Det går an visst går det an; å tilrettelegge for evaluering av resultater
|
|
- Ingve Antonsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Per Jostein Matre, Per Morten Frydenlund, Bjørg Midtskogen. Mjøsvoll Senter for Ungdomsvern, Helgerudveien, 2816 Gjøvik, telefon Seljelia senter for Barnevern, Marmorveien 23, 2818 Gjøvik, telefon Per Jostein Matre, Trettestykket 51, 1388 Borgen, telefon Det går an visst går det an; å tilrettelegge for evaluering av resultater Ingress Institusjonsbarnevernets oppgaver er store. Tendenser tyder på at utfordringene som skal håndteres endres og blir mer sammensatte. Tradisjonelle miljøterapeutiske tilnærminger utfordres og det rettes kritisk søkelys mot opphold og bruk av institusjoner generelt. Innledning Institusjonspraksisen vil i framtida måtte arte seg annerledes enn i dag. Det vil kreves annen og økt kompetanse i personalgruppen. Sammensatte metoder, fra avklaring og kartleggingen starter til endt opphold vil måtte tas i bruk (Andreassen 2003). Disse må i høyere grad være differensierte for å tilby målgruppene det som kreves. Metoder med høy sosial relevans og høy overføringsverdi til naturlig miljø vil måtte utprøves framfor tradisjonelle og generelle miljøterapeutiske arbeidsmåter (Matre 1999). Skal det spås i framtiden vil kanskje institusjonen bli en arena for kortere målretta øving fulgt av aktiv overføring til miljøer med kvalitativt andre opprettholdende faktorer enn de man kan skape i institusjonshverdagen (Moynahan 2003). Noen i målgruppene vil trenge en type tiltak, andre vil trenge en sammensetning av andre typer. Barnevernets institusjonsarbeid vil måtte ta inn over seg diagnostiske kriterier som kan være til hjelp for å differensiere tilbudet for en sammensatt og utfordrende gruppe av barn, unge og deres foresatte (Ogden 2002). Samtidig er det viktig at institusjonene beholder de kvalitetene ved dagens praksis som er utviklet og finnes. Institusjonene skal også kunne by på spennende aktiviteter, nære relasjoner, omsorgsfulle interesserte voksne, estetisk virksomhet, høytlesing, mekking, turer, kjøkkentjeneste med mer. I sum øker de nevnte faktorene kravene til ledelse, til organisering, til dokumentasjon og til aktiv evaluering. Framtida kan på flere måter medføre mye positivt. Mellom annet kan det bidra til kvalitativt bedre tjenester, til mer differensiering i tilbudet, til høyere grad av tilpassing til brukeres behov, og til større grad av involvering og deltakelse fra nærpersoner. Dette trengs. En annen effekt for oss som utøvere kan bli høyere grad av bevissthet knyttet til eget fag og til egen faglig styrke og svakhet. Hvem kan vi håndtere, hva hjelper for hvem og hva var til hjelp i det vi bidro med. Det har foregått et stille paradigmeskifte i grunnlaget for miljøterapien og for institusjonsarbeidet. Praksis i seg selv og resultatene av denne har fått større betydning
2 2 (Andreassen 2003). Gammelt tankegods byttes og nytt etableres nå på bakgrunn av empirisk dokumentasjon i et tempo mange sliter med å følge med i. De store overgripende teoriene får mindre forklaringskraft, mens mindre og sammensatte forklaringsmodeller vinner fram og påvirker føringer for arbeidet som utøves. PMT og MST er eksempler på virksomhet i barnevernets andre linje tjeneste som nettopp baseres på nyere empiri og som framstår med et tydelig faglig grunnlag. I Oppland er de faglige og daglige utfordringene mange. I et utviklingsarbeid forsøker de fylkeskommunale institusjonene å møte noen av de utfordringene man ser konturene av. På bakgrunn av lokale erfaringer er et av delmålene å sikre høy behandlingsintegritet i hverdagen, mellom annet ved å arbeide målrettet med praksisdokumentasjon og intern kontroll som bidrar til å forhindre avdrift fra etablert praksis og redusere forekomst av privat praksis i miljøarbeidet. Det er satt som mål at kartlegging og utredning på brukernivå gjennomføres med holdbare metoder, i tråd med etablert kunnskap om at en av de viktigste faktorene for vellykket tiltakstilpassing og varige resultater er at vi vet hva brukerne bringer med seg inn i vårt samarbeid (Ogden 2002). En annen viktig pilar utviklingsarbeidet hviler på er at brukernes erfaringer under oppholdet og opplevde resultater av tiltakene rutinemessig må dokumenteres for å utvikle eksisterende praksis. En siste hovedpilar er opplæring og kompetanseheving, som til nå har, men som fra 2004 skjer i et samarbeid med Høgskolen i Oslo (HiO), hvor veldokumenterte metoder gradvis implementeres i institusjonene (Andreassen 2003; Kazdin 2000). Vi vet vi ikke er alene om å erfare de beskrevne utfordringene, og prøver derfor å få med oss flere i en utvikling hvor vi som kjenner trykket ønsker å ta positiv kontroll på noe av vårt eget fags kjerne. Ved Mjøsvoll Senter for Ungdomsvern deltar Langtid, Akutt og Ungdoms - familieavdelinga. På Seljelia Senter for Barnevern deltar avdeling for Beredskapshjem og Familieavdelinga i arbeidet. I artikkelen belyses bakgrunn for utviklingsarbeidet som er gjennomført de siste fire årene, samarbeidet på tvers av fylker, hva som er planlagt gjennomført i forhold til den videre praksisdokumentasjonen og kvalitetssikringen, evalueringen og kompetansehevingen. Fagutviklingsarbeidet Arbeidet i Oppland startet ikke primært som et dokumentasjon og evalueringsarbeid. Derimot som et klient og personalretta konsultasjonsarbeid. Utviklingen til et fagutviklingsarbeid, med formål om å dokumentere egen praksis og resultater av denne, har på ingen måte vært en rettlinjet vei å gå. Først i 2001, etter forankring av arbeidet i det fylkeskommunale planverket, ble det mulig å tilrettelegge og innføre en helhetlig evaluerende praksis for de fylkeskommunale barnevernsinstitusjonene i Oppland. Fra februar 2002 er utviklingsarbeidet forankret i egen prosjektgruppe.
3 Fra ulikt hold er det over lang tid pekt på som svært viktig å dokumentere og evaluere alle typer tiltak innen barnevernet og tilgrensa områder (Larsen 1988; Nielsen 1988; Backe Hansen 2001; Andreassen 2003; Olafsen og Rønning 2003, Stortingsmelding ). Tiden vi er inne i krever at nye metoder og arbeidsformer prøves ut. 3 Det forutsetter mer enn noen gang at man i institusjonsfeltet skaffer bedre og holdbar viten om kort og langtidsresultater av oppholdene. Resultater av institusjonsopphold kan belyses og dokumenteres på flere måter. De fylkeskommunale barnevern institusjonene i Oppland går ut over de tradisjonelle tilfredshet og fornøydhetsundersøkelsene, og har valgt å basere resultatdokumentasjonen på få, men holdbare kartleggingsverktøy knyttet til barn, unges og familiers fungering. I arbeidet er det satt som mål å belyse resultater av tiltak, overført til brukeres nærmiljø og deres hverdagsliv, etter endt opphold. Kort fortalt gjennomføres dette ved at ett kartleggingsbatteri blir avklart og brukt ved oppstart av oppholdet. Det blir gjennomført ny kartlegging ved avslutning for å undersøke for eventuelle resultater av tiltak under oppholdet og det gjennomføres en etterundersøkelse ett og ett halvt år etter avsluttet opphold. I en sammenligningsgruppe, som mottok tilbud ved institusjonene og ble utskrevet i perioden gjennomføres tilsvarende etterundersøkelse. Tilbudet som gis fra høsten 2003 blir etter prosjektplanen systematisk beskrevet og beskrivelsene gjennomgått og revidert en gang per år så lenge evalueringsarbeidet pågår. Det tilbudet som ble gitt i perioden blir etter prosjektplanen rekonstruert i egen beskrivelse. Den systematiske kartleggingen som gjennomføres ved oppstart og ved avslutning vil gi oss mulighet for å etablere sikrere viten om hva som må være tilstede i institusjoners tilbud dersom ønska resultater på brukernivå skal oppnås. Selve gjennomføringen, spesielt med tanke på kartleggings - og utredningsmetodene, er bygget opp slik at det i framtiden vil være mulig å følge brukere i et livsløpsperspektiv. Dette gjør det mulig å undersøke nye framtidige problemstillinger, knyttet til for eksempel viktige overganger for de som nå er brukere av institusjonen (etablering av egne forhold / familier, egen oppdragelse med mer). Det siste kan bidra til økt forståelse og kunnskap om virkelig varighet i resultater (Kazdin 1992; Rønning og Fyhn 1996). Presentasjon av Mjøsvoll Mjøsvoll Senter for Ungdomsvern er et fylkeskommunalt barnevernstiltak lokalisert på Gjøvik, med tilbud for barn og unge i aldersgruppa år etter alle typer plasseringshjemler i barnevernloven. Mjøsvoll har til sammen 23 plasser fordelt med fire Akutt plasser og inntil syv plasser på Langtid med egen utegruppe som betjener enetiltakene og de som flytter ut. Per i dag er det 12 plasser i Ungdomsfamilier.
4 4 Mjøsvoll ble høsten 1990 etablert som et fylkeskommunalt ungdomshjem. Fra start var det til sammen åtte plasser fordelt med seks langtids og to akuttplasser. Ved institusjonen var det den gangen 11 ½ miljøarbeiderstilling i turnus, styrer, styrerassistent, to avdelingsledere, sosialkonsulent og psykolog. Arbeidet de første årene var basert på en spesiell lagturnus, som også eksisterer i dag. Turnusen er organisert ved at hvert lag arbeider en uke i vanlig turnusordning pluss relativt lange vakter i helgen. Avtroppende og påtroppende lag gjennomfører overlevering (handing over) hver onsdag. Dette sikrer at påtroppende lag får tilstrekkelig informasjon til å fortsette arbeidet der avtroppende lag avsluttet. Arbeidsmåten skal både sikre kontinuitet i relasjonen, og gi oversikt for de ungdommene som er i tiltaket. Viktige ingredienser i det miljøterapeutiske tilbudet er mellom annet turnus, overlappingsprosedyrer basert på systemisk tenking, fokus på relasjonsarbeid, kvalitet i samhandling, voksnes refleksjon i det åpne rom knyttet til ungdommers væremåter og fokus på en myndiggjørende praksis (Edvardsen & Størseth 1994; Edvardsen 1995). Man arbeidet med hovedfokus på nære og tette Relasjoner med de unge, øving i Ansvarlighet, krav til Normalitet og en turnus med fokus på Kontinuitet. Metoden ble beskrevet som RANK, og var et forsøk på å gjenspeile miljøterapiens kjerne i det daglige. Ved institusjonen er det per i dag totalt 44 tilsatte. Fra 1999 er ledelsen omorganisert, og består av senterleder og fire avdelingsledere. Akuttavdelingen har 12 ½ stilling, langtidsavdelingen har 20 og ungdomsfamiliene tre stillinger. Ved senteret er det husøkonom, en og en halv merkantil ressurs, halv vaktmester og halv renholds stilling. Fram til 2002 har Mjøsvoll i snitt hatt et årlig belegg på cirka 85 %. I perioder før og inntil 2003 har belegget vært over 100 %. Det siste året, i 2003 er beleggsprosenten noe redusert. Kjønnsfordeling er cirka 40 % jenter og 60 % gutter. Snittalderen har de siste tre årene vært 15 ½ år. Inntak skjer fra hele Oppland, det vil si fra 26 kommuner, hvorav to er middelstore byer. Ungdom er per dags dato plassert etter alle aktuelle paragrafer i barnevernloven. Plasseringstid er fra en uke til to år. Problemområdene spenner vidt, og registreres som omsorgsproblem, atferdsvansker gråsoneproblemer mot psykiatri og rus. Siste del av 90 - tallet var preget av store utfordringer og skiftninger ved institusjonen. Mellom annet brant Mjøsvoll ned til grunnen i juli I en periode på et år ble institusjonen drevet i midlertidige lokaler ved Øverby Kompetansesenter, før man kunne flytte hjem til en nyoppbygget Mjøsvoll institusjon. Perioden fra 1999 til 2001 var preget av mye uro, store utfordringer i ungdomsgruppen og ustabilitet i personalgruppen. Det ble både internt og
5 5 eksternt stilt spørsmål ved måten man arbeidet på, personalet følte seg slitne og hverdagen var i høy grad preget av liten tro på at arbeidet førte til noe positivt. Presentasjon av Seljelia Seljelia senter for barnevern er et fylkeskommunalt tiltak for barn til og med 12 år. Senteret ble åpnet ved årsskiftet 1994 / 95, og er en videreutvikling av et mødrehjem. Overgangen fra mødrehjem til barnevernsenter gav store utfordringer gjennom endring i målgruppe og utvidet personalgruppe. Seljelia har gjennomgått omfattende endringer. Eksempelvis har størstedelen av personalet i dag barnevernfaglig bakgrunn og målgruppa for inntak er 0 12 år gamle barn og deres foresatte / familier. Arbeidet med familier gjennomføres både lokalt og inne på institusjonen. Siden 1995 har det vært ulike inndelinger av avdelinger og enheter, og senteret har i dag seks beredskapshjem organisert under egen Beredskapshjemavdeling, hvor barn plasseres etter 4-4, 4-6 og En egen Familieavdeling med oppdrag hjemlet i 4-3, samt seks institusjonsplasser for barn 0-12 år i samarbeid med barne og ungdomspsykiatrien i Oppland. Seljelia har i dag til sammen 32 stillingshjemler på institusjonen og seks beredskapshjem. Av stillingene ved institusjonen er syv knyttet til Familieavdelingen, tre til beredskapshjemsavdelingen, fire i stab og 19 stillinger på avdeling barn, inkludert tradisjonelle fagstillinger for bup. Familieavdelingen etablerte høsten 1997 ny praksis som gikk ut på å gjennomføre hele arbeidet i familienes hjem og andre arenaer de er knyttet til. I dag gjennomføres samtlige oppdrag lokalt. Avdelingens lokaler blir derfor kun benyttet til arbeidsrom for personalet. Arbeidet er organisert gjennom utredningsteam på tre personer bestående av avdelingsleder og to miljøterapeuter i hver sak. Arbeidstiden er fordelt på dag og kveld alle hverdager i uka. Beredskapshjemmene i Oppland gikk fra sentralt styrte plasseringer av barn, til å bli en del av en egen avdeling med først to, deretter tre ansatte. Alle plasseringer i de private hjemmene blir fulgt opp av avdelingen ut i fra barna og beredskapsforeldrenes behov ved de enkelte plasseringer. Som et ledd i en tiltakskjede rundt barna, samarbeider avdelingen med Fosterhjemstjenesten i Oppland fylke og Ungdomsfamiliene ved Mjøsvoll. Belegget ved Seljelia, inkludert omregning av eksternt arbeid, har vært på cirka 90 % de siste tre årene. Hovedtyngden av barna har vært, fordelt på tre grupper; spedbarn, tre til fem åringer og åtte/ ni åringer.
6 6 Plasseringstida for barn i beredskapshjem er fra et par dager til over ett år. Utredningsperioden på familieavdelingen har variert fra en til tre måneder. Tyngden av oppdrag for familieavdelingen de siste åra har vært omsorgssaker. Beredskapshjemsavdelingen erfarer at bildet har endret seg og at det er blitt mer komplekse problemer i de sakene man arbeider med. Seljelia registrerer et økende omfang av rus og psykiatriske vansker hos foreldrene. Beredskapshjemsavdelingen tar plasseringer fra hele Oppland, og familieavdelingen har alle kommuner i fylket som arbeidsfelt, noe som gir både økonomiske og tidsmessige utfordringer. Høsten 2000 tok Seljelia sine problemstillinger og utfordringer med inn i utviklingsarbeidet sammen med Mjøsvoll. Senteret hadde i lengre tid tatt inn i virksomhetsplanene et mål om å evaluere arbeidet. Metoder i dagliglivet til nå Mjøsvoll Mjøsvoll har fram til 2003 ikke arbeidet etter en bestemt metode eller en bestemt teori. Som mange andre institusjoner man kan sammenligne seg med, har det eksistert en blanding av teoretiske føringer og ideologi som grunnlag for hverdagsarbeidet. I daglig virksomhet beskrev noen at de bekjente seg til sosial læringsteori, andre til mer dynamiske arbeidsformer og noen til en god porsjon fornuft. Bekjentgjøringene varierte i høy grad med personer. Det kan slås fast at det i bunnen av arbeidet lå en grunnleggende forståelse av at den enkelte ungdom både har med seg en særegen ballast og utvikler seg i samspill med andre personer rundt seg. Erfaringene var at den enkelte ungdommen ofte hadde med seg en læringshistorie knyttet til nederlag, usikkerhet, svik og avvisning. Man erfarte at mange opplevde forvirring og usikkerhet ved plassering i institusjonen. Metodene som ble benyttet måtte derfor være sammensatte og møte (speile) den virkeligheten klientene tok med seg inn i institusjonssammenhengen. I Mjøsvolls metodikk og organisering erkjente man at man måtte ta hensyn til at det skulle arbeides med mennesker i krise, med samspill i det daglige og med den enkeltes kognitive og sosiale fungering. Slik mente man å kunne bidra til å gi ungdommene nye erfaringer og muligheter for relæring av fastlåste handlingsmønstre. Graden av familiebasert virksomhet og endringsarbeid direkte med foresatte under oppholdene, ut over tradisjonell møtevirksomhet, har variert. I en periode arbeidet man målretta med dette, men fra 1998 inntil 2003 har denne typen arbeid vert lite fokusert.
7 7 Ved Mjøsvoll har man på ulike vis tilstrebe differensiering i tjenestetilbudet. Dette har mellom annet resultert i etablering av enetiltak. Enetiltakene har i hovedsak bestått av tilrettelagt bo - arbeids - og skoletrening i husvære utenfor institusjonen. Mjøsvoll har siden 1995 organisert cirka 20 slike tiltak. Seljelia For å belyse hva Seljelias metoder til nå har basert seg på, kan det tas utgangspunkt i skriftlig materiale om dette. Her sies mellom annet: Vår grunnholdning er at alle mennesker har evne til og ansvar for egen utvikling. Det betyr at vi vektlegger deres rett til å definere sitt eget problem, til å bygge på egne ressurser, og at individet selv besitter løsninger på sine problemer. Arbeidet vårt bygger på systemteoretiske prinsipper. Det betyr at vi ser barn foreldre familie som en del av et større nettverk. Enhver endring hos individet påvirkes gjensidig av omgivelsene. Derfor retter Seljelia fokus mot barna og familiens økologi. Seljelia har siden 1997 hatt sin modell for utredning, som vi i dag kaller gammel utredningsmodell. Mye av arbeidet var klinisk relevant, men svakheter lå i at verktøyene samlet, ikke svarte til dagens krav når det gjelder treffsikkerhet, bredde og helhet. Som følge av en visjon Fylkesbarnevernet i Oppland har om å gi barn, unge og deres foreldre det best mulige tilbudet, skal utredninger i framtida gjennomføres med en undersøkelses praksis som er ment å sikre høg grad av brukerdeltakelse og myndiggjøring. Verktøy som brukes skal være empirisk holdbare, dvs. tilfredsstille kliniske og vitenskaplige krav til validitet og reliabilitet. Beredskapshjemsavdelingen har rutiner som sikrer samarbeidet mellom de ulike aktørene rundt et barn. Metodisk tilstreber avdelingen å gi beredskapsforeldrene samspillsveiledning gjennom Marte Meo, samt individuell- og gruppeveiledning i forhold til å møte det enkelte barn i en krisesituasjon. I kontakten med barna, foreldre og beredskapshjemmene bruker Seljelia metoder som nettverksmøter, familierådslag, reflekterende dukketeater, reflekterende team, Kvebæks figurer og Family dialog set (playmo figurer). Mjøsvolls hovedutfordringer Første del av fagutviklingsprosjektet ved Mjøsvoll er utarbeidet som et bottom up prosjekt på bakgrunn av jevnlige konsultasjoner med fokus på klientarbeidet hvor hele personalet deltok. Konsultasjonene ble ledet av ekstern konsulent. Den høye graden av deltagelse fra
8 8 personalet medførte høy grad av felles beskrivelser og felles identifikasjon av svake områder i Mjøsvolls praksis som man så var nødvendig å videreutvikle. Konsultasjonene som avdekkende og identifiserende verktøy var utfordrende for ledelsen, for personalet og for organisasjonen. En nær og tett oppfølging fra ledelsen var nødvendig for å sikre videreutvikling av de områdene som ble avdekket som svake og som ble bestemt å videreutvikle. Det ble nødvendig å prioritere mellom de identifiserte utviklingsområdene. Det ble først satt fokus på utvikling av handlingsplanarbeidet og avklaring / kontrakter med første linje tjenesten. I neste omgang ble det satt fokus på å beskrive og reetablere institusjonens struktur. Til sist ble det satt fokus på, og utviklet et bredt kartleggingsbatteri og ny rapporteringspraksis. Underveis i dette løpet ble arbeidet dokumentert, den nye praksisen ble beskrevet og det som ble utprøvd ble fortløpende evaluert av personalet samlet og av ledelsen. I perioder løp konsultasjon og undervisning sammen, i andre perioder avløste formene hverandre. Flere faktorer talte for å avvente arbeidet med å tilrettelegge og innføre nytt innhold i institusjonens tilbud. En hovedgrunn var at dette var det mest utfordrende området og ville ha store konsekvenser for organiseringen, for ledelsen og for det daglige livet i avdelingene. Å få på plass et evalueringsdesign og prosedyrer for intern kvalitetssikring ble prioritert fram til Fra 2003 dreier det seg imidlertid om å møte de faglige utfordringene man står overfor i forbindelse med institusjonens innhold. Seljelias hovedutfordringer Seljelia har flere utfordringer framover. For det første er det nødvendig at senteret oppnår en felles og nyansert grunnlagsforståelse av hverdagspraksis på avdelingene. Andre utfordringer som Seljelia står foran er reduksjon i plasseringenes varighet i beredskapshjem og annen og øket veiledning av beredskapsforeldrene. Det er nødvendig med en gjennomgang av senteret sine kontrakter, for å tilpasse og utvikle disse. En viktig utfordring videre er å sikre informasjonssløyfer og beslutningsprosesser som følger arbeidet ved avdelingene i det enkelte oppdrag på en hensiktsmessig og tydelig måte på alle nivåer i organisasjonen. I praksishverdagen på Seljelia skal kompetanseheving inngå som en naturlig del. Hovedmålet de neste to åra, er å etablere en høyere grad av analyse i praksis knyttet til vurdering og rapportering i atferds - og omsorgssaker. Dette gjøres mellom annet ved å gjennomføre utredninger etter ny modell. Denne innebærer å bruke en minste standard i kartlegging, hvor noen av verktøyene har både høy klinisk og evalueringsmessig relevans. Informasjon som innhentes kan dermed bearbeides på en mer systematisk og holdbar måte.
9 9 Det er et mål å arbeide mer presist med relevante funn for å sikre høyere grad av individ tilpassede mål og tiltak i det videre arbeidet med familien etter endt utredning. For å kunne bidra innenfor en multimodal tilnærming vil Seljelia fordype seg i de temaer som er vektlagt i en planlagt videreutdanning utviklet i samarbeid mellom fylkeskommunen og Høgskolen i Oslo (HiO). Status i utvikling og evalueringsarbeidet høsten 2003 Arbeidet ved Mjøsvoll startet som konsultasjoner i februar Dette ble med bakgrunn i de mål man satte i 2000 utviklet til å tilrettelegge for et dokumentasjons, - og evalueringsarbeid. Ved Seljelia startet arbeidet med å se nærmere på Familieavdelingens praksis og hva ved denne som kunne utvikles. Forslag til endringer ble lagt inn i det fylkeskommunale planverket. Deretter ble resten av institusjonen involvert i beskrivelser og praksisdokumentasjon knyttet til egen daglige virksomhet. I den videre prosessen har personal og ledere for de ulike avdelingene ved institusjonene interessert seg for forskjellige oppgaver. Langtidsavdelingen ved Mjøsvoll gjorde hovedarbeidet knyttet til utskriving av strukturbeskrivelsene som mellom annet består av prosedyrer for inntak, kontrakt (handlingsplanarbeidet) og avslutning. Akuttavdelingen gjorde hovedarbeidet knyttet til utviklingen av de lokale verktøyene, beskrivelser av disse og til utvikling av ny rapport og ny rapporteringspraksis. Avdeling for Ungdomsfamilier, har tilpasset og tilrettelagt for en samlet dokumentasjon i denne delen av virksomheten. Familieavdelinga ved Seljelia har beskrevet og dokumentert en omfattende utredningspraksis og tilrettelagt for bruk av et bredt ny etablert kartleggingsbatteri i arbeidet med barn, ungdom og familier. Beredskapshjemsavdelinga har tilpasset beskrivelser hentet fra Ungdomsfamiliene ved Mjøsvoll og tilpasset disse til egen praksishverdag. Avdelingenes respektive ledere har vært nøkkelpersoner i dette arbeidet. Alle avdelingene har deltatt i tilpassing av lokale utredningsverktøy samt i tilpassing av fornøydhetsundersøkelsene. Ansvaret for den videre oppfølging av enkeltområder i dagens praksis og for den videre fagutviklingen er lagt til institusjonenes ledelse gjennom Fag, Administrasjon og Driftsmøtet (FAD), - og følges i dag opp herfra. Mjøsvoll Senter for Ungdomsvern har i realiteten siden 1999 arbeidet med egen praksis gjennom konsultasjon og praksisbeskrivelser. Arbeidet har resultert i at det per i dag er utarbeidet fjerde generasjon beskrivelser som mellom annet dekker forløp ved institusjonen, kartlegging, intern kvalitetssikring, inntak, kontraktarbeid, daglige rutiner, regimer, overlapping, avslutning, rapportering med mer. Seljelia senter for barnevern har fra vinteren 2001 gjennomgått egen praksis og beskrevet denne. Andre generasjons beskrivelser foreligger per i dag for store deler av virksomheten.
10 10 Ved senteret er det satt spesiell fokus på å beskrive arbeidet knyttet til utredning av barn, unge, deres familier og nettverk. Ved begge institusjonene er det på nåværende tidspunkt fastlagt tilnærmet standard kartlegging og utredningsprosedyrer, utarbeidet samtykke og laget et opplæringsprogram for personalet i forbindelse med innføring av nye arbeidsmetoder. Det er utarbeidet et evalueringsdesign og rutiner for innhenting av informasjon er sikret i en struktur ivaretatt av ledelsen på begge institusjonene. Dette innebærer at institusjonene i praksis har utarbeidet en dokumentasjon for eget arbeid, og nå har eller står i ferd med å innføre en evaluerende praksis i hver enkelt sak. Til nå har fagutviklingsprosjektet hatt fokus på å beskrive og dokumentere nåværende praksis i en gjennomgripende tekst som m.a. dekker inntak, kartlegging og utredning, administrativt arbeid i tilknytting til forløp, møter, struktur på huset, handlingsplanarbeidet, rapportering, faglige beslutningssløyfer, avslutning av oppholdet med mer etablere felles innledninger og dokumentere fagutviklingsarbeidet forenkle praksisdokumentasjonen til oversiktelige håndbøker for nytilsatte / vikarer med flere på hver enkelt avdeling spesifisere og etablere interne kvalitetssikringsprosedyrer utvikle og etablere en minstestandard for å kartlegge brukeres funksjonsnivå ved oppstart og avslutning av oppholdet utvikle og ta i bruk et evalueringsdesign som innebærer at funksjonsnivå hos den enkelte blir beskrevet ved oppstart og avslutning, samt at fornøydhet etter oppholdet og langtidseffekter i form av etterundersøkelse blir undersøkt for legge til rette for etterundersøkelse i en sammenligningsgruppe beskrive, belyse og dokumentere arbeidsmetoder ved institusjonen etablere et samarbeid mellom Oppland og Akershus utvikle og etablere et løp for kompetanseheving sammen med Høgskolen i Oslo (HiO) og Fylkesbarnevernet i Akershus jenvlig ta opp ulike fagtema som til nå mellom annet har dekket ; utviklingsforståelse, plasseringer og loven, kontrakt (handlingsplan), målarbeid, rapportering, kartlegging, vurdering og analyse med mer Samarbeid, kompetanseheving og møte med utfordringene i det videre Fylkesbarnevernet i Akershus sluttet seg i januar 2003, gjennom avtale undertegnet i mai 2003 til det dokumentasjons -, evaluerings - og utviklingsarbeidet som er utviklet i Oppland. Det er per i dag inngått avtale mellom Oppland Fylkeskommune, Akershus fylkeskommune og Høgskolen i Oslo, HiO, om det samla arbeidet som løper ut 2008.
11 11 Samarbeidet mellom de to fylkene er planlagt videreført i den nye regionen og er ment å skulle følge tidsperioden for samarbeidet med HiO. Ved at dette skjer, deltar til sammen fem institusjoner til nå i regionen i samme fagutvikling, praksisdokumentasjon og evaluering. Fra 2004 også i samme kompetansehevingsarbeid. Samarbeidet har til nå mellom annet resultert i tilknytning av fem hovedfagsstudenter i sosialt arbeid til prosjektet og til et planlagt videreutdanningstilbud over to år. En 60 studiepoengs videreutdanning er ment å ivareta deler av de utfordringene som man står foran når det gjelder innholdet i institusjonene framover. Videreutdanningen skal bidra til økt kunnskap og kompetanse innen barns og unges utvikling og personlighet økt kunnskap og kompetanse innen barn og unges atferdsavvik og psykopatologi økt kunnskap og kompetanse innen kartlegging og utredning økt kunnskap og kompetanse til å bruke multimodal tilnærming; relasjonsarbeid, kognitiv atferdsmodifikasjon, ART (Aggression Replacement Training), trening av sosiale ferdigheter, Foreldre Ferdighets Trening (FFT) og nettverksarbeid økt kunnskap og kompetanse innen dokumentasjon og evaluering av praksis økte analytiske ferdigheter, og økt kompetanse til å rapportere med bakgrunn i egen praksis. Fylkesbarnevernets fagutviklingsarbeid, i sin identifiserende og tilretteleggende form gikk fra høsten 2003 inn i en ny fase. Det som nå er utviklet, brukes og vedlikeholdes ved de enkelte institusjonene i det daglige. Fra høsten 2003 startet dermed to krevende parallelle løp i Oppland. Rutinemessig innhenting av data med de verktøy som er utviklet og tilrettelagt for bruk, og oppøving i og bruk av metoder som avspeiler multimodal tilnærming i hver enkelt sak. Full effekt av videreutdanningen kan ikke forventes før ut i 2004 og det vil fortsatt kreves mye av de enkelte institusjonene for å sikre den videre gjennomføringen. Avslutning I Oppland startet ikke prosessen som et utviklingsarbeid. Klientene og personalet sto i sentrum og dette medførte at man kartla svakheter i praksis og identifiserte hva som måtte videreutvikles. Dette løpet har så langt vært krevende og stilt store krav til de som har deltatt. Etter hvert har man erfart at flere er blitt nysgjerrige på det som er utarbeidet og utviklet. Fagutviklingsarbeidet er med stolthet presentert på Nordisk konferanse om forskning i sosialt arbeid og ved flere andre anledninger. Lokalt opplever man i større grad at barneverntjenesten uttrykker fornøydhet.
12 12 Mjøsvoll senter for Ungdomsvern har vært lokomotivet i utviklingsarbeidet. Evnen til å holde i fast i det man har bestemt, til tross for mange skjær i sjøen, og ubetinget støtte fra den fylkeskommunale ledelse til et nødvendig fagutviklingsprosjekt har bidratt sterkt til troen på at man skal lykkes framover. De siste årene har man forsøkt å finne eksterne finansieringskilder, deriblant ved to søknader om tilskudd fra BFD. Til tross for naturlige nedturer, tidvis stagnasjon og store utfordringer har man klart å holde fast på den kursen som er staket ut. Fylkesbarnevernet ser nå store muligheter for videreføring og utvidelser av arbeidet gjennom regionen som realiseres fra årsskiftet, noe BFD`s strategiskriv Q 19/ 2003 også understreker. Evaluering av praksis etterlyses av flere i og utenfor barnevernfeltet. Spesielt etterlyses dokumentasjon av resultater og evaluering av tiltakseffekter knyttet til institusjonsvirksomhet Fylkesbarnevernet i Oppland ønsker gjennom fagutviklingsprosjektet å bidra aktivt til dette. Fra Oppland sin side, håper man selvsagt at flere vil delta og bidra i det framtidige arbeidet. Kontaktpersoner Per Jostein Matre Pega human as Trettestykket 51, 1388 Borgen telefon e post: pjm@pegahuman.no Per Morten Frydenlund Mjøsvoll senter for ungdomsvern Helgerudveien 46, 2816 Gjøvik telefon e post: per.morten.frydenlund@oppland-f.kommune.no Frank Tharaldsen Seljelia senter for Barnevern Marmorveien Gjøvik telefon e post: frank.tharaldsen@oppland.org Takk til Marion Stende Heidi Stenberg Tallerud, Janne Vinje, Per Johannessen, Vegard Gulbrandsen og Mogens Bissgaard for støtte og hjelp under skrivingen.
13 Referanser 13 Andreassen, T. (2003). Behandling av ungdom i institusjoner. Hva sier forskningen? Oslo: Kommuneforlaget Edvardsen, Ø. (1995). Mer struktur mindre frustrasjon. Barnevernpedagogen. (2), Edvardsen, Ø., Størseth, D. (1994). Enten enten eller eller hva med begge deler? Barnevernpedgogen (2), Kazdin, A. E. (1992). Research Design in Clinical Psychology. (second editon). Boston: Allyn and Bacon Kazdin, A.E. (2000). Psychotherapy for Children and Adolescents. Directions For Research And Practice. Oxford: Oxford University Press Larsen, E. (1988). Ideologisk versus empirisk forståelse som grunnlag for profesjonelt arbeid i barnevernet. I E. Larsen (red). Utviklingsperspektiver på praktisk barnevern. Tolv innlegg om forskning og utviklingsmuligheter i barnevernet. Oslo: Tano Matre, P.J. (1999). Forsvarleg målarbeid i barne og ungdomspsykiatriske behandlingsheimar. Temaer i sosialt arbeid, nr 4, HiO-hovedfagsrapport nr 21, Oslo. Moynahan, l. (2003). Anvendt atferdsanalyse med sosiale systemer. I S. Eikseth og F. Svartdal (red). Anvendt atferdsanalyse. Teori og praksis. Oslo: Gyldendal, Akademisk Nielsen, G. (1988). Praksisrelevant forskning i barnevernet. Noen synspunkter på forholdet mellom forskning og praksis ut fra erfaringer med psykoterapi og psykoterapiforskning. I E. Larsen (red). Utviklingsperspektiver på praktisk barnevern. Tolv innlegg om forskning og utviklingsmuligheter i barnevernet. Oslo: Tano Ogden, T. (2002). Kartlegging og utredning av ungdom med alvorlige atferdsproblemer. I M.H. Rønnestad & A von der Lippe (red). Det Kliniske Intervjuet. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag as. Olafsen, K. & Rønning, J.A. (2003). Oppfølging av ungdommer som har vært innlagt for langtidsbehandling i psykisk helsevern for barn og ungdom.tidsskrift for Norsk Psykologforening. 40,(9), Rønning, J.A. & Fyhn, O. (1996). Kvalitetssikring av barne - og ungdomspsykiatriske poliklinikker. Tidsskrift For Norsk Psykologforening. 33, (7), Stortingsmelding 40, ( ). Om barne og ungdomsvernet Annet Etterlyser forskningsbasert evaluering av barnevernet, Intervju i Embla 2001 (2) med Elisabeh Backe- Hansen. RANK: (Relasjon, Ansvarlighet, Normalitet, Kontinuitet). Internt dokument ved Mjøsvoll senter for Ungdomsvern
14 14 Rundskriv, Q 19/ 2003, Rundskriv Fra BFD: Strategidokunment statlig overtagelse av fylkeskommunale oppgaver, barnevern og familievern.
Kontinuerlig og ved revidering av handlingsplan, etter. Målarbeidet Gjennom med omgivelsene familie, skole, venner
1. Evalueringsmodellen Kvasi- eksperimentelt design / Pre Post og Follow up på klientnivå Design Metode Gjennomføring Rapportering Gjennomføres Bruk Opplæring Pre post follow up (T 0 ) T 1 T 2 T 3 Målarbeidet
DetaljerEt informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland
Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) gir behandlingstilbud til barn og unge og deres familier.
DetaljerRehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020
Hvaler Kommune Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020 plan Vedtatt plan, administrativt Innhold Del I Grunnlaget for planen... 3 1. Innledning... 3 1.1 befolkningsutvikling
DetaljerInformasjon til alle ansatte i barnevernsinstitusjoner om BUP-poliklinikkene i Hedmark og Oppland BUP
Informasjon til alle ansatte i barnevernsinstitusjoner om BUP-poliklinikkene i Hedmark og Oppland BUP Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) gir behandlingstilbud til barn og unge og deres familier.
DetaljerI Gnist Barnehager er vi stadig i utvikling. I etterkant av alle aktiviteter og prosjekter skal barnas reaksjoner og tilbakemeldinger danne grunnlag
Lek og aktiviteter spinner sjelden rundt ett fagområde. På tur i naturen kan for eksempel både samarbeid, miljøvern, matematikk, språk og kroppsbeherskelse utvikles. I Gnist barnehager anerkjenner vi at
DetaljerLærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere
Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft
DetaljerHaugesund kommune, Karmøy kommune, Sveio kommune, Tysvær kommune, Vindafjord kommune, Suldal kommune, Etne kommune
Prosjektplan KLARE Autismeprosjekt 2010 2012 Haugesund kommune, Karmøy kommune, Sveio kommune, Tysvær kommune, Vindafjord kommune, Suldal kommune, Etne kommune Fra prosjekt til daglig drift. En modell
DetaljerBarn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland
Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten
DetaljerProsjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014
Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...
DetaljerÅ bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
DetaljerHvordan skaber vi de bedste resultater for børn og unge, som er anbragt på døgninstitution?
Hvordan skaber vi de bedste resultater for børn og unge, som er anbragt på døgninstitution? Tore Andreassen Odense, 30.05.2017 Behandling i døgninstitutioner (James, 2014). Institusjonsbehandling har blitt
DetaljerForskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien
Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien Hva vektlegges? og hvilke funn har man gjort? NHS-konferanse Psykisk helse Oslo 14.10.04 Forskningssjef Sonja Heyerdahl Regionsentre for barn og unges psykiske
DetaljerSamarbeide med barn og ungdom, barneverntjeneste, psykisk helsevern og andre
Samarbeide med barn og ungdom, barneverntjeneste, psykisk helsevern og andre Hilde Baardsen Barne-, ungdoms- og familieetaten Hva gjør vi? Medvirkning Mitt liv institusjon Undersøkelser der ungdom svarer
DetaljerAsker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:
Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi
DetaljerNordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis
Nordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis Nordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis Hovedmål Utarbeide og implementere en tverrfaglig modell for forsterket team Nordkappmodellen Utvikle en
DetaljerRAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID
RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID PORSGRUNN KOMMUNE FORELDRESAMARBEID Foreldre er barnas viktigste ressurs og støttespillere. Godt foreldresamarbeid er avgjørende for at flest mulig barn og unge får utnyttet
DetaljerGjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.
Samarbeidsavtale mellom Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU) og BUP Voss i Helse Bergen HF, Betanien BUP og Barne-, ungdoms- og familieetaten Region Vest, Område Bergen 1. BAKGRUNN OG FORMÅL
DetaljerOm avdelingene og tilhørende målgrupper
Organisasjonsform Privat ideell stiftelse etablert i 1989 som en gave fra Kirkens Bymisjon. Om stiftelsen Opprinnelig besto stiftelsen av 1 avdeling, hvor det hovedsakelig ble drevet utredning. Tilbudet
DetaljerMona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013
Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013 Kjernen: Faglige utfordringer knyttet til felles pasienter Et lite lokalt prosjekt en del av en større sammenheng Opptrappingsplanen Samhandlingsreformen
DetaljerRapport om status i barnevernstjenesten. Barnevernsjef Anne-Karin Andvik 21. august 2018
Rapport om status i barnevernstjenesten Barnevernsjef Anne-Karin Andvik 21. august 2018 Nøkkeltall -meldinger > Nøkkeltallene viser at det er små endringer når det gjelder meldinger > Som i 2015 og 2016
DetaljerAlternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv
Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv Samarbeidsprosjekt mellom SME og Kompetansesenter for erfaringskompetanse Norvoll, Bjørgen, Storvold & Husum Gjennomgang av forskning og
DetaljerErfaringer med implementering av MST i Norge 1999-2009
Erfaringer med implementering av MST i Norge 1999-2009 Knut Taraldsen Spesialrådgiver/Spesialist i klinisk psykologi Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Høstkonferansen 2009
DetaljerFattigdomsbekjempelse fra barnevernets ståsted. Ingrid Blindheim Barnevernleder i Moss
Fattigdomsbekjempelse fra barnevernets ståsted Ingrid Blindheim Barnevernleder i Moss Hva bygger Moss barneverntjeneste sitt arbeid på? Økologisk systemteori sirkulær vs lineære årsaksforklaring «Raushetskurven»
DetaljerStyve Gard. Hjemmebasert oppfølging
Styve Gard Hjemmebasert oppfølging Styve Gard ble etablert av Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste i 1989. Kirkens Sosialtjeneste er en privat, ideell stiftelse som blant annet driver barnevernstiltak flere
DetaljerStrategitips til språkkommuner
Strategitips til språkkommuner Om Strategi for språk, lesing og skriving Språkkommuner, skal med grunnlag i analyse av status og lokale målsettinger lage en strategi for arbeidet med språk, lesing og skriving.
DetaljerREFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013
REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013 Ås kommune Gjennom arbeidet med karnevalet, opplevde vi at fokusområde ble ivaretatt på flere måter, gjennom at barna delte kunnskaper, tanker og erfaringer, og
DetaljerKravspesifikasjon. Konkurranse for kjøp av gjennomgang av organisering, strukturer og rutiner i Velferdsetaten
Kravspesifikasjon Konkurranse for kjøp av gjennomgang av organisering, strukturer og rutiner i Velferdsetaten 1 Organisasjonen Velferdsetaten ble opprettet 1.1. 2012, etter en sammenslåing av Rusmiddeletaten,
DetaljerÅrsrapport 2015 for Fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Telemark
for Fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Telemark 1 BAKGRUNN Fylkesmannen skal etter barnevernloven 2-3 b tredje ledd føre tilsyn med institusjoner
DetaljerEn forskningsbasert modell
En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den
DetaljerStrategidokument for risikoutsatte barn og unge
Strategidokument for risikoutsatte barn og unge 2016-2018 Ullensaker kommune Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Prosess... 2 2 Strategiens formål... 2 Overordnet mål:... 2 3 Status og utviklingstrekk... 3 3.1
DetaljerOppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:
Strategisk plan for Hordvik skole 2012-2016. 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: En inkluderende skole med vekt på faglig og personlig utvikling, hvor trygghet, tillit og trivsel er sentralt.
DetaljerKjennetegn ved effektiv behandling/opplæring
Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Hafjellseminaret, Hafjell, 05.05.11 Jørn Isaksen, SIHF www.kompetanseformidling.net Are Karlsen www.pedagogikk.no Innledning I forhold til atferdsanalytisk
DetaljerDen 3. Nordiske Miljøterapikonferansen om spiseforstyrrelser 24-25. 25. april 2014 Hvem bestemmer hva?
Den 3. Nordiske Miljøterapikonferansen om spiseforstyrrelser 24-25. 25. april 2014 Hvem bestemmer hva? Hvordan sikre rød tråd i behandling i en døgninstitusjon med et multifaglig miljø? Hvem bestemmer
DetaljerBarnevernets akuttinstitusjon for ungdom Helle Baadsvik Avdelingsleder Marie Gullestad - Fagkonsulent
Helle Baadsvik Avdelingsleder Marie Gullestad - Fagkonsulent Traumesensitivt miljøterapeutisk arbeid i akuttinstitusjoner Presentasjon av institusjon og målgruppe Traumesensitiv omsorg; personalets blikk
DetaljerINDIVIDUELL KARTLEGGING OG TILTAKSPLAN SOM ARBEIDSREDSKAP I MOTTAK
INDIVIDUELL KARTLEGGING OG TILTAKSPLAN SOM ARBEIDSREDSKAP I MOTTAK Leira mottak Heidi Rygg EM MOTTAK Har felles Ingen institusjon: lovverk, økonomi, bemanning osv., men på mange måter lik i jobbinga med
DetaljerFosterhjemstilbudet. Slik arbeider vi. Solstrand Barnevernsenter
Fosterhjemstilbudet Slik arbeider vi Solstrand Barnevernsenter Det finnes alltid muligheter.... Solstrand Barnevernsenter er en del av stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste. Vi tror resultatene blir best når
DetaljerRapport og evaluering
Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT
DetaljerErfaringer og refleksjoner fra forsøksordningen i Færder kommune
Erfaringer og refleksjoner fra forsøksordningen i Færder kommune Hvordan arbeide og lede store endringer på barnevernområdet? Hva skal til for å lykkes? Målet med forsøket Et bedre barnevern Prøve ut ny
DetaljerInnhold. Forord... 11
Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Hva er miljøterapi?... 15 Innledning... 15 Innledende begrepsmessige vurderinger... 16 Hvordan kan miljøterapi forstås?... 22 Miljøterapiens primære oppgave... 23 Kapittel
DetaljerEvalueringsrapport - DUÅ Verdal kommune
Evalueringsrapport - DUÅ Verdal kommune Innhold Hva er DUÅ?... 1 Hvorfor DUÅ..... 2 Barnehage- og skoleprogrammet i DUÅ.. 3 Foreldreprogram i DUÅ.. 3 Gjennomføring av evaluering... 3 Funn og resultat i
DetaljerØke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning.
PEDAGOGISK RELASJONSKOMPETANSE I GYLDENPRIS BARNEHAGE 2012 Bakgrunn Gyldenpris har alltid hatt et stort fokus på omsorg og nære relasjoner i barnehagen. Personalet har vært bevisst sin rolle i forhold
DetaljerKartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser i kommunale tjenester til utviklingshemmede
Kartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser i kommunale tjenester til utviklingshemmede Personer med utviklingshemming har oftere helsesvikt enn resten av befolkningen De får sjeldnere hjelp til sin helsesvikt
DetaljerKognitiv miljøterapi i kommunalt bofellesskap
Kognitiv miljøterapi i kommunalt bofellesskap Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Grethe Eilertsen, førsteamanuensis, Høgskolen i Buskerud Bakgrunn Kjernen: Faglige utfordringer knyttet til
Detaljer«Nå vet vi bedre hva vi gjør» Evaluering av hjelpetiltak i barnevernet med tiltaksplaner som praktisk forankring.
«Nå vet vi bedre hva vi gjør» Evaluering av hjelpetiltak i barnevernet med tiltaksplaner som praktisk forankring. Veslemøy Hellem, prosjektleder Veslemoy.hellem@ks.no +47 92623733 Deltakere i prosjektet
DetaljerUTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten psykoterapi (Vedtatt av sentralstyret 9.april
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksnummer: 13/1731-26 Arkiv: 223 Saksbehandler: Turid Pedersen STYRKING AV RUS- OG PSYKIATRITJENESTENE I KOMMUNEN
SAKSFREMLEGG Saksnummer: 13/1731-26 Arkiv: 223 Saksbehandler: Turid Pedersen Sakstittel: STYRKING AV RUS- OG PSYKIATRITJENESTENE I KOMMUNEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskap
DetaljerVirksomhetsplan 2014-2019
Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på
DetaljerUtvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011
Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Etter å ha gjennomført den tredje ARR Åpen Arena er det et ønske i Kompetansesenteret om å se på sammenhenger og utvikling fra ARR Åpen Arena 2009 2011.
DetaljerIK HIND. Virksomhetsplan
IK HIND Virksomhetsplan 2015-2019 IK HIND www.hind.no Visste du at HIND er et norrønt uttrykk for hunnhjort? Hjorten er kjent for blant annet gode spenst- og sprintegenskaper. Innledning Friidretten, i
Detaljerkonsekvenser for miljøterapien
Natt og dag - konsekvenser for miljøterapien Den 5. konferansen om tvang i psykisk helsevern, 2012 Reidun Norvoll, Senter for medisinsk etikk, UiO reidun.norvoll@medisin.uio.no Navn på studien Som natt
DetaljerEvaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen
Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen Bakgrunn Styringsgruppen Forprosjekt våren 2011 Behov for endring Henvisningspraksis Ventetid Avslag Samhandling mellom første og andrelinjetjenesten
DetaljerGrethe Rønning kommunalsjef oppvekst og utdanning
1 Det gjennomføres hvert år mange store og små kompetansetiltak i sektor for oppvekst og utdanning i Aurskog-Høland. Noen er individrettet og noen retter seg mot grupper. Enkelte tiltak er klart fagrettede
DetaljerDREIEBOK. En modell for felles ansvar og faglig samarbeid mellom skole, PPT og institusjon.
DREIEBOK En modell for felles ansvar og faglig samarbeid mellom skole, PPT og institusjon. 2 SAMFUNNSOPPDRAGET 3 BAKGRUNN FOR SAMARBEIDSMODELLEN FORSKNING, MARGINALISERING OG ØKT FOKUS PÅ SKOLE Flere longitudinelle
DetaljerPsykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA
Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER
DetaljerMILJØTERAPEUTISKE UTFORDRINGER
MILJØTERAPEUTISKE UTFORDRINGER Å kombinere det beste fra to verdener... rusomsorg og psykisk helsevern Kurs nr.: L-23881 Ved konsulent FAGIDEOLOGI Respekt for pasientens rett til å bestemme over sitt eget
DetaljerVidereføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer
Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/
DetaljerYtelsesavtale mellom. Stiftelsen Kirkens bymisjon, Origosenteret. Helse Sør-Øst RHF
Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens bymisjon, Origosenteret og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Stiftelsen Kirkens bymisjon, Origosenteret:
DetaljerHverdagsmestring i Sørum. Sander Meursinge, enhetsleder Signe Gillebo, fysioterapeut
Hverdagsmestring i Sørum Sander Meursinge, enhetsleder Signe Gillebo, fysioterapeut Oppstart og forankring 2011: Tanke om å starte med hverdagsrehabilitering, virksomhetsleder og kommunalsjef Januar 2012:
DetaljerKunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.
STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling
DetaljerAmbulant Akuttenhet DPS Gjøvik
Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef
DetaljerInnhold. Innledning... 13
Innhold Innledning... 13 Kapittel 1 Grunnlaget for barnevernets arbeid og miljøterapi... 15 De tre barnevernslovene... 15 Barnevernsloven av 1953... 16 Barnevernsloven av 1992... 16 Forvaltningsreformen
DetaljerSatsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke
Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige
DetaljerVår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE
Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn
DetaljerMØTE MED BLD BUFDIR /
MØTE MED BLD 2.5.2018 BUFDIR / 1 Presentasjonen inneholder: Forløpet i plasseringene Beskrivelse av målgruppen «Alvorlige atferdsvansker med høy risiko for negativ utvikling» og «Alvorlige atferdsvansker
DetaljerEvalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune
Evalueringsrapport Prosjekt rus og psykiatri Sarpsborg kommune Formålet med prosjektet var å gi mennesker med rus-/psykiatriproblemer og bostedsløse tjenester av god kvalitet og som var helhetlige, samordnede
DetaljerStrategidokument statlig overtagelse av fylkeskommunale oppgaver, barnevern og familievern
Rundskriv Nr. Q 19/2003 Vår ref.2003/02927 Dato 07.07.2003 Strategidokument statlig overtagelse av fylkeskommunale oppgaver, barnevern og familievern Dette dokumentet presenterer hovedstrategiene for å
DetaljerDEL 1 VÅR MILJØTERAPEUTISKE VIRKELIGHET Kapittel 1 Hvorfor velge miljøterapi som behandlingsform?.. 19
Innhold Forord... 7 Innledning... 11 DEL 1 VÅR MILJØTERAPEUTISKE VIRKELIGHET... 17 Kapittel 1 Hvorfor velge miljøterapi som behandlingsform?.. 19 Kapittel 2 Den miljøterapeutiske hverdagen på en barnevernsinstitusjon...
DetaljerVi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune
Vi i Drammen Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Innhold Bakgrunn... 3 Kunnskapsdeling... 3 Ledelse og Medarbeiderskap... 3 Innovasjon og digitalisering... 5 Heltid, rekruttering
DetaljerHva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no
Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.
DetaljerTverretatlig akuttjenester for barn og unge
Tverretatlig akuttjenester for barn og unge Bakgrunn En ide fra samarbeidsmøter mellom ledere på barnevernvakta, St.Hansgården og den gang ungdomsklinikken, i dag kalt akutt ambulant enhet Et faktum at
DetaljerDeres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato 2013/9312 621 201400167-47 ESARK-41 28. august 2014 ALHO
ETAT FOR BARN og FAMILIE Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon: 05556 / 53 03 34 53 Besøksadresse: Rådstuplass 5 www.bergen.kommune.no Fylkesmannen i Hordaland Helse- og sosialavdelinga Postboks 7310 5020
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og
DetaljerUTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten habiliteringspsykologi (Vedtatt
DetaljerStudieplan for Kunnskapsbasert praksis
Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...
DetaljerINKLUDERENDE BARNEHAGE- OG SKOLEMILJØ, SAMLINGSBASERT TILBUD
INKLUDERENDE BARNEHAGE- OG SKOLEMILJØ, SAMLINGSBASERT TILBUD 01.08.2019 Underveisevaluering pulje 2 - barnehage udir.no Sammendrag Det samlingsbaserte tilbudet «Inkluderende barnehage- og skolemiljø» er
DetaljerAKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.
AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. Av Familieterapeut Ann-Rita Gjertzen Psykolog Marina Olsen ved Akutt-teamet Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn
DetaljerBokn Bufellesskap Vi finner løsninger sammen. Kirkens Sosialtjeneste
Bokn Bufellesskap Vi finner løsninger sammen Kirkens Sosialtjeneste Om Bokn Bufellesskap Målgruppe Individuell oppfølging, mestring og vekst Målsetting Metode-systematisk arbeidsmodell Vårt særpreg Faste
DetaljerSystematikk i barnevernets undersøkelsesarbeid
Systematikk i barnevernets undersøkelsesarbeid Presentasjon av funn fra en spørreundersøkelse blant landets barnevernsledere Dag Skilbred RKBU Vest Bergen november 2014 Spørreundersøkelsen Hva brukes
DetaljerHvordan sikre overganger fra BUP til DPS? Pårørende perspektiv
Fra ung til ung voksen Hvordan sikre overganger fra BUP til DPS? Pårørende perspektiv ANNE-GRETHE TERJESEN ( LANDSSTYRELEDER I LPP) 20.05.2015 Dagens agenda Pårørende, Hvem er vi og hva slags roller har
Detaljer«Snakk om det!» En film om det a være fosterbarn og fosterforeldre.
1 Sluttrapport: «Snakk om det!» En film om det a være fosterbarn og fosterforeldre. «Snakk om det!» er produsert av Voksne for Barn og Landsforeningen for Barnevernsbarn, i samarbeid med Filmmakeriet AS.
DetaljerRAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID
1 RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID SKIEN KOMMUNE 2 FORELDRESAMARBEID Foreldre er barnas viktigste ressurs og støttespillere. Godt foreldresamarbeid er avgjørende for at flest mulig barn og unge får utnyttet
DetaljerPROSJEKTRAPPORT FRA ELEVVEILEDERS ARBEID 2009
PROSJEKTRAPPORT FRA ELEVVEILEDERS ARBEID 2009 Til: Oppvekstrådgiver Fra: Rektor Tidsrom: 1.1.2009-31.12.2009 Bakgrunn: Lynghaug skole opprettet 1.1.09 en 1. årig prosjektstilling som elevveileder ved skolen.
DetaljerBydel Grorud, Oslo kommune
Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen
DetaljerForskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015
Sissel Seim og Tor Slettebø Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Eva Almelid, Grünerløkka barneverntjeneste Tone Böckmann-Eldevik, Grünerløkka
DetaljerFORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET
FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET Nordisk konferanse om familieråd og medvirkning 2. 3. november 2015 Tor Slettebø Diakonhjemmet Høgskole DISPOSISJON Egen interesse for
DetaljerDen kommunale tilbudsvifte. Institutioner som del av tilbudsviften
Den kommunale tilbudsvifte Institutioner som del av tilbudsviften Evidence-based practice (James, 2014). Institusjonsbehandling har blitt utformet over tid av politikk og praksisutvikling uten særlig påvirkning
DetaljerBOLIG FOR VELFERD MÅLSETNINGER
BOLIG FOR VELFERD MÅLSETNINGER OVERORDNEDE MÅLSETNINGER, JFR. TILTAK 6, TILTAKSPLANEN. OVERSENDELSE KMD OG ØVRIGE DEPARTEMENTER TIL ORIENTERING, 19.6.2015 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Om
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter
DetaljerFlytte oppmerksomheten fra å spørre «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?»
Grimstad kommune 2. Kontaktperson: Inger Johanne Bolstad 3. E-post: inger.johanne.bolstad@grimstad.kommune.no 4. Telefon: 958 35 668 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen
DetaljerBedre psykisk helse for barn og unge. Hovedsatsningsområdet ( )
Bedre psykisk helse for barn og unge Hovedsatsningsområdet (2016-2019) NAPHA, Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene Spesialrådgiver Kari Frank . Politiske beslutninger Arenaer der barn og
DetaljerStrategi for kvalitet i oppvekst 2025
Strategi for kvalitet i oppvekst 2025 Kompetanse for fremtiden Trygghet skaper utvikling! Denne strategien er et mål- og verdidokument som skal sikre at barn og unge i Asker får en best mulig oppvekst.
DetaljerRapportering på indikatorer
SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Rapportering på indikatorer Saksnummer 29/2017 Avsender Senterleder Møtedato 07.09.2017 Bakgrunn Styringsgruppen stilte seg i sak 17/2017 bak senterets handlingsplan med kommentarer
DetaljerHvordan finne riktig balanse mellom poliklinikk og døgntilbud?
Hvordan finne riktig balanse mellom poliklinikk og døgntilbud? Professor Torleif Ruud Akershus universitetssykehus torleif.ruud@ahus.no NSHs konferanse om psykiatri og avhengighet Oslo 16.oktober 2007
DetaljerNærmiljøbasert TSB for ungdom
Nærmiljøbasert TSB for ungdom Et samarbeidsprosjekt mellom Verdal kommune og ARP(Avdeling for Rusrelatert Psykiatri) Psykologspesialist Eva Karin Egseth (ARP) Seksjonsleder Rune Ingebrigtsen (ARP) Ruskoordinator
DetaljerDiskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon
Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk
DetaljerFra brudd til sammenheng Individuell Plan
Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig
DetaljerProfesjonelle standarder for barnehagelærere
Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.
DetaljerGod samhandling barn og unge
God samhandling barn og unge Nettverk i Oslo Samling 2 3.- 4. mars 2015 Olav Elvemo og Gerd Andreassen Norges viktigste ressurs Vår viktigste ressurs Tilbakeblikk 2014 Hva gjør vi i Oppstart Kartlegging,
DetaljerNotat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033
Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge
Detaljer