1 Innledning og bakgrunn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 Innledning og bakgrunn"

Transkript

1 Prosjektbeskrivelse - «Hva skjer pa skolekjøkkenet?» Karen Lassen Ph.d.-utdanning i pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehage og skole Høgskolen i Buskerud og Vestfold, 2014 Innhold 1 Innledning og bakgrunn... 1 Skolefaget mat og helse... 1 Fagets plass i opplæringssystemet og forskning i faget Problemformulering og teoretisk fagforståelse... 3 Problemformulering... 3 Aktuell teori om læring og dannelse... 5 Formål og hensikt med studien Metoder og prosedyrer... 6 Vitenskapsteoretisk forankring... 6 Ontologi... 6 Epistemologi... 7 Metodologi... 7 Paradigme... 7 Analyse og datainnsamling... 8 Utvalg... 9 Forskningsdesign, forskningskvalitet og forskningsetiske vurderinger Tidsplan, publisering, veiledning, nettverk og NESH Kilder Karen Lassen Revidert ph.d. prosjektbeskrivelse høsten Side 0

2 1 Innledning og bakgrunn Denne reviderte prosjektskissen legger grunnlaget for en ph.d. -avhandling i ph.d-utdanningen pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehage og skole. Ph.d.-prosjektet handler om mat- og helsefaget i grunnskolen. Det finnes ingen nyere norske ph.d.- avhandlinger i mat- og helsefaget, og det finnes få forskningsbaserte rapporter i faget. Som lærerutdanner i faget, har jeg et ønske om i større grad å basere min undervisning på forskningsbasert kunnskap, i stedet for masteroppgaver, tilfeldige observasjoner eller beretninger fra leksjoner i grunnskolen, slik det i stor grad gjøres i dag. Med denne prosjektskissen ønsker jeg å legge grunnlag for å fremskaffe slik kunnskap. På grunn av lite norsk forskningsbasert kunnskap i faget, velger jeg å presentere mat- og helsefaget ut fra læreplaner, masteroppgaver, upubliserte data fra FOU-arbeid, enkelte utsagn, i tillegg til de få forskningsbaserte rapportene som finnes. Skolefaget mat og helse I følge Generell del av læreplan for norsk skole, skal grunnskolen bidra til at barn og unge trinnvis får selvstendig kompetanse til å møte livet og mestre utfordringer sammen med andre (Utdanningsdirektoratet, u.å.). Det praktiske og estetisk faget mat og helse har ansvar for at barn og unge etter fullført 10. trinn har en mat- og måltidskompetanse bestående av ferdigheter og motivasjon til å velge et bærekraftig og helsefremmende kosthold i tråd med norske kostråd. Intensjonen er at faget skal bidra til å redusere helseforskjeller, øke kulturforståelse og inspirere til innovasjon og utvikling. Elever skal gjennom laging, vurdering, drøfting, valg, lesing, utprøving, sansing, få kunnskap og ferdigheter innen matlaging, råvarer, matkulturer og matmerking (Utdanningsdirektoratet/LK06). Det norske mat- og helsefaget synes å ha mye til felles med det danske begrepet maddannelse, slik Jette Benn fremstiller det med utgangspunkt i Klafkis kategoriale dannelsesteori (Benn, 2012, avsnitt 3): [..]dannelsen i relationen til mad må defineres og omdefineres, diskuteres og udvikles og altid ses i forhold til konteksten. I skolesammenheng formes konteksten blant annet av rammefaktorer som fremkommer av Opplæringsloven med forskrifter, læreplaner med kompetansemål og veiledninger som gir føringer for skolens innhold og organisering (Utdanningsdirektoratet u.å.). Læreplaner for Kunnskapsløftet (LK06) ble innført i norsk skole i Læreplanen for faget mat og helse er organisert i tre hovedområder; mat og forbruk, mat og livsstil, mat og kultur. Det er formulert 3 til 7 kompetansemål for hvert av områdene (Utdanningsdirektoratet/LK06). Integrert i kompetansemålene finnes de fem «grunnleggende ferdigheter», å kunne uttrykke Karen Lassen Revidert ph.d. prosjektbeskrivelse høsten Side 1

3 seg muntlig og skriftlig, kunne lese, regne og bruke digitale verktøy. Bevisst og tydelig bruk av grunnleggende ferdigheter skal bidra til å utvikle fagkompetanse. I hovedområde mat og forbruk er bærekraftig kosthold en overordnet faglig føring, og definert som «et kosthold der både fordelings-, miljø-, helse og ernæringshensyn legges til grunn ved sammensetning av kosten» (Torjusen, Vittersø, 1998:89). I hovedområde mat og livsstil er hygiene og de nasjonale kostrådene sentrale. Kostrådene er forskningsbaserte og skal bidra til et helsefremmende kosthold. Fra et folkehelseperspektiv er det viktig at befolkningen etablerer sunne, trygge og bærekraftige matvaner i ung alder (Helse- og omsorgsdepartementet 2013, Nasjonalt råd for ernæring, 2011). Det tredje hovedområdet handler om mat og kultur og angår sosiale anliggender rundt produkter og prosesser relatert til mat. Matkulturer formes i spenningsfeltet mellom individuelle preferanser basert på sosial arv, og et kollektivt «press» knyttet til fellesskap og identitetsskaping (Amilien, 2007). Det er i dette spenningsfeltet matrelaterte refleksjoner kan utspilles og matkulturer etableres. Hovedområdet mat- og kultur handler derved om mer enn å formidle ulike gruppers antatte matvaner; det handler om å realisere intensjonen med faget mat og helse. Med denne prosjektbeskrivelsen legges et grunnlag for å få innblikk i hvordan faget realiseres på skolekjøkkenet. Fagets plass i opplæringssystemet og forskning i faget Mat og helse er den norske grunnskoles minste obligatoriske fag med timer fordelt over 10 år (Utdanningsdirektoratet, u.å). Hovedtyngden av timene legges til 6. og 9. trinn. Det lave timetallet tilsier at fagmiljøene vanskelig kan bli store og tunge verken i grunnskolen eller i lærerutdanningen. Faget tilbys som del av grunnskolelærerutdanning ved 9 av landets 19 institusjoner med grunnskolelærerutdanning (Følgegruppen for lærerutdanningsreformen, 2014). Av forskning finnes en fagdidaktisk ph.d.-avhandling i heimkunnskapsfaget 2 som henter data fra 6.og 9.trinn (Kristiansen og Kristiansen, 1997) 3. Her synliggjøres misforhold mellom læreplanens intensjoner og lærernes muligheter til å innfri intensjonene, på grunn av økonomi, manglede skole-hjemsamarbeid og lærernes kompetanse. 1 To av timene kan endres til valgfag. 2 Faget heimkunnskap ble endret til mat og helse i Fokus ble skiftet fra dagliglivskompetanse til helse. 3 Det finnes nordisk og internasjonal forskning på faget i respektive land som jeg vil komme tilbake til i avhandlingen min. Karen Lassen Revidert ph.d. prosjektbeskrivelse høsten Side 2

4 Når det gjelder nyere forskning i faget, viser en case-studie i grunnskolens 6. trinn at verken rektorer eller lærerne synes å ha stor bevissthet om læreplanens kompetansemål, læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingskriterier (Holthe, Hallås, Styve, Vindenes, 2013). En annen rapport basert på samme undersøkelse, viser at læreplanen er utydelig når det gjelder de grunnleggende ferdighetene, og at elevene ikke ser ut til å få trene grunnleggende ferdigheter gjennom planlagte læringsaktiviteter (Hallås, Holthe, Vindenes, Styve, 2013). En masteroppgave (Joa, 2011), viser at lærerne opplever LK06 for mat og helsefaget som omfattende og at det er vanskelig å finne plass til å undervise om bærekraftighet på ungdomstrinnet. Videre viser en upublisert survey av Fevang 4, at kun 36 % av lærerne i grunnskolen oppgir at nasjonale kostråd «i stor grad» styrer valg av ingredienser i matlagingen. Selv om presentasjonen over kan tyde på at styringsdokumentene i mat- og helsefaget i begrenset grad ligger til grunn for undervisning i faget, mangler vi kunnskap om hva som faktisk skjer når lærer presenter råvarer og redskaper, og elver diskuterer, beslutter og utfører i den praktiske undervisningen. Spesielt savnes kunnskap om ungdomstrinnet. Med denne prosjektbeskrivelsen ønsker jeg å berede grunnen for å fremskaffe kunnskap om hva de som deltar i undervisning på skolekjøkkenet i ungdomstrinnet er engasjert i. 2 Problemformulering og teoretisk fagforståelse Problemformulering Ungdomstrinnet velges også fordi ungdom er opptatt av sunn mat og drikke og ønsker å spise mer frukt, grønnsaker og salater (Bugge 2007). Økt inntak av frukt og grønt, handler om å spise lavere i næringskjeden. Ungdommens ønsker er derved i tråd med fagets intensjoner om bærekraftig og helsefremmende kosthold, som paradoksalt nok er det temaet som noen lærerne ikke synes å prioritere høyt. Men, på den andre siden, ungdom spiser ikke alltid like sunt selv om de ønsker det (Bugge 2007). Det kan derved synes som mange ungdommers matkulturelle ideer er i konflikt både med den enkelte ungdoms matkultur og deres kollektive matkulturer. Slike matkulturelle konfliktsituasjoner, kan være et godt pedagogisk 4 Marthe Bottolfs Fevang, HBV gjennomførte i 2012 en survey blant lærere i mat og helse på alle trinn i grunnskolen i Østfold, Vestfold og Buskerud. N=213. Karen Lassen Revidert ph.d. prosjektbeskrivelse høsten Side 3

5 utgangspunkt for å definere og omdefinere, diskutere og legge til rette for matdannelse i matog helsefaget (Benn, 2012). Leder for fagets interesseorganisasjon Landslaget for mat og helse i skolen, Inger Lise Fevang Jensen, melder at det i fagmiljøet foregår en tilbakevendende diskusjon om tidsmessig fordeling mellom teoretisk og praktisk undervisning i faget. Lærere uttrykker at praktisk matlaging tar mye tid og at de ikke får tid til å gjennomgå teoretisk fagstoff. Likevel velger lærere å bruke nærmere ¾ av undervisningstiden til praktisk matlaging (Fevang, upublisert). Det kan tyde på at lærerne av ukjente grunner vurderer praktisk matlaging som viktig, selv om de er usikre på «teoretisk læring». Som lærerutdanner blir jeg derfor nysgjerrig på hva som skjer når elvene lager mat. Kan elever lære teori og matdannelse mens de rører i grytene? Hvordan lærer de håndverket matlaging? Rører elever taust i grytene, eller snakker de sammen? I så fall hva er sentralt i samtalene? Samlet sett handler min nysgjerrighet om hva skjer når elever, lærere, råvarer, redskaper og fag møtes på et skolekjøkken? Tiller (1996) benevner slike møter mellom læreplanen, elever, lærere og redskap i et fag i klasserommet som det didaktiske møtet. På grunnlag av egne faglige interesser og vist mangel på forskningsbasert kunnskap om hva som skjer i det didaktiske møtet på skolekjøkkenet, er følgende overordnede problemformulering for ph.d.-prosjektet utviklet: Hva skjer i det didaktiske møtet mellom elever, lærer, redskap og læreplaner under Ungdomstrinnet er valgt, både fordi mat og helse er et avgangsfag hvor elevene skal vurderes med standpunktkarakter 5 og fordi ungdom i årsalderen som nevnt, er i en matkulturell brytningsfase. Det gir grunn til å tro at elever på ungdomstrinnet tydelig gir uttrykk for tanker, ideer og prosesser knyttet til teoretiske og praktiske aktiviteter. Det er disse forskjellige uttrykkene jeg vil fange og legge til grunn for å fremskaffe kunnskap om hva som skjer i det didaktiske møtet på skolekjøkkenet. 5 Det har gjennom årene til dels vært mye klager på standpunktkarakterer i mat og helse (tidligere heimkunnskap). J.fr. og Karen Lassen Revidert ph.d. prosjektbeskrivelse høsten Side 4

6 Aktuell teori om læring og dannelse Fag, kunnskap eller det å tilegne seg kunnskap kan forstås innenfor ulike teoretiske rammer. Mat og helsefaget, hvor historikk, redskap, praktiske skapende arbeid og samarbeid inngår som sentrale elementer i mat og helsefagets læreplan, kan være nærliggende å forstå innenfor et sosiokulturelt læringssyn, basert på Roger Säljö (2010; 2006). Sentralt i sosiokulturell læringsteori er hvordan mennesker samhandler og utvikler redskaper for å løse hverdagens utfordringer. Säljö (2006) bruker begrepet artefakt i stedet for redskap. Artefakter er laget av mennesker som har utformet dem i en spesiell hensikt. Når mennesker legger sin kunnskap og erfaring i artefakter vil det si at artefaktene medierer virkeligheten og at ideer, kunnskap og erfaringer eksternaliseres i artefakter (Säljö, 2010). Ved å vektlegge erfaringer, vektlegger sosiokulturell læringsteori en historisk dimensjon. Mennesker har utviklet ulike typer artefakter. Håndredskap, så kalt primære artefakter vil i mat og helsefaget være som kniver, visper eller former som brukes i matlaging. Primære artefakter kan anses som en forlengelse av menneskets kropp ved at de effektiviserer arbeid (Säljö, 2006). Sekundære artefakter bidrar på sin side til å formidle innsikt eller modeller for hvordan vi kan tenke og handle, som multimodale tekster eksemplifisert som kokebøker eller instruksjonsfilmer. Kulturellere artefakter er et felles uttrykk for primære og sekundære artefakter (Säljö, 2006). I tillegg opereres det med tertiære artefakter som har «en indirekte kobling til praksis ved at de handler om hvordan en kan fremstille, forstå og analysere praksis» og er sentrale i utvikling av virksomheter (Säljö, 2006:93). Læreplaner er eksempel på tertiær artefakt. Å lære handler om hvordan vi tenker og handler med medierende primære og sekundære artefakter i ulike sosiale praksiser. Artefaktene blir derved et uttrykk for både kollektiv kunnskap og læring. Læring på individplan handler om hvordan individet nyttiggjør seg eller approprierer kunnskaper og ferdigheter de blir eksponert for i forskjellige praksiser. Læring som skjer ved deltagelse i sosiale praksiser betegnes som situert (Säljö, 2010, 2006), gjerne gjennom det Säljö kaller samtenking og samhandling. I slike «sam»-situasjoner kan den som lærer bort være forklarer og instruktør, mens den som skal lære, prøver å forstå hvordan benytte det meningsinnhold som medierte artefakter tilbyr gjennom egen aktivitet. Ved dette kan sosiokulturell læringsteori, både fange fagets praktiske eller håndverksmessige karakter og mer teoretiske dimensjoner i faget. Karen Lassen Revidert ph.d. prosjektbeskrivelse høsten Side 5

7 Tidligere i presentasjonen har jeg uttrykt at mat- og helsefagets intensjon kan sammenfattes i begrepet matdannelse. Hvis det didaktiske møtet mellom artefakter og deltagere skal føre til matdannelse i tråd med Klafkis kategoriale dannelsesteori, bør undervisning utformes slik at elever utvikler kategorier eller system som setter dem i stand til å erfare og handle i verden (Hohr, 2011; Klafki, 1979). Didaktisk fordrer det at faglig innhold knyttes til elevens erfaringer og elevens hverdag, samtidig som innholdet skal synliggjøre spenningsforholdet mellom elevens verden og det som er samfunnsmessig viktig. Sentrale aktiviteter kan være samtale, refleksjon, samarbeid og selvbestemmelse, medbestemmelse og solidaritetsarbeid, og ikke minst ulike aktiviteter relatert til praktisk og estetisk arbeid (Klafki 1979). I mitt prosjekt håper jeg å finne kategorier som oppstår i undervisning på skolekjøkkenet. Formål og hensikt med studien Som vist ovenfor, finnes lite forskningsbasert kunnskap om mat- og helsefaget, og faget synes helt å mangle klasseromsbasert forskning om aktiviteter og prosesser. Mitt formål er å fremskaffe forskningsbasert kunnskap om hvordan deltagerne agerer i møter med forskjellige artefakter, råvarer og hverandre. Hva er sentralt for dem og hvordan forholder de seg til det de opplever som sentralt? Å finne deltagernes hovedanliggende vil handle om å lete etter og få frem mer og mindre observerbare hendelser i deres aktiviteter. Oppgavens hensikt, er å generere forskningsbasert kunnskap til undervisning i fagdidaktiske tema i lærerutdanningsfaget mat og helse, til utvikling av fagfeltet i grunnskolen og til fagets samarbeidspartnere innenfor for eksempel miljø- og helsefremmende arbeid, forbrukerspørsmål eller landbruk. Videre er hensikten å bidra med kunnskap om faget til utdanningssektoren og til utdanningspolitisk sektor. 3 Metoder og prosedyrer Vitenskapsteoretisk forankring Ontologi Forskning i et uutforsket og teorifattig felt, må ta utgangspunkt i feltet for å samle data. Det innebærer en induktiv tilnærming som tilsier systematisk å innhente, systematisere og analysere informasjon, for så enten å tolke og forklare eller abstrahere og utvikle ny informasjon eventuelt teori (Kvarv, 2010). Mitt formål er å identifisere deltagernes hovedanliggende på skolekjøkkenet, og vil handle om å lete etter mer og mindre observerbare Karen Lassen Revidert ph.d. prosjektbeskrivelse høsten Side 6

8 hendelser i deres aktiviteter. Skolekjøkkenet er basert på historisk forankrede fysiske primære artefakter, sekundære og tertiære artefakter som fremmer synlige og usynlig aktiviteter. Jeg anser at skolekjøkkenet eksisterer uavhengig av meg som forsker. En virkelighet som faktisk eksisterer knyttes vitenspasteoretisk sett til realisme (Kvernbekk, 2002). Epistemologi Å fange deltagernes hovedanliggender i denne mangefasetterte skolekjøkken-virkeligheten, vil kreve bruk av sanser som syn, hørsel, lukt. Ved bruk av mine sanser, kan jeg fort komme i konflikt med mitt formål om å få frem deltagernes anliggender. Jeg må derfor tilstrebe å legge til side egne verdier og følelser som kan gi føringer i dette arbeidet. I stedet må jeg søke å være verdinøytral, upartisk og søke det allsidige. Fra et epistemologisk ståsted handler det om å tilstrebe objektivitet (Kvarv, 2010). Metodologi Å samle og analysere informasjon om hva som skjer i det didaktiske møtet på skolekjøkkenet, krever nærhet til feltet og metoder for datainnsamling som kan håndtere store mengder og ulike typer informasjon. Kvalitative forskningsmetoder tilfredsstiller slik krav (Alvesson og Skjölberg, 2008). Grounded theory (GT) er en kvalitativ metodologi som kan håndtere datakompleksiteten i slike situasjoner (Nathaniel 2012). GT er godt egnet i et teorifattig felt, da intensjonen er å oppdage teori fra empiriske data som er systematisk innhentet og systematiske analysert (Glaser, Strauss, 1967). Kvalitetsmessig skal en ferdig utviklet grounded theory fit and work. Fit tilsier at teorien er ærlig utviklet gjennom innhentet data, mens work handler om at teorien må være meningsfull, relevant for feltet og kunne forklare deltagernes atferd. Av de ulike retninger innen GT, vil klassisk GT med sitt fokus på å tilnærme seg feltet med størst mulig åpenhet, best ivareta mitt ønske om åpen felttilnærming, samtidig som klassisk GT ontologisk sett, erkjenner en objektiv virkelighet som kan observeres (Nataniel, 2012). Det sentrale i GT er å identifisere deltagernes hovedanliggende samt mønstre som dette hovedanliggende prosesseres på (Hjälmhult, 2014; Satinovic, 2014). Begrepsfesting av deltagernes hovedanliggende og hvordan dette prosesseres, utgjør grunnlaget for utvikling av teori om det definerte området, en såkalt substansiell GT. Paradigme Samfunnsvitenskapelige forskere skal synliggjøre sin paradigmetilknytning. Mitt prosjekt Karen Lassen Revidert ph.d. prosjektbeskrivelse høsten Side 7

9 med en realismepreget virkelighetsforståelse av undervisning på skolekjøkkenet, kan knyttes til kritisk realisme. Innen kritisk realisme eksister virkeligheten ontologisk sett uavhengig av forsker og forskerens begrep, samtidig som den antas å bestå av ulike former for synlige og usynlige strukturerer eller mønstre i menneskelig samkvem (Hjardemaal, 2011, Jespersen, 2013). Mitt formål er nettopp å få kunnskap om deltagernes virkelighet, gjennom mønstre i aktiviteter og samtaler. Kritisk realisme er, som GT, også åpen både for å benytte ulike metoder for å innhente data og for at fortløpende analysearbeid legges til grunn for innhenting av ytterligere data. Analyse og datainnsamling Analyseprosessen i GT innledes av en fase som først består av åpen og så en selektiv koding hvor det søkes å finne kjernen i datamaterialet ved å identifisere og begrepsfeste hendelser i materialet. For å fange både synlige og usynlige hendelser, stiller forsker spørsmål til materialet om hva gjøres, hva gjentas og hvilke indre og ytre forhold påvirker det som gjøres (Hjälmhult, 2014). Hendelser tydeliggjøres ved hjelp av fagets egne begrep eller hverdagsbegrep som deltagerne bruker. Når hendelser er identifisert, vil det gjennom konstant sammenligning mellom dem kunne fremtre likheter og ulikheter som grunnlag for å gruppere hendelser i kategorier. Etter hvert vil deltagernes hovedanliggende og hvordan de håndterer denne fremtre og legge grunnlag for en såkalt kjernekategori. Kjernekategorien med underkategorier, vil styre og derved begrense neste ledd i datainnsamling; selektiv koding. Selektiv koding bygger på de teoretiske begrepene som er utviklet, og blir en form for ny koding av tidligere åpenkodet datamateriale. Den følger samme prosedyrer som åpen koding, og har til hensikt å sikre og utvikle en kjernekategori som ivaretar deltagernes perspektiv, og samtidig utvikle teoretiske ideer fremkommet i åpen koding (Satinovic, 2014) I siste fase, den teoretiske kodingen, består analysearbeidet i å finne relasjoner mellom de ulike underkategoriene som ble etablert i selektiv koding (Hjälmhult, 2014; Satinovic, 2014). Det er kjernekategorien med sitt nettverk av underkategorier som danner grunnlag for teoriutvikling, ikke forutinntatt teoretiske rammeverk (Glaser, Strauss, 1967). Under analysearbeidet skal forsker skrive memo. Memo er notater over egne refleksjoner som oppstår i kodingsarbeidet. De bidrar til raskt å fange ideer, holde orden på koding og er sentrale i arbeidet med å utvikle en grounded theory (Glaser, Strauss, 1967; Gynnild, 2014). Karen Lassen Revidert ph.d. prosjektbeskrivelse høsten Side 8

10 GT åpner for å bruke ulike metoder for å innhente data; innledningsvis skal den være åpen, for senere å bli selektiv. Essensielt for mitt prosjekt er å innhente informasjon på en måte som kan fange det som skjer i det mangefasetterte didaktiske møtet på skolekjøkkenet. På denne bakgrunn er observasjon og bruk av videofilm relevant. Selv om videofilm ikke gir et speilbilde av virkeligheten, anbefaler Rønholt (2003) å observere med videokamera i komplekse situasjoner, fordi kameraet kan fange allsidige bevegelser, lyd, samtaler, pauser, mimikk. I tillegg kan en film ses gjentatte ganger, noe som er vesentlig for å kvalitetssikre informasjon i åpen koding. Samtidig som materialet kan brukes mer målrettet i den senere selektive kodingen. Under selektiv koding kan det også bli aktuelt å rekruttere nye informanter som kan bidra med ny informasjon som enten kan underbygge eller avkrefte tendenser i analysearbeidet. Behov for informasjon vil styre valg av metode. Utvalg Undervisning i mat og helse antas ofte å være organisert som følger: Innledningsvis er elevene organisert i en stor gruppe, mens dagens tema og teoretisk lærestoff gjennomgås av lærer. Så deles klassen i flere små formelle grupper på 3-4 elever som arbeider med matlaging rundt en felles kjøkkenbenk. Det er denne gruppen som i fellesskap skal fullføre dagens arbeidsoppgaver. Elevene vil i tillegg delta i flere uformelle grupper som dannes når de beveger seg rundt på skolekjøkkenet og møter andre. For å imøtekomme Brinchmanns (2014) advarsler om store og uhåndterlige datamengder i oppstartfasen, vurderer jeg å gjøre datainnsamling i en formell elevgruppe på tre til fire elever. For å sikre data om en hele den praktiske undervisningsøkta, vil filmingen starte med lærerens introduksjon, så følger filming av en elevgruppes arbeid ved egen kjøkkenbenk og avsluttes når denne gruppen forlater kjøkkenet. For å fange både bredde og dybde i hendelser, ønsker jeg å rekruttere deltagere fra en klasse ved en byskole og fra en mer landlig beliggende skole. I mat- og helsefaget har kun 54 % av lærerne faglig fordypning (Lagerstrøm, Moafi, Revold, 2014). For å ivareta denne realiteten, vil jeg rekruttere en lærer med og en uten faglig fordypning. Hvis jeg likevel ikke oppnår metning i data, vil jeg, betinget av type data som savnes, kunne henvende meg til nye elevgrupper innenfor de to klassene jeg allerede har rekruttert. Hvis jeg mangler lærerrelatert informasjon, vil jeg benytte våre partnerskoler for ytterligere rekruttering. Karen Lassen Revidert ph.d. prosjektbeskrivelse høsten Side 9

11 Forskningsdesign, forskningskvalitet og forskningsetiske vurderinger Ved å følge de tydelige systemene for å håndtere data i GT, vil mitt prosjekt designmessig preges av de ulike prosedyrer i GT som er nevnt tidligere. Det samme kan sies om etiske vurderinger; hvis jeg som forsker følger systemer og prosedyrer i klassisk GT vil både kvalitet og forskningsetikk kunne ivaretas (Giske, 2014). Likevel vil jeg nevne det som kalles teoretisk følsomhet i GT. Det handler om å ha følsomhet for nyanser og meninger i materialet (Hjälmhult, 2014). I slike prosesser blir forskerens fagkunnskap, fagforståelse vesentlig for å fange nyansene. Epistemologisk sett vil det si at jeg i kategoriseringsarbeidet må søke kunnskap ut fra mine forutsetninger. For å unngå å komme i konflikt med deltagernes anliggender, må jeg være bevisst min fagkunnskap og min fagforståelse i alt analysearbeid. Når det er sagt, så vil også GTs prinsipper med konstant sammenligning av kodet materiale fungere som en selvkorrigerende prosess under analysearbeidet, og bidra til å modifisere forskerens stemme (Glaser, Strauss, 1967; Nataniel, 2012). Likevel anser GT, på lik linje med kritisk realisme, at forskeren har betydning for kunnskapen som produseres (Hjardemaal, 2011, Nataniel, 2012) I GT kan nye data søkes der det trengs, med de metoder og remedier som gir best data. Brinchmann (2014) gjør oppmerksom på forskningsetiske utfordringer i kjølevannet av slik tilnærming til feltet. Prosjektet tar høyde for slike utfordringer og er godkjent av personvernombudet for Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Prosjektnummer er Tidsplan, publisering, veiledning, nettverk og NESH Jeg ønsker å starte datainnsamling og analysearbeid helst i november 2014, men senest januar I følge Gynnild (2014) må jeg regne 2 år på dette arbeidet. Det vil si at jeg tidligst kan ferdigstille prosjektet mitt desember Jeg har meldt interesse for delta på NERA Min interne hovedveileder er professor Thomas Moser, HBV, veileder i metode er førsteamanuensis Milka Satinovic, Høgskolen i Bergen, mens min faglige veileder er universitetslektor Karin Hjälmeskog, Uppsala Universitet. Jeg er knyttet opp mot Nationella forskarskolan i hem och konsumentkunskap ved Uppsala Universitet ved Christina Fjellström, hvor jeg uten å være tatt opp ved utdanningen, er invitert Karen Lassen Revidert ph.d. prosjektbeskrivelse høsten Side 10

12 til å delta på årlige samlinger. Videre er jeg knyttet opp mot det nordiske nettverket i Klassisk grounded theory ved Tove Giske. Prosjektet er meldt til og har fått prosjektnummer ved Personvernombudet for forskning, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Jeg er nå i ferd med å innhente samtykke for informert deltagelse i tråd med retningslinjer i Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH, 2013). Karen Lassen Revidert ph.d. prosjektbeskrivelse høsten Side 11

13 4 Kilder Alvesson, M., Sköldberg, K., (2008): Tolkning och reflektion. Vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod. Andra upplagan. Danmark: Studentlitteratur. Amilien, V. (2007): Om begrepet: Mat og kultur matkultur. I: Amilien, V., Krogh, E., (2007): Den kultiverte maten. Fagbokforlaget Benn, J. (2012): Maddannelse - er det spiseligt? Kommentar i Folkeskolen.dk fagblad for undervisere. Hentet 08.april 2013 fra maddannelse---er-det-spiseligt- Brinchman, B.S. (2014): Fra idé til grounded theory. I: Hjälmhult, E., Giske, T. & Satinovic, M. (red) (2014): Innføring i grounded theory. Oslo/Trondheim: Akademia forlag Bugge, A. (2007): Ungdoms skolematvaner refleksjon, reaksjon eller interaksjon. Fagrapport nr Oslo, SIFO Følgegruppen for lærerutdanningsreformen (2014): Lærerutdanninger i endring. Indre utvikling ytre kontekstuelle og strukturelle hinder. Kunnskapsdepartementet. Rapport nr Hentet fra Glaser, B. G., Strauss, A. L. (1967): The Discovery of Grounded Theory: Strategies for qualitative research. New York: Aldine de Gruyter. Gynnild, A.(2014): Introduksjon til grounded theory. I: Hjälmhult, E., Giske, T., & Satinovic, M., (red) (2014): Innføring i grounded theory. Oslo/Trondheim: Akademia forlag Hallås, O., Holthe, A., Vindenes, N., Styve, E.T. (2013): De grunnleggende ferdighetene i de praktisk-estetiske fagene. FOU i praksis Hentet 27.januar 2014 fra Helse- og omsorgsdepartementet (2013): Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar. Meld. St. 34 ( ). Hentet 28.april 2013 fra Hjardemaal, F. (2011): Vitenskapsteori. I: Kleven, T.A., (red), Hjardemaal, F., Tveit, K. (2011): Innføring i pedagogisk forskningsmetode. 2. utgave. Unipub. Hjälmhult, E. (2014): Å identifisere hovedutfordringer til deltagerne nøkkelen til hele teorien. I: Hjälmhult, E., Giske, T., & Satinovic, M., (red) (2014): Innføring i grounded theory. Oslo/Trondheim: Akademia forlag Holthe, A, Hallås, O., Styve, E.T. Vindenes, N., (2013). Rammefaktorenes betydning for tilretteleggingen av opplæringen i de praktisk-estetiske fagene en casestudie. Acta Didactica, Vol. 7 Nr. 1 Art. 6. Norge. Hentet 07.desember 2013: Hohr, H.(2011): Kategorial dannelse og kritisk konstruktiv didaktikk. I: Steinsholt, K og Dobson S. (2011) Dannelse. Tapir akademiske forlag Jespersen, J. (2013) Kritisk realisme teori og praksis. I: Fuglesang, L., Olsen, P.B., Rasborg, K., (red) (2013): Videnskabsteori i samfundsvidenskaberne. På tvers av fagkulturer og paradigmer. Frederiksberg C: Samfundslitteratur. Karen Lassen Revidert ph.d. prosjektbeskrivelse høsten Side 12

14 Joa, B., K. (2011): Et bærekraftig skolekjøkken? Masteroppgave. Avdeling for helse, ernæring ledelse. Høgskolen i Oslo og Akershus. Hentet 29.desember 2013 fra https://oda.hio.no/jspui/bitstream/10642/996/2/maeh_2011_joa.pdf Klafki, W. (1979): Kategorial dannelse. I. Dale, E.L. (red) (2004): Om danning. Gyldendal akademisk. Kristiansen, H. og Kristiansen, R. (1997): Dagliglivskompetanse i et fremtidsperspektiv. Heimkunnskap og informasjonsteknologi i plan og praksis. Et samspill mellom hjem og skole. Avhandling levert for dr. scient graden, Det utdanningsvitenskaplige fakultet. Institutt for spesialpedagogikk. Universitetet i Oslo Kvarv, S. (2010): Vitenskapsteori tradisjoner, posisjoner og diskusjoner. Oslo: Novus forlag Kvernbekk, T. (2002): Vitenskapsteoretiske perspektiver. I: Lund, T. (red) (2002): Innføring i forskningsmetodologi. Unipub Lagerstrøm, B. O. Moafi, H. og Revold, M. K. (2014): Kompetanseprofil i grunnskolen. Hovedresultater 2013/2014. Statistisk sentralbyrå 2014/30 Nasjonalt råd for ernæring (2011): Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Hentet 06.april 2013 fra Nathaniel, A.K. (2012): Forslag til et integrert filosofisk rammeverk som passer for grounded theory. I: Hjälmhult, E., Giske, T., & Satinovic, M. (red) (2014): Innføring i grounded theory. Oslo/Trondheim: Akademia forlag NESH/Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (2013): Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. 7.opplag Rønholt, H. (2003): Didaktiske irritationer. I: Rønholt, H., Holgersen, S-E., Fink-Jensen K., Nielsen, A.M. (2003): Video i pædagogisk forskning. Forlaget Hovedland. Institut for Idræt, Københavns Universitet Satinovic, M.(2014): Identifisering av kjernekategorier- et svar på hvordan hovedutfordringen håndteres. I: Hjälmhult, E., Giske, T., & Satinovic, M., (red) (2014): Innføring i grounded theory. Oslo/Trondheim: Akademia forlag Säljö, R. (2010): Læring i praksis. Et sosiokulturelt perspektiv. 9.opplag. Oslo: Cappelen akademisk Säljö, R. (2006): Læring og kulturelle redskaper. Oslo: Cappelen akademisk Tiller, T. (1996): Det didaktiske møtet. Praxis forlag. Torjusen, H. & Vittersø, G. (1998): Bærekraftig matforbruk. Begrepsdrøftinger, menyeksempel og kostnadsberegninger. Rapport nr Lysaker, SIFO. Hentet 29.desember 2013 fra: Utdanningsdirektoratet/LK06: Læreplan for mat og helse. Hentet 29.desember 2013 fra Karen Lassen Revidert ph.d. prosjektbeskrivelse høsten Side 13

15 Utdanningsdirektoratet (u.å.): Generell del av læreplan. Hentet 17.april 2013 fra uage=no Karen Lassen Revidert ph.d. prosjektbeskrivelse høsten Side 14

Hensikten med studien:

Hensikten med studien: Elevenes første møte med multiplikasjon på småskoletrinnet En sosiokulturell tilnærming til appropriering av multiplikasjon i klasserommet Odd Tore Kaufmann Hensikten med studien:. er å gi teoretiske og

Detaljer

Læreplan i mat og helse, samisk plan

Læreplan i mat og helse, samisk plan Læreplan i mat og helse, samisk plan Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/mhe2-01 Formål Mat og måltider er viktig for fysisk, psykisk, og sosial velvære. Kunnskap om sammenhengen mellom matvaner,

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

GFU-skolen: språk og flerkultur. Velkommen til første samling!

GFU-skolen: språk og flerkultur. Velkommen til første samling! GFU-skolen: språk og flerkultur Velkommen til første samling! 10.10.2014 Program 9. okt. 2014, kl. 08.30-11.15 08.30: Introduksjon v/ Jannike Hegdal Nilssen og kort om kulturelt mangfold, språk og læring

Detaljer

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse 1 Faget mat og helse Faget mat og helse skal legge til grunn praktisk skapende arbeid hvor det vektlegges teoretiske og praktiske ferdigheter og utprøving, kreativitet (Kunnskapsdepartementet, 2006). Et

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant

Detaljer

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk 2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.

Detaljer

KVALITATIVE METODER I

KVALITATIVE METODER I KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,

Detaljer

Mat og helse, 30 stp, Levanger

Mat og helse, 30 stp, Levanger NO EN Mat og helse, 30 stp, Levanger Dette studiet er praktisk rettet, der det å lage mat inngår som en viktig del. Den teoretiske delen er viktig som grunnlag for det praktiske arbeidet og for fagets

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078 Refleksjonsnotat 1 - Et nytt fagområde Av Kristina Halkidis S199078 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Felleskurs i IKT- støttet læring... 3 Participatory Design... 3 Deltakeraktive læringsformer... 4

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 - Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.:97727666 Eksamensdato: 9. desember 2015 Eksamenstid: 09:00 13:00

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 07.03.2006 2006/4806 FM-UA Monica Elin Lillebø

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Mat - ett fett? er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og gjøre det enklere å velge de beste alternativene.

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Praktisk mat og kultur (1.-7. trinn)

Praktisk mat og kultur (1.-7. trinn) Praktisk mat og kultur (1.-7. trinn) Emnekode: GLU1091_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Forslag til studieår GLU 5-10 per

Forslag til studieår GLU 5-10 per Forslag til 1.-5. studieår GLU 5-10 per 11.08.2016 Semester Fag/temauke Profesjonstemaer/Praksis Grunnleggende ferdigheter FOU Digital kompetanse Estetiske arbeidsformer 10. Masteroppgave 30 Skolen som

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05)

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Mat og helse 1 Kode: MH130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05) Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal rammeplan

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Læreplan i teknologi og forskningslære - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i teknologi og forskningslære - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i teknologi og - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Emneplan for. Arkitektur kunst og håndverk (KHARK) Architecture Art and Design. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Arkitektur kunst og håndverk (KHARK) Architecture Art and Design. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Arkitektur kunst og håndverk (KHARK) Architecture Art and Design 15 studiepoeng Deltid Godkjent av høgskolestyret ved Høgskolen i Oslo 21. oktober 2010 Sist godkjent i studieutvalget ved TKD

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Mat og helse - skolens gjemte diamant

Mat og helse - skolens gjemte diamant Mat og helse - skolens gjemte diamant i skolen: http://www.matoghelse.org/ Inger Lise Fevang Jensen (leder) Nelly Mette Bjerketvedt (nestleder) Mulighet for å oppleve mestring «Se det brødet a er jeg god

Detaljer

Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer

Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Vektlegging: Både del 1 og del 2 må være besvart og bestått for å bestå eksamen. Del 1 består av kortsvarsoppgaver

Detaljer

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

Læreplan i teaterproduksjon fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

Læreplan i teaterproduksjon fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama Læreplan i teaterproduksjon fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans,, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Godt nok! om fett og sukker og sånt trinn 75 minutter

Godt nok! om fett og sukker og sånt trinn 75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Godt nok! om fett og sukker og sånt. 8. - 10. trinn 75 minutter Godt nok! om fett og sukker og sånt er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og

Detaljer

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt 20.04.17 Grunnlaget 2015 NOU: Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet

Detaljer

Læreren Eleven Læreren og fellesskapet

Læreren Eleven Læreren og fellesskapet VEDLEGG: I Organisering av Læringsutbyttebeskrivelser (LUBer) Dybde forståelse Dybde Pedagogikk og elevkunnskap: GLU/NGLU/NGLUSS 5-10 (PEL 501, 502 og 503) - studieåret 2015-2016 forståelse DIDAKTIKK DIDAKTIKK

Detaljer

Skolens strategiske plan

Skolens strategiske plan Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse Halvårsplan H 2013: Helsefremmende arbeid (H) Vg2 Barne- og ungdomsarbeider Litteratur: Oppvekst Helsefremmende arbeid, Vetland m.fl. (2013), Gyldendal Totalt 15 uker (ca. 75 timer): Omhandler kompetansemålene

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Forslag til studieår GLU 5-10 per

Forslag til studieår GLU 5-10 per Forslag til 1.-5. studieår GLU 5-10 per 28.08.2016 Semester Fag/temauke Profesjonstemaer/Praksis Grunnleggende ferdigheter FOU Digital kompetanse Estetiske arbeidsformer 10. Masteroppgave 30 Skolen som

Detaljer

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) Det kongelige Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato 15.10.2015 Vår ref.: 15/06781-1 Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane

Detaljer

Læreplan i teater i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

Læreplan i teater i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama Læreplan i teater i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26.

Detaljer

Læreplan i valgfaget fysisk aktivitet og helse

Læreplan i valgfaget fysisk aktivitet og helse Læreplan i valgfaget fysisk aktivitet og helse Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 8. juni 2012. Gjelder fra 01.08.2012 Tillegg (implementering av profil i formål og kompetansemål) per 18.01.2016

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Oslo VO Sinsen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å

Detaljer

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL171-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? NOLES februar 2011 Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? Skriving etter Kunnskapsløftet Hvorfor skriving i fag? styrker den grunnleggende ferdigheten som skriving er fører til at elevene lærer

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Sosialpedagogikk 1 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt til

Detaljer

Læreplan i ergonomi og bevegelse, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk

Læreplan i ergonomi og bevegelse, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk Læreplan i ergonomi og bevegelse, programfag i utdanningsprogram for, dans, drama, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master

Detaljer

Studieplan for Utdanningsvalg

Studieplan for Utdanningsvalg Versjon 01/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Utdanningsvalg Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Studietilbudet Utdanningsvalg omfatter to emner: Utdanningsvalg 1: Selvinnsikt og valgkompetanse for

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til KHiBs vurderingskriterier I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk

Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk Emnekode: MHVRMAS_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST FORSKNINGSDAGENE 2009 BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST - ET FORSKNINGSPROSJEKT I STARTFASEN BAKGRUNN Behov for forskning på barnehager Barnehager har fått en betydelig posisjon som utdanningsinstitusjon

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Forslag til 1.-5 studieår GLU 1-7 per

Forslag til 1.-5 studieår GLU 1-7 per Forslag til 1.-5 studieår GLU 1-7 per 28.08.2016 Semester Fag/temauker Profesjonstemaer/ Praksis 10 Masteroppgave 30 stp Skolen som system - i endring og utvikling Den forskende grunnskolelæreren Lokalt

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Lektorprogram i norsk for trinn 8-13 06.03.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1

Lektorprogram i norsk for trinn 8-13 06.03.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Lektorprogram i norsk for trinn 8-13 06.03.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Rundskriv F-06-13 bemerker følgende om krav til lektorutdanningen for trinn 8-13: For at utdanningen

Detaljer

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplankode: XXXX-XX Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

Forslag til 1.-5 studieår GLU 1-7 per

Forslag til 1.-5 studieår GLU 1-7 per Forslag til 1.-5 studieår GLU 1-7 per 11.08.2016 Semester Fag/temauker Profesjonstemaer/ Praksis 10 Masteroppgave 30 stp Skolen som system - i endring og utvikling Den forskende grunnskolelæreren Lokalt

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Læreplan i instrument, kor, samspill, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk

Læreplan i instrument, kor, samspill, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk Læreplan i instrument, kor, samspill, programfag i utdanningsprogram for, dans, drama, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Sørlandske lærerstemne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Fremragende utdanning hva og hvordan?

Fremragende utdanning hva og hvordan? Fremragende utdanning hva og hvordan? Ved Jon Magne Vestøl, ProTed Innlegg på ettermiddagsseminar 22. oktober 2013 i regi av Norsk Studentorganisasjon og Forskerforbundet. (LYSBILDE 1) Mitt tema er «Fremragende

Detaljer