SiO STUDENTENES SMÅBARNSTUE

Transkript

1 ÅRSPLAN 2014 SiO STUDENTENES SMÅBARNSTUE

2 1 Velkommen til et nytt barnehageår i SiO Studentenes Småbarnstue! «Vi tar vare på barndommens magi» I SiO Barnehage verner vi om gode øyeblikk og opplevelser. Barnas hverdag består av mange magiske opplevelser som er fulle av glede og undring.

3 2 Presentasjon av barnehagen SiO Studentenes Småbarnstue eies og drives av Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus. Barnehagen har to avdelinger med til sammen 24 barn. Barnehagen ble åpnet i 1952 og er SiO Barnehages eldste. Vi er 7 ansatte i barnehagen. To er førskolelærere og de øvrige er assistenter. Styrer er i barnehagen en dag per uke. Studentenes Småbarnstue Besøksadresse: Henrik Ibsensgate 110 Inngang Tomles gate. (bak Nasjonalbiblioteket) Styrer:Bente Andersen mobil: bente.andersen@sio.no Avdeling 1 3 år: Avdeling 3 6 år:

4 3 Barnehagens innhold. Lek og læring Lek, samhandling, læring og vennskap er grunnsteiner i en barnehagehverdag. Barn lærer gjennom lek og samspill med andre. De utvikler sosial kompetanse og sammen med anerkjennende og deltakende voksne lærer barna å vise omsorg og løse konflikter og å ta andres perspektiv. Barnet er i sentrum av leken, og vi voksne må respektere barnets lek og delta på deres premisser. Leken har i likhet med glede og humor en viktig egenverdi. Gjennom leken lærer barn seg selv å kjenne og utvikler sin sosiale og språklige kompetanse. Vi vil skape gode betingelser for utfoldelse og lek. Behovene forandrer seg hele tiden etter barnas interesser. Vi jobber kontinuerlig med den fysiske tilretteleggingen og vi tilbyr variert lekeutstyr og formingsmateriale. Leken er en viktig del av barnekulturen barn skaper sin egen kultur ut i fra egne opplevelser Leken er indremotivert Vi respekterer friheten som ligger i leken Uteleken er en del av barnehagens lekemiljø- den gir barna tilgang på førstehåndserfaringer og livsutfoldelse Danning Danning er en livslang prosess og handler blant annet om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Det er vår oppgave å gi danning konkret mening i praktiske situasjoner i hverdagslivet i barnehagen. Vi har aktiviteter der barna samarbeider med hverandre Vi anerkjenner barnas valg av aktiviteter Vi legger vekt på felles opplevelser som samlinger, lekegrupper og felles arrangement

5 Danning skjer i samspill med omgivelsene. Gjennom gode danningsprosesser utvikler barn evnen til å forholde seg åpent og nysgjerrig til omverdenen og til å se på seg selv som et verdifullt medlem av fellesskapet. I barnehagen er samhandlingsprosesser i lek og aktiviteter og det å ta hensyn til hverandre forutsetninger for barnets danning. Omsorg En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning (Rammeplanen s. 25) Samspillet mellom voksne og barn og barn imellom har en avgjørende betydning for hvordan barn tilegner seg sosiale ferdigheter, empati og omsorg for hverandre. Grunnleggende trygghet og anerkjennende, støttende voksne er med på å sikre barn gode erfaringer. I samspill viderefører vi verdier, normer, uttrykksmåter og handlingsmåter og personalet må være bevisst sin rolle som forbilde og rollemodeller. Vi må kontinuerlig diskutere våre holdninger og handlinger, slik at de er i samsvar med det vi ønsker å videreformidle. Vennskap og samhandling er viktig for barn. Gjennom å være tilstedeværende og interesserte voksne skaper vi trygge rammer i hverdagen. Med mye ros, veiledning og anerkjennelse skal vi gi barnet opplevelse av egen mestring, noe som gir grunnlag for trivsel og utvikling. Glede, humor og omsorg skal prege hverdagen i barnehagen. I barnehagen skal omsorg komme til uttrykk i alle situasjoner i hverdagslivet, når barn leker, kler på oss, eller spiser sammen. 4

6 5 Barns medvirkning Barn har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet Lov om barnehager 3 Barns behov klargjøres i første rekke av barna selv. Barns følelsesmessige uttrykk må tas på alvor. Den voksnes åpenhet for barnas innspill motiverer barna til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen. Barna skal bli trygge på at deres ønsker betyr noe, og at alle er viktige for fellesskapet. Gjennom hele dagen skjer det ting som barna blir opptatt av. Vi må være bevisste på at den viktigste læringen skjer her, i det øyeblikket barnet har interessen. For å oppnå dette må vi: følge barnets interesse, nysgjerrighet og spontanitet. se og lytte til hvert enkelt barn reflektere over vår egen væremåte, egne handlinger og holdninger. Være åpne for at barna kan velge aktiviteter, hvor de vil leke Barns medvirkning betyr ikke at barna skal bestemme alt. Det er forskjell på hva barn kan bestemme og hva voksne må bestemme. Fagområdene i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Lov om barnehager 2 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver definerer syv fagområder som barnehagen skal gi barn erfaringer og opplevelser i gjennom barnehagetiden. Gjennom ulike aktiviteter og opplegg, i barnehagedagens mange hverdagsaktiviteter vil de ulike områdene synliggjøres i planleggings- og dokumentasjonsarbeidet. Fagene opptrer sjelden hver for seg, det vil være naturlig at flere fagområder er representert i våre aktiviteter.

7 6 Kommunikasjon, språk og tekst Barnehagen skal bidra til at barn tilegner seg evnen til å kommunisere verbalt. Barna skal lære å bruke språket til å formidle følelser og tanker, hva de ønsker og trenger, til å løse konflikter og til å etablere gode samspills-relasjoner. «For å oppnå dette må personalet skape et språkstimulerende miljø for alle barn og oppmuntre til å lytte, samtale og leke med lyd, rim, rytme og fabulere med hjelp av språk og sang. Rammeplanen s. 35 SiO barnehage har spesielt fokus på språkmiljøet i barnehagene. Gjennom kartlegging av språkmiljøet i den enkelte barnehage har vi definert ressursene og eventuelt behov for veiledning og støtte i språkarbeidet. Dette vil være et satsingsområde i personalutviklingsarbeidet dette semesteret. Språk er både verbalt og non-verbalt, kroppslige uttrykk og handlinger kan ofte si mer enn ord. Vi tar del i barnas aktiviteter, lytter til dem og benevner det vi gjør i hverdagen. Vi oppmuntrer hvert enkelt barn slik at de blir trygge på å uttrykke seg med sitt eget verbalspråk. Vi snakker med barna, gjentar ord og setninger, leser bøker og forteller historier. Vi forteller eventyr og leker sammen med barna, vi synger mye og bruker rim og regler. Vi hjelper barna å løse konflikter gjennom å oppmuntre til å snakke med hverandre, sette ord på følelser og egne meninger.

8 7 Kropp, bevegelse og helse Barn lærer å kjenne seg selv og verden rundt seg gjennom kroppslig aktivitet. Gjennom å gi barna rom for allsidig fysisk aktivitet og tilrettelegge for varierte sanseinntrykk, bidrar vi til at barna utvikler ferdigheter på mange områder. Barn er aktive og uttrykker seg mye gjennom kroppen. De lærer å kjenne sin egen kropp og sine muligheter og begrensninger. Barnehagens uteareal er velegnet til ulike fysiske aktiviteter både sommer og vinter. Vi er ute hver dag og benytter også nærmiljøet til å supplere vårt eget fysiske miljø. En dag i barnehagen er lagt opp på en slik måte at det veksles mellom aktivitet ute og inne, hvile og måltider. Vi er ute hver dag, på tur eller på egen lekeplass. Vi benytter svømmehallen på Domus Athletica Vi serverer frukt og grønt hver dag Kunst, kultur og kreativitet Vi vil gi barna opplevelser og erfaringer gjennom tegning, maling, modellering og andre kreative uttrykksformer. I lek og samling bruker vi blant annet drama og historiefortelling, musikk, sang og dans. Vi spiller på trommer, danser og lytter til musikk og barna synger med. Vi har ulike kulturtilbud i nærheten, som teater, kino og museer og vi benytter oss av flere av disse tilbudene gjennom året. Vi vil bidra til at barna styrker sin kulturelle identitet og sine personlige kreative uttrykk blant annet gjennom å motivere barna til å uttrykke seg og gi dem mulighet til å finne egne uttrykksformer. rammeplanen s. 38 Vi har fokus på mestring, barna skal få prøve ut, utføre selv Vi gir barna muligheter til å eksperimentere med ulike materialer Vi utvikler temaer/ prosjekter sammen med barna

9 8 Natur, miljø og teknikk Uteliv og friluftsaktiviteter er en viktig del av barnehagens hverdagsliv. Med utgangspunkt i barnas interesser og nysgjerrighet bidrar vi til å stimulere til sanseopplevelser, undring og iakttagelser. Vi bruker nærmiljøet vårt, drar på gårdsbesøk, til skogen og sjøen. Vi ønsker at barna skal oppleve glede ved å være ute og følge med på forandringer gjennom årstidene. Vi undrer oss over det vi ser og opplever og prøver å finne svar på det vi lurer på. Vi har fokus på at naturen må tas vare på. Vi rydder blant annet alltid opp etter oss når vi er på tur og forteller barna hvorfor. «Gjennom arbeidet med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna opplever glede ved å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen.» Rammeplanen s. 39 Vi kildesorterer i barnehagen Vi er ute i all slags vær Vi går på tur hver uke Vi eksperimenterer med ulikt materiale sammen med barna Vi bruker digitale verktøy som PC, i pad, foto osv Etikk, religion og filosofi Vi setter av mye tid til å snakke med barna, gjerne med utgangspunkt i felles opplevelser. Vi er tilgjengelige og lydhøre for store og små spørsmål og gir barna rom for å undre seg sammen med oss. Spørsmål og utsagn fra barna møtes med respekt, vi legger vekt på å svare barna på det de spør om så konkret det lar seg gjøre. Vi hjelper barna å håndtere uenighet og konflikter seg i mellom og til å se at andre kan ha ulike behov og meninger enn en selv. vi gir rom for opplevelse og undring vi lytter og møter barnas innspill med respekt vi gir rom for gode samtaler

10 9 Nærmiljø og samfunn Vi bruker nærmiljøet mye. Vi har mange fine og spennende turmål i umiddelbar nærhet. Barnehagens beliggenhet i forhold til sjø, skog og bymiljø byr på mange flott muligheter. Vi snakker om hvor barna og foreldrene kommer fra. Vi markerer FN dagen med et felles internasjonalt måltid hvor foreldre er invitert. Alle har med seg en smakebit av mat fra hjemsted eller land. Vi markerer at barna kommer fra ulike steder og land. Det er viktig at barna føler seg verdifulle og nødvendige for fellesskapet. Vi ønsker et inkluderende og aksepterende miljø hvor barna føler seg betydningsfulle. Vi går turer i nærområdet, for eksempel til havna og ser på båter, til parker, på biblioteket Vi feirer høytider Antall, rom og form Matematikk finnes overalt rundt oss og kommer til syne i de fleste aktivitetene i barnehagen. Barn er opptatt av sammenhenger, de utforsker rom og form og eksperimenterer. Her i barnehagen har barna tilgang til ulike typer materiell og vi legger til rette for at de kan få utviklet sin matematiske kompetanse. Vi er oppmerksomme på barnas initiativ til lek og aktiviteter som handler om tallbegreper, sammenhenger og sammenligninger. Vi snakker om og benevner begreper som for eksempel liten og stor, bred og smal, høy og lav og andre. Vi teller og måler, veier og sammenlikner Vi sorterer leker Vi leker med former og figurer Vi konkretiserer tallbegreper i hverdagssituasjoner, som for eksempel dekke bord, byggelek osv. Vi setter ord på likheter/ ulikheter

11 10 Overgang barnehage skole Det siste året før barnet begynner på skolen, har vi førskoleaktiviteter for de største barna. Vi vil ha varierte aktiviteter hvor konsentrasjon, selvstendighet, medvirkning, samarbeid og ansvar er i fokus. Vi legger vekt på lek og eksperimentering hvor barna får være nysgjerrige og skapende. For oss er det viktig at barna føler seg trygge og klare for nye utfordringer når de skal begynne skolen. Førskolen i dette barnehageåret: Barna skal gradvis få erfaring i å kunne konsentrere seg om konkrete oppgaver, hjelpe hverandre, be om hjelp og rekke opp hånden Barna skal lære å lytte og ta ordet etter tur Vi hjelper barna å mestre balansen mellom selvhevdelse og det å se andres behov, utvikle vennskapsrelasjoner Vi øver på å skrive navnet og har en lekende tilnærming til bokstaver og tall Vi øver på å kle på seg selv Vi samarbeider med andre SiO barnehager, går på besøk, har felles opplegg SiO Barnehage har utarbeidet et felles informasjonshefte som deles ut til alle foreldre med skolestartere.

12 11 Planlegging, dokumentasjon og evaluering Planlegging Barn har rett til å medvirke i sin hverdag i barnehagen. Barna gir hele tiden uttrykk for sine ønsker og behov. Vi observerer og snakker med barna, samt har samtaler med foreldre om barnas opplevelser og interesser utenfor barnehagen, og ut fra det fylles våre dager med aktiviteter og samtaler. Dette legger også grunnlaget for vår videre planlegging for barnegruppa. Visjonen vår ligger som en grunnstein i vår hverdag. Studentbarnehagene tar vare på barndommens magi Mandager setter vi opp en ukeplan for faste aktiviteter, som turer, bading og grupper på tvers. Gjennom uken skriver vi på planen hva barna har vært opptatt av, bøker vi leser og aktiviteter vi holder på med. I slutten av måneden får dere et månedsbrev hvor vi evaluerer det vi har holdt på med i løpet av måneden, og litt om hva vi vil gjøre fremover. «Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver» og barnehagens årsplan er utgangspunkt for planleggingen av barnehagens innhold. Årsplanen er vårt arbeidsdokument utarbeidet på bakgrunn av hva vi vil vektlegge i dette barnehageåret. Dokumentasjon Vi dokumenterer helhetlig barnegruppa og ikke enkeltbarn. Dette bygger på studentbarnehagenes verdigrunnlag. Vår dokumentasjon retter seg hovedsakelig mot barnegruppen som helhet. Vi deler aldri ut skriftlig dokumentasjon om barn og deler aldri ut vår kunnskap om enkeltbarn med andre. I særskilte tilfeller kan det være påkrevd å dele informasjon med andre samarbeidsinstanser. Dette gjøres alltid i samarbeid med foreldrene. Vi synliggjør hva som skjer i hverdagen på ulike måter. Vi henger opp ting barna har laget, vi tar bilder underveis i prosesser vi holder på med, og lar barna være med å velge ut bilder vi viser frem. Hver avdeling har digital fotoramme. Fokuset i dokumentasjonen er barnegruppa og hva de er opptatte av.

13 Sentralt i vår dokumentasjon står ukeplanen som vi skriver på hver dag, som sammen med årsplan, månedsplan, bilder og barnas egne utsagn og uttrykk, gir et bredt bilde av innholdet i barnehagen. 12 Evaluering/ vurdering Vi evaluerer kontinuerlig i forhold til kriterier gitt i barneloven, rammeplanen og årsplanen vår. Barnas læring og opplevelser, relasjonene i barnehagen, samt innholdet i hverdagen skal vurderes. Det er viktig å finne ut av hvordan og hva barna lærer. Vi diskuterer barnegruppas lek, opplevelser og hverdagsliv, og vi kartlegger ikke enkeltbarn. Dokumentasjonen er et hjelpemiddel til å anerkjenne det barna er opptatt av og til å se barnas initiativ, tanker og innspill. Det gir oss et felles utgangspunkt for å få frem ulike oppfatninger og åpner for refleksjoner og diskusjoner i personalgruppa og med barn og foreldre. Gjennom veiledning, på avdelingsmøter, personalmøter og planleggingsdager diskuterer vi, evaluerer og legger til rette for en god, trygg og opplevelsesrik hverdag for barn og voksne i barnehagen. Foreldresamarbeid: Et åpent og tillitsfullt samarbeid med foreldrene er en forutsetning for å kunne ivareta gruppen og det enkelte barn på best mulig måte. Tilbakemeldinger er viktige for evalueringen og fremdriften. Gjennom daglig kontakt og foreldresamtaler kan vi legge til rette for at barnet får en best mulig hverdag i barnehagen. Vi inviterer til disse samtalene, men dere kan avtale samtaler med oss når som helst dersom det er noe dere vil snakke med oss om. Vi arrangerer to foreldremøter i løpet av året, et i hvert semester. Dette er et forum hvor dere foreldre kan ta opp og drøfte saker som opptar dere og hvor vi informerer om barnehagen og barnegruppa. Festkomiteer Foreldrene har ansvar for sommerfest og nissefest. Det velges festkomité på høstens foreldremøter.

14 13 Samarbeidsutvalget (SU) Formålet med dette utvalget er å ivareta samarbeidet mellom foreldre og ansatte. SU skal fastsette barnehagens årsplan og orienteres om forhold som er av betydning for driften av barnehagen. Det velges en foreldrerepresentant fra hver avdeling og en fra de ansatte. Styreren er til stede på møter. Foreldrerepresentantene kan kontaktes hvis det er noe dere vil ta opp i barnehagen. Turer Hver avdeling har en fast turdag i uka. Vi har fokus på opplevelser og oppdagelser og det er fint å kunne dele det man opplever med vennene sine. På tur har vi også alltid fokus på trafikksikkerhet som det å se seg for, vente på grønn mann, gå samlet og mer. Vi bruker god tid på turene våre og vi vet at turen starter ved porten. Vi har en del steder vi drar på tur ofte, eks. Frognerparken, slottsparken, Hjortneskaia, Bygdøy og Sognsvann. Vi benytter oss også av de kulturelle tilbudene som finnes nær oss. En gang i uken drar 3 barn og 2 ansatte til Domus Athletica på Blindern for å bade. Hver vår reiser hele barnehagen til Nordre Lindeberg gård. Her får vi hilse på kaniner, gjess, høner, haner, kuer, hester, griser, geiter etc. vi får også en liten tur med hest og kjerre. Turen er målet ikke hvor vi skal Det er tid til å stoppe opp og undre seg underveis Barna skal oppleve glede ved å være på tur Vi er ute og vi er på tur i all slags vær

15 14 Kultur og tradisjoner Vi har gjennom flere år skapt våre egne aktiviteter som både barn og voksne har blitt glad i. Dette er blitt tradisjoner i vår barnehage. Måned Aktivitet Dato Januar Bamsefest Alle tar med kosedyr, vi har fellessamling hvor vi hilser på alle, synger og forteller historier. Februar Fastelaven med karneval. Alle kler seg ut, vi har fellessamling, karnevalsmusikk, dans og god mat! Mars Fellesprosjekt Hele måneden April Mai Påskefrokost. Barnehagen inviterer foreldre til frokost i barnehagen. Bondegårdstur. Alle i barnehagen drar på tur til Nordre Lindeberg gård Maifest. Barn og foreldre inviteres til frokost i barnehagen. Vi går i tog i nærmiljøet og etterpå arrangerer vi leker på utelekeplassen

16 15 Juni September Sommeravslutning. Su arrangerer sommerfest! Vi griller og koser oss utover ettermiddagen. Høstfest. Vi lager grønnsakssuppe og fruktsalat sammen. Alle kler seg ut. dato kommer Oktober FN dagen Vi feirer dagen med middag i barnehagen sammen med foreldre. November fellesprosjekt Hele måneden Desember Lucia. Vi feirer sammen med foreldre om morgenen. Etterpå serverer vi hjemmebakte lussekatter og pepperkaker. Nissefest. SU arrangerer. Vi spiser nissegrøt, synger julesanger og venter spent på nissen! Fellesaktiviteter. En gang i uken har vi fellesgrupper på tvers av avdelingene. Aktivitetene i disse gruppene varierer i forhold til hva barna er opptatt av.

17 16 Fellessamlinger har vi en gang i uken. Vi samles på en avdeling og barna er med på å bestemme hva vi skal gjøre. Fellesprosjekt. I mars og november skal vi ha prosjektarbeid! Vi finner tema vi har lyst til å vite mer om, utforske og fordype oss i sammen med barna. Barnas forslag og interesser er styrende for hvilke tema vi velger. En gang i uken drar to storebarn, et småbarn og to personal til Domus Athletica på Blindern for å bade. Sikkerhet Både i barnehagen og på turer har vi fokus på sikkerhet. Personalet har førstehjelpskurs og brannvernkurs. Lekeplassen blir sjekket jevnlig og eventuelle feil og mangler blir utbedret. Hjelp oss å holde portene forsvarlig lukket til en hver tid. Velkommen til SiO Studentenes småbarnstue!

18 VI TAR VARE PÅ BARNDOMMENS MAGI!