HVA SKJER I SKOLEN? - og andre spørsmål Master-prosjekter. Seksjon for kroppsøving og pedagogikk

Transkript

1 HVA SKJER I SKOLEN? - og andre spørsmål Master-prosjekter. Seksjon for kroppsøving og pedagogikk

2 HVA SKJER I SKOLEN? - og andre spørsmål Seksjon for kroppsøving og pedagogikk valgt å samle et utvalg masterprosjekter som tar opp spørsmål som angår kroppsøvingsfaget i skolen, og barn og unges bevegelseserfaring og spørsmål som angår utdanning bredt sett. Samlet sett viste fjorårets masterprosjekter ( ) at praksis i kroppsøving står i kontrast til fagets formål og læreplan. Dette kommer særlig fram i den reproduksjon av idretts- og helsediskurser skjer i faget når det gjelder innhold, så vel som vurdering. Fjorårets prosjekter viser imidlertid at det skapes faglig lærerike situasjoner i kroppsøving når praksis finner sted innenfor relasjoner preget av gjensidig interesse og tid nok til å reflektere over læring. Masterstudenter følger opp noen av fjorårets spørsmål i sine prosjekter, og utvikler kunnskapen videre. GOD LESNING NIH februar 2015 Gunn Engelsrud Seksjonsleder SKP SEKSJON FOR KROPPSØVING OG PEDAGOGIKK 2

3 Veiledning av nyutdannede kroppsøvingslærere i sine første år i yrket Navn: Sølvi Elisabeth Hoff Veileder: Per Midthaugen Bakgrunn: I følge utdanningsforbundet slutter rundt 30 % av norske nyutdannede lærere etter tre til fem år i yrket (Korsgaard mfl. 2011). Dette har medført at starten på yrkeskarrieren til lærere og dens betydning for den profesjonelle utviklingen, har fått stor politisk oppmerksomhet de siste årene. Det er en politisk ambisjon i Norge at alle nyutdannede lærere i barnehage, grunnskole og videregående skole skal få tilbud om kvalifisert veiledning (St.meld. 11, ). Tidligere forskning på dette feltet er i hovedsak rettet mot lærere generelt, og det finnes lite forskning om dette temaet blant nyutdannede kroppsøving og idrettsfagslærere. I dette prosjektet undersøkes lokal veiledning, så vel som et veiledningsprogram ved en høgskole som tilbyr veiledning for nyutdannede kroppsøvingslærere. Forskningsinteressen er hvordan et utvalg lærere opplever å være med i en fagspesifikk gruppeveiledning. tilbyr for nye kroppsøvingslærere. Bakgrunnen for kriteriet, at de må ha jobbet i 2 år, er at det kjente praksisjokket skal ha roet seg, og at lærene dermed i et retroperspektiv kan reflektere over sin første tid i yrket og fortelle om sin opplevelse av veiledning. Hvordan erfarte et utvalg nyutdannede kroppsøvingslærere sine første år i yrket? På hvilke måter opplevdes veiledning som et bidrag til å utvikle seg som lærer? Problemstillingen undersøkes i et utvalgt på 9 lærere og ved bruk av kvalitative intervjuer. Utvalget består av kroppsøvingslærere som har arbeidet i minst 2 år på ungdoms- eller videregåendeskoler. De har en 3-årig faglærer utdanning, 5-årig lektorutdanning eller praktisk pedagogisk utdanning (PPU) fra en spesifikk høyskole i Norge, og har deltatt fulltid på veiledningsprogrammet denne høyskolen 3

4 Teori: I Norge har vi lange veiledningstradisjoner av lærere, de første veiledningstradisjonene kom på tallet. I dag finnes det flere ulike tradisjoner som utgjør et bredt felt. All veiledning i dag kan sies i varierende grad å høre hjemme i ideologien om selvutvikling og livslanglæring (Skagen, 2004). Men hvordan lærer og utvikler man seg som lærer? Hvordan utvikles en læreridentitet? Keltchermans (2009) har valgt å erstatte begrepet identitet med selvforståelse (self-understanding) når han snakker om lærere. Kletchermans (2009) legger frem fem komponenter som er viktige for læreres selvforståelse: Selvbilde, selvrespekt, jobbforståelse, jobbmotivasjon og tidsaspekt. Samtidig fremlegger Flores & Day (2006) at identitetsutvikling også skjer i samspill mellom læreren og en utvidet kontekst, hvor personlig, sosial og kognitiv respons spiller inn. Men hvorfor er det viktig med en læreridentitet? MacPhail & Tannehill (2012) sin forskning fra Irland viser at det å utvikle sin egen læreridentitet og undervisningspraksis gir de nyutdannede kroppsøvingslærere bedre selvtillit og trygghet i yrket, som igjen viser seg å øke tilhørighetsfølelsen og trivselen, noe som ofte er avgjørende faktorer for om nyansatte blir værende i yrket eller ikke. Kilder: Flores & Day (2006) Contexts which shape and reshape new teachers identities. A multi-perspective study. Teaching and Teacher Education 22, s MacPhail & Tannehill (2012) Helping Pre-Service and Beginning Teachers Examine and Reframe Assumptions about themselves as teachers and change agents: Who is going to listen to you anyway? Quest, 64 s Kelchtermans, Geert (2009) Who I am in how I teach is the message: self-understanding, vulnerability and reflection. Teachers and Teaching: theory and practice, 5:2 s Korsgaard, H., Zondag A., Fladmoe A. & Reymert, I. (2011) Rapport bestilt av kunnskapsdepartementet: Reservestyrken av lærere. Utdannede lærere som ikke jobber i skolen. Hva kan bringe dem tilbake? Skagen K.: (2004) I Veiledningens landskap innføring i veiledning og rådgivning. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS Stortingsmelding 11 ( ): Læreren. Rollen og utdanningen. Oslo: Kunnskapsdepartementet Hentet : STM DDDPDFS.pdf 4

5 Hva tenker lærere om formålet i faget kroppsøving? En kvalitativ undersøkelse av elevers læringsutbytte innenfor faget Toppidrett Fotball Student: Christer Nannestad Veileder: Per Midthaugen Bakgrunn: Mange kroppsøvingslærere utdanner seg med bakgrunn i at det å undervise i kroppsøving gir muligheten til å gi barn og unge erfaringer med bevegelsesglede. Det å kunne bidra til økt motivasjon hos barn og unge i forhold til bevegelsesglede og fysisk aktivitet er noe som påpekes som en viktig arbeidsoppgave for kroppsøvingslærere. Til tross for det viser forskning at det kan være stor diskrepans mellom fagets formål, planlegging av økter og aktiviteter og at fagets formål blir stående i skyggen av kompetansemålene. Teori: Oppgaven tar utgangspunkt i John I. Goodlads læreplanteori, som definerer 5 ulike tolkninger av en læreplan. Videre blir det foretatt en dokumentanalyse av læreplanen (LK06) med spesiell vekt på formålet i faget kroppsøving. Det siste perspektivet av teori i denne oppgaven omhandler læring i, om og gjennom bevegelse, angitt av Peter J. Arnold. Dette antas å være godt utgangspunkt for å belyse generelle tema som lærere tar opp i intervjuene. Hva tenker lærere om formålet i kroppsøving, og hva gjør lærere for å realisere formålet med kroppsøvingsfaget? Metoden består av semistrukturerte intervju av åtte kroppsøvingslærere ved fire videregående skoler. Utvalget har ulik arbeidserfaring og utdanning. Det legges vekt på å få fram konkrete hendelser og erfaringer som lærere har opplevd relatert til formålet i kroppsøving, bevegelsesglede og allmenndannelse. Materialet analyseres ved bruk av en hermeneutisk fenomenologisk tilnærming. 5

6 Relating sport and development discourse to the local experience Student: Torstein Midtlien Supervisor: Reidar Säfvenbom & Anders Hasselgård Background From past studies and working experience the project take an interest in the field often described as Sport for Development and Peace (SDP). The context is a sport volunteer in South Africa, organized NIF through the programme Sport, Development and Culture at the Norwegian School of Sport Science. In the last decade the SDP literature has seen a significant increase both in practice and in research with regard to using sport as a tool for initiation of social change, and the declaration of 2005 as the «International Year of Sport and Physical Education» by the United Nations (UN) has been an important factor for this increase. Lindsey and Grattan (2011) take a decentred approach with an actor-oriented sociology, in which they claim that SDP scholars have overemphasised northern influence in SDP policy-making and implementation of SDP programmes, and thus call for research on actors to understand SDP from the «perspective of actors on the Global South». The intention with the project is to contribute to understanding of local perspectives on sport, movement and SDP programmes by using an actor-oriented approach. Research question How does a selection of people in a community that receives sport and development programmes in South Africa experience sport and movement. Additionally, how does the translation from formal discourse to practical implementation affect both individual and community understanding of such programmes? Methodology Drawing on experience in this specific community a 6 week ethnographic field work will be conducted. Within ethnography this study will use a person-centred strategy. In anthropological terms person- centred ethnographies are referred to as describing and analysing human behaviour, subjective experience and psychological processes. The individual is in focus, and individual psychology and subjective experience both shape, and are shaped by, social and cultural processes. The observations of physical activities, sport and development activates and programmes will work as the baseline for the in depth interviews. Theory The theoretical framework will draw on post-development theory and actor oriented analysis. inspired by Michel Foucault, post development scholars such as Pablo Escobar stated that the concept of development could be understood as created by Western ideas and ultimately was an extension of colonial hegemony, focusing on the discursive formations of development produced by donor countries in various policy statements and how this constructs and orders the reality in which it seeks to intervene. Human agency is neglected since actors knowledge and understanding of the development process is supposedly constructed by the donor policy and understanding. An actor-oriented analysis of agency can provide towards a better understanding of local development practise and beneficiaries experience with showing everyday local practice. 6

7 Ny som kroppsøvingslærer. En kvalitativ undersøkelse om nyutdannede kroppsøvingslæreres erfaringer fra sitt første år i yrket. Student: Ingrid Birkelund Veileder: Per Midthaugen Bakgrunn Nyutdannede lærere og deres utfordringer i møte med yrket er mye diskutert i dagens samfunn, og mange kaller dette et praksis-sjokk. Caspersen og Raaen (2010) hevder at møtet med læreryrket er en sårbar periode, og at overgangen fra utdanningen til yrkeslivet ofte blir beskrevet som sjokkartet. Det finnes mye forskning om nyutdannede lærere generelt, men lite om nyutdannede kroppsøvingslærere. For å undersøke dette nærmere intervjues et utvalg nyutdannede kroppsøvingslærere om sine erfaringer om hva de anser som de største utfordringene i møte med yrket som kroppsøvingslærer. Problemstilling Hvordan erfarer nyutdannede kroppsøvingslærere sitt første år i yrket? Metode I dette prosjektet er kvalitativt intervju valgt som metodisk tilnærming for å utvikle et materiale som skal kunne besvare problemstillingen. Undersøkelsen baserer seg på 8 semistrukturerte intervjuer av nyutdannede kroppsøvingslærere. Utvalget må ha jobbet sitt første år i yrket skoleåret , og undervist i kroppsøving ved enten en ungdomsskole eller en videregående skole. Teori Prosjektet tar utgangspunkt i tidligere forskning på området. Illeris (2012) forklarer begrepet praksissjokk som den overgangen individet møter når han eller hun skal bruke sin utdanning i praksis. I den første tiden i læreryrket hevder flere at nyutdannede lærerne støter på flere ulike utfordringer. Skaalvik og Skaalvik (2010) har gjort en studie angående utfordringer som viser at økt arbeidsmengde, tidspress og krav til dokumentasjon er store utfordringer i utøvelsen av yrket. MacPhail og Tannehill (2012) hevder i sin artikkel at det er en utfordring for nyutdannede kroppsøvingslærere å tilpasse seg skolekulturer. Lærere poengterer vanskeligheten ved å samarbeide med erfarne lærere, de forklarer at det er vanskelig å komme med nye ideer som blir tatt på alvor (ibid). I tillegg vil det bli benyttet didaktisk teori rundt profesjonsrollen, yrkessosialisering og utfordringer i læreryrket. Kilder Caspersen, J & Raaen, F. D. (2010). Nyutdannede læreres første tid i yrket en sjokkartet opplevelse? I: Haug, P. (Red.), Kvalifisering til læreryrket. (s ). Oslo: Abstrakt forlag AS. Illeris, K. (2012). Læring. Oslo: Gyldendal akademisk. MacPhail, A & Tannehill, D. (2012). Helping Pre- Service and Beginning Teachers Examine and Reframe Assumptions About Themselves as Teachers and Change Agents: Who is Going to Listen to You Anyway?. Routledge: Taylor &Francis Group, 64, Skaalvik, S & Skaalvik, E. M. (2010). Utfordringer i lærerrollen. I: Andreassen, R., Irgens, E. J & Skaalvik, E. M (red.). Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir akademisk forlag. 7

8 «Prosjekt Perfekt»: en studie av perfeksjon og kroppspress i kroppsøvingsfaget Student: Stine Kongsten Veileder: Gunn Engelsrud Bakgrunn og formål: Masteroppgaven omhandler et tema med stor relevans i samtiden og dermed av interesse for mange. Temaet kretser rundt kroppspress og perfeksjon, et tema mange unge «lever i». Perfeksjon og kroppspress er også et tema med høy aktualitet for kroppsøvingsfaget, der læreplanen foreskriver at diskusjoner om kroppsidealer skal inngå. I tillegg til at dette er et interessant tema, vil det derfor også være vesentlig at tema tas opp på kvalifiserte og dagsaktuelle måter der medias betydning i forhold til elever i faget, må tas opp. Med andre ord det er et svært viktig, men ureflektert tema. Hvordan kommer perfeksjon og kroppspress til uttrykk i TV-programmet «Prosjekt Perfekt»? Hvordan kan disse tema «overføres» til å belyse og forstå kroppspress og perfeksjon hos elever i kroppsøvingsfaget? Og hva kan det elever sier, fortelle om dette temaets «makt» over og innflytelse på elevene? Datamateriale som består av to deler: TV-programmet «Prosjekt Perfekt» og fokusgruppeintervju av fire elever (to jenter og to gutter) i videregående skole. Det ene materiale forelå som TV-program, mens det andre materialet ble produsert ved å gjennomføre intervju. Spørsmålene som skal belyses omhandler hvordan fenomener som «kroppspress» og «perfeksjon» kommer til uttrykk i programmet. Deretter har jeg ved bruk av fokusgruppeintervju undersøkt elevers holdninger til fenomenet. Den overordnede design for prosjektet er et diskursanalytisk perspektiv (Jørgensen & Phillips, 2010; Neumann, 2001). Teori: Diskursanalyse representerer en teoretisk og metodologisk tilnærming til analyser av samtaler (Jørgensen & Phillips, 2010; Neumann, 2001). Diskursanalyse kan forankres i sosialkonstruktivistiske perspektiver (Jørgensen og Phillips, 2010; Neumann, 2001; Meyer & Sirnes, 1999). En slik tilnærming innebærer at omverdenen forstås gjennom de kategorier som er produsert gjennom og preget av den kulturen personer omgis av og lever i. Ved å bruke diskursanalyse vil forskeren være opptatt av å undersøke hvordan ulike oppfatninger kommer til uttrykk i en samtale (Thagaard, 2013), ofte med interesse for det som tas for gitt, eller virker å fungere som en enighet eller noe som oppfattes som «normalt». I prosjektet benyttes Jørgensen & Phillips (2010) og et Foucaulsk perspektiv kan belyse makt i ekspertens rolle. Videre er Siri Meyer og Thorvald Sirnes (1999) sentrale kilder når det gjelder begrepet «normalitet», om hvordan ethvert samfunn har forventninger om hvordan folk bør se ut, være og å handle. Kilder: Jørgensen, M. W. & Phillips, L. (2010). Diskursanalyse som teori og metode (7.opplag). Roskilde Universitetsforlag Meyer, S. & Sirnes, T. (1999). Makt- og demokratiutredningen Normalitet og identitetsmakt i Norge. Oslo: Ad Notam Gyldendal Neumann, I. B. (2001). Mening, materialitet, makt; En innføring i diskursanalyse. Oslo: Fagbokforlaget Thagaard, T. (2013). Systematikk og innlevelse: En innføring i kvalitativ metode (4. utg.). Bergen: Fagbokforlaget 8

9 Prosjekt «Perfekt utseende» En kvalitativ analyse av tv-programmet Prosjekt perfekt og kvalitativt fokusgruppeintervju av elever i videregående skole. Student: Adele Hasle Veileder: Gunn Engelsrud Bakgrunn: Masteroppgaven omhandler en utforskning av hva det kan innebære å «å være perfekt» i dagens samfunn. Nærmest daglig blir bilder av kropp, mote og utseende slått opp i mediene. Hvordan få en strammere, tynnere, smalere, muskuløs og bedre kropp? Tips og livsstilsråd om hvordan en hele tiden kan bli litt bedre er gjengangere i media. Temaet perfeksjon er noe som ofte tas for gitt, og forsterkes av kommersielle aktørene på feltet. Prosjekt Perfekt som er en TV-serie som ble sendt på NRK, belyste nettopp dette. I programmet skulle hovedpersonen Ida prøve ut alle livsstilsråd som kommer frem i media, og målet hennes er å leve «det perfekte liv». Med utgangspunkt i «Prosjekt Perfekt» vil oppgaven undersøke hvordan det å være perfekt framstilles og hva det innebærer å bli forstått og sett som å være perfekt. Videre vil det foretas intervjuer med et utvalg elever på videregående skole for å undersøke temaet relevans innenfor kroppsøvingsfaget. Hvordan kommer skjønnhetsidealer til uttrykk i Prosjekt Perfekt? Hvilken betydning kan slike idealer få for elever på videregående skole? Det anvendes kvalitative metoder; i hovedsak diskursanalyse for å utforske handlingene og det som blir sagt i tv-programmet Prosjekt Perfekt for å se hvordan skjønnhetsidealene kommer til uttrykk i programmet. Videre skal funnene fra diskursanalysen av prosjekt perfekt, brukes til å utforme en intervjuguide til et fokusgruppeintervju der utvalget vil bestå av to jenter og to gutter på videregående skole som har faget kroppsøving. En diskursanalyse av intervjuet vil gi mulige svar på hvilke betydning skjønnhetsidealer kan få for elever på videregående skole. Teori: Skjønnhetsidealer et sentralt fenomen som beskriver som et utseende vi streber etter å etterligne. Begrepet er komplekst og innholdet omhandler blant annet kropp og utseende. I følge Hamermesh (2013) er det moderne mennesket besatt av utseende, og bruker mye tid og penger for å opprettholde et vakkert utseende. Det vitenskapsteoretiske perspektiv kan samles under postmodernismen som perspektiv. Her studeres språket og dens betydning det har for oppfatning av virkeligheten (Thagaard, 2013). Innenfor den postmodernistiske retningen har det konstruktivistiske perspektivet en fremtreden plass, og dette er et relevant perspektiv i oppgaven. Konstruktivismen oppfatter kunnskap som konstruert av dem som deltar i bestemte sosiale sammenhenger. Sosialkonstruktivismen framhever hvordan omverden forstås gjennom de kategorier som uttrykk og skapes (Thagaard, 2013). Et sosialt konstruktivistisk perspektiv brukes videre i en diskursanalytisk metode, der hensikten er å få fram det som tas for gitt når det skjønnhetsidealer og disses betydning for ungdom. 9

10 En kvalitativ studie av læreres vurderingspraksis i kroppsøving på videregående trinn, og tolkninger av offentlige dokumenter knyttet til elevvurdering i kroppsøving! Student: Elisabeth Bach Veileder: Inger-Åshild By Bakgrunn og formål: 1. august 2012 kom revidert læreplan i kroppsøving for grunnskolen og videregående skole. I forbindelse med revisjonen ble det både gjort endringer i læreplanen for faget og i forskrift til opplæringsloven. Hensikten med dette prosjektet er å undersøke hvordan lærere tolker offentlige dokumenter om elevvurdering, og hvordan de praktiserer elevvurdering i kroppsøving etter innføringen av den reviderte læreplanen. Samtidig vil det være interessant å se hvilke forandringer som har skjedd i lærernes vurderingspraksis etter innføringen. Hvordan tolker lærere i den videregående skole de offentlige dokumenter knyttet til elevvurdering, og hvordan praktiserer de elevvurdering i kroppsøving? Prosjektet vil ha en kvalitativ tilnærming, og datainnsamlingen vil foregå ved bruk av semistrukturerte intervjuer. Utvalget vil bestå av åtte lærere som underviser i kroppsøving på videregående skole i Oslo eller Akershus. Det er ønskelig å samle informasjon om fenomenet elevvurdering ved å ta utgangspunkt i lærernes oppfatninger om den reviderte læreplanen i kroppsøving, hvordan de praktiserer elevvurdering, hva de vektlegger i vurderingen og hvilke vurderingsmetoder de benytter i kroppsøvingsfaget. Teori: Som en teoretisk ramme benyttes Goodlad m fl. sin teori om læreplanens ulike fremtredelsesformer, Bjørndal og Lieberg`s didaktiske relasjonsmodell og Tyler`s mål-middel-modell, samt teori om vurdering. Oppgaven vil også omhandle endringene i den reviderte læreplanen i kroppsøving fra 2012, ettersom det er sentralt å undersøke om lærerne har endret vurderingspraksis i tråd med gjeldende læreplan. Læreplanens ulike fremtredelsesformer vil bli benyttet som redskap for å belyse hvordan lærere på videregående trinn tolker, oppfatter og iverksetter læreplanen i kroppsøving. Grunnen til at to didaktiske modeller benyttes, er at det gir anledning til å diskutere om faget går i en retning der målet er det viktigste i undervisningen, og om de andre didaktiske kategoriene blir mindre vektlagt. I forhold til teori om vurdering vil forholdet mellom underveis- og sluttvurdering, grunnlaget for vurdering og ulike måter å gi tilbakemeldinger på, tas opp i diskusjonen. 10

11 Hvordan kan idrettsdeltakelse og idrettsskader belyses som identitetsskapende prosesser hos unge idrettsutøvere? Og hvordan erfarer unge idrettsutøvere på videregående skole å gå igjennom en alvorlig idrettsskade? Student: Lars-Petter Moss Hovedveileder: Reidar Säfvenbom Biveileder: Øyvind Standal Bakgrunn og formål: Unge idrettsutøvere legger ned enormt mye tid innen idrett, og for mange er dette blant det viktigste i hverdagen. Er idrett det viktigste i livet til idrettsaktive ungdommer? Utgangspunktet er ulike i identitetsteorier og begrepet athletic identity. Med bakgrunn i erfaring med idrettsskader er hensikten å undersøke hvordan idrettsaktiv ungdom opplever alvorlige idrettsskader som hindrer dem fra å være aktive i lang tid. Forskning viser at unge idrettsutøvere, som identifiserer seg sterkt med idrettsrollen og blir alvorlig skadet, kan ende opp med relativt omfattende psykologiske utfordringer (Brewer & Cornelius, 2010; Manuel et. al, 2002). Formålet er å videreutvikle forståelsen av ungdoms erfaring med idrettsskader, med fokus på idrettens rolle i ungdom sine liv. Hvordan erfarer ungdom å ha en alvorlig idrettsskade, og hvordan kan idrettsdeltakelse og idrettsskader belyses som en del av identitetsskapende prosesser hos dagens ungdom? For å belyse disse forskningsinteressene benyttes kvalitative intervjuer med idrettsaktiv ungdom. Ungdom som aldersgruppe er valgt med kjennskap til at forskning tyder på at ungdom er spesielt sårbare for endringene en alvorlig skade kan medføre (Manuel et. al, 2002), og på denne måten undersøkes hypotesen om at ungdom kan oppleve en alvorlig idrettsskade som en trussel mot sin selvopplevde identitet, og spesielt mot sin idrettslige identitet(athletic identity) og idretten sin plass i deres liv. Fem informanter med skade i fremre korsbånd i kneet vil utgjøre utvalget. Hver informant blir intervjuet to ganger, med 2-3 måneder mellomrom mellom intervjuene. Grunnen til dette er at det gir anledning til å følge opp informantene sine erfaringer over tid, i og med at forskning bl.a. tyder på at utøvernes sin idrettslige identitet nedgraderes over tid i rehabiliteringen etter skade (Brewer & Cornelius, 2010). Teori: Ulike generelle identitetsteorier fra bl. a Eriksson(1963) og Schwartz, Luyckx & Vignoles (2011) er prosjektets teoretiske kjerne. Fokuset i oppgaven vil senere bli på identifisering med idrettsrollen (athletic identity). Andre teorier som kan belyse ungdoms erfaringer med idrettsskade vil også bli benyttet, men disse er i større grad avhengig av resultater som fremgår av datainnsamlingen. Kilder Brewer, B. W., Cornelius, A. E., Stephan, Y., & Van Raalte, J. (2010). Self-protective changes in athletic identity following anterior cruciate ligament reconstruction. Psychology of Sport and Exercise, 11, 1-5. Manuel et. al (2002). Coping With Sports Injuries: An Examination of the Adolescent Athlete Schwartz, Luyckx & Vignoles (2011). Handbook of identity theory research. 11

12 Hva er et godt læringsmiljø i kroppsøvingsfaget? En kvalitativ studie av læringsmiljø i kroppsøvingsfaget (vg1) ved to videregående skoler i Oslo kommune. Student: Tor-Inge Gloppen Veileder: Jorunn Spord Borgen Bakgrunn: Tidligere forskning viser gjennomgående at alle elevgrupper, uavhengig av kjønn, sosioøkonomisk bakgrunn og innvandrerbakgrunn, tjener på et godt læringsmiljø (Opheim, et. al., 2013). Retten til et godt læringsmiljø i skolen er også nedfelt i opplæringsloven 9a. Likevel er det flere forskjellige syn på hva som er et godt læringsmiljø. Det finnes lite forskning på læringsmiljø i kroppsøvingsfaget. Denne masteroppgaven undersøker hvordan kroppsøvingslærere og elever beskriver og opplever læringsmiljøet i sin kroppsøvingsklasse (vg1) ved to forskjellige videregående skoler i Oslo. Hva er et godt læringsmiljø i kroppsøvingsfaget? Hva kan være problemer og utfordringer for lærere og elever i etableringen av et læringsmiljø i kroppsøvingsfaget (vg1)? Masteroppgaven er basert på materiale fra bruk av kvalitative metoder. For å få fyldige beskrivelser av kroppsøvingsundervisningen og oppgavens problemstilling, er det valgt å kombinere observasjon og intervju. Datainnsamlingen består av tre faser. I første fase gjennomføres semi-strukturerte intervjuer med kroppsøvingslærerne. I andre fase er det tre uker med deltagende observasjon i kroppsøvingsundervisningen ved begge skoler. I den tredje fasen blir det gjort et strategisk elevutvalg av 2 gutter og 2 jenter fra hver klasse. Videre blir det gjennomført semi-strukturerte dybdeintervjuer av dette utvalget. Datamaterialet analyseres ved bruk av temaanalyse. Teori: Det teoretiske fundament bygger på George Herbert Meads sosialiseringsteori. Denne teorien blir også kalt symbolsk interaksjonisme. Kjernen i teorien handler om «å ta andres perspektiv», som i følge Vaage (2001) er en vesentlig del av Mead sin teori om sosialisering. Herunder belyser teorien hvordan «andre» er konstituerende for egne læringsprosesser, og hvordan dette skjer gjennom ulike aspekt, faser og nivå. Tanken er at gjennom bruk av språk og signifikante symboler, inntar for eksempel eleven andres holdninger, særlig felles holdninger, slik at eleven kommer til å innta samme holdning ovenfor seg selv som felleskapet gjør ovenfor eleven. Dette er også avgjørende for å forstå hvordan relasjonen til «andre» er konstituerende for læring (Vaage, 2001). Litteratur: Opheim, Vibeke, Gjerustad, Cay & Sjaastad, Jørgen. (2013). Rapport 23/13. Jakten på kvalitetsindikatorene. Sluttrapport fra prosjektet Ressursbruk og læringsresultater i grunnopplæringen. Oslo: NIFU, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Hentet fra: publications/ / Vaage, S. (2001). Perspektivtaking, rekonstruksjon av erfaring og kreative læreprosessar: George Herbert Mead og John Dewey om læring. I: O. Dysthe (Red.), Dialog, samspel og læring. (s ). Oslo: Abstrakt Forlag. 12

13 Learning by losing en intervjustudie av ungdomsutøvere i brasiliansk jiu-jitsu og deres utvikling i et relasjonelt perspektiv Student: Andreas Haaland Veileder: Reidar Säfvenbom Biveileder: Gro Rugseth Bakgrunn: Kampsport som fenomen er en stadig voksende fritidsbeskjeftigelse og favner mennesker i alle aldersgrupper (Andreato et. al, 2014; Gracie et. al, 2001). Til tross for alle som driver med kampsport for rekreasjon og selvforbedring, har forskning i stor grad fokusert på negative aspekter som skader og aggresjon (se feks. Olweus & Endresen, 2003; Scoggin et al, 2014). Innenfor kampsportfeltet er det et behov for forskning som belyser ungdoms opplevelser med de ulike stilartene. Innenfor brasiliansk jiu-jitsu (BJJ) er det så langt ikke utført slike studier. Ved å intervjue ungdomsutøvere som har 2 års erfaring eller mer med idretten er hensikten å få innblikk i hvordan de selv opplever sporten og sin egen utvikling. Hvordan opplever ungdomsutøvere brasiliansk jiu-jitsu? Videre utledes følgende forskningsspørsmål: - Hvordan forklarer ungdommene selv sin endring i løpet av den tiden de har drevet med BJJ? - Hvilke sider ved BJJ trekkes frem av ungdommene i tilknytning til deres egen utvikling? - Hvordan ser ungdommene på hvordan de var da, satt opp mot den de ser på seg selv som i dag? Prosjektet bygger på data innhentet gjennom personlige intervju med 5 norske ungdommer 3 gutter og 2 jenter - i alderen år, alle med >2års erfaring med BJJ og gradert til blått belte (nivå 2). Ungdommene kommer fra ulike steder på Vestlandet og trener i ulike klubber. Intervjuene ble gjennomført nært der ungdommene kommer fra for å enklest komme i kontakt med deltakere. Teori: Studien bygger på tidligere forskning rundt sport som developmental asset, altså som et positivt bidrag til menneskelig utvikling (Caldwell, 2013; Freire, 2013). Ved å legge til rette for og anvende slike assets kan vi som pedagoger og fritidstilretteleggere legge opp til gode miljøer som kan hjelpe ungdommer med å få en positiv utvikling. Det teoretiske rammeverket for studien bygger på relational developmental systems theory, som er en metateori for menneskelige utviklingsløp (Overton, 2013). Å forstå intervjudata gjennom et slikt perspektiv innebærer å undersøke utviklingen til ungdommene som bestående av tre ulike sider, det psykologiske, det biologiske og det sosiokulturelle omgivelsene. Alle disse tre sidene, sammen med alder og temporalitet, vil alltid være tilstede og ko-agerende med hverandre for å skape det unike individets utvikling. Individet er aktivt handlende og i sentrum at sin egen utvikling. Målet med studien er i så måte å forstå mer om hvordan ungdommenes utvikling, slik de selv reflekterer rundt den, har samhandlet med konteksten (BJJ og historisk bakgrunn). Kilder: Andreato, L. V., de Moraes, S. M. F., Esteves, J. V. D. C., Miranda, M. L., Pastório, J. J., Pastório, E. J., Branco, B. H. M. & Franchini, E. (2014). Psychological, physiological, performance and perceptive responses to Brazilian Jiu-jitsu combats. Kinesiology 46(1), Caldwell, L., L. & Faulk, M. (2013). Adolescent leisure from a Developmental and Prevention Perspective, I: T. Freire (Ed.), Positive Leisure Science From 13

14 Ungdommers opplevelse av kropp og kroppspress En kvalitativ studie om kropp og kroppspress blant elever i videregående skole Student: Thea Marie Lauritzen Veileder: Gunn Engelsrud Bakgrunn: Bakgrunnen er både erfaring og forskning som viser at en samtidstrend er allmenne forventinger om at «alle» bør engasjere seg for å endre kroppens form og utseende. I prosjektet undersøkes hvilken betydning et slikt engasjement har for unge mennesker. Hva betyr det for dem at de er «vevet» inn i forestillinger om at kroppen hele tiden skal endres for å tilstrebe et sosialt konstruert kroppsideal. Forestillingen om at det å ha og uttrykke en bestemt type kropp og utseende kommer også til syne i skolen og kroppsøvingsfaget, slik som det gjør ved andre arenaer i samfunnet. Spørsmålet som undersøkes er om det kan identifiseres et kroppspress, og om det har/ikke har betydning for ungdommer i videregående skole, og hvilken rolle kroppsøvingsfaget spiller i å belyse/ikke belyse dette tema. Formålet med kroppsøvingsfaget, indikerer en praksis der barn og unge skal utvikle selvfølelse, positiv oppfatning av kroppen, selvforståelse og identitetsfølelse. Videre skal kroppsøvingsfaget, i følge formålet, være med på å gi elevene kompetanse til å vurdere blant annet kroppsidealer. (Utdanningsdirektoratet, 2012). I prosjektet stilles det spørsmål om hvordan kroppsøvingslærere inkluderer elevenes erfarte kropper i kroppsøvingsfaget. Spørsmålene anses som dagsaktuelle og svært vesentlige å undersøke nærmere i kroppsøving. Problemstilling Hva forteller ungdoms kroppslige erfaring om fenomenet kroppspress? Hvordan kommer dette til syne i kroppsøvingsfaget? Metode For å få svar på problemstillingen gjennomføres kvalitative dybdeintervju; både individuelle og gruppeintervjuer, med åtte elever i videregående skole. Det sentrale er å finne mer ut om ungdommenes egne erfaringer med kropp, både i og utenfor kroppsøvingsfaget. Metodisk benyttes diskursanalyse, der enigheter og tatt-for-gitt ytringer rundt fenomenet kroppspress fremskrives. Teori Prosjektets perspektiv er sosial konstruktivisme. Perspektivet er relevant for oppgaven da dette innebærer hvordan kroppen blir sosialt konstruert av samfunnet der kroppsøvingsfaget inngår (Thagaard, 2013). Diskursanalyse, analyse av samtaler og språk, legger vekt på hvordan kunnskap og sannhet skapes gjennom diskurs, og på maktrelasjonene i diskurser (Kvale & Brinkmann, 2012). Diskursanalyse gjennomføres ofte med hensikt om å poengtere at ting kan være annerledes (Neumann, 2001). Ved å benytte diskursanalyse kan kunnskap om ulike uttrykk for kroppspress bli synlige slik de brukes og inngår i konversasjon, tatt for gitt eller ansett som en enighet. Kilder Kvale, S. & Brinkmann, S. (2012) Det kvalitative forskningsintervju. 2. utgave. Gyldendal Norsk Forlag AS Neumann, I. B. (2001). Mening, materialitet, makt; En innføring i diskursanalyse. Oslo: Fagbokforlaget Thagaard, T. (2013). Systematikk og innlevelse: En innføring i kvalitativ metode (4. utg.). Bergen: Fagbokforlaget Utdanningsdirektoratet. (2012, August 1). Læreplan i kroppsøving. Hentet 4. Februar 2015 fra; udir.no/kl06/kro1-03/hele/formaal/ 14

15 Skolekultur og kunnskapsdiskurser blant kroppsøving og idrettsfaglærere i norsk videregående skole Student; Vidar Brattset Veileder: Jorunn Spord Borgen Bakgrunn: Prosjektet tar utgangspunkt i en interesse for skolekultur og faglig kommunikasjon mellom lærere og hvordan dette kan influere på deres undervisning og faglige identitet. Utdanningsdirektoratet peker på at skolen som profesjonelt læringsfellesskap og skoleledernes rolle i skoleutviklingen er sentrale faktorer for elevenes læring. Det hevdes at alle skoler bør så langt som mulig framstå som profesjonelle læringsfelleskap der både skoleledelsen, lærerne og andre ansatte utvikler seg ut fra felles mål og til beste for eleven (udir.no). For at lærerne skal endre sin praksis må læringen foregå i den konteksten hvor endringen skal skje (Armour & Yelling 2004). For at samarbeidet skal være utviklende må lærerne ha et reflektert forhold til sin egen praksis og den kunnskapen de besitter. Kunnskapen som lærerne bygger sin praksis på vil komme til utrykk gjennom den lokale skolekulturen, og hvordan lærere kommuniserer med hverandre og ledelsen om kunnskap og kunnskapsutvikling (Keay 2005). Prosjektets formål er å undersøke hvilke rammer for utviklingsarbeid som finnes i skolen, hvordan faglig samarbeid foregår, og hvilke implikasjoner dette får for lærernes praksis i kroppsøving. Hvilke kunnskapsdiskurser kommuniseres blant lærere på avdeling for kroppsøving og idrettsfag i videregående skoler, og hvordan kan lokal skolekultur og maktstrukturer være styrende for kunnskapsfeltet på seksjonene? Studien er kvalitativ og benytter en kombinasjon av observasjon og semistrukturerte intervjuer ved avdeling for kroppsøving og idrettsfag i en norsk videregående skole. Studiet deles inn i tre faser. I fase en vil avdelingsleder intervjues. I fase to gjennomføres observasjon av to møter på avdelingen. Fase tre består av et oppfølgingsintervju av seksjonsleder, samt intervjuer av tre av lærerne på avdelingen. Teori: Studien baseres på et sosialkonstruktivistisk syn på læring (Dysthe 2001) og bruker Pierre Bourdieus begreper for analyse med et spesielt fokus på begrepene kunnskapsfelt, kapital og makt (Wilken 2008). Med Bourdieu`s teori og begreper søker prosjektet å få innsikt i hvordan læreres handlinger er betinget av deres forståelse av systemet og begrenset av systemets objektive strukturer. I prosjektet brukes diskursanalyse for å få belyst hvordan oppfatninger som kommer frem i en samtale er preget av den konteksten personene befinner seg i. Disse oppfatningene konstrueres innenfor den interaksjonen personen deltar i (Thagaard, 2013). Analyser av samtaler gir et godt utgangspunkt for å skape en forståelse av hvordan personer oppfatter sin virkelighet. Samtidig gir det muligheten til å forstå forholdet mellom individet og kulturen (Thagaard, 2013). Referanser Armour, K. M. & Martin R. Yelling (2004). Continuing professional development for experienced physical education teachers: towards effective provision. Sport, Education and Society. School of Sport and Exercise Sciences, Loughborough University, Loughborough, UK. Dysthe, O. (2001). Sosiokulturelle teoriperspektiv på kunnskap og læring. I. O. Dysthe (Red.), Dialog, samspel og læring. (s ). Oslo: Abstrakt Forlag. Keay, J. (2005). Developing the physical education profession: new teachers learning within a subject-based community. Physical Education and Sport Pedagogy. Roehampton University, London, UK Thagaard, T. (2013) Systematikk og innlevelse: En innføring i kvalitativ metode (4. utg), Bergen: Fagbokforlaget Wilken, L. (2008). Pierre Bourdieu. Trondheim: Tapir Udir.no, Bedre læringsmiljø: 15

16 N Norges idrettshøgskole Sognsveien Oslo Telefon: Fax: Beta Grafisk AS