[3-14] Fra seks timer til 20 minutters ventetid 4. Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF Juni 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "[3-14] Fra seks timer til 20 minutters ventetid 4. Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF Juni 2014"

Transkript

1 Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF Juni 2014 [3-14] si magasinet Fra seks timer til 20 minutters ventetid 4 Side 1 si magasinet 3/2014 Fikset hovedpulsåre nr Landets første legeprivatist 22 Første evaluering av samhandlingen 26

2 Innhold SI Magasinet 3/14 3 Leder: Ingenting er som før 4 Lårhalsbruddpasienter på Lillehammer: Fra seks timer til 20 minutters ventetid 6 Lyst og romslig: Ny kreftenhet på Hamar 8 Jan Olav Aaseth: Sterkt fokus på miljøgifter 12 Barneombudet: Ikke glem barna 14 Fagdag: Barns rettigheter i sykehus 16 Merkedag på Hamar: Fikset hovedpulsåre nummer Nytt analyseverktøy: Ser muligheter til forbedring 18 Hedret for forbedringsarbeid: Avgiftningsenheten fikk pris 20 I nyhetene siden sist 22 Historisk prøveprosjekt: Landets første «legeprivatist» 23 Min journal: På nett med sykehuset 24 Ny doktorgrad: Fettløslige vitaminer og MS 25 SI-lærlinger: På pallen i helsefag 26 Gjør opp status: Første evaluering av samhandlingen 28 Fag- og forskningsdag: Formell avrunding for den eldre pasienten 30 Den europeiske hudkreftdagen: Åpnet avdelingen 31 Hedret: Sykepleierpris til Hamar 32 Strukturen truer kvaliteten: Nødvendig med endring 33 Medisintyverier etterforskes: Nulltoleranse for rus 34 Nytt lavterskelnettverk: Kampen mot overdose 35 Innlandskongressen for helseforskning: Venter 150 deltakere 36 Konferanse: Hvordan møte overvektige pasienter? 37 TV-suksess: Nye episoder På liv og død 38 Møte i referansegruppa: Teknologi åpner nye muligheter 40 Samfunnsanalysen: Gir innsikt i framtiden 41 Viktig styrevedtak: Går videre i planleggingen 42 Pasientreiser: Fortsatt gratis buss i Innlandet 44 Brukerutvalget: Bred brukererfaring Ansvarlig utgiver: n Sykehuset Innlandet HF Postboks 104, 2381 Brumunddal Telefon Redaksjonen: n Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsdirektør Astrid Bugge Mjærum Telefon n Redaktør/ kommunikasjonsrådgiver: Line Fuglehaug Telefon n Kommunikasjonsrådgiver: Trond Tendø Jacobsen Telefon / n Kommunikasjonsrådgiver: Herman Stadshaug Telefon n Kommunikasjonsrådgiver: Ellen Qvale Økelsrud Telefon n Kommunikasjonsrådgiver: Torvild Sveen Telefon n Webredaktør: Trine Sylju Arntsen Telefon n Redaksjonen avsluttet n Vi tar forbehold om feil og endringer n Foto forside: Line Fuglehaug Målgruppe: n Ansatte og primærleger er hovedmålgruppe for SI Magasinet, som i papirversjon også gjøres tilgjengelig for pasienter, pårørende og andre. Grafisk produksjon: n Layout: Hege Holt Borgen, SI n Trykk: Møklegaard Printshop AS n Opplag: ISSN: n ISSN (trykket utgave) n ISSN (elektronisk utgave) Side 2 si magasinet 3/2014

3 Leder: Ingenting er som før Hvem savner skrivemaskinen, brevgiroen eller postkontorene? Spørsmålet ble nylig stilt av assisterende klinikkdirektør ved Oslo Universitetssykehus, Harald Noddeland, da han besøkte den politiske referansegruppen vår. Han var opptatt av at ingenting er som før, heller ikke i helsevesenet. Med teknologi og medisin i skjønn forening kan vi nok ikke se for oss hvilke muligheter utviklingen av Sykehuset Innlandet vil ha de nærmeste årene. Uavhengig av organisering og lokalisering av våre sykehus, har vi muligheten til å tenke nytt. Hvordan og hvor kan vi gi pasienten den beste behandlingen så nært som mulig hjemme? Kan mer gjøres hjemmefra, mer i ambulanser og mer fra kommunens side? Svaret fra Noddeland er ja. Jeg har hatt gleden av å delta på flere interne arrangementer hvor framtiden har vært tema. Både klinisk etisk komité ved Elverum-Hamar, barne- og ungdomsavdelingen ved Lillehammer og prehospitale tjenester har på hver sine måter tatt tak i interessante problemstillinger den siste tiden, flere divisjoner har helt sikkert gjort det samme. Hvordan løfter vi disse problemstillingene til å bli sentrale i planleggingen for hele Sykehuset Innlandet? Jeg vil oppfordre alle til å diskutere hvordan den teknologien vi er i ferd med å venne oss til i hverdagen vil påvirke arbeidet vårt de neste årene. Teknologien er jo her i stor grad allerede, spørsmålet er hvordan pasientene våre kan få det bedre hvis vi som organisasjon tilpasser oss framtiden. Som inspirasjon vil jeg komme med et tips til årets sommerlektyre: Eric Topol har skrevet en bok som heter The Creative Destruction of medicine. Noddeland tok utgangspunkt i denne boken når han snakket til referansegruppen. Bli kjent med innholdet du også. Astrid Bugge Mjærum Les mer fra møtet i referansegruppen på side 38 Følg oss på Når det ringer fra media: Pressetelefonen: Alle henvendelser fra media kan henvises til sykehusets pressetelefon, som da vil håndtere forespørselen i samråd og etter avtale med akuttmottaket/vakthavende lege. Tjenesten er bemannet hele døgnet. Side 3 si magasinet 3/2014

4 Lårhalsbruddpasienter på Lillehammer: Fra seks timer til 20 minutters ventetid Pasienter med lårhalsbrudd kunne tidligere vente opptil seks timer fra de ankom akuttmottaket på Lillehammer til de var på sengeposten. Systematisk forbedringsarbeid, gjennom en Lean-prosess, har nå redusert ventetiden til snaue 30 minutter! Av: Torvild Sveen Fantastisk resultat: Gjennom systematisk forbedringsarbeid og ved å ta med hele behandlingskjeden på råd, har ventetiden for lårhalsbruddpasienter blitt kraftig forbedret. Rådgiver Are Fjermeros og avdelingssjef Ellen Pettersen ved kirurgisk avdeling er strålende fornøyd, og vil bruke denne prosessen i andre sammenhenger. Arbeidet med Lean ved sykehuset på Lillehammer ble presentert for Helse Sør-Øst på en konferanse i mai. Rådgiver Are Fjermeros kunne der fortelle at de har satset på Lean ved sykehuset fra Lean ivaretar verdiskapning og angriper sløseri. Vi har lykkes med svært mye, men har også gått på trynet i en del prosjekter. Likevel; vi er på en kontinuerlig reise, og det er svært mye som foregår på ulike nivåer ved sykehuset vårt, sier Fjermeros, som kan fortelle at prosjektene er valgt ut fra litt ulike kriterier. Noen er valgt ut fordi man må forbedre resultatene, andre er valgt fordi man har sett flaskehalsene selv. Alle tas med på råd Ett av de områdene man har bestemt seg for å forbedre ved sykehuset på Lillehammer, er behandlingen av pasienter med lårhalsbrudd, såkalte FCF-pasienter. Ellen Pettersen, avdelingssjef ved kirurgisk avdeling, kan nå vise til gode resultater når det gjelder behandlingen av pasienter med lårhalsbrudd. Målet som avdelingen har satt seg er at 80 prosent av de som opplever lårhalsbrudd skal være operert innen 24 timer, og at pasientene skal få beskjed om når de skal opereres senest en time etter ankomst. Da vi startet kartleggingen viste det seg at det tok gjennomsnittlig seks timer fra pasienten kom til akuttmottaket til at man lå på sengeposten. Da var enda ikke pasienten operert. Etter at vi tok i bruk den nye prosedyren fra 3. juni 2013 er det nå et mål om at det skal bare ta 20 minutter fra ankomsten til man er på sengeposten. Deretter er det et mål at pasientene i løpet av en time etter ankomst skal ha fått beskjed om når de skal opereres, sier Pettersen. Kutter ventingen Resultatene av dette arbeidet er meget synlige. Hele behandlingskjeden, fra ambulansepersonellet ute til kirurgen inne, er tatt med på råd. Dette har ført til bedre struktur og klarere prosedyrer. Målingene som er gjort fra september 2013 til mars 2014 viser at det nå tar gjennomsnittlig 30 minutter fra ankomsten i akuttmottaket til pasienten er på sengeposten. En har også nådd målet om at 80 prosent skal være operert innen 24 timer, og 94 prosent av pasientene blir operert innen 48 timer. Målingene som er gjort viser også at det fortsatt kan gå opptil to timer (1 time og 49 minutter) før pasienten blir orientert om tidspunktet for operasjonen. Men likevel har arbeidet gitt bedre forløp også her. Bedre for pasientene I sum har dette arbeidet gitt mye bedre helse for pasientene. En ting er at man kommer raskere på sengepost og får bedre informasjon. Noe annet er at man også har redusert bruken av morfin og i større grad bruker lokalbedøvelse. Personer som opplever lårhalsbrudd er som oftest eldre pasienter med et sammensatt sykdomsbilde. Bruk av morfin kan ofte framkalle mer forvirring hos eldre mennesker. For ansatte har det vært utfordrende å få på plass den nye kjeden, men de får ros for måten de har håndtert dette på - og for sitt engasjement. I forbindelse med arbeidet er det utarbeidet en video som brukes overfor nyansatte. På den Side 4 si magasinet 3/2014

5 måten lærer de raskere hva som er oppgaven sin når en pasient kommer. Mangler verktøy Det som i denne prosessen har vist seg å være det mest utfordrende, er at man ikke har godt nok rapporteringsverktøy. Alt blir registrert manuelt, og det tar tid før resultatene lempes inn i styringsverktøyene til sykehuset. Hendelsene kan derfor bli gamle før man kan lære av det man gjorde feil. Divisjonsdirektør på Lillehammer, Randi Mølmen, sier hun ønsker seg bedre verktøy for å kunne styre. - Datagrunnlaget vi har i dag for ledelsen, er for dårlige. Men også behovet som pasientene har for informasjon blir i liten grad ivaretatt. Derfor må vi få verktøy ved sykehusene som gjør oss i stand til å ha styringsdata i sanntid. Jeg ønsker meg et system som gjør at når jeg slår på datamaskinen på morgenkvisten så får jeg oversikt over dagens drift, over antall operasjoner, om dagens pasienttall og så videre. I dag har jeg ikke den muligheten, og det gir meg utfordringer med styringen av sykehuset. I dag går det opptil to år før vi får styringsdata ut fra det vi dokumenterer, og det må vi gjøre noe med, sier Mølmen. Ønsker Lean-skole På bakgrunn av de resultatene man allerede har fått til ved sykehuset på Lillehammer, har man fått blod på tann. Derfor ønsker man å gå videre med sitt Lean-arbeid og etablere en Lean-skole for helsevesenet på Lillehammer. Vi ønsker å etablere en Lean-skole der vi skaper en helhetlig modell for hvordan det kontinuerlige forbedringsarbeidet kan innføres gradvis i et sykehus. Per i dag finnes ikke dette. Gjennom dette arbeidet skal vi sette pasienten først, der fagfolk i front skal være de sentrale i endringsarbeidet, sier Fjermeros, som legger til at dette vil komme til å utfordre dagens organisering av helsevesenet. Vi kommer til å ha det helhetlige pasientforløpet i fokus, noe som kan ta bort noe av fokuset på faghierarkiet ved sykehusene. Faggruppene må se sin egen rolle som en del av det hele, og kanskje endre sin egen praksis dersom det er til det beste for det helhetlige tilbudet, sier Fjermeros. Dette ønsket innebærer at sykehuset har søkt Helse Sør-Øst (HSØ) Innovasjon om midler til dette. HSØ Innovasjon skal dele ut inntil 15 millioner kroner til ulike prosjekter innenfor forskningsbasert innovasjon. Snarvei: Endringen i rutinene for mottak av pasienter med lårhalsbrudd på Lillehammer innebærer blant annet at pasienten kommer raskt på sengepost og slipper timer med venting i akuttmottak. Side 5 si magasinet 3/2014

6 Lyst og romslig: Ny kreftenhet på Hamar Sykehuset Innlandet Hamar feiret nylig åpning av den nye kreftenheten ved sykehuset. Kreftenheten har fått helt nye lokaler i et tilbygg på 350 kvadratmeter. Av: Line Fuglehaug Gratulerte: Divisjonsdirektør Øyvind Graadal gratulerer avdelingssjef for medisinsk avdeling på Hamar, Hege Sognar Haugen, med den nye kreftenheten. Kreftenheten på Hamar ble etablert i Da besto enheten av et enkelt sengerom på medisinsk avdeling. Senere flyttet kreftenheten til tredje etasje i den eldste delen av sykehuset. Lokalene var ikke tilpasset moderne onkologisk behandling, som har vesentlig større bivirkninger enn eldre cellegiftbehandling. Økende aktivitet I 1992 utførte kreftenheten på Hamar 699 cellegiftkurer. I fjor var antallet Totalt antall konsultasjoner i 2013 var Dette tilsvarer en økning i antall pasientbehandlinger på ti prosent årlig. Økningen i antall pasienter skyldes blant annet endret alderssammensetning i befolkningen, med stadig flere eldre. I tillegg er det i dag mulig å tilby medikamentell behandling av stadig flere krefttyper, sier tidligere seksjonsoverlege ved medisinsk avdeling på Hamar, Knut Fjæstad. Han fikk æren av å klippe snora under den ofisielle åpningen av den nye kreftenheten. Dette har vært den morsomste dagen på det jeg kan huske, sa han. Han tror det vil bli hektiske tider for enheten i årene framover. - Statistikken viser at om lag 45 prosent av den nålevende befolkningen i Norge vil få en kreftdiagnose i løpet av sin levetid, og antall krefttilfeller øker med om lag to prosent hvert år. Da vil den økte kapasiteten på Hamar komme godt med, mener han. Bedre plass Med det nye tilbygget på 350 kvadratmeter vil kreftenheten på Hamar få økt sin kapasitet. Mens de gamle lokalene rommet 13 plasser bestående av åtte senger og fem behandlingsstoler, har de nye lokalene 20 plasser fordelt på seks senger og 14 behandlingsstoler. I tillegg til at vi kan ta i mot flere pasienter, vil både pasienter, pårørende og ansatte oppleve en stor forbedring i de nye lokalene, både når det Side 6 si magasinet 3/2014

7 Kake: Xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Klipte snora: Tidligere seksjonsoverlege Knut Fjæstad fikk æren av å stå for den offisielle åpningen av den nye kreftenheten på Hamar. gjelder plass og interiør. De gamle lokalene var både trange og utslitte, mens de nye er lyse og romslige, sier avdelingssjef ved medisinsk avdeling på Hamar, Hege Sognar Haugen. I tillegg til nybygget vil også de gamle lokalene til kreftenheten på Hamar bli renovert, og benyttet til kontorer, samtalerom, venterom og resepsjon. enheten og uttrykte glede på deres vegne. Sjelden har jeg vært på en mer fortjent åpning. Ingen har hatt så kummerlige og trange arbeidsforhold i så mange år som dere, sa han i sin tale til de ansatte. Kreftenheten på Hamar har hovedansvaret for den spesialiserte kreftbehandlingen i Hedmark. Akutt behov Det er investert om lag 20 millioner kroner i de nye lokalene til kreftenheten på Hamar. Dette var en investering som ikke kunne vente, mener divisjonsdirektør Øyvind Graadal. Det vil ta flere år før vi ser resultatet av det som blir framtidens sykehusstruktur i Innlandet, og vi kan ikke slutte å drive sykehus i påvente av et eventuelt nytt sykehusbygg. Dette var et akutt behov som måtte løses nå, og med en økning i antall kreftpasienter på over ti prosent årlig hastet det med å få dette på plass, sier han. Under åpningen overrakte han blomster til Side 7 si magasinet 3/2014

8 Miljøgifter: Også hjernen er utsatt for miljøgifter, påpeker Jan Olav Aaseth. I flere publikasjoner er det pekt på at det ved Parkinsons sykdom skjer jernavleiringer i hjernen. Dette er noe jeg håper å kunne se nærmere på i et samarbeidsprosjekt med miljøer i Tsjekkia, sier han. Jan Olav Aaseth: Sterkt fokus på miljøgifter Det er en imponerende faglig bredde i en sykehusorganisasjon som Sykehuset Innlandet. Slik bør det være, slik må det være. Sykehuset, med sine omlag ansatte, er Innlandets største kompetansearbeidsplass. Siden Sykehuset Innlandet ble etablert har forskningen fått seg et skikkelig løft. Det er ikke så mange årene siden at den eneste doktoren på Sykehuset Innlandet Sanderud var sykehuspresten. Slik er det ikke lenger. Både blant leger og sykepleiere i hele organisasjonen blir det stadig flere med doktorgrader. Av: Trond Tendø Jacobsen I en slik flora av kompetanse er det vanskelig å plukke ut de mest interessante blomstene, men en av de vi ikke kommer utenom er forskningsrådgiveren på Kongsvinger, professor Jan Olav Aaseth. Det var professor Lorentz Eldjarn ved Rikshospitalet som for alvor fikk meg interessert i toksikologi, miljøgifter og kvikksølv. Han var en verdenskapasitet innen sitt felt, spesielt innen radioaktiv stråling og svovelgrupper. Han mente blant annet at de svovelgruppene han arbeidet med kunne brukes som motgift mot kvikksølv- og andre metallforgiftninger. Slik ledet han meg inn på det sporet, forteller Aaseth. Sakkyndig i Høyesterett Da Høyesterett i fjor behandlet erstatningssøksmålet fra en del tannlegeassistenter som mente de var yrkesskadet på grunn av kvikksølvdamp, var Side 8 si magasinet 3/2014

9 Aaseth en av to oppnevnte sakkyndige. I Høyesterettsdomsslutning der tannlegeassistentene fikk medhold, ble det i stor grad vist til Aaseths faglige vurderinger. I en nylig utgitt internasjonal håndbok i metalltoksikologi har Jan Olav Aaseth skrevet to kapitler. - Jeg oppfatter det som litt av en ære å være med der, og få navnet mitt på listen over internasjonale kapasiteter. Og det synes godt også, for Aaseth staves med to a er, derfor troner han øverst i navnelisten. Produktiv forsker Jan Olav Aaseth er en produktiv forsker, han har satt spor etter seg. Av hans over 200 faglige artikler finnes rundt 100 på PubMed, verdens største database for medisinsk forskning. Han har vært opponent i doktordisputaser ved universitetene i Uppsala, Odense, Århus, Tromsø, Bergen og Oslo, senest nå i vår ved universitetet i Bergen, der temaet var osteoporose. Hvordan har en forsker med Aaseths bakgrunn og faglige tyngde havnet på Kongsvinger? Kanskje det er så enkelt som at han er fra Grue og tok artium i Kongsvinger, og trives i sin barndoms grønne dal? Familiestedet i Grue har han beholdt som en fritidsbolig. Med bosted Oslo, er det greit å ha en fritidsbolig i nærområdet, slik at Oslopendlingen kan begrenses noe. Etter spesialisering i biokjemi (og doktorgrad i 1976) ved Rikshospitalet gikk veien til Statens Arbeidsmiljøinstitutt der han spesialiserte seg innen toksikologi, og var leder av toksikologisk avdeling. Siden har han vært på Aker sykehus, i to omganger ved sykehuset i Elverum og vært professor i yrkesmedisin ved universitet i Tromsø. Så ble ringen sluttet han kom tilbake til Kongsvinger, i Nå kombinerer han en forskningsrådgiverstilling med professorat ved Høgskolen i Hedmark. Håper på bedring Det er feil å si at forskningsmiljøet ved sykehuset i Kongsvinger er imponerende bredt. - Det har vært beskjeden rekruttering. Jeg har prøvd å bygge opp et miljø her, men det har ikke vært lett. Jeg har håp om at det nå er mulig å få til noe mer i kjølvannet av Mats Fägerquists doktorgradsprosjekt. Fägerquist har disputert på spesialundersøkelser av fosterutviklingen, og en viktig del av hans arbeid har skjedd ved sykehuset i Kongsvinger. - Det er jo slik, minner Aaseth om, at spesialisthelseloven peker på fire viktige oppgaver for sykehusene. I tillegg til pasientbehandling og pasientopplæring er det studentundervisning og forskning. De siste årene er Jan Olav Aaseth kanskje mest kjent for sitt engasjement omkring sykelig overvekt. Lev sunt, lev lenger, har vært et mantra. Han var drivkraften bak opprettelsen av overvektspoliklinikken i Kongsvinger, og ga i 2006 ut boken Leve lettere, der han blant mye annet tok sterkt til ordet for en sykdomsforebyggende livsstil, en konsekvent omlegging av livsstilen, rett og slett. Studenter: Etter initiativ fra Jan Olav Aaseth har Sykehuset i Kongsvinger i en del år tatt imot legestudenter i praksis, i seks uker i 10. semester. Her orienterer Aaseth (f.v.) Usman A. Mushtaq, Aduanna Solowiej, Hilde Tollefsen og Tasmia Anwar. Side 9 si magasinet 3/2014

10 Vi lever i en farligere verden Jan Olav Aaseth er en av landets fremste kapasiteter på kvikksølv og andre miljøgifter. I 1976 tok han doktorgrad på behandling av kvikksølvforgiftning. Han er fortsatt levende opptatt av miljøet vi lever i. Vi omgis av stadig flere miljøgifter, og vet ikke nok om hva det betyr. Vi lever i en stadig farligere verden, sier han. Av: Trond Tendø Jacobsen Han er nå veileder i to doktorgradsprosjekter der miljøgifter står sentralt. Det ene, der Klaus Aspli er stipendiat, gjelder den såkalt Skogholts sykdom, en MS-lignende sykdom som kun er kjent i en familie i Sør-Hedmark. Det er et omfattende arbeid som gjenstår. Et av elementene i prosjektet er å teste ut en teori om at det skjer oksidative skader i hjernen. I nevrologispørsmål samarbeides det med Ahus, Universitet i Oslo og NTNU. Her vil vi også se på om statiner kan virke som antioksidanter og bidra til å motvirke denne sykdommen, kanskje også bremse MS og andre nevrologiske sykdommer, sier han. Det er selvsagt ikke sikkert vi lykkes med dette og andre ideer som kommer opp, men det er viktig å prøve å få svar der vi har mulighet til det. Vi kan ikke sitte isolert på vår egen tue her på Kongsvinger å drive denne forskningen. Vi må samarbeide på bred front, sier han. Clouet vil være å finne genetikken. Da vil vi ha kommet langt. Økt kunnskap kan gi bedre behandling. Miljøgifter i fettvev Det gjelder også et annet doktorgradsprosjekt, der Aina Jansen ser på sykelig overvekt og miljøgifter. Hva skjer om og når PCB (polyklorerte bifenyler) og andre miljøgifter lagres i fettvev? Dette er noe det er forsket lite på, og som jeg mener det er viktig å vite mer om. Vi antar at det lagres mer i fettvevet hos de som er svært overvektige, og at det kan forstyrrer hormonbalansen, sier han. I boken Leve lettere som jeg utga i 2006 anbefaler jeg blant annet å spise mye laks. Men det vi nå vet om miljøgifter i oppdrettslaks gjør at det kanskje ikke var et så godt råd. Vi vet ikke nok om hva dette betyr. Vi er særlig oppmerksomme på hvordan thyroxinlignende stoffer kan påvirke skjoldbrukskjertelen og annen vev. Vår hypotese er at de sykelig overvektige kan være ganske utsatte for disse giftene, fordi de er fettløselige og derfor lagres i fettvevet. Geomedisinsk forskning Jan Olav Aaseth har vært medlem av Det Norske Videnskaps-akademis komite for geomedisinsk informasjon og forskning helt fra den ble etablert for 30 år siden. Han er det eneste medlemmet som har vært med helt fra starten. Geomedisin er vitenskapen om naturlige miljøfaktorers påvirkning på mennesker og dyrs helse. Fagområdet er også kjent som medisinsk geologi. Følger fedmeopererte En viktig del av prosjektet er å følge de som er opererte. Her samarbeider vi med divisjon Gjøvik og forskningsrådgiver professor Per Farup. Håpet er at vi gjennom økt kunnskap skal kunne gi bedre råd. Kanskje er det slik at sykelige overvektige som opereres bør vente med å få barn til vektreduksjonen er ferdig, eller iallfall bør vente minst et år. Det er mulig at mesteparten av det som var lagret i fettvevet da er borte. Side 10 si magasinet 3/2014

11 Miljøet blir stadig mer forurenset. Vi samarbeider derfor blant annet også med Folkehelseinstituttet, som jo har et overordnet ansvar når det gjelder farlige forurensninger. I dette prosjektet ser vi også på andre stoffer, som testosteroner. Det er kommet rapporter om at fettet sluker testosteronene hos sykelig overvektige menn, slik at de får lavere testosteronnivå. Mens det kan se ut som om sykelig overvektige kvinner får for mye testosteron. Det har vi større problemer med å forklare. Men det kan muligens utløse PCO (polysystisk ovariesyndrom) slik at de får vansker med å få barn. Samarbeid med Tsjekkia Jeg har alltid vært interessert i nevrologi og nevropsykiatri, og deltar nå i et samarbeidsprosjekt i Tsjekkia. Det dreier seg om sykdomsmekanismer ved Parkinson sykdom og Wilson sykdom. I sistnevnte skjer det uønskede avleiringer i hjernen. Prosjektet tar mål av seg til å se på motgifter mot dette. Og tilsvarende for Parkinson. I flere publikasjoner er det pekt på at det der skjer jernavleiringer i hjernen. Dette er det interessant å se nærmere på. Det er ikke sikkert vi finner noe, men jeg håper uansett at prosjektet lar seg realisere, sier han. Hårfin balanse for kobber. Kobber er også et interessant metall i toksikologisk sammenheng. Det er trukket fram i forbindelse med nevrologiske sykdommer som ALS og Altzheimer. Kobber er livsnødvendig, men det kan se ut som balansen er mye mer hårfin enn vi har vært oppmerksomme på. Det ser ut som molekyler i hjernen som er fintransportører av kobber ved en liten feilregulering kan gi for mye eller for lite, slik at det blir økt fare for enkelte nevrologiske sykdommer, kanskje spesielt ALS. Dette er spørsmål som studeres nærmere i et samarbeidsprosjekt han deltar i med Karolinska Instituttet i Stockholm. Forskningsrådgiver: Jan Olav Aaseth er nå forskningsrådgiver ved divisjon Kongsvinger, i kombinasjon med professorat ved Høgskolen i Hedmark. Side 11 si magasinet 3/2014

12 Barneombudet: - Ikke glem barna Hva skjer med barn når mor eller far blir alvorlig syke? Hvordan har de det, og hvem tar vare på dem? Det var tema da barneombud Anne Lindboe besøkte Sykehuset Innlandet i forbindelse med seminar for barneansvarlige nylig. Av: Line Fuglehaug Stort oppmøte: Om lag 150 sykehusansatte, helsesøstre og ansatte i barnevernet deltok da Sykehuset Innlandet arrangerte seminar for barneansvarlige. I 2010 ble alle sykehus pålagt å ha egne barneansvarlige. Sykehuset Innlandet har i dag 142 barneansvarlige ved sykehusets avdelinger. I mai var disse, i tillegg til representanter fra barnevernet og helsesøstre, samlet til seminar på Hamar. Fort å glemme I sitt innlegg til deltakerne viste barneombud Anne Lindboe til en rekke undersøkelser og rapporter ombudet har utarbeidet om barns opplevelser knyttet til ulike forhold. En gjennomgående konklusjon i rapporter om forskjellige temaer er at barn trenger mye og riktig informasjon for å få trygghet i ulike situasjoner. Når helsepersonell kommer i kontakt med voksne pasienter er det viktig å huske på at disse ofte har barn. Ikke glem barna, var barneombudets viktigste oppfordring. Hun ga flere eksempler på at det kan være vanskelig å vurdere hvor mye man skal fortelle barna, og at det i mange situasjoner kan være fristende å skåne dem. Vi vet at god informasjon til barn er viktig. Jo mer informasjon jo bedre, mente barneombudet, og viste til forskning som viser at det kan være skadelig for barn å bli holdt utenfor. Meldeplikt Barnombudet la i sitt innlegg også stor vekt på helsepersonells undersøkelsesplikt og plikt til å melde bekymringer til barnevernet. Ansatte i helsevesenet skal alltid undersøke hvordan barna har det hjemme hvis det er grunn til å tro at en av foreldrene i kortere eller lengre tid har nedsatt omsorgsevne på grunn av sykdom. Dersom det er grunnlag for bekymring av noe slag skal dette alltid varsles til barnevernet, sa Lindboe. Hun understreket at det er langt verre å melde fra en gang for lite enn en gang for mye. Det er viktig å huske på at det ikke er helsepersonells oppgave å avklare en eventuell omsorgssvikt. Det er barnevernets oppgave å vurdere dette, men ansatte i helsevesenet må varsle en bekymring for å få undersøkt om barna blir godt nok ivaretatt. I mange tilfeller vil svaret være ja, men det betyr ikke at meldingen var unødvendig, understreket hun. 250 bekymringsmeldinger Sykehuset Innlandet sendte i fjor om lag 250 bekymringsmeldinger til barnevernet. Tallet burde vært høyere, ifølge de ansvarlige for oppfølgingen av dette i sykehuset, og det jobbes derfor for å øke kunnskapen og bevisstgjøringen på området blant de ansatte. Blant annet jobber sosionom på Gjøvik, Gorm Winterberg med et prosjekt, der målet er å kartlegge hvordan Sykehuset Innlandet ivaretar barn som pårørende. Side 12 si magasinet 3/2014

13 Undersøkelsene vi har gjort i de somatiske divisjonene viser at noe av det vi ikke er flinke nok til er måten vi informerer barna på. Det må vi gjøre noe med ved å jobbe fram gode rutiner og metoder for å møte disse barna, prate med dem og sørge for at de blir sett og får informasjon på en god måte, sier han. Besøkte ungdomspsykiatriske seksjon: Fikk omvisning på Sanderud Viktig for barna Forskning viser at barn som ikke får god nok hjelp når mor eller far dør av sykdom har økt risiko for depresjon og psykiske problemer senere i livet, enn barn som får god oppfølging og informasjon underveis i prosessen. Vi må gjøre alt vi kan for at barna skal unngå problemer med egen helse som følge av sykdom og død hos foreldrene. Barn som opplever sykdom og død i nære relasjoner reagerer ofte med isolasjon, og de har utfordringer knyttet til følelser som veksler mellom håp og fortvilelse. De tar ofte på seg altfor mange omsorgsoppgaver i hjemmet, og de opplever frykt for selv å bli syke. Det er også vanlig at barna får nedsatt matlyst, svekket konsentrasjonsevne og fysiske plager, forteller Winterberg. Prosjektrapporten om barn som pårørende i Sykehuset Innlandet er nå i sluttfasen, og vil danne grunnlaget for videre forbedringsarbeid på området. Innholdsrikt program Heldagsseminaret for de 150 deltakerne hadde et innholdsrikt program, med ulike innlegg og foredragsholdere. I tillegg til barneombudets innlegg, delte sosionom Gorm Winterberg erfaring og funn fra prosjektet om barn som pårørende og de videre planene for arbeidet. Helsesøster og spesialrådgiver Lisbeth Jensen Gallefoss fra Barns Beste snakket også generelt om helsepersonells møte med barn i hverdagen, og hvordan de ulike instansene kan og bør samarbeide på tvers for å fange opp barn som trenger hjelp, og følge opp barn i ulike sammenhenger og situasjoner. Phd stipendiat ved Forskningssenteret for barns og unges kompetanseutvikling (BUK) ved Høgskolen i Lillehammer, Cathrine Grimsgaard, snakket om hvordan helsearbeidere møter barn som har foreldre med psykisk lidelser og rusproblemer. Avdelingssjef for BUP Oppland, Bjørg Antonsen, informerte om samarbeidsprosjektet om tidlig inervensjon på områdene psykisk helse, rus og vold i nære relasjoner, der Sykehuset Innlandet i samarbeid med kommunene i Valdres og Gudbrandsdalen har innført egne behandlingslinjer for risikoutsatte gravide, sped- og småbarnsfamilier. Engasjert: Barneombud Anne Lindboe holdt et engasjerende innlegg under seminaret, og viste selv stort engasjement under sitt besøk på Sanderud etterpå. Etter sitt innlegg på seminaret for de barneansvarlige dro barneombud Anne Lindboe videre til besøk og omvisning ved ungdomspsykiatrisk seksjon på Sanderud. Her fikk hun en innholdsrik presentasjon av driften, og møtte både ansatte og innlagte ungdommer. Barneombudet viste stor interesse og engasjement for behandlingstilbudet, og stilte en rekke spørsmål om behandlingsmetoder, ressurser, kapasitet, statistikker, rutiner og prosedyrer. Hun lot seg også imponere av de nye og flotte lokalene til seksjonens avdelinger. Det har vist seg at omgivelsene har mye å si for unge på sykehus, og her ligger alt til rette for trivsel, sa Lindboe, som fikk se både pasientrom og felleslokaler. Side 13 si magasinet 3/2014

14 Fagdag: Barns rettigheter i sykehus Om lag 70 deltakere var samlet da barne- og ungdomsavdelingen ved sykehuset på Lillehammer arrangerte sin årlige fagdag. Temaet for årets arrangement var barns rettigheter i sykehus. Av: Line Fuglehaug Den årlige fagdagen til barne- og ungdomsavdelingen er blitt en godt innarbeidet tradisjon, og har vært gjennomført hvert år siden Denne samlingen har stor betydning for avdelingen vår, og har vist seg å være svært givende, både faglig og sosialt, sa overlege Jørgen Hurum da han ønsket velkommen. Rettighetsplakat Ideen om tema for årets samling oppsto da leger fra barne- og ungdomsavdelingen ble bedt om å holde et innlegg om barn og unge i sykehus under et seminar ved en annen avdeling i sykehuset. De kom da over den såkalte Rettighetsplakaten, som Barneombudet har utarbeidet. Innholdet i rettighetsplakaten viste seg å være tankevekkende også for oss som har barn og unge som pasientgruppe, og vi syns dette var et spennende tema for fagdagen vår, sa Hurum. Barneombudet utarbeidet Rettighetsplakaten i 2009, for å synliggjøre hvilke rettigheter barn har etter hvor gamle de er. Spesielt ett av punktene i Rettighetsplakaten er viktig for helsepersonell å ha et bevisst forhold til, nemlig punktet om at ved fylte 12 år skal det ikke gis helseopplysninger til barnets foreldre hvis barnet, av grunner som bør respekteres, ikke ønsker det. Under fagdagen ble det blant annet vist til en rekke situasjoner og faktiske hendelser der vurderingen av hva som kan være grunner som bør respekteres, har vært utfordrende. Skal for eksempel en jente som har fylt 12 år kunne få gjennomført en abort uten at foreldrene informeres? Retten til å bli hørt Barne- og ungdomsavdelingen hadde invitert tidligere barneombud Reidar Hjermann til fagdagen, for å informere om barn og unges rettigheter. Hjermann var med å utarbeide Rettighetsplakaten, og jobbet i sin tid som barneombud også med en egen rapport om barns opplevelser i sykehus. Vi satte da ned en Ekspertråd: Tidligere barneombud Reidar Hjermann presenterte blant annet barns egne råd om hvordan sykehusansatte bør forholde seg til barn og unge. Side 14 si magasinet 3/2014

15 Fikk tilsendt hilsen I forbindelse med fagdagen fikk barne- og ungdomsavdelingen oversendt følgende hilsen fra barnepsykolog Magne Raundalen: Kjære alle ved Barne- og ungdomsavdelingen på Lillehammer Barn skal ha det bra fordi de er barn. Fordi barndommen har sin egenverdi. Og barn skal ha det bra fordi det er det mest lønnsomme. Det å spare penger på nedsatt innsats for barns helse, handler ikke om å redusere utgifter, men å skjære ned på de beste investeringene, sier professor og nobelprisvinner i økonomi James Joseph Heckman. Han er på vår side! Hensikten med å bli voksen, er at vi skal beskytte barn. Ellers kunne vi bare forblitt i russetiden. Beste hilsen Magne ekspertgruppe bestående av barn og unge som hadde erfaringer fra sykehusopphold. Vi har benyttet slike ekspertgrupper innenfor ulike temaer tidligere, blant annet med jenter utsatt for incest, barn med foreldre i fengsel og barn på barnevernsinstitusjoner, og har gode erfaringer fra den type utredninger, fortalte Hjermann. I rapporten, basert på ekspertpanelet om sykehusopphold, gis det både ros og ris til helsevesenets omgang med barn. De viktigste rådene fra barn og unge handler om informasjon. Barna vil ha informasjon direkte fra fagpersoner, ikke bare gjennom foreldre. De vil også ha all informasjon, på en måte som de har forutsetninger for å forstå. De ønsker også informasjon på et språk de kan, altså ikke på latin, og de vil ikke at leger skal si dette går bra hvis det ikke er 100 prosents garanti, forteller Hjermann. Han mener derfor at helsepersonell må tilstrebe å behandle barn og unge på lik linje med voksne pasienter når det gjelder informasjon til den som er syk. Det er viktig for barn å bli sett og hørt. Det finnes det ingen aldersgrense for, minnet Hjermann om. Rettighetsplakaten: Barneombudets viktige rettesnor for hvilke rettigheter barn opparbeider seg i takt med alderen. Sosiale medier Den teknologiske utviklingen har gitt barn og unge på sykehus nye muligheter når det gjelder å ha kontakt med omverdenen, venner og familie, under sykehusopphold. For dagens unge kan det være en viktig faktor for trivsel under sykehusopphold å ha tilgang til trådløst nettverk, og få benytte seg av mobiltelefoner og andre mobile enheter. Astrid Bugge Mjærum, kommunikasjonsdirektør i Sykehuset Innlandet, holdt et innlegg om trender innenfor digital utvikling og presenterte en rekke dilemma sykehusene møter når det gjelder for eksempel bruken av sosiale medier. 98 prosent av alle barn mellom 12 og 14 år har i dag mobiltelefon, og Facebook og Youtube er større kanaler enn NRK for denne gruppen, kunne hun fortelle. Sykehuset har nå utformet Tips og råd til deg som pasient og pårørende om nettopp dette temaet. Den finnes i Sykehuset Innlandets kvalitetssystem og er i tillegg sendt ut til alle sykehusene. Side 15 si magasinet 3/2014

16 Inngrep nummer 1000: Overlege Hans Torbjørn Rydningen og hans operasjonsteam utførte i mai operasjon av hovedpulsåre for tusende gang ved sykehuset på Hamar. Merkedag på Hamar: Fikset hovedpulsåre nummer 1000 Av: Torvild Sveen Mandag 12. mai ble en merkedag for kirurgisk avdeling på Hamar. Da fikk pasient nummer 1000 fikset hovedpulsåren til hjertet. De hevder seg blant de fremste i landet, overlegene Eric Zimmermann og Hans Torbjørn Rydningen, ved kirurgisk avdeling på sykehuset i Hamar. Når det står om minutter og sekunder trår de til og prøver å redde de som er i ferd med å få ødelagt hovedpulsåren til hjertet. Nummer 1000 Reddet liv gjorde de også mandag 12. mai i år, da de fikk inn en pasient med en hovedpulsåre som var blåst opp som en ballong på sju centimeter. Inngrepet ble da gjennomført på Hamar for gang. For pasienten er det hver gang greit å møte på fagfolk når slikt inntreffer. Hans Torbjørn Rydningen og mannskapet på kirurgisk avdeling gikk umiddelbart i gang og fikk utført en operasjon som medførte at pasienten fikk en kunstig blodåre. 100 operasjoner årlig Det er to måter å ta seg av hovedpulsåren på, enten i form av å sette inn en kunstig åre eller å sette inn en stent som kan settes inn fra en eller begge lyskene. Ved sykehuset på Hamar blir det utført om lag 100 slike operasjoner årlig, og det er bare universitetssykehusene som kan vise til høyere antall operasjoner. Totalt er det registert om lag 800 slike operasjoner i Norge årlig. Når pasienter fra Oppland og Hedmark får symptomerpå dette, vet fastlegene og helsepersonellet at en ikke trenger å dra til Oslo for å få utført denne operasjonen. Kompetansen finnes på Hamar, og der utfører de den jevnlig og har i årenes løp fått god trening. En studie fra Kunnskapssenteret i 2009 slår også fast at det er en klar sammenheng mellom antall operasjoner og dødelighet i forbindelse med slike operasjoner. Jo mer en kirurg får praktisert, jo større overlevelsesrate er det ved både planlagt og akutt kirurgi. Tidsfaktoren er livsviktig Sju av ti personer som opplever at hovedpulsåren sprekker overlever ikke, men kommer man til Hamar er sjansene for å overleve meget gode. Av 270 pasienter som har fått satt inn en stent, er det bare en person som har mistet livet. Ved åpne operasjoner er dødeligheten på halvannen prosent. Den viktigste årsaken til at hovedpulsåren sprekker eller svulmer opp, er åreforkalkning som svekker karveggen. En pasient som kommer inn med en sprukket hovedpulsåre har ikke lang tid igjen med mindre man får kyndig hjelp. På operasjon nummer 999 ved sykehuset på Hamar brukte Zimmermann og Rydningen 23 minutter fra pasienten kom inn til operasjonen var avsluttet. Side 16 si magasinet 3/2014

17 Nytt lavterskelnettverk: Kampen mot overdose De aller fleste som dør av overdose har hatt kontakt med helsevesenet like i forkant. Til tross for det ligger Norge i verdenstoppen når det gjelder overdosedødsfall. Nylig la regjeringen fram sin strategi for å snu utviklingen. I dette arbeidet har Kompetansesenter rus region øst (KoRus-Øst) sentrale oppgaver. Herregud så dårlige helsevesenet er til å samarbeide, sukket psykiatrisk sykepleier John-Petter Jamt fra Helse- og overdoseteamet i Trondheim, da han sammen med en kollega fortalte om hvordan teamet følger opp pasienter etter overdose. Stedet var Scandic hotell Hamar, der 170 ansatte fra lavterskel helsetiltak fra hele landet var samlet 2. og 3. juni for å bli orientert om hva som skjer på feltet, og utveksle erfaringer fra egen virksomhet. Konferansen var den første som ble arrangert av et nytt lavterskel helsenettverk som er etablert som del av regjeringens handlingsplan mot overdosedødsfall. Nettverket ledes av KoRus-Øst og KoRus-Oslo. Salen applauderte da Solveig Brekke Skard, leder for Korus-Øst, kunne fortelle at det skal bli slike erfaringskonferanser hvert år framover. Erfaringsutveksling Det er stor interesse for en slik sjanse til å få faglig påfyll. De som jobber i lavterskeltiltak er veldig opptatt på sin lille tue. Trolig er det denne delen av rusfeltet som har størst effekt av en årlig konferanse, sier Arild Knudsen, leder for Foreningen for human narkotikapolitikk, og Åse Odland, daglig leder av Funkis-huset i Sandnes. Det skjer mye på dette feltet som ikke så lett kommer ut til folk ute i tiltakene. Vi hører på konferansen at samhandlingen i det lokale helsetilbudet er mangelfull, og da kan vi bare forestille oss hvor dårlig det er på sentralt hold. Samtidig er helsemyndighetene veldig interessert i erfaringene som gjøres ute i felten. Og vi har mye å fortelle dem, sier de. Trenger gode rutiner Fra KoRus-Øst arbeider Eva Brekke og Arne Jan Hjemsæter med å drifte lavterskel-helsenettverket. Hjemsæter er dels ansatt i KoRus og dels i avrusningsenheten på Sanderud. Brekke er også leder for et læringsnettverk i kommunene med flest overdosedødsfall. Blant annet arbeider dette læringsnettverket med å sikre gode rutiner for samarbeid mellom ulike kommunale tjenestetilbud. Det gjøres mye godt arbeid i kommunene, men det er likevel mye som kan forbedres. Brukerne ønsker mer oppfølging etter overdose. I dag er nok dette arbeidet lite systematisert, og jeg er glad for at helseministeren trakk fram arbeidet i dette læringsnettverket som kanskje det viktigste tiltaket i overdosestrategien, sier Eva Brekke. Av: Asbjørn Langmyr Fakta om overdose I 2001 døde over 400 mennesker av overdose i Norge. Senere har tallet sunket og ligger på rundt 260 per år. Det er flere enn tallet på trafikkdrepte, og Norge ligger svært høyt sammenliknet med andre land. En tredel av overdosedødsfallene skjer i Oslo. En tredel av dem igjen var tilreisende. To av tre overdosedødsfall skjer i privat bolig. De fleste dør av heroin, men de siste årene har nesten like mange dødd av metadon. En undersøkelse i Oslo viste at åtte av ti hadde kontakt med tiltaksapparatet kort tid før dødsfallet. En av tre hadde vært i kontakt med sosialkontoret en av de siste fem dagene før dødsfallet De fleste overdoser er ikke dødelige. Ca. hver 30. overdose fører til dødsfall. Mange av overdosene skjer relativt lenge etter overdose, noen ganger opptil 10 timer. Regjeringen la nylig fram sin handlingsplan mot overdose. Dette er en ambisiøs plan, med nullvisjon. Det nye lavterskel helsenettverket er ett element i den. Et annet er et læringsnettverk for kommunene som har flest overdosedødsfall. Begge disse tiltakene ledes fra KoRus-Øst. Nettverksledere: Anniken Sand fra KoRus-Oslo (ventre), Arne Jan Hjemsæter og Eva Brekke fra KoRus-Øst leder det landsomfattende lavterskel helsenettverket. Side 17 si magasinet 3/2014

18 Hedret for forbedringsarbeid: Avgiftningsenheten fikk pris Enhet for Avgiftning ved Sykehuset Innlandet Sanderud ble under et seminar i Tromsø nylig tildelt pris for sitt arbeid relatert til pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender. Hedret: Enhet for Avgiftning på Sanderud fikk pris for beste posterpresentasjon av sitt arbeid med forebygging av overdosedødsfall under et seminar i Tromsø nylig. F.v. enhetsleder Thobias Strömberg, fagsykepleier Helge Toft, sykepleier Pål Larsen og sosionom Solveig Kippenbroeck. Sykepleier Hanne Jordhøy og lege Gro Kristiansen var ikke til stede da bildet ble tatt. Av: Line Fuglehaug 30 avdelinger over hele landet er med i kampanjen, som har fokus på forebygging av overdosedødsfall. Enhet for Avgiftning vant konkurransen om beste presentasjon av sitt arbeid med kampanjen, som blant annet ble synliggjort i form av en plakat. Gjennom avstemming blant de øvrige avdelingene ble denne kåret til beste poster. Forbedringsarbeid Enhet for Avgiftning fikk høsten 2013 spørsmål om de ønsket å delta i nettverksprosjektet I trygge hender. I prosjektet er det blant annet utarbeidet en tiltakspakke med mål om reduksjon av overdosedødsfall. Enhet for Avgiftning har det siste halvåret jobbet systematisk med å følge tiltakene og registrere oppfølgingen av disse opp mot hver enkelt pasient. - Vi har hatt en god prosess siden oppstarten i september og vi har lyktes godt i vårt arbeid, forteller enhetsleder Thobias Strömberg. Da de startet opp følte de at de seks punktene i tiltakspakken var opplagte og allerede godt implementert i pasientbehandlingen. Registreringen viste imidlertid en score på kun 40 av 120 poeng når de kartla hvordan disse ble fulgt i hverdagen. - Etter forbedringsarbeidet som har pågått i Side 18 si magasinet 3/2014

19 Skulle kommet hit før forbindelse med prosjektet det siste halve året er vi nå oppe i nærmere full score. Det betyr at alle pasienter med risiko for overdose skal ha vært igjennom alle tiltakene i registreringsskjema før utskrivelse, forteller Strömberg. Mer systematisert behandling Ved enhet for Avgiftning på Sanderud er det i dag 11 plasser. Fra neste år utvides tilbudet med to nye plasser til 13. Det er høy tverrfaglig kompetanse på enheten, og behandlingstilbudet på området har endret seg mye de senere årene, mener enhetsleder Thobias Strömberg. - Den klassiske og gammeldagse avgiftningsmetoden er på vei ut, og pasientene får nå langt mer systematisert og sammensatt behandling. Tidligere var tankegangen litt mer ferdig med abstinensen, ferdig med pasienten, mens i dag behandles pasientene mer helhetlig med fokus på både psykisk og fysisk helse i tillegg til rusproblematikken, sier han. Håper resultatene gir effekt Selv om det er oppnådd gode resultater med å forbedre behandlingen for pasientene mens de er innlagt, er det foreløpig ikke gjort målinger på hvilken effekt dette har hatt etter at pasientene er utskrevet. For det første har det gått for kort tid og i tillegg vi har for lite pasientgrunnlag foreløpig til å få oversikt over hvordan tiltakene påvirker hvordan det går med pasientene etter utskrivelse, sier Strömberg. Han tror imidlertid at tiltakene bedrer pasientenes forutsetninger for positiv framgang etter opphold ved enheten. Vi ser at pasientene opplever tiltakene som positive. Blant annet har vi tidligere i stor grad tatt for gitt at pasientene kjente til risikoen for overdose etter innleggelse, ettersom toleransegrensen for ulike narkotiske stoffer er langt lavere etter avhold. Erfaringen etter å ha lagt vekt på å informere om dette er at rusmisbrukere har lite eller ingen kunnskap om slike risikofaktorer, forteller Strömberg. Et annet tiltak er at alle pasienter får utviklet en kriseplan under oppholdet, for ulike situasjoner som kan oppstå etter innleggelse. SI Magasinet møter en av de innlagte ved enhet for Avgiftning mens han sitter og øver på gitaren sin på det enkle, men koselige rommet midt i gangen. Hadde jeg visst hvor bra tilbudet her var hadde jeg kommet hit for lenge siden, sier han. Han har bak seg sju vanskelige år som rusmisbruker til tross for sin unge alder. Jeg skjønte i 17-årsalderen at jeg hadde et seriøst rusproblem. Jeg hadde da et heroinforbruk for om lag 3000 kroner i døgnet, og var daglig til Oslo for å kjøpe og selge, forteller han. Han har flere innleggelser bak seg på DPS, som følge av angst og depresjoner. Jeg ble mye mobbet i oppveksten og rusen ble en slags flukt fra alt som var vanskelig. Men etter hvert blir rusen like vanskelig. Jeg ville gjerne ut av det, men forslagene om å bli innlagt her avviste jeg i starten, forteller han. Isteden forsøkte han å slutte på egenhånd, men det var krevende. Han forteller at han i 2012 la seg inn på en privat institusjon i håp om å få hjelp. Det ble en negativ erfaring. Det var lite kontroll på stedet og flere av klientene ruset seg under oppholdet, uten at det ble verken avdekket eller tatt tak i av de ansatte. Det var rett og slett ikke god nok kompetanse, og alt for lite individuell oppfølging i forhold til den enkeltes behov, mener han. Når han nå har bak seg snart to uker ved enhet for Avgiftning på Sanderud ser han svært lyst på framtiden. Oppholdet her har gitt meg ny inspirasjon for å fortsett den positive framgangen jeg har hatt, og motivert meg for å holde meg rusfri videre. Han er allerede i gang med en bachleorgrad i økonomi og administrasjon. Jeg har ambisjon om å bli noe, og det har jeg nå sterk tro på at jeg vil klare, smiler han. Optimist: Etter to uker ved avgiftningsenheten på Sanderud, for å få tilpasset sin LAR-behandling, forteller han om både økt motivisjon og selvtillit til å fortsette en rusfri tilværelse. Side 19 si magasinet 3/2014

20 I nyhetene siden sist Hva skriver mediene om sykehuset vårt? Her presenterer vi, i stikkords form, noe av det avisene i Innlandet har skrevet om forhold som berører Sykehuset Innlandet siden forrige nummer av SI Magasinet. Stoffmengden er imidlertid så stor at disse nyhetsglimtene ikke vil kunne gi et fullstendig bilde av medienes omfattende dekning. Så langt det er mulig gjengis sitatene ordrett, slik de sto i avisene. Hamar Dagblad 30. april Fredag vil blærekreftpasienter banke på døra til mange av landets urologiske avdelinger, og takke for innsatsen. Også Sykehuset Innlandet avdeling Hamar kan vente seg besøk av takknemlige pasienter. Det er Den internasjonale blærekreftdagen som er foranledningen til aksjonen. Den markeres hvert år den første lørdagen i mai. Det er blærekreftforeningen som vil gjøre litt stas på urologene. De mener at dette er en yrkesgruppe som ikke er flink til å framheve seg selv, mens pasientene ser at arbeidet deres fortjener å bli verdsatt og framhevet. Pasientene ønsker også selv at det skal bli mer oppmerksomhet rundt akkurat denne kreftformen, som de opplever at knapt nok blir nevnt, og føles som en glemt kreftform. Foreningen føler at det mangler mye, ikke minst gjelder dette veiledere for fastleger om hvordan kreftformen kan diagnostiseres. Det mangler også utvikling på fagfeltet, mener Blærekreftforeningen. Men pasientene kritiserer ikke på noen måte de urologiske avdelingene GD 7. mai Det er baby-boom ved den nye Kvinneklinikken på Lillehammer. Hittil i år har jordmødrene tatt i mot 413 barn og satt ny rekord. Det er 58 flere enn i 2013, ifølge tallene til overlege Jakob Nakling, og betyr i gjennomsnitt 3-4 fødsler i døgnet. - Det er klart det er veldig travelt for oss når det topper seg med flere fødsler på samme dag, men først og fremst er dette fantastisk gode nyheter for oss alle. Det er så gøy! Jo flere fødsler, jo mer euforiske jordmødre, smiler Tove Ragnhild Johnsen, fagutviklingsjordmor på fødeavdelingen og Iren Aalberg Grønås, avdelingsjordmor ved sykehuset i Lillehammer. 2. september i fjor åpnet den nye kvinneklinikken på Lillehammer med spesielt høy kompetanse for å ivareta både normalt fødende og risikofødsler. GD 13. mai Sykehuset på Lillehammer og Ullevål er de eneste i Helse Sør-Øst som fullt ut innfrir kravene til traumebehandling. De andre sykehusene i Innlandet ligger et stykke bak. - Veldig hyggelig, sier divisjonsdirektør Randi Mølmen ved Lillehammer sykehus, etter at det mandag ble klart at Lillehammer hadde klart det ingen av sykehusene i Innlandet har fått til: Å tilfredsstille samtlige krav til behandling av traumepasienter folk som har vært involvert i trafikkulykker eller fall fra stor høyde, eksempelvis. Mottak av slike pasienter krever et velsmurt og veltrent apparat, og av alle de andre sykehusene i Helse Sør-Øst var det bare Ullevål og Lillehammer sykehus som fikk full pott da tilsynet ble utført i Det er vi selvfølgelig stolte av. Dette er et resultat av målrettet arbeid over mange år, forteller Mølmen. Traumeteamet vårt består av fagfolk fra mange ulike avdelinger på huset. De er godt trent for å vite nøyaktig hvilken rolle de har når alarmen går. HA 14. mai Dette er den største enkeltpengegaven vi har fått, noe vi er veldig takknemlige for, sier Reiner Eichler i Odd Fellow Distrikt 10, som fem dager i uka serverer kaffe og noe å spise til for pasienter og pårørende ved Stråleterapienheten ved sykehuset i Gjøvik. Pengegaven er fra Taxiforbundet i Hedmark og Oppland, som gjennom et internt lotteri kunne overrekke kroner. Pengene skal uavkortet gå til gratisserveringen på Stråleterapienheten ved Sykehuset Innlandet HF Gjøvik. Side 20 si magasinet 3/2014

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

SAK NR REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 9. OKTOBER 2013 VEDTAK:

SAK NR REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 9. OKTOBER 2013 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 28.11.13 SAK NR 083 2013 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 9. OKTOBER 2013 Forslag til VEDTAK: Styret tar referat fra møte i Brukerutvalget for

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Er Pakkeforløpet svaret?

Er Pakkeforløpet svaret? Er Pakkeforløpet svaret? Every system is perfectly designed to get exactly the results it gets Paul Batalden Center for Evaluative Clinical Sciences, Dartmouth Øyvind Antonsen Seniorrådgiver Enhet for

Detaljer

KOMMUNENS KREFTKOORDINATOR

KOMMUNENS KREFTKOORDINATOR KOMMUNENS KREFTKOORDINATOR Veien videre for kreftpasienter og pårørende A5_kreftkoordinator_okt 2015_uten distrikt.indd 1 12/14/2015 10:54:02 AM Kreft treffer oss forskjellig, med ulikt alvor og ulik kraft.

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2012 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Årsrapport 2006 Innhold: Forord... s. 3 Kort om RIO... s. 4 Landsstyret... s. 5 Administrasjonen. s. 5 Medlemmer og avdelinger... s. 5 Viktige aktiviteter i 2006,

Detaljer

Fagdag barn som pårørende

Fagdag barn som pårørende Fagdag barn som pårørende Steinkjer rådhus 20.10.2016. Mette Holte, koordinator Barn som pårørende Britt Helen Haukø, psykiatrisk sykepleier Tema Innledning Lovverk Kunnskapsbaserte fagprosedyrer i Helse

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

Med Barnespor i Hjertet

Med Barnespor i Hjertet Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave

Detaljer

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Hva har egentlig skjedd? Er noe av dette min skyld?

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2015 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2013 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

Velkommen til NSFLOS seminardager

Velkommen til NSFLOS seminardager Velkommen til NSFLOS seminardager Ibsenhuset Skien sentrum, 2. 4. september 2010 Temaet for seminaret er: Samhandling og organisering i spesialisthelsetjenesten med fokus på operasjonssykepleie, utdanning,

Detaljer

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS Grunnen til at jeg har endre ordtaket slik er på bakgrunn

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Enhetsleder Liv Jerven, Kriseteamet, DPS Hamar Teamkoordinator Knut Anders Brevig, Akutteamet,DPS Gjøvik organisering Hamar o etablert 12.

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3 Direktøren Styresak 110- Nasjonale kvalitetsindikatorer 2- - Resultater for Nordlandssykehuset Saksbehandlere: Jan Terje Henriksen, Anne Kristine Fagerheim og Barthold Vonen Saksnr.: /1107 Dato: 02.12.

Detaljer

ORGANDONASJON - den største gave et menneske kan få!

ORGANDONASJON - den største gave et menneske kan få! ORGANDONASJON - den største gave et menneske kan få! Da Christiaan Barnard utførte den første hjertetransplantasjon i Cape Town i Sør- Afrika i 1967 var jeg 30 år. Jeg var nygift og bodde i Rotterdam.

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

SAK NR 002 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 5. DESEMBER 2013 VEDTAK:

SAK NR 002 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 5. DESEMBER 2013 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 23.01.14 SAK NR 002 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 5. DESEMBER 2013 Forslag til VEDTAK: Styret tar referat fra møtet i Brukerutvalget

Detaljer

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst )

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst ) KoRus-Øst (Kompetansesenter rus region øst ) www.rus-ost.no KoRus-Øst er lokalisert i Sykehuset Innlandet HF, Kjonerud kompetansesenter, Ottestad KoRus-Øst er ett av syv kompetansesentre i et landsomfattende

Detaljer

Hva kan dere bruke sosionomen til? ME-kurs høst 2013

Hva kan dere bruke sosionomen til? ME-kurs høst 2013 Hva kan dere bruke sosionomen til? ME-kurs høst 2013 1 NAV 55 55 33 33 AAP 2 Jeg liker veldig godt å jobbe med ME-pasienter! 3 Fordi: Troverdighet Når de ikke trenger å forsvare seg blir det veldig fort

Detaljer

Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten

Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Film om Line, del 1 Barneansvarlige sier: «Nå kan vi ikke lenger bare snakke

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk

Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset

Detaljer

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten Foto: Privat ALS Amyotrofisk lateralsklerose Copyright@ Stiftelsen ALS norsk støttegruppe www.alsnorge.no Konto

Detaljer

Regional tilsynsplan 2011 Sør- Øst Tilsyn med spesialisthelsetjenesten

Regional tilsynsplan 2011 Sør- Øst Tilsyn med spesialisthelsetjenesten Regional tilsynsplan 2011 Sør- Øst spesialisthelsetjenesten 02.02.2011 Område/fylke Virksomhet Tema Team Tidsrom Begrunnelse (ROSanalyse) Vestfold Egeninitierte Sykehuset i Vestfold HF, Tønsberg, nevrologisk

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Kjære foreldre/foresatte

Kjære foreldre/foresatte Kjære foreldre/foresatte Da er vi i gang med leseloggen, et spennende prosjekt som varer helt fram til jul. I løpet av denne perioden håper vi at elevene skal utvikle sine leseferdigheter, øke ordforrådet

Detaljer

Handlingsplan for SPoR 2014-2016

Handlingsplan for SPoR 2014-2016 Handlingsplan for SPoR 20142016 Handlingsplan 20142016 Oppdatert 31.08.2014 1. Prioritering og organisering av helsetjenesten Hovedmål: En sammenhengende og helhetlig helsetjeneste med fokus på kvalitet

Detaljer

Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid.

Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid. Oslo, 23.09.16 Innspill til Bergens barn byens fremtid. Vi takker for muligheten til å komme med innspill til Bergens barn byens fremtid. Felles plan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, psykisk

Detaljer

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større.

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større. Ærede forsamling. For de av dere som kanskje ikke helt vet hvem jeg er, så heter jeg Embla Sofie Kristiansen Sørensen, og er leder i Fauske Ungdomsråd. Dette er noe jeg ser på som en utrolig viktig rolle,

Detaljer

Høringsuttalelse delplaner

Høringsuttalelse delplaner SYKEHUSET INNLANDET postmottak@sykehuset-innlandet.no Hamar, 22. juni 2013 Vår ref.: Lene Engen Deres ref.: 2011/02711-201/022/Nyfløt Høringsuttalelse delplaner Norsk Psykologforening (NPF), Hedmark lokalavdeling,

Detaljer

på godt og vondt, gjennom smerter og samliv Målgruppe: Ungdom og voksne med CP Foreldre og andre interesserte

på godt og vondt, gjennom smerter og samliv Målgruppe: Ungdom og voksne med CP Foreldre og andre interesserte Til voksne og ungdom med CP foreldre Januar 2017 CP foreningen i Buskerud inviterer til ny LIKEMANNSAMLING VÅREN 2017 for ungdom og voksne med CP og andre interesserte på Sundvolden hotell helgen 17.-19.

Detaljer

HORDALAND IDRETTSKRETS

HORDALAND IDRETTSKRETS Bergen 17.02.09 RAPPORT 2008 Treningskontakter Hordaland Treningskontakter Hordaland er et samarbeid mellom Hordaland Idrettskrets, Stiftelsen Bergensklinikkene og Helse Bergen, Tertnes DPS og kommunene

Detaljer

Hva skal vi se på? ROS fra tanke til handling: Nå. Hva skjer med ROS fremover? Planleggingsfasen Hvordan har vi jobbet i de ulike fasene?

Hva skal vi se på? ROS fra tanke til handling: Nå. Hva skjer med ROS fremover? Planleggingsfasen Hvordan har vi jobbet i de ulike fasene? ROS Rusforum 2016 Hva skal vi se på? ROS fra tanke til handling: Planleggingsfasen Oppstartfasen Hvordan har vi jobbet i de ulike fasene? Nå. Midtfasen Hva skjer med ROS fremover? Tjuvtitt ROS er et arbeidende

Detaljer

Velkommen til medisinsk avdeling, sengepost 1A

Velkommen til medisinsk avdeling, sengepost 1A Velkommen til medisinsk avdeling, sengepost 1A HVA ER 1A? Sengepost 1A har 16 sengeplasser for akutt syke eldre, som er rammet av akutt funksjonssvikt med økende behov for hjelp i dagliglivet. Vi jobber

Detaljer

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Samhandlingskjeden kronisk syke Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Trondheim kommune Målsetting Utvikle en systematisk samhandlingskjede for kronisk syke mellom spesialist- og primærhelsetjenesten

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2014 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Prosjekt 2011 2014 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Seksjonsleder Astrid Jacobsen Rådgiver Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Nesten ikke til

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland

Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oppland Rapport fra tilsyn med samhandling om utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommunene fra medisinsk avdeling SIHF-Divisjon Gjøvik Virksomhetens adresse: Postboks

Detaljer

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

kjensgjerninger om tjenestene

kjensgjerninger om tjenestene 7 kjensgjerninger om tjenestene Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 2 av 10 Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 3 av 10

Detaljer

Epilepsiforeningen i Hedmark

Epilepsiforeningen i Hedmark ÅRSMELDING FOR EPILEPSIFORENINGEN I HEDMARK mars 2007 - mars 2008 Styret i Hedmark har dette arbeidsåret bestått av følgende personer: leder: kasserer: styremedlem: varamedlem: varamedlem: Odd Roar Klunderud

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Erfaringer. fra pilot 2012 FAGPERSONER

Erfaringer. fra pilot 2012 FAGPERSONER Erfaringer fra pilot 2012 FAGPERSONER Navn Yrke eller stilling Arbeidssted, enhet, avdeling Kjære kolleger! Takk for at dere bidrar til gjennomføringen av pilotprosjektet «God skolestart»! Vi ser frem

Detaljer

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge Å bli eldre i LAR 10. LAR-konferansen 16.-17. oktober 2014 Dag Myhre, LAR-Nett Norge Mange av oss som er godt voksne i LAR har mye bagasje å dra på. Mange har både psykiske og fysiske lidelser, mange er

Detaljer

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter... GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.

Detaljer

VIDEREFØRING AV TIDLIGFASEPLANLEGGING I SYKEHUSET INNLANDET KVALITETSSIKRING AV UTREDNINGSMODELLER SOMATIKK

VIDEREFØRING AV TIDLIGFASEPLANLEGGING I SYKEHUSET INNLANDET KVALITETSSIKRING AV UTREDNINGSMODELLER SOMATIKK NOTAT Til: Divisjonene, sentrale fagråd, FTV, HVO og Brukerutvalget. Fra: Prosjektdirektør Dato: 20. januar 2016 Referanse: Sak: INNSPILLSDOKUMENT VIDEREFØRING AV TIDLIGFASEPLANLEGGING I SYKEHUSET INNLANDET

Detaljer

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Tema: Studiemestring, studieteknikk og motivasjon Antall: 166 stk Karakterskala 1-6, hvor 1 = Svært dårlig

Detaljer

I løpet av prosjektet fikk elevene presentert nye bøker, vi brukte biblioteket flittig og hadde bokkasser i klasserommet.

I løpet av prosjektet fikk elevene presentert nye bøker, vi brukte biblioteket flittig og hadde bokkasser i klasserommet. Bakgrunn Ut fra ønsket om å øke lesehastighet, innholdsforståelse, ordforråd og ikke minst leseglede satte jeg høsten 2008 i gang et leseprosjekt ved Frøysland skole. Prosessmålet var å lese mye over tid

Detaljer

BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013

BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013 BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013 Innhold Innhold... 2 Generelt... 3 Åpen side for alle... 3 Side som krever innlogging... 3

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Sak Drøftingssak: Et nasjonalt system for ny vurdering når det ikke lenger foreligger et etablert behandlingstilbud for alvorlige sykdommer?

Sak Drøftingssak: Et nasjonalt system for ny vurdering når det ikke lenger foreligger et etablert behandlingstilbud for alvorlige sykdommer? Møtesaksnummer 58/09 Saksnummer 09/42 Dato 17. november 2009 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Drøftingssak: Et nasjonalt system for ny vurdering når det ikke lenger foreligger et etablert behandlingstilbud

Detaljer

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere Ut av Jojodietter med din markedsføring og økonomisk bergogdalbane Uke 3 Be om brev til dine venner, familie og følgere. Vanlig brev i posten. Nå kommer vi til en strategi som er helt utenfor det digitale,

Detaljer

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER Du som går på HIOA og skal jobbe med barn og unge bør holde av 6. mars. Da besøker Barneombudet høgskolen. Dette er et program for dagen, med informasjon

Detaljer

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Innhold i presentasjonen Hvorfor en ny pårørendeveileder? Mål og målgrupper Prosess med å lage veilederen Voksne pårørendes behov Barn som pårørende

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:

Detaljer

Roller, ansvar og samhandling. Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen

Roller, ansvar og samhandling. Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen Roller, ansvar og samhandling Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen 1 Oppdraget: Fortelle om modellen for samhandling i Midt-Troms og Indre Sør-Troms, mellom kommunene og

Detaljer

Intern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til?

Intern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til? Intern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til? NSHs psykiatrikonferanse 14.10.04 Jørgen Brabrand Ass.divisjonsdirektør Sykehuset Innlandet HF Samhandling Avgjørende

Detaljer

Kirsti Silvola. Karin Holt

Kirsti Silvola. Karin Holt Kirsti Silvola Utdanning: Psykiater og psykoterapeut i individuell psykoterapi. Gruppepsykoterapeut med psykodramametode. Erfaring: Jeg har lang erfaring som psykoterapeut med individer og terapi- og rehabiliteringsgrupper

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF

Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Protokoll fra styremøte i Sykehuset Innlandet HF Tid: 3. oktober 2012 kl. 1000-1500 Sted: Sykehuset Innlandet, Brumunddal Fra styret: Styreleder Bente Mejdell, nestleder Paul Hellandsvik, Hedi Anne Birkeland,

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Jeg er verdifull. jeg skal bli mor

Jeg er verdifull. jeg skal bli mor Jeg er verdifull jeg skal bli mor Et hefte til deg som er gravid og ønsker inspirasjon og oppmuntring til å holde deg helt unna alkohol og andre rusmidler Blå Kors Borgestadklinikken Tilhører: Litt om

Detaljer

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur. April 2016

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur. April 2016 Utvikling av fremtidig sykehusstruktur April 2016 «Befolkningen i Innlandet skal tilbys det ypperste» Nytt styre med høye ambisjoner Forsering av idefasen Faglige utfordringer Mange mulige modeller Intern

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken Avdeling for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål

Detaljer

Brukerundersøkelse. Øre-nese-hals 3H. Våren 2014 Sykehuset i Vestfold HF, Klinikk kirurgi, Tønsberg

Brukerundersøkelse. Øre-nese-hals 3H. Våren 2014 Sykehuset i Vestfold HF, Klinikk kirurgi, Tønsberg Brukerundersøkelse Øre-nese-hals 3H Våren 2014 Sykehuset i Vestfold HF, Klinikk kirurgi, Tønsberg Om prosjektet Hensikten med denne undersøkelsen er at kvaliteten på tjenestene skal bli bedre for barn

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

SAK NR 027 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 12. FEBRUAR 2014 VEDTAK:

SAK NR 027 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 12. FEBRUAR 2014 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 21.03.14 SAK NR 027 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 12. FEBRUAR 2014 Forslag til VEDTAK: Styret tar referat fra møtet i Brukerutvalget

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

Høringssvar «Plan for psykisk helse »

Høringssvar «Plan for psykisk helse » Til Bergen Kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 28.06.16 Høringssvar «Plan for psykisk helse 2016-2020» Bergen kommune har lagt frem en omfattende plan som skal dekke en stor bredde av tilbud

Detaljer

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende

Detaljer

Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang

Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang -Min oppvåkning, reisen ut av tåka. Startet med en hellig overbevisning om at hasj var bra for meg. Begynte i RIO mens jeg enda røkte hasj. Fikk tilgang

Detaljer