Planid: (1110) 1. Bustader. 2. Fortau (2012) ( 2026 ) Landbruks- 1. GENERELT

Transkript

1 VOSS KOMMUNE REGULERINGSPLAN E 16 SKULESTADMO Planid: Framlegg til reguleringsføresegnerr 1. GENERELT Planen skal legge til rettee for utbedring av E 16 på Skulestadmo i Voss kommune. Kryss med lokalvegsystemet er regulert som rundkøyringar ved jordbruksskulen, Myraplassen og Fitjavegen. Det er regulert 4 fotgjengarundergangar. Reguleringsplanen bestårr av plankart, føresegner og teikningshefte datert Planforslaget er fremja i 2 vertikalnivå. Undergangane er regulert i eit eige nivå underr vegen. I samsvar med 12-5 i plan og bygningslova er areal regulertt til følgjandee føremål. Bygningar og anlegg (PBL. 12-5, nr. 1): 1. Bustader (1110) 2. Forretningar ( 1150 ) 3. Undervisning (1162 ) 4. Forretning / kontor / industri ( 1811) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL. 12-5, nr. n 2): 1. Køyreveg ( 2011) 2. Fortau (2012) 3. Gang-/ sykkelveg ( 2015) 4. Gangvegg / gangareal / gågate ( 2016 ) 5. Anna veggrunn grøntareal (2019) 6. Leskur / plattformtak ( 2026 ) Grønnstruktur (PBL. 12-5, nr. 3): : 1. Friområde ( 3040 ) Landbruks- natur- og friluftsområf åder (PBL. 12-5, nr. 5): : 1. Landbruksformål ( 5100 ) 2. Friluftsformål ( 5130 )

2 Bruk og vern av sjø og vassdrag (PBL. 12-5, nr. 6): 1. Naturområde i sjø og vassdrag ( 6620 ) Omsynssoner (PBL. 12-6): 1. Faresone. Flomfare. ( 320 ) 2. Infrastruktursone: Krav som gjeld infrastruktur 3. Omsynssone. Bevaring kulturmiljø. Føresegnsområde (PBL. 12-7, nr. 1): 1. Mellombelse anlegg- og riggområde 2. FELLESFØRESEGNER 2.1 Generelt Desse føresegnene gjeld innafor ramma av Plan- og bygningslova med tilhøyrande føresegner for Voss kommune. Mindre avvik i skråningsutslag innafor område Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL. 12-5, nr. 2), vil kunne skje som følgje av uventa tilhøve, som t.d. grunnforhold eller manglar i kartgrunnlaget. Det kan medføre at areal som skal disponerast til vegføremål vil fråvika noko frå det som går fram av føremålsgrensene i planen. Areal som ikkje vert disponert til vegføremål er føresett brukt som tilstøytande føremål. Ved større avvik frå føremålsgrensene som vist i planen vil det vere behov for å søkje om løyve etter plan- og bygningslova 20-1 bokstav m) og eventuelt dispensasjon, eller gjennomføre mindre endring av reguleringsplanen etter plan- og bygningslova andre ledd. Om fråviket frå reguleringsplanen er så betydelig at det krev løyve etter 20-1 bokstav m eller mindre endring av reguleringsplan avgjerast av kommunen. Kommunen kan, når særlege grunnar talar for det, tillate mindre vesentlege endringar i reguleringsplanen og/eller desse reguleringsføresegnene. Etter at reguleringsplanen, med tilhøyrande reguleringsføresegner er stadfesta, er det ikkje høve til å inngå privatrettslege avtalar som er i strid med reguleringsplanen og reguleringsføresegnene. Før anlegg vert sett i verk, skal det liggja føre byggeplan etter Statens vegvesen sin standard. 2.2 Støy Miljøverndepartementet sine retningsliner om vegtrafikkstøy ved planlegging etter plan- og bygningslova, jf. Rundskriv T-1442, skal leggast til grunn for gjennomføring av reguleringsplanen. Dette inneber at planleggingsmålet (ambisjonsnivået) for utandørs støyforhold for opphaldsområde ved bustader er 55 db. Støyskjermar og støyvoller som skal byggjast detaljerast i byggeplan. 2.3 Universell utforming Prinsipp for universell utforming skal liggje til grunn ved prosjektering av veganlegget. 2.4 Terrengbehandling estetiske krav Omsynet til landskapet skal sikrast gjennom utarbeiding av byggeplan og gjennom gjennomføring av anlegget. Ulike prinsipp for utforming av sideareal, revegetering og utforming av tekniske anlegg, skal gå fram av planane. Alle inngrep som blir gjort i samband med veganlegget skal utførast mest mogeleg forsiktig og med omtanke for terreng og utsjånad. Noverande vegetasjon skal så langt råd er takast vare på. Terrenghandsaming skal gjerast ferdig samtidig med resten av anlegget.

3 2.5 Sikring av kulturminne Dersom det i samband med anleggsarbeid kjem fram kulturhistoriske funn, må arbeidet straks stansast og Hordaland Fylkeskommune v/ fylkeskonservatoren få melding for ei nærare gransking på staden, jf. Kulturminnelova 8.2 ledd. Før iverksetjinga av gjeldande tiltak skal det føretakast arkeologiske utgravingar av dei direkte råka automatisk freda kulturminna i planområdet ( dyrkningslag id ). Det skal takast kontakt med Hordaland fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomførast slik at omfanget av den arkeologiske utgravinga kan fastsetjast. 2.6 Jordressursar Før utbygging skal det gjerast greie for handtering av jordressursane. Jord frå jordbruksareal (fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite) som vert utbygd, skal sikrast vidare bruk, primært til jordbruksføremål. Eventuell nydyrking må avklarast i samsvar med Forskrift om nydyrking. 2.6 Ytre miljøplan Før anlegget startar skal det utarbeidast plan for ytre miljø med særleg fokus på handtering av vassførekomstar. For all handtering av vatn skal det arbeidast etter vassressurslova og forureiningslova sine bestemmingar, forskrifter og direktiv inkl. Føreskrift om rammer for vassforvaltninga. 3. BYGNINGAR OG ANLEGG (PBL. 12-5, nr.1): 3.1 Bustader I området kan førast opp bustader med tilhøyrande uthus og garasje. Bygnaden skal utformast som frittliggjande bygningar. Garasjar skal utformast i samspel med bustadhusa. Bygningar skal ha takflate med eit minste fall på 22 og eit største fall på 45 grader. Berre mindre tilbygg kan ha flatt tak. Bustadhus kan førast opp med maks gesimshøgd på 6 m og maks mønehøgd på 9 m, jm 4.2 i teknisk forskrift til plan og bygningslova, i kraft 1. juli På kvar tomt kan det byggjast bygningar med ei samla grunnflate på inntil 200 m2. Ved planlegging av nye bygg, skal det leggjast vekt på å få ei god utforming og eit avstemt fargeval. Plassering av garasje med tilhøyrande avkøyrsle skal vere vist på situasjonsplanen som vedlegg til byggesøknad på bustadhuset. I tillegg til plass til garasje for minst 1 bil pr. tomt, skal det avsetjast plass til 1 bil pr. husvære. Parkeringsplassane skal vera ferdig opparbeidde før nybygg, tilbygg, påbygg kan takast i bruk. For hyblar og hybelhusvære kan kommunen redusera krav til biloppstellingsplassar. Bustaden skal plasserast innanfor byggjegrensene på kvar tomt, jf plan og bygningslova. Kommunen kan etter nærare vurdering godta garasjeplassering utanfor byggjegrensa. 3.2 Forretningar Området kan nyttast til forretningsverksemd for detaljhandel med daglegvarer, tekstilar, sportsartiklar, møblar eller liknande. Maksimal utbygging av område F er sett til 40 % av bebygd areal. 3.3 Undervisning Området kan nyttast til skule og bygg i direkte tilknyting til dette. Offentleg tilflukstrom kan og byggjast. Bygnaden kan utformast som samanhengande eller oppdelt anlegg. Bygningar skal ha takflater med eit minste fall på 22. Berre mindre til- og mellombygg kan ha flatt tak. Ved planlegging skal det leggjast vekt på å få ei god utforming og eit avstemt material og fargeval.

4 Kommunen handhever dette. Bygningar kan ha to etasjar pluss loft. Bygnaden kan med kommunen si godkjenning, fritt plasserast på ein velordna måte innanfor plangrensene. Bygningane kan ha ei største samla grunnflate på 2.5 gonger tillaten grunnflate. Ved oppføring av nye bygningar eller utbetring av eksisterande skal det gjennomførast tiltak med sikte på reduksjon av trafikkstøy i samsvar med miljøverndepartementets sine retningsliner. Det skal skaffast 1 parkeringsplass for kvar 100 m2 golvflate. 3.4 Forretning/kontor/industri Det kan førast opp bygningar for verksemder som etter kommunen sitt skjøn høyrer til i dette området, slik som butikk, kontor og bustader i direkte tilknyting til slik verksemd. Bensinstasjon. Innanfor området kan det etablerast betjent eller sjølvbetjent drivstoffpumpeanlegg. I tilknyting til bensinstasjon vert det gjeve løyve til enkel servering og tilhøyrande kioskdrift. Oppsett av reklameskilt skal skje i samsvar med krav i plan- og bygningslova, samt lokale retningslinjer for Voss kommune. Oppsett av reklameskilt skal godkjennast av kommunen. Det skal leggjast vekt på ei samla god utforming og komposisjon av anlegget med omsyn til arealavgrensande tiltak og val av materiale. Bygningar skal vere tilpassa terreng og situasjon. Forretningar, kontor, verkstad og garasje. Bygningar kan førast opp i inntil 2 etasjar pluss kjellar. Det skal avsetjast og opparbeidast parkeringsplass for bilar på eigen eller felles grunn. For forretnings- og kontorbygg skal det avsetjast 1 bilplass pr 50 kvm brutto golvflate eksklusiv kjellar, pluss naudsynt plass til vare- og lastebilar. Planar for parkeringsplassane skal vera utarbeidde og liggja ved søknad om byggeløyve. Parkeringsplassane skal opparbeidast før nye bygningar kan takast i bruk. 4. SAMFERDSELSANLEGG OG VIKTIG INFRASTRUKTUR (PBL. 12-5, nr.2): 4.1 Køyreveg Området omfattar areal for riksveg, fylkesveg, kommunal veg og felles veg. Anlegget skal utførast i samsvar med gjeldande statlege og kommunale vegnormer avhengig av vegklasse. F_1 er felles køyreveg for forretning/kontor /og industri området nord for Fitjaelva. F_2 er felles køyreveg for forretning/kontor /og industri området sør for Fitjaelva. F_3 er felles køyreveg til jordbruksskulen. 4.2 Fortau Fortau skal opparbeidast som vist i planen og ferdigstillast samtidig med veganlegget for tilhøyrande byggetrinn. Alle fortau skal vere offentlege. 4.3 Gang-/ sykkelveg Gang-/sykkelveg skal opparbeidast som vist i planen og ferdigstillast samtidig med veganlegget for tilhøyrande byggetrinn. Vegane skal ha fast dekke. Alle gang-/sykkelvegar skal vere offentlege. Mellom profil kan gang og sykkelvegen nyttast som adkomstveg til bustader. Frå profil 9140 til neste avkøyrsle til E 16, kan bustader bruke gang og sykkelvegen til adkomstveg. 4.4 Gangveg-/ gangareal /gågate Trappeareal frå undergang til gang og sykkelveg / fortau.

5 4.5 Anna veggrunn Anna veggrunn omfattar sideareal med murar, skjeringar, fyllingar, grøfter, støyvollar, tunnelmunningar, stabiliserande tiltak og liknande. Områda skal opparbeidast på ein estetisk god måte, i samsvar med byggeplan, jf Leskur / plattformtak Det skal setjast av plass til leskur / plattformtak ved alle busslommer. 5 GRØNNSTRUKTUR (PBL. 12-5, nr. 3): 5.1 Friområde. Vegetasjonsbelte skal være et visuelt skilje mellom ny E16 og bustadområde. 6 LANDBRUKS- NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDE (LNFR) (PBL. 12-5, nr. 5): 6.1 Landbruksformål Område skal nyttast til tradisjonell landbruksdrift. I anleggsfasen kan områda og nyttast til vegføremål. Det er vist med skravur for føresegnsområde. Jordbruksavkøyrslar er markert i kart. Endeleg plassering avtalast med grunneigar ved utarbeiding av byggeplan. 6.2 Friluftsformål Området er regulert til friluftsområde buffersone mot våtmark og bekk. Det kan opparbeidast gangsti i området. I buffersone mot bekk kan det byggast bruer for gangsti. Bruene kan fundamenterast i buffersona. Buffersone mot bekk er satt av til kantvegetasjon. 7 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG (PBL. 12-5, nr. 6): 7.1 Det skal ikkje gjerast inngrep i naturområde i sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone. 8 OMSYNSSONER (PBL. 12-6): 8.1 Faresone. Flomfare I buffersona mot våtmark og bekk skal evt. byggverk, til dømes bruer, plasserast slik at det ikkje oppstår skade ved erosjon eller flom. Det skal ikkje ryddast vegetasjon i faresona då denne har førebyggande effekt i høve til flomskadar. Dette gjeld ikkje naudsynt rydding for framføring og vedlikehald av veg og bruer og siktkrav. Nye bygninger og anlegg som skal førast opp i område Faresone Flomfare, skal byggast med omsyn til 200 års flom. Ved Melsvatnet vil 200 års flom stige til omtrent 78,5 m.o.h. Tiltak skal prosjekterast og utførast slik at byggverk, byggegrunn og tilstøtande terreng ikkje vert utsett for fare eller skade eller vesentleg ulempe som følge av tiltaket. 8.2 Infrastruktursone: Krav som gjeld infrastruktur. Innanfor denne sona skal det ikkje vere gjenstandar som kan vere påkøyrslefarlege. Det kan i desse områda drivast vanleg landbruk som til dømes beiting, slått og jordhandsaming.

6 8.3 Omsynssone: Bevaring kulturmiljø I område for vern av kulturmiljø ligg den automatisk freda lokaliteten som inneheld dyrkingslag frå førhistorisk tid (Askeladden Id nr ). Alle tiltak innafor området er søknadspliktige og skal leggast frå for rette mynde som er Kultur og idrettsavdelinga, Hordland fylkeskommune for godkjenning. 9 FØRESEGNSOMRÅDE (PBL. 12-7, nr 1.): 9.1 Mellombelse anlegg- og riggområde I samband med utviding av eksisterande riksveg, med tilhøyrande tilkomstvegar, kan områda nyttast som anleggsområde så lenge anleggsarbeida er i gang. Desse områda kan nyttast som mellombelse omkjøringsvegar, anleggsområde inkl. riggplass, anleggsvegar og mellombels lagerplass for bygningsmateriell, maskiner og brakker så lenge anleggsarbeida er i gang. Etter avslutta anleggsperiode og seinast våren etter vegopning skal området vera tilbakeført og tilplanta eller tilsådd, i samsvar med byggeplan. Areala skal så godt som råd er tilbakeførast til tilsvarande stand som områda hadde før anleggsstart. Det skal sikrast ein forsvarleg handtering av overflatevatn frå evt. masselager. Voss, 11. november 2011