VEDLEGG # 1 ARKIV ANNO 09 PROSJEKTBESKRIVELSE ARKIV ANNO 09 KUNSTNERE KRISTIN TÅRNES SILLE STORIHLE

Transkript

1 VEDLEGG # 1 ARKIV ANNO 09 PROSJEKTBESKRIVELSE ARKIV ANNO 09 KUNSTNERE KRISTIN TÅRNES SILLE STORIHLE

2 Prosjektbeskrivelse ARKIV ANNO ʼ09 Ledet og initiert av Kristin Tårnes og Sille Storihle Prosessperiode: Utstillingsperiode: Arkiv: Idé Vår idé er å lage et arkiv over lokale ungdommers forhold til 2. verdenskrig og Holocaust med utgangspunkt i Falstad, men ikke avgrenset til Falstad. Samtidig skal arkivet skape diskusjons- og utviklingsgrunnlag for Falstadsenterets virke som formidlingsinstitusjon og kunsten som et verktøy i en slik sammenheng. Arkivet skal utarbeides i sammenheng med en referansegruppe bestående av seks ungdommer og kunstnerne, med tidvis ekstern involvering fra teoretikere og Falstadsenterets ansatte. Arkivet vil bli lagt i et arkivskap formet som logoen, og vil etter endt utstillingsperiode doneres til senteret. 2.0 Formål Vi vil skape en dyptgående refleksjon over hvordan ungdommer i års alderen forholder seg til 2. verdenskrig og hvordan man kan lære noe av historien. Vi ønsker å ta utgangspunkt i Falstadsenterets undervisningstilbud, gå inn i deres virke, og som kunstnere stille andre spørsmål. Vi vil med prosjektet synliggjøre en stemme som Falstadsenteret nå kun får formidlet gjennom veggen med lapper, der ungdommene skriver sin reaksjon på møtet med stedet. Vi mener det bør gis et større innblikk i målgruppens tanker, refleksjoner og utfordringer ved å skulle se sammenhengen mellom fortid, nåtid og fremtid. Dette skal skje ved å engasjere en gruppe elever over lenger tid, som i samarbeid med kunstnerne og andre går dypere inn i problematikken. Arkivet skal etter utstillingsperioden gi materiale som besøkende og Falstadsenteret selv kan benytte i den videre formidlingen av historien. Vi mener ungdom trenger å se andre ungdommer og sin egen tid for å kunne reflektere over krigshandlinger, massemord og ideologisk utvikling. 3.0 Bakgrunn Motivasjonen vår for å gjøre dette prosjektet er å undersøke hvordan man kan lære noe av historien og bearbeidingen av historiske hendelser man selv ikke har vært en del av. Ungdom er målgruppen for mye av materialet som vises angående 2. verdenskrig. I regi av skoler og formidlingsinstitusjoner ser man minnesmerker og blir fortalt historier som skal forhindre at historien gjentar seg. Man besøker tyske konsentrasjonsleirer, møter overlevende, ser Schindlerʼs liste og leser Det angår også deg. Man kjenner til Eichmann og Anne Frank, men å bære fakler til minne om 2

3 Krystallnatten og høre slagordet Aldri mer igjen og igjen gir ikke nødvendigvis verktøy for å kunne gjenkjenne mekanismene bak hendelser som Holocaust. Ungdommer fylles opp av vitnesbyrd, symboler og bilder de ikke har opplevd og ikke kjenner igjen. Falstadsenterets utfordring ligger i å skape forståelse mellom fortid, nåtid og fremtid. Problemstillingen vår er hvordan man kan skape denne forståelsen. Vi har i samtale med hverandre funnet eksempler på egne erfaringer med det å prøve å forstå historien ved å besøke konsentrasjonsleirer og møte overlevende fra dem: vi var innom Terezenstadt på vei hjem fra en håndballturnering i Tsjekkia. Fem år senere var jeg i Auschwitz. Og når jeg tenker over hva jeg husker best er det ikke de tingene jeg forventet å se. Det var ikke glassmontrene med hår og briller, heller ikke inngangsskiltet eller togsporene jeg kjente igjen fra filmer jeg har sett. Jeg husker de polske fotballsupporterne som drakk øl i inngangen til museet og fast food stedet vi spiste på et steinkast unna. Jeg var der med en homofil, amerikansk jøde som hadde mistet besteforeldre i Auschwitz. Bussen var full på vei tilbake til Krakow og vi måtte sitte på gulvet. Vi delte øretelefoner og hørte på amerikansk dansepunk med sosiopolitiske tekster om feminisme og LGBT bevegelsen. Sille Storihle Da jeg gikk i tiende klasse var flere skoler samlet på Frol ungdomsskole for å høre Julius Paltiel fortelle om sine opplevelser på Falstad og Auschwitz. Jeg tror det var noen andre som snakket også. Det var kanskje 1000 elever samlet i gymsalen, og det var vanskelig å høre alt han sa. Kjæresten min gikk på en annen skole enn meg, og jeg var også litt opptatt av å se etter han i mengden. Nå vet jeg en del ting Paltiel sikkert fortalte, men jeg klarer ikke å huske hva han fortalte oss. Men jeg husker at jeg etter det var ferdig ble med kjæresten min hjem og han fikk en South Parknøkkelring i bursdagsgave. Kristin Tårnes Som det står i Falstad Kunsts prosjektbeskrivelse, ønsker vi at kunsten skal bidra i en bredere demokratisk diskusjon om viktige samfunnsspørsmål. Kunstneren besitter en mellomposisjon, en frihet til å gå inn i samfunnsspørsmål og se helhet og sammenheng. Vi representerer oss selv og bygger på egne erfaringer i dette prosjektet. Vi gjenkjenner problematikken i å forholde seg til en historie man ikke har opplevd og vil bidra til en felles bearbeiding i samarbeid med ulike aktører. Basert på egen erfaring og erfaringene fra Falstad Kunsts workshop i 2007, ser vi at samling av grupper på Falstad gir rom for en givende diskusjon. Dette er noe vi vil ta utgangspunkt i og bygge videre på ved å invitere ungdommer inn i en slik sammenheng. I undersøkningen av dette prosjektet har vi sett til sosialt engasjerte kunstprosjekter så vel som til spille- og dokumentarfilmer. Vi har også sett til teoretikere innenfor filosofi, historie og sosiologi. Her er noen eksempler på det vi mener er mest relevant for vårt prosjekt. 3

4 Innenfor sosialt engasjert kunst har vi blant annet sett på Annette Kraussʼ prosjekt Hidden Curriculum der hun arrangerte workshops for ungdom i alderen år. I prosjektet ser hun på former for kunnskap, verdier og mening som ikke er anerkjent og vektlagt som kunnskap gjennom læringsprosesser og dagligliv ved videregående skoler. Hun fikk ungdommene til å undersøke deres egne rutiner og oppførsel på skolen, og omforme disse observasjonene til aksjoner og intervensjoner på skolene, Casco (stedet workshopene ble holdt) og i det offentlige rom. Vi har også sett til filmen Hiroshima Mon Amour fra 1959 skrevet av Marguerite Duras og regissert av Alain Renais. Filmen tar for seg historie og rekonstruksjonen av den. I utdragene vedlagt dette prosjektforslaget (vedlegg # 2) belyses problematikken med å identifisere seg med representasjon produsert for å formidle atombombens konsekvenser i Hiroshima. Filosofen Giorgio Agamben har blant annet skrevet om vitnesbyrd i forbindelse med Holocaust, mekanismene rundt menneskerettigheter, begreper om leir og mennesket som bare life kun eksistens. Hans tekster har gjort at vi har kunnet se sammenhenger mellom 2. verdenskrig og verden i dag. 4.0 Prosjektet Prosjektet er delt inn i tre ulike faser: prosess, utstilling og arkiv. Prosessen vil være en utarbeiding av arkivet hvor elementene i arkivet blir materialisert gjennom dokumentasjon av intervjuer, diskusjoner, presentasjoner og handling. Utstillingen er visningen av denne dokumentasjonen og vil finne sted i løpet av sommeren. Arkivet og arkivskapet vil etter utstillingen doneres til senteret Prosess Prosessen er essensen av prosjektet. Som kunstnere har vi ingen svar på vår problemstilling, men ønsker å skape en dialog om formidling av historie og bearbeidingen av denne. Filosofen Mikhail Bahktin betrakter dialog som et middel for å forstå flere perspektiver og som kan skape utallige muligheter. Prosessen vil i tillegg til kunstnerne involvere seks ungdommer, prosjektgruppen, Falstadsenterets ansatte og andre ressurspersoner. Begge kunstnerne vil bo i Trondheim under hele perioden, noe som gjør at vi jevnlig kan ta turen ut til Falstad Forarbeid Den første delen av forarbeidet vil omfatte videreutviklingen av konseptet presentert i dette prosjektforslaget. Dette vil skje i samarbeid med kunstnerne, prosjektgruppen og Falstadsenteret. Vi ønsker at det endelige forslaget skal skape en dialog, og at det utvikles med hensyn til de ulike aktørenes ønsker. Den andre delen omfatter dannelsen av referansegruppen med seks ungdommer fra 2. klasse på Levanger videregående skole. Kunstnerne vil formidle prosjektet til alle de 21 andreklassene på skolen og invitere til en samtale med de interesserte. Vi vil velge ut en gruppe på bakgrunn av motivasjon, bakgrunn og meninger. Disse vil delta i en tredelt prosess som 4

5 består av tre workshoper. Det vil bli skrevet en kontrakt med disse som redegjør for prosessen, deres oppgave i prosjektet og hvordan vi vil kunne bruke dokumentasjonen av dette i utstillingen og i arkivet. Vi vil ivareta individuell identitet, men det er ønskelig at vi unngår personfokus i representasjonen av ungdommene, og poengtere at det er en subjektiv fremstilling av en aldersgruppe. I tillegg til dekking av kost, losji og transport vil de bli gitt en symbolsk sum for engasjementet. Websiden vil være tilgjenglig før vi besøker Levanger VGS, slik at referansegruppa opparbeider seg en tilhørighet til arkivet og deres bidrag til det Delprosjekter Prosessen er delt i tre steg som utarter seg som tre workshops med ulikt fokus og ulike fremgangsmåter. En annen del av prosessen vil gå parallelt med workshopene og er en del hvor kunstnerne gir publikum innblikk i utviklingen og problemstillingene som ligger i prosjektet. De tre workshopene og denne delen danner de fire kategoriene i arkivet. a) Steg 1 UNGDOM Sted: Falstadsenteret Når: To dager i februar med overnatting (se fremdriftsplan for detaljer) Hvem: Referansegruppa bestående av kunstnerne og de seks ungdommene Den første workshopen skal kartlegge hva ungdommene allerede vet om 2. verdenskrig, Holocaust, fangeleirer, menneskerettigheter, Falstad o.l. Vi krever ingen forkunnskaper eller forberedning av ungdommene, og vil kun finne ut hva de kjenner til. En viktig del vil også være å bli kjent med individene i gruppen, skape tillit mellom aktørene og gjøre de mer bevisst i forhold til kunstprosjektet og dets intensjoner. Kartleggingen vil ta form som individuelle intervjuer, felles tankekart, befaring på Falstadsenteret og i området rundt. Det vil også bli gitt mulighet for at ungdommene kan intervjue kunstnerne. Denne delen vil dokumenteres av kunstnerne med foto, video og lydopptak, tekst, utsagn og tankekart. Ingen dokumentasjon vil bli publisert uten de involvertes samtykke. b) Steg 2 FALSTAD Sted: Falstadsenteret Når: To dager i mars med overnatting (se fremdriftsplan for detaljer) 5

6 Hvem: Referansegruppa bestående av kunstnerne og de seks ungdommene, samt ansatte ved Falstadsenteret og to gjestende ressurspersoner Den andre workshopen vil omhandle formidling og Falstadsenteret som undervisningsinstitusjon. Denne delen må utvikles i samarbeid med senteret, de ansattes erfaringer og det pedagogiske opplegget. Vi mener at man kan ta utgangspunkt i senterets temapakke: Nazisme, - ideologi, utvikling og konsekvenser, og den kan tilpasses etter resten av opplegget. Her er det ønskelig å også trekke inn andre ressurspersoner som kan bidra i diskusjonen, for eksempel filosofer, sosiologer og sosialpsykologer. Vi ser for oss at hele gruppen deltar i opplegget basert på temapakken, med påfølgende innlegg fra eksterne ressurspersoner. Dette danner grunnlag for diskusjon i etterkant. Her vil fokuset ligge på problemstillingen om hvordan man kan formidle historie, og hvordan man kan lære av den. Vi vil skape en dialog der alle parter, og spesielt ungdommene, er en ressurs. Dette vil dokumenteres av kunstnerne ved hjelp av foto, video, referater og refleksjoner som gjøres i løpet av arrangementet. Ingen dokumentasjon vil bli publisert uten de involvertes samtykke. c) Steg 3 KUNST Sted: Falstadsenteret Når: To dager i mars med overnatting (se fremdriftsplan for detaljer) Hvem: Referansegruppa bestående av kunstnerne og de seks ungdommene Med denne workshopen vil vi synliggjøre kunstnere som arbeider i offentlige rom for ungdommene. Vi vil vise konkrete eksempler på slike prosjekter og kunstneriske strategier for å aktualisere og forklare det temporære aspektet i Falstad Kunst. Vi vil gi gruppa et innblikk i våre refleksjoner og utfordringer i arbeidet med dette prosjektet. Workshopen vil foruten å ha en innføring i de overnevnte temaene føre til en praktisk del som tar form som handling. Ungdommene vil ta del i denne delen vel vitende om hva de er med på og med hvilke kunstneriske og etiske intensjoner. Handlingen vil være stedspesifikk i forhold til Falstad og være temporær. Det vil være en performativ handling foran kamera med kun gruppen tilstede. Dette vil foto- og videodokumenteres av kunstnerne. Ingen dokumentasjon vil bli publisert uten de involvertes samtykke. d) Prosessdokumentasjon Å jobbe med Falstad som utgangspunkt er både utfordrende og engasjerende. Det er en rekke etiske, estetiske og politiske problemstillinger som påvirker 6

7 den kunstneriske prosessen. Det er viktig at publikum får innsyn i dette feltet og forstår de valg som er blitt tatt. Derfor vil den kunstneriske prosessen dokumenteres kontinuerlig i form av tekst, foto og skisser, og presenteres som en prosessdagbok i utstillingen, og senere i arkivet. Denne delen vil også sette prosjektet inn i en sammenheng med andre lignende kunstprosjekter og diskutere hva kunst kan gjøre i slike sammenhenger som Falstad. Seminaret Kunst, erindring og identitet vil være et naturlig sted å fortsette denne diskusjonen Bearbeiding av materialet Bearbeiding av materialet som opparbeides i prosessen vil skje på ulike tidspunkt. Etter hver workshop vil tekst og foto legges ut på nettet med samtykke fra de involverte. Videomaterialet vil bearbeides etter at alle delprosjektene er ferdige. Da får vi overblikk over materialet og kan planlegge redigeringen for å sette sammen en helhet. Det er viktig at alt materialet blir gjennomgått og bearbeidet slik at fremstillingen ikke kun blir dokumentasjon av prosessen, men også et verk i seg selv. Vi vil også jobbe med å gjøre materialet forståelig, tilgjengelig og interessant for publikum Utstilling Utstillingen vil være i utstillingsrommet i første etasje og viser de fire kategoriene i prosjektet. Den vil fra mai til september 2009 gi besøkende på senteret et innblikk i prosjektet. Utstillingen vil vise de ulike kategoriene i arkivet. Vi vil bruke foto, tekst, plansjer, video og lyd. (se skisse over utstillingen, vedlegg # 5) I tillegg vil det være en interaktiv del i form av en vegg for lapper hvor publikum kan gi tilbakemelding på prosjektet på samme måte som elevene gir respons på utstillingen og undervisningen til vanlig. Arkivskapet vil også være en del av utstillingen Arkiv Arkivet vil tilfalle senteret og kunne benyttes i undervisning. Arkivet skal plasseres i et skap som utformes som en tredimensjonal versjon av logoen. Arkivskapet vil blant annet inneholde dvd-er, fotografier og skriftlig dokumentasjon av prosjektet. (se skisse av arkivskapet, vedlegg # 6) Dette arkivet skal også være tilgjenglig for publikum som besøker senteret utenfor en undervisningssituasjon. Det vil sammen med Falstadsenteret utvikles retningslinjer for bruk og mulig videreføring av konseptet. Om det er ønskelig fra Falstadsenterets side og om prosjektets resultat tillater det, kan kunstnerne engasjeres på et senere tidspunkt med å videreutvikle arkivet slik at det lettere kan brukes i formidlings og utstillingssammenheng. 5.0 Fremgangsmåte og hensyn 7

8 Dette prosjektforslaget er planlagt, men har flere uforutsigbare faktorer som vi er klar over og ønsker skal påvirke prosjektet. En av disse uforutsigbare faktorene er Falstadsenteret og deres ansatte. Det er viktig at dette forslaget formidles med en forståelse for at kunstnerne ser et potensial for et positivt samarbeid hvor både senteret, kunstnerne og ungdommene kan nå refleksjon og bidra til forståelse. Forslaget er ingen kritikk av undervisningstilbudet eller fremgangsmåten, men en mulighet for en videre forskning under andre forhold av denne praksisen og generell annen formidling av historiske hendelser. Steg 2 skal utvikles med hensyn til Falstadsenterets egen intensjon. Prosjektet baseres på tillitt og kommunikasjon over tid og vi ønsker ikke å bruke ungdommene som instrumenter for å bevise en hypotese. De er ansatte i vårt prosjekt som individer med en kompetanse på det å være ung og forholde seg til krigshistorie. De skal bli tatt seriøst og må være inneforstått med de forpliktelser det innebærer å delta i dette prosjektet. Vi har lagt opp til at de deltar tre helger, og ikke trenger å jobbe med prosjektet utover det. Vi krever heller ingen spesielle forkunnskaper av ungdommene. Kunstnerne har hatt mange diskusjoner som dreier seg om etikk og moral med hensyn til sosialt engasjert kunst. Dette prosjektforslaget forsøker å ivareta og fremme den etikk og respekt for individet det vil innebære å jobbe med folk på en slik måte. Vi vil ikke at prosjektet bare skal være et supplement til resten av aktiviteten på senteret, men ønsker å gå inn i aktiviteten og se den med et annet blikk. Vi vil stille andre spørsmål, og forhåpentligvis dra diskusjonen lenger enn det senteret har mulighet til i den vanlige driften. Selv om det står i prosjektbeskrivelsen til Falstad Kunst at det kan være fruktbart å forholde seg til de etiske problemstillingene i et annet utrykk enn det verbale, vil vi likevel fokusere på det verbale i vårt prosjekt. I arbeid med ungdom mener vi at det er det verbale språket som en først og fremst må benytte seg av. Det er det språket som brukes mest av de institusjoner og situasjoner som tilrettelegger for læringen. Vårt prosjekt ønsker å ta utgangspunkt nettopp i denne situasjonen som ungdommene kjenner seg igjen i, og utforske og utvikle den videre. Selv om vi ønsker å fokusere på det verbale, vil estetikk også være en viktig del av prosjektet. Estetikken vil være viktig både i bearbeidingen av materialet og i den visuelle profilen vi har utformet. Vi mener det er viktig å ha en gjenkjennelig profil som gjør det lettere å markedsføre og synliggjøre prosjektet. Websiden er en viktig del av dette i forhold til ønsket om å nå et bredt publikum, også utenfor Falstadsenterets besøkende. 8

9 SKISSE AV ARKIVET EN TREDIMENSJONAL VERSJON AV LOGO VEDLEGG # 6 ARKIVPLAN ARKIV ANNO 09 ARKIV ANNO 09 PROSESSDAGBOK LYSPÆRE SOM LYSER GJENNOM VINDUENE PÅ FALSTADMODELL TEKSTBASERT DOKUMENTASJON FOTOGRAFIER DVD-er HYLLE SKAPDØR MED ARKIVPLAN OG PROSESSDAGBOK CD-er HYLLE CD-SPILLER TV DVD-SPILLER KABELUTTAK HJUL

10 SKISSE AV UTSTILLING VEDLEGG # 56 7 Skisse over bruk av utstillingsrom i første etasje. Utstillingen deles opp ved hjelp av arkivets fargekoder WC Visning av prosjektet og arkivplanen på vegg, tekst og bilder. 2. Tekst Tekst Tekst Skjerm Steg 1 - UNGDOM Produkter fra workshop vises som tekst, foto og video. 3. Tekst Tekst Tekst Skjerm Steg 2 - FALSTAD Produkter fra workshop vises som tekst, foto og video. 4.Steg 3 - KUNST Visning av videodokumentasjon av handling. Vises ved hjelp av projektor. 5. PROSESSDAGBOK Sittegruppe med flere opplag av prosessdagboken. 6. Selve arkivet med lys. 7. Respons fra publikum i form av lapper på vegg.

11 UTKAST TIL WEBSIDE VEDLEGG # 4 Websiden er et viktig kommunikasjonsmiddel for prosjektet. Med den ønsker vi at prosjektet skal kunne nå ut til et publikum som ikke har mulighet for et direkte besøk på Falstad. Prosjektet har sine røtter på Falstad forteller det en historie mange uten tilknytning til Falstad kan kjenne seg igjen i. Websiden vil vise prosessen og produktene som kommer ut av den. Forslag til infrastruktur for webside ARKIV ANNO 09 ARKIV OM PROSJEKTET OM FALSTAD KUNST OM OSS KONTAKT UNGDOM FALSTAD KUNST PROSESS I hovedrammen vil man kunne følge prosessen og utviklingen av hver enkelt kategori. Websiden oppdateres etter hver workshop med oppsummerende bilder og tekst. Når utstillingen åpner vil elementene i arkivet i form av video, lyd etc. også legges ut på prosjektets nettside Design: Sille Storihle Webmaster: Kristin Tårnes

12 VEDLEGG # 3 ARKIV ANNO 09 BIDRAGSYTERE OG ARKIVPLAN 1. REFERANSEGRUPPE OG BIDRAGSYTERE TIL ARKIVET KRISTIN TÅRNES SILLE STORIHLE UNGDOM 1 UNGDOM 2 UNGDOM 3 UNGDOM 4 UNGDOM 5 UNGDOM 6 ANSATTE VED FALSTADSENTERET EKSTERNE RESSURSPERSONER 2. ARKIVPLAN Arkivet består av fire ulike kategorier som er alle deler av prosessen som foregår fra januar til mai Steg 1 - UNGDOM Videointervjuer, lydopptak, tankekart, tekst i form av utsagn etc. Steg 2 - FALSTAD Videodokumentasjon, referater, refleksjon i form av tekst. Steg 3 - KUNST Videodokumentasjon av en handling ledet av kunstnerne. PROSESSDOKUMENTASJON En prosessdagbok som viser den kunstneriske utviklingen i form av notater, skisser, fotografier, tekst etc.