1 Innledning og bakgrunn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 Innledning og bakgrunn"

Transkript

1 Prosjektbeskrivelse - «Hva skjer pa skolekjøkkenet?» Karen Lassen Ph.d.-utdanning i pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehage og skole Høgskolen i Buskerud og Vestfold, 2014 Innhold 1 Innledning og bakgrunn... 1 Skolefaget mat og helse... 1 Fagets plass i opplæringssystemet og forskning i faget Problemformulering og teoretisk fagforståelse... 3 Problemformulering... 3 Aktuell teori om læring og dannelse... 5 Formål og hensikt med studien Metoder og prosedyrer... 6 Vitenskapsteoretisk forankring... 6 Ontologi... 6 Epistemologi... 7 Metodologi... 7 Paradigme... 7 Analyse og datainnsamling... 8 Utvalg... 9 Forskningsdesign, forskningskvalitet og forskningsetiske vurderinger Tidsplan, publisering, veiledning, nettverk og NESH Kilder Karen Lassen Revidert ph.d. prosjektbeskrivelse høsten Side 0

2 1 Innledning og bakgrunn Denne reviderte prosjektskissen legger grunnlaget for en ph.d. -avhandling i ph.d-utdanningen pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehage og skole. Ph.d.-prosjektet handler om mat- og helsefaget i grunnskolen. Det finnes ingen nyere norske ph.d.- avhandlinger i mat- og helsefaget, og det finnes få forskningsbaserte rapporter i faget. Som lærerutdanner i faget, har jeg et ønske om i større grad å basere min undervisning på forskningsbasert kunnskap, i stedet for masteroppgaver, tilfeldige observasjoner eller beretninger fra leksjoner i grunnskolen, slik det i stor grad gjøres i dag. Med denne prosjektskissen ønsker jeg å legge grunnlag for å fremskaffe slik kunnskap. På grunn av lite norsk forskningsbasert kunnskap i faget, velger jeg å presentere mat- og helsefaget ut fra læreplaner, masteroppgaver, upubliserte data fra FOU-arbeid, enkelte utsagn, i tillegg til de få forskningsbaserte rapportene som finnes. Skolefaget mat og helse I følge Generell del av læreplan for norsk skole, skal grunnskolen bidra til at barn og unge trinnvis får selvstendig kompetanse til å møte livet og mestre utfordringer sammen med andre (Utdanningsdirektoratet, u.å.). Det praktiske og estetisk faget mat og helse har ansvar for at barn og unge etter fullført 10. trinn har en mat- og måltidskompetanse bestående av ferdigheter og motivasjon til å velge et bærekraftig og helsefremmende kosthold i tråd med norske kostråd. Intensjonen er at faget skal bidra til å redusere helseforskjeller, øke kulturforståelse og inspirere til innovasjon og utvikling. Elever skal gjennom laging, vurdering, drøfting, valg, lesing, utprøving, sansing, få kunnskap og ferdigheter innen matlaging, råvarer, matkulturer og matmerking (Utdanningsdirektoratet/LK06). Det norske mat- og helsefaget synes å ha mye til felles med det danske begrepet maddannelse, slik Jette Benn fremstiller det med utgangspunkt i Klafkis kategoriale dannelsesteori (Benn, 2012, avsnitt 3): [..]dannelsen i relationen til mad må defineres og omdefineres, diskuteres og udvikles og altid ses i forhold til konteksten. I skolesammenheng formes konteksten blant annet av rammefaktorer som fremkommer av Opplæringsloven med forskrifter, læreplaner med kompetansemål og veiledninger som gir føringer for skolens innhold og organisering (Utdanningsdirektoratet u.å.). Læreplaner for Kunnskapsløftet (LK06) ble innført i norsk skole i Læreplanen for faget mat og helse er organisert i tre hovedområder; mat og forbruk, mat og livsstil, mat og kultur. Det er formulert 3 til 7 kompetansemål for hvert av områdene (Utdanningsdirektoratet/LK06). Integrert i kompetansemålene finnes de fem «grunnleggende ferdigheter», å kunne uttrykke Karen Lassen Revidert ph.d. prosjektbeskrivelse høsten Side 1

3 seg muntlig og skriftlig, kunne lese, regne og bruke digitale verktøy. Bevisst og tydelig bruk av grunnleggende ferdigheter skal bidra til å utvikle fagkompetanse. I hovedområde mat og forbruk er bærekraftig kosthold en overordnet faglig føring, og definert som «et kosthold der både fordelings-, miljø-, helse og ernæringshensyn legges til grunn ved sammensetning av kosten» (Torjusen, Vittersø, 1998:89). I hovedområde mat og livsstil er hygiene og de nasjonale kostrådene sentrale. Kostrådene er forskningsbaserte og skal bidra til et helsefremmende kosthold. Fra et folkehelseperspektiv er det viktig at befolkningen etablerer sunne, trygge og bærekraftige matvaner i ung alder (Helse- og omsorgsdepartementet 2013, Nasjonalt råd for ernæring, 2011). Det tredje hovedområdet handler om mat og kultur og angår sosiale anliggender rundt produkter og prosesser relatert til mat. Matkulturer formes i spenningsfeltet mellom individuelle preferanser basert på sosial arv, og et kollektivt «press» knyttet til fellesskap og identitetsskaping (Amilien, 2007). Det er i dette spenningsfeltet matrelaterte refleksjoner kan utspilles og matkulturer etableres. Hovedområdet mat- og kultur handler derved om mer enn å formidle ulike gruppers antatte matvaner; det handler om å realisere intensjonen med faget mat og helse. Med denne prosjektbeskrivelsen legges et grunnlag for å få innblikk i hvordan faget realiseres på skolekjøkkenet. Fagets plass i opplæringssystemet og forskning i faget Mat og helse er den norske grunnskoles minste obligatoriske fag med timer fordelt over 10 år (Utdanningsdirektoratet, u.å). Hovedtyngden av timene legges til 6. og 9. trinn. Det lave timetallet tilsier at fagmiljøene vanskelig kan bli store og tunge verken i grunnskolen eller i lærerutdanningen. Faget tilbys som del av grunnskolelærerutdanning ved 9 av landets 19 institusjoner med grunnskolelærerutdanning (Følgegruppen for lærerutdanningsreformen, 2014). Av forskning finnes en fagdidaktisk ph.d.-avhandling i heimkunnskapsfaget 2 som henter data fra 6.og 9.trinn (Kristiansen og Kristiansen, 1997) 3. Her synliggjøres misforhold mellom læreplanens intensjoner og lærernes muligheter til å innfri intensjonene, på grunn av økonomi, manglede skole-hjemsamarbeid og lærernes kompetanse. 1 To av timene kan endres til valgfag. 2 Faget heimkunnskap ble endret til mat og helse i Fokus ble skiftet fra dagliglivskompetanse til helse. 3 Det finnes nordisk og internasjonal forskning på faget i respektive land som jeg vil komme tilbake til i avhandlingen min. Karen Lassen Revidert ph.d. prosjektbeskrivelse høsten Side 2

4 Når det gjelder nyere forskning i faget, viser en case-studie i grunnskolens 6. trinn at verken rektorer eller lærerne synes å ha stor bevissthet om læreplanens kompetansemål, læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingskriterier (Holthe, Hallås, Styve, Vindenes, 2013). En annen rapport basert på samme undersøkelse, viser at læreplanen er utydelig når det gjelder de grunnleggende ferdighetene, og at elevene ikke ser ut til å få trene grunnleggende ferdigheter gjennom planlagte læringsaktiviteter (Hallås, Holthe, Vindenes, Styve, 2013). En masteroppgave (Joa, 2011), viser at lærerne opplever LK06 for mat og helsefaget som omfattende og at det er vanskelig å finne plass til å undervise om bærekraftighet på ungdomstrinnet. Videre viser en upublisert survey av Fevang 4, at kun 36 % av lærerne i grunnskolen oppgir at nasjonale kostråd «i stor grad» styrer valg av ingredienser i matlagingen. Selv om presentasjonen over kan tyde på at styringsdokumentene i mat- og helsefaget i begrenset grad ligger til grunn for undervisning i faget, mangler vi kunnskap om hva som faktisk skjer når lærer presenter råvarer og redskaper, og elver diskuterer, beslutter og utfører i den praktiske undervisningen. Spesielt savnes kunnskap om ungdomstrinnet. Med denne prosjektbeskrivelsen ønsker jeg å berede grunnen for å fremskaffe kunnskap om hva de som deltar i undervisning på skolekjøkkenet i ungdomstrinnet er engasjert i. 2 Problemformulering og teoretisk fagforståelse Problemformulering Ungdomstrinnet velges også fordi ungdom er opptatt av sunn mat og drikke og ønsker å spise mer frukt, grønnsaker og salater (Bugge 2007). Økt inntak av frukt og grønt, handler om å spise lavere i næringskjeden. Ungdommens ønsker er derved i tråd med fagets intensjoner om bærekraftig og helsefremmende kosthold, som paradoksalt nok er det temaet som noen lærerne ikke synes å prioritere høyt. Men, på den andre siden, ungdom spiser ikke alltid like sunt selv om de ønsker det (Bugge 2007). Det kan derved synes som mange ungdommers matkulturelle ideer er i konflikt både med den enkelte ungdoms matkultur og deres kollektive matkulturer. Slike matkulturelle konfliktsituasjoner, kan være et godt pedagogisk 4 Marthe Bottolfs Fevang, HBV gjennomførte i 2012 en survey blant lærere i mat og helse på alle trinn i grunnskolen i Østfold, Vestfold og Buskerud. N=213. Karen Lassen Revidert ph.d. prosjektbeskrivelse høsten Side 3

5 utgangspunkt for å definere og omdefinere, diskutere og legge til rette for matdannelse i matog helsefaget (Benn, 2012). Leder for fagets interesseorganisasjon Landslaget for mat og helse i skolen, Inger Lise Fevang Jensen, melder at det i fagmiljøet foregår en tilbakevendende diskusjon om tidsmessig fordeling mellom teoretisk og praktisk undervisning i faget. Lærere uttrykker at praktisk matlaging tar mye tid og at de ikke får tid til å gjennomgå teoretisk fagstoff. Likevel velger lærere å bruke nærmere ¾ av undervisningstiden til praktisk matlaging (Fevang, upublisert). Det kan tyde på at lærerne av ukjente grunner vurderer praktisk matlaging som viktig, selv om de er usikre på «teoretisk læring». Som lærerutdanner blir jeg derfor nysgjerrig på hva som skjer når elvene lager mat. Kan elever lære teori og matdannelse mens de rører i grytene? Hvordan lærer de håndverket matlaging? Rører elever taust i grytene, eller snakker de sammen? I så fall hva er sentralt i samtalene? Samlet sett handler min nysgjerrighet om hva skjer når elever, lærere, råvarer, redskaper og fag møtes på et skolekjøkken? Tiller (1996) benevner slike møter mellom læreplanen, elever, lærere og redskap i et fag i klasserommet som det didaktiske møtet. På grunnlag av egne faglige interesser og vist mangel på forskningsbasert kunnskap om hva som skjer i det didaktiske møtet på skolekjøkkenet, er følgende overordnede problemformulering for ph.d.-prosjektet utviklet: Hva skjer i det didaktiske møtet mellom elever, lærer, redskap og læreplaner under Ungdomstrinnet er valgt, både fordi mat og helse er et avgangsfag hvor elevene skal vurderes med standpunktkarakter 5 og fordi ungdom i årsalderen som nevnt, er i en matkulturell brytningsfase. Det gir grunn til å tro at elever på ungdomstrinnet tydelig gir uttrykk for tanker, ideer og prosesser knyttet til teoretiske og praktiske aktiviteter. Det er disse forskjellige uttrykkene jeg vil fange og legge til grunn for å fremskaffe kunnskap om hva som skjer i det didaktiske møtet på skolekjøkkenet. 5 Det har gjennom årene til dels vært mye klager på standpunktkarakterer i mat og helse (tidligere heimkunnskap). J.fr. og Karen Lassen Revidert ph.d. prosjektbeskrivelse høsten Side 4

6 Aktuell teori om læring og dannelse Fag, kunnskap eller det å tilegne seg kunnskap kan forstås innenfor ulike teoretiske rammer. Mat og helsefaget, hvor historikk, redskap, praktiske skapende arbeid og samarbeid inngår som sentrale elementer i mat og helsefagets læreplan, kan være nærliggende å forstå innenfor et sosiokulturelt læringssyn, basert på Roger Säljö (2010; 2006). Sentralt i sosiokulturell læringsteori er hvordan mennesker samhandler og utvikler redskaper for å løse hverdagens utfordringer. Säljö (2006) bruker begrepet artefakt i stedet for redskap. Artefakter er laget av mennesker som har utformet dem i en spesiell hensikt. Når mennesker legger sin kunnskap og erfaring i artefakter vil det si at artefaktene medierer virkeligheten og at ideer, kunnskap og erfaringer eksternaliseres i artefakter (Säljö, 2010). Ved å vektlegge erfaringer, vektlegger sosiokulturell læringsteori en historisk dimensjon. Mennesker har utviklet ulike typer artefakter. Håndredskap, så kalt primære artefakter vil i mat og helsefaget være som kniver, visper eller former som brukes i matlaging. Primære artefakter kan anses som en forlengelse av menneskets kropp ved at de effektiviserer arbeid (Säljö, 2006). Sekundære artefakter bidrar på sin side til å formidle innsikt eller modeller for hvordan vi kan tenke og handle, som multimodale tekster eksemplifisert som kokebøker eller instruksjonsfilmer. Kulturellere artefakter er et felles uttrykk for primære og sekundære artefakter (Säljö, 2006). I tillegg opereres det med tertiære artefakter som har «en indirekte kobling til praksis ved at de handler om hvordan en kan fremstille, forstå og analysere praksis» og er sentrale i utvikling av virksomheter (Säljö, 2006:93). Læreplaner er eksempel på tertiær artefakt. Å lære handler om hvordan vi tenker og handler med medierende primære og sekundære artefakter i ulike sosiale praksiser. Artefaktene blir derved et uttrykk for både kollektiv kunnskap og læring. Læring på individplan handler om hvordan individet nyttiggjør seg eller approprierer kunnskaper og ferdigheter de blir eksponert for i forskjellige praksiser. Læring som skjer ved deltagelse i sosiale praksiser betegnes som situert (Säljö, 2010, 2006), gjerne gjennom det Säljö kaller samtenking og samhandling. I slike «sam»-situasjoner kan den som lærer bort være forklarer og instruktør, mens den som skal lære, prøver å forstå hvordan benytte det meningsinnhold som medierte artefakter tilbyr gjennom egen aktivitet. Ved dette kan sosiokulturell læringsteori, både fange fagets praktiske eller håndverksmessige karakter og mer teoretiske dimensjoner i faget. Karen Lassen Revidert ph.d. prosjektbeskrivelse høsten Side 5

7 Tidligere i presentasjonen har jeg uttrykt at mat- og helsefagets intensjon kan sammenfattes i begrepet matdannelse. Hvis det didaktiske møtet mellom artefakter og deltagere skal føre til matdannelse i tråd med Klafkis kategoriale dannelsesteori, bør undervisning utformes slik at elever utvikler kategorier eller system som setter dem i stand til å erfare og handle i verden (Hohr, 2011; Klafki, 1979). Didaktisk fordrer det at faglig innhold knyttes til elevens erfaringer og elevens hverdag, samtidig som innholdet skal synliggjøre spenningsforholdet mellom elevens verden og det som er samfunnsmessig viktig. Sentrale aktiviteter kan være samtale, refleksjon, samarbeid og selvbestemmelse, medbestemmelse og solidaritetsarbeid, og ikke minst ulike aktiviteter relatert til praktisk og estetisk arbeid (Klafki 1979). I mitt prosjekt håper jeg å finne kategorier som oppstår i undervisning på skolekjøkkenet. Formål og hensikt med studien Som vist ovenfor, finnes lite forskningsbasert kunnskap om mat- og helsefaget, og faget synes helt å mangle klasseromsbasert forskning om aktiviteter og prosesser. Mitt formål er å fremskaffe forskningsbasert kunnskap om hvordan deltagerne agerer i møter med forskjellige artefakter, råvarer og hverandre. Hva er sentralt for dem og hvordan forholder de seg til det de opplever som sentralt? Å finne deltagernes hovedanliggende vil handle om å lete etter og få frem mer og mindre observerbare hendelser i deres aktiviteter. Oppgavens hensikt, er å generere forskningsbasert kunnskap til undervisning i fagdidaktiske tema i lærerutdanningsfaget mat og helse, til utvikling av fagfeltet i grunnskolen og til fagets samarbeidspartnere innenfor for eksempel miljø- og helsefremmende arbeid, forbrukerspørsmål eller landbruk. Videre er hensikten å bidra med kunnskap om faget til utdanningssektoren og til utdanningspolitisk sektor. 3 Metoder og prosedyrer Vitenskapsteoretisk forankring Ontologi Forskning i et uutforsket og teorifattig felt, må ta utgangspunkt i feltet for å samle data. Det innebærer en induktiv tilnærming som tilsier systematisk å innhente, systematisere og analysere informasjon, for så enten å tolke og forklare eller abstrahere og utvikle ny informasjon eventuelt teori (Kvarv, 2010). Mitt formål er å identifisere deltagernes hovedanliggende på skolekjøkkenet, og vil handle om å lete etter mer og mindre observerbare Karen Lassen Revidert ph.d. prosjektbeskrivelse høsten Side 6

8 hendelser i deres aktiviteter. Skolekjøkkenet er basert på historisk forankrede fysiske primære artefakter, sekundære og tertiære artefakter som fremmer synlige og usynlig aktiviteter. Jeg anser at skolekjøkkenet eksisterer uavhengig av meg som forsker. En virkelighet som faktisk eksisterer knyttes vitenspasteoretisk sett til realisme (Kvernbekk, 2002). Epistemologi Å fange deltagernes hovedanliggender i denne mangefasetterte skolekjøkken-virkeligheten, vil kreve bruk av sanser som syn, hørsel, lukt. Ved bruk av mine sanser, kan jeg fort komme i konflikt med mitt formål om å få frem deltagernes anliggender. Jeg må derfor tilstrebe å legge til side egne verdier og følelser som kan gi føringer i dette arbeidet. I stedet må jeg søke å være verdinøytral, upartisk og søke det allsidige. Fra et epistemologisk ståsted handler det om å tilstrebe objektivitet (Kvarv, 2010). Metodologi Å samle og analysere informasjon om hva som skjer i det didaktiske møtet på skolekjøkkenet, krever nærhet til feltet og metoder for datainnsamling som kan håndtere store mengder og ulike typer informasjon. Kvalitative forskningsmetoder tilfredsstiller slik krav (Alvesson og Skjölberg, 2008). Grounded theory (GT) er en kvalitativ metodologi som kan håndtere datakompleksiteten i slike situasjoner (Nathaniel 2012). GT er godt egnet i et teorifattig felt, da intensjonen er å oppdage teori fra empiriske data som er systematisk innhentet og systematiske analysert (Glaser, Strauss, 1967). Kvalitetsmessig skal en ferdig utviklet grounded theory fit and work. Fit tilsier at teorien er ærlig utviklet gjennom innhentet data, mens work handler om at teorien må være meningsfull, relevant for feltet og kunne forklare deltagernes atferd. Av de ulike retninger innen GT, vil klassisk GT med sitt fokus på å tilnærme seg feltet med størst mulig åpenhet, best ivareta mitt ønske om åpen felttilnærming, samtidig som klassisk GT ontologisk sett, erkjenner en objektiv virkelighet som kan observeres (Nataniel, 2012). Det sentrale i GT er å identifisere deltagernes hovedanliggende samt mønstre som dette hovedanliggende prosesseres på (Hjälmhult, 2014; Satinovic, 2014). Begrepsfesting av deltagernes hovedanliggende og hvordan dette prosesseres, utgjør grunnlaget for utvikling av teori om det definerte området, en såkalt substansiell GT. Paradigme Samfunnsvitenskapelige forskere skal synliggjøre sin paradigmetilknytning. Mitt prosjekt Karen Lassen Revidert ph.d. prosjektbeskrivelse høsten Side 7

9 med en realismepreget virkelighetsforståelse av undervisning på skolekjøkkenet, kan knyttes til kritisk realisme. Innen kritisk realisme eksister virkeligheten ontologisk sett uavhengig av forsker og forskerens begrep, samtidig som den antas å bestå av ulike former for synlige og usynlige strukturerer eller mønstre i menneskelig samkvem (Hjardemaal, 2011, Jespersen, 2013). Mitt formål er nettopp å få kunnskap om deltagernes virkelighet, gjennom mønstre i aktiviteter og samtaler. Kritisk realisme er, som GT, også åpen både for å benytte ulike metoder for å innhente data og for at fortløpende analysearbeid legges til grunn for innhenting av ytterligere data. Analyse og datainnsamling Analyseprosessen i GT innledes av en fase som først består av åpen og så en selektiv koding hvor det søkes å finne kjernen i datamaterialet ved å identifisere og begrepsfeste hendelser i materialet. For å fange både synlige og usynlige hendelser, stiller forsker spørsmål til materialet om hva gjøres, hva gjentas og hvilke indre og ytre forhold påvirker det som gjøres (Hjälmhult, 2014). Hendelser tydeliggjøres ved hjelp av fagets egne begrep eller hverdagsbegrep som deltagerne bruker. Når hendelser er identifisert, vil det gjennom konstant sammenligning mellom dem kunne fremtre likheter og ulikheter som grunnlag for å gruppere hendelser i kategorier. Etter hvert vil deltagernes hovedanliggende og hvordan de håndterer denne fremtre og legge grunnlag for en såkalt kjernekategori. Kjernekategorien med underkategorier, vil styre og derved begrense neste ledd i datainnsamling; selektiv koding. Selektiv koding bygger på de teoretiske begrepene som er utviklet, og blir en form for ny koding av tidligere åpenkodet datamateriale. Den følger samme prosedyrer som åpen koding, og har til hensikt å sikre og utvikle en kjernekategori som ivaretar deltagernes perspektiv, og samtidig utvikle teoretiske ideer fremkommet i åpen koding (Satinovic, 2014) I siste fase, den teoretiske kodingen, består analysearbeidet i å finne relasjoner mellom de ulike underkategoriene som ble etablert i selektiv koding (Hjälmhult, 2014; Satinovic, 2014). Det er kjernekategorien med sitt nettverk av underkategorier som danner grunnlag for teoriutvikling, ikke forutinntatt teoretiske rammeverk (Glaser, Strauss, 1967). Under analysearbeidet skal forsker skrive memo. Memo er notater over egne refleksjoner som oppstår i kodingsarbeidet. De bidrar til raskt å fange ideer, holde orden på koding og er sentrale i arbeidet med å utvikle en grounded theory (Glaser, Strauss, 1967; Gynnild, 2014). Karen Lassen Revidert ph.d. prosjektbeskrivelse høsten Side 8

10 GT åpner for å bruke ulike metoder for å innhente data; innledningsvis skal den være åpen, for senere å bli selektiv. Essensielt for mitt prosjekt er å innhente informasjon på en måte som kan fange det som skjer i det mangefasetterte didaktiske møtet på skolekjøkkenet. På denne bakgrunn er observasjon og bruk av videofilm relevant. Selv om videofilm ikke gir et speilbilde av virkeligheten, anbefaler Rønholt (2003) å observere med videokamera i komplekse situasjoner, fordi kameraet kan fange allsidige bevegelser, lyd, samtaler, pauser, mimikk. I tillegg kan en film ses gjentatte ganger, noe som er vesentlig for å kvalitetssikre informasjon i åpen koding. Samtidig som materialet kan brukes mer målrettet i den senere selektive kodingen. Under selektiv koding kan det også bli aktuelt å rekruttere nye informanter som kan bidra med ny informasjon som enten kan underbygge eller avkrefte tendenser i analysearbeidet. Behov for informasjon vil styre valg av metode. Utvalg Undervisning i mat og helse antas ofte å være organisert som følger: Innledningsvis er elevene organisert i en stor gruppe, mens dagens tema og teoretisk lærestoff gjennomgås av lærer. Så deles klassen i flere små formelle grupper på 3-4 elever som arbeider med matlaging rundt en felles kjøkkenbenk. Det er denne gruppen som i fellesskap skal fullføre dagens arbeidsoppgaver. Elevene vil i tillegg delta i flere uformelle grupper som dannes når de beveger seg rundt på skolekjøkkenet og møter andre. For å imøtekomme Brinchmanns (2014) advarsler om store og uhåndterlige datamengder i oppstartfasen, vurderer jeg å gjøre datainnsamling i en formell elevgruppe på tre til fire elever. For å sikre data om en hele den praktiske undervisningsøkta, vil filmingen starte med lærerens introduksjon, så følger filming av en elevgruppes arbeid ved egen kjøkkenbenk og avsluttes når denne gruppen forlater kjøkkenet. For å fange både bredde og dybde i hendelser, ønsker jeg å rekruttere deltagere fra en klasse ved en byskole og fra en mer landlig beliggende skole. I mat- og helsefaget har kun 54 % av lærerne faglig fordypning (Lagerstrøm, Moafi, Revold, 2014). For å ivareta denne realiteten, vil jeg rekruttere en lærer med og en uten faglig fordypning. Hvis jeg likevel ikke oppnår metning i data, vil jeg, betinget av type data som savnes, kunne henvende meg til nye elevgrupper innenfor de to klassene jeg allerede har rekruttert. Hvis jeg mangler lærerrelatert informasjon, vil jeg benytte våre partnerskoler for ytterligere rekruttering. Karen Lassen Revidert ph.d. prosjektbeskrivelse høsten Side 9

11 Forskningsdesign, forskningskvalitet og forskningsetiske vurderinger Ved å følge de tydelige systemene for å håndtere data i GT, vil mitt prosjekt designmessig preges av de ulike prosedyrer i GT som er nevnt tidligere. Det samme kan sies om etiske vurderinger; hvis jeg som forsker følger systemer og prosedyrer i klassisk GT vil både kvalitet og forskningsetikk kunne ivaretas (Giske, 2014). Likevel vil jeg nevne det som kalles teoretisk følsomhet i GT. Det handler om å ha følsomhet for nyanser og meninger i materialet (Hjälmhult, 2014). I slike prosesser blir forskerens fagkunnskap, fagforståelse vesentlig for å fange nyansene. Epistemologisk sett vil det si at jeg i kategoriseringsarbeidet må søke kunnskap ut fra mine forutsetninger. For å unngå å komme i konflikt med deltagernes anliggender, må jeg være bevisst min fagkunnskap og min fagforståelse i alt analysearbeid. Når det er sagt, så vil også GTs prinsipper med konstant sammenligning av kodet materiale fungere som en selvkorrigerende prosess under analysearbeidet, og bidra til å modifisere forskerens stemme (Glaser, Strauss, 1967; Nataniel, 2012). Likevel anser GT, på lik linje med kritisk realisme, at forskeren har betydning for kunnskapen som produseres (Hjardemaal, 2011, Nataniel, 2012) I GT kan nye data søkes der det trengs, med de metoder og remedier som gir best data. Brinchmann (2014) gjør oppmerksom på forskningsetiske utfordringer i kjølevannet av slik tilnærming til feltet. Prosjektet tar høyde for slike utfordringer og er godkjent av personvernombudet for Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Prosjektnummer er Tidsplan, publisering, veiledning, nettverk og NESH Jeg ønsker å starte datainnsamling og analysearbeid helst i november 2014, men senest januar I følge Gynnild (2014) må jeg regne 2 år på dette arbeidet. Det vil si at jeg tidligst kan ferdigstille prosjektet mitt desember Jeg har meldt interesse for delta på NERA Min interne hovedveileder er professor Thomas Moser, HBV, veileder i metode er førsteamanuensis Milka Satinovic, Høgskolen i Bergen, mens min faglige veileder er universitetslektor Karin Hjälmeskog, Uppsala Universitet. Jeg er knyttet opp mot Nationella forskarskolan i hem och konsumentkunskap ved Uppsala Universitet ved Christina Fjellström, hvor jeg uten å være tatt opp ved utdanningen, er invitert Karen Lassen Revidert ph.d. prosjektbeskrivelse høsten Side 10

12 til å delta på årlige samlinger. Videre er jeg knyttet opp mot det nordiske nettverket i Klassisk grounded theory ved Tove Giske. Prosjektet er meldt til og har fått prosjektnummer ved Personvernombudet for forskning, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Jeg er nå i ferd med å innhente samtykke for informert deltagelse i tråd med retningslinjer i Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH, 2013). Karen Lassen Revidert ph.d. prosjektbeskrivelse høsten Side 11

13 4 Kilder Alvesson, M., Sköldberg, K., (2008): Tolkning och reflektion. Vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod. Andra upplagan. Danmark: Studentlitteratur. Amilien, V. (2007): Om begrepet: Mat og kultur matkultur. I: Amilien, V., Krogh, E., (2007): Den kultiverte maten. Fagbokforlaget Benn, J. (2012): Maddannelse - er det spiseligt? Kommentar i Folkeskolen.dk fagblad for undervisere. Hentet 08.april 2013 fra maddannelse---er-det-spiseligt- Brinchman, B.S. (2014): Fra idé til grounded theory. I: Hjälmhult, E., Giske, T. & Satinovic, M. (red) (2014): Innføring i grounded theory. Oslo/Trondheim: Akademia forlag Bugge, A. (2007): Ungdoms skolematvaner refleksjon, reaksjon eller interaksjon. Fagrapport nr Oslo, SIFO Følgegruppen for lærerutdanningsreformen (2014): Lærerutdanninger i endring. Indre utvikling ytre kontekstuelle og strukturelle hinder. Kunnskapsdepartementet. Rapport nr Hentet fra Glaser, B. G., Strauss, A. L. (1967): The Discovery of Grounded Theory: Strategies for qualitative research. New York: Aldine de Gruyter. Gynnild, A.(2014): Introduksjon til grounded theory. I: Hjälmhult, E., Giske, T., & Satinovic, M., (red) (2014): Innføring i grounded theory. Oslo/Trondheim: Akademia forlag Hallås, O., Holthe, A., Vindenes, N., Styve, E.T. (2013): De grunnleggende ferdighetene i de praktisk-estetiske fagene. FOU i praksis Hentet 27.januar 2014 fra Helse- og omsorgsdepartementet (2013): Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar. Meld. St. 34 ( ). Hentet 28.april 2013 fra Hjardemaal, F. (2011): Vitenskapsteori. I: Kleven, T.A., (red), Hjardemaal, F., Tveit, K. (2011): Innføring i pedagogisk forskningsmetode. 2. utgave. Unipub. Hjälmhult, E. (2014): Å identifisere hovedutfordringer til deltagerne nøkkelen til hele teorien. I: Hjälmhult, E., Giske, T., & Satinovic, M., (red) (2014): Innføring i grounded theory. Oslo/Trondheim: Akademia forlag Holthe, A, Hallås, O., Styve, E.T. Vindenes, N., (2013). Rammefaktorenes betydning for tilretteleggingen av opplæringen i de praktisk-estetiske fagene en casestudie. Acta Didactica, Vol. 7 Nr. 1 Art. 6. Norge. Hentet 07.desember 2013: Hohr, H.(2011): Kategorial dannelse og kritisk konstruktiv didaktikk. I: Steinsholt, K og Dobson S. (2011) Dannelse. Tapir akademiske forlag Jespersen, J. (2013) Kritisk realisme teori og praksis. I: Fuglesang, L., Olsen, P.B., Rasborg, K., (red) (2013): Videnskabsteori i samfundsvidenskaberne. På tvers av fagkulturer og paradigmer. Frederiksberg C: Samfundslitteratur. Karen Lassen Revidert ph.d. prosjektbeskrivelse høsten Side 12

14 Joa, B., K. (2011): Et bærekraftig skolekjøkken? Masteroppgave. Avdeling for helse, ernæring ledelse. Høgskolen i Oslo og Akershus. Hentet 29.desember 2013 fra https://oda.hio.no/jspui/bitstream/10642/996/2/maeh_2011_joa.pdf Klafki, W. (1979): Kategorial dannelse. I. Dale, E.L. (red) (2004): Om danning. Gyldendal akademisk. Kristiansen, H. og Kristiansen, R. (1997): Dagliglivskompetanse i et fremtidsperspektiv. Heimkunnskap og informasjonsteknologi i plan og praksis. Et samspill mellom hjem og skole. Avhandling levert for dr. scient graden, Det utdanningsvitenskaplige fakultet. Institutt for spesialpedagogikk. Universitetet i Oslo Kvarv, S. (2010): Vitenskapsteori tradisjoner, posisjoner og diskusjoner. Oslo: Novus forlag Kvernbekk, T. (2002): Vitenskapsteoretiske perspektiver. I: Lund, T. (red) (2002): Innføring i forskningsmetodologi. Unipub Lagerstrøm, B. O. Moafi, H. og Revold, M. K. (2014): Kompetanseprofil i grunnskolen. Hovedresultater 2013/2014. Statistisk sentralbyrå 2014/30 Nasjonalt råd for ernæring (2011): Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Hentet 06.april 2013 fra Nathaniel, A.K. (2012): Forslag til et integrert filosofisk rammeverk som passer for grounded theory. I: Hjälmhult, E., Giske, T., & Satinovic, M. (red) (2014): Innføring i grounded theory. Oslo/Trondheim: Akademia forlag NESH/Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (2013): Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. 7.opplag Rønholt, H. (2003): Didaktiske irritationer. I: Rønholt, H., Holgersen, S-E., Fink-Jensen K., Nielsen, A.M. (2003): Video i pædagogisk forskning. Forlaget Hovedland. Institut for Idræt, Københavns Universitet Satinovic, M.(2014): Identifisering av kjernekategorier- et svar på hvordan hovedutfordringen håndteres. I: Hjälmhult, E., Giske, T., & Satinovic, M., (red) (2014): Innføring i grounded theory. Oslo/Trondheim: Akademia forlag Säljö, R. (2010): Læring i praksis. Et sosiokulturelt perspektiv. 9.opplag. Oslo: Cappelen akademisk Säljö, R. (2006): Læring og kulturelle redskaper. Oslo: Cappelen akademisk Tiller, T. (1996): Det didaktiske møtet. Praxis forlag. Torjusen, H. & Vittersø, G. (1998): Bærekraftig matforbruk. Begrepsdrøftinger, menyeksempel og kostnadsberegninger. Rapport nr Lysaker, SIFO. Hentet 29.desember 2013 fra: Utdanningsdirektoratet/LK06: Læreplan for mat og helse. Hentet 29.desember 2013 fra Karen Lassen Revidert ph.d. prosjektbeskrivelse høsten Side 13

15 Utdanningsdirektoratet (u.å.): Generell del av læreplan. Hentet 17.april 2013 fra uage=no Karen Lassen Revidert ph.d. prosjektbeskrivelse høsten Side 14

Læreplan i mat og helse, samisk plan

Læreplan i mat og helse, samisk plan Læreplan i mat og helse, samisk plan Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/mhe2-01 Formål Mat og måltider er viktig for fysisk, psykisk, og sosial velvære. Kunnskap om sammenhengen mellom matvaner,

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse 1 Faget mat og helse Faget mat og helse skal legge til grunn praktisk skapende arbeid hvor det vektlegges teoretiske og praktiske ferdigheter og utprøving, kreativitet (Kunnskapsdepartementet, 2006). Et

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Praktisk mat og kultur (1.-7. trinn)

Praktisk mat og kultur (1.-7. trinn) Praktisk mat og kultur (1.-7. trinn) Emnekode: GLU1091_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05)

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Mat og helse 1 Kode: MH130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05) Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal rammeplan

Detaljer

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

Læreplan i teaterproduksjon fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama

Læreplan i teaterproduksjon fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama Læreplan i teaterproduksjon fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans,, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Mat - ett fett? er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og gjøre det enklere å velge de beste alternativene.

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

Mat og helse - skolens gjemte diamant

Mat og helse - skolens gjemte diamant Mat og helse - skolens gjemte diamant i skolen: http://www.matoghelse.org/ Inger Lise Fevang Jensen (leder) Nelly Mette Bjerketvedt (nestleder) Mulighet for å oppleve mestring «Se det brødet a er jeg god

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Mat, livsstil og helse (5.-10. trinn)

Mat, livsstil og helse (5.-10. trinn) Emne GLU2090_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 Mat, livsstil og helse (5.-10. trinn) Emnekode: GLU2090_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplankode: XXXX-XX Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

Lektorprogram i norsk for trinn 8-13 06.03.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1

Lektorprogram i norsk for trinn 8-13 06.03.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Lektorprogram i norsk for trinn 8-13 06.03.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Rundskriv F-06-13 bemerker følgende om krav til lektorutdanningen for trinn 8-13: For at utdanningen

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Fremragende utdanning hva og hvordan?

Fremragende utdanning hva og hvordan? Fremragende utdanning hva og hvordan? Ved Jon Magne Vestøl, ProTed Innlegg på ettermiddagsseminar 22. oktober 2013 i regi av Norsk Studentorganisasjon og Forskerforbundet. (LYSBILDE 1) Mitt tema er «Fremragende

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Læreplan i scenisk dans fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Læreplan i scenisk dans fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Læreplan i scenisk fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk,, drama, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder 2. FAGPLAN PEDAGOGIKK Emnets navn: Pedagogikk Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Innledning: Denne emnebeskrivelsen omfatter 30 studiepoeng pedagogikk på praktisk-pedagogisk

Detaljer

Høringsinnspill til Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen

Høringsinnspill til Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen Bergen den 15. mai. 2016 Fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet Høringsinnspill til Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen Høringsutkastet til nye Nasjonale retningslinjer

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Programområde for hudpleie - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for hudpleie - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for hudpleie - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnebeskrivelse Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnekode: XXX Studiepoeng: 15 Fakultet: Det

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet

PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet Emnekode: GLU1300_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,

Detaljer

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Faget utdanningsvalg skal bidra til at elevene oppnår kompetanse i å treffe karrierevalg som er basert

Detaljer

Læreplan i ergonomi og bevegelse, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk

Læreplan i ergonomi og bevegelse, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk Læreplan i ergonomi og bevegelse, programfag i utdanningsprogram for, dans, drama, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse Halvårsplan H 2013: Helsefremmende arbeid (H) Vg2 Barne- og ungdomsarbeider Litteratur: Oppvekst Helsefremmende arbeid, Vetland m.fl. (2013), Gyldendal Totalt 15 uker (ca. 75 timer): Omhandler kompetansemålene

Detaljer

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1 Lesing i yrkesfag Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan Kompetanse Model 1 Et viktig begrep i norsk utdanningssystem i dag er kompetanse. Hvilke føringer ligger i dette begrepet? Utvalget

Detaljer

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST Studieplan for Innpasningsstudium i vitenskapsteori og forskningsmetode for opptak til Master i tverrfaglig helse- og sosialfag med fordypning i psykisk helsearbeid 10 Studiepoeng 1 Godkjent av dekan på

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? NOLES februar 2011 Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? Skriving etter Kunnskapsløftet Hvorfor skriving i fag? styrker den grunnleggende ferdigheten som skriving er fører til at elevene lærer

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:09 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet

Detaljer

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng 30.04.2015 Versjon 2.0 Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Boken har mange relevante, og i hovedsak norske eksempler på sykepleieforskning og gir en introduksjon til forskningsmetode for sykepleierutdanninger. Vurdering:

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

Presentasjon Tallin. Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Vestfold. Knut.r.olsen@hive.no

Presentasjon Tallin. Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Vestfold. Knut.r.olsen@hive.no Presentasjon Tallin Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Vestfold Knut.r.olsen@hive.no Fakta om veiledning av nyutdannede lærere i Norge Nasjonalt tiltak satt i gang i 2003 Tiltaket omfatter alle lærergrupper:

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIEL PRODUKSJON KJEMI OG PROSESSFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer