VEDLEGG # 1 ARKIV ANNO 09 PROSJEKTBESKRIVELSE ARKIV ANNO 09 KUNSTNERE KRISTIN TÅRNES SILLE STORIHLE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VEDLEGG # 1 ARKIV ANNO 09 PROSJEKTBESKRIVELSE ARKIV ANNO 09 KUNSTNERE KRISTIN TÅRNES SILLE STORIHLE"

Transkript

1 VEDLEGG # 1 ARKIV ANNO 09 PROSJEKTBESKRIVELSE ARKIV ANNO 09 KUNSTNERE KRISTIN TÅRNES SILLE STORIHLE

2 Prosjektbeskrivelse ARKIV ANNO ʼ09 Ledet og initiert av Kristin Tårnes og Sille Storihle Prosessperiode: Utstillingsperiode: Arkiv: Idé Vår idé er å lage et arkiv over lokale ungdommers forhold til 2. verdenskrig og Holocaust med utgangspunkt i Falstad, men ikke avgrenset til Falstad. Samtidig skal arkivet skape diskusjons- og utviklingsgrunnlag for Falstadsenterets virke som formidlingsinstitusjon og kunsten som et verktøy i en slik sammenheng. Arkivet skal utarbeides i sammenheng med en referansegruppe bestående av seks ungdommer og kunstnerne, med tidvis ekstern involvering fra teoretikere og Falstadsenterets ansatte. Arkivet vil bli lagt i et arkivskap formet som logoen, og vil etter endt utstillingsperiode doneres til senteret. 2.0 Formål Vi vil skape en dyptgående refleksjon over hvordan ungdommer i års alderen forholder seg til 2. verdenskrig og hvordan man kan lære noe av historien. Vi ønsker å ta utgangspunkt i Falstadsenterets undervisningstilbud, gå inn i deres virke, og som kunstnere stille andre spørsmål. Vi vil med prosjektet synliggjøre en stemme som Falstadsenteret nå kun får formidlet gjennom veggen med lapper, der ungdommene skriver sin reaksjon på møtet med stedet. Vi mener det bør gis et større innblikk i målgruppens tanker, refleksjoner og utfordringer ved å skulle se sammenhengen mellom fortid, nåtid og fremtid. Dette skal skje ved å engasjere en gruppe elever over lenger tid, som i samarbeid med kunstnerne og andre går dypere inn i problematikken. Arkivet skal etter utstillingsperioden gi materiale som besøkende og Falstadsenteret selv kan benytte i den videre formidlingen av historien. Vi mener ungdom trenger å se andre ungdommer og sin egen tid for å kunne reflektere over krigshandlinger, massemord og ideologisk utvikling. 3.0 Bakgrunn Motivasjonen vår for å gjøre dette prosjektet er å undersøke hvordan man kan lære noe av historien og bearbeidingen av historiske hendelser man selv ikke har vært en del av. Ungdom er målgruppen for mye av materialet som vises angående 2. verdenskrig. I regi av skoler og formidlingsinstitusjoner ser man minnesmerker og blir fortalt historier som skal forhindre at historien gjentar seg. Man besøker tyske konsentrasjonsleirer, møter overlevende, ser Schindlerʼs liste og leser Det angår også deg. Man kjenner til Eichmann og Anne Frank, men å bære fakler til minne om 2

3 Krystallnatten og høre slagordet Aldri mer igjen og igjen gir ikke nødvendigvis verktøy for å kunne gjenkjenne mekanismene bak hendelser som Holocaust. Ungdommer fylles opp av vitnesbyrd, symboler og bilder de ikke har opplevd og ikke kjenner igjen. Falstadsenterets utfordring ligger i å skape forståelse mellom fortid, nåtid og fremtid. Problemstillingen vår er hvordan man kan skape denne forståelsen. Vi har i samtale med hverandre funnet eksempler på egne erfaringer med det å prøve å forstå historien ved å besøke konsentrasjonsleirer og møte overlevende fra dem: vi var innom Terezenstadt på vei hjem fra en håndballturnering i Tsjekkia. Fem år senere var jeg i Auschwitz. Og når jeg tenker over hva jeg husker best er det ikke de tingene jeg forventet å se. Det var ikke glassmontrene med hår og briller, heller ikke inngangsskiltet eller togsporene jeg kjente igjen fra filmer jeg har sett. Jeg husker de polske fotballsupporterne som drakk øl i inngangen til museet og fast food stedet vi spiste på et steinkast unna. Jeg var der med en homofil, amerikansk jøde som hadde mistet besteforeldre i Auschwitz. Bussen var full på vei tilbake til Krakow og vi måtte sitte på gulvet. Vi delte øretelefoner og hørte på amerikansk dansepunk med sosiopolitiske tekster om feminisme og LGBT bevegelsen. Sille Storihle Da jeg gikk i tiende klasse var flere skoler samlet på Frol ungdomsskole for å høre Julius Paltiel fortelle om sine opplevelser på Falstad og Auschwitz. Jeg tror det var noen andre som snakket også. Det var kanskje 1000 elever samlet i gymsalen, og det var vanskelig å høre alt han sa. Kjæresten min gikk på en annen skole enn meg, og jeg var også litt opptatt av å se etter han i mengden. Nå vet jeg en del ting Paltiel sikkert fortalte, men jeg klarer ikke å huske hva han fortalte oss. Men jeg husker at jeg etter det var ferdig ble med kjæresten min hjem og han fikk en South Parknøkkelring i bursdagsgave. Kristin Tårnes Som det står i Falstad Kunsts prosjektbeskrivelse, ønsker vi at kunsten skal bidra i en bredere demokratisk diskusjon om viktige samfunnsspørsmål. Kunstneren besitter en mellomposisjon, en frihet til å gå inn i samfunnsspørsmål og se helhet og sammenheng. Vi representerer oss selv og bygger på egne erfaringer i dette prosjektet. Vi gjenkjenner problematikken i å forholde seg til en historie man ikke har opplevd og vil bidra til en felles bearbeiding i samarbeid med ulike aktører. Basert på egen erfaring og erfaringene fra Falstad Kunsts workshop i 2007, ser vi at samling av grupper på Falstad gir rom for en givende diskusjon. Dette er noe vi vil ta utgangspunkt i og bygge videre på ved å invitere ungdommer inn i en slik sammenheng. I undersøkningen av dette prosjektet har vi sett til sosialt engasjerte kunstprosjekter så vel som til spille- og dokumentarfilmer. Vi har også sett til teoretikere innenfor filosofi, historie og sosiologi. Her er noen eksempler på det vi mener er mest relevant for vårt prosjekt. 3

4 Innenfor sosialt engasjert kunst har vi blant annet sett på Annette Kraussʼ prosjekt Hidden Curriculum der hun arrangerte workshops for ungdom i alderen år. I prosjektet ser hun på former for kunnskap, verdier og mening som ikke er anerkjent og vektlagt som kunnskap gjennom læringsprosesser og dagligliv ved videregående skoler. Hun fikk ungdommene til å undersøke deres egne rutiner og oppførsel på skolen, og omforme disse observasjonene til aksjoner og intervensjoner på skolene, Casco (stedet workshopene ble holdt) og i det offentlige rom. Vi har også sett til filmen Hiroshima Mon Amour fra 1959 skrevet av Marguerite Duras og regissert av Alain Renais. Filmen tar for seg historie og rekonstruksjonen av den. I utdragene vedlagt dette prosjektforslaget (vedlegg # 2) belyses problematikken med å identifisere seg med representasjon produsert for å formidle atombombens konsekvenser i Hiroshima. Filosofen Giorgio Agamben har blant annet skrevet om vitnesbyrd i forbindelse med Holocaust, mekanismene rundt menneskerettigheter, begreper om leir og mennesket som bare life kun eksistens. Hans tekster har gjort at vi har kunnet se sammenhenger mellom 2. verdenskrig og verden i dag. 4.0 Prosjektet Prosjektet er delt inn i tre ulike faser: prosess, utstilling og arkiv. Prosessen vil være en utarbeiding av arkivet hvor elementene i arkivet blir materialisert gjennom dokumentasjon av intervjuer, diskusjoner, presentasjoner og handling. Utstillingen er visningen av denne dokumentasjonen og vil finne sted i løpet av sommeren. Arkivet og arkivskapet vil etter utstillingen doneres til senteret Prosess Prosessen er essensen av prosjektet. Som kunstnere har vi ingen svar på vår problemstilling, men ønsker å skape en dialog om formidling av historie og bearbeidingen av denne. Filosofen Mikhail Bahktin betrakter dialog som et middel for å forstå flere perspektiver og som kan skape utallige muligheter. Prosessen vil i tillegg til kunstnerne involvere seks ungdommer, prosjektgruppen, Falstadsenterets ansatte og andre ressurspersoner. Begge kunstnerne vil bo i Trondheim under hele perioden, noe som gjør at vi jevnlig kan ta turen ut til Falstad Forarbeid Den første delen av forarbeidet vil omfatte videreutviklingen av konseptet presentert i dette prosjektforslaget. Dette vil skje i samarbeid med kunstnerne, prosjektgruppen og Falstadsenteret. Vi ønsker at det endelige forslaget skal skape en dialog, og at det utvikles med hensyn til de ulike aktørenes ønsker. Den andre delen omfatter dannelsen av referansegruppen med seks ungdommer fra 2. klasse på Levanger videregående skole. Kunstnerne vil formidle prosjektet til alle de 21 andreklassene på skolen og invitere til en samtale med de interesserte. Vi vil velge ut en gruppe på bakgrunn av motivasjon, bakgrunn og meninger. Disse vil delta i en tredelt prosess som 4

5 består av tre workshoper. Det vil bli skrevet en kontrakt med disse som redegjør for prosessen, deres oppgave i prosjektet og hvordan vi vil kunne bruke dokumentasjonen av dette i utstillingen og i arkivet. Vi vil ivareta individuell identitet, men det er ønskelig at vi unngår personfokus i representasjonen av ungdommene, og poengtere at det er en subjektiv fremstilling av en aldersgruppe. I tillegg til dekking av kost, losji og transport vil de bli gitt en symbolsk sum for engasjementet. Websiden vil være tilgjenglig før vi besøker Levanger VGS, slik at referansegruppa opparbeider seg en tilhørighet til arkivet og deres bidrag til det Delprosjekter Prosessen er delt i tre steg som utarter seg som tre workshops med ulikt fokus og ulike fremgangsmåter. En annen del av prosessen vil gå parallelt med workshopene og er en del hvor kunstnerne gir publikum innblikk i utviklingen og problemstillingene som ligger i prosjektet. De tre workshopene og denne delen danner de fire kategoriene i arkivet. a) Steg 1 UNGDOM Sted: Falstadsenteret Når: To dager i februar med overnatting (se fremdriftsplan for detaljer) Hvem: Referansegruppa bestående av kunstnerne og de seks ungdommene Den første workshopen skal kartlegge hva ungdommene allerede vet om 2. verdenskrig, Holocaust, fangeleirer, menneskerettigheter, Falstad o.l. Vi krever ingen forkunnskaper eller forberedning av ungdommene, og vil kun finne ut hva de kjenner til. En viktig del vil også være å bli kjent med individene i gruppen, skape tillit mellom aktørene og gjøre de mer bevisst i forhold til kunstprosjektet og dets intensjoner. Kartleggingen vil ta form som individuelle intervjuer, felles tankekart, befaring på Falstadsenteret og i området rundt. Det vil også bli gitt mulighet for at ungdommene kan intervjue kunstnerne. Denne delen vil dokumenteres av kunstnerne med foto, video og lydopptak, tekst, utsagn og tankekart. Ingen dokumentasjon vil bli publisert uten de involvertes samtykke. b) Steg 2 FALSTAD Sted: Falstadsenteret Når: To dager i mars med overnatting (se fremdriftsplan for detaljer) 5

6 Hvem: Referansegruppa bestående av kunstnerne og de seks ungdommene, samt ansatte ved Falstadsenteret og to gjestende ressurspersoner Den andre workshopen vil omhandle formidling og Falstadsenteret som undervisningsinstitusjon. Denne delen må utvikles i samarbeid med senteret, de ansattes erfaringer og det pedagogiske opplegget. Vi mener at man kan ta utgangspunkt i senterets temapakke: Nazisme, - ideologi, utvikling og konsekvenser, og den kan tilpasses etter resten av opplegget. Her er det ønskelig å også trekke inn andre ressurspersoner som kan bidra i diskusjonen, for eksempel filosofer, sosiologer og sosialpsykologer. Vi ser for oss at hele gruppen deltar i opplegget basert på temapakken, med påfølgende innlegg fra eksterne ressurspersoner. Dette danner grunnlag for diskusjon i etterkant. Her vil fokuset ligge på problemstillingen om hvordan man kan formidle historie, og hvordan man kan lære av den. Vi vil skape en dialog der alle parter, og spesielt ungdommene, er en ressurs. Dette vil dokumenteres av kunstnerne ved hjelp av foto, video, referater og refleksjoner som gjøres i løpet av arrangementet. Ingen dokumentasjon vil bli publisert uten de involvertes samtykke. c) Steg 3 KUNST Sted: Falstadsenteret Når: To dager i mars med overnatting (se fremdriftsplan for detaljer) Hvem: Referansegruppa bestående av kunstnerne og de seks ungdommene Med denne workshopen vil vi synliggjøre kunstnere som arbeider i offentlige rom for ungdommene. Vi vil vise konkrete eksempler på slike prosjekter og kunstneriske strategier for å aktualisere og forklare det temporære aspektet i Falstad Kunst. Vi vil gi gruppa et innblikk i våre refleksjoner og utfordringer i arbeidet med dette prosjektet. Workshopen vil foruten å ha en innføring i de overnevnte temaene føre til en praktisk del som tar form som handling. Ungdommene vil ta del i denne delen vel vitende om hva de er med på og med hvilke kunstneriske og etiske intensjoner. Handlingen vil være stedspesifikk i forhold til Falstad og være temporær. Det vil være en performativ handling foran kamera med kun gruppen tilstede. Dette vil foto- og videodokumenteres av kunstnerne. Ingen dokumentasjon vil bli publisert uten de involvertes samtykke. d) Prosessdokumentasjon Å jobbe med Falstad som utgangspunkt er både utfordrende og engasjerende. Det er en rekke etiske, estetiske og politiske problemstillinger som påvirker 6

7 den kunstneriske prosessen. Det er viktig at publikum får innsyn i dette feltet og forstår de valg som er blitt tatt. Derfor vil den kunstneriske prosessen dokumenteres kontinuerlig i form av tekst, foto og skisser, og presenteres som en prosessdagbok i utstillingen, og senere i arkivet. Denne delen vil også sette prosjektet inn i en sammenheng med andre lignende kunstprosjekter og diskutere hva kunst kan gjøre i slike sammenhenger som Falstad. Seminaret Kunst, erindring og identitet vil være et naturlig sted å fortsette denne diskusjonen Bearbeiding av materialet Bearbeiding av materialet som opparbeides i prosessen vil skje på ulike tidspunkt. Etter hver workshop vil tekst og foto legges ut på nettet med samtykke fra de involverte. Videomaterialet vil bearbeides etter at alle delprosjektene er ferdige. Da får vi overblikk over materialet og kan planlegge redigeringen for å sette sammen en helhet. Det er viktig at alt materialet blir gjennomgått og bearbeidet slik at fremstillingen ikke kun blir dokumentasjon av prosessen, men også et verk i seg selv. Vi vil også jobbe med å gjøre materialet forståelig, tilgjengelig og interessant for publikum Utstilling Utstillingen vil være i utstillingsrommet i første etasje og viser de fire kategoriene i prosjektet. Den vil fra mai til september 2009 gi besøkende på senteret et innblikk i prosjektet. Utstillingen vil vise de ulike kategoriene i arkivet. Vi vil bruke foto, tekst, plansjer, video og lyd. (se skisse over utstillingen, vedlegg # 5) I tillegg vil det være en interaktiv del i form av en vegg for lapper hvor publikum kan gi tilbakemelding på prosjektet på samme måte som elevene gir respons på utstillingen og undervisningen til vanlig. Arkivskapet vil også være en del av utstillingen Arkiv Arkivet vil tilfalle senteret og kunne benyttes i undervisning. Arkivet skal plasseres i et skap som utformes som en tredimensjonal versjon av logoen. Arkivskapet vil blant annet inneholde dvd-er, fotografier og skriftlig dokumentasjon av prosjektet. (se skisse av arkivskapet, vedlegg # 6) Dette arkivet skal også være tilgjenglig for publikum som besøker senteret utenfor en undervisningssituasjon. Det vil sammen med Falstadsenteret utvikles retningslinjer for bruk og mulig videreføring av konseptet. Om det er ønskelig fra Falstadsenterets side og om prosjektets resultat tillater det, kan kunstnerne engasjeres på et senere tidspunkt med å videreutvikle arkivet slik at det lettere kan brukes i formidlings og utstillingssammenheng. 5.0 Fremgangsmåte og hensyn 7

8 Dette prosjektforslaget er planlagt, men har flere uforutsigbare faktorer som vi er klar over og ønsker skal påvirke prosjektet. En av disse uforutsigbare faktorene er Falstadsenteret og deres ansatte. Det er viktig at dette forslaget formidles med en forståelse for at kunstnerne ser et potensial for et positivt samarbeid hvor både senteret, kunstnerne og ungdommene kan nå refleksjon og bidra til forståelse. Forslaget er ingen kritikk av undervisningstilbudet eller fremgangsmåten, men en mulighet for en videre forskning under andre forhold av denne praksisen og generell annen formidling av historiske hendelser. Steg 2 skal utvikles med hensyn til Falstadsenterets egen intensjon. Prosjektet baseres på tillitt og kommunikasjon over tid og vi ønsker ikke å bruke ungdommene som instrumenter for å bevise en hypotese. De er ansatte i vårt prosjekt som individer med en kompetanse på det å være ung og forholde seg til krigshistorie. De skal bli tatt seriøst og må være inneforstått med de forpliktelser det innebærer å delta i dette prosjektet. Vi har lagt opp til at de deltar tre helger, og ikke trenger å jobbe med prosjektet utover det. Vi krever heller ingen spesielle forkunnskaper av ungdommene. Kunstnerne har hatt mange diskusjoner som dreier seg om etikk og moral med hensyn til sosialt engasjert kunst. Dette prosjektforslaget forsøker å ivareta og fremme den etikk og respekt for individet det vil innebære å jobbe med folk på en slik måte. Vi vil ikke at prosjektet bare skal være et supplement til resten av aktiviteten på senteret, men ønsker å gå inn i aktiviteten og se den med et annet blikk. Vi vil stille andre spørsmål, og forhåpentligvis dra diskusjonen lenger enn det senteret har mulighet til i den vanlige driften. Selv om det står i prosjektbeskrivelsen til Falstad Kunst at det kan være fruktbart å forholde seg til de etiske problemstillingene i et annet utrykk enn det verbale, vil vi likevel fokusere på det verbale i vårt prosjekt. I arbeid med ungdom mener vi at det er det verbale språket som en først og fremst må benytte seg av. Det er det språket som brukes mest av de institusjoner og situasjoner som tilrettelegger for læringen. Vårt prosjekt ønsker å ta utgangspunkt nettopp i denne situasjonen som ungdommene kjenner seg igjen i, og utforske og utvikle den videre. Selv om vi ønsker å fokusere på det verbale, vil estetikk også være en viktig del av prosjektet. Estetikken vil være viktig både i bearbeidingen av materialet og i den visuelle profilen vi har utformet. Vi mener det er viktig å ha en gjenkjennelig profil som gjør det lettere å markedsføre og synliggjøre prosjektet. Websiden er en viktig del av dette i forhold til ønsket om å nå et bredt publikum, også utenfor Falstadsenterets besøkende. 8

9 SKISSE AV ARKIVET EN TREDIMENSJONAL VERSJON AV LOGO VEDLEGG # 6 ARKIVPLAN ARKIV ANNO 09 ARKIV ANNO 09 PROSESSDAGBOK LYSPÆRE SOM LYSER GJENNOM VINDUENE PÅ FALSTADMODELL TEKSTBASERT DOKUMENTASJON FOTOGRAFIER DVD-er HYLLE SKAPDØR MED ARKIVPLAN OG PROSESSDAGBOK CD-er HYLLE CD-SPILLER TV DVD-SPILLER KABELUTTAK HJUL

10 SKISSE AV UTSTILLING VEDLEGG # 56 7 Skisse over bruk av utstillingsrom i første etasje. Utstillingen deles opp ved hjelp av arkivets fargekoder WC Visning av prosjektet og arkivplanen på vegg, tekst og bilder. 2. Tekst Tekst Tekst Skjerm Steg 1 - UNGDOM Produkter fra workshop vises som tekst, foto og video. 3. Tekst Tekst Tekst Skjerm Steg 2 - FALSTAD Produkter fra workshop vises som tekst, foto og video. 4.Steg 3 - KUNST Visning av videodokumentasjon av handling. Vises ved hjelp av projektor. 5. PROSESSDAGBOK Sittegruppe med flere opplag av prosessdagboken. 6. Selve arkivet med lys. 7. Respons fra publikum i form av lapper på vegg.

11 UTKAST TIL WEBSIDE VEDLEGG # 4 Websiden er et viktig kommunikasjonsmiddel for prosjektet. Med den ønsker vi at prosjektet skal kunne nå ut til et publikum som ikke har mulighet for et direkte besøk på Falstad. Prosjektet har sine røtter på Falstad forteller det en historie mange uten tilknytning til Falstad kan kjenne seg igjen i. Websiden vil vise prosessen og produktene som kommer ut av den. Forslag til infrastruktur for webside ARKIV ANNO 09 ARKIV OM PROSJEKTET OM FALSTAD KUNST OM OSS KONTAKT UNGDOM FALSTAD KUNST PROSESS I hovedrammen vil man kunne følge prosessen og utviklingen av hver enkelt kategori. Websiden oppdateres etter hver workshop med oppsummerende bilder og tekst. Når utstillingen åpner vil elementene i arkivet i form av video, lyd etc. også legges ut på prosjektets nettside Design: Sille Storihle Webmaster: Kristin Tårnes

12 VEDLEGG # 3 ARKIV ANNO 09 BIDRAGSYTERE OG ARKIVPLAN 1. REFERANSEGRUPPE OG BIDRAGSYTERE TIL ARKIVET KRISTIN TÅRNES SILLE STORIHLE UNGDOM 1 UNGDOM 2 UNGDOM 3 UNGDOM 4 UNGDOM 5 UNGDOM 6 ANSATTE VED FALSTADSENTERET EKSTERNE RESSURSPERSONER 2. ARKIVPLAN Arkivet består av fire ulike kategorier som er alle deler av prosessen som foregår fra januar til mai Steg 1 - UNGDOM Videointervjuer, lydopptak, tankekart, tekst i form av utsagn etc. Steg 2 - FALSTAD Videodokumentasjon, referater, refleksjon i form av tekst. Steg 3 - KUNST Videodokumentasjon av en handling ledet av kunstnerne. PROSESSDOKUMENTASJON En prosessdagbok som viser den kunstneriske utviklingen i form av notater, skisser, fotografier, tekst etc.

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til KHiBs vurderingskriterier I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR VIDEREGÅENDE SKOLE

UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR VIDEREGÅENDE SKOLE UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR VIDEREGÅENDE SKOLE «KJÆRE BORN OG ANDRE» brev fra fangenskap 1940 1945 Informasjonshefte for lærere. Velkommen til Falstadsenteret! For at elevene skal få en utbytterik dag på

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR VIDEREGÅENDE

UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR VIDEREGÅENDE UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR VIDEREGÅENDE SKOLE MINNER OG MEMOARER HØSTEN 2015 Informasjonshefte for lærere Velkommen til Falstadsenteret! For at elevene skal få en utbytterik dag på Falstadsenteret, er vi

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplankode: XXXX-XX Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

Ungdomsmedvirkning. Greåker vgs science linja 2.trinn - INSPIRIA 2013-2014

Ungdomsmedvirkning. Greåker vgs science linja 2.trinn - INSPIRIA 2013-2014 Ungdomsmedvirkning Greåker vgs science linja 2.trinn - INSPIRIA 2013-2014 Hvorfor I Kunnskap om publikumsgruppen Hva opplever ungdom som engasjerende? Hva opptar ungdom? Hvordan opplever ungdom vitensentre

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Wenche Gulbransen Falstad; Et temporært kunstprosjekt

Wenche Gulbransen Falstad; Et temporært kunstprosjekt Wenche Gulbransen Falstad; Et temporært kunstprosjekt Definisjon av oppgaven: Komiteen ønsker å 1. Markere Falstad 2. Formidle Falstads historie 3. At kunstprosjektet skal være et supplement i formidlingen

Detaljer

Museumsformidling - å løfte blikket over fengselsmuren

Museumsformidling - å løfte blikket over fengselsmuren Museumsformidling - å løfte blikket over fengselsmuren - Munch Museet, Teknisk museum og Telemuseet har prøvd ut sine læringsprogram for innsatte i Oslo fengsel. Hvordan har deltagelse i Museum fengselsprosjektet

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte

Detaljer

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud WONG CHUNG-YU Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 07.10. - 13.11.11 Varighet: 45 min. FAGOMRÅDER:

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Informasjon fra Olsvik menighet

Informasjon fra Olsvik menighet Informasjon fra Olsvik menighet Velkommen! Vi i Olsvik menighet vil med dette invitere alle som skal opp i 9. klasse, og som bor innenfor Olsvik menighet sine grenser, til konfirmasjon. I løpet av konfirmasjonstiden

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Hvem er jeg? Arbeid med identitet hos flyktningebarn

Hvem er jeg? Arbeid med identitet hos flyktningebarn Foto: Lena Knutli/Kunst og kultursenteret Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt undervisning rettet mot flyktningebarn

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Presenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen

Presenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen Presenterer: BRENTE ORD En utstilling om kunst og ord Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen Telemark kunstnersenters mål med utstillingen: Telemark Kunstnersenter ønsker å synliggjøre keramikken som

Detaljer

Kommunikasjon, språk og tekst

Kommunikasjon, språk og tekst KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold Kommunikasjon, språk og tekst lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og

Detaljer

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Trinn/nivå: 8.-10. trinn, gjerne aldersblanding Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kjenne til forutsetninger som

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 10 barn

Detaljer

Oppgaver knyttet til filmen

Oppgaver knyttet til filmen Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget produksjon for sal og scene

Elevbedrift i valgfaget produksjon for sal og scene Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap TELEFON E-POSTADRESSE WEB Essendropsgate 3, PB 5250 Majorstua],0303 Oslo 23 08 82 10 ue@ue.no www.ue.no Alle former for kunst skapes og formidles. Ulike uttrykksformer

Detaljer

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kunst og håndverk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kunst og håndverk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder.. Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Kunst og håndverk Trinn: 4 Lærer: Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Arbeid med regning som satsingsområde i Ungdomstrinn i utvikling

Arbeid med regning som satsingsområde i Ungdomstrinn i utvikling Arbeid med regning som satsingsområde i Ungdomstrinn i utvikling Erfaringer fra pilot regning i alle fag, og om samarbeid mellom skole og høgskole. Are Solstad, utviklingsveileder Hedmark Fagsamling regning

Detaljer

SEMINAR 2012 UNDERVISNINGSTILBUD. Jødisk Museum i Oslo har et variert pedagogisk tilbud til GRUNNSKOLEN, VIDEREGÅENDE 1. 2.

SEMINAR 2012 UNDERVISNINGSTILBUD. Jødisk Museum i Oslo har et variert pedagogisk tilbud til GRUNNSKOLEN, VIDEREGÅENDE 1. 2. UNDERVISNINGSTILBUD SEMINAR 2012 Jødisk Museum i Oslo har et variert pedagogisk tilbud til GRUNNSKOLEN, VIDEREGÅENDE 1. 2.DESEMBER OG HØYSKOLE/UNIVERSITET. 1. 4. TRINN SHABBAT SHALOM! HVA ER SHABBAT? HVORFOR

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Innkalling og saksliste ble godkjent med noen endringer på rekkefølge av sakene. Ingen saker ble meldt inn til eventuelt.

Innkalling og saksliste ble godkjent med noen endringer på rekkefølge av sakene. Ingen saker ble meldt inn til eventuelt. Referat fra møtet 29.-30. september Tilstede: Hans-Kristian Hernes, Tine A. Hestbek, Jorunn Dahl Nordgård, Kristine Evjen, Geir Salvesen, Inger Margrethe Tallaksen, Rolf Mikkelsen, Kevin Johansen, Marianne

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

FOLKEHELSEARBEID FOR UNGDOMSSKOLETRINNET. Utviklingsoppgave

FOLKEHELSEARBEID FOR UNGDOMSSKOLETRINNET. Utviklingsoppgave FOLKEHELSEARBEID FOR UNGDOMSSKOLETRINNET Utviklingsoppgave Innledning: Gruppe på 7 personer (5 tannpleiere, 2 tannhelsesekretærer) Ønske om å utvikle et folkehelsearbeid for ungdomsskoletrinnet Oppgaven

Detaljer

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet

Detaljer

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE Oslo kommune Bydelsnavn Barnehagens navn LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 POST@lofthusbarnehage.no 951 94 267 Årsplan 2014 2 Innhold Innledning... 4 Om barnehagen...

Detaljer

Seminar 2012. Jødisk Museum i Oslo har et variert pedagogisk tilbud. høyskole/universitet.

Seminar 2012. Jødisk Museum i Oslo har et variert pedagogisk tilbud. høyskole/universitet. Undervisningstilbud Seminar 2012 Jødisk Museum i Oslo har et variert pedagogisk tilbud til grunnskolen, videregående 1. 2.desember OG høyskole/universitet. 1. 4. trinn Shabbat Shalom! Hva er Shabbat? Hvorfor

Detaljer

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. - Den Kulturelle Bæremeisen - Høsten 2010 - Mia Øquist

Detaljer

Salt-stæmma. Salt-stæmma

Salt-stæmma. Salt-stæmma Salt-stæmma prosjektbeskrivelse Salt-stæmma Salten Kultursamarbeid Idé Produsere en forestilling i musikalform som skal knyttes til barn og unges Saltenidentitet i forbindelse med åpningen av STORMEN

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Læreplan i fordypning i norsk

Læreplan i fordypning i norsk Læreplan i fordypning i norsk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/nor6-01 Formål Fordypning i norsk bygger på det samme faglige grunnlaget og de samme danningsmålsetningene som norskfaget og

Detaljer

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Undersøkende matematikk i barnehage og skole Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Camilla.justnes@matematikksenteret.no Undersøkende matematikk hva er det? Ett av flere kjennetegn på god læring

Detaljer

Planlegging, prosess & produkt

Planlegging, prosess & produkt MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning Planlegging, prosess & produkt Novemberkonferansen 2016 Ambisiøs matematikkundervisning En undervisningspraksis hvor lærerne engasjerer seg i elevens tenkning,

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Opplysninger om søker

Opplysninger om søker Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for museumsprogrammer 2015 Referanse 1005704 Innsendt 05.05.2015 16:55:16 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Institusjonens leder Norsk Bergverksmuseum

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Årsplan for Bjørnehiet Barnehageåret 2013/2014. Mathopen natur- og friluftsbarnehage

Årsplan for Bjørnehiet Barnehageåret 2013/2014. Mathopen natur- og friluftsbarnehage Årsplan for Bjørnehiet Barnehageåret 2013/2014 Mathopen natur- og friluftsbarnehage Hei! Velkommen til et nytt år i Mathopen natur- og friluftsbarnehage. Dette er en årsplan som har en veldig generell

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Learning activity: a personal survey

Learning activity: a personal survey Learning activity: a personal survey A personal Survey - sammendrag Hvem er du? Karoline Fonn, 23 år, journalistikkstudent i Bodø og distriktsmedarbeider i KRIK Nordland. Hva er ditt oppdrag? Jeg skal

Detaljer

Medvirkning som strategi for et deltagende barne- og ungdomsteater - Betraktninger fra kunstprosjektet Vendepunkt

Medvirkning som strategi for et deltagende barne- og ungdomsteater - Betraktninger fra kunstprosjektet Vendepunkt Medvirkning som strategi for et deltagende barne- og ungdomsteater - Betraktninger fra kunstprosjektet Vendepunkt Innledende tanker Er det slik at kunsten blir for skolsk eller belærende dersom man inviterer

Detaljer

Side 1/5. Skjemainformasjon. Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57. Opplysninger om søker.

Side 1/5. Skjemainformasjon. Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57. Opplysninger om søker. Side 1/5 Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57 Opplysninger om søker Søker på organisasjonen Institusjonens leder Postnummer / Poststed

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

SAKSPAPIRER. Saksnr: Gjelder: Godkjenning av innkalling, saksliste og protokoll.

SAKSPAPIRER. Saksnr: Gjelder: Godkjenning av innkalling, saksliste og protokoll. Møtested: Avd. for IR Møtedato: 22.11.2007 Arkivref: wwg/ Innstilling fra: Organisasjonskonsulent Saksbehandler: Wenche Gunnarstorp Saksnr: 57-07 Gjelder: Godkjenning av innkalling, saksliste og protokoll.

Detaljer

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016

Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016 Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016 De grunnleggende ferdighetene i faget De grunnleggende ferdighetene i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene, der de er en del av og medvirker til

Detaljer

VEILEDING FOR ELEVER I UNGDOMSSKOLEN TABLÅER CRISPIN GURHOLT. Lillehammer Kunstmuseum. Crispin Gurholt Live Photo Lillehammer. 21. april 17.

VEILEDING FOR ELEVER I UNGDOMSSKOLEN TABLÅER CRISPIN GURHOLT. Lillehammer Kunstmuseum. Crispin Gurholt Live Photo Lillehammer. 21. april 17. VEILEDING FOR ELEVER I UNGDOMSSKOLEN 1 TABLÅER CRISPIN GURHOLT Lillehammer Kunstmuseum Crispin Gurholt Live Photo Lillehammer 21. april 17. juni 2012 KORT OM FORMIDLINGSOPPLEGGET Lillehammer Kunstmuseum

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook.

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook. 1 Hvordan bruker menighetene sosiale medier? Hvilke risikosituasjoner utspiller seg på sosiale medier, og hvilke muligheter finnes? Kan noen av mekanismene i kommunikasjonen senke terskelen for å motta

Detaljer

Evalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?»

Evalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?» Evalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?» Av Synnøve Fluge, studiekonsulent SVT Innledning: Denne rapporten tar sikte på å dokumentere og formidle hvordan

Detaljer

Foreldremøte 7. trinn

Foreldremøte 7. trinn Foreldremøte 7. trinn 2016-17 Veien videre Hva vet vi om neste skoleår? Klassedeling, nye elever fra Nordvik, Krokeide o.l. Nye fag på ungdomstrinnet for denne elevgruppen; valgfag, språkfag Oppstartsamtale/utviklingssamtale

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012. LÆRER: June Brattfjord Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord Kompetansemålene som vektlegges for skoleåret 2011 2012

Detaljer

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E Pedagogisk grunnsyn. Det pedagogiske grunnsynet sier blant annet noe om barnehagens syn på barns utvikling og læring og hvilke verdier som ligger til grunn og målsettingene for arbeidet i barnehagen. Vi

Detaljer

PÅ PROGRAMMET I VÅR: MARS 20/3-13.00 - GALLERIRUNDE/DAG JENSSEN FOTOUTSTILLING

PÅ PROGRAMMET I VÅR: MARS 20/3-13.00 - GALLERIRUNDE/DAG JENSSEN FOTOUTSTILLING Våren 2014 På industrihistorisk grunn bygges Senter for Porselen og Design steg for steg i tilknytning til Norges unike porselensfabrikk Porsgrund Porselæn med komplett håndverksproduksjon og stort fabrikkutsalg.

Detaljer

OMVISNINGSTILBUD TIL SKOLENE HØSTEN Edvine Larssen "Unforgettable Vision Of Darkness" UKE 50/51 Anja Carr "Fitforfur"

OMVISNINGSTILBUD TIL SKOLENE HØSTEN Edvine Larssen Unforgettable Vision Of Darkness UKE 50/51 Anja Carr Fitforfur OMVISNINGSTILBUD TIL SKOLENE HØSTEN 2013 UKE 46/47 Edvine Larssen "Unforgettable Vision Of Darkness" UKE 50/51 Anja Carr "Fitforfur" Denne høsten hos Trøndelag Senter for Samtidskunst inneholder vårt utstillingsprogram

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: UKE 33- UKE 35 eksperimentere med enkle oversettelser mellom norsk og engelsk, skriftlig eller

Detaljer

«UTVIKLENDE LEDELSE»

«UTVIKLENDE LEDELSE» «UTVIKLENDE LEDELSE» Et lederutviklingsprogram i regi av Din Utvikling as KORT BESKRIVELSE >>> Utviklende ledelse er et lederprogram for ledere på alle nivåer. VI regner med at du som leder har et ønske

Detaljer

Informasjon til lærere SOFT TECHNOLOGY LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere SOFT TECHNOLOGY LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere SOFT TECHNOLOGY LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud SOFT TECHNOLOGY Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 19.08. - 25.09.11 Varighet: 45 min. Påmelding og spørsmål

Detaljer

Presentasjon av Bacheloroppgave

Presentasjon av Bacheloroppgave IT-STØTTET BEDRIFTSUTVIKLING Presentasjon av Bacheloroppgave Digital kommunikasjonsplattform mellom barnehage og foresatte Eirik Skrivervik Bruvoll, Eivind Røe & Marius Mevold Vår 2011 Barnehagen Ila Barnehage

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Produksjonsguide VELKOMMEN til produksjonsguiden

Produksjonsguide VELKOMMEN til produksjonsguiden VELKOMMEN til produksjonsguiden Begrunnelser Tilrettelegging Kvalitet Muligheter Ressurser Vertskap Omsorg Rammer Verktøy Begrunnelser, rammer og mål Kan vi formulere en tydeligere målsetting og en klarere

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

Meg selv og de andre

Meg selv og de andre Meg selv og de andre Temaplan Skogfuglen bhg, 2013-2014 Vi har dette barnehageåret valgt å knytte alle tema opp mot barnet selv. «Meg selv og de andre» er et tema der barna blir bedre kjent med sin identitet,

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Gaustadsnippen Barnehage AS

Gaustadsnippen Barnehage AS Vår visjon og mål En barnehage i bevegelse barn og voksne finner veien sammen Vi er opptatt av barns medvirkning og ser på barn som kompetente Ansatte som er oppriktig engasjerte i barnets hverdag i lek

Detaljer

Informasjon fra Olsvik menighet

Informasjon fra Olsvik menighet Informasjon fra Olsvik menighet Velkommen! Vi i Olsvik menighet vil med dette invitere alle som skal opp i 9. klasse, og som bor innenfor Olsvik menighet sine grenser, til konfirmasjon. I løpet av konfirmasjonstiden

Detaljer

«Jeg er bra nok» Psykisk og fysisk helse hos hørselshemmede. Prosjektleder: Lasse Riiser Bøtun, Ungdoms og organisasjonskonsulent

«Jeg er bra nok» Psykisk og fysisk helse hos hørselshemmede. Prosjektleder: Lasse Riiser Bøtun, Ungdoms og organisasjonskonsulent «Jeg er bra nok» Psykisk og fysisk helse hos hørselshemmede Prosjektleder: Lasse Riiser Bøtun, Ungdoms og organisasjonskonsulent Om HLFU HLFU (Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom) er en organisasjon for

Detaljer

LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG OSCAR MUNOZ. Videoworks. Mahlet Ogbe Habte The ambience of bereavement. Informasjon til lærere

LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG OSCAR MUNOZ. Videoworks. Mahlet Ogbe Habte The ambience of bereavement. Informasjon til lærere Informasjon til lærere OSCAR MUNOZ Videoworks Mahlet Ogbe Habte The ambience of bereavement LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Trinn:

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time Påmelding

Detaljer

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015.

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015. KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE Årsplan 2014-2015. 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne annen barnehagevirksomhet,

Detaljer

Fagplan BILDE. Utarbeidet av; Ann Jessica Vestre Janne A. Nordberg. Fagplan BILDE. Tromsø Kulturskole 2009

Fagplan BILDE. Utarbeidet av; Ann Jessica Vestre Janne A. Nordberg. Fagplan BILDE. Tromsø Kulturskole 2009 Fagplan BILDE Utarbeidet av; Ann Jessica Vestre Janne A. Nordberg 1 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte i 2000 å utarbeide en rammeplan for kulturskolene, i 2003 ble den ferdig og heter på vei til mangfold.

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom

Detaljer

Slik når du ditt publikum bedre

Slik når du ditt publikum bedre Slik når du ditt publikum bedre Hva tenker du når du går inn på en webside som ser gammel ut, ikke er oppdatert, eller har dårlig brukervennlighet? Tenk så: Hva tror ditt publikum tenker om deg og din

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

ÅRSPLAN FOR VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN

ÅRSPLAN FOR VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN ÅRSPLAN FOR VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN HVEM ER VI? Barnehagen Hundre ligger i naturskjønne landlige omgivelser på Holt. Vi er en privat foreldreeid barnehage som våren 2010 flyttet inn i nyrenoverte lokaler.

Detaljer

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte VURDERINGSKRITERIER NORSK Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41 Opplysningar om søkjar Søkjar på organisasjonen Østfoldmuseene

Detaljer

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1 1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.

Detaljer

Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn

Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Du skal lære om Menneskerettigheter o for barn (artikkel 1) o og et godt miljø (artikkel 27) VANN er det viktigste for at barn skal

Detaljer