HVA SKJER I SKOLEN? - og andre spørsmål Master-prosjekter. Seksjon for kroppsøving og pedagogikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HVA SKJER I SKOLEN? - og andre spørsmål Master-prosjekter. Seksjon for kroppsøving og pedagogikk 2013-2015"

Transkript

1 HVA SKJER I SKOLEN? - og andre spørsmål Master-prosjekter. Seksjon for kroppsøving og pedagogikk

2 HVA SKJER I SKOLEN? - og andre spørsmål Seksjon for kroppsøving og pedagogikk valgt å samle et utvalg masterprosjekter som tar opp spørsmål som angår kroppsøvingsfaget i skolen, og barn og unges bevegelseserfaring og spørsmål som angår utdanning bredt sett. Samlet sett viste fjorårets masterprosjekter ( ) at praksis i kroppsøving står i kontrast til fagets formål og læreplan. Dette kommer særlig fram i den reproduksjon av idretts- og helsediskurser skjer i faget når det gjelder innhold, så vel som vurdering. Fjorårets prosjekter viser imidlertid at det skapes faglig lærerike situasjoner i kroppsøving når praksis finner sted innenfor relasjoner preget av gjensidig interesse og tid nok til å reflektere over læring. Masterstudenter følger opp noen av fjorårets spørsmål i sine prosjekter, og utvikler kunnskapen videre. GOD LESNING NIH februar 2015 Gunn Engelsrud Seksjonsleder SKP SEKSJON FOR KROPPSØVING OG PEDAGOGIKK 2

3 Veiledning av nyutdannede kroppsøvingslærere i sine første år i yrket Navn: Sølvi Elisabeth Hoff Veileder: Per Midthaugen Bakgrunn: I følge utdanningsforbundet slutter rundt 30 % av norske nyutdannede lærere etter tre til fem år i yrket (Korsgaard mfl. 2011). Dette har medført at starten på yrkeskarrieren til lærere og dens betydning for den profesjonelle utviklingen, har fått stor politisk oppmerksomhet de siste årene. Det er en politisk ambisjon i Norge at alle nyutdannede lærere i barnehage, grunnskole og videregående skole skal få tilbud om kvalifisert veiledning (St.meld. 11, ). Tidligere forskning på dette feltet er i hovedsak rettet mot lærere generelt, og det finnes lite forskning om dette temaet blant nyutdannede kroppsøving og idrettsfagslærere. I dette prosjektet undersøkes lokal veiledning, så vel som et veiledningsprogram ved en høgskole som tilbyr veiledning for nyutdannede kroppsøvingslærere. Forskningsinteressen er hvordan et utvalg lærere opplever å være med i en fagspesifikk gruppeveiledning. tilbyr for nye kroppsøvingslærere. Bakgrunnen for kriteriet, at de må ha jobbet i 2 år, er at det kjente praksisjokket skal ha roet seg, og at lærene dermed i et retroperspektiv kan reflektere over sin første tid i yrket og fortelle om sin opplevelse av veiledning. Hvordan erfarte et utvalg nyutdannede kroppsøvingslærere sine første år i yrket? På hvilke måter opplevdes veiledning som et bidrag til å utvikle seg som lærer? Problemstillingen undersøkes i et utvalgt på 9 lærere og ved bruk av kvalitative intervjuer. Utvalget består av kroppsøvingslærere som har arbeidet i minst 2 år på ungdoms- eller videregåendeskoler. De har en 3-årig faglærer utdanning, 5-årig lektorutdanning eller praktisk pedagogisk utdanning (PPU) fra en spesifikk høyskole i Norge, og har deltatt fulltid på veiledningsprogrammet denne høyskolen 3

4 Teori: I Norge har vi lange veiledningstradisjoner av lærere, de første veiledningstradisjonene kom på tallet. I dag finnes det flere ulike tradisjoner som utgjør et bredt felt. All veiledning i dag kan sies i varierende grad å høre hjemme i ideologien om selvutvikling og livslanglæring (Skagen, 2004). Men hvordan lærer og utvikler man seg som lærer? Hvordan utvikles en læreridentitet? Keltchermans (2009) har valgt å erstatte begrepet identitet med selvforståelse (self-understanding) når han snakker om lærere. Kletchermans (2009) legger frem fem komponenter som er viktige for læreres selvforståelse: Selvbilde, selvrespekt, jobbforståelse, jobbmotivasjon og tidsaspekt. Samtidig fremlegger Flores & Day (2006) at identitetsutvikling også skjer i samspill mellom læreren og en utvidet kontekst, hvor personlig, sosial og kognitiv respons spiller inn. Men hvorfor er det viktig med en læreridentitet? MacPhail & Tannehill (2012) sin forskning fra Irland viser at det å utvikle sin egen læreridentitet og undervisningspraksis gir de nyutdannede kroppsøvingslærere bedre selvtillit og trygghet i yrket, som igjen viser seg å øke tilhørighetsfølelsen og trivselen, noe som ofte er avgjørende faktorer for om nyansatte blir værende i yrket eller ikke. Kilder: Flores & Day (2006) Contexts which shape and reshape new teachers identities. A multi-perspective study. Teaching and Teacher Education 22, s MacPhail & Tannehill (2012) Helping Pre-Service and Beginning Teachers Examine and Reframe Assumptions about themselves as teachers and change agents: Who is going to listen to you anyway? Quest, 64 s Kelchtermans, Geert (2009) Who I am in how I teach is the message: self-understanding, vulnerability and reflection. Teachers and Teaching: theory and practice, 5:2 s Korsgaard, H., Zondag A., Fladmoe A. & Reymert, I. (2011) Rapport bestilt av kunnskapsdepartementet: Reservestyrken av lærere. Utdannede lærere som ikke jobber i skolen. Hva kan bringe dem tilbake? Skagen K.: (2004) I Veiledningens landskap innføring i veiledning og rådgivning. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS Stortingsmelding 11 ( ): Læreren. Rollen og utdanningen. Oslo: Kunnskapsdepartementet Hentet : STM DDDPDFS.pdf 4

5 Hva tenker lærere om formålet i faget kroppsøving? En kvalitativ undersøkelse av elevers læringsutbytte innenfor faget Toppidrett Fotball Student: Christer Nannestad Veileder: Per Midthaugen Bakgrunn: Mange kroppsøvingslærere utdanner seg med bakgrunn i at det å undervise i kroppsøving gir muligheten til å gi barn og unge erfaringer med bevegelsesglede. Det å kunne bidra til økt motivasjon hos barn og unge i forhold til bevegelsesglede og fysisk aktivitet er noe som påpekes som en viktig arbeidsoppgave for kroppsøvingslærere. Til tross for det viser forskning at det kan være stor diskrepans mellom fagets formål, planlegging av økter og aktiviteter og at fagets formål blir stående i skyggen av kompetansemålene. Teori: Oppgaven tar utgangspunkt i John I. Goodlads læreplanteori, som definerer 5 ulike tolkninger av en læreplan. Videre blir det foretatt en dokumentanalyse av læreplanen (LK06) med spesiell vekt på formålet i faget kroppsøving. Det siste perspektivet av teori i denne oppgaven omhandler læring i, om og gjennom bevegelse, angitt av Peter J. Arnold. Dette antas å være godt utgangspunkt for å belyse generelle tema som lærere tar opp i intervjuene. Hva tenker lærere om formålet i kroppsøving, og hva gjør lærere for å realisere formålet med kroppsøvingsfaget? Metoden består av semistrukturerte intervju av åtte kroppsøvingslærere ved fire videregående skoler. Utvalget har ulik arbeidserfaring og utdanning. Det legges vekt på å få fram konkrete hendelser og erfaringer som lærere har opplevd relatert til formålet i kroppsøving, bevegelsesglede og allmenndannelse. Materialet analyseres ved bruk av en hermeneutisk fenomenologisk tilnærming. 5

6 Relating sport and development discourse to the local experience Student: Torstein Midtlien Supervisor: Reidar Säfvenbom & Anders Hasselgård Background From past studies and working experience the project take an interest in the field often described as Sport for Development and Peace (SDP). The context is a sport volunteer in South Africa, organized NIF through the programme Sport, Development and Culture at the Norwegian School of Sport Science. In the last decade the SDP literature has seen a significant increase both in practice and in research with regard to using sport as a tool for initiation of social change, and the declaration of 2005 as the «International Year of Sport and Physical Education» by the United Nations (UN) has been an important factor for this increase. Lindsey and Grattan (2011) take a decentred approach with an actor-oriented sociology, in which they claim that SDP scholars have overemphasised northern influence in SDP policy-making and implementation of SDP programmes, and thus call for research on actors to understand SDP from the «perspective of actors on the Global South». The intention with the project is to contribute to understanding of local perspectives on sport, movement and SDP programmes by using an actor-oriented approach. Research question How does a selection of people in a community that receives sport and development programmes in South Africa experience sport and movement. Additionally, how does the translation from formal discourse to practical implementation affect both individual and community understanding of such programmes? Methodology Drawing on experience in this specific community a 6 week ethnographic field work will be conducted. Within ethnography this study will use a person-centred strategy. In anthropological terms person- centred ethnographies are referred to as describing and analysing human behaviour, subjective experience and psychological processes. The individual is in focus, and individual psychology and subjective experience both shape, and are shaped by, social and cultural processes. The observations of physical activities, sport and development activates and programmes will work as the baseline for the in depth interviews. Theory The theoretical framework will draw on post-development theory and actor oriented analysis. inspired by Michel Foucault, post development scholars such as Pablo Escobar stated that the concept of development could be understood as created by Western ideas and ultimately was an extension of colonial hegemony, focusing on the discursive formations of development produced by donor countries in various policy statements and how this constructs and orders the reality in which it seeks to intervene. Human agency is neglected since actors knowledge and understanding of the development process is supposedly constructed by the donor policy and understanding. An actor-oriented analysis of agency can provide towards a better understanding of local development practise and beneficiaries experience with showing everyday local practice. 6

7 Ny som kroppsøvingslærer. En kvalitativ undersøkelse om nyutdannede kroppsøvingslæreres erfaringer fra sitt første år i yrket. Student: Ingrid Birkelund Veileder: Per Midthaugen Bakgrunn Nyutdannede lærere og deres utfordringer i møte med yrket er mye diskutert i dagens samfunn, og mange kaller dette et praksis-sjokk. Caspersen og Raaen (2010) hevder at møtet med læreryrket er en sårbar periode, og at overgangen fra utdanningen til yrkeslivet ofte blir beskrevet som sjokkartet. Det finnes mye forskning om nyutdannede lærere generelt, men lite om nyutdannede kroppsøvingslærere. For å undersøke dette nærmere intervjues et utvalg nyutdannede kroppsøvingslærere om sine erfaringer om hva de anser som de største utfordringene i møte med yrket som kroppsøvingslærer. Problemstilling Hvordan erfarer nyutdannede kroppsøvingslærere sitt første år i yrket? Metode I dette prosjektet er kvalitativt intervju valgt som metodisk tilnærming for å utvikle et materiale som skal kunne besvare problemstillingen. Undersøkelsen baserer seg på 8 semistrukturerte intervjuer av nyutdannede kroppsøvingslærere. Utvalget må ha jobbet sitt første år i yrket skoleåret , og undervist i kroppsøving ved enten en ungdomsskole eller en videregående skole. Teori Prosjektet tar utgangspunkt i tidligere forskning på området. Illeris (2012) forklarer begrepet praksissjokk som den overgangen individet møter når han eller hun skal bruke sin utdanning i praksis. I den første tiden i læreryrket hevder flere at nyutdannede lærerne støter på flere ulike utfordringer. Skaalvik og Skaalvik (2010) har gjort en studie angående utfordringer som viser at økt arbeidsmengde, tidspress og krav til dokumentasjon er store utfordringer i utøvelsen av yrket. MacPhail og Tannehill (2012) hevder i sin artikkel at det er en utfordring for nyutdannede kroppsøvingslærere å tilpasse seg skolekulturer. Lærere poengterer vanskeligheten ved å samarbeide med erfarne lærere, de forklarer at det er vanskelig å komme med nye ideer som blir tatt på alvor (ibid). I tillegg vil det bli benyttet didaktisk teori rundt profesjonsrollen, yrkessosialisering og utfordringer i læreryrket. Kilder Caspersen, J & Raaen, F. D. (2010). Nyutdannede læreres første tid i yrket en sjokkartet opplevelse? I: Haug, P. (Red.), Kvalifisering til læreryrket. (s ). Oslo: Abstrakt forlag AS. Illeris, K. (2012). Læring. Oslo: Gyldendal akademisk. MacPhail, A & Tannehill, D. (2012). Helping Pre- Service and Beginning Teachers Examine and Reframe Assumptions About Themselves as Teachers and Change Agents: Who is Going to Listen to You Anyway?. Routledge: Taylor &Francis Group, 64, Skaalvik, S & Skaalvik, E. M. (2010). Utfordringer i lærerrollen. I: Andreassen, R., Irgens, E. J & Skaalvik, E. M (red.). Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir akademisk forlag. 7

8 «Prosjekt Perfekt»: en studie av perfeksjon og kroppspress i kroppsøvingsfaget Student: Stine Kongsten Veileder: Gunn Engelsrud Bakgrunn og formål: Masteroppgaven omhandler et tema med stor relevans i samtiden og dermed av interesse for mange. Temaet kretser rundt kroppspress og perfeksjon, et tema mange unge «lever i». Perfeksjon og kroppspress er også et tema med høy aktualitet for kroppsøvingsfaget, der læreplanen foreskriver at diskusjoner om kroppsidealer skal inngå. I tillegg til at dette er et interessant tema, vil det derfor også være vesentlig at tema tas opp på kvalifiserte og dagsaktuelle måter der medias betydning i forhold til elever i faget, må tas opp. Med andre ord det er et svært viktig, men ureflektert tema. Hvordan kommer perfeksjon og kroppspress til uttrykk i TV-programmet «Prosjekt Perfekt»? Hvordan kan disse tema «overføres» til å belyse og forstå kroppspress og perfeksjon hos elever i kroppsøvingsfaget? Og hva kan det elever sier, fortelle om dette temaets «makt» over og innflytelse på elevene? Datamateriale som består av to deler: TV-programmet «Prosjekt Perfekt» og fokusgruppeintervju av fire elever (to jenter og to gutter) i videregående skole. Det ene materiale forelå som TV-program, mens det andre materialet ble produsert ved å gjennomføre intervju. Spørsmålene som skal belyses omhandler hvordan fenomener som «kroppspress» og «perfeksjon» kommer til uttrykk i programmet. Deretter har jeg ved bruk av fokusgruppeintervju undersøkt elevers holdninger til fenomenet. Den overordnede design for prosjektet er et diskursanalytisk perspektiv (Jørgensen & Phillips, 2010; Neumann, 2001). Teori: Diskursanalyse representerer en teoretisk og metodologisk tilnærming til analyser av samtaler (Jørgensen & Phillips, 2010; Neumann, 2001). Diskursanalyse kan forankres i sosialkonstruktivistiske perspektiver (Jørgensen og Phillips, 2010; Neumann, 2001; Meyer & Sirnes, 1999). En slik tilnærming innebærer at omverdenen forstås gjennom de kategorier som er produsert gjennom og preget av den kulturen personer omgis av og lever i. Ved å bruke diskursanalyse vil forskeren være opptatt av å undersøke hvordan ulike oppfatninger kommer til uttrykk i en samtale (Thagaard, 2013), ofte med interesse for det som tas for gitt, eller virker å fungere som en enighet eller noe som oppfattes som «normalt». I prosjektet benyttes Jørgensen & Phillips (2010) og et Foucaulsk perspektiv kan belyse makt i ekspertens rolle. Videre er Siri Meyer og Thorvald Sirnes (1999) sentrale kilder når det gjelder begrepet «normalitet», om hvordan ethvert samfunn har forventninger om hvordan folk bør se ut, være og å handle. Kilder: Jørgensen, M. W. & Phillips, L. (2010). Diskursanalyse som teori og metode (7.opplag). Roskilde Universitetsforlag Meyer, S. & Sirnes, T. (1999). Makt- og demokratiutredningen Normalitet og identitetsmakt i Norge. Oslo: Ad Notam Gyldendal Neumann, I. B. (2001). Mening, materialitet, makt; En innføring i diskursanalyse. Oslo: Fagbokforlaget Thagaard, T. (2013). Systematikk og innlevelse: En innføring i kvalitativ metode (4. utg.). Bergen: Fagbokforlaget 8

9 Prosjekt «Perfekt utseende» En kvalitativ analyse av tv-programmet Prosjekt perfekt og kvalitativt fokusgruppeintervju av elever i videregående skole. Student: Adele Hasle Veileder: Gunn Engelsrud Bakgrunn: Masteroppgaven omhandler en utforskning av hva det kan innebære å «å være perfekt» i dagens samfunn. Nærmest daglig blir bilder av kropp, mote og utseende slått opp i mediene. Hvordan få en strammere, tynnere, smalere, muskuløs og bedre kropp? Tips og livsstilsråd om hvordan en hele tiden kan bli litt bedre er gjengangere i media. Temaet perfeksjon er noe som ofte tas for gitt, og forsterkes av kommersielle aktørene på feltet. Prosjekt Perfekt som er en TV-serie som ble sendt på NRK, belyste nettopp dette. I programmet skulle hovedpersonen Ida prøve ut alle livsstilsråd som kommer frem i media, og målet hennes er å leve «det perfekte liv». Med utgangspunkt i «Prosjekt Perfekt» vil oppgaven undersøke hvordan det å være perfekt framstilles og hva det innebærer å bli forstått og sett som å være perfekt. Videre vil det foretas intervjuer med et utvalg elever på videregående skole for å undersøke temaet relevans innenfor kroppsøvingsfaget. Hvordan kommer skjønnhetsidealer til uttrykk i Prosjekt Perfekt? Hvilken betydning kan slike idealer få for elever på videregående skole? Det anvendes kvalitative metoder; i hovedsak diskursanalyse for å utforske handlingene og det som blir sagt i tv-programmet Prosjekt Perfekt for å se hvordan skjønnhetsidealene kommer til uttrykk i programmet. Videre skal funnene fra diskursanalysen av prosjekt perfekt, brukes til å utforme en intervjuguide til et fokusgruppeintervju der utvalget vil bestå av to jenter og to gutter på videregående skole som har faget kroppsøving. En diskursanalyse av intervjuet vil gi mulige svar på hvilke betydning skjønnhetsidealer kan få for elever på videregående skole. Teori: Skjønnhetsidealer et sentralt fenomen som beskriver som et utseende vi streber etter å etterligne. Begrepet er komplekst og innholdet omhandler blant annet kropp og utseende. I følge Hamermesh (2013) er det moderne mennesket besatt av utseende, og bruker mye tid og penger for å opprettholde et vakkert utseende. Det vitenskapsteoretiske perspektiv kan samles under postmodernismen som perspektiv. Her studeres språket og dens betydning det har for oppfatning av virkeligheten (Thagaard, 2013). Innenfor den postmodernistiske retningen har det konstruktivistiske perspektivet en fremtreden plass, og dette er et relevant perspektiv i oppgaven. Konstruktivismen oppfatter kunnskap som konstruert av dem som deltar i bestemte sosiale sammenhenger. Sosialkonstruktivismen framhever hvordan omverden forstås gjennom de kategorier som uttrykk og skapes (Thagaard, 2013). Et sosialt konstruktivistisk perspektiv brukes videre i en diskursanalytisk metode, der hensikten er å få fram det som tas for gitt når det skjønnhetsidealer og disses betydning for ungdom. 9

10 En kvalitativ studie av læreres vurderingspraksis i kroppsøving på videregående trinn, og tolkninger av offentlige dokumenter knyttet til elevvurdering i kroppsøving! Student: Elisabeth Bach Veileder: Inger-Åshild By Bakgrunn og formål: 1. august 2012 kom revidert læreplan i kroppsøving for grunnskolen og videregående skole. I forbindelse med revisjonen ble det både gjort endringer i læreplanen for faget og i forskrift til opplæringsloven. Hensikten med dette prosjektet er å undersøke hvordan lærere tolker offentlige dokumenter om elevvurdering, og hvordan de praktiserer elevvurdering i kroppsøving etter innføringen av den reviderte læreplanen. Samtidig vil det være interessant å se hvilke forandringer som har skjedd i lærernes vurderingspraksis etter innføringen. Hvordan tolker lærere i den videregående skole de offentlige dokumenter knyttet til elevvurdering, og hvordan praktiserer de elevvurdering i kroppsøving? Prosjektet vil ha en kvalitativ tilnærming, og datainnsamlingen vil foregå ved bruk av semistrukturerte intervjuer. Utvalget vil bestå av åtte lærere som underviser i kroppsøving på videregående skole i Oslo eller Akershus. Det er ønskelig å samle informasjon om fenomenet elevvurdering ved å ta utgangspunkt i lærernes oppfatninger om den reviderte læreplanen i kroppsøving, hvordan de praktiserer elevvurdering, hva de vektlegger i vurderingen og hvilke vurderingsmetoder de benytter i kroppsøvingsfaget. Teori: Som en teoretisk ramme benyttes Goodlad m fl. sin teori om læreplanens ulike fremtredelsesformer, Bjørndal og Lieberg`s didaktiske relasjonsmodell og Tyler`s mål-middel-modell, samt teori om vurdering. Oppgaven vil også omhandle endringene i den reviderte læreplanen i kroppsøving fra 2012, ettersom det er sentralt å undersøke om lærerne har endret vurderingspraksis i tråd med gjeldende læreplan. Læreplanens ulike fremtredelsesformer vil bli benyttet som redskap for å belyse hvordan lærere på videregående trinn tolker, oppfatter og iverksetter læreplanen i kroppsøving. Grunnen til at to didaktiske modeller benyttes, er at det gir anledning til å diskutere om faget går i en retning der målet er det viktigste i undervisningen, og om de andre didaktiske kategoriene blir mindre vektlagt. I forhold til teori om vurdering vil forholdet mellom underveis- og sluttvurdering, grunnlaget for vurdering og ulike måter å gi tilbakemeldinger på, tas opp i diskusjonen. 10

11 Hvordan kan idrettsdeltakelse og idrettsskader belyses som identitetsskapende prosesser hos unge idrettsutøvere? Og hvordan erfarer unge idrettsutøvere på videregående skole å gå igjennom en alvorlig idrettsskade? Student: Lars-Petter Moss Hovedveileder: Reidar Säfvenbom Biveileder: Øyvind Standal Bakgrunn og formål: Unge idrettsutøvere legger ned enormt mye tid innen idrett, og for mange er dette blant det viktigste i hverdagen. Er idrett det viktigste i livet til idrettsaktive ungdommer? Utgangspunktet er ulike i identitetsteorier og begrepet athletic identity. Med bakgrunn i erfaring med idrettsskader er hensikten å undersøke hvordan idrettsaktiv ungdom opplever alvorlige idrettsskader som hindrer dem fra å være aktive i lang tid. Forskning viser at unge idrettsutøvere, som identifiserer seg sterkt med idrettsrollen og blir alvorlig skadet, kan ende opp med relativt omfattende psykologiske utfordringer (Brewer & Cornelius, 2010; Manuel et. al, 2002). Formålet er å videreutvikle forståelsen av ungdoms erfaring med idrettsskader, med fokus på idrettens rolle i ungdom sine liv. Hvordan erfarer ungdom å ha en alvorlig idrettsskade, og hvordan kan idrettsdeltakelse og idrettsskader belyses som en del av identitetsskapende prosesser hos dagens ungdom? For å belyse disse forskningsinteressene benyttes kvalitative intervjuer med idrettsaktiv ungdom. Ungdom som aldersgruppe er valgt med kjennskap til at forskning tyder på at ungdom er spesielt sårbare for endringene en alvorlig skade kan medføre (Manuel et. al, 2002), og på denne måten undersøkes hypotesen om at ungdom kan oppleve en alvorlig idrettsskade som en trussel mot sin selvopplevde identitet, og spesielt mot sin idrettslige identitet(athletic identity) og idretten sin plass i deres liv. Fem informanter med skade i fremre korsbånd i kneet vil utgjøre utvalget. Hver informant blir intervjuet to ganger, med 2-3 måneder mellomrom mellom intervjuene. Grunnen til dette er at det gir anledning til å følge opp informantene sine erfaringer over tid, i og med at forskning bl.a. tyder på at utøvernes sin idrettslige identitet nedgraderes over tid i rehabiliteringen etter skade (Brewer & Cornelius, 2010). Teori: Ulike generelle identitetsteorier fra bl. a Eriksson(1963) og Schwartz, Luyckx & Vignoles (2011) er prosjektets teoretiske kjerne. Fokuset i oppgaven vil senere bli på identifisering med idrettsrollen (athletic identity). Andre teorier som kan belyse ungdoms erfaringer med idrettsskade vil også bli benyttet, men disse er i større grad avhengig av resultater som fremgår av datainnsamlingen. Kilder Brewer, B. W., Cornelius, A. E., Stephan, Y., & Van Raalte, J. (2010). Self-protective changes in athletic identity following anterior cruciate ligament reconstruction. Psychology of Sport and Exercise, 11, 1-5. Manuel et. al (2002). Coping With Sports Injuries: An Examination of the Adolescent Athlete Schwartz, Luyckx & Vignoles (2011). Handbook of identity theory research. 11

12 Hva er et godt læringsmiljø i kroppsøvingsfaget? En kvalitativ studie av læringsmiljø i kroppsøvingsfaget (vg1) ved to videregående skoler i Oslo kommune. Student: Tor-Inge Gloppen Veileder: Jorunn Spord Borgen Bakgrunn: Tidligere forskning viser gjennomgående at alle elevgrupper, uavhengig av kjønn, sosioøkonomisk bakgrunn og innvandrerbakgrunn, tjener på et godt læringsmiljø (Opheim, et. al., 2013). Retten til et godt læringsmiljø i skolen er også nedfelt i opplæringsloven 9a. Likevel er det flere forskjellige syn på hva som er et godt læringsmiljø. Det finnes lite forskning på læringsmiljø i kroppsøvingsfaget. Denne masteroppgaven undersøker hvordan kroppsøvingslærere og elever beskriver og opplever læringsmiljøet i sin kroppsøvingsklasse (vg1) ved to forskjellige videregående skoler i Oslo. Hva er et godt læringsmiljø i kroppsøvingsfaget? Hva kan være problemer og utfordringer for lærere og elever i etableringen av et læringsmiljø i kroppsøvingsfaget (vg1)? Masteroppgaven er basert på materiale fra bruk av kvalitative metoder. For å få fyldige beskrivelser av kroppsøvingsundervisningen og oppgavens problemstilling, er det valgt å kombinere observasjon og intervju. Datainnsamlingen består av tre faser. I første fase gjennomføres semi-strukturerte intervjuer med kroppsøvingslærerne. I andre fase er det tre uker med deltagende observasjon i kroppsøvingsundervisningen ved begge skoler. I den tredje fasen blir det gjort et strategisk elevutvalg av 2 gutter og 2 jenter fra hver klasse. Videre blir det gjennomført semi-strukturerte dybdeintervjuer av dette utvalget. Datamaterialet analyseres ved bruk av temaanalyse. Teori: Det teoretiske fundament bygger på George Herbert Meads sosialiseringsteori. Denne teorien blir også kalt symbolsk interaksjonisme. Kjernen i teorien handler om «å ta andres perspektiv», som i følge Vaage (2001) er en vesentlig del av Mead sin teori om sosialisering. Herunder belyser teorien hvordan «andre» er konstituerende for egne læringsprosesser, og hvordan dette skjer gjennom ulike aspekt, faser og nivå. Tanken er at gjennom bruk av språk og signifikante symboler, inntar for eksempel eleven andres holdninger, særlig felles holdninger, slik at eleven kommer til å innta samme holdning ovenfor seg selv som felleskapet gjør ovenfor eleven. Dette er også avgjørende for å forstå hvordan relasjonen til «andre» er konstituerende for læring (Vaage, 2001). Litteratur: Opheim, Vibeke, Gjerustad, Cay & Sjaastad, Jørgen. (2013). Rapport 23/13. Jakten på kvalitetsindikatorene. Sluttrapport fra prosjektet Ressursbruk og læringsresultater i grunnopplæringen. Oslo: NIFU, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Hentet fra: publications/ / Vaage, S. (2001). Perspektivtaking, rekonstruksjon av erfaring og kreative læreprosessar: George Herbert Mead og John Dewey om læring. I: O. Dysthe (Red.), Dialog, samspel og læring. (s ). Oslo: Abstrakt Forlag. 12

13 Learning by losing en intervjustudie av ungdomsutøvere i brasiliansk jiu-jitsu og deres utvikling i et relasjonelt perspektiv Student: Andreas Haaland Veileder: Reidar Säfvenbom Biveileder: Gro Rugseth Bakgrunn: Kampsport som fenomen er en stadig voksende fritidsbeskjeftigelse og favner mennesker i alle aldersgrupper (Andreato et. al, 2014; Gracie et. al, 2001). Til tross for alle som driver med kampsport for rekreasjon og selvforbedring, har forskning i stor grad fokusert på negative aspekter som skader og aggresjon (se feks. Olweus & Endresen, 2003; Scoggin et al, 2014). Innenfor kampsportfeltet er det et behov for forskning som belyser ungdoms opplevelser med de ulike stilartene. Innenfor brasiliansk jiu-jitsu (BJJ) er det så langt ikke utført slike studier. Ved å intervjue ungdomsutøvere som har 2 års erfaring eller mer med idretten er hensikten å få innblikk i hvordan de selv opplever sporten og sin egen utvikling. Hvordan opplever ungdomsutøvere brasiliansk jiu-jitsu? Videre utledes følgende forskningsspørsmål: - Hvordan forklarer ungdommene selv sin endring i løpet av den tiden de har drevet med BJJ? - Hvilke sider ved BJJ trekkes frem av ungdommene i tilknytning til deres egen utvikling? - Hvordan ser ungdommene på hvordan de var da, satt opp mot den de ser på seg selv som i dag? Prosjektet bygger på data innhentet gjennom personlige intervju med 5 norske ungdommer 3 gutter og 2 jenter - i alderen år, alle med >2års erfaring med BJJ og gradert til blått belte (nivå 2). Ungdommene kommer fra ulike steder på Vestlandet og trener i ulike klubber. Intervjuene ble gjennomført nært der ungdommene kommer fra for å enklest komme i kontakt med deltakere. Teori: Studien bygger på tidligere forskning rundt sport som developmental asset, altså som et positivt bidrag til menneskelig utvikling (Caldwell, 2013; Freire, 2013). Ved å legge til rette for og anvende slike assets kan vi som pedagoger og fritidstilretteleggere legge opp til gode miljøer som kan hjelpe ungdommer med å få en positiv utvikling. Det teoretiske rammeverket for studien bygger på relational developmental systems theory, som er en metateori for menneskelige utviklingsløp (Overton, 2013). Å forstå intervjudata gjennom et slikt perspektiv innebærer å undersøke utviklingen til ungdommene som bestående av tre ulike sider, det psykologiske, det biologiske og det sosiokulturelle omgivelsene. Alle disse tre sidene, sammen med alder og temporalitet, vil alltid være tilstede og ko-agerende med hverandre for å skape det unike individets utvikling. Individet er aktivt handlende og i sentrum at sin egen utvikling. Målet med studien er i så måte å forstå mer om hvordan ungdommenes utvikling, slik de selv reflekterer rundt den, har samhandlet med konteksten (BJJ og historisk bakgrunn). Kilder: Andreato, L. V., de Moraes, S. M. F., Esteves, J. V. D. C., Miranda, M. L., Pastório, J. J., Pastório, E. J., Branco, B. H. M. & Franchini, E. (2014). Psychological, physiological, performance and perceptive responses to Brazilian Jiu-jitsu combats. Kinesiology 46(1), Caldwell, L., L. & Faulk, M. (2013). Adolescent leisure from a Developmental and Prevention Perspective, I: T. Freire (Ed.), Positive Leisure Science From 13

14 Ungdommers opplevelse av kropp og kroppspress En kvalitativ studie om kropp og kroppspress blant elever i videregående skole Student: Thea Marie Lauritzen Veileder: Gunn Engelsrud Bakgrunn: Bakgrunnen er både erfaring og forskning som viser at en samtidstrend er allmenne forventinger om at «alle» bør engasjere seg for å endre kroppens form og utseende. I prosjektet undersøkes hvilken betydning et slikt engasjement har for unge mennesker. Hva betyr det for dem at de er «vevet» inn i forestillinger om at kroppen hele tiden skal endres for å tilstrebe et sosialt konstruert kroppsideal. Forestillingen om at det å ha og uttrykke en bestemt type kropp og utseende kommer også til syne i skolen og kroppsøvingsfaget, slik som det gjør ved andre arenaer i samfunnet. Spørsmålet som undersøkes er om det kan identifiseres et kroppspress, og om det har/ikke har betydning for ungdommer i videregående skole, og hvilken rolle kroppsøvingsfaget spiller i å belyse/ikke belyse dette tema. Formålet med kroppsøvingsfaget, indikerer en praksis der barn og unge skal utvikle selvfølelse, positiv oppfatning av kroppen, selvforståelse og identitetsfølelse. Videre skal kroppsøvingsfaget, i følge formålet, være med på å gi elevene kompetanse til å vurdere blant annet kroppsidealer. (Utdanningsdirektoratet, 2012). I prosjektet stilles det spørsmål om hvordan kroppsøvingslærere inkluderer elevenes erfarte kropper i kroppsøvingsfaget. Spørsmålene anses som dagsaktuelle og svært vesentlige å undersøke nærmere i kroppsøving. Problemstilling Hva forteller ungdoms kroppslige erfaring om fenomenet kroppspress? Hvordan kommer dette til syne i kroppsøvingsfaget? Metode For å få svar på problemstillingen gjennomføres kvalitative dybdeintervju; både individuelle og gruppeintervjuer, med åtte elever i videregående skole. Det sentrale er å finne mer ut om ungdommenes egne erfaringer med kropp, både i og utenfor kroppsøvingsfaget. Metodisk benyttes diskursanalyse, der enigheter og tatt-for-gitt ytringer rundt fenomenet kroppspress fremskrives. Teori Prosjektets perspektiv er sosial konstruktivisme. Perspektivet er relevant for oppgaven da dette innebærer hvordan kroppen blir sosialt konstruert av samfunnet der kroppsøvingsfaget inngår (Thagaard, 2013). Diskursanalyse, analyse av samtaler og språk, legger vekt på hvordan kunnskap og sannhet skapes gjennom diskurs, og på maktrelasjonene i diskurser (Kvale & Brinkmann, 2012). Diskursanalyse gjennomføres ofte med hensikt om å poengtere at ting kan være annerledes (Neumann, 2001). Ved å benytte diskursanalyse kan kunnskap om ulike uttrykk for kroppspress bli synlige slik de brukes og inngår i konversasjon, tatt for gitt eller ansett som en enighet. Kilder Kvale, S. & Brinkmann, S. (2012) Det kvalitative forskningsintervju. 2. utgave. Gyldendal Norsk Forlag AS Neumann, I. B. (2001). Mening, materialitet, makt; En innføring i diskursanalyse. Oslo: Fagbokforlaget Thagaard, T. (2013). Systematikk og innlevelse: En innføring i kvalitativ metode (4. utg.). Bergen: Fagbokforlaget Utdanningsdirektoratet. (2012, August 1). Læreplan i kroppsøving. Hentet 4. Februar 2015 fra; udir.no/kl06/kro1-03/hele/formaal/ 14

15 Skolekultur og kunnskapsdiskurser blant kroppsøving og idrettsfaglærere i norsk videregående skole Student; Vidar Brattset Veileder: Jorunn Spord Borgen Bakgrunn: Prosjektet tar utgangspunkt i en interesse for skolekultur og faglig kommunikasjon mellom lærere og hvordan dette kan influere på deres undervisning og faglige identitet. Utdanningsdirektoratet peker på at skolen som profesjonelt læringsfellesskap og skoleledernes rolle i skoleutviklingen er sentrale faktorer for elevenes læring. Det hevdes at alle skoler bør så langt som mulig framstå som profesjonelle læringsfelleskap der både skoleledelsen, lærerne og andre ansatte utvikler seg ut fra felles mål og til beste for eleven (udir.no). For at lærerne skal endre sin praksis må læringen foregå i den konteksten hvor endringen skal skje (Armour & Yelling 2004). For at samarbeidet skal være utviklende må lærerne ha et reflektert forhold til sin egen praksis og den kunnskapen de besitter. Kunnskapen som lærerne bygger sin praksis på vil komme til utrykk gjennom den lokale skolekulturen, og hvordan lærere kommuniserer med hverandre og ledelsen om kunnskap og kunnskapsutvikling (Keay 2005). Prosjektets formål er å undersøke hvilke rammer for utviklingsarbeid som finnes i skolen, hvordan faglig samarbeid foregår, og hvilke implikasjoner dette får for lærernes praksis i kroppsøving. Hvilke kunnskapsdiskurser kommuniseres blant lærere på avdeling for kroppsøving og idrettsfag i videregående skoler, og hvordan kan lokal skolekultur og maktstrukturer være styrende for kunnskapsfeltet på seksjonene? Studien er kvalitativ og benytter en kombinasjon av observasjon og semistrukturerte intervjuer ved avdeling for kroppsøving og idrettsfag i en norsk videregående skole. Studiet deles inn i tre faser. I fase en vil avdelingsleder intervjues. I fase to gjennomføres observasjon av to møter på avdelingen. Fase tre består av et oppfølgingsintervju av seksjonsleder, samt intervjuer av tre av lærerne på avdelingen. Teori: Studien baseres på et sosialkonstruktivistisk syn på læring (Dysthe 2001) og bruker Pierre Bourdieus begreper for analyse med et spesielt fokus på begrepene kunnskapsfelt, kapital og makt (Wilken 2008). Med Bourdieu`s teori og begreper søker prosjektet å få innsikt i hvordan læreres handlinger er betinget av deres forståelse av systemet og begrenset av systemets objektive strukturer. I prosjektet brukes diskursanalyse for å få belyst hvordan oppfatninger som kommer frem i en samtale er preget av den konteksten personene befinner seg i. Disse oppfatningene konstrueres innenfor den interaksjonen personen deltar i (Thagaard, 2013). Analyser av samtaler gir et godt utgangspunkt for å skape en forståelse av hvordan personer oppfatter sin virkelighet. Samtidig gir det muligheten til å forstå forholdet mellom individet og kulturen (Thagaard, 2013). Referanser Armour, K. M. & Martin R. Yelling (2004). Continuing professional development for experienced physical education teachers: towards effective provision. Sport, Education and Society. School of Sport and Exercise Sciences, Loughborough University, Loughborough, UK. Dysthe, O. (2001). Sosiokulturelle teoriperspektiv på kunnskap og læring. I. O. Dysthe (Red.), Dialog, samspel og læring. (s ). Oslo: Abstrakt Forlag. Keay, J. (2005). Developing the physical education profession: new teachers learning within a subject-based community. Physical Education and Sport Pedagogy. Roehampton University, London, UK Thagaard, T. (2013) Systematikk og innlevelse: En innføring i kvalitativ metode (4. utg), Bergen: Fagbokforlaget Wilken, L. (2008). Pierre Bourdieu. Trondheim: Tapir Udir.no, Bedre læringsmiljø: 15

16 N Norges idrettshøgskole Sognsveien Oslo Telefon: Fax: Beta Grafisk AS

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag

Detaljer

Undervisning i barnehagen?

Undervisning i barnehagen? Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer Forskerfrøkonferanse i Stavanger, 8. mars 2013 Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet Resultater fremkommet i en komparativ studie med fokus på førskolelæreres

Detaljer

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Innledning Små skoler usynlige PhD-avhandling: Omsorg eller formål. Rasjonalitet og formål i fådeltskolen

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 2

Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 2 Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 2 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer

Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Vektlegging: Både del 1 og del 2 må være besvart og bestått for å bestå eksamen. Del 1 består av kortsvarsoppgaver

Detaljer

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Undervurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Første utkast til program Dette skal jeg snakke

Detaljer

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl 12.05.16 Innhold Barnehager og skolers betydning det moralske imperativ Hva er en god lærer og hvilken kompetanse har denne læreren?

Detaljer

SKOLEUTVIKLING OG OPPFØLGING -fra individuelt til kollektiv læring

SKOLEUTVIKLING OG OPPFØLGING -fra individuelt til kollektiv læring Ruth Jensen, Utdanningsledelse, ILS, UiO SKOLEUTVIKLING OG OPPFØLGING -fra individuelt til kollektiv læring 11.desember, 2012 Hvorfor utforske skolens praksis? Skolen utfordres til å håndere komplekse

Detaljer

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole Vurdering for læring John Vinge Pedagogdagene 180816 - Norges musikkhøgskole John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole på mange måter.

Detaljer

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene?

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? Majken Korsager og Peter van Marion Trondheim 15.11.2012 The Rocard Expert Panel ) Doris Jorde Leder av Naturfagsenteret

Detaljer

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer.oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3, 4) -70 sider

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer.oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3, 4) -70 sider Pensumliste Emnekode GL5-10 PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning 5-10 Semester: Haust og vår Årstal: 2015 2016 Samla sidetal: Om lag 1080 Sist oppdatert: 26.06.2015

Detaljer

5E-modellen og utforskende undervisning

5E-modellen og utforskende undervisning Sesjon CD4.2: 5E-modellen og utforskende undervisning 5E-modellen som praktisk tilnærming til utforskende undervisning, for å hjelpe lærere til å gjøre den utforskende undervisningen mer eksplisitt og

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter)

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i Spesialpedagogikk Høstsemesteret 2012 Åpen Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) Veileder: Ella Maria Cosmovici Idsøe

Detaljer

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Erfaringer med Lesson Study i GLU GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Bakgrunn Overordnet mål for Norsk Grunnskolelærerutdanning (1-7 og 5-10), kvalifisere

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN

I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN Kurt Henriksen Stjørdal 11.02.2011 14.02.2011 1 En evaluering av målretta utviklingstiltak i den videregående skole i Nordland. Hvordan forankrer, iverksetter og evaluerer

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk 2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.

Detaljer

BARE BARNEHAGE? En kvalitativ studie om barnehagemyndighetens posisjon, rolle og makt i kommunene

BARE BARNEHAGE? En kvalitativ studie om barnehagemyndighetens posisjon, rolle og makt i kommunene BARE BARNEHAGE? En kvalitativ studie om barnehagemyndighetens posisjon, rolle og makt i kommunene Masteroppgave i førskolepedagogikk NTNU 2011 Gro Toft Ødegård Vanskelighetene med å finne fram til den

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen Kompetansemål Hva sier vurderingsforskriftene? Sentrale begreper i vurderingsarbeidet Mål som beskriver hva eleven

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4)

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4) Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: Haust og vår Årstal: 2015-2016 Samla sidetal: ca. 1055 Sist oppdatert:

Detaljer

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Begrepenes betydning i elevenes læringsutbytte 27.10.15 Kunnskap for en bedre verden Innhold Hvorfor valgte jeg å skrive om Newton Energirom. Metoder i

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:09 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Ole Enge og Anita Valenta, Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærer- og tolkeutdanning NOFA2, Middelfart 13-15.mai Utfordringen Vi har studenter

Detaljer

Skoleledelse og elevenes læring

Skoleledelse og elevenes læring 1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,

Detaljer

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435

Detaljer

Kan vurderingshandling være the missing link i elevvurderingsteori? Bidrag til en didaktikk for tilpasset opplæring. Stephen Dobson og Kari Nes

Kan vurderingshandling være the missing link i elevvurderingsteori? Bidrag til en didaktikk for tilpasset opplæring. Stephen Dobson og Kari Nes Kan vurderingshandling være the missing link i elevvurderingsteori? Bidrag til en didaktikk for tilpasset opplæring Stephen Dobson og Kari Nes Vårt teoretisk og praktisk-basert spørsmål: Hvordan makter

Detaljer

Underveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis?

Underveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis? Underveisvurdering i fag Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis? Underveisvurdering i fag Forskning viser at vurderingskultur og læreres vurderingspraksis har stor betydning

Detaljer

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1 Lesing i yrkesfag Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan Kompetanse Model 1 Et viktig begrep i norsk utdanningssystem i dag er kompetanse. Hvilke føringer ligger i dette begrepet? Utvalget

Detaljer

Kompetanse for kvalitet: Kroppsøving 1 for trinn, 30 stp

Kompetanse for kvalitet: Kroppsøving 1 for trinn, 30 stp NO EN Kompetanse for kvalitet: Kroppsøving 1 for 1.-10. trinn, 30 stp Dette studiet er et videreutdanningstilbud for lærere innenfor Utdanningsdirektoratets satsningsområde "Kompetanse for kvalitet". Det

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Når karriereveiledning og politikk møtes. Den individuelle karriere og samfunnets behov

Når karriereveiledning og politikk møtes. Den individuelle karriere og samfunnets behov Nasjonal konferanse «karrieresentre en ressurs for den enkelte og samfunnet» Når karriereveiledning og politikk møtes Den individuelle karriere og samfunnets behov 27.08.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnebeskrivelse Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnekode: XXX Studiepoeng: 15 Fakultet: Det

Detaljer

Etikk, sosiale medier og lærerutdanning

Etikk, sosiale medier og lærerutdanning Etikk, sosiale medier og lærerutdanning Brita Bjørkelo, UiB Aslaug Grov Almås, HSH Presentasjon 1 Bakgrunn for prosjektet 2 Forskningsspørsmål 3 Metodisk tilnærming 4 Teoretisk bakteppe 5 Status og framdrift

Detaljer

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Barnehagens samfunnsmandat: Nye diskurser nye barn, nye voksne og nye muligheter? Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Pedagogisk kvalitet Finner vi i holdninger mellom personale og barn I pedagogenes

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Ingrid Stock (phd-kandidat, NTNU) Forskerskole på Skrivesenter 2013 Motivasjon hvorfor Kildebruk

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

Med fokus på egne holdninger. Samling i NAFOs skoleeiernettverk, 11. Mai 2015 Gro Marte Strand

Med fokus på egne holdninger. Samling i NAFOs skoleeiernettverk, 11. Mai 2015 Gro Marte Strand Med fokus på egne holdninger Samling i NAFOs skoleeiernettverk, 11. Mai 2015 Gro Marte Strand Hva er holdninger? En holdning (eng. attitude) kan defineres som en psykologisk tendens til å vurdere eller

Detaljer

REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai Lærende nettverk. Torbjørn Lund

REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai Lærende nettverk. Torbjørn Lund REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai 2016 Lærende nettverk Torbjørn Lund torbjorn.lund@uit.no Reformtiltak og lærende nettverk REAL FAGS- KOMMUNER UiU VFL Språkkommuner Begrunnelser FOR LÆRENDE NETTVERK I hovedsak

Detaljer

Arbeidslivsfaget status september 2012

Arbeidslivsfaget status september 2012 Arbeidslivsfaget status september 2012 135 skoler i 83 kommuner (2 priv.skoler) Første kull gikk ut våren 2012 NOVA følger forsøket, 2 delrapporter levert og sluttrapport høsten 2013 Videreføring av faget

Detaljer

Vår og høst. To samlinger hver over to dager i hvert av semestrene. Lærerutdanning (minst tre år) eller tilsvarende, 2 års praksis som lærer.

Vår og høst. To samlinger hver over to dager i hvert av semestrene. Lærerutdanning (minst tre år) eller tilsvarende, 2 års praksis som lærer. Emne: Mentorutdanning Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere Kode: 4Mentor Studiepoeng: 15 Vedtatt: A sak 36/10 5.1 Emnekode: 4MENTOR 5.2 Emnenavn Bokmål: Utdanning av veiledere for nyutdannede

Detaljer

Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl

Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever Thomas Nordahl 04.10.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens kunnskapssamfunn Felles mål og retning Kollektiv læring Bruk av resultater En forskningsinformert

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

Kompetanse for kvalitet: Kroppsøving 1 for trinn, 30 stp

Kompetanse for kvalitet: Kroppsøving 1 for trinn, 30 stp NO EN Kompetanse for kvalitet: Kroppsøving 1 for 1.-10. trinn, 30 stp Studiet er et videreutdanningstilbud rettet mot lærere som underviser i barnetrinnet eller på ungdomsskolen, men som har færre enn

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til

Detaljer

Pedagogisk praksis i lys av verdier og tradisjoner

Pedagogisk praksis i lys av verdier og tradisjoner Pedagogisk praksis i lys av verdier og tradisjoner Anne S. E. Hammer Barnehagen som danningsarena forskning på barns vegne Bergen 20. 21. mars 2014 Mitt forskningsarbeid tilknyttet BDA En kvalitativ komparativ

Detaljer

«Fra god til strategisk skoleeier»

«Fra god til strategisk skoleeier» «Fra god til strategisk skoleeier» Intelligente strategier for profesjonsutvikling 22. September 2016 Det eksistensielle spørsmålet Enhetsskolens moralske imperativ Kjønn -Jente -Gutt - Spørsmål: Klarer

Detaljer

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører

Detaljer

IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M

IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M 2008 Voss 26. september 2008 Liv Sissel Grønmo IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION

Detaljer

Slik skaper vi en bedre skole. Senter for praksisrettet utdanningsforskning Lars Arild Myhr

Slik skaper vi en bedre skole. Senter for praksisrettet utdanningsforskning Lars Arild Myhr Slik skaper vi en bedre skole Senter for praksisrettet utdanningsforskning Lars Arild Myhr 20.05.14 Mitt innlegg 1. Et bilde av nå-situasjonen 2. En plan framover Konklusjon: Mestring i skolen fremmer

Detaljer

Kroppsøving 2 ( trinn)

Kroppsøving 2 ( trinn) Kroppsøving 2 (5.- 10. trinn) Emnekode: GLU2061_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 : TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 TIØ10 + TIØ11 læringsmål Velkommen til TIØ10 + TIØ11 Metode Høsten 2003 1-1 Ha innsikt i empiriske undersøkelser Kunne gjennomføre et empirisk forskningsprosjekt

Detaljer

Ledelse av læreres læring

Ledelse av læreres læring Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa. Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten

Detaljer

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring Utdrag fra forskningsrapporten En ordning, et mangfold av løsninger (2014) KURS I STUDIEFORBUND GIR Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte Trivsel i godt læringsmiljø Foto: vofo.no Motivasjon for videre

Detaljer

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Western Graduate School of Research (WNGER), november 2010 ElevForsk Hvordan kan elever bli mer forskende

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 - Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.:97727666 Eksamensdato: 9. desember 2015 Eksamenstid: 09:00 13:00

Detaljer

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid

Detaljer

Stort ansvar (god) nok læring?

Stort ansvar (god) nok læring? Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte

Detaljer

PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS

PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS November 2015 PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS Tove Pedersen Bergkvist BARN = ELEV = PASIENT= MENNESKE DROP-IN METODEN Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

Forskningsbasert utdanning i BLU

Forskningsbasert utdanning i BLU Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Pensumliste. Bøker: Emnekode GL5-10 PEL2 Pedagogikk og elevkunnskap2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning 5-10

Pensumliste. Bøker: Emnekode GL5-10 PEL2 Pedagogikk og elevkunnskap2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning 5-10 Pensumliste Emnekode Emnenamn: Emnekode GL5-10 PEL2 Pedagogikk og elevkunnskap2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning 5-10 Semester: Haust og vår Årstal: 2016-2017 Samla sidetal: Ca 1035 Sist oppdatert:

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Det viktige foreldresamarbeidet -utfordringer og muligheter

Det viktige foreldresamarbeidet -utfordringer og muligheter Det viktige foreldresamarbeidet -utfordringer og muligheter Foredrag Foreldrekonferansen til FUB november 2011 Vibeke Glaser Førsteamanuensis, pedagogikk DMMH Barnehagene i dag er preget av økende mangfold

Detaljer

Til Kunnskapsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo

Til Kunnskapsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Utdanningsforbundet er landets største fagforening for pedagogisk personale med sine ca. 149 000 medlemmer. Utdanningsforbundet vedtok i 2001 å opprette en egen nasjonal avdeling for å ivareta de spesifikke

Detaljer

Lærende nettverk og dialogkonferanser mellom skoler som strategi for skoleutvikling, generell og U-trinnsatsingen spesielt.

Lærende nettverk og dialogkonferanser mellom skoler som strategi for skoleutvikling, generell og U-trinnsatsingen spesielt. Lærende nettverk og dialogkonferanser mellom skoler som strategi for skoleutvikling, generell og U-trinnsatsingen spesielt torbjorn.lund@uit.no Skoleutvikling på fire nivåer Hvordan mobilisere den enkelte

Detaljer

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Engen, T.O & Haug, P (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6)

Engen, T.O & Haug, P (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6) Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: haust og vår Årstal: 2016 2017 Samla sidetal: Om lag 1020 Sist

Detaljer

Engen, T.O & Haug, P (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6)

Engen, T.O & Haug, P (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6) Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: haust og vår Årstal: 2016 2017 Samla sidetal: Om lag 1020 Sist

Detaljer

Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på?

Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på? Oslo, pulje 4 Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Institutt for lærerutdanning

Detaljer