Nr 2/ årgang. Leve enklere

Transkript

1 Nr 2/ årgang Landås m e n i g h e t s b l a d Leve enklere 1

2 1 Nr 2/ årgang Landås m e n i g h e t s b l a d Leve enklere L a n d å s m e n i g h e t s b l a d Ansvarlig utgiver: Menighetsrådet i Landås menighet. Redaktør og grafisk design: Liv Karin Thomassen. lkthomas@online.no Redaksjonsrådet: Lars Ove Kvalbein, Ragnar Tvinnereim, Torbjørn Skjælaaen. Forsidefoto: Lars Ove Kvalbein Opplag: Trykkeri: A2G Grafisk. Bladet oppfyller definerte miljøkrav til papir, trykkfarge og trykkeprosessen som helhet L a n d å s m e n i g h e t Kontor Landås kirke, Kanonhaugen 25 onsdag og torsdag: prostikontor: fax: e-post: landaas.menighet@bergen.kirken.no Gave til menigheten: Menighetsrådets leder: Jan Frode Sandvik, Øvre Kolstien 26, 5097 Bergen. Tlf jan.frode.sandvik@gmail.com Sokneprest: Thor Sommerseth Kanonhaugen 39, 5097 Bergen. Tlf / thor.sommerseth@bergen.kirken.no Livet, døden, kjærligheten og litt til Mannen til Linda Kallekleiv skrev i BT 2. juni, noen dager etter at hun døde i en tragisk sykkelulykke: Om jeg kunne gå tilbake i tid, ville jeg båret henne på gullstol hver dag. Husk å vise dine nærmeste at du er glad i dem. Hver dag, alltid. Plutselig er det for sent. Takk til Lasse Kallekleiv og alle andre som minner oss på dette. For livet kan føles som en sentrifuge, som går på bare litt lavere turtall i helgene. Hverdagen tar oss og plutselig har alle disse dagene blitt et liv. Men i møte med vitnesbyrdene til de som plutselig har fått livet sitt snudd opp ned og kan angre på prioriteringer hvordan liv vil jeg leve - hver dag? Ukeaktivitetene har stilnet nå når vi er i ferd med å gå inn i sommerferiemodus. Avslutningsfestene tar slutt og det ligger noen blanke uker foran oss og gir muligheten for en annen rytme og puls i livet. Tema i dette nummeret av menighetsbladet er Leve enklere. Du kan lese Barbro Raen Thomassens lavmelte tanker og rike livserfaring om tema i to ulike artikler. Anders Waage Nilsen spenner buen og peker på en blink som er grodd til av samfunnsutviklingens egen logikk. Agnes Tvinnereim peker på hvordan byrden av å eie henger sammen med å leve enklere. Les, bli inspirert og la deg utfordre. Leve enklere heftig vanskelig og litt provoserende, men også forlokkende. Hva har tanken om å leve enklere å si til min livsfølelse av å være i en sentrifuge? Mitt sommerønske er gode samtaler om hvordan vi eventuelt skal få til å leve enklere. Et langbord av folk som byr på seg selv og gjør hverandre klokere! I ordspråkene 4, 23 i Bibelen står dette: Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut i fra det. Gjem det i ditt hjerte. Ha en gylden sommer! Liv Karin Thomassen, redaktør Prostiprest: Rose-Marie Skarsten (a) rose.marie.skarsten@bergen.kirken.no Menighetskonsulent: Ragnhild Tveit Tlf ragnhild.tveit@bergen.kirken.no Frivillighetskoordinator: (vikar) Liv Karin Thomassen lkthomas@online.no Kirketjener: Annicken Gildernes, / (a)/ Organist: Ottar Arnestad, Tlf / ottar.arnestad@bergen.kirken.no Landås Menighets Eldresenter: Landåsveien 26. Tlf Styreformann: Svein Davidsen, Vognstølen 16. Tlf Styrer: Morten Hauken. Tlf Landås Menighets Barnehage: Fløenbakken 39a, 5009 Bergen / Styrer: Ingrid Rosseland. Ivar Iversen har i flere måneder, sammen med sin trofaste følgesvenn hunden Laika,sørget for at store og ikke minst små kommer seg trygt over den sterkt trafikkerte Landåsveien. Vi skriver begynnelsen av mai måned, men vinteren har avlagt oss et besøk og latt oss igjen oppleve snø og lave temperaturer. Det er derfor et ganske ufyselig vær når vi en tidlig morgen treffer Ivar Iversen ved fotgjengerovergangen utenfor Landås skole. Det å ha med seg Laika gir en vinn-vinn situasjon, smiler Ivar; ungene liker hunden og elsker å klappe den og hun får igjen en masse oppmerksomhet av en bråte unger. Det alltid morgenfriske smilet og den muntre morgenhilsen til Ivar er nødt til å virke positivt på alle forbipasserende som i sin morgentravelhet haster forbi, kjørende og gående. Hvordan kom du på å stille deg opp her? På mine daglige morgenturer med Laika så jeg flere ganger farlige episoder i kaoset ved denne overgangen, også flere nestenulykker. Jeg så for meg at dette kunne ende med forferdelse, så jeg begynte like godt å dirigere trafikken her. Det var et spontant initiativ og en helt frivillig og ulønnet jobb, men da rektor på Landås så behovet spurte han om jeg kunne tenke meg å ha jobben, så nå får jeg en viss godtgjørelse for å stå her. Jeg er veldig glad i barn og har selv 11 barnebarn, dessverre ingen på Landås. Følger alle fotgjengerne dine anvisninger? Til å begynne med var det noen som forsøkte seg med snarveier bak bussene som stod parkert her, men jeg har øyne i nakken og får dem nå over veien på rett sted. Hvem er flinkest til å følge dine anvisninger, de voksne eller barna? Ungene er nok flinkere enn de L A N D Å S P R O F I L E N NAVN: Ivar Iversen, f BOR: Meiseveien 5, oppvokst på Skansen, på Landås siden 1992 SIVIL STATUS: Gift med Turid, 5 barn, 11 barnebarn fra 7 til 30 år gamle.. En mann i sin beste overgangsalder Landås har mange ildsjeler, Ivar Iversen er en av de. Her i kjent morgenpositur ved skolebussene. voksne som kommer kjørende i sin morgentravelhet. Det er ikke alltid greit å bli stoppet på full fart til jobben. Av og til må jeg også be sjåførene på bussene om å ta det litt roligere nå har de lært det selv om de glemmer seg av og til. Hva er reaksjonene fra barn og voksne på at de er pent nødt til å la seg dirigere av deg? 99% er smilende og blide, det er bare fire privatsjåfører som er sure. Men jeg er jo nødt til å irettesette de som vil stoppe for å sette av sine skoleunger midt i veien og da skjønner de jo at dette ikke går an. Men jeg er på hils med alle - uansett! Det virker som om du kjenner alle elevene? Jeg er på fornavn med mange av elevene; ser du forresten han der? Han kommer alltid i siste liten og da må jeg passe på så han ikke bare styrter over veien utenfor fotgjengerovergangen. I går var det forresten en annen som ikke nådde bussen. Jeg måtte kjøre han til Seljedalen skole! Som tidligere nevnt ble dette intervjuet foretatt under et meteorologisk tilbakefall til mer vinterlige tilstander. Vi søkte derfor ly i Landåshallen og tok oss den frihet å sette oss ned i første ledige rom som viste seg å være lunsjrommet til tilsynsmennene der. Da de to Bjørn Wathne og Sigfred Hjellestad - dukket opp, ble det imidlertid ikke servert sure miner, men tvert imot kaffe av de to kjekke karer som også fortalte oss litt om livet på den siden av Landåsveien, men det er en annen historie. Det er i alt åtte busser som henter barna fra Landås skole og kjører dem til Kriglebotten, Skjold og Seljedalen skoler. Bussen må nødvendigvis stå ute i Landåsveien mens de venter på barna, noe som innsnevrer Landåsveien til ett kjørefelt. Også tilgangen til bussene må reguleres, det viste seg nemlig at det i starten førte til kaotiske tilstander når alle forsøkte å entre bussene samtidig. Nå venter bussene på tur og blir dirigert frem av Ivar ettersom de tilhørende elever er klare. De eldste må derfor vente utenfor Landåshallen, på andre siden av veien til Ivar gir bussen klarsignal til å kjøre frem og elevene klarsignal til å gå over veien. Dette er kanskje den største utfordringen, sier Ivar, å dirigere trafikken slik at rett buss kommer til rett tid og tar inn de rette elevene. Hva er til slutt ditt beste råd til de voksne som følger sine barn til skolen hver dag, enten som gående eller kjørende, Ivar? Å ta det med ro, start et par minutter tidligere hjemmefra og følg anvisningene. Jeg er jo her bare for å forhindre farlige episoder for elevene, avslutter Ivar Iversen med sitt sedvanlige vennlige smil som er nødt til å virke som en oppmuntring til hastige morgentrafikkanter, både små og store og gående så vel som kjørende. Av Ragnar Tvinnereim 2 3

3 Leve enklere både lett og vanskelig Høsten 2011 kom Barbro Raen Thomassen med boka Som liljene på marken. Om å leve enklere, som i følge forfatteren er en blanding av bekjennelsesskrift, kunstbok, hagebok filosofiske betraktninger og observasjoner, oppbyggelsesbok og miljøopprop. I slutten av april var hun på besøk i Bergen, og vi benyttet anledningen til å invitere kunstneren, forfatteren og hjemmedyrkeren til en hagevandring på Landås. Barbros tanker om det enkle livet var utgangspunktet for samtalen. Samtalen med Barbro Raen Thomassen i hagen i Øvre Sollien favnet fra tingenes bekymring til gleden over grønne spirer. Du skriver blant annet om bekymringsløshet og hjemmedyrking. Hvordan er slike ting mulig i en travel småbarnsfamiliehverdag på Landås? - For det første er boka mi ingen oppskriftsbok i hvordan leve det enkle liv. Jeg forteller om min vei. For det andre er det veldig viktig å være klar over den tilsynelatende lille forskjellen mellom å det leve enkelt og å leve enklere. Det handler definitivt om å leve enklere. Dermed kan alle kan gå et skritt, uansett hvor utgangspunktet ditt er. For hvem kan definere hva det er å leve enkelt? Det blir fort en veldig uoverkommelig standard som ikke passer for alle. Men vi kan alle lete etter de små skrittene som er mulige å gå, fra akkurat der vi er. Lettvint versus enkelt Det er tidlig vår i hagene på Landås, og ikke så mange planter har begynt å vise muskler enda. Det lille følget smyger seg mellom grønnsakbed, frukttrær, blomster og drivhus i hagen til Jorunn Vidnes og Andreas O. Seip i Øvre Sollien. I tillegg til hagevertskapet, Barbro og menighetsbladets utsendte er også nabo Gunnhild Felde med. Samtalen glir lett når hageentusiaster kan møtes og utforske en innholdsrik hage. Planter kommenteres, erfaringer utveksles. Hva har vært de viktigste grepene for deg i ditt enklere liv? - På en måte har jeg jo vært heldig, fordi jeg har blitt mer eller mindre tvunget inn i det. Jeg skjønte tidlig at livet som billedkunster og frilanser ville bli økonomisk krevende. Mannen min Tore og jeg bestemte oss allerede fra studietiden at vi ville klare oss uten studielån og jobbe ved siden av. Selv har jeg vokst opp på en landbruksskole, og har krøpet kilometervis på knærne blant grønnsakene. På den tiden vi bodde her i Bergen, gikk vi til en nabo hvor jorda lå brakk og spurte om det var greit at vi spadde opp en hjørne av hagen for å lage kjøkkenhage? Det var det, og vi startet så smått med salat og gulrøtter. Vi fikk mange hyggelige nye kontakter også på denne måten. Hestemøkk fikk vi fra en bonde som tilfeldigvis kom forbi mens vi holdt på. Siden har vi sørget for å ha tilgang på jord uansett hvor vi har bodd. Dette enkle livet høres ikke spesielt lettvint ut? - Det er forskjell på å leve enkelt og å leve lettvint. Det handler om et valg av hva slags livskvalitet vi ønsker oss. Vi kan jo for eksempel kjøpe brød og bakverk ferdig, men går glipp av deilige dufter, og for barn er det jo også en verdi at de skjønner hvordan ting blir til. Etter hvert blir man jo litt kresen også. En Toro-suppe smaker godt på fjellet, men ellers ikke. Årsaksrekke Gjengen i hagen er kommet til baksiden av huset og kommer med begeistrede utrop over smaken på ramsløken og synet av bambus. Gunnhild: - Min erfaring er at det å lage ting fra bunnen av og å dyrke selv skaper en veldig god årsaksrekke i livet. Men konsekvensen er nok at en må si nei til en del andre ting. Det finnes et veldig sterkt press i dag til å delta på så utrolig mange arenaer. Barbro: - Ja for småbarnsfamilier med fulle jobber handler det kanskje mye om å begrense det man er med på, og heller prioritere noen ting. Dette tar noen år å finne ut av! Selv tenker jeg tilbake på småbarnsperioden som en veldig hektisk tid. Jeg sa ja til alt fordi jeg trodde det var forventet av meg. I ettertid ser jeg jo at jeg skulle ha sagt nei til mye av dette. Det gode kan bli det bestes fiende. Gaver og skittarbeid Men hvordan kan vi da klare å skille mellom det som vi selv lengter etter og det som andre forventer av oss? Barbro: - Vi har jo ulike talenter, og må forvalte det som er vår egen, unike oppgave i livet. Og da blir jo arbeidet også en glede! Det er moro å utvikle det man faktisk får til. Det er nok ikke alle som kan ha en hage, det krever litt å finne ut av alle disse små spirene. Mitt arbeid med hagebruk har beriket kunsten min, og mitt arbeid med kunst har beriket hagen. Jorunn: - Dyrkingen må ikke bli et ork for oss betyr matauken veldig lite. Det som teller er alle de andre gledene som følger med. Andreas: - Jeg hørte en tale nylig, der poenget var at vi må gjøre det vi er flinkest til, de tingene vi har spesielle gaver eller forutsetninger for å gjøre. Så får andre ta resten. Dette provoserte meg, for hvordan ville det gått med husarbeidet da? Hvis alle følger denne regelen, hvem blir sittende igjen med alle de kjipe oppgavene? Samtidig har han jo litt rett, kanskje ikke i forhold til husarbeid, men i forhold til alle samfunnsoppgavene som skal løses. Barbro: - Leo Tolstoj var en stor russisk forfatter, men han var også brødarbeider. Alle som er friske skal ta del i det å produsere sin egen mat og vaske sin egen skitt, sier Tolstoj. Dermed kan man også oppheve klasseskillene, som gjerne kommer når en elite ser ned på andre, når noe arbeid blir fint og noe blir skittarbeid. Det er viktig for å fremme medmenneskelighet og selv få forståelsen av hva andre typer arbeid går ut på. Det er ikke feil å ha vaskehjelp, men jeg tror det er noe sunt med å vaske etter seg, så sant man er frisk. Finner du inspirasjon til et enklere liv i Bibelen? Barbro: - Ja, bare se på Bergprekenen. Og Paulus også. Han kunne ikke dyrke sin egen jord, men fortsatte sitt yrke som teltmaker der han dro, slik at han ikke var til byrde for andre. Det synes jeg er flott, han framholder og verdsetter hendenes arbeid. Besittelsens bekymring Seinere på kvelden holder Barbro Raen Thomassen foredrag for Korsvei Bergen, og vi får blant annet en utdyping av hvordan Bergprekenen inspirerer til enklere og mer bekymringsløst liv. Thomassen bruker filosofen Søren Kierkegaard som nøkkel til å forstå tekstene om å ikke være bekymret. Hun bruker et bilde for å forklare den såkalte besittelsens bekymring: - I tusenvis av år har menneskene bebodd kloden uten paraply. Regnet det, så regnet det. Man gikk ut i regnet, registrerte at det regnet og lot regnet fortsette å regne. Men kan si at først da paraplyen ble oppfunnet, oppstod risikoen for å bli våt når det regnet. Med paraplyen kom et nytt fokus: Man var tørr, men risikerte å bli våt så sant man ikke gikk under en paraply. Risikofaktoren, med alle Fortsettelse neste side. 4 5

4 At det er nok. At jeg er nok, og har nok. Øve seg i å innse og erkjenne det. Det er en øvelse som aldri tar slutt, men som må gjentas hver dag slik jeg drikker min te hver dag. B æ r e k r a f t i g e l i v p å L a n d å s fellesskap paradigmebrytere livsglede nestekjærlighet forbruk bærekraft Barbro Raen Thomassen Deling, gjenbruk og sambruk Fortsettelse fra forrige side. sine eventualiteter, bekymringer og engstelser, er det som styrer store deler av vestlig industri. Bekymringsindustriens sikkerhetslåser, forsikringspoliser, trygghetsalarmer og overvåkingskameraer selger så altfor godt. Hvordan kan vi kvitte oss med denne typen bekymring? - Kierkegaard gir oss svaret: Ved å leve som ansvarlige forvaltere, ved å tenke at det vi eier ikke er vårt, vi forvalter det bare. Livet er gitt oss til låns. Alt vi har, kommer fra Gud og går tilbake til Gud. Bevisstheten om evighetens perspektiv og forvalterskapets ordning er i følge Kierkegaard den beste medisin mot besittelsens bekymring. Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de? Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere dere lite troende! Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: Hva skal vi spise? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage. (Matteus 6, 25-34) Fakta Barbro Raen Thomassen er en produktiv kunstner som har hatt mange separatutstillinger både nasjonalt og internasjonalt. Hun jobbe med ulike materialer og teknikker. De seneste årene har hun blant annet vært opptatt av frø. Dets egenskaper og symbolske betydning. Dette har blant annet resultert i en serie skulpturer Boken Som liljene på marken kom ut i 2011 på Avenir Forlag. Se på liljene på marken, hvordan de vokser, er hva Jesus selv ber oss om å gjøre. Stans opp, se og lær. Å leve enklere er å leve jordnært og tillitsfullt: Å tro at livet vil meg vel. At omgivelser, Gud og mennesker tenker godt om meg. Gi slipp på min mistenksomhet, mistro, fordommer, fordømmelser. Å gi seg hen, ja hvile i tilliten til at jeg er elsket som ufullkomment menneske. At det er nok. At jeg er nok, og har nok. Øve seg i å innse og erkjenne det. En øvelse som aldri tar slutt, men som må gjentas hver dag slik jeg drikker min te hver dag, avslutter Barbro Raen Thomassen. Tekst & foto: Lars Ove Kvalbein Andre røster som løfter fram et enklere liv er bevegelsen Simple Living. De siste åra har Simple living vært en mottrend, riktignok en ganske smal en. Poenget er å ta bevisste valg som fører til en enklere livsstil for å oppnå bedre helse, mer kvalitetstid, miljøvern eller som et opprør mot forbrukersamfunnet og sløsing. Det handler om å skjære bort det unødvendige og overflatiske for å komme til kjernen av det som er viktig. Bytte, låne, leie, dele. Tanken om å dele og hjelpe hverandre er jo ikke ny, men teknologien åpner for helt nye muligheter for å kutte overforbruket vårt. Kaster vi et blikk ut av Norge, vil vi oppdage en rekke nye, spennende trender omkring praktiske løsninger for et liv med lavere klimaomkostninger. En av disse strømningene handler om deling. På Landås bor de fleste av oss med litt for liten bodplass (eller litt for mange ting, avhengig av hvordan vi ser på det). Da bydelen vår ble utbygget etter krigen, ble parkeringskapasiteten beregnet til en bil pr 10.(!) husstand. Det sier litt om vanskene man hadde med å forutse den eksplosive veksten de siste tiårene har brakt med seg. Samtidig åpner det for nye muligheter. La meg ta et eksempel. Mange av oss trenger fra tid til annen en tilhenger. Uten noen restriksjoner er det selvsagt fritt frem for enhver å anskaffe seg både en og to hengere, og plassere dem der det måtte finnes en åpen parkeringsplass. Genialt for den glade eier. For fellesskapet byr det derimot på en rekke utfordringer. Den mest åpenbare i vårt nabolag er plassen. Med mer enn en bil i snitt pr husstand har vi simpelthen ikke plass til at vi alle skal eie en tilhenger også. Men og nå kommer jeg til poenget det jeg egentlig ønsker meg er tilgangen på god laste- og fraktekapasitet. Ikke tilhengeren i seg selv. Hva om vi finner løsninger for å dele på de tingene vi ikke trenger så ofte? Jeg vil gjerne ha tilgang på kajakker til hele familien, men ønsker så absolutt ikke å eie de selv. Jeg vil gjerne ha fatt i en del verktøy når jeg trenger det, men blir veldig glad om jeg slipper å ha boden full av ting som sjelden er i bruk. Som en sa det i et inspirerende foredrag om temaet: Det er hullet jeg vil ha ikke drillen! I Bærekraftige Liv på Landås har vi denne våren fått støtte fra VisjonVest til å utvikle en digital modell for samhandling i nabolaget. Her ser vi for oss en samling av mange funksjoner; deling og sambruk, kjøp, salg og byttebørs. Du skal kunne tilby noen en tjeneste, ta lokale initiativ og initiere lokal finansiering. Hele tiden mens du opptjener poeng for sparte klimautslipp. Det hele er under utvikling og nye funksjoner og idéer dukker stadig opp. I løpet av noen måneder vil de første test-husstandene bli utfordret, og så håper vi på en synlig lansering i første halvdel av Av: Agnes Vevle Tvinnereim 6 7

5 Tanker om å leve enklere Å leve enklere handler om å bli ærligere. Skrelle av beskyttelseslagene våre, og bli befridd fra trangen til å ha kontroll. I keltisk tradisjon fortelles det om engang St. Columba fikk besøk av en reisende i cellen sin på Iona. Den reisende så seg om i det sparsomme rommet og utbrøt: «Hvor er møblene dine?» St. Columba svarte: «Hvor er dine?» «Å, jeg kan ikke ha med meg møbler, jeg er jo på reise,» sa den besøkende. «Det er jeg også,» svarte St. Columba. Å leve enklere hjelper oss å leve med lettere skuldre og færre bekymringer. Blir bagasjen vår for tung, kan det hende vi blir så slitne av å bære at vi ikke rekker fram til vår destinasjon. Når jeg tenker på dette å leve enklere er det tre holdepunkter som melder seg: tilhørighet, takknemlighet og tillit. Tilhørighet Det første holdepunktet minner meg på hvor jeg hører til, min identitet, hvem jeg er. Min dypeste, ultimate identitet ligger ikke i min nasjonalitet, mitt språk eller mine familiebånd. Heller ikke i mitt arbeid eller i min personlighet. Min dypeste identitet ligger i Gud. «Det er i ham vi lever og rører oss og er til.» Jeg har funnet det godt hver morgen å si dette inni meg mens jeg puster dypt inn og ut for hvert ledd i setningen: «Det er i deg jeg lever og rører meg og er til.» Gud er mitt eksistensgrunnlag. Under en messe i Arken-fellesskapet i Trosly i Frankrike sist på 70-tallet, hørte jeg en utlegning om Guds navn, Jeg Er, ut fra teksten i 2. Mosebok 3, Jeg Er hva er det for slags navn? Selve utlegningen husker jeg ingenting av. Bare de to enkle ordene som utgjør dette usedvanlige navnet: Jeg Er. Uttalt med en slik autoritet at jeg aldri siden har kunnet glemme dem. En Gud som ikke forestiller eller etterligner, som ikke gjør men som tvers igjennom er. «Jeg er den jeg er.» Og jeg begynte å forstå at min egen identitet er knyttet til Guds identitet. Min tilhørighet hviler i Navnet. Hos ham som er. Jeg er ikke fordi jeg tenker, ikke fordi jeg utfører et arbeid, ikke fordi jeg har eller eier noe men fordi jeg er til. Som Guds avbilde. Med Guds vesens nærvær i meg. I bønn og meditasjon kan mitt eget kompliserte tankespinn og mine mange flakkende assosiasjoner være til stor plage og distraksjon. Men Gerard Hughes og andre erfarne bønnemennesker har rett: når jeg forlater hodet mitt, stiger ned til hjertet og isteden konsentrerer meg om å være Foto: Barbro Raen Thomassen (fra boka "Som liljene på marken") i pust og åndedrett, da slipper uroen. Så enkelt. Så vanskelig. En bønn som har vært nær knyttet til pust og åndedrett helt fra 300-tallet er Jesusbønnen. «Det er ingen vits å kaste bort tiden med lange og mange ord,» sa Abba Makarios. Si bare: «Herre Jesus Kristus Guds sønn, forbarm deg over meg, en synder. Eller hvis du ikke orker si så mye, si bare «Herre frels meg!» og det er nok. Å leve enklere. Og å be enklere. Å leve enklere handler ikke bare om å forenkle sitt forhold til tingene, men også om å kvitte seg med unødige tanker. Takknemlighet Det andre holdepunktet minner meg på at jeg skal være tilfreds og takknemlig. Målet med livet mitt er ikke og må aldri bli å få oppfylt flest mulig av mine drømmer. (En oppfylt drøm er forresten ingen drøm lenger.) Jeg tror at den mest fruktbare grobunnen for kreativitet, kjærlighet og tro ikke ligger i de oppfylte ønskene, men i de uoppfylte. Og alt jeg ikke forstår har sannsynligvis en langt dypere mening enn det jeg forstår. «Livet er en gave. Det som holder oss i gang er simpelthen at vi mottar,» sier Katarina av Siena. Takknemlighet etablerer vårt forhold til Gud som giveren. Takk anerkjenner Gud som Gud. Ordet for takknemlighet på fransk er «reconnaissance», som også betyr gjenkjennelse. Den andre blir sett og gjenkjent. Utakknemlighet hindrer oss i å motta, mens takknemligheten stadfester virkeligheten for oss på nytt og på nytt. De senere årene er jeg blitt klar over at jeg ikke skal være aktivt med i så mange forskjellige fora, men heller utdype og gå mer trofast inn i noen færre. Mitt primærkall er å være billedkunstner. Det betyr ikke for meg å stå i et atelier hver dag og produsere. Det er mange idéer og tanker som må prøves og sorteres før de kan gis en form. Som Eldrid Lunden sier om lyrikken: «Det går mer tid til å leve den, enn å skrive den. De kunstneriske uttrykksformer er på mange måter som et isfjell. Arbeidet som ligger bak er på mange måter usynlig.» Jeg kan ikke skape noe vesentlig uten å leve den tiden som trengs mellom og omkring verkene. Den tiden blir det lite inntekter på. Normalt skulle jeg hatt en annen jobb ved siden av for å finansiere kunsten. Men min mann og jeg har bestemt oss for at vi heller ønsker å leve enklere. Å bo på landet som vi gjør, koster også mindre enn å bo i by. Om sommeren oppdager vi at det kan være mye lettere for oss enn for mange andre å glede oss over all slags vær. De fleste vil ha sol hele tiden. For oss kan regn være den virkelig store lykken når jorden er tørr og brønnen truer med å bli tom. Og ettersom vi vet hvor mye arbeid det er å dyrke fram jordens grøde, blir vi ikke fristet til å hisse oss opp over norske matvarepriser. Tvert imot, solidaritetsfølelsen får en helt naturlig hjelp til å utvikles. Og gleden ved å tilberede mat av aldeles ferske og egenproduserte råvarer, garantert økologiske, er faktisk ganske stor. Avstå Askese er gjerne et negativt ladet ord i vår kultur. Men i sitt opphav er ordet utelukkende positivt. For det betyr trening eller øvelse, og har ikke noe med kroppsfientlighet eller selvplaging å gjøre. Det handlet i tidlig kristen tradisjon om å trene seg i å følge Kristus, motstå det onde, og innvie seg i Guds hemmeligheter. Askese er frivillig selvpåtatt øvelse der en gjerne avstår fra noe, for lettere å kunne hengi seg og konsentrere seg om noe som er enda viktigere for en. Jesuitten Wilkie Au sier det slik: «Vårt forhold til den materielle verden må være både estetisk og asketisk. Det estetiske aspektet får oss til å glede oss over godheten og skjønnheten i alt det skapte. Det asketiske aspektet får vår frihet til å si «nei» til visse materielle ting på grunn av et «ja» som vi vil si til dypere lengsler. Gjennom å bevare denne friheten til å si «ja» eller «nei» til det skapte gode, styrker vi vår evne til å bare anvende det skapte på en måte som fordyper vår kjærlighetsrelasjon til Gud og andre.» Tillit Vesentlig for min eksistens er også møtet med psykisk utviklingshemmede, gjennom den internasjonale Tro og Lys-bevegelsen og Jean Vanier som sier at «utviklingshemmede mennesker er Guds nærvær i verden». Utviklingshemmede kan lære oss mye om å leve enklere. Vi ønsker oss gjerne en mektig Gud som kan løse våre problemer, men overser Gud i den Barbro Raen Thomassen svake. Og vi overser at Gud selv er svak: et nyfødt hjelpeløst barn, en korsfestet mann. Den utviklingshemmede kan være en hjelp for oss til å se inn i Guds svakhet. Vi trenger å gjøre vår personlige reise, fra å være handlekraftige, ressurssterke og mektige til å bli forsvarsløse, uten kontroll. Det er et mysterium her. Kan min svakhet være et vindu mot Gud? Kjærlighet kan inkludere å gi penger og ting. Men mye større er det å kunne gi tillit, gi seg selv. Vanier forteller om en av sine venner Antonio som var multihandikappet, avhengig av andres hjelp til absolutt alt, for å spise, drikke, gå på do, vaske seg. Antonio kunne ikke gi andre ting eller tjenester. Men han gav dem tillit. Å få lov til å holde Antonio og vaske ham når han badet, var en skjellsettende opplevelse for Jean Vanier. Antonio er en lærer for oss alle. Gud utvalgte de svake og foraktede for å gjøre de vise til skamme (1.Kor 1,26-31). Vår vei til andre mennesker, til fellesskap, er meget smertefull, fordi den utfordrer mitt behov for å ha innflytelse, være den sterke, kloke og innsiktsfulle. Frøet som lar seg falle ned i den svarte jorden kan bli til nytt liv. Å leve enklere handler om å være fornøyd, tilfreds og takknemlig. Det finnes ingen mer effektiv måte å bremse kapitalistisk vanvittig kjøpepress: Vær fornøyd med det du har! Å leve enklere handler om å bli ærligere. Skrelle av beskyttelseslagene våre, og bli befridd fra trangen til å ha kontroll. Å leve enklere handler om å se vår tilhørighet: Gud er vår ultimate identitet. Det er i ham vi lever og rører oss og er til. Av Barbro Raen Thomassen Fra artikkelsamlingen Gudsrikets gåte. Gitt ut av Korsevei. Se (Artikkelen er noe forkortet. Red.) 8 9

6 F L U E P Å V E G G E N Å finne det du Jubalong sprer glede ikke leter etter Det moderne samfunnet oppdrar oss til å bli gode planleggere. Men gjør idealet om forutsigbarhet livene våre enklere? Barnekoret Jubalong gleder mange. Her i kirken på sommerkonserten. Foto: Lars Ove Kvalbein Husker du sjansebilletten på flyet? De av oss som var dårligst til å planlegge, sparte tusenvis av kroner å møte opp ved skranken og satse friskt på at det fantes et ledig sete. Husker du friluftslivet, før 3G-dekning? Selv var jeg en liten periode nesten fundamentalist i min motstand mot bruk av mobiltelefon i fjellet. Jeg nøt følelsen av å være uten sikkerhetsnett, langt fra sivilisasjonen. Det skjerpet meg. Trygt tilbake i byen likte jeg godt å gå ut på kafè uten avtaler. Jeg satset på å møte hyggelig kjentfolk. Eller hyggelige ukjentfolk. Det er lenge siden nå. Kanskje 20 år. Og langt unna, målt i alt som har forandret seg. Hvordan var livsfølelsen på denne tiden? Hvordan var forventningene og grunnforestillingene våre annerledes? Slik jeg husker det, tok jeg det for gitt, i langt større grad enn i dag, at tilværelsen ble formet av en uforutsigbar miks av smarthet, erfaring, flaks og uflaks. Noe kunne vi påvirke, men ganske mye var utenfor vår kontroll. Det var rett og slett mer gambling i hverdagen på denne tiden. Flere bomturer. Men vi traff også blink. Gjerne på andre målskiver enn de vi siktet på. Mot slutten av nittitallet, skjedde det noe. Vi ble plutselige tilgjengelige, hele tiden. Det snek seg inn en tanke om å forenkle, ikke bare kommunikasjonen men hele livet. Det ble gullalder i markedet for tjenester som reduserte risikoen for ubehagelige overraskelser (når så du sist en bilist som sleper en annen til verkstedet?) Forsikringsbransjen blomstret, og endret markedsstrategi. Det ble utålelig å leve uten visshet om en forutsigbar kompensasjon dersom det uønskede, ikke-planlagte skulle inntreffe. Logikken bak sjansebillettene ble snudd opp ned. Når var det de som kjøpte billetter et halvt år frem i tid som fikk de beste dealene. Kalenderne og huskelappene ble stadig mer dominerende både i den virtuelle og den fysiske verden. Familiens felles ukeplanleger ble en integrert del av hjemmene våre. I dag er gjerne halve stueveggen i interiørmagasin-inspirerte småbarnshjem omgjort til en slags tavle, der vi holder sirlig oversikt over alt som skal ordnes, handles og huskes på. Og sånn går dagan. Nittitallet og de første årene i det nye årtusen representerte en stille revolusjon, der livsfølelsen og samfunnsidealene dramatisk, men umerkelig endret karakter. Hva er status i dag? Det er mulig jeg er preget av å ha blitt voksen (og litt sær), men jeg føler at tidens ånd i nesten parodisk grad handler om kontroll og oversikt. Strukturidealer. Enten vi snakker trening, arbeid, samliv eller fritid er det gode rutiner, langsiktig planlegging, måle resultater som er nøkkelen til suksess. Alt er lineært. Lag en plan. Gjennomfør. Det gode livet går rett frem. Raka vegen. La meg protokollføre at jeg er et ganske ustrukturert rotehode, som tenker i assosiative mønstre. Jeg har aldri fikset sjekklister. Det jeg antar er nedarvede, biologiske personlighetstrekk gir en følelse av å leve i feil tid, presset inn i en slags planleggingsmodernitet som krever noe av meg som jeg ikke kan gi. Er jeg alene med denne følelsen? Mulig det. Men mitt utenforskap gjør meg i stand til å stille spørsmålet: Er det dette som er det enkle liv? Å nulle ut alle hendelser vi ikke på forhånd har planlagt og kvalitetssikret? Jeg aner en tendens til at vi blir stadig mer utrygge utenfor dekningsområdet for sivilisasjonens rednings- og støtteapparat. I alt for mange situasjoner i arbeidslivet er vi mer lojale mot på forhånd vedtatte tiltaksplaner enn mot realitetene i virkeligheten. Paradoksalt nok sammenfaller planstyringen med en endringstakt vi ikke har sett maken til i verdenshistorien. Vi lever i en tornado av omskiftelige trusler og muligheter. Kanskje er det en frykt for å ikke lenger kontrollere forutsetningene for det vi planlegger som gjør at ordet uforutsigbarhet har gått fra å klinge bra til å oppleves som truende i manges ører. Da er det kanskje på tide med en reality check. Uforutsigbarhet vakre, snodige og tragiske sommerfugleffekter - er livets vanligste aggregattilstand. Den beste plan i verden kan aldri kompensere for den brutale rekken av tilfeldigheter som, enten vi liker det eller ikke, utgjør tilværelsens grunnleggende infrastruktur. Hvordan håndterer vi dette? Min teori er slik: Å leve enkelt handler om å leve med tilværelsen, ikke mot den. Det handler om å bruke mer energi på livet slik det er, og mindre energi på å være frustrert over avviket fra hvordan det det burde være. Enkelhet handler ikke om å forenkle det som er komplekst. Det handler om å se det vakre og komplekse og mulighetsrike i det som tilsynelatende er enkelt. Å være føyelig, åpen og fremoverlent er en bedre strategi enn å gifte seg med et spesifikt scenario. Jo tidligere vi booker flybilletten, jo dårlige blir impulsivitetens livsvilkår. Mere detaljerte planer gir færre tilfeldigheter. Enda flere forsikringsprodukter får kun illusjonen av trygghet til å skinne litt sterkere. Bedre kart gir mindre spenning. Bredere motorveier og bedre veiskilter, gir færre muligheter for å kjære feil i et veikryss og ende opp på en kjerrevei langt uti skogen hvor du punkterer og må gå til nærmeste gård etter hjelp, brekke foten på veien og bli oppdaget av den vakre jenta som var på sopptur. Hun som 63 år senere skal stå ved din side og være oldemoren til dine 17 oldebarn. For eksempel. Livet er det som skjer mens vi legger andre planer, sa John Lennon. Et gjennomregulert liv gir oss en følelse av kontroll, men for mye av det gode reduserer også sjansene våre for å finner alt det vakre og viktige vi ikke leter etter. Kanskje er det på tide å bruke tid på å tømme kalenderen, ikke bare fylle den? Ta risikoen ved å satse på noen flere sjansebilletter i livet? La planen seile sin egen sjø? For å avslutte enkelt, men komplisert: I en tid der det noe opptar oss hele tiden trenger vi mere av ingenting for at alt skal kunne skje. Av: Anders Waage Nilsen, tviler. Bildet er laget av Monica Egeli Ledet av dirigent Agnes Vevle Tvinnereim og pianist Jon Tvinnereim, stilte Anna Lena, Lulu, Håkon, Norunn, Tyri, Emilie, Liva, Anna, Tord, Aurora, Elvis, Oline, Sofie, Ida og Linnea opp som sangere, dansere, ja, nettopp gledesspredere i stuen på Eldresenteret. Flere ganger for året gjør de det på samme måten. Vi tar dette omtrent som en av øvelsene våre, sier dirigenten. På denne måten slipper vi å grue oss og øve inn et høytidelig program og holde konsert Banan, spagetti og Fadervår Korets oppvarmingsprogram var en del av konserten. De femten barna fra 1. til 4. klasse agerte både banan og spagetti og lekte berg- og dalbane med stemmene. Det videre programmet denne mandags ettermiddagen bar preg av at Jubalong tidligere i vår hadde vært på Kor i fokus, et kjempestort barnekor treff med 900 sangere, ledet av Bjarte Leithaug. Vi fikk høre flere av sangene Jubalong hadde lært på seminaret og som de hadde vært med å synge for 3000 tilhørere. Det var Sprellemann, ingen grenser for hva jeg kan, Det bobler frem, Spre litt glede og takkesangen Alle gode ting. Alle sangene hadde flere solister som sang litt hver. Dans og bevegelser hører også med til de fleste sangene. Dirigent og leder Agnes er stadig aktiv med å hjelpe solistene i gang med melodi eller tekst. Jubalong avsluttet med en fin versjon av Fadervår der tilhørerne heller ikke denne gangen kunne melodien. Derimot var teksten vel kjent for alle. Gje meg handa di Som avslutning på kaffestunden fant barn, ansatte og beboerne på Ulrikstunet hver sin hånd å holde i og sammen sang de den faste avslutningssangen på Eldresenteret: Gje meg handa di, ven. Kåre Skorpen er ansatt på eldresenteret og har ansvar for at kaffestunden hver ettermiddag.. Det er flott at Jubalong kommer her noen ganger for året. Det gir beboerne en ekstra opplevelse i tillegg til kaffe og kake, en liten glad stund med alle ungene, sier Skorpen. Jubalong er et av flere kor for barn og unge i Landås menighet. De øver hver mandag fra 16 til 17. Av og til lager de altså øvelsen om til en liten konsert og sprer litt glede i nabolaget. For mer informasjon om korene se: Av Torbjørn Skjælaaen 10 11

7 Gud, min neste og meg selv! Mennesket har alltid forholdt seg til moralske lover. Jødene fikk de ti bud på Sinai gjennom Moses. Jesus bekrefter disse budene, men fordyper samtidig forståelsen av dem med det dobbelte kjærlighetsbudet; Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, og din neste som deg selv. Mark. 12, 30f. Budene handler om min relasjon til Gud, min neste og meg selv. Jesus sier også at slik jeg har elsket dere skal dere elske hverandre! Da står vi overfor litt av et prosjekt. Jesu kjærlighetsgjerninger var grensesprengende, og vi kalles til det samme. Vi strekker oss mot det. Samtidig vet at den listen ligger oss veldig for høyt. Hva skal vi tenke om kristne leveregler i dag? Finnes det en egen kristen moral som forplikter oss? Pietismen som åndsbevegelse hadde som uttalt visjon å bygge opp mennesket innenfra. Det var et hederlig prosjekt. Men de gikk i den fellen at de absolutterte menneskebud som allmenngyldige tross at de måtte forstås som råd inn i en avgrenset tid. Der jeg vokste opp var det ok med fotturer på søndag, men tok du skiene fatt så var det høyst tvilsomt. Slikt blir det problemer av. Og det ble det da også. I dag regner vi vel pietismen som utgått på dato. Vår tid trenger andre typer leveregler enn det pietismen kom med. Verden har forandret seg mye på få år, og da trenger vi også nye tilnærmingsmåter. Her trenger vi virkelig å be om visdom og fornyet innsikt. Mye av dette handler også om allmenn innsikt. Bærekraftig liv på Landås er et slikt allment prosjekt i en lokal sammenheng. Her har kirke og lokalsamfunn funnet hverandre i en felles sak som handler om vår framtid og vårt liv på jorda. Både som individ og samfunn står vi overfor mange forhold der allmenn innsikt og kristentro finner hverandre i en felles sak. Alt godt kommer jo som kjent ovenfra - om vi er oss det bevisst eller ikke. Den kjente idrettspresten Kjell Markset, kjent for sitt fremgangsrike arbeide blant kristen idrettsungdom, går ikke av veien for å være helt konkret i sin rådgivning. Han gir 8 livsråd på veien til ungdom. 1. Finn en god rytme, og balanse mellom arbeid og hvile 2. Vær ikke online, hele døgnet, men skru av! Finn hvilerommene. 3. Driv fysisk aktivitet, bruk naturen og beveg kroppen. 4. Få nok søvn! De fleste unge trenger minst 8 timer. 5. Vær bevisst på hva du spiser, og drikker! Dette gjelder ikke bare kroppen din, men også psyken. 6. Søk gode fellesskap og vær sosial! Vi kan ikke bare møtes på Facebook. 7. Husk: Du er bra nok! Du er unik og skapt i Guds bilde. Alt behøver ikke å være perfekt for å få et bra liv. 8. Tro på GUD! Et åndelig liv er et vanlig liv. En sunn kristentro er alltid livsbejaende. Noen ganger taper vi en fotballkamp eller et veddemål med kompisene. Andre ganger opplever vi tap som er mye mer alvorlig. For disse tapene finnes Kirkens SOS, mennesker med erfaring i å lytte til og støtte andre. Ring oss anonymt når som helst på eller kontakt oss på kirkens-sos.no. Vi er her. Alltid. Støtt lokalbutikken Frode Solberg og Inga Stokke i kjent, blid stil på Bunnpris Montana. Stedet for å møte hyggelig folk fra nabolaget! Menighetsbladet kan fort komme på glattisen ved å anbefale noen butikker i nærmiljøet framfor andre. Men butikken på Montana må sies å være i særklasse når det gjelder NÆRmiljø. Da butikken i Lægdesvingen stengte i 2008 var det et stort savn hos mange, og det tok ikke lang tid før folk på Landås begynte å engasjerte seg for å få tilbake nærbutikken. Gleden var derfor stor når Frode Solberg åpnet dørene til Bunnpris Montana i Det er ingen gjennomgangstrafikk forbi døra, så her er hovedsaklig kundene de som lever og bor i nabolaget. Hvis Gud fulgte deg på Facebook eller på Twitter Hvis Gud fulgte deg på Facebook eller på Twitter, hvordan ville du ha utformet profilen din da? Ville du ha sjekket status oftere eller sjeldnere? Ville du har vært ærligere eller gjort profilen enda mer stylet? Facebook og andre sosiale medier gjør at informasjon kan deles utrolig hurtig på tvers av aldersgrupper, sosiale lag og geografiske grenser. Tenk bare på hva de sosiale mediene betydde for den arabiske våren! Mange mennesker holder kontakten med gamle kjente eller med slektninger i utlandet via Facebook. Det er ingen tvil om at der er mange fordeler med de sosiale mediene. Men så er det også noen ulemper. Noen sier at de sosiale mediene som Facebook og Twitter egentlig burde vært kalt usosiale medier. Dette blant annet fordi de fører til mer oppstykket kommunikasjon mellom mennesker. Viktige tanker og ideer formuleres i slagordsform og fører dermed til økt polarisering og svekket dialog. For noen blir de sosiale mediene en erstatning for fysisk kontakt. For andre igjen blir Facebook et sted man dyrker sitt eget image i stedet for å vise sitt sanne jeg. Det viser seg også at mange mennesker bruker uforholdsmessig mye tid på disse mediene. Og hva er det de stjeler tid fra? Dersom mor i familien sitter på Facebook under middagen, så er det resten av familien som mister fellesskap og oppmerksomhet. Dersom hele familien sitter med hver sin iphone eller ipad på lørdagskveldene, går alle glipp av familie-fellesskapet. Noen påpeker også at døtiden er borte. I gamle dager satt man på bussen eller på toget og lot tankene vandre. Man hadde såkalt døtid eller kanskje det heller skulle kalles levetid eller pusterom. Vi mennesker trenger pusterom både i psykologisk forstand og i åndelig forstand. Bibelen lærer oss at vi er skapt av Den treenige Gud. Faderen, Sønnen og Den hellige Ånd er alle vesener som utgjør guddommen. Og de tre lever i en evig utveksling av kjærlighet. Det går kontinuerlige strømmer av kjærlighet mellom Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd. Gud er altså i sitt vesen relasjonell han er fellesskap. Og ettersom vi er skapt i Guds bilde det vet vi fra skapelsesberetningen i 1. Mosebok i Bibelen så er også vi skapt til fellesskap. Kjærligheten beveger seg mellom Gud, mennesker og skaperverket. Kjærligheten er en strøm som er stadig i bevegelse den er Snekker n på Landås Byggmester Jan Olav Lislerud Bygg Consult Vest Mobil: Epost: lislerud@c2i.net livets kilde og livets strøm. Og vi invitert inn i det guddommelige fellesskapet. Og her er det at vi må styre teknologien og ikke la den styre oss. Dersom teknologien svekker fellesskapet rundt måltidene, vennesamlingene eller familiebesøkene eller kontakten med Gud, så er det teknologien det er noe gale med. Vi må selv vurdere om en teknologisk nyvinning bringer oss nærmere hverandre og nærmere Gud for de to tingene henger jo sammen eller om nyvinningen fjerner oss fra fellesskapet og fra Gud. Og for å kunne kjenne etter på hva som er sant i våre liv, så må vi jo ha pusterom. Kanskje det er noe av de moderne mediene vi må velge bort? Rose-Marie Skarsten, prostiprest Det som er godt for hele mennesket er fra Gud. Hva du strever med vet du kanskje best selv? Det å våge å gå til Gud med det Men skal butikken få et langt og godt liv i nærmiljøet kan være begynnelsen på må vi handle maten vår der. Og ikke bare det vi noe du kanskje i dag ikke glemte å kjøpe når vi storhandlet et annet sted... ante var en mulighet. Ditt liv Det er storhandelen til husstandene i nabolaget som fortjener den muligheten! livsgrunnlag for å kunne fortsette å ha en lokal butikk Alt som er sant og edelt, mellom husene våre. Et sted der ungene kan sykle å rett og rent, alt som er verdt gjøre ærend og så nær at de gamle klarer å bære hjem å elske og akte, alt som er maten. Vær med å skap verdier i nærmiljøet! til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det! Filip. 4,8. Thor Sommerseth, sogneprest Av Liv Karin Thomassen 12 13

8 Det skjer i Landås kirke 2. søndag i treenighetstiden kl 11:00 Høymesse ved Thor Sommerseth, nattverd 3. søndag i treenighetstiden kl 11:00 Høymesse ved Rose-Marie Skarsten, nattverd 4. søndag i treenighetstiden kl 11:00 Høymesse ved Thor Sommerseth, nattverd 5. søndag i treenighetstiden kl 11:00 Høymesse ved Thor Sommerseth, nattverd Døpte i Landås menighet Emil Slettahaug Sægrov Ulrik Bolstad Brandt- Rasmussen Sivert Nikolai Aasebø Cornelia Sund Gabriel Totland Mathiesen William Totland Mathiesen Mathilde Hillestad Iversen Hermine Krossøy Nyløkken Utleie av menighetssalen i Landås kirke Vi leier ut lokaler til bryllup, dåpsselskap, konfirmasjonsselskap, minnesamvær, feiringer, diverse møter og andre sammenkomster. Vi har gode lokaler med nytt og velutstyrt kjøkken. Kontakt menighetskontoret på e-post:landaas.menighet@bergen.kirken.no eller ring på onsdager eller torsdager mellom kl Koinonia i Landås kirke Høsten 2012 Onsdag 12. september kl Tema: Ny Liiturgi mellom tradisjon og fornyelse v. leder for menighetens liturgiutvalg Aina Langørgen, organist Arnestad og sokneprest Sommerseth Onsdag 10. oktober kl Tema: Ruths Bok v. diakon Annie Andersen. Onsdag 14. november kl Religionsdialog- en utfordring for lokalt kirkeliv i Bergen v. dialogprest Hildegunn Isaksen 6. søndag i treenighetstiden Messefall 7. søndag i treenighetstiden Messefall 8. søndag i treenighetstiden Messefall 9. søndag i treenighetstiden kl 11:00 Olsokmesse ved Rose-Marie Skarsten, nattverd 10. søndag i treenighetstiden kl 11:00 Høymesse ved Rose-Marie Skarsten, nattverd 11. søndag i treenighetstiden kl 11:00 Høymesse ved Thor Sommerseth, nattverd 12. søndag i treenighetstiden kl 11:00 Skolestartgudstjeneste ved Thor Sommerseth, bok til 1. klasse, kirkelunsj 13. søndag i treenighetstiden kl 11:00 Høymesse ved Rose-Marie Skarsten, nattverd. Søndagsskole Gravferder i landås kirke Magnus Johan Stornes, f Frida Hansine Sletten, f Arne Eide f Viggo Thomas Tande, f Olav Stokke, f Karen Mathilde Fjellstad, f Per Aglen, f Kirsten Marie Amalie Mattson, f Karen Bergliot Johansson, f Margot Sivertsen, f Jorun Lerpoll, f Hans Hundsnes, f Ranveig Margrethe Nord, f Anne Pernille Schjøtt, f Trond Kjell Solvang, f Faste arrangementer Noen ganger mister vi en paraply eller en hanske. Andre ganger opplever vi å miste noe mye mer alvorlig. For disse tapene finnes Kirkens SOS, mennesker med erfaring i å lytte til og støtte andre. Ring oss anonymt når som helst på eller kontakt oss på kirkens-sos.no. Vi er her. Alltid. Vi begynner som vanlig med et enkelt måltid mat! Alle er hjertelig velkommen! Thor Sommerseth kl 10:00-18:00 Pilegrimsvandring ved Rose-Marie Skarsten og konfirmantene 14. søndag i treenighetstiden kl 11:00 Høymesse ved Rose-Marie Skarsten, konfirmantpresentasjon, kirkekaffe og søndagsskole kl 19:00 Kveldsmesse ved Thor Sommerseth 15. søndag i treenighetstiden kl 11:00 Samlingsgudstjeneste ved Thor Sommerseth, nattverd, kirkekaffe søndagsskole kl 19:00 Koinonia menighetskveld: Ny liturgi 16. søndag i treenighetstiden kl 11:00 Internasjonalgudstjeneste ved Thor Sommerseth, nattverd, søndagsskole Mandag : Åpen Barnehage Kontakt: Anne Stiegler ca 1130: Babysang Supermiddag. Langbord og middag. Åpent for alle. Påmelding: ulriken@kfuk-kfum.no innen kl 1200 samme dag : Jubalong (1.-4.kl) : Knøttekor (barnehage) : Landås Tweens (5.-8.kl) Se : Juniorklubben år (annen hver mandag) Kontakt: Liv Karin Thomassen Begravelsesbyrået for byen og distriktet (hele døgnet) Vår erfaring - din trygghet kl 19:00 Kveldsmesse ved Thor Sommerseth 17. søndag i treenighetstiden kl 11:00 Høymesse ved Thor Sommerseth, nattverd, søndagsskole Tirsdag : Pensjonistkoret øver : Kirkekoret øver Kontakt: Kantor Ottar Arnestad kl 11:30-14:00 Seniorsamling med varm lunsj kl 19:00 Musikkandakt ved Ottar Arnestad kl 20:00 Bibeltime om kvinner i bibelen, for kvinner ved Rose-Marie Skarsten 18. søndag i treenighetstiden kl 11:00 Familiegudstjeneste/søndagsskolensdag ved Rose-Marie Skarsten, nattverd, 4-års bok, kirkelunsj kl 19:00 Kveldsmesse ved Thor Sommerseth 19. søndag i treenighetstiden kl 11:00 Høymesse ved vikar, nattverd, søndagsskole kl 19:00 Koinonia - menighetskveld 20. søndag i treenighetstiden kl 11:00 Høymesse ved Rose-Marie Skarsten, nattverd, søndagsskole Onsdag 12.30: Andakt på Landås menighets eldresenter 18.00: Speider Se : Kveldsmesse eller Koinonia. Kontakt: Sogneprest Thor Sommerseth Fredag : Sporty/konfirmantklubb år. Kontakt: Bjørg Kristin Selvik Søndag Parallelt med gudstjenesten kl 1100 er det søndagsskole. Kontakt: May Elisatbeth Gilja vi utfører alt det praktiske eller tilrettelegger for pårørende som ønsker å gjøre noe selv Knut Helge Espen Tom Heine Polden Polden Wilson Polden Døgntelefon: mobil: AVD. BERGEN Teatergt Bergen Tlf: AVD. BERGEN VEST 2.etg på Shellstasjonen Sartor, 5353 Straume Tlf: Begravelsesbyrå Døgnvakt: Natlandsveien Bergen 14 15