Hovedprofil NTNUs Entreprenørskole

Transkript

1 Hovedprofil NTNUs Entreprenørskole Denne hovedprofilen fokuserer på forretningsutvikling og kommersialisering av teknologi. Fordypningen består av et fordypningsprosjekt på 15 stp (TIØ 4531) og fordypningsemne 7, 5 stp (TIØ 4536). I tillegg må følgende emner være tatt i 4. årskurs: TIØ4265 Strategisk ledelse og TIØ4170 Teknologibasert forretningsutvikling. Fordypningsprosjektet gjennomføres normalt i grupper 2 3 studenter og skal relateres til problemstillinger knyttet til forretningsutvikling, innovasjon og entreprenørskap. TIØ 4536 er et todelt kurs som gir en spesialisering i entreprenørskap og forskningsdesign. Koordinatorer for fordypningen: Professor Roger Sørheim, roger.sorheim@iot.ntnu.no Professor Øystein Widding, low@iot.ntnu.no Øvrige fagstab: Marius Tuft Mathisen, Stipendiat Øyvind Bjørgum, Universitetslektor Dag Håkon Handeber, Stipendiat Torgeir Aadland, Stipendiat Morten Ansteensen, Stipendiat Lise Aaboen, Førsteamanuensis Forslag til oppgaver fordypning NTNUs Entreprenørskole IE01 Hvordan kan og bør partnerskap mellom industri og entreprenørskapsutdanning utformes? Industri, i bred forstand, sitter på ressurser som f.eks. erfaring, ekspertise og markedskontakt, som student drevne oppstartsbedrifter, som f.eks. fra NTNUs Entreprenørskole, har sterkt behov for. På en annen side er også universitetsmiljøet generelt og entreprenørstudenter med nytenkning og pågangsmot noe industrien ønsker å lære av for å bl.a. kunne være innovative og tilpasningsdyktige i fremtiden. Målet med prosjektet kan f.eks. være å se på hvilke ressurser som er viktigst i grensesnittet mellom entreprenørskapsutdanning og industri, forskningssentre o.l. Man kan også se på hvilke samarbeid som finnes og drøfte disse opp mot eksisterende rammeverk samt komme med konkrete forslag for hvordan f.eks. ES kan ta dette steget. Stipendiat Dag Håkon Haneberg Professor Roger Sørheim

2 IE02 Inkubatorer for student drevne oppstartsbedrifter Inkubatorer er bl.a. ment for å akselerere utviklingen av oppstartsbedrifter gjennom ressurser som bl.a. mentorer, lokaler, delt utstyr, kurs og veiledning. Det er et ønske om at flest mulig studenter skal få kunnskap om og erfaring med entreprenørskap. Derfor kan en inkubator for studenter både bidra til nye bedrifter, verdiskapning og arbeidsplasser, samt være en viktig læringsarena i studietiden. Målet med prosjektet kan for eksempel være å identifisere hvilke initiativ som finnes i Norge, Norden og verden idag og drøfte ulike praksiser opp mot hverandre og sammenlikne disse med tradisjonelle inkubatorer, utdanningsprogram, etc. Stipendiat Dag Håkon Haneberg Professor Roger Sørheim IE03 Læringsmetoder, studenter og suksesskriterier i entreprenørskapsutdanning I de siste årene har entreprenørskapsutdanning utviklet seg og vokst i de fleste av verdens regioner, og i dag finnes det flere ulike former og metoder for å utdanne entreprenører. I dagens teori deles entreprenørskapsutdanning hovedsakelig inn i utdanning om, for og gjennom (about, for and through) entreprenørskap. Likevel er det tydelig at utviklingen av utdanninger går raskere enn forskningen, og det er mye som enda er uklart og som gjenstår for oss å utforske. Spesielt er aktivitetsbasert utdanning, som omhandler handling og praksis gjennom forskjellige læringsmetoder, et felt som enda ikke er godt definert og utforsket. Det er i tillegg mye som gjenstår å utforske rundt nytten av entreprenørskapsutdanning. Selv om det har vært en stor økning i antall utdannede studenter i entreprenørskap, er det lite forskning på suksessraten til slike utdanninger. Det er likevel vanskelig å gjennomføre slik forskning da entreprenørskapsutdanningens resultater ikke alltid er målbare, eller først viser seg flere år etter at studentene har forlatt utdanningen gjennom oppstarter. I mål på suksess i entreprenørskapsutdanninger er studentenes utvikling og kursets objektive utfall de to mest brukte metodene. Hvilke studenter som søker til entreprenørskapsutdanninger er også et område som ikke er særlig utforsket. Det har blitt diskutert i teorien i dag at studenter som søker til entreprenørskapsutdanning allerede er begynnende entreprenører, og at det uansett ville blitt entreprenører ut av disse. Dermed vil utdanningen være overflødig. Oppgavene som kan knyttes til de ovennevnte problemene er mange. Noen eksempler kan være: hvilke læringsmetoder brukes i dag i entreprenørskapsutdanninger? Hvordan påvirker de ulike utdanningene

3 studentene? Hvordan burde man evaluere en entreprenørskapsutdanning? Hvordan kan man evaluere entreprenørskapsutdanning i framtiden? Hvilke studenter søker mot entreprenørskapsutdanning? Hvordan har studentene utviklet seg gjennom utdanningen? I eventuelle oppgaver vil det være mulighet for å undersøke nasjonale utdanninger, men også internasjonale. Oppgaver vil også kunne utforske NTNUs Entreprenørskole og bidra til videreutvikling. Stipendiat Torgeir Aadland Førsteamanuensis Lise Aaboen IE04 06 Commercialization of renewable energy Over 1 billion of the world s population lack electricity. In addition, many underdeveloped areas lack sufficient infrastructure for electricity distribution. Access to electricity has been linked to achieving the millennium development goals. Given the scale of the problem, involvement of the private sector is seen as crucial to achieve universal access to electricity. Renewable energy and entrepreneurship are promising means to solve these problems and innovations are needed across the spectrum to meet the demand. It has been estimated that the demand for electricity in underserved areas represents a potential market of USD 37 billion per annum. Various solutions have been tried out with off grid renewable energy based devices and systems being an important part of the mix. Decentralized renewable energy systems are characterized by proximity of production and consumption of energy, with a local distribution system. Entrepreneurs are needed in order to set up these systems with robust technology, sustainable and adapted business models. At the same time, these solutions have to overcome the unique challenges presented by the nature of customers and local conditions in order to be sustainable and grow. IØT has worked with these challenges over several years, and have well established contacts in India. PhD candidates Vivek Sinha and Vegar Lein Ausrød have conducted fieldwork in India, and have interest in assisting and guiding you in this work. These theses are associated with the Centre for Sustainable Energy Studies CenSES, which is a national research center for sustainable energy (FME). CenSES has a large industrial network, which can be available for the students. There is room for several assignments within this field, but limited to 4 6 students. Some examples follow. IE04 Business models a dynamic view The Norwegian energy sector are facing tremendous challenges facing technological innovations that will fundamentally change their existing business models. Technologies such as distributed energy resources, big data solutions and smart grids are making their way into the market place. How can

4 established incumbents restructure their resource base in order to not only survive disruptive change, but also maintain a competitive position? The concept of "Business model" as a unit of analysis when conducting business research, has gained a lot of attention both among practitioners as well as scholars. As a young research field it is in the process of defining itself both in terms of a commonly accepted definition and also in terms of how it relates to more mature theoretical fields such as strategy. One stream within the business model literature is the dynamic approach to business models, and how and why business models emerge over time. This assignment is about dynamics in business model development, and established firms use business models as a strategic tool in developing new business areas. Especially interesting for this context are (1) how incumbents collaborate with startups commercializing competitive technology in order to build new business models, and (2) how the importance of capturing lead users force incumbents to reposition themselves in the value chain. Student choosing this topic will gain access to some of the largest electricity incumbents in Norway and also have the opportunity to meet some of the most promising startups with the renewable tech field. IE05 Revenue models and financial sustainability in decentralized RE One of the key reasons businesses in the rural electrification sector fail, is the difficulties in ensuring adequate and continued revenue streams from dispersed rural populations. In this task, students will look at issues such as: How do DRE businesses fix charges for the energy they sell? How does this compare to other sources of energy? How do DRE businesses ensure continued revenue streams in challenging conditions? IE06 Financing models and financial sustainability in decentralized RE In the past two decades or so various different technologies and business models have been tried in the area of decentralized renewable energy. However, not all of them have been successful, especially from an economic sustainability and scalability point of view. One key aspect in this is the role financing (capital or otherwise) costs play in reaching the target of financial sustainability. In this task students will look issues such as: How do subsidies and costs of financing capital affect the break even time and eventual sustainability of DRE businesses? How does this (break even times, subsidies and returns to financiers) compare to other conventional forms (thermal, large hydro etc.) of generating electricity? Stipendiat Morten Ansteensen Professor Øystein Widding IE07 Forskningsbaserte nyetableringer i Norge Mange av teknologibedrifter med størst vekstpotensial er startet med bakgrunn i forskning og teknologi ved universitieter og forskningsinstitutter. Det er knyttet store forventninger til at slike bedrifter skal

5 bidra til vekst og sysselsetting, og de blir også sett på som viktige for spredning av teknologi til andre bedrifter og samfunnet forøvrig. Som i de fleste land har det i Norge vært satset betydelige ressurser på å stimulere slike bedrifter, men effekten av disse tiltakene er fortsatt lite dokumentert og omdiskutert. Forskningsbaserte nyetableringer må ofte gjennom et krevende utviklingsløp og det finnes relativt få slike bedrifter blant de raskest voksende selskapene i Norge. Det er gjort få studier på utviklingen og utfall av slike bedrifter, spesielt i Norge men også internasjonalt. Oppgaven(e) er knyttet til et pågående forskningsprosjekt ved NTNUs Entreprenørskole og Handelshøgskolen i Bodø, og er støttet gjennom FORFI programmet til Norges Forskningsråd. I dette prosjektet (som startet i 2013) kartlegger man alle forskningsbaserte nyetableringer i Norge i perioden Denne kartleggingen skjer på et detaljnivå som ingen har gjennomført tidligere, og det har dermed skapt stor internasjonal oppmerksomhet. Det er nå en rekke forskere tilknyttet prosjektet fra institusjoner i for eksempel USA, Italia, Belgia, UK, Sverige og Sveits. Velger man en prosjektoppgave knyttet til dette blir man derfor deltager i et aktivt internasjonalt team som vil kunne bidra med kunnskap, veiledning og ressurser. Det vil bli lagt til rette for å bruke eksisterende data (betydelig data på mange områder er allerede innsamlet og strukturert) og å samle inn nye data. Det vil være mulig å få dekket kostnader i forbindelse med arbeidet med oppgaven. Det anbefales at oppgaven tas videre som masteroppgaven. Gode oppgaver har stor mulighet for å kunne bli videreført som publikasjoner i akademiske journaler. Det er i utgangspunktet ingen begrensning på hvilke problemstillinger som kan bli undersøkt med hjelp av disse dataene. Eksempler på mulige problemstillinger er: 1) Mange studier viser at forskningsbaserte nyetableringer vokser langsommere enn andre teknologibedrifter, men slike studier tar ofte ikke hensyn til at mange av de mest spennende bedriftene blir kjøpt opp og dermed forsvinner fra tilgjengelige registre. Gjennom å kartlegge skjebnen til bedriftene som har opphørt vil man få bedre kunnskap om effekten av slike etableringer og om hvilke utviklingsløp de går gjennom (egen vekst eller oppkjøp). En slik studie kan gjennomføres både gjennom case studier av utvalgte bedrifter og gjennom en kombinasjon av registerdata og innsamling av sekundærdata om et større utvalg bedrifter. 2) En av grunnene til at forskningsbaserte nyetableringer blir sett på som spesielt viktige er at de antas å gi betydelige ringvirkninger gjennom at de sprer ny teknologi og kunnskap og derigjennom bidrar til vekst, regional utvikling og positive samfunnseffekter. Disse effektene er imidlertid lite studert, men kan belyses gjennom å studere betydningen av forskningsbaserte bedrifter innenfor en bestemt næring/industri (for eksempel fornybar energi, olje&gass, bioteknologi eller havbruk). En slik studie kan gjennomføres både gjennom case studier av utvalgte bedrifter og gjennom en kombinasjon av sekundærdata og survey undersøkelse. 3) Eksisterende teori peker på at den initielle ressurssituasjonen påvirker selskapets utvikling og utfall. Tidligere studier har hatt utfordringer med å undersøke i detalj denne hypotesen, men i dette prosjektet vil man ha mye data på den opprinnelige ressurssituasjonen inkludert teknologi, finansielle ressurser, kunnskap og erfaring av gründerteam, initiell nettverk til gründerteam og styre, komplementære

6 ressurser etc. Da man også vil ha mulighet til å identifisere utfallet til alle bedriftene vil mange forskjellige problemstillinger knyttet til dette bli studert. 4) Forskningsbaserte nyetableringer opererer gjerne med flere forretningsmodeller i parallell, og endrer modell ofte. Dette har sammenheng med den betydelig usikkerheten knyttet til langsiktig utvikling både teknologisk og kommersielt. Hvilke forretningsmodeller bruker forskningsbaserte selskaper? Hva påvirker valg og endring av forretningsmodell? Hvilken sammenheng har valg av forretningsmodell med suksess? 5) I tillegg til selskapene selv, er det en rekke andre aktører som er knyttet til disse selskapene. Technology Transfer Offices er sentrale aktører på universiteter for å fasilitere kommersialisering av forskning. Hvilke strategier opererer TTO med? Hva avgjør om TTOer følger lisensiering eller spin off aktiviteter? Hvilke interne og eksterne faktorer påvirker valg av strategi? Hvilken rolle spiller TTOer i utvikling av selskaper? Stipendiat Marius Tuft Mathisen, marius.mathisen@iot.ntnu.no Professor Roger Sørheim, rogers@iot.ntnu.no IE08 «Business angels» som finansiører av forskningsbaserte vekstbedrifter Finansiering er en av de mest kritiske faktorene for suksessfull kommersialisering av vekstorienterte oppstarter og business angels er regnet som den mest sentrale kilden til egenkapital for nye kunnskapsbedrifter. Vi vet derimot svært lite om og hvordan disse investorene bidrar inn i forskningsbaserte spin offs. I denne oppgaven gis studentene en unik mulighet til å åpne opp denne «svarte boksen». Oppgaven er knyttet til et pågående forskningsprosjekt ved NTNUs Entreprenørskole og Handelshøgskolen i Bodø, og er støttet gjennom FORFI programmet til Norges Forskningsråd. I dette prosjektet (som startet i 2013) kartlegger man alle forskningsbaserte nyetableringer i Norge i perioden Denne kartleggingen skjer på et detaljnivå som ingen har gjennomført tidligere, og det har dermed skapt stor internasjonal oppmerksomhet. I oppgaven kan man undersøke hvilke investorer som bidrar, hvor viktige eller ikke viktige de faktisk er. Er det en fordel å være backet av BAs for en forskningsbasert spin offs? Stipendiat Marius Tuft Mathisen Professor Roger Sørheim

7 IE09 Sammenhenger mellom ressurser og konkurransekraft i nye teknologibedrifter Et team som starter opp en ny teknologibedrift har ofte få ressurser tilgjengelig utover den kunnskap og de erfaringer som oppstartsteamet sitter på. Det å etablere en ressursbase, det vil si å det å identifisere, spesifisere, anskaffe og foredle ressursene i en situasjon preget av stor usikkerhet er den store utfordringen for potensielle vekstbedrifter. I denne oppgaven kan studentene ta utgangspunkt i bedriftene som er etablert i forbindelse med NTNUs Entreprenørskole for å studere hvordan strategiske og operative utfordringer er håndtert i forbindelse med å få på plass en ressursbase for nye teknologibedrifter. Professor Roger Sørheim, roger.sorheim@iot.ntnu.no Professor Øystein Widding, low@iot.ntnu.no IE10 Investorer innen ny fornybar energi Utvikling av ny fornybar energi kjennetegnes av høye kapitalkostnader og lange tidshorisonter. Dette medfører at selskaper som utvikler nye energiløsninger typisk har behov for ekstern finansiering fra investorer som for eksempel business angels (BAs), venture fond (VCs) eller større selskaper med (eller uten) egne investeringsenheter (Corporate venture capital CVC). En mulig tilnærming til denne oppgaven kan være å ta utgangspunkt i større selskaper som investerer i nye fornybare energiteknologier (offshore vind, sol, bio, bølge, tidevann etc). I hvilke faser investerer ulike selskap, og hvorfor investerer de i de spesifikke industrier og selskaper? En annen relevant tilnærming kan være å fokusere på VC eller andre investeringsfond med mandat å investere innen fornybar energi/clean tech. Oppgaven vil nyte godt av tidligere og pågående forskningsprosjekter innen kommersialisering av fornybar energi, og arbeidet vil bli støttet av Center for Sustainable Energy Studies CenSES ( og kan innebære noe reising i Norge og/eller utenlands. Veileder: Universitetslektor Øyvind Bjørgum oyvind.bjorgum@iot.ntnu.no IE11 Hvordan utvikler og organiserer oppstartsbedrifter sin produksjon? Nye bedrifter som skal selge fysiske produkter har andre utfordringer enn servicebaserte selskaper. I tillegg til at vareproduserende selskaper generelt krever mer tid og penger i til teknologiutvikling, møter de ofte betydelige utfordringer i forhold til produksjon av produkt og samarbeid med underleverandører/partnere. Trender og nye muligheter knyttet til framveksten av f.eks 3d printing, «makerspaces» og plattformer som Kickstarter, har ført til en oppblomstring av vareproduserende

8 oppstartsbedrifter, hvor kunnskap rundt oppstart og utvikling av leverandørkjeder og produksjonsprosesser vil være sentralt. Relevante problemstillinger kan, for eksempel, være knyttet til oppstartsselskapers initiering og samarbeid med ulike underleverandører, eller valg av outsourcing/in house produksjon og hvordan dette endrer seg over tid og ved oppskalering av produksjon. Oppgaven er for inntil 2 studentgrupper. Professor Roger Sørheim Universitetslektor Øyvind Bjørgum IE12 Hvordan starter man opp relasjoner til kunder? Det blir ikke mye business uten kunder. Men hvordan finner man sin aller første betalende kunde? Og hvordan finner man deretter kunde nummer 2 og 3? Hvordan påvirker de tidlige relasjonene bedriftens strategi, produkt og fremgangsmåte for å skape flere relasjoner? Er det mulig å finne mønster i dette? Her er det mulighet til å bruke egen bedrift som eksempel. Det er også mulighet for å undersøke andre bedrifter som er spesielt gode, dårlige og/eller interessante. Veileder: Førsteamanuensis Lise Aaboen, lise.aaboen@iot.ntnu.no IE13 Inkubatorer og inkubasjon Gründerhus, Næringspark, Inkubator, Science Park felles for dem alle er at de akselererer utviklingen til små nystartede bedrifter ved å tilby kontor, veiledning og kurs. Inkubatoren er også behjelpelig ved behov av for eksempel ekstern finansiering og kontakt til personer fra universitet og industri med kompetanse innen området til bedriften. I tillegg forutsettes det at bedriftene som har kontor i inkubatoren snakker og samarbeider med hverandre slik at det dannes et innovativt miljø. Inkubatorer kan studeres i fire forskjellige analysenivå: systemnivå, inkubatoren, bedriftene innen inkubatoren og gründeren(e) av bedriftene. Ett prosjekt kan ta for seg en spesifikk inkubator så vel som å sammenligne flere inkubatorer, regioner eller land. Det er også mulig å fokusere på forskjellige typer av inkubatorer, for eksempel de som er tilknyttet et universitet, de som er privateid eller de som er del av en større bedrift. Det kan også være av interesse å studere inkubatorer som kun tilbyr sine tjenester til en spesifikk bransje, for eksempel clean tech, life science eller kreative næringer. Målet med prosjektet kan for eksempel være økt innsikt i hva som skjer inne i, og i nettverket til, en inkubator. Andre mål kan være å kunne gi råd til inkubator ledere om forbedringer i organisasjonen, og vedrørende mobilisering av resurser, eller gi råd til gründere og andre interessenter om hvordan de skal få mest mulig ut av en inkubator.

9 Denne oppgaven egner seg for 1 studentgruppe. Veileder: Førsteamanuensis Lise Aaboen, lise.aaboen@iot.ntnu.no IE14 Egendefinert prosjekt. Hensikten med denne oppgaven, er å åpne opp for alternative oppgaver utover de forslagene som gis av fagstaben. Valg av tema bør diskuteres og skal avklares med koordinatorene Sørheim og Widding.