Side 1. Uttalelse fra Landsmøtet i Landsforeningen for Overvektige. Oslo, 28. april 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Side 1. Uttalelse fra Landsmøtet i Landsforeningen for Overvektige. Oslo, 28. april 2013"

Transkript

1 Side 1 Uttalelse fra Landsmøtet i Landsforeningen for Overvektige Oslo, 28. april 2013

2 Side 2 Innholdsfortegnelse Forside... 1 Innledning... 2 Ønske om folkehelseforlik... 2 Forebygging i tidlig alder (1)... 4 Behandling i tidlig alder (1.2)... 5 Forebygging i voksen alder (2)... 6 Forebygging i voksen alder fort. (2)... 7 Behandling i voksen alder (2.1)... 7 Matmerking og opplysning (3)... 8 Nøkkelhulsmerket (3.1)... 8 Nøkkelhulsmerket (3.1) fort Overflodssamfunnet (3.2)... 9 Diskriminering og opplysning (4) Avslutning... 10

3 Side 3 Innledning Landsforeningen for Overvektige er en partipolitisk uavhengig organisasjon som arbeider for å hjelpe de som sliter med overvekt. Foreningen har som mål å kjempe en politisk kamp og tale de overvektiges sak i samfunnet. Personlig helse handler om at hvert enkelt individ tar ansvar for sin egen helse, men når 1 million nordmenn er overvektige og er sykelig overvektige, (sykelig overvekt = BMI på 35 eller mer) kan dette omtales som en fedmeepidemi. Da kan ikke lenger enkeltmenneske ta det hele ansvar alene, det må gjøres en samfunnsdugnad. Vi trenger økt fokus på forebygging, behandling og et bredere fokus på inkludering. Spesielt er det viktig på barnestadiet da vi vet at overvektige barn ofte blir sykelig overvektige ungdommer og voksne. I tillegg ser vi at overvektsproblematikken i større grad en tidligere er et kultur- og klasseskille-betinget fenomen. Det å være overvektig blir ofte assosiert med at man ikke klarer å ta vare på seg selv i tilstrekkelig grad, i tillegg til diskrimingeringsvern og for snu denne trenden, krever Landsforeningen for Overvektige endringer sett i et langtidsperspektiv: - LFO ber om at det arbeides med et folkehelseforlik på stortinget som sikrer at arbeidet med forebygging og behandling av overvekt blir et kontinuerlig arbeid uansett regjering. Videre i uttalelsen følger mulige tiltak LFO mener kan bidra til denne endringen.

4 Side 4 1. Forebygging i tidlig alder Helsetjenesten står ikke alene med det forebyggende arbeidet. De fleste forebyggende tiltak ligger utenfor helsetjenestens ansvarsområde. Helsetjenesten er imidlertid en viktig premissleverandør og rådgiver for andre sektorer som planlegger og iverksetter tiltak som har innflytelse på barn og unges helse og utvikling. Ved siden av foreldre, er barnehage- og skolesektoren viktige samarbeidspartnere som har stor påvirkning på barn og unge både når det gjelder aktivitet og kosthold. Forskning viser at mennesker som starter dagen med en sunn frokost har større sjanse for å fortsette å spise sunt resten av dagen. De fleste overvektige eller de som står i faresonen for å utvikle overvekt spiser aldri eller sjelden frokost. Dette begynner allerede i de første skoleårene. Dette er også viktig i et fattigdomsperspektiv. Den norske skole er alt for stillesittende og det er et stort behov for å gjøre skolehverdagen mer aktiv, gjennom en mer aktiv skole med for eksempel aktiv lek, natursti, friluftsliv, praktisk undervisning ute m.m. Faget kroppsøving har igjennom mange år vært en stor fallterskel for mange overvektige og trenger en real oppløftning for å fjerne ekskludering og redsel. Gymfaget skal gi rom for inkludering og mestringsfølelse. Her er det behov for tilpasset opplæring og legge til rette for aktivitet som gjør at overvektige ikke faller ut av faget. På grunn av økt kroppsfokus er det flere som stadig gruer seg for å dusje etter kroppsøving, vi leser stadig om elever som blir mobbet ved at medelever tar bilder med mobil, eller kommer med devaluerende slengbemerkninger om kroppen til andre medelever. I dag er det slik at elever får tallkarakter (1-6) i gymfaget på ungdomsskolen og videregående. Karakteroppnåelsen settes etter oppnåelse i kompetansemålene beskrevet i læreplanen for det aktuelle trinn. Flere skoler bruker følgende mal hvor standpunktkarakteren baseres på en tredelt oppfatning av elevens måloppnåelse: 1. innsats, 2. ferdigheter/resultat 3. teoretisk kunnskap (Jfr. læreplan i kroppsøving kompetansemål, læreplan: KR01-03, Norsk lov FOR nr 724: Forskrift til opplæringslova, 3 3 Grunnlag for vurdering i fag sier at grunnlaget for vurdering i fag er de samlede kompetansemålene i læreplanen for fag slik de er fastsatte i læreplanverket, jf. 1-1 eller 1-3. I vurderingen i fag skal ikke forutsetningene til den enkelte, fråvær, eller forhold knyttet til orden og oppførsel til elven, læringen eller lærekandidaten trekkes inn. I faget kroppsøving, skal innsatsen til eleven være en del av grunnlaget for vurdering.

5 Side 5 I dag har mange skoler kantiner. Flere av disse kantinene tilbyr i tillegg til fullgod kost; brus, godteri og snacks. I tillegg finnes det automater som tilbyr sistnevnte rundt om på skoler. Det er kjent at barn og unge som er aktivt med i idrettslag og fritidsaktiviteter bestående av fysisk fostring lettere attribuerer videre motivasjon for fysisk aktivitet i voksen alder. Landsforeningen for Overvektige krever at: - Det innføres gratis skolefrokost i Norge som skal bestå av næringsriktig sunn mat. - Barn/ungdom i barnehage og grunnskole skal ha gratis frukt og melkeordning/tilbud alle dager de befinner seg på disse institusjonene. - Alle barn og unge får 1 time fysisk aktivitet hver skoledag. - Dusjing etter kroppsøvings-timer skal være et frivillig tilbud. (Eventuelt skal en-mannsdusjer være tilgjengelig) - Kompetansemålene av den praktiske delen i faget kroppsøving ikke skal vurderes med tallkarakter, men vurderes med deltatt / ikke deltatt (stryk). Kriteriene for bestått er tilstrekkelig oppmøte og adekvat innsats og forbedring. I de trinnene hvor det stilles krav til teoretiske ferdigheter får elevene en egen standpunktkarakter for teoridelen tilsvarende dagens eksamensordning. - Det i større grad tilretteslegges for tilpasset undervisning / gjennomføring av kroppsøvingstimene for overvektige elver tilsvarende slik det er for teoretiske fag. - Lærere og vikarer som underviser og veileder i faget kroppsøving er utdannede kroppsøvingslærere. - Utvidet undervisning i ernæring og praktisk heimkunnskap fra 1. klasse. - Kommunene legger til rette for arealplanlegging som gjør det mulig å ferdes til- og fra skole/fritidsaktiviteter ved fysisk bevegelse på en sikker og trygg måte. - Det settes fokus på folkehelse i alle byggeprosjekter, som gjør at det gis mulighet for aktivitet i nærmiljøet. - Det blir forbudt å selge brus / sjokolade / snacks ved norske skoler. - Endring av regulering av reklame og matmerking av mat, se eget avsnitt matmerking. 1.2 Behandling i tidlig alder Skolehelsetjenesten må inn sammen med ernæringsfysiolog/helsesøster på minst et foreldremøte på hvert klassetrinn. Det er et stort behov for faglig oppfølging av helsesøstere og andre som er i møte med overvektige barn. I tråd med de nye retningslinjene som omfatter veiing av barn, må opplæring av denne gruppen styrkes. Å veie barn kan være en svært stor påkjenning, det er derfor viktig at barn som i dag veies skal følges opp ved eventuelle fravik fra norm. Her kan tiltak være:

6 Side 6 - Helsesøster/sosiallærer ved skolen får ansvar for oppfølging og fungerer som bindeledd mellom elev, foreldre, skole og helsetjenesten. - Tilbud om aktivitetsplan for hele familien via Frisklivsentralen eller skolens kroppsøvingslærer. - Foreldre og barn tilbys matlagingskurs med hovedvekt på sunn og enkel mat i regi av skolens sosiallærer/helsesøster/faglærer i heimkunnskap. - Oppfølging gjennom fastlegeordningen, tilbud om samtale med psykiatrisk sykepleier eller psykolog over tid for å sikre kontinuitet og oppfølging, familie/pårørende skal inkluderes 2. Forebygging i voksen alder Det er viktig for Landsforeningen for Overvektige at ingen skal føle et slankepress. Vi mener samfunnet har rom for alle mennesker uansett størrelser, fasonger og farger. Alle er like mye verdt som mennesker. Siden fedmeepidemien er et faktum, ønsker vi uansett noen grep på samfunnsnivå, i tillegg til eget ansvar for egen helse. Vi i LFO ser det som samfunnsøkonomisk lønnsomt å kunne oppfordre og muliggjøre forebygging ved bruk av positive intensiver for enkeltmennesker. Det er et kjent at fysisk aktivitet og sunne måltider virker både forebyggende og kan redusere overvekt. Landsforeningen for Overvektige krever at: - Det vurderes innføring av særfradrag på skatten for utgifter knyttet til trening (medlemskap i treningssenter, svømmeklubber osv.) - Folk som tilbys treningsmedlemskap som ansattgode ikke skal fordelsskatte for dette. - Momsfritak/redusert moms for sunne matvarer. - Arealplanlegging som tidligere nevnt. - Endring av dagens regulering av reklame og matmerking av mat, se eget avsnitt matmerking, punkt Behandling i voksen alder Hundrede tusen nordmenn klassifiseres i dag som sykelige overvektige. Å være sykelig overvektig over lengre tid, øker sannsynligheten for alvorlige livsstilssykdommer og alvorlige psykiske plager. Dette medfører økt sykefravær/uførhet blant befolkningen og det vil fra et samfunnsøkonomisk ståsted være lønnsomt å ta noen grep. Det er kjent at årsaken til ekstrem overvekt kan ha rotårssak i psykiske plager. For å understreke en veldig viktig grunnessens i helheten først; det er ingenting i veien å være overvektig og ha en god helse, men den dagen man føler helsen svikter og man ikke lenger har det bra med seg selv, er det viktig å søke hjelp. Det er ingen fasit på hva som er best av konservativ og kirurgisk behandling, selv om statistikkene forteller at konservativ behandling har til nå hatt dårligere resultater enn kirurgi. Alle er forskjellig, og må få tilbud

7 Side 7 om tilpasset behandlingstilbud. De konservative tilbudene som finnes i dag har store forbedringspotensialer. Slik LFO ser det er oppskriften et velbalansert og godt tverrfaglig team, med fokus på tre viktige felt; fysisk del, psykisk bit og det emosjonelle. Samtidig er tid en viktig faktor på hvor lenge oppholdet varer, samt hvor lenge og hva slags oppfølging man får. Kirurgisk behandling er blitt ganske vanlig og en ganske standardisert prosedyreoperasjon hos mange av landets offentlige og private sykehus og klinikker. Den vanligste er Gastric Bypass, men det utføres også en del Gastric Sleeve, og noen Duodonal Switch operasjoner. Gastric band er på vei ut og Gastric Balloon er på vei inn. Operasjonene gjøres laparaskopisk og gir minimale arr, men det foreligger likevel store risikoer ved å utføre et slikt inngrep, så det rår ingen tvil på at en fedmeoperasjon bør være siste utvei for en sykelig overvektig person som behandling. Allikevel skal tilbudet stå sterkt da vårt samfunn nå består av mange sykelig overvektige som både kvalifiserer seg for operasjon og som på medisinsk grunnlag har behov for en slik operasjon. En viktig faktor som vi også må vie noen ord er den psykiske delen. Overvekt er ofte kun et fysisk, synlig symptom på et underliggende problem, og hvis man kun behandler symptomet på et fysisk nivå og ikke rotårsaken til hvorfor man ble sykelig overvektig, vil det i de aller fleste tilfeller i lengden være bortkastet. Samtidig er det ofte mange følelser knyttet til mat og overvekt, og disse følelsene må tas fatt i av fagpersonell i et trygt miljø og arbeides med. Dette gjelder ikke for alle, men for mange. Det må jobbes med mestringsfølelsen og pasienten må få verktøy av riktig fagpersonell slik at han/hun kan endre livsstil som på lengre sikt vil føre med seg bedre helse. Det mentale og det emosjonelle har mye og si. Det er derfor overvekt er så komplekst og individuelt, og må behandles deretter. Derfor ønsker LFO følgende: - Folk med sykelig overvekt skal være garantert behandling minimum 1 år etter de har søkt hjelp hos sin fastlege. Herunder kommer tiltak som opphold ved en livsstilendring-institusjon, eller kirurgi. - Utvidede, forbedrede og individuelle tilpasninger på de konservative tilbudene, spesielt mht oppholdets lengde. Livsstilsendring skjer ikke over natten og tar tid. - Det må sikres en helthetlig behandling som er tilpasset den enkelte pasient. - Strammere, bedre og forlenget oppfølging av pasienter, både kirurgisk og konservativ behandling. - Pålagte kurs med fokus på både det mentale, det fysiske og det ernæringsmessige, samt fokus på livsstilsendring og mestringsfølelse for fedmepasienter. - Enda tydeligere fokus på hva som kreves og hva man risikerer ved å gjennomføre en fedmeoperasjon. Informasjon er alfa og omega slik at pasienten selv eier sin egen vurdering og sitt eget valg, uansett hva som skjer i etterkant.

8 Side 8 - Konservative behandlingsopplegg bør også ha bemanning med mulighet og nødvendig kompetanse til også å kunne besøke pasienter i hjemmesituasjonen på slutten av oppholdet eller etter endt opphold, da det ofte er der utfordringene er og det begynner å gå galt igjen. - I tråd med samhandlingsreformen må det sikres et tverrfaglig og godt behandlingstilbud i den enkelte kommune som gir pasienten behandling også etter endt behandling i spesialhelsetjenesten. - Oppfølging gjennom fastlegeordningen, tilbud om samtale med psykiatrisk sykepleier eller psykolog over tid for å sikre kontinuitet og oppfølging, familie/pårørende skal inkluderes - Mer og tydeligere fokus på det psykiske og emosjonelle i en livsstilsendring, samt årsak til hvorfor man ble sykelig overvektig. Det er viktig for en pasient å forstå og bli bevisstgjort. 3. Matmerking og opplysning Overvekt og fedme øker sterkt i den norske befolkningen. Det samme skjer i resten av verden. Parallelt med dette ser vi en økende grad av fysisk inaktivitet i hverdagen. Mange mener at vi står ovenfor en global epidemi, med store konsekvenser. Inntaket av type mat, og mengde, er en faktor som spiller den største rollen på overvektsituasjonen. Landsforeningen for Overvektige krever/ønsker at - Matvarer med høyt sukker- og fettinnhold bør få et eget merke for dette. Se eget pkt. 3.1 Nøkkelhullsmerking. - Forbud mot all reklamerer/eksponerer av usunne matvarer rettet mot barn i butikker, blader, m.m., viser til NOU (Norges offentlige utredninger) -utredning av 10. november 1999 Avgitt til Barne- og familiedepartementet 15. februar 2001 (jf. NOU Norges offentlige utredninger, 2001: 6, Om kommersialisering og kjøpepress mot barn og unge ) 3.1 Nøkkelhullsmerking Dagens nøkkelhullsmerking kan virke villedende for enkelte da dagens system fungerer slik at det sunneste produktektet i produktkategorien er kvalifisert for slik merking. Vi mener at alle matvarer må merkes etter trafikklysprinsippet som de har innført i England. Matmerking av en frossenpizza i England. (Bilde er lånt fra Grønt merke for produkter du kan spise ubegrensede mengder av som grønnsaker, enkelte sorter frukt/bær. Gult merke for produkter som er det beste alternativet i

9 Side 9 produktkategorien; for eksempel den sunneste pizzaen. Rødt merke for alt som faller under kategorien usunt. I Vi mener et nytt merkesystem vil lettere veilede folk til å ta reelle sunne valg. 3.2 Overflodssamfunnet: Vi har opparbeidet er overflodssamfunn basert på raske og enkle løsninger med tanke på mat. Vi står nå i en situasjon der matvareindustrien og hurtigmatstrukturen vi har bygd rundt oss, bidrar til å gjøre folkehelsen dårligere. Det er ingen tvil om at tilgjengeligheten er høy og prisen er lav, samtidig som det er et minimalt og smalt tilbud på sunne alternativer. Det selges veldig mye av denne usunne hurtigmaten som inneholder såkalte tomme kalorier (lite næringsriktige stoffer som kroppen kan dra nytte av), og de aller fleste vet at dette ikke er et sunt alternativ til mat, og fokuserer heller på smak og lyst, og handler på impuls. Denne usunne fast food en er proppet full av unødvendig dårlig fett og karbohydrater, men som samtidig mange finner utsøkt i smak. Dette er en industri som produsentene tjener mye penger på, og det er den vi må kjempe mot. Det har ingenting med om du er stor eller liten mht antall kg, men om å sørge for å gi et positivt løft til folkehelsen som dessverre er på vei ut av kontroll. Det er et udiskutabelt faktum at for mye dårlig fett (mettet fett og transfett), dårlige karbohydrater (karbo med høy glykemisk indeks), sukker og salt i store mengder over tid har en betydelig negativ påvirkning på enkeltindividets egen helse. Det trenger ikke nødvendigvis resultere i overvekt, men hos fler og fler ser vi at dette er resultatet. Kronologisk alder speiler ikke alltid metabolsk alder som er et uttrykk som forteller mye om helsen og livsstilen din (kroppens indre alder). Poengterer at man kan være normalvektig, og likevel ha en dårlig helse. Landsforeningen for Overvektige krever/ønsker at - Det må ses på og vurderes å innføre reguleringer eller andre ordninger for å begrense tilgjengeligheten og overfloden av usunn hurtigmat som nå finnes overalt. - Det bør være tydeligere matmerking av produktene som selges, og merkes på samme måte som alle andre matvarer (se eget forslag til ny matmerke ordning, punkt 3.1). - Det bør oppfordres til flere, og eventuelt vurdere å subsidiere, sunne alternative foretak som tilbyr gode, næringsriktige matvarer (altså matvarer som inneholder en velbalansert mengde med næringsstoffer som kroppen trenger). - Fokus på å informere og bevisstgjøre forbrukerne om hvor stor negativ påvirkning enkelte av disse matvarene og enkelte næringsstoffene. At de i stor grad fungerer som gift i kroppen, og lett skaper avhengighet som bidrar til dårligere helse som igjen øker risikoen for livsstils og metabolske sykdommer. Det gjelder ikke bare hurtigmat, men også godterier og andre søtsaker.

10 Side Diskriminering og opplysning Landsforeningen for Overvektige opplever stadig at overvektige personer blir diskriminert, og at gruppen overvektige blir stigmatisert på ulike arenaer. Vi ønsker å jobbe kontinuerlig og målrettet mot dette og for inkludering. Folk som ikke får jobben fordi de er for tjukke, folk som ikke kommer inn på utesteder eller blir kastet ut fordi de er for store, dette er dessverre episoder som har funnet sted. I løpet av våren har det vært oppe i media at overvektige ikke passer inn i enkelte bussetebelter, og at flyselskaper vurderer pris etter kroppsvekt. Overvekt er muligens den siste tabu i samfunnet, og det er mye skam forbundet med overvekt. Det er viktig at overvektige mennesker blir respektert og behandlet som likeverdige mennesker. Det er derfor på sin plass at overvektige sikres et vern mot diskriminering. Landsforeningen for Overvektige krever at: - Overvektige skal lovfestet rett til samme sikkerhet som normalvektige under all form for kollektiv transport. Det skal være transportselskapets ansvar og å inneha tilstrekkelig og godt nok utstyr uten særkostnad for den enkelte. Viser til neste punkt. - Endring/tilføyning i diskrimineringsloven 4. Forbud mot diskriminering; å inkludere overvektige personer. Da spesielt med hensyn på ved ansettelser jf 7 Forbud mot å innhente opplysninger ved ansettelser. - Det igangsettes holdningsskapende kampanjer i skolen med fokus på å fjerne myter og tabu forbundet med overvekt. - Arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene bes å igangsette tiltak for å sikre at overvektige ikke blir diskriminert i en ansettelsessituasjon. Avslutningsvis Denne uttalelsen tar for seg mange områder som er viktig for overvektige i det Norske samfunn. Det er mye som kan gjøres, og det bør iverksettes nå. Vi kan ikke fortsette å ta oss råd til å la utviklingen hvor fler og fler nordmenn får diagnosen sykelig overvektige. Regjeringen må på banen og ta grep og landsforeningen mener det må arbeides på lik linje som med røykeloven, det må på plass et forlik i stortinget. Man kan ikke sette en pris på folkets helse. Uten god helse, så faller grunnpilarene sammen fordi uten arbeidere vil ikke samfunnet fungere optimalt. Vi tror på våre forslag og håper på at de blir saklig vurdert og prøvd ut i praksis. Vi må stå sammen og samle all kunnskap og krefter, for å bedre folkehelsen. Vi har makten, vi må bare bruke den. Landsforeningen ber om at det manes til en samfunnsdugnad der myndigheter, interesseorganisasjoner, næringen, fagmiljøene og helsevesenet sammen jobber for et samfunn som tar overvektsituasjonen på alvor.

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Mat - ett fett? er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og gjøre det enklere å velge de beste alternativene.

Detaljer

MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid

MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid MAT OG HELSE Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Anne Katrine Wahl, leder av Kostforum Anne.wahl@diabetes.no 1 Kostforum - hvem er vi? Et samarbeidsorgan

Detaljer

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag En time fysisk aktivitet i skolen hver dag Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund, Legeforeningen og Norges idrettsforbund representerer til sammen 2 220 000 medlemskap.

Detaljer

HVORDAN SKAL VI JOBBE MED FOLKEHELSE I MØRE OG ROMSDAL?

HVORDAN SKAL VI JOBBE MED FOLKEHELSE I MØRE OG ROMSDAL? HVORDAN SKAL VI JOBBE MED FOLKEHELSE I MØRE OG ROMSDAL? G O D H E L S E P Å B O R G U N D V G S A N N E M A R T E B J Ø R K A V O L L S O L V E I G B A E N O R D A L J A N N E K A R I N E N G E S E T H

Detaljer

Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007. Statssekretær Arvid Libak

Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007. Statssekretær Arvid Libak Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007 Statssekretær Arvid Libak Utviklingstrekk Tallene viser at Norge følger internasjonale

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever

Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever Folkehelsekonferansen 2014 Oslo, 14. oktober 2014 Ingrid Leversen Seniorrådgiver Nasjonalt senter for mat,

Detaljer

Hvor er vi? Hvor skal vi?

Hvor er vi? Hvor skal vi? Folkehelsekonferansen 2014 Telemark. Hvor er vi? Hvor skal vi? Foto: Arild Hansen, TA Foto: Arild Hansen, TA 1 Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Leder og koordinerer folkehelsearbeidet i Telemark

Detaljer

Brukermedvirkning ved behandling av overvekt-endring. endring av holdninger/atferd knyttet til fedme

Brukermedvirkning ved behandling av overvekt-endring. endring av holdninger/atferd knyttet til fedme Brukermedvirkning ved behandling av overvekt-endring endring av holdninger/atferd knyttet til fedme Dr. Med.Grethe Støa a Birketvedt Aker Universitetssykehus Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring

Detaljer

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:

Detaljer

Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer

Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer Sosial- og helsedirektoratet Torsdag 9. Februar 2006 Turid Jødahl Coop NKL BA Næringspolitisk sjef Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer Dagens situasjon I Økende helseproblem: Livsstilssykdommer

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Ressursgruppa har bestått av 14 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, og representerer et samlet

Detaljer

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Joakim Lystad, Administrerende direktør, Mattilsynet Knut Inge Klepp, Divisjonsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Pressekonferanse

Detaljer

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne uttrykke som

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Mer om fysioterapeutens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet

Mer om fysioterapeutens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet Mer om fysioterapeutens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet Turnuskurs våren 2013 Anders Aasheim Seniorrådgiver Tlf 918 33389. E-post fmtraaa@fylkesmannen.no Tips Hvilke kommuner har kommunepsykolog?

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen

Detaljer

Tilbud til sykelig overvektige i Sørlandet sykehus. Nancy Marie Castle, Gabrielle Danielsen, Unni Mette Köpp og Camilla Bæck Herning

Tilbud til sykelig overvektige i Sørlandet sykehus. Nancy Marie Castle, Gabrielle Danielsen, Unni Mette Köpp og Camilla Bæck Herning Tilbud til sykelig overvektige i Sørlandet sykehus Nancy Marie Castle, Gabrielle Danielsen, Unni Mette Köpp og Camilla Bæck Herning Henvisning Poliklinisk vurdering Behandling Oppfølging Senter for sykelig

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar med ernæringsblikk Folkehelsekonferansen Stiklestad Seniorrådgiver Eli Strande Folkehelsekonferanse Stiklestad 1 Bakgrunn for folkehelsemeldingen Samhandlingsreformen

Detaljer

Forhandlinger om store kropper - Hvordan overvekt og livet etter vektreduserende kirurgi håndteres

Forhandlinger om store kropper - Hvordan overvekt og livet etter vektreduserende kirurgi håndteres Forhandlinger om store kropper - Hvordan overvekt og livet etter vektreduserende kirurgi håndteres Anita Berg Hva er sosiologisk kunnskap? Overvekt og fedme Body Mass Index (BMI) = vekt / (høyde x høyde)

Detaljer

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Det ble startet opp i 1999 Fra høsten 2005 ble vi en egen poliklinikk underlagt medisinsk

Detaljer

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 15.03.2013 1

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 15.03.2013 1 Ernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 15.03.2013 1 Helsepotensial - WHO Et sunt kosthold, regelmessig fysisk aktivitet og røykfrihet kan redusere risikoen for: hjerte- og karsykdommer med 80%

Detaljer

Sammen for bedre livskvalitet

Sammen for bedre livskvalitet Sammen for bedre livskvalitet - Behandling av sykelig overvekt Barn og Unge En presentasjon av Evjeklinikkens behandlingstilbud Om Evjeklinikken Vi har spesialisert oss på behandling av sykelig overvekt

Detaljer

Diabetesforbundets krav til statsbudsjettet for 2015

Diabetesforbundets krav til statsbudsjettet for 2015 Statsråd Siv Jensen Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Vår ref. LM Oslo, 27. januar 2014 Diabetesforbundets krav til statsbudsjettet for 2015 Diabetesforbundet er en uavhengig interesseorganisasjon

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Folkehelsearbeid Disposisjon Hvordan er ståa? Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Samhandling Tanntastisk i Kvam Fra fysisk aktiv til fysisk inaktiv?? Fysisk aktivitet blant 9- og 15 åringer Alder Kjønn

Detaljer

04.06.2015. Diskriminering og stigmatisering. Overvekt hos ungdom - hva vet vi om ønske, behov og tiltak?

04.06.2015. Diskriminering og stigmatisering. Overvekt hos ungdom - hva vet vi om ønske, behov og tiltak? Overvekt hos ungdom - hva vet vi om ønske, behov og tiltak? Prosjektkurs Barns vekst i Norge 4. juni 2015 Dosent Gudbjørg Øen Kroppsmisnøye: Forskning har stadig vist at mennesker med fedme er signifikant

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag)

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag) Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. trinn (NB: avgangsfag) KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne -...

Detaljer

Skolemat viktig for elevene og skolen?

Skolemat viktig for elevene og skolen? Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 31. mars 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

Nasjonale retningslinjer/råd

Nasjonale retningslinjer/råd Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge

Detaljer

Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter

Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter Unike deg er et program om psykisk helse. Psykisk helse handler om tankene og følelsene våre, og evnen til å mestre dagliglivets utfordringer.

Detaljer

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem FYSISK INAKTIVITET Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem (World Health Report 2002) Fysisk inaktivitet er en minst like viktig risikofaktor som røyking, overvekt, høyt h

Detaljer

Normalt forhold til mat

Normalt forhold til mat Normalt forhold til mat Kunne spise alle slags matvarer uten å få dårlig samvittighet Kunne spise i sosiale sammenhenger Spise etter sult og metthetsfølelsen Slutte med slanking, overspising og renselse

Detaljer

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og

Detaljer

Kommunal ernæringspolitikk

Kommunal ernæringspolitikk Kommunal ernæringspolitikk Kari Hege Mortensen/Rådgiver ernæring 18.03.2009 19.03.2009 1 RETT TIL MAT- (Helsedirektoratet) Ikke bare nok, men også rett til et ernæringsmessig kosthold som gir grunnlag

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet:

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Den vestlige verden opplever en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Hva gjør vi for å forebygge og behandle overvekt hos barn og unge? 1. juni 2011 Henriette Øien,

Detaljer

Tidlig psykose og levevaner

Tidlig psykose og levevaner Psykose dagbehandling og gruppepoliklinikk, Kronstad DPS Tidlig psykose og levevaner Nina Bergmann, Psykologspesialist Siv Bond, Psykiatrisk sykepleier Utviklingstrekk Oversykelighet Mennesker med alvorlige

Detaljer

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 1. mars 2016 Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor Lærer Arbeider med kantine

Detaljer

Å bruke mobile læringsverktøy I helsetjenesten. SOMAH appen

Å bruke mobile læringsverktøy I helsetjenesten. SOMAH appen Å bruke mobile læringsverktøy I helsetjenesten SOMAH appen 1. Innledning SOMAH er et akronym for Samtaler Om Mat på Helsestasjonen. Den er utformet i samarbeid med helsesøstre og jordmødre i respons til

Detaljer

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle. Livsstilsklinikk Vektreduksjon og omlegging av livsstil er vanskelig! I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

Detaljer

Samhandling i praksis

Samhandling i praksis Samhandling i praksis Nasjonalt diabetesforum 9.-10.juni 2011 Livsstilsprosjekt i Finnøy Hvordan påvirke til en varig livsstilsendring? Tilbud og erfaringer fra Finnøy kommune. Pilotprosjekt- Vital Rural

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 26. mai 2016 Kampanjefilm om skolemåltidet mars 2016 Målgruppe Elever på ungdomsskolen og videregående

Detaljer

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 Næring for læring Jorunn Borge Westhrin Leder Helsefremmende barnehager og skoler Lektor i ernæring og helse Folkehelsekonferansen 30. Oktober 2014 Det «lille» og det «store» folkehelsearbeidet Helsetjenesten

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Læreplan i mat og helse, samisk plan

Læreplan i mat og helse, samisk plan Læreplan i mat og helse, samisk plan Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/mhe2-01 Formål Mat og måltider er viktig for fysisk, psykisk, og sosial velvære. Kunnskap om sammenhengen mellom matvaner,

Detaljer

Ny livsstil mat og trivsel

Ny livsstil mat og trivsel Rehabilitering 2005/3/0336 "Ny livsstil mat og trivsel" Lars Gunnar Heggdalsvik Landsforeningen for hjerte og lungesyke Ny livsstil mat og trivsel Sluttrapport Forord Dette prosjektet ble opprinnelig tenkt

Detaljer

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 Ernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 = 29.10.2012 2 GL = 56 820 kcal 1,9 gr fiber 29.10.2012 3 En God Start 4 29.10.2012 4 De viktigeste utfordringene Redusere saltinntaket Fettkvalitet

Detaljer

Kosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015

Kosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015 Kosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015 Forord Pioner barnehager har fokus på at barna skal få et sunt og variert kosthold. Vi er opptatt av matglede, og at vi bevisstgjør barn og voksne på at maten vi

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen 1 FUBs kvalitetsdokument Kvalitet i barnehagen Innledning Barna er det viktigste vi har. Foreldrene er barnas viktigste ressurs og den viktigste samarbeidspartneren for barnehagen. Foreldrenes innflytelse

Detaljer

ÅRSPLAN I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 2015/16. FAGLÆRER: David Romero

ÅRSPLAN I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 2015/16. FAGLÆRER: David Romero ÅRSPLAN I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 201/16 FAGLÆRER: David Romero Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til å lære og opplever mestring gjennom praktisk

Detaljer

Copyright@AnnaPanna. Skolehelsetjenesten. Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren

Copyright@AnnaPanna. Skolehelsetjenesten. Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren Copyright@AnnaPanna Skolehelsetjenesten Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren 1 2 Skolehelsetjenestens tilbud Drive helsefremmende og forebyggende arbeid i form av undervisning og opplysningsarbeid,

Detaljer

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011 Dato: Arkivref: 23.02.2011 2009/5055-5471/2011 / G10/&30 Saksframlegg Saksbehandler: Inger Margrethe Braathu Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013

Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013 Presentasjon på rektormøte Hanne Mari Myrvik 1.10.2013 1 Disposisjon Fysisk aktivitet Matvaner Fysiske helseplager Skolehelsetjeneste Rådgivertjeneste 2 Prosent Hvor

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Prosjekt Fysisk aktivitet og måltider i skolen 2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet(leder) Grete Haug Utviklingsavdelingen

Detaljer

HP 2015-2018 Oppvekst og opplæring

HP 2015-2018 Oppvekst og opplæring HP 20152018 Oppvekst og opplæring Styringsindikatorer Mål Hva skal måles? 2014 2015 2018 Kommuneplan 2012 Godt Måleindikatorer Målemetode Resultat Ønsket 2024 nok O 1 Frogn skolen er blant de 10 beste

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan siden oktober 2011, og tiden er nå inne for evaluering i form av rapport. Vi kommer til

Detaljer

Merking av matvarer. Utvalg av spørsmål hentet fra befolkningsundersøkelse gjennomført på oppdrag fra SIFO av TNS Gallup februar/ mars 2014

Merking av matvarer. Utvalg av spørsmål hentet fra befolkningsundersøkelse gjennomført på oppdrag fra SIFO av TNS Gallup februar/ mars 2014 Merking av matvarer Utvalg av spørsmål hentet fra befolkningsundersøkelse gjennomført på oppdrag fra SIFO av TNS Gallup februar/ mars 2014 Utvalg og metode Om undersøkelsen Resultatene som presenteres

Detaljer

RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold

RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold Folkehelseprogrammet i Østfold Høsten 2006 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 3 2. Hva vet vi om norske ungdommers kosthold? Side:

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Minoritetshelse Tilbudt til innvandrerkvinner i Stavanger kommune. Renata Alves-Syre, klinisk ernæringsfysiolog Juni 2016

Minoritetshelse Tilbudt til innvandrerkvinner i Stavanger kommune. Renata Alves-Syre, klinisk ernæringsfysiolog Juni 2016 Minoritetshelse Tilbudt til innvandrerkvinner i Stavanger kommune Renata Alves-Syre, klinisk ernæringsfysiolog Juni 2016 Innvandring i Stavanger kommune Per 01.01.2015 hadde Stavanger 5049 innbyggere med

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

Forebygging og ikke kirurgisk behandling av fedme

Forebygging og ikke kirurgisk behandling av fedme Forebygging og ikke kirurgisk behandling av fedme Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering 18.Mai 2015 Avd.direktør Henriette Øien Oppdraget til Hdir I oppfølgingen ønsker rådet å belyse hvordan fedme

Detaljer

Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger.

Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger. Lærerundersøkelse Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger. Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra

Detaljer

Merkejungelen hvor er Tarzan?

Merkejungelen hvor er Tarzan? Merkejungelen hvor er Tarzan? Hvordan skal industrien merke maten og hvordan i all verden skal forbrukeren skjønne det? Steinar Høie Forbrukeren: Påstand: De fleste forbrukere vil i overskuelig fremtid

Detaljer

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

Leirskole tilbudet for Tjømebarna. Foreldreutvalgene Tjøme

Leirskole tilbudet for Tjømebarna. Foreldreutvalgene Tjøme Leirskole tilbudet for Tjømebarna Foreldreutvalgene Tjøme Økonomiplan 2013 2016 I rådmannens forslag til økonomiplan for 2013-2016 er det foreslått å redusere Lindhøys budsjett med 145.000 Kr per år fra

Detaljer

Tidligere ble definisjonen: Total fravær av sykdommer, psykisk, fysisk eller sosialt brukt, men den definisjonen blir nok for snever. (Kilde: FN).

Tidligere ble definisjonen: Total fravær av sykdommer, psykisk, fysisk eller sosialt brukt, men den definisjonen blir nok for snever. (Kilde: FN). Naturfag: Særoppgave om Helse Webmaster ( 10.09.04 17:10 ) Ungdomsskole -> Naturfag -> Særoppgave -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 5+ Særoppgaven besvarer hva som er god helse og hva som bør unngås

Detaljer

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MAT OG HELSE 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Ernæring Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Hva er ernæring? Ernæring er det som sammenhenger kosthold og helse. Ernæring lignelsen inkluderer blant annet kunnskapen om matinntak, matvarens sammensetning

Detaljer

5-åringer. Barn og vekt

5-åringer. Barn og vekt 5-åringer Barn og vekt Den skal tidlig krøkes... Stadig flere barn blir overvektige. Årsakene er i de fleste tilfeller for mye mat og for lite mosjon. Har man et barn som legger lett på seg er det ekstra

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Sitter ungene seg i hjel? Anbefalinger fra Nasjonalt fagråd for fysisk aktivitet.

Sitter ungene seg i hjel? Anbefalinger fra Nasjonalt fagråd for fysisk aktivitet. Per Egil Mjaavatn, NTNU Medlem av Nasjonalt Råd for Fysisk aktivitet: Sitter ungene seg i hjel? Anbefalinger fra Nasjonalt fagråd for fysisk aktivitet. Den fysiske skolesekken 2005-2006 Barn og unge Status

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole PLAN FOR FYSISK AKTIVITET i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole 2012 Innhold Forord...3 Innledning.....4 Fysisk aktivitet i barnehage......6 Fysisk aktivitet på barnetrinnet og i SFO... 8 Fysisk

Detaljer

Fysisk aktivitet i skolene i. Levanger kommune

Fysisk aktivitet i skolene i. Levanger kommune Levanger kommune Rådmannen Fysisk aktivitet i skolene i Levanger kommune Skiturer mellom tunge graner til toppen av Marsteinsvola i Verdal er det jeg ønsker meg i romjula. Det gjør meg godt å baske på

Detaljer

Rogaland fylkeskommune. Realkompetansevurdering i praksis. i videregående opplæring for voksne. Ved fagkoordinator Siri Eidissen 10.03.

Rogaland fylkeskommune. Realkompetansevurdering i praksis. i videregående opplæring for voksne. Ved fagkoordinator Siri Eidissen 10.03. Rogaland fylkeskommune Realkompetansevurdering i praksis i videregående opplæring for voksne Ved fagkoordinator Siri Eidissen 10.03.2015 Retningslinjer/bestemmelser som er viktige i arbeidet med realkompetansevurdering

Detaljer