN ESTETISKE LEKEN Den første uka av min fire måneders studiepermisjon, valgte jeg å ha et lekeopphold i Skredderstua kulturbarnehage på Ljan i Oslo. Da jeg tidlig en morgen kom inn på avdelingens største rom, var det kun to barn der som lekte hver for seg. Den ene av dem, en liten gutt på ca fem år var fullt opptatt med en liten bil på gulvet. Jeg vet ikke om han la merke til at jeg var i rommet. Plutselig lagde gutten en skikkelig brummelyd med stemmen, som lyden av en racerbil (noe var på gang). Gutten tok så fart og førte bilen opp i lufta. Han løp rundt i rommet med bilen i front og sang om og om igjen med flotte melodiske fraser den flyr, den flyr. Så gikk bilen inn for landing, og lyden av racerbilen ble svakere og svakere. Så parkerte han bilen, og fortsatte med noe annet som om ingenting hadde skjedd. Skredderstua kulturbarnehage i Oslo Jeg derimot, hadde vært vitne til en 32 sekunders enakter av en dramatisk miniopera en urframføring av et verk som aldri vil bli framført i den versjonen igjen. Med spontansang, dynamikk, rytme, timing og bevegelse viste han hvordan et lite kunstverk intuitivt kan oppstå og gis form. Denne episoden er et eksempel på hvordan barn intuitivt har evnen til å skape en scene i leken. I guttens egen lekesfære var jeg muligens ikke eksisterende. Men jeg fikk en magisk opplevelse som den heldige publikummer jeg var. I Jon-Roar Bjørkvolds bok Det musiske menneske (1989) skriver han om barnas musikalske morsmål spontansangen. Barn bruker det som et intuitivt kommunikativt redskap både for seg selv og med andre som en unik måte å treffe øyeblikkets poeng. Bjørkvold skriver: Spontansangen blir som et toveisspeil som med like stor kraft og uttrykksfullhet kan rettes innover som utover. I dette ligger også spontansangens viktige emosjonelle funksjon; dens betydning både som kontaktskaper til dypere følelseslag i eget sinn, og som et medium for følelsesuttrykk der andre trekkes inn og beveges.(det musiske menneske s. 94) Bjørkvold deler spontansangen videre inn i tre funksjoner: informasjonsmessig funksjon fantasiutløsende funksjon erkjennelsesutvidende funksjon 17

19 Spontansangen, enten den består av korte eller lengre fraser, kompenserer for barns begrensende språk. Sangen er dessuten med på å gi leken struktur: ytre og indre form dynamisk driv emosjonell energi I spontansangen uttrykker barnet mye av seg selv. Det viser sin identitet og får en individuell rolle i en indre rolledynamikk. Som en musikalsk og sosial ytringsform, mener Bjørkvold at dette er med på å bidra til en kulturell identitetsfølelse. Alle har vi et indre urverk som kalles puls. Pulsen slår individuelt, og den er grunnlaget for musikaliteten med dens rytme og dynamikk. Knyttet til bevegelse viser den seg som en fysisk musikalitet. Når barnet puster, synger, traller og danser, bidrar det til en indre harmoni i seg selv. I samlek med andre kan barnet også oppleve harmonisk samvær. Det være seg i forholdet til andre barn eller med voksne. Om stillhetens plass mellom tonene i musikken skriver forfatterne av boka Lek, dans & teater (s. 73) følgende: Det er i stillheten fra musikken at man kan oppdage sin egen puls, sin egen rytme, for å kunne kommunisere med musikken og bevegelsen på et nytt plan. I denne interaksjonen får barnet erkjennelse, en erkjennelse musikken gir gjennom sin takt og sine rytmer skapt av stillheten som balansepunkt. Gjennom opplevelsen av stillheten vil barnet også kunne utøve sine kompositoriske evner. I tillegg har barn også store ører i sin subjektive opplevelse av lydestetikk, musikalske ører som enda ikke er konservert. I dette bildet er barnet i musikken og leken på samme tid. Se for deg at det ringer ut til friminutt i en barneskole. Du står ved vinduet og observerer barna som kommer ut i skolegården. Noen løper fort ut for å sikre seg plassen i en eller annen lek eller okkuperer et område for ballspill. Andre går mer sakte ut. Barna er ute i en frisone som i liten grad er voksenstyrt. De organiserer seg selv til lek. De løper, hopper tau eller strikk, de sparker fotball, jager hverandre, klatrer i trær, hopper paradis. Andre derimot tester finmotorikken med klinkekuler, eller bare tar det helt med ro. I leken øver de seg, strekker seg, tester grenser og lar seg utfordre. Noen ganger tipper det over ved at noen slår seg, eller at lekeslossingen blir til ordentlig slossing osv. Barna viser her parallelliteter av aktiviteter. De utfordrer seg selv og andre med bevegelsesmønstre med ballen, koordinering med hoppetauet, timing med strikkehopping, tempo i løpingen, roping, hyling eller spontansang. Dette gjentar seg om igjen og om igjen i hvert friminutt. De øver og strekker seg videre og utvikler stadig sine ferdigheter og lekeregister. De vet hva de vil leke, men gjennom intuitive valg blir leken forskjellig hver gang. Du er vitne til estetiske møteplasser på én stor møteplass som kalles skolegården. Lignende møteplasser kan også oppstå i gata, på løkka, i bakgården, i hager steder der barn oppholder seg. Et sett av ulike scener som bilder på lekens estetiske uttrykk. I den fiktive og virkelige verden på samme tid. Det er i spenningen mellom den ytre objektive og den indre subjektive verden at leken og kunsten skapes, skriver forfatterne av Lek, dans & teater (s. 52). Dette er en understrekning av lekens skapende verdi, og en påstand som det er verdt å ta med seg inn i de neste kapitlene. 18

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013

Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013 Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013 Musikk Formål med faget Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulike

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Muntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter

Muntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter Formål med faget: Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulike funksjoner og også ulik betydning for hver enkelt

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Progresjonsplan 2016/17

Progresjonsplan 2016/17 Progresjonsplan Vi har delt fagområdene opp i aldersgrupper med tanke på å synliggjøre en tenkt progresjon. Det betyr imidlertid ikke at vi isolerer arbeidet innenfor en aldersgruppe og slutter å arbeide

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal

Detaljer

ÅRSPLAN 2014-2015. Gjelder fra november til november

ÅRSPLAN 2014-2015. Gjelder fra november til november ÅRSPLAN 2014-2015 Gjelder fra november til november Innhold Innledning... 3 Satsningsområde dette året... 3 Mål... 3 Lekens natur... 3 Lek og læring... 4 Lek i ulik alder... 5 Tema... 5 Tiltak... 6 Lek,

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG BARNEHAGENS SAMMFUNNSMANDAT Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme

Detaljer

Klangbilde. Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv.

Klangbilde. Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv. Klangbilde Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv. Konsert for 1. - 4/5.- 7. årstrinn Om programmet Hva er musikk?

Detaljer

Furumohaugen Familie Barnehage.

Furumohaugen Familie Barnehage. Furumohaugen Familie Barnehage. "Vi vil sette spor, og skape gode barndomsminner" 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne

Detaljer

Musisere. Komponere. Lytte

Musisere. Komponere. Lytte Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet omfatter praktisk arbeid med sang, spill på ulike instrumenter

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 PERSONALET PÅ MAURTUÅ Gro Hanne Dia Aina G Aina SK Monika 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker

Detaljer

Progresjonsplan fagområder

Progresjonsplan fagområder Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna

Detaljer

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1 1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Furumohaugen familiebarnehage ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til

Detaljer

Om det unyttiges nødvendighet

Om det unyttiges nødvendighet Ivar Selmer-Olsen Om det unyttiges nødvendighet Utdrag fra foredrag holdt på Norsk kulturråds årskonferanse i Oslo i november 2003, og Glitterbird-konferansen i Oslo i juni 2004. Kunst er ikke nyttig.

Detaljer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer Ås kommune Relasjoner og materialer Midtveisevaluering I begynnelsen når barna utforsket vannet fikk de ingen verktøy, vi så da at de var opptatte av vannets bevegelser og lyder. Etter hvert ønsket vi

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Hestehoven barnehage Blomsterbakken 78 2611 LILLEHAMMER Tlf: 61 25 85 70 E-post: hestehovenbarnehage@gmail.com

Hestehoven barnehage Blomsterbakken 78 2611 LILLEHAMMER Tlf: 61 25 85 70 E-post: hestehovenbarnehage@gmail.com er en foreldreeid barnehage som holder til i Vårsetergrenda. Både barnehagens eget uteområde og nærmiljø er variert, og gir rike muligheter til fysiske utfoldelser i lek og læring hele året. Barnehagen

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

1 2 år Kommunikasjon, språk og tekst

1 2 år Kommunikasjon, språk og tekst 1 2 år - Barn kommunisere en til en (verbalt og nonverbalt), og er i samspill voksen/barn, barn/barn - Møte enkle bøker, sanger, rim og regler, enkle og korte eventyr - Få gode erfaringer med varierte

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar». Halvårsplan Barna er inne i deres siste halve barnehage år. Vi går nå en spennende vår i møte. Halvårsplanen vil gjelde fra 1. Februar til barna begynner på skolen. Vi er 18 barn, 3 voksne og 2 ekstraressurser

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall)

FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall) RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 VEKTTALL)

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE Legges ved henvisning til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ( PPT). Ved henvisning skal det være opprettet stafettlogg. Barnets navn: Fødselsdato: Morsmål: Barnehage: Nb!

Detaljer

PEDAGOGISK/PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) i Elverum For Fylkeskommunen og kommunene Elverum, Våler, Stor-Elvdal og Åmot PEDAGOGISK RAPPORT

PEDAGOGISK/PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) i Elverum For Fylkeskommunen og kommunene Elverum, Våler, Stor-Elvdal og Åmot PEDAGOGISK RAPPORT PEDAGOGISK/PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) i Elverum For Fylkeskommunen og kommunene Elverum, Våler, Stor-Elvdal og Åmot PEDAGOGISK RAPPORT I forbindelse med henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste vedrørende:

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Klangbilde. Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv.

Klangbilde. Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv. Klangbilde Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv. Konsert for 1. - 7. årstrinn Om programmet Hva er musikk? Hva

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE

ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE Kontaktinformasjon Solveien familiebarnehage Adresse: Solveien 3 1415 Oppegård Tlf.nr til barnehagen: 91 24 60 50 E-post til barnehagen: Solveien3@hotmail.com

Detaljer

JEG KAN! " PERIODE: Januar-Mai 2012. MÅL: Skogen som læringsarena

JEG KAN!  PERIODE: Januar-Mai 2012. MÅL: Skogen som læringsarena JEG KAN! " PERIODE: Januar-Mai 2012 MÅL: Skogen som læringsarena Øreåsen er en barnehage som ønsker å gi barna gode barndomsminner. I barnehagen skal barna føle trygghet, ha tilhørighet og merke at de

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE Rammeplanene for barnehager: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE BORKENHAGEN-HUSET Borkenveien 45 Vøyenenga SKUI-HUSET Ringeriksveien 238 Skui INSTITUSJONALISERING AV PROSJEKTET LIKE MULIGHETER Prosjektet «Like muligheter» ble avsluttet

Detaljer

[Skriv inn tekst] PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011

[Skriv inn tekst] PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011 PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011 INNHOLD Innledning Presentasjon ansatte Kort om Hompetitten Barns medvirkning Sosial kompetanse Lek og læring Fokusområder Innledning I år har vi valgt å lage

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 TYNSETBARNEHAGENE Tynsetbarnehagene består av tre barnehager: Tronstua, Haverslia og Skogstua. Dette er et eget tjenesteområde i Tynset kommune og er direkte underlagt

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Årsplan for. Tollmoen barnehage 2016

Årsplan for. Tollmoen barnehage 2016 Årsplan for Årsplan 2016 Tollmoen barnehage 2016 I Tollmoen barnehage er det godt å være, her kan vi leke og lære. 1 Barnehagen skal i følge barnehagelovens 2 være en pedagogisk virksomhet som gir barn

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

SKAIÅ BARNEHAGE. Meisen og Spurven. her går de aller minste barna

SKAIÅ BARNEHAGE. Meisen og Spurven. her går de aller minste barna SKAIÅ BARNEHAGE Vi har nå 7 avdelinger i Skaiå barnehage, og hver av avdelingene har sitt særpreg og målrettet arbeid. Avdelingene tilpasser sitt pedagogiske arbeid mot sin aldersgruppe, men tar utgangspunkt

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Verbalt språk Bøker med tekst Sanger med mange vers Lyd- og billedlotto IKT Lekeskriving Fortsettelsesbøker Skrive sitt eget navn Gjenfortelle/gjenkalle

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken.

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken. Innholdsfortegnelse Innledning s. 2 Årets satsing s. 3 Lek s. 4 Læring s. 5 Pedagogisk dokumentasjon s. 7 Overgang barnehage - skole s. 8 Årshjul 2013 / 2014 s. 9 Dette er metaforen for vår måte å tenke

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015 ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015 Faglærer: Anne Marte Urdal/Ruben Elias Austnes Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 35-37 Kunne framføre sang, spill og dans i samhandling med Kunne beherske

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

Språkplan for. Stella Maris Kultur. barnehage

Språkplan for. Stella Maris Kultur. barnehage Språkplan for Stella Maris Kultur barnehage Innhold Innledning... 2 Bruk av språk i alle hverdagssituasjoner gjennom hele barnehagedagen.... 3 Barneintervju... 3 Filosofiske samtaler... 5 Barnehagens rom,

Detaljer

GROVPLAN TEAM 4 ÅR Barnehageåret 2014/2015

GROVPLAN TEAM 4 ÅR Barnehageåret 2014/2015 GROVPLAN TEAM 4 ÅR Barnehageåret 2014/2015 1 SOLE BARNEHAGES VISJON OG VERDIGRUNNLAG Hos oss utvikler barn kunnskap og verdier for fremtiden Sole barnehage har et personale med mye erfaring og et høyt

Detaljer

LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN

LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN Midtbygda skole MUSIKK 1. KLASSE Bruke stemmen variert i ulike styrkegrader og tonehøyder Delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleiker og danser

Detaljer

Barnehagens visjon: Alle barn skal bli den beste utgaven av seg selv.

Barnehagens visjon: Alle barn skal bli den beste utgaven av seg selv. BÆRUM KOMMUNE Barnehagens visjon: Alle barn skal bli den beste utgaven av seg selv. FAGOMRÅDENE Rammeplanen sier at hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt og vil sjelden opptre isolert. Flere områder

Detaljer

UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40

UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 3. TRINN 2015/2016 Læreverk: Musikkisum og sanghefte UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 Kunne holde en jevn puls i ulike tempi Kunne imitere og improvisere over

Detaljer

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende

Detaljer

Smørbukk og Ole Brumm 2013-2014

Smørbukk og Ole Brumm 2013-2014 MÅL Smørbukk og Ole Brumm 2013-2014 Satsningsområde: Vennskap og sosialt samspill Hovedmål: Barna skal utvikle evnen til samhandling med andre, og styrke sine sosiale ferdigheter. Tema: Du og jeg og vi

Detaljer

PROGRESJONSPLAN. med fokus på idrett og uteaktiviteter

PROGRESJONSPLAN. med fokus på idrett og uteaktiviteter PROGRESJONSPLAN med fokus på idrett og uteaktiviteter Forord Kropp, bevegelse og helse Nærmiljø og samfunn Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Kunst, kultur og kreativitet Kommunikasjon,

Detaljer

Musikk på serbisk. Konsert for 1. - 7. årstrinn

Musikk på serbisk. Konsert for 1. - 7. årstrinn 2012 2013 Musikk på serbisk Visste du at de samme sangene som du pleier å synge, blir sunget rundt om i hele verden, men at de høres forskjellig ut i forskjellige land? Konsert for 1. - 7. årstrinn : Musikk

Detaljer

Halvårsplan for Trasop AKS. Høst og vinter 2015/2016

Halvårsplan for Trasop AKS. Høst og vinter 2015/2016 Halvårsplan for Trasop AKS Høst og vinter 2015/2016 Vi har i denne planen tatt utgangspunkt i Rammeplanen for Aktivitetsskolen, og de fem målområdene den er delt inn i. I tillegg har vi imøtekommet Oslostandaren

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Overgang barnehage skole

Overgang barnehage skole Belset barnehage Overgang barnehage skole Det siste året i barnehagen skal barna møte nye utfordringer gjennom opplevelser og aktiviteter som gir læring, mestring og økt selvfølelse. Vi vil bidra til at

Detaljer

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,

Detaljer

CELLO N MED DET RARE I! med Marianne Baudouin Lie

CELLO N MED DET RARE I! med Marianne Baudouin Lie CELLO N MED DET RARE I! med Marianne Baudouin Lie CELLO N MED DET RARE I! Målgruppe: aldersgruppen 3-6 år, men det er muligheter for å utvide konseptet også for andre aldersgrupper Cello n med det rare

Detaljer

SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE

SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE Velkommen tilbake etter endt juleferie. Vi håper alle har hatt en fin jul og er klare for et nytt halvår. Som dere kanskje har merket er det gjort noen små forandringer

Detaljer

Kampen om leken. - betraktninger omkring lekens nytteverdi og egenverdi? Maria Øksnes

Kampen om leken. - betraktninger omkring lekens nytteverdi og egenverdi? Maria Øksnes Kampen om leken - betraktninger omkring lekens nytteverdi og egenverdi? Maria Øksnes FNs barnekonvensjon Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). Pedagogikkens

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

Søndre Dal gård barnehage er en privat, foreldreeid barnehage som ble startet i 1991. Barnehagen er medlem av private barnehagers landsforbund.

Søndre Dal gård barnehage er en privat, foreldreeid barnehage som ble startet i 1991. Barnehagen er medlem av private barnehagers landsforbund. Pedagogisk Plattform Søndre Dal Går d bar nehage 1.0 Generelt om bar nehagen Søndre Dal gård barnehage er en privat, foreldreeid barnehage som ble startet i 1991. Barnehagen er medlem av private barnehagers

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu.

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. VÅREN 2010 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOL BARNEHAGER 2010 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2013 Aktivitetene i barnehagen

Detaljer

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Med for alle Innhold Vår visjon... 3 Barnehagens pedagogiske grunnsyn... 4 Barns medvirkning:... 4 Fagområdene... 5 Satsningsområdet:... 6 Språklig utvikling:...

Detaljer

JAZZINTRO. Konsert for 8. - 10. årstrinn

JAZZINTRO. Konsert for 8. - 10. årstrinn 2011 2012 JAZZINTRO Konsert for 8. - 10. årstrinn : Jazzintro programmet Hvor kommer musikk fra? Hva inspirerer musikere til å skape nye melodier og klanger? Med denne forestillingen vil de tre musikerne

Detaljer

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

Båsmo barnehage Ett hus, -mange muligheter

Båsmo barnehage Ett hus, -mange muligheter Båsmo barnehage Ett hus, -mange muligheter 3-årsplan 2013-2016 Velkommen til oss. I denne årsplanen vil dere få et innblikk i hva vi som barnehage vil arbeide med gjennom de neste 3 årene. Årsplanen vil

Detaljer

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad ÅRSPLAN MUSIKK 10-TRINN Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert i der de bidrar til

Detaljer

Målområdet: Natur, teknikk og miljø

Målområdet: Natur, teknikk og miljø Målområdet: Natur, teknikk og miljø Konstruksjon (Fri aktivitet) Mål og innhold med utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanene til de respektive fagene - Bygge med enkle geometriske grunnformer - Taktil

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer