LARM NR ÅRG. 16

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LARM NR. 01 2015 ÅRG. 16"

Transkript

1 LARM NR ÅRG. 16 1

2 INNHOLD LARM 01 Larm utgis av Press. Press er en rettighetspolitisk organisasjon for ungdom mellom 13 og 25 år. Gjennom lobbyarbeid, informasjonsvirksomhet og aksjonisme jobber Press for et bedre samfunn for barn, i Norge og internasjonalt. Barns rettigheter brytes! - ta det personlig! PRESS SIDEN SIST SIDE 4 Vil du bidra til Larm, eller har tips og tilbakemeldinger? Ta kontakt! UNGDOM DISKRIMINERES SIDE 6 KÅSERI: ARE KALVØ SIDE 14 E-post: Post: Pb St. Olavsplass 0130 Oslo Besøk: Storgata 38 Tlf: Nett: SEA CHANGE SIDE 16 BARNEKONVENSJONEN SIDE 22 VI SAVNER FREMDELES SIDE 26 Skribenter: Cathrine H. Salvesen, Anne Helene Hauge, Are Kalvø, Marianne C. Håheim, Andrea Sjøvoll, Kristen Kolstad Kvalø, og Sindre Taxt Måge. Fotografer og illustratører: Herman Breda Enkerud, Elfi Thrane Bemelmans, Erik Mowinckel, Declan Browne, Yannis Kontos, Jocelyn Bain Hogg, Jocelyn Bain Hogg, Joanna Demarco, Marie von Krogh, Margarida Colares, Lisbeth Michelsen, Andrea Sjøvoll og Karoline Steen Nylander. Andre bidragsytere: Tommy Ellingsen og Razika. UNDER PRESS: RAZIKA SIDE 30 Takk! Redaktør: Larmsekretær: Ansvarlig redaktør: Layout: Forsideillustrasjon: Baksideillustrasjon: Opplag/trykkeri: Herman Breda Enkerud Marianne C. Håheim Andrea Sjøvoll Herman Breda Enkerud Press Press 2500/07 Gruppen Artikler, kronikker og intervjuer står for den enkelte forfatters regning, og gjenspeiler ikke nødvendigvis Press syn. Neste Larm kommer i postkassa di før Sommerferien! 2

3 VI SKAL ALLE BLI VOKSNE EN DAG Vi skal alle bli voksne en dag. Vi skal alle bli store. Når man ikke er stor, altså liten, er det å bli stor det uunngåelige målet som alt handler om. Å vokse opp. Det tar tid. Alle har en gang ønsket at de kunne bli voksne fortere, men plutselig er dagen der. 18 kakelys med presanger og jomfruferd til vinmonopolet. I det man trer over denne usynlige linjen kalt 18 år, og plutselig får både sigarett- og stemmerett, sier man også ha det til 42 artikler som har vernet om dine rettigheter. Jeg snakker seff bjeff om barnekonvensjonen. Men slapp a, ta det ro. Ikke vær redd for at du får frarøvet deg din beskyttelse og trygghet. Alle mennesker er nemlig beskyttet av menneskerettighetene. Så du har fortsatt massevis av rettigheter etter at du har fylt 18 år. Du har rett til ytringsfrihet, til frie valg, til rettsikkerhet og masse andre fine greier. Du blir ikke plutselig rettighetsløs når du fyller 18. Du er fortsatt et menneske og har fortsatt menneskerettigheter. Men det stemmer jo at du mister litt beskyttelse. Du mister den beskyttelsen barnekonvensjonen gir deg. Og det kan jo være skummelt. Den eneste grunnen til at du mister disse rettighetene er at du ikke trenger dem lenger. Barnekonvensjonen finnes fordi barn er spesielt sårbare og derfor trenger ekstra beskyttelse. Når du blir voksen trenger du ikke den samme beskyttelsen lenger, og derfor er du ikke lenger omfattet av barnekonvensjonen. friheten til å bruke pengene dine akkurat sånn du helst vil. Å bli 18 er litt skummelt, men det er mest fordi det er starten på noe helt fantastisk. Når du fyller 18 får du også en del andre rettigheter. Du får stemmerett, for eksempel. Politikerne blir plutselig nødt til å høre litt mer på deg. Det er kult, men det kan også virke litt skummelt. Plutselig får du makt du ikke har hatt før. Det kommer til å gå bra. Du er mer enn i stand til å forvalte den på en bra måte. Det var du før du fylte 18 også. Null stress. For en barnerettsaktivist kan det være smått traumatisk å plutselig slutte å være barn. Det er vi mange som har opplevd. Men vi er også mange som vet at det går bra. Å bli voksen er skummelt, kjempeskummelt, og mange ganger gjør man mange rare ting som sikkert ikke var så lure, men det er også helt fantastisk på sin egen måte. Barnekonvensjonen har beskyttet oss gjennom barndommen. Det har gjort oss i stand til å klare oss utmerket på egenhånd når vi blir for gamle til å være omfattet av den. HERMAN BREDA ENKERUD LARM-REDAKTØR Du trenger ikke barnekonvensjonen lenger fordi du har blitt voksen. Du er mindre sårbar, mer selvstendig, mer i stand til å vare på deg selv. Og du for å gjøre opp for at du får mindre beskyttelse får du mer frihet. Som friheten til å kjøpe ting på vinmonopolet, friheten til å fylle lungene dine med tjære og 3

4 PRESS SIDEN SIST #HERERSOLVEIGHORNE Den 19. januar møtte Andrea og Marianne Solveig Horne hos Barne-, likestillings- og intergreringsdepartementet. Etter en lang jakt med kampanjen #HvorErSolveigHorne, fikk vi endelig mulighet til å fortelle statsråden hva vi ønsket av handling. Vi ønsker at Solveig Horne skal ta tak i det enorme krysspresset blant ungdom i dag og ta del i ungdomsdebatten. Dessverre er ikke dette et felt Solveig Horne vil prioritere i tiden framover. Da må vi vel bare fortsette jakten, da! MARKERING FOR SAVNEDE BARN I 2014 forsvant 42 barn fra norske asylmottak. Dette var barn som hadde kommet alene til Norge for beskyttelse og omsorg. De fleste av barna som forsvant var mellom 15 og 18 år, noe som betyr at UDI hadde ansvar for deres omsorg. 10. april markerte Press uten for Stortinget at vi fortsatt savner de 42 barna som forsvant i fjor, og alle som har forsvunnet før dem. Her var alle velkomne til å komme innom for å tenne lys for å vise at dette problemet forsvinner ikke selv om samfunnet lukker øynene for de savnede barna. OG GULLBARBIE GÅR TIL Elevkalenderen vant Gullbarbie 2014 etter at 6700 ungdommer hadde stemt frem den de synes er best på å få ungdom til å føle seg verst. Den 6. februar overleverte en gjeng av våre tillitsvalgte den gullakkerte Barbiedukken til Torstein Solheim, styreleder i Det Skandinaviske Medieselskap. Årets Gullbarbie-kampanje fikk større oppslutning enn noen gang tidligere. Selv om det er bekymringsverdig at så mange ungdommer Den 26. januar lanserte Hanne Kristin Rohde sin andre kriminalroman. Boken «Bare et barn» handler om asylbarn som blir bortført fra norske asylmottak. Ideen til boken kom da Rohde leste rapportene Press har skrevet om enslige mindreårige asylsøkere som forsvinner fra asylmottak. «Hvorfor er det et så enormt engasjement når en norsk jente forsvinner, men ikke når asylbarn forsvinner? Hva hadde man gjort om det var norske barn som forsvant fra barnehagene? Jeg synes det er grotesk», sa Rohde på lanseringen. Vi ser på det som en stor seier at våre rapporter kan bidra til å løfte denne saken frem i media slik at barna får den oppmerksomheten de fortjener. Det er et lite skritt på veien mot å skape bedre en bedre asylpolitikk som innfrir barns rettigheter. finner reklamebransjen problematisk, synes vi i Press det er utrolig fint at kampanjen får oppslutning. Da blir det vanskeligere for vinnerne å overse beskjeden, og ungdom gir en klar pekepinn på at det ikke er ønskelig med reklame som spiller på ensidige og uoppnåelige skjønnhetsidealer, gamle kjønnsroller eller unødvendig seksualisering. Gratulerer, Elevkalenderen, men en skikkelig dårlig pris! BOK OM FORSVINNINGER 4

5 NÅR DU BLIR UNG Ungdom diskrimineres. Enten det handler om generalisering i media, urettferdig bruk av retorikk, eller demokratiske rettigheter. Press synes dette er urettferdig. Etter en lang høst, har vi endelig funnet den riktige vinklingen som trengtes for vår nye vårkampanje! «Når du blir ung» startet 11.februar 2015 og avsluttes 14.september Vi gleder oss til kreative stands, kule foredrag og ungdomsvalget VINTERSEMINARET Vinterseminaret til Press fant sted på mange andre spennende folk. Med et tett Vinderen skole i Oslo februar. program og sosiale kvelder, tror vi alle Hundre av våre medlemmer hadde funnet hadde en skikkelig bra helg. Skal vi tro veien hit fra hele Norge for å lære mer om påmeldingslisten til sommerleir, så fristet ungdoms rolle i samfunnet. Vi fikk besøk seminaret til flere arrangement med Press. av Oda Faremo Lindholm, Are Kalvø og Hurra for det! NÅR DU BLIR UNG Ungdom diskrimineres. Enten det handler om generalisering i media, urettferdig bruk av retorikk eller demokratiske rettigheter. Press synes dette er urettferdig. Etter en lang høst har vi endelig funnet den riktige vinklingen som trengtes for vår nye vårkampanje! «Når du blir ung» startet 11. februar 2015 og avsluttes 14. september Vi gleder oss til kreative stands, kule foredrag og ungdomsvalget 2015! HURRA FOR OSS! Gratulerer med året! For 20 år siden bestemte Redd Barna seg for at det kunne være spennende å starte opp sin egen ungdomsorganisasjon. En organisasjon hvor barn og unge selv fikk jobbe med problematikken som berørte dem. Slik ble Press til høsten 1995 med hjelp fra ildsjeler i Redd Barna. Gjennom årene har Press utviklet seg slik som barn og ungdom bør; vi har blitt mer og mer selvstendig fra mammaen vår. Vi har egne meninger og egne interesser, men vil fortsatt gjerne være der vi hører hjemme. Press har utviklet seg i en retning hvor vi stadig har større innflytelse i samfunnet og gjennomslagskraft i politiske prosesser. Samtidig har vi beholdt aksjonsformen og en høy stemme som tør å stå opp mot urettferdighet Vi håper Press vil fortsette å være en aktiv forkjemper for barns rettigheter, og at du er klar for de neste 20 åra! UNGDOMSMØTER Kampanjen «Når du blir ung» handler om å vise at ungdom i dag blir diskriminert. Press ønsker å være en motvekt til denne samfunnsstrukturen, og derfor arrangerte våre lokallag ungdomsmøter over hele landet 14. april. På møtene var det åpent for at alle ungdommer kunne delta med de sakene de selv synes er viktige. Lokallagene kommer til å ta med seg sakene som ble tatt opp på disse møtene inn i valgkampen til høsten! 5

6 UNGDOM DISKRIMINERES. DET SNAKKES IKKE SÅ MYE OM, MEN SKJER HVER ENESTE DAG. BARN OG UNGE NEDVURDERES OG DISKRIMINERES KUN FORDI DE ER UNGE. DET ER SÅ INNGRODD I SAMFUNNET AT VI KNAPT LEGGER MERKE TIL DET. TEKST: ANDREA SJØVOLL OG ANNE HELENE HAUGE 6

7 TIDENES PLAGE Å okke seg over ungdommen har vært et yndet tidsfordriv blant voksne siden tidenes morgen. Den oppvoksende generasjonen blir beskrevet som en enhetlig masse der alle er like. Det spiller ingen rolle hva ungdom faktisk gjør, vi er uansett et samfunnsproblem. Uansett om ungdom drikker for mye eller for lite, gjør for lite eller for mye, er for lydige eller for opprørske, så er det et problem. For 20 år siden bekymret sosiologer, forskere og helsesøstre seg for ungdoms hang til tagging, knusing av vindusruter og bruk av narkotika. Dagens ungdom drikker mindre, røyker nesten ikke og gjør det bedre på skolen, så i dag bekymrer sosiologer, forskere og helsesøstre seg heller for ungdoms manglende hang til tagging, knusing av vindusruter og bruk av narkotika. NASJONAL NAVNEKONKURRANSE Det er en nasjonal navnekonkurranse på gang. Skal vi kalle dagens ungdom for generasjon prestasjon, generasjon lydig eller kanskje likesgenerasjonen? Dette temaet har tatt opp kilometervis med spalteplass i mediene de siste årene, men er og forblir en enkel stigmatisering. Det stadige jaget etter å generalisere ungdom fører til at det blir enda tøffere å falle utenfor. Det enorme presset på at alt skal være perfekt, og inntrykket av at alle andre ungdommer passer inn i dette idealet, gjør det vanskeligere for dem som ikke passer inn. Men vi er jo ikke like, og kommer aldri til å bli det! I Norge er det over 450 tusen forskjellige ungdommer (les: mennesker). Vi har forskjellige religioner, morsmål, interesser, talenter, politiske oppfatninger, legninger, kjønn, prioriteringer og personligheter. Det eneste vi egentlig har til felles, utover alder, at vi alle blir utsatt for diskriminering. STÅ PÅ! Diskrimineringen handler ofte om at vi ikke blir hørt, verken i små eller store sammenhenger. Det er ungdomsdiskriminering når ungdom som snakker om et tema de er engasjert i, får beskjed om at de vil «forstå når de blir eldre». Det samme når tenåringer får høre at det er «fint at de engasjerer seg» hvis de tar opp norsk asylpolitikk eller Israel/ Palestina-konflikten ved middagsbordet. Det verste av alt er de gangene ungdom møter politikere. Hvor mange «unge og engasjerte» har ikke fått høre «stå på!» fra en voksen politiker? Vi får beskjed om at vi må stå på videre for at vår sak skal komme gjennom. Men hvor er det vi skal stå på? Hvem er det vi skal stå på til? Ofte er det politikeren som faktisk kan gjøre noe med det vi engasjerer oss i, som sier at vi må stå på videre. Det er ikke opp til oss å stå på videre, men opp til de voksne politikerne å ta oss på alvor! NORMKRITIKK Det er viktig å stille seg kritisk til hvorfor ting er som de er i samfunnet. Har du for eksempel tenkt på hvorfor vi ikke snakker med hverandre på bussen? Hvorfor prøver vi å være minst mulig til stede ved å ta opp minst mulig plass og unngå blikkontakt? Har du noen gang lurt på hva som ville skjedd om vi begynte å snakke til medpassasjerene våre? Normer er uskrevne regler. De har ikke blitt foreslått av et parti, diskutert i et storting og vedtatt. Hva som skjer hvis man bryter en norm, er usikkert og kan variere fra situasjon til situasjon. Ofte kan andre finne det ubehagelig at man ikke handler som forventet. Noen normer er av det praktiske slaget, for eksempel det å ikke snike i køen (selv om mange kan skjerpe seg her). Andre normer er der fordi det alltid har vært sånn. For eksempel synes de fleste at det er like normalt å være homo som hetero, men ingen «kommer ut av skapet» som heterofile. Normer eksisterer bare fordi vi følger dem. Det er spesielt viktig å stille spørsmål ved normer som er der uten noen god grunn, for eksempel at de som er mest kvalifisert til å ta avgjørelser i samfunnet, er voksne med en utdanning (selv i saker som ikke angår dem, men ungdom). 7

8 TILFELDIGE UNGDOMSRÅD Man kan jo si og mene at også mange voksne opplever å ikke bli hørt. Det er sant. Men det er en stor forskjell på voksne som ikke blir hørt og ungdom som ikke blir hørt, nemlig at ungdom stort sett ikke har stemmerett. Politikere og beslutningstakere tar ikke nok hensyn til ungdoms meninger fordi ungdom ikke har mulighet til å påvirke ved valg. Ungdom har kun ungdomsråd, som bare fungerer ved tilfeldighet og ikke fins i alle kommuner. Kommunene er nemlig ikke lovpålagt å ha ungdomsråd, i motsetning til eldreråd. Ofte er ikke ungdomsrådene en kanal for reell medvirkning, og vi ser at ungdom blir overkjørt ved at voksne bestemmer sakene som skal tas opp, at ungdom blir tatt for sent med i prosesser eller på andre måter ikke får påvirke kommunen de lever i. SETTE KRAV Det er et problem for ungdom å ikke få ta en reell del i demokratiet. Det er også et stort problem for samfunnet, som mister en enorm ressurs. Vi får ofte høre at ungdom har mindre livserfaring enn voksne fordi vi har levd kortere, men det ligger ingen suverenitet i det å ha mest erfaring. Forventningene til ungdom øker stadig. Det forventes at vi skal ha perfekte kropper, karakterer, venner, et perfekt sexliv, perfekt forhold til familien vår og et perfekt liv på nett. Presset kommer fra alle kanter og sier noe om hvordan vi skal se ut, oppføre oss og være til enhver tid. Dette krysspresset begrenser ungdoms frihet. Det er på tide at ungdom får mulighet til å sette egne forventninger til hvordan vi vil ha det! Ungdom diskrimineres, og dette vil Press ha en slutt på. Vi kan ikke late som om denne diskrimineringen ikke skjer, men må rope høyt om den og kreve en endring. Vi må stille spørsmål ved normene og systemene rundt oss. Frem til lokalvalget i høst skal kampanjen «Når du blir ung» sette fokus på denne problematikken og kreve at ungdom høres under valgkampen. Ungdom skal ikke kun høres når vi oppfører oss som voksne eller når voksne trenger et oppslag i lokalavisen. Ungdom skal høres nettopp fordi vi er ungdom, fordi vi er i en spesiell livssituasjon, har andre innfallsvinkler, andre erfaringer og er en ressurs. Er du som leser denne saken voksen? Du vil forstå når du blir ung. 8

9 THEA (16) For å være ærlig, så har jeg ikke tenkt kjempemye på dette med ungdomsdiskriminering før. Jeg har bare latt det gå sin gang uten å løfte en finger, men hele tiden hatt en liten tanke i bakhodet om hvorfor det er 18 års aldersgrense på forskjellige avstemminger. Flere ganger har det skjedd meg at personer som vil selge ting, verve noen eller samle inn penger til veldedige organisasjoner begynner å snakke med meg, men heller går bort til noen andre hvis eller når jeg nevner at jeg er under 18. I det siste har jeg fått opp øynene og virkelig tenkt på hva det innebærer å være ungdom og hva voksne synes om oss. Når man er år, skal man velge hvilken linje man vil gå på videregående, et valg som kommer til å påvirke fremtiden utrolig mye. Det er helt idiotisk at vi forventes å ta det valget, men ikke får velge hvem som skal påvirke våre muligheter i fremtiden. Hvis vi kan velge videregående skole når vi er år, burde vi også få stemmerett da! EVEN(17) Jeg er veldig lei av å bli gitt mindre respekt på grunn av alderen min, og jeg vet godt at jeg ikke er alene. Vi ungdommer går igjennom den største forandringen i livet vårt, overgangen mellom barn og selvstendig voksen person. Hvordan tror egentlig voksne at diskriminering av ungdommer påvirker oss? Vi som er i den mest usikre og mest ustabile perioden av livet vårt. Vi som skal formes, vi er avhengig av aksept og respekt. Dette blir vi nektet. Det er en så vanlig og dagligdags ting å diskriminere ungdom, at de fleste ikke vet om det eller forstår at de er en del av det. Jeg lurer av og til på hvem det er lurest å stole på; en på 15 år eller en 40-åring? Tross alderen min så vil jeg bli respektert. Jeg får ofte høre at jeg ikke kan kjefte tilbake fordi jeg «tross alt er et barn», men jeg nekter å respektere noen som ikke gjengjelder det. Respekt må være fortjent og gå begge veier, uansett alder! CELINE (19) Det første jeg tenker om dette er alt som har vært i media om generasjon prestasjon. Det blir veldig mye av å sette ungdom i bås. Kollegaene mine snakker til meg på en annen måte fordi jeg er yngre., men de gjør det ikke bevisst. Jeg synes at for å definere diskriminering, så må det være noen som går inn med hensikt om å rakke ned på noen andre gjentatte ganger. Selv om jeg opplever urettferdig behandling fra kunder på jobb, så er det jo ikke sånn at den gamle dama på andre siden av disken har gått inn dit bare for å plage meg fordi jeg er ung. Om man som 15-åring ønsker å delta i politikken, så synes jeg jo at det er noe man skal få. Personlig så vet jeg at når jeg var 15 så ville jeg aldri ha brukt stemmeretten. Men noen vil kanskje det, og da bør de ha den muligheten. 9

10 FREDRIK (17) Jeg synes det er mest tydelig med ungdomsdiskriminering på diskusjonsforum. Jeg har oppfatning av at mange unge prøver veldig hardt å bli hørt i sakene de bryr seg om, men så blir de aldri helt tatt på alvor. Det er som om de bare er der uten at noen hører på. Ungdom skal jo liksom være de som lever videre i fremtiden, og da synes jeg det er utrolig rart at ikke vi får lov til å være med å forme den fremtiden selv. En jeg kjenner kom ut som aseksuell. Dette er hverken homofili eller annet, men en egen legning. Etter å ha tenkt lenge på dette ble personen møtt av voksne som sa at dette bare var en fase, du er fortsatt ung, bare gi det litt tid eller at det kom til å endre seg med tiden. Jeg synes det er veldig urettferdig at man opplever at voksne ikke tar følelsene våre på alvor bare fordi vi er unge. SHANI (19) Diskriminering er et ord som virker så sterkt, og man må være litt forsiktig med det ordet. Jeg har kanskje opplevd noen negative holdninger. Voksne har sagt til meg at de meningene jeg har er bare fordi jeg er ungdom, men jeg ville ikke ha kalt det diskriminering allikevel. Det er en grunn til at ungdom ikke kan stemme og delta i politikken. Det er jo greit at man kanskje forstår noe av systemet når man er ung, men det handler også om livserfaring, kunnskap og det å forstå hele bildet. Jeg synes nok ikke denne problematikken er så utbredt, men jeg opplever litt urettferdig behandling på arbeidsplassen. Selv om jeg er myndig og ble ansatt på samme tidspunkt som noen andre på jobben, så fikk de høyere lønn enn meg. Ofte opplever jeg også at de som er eldre får mer tillit i jobbsammenheng. Jeg hørte en debatt om mobbing her en dag, og da var det bare voksne som snakket. Selv om det handlet om ungdomsskole elever. INGE AUGUST (19) Jeg vet ikke helt om jeg opplever diskriminering. Så dramatisk er det ikke. Jeg synes det er et ord som ikke illustrerer situasjonen. Jeg synes jo selvfølgelig at det er urettferdig med en kriminell lavalder på 15, mens stemmerettsalderen er 18. Men et sted må grensen for stemmerett gå. Det handler jo om modenhet blant de fleste selv om jeg har hørt at 16 åringer har mer kunnskap om politikk enn de fleste voksne. Man er veldig lett påvirkelig og formes av andres meninger når man er ung. Jeg forstår jo allikevel den biten som handler om at siden ungdom også er en del av demokratiet, så må vi få være med å bestemme. Allikevel synes jeg nok ikke dette er et veldig stort problem. Det er nok heller menneskets natur å rangere. De med mye livserfaring får automatisk mer respekt fra andre og dette en nok mer innlemmet i menneskets natur enn det vi tror. Men jeg ser begge sider av saken. Jeg tror ikke jeg har opplevd diskriminering, men jeg er faktisk litt usikker når jeg tenker meg om. 10

11 SINDRE (16) Pappa pleier ofte å tulle med meg. Si at jeg ikke klarer ting fordi jeg er svak og liten og tynn. Men det er ikke noe jeg blir lei meg av for jeg vet at det bare er spøk. Av og til så sier besteforeldrene mine at jeg kommer til å forstå når jeg blir eldre, men jeg føler ikke at de har mindre respekt for meg eller noe sånn. Om ungdommer hadde fått mer mulighet til å påvirke samfunnet rundt seg, så tror jeg ikke de hadde gjort det. Det hadde ikke jeg hvert fall. Det handler nok ganske mye om hvor moden man er. Det finnes jo de på min alder som sikkert har mange meninger om ting. SVERRE(16) Det er egentlig ikke så farlig med erting fra voksne som sier at vi er små og svake. Det er jo bare tull. Jeg har ikke opplevd ungdomsdiskriminering eller blitt urettferdig behandlet på grunn av alderen min. Jeg synes jo selvfølgelig at det er litt urettferdig at man har forskjellige aldergrenser på ulike ting. 16 år noen steder og 18 år andre steder. Men når det kommer til stemmerett, så går det jo an å engasjere seg i politiske ungdomspartier. De er jo med på å påvirke. ANNA (18) Det er kanskje mulig at ungdom diskrimineres, men i så fall er jeg veldig privilegert, tenker jeg. Det er vanskelig å finne et minne som gjør at jeg kan identifisere meg med påstanden om at ungdom blir diskriminert. Jeg kommer ikke på noe som er nevneverdig. Tenk så heldig. For litt siden hadde jeg en fin opplevelse. En time med spontan skriving resulterte i en kronikk i Aftenposten Si;D, som resulterte i flere hundre delinger, som resulterte i en invitasjon til debatt. Nå ville de voksne høre min stemme. Debattredaktøren i Aftenposten sa til meg: Hvis du har noen ideer og ønsker om hva vi skal vektlegge i debattforumet, så send meg en mail. Han ville ha mine råd. Dessverre er det ikke alle som opplever å bli tatt imot på denne måten. I alt for mange tilfeller tror de voksne at de har en fasit på hva som er mulig å få til og ikke. Hva som er mulig å endre på og ikke. Denne fasiten avgjør om det ungdommen ønsker å oppnå er realistisk eller urealistisk. Dere vil forstå når dere blir eldre, sier de. Hva er det vi kommer til å forstå? At idealisme er søtt, men sjelden varer? At det å ta opp kampen mot en urettferdig lov er bortkastet tid? At vi tjener mer på å bry oss mindre? Mange av problemene i Norge rammer i dag ungdom. Frafall i videregående skole, angst, depresjoner, spiseforstyrrelser og integreringsutfordringer. Dette er ikke problemer som utelukkende kan løses fra utsiden. Når man skal forstå en problemstilling er man nødt til å hente ut aktuell informasjon, og det henter man aller best fra primærkilden. Så voksne må lytte til oss! 11

12 Å jobbe med ungdomsdiskriminering er tungt arbeid, og en har ofte behov for motivasjon og inspirasjon. Det er selvsagt mange muligheter til dette, til og med om du ikke synes det er nok å høre på kampanjeforedraget eller være med på våre aktiviteter. Det første jeg vil anbefale, er å ta turen innom Spotify og finne frem kampanjespillelisten. Denne spillelisten er det perfekte verktøy å bruke om du trenger en rask boost og en påminnelse om at det finnes flere artister der ute som, i varierende grad, skjønner seg på saken vår. Spillelisten har alt fra Snoop Dogg til Gåte, så det er noe for enhver smak. Kanskje finner du noe bra, ny musikk du ikke har hørt før? 12 KAMPANJESPILLELISTA: 01. Inte Stor Nog - Timbuktu 02. We Are Young -Fun. Janelle Monáe 03. La Meg Være Ung - Wenche Myre 04. Forever Young - Alphaville 05. The Youth - MGMT 06. Young Folks - Peter Bjorn and John 07. Young Wild & Free - Snoop Dogg 08. Younger Generation - Ryan Burell 09. When We Were Young - The Killers 10. Evig Ung - Zoo 11. Ung Og Fri - Marius Müller 12. Du som er ung - Gåte 13. Ung Och Stolt - Eva Dahlgren BOK: BULLSHITFILTERET Vil du ha noe litt mindre auditivt og heller sette deg ned og slappe av, men fortsatt med det brennende behovet for å lære mer om hvordan ungdom blir diskriminert, kan du alltid finne fram Bullshitfilteret av Oda Faremo Lindholm. Boken er en god innføring i hvordan reklame- og mediebransjen idag tjener på å få ungdom til å føle seg dritt. Den lærer deg hvordan en kan oppdage og avsløre objektifisering, seksualisering og generalisering i reklamer, filmer osv. Boken er imøtekommende og relativt lettlest. Om du synes Gullbarbie er bra, så kan jeg nærmeste garantere at du kommer til å like boken, og den gir et godt innblikk i hvordan skjønnhetspresset også er en stor del av krysspresset som idag er med på å undertrykke ungdom. FILM: CHILDREN OF LIFE Sitter du hjemme en dag og ikke har så mye å gjøre på, eller er på filmkveld men skikkelig gira på å lære noe nytt, kan du alltids sette på dokumentaren «Childeren full of Life». Da kan jeg garantere at du blir kveldens helt! Filmen handler i bunn og grunn om den japanske læreren Mr. Kanamori, men stjernene i filmen er desidert 4. klassen som Kanamori underviser. Dokumentaren er i stor grad en kritikk av det japanske skolesystemet og det stadige økende fokuset på testing, måling og karakterer. Kanamori velger heller å undervise sine elever i de tingene han føler er viktig, og det han vil at barn skal sitte igjen med etter sin undervisning. Samarbeid, viktigheten av å være ærlig og åpen, håndtering av sorg og tap osv. Selv om filmen handler om det japanske skolesystemet, er det flere paralleller som kan trekkes til det norske, og det er en vakker film som viser hvor intelligente barn faktisk er. BOK: STATSMINISTEREN Er du på jakt etter noe som er litt lettlest og lettfordøyelig, så vil jeg anbefale å ta en tur til bokhandleren og lete etter boken «Statsministeren». Et fint, skjønnliterert lite verk av Tore Tungodden som handler om den vanlige jenten Hanna. Hanna sin far har fått i oppdrag å finne et barn som kan sitte i et debattpanel for det nyoppstartede partiet Fremtidens Røst. Det hele eskalerer etter dette, Hanna ender ikke bare opp som

13 statsministerkandidat, men klarer faktisk å vinne valget. Boken er en gøy utforskning av hva som kunne skjedd om et barn ble valgt som statsminister, og som vi i Press lett kan forutse uten å lese boken, går det ikke så dårlig som alle ville ha det til. TV-SERIE NOSTALGI: THE TRIBE Om du er på samme alder som oss i sentralstyret og lengter etter en god «blast from the past», men føler at det ikke finnes noen gode nostalgiske serier som handler om ungdom, eller om du bare vil finne ut hva i all verden så på da de gikk på barneskolen, bør du sette av litt tid til å komme deg gjennom serien The Tribe (alle episoder ligger på Youtube!!!). Satt i en apokalyptisk verden der alle voksne mennesker har blitt drept av et mystisk virus, er det bare Dere må slutte å syte, det er mye bedre nå enn det var før barn og ungdom som er igjen. Med kanskje noen av de kuleste kostymene i TVs historie og en spennende historie om hva slags utfordringer som kan oppstå når verden plutselig er styrt av ungdom, er dette en serie du absolutt ikke bør gå glipp av. Nevnte jeg at alle episodene ligger på Youtube?! LEKSON I ENKEL ARGUMENTASJON Det er absolutt ikke alle der ute som er helt enige med oss når det gjelder ungdomsdiskriminering, og det er nok også de som ikke i det hele tatt skjønner at ungdom blir diskriminert. En kan fort møte mange dumme, og kanskje litt kvasse spørsmål, spesielt når en møter voksne. Ofte kan kritiske spørsmål en møter virke litt vanskelige, men det er en god anledning til smarte svar. Her er noen eksempler: Alle ungdommene jeg kjenner er skikkelig dumme og ingen av dem bryr seg om politikk. Det finnes både dumme mennesker og mennesker som ikke er interessert i politikk i alle aldersgrupper. Det er ikke det dette handler om. Det handler om at ungdom ikke blir hørt og tatt på alvor. Voksne har jo vært ungdommer før, så de vet jo hvordan det er... Og eldre har vært voksne før, skal vi forbeholde stemmeretten til de over 70? Voksne er ikke ungdommer nå, det er det det handler om. Hva noen har vært i fortida eller kommer til å bli i framtida er ikke relevant, det som betyr noe er virkeligheten her og nå. Å være ungdom nå er noe helt annet enn å være ungdom på 70-tallet. Så bra at det har blitt bedre! Vi vil at det skal fortsette å bli bedre! Og ting blir faktisk sjelden bedre av seg selv, det krever at noen jobber for det. 13

14 DET BLIR VELDIG SPESIELT! ARE KALVØ ER FAST SPALTIST I LARM Ytringsfridom er ein bra ting. Og vi er for ytringsfridom. Spesielt når det er tøft å vere ytringsfridom. For eksempel når nokon nettopp har blitt utsett for noko heilt uhyrlig berre fordi dei nytta ytringsfridommen sin. Då er vi veldig for ytringsfridom. I alle fall så lenge vi sjølve sleppe å gjere noko som er like farlig som dei som blei utsette for det uhyrlige for å vise at vi støtte dei. MEN DET SKAL SEIAST AT DET HADDE VORE MYKJE LETTARE Å VERE FOR YTRINGSFRIDOM DERSOM ALLE MEINTE STILIGE TING Og så lenge vi slepp å støtte dei som blei utsette for det uhyrlige under fullt namn. Og heile tida. og så andre høyrer det. ikkje ut. Ein ting er å gjere noko som er farlig. Det er langt verre å gjere noko som kan gå på ryktet laus. Så vi er for ytringsfridom. Men det skal seiast at det hadde vore mykje lettare å vere for ytringsfridom dersom alle meinte stilige ting. Fine ting. Ikkje teite ting. Eller uhyrlige ting. Det blir litt spesielt å støtte folk som blir utsett for uhyrlige ting ved å forsvare andres rett til å seie uhyrlige ting. Veldig spesielt faktisk. Og det kan som sagt gå på ryktet laus. Spesielt viss ein har rykte på seg for å vere ein sånn som kompromisslaust forsvarer ytringsfridommen, og så må ein plutselig forsvare ytringsfridommen også til folk som er mot ytringsfridom. Det blir veldig spesielt. Og unødvendig innvikla. Så det greiaste er om folk sluttar å skyte kvarandre og sluttar å meine uhyrlige ting, sånn at vi slepp å ta stilling til såpass innvikla ting. Men at «Paradise hotel» er ein ganske overflatisk tv-serie, det er eg ganske sikker på at eg meiner. Inntil vidare. Og så lenge vi kan ta atterhald, sjølvsagt, om at det er lov å vise omsyn også. Då er vi for ytringsfridom. I alle fall til ein viss grad. I alle fall så lenge vi slepp å forsvare folk som meiner ting vi er skikkelig uenige i. Det tek seg 14

15 ILLUSTRASJON: CHRISTA BARLINN KORVALD 15

16 16 BILDESERIEN: SEA CHANGE

17 Ung grafittikunstner i Richmond Street South, Dublin: Vi får lov til å drive med kunsten vår her. Politimann: Om du ikke har en skriftlig tillatelse fra eieren, er det ulovlig. Irland. Foto: Declan Browne 17

18 18 En demostrant kaster Molotow Cocktail under et sammenstøt med politiet, Hellas. Foto: Yannis Kontos

19 Fest på Cambrige første søndag etter eksamen, også kaldt Suicide Sunday, UK Foto: Jocelyn Bain Hogg En gutt leker i snøen på gaten av Bolderaja, februar 2013, Latvia. Foto: Jocelyn Bain Hogg 19

20 Andrew, 19, er student og bodybuilder på fritiden, Malta. Foto: Joanna Demarco 2. Siv- Marie (19) og Tina McDougall (17) juni 2014, Andøya, Norge. Foto: Marie von Krogh 3. Margarida Colares er 22 år og studerer til en master i landbruk. Hun jobber med produskjen av geitemelk sammen med faren i familiebedriften, Portugal. Foto: Margarida Colares Hva innebærer det å være ung i Europa i dag? Det spørsmålet er utgangspunktet for dokumentarfotoprosjektet Sea Change. Det er den unge europeiske tilværelsen som dokumenteres. Hverdag, politikk, party. Hvordan påvirkes unge mennesker av den pågående økonomiske krisen, og hvilken virkelighet møter oss i bildene? Se:

21 3. 21

22 EKSAMEN I BARNEKONVENSJONEN HVERT FJERDE ÅR MÅ NORSKE MYNDIGHETER OPP TIL EKSAMEN I HVORDAN DE JOBBER FOR Å SIKRE BARNS RETTIGHETER ETTER BARNEKONVENSJONEN. SELV OM MYNDIGHETENE GJØR MYE FOR Å FØLGE OPP BARNERETTIGHETENE, ER DET FORTSATT LANGT IGJEN TIL TOPPKARAKTER. TEKST: KRISTEN KOLSTAD KVALØ FOTO: REDD BARNA /LISBETH MICHELSEN 22

23 PERIODISK RAPPORTERING Barnekonvensjonen ble vedtatt i 1989 og er hittil ratifisert av alle verdens stater, utenom USA og Sør-Sudan. Statene som ratifiserer konvensjonen tar på seg å sørge for at alle barn i landet får innfridd sine rettigheter. FN har opprettet en egen underkomité, kalt Barnekomiteen, som fører kontroll med at statene faktisk gjør det de har forpliktet seg til. Dette skjer gjennom at statene hvert fjerde år sender inn en rapport eller en slags hjemmeeksamen til Barnekomiteen, som forteller hvordan de jobber med å sikre barns rettigheter nasjonalt. I tillegg sender mange organisasjoner, Barneombudet og andre institusjoner inn informasjon, slik at komiteen har informasjon fra flere kilder å bygge på når de skal vurdere hvor godt statene gjør jobben sin. Representanter fra statene må også møte Barnekomiteen i Genève til en slags muntlig eksamen, hvor de får kritiske spørsmål om hvordan de jobber for å sikre barns rettigheter. Etter dette skriver Barnekomiteen en rapport til statene som kalles avsluttende merknader. Her kommer det frem hvordan komiteen vurderer myndighetenes oppfølging av barnekonvensjonen i landet. Norge har hittil hatt fire slike eksamener i 1994, 2000, 2005 og INGEN TOPPKARAKTERER TIL NORGE Dersom Norge hadde vært en elev og Barnekomiteen hadde vært en lærer, hadde kanskje tilbakemeldingen på eksamen i barnekonvensjonen sett sånn ut: Du er en veldig ambisiøs elev med mange gode tanker om hva du ønsker å oppnå. Men du prøver ikke hardt nok. Du må huske at du er en veldig ressurssterk elev, og da forventer jeg kun det beste. Du kan ikke bare bry deg om det du synes er mest interessant, du må også gjøre en jobb på de områdene du synes er vanskelige. Karakter: Godkjent, med flere alvorlige mangler. Mange blir kanskje overrasket når de hører at et land som Norge ikke greier å få toppkarakter på innfrielsen av barns rettigheter. Norge gjør det veldig bra på veldig mye for eksempel har vi et godt utbygget helsevesen og skolegang til alle. Likevel har Barnekomiteen under hver rapporteringsrunde kommet med skarp kritikk mot Norge for alvorlige mangler i innfrielsen av rettighetene til barn på en rekke viktige områder. Helt konkret har Norge fått kritikk blant annet for at man sender barn i fengsel, at mange barn mobbes på skolen, at religionsundervisningen ikke er nøytral, manglende innfrielse av asylbarns rettigheter, for dårlig innsats for å forebygge og bekjempe vold og seksuelle overgrep, at mange barn i Norge er fattige og at barns rett til å si sin mening og bli hørt ikke blir tatt på alvor. HVA SKJER MELLOM HVER EKSAMEN? Alle som har vært elev eller student vet at man må jobbe hardt også utenom eksamensperiodene hvis man skal gjøre det bedre på neste eksamen. Ikke minst er det viktig å gå gjennom en levert eksamen og tilbakemeldingene man har fått for å finne ut hvor man bør legge inn en ekstra innsats fremover for å bli bedre. Sånn er det også for en stat som skal jobbe for å innfri barns rettigheter. Men har Norge blitt noe bedre på å innfri barns rettigheter etter alle disse eksaminasjonene? Svaret er både ja og nei. I en rapport fra Redd Barna som ble lansert nylig, har det blitt undersøkt hva som er gjort for å følge opp alle merknadene Norge har mottatt fra Barnekomiteen. I denne artikkelen fremheves noen av områdene som har blitt bedre, og noen områder der mye gjenstår. HELT KONKRET HAR NORGE FÅTT KRITIKK BLANT ANNET FOR AT MAN SENDER BARN I FENGSEL, AT MANGE BARN MOBBES PÅ SKOLEN... POSITIVE UTVIKLINGSTREKK En gruppe utsatte barn som myndighetene har jobbet mye med, er barn som begår lovbrudd. Barnekonvensjonen slår fast at det å sette barn i fengsel bare bør benyttes som en absolutt siste utvei. I de første rapporteringsrundene fikk Norge kritikk for at for mange barn ble fengslet, også før andre løsninger var blitt vurdert og prøvd ut. På dette området har myndighetene gjort et aktivt arbeid for å forbedre seg. Kriminalstatistikkene viser nå at langt færre barn har blitt fengslet de siste årene. I 2014 kom det en ny straffereaksjon som kalles ungdomsstraff, som innebærer at det skal veldig mye til for at unge lovbrytere må settes i fengsel dersom de begår lovbrudd. Et annet område hvor det har vært positiv utvikling, er innenfor religionsundervisningen i grunnskolen. Her har Norge fått gjentatte tilbakemeldinger om at faget strider mot retten til religionsfrihet. Norge har derfor gjennomført flere endringer i religionsundervisningen, og fått ros fra komiteen for dette. Regjeringen har imidlertid varslet nye endringer i faget, som skal sikre mer kristendom i undervisningen. Det gjenstår å se om et eventuelt nytt religionsfag vil passere neste eksamen hos Barnekomiteen. UTVALGTE PROBLEMOMRÅDER Rettighetene til barn som søker asyl i Norge har vært tema for mange kommentarer fra FNs barnekomité. Det er samtidig et av områdene hvor det har vært minst politisk vilje til endring. Komiteen har blant annet gitt gjentatte merknader om at Norge må sørge for bedre omsorg for barn som kommer alene til Norge for å søke asyl. I 2007 fikk barnevernet omsorgsansvar for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år, men for barna mellom 15 og 18 har det fortsatt ikke skjedd noen endring. Norge har videre fått kritikk for at barnets beste ikke tillegges stor nok vekt i vurderingen i asylsaker. Likevel ser man fortsatt at forvaltningen og 23

24 24

25 domstolene ofte setter innvandringspolitiske hensyn foran hensynet til barnets beste i de konkrete sakene. En annen gruppe som Barnekomiteen har vært bekymret for, er barn som lever i fattigdom. På tross av gjentatt kritikk fra komiteen øker antallet fattige barn i Norge. Forskning viser at det gjøres for lite både for å forebygge barnefattigdom i Norge og for å bedre situasjonen til de barna som til enhver tid lever i fattigdom. Blant annet gjør mange kommuner svært lite for at fattige barn skal kunne delta sosialt. Barnekonvensjonen slår fast at alle barn har rett til å si sin mening og bli hørt. På dette området har det skjedd en positiv utvikling, men forskning viser at det fortsatt er store mangler i gjennomføringen av barns rett til å bli hørt i praksis, særlig i utlendingssaker. FORTSATT ET STYKKE UNNA TOPPKARAKTER Gjennomgangen av merknadene fra Barnekomiteen viser at det fortsatt er langt igjen før alle barn i Norge får innfridd sine rettigheter. Selv om det gjøres mye bra på mange områder, skjer det rettighetsbrudd hver dag. Overfor noen grupper barn har myndighetene gjort lite eller ingenting, selv om de har mottatt strykkarakter på området gjentatte ganger. Dette er svært alvorlige funn. Barnekonvensjonen ble ikke laget fordi politikere skulle holde fine festtaler, men fordi det er nødvendig å sikre at stater tar ansvar for å sikre det enkelte barns rettigheter. Dette er et samfunnsoppdrag som myndighetene må ta på alvor, og da holder det ikke med karakteren Godkjent, med flere alvorlige mangler. Neste gang Norge skal opp til eksamen i barns rettigheter er i Det er fortsatt langt igjen til toppkarakter. Artikkelen er basert på rapporten 20 år med merknader fra FNs Barnekomité hva har skjedd?, utgitt av Redd Barna i Rapporten kan lastes ned fra Redd Barnas hjemmesider, www. reddbarna.no. FAKTA OM BARNEKONVENSJONEN: Barnekonvensjonen ble vedtatt enstemmig av FNs generalforsamling 20. November 1989 Et dokument som beskriver barns grunnleggende rettigheter i 42 artikkler Omfatter både sivile og politiske, økonomiske og sosiale rettigheter Gjelder alle under 18 år Innkoperert i Norsk loverk i

26 Vi savner fremdeles Det er snart ett år siden Press markerte at hundrevis av barn hadde forsvunnet fra norske asylmottak. Hva har skjedd siden da? TEKST: CATHRINE HOLST SALVESEN Tenk deg at du ikke får tak i din beste venn. Plutselig en dag er han bare borte. Du leter på rommet, men sakene er ikke der. Rommet er helt tomt. Du ringer uten å få svar. Ingen livstegn på sosiale medier. Vennen din har ingen foreldre du kan spørre. Ingen har sett noe til ham eller henne det siste døgnet. Tanken på at det verste kan ha skjedd, står igjen. Tenk deg videre at du kontakter politiet for å etterlyse personen, men de svarer at de ikke ønsker å opprette en etterforskning. Du kontakter media i stedet, de må jo ønske å skrive om dette! Journalistene er ikke interessert i å lage så mye som en notis om din venn. Svaret deres er at vennen din sikkert har reist fordi han ikke trives i Norge, eller at han har dratt for å besøke slektninger i Europa. Hadde du godtatt dette svaret? Forestill deg at flere hundre norske barn var forsvunnet akkurat nå. Hvordan hadde mediene, Regjeringen og politiet reagert? Sannsynligvis hadde hele Norge engasjert seg, fordi det kunne vært deres venn eller deres barn. JEG SAVNER 10. april i fjor lanserte Press kampanjen «Jeg savner». Hensikten var å sette fokus på hvor lite norske myndigheter gjør når asylsøkende barn forsvinner fra norske mottak. Press har jobbet lenge med denne problematikken og er den organisasjonen i Norge med best kunnskap om temaet. I 2008 gav vi ut rapporten «Ute av øye, ute av sinn», som viste at 548 enslige mindreårige asylsøkere forsvant fra norske asylmottak i perioden Rapporten avdekket mangelfull etterforskning og koordinering mellom asylmottak, UDI, lokalt politi og Politiets Utlendingsenhet (PU). I 2013 lanserte vi en ny rapport, «Savnet», som avdekket bekymringsverdige holdninger hos blant annet politiet. Politiet mente at flere av forsvinningene var frivillige og at det derfor var lite poeng i å bruke ressurser på å lete etter barna. HUNDREVIS AV BARN FORSVINNER I følge NRK har 969 barn forsvunnet fra asylmottak i Norge etter år I 2014 alene forsvant 42 barn. Ingen vet hvor de er eller hva som har skjedd med dem. Fordi det er frivillig å bo på asylmottak, mener UDI at de ikke har ansvar for å følge opp de som forsvinner. Det er politiet som har ansvar for å etterforske sakene. Fakta er likevel at UDI har omsorgsansvar for alle enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år i Norge. Dette burde innebære at de vet hvor barna befinner seg til enhver tid og kan beskytte dem mot eventuelle overgripere. Barn som kommer alene til Norge for å søke asyl, har ikke foreldre eller annet nettverk som passer på dem og står på for å sikre deres rettigheter. Både Sverige og Danmark opplever det samme problemet med barn som forsvinner sporløst. I følge de svenske 26

27 journalistene Katia Wagner og Jens Mikkelsen, som har skrevet bok om temaet, forsvant 1200 barn fra svenske asylmottak i perioden 2007 til I følge en artikkel de har skrevet i avisen Sydsvenskan er flertallet av de forsvunne barna gutter mellom 15 og 17 år. 90 av barna som forsvant etter 2012 var under 12 år og 30 av dem var under seks år. BARNA ER I REELL FARE Barn som forsvinner fra asylmottak er i stor fare for å havne i hendene på menneskehandlere eller andre voksne som ønsker å utnytte deres sårbare situasjon. De risikerer å bli ofre for prostitusjon, narkotikavirksomhet eller annet tvangsarbeid. Uteseksjonen i Oslo har rapportert at de kjenner til flere saker hvor mindreårige har blitt utsatt for vold og trusler for å selge narkotika. På et frokostseminar hos Redd Barna tidligere i år fortalte Uteseksjonen i Oslo at flere av barna som er på drift i Europa, har fått avslag på sin asylsøknad. Flere av dem har også psykiske helseutfordringer og rusproblemer, og er derfor ekstra sårbare. Deres eneste valg er å gå under jorda i Norge eller i et annet land, på drift uten omsorg. Et liv utenfor det offentliges søkelys kan innebære et liv der grunnleggende rettigheter ikke oppfylles. At barn forsvinner fra offentlig omsorg er særdeles alvorlig, og kan aldri godtas. BARNA KAN VÆRE UTSATT FOR MENNESKEHANDEL Ansatte i barnevernet i Oslo er bekymret for at barn blir styrt av menneskehandlere. Flere av de savnede barna barnevernet har klart å spore opp, hadde blitt tatt for kriminelle handlinger før de søkte asyl. Dette kan tyde på kyniske bakmenn som utnytter asylsystemet. Bakmennene har styring over barna, mens asylinstituttet gir dem mat, klær og overnatting inntil aktiviteten flyttes og barna forsvinner. Hva slags signaler sender Norge til bakmennene når sakene ikke etterforskes? MANGE MYTER OM ASYLBARN Asylsøkende barn kommer fra land som er ukjente for de fleste av oss, og få i Norge føler at de er «våre». En rekke rykter sirkulerer om dem, blant annet myten om at de lyver og oppgir lavere alder til norske asylmyndigheter. Faktum er at metodene som brukes for å fastslå alder, er faglig og medisinsk svært omstridt. Aldersundersøkelsen baserer seg på røntgenbilder av tennene og håndroten for å avgjøre om personen er over eller under 18 år. Organisasjoner som NOAS, Redd Barna, Press og Norsk barnelegeforening har anbefalt norske myndigheter å utvikle bedre metoder for å fastsette alder. Flere medieoppslag fokuserer på at barna er innblandet i kriminell virksomhet uten å belyse at de kan være utsatt for tvang og sterkt press. Påstandene stigmatiserer barn som 27

28 28 Bilde: fra Jeg savner markering utenfor Stortinget 10. april 2014

29 ikke kan forsvare seg selv, og retorikken fører sakte men sikkert til at asylbarn dehumaniseres i den offentlige debatten. Dette bidrar til et økt skille mellom «oss» og «de andre». UDIS LØSNING PÅ PROBLEMET: HURTIGSPORET UDI har presentert det såkalte hurtigsporet som en løsning på forsvinningsproblematikken, noe Press er bekymret over. Hensikten med et hurtigspor er å få gjort aldersundersøkelsene så raskt som mulig etter at søkeren melder seg for Politiets Utlendingsenhet (PU). Tidlige aldersundersøkelser gjør at UDI kan få gitt vedkommende et botilbud basert på «riktig» alder med en gang. Hurtigsporet innebærer at det er PU som anslår alder i første instans. Har politiet kompetanse til å fastslå et barns alder, kun basert på utseende? En person som blir vurdert til å være 18 år eller eldre, mister sin rett til verge (nå kalt representant) og til spesiell beskyttelse under barnevernet. Aldersvurderingen kan også føre til at personen blir plassert på et voksenmottak i stedet for et mottak for enslige mindreårige. Personen fratas dermed sine rettigheter i henhold til Barnekonvensjonen. Feilvurdering av alder har store konsekvenser for personen det gjelder. Det eneste man oppnår ved et hurtigspor er at enkelte, som i følge aldersundersøkelsen er over 18 år, ikke bor på mottak for mindreårige. Hurtigsporet er derimot ikke en løsning som forhindrer eller forebygger at barnet forsvinner. PRESS INSPIRERTE TIL KRIMBOK Siden lanseringen av «Jeg savner» har vi heldigvis fått mer medieoppmerksomhet om forsvinninger. I tillegg har tidligere politisjef og nå forfatter Hanne Kristin Rohde latt seg inspirere av våre rapporter. Hun har skrevet kriminalromanen «Bare et barn», hvor temaet er nettopp barn som forsvinner fra mottak og politiets manglende etterforskning av sakene. I tillegg har hun skrevet flere kronikker som har fått UDI til å måtte svare på kritikk. Økt fokus på problemet er sentralt for å få norske politikere til å engasjere seg. Justisdepartementet har nå utlyst midler til en rapport som skal sette fokus på barn som forsvinner fra asylmottak. Vi i Press er spente på hva rapporten vil avsløre. Mer ressurser, prioritering, kunnskap og samarbeid mellom etater er det som trengs for å bidra til en holdningsendring. Når UDI har ansvaret for mindreårige, bør de også opptre som en ansvarlig omsorgsperson ville ha gjort. Det må stilles samme krav til dem som til barnevernet, som har omsorgsansvar for barn under 15 år. Hvis ikke kan det kalles offentlig omsorgssvikt. ALLE HAR ANSVAR FOR Å SAVNE Ett barn som forsvinner fra asylmottak er ett for mye. Alle som møter disse barna og ungdommene må derfor arbeide kontinuerlig med tiltak som kan redusere risikoen for forsvinninger. Press forventer at Regjeringen bryr seg om alle barn som forsvinner og at enhver forsvinningssak etterforskes. Så lenge barn fortsetter å forsvinner fra norske asylmottak skal vi fortsette å savner dem. 29

30 30 UNDER PRESS RAZIKA HEI, RAZIKA! HVA GJØR DERE OM DAGEN? Akkurat nå er vi på en omfattende norgesturné sammen med guttene i Honningbarna. I tillegg spiller vi med den Kulturelle Skolesekken. Det er en veldig stor kontrast å spille for dedikerte publikummere på kveldene, og så tidlig om morgenen for folk som må være der. Vi må jobbe ganske hardt med ungdommene som ser konsertene i skolesammenheng. De er ofte trøtte og ikke så veldig engasjerte. DERE HAR VÆRT TYDELIGE I ORDSKIFTET OM KROPPSPRESS OG KJØNNSDISKRIMINERING I MUSIKK- BRANSJEN. HVORDAN ER DET Å STÅ I FRONT FOR DENNE SAKEN? VI REGISTRERER AT DERE BLANT ANNET HAR BLITT KALT «SYKE I HODET» FORDI DERE MENER DET IKKE ER LIKESTILLING ENNÅ? For oss er feminisme og likestillingskamp helt naturlige emner. Det er helt på sin plass at vi, som et band bare bestående av kvinner, tar et standpunkt til dette. Vi jobber i en svært mannsdominert bransje hvor det er mange gamle holdninger, for eksempel at jenter ikke kan gjøre ting like bra som guttene. Og det er her vi mener mange tar feil. Jentene er like bra som guttene, og det burde ikke være nødvendig å poengtere i At folk kaller oss syke i hodet, får de værsågod å gjøre! Vi synes det er de som er syke i hodet, som mener at kvinnesaken er død og at det er unødvendig å være opptatt av likestilling. BANDET HAR FLERE GANGER BLITT OPPFORDRET TIL Å VÆRE MER SEXY OG LETTKLEDDE PÅ SCENEN OG I MUSIKKVIDEOER FOR Å NÅ UT TIL ET STØRRE PUBLI- KUM. HVORFOR ER DET VIKTIG FOR DERE Å BEHOLDE KLÆRNE PÅ? For oss handler det egentlig ikke om å ha klær på eller ikke, men vi mener at det ikke bør stilles krav til kvinnelige musikere om å tilfredsstille et publikum for å selge TEKST: MARIANNE C. HÅHEIM FOTO: ERIK MOWINCKEL musikken sin. Musikken snakker for seg selv, og det bør holde. Razika hadde ikke blitt et bedre band om vi hadde kledd oss mer utfordrende i musikkvideoer! HVORDAN VAR DET Å STARTE BAND SOM UNGDOMMER? Vi startet bandet som 15-åringer, og det er klart at folk sikkert behandlet oss litt som barn. Vi var skikkelig dårlige i begynnelsen, men vi hadde masse selvtillit og trodde på prosjektet vårt. Det tror jeg er viktig. Du kan være så ung du bare vil, bare du vet hva du står for og tror på deg selv. Bare se på Malala! Alder er ingen hindring. 16-ÅRIG STEMMERETT: GOD ELLER DÅRLIG IDÉ? Ja, hvis man virkelig er engasjert og har en politisk overbevisning, er det synd at man ikke skal få muligheten til det. Det er masse kloke 16-åringer som kanskje kunne vært med på å få landet vårt ut av den borgerlige bølgen vi er inne i nå. HVILKEN SAK VILLE DERE VÆRT MED I EN FORENTE ARTISTER-SANG FOR? Hvis vi skulle vært med i en forente artister-sang, så hadde det vært for at Palestina ble opprettet som en egen stat. HVA ER DET BESTE MED Å VÆRE BARN? Det beste med å være barn er man er så fri, og at man slipper å bekymre seg for alle kjedelige ting som man gjør når man er voksen. Husleie, betale regninger, gjøre selvangivelsen og så videre. Nyt barndommen så lenge du kan! HAR DERE ET GODT LIVSRÅD TIL LARM SINE LESERE? Ha det gøy, og ikke stress med at du ikke er myndig. Nyt ungdomsårene, de er de beste i livet. Vi i Razika ser ofte tilbake på de årene før vi ble 18 som de beste i våre liv. Nyt det!

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Men søte, gamle deg, dette kommer du til å. DU forstå. Innhold

Men søte, gamle deg, dette kommer du til å. DU forstå. Innhold Men søte, gamle deg, dette kommer du til å Ressurshefte NÅR for DU forstå lokallag BLIR i Press UNG Innhold 1. Introduksjon 2. Bakgrunn 3. Argumenter 4. Ungdomsmøte 5. Aksjonér mot lokalpolitikere 6. Andre

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal David Levithan En annen dag Oversatt av Tonje Røed Gyldendal Til nevøen min, Matthew. Måtte du finne lykke hver dag. Kapittel én Jeg ser bilen hans kjøre inn på parkeringsplassen. Jeg ser ham komme ut.

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

PORTRETTET N R. 1 2 0 0 6. fakta som sjokkerer deg! S T O R T E S T : Er DU deiligst? Reklamens NYTT BLAD I SALG

PORTRETTET N R. 1 2 0 0 6. fakta som sjokkerer deg! S T O R T E S T : Er DU deiligst? Reklamens NYTT BLAD I SALG PORTRETTET WWW.AMERICANSEXPRESS.NO [ p r e s s ] N R. 1 2 0 0 6 5 fakta som sjokkerer deg! S T O R T E S T : Er DU deiligst? NYTT BLAD I SALG Reklamens virkemidler PORTRETTET STOR TEST! 1. Hvis du vil

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2012-13. Høsten 2012: Sortland barneskole: 7A: 25 stk, 7B: 25 stk Lamarka skole: 7A: 19 stk, 7B: 20 stk Sigerfjord skole: 16 stk Våren 2013: Holand skole:

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større.

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større. Ærede forsamling. For de av dere som kanskje ikke helt vet hvem jeg er, så heter jeg Embla Sofie Kristiansen Sørensen, og er leder i Fauske Ungdomsråd. Dette er noe jeg ser på som en utrolig viktig rolle,

Detaljer

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me Ulikskapens magre kår eit hinder for god stadsutvikling? Rådgjevar Eli Janette Fosso Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Ulikhetens magre kår Eksempel I: Jeg er mektig lei li av alle ll kjenner

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2014-15. Gutt 56 Jente 61 1. Ett av målene med «Æ E MÆ» er at elevene skal bli tryggere på egen kropp og egen seksualitet, samt lettere sette grenser for

Detaljer

De unges sosiale verden

De unges sosiale verden INGRID GRIMSMO JØRGENSEN PEDAGOG KOMPETANSER.NO FØLG MEG PÅ TWITTER: INGRIDGRIMSMOJ Jeg bare tulla - barn og digital dømmekraft De unges sosiale verden «Give me some pickaxsen and get me some cobbelstone..

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

MARCUS Kenneth, elsker du kona di?

MARCUS Kenneth, elsker du kona di? BACHELOR PARTY, THE Av: Paddy Chayevsky CHARLIE /Her kalt INT. HERRETOALETT. A small, white-tiled, yet somehow not too clean, men's room, two-urinal size. There is one washbowl with a small mirror over

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel 1 2 Hva er menneskehandel? Hvert år blir hundretusener av mennesker ofre for menneskehandel. I løpet av de siste årene har flere

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Ingen mennesker til salgs!

Ingen mennesker til salgs! Arendal Grimstad Soroptimistklubb Ingen mennesker til salgs! Hver dag blir mennesker kjøpt og solgt i Norge. Arendal Grimstad Soroptimistklubb tror at økt kunnskap er et viktig våpen i kampen mot menneskehandel,

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Barnehøringen 2009: Barn i Norge sa ifra til FN!

Barnehøringen 2009: Barn i Norge sa ifra til FN! Barnehøringen 2009: Barn i Norge sa ifra til FN! Barnehøringen:Barn i Norge sa ifra til FN! Arrangørene av barnehøringen Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) Er en interesseorganisasjon

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

Europarådet. pass. til dine rettigheter

Europarådet. pass. til dine rettigheter Europarådet pass til dine rettigheter Europarådet pass til dine rettigheter 1 Velkommen til en spennende ferd Livet er en eventyrlig reise. På vår ferd treffer vi mange andre mennesker, og alle ønsker

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Introduksjon til lærerveiledning

Introduksjon til lærerveiledning Introduksjon til lærerveiledning Dette undervisningsopplegget vil bli videreutviklet via www.ungioslo.org. Intensjonen er at erfaringer vil bli delt via nettsiden slik at dette kan bli en verktøykasse

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Alltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år

Alltid pålogget. Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige Jente 14 år Alltid pålogget "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år "Det er underholdning, litt det samme som å se på TV egentlig." Jente 14 år "På kvelden flytter jeg meg ofte fra pcen

Detaljer

ANDRE FORHOLD I TRANSITT- OG VENTEFASEN

ANDRE FORHOLD I TRANSITT- OG VENTEFASEN ANDRE FORHOLD I TRANSITT- OG VENTEFASEN Taushetsplikt Menneskehandel Aldersvurderinger Advokatordningen Dublin- prosedyre Vedtak Tema TAUSHETSPLIKT Taushetsplikt Definisjon: Taushetsplikt er plikten til

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Økonomiblekke for lokallag i PRESS

Økonomiblekke for lokallag i PRESS Økonomiblekke for lokallag i PRESS Formålet med denne blekka er å gi leseren litt informasjon om hvordan lokallag i PRESS kan styre sin økonomi på en god måte. Her kan du blant annet lære deg hva alle

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Månedsbrev Valhaug, Oktober og november 2015

Månedsbrev Valhaug, Oktober og november 2015 Månedsbrev Valhaug, Oktober og november 2015 KJÆRE FORELDRE HVORDAN VAR AUGUST OG SEPTEMBER Så var høsten her og sein sommeren er forbi. Vi har brukt tida på å bli kjent å trygg i gruppa. Mange kjente

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. I OUGHT TO BE IN PICTURES FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. INT. LEILIGHET. DAG. Libby

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid?

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Eldar Dybvik seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Oppsummering

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Vi gikk på Steinerskolen i Arendal

Vi gikk på Steinerskolen i Arendal Vi gikk på Steinerskolen i Arendal Læring Endre TIP Endre valgte Teknikk og industriell produksjon ved Sam Eyde videregående skole. Han trekker fram forholdet til læring. Jeg synes det var helt topp å

Detaljer

Hva skal vi snakke om?

Hva skal vi snakke om? Hva skal vi snakke om? Skolen "lære-leve-strevearena" Russ og gruppetilhørighet Ungdom og sex Rus Hva sier ungdommen tips SKOLEN er et sted for læring. I tillegg er skolen et av de stedene ungdom tilbringer

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep) BURN THIS av Lanford Wilsen I INT. STUDIO - MORGEN Telefonen ringer. kommer inn i rommet i en av s bådekåper. lager seg en kopp kaffe i den åpne kjøkkenløsningen. Pale tar opp telefonen. TLF SVARER (Larrys

Detaljer

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015 . Barnas stemme Sjumilssteget Rogaland 10. juni 2015. . Barneombudet Retten til å bli hørt Forventninger til dere Lysbilde nr. 2 Snurr film Stortinget Regjeringen Departementet BLD Utnevner barneombudet

Detaljer

Forvandling til hva?

Forvandling til hva? Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har

Detaljer

Mannfolk mot vold. Hvitt Bånd Norge

Mannfolk mot vold. Hvitt Bånd Norge Mannfolk mot vold Hvitt Bånd Norge Ekte mannfolk sier nei til vold mot kvinner! Hvitt Bånd Norge er menn i alle aldre som har én ting til felles: Vi engasjerer oss mot menns vold mot kvinner. Vi ønsker

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

SILVER LININGS PLAYBOOK av David O. Russel. Scene for mann og kvinne. Manuset finner du på www.imsdb.com

SILVER LININGS PLAYBOOK av David O. Russel. Scene for mann og kvinne. Manuset finner du på www.imsdb.com SILVER LININGS PLAYBOOK av David O. Russel Scene for mann og kvinne. Manuset finner du på www.imsdb.com After a stint in a mental institution, former teacher Pat Solitano moves back in with his parents

Detaljer

Neste halvår byttet vi skole fordi klassekameratene våre skulle nå ut i praksis. Derfor begynte vi på faculdad de filologia, noe som er et høyere og

Neste halvår byttet vi skole fordi klassekameratene våre skulle nå ut i praksis. Derfor begynte vi på faculdad de filologia, noe som er et høyere og Studentrapport Jeg hadde lenge ønsket meg å komme meg litt vekk fra alt her hjemme. Jeg hadde tross alt aldri bodd lenger unna enn i nabobyen og jeg følte jeg trengte litt nye inntrykk. Jeg snakket mye

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer