VEDLEGG # 1 ARKIV ANNO 09 PROSJEKTBESKRIVELSE ARKIV ANNO 09 KUNSTNERE KRISTIN TÅRNES SILLE STORIHLE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VEDLEGG # 1 ARKIV ANNO 09 PROSJEKTBESKRIVELSE ARKIV ANNO 09 KUNSTNERE KRISTIN TÅRNES SILLE STORIHLE"

Transkript

1 VEDLEGG # 1 ARKIV ANNO 09 PROSJEKTBESKRIVELSE ARKIV ANNO 09 KUNSTNERE KRISTIN TÅRNES SILLE STORIHLE

2 Prosjektbeskrivelse ARKIV ANNO ʼ09 Ledet og initiert av Kristin Tårnes og Sille Storihle Prosessperiode: Utstillingsperiode: Arkiv: Idé Vår idé er å lage et arkiv over lokale ungdommers forhold til 2. verdenskrig og Holocaust med utgangspunkt i Falstad, men ikke avgrenset til Falstad. Samtidig skal arkivet skape diskusjons- og utviklingsgrunnlag for Falstadsenterets virke som formidlingsinstitusjon og kunsten som et verktøy i en slik sammenheng. Arkivet skal utarbeides i sammenheng med en referansegruppe bestående av seks ungdommer og kunstnerne, med tidvis ekstern involvering fra teoretikere og Falstadsenterets ansatte. Arkivet vil bli lagt i et arkivskap formet som logoen, og vil etter endt utstillingsperiode doneres til senteret. 2.0 Formål Vi vil skape en dyptgående refleksjon over hvordan ungdommer i års alderen forholder seg til 2. verdenskrig og hvordan man kan lære noe av historien. Vi ønsker å ta utgangspunkt i Falstadsenterets undervisningstilbud, gå inn i deres virke, og som kunstnere stille andre spørsmål. Vi vil med prosjektet synliggjøre en stemme som Falstadsenteret nå kun får formidlet gjennom veggen med lapper, der ungdommene skriver sin reaksjon på møtet med stedet. Vi mener det bør gis et større innblikk i målgruppens tanker, refleksjoner og utfordringer ved å skulle se sammenhengen mellom fortid, nåtid og fremtid. Dette skal skje ved å engasjere en gruppe elever over lenger tid, som i samarbeid med kunstnerne og andre går dypere inn i problematikken. Arkivet skal etter utstillingsperioden gi materiale som besøkende og Falstadsenteret selv kan benytte i den videre formidlingen av historien. Vi mener ungdom trenger å se andre ungdommer og sin egen tid for å kunne reflektere over krigshandlinger, massemord og ideologisk utvikling. 3.0 Bakgrunn Motivasjonen vår for å gjøre dette prosjektet er å undersøke hvordan man kan lære noe av historien og bearbeidingen av historiske hendelser man selv ikke har vært en del av. Ungdom er målgruppen for mye av materialet som vises angående 2. verdenskrig. I regi av skoler og formidlingsinstitusjoner ser man minnesmerker og blir fortalt historier som skal forhindre at historien gjentar seg. Man besøker tyske konsentrasjonsleirer, møter overlevende, ser Schindlerʼs liste og leser Det angår også deg. Man kjenner til Eichmann og Anne Frank, men å bære fakler til minne om 2

3 Krystallnatten og høre slagordet Aldri mer igjen og igjen gir ikke nødvendigvis verktøy for å kunne gjenkjenne mekanismene bak hendelser som Holocaust. Ungdommer fylles opp av vitnesbyrd, symboler og bilder de ikke har opplevd og ikke kjenner igjen. Falstadsenterets utfordring ligger i å skape forståelse mellom fortid, nåtid og fremtid. Problemstillingen vår er hvordan man kan skape denne forståelsen. Vi har i samtale med hverandre funnet eksempler på egne erfaringer med det å prøve å forstå historien ved å besøke konsentrasjonsleirer og møte overlevende fra dem: vi var innom Terezenstadt på vei hjem fra en håndballturnering i Tsjekkia. Fem år senere var jeg i Auschwitz. Og når jeg tenker over hva jeg husker best er det ikke de tingene jeg forventet å se. Det var ikke glassmontrene med hår og briller, heller ikke inngangsskiltet eller togsporene jeg kjente igjen fra filmer jeg har sett. Jeg husker de polske fotballsupporterne som drakk øl i inngangen til museet og fast food stedet vi spiste på et steinkast unna. Jeg var der med en homofil, amerikansk jøde som hadde mistet besteforeldre i Auschwitz. Bussen var full på vei tilbake til Krakow og vi måtte sitte på gulvet. Vi delte øretelefoner og hørte på amerikansk dansepunk med sosiopolitiske tekster om feminisme og LGBT bevegelsen. Sille Storihle Da jeg gikk i tiende klasse var flere skoler samlet på Frol ungdomsskole for å høre Julius Paltiel fortelle om sine opplevelser på Falstad og Auschwitz. Jeg tror det var noen andre som snakket også. Det var kanskje 1000 elever samlet i gymsalen, og det var vanskelig å høre alt han sa. Kjæresten min gikk på en annen skole enn meg, og jeg var også litt opptatt av å se etter han i mengden. Nå vet jeg en del ting Paltiel sikkert fortalte, men jeg klarer ikke å huske hva han fortalte oss. Men jeg husker at jeg etter det var ferdig ble med kjæresten min hjem og han fikk en South Parknøkkelring i bursdagsgave. Kristin Tårnes Som det står i Falstad Kunsts prosjektbeskrivelse, ønsker vi at kunsten skal bidra i en bredere demokratisk diskusjon om viktige samfunnsspørsmål. Kunstneren besitter en mellomposisjon, en frihet til å gå inn i samfunnsspørsmål og se helhet og sammenheng. Vi representerer oss selv og bygger på egne erfaringer i dette prosjektet. Vi gjenkjenner problematikken i å forholde seg til en historie man ikke har opplevd og vil bidra til en felles bearbeiding i samarbeid med ulike aktører. Basert på egen erfaring og erfaringene fra Falstad Kunsts workshop i 2007, ser vi at samling av grupper på Falstad gir rom for en givende diskusjon. Dette er noe vi vil ta utgangspunkt i og bygge videre på ved å invitere ungdommer inn i en slik sammenheng. I undersøkningen av dette prosjektet har vi sett til sosialt engasjerte kunstprosjekter så vel som til spille- og dokumentarfilmer. Vi har også sett til teoretikere innenfor filosofi, historie og sosiologi. Her er noen eksempler på det vi mener er mest relevant for vårt prosjekt. 3

4 Innenfor sosialt engasjert kunst har vi blant annet sett på Annette Kraussʼ prosjekt Hidden Curriculum der hun arrangerte workshops for ungdom i alderen år. I prosjektet ser hun på former for kunnskap, verdier og mening som ikke er anerkjent og vektlagt som kunnskap gjennom læringsprosesser og dagligliv ved videregående skoler. Hun fikk ungdommene til å undersøke deres egne rutiner og oppførsel på skolen, og omforme disse observasjonene til aksjoner og intervensjoner på skolene, Casco (stedet workshopene ble holdt) og i det offentlige rom. Vi har også sett til filmen Hiroshima Mon Amour fra 1959 skrevet av Marguerite Duras og regissert av Alain Renais. Filmen tar for seg historie og rekonstruksjonen av den. I utdragene vedlagt dette prosjektforslaget (vedlegg # 2) belyses problematikken med å identifisere seg med representasjon produsert for å formidle atombombens konsekvenser i Hiroshima. Filosofen Giorgio Agamben har blant annet skrevet om vitnesbyrd i forbindelse med Holocaust, mekanismene rundt menneskerettigheter, begreper om leir og mennesket som bare life kun eksistens. Hans tekster har gjort at vi har kunnet se sammenhenger mellom 2. verdenskrig og verden i dag. 4.0 Prosjektet Prosjektet er delt inn i tre ulike faser: prosess, utstilling og arkiv. Prosessen vil være en utarbeiding av arkivet hvor elementene i arkivet blir materialisert gjennom dokumentasjon av intervjuer, diskusjoner, presentasjoner og handling. Utstillingen er visningen av denne dokumentasjonen og vil finne sted i løpet av sommeren. Arkivet og arkivskapet vil etter utstillingen doneres til senteret Prosess Prosessen er essensen av prosjektet. Som kunstnere har vi ingen svar på vår problemstilling, men ønsker å skape en dialog om formidling av historie og bearbeidingen av denne. Filosofen Mikhail Bahktin betrakter dialog som et middel for å forstå flere perspektiver og som kan skape utallige muligheter. Prosessen vil i tillegg til kunstnerne involvere seks ungdommer, prosjektgruppen, Falstadsenterets ansatte og andre ressurspersoner. Begge kunstnerne vil bo i Trondheim under hele perioden, noe som gjør at vi jevnlig kan ta turen ut til Falstad Forarbeid Den første delen av forarbeidet vil omfatte videreutviklingen av konseptet presentert i dette prosjektforslaget. Dette vil skje i samarbeid med kunstnerne, prosjektgruppen og Falstadsenteret. Vi ønsker at det endelige forslaget skal skape en dialog, og at det utvikles med hensyn til de ulike aktørenes ønsker. Den andre delen omfatter dannelsen av referansegruppen med seks ungdommer fra 2. klasse på Levanger videregående skole. Kunstnerne vil formidle prosjektet til alle de 21 andreklassene på skolen og invitere til en samtale med de interesserte. Vi vil velge ut en gruppe på bakgrunn av motivasjon, bakgrunn og meninger. Disse vil delta i en tredelt prosess som 4

5 består av tre workshoper. Det vil bli skrevet en kontrakt med disse som redegjør for prosessen, deres oppgave i prosjektet og hvordan vi vil kunne bruke dokumentasjonen av dette i utstillingen og i arkivet. Vi vil ivareta individuell identitet, men det er ønskelig at vi unngår personfokus i representasjonen av ungdommene, og poengtere at det er en subjektiv fremstilling av en aldersgruppe. I tillegg til dekking av kost, losji og transport vil de bli gitt en symbolsk sum for engasjementet. Websiden vil være tilgjenglig før vi besøker Levanger VGS, slik at referansegruppa opparbeider seg en tilhørighet til arkivet og deres bidrag til det Delprosjekter Prosessen er delt i tre steg som utarter seg som tre workshops med ulikt fokus og ulike fremgangsmåter. En annen del av prosessen vil gå parallelt med workshopene og er en del hvor kunstnerne gir publikum innblikk i utviklingen og problemstillingene som ligger i prosjektet. De tre workshopene og denne delen danner de fire kategoriene i arkivet. a) Steg 1 UNGDOM Sted: Falstadsenteret Når: To dager i februar med overnatting (se fremdriftsplan for detaljer) Hvem: Referansegruppa bestående av kunstnerne og de seks ungdommene Den første workshopen skal kartlegge hva ungdommene allerede vet om 2. verdenskrig, Holocaust, fangeleirer, menneskerettigheter, Falstad o.l. Vi krever ingen forkunnskaper eller forberedning av ungdommene, og vil kun finne ut hva de kjenner til. En viktig del vil også være å bli kjent med individene i gruppen, skape tillit mellom aktørene og gjøre de mer bevisst i forhold til kunstprosjektet og dets intensjoner. Kartleggingen vil ta form som individuelle intervjuer, felles tankekart, befaring på Falstadsenteret og i området rundt. Det vil også bli gitt mulighet for at ungdommene kan intervjue kunstnerne. Denne delen vil dokumenteres av kunstnerne med foto, video og lydopptak, tekst, utsagn og tankekart. Ingen dokumentasjon vil bli publisert uten de involvertes samtykke. b) Steg 2 FALSTAD Sted: Falstadsenteret Når: To dager i mars med overnatting (se fremdriftsplan for detaljer) 5

6 Hvem: Referansegruppa bestående av kunstnerne og de seks ungdommene, samt ansatte ved Falstadsenteret og to gjestende ressurspersoner Den andre workshopen vil omhandle formidling og Falstadsenteret som undervisningsinstitusjon. Denne delen må utvikles i samarbeid med senteret, de ansattes erfaringer og det pedagogiske opplegget. Vi mener at man kan ta utgangspunkt i senterets temapakke: Nazisme, - ideologi, utvikling og konsekvenser, og den kan tilpasses etter resten av opplegget. Her er det ønskelig å også trekke inn andre ressurspersoner som kan bidra i diskusjonen, for eksempel filosofer, sosiologer og sosialpsykologer. Vi ser for oss at hele gruppen deltar i opplegget basert på temapakken, med påfølgende innlegg fra eksterne ressurspersoner. Dette danner grunnlag for diskusjon i etterkant. Her vil fokuset ligge på problemstillingen om hvordan man kan formidle historie, og hvordan man kan lære av den. Vi vil skape en dialog der alle parter, og spesielt ungdommene, er en ressurs. Dette vil dokumenteres av kunstnerne ved hjelp av foto, video, referater og refleksjoner som gjøres i løpet av arrangementet. Ingen dokumentasjon vil bli publisert uten de involvertes samtykke. c) Steg 3 KUNST Sted: Falstadsenteret Når: To dager i mars med overnatting (se fremdriftsplan for detaljer) Hvem: Referansegruppa bestående av kunstnerne og de seks ungdommene Med denne workshopen vil vi synliggjøre kunstnere som arbeider i offentlige rom for ungdommene. Vi vil vise konkrete eksempler på slike prosjekter og kunstneriske strategier for å aktualisere og forklare det temporære aspektet i Falstad Kunst. Vi vil gi gruppa et innblikk i våre refleksjoner og utfordringer i arbeidet med dette prosjektet. Workshopen vil foruten å ha en innføring i de overnevnte temaene føre til en praktisk del som tar form som handling. Ungdommene vil ta del i denne delen vel vitende om hva de er med på og med hvilke kunstneriske og etiske intensjoner. Handlingen vil være stedspesifikk i forhold til Falstad og være temporær. Det vil være en performativ handling foran kamera med kun gruppen tilstede. Dette vil foto- og videodokumenteres av kunstnerne. Ingen dokumentasjon vil bli publisert uten de involvertes samtykke. d) Prosessdokumentasjon Å jobbe med Falstad som utgangspunkt er både utfordrende og engasjerende. Det er en rekke etiske, estetiske og politiske problemstillinger som påvirker 6

7 den kunstneriske prosessen. Det er viktig at publikum får innsyn i dette feltet og forstår de valg som er blitt tatt. Derfor vil den kunstneriske prosessen dokumenteres kontinuerlig i form av tekst, foto og skisser, og presenteres som en prosessdagbok i utstillingen, og senere i arkivet. Denne delen vil også sette prosjektet inn i en sammenheng med andre lignende kunstprosjekter og diskutere hva kunst kan gjøre i slike sammenhenger som Falstad. Seminaret Kunst, erindring og identitet vil være et naturlig sted å fortsette denne diskusjonen Bearbeiding av materialet Bearbeiding av materialet som opparbeides i prosessen vil skje på ulike tidspunkt. Etter hver workshop vil tekst og foto legges ut på nettet med samtykke fra de involverte. Videomaterialet vil bearbeides etter at alle delprosjektene er ferdige. Da får vi overblikk over materialet og kan planlegge redigeringen for å sette sammen en helhet. Det er viktig at alt materialet blir gjennomgått og bearbeidet slik at fremstillingen ikke kun blir dokumentasjon av prosessen, men også et verk i seg selv. Vi vil også jobbe med å gjøre materialet forståelig, tilgjengelig og interessant for publikum Utstilling Utstillingen vil være i utstillingsrommet i første etasje og viser de fire kategoriene i prosjektet. Den vil fra mai til september 2009 gi besøkende på senteret et innblikk i prosjektet. Utstillingen vil vise de ulike kategoriene i arkivet. Vi vil bruke foto, tekst, plansjer, video og lyd. (se skisse over utstillingen, vedlegg # 5) I tillegg vil det være en interaktiv del i form av en vegg for lapper hvor publikum kan gi tilbakemelding på prosjektet på samme måte som elevene gir respons på utstillingen og undervisningen til vanlig. Arkivskapet vil også være en del av utstillingen Arkiv Arkivet vil tilfalle senteret og kunne benyttes i undervisning. Arkivet skal plasseres i et skap som utformes som en tredimensjonal versjon av logoen. Arkivskapet vil blant annet inneholde dvd-er, fotografier og skriftlig dokumentasjon av prosjektet. (se skisse av arkivskapet, vedlegg # 6) Dette arkivet skal også være tilgjenglig for publikum som besøker senteret utenfor en undervisningssituasjon. Det vil sammen med Falstadsenteret utvikles retningslinjer for bruk og mulig videreføring av konseptet. Om det er ønskelig fra Falstadsenterets side og om prosjektets resultat tillater det, kan kunstnerne engasjeres på et senere tidspunkt med å videreutvikle arkivet slik at det lettere kan brukes i formidlings og utstillingssammenheng. 5.0 Fremgangsmåte og hensyn 7

8 Dette prosjektforslaget er planlagt, men har flere uforutsigbare faktorer som vi er klar over og ønsker skal påvirke prosjektet. En av disse uforutsigbare faktorene er Falstadsenteret og deres ansatte. Det er viktig at dette forslaget formidles med en forståelse for at kunstnerne ser et potensial for et positivt samarbeid hvor både senteret, kunstnerne og ungdommene kan nå refleksjon og bidra til forståelse. Forslaget er ingen kritikk av undervisningstilbudet eller fremgangsmåten, men en mulighet for en videre forskning under andre forhold av denne praksisen og generell annen formidling av historiske hendelser. Steg 2 skal utvikles med hensyn til Falstadsenterets egen intensjon. Prosjektet baseres på tillitt og kommunikasjon over tid og vi ønsker ikke å bruke ungdommene som instrumenter for å bevise en hypotese. De er ansatte i vårt prosjekt som individer med en kompetanse på det å være ung og forholde seg til krigshistorie. De skal bli tatt seriøst og må være inneforstått med de forpliktelser det innebærer å delta i dette prosjektet. Vi har lagt opp til at de deltar tre helger, og ikke trenger å jobbe med prosjektet utover det. Vi krever heller ingen spesielle forkunnskaper av ungdommene. Kunstnerne har hatt mange diskusjoner som dreier seg om etikk og moral med hensyn til sosialt engasjert kunst. Dette prosjektforslaget forsøker å ivareta og fremme den etikk og respekt for individet det vil innebære å jobbe med folk på en slik måte. Vi vil ikke at prosjektet bare skal være et supplement til resten av aktiviteten på senteret, men ønsker å gå inn i aktiviteten og se den med et annet blikk. Vi vil stille andre spørsmål, og forhåpentligvis dra diskusjonen lenger enn det senteret har mulighet til i den vanlige driften. Selv om det står i prosjektbeskrivelsen til Falstad Kunst at det kan være fruktbart å forholde seg til de etiske problemstillingene i et annet utrykk enn det verbale, vil vi likevel fokusere på det verbale i vårt prosjekt. I arbeid med ungdom mener vi at det er det verbale språket som en først og fremst må benytte seg av. Det er det språket som brukes mest av de institusjoner og situasjoner som tilrettelegger for læringen. Vårt prosjekt ønsker å ta utgangspunkt nettopp i denne situasjonen som ungdommene kjenner seg igjen i, og utforske og utvikle den videre. Selv om vi ønsker å fokusere på det verbale, vil estetikk også være en viktig del av prosjektet. Estetikken vil være viktig både i bearbeidingen av materialet og i den visuelle profilen vi har utformet. Vi mener det er viktig å ha en gjenkjennelig profil som gjør det lettere å markedsføre og synliggjøre prosjektet. Websiden er en viktig del av dette i forhold til ønsket om å nå et bredt publikum, også utenfor Falstadsenterets besøkende. 8

9 SKISSE AV ARKIVET EN TREDIMENSJONAL VERSJON AV LOGO VEDLEGG # 6 ARKIVPLAN ARKIV ANNO 09 ARKIV ANNO 09 PROSESSDAGBOK LYSPÆRE SOM LYSER GJENNOM VINDUENE PÅ FALSTADMODELL TEKSTBASERT DOKUMENTASJON FOTOGRAFIER DVD-er HYLLE SKAPDØR MED ARKIVPLAN OG PROSESSDAGBOK CD-er HYLLE CD-SPILLER TV DVD-SPILLER KABELUTTAK HJUL

10 SKISSE AV UTSTILLING VEDLEGG # 56 7 Skisse over bruk av utstillingsrom i første etasje. Utstillingen deles opp ved hjelp av arkivets fargekoder WC Visning av prosjektet og arkivplanen på vegg, tekst og bilder. 2. Tekst Tekst Tekst Skjerm Steg 1 - UNGDOM Produkter fra workshop vises som tekst, foto og video. 3. Tekst Tekst Tekst Skjerm Steg 2 - FALSTAD Produkter fra workshop vises som tekst, foto og video. 4.Steg 3 - KUNST Visning av videodokumentasjon av handling. Vises ved hjelp av projektor. 5. PROSESSDAGBOK Sittegruppe med flere opplag av prosessdagboken. 6. Selve arkivet med lys. 7. Respons fra publikum i form av lapper på vegg.

11 UTKAST TIL WEBSIDE VEDLEGG # 4 Websiden er et viktig kommunikasjonsmiddel for prosjektet. Med den ønsker vi at prosjektet skal kunne nå ut til et publikum som ikke har mulighet for et direkte besøk på Falstad. Prosjektet har sine røtter på Falstad forteller det en historie mange uten tilknytning til Falstad kan kjenne seg igjen i. Websiden vil vise prosessen og produktene som kommer ut av den. Forslag til infrastruktur for webside ARKIV ANNO 09 ARKIV OM PROSJEKTET OM FALSTAD KUNST OM OSS KONTAKT UNGDOM FALSTAD KUNST PROSESS I hovedrammen vil man kunne følge prosessen og utviklingen av hver enkelt kategori. Websiden oppdateres etter hver workshop med oppsummerende bilder og tekst. Når utstillingen åpner vil elementene i arkivet i form av video, lyd etc. også legges ut på prosjektets nettside Design: Sille Storihle Webmaster: Kristin Tårnes

12 VEDLEGG # 3 ARKIV ANNO 09 BIDRAGSYTERE OG ARKIVPLAN 1. REFERANSEGRUPPE OG BIDRAGSYTERE TIL ARKIVET KRISTIN TÅRNES SILLE STORIHLE UNGDOM 1 UNGDOM 2 UNGDOM 3 UNGDOM 4 UNGDOM 5 UNGDOM 6 ANSATTE VED FALSTADSENTERET EKSTERNE RESSURSPERSONER 2. ARKIVPLAN Arkivet består av fire ulike kategorier som er alle deler av prosessen som foregår fra januar til mai Steg 1 - UNGDOM Videointervjuer, lydopptak, tankekart, tekst i form av utsagn etc. Steg 2 - FALSTAD Videodokumentasjon, referater, refleksjon i form av tekst. Steg 3 - KUNST Videodokumentasjon av en handling ledet av kunstnerne. PROSESSDOKUMENTASJON En prosessdagbok som viser den kunstneriske utviklingen i form av notater, skisser, fotografier, tekst etc.

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplankode: XXXX-XX Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

Wenche Gulbransen Falstad; Et temporært kunstprosjekt

Wenche Gulbransen Falstad; Et temporært kunstprosjekt Wenche Gulbransen Falstad; Et temporært kunstprosjekt Definisjon av oppgaven: Komiteen ønsker å 1. Markere Falstad 2. Formidle Falstads historie 3. At kunstprosjektet skal være et supplement i formidlingen

Detaljer

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud WONG CHUNG-YU Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 07.10. - 13.11.11 Varighet: 45 min. FAGOMRÅDER:

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

Ungdomsmedvirkning. Greåker vgs science linja 2.trinn - INSPIRIA 2013-2014

Ungdomsmedvirkning. Greåker vgs science linja 2.trinn - INSPIRIA 2013-2014 Ungdomsmedvirkning Greåker vgs science linja 2.trinn - INSPIRIA 2013-2014 Hvorfor I Kunnskap om publikumsgruppen Hva opplever ungdom som engasjerende? Hva opptar ungdom? Hvordan opplever ungdom vitensentre

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Trinn/nivå: 8.-10. trinn, gjerne aldersblanding Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kjenne til forutsetninger som

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

Innkalling og saksliste ble godkjent med noen endringer på rekkefølge av sakene. Ingen saker ble meldt inn til eventuelt.

Innkalling og saksliste ble godkjent med noen endringer på rekkefølge av sakene. Ingen saker ble meldt inn til eventuelt. Referat fra møtet 29.-30. september Tilstede: Hans-Kristian Hernes, Tine A. Hestbek, Jorunn Dahl Nordgård, Kristine Evjen, Geir Salvesen, Inger Margrethe Tallaksen, Rolf Mikkelsen, Kevin Johansen, Marianne

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Presenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen

Presenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen Presenterer: BRENTE ORD En utstilling om kunst og ord Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen Telemark kunstnersenters mål med utstillingen: Telemark Kunstnersenter ønsker å synliggjøre keramikken som

Detaljer

Informasjon til lærere SOFT TECHNOLOGY LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere SOFT TECHNOLOGY LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere SOFT TECHNOLOGY LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud SOFT TECHNOLOGY Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 19.08. - 25.09.11 Varighet: 45 min. Påmelding og spørsmål

Detaljer

Seminar 2012. Jødisk Museum i Oslo har et variert pedagogisk tilbud. høyskole/universitet.

Seminar 2012. Jødisk Museum i Oslo har et variert pedagogisk tilbud. høyskole/universitet. Undervisningstilbud Seminar 2012 Jødisk Museum i Oslo har et variert pedagogisk tilbud til grunnskolen, videregående 1. 2.desember OG høyskole/universitet. 1. 4. trinn Shabbat Shalom! Hva er Shabbat? Hvorfor

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. - Den Kulturelle Bæremeisen - Høsten 2010 - Mia Øquist

Detaljer

Årsplan for Bjørnehiet Barnehageåret 2013/2014. Mathopen natur- og friluftsbarnehage

Årsplan for Bjørnehiet Barnehageåret 2013/2014. Mathopen natur- og friluftsbarnehage Årsplan for Bjørnehiet Barnehageåret 2013/2014 Mathopen natur- og friluftsbarnehage Hei! Velkommen til et nytt år i Mathopen natur- og friluftsbarnehage. Dette er en årsplan som har en veldig generell

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget sal og scene

Elevbedrift i valgfaget sal og scene Elevbedrift i valgfaget sal og scene Alle former for kunst skapes og formidles. Ulike uttrykksformer i kunsten er i stadig utvikling og kan sprenge grenser. Samtidig bidrar kunst til å bygge broer mellom

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Kunstformidling på Astrup Fearnley Museet

Kunstformidling på Astrup Fearnley Museet Kunstformidling på Astrup Fearnley Museet FORMIDLINGSTILBUD Skoleformidling: Målgruppe: Grunnskole og videregående skole. Tilbud: Astrup Fearnley Museet (AFM) tilbyr tre gratis omvisninger for skoleklasser

Detaljer

Kommunikasjon, språk og tekst

Kommunikasjon, språk og tekst KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold Kommunikasjon, språk og tekst lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og

Detaljer

Medvirkning som strategi for et deltagende barne- og ungdomsteater - Betraktninger fra kunstprosjektet Vendepunkt

Medvirkning som strategi for et deltagende barne- og ungdomsteater - Betraktninger fra kunstprosjektet Vendepunkt Medvirkning som strategi for et deltagende barne- og ungdomsteater - Betraktninger fra kunstprosjektet Vendepunkt Innledende tanker Er det slik at kunsten blir for skolsk eller belærende dersom man inviterer

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

Informasjon til lærere SOFT TECHNOLOGY LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere SOFT TECHNOLOGY LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere SOFT TECHNOLOGY LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud SOFT TECHNOLOGY Trinn: Videregående Tidspunkt: 19.08. - 25.09.11 Varighet: 45 min. Påmelding og spørsmål

Detaljer

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE Oslo kommune Bydelsnavn Barnehagens navn LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 POST@lofthusbarnehage.no 951 94 267 Årsplan 2014 2 Innhold Innledning... 4 Om barnehagen...

Detaljer

Stangnes ungdomsskole

Stangnes ungdomsskole Stangnes ungdomsskole Motivasjon mestring muligheter! Vi bygger videre! Samme målsetting ulik metode Stangnes 8-13 er en kommunal ungdomsskole som følger de samme læreplanene og har de samme målsettingene

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

kulturskolebanken.no - Utstilling - Presentasjon - Formidling

kulturskolebanken.no - Utstilling - Presentasjon - Formidling kulturskolebanken.no - Utstilling - Presentasjon - Formidling 10.15-10.35 Presentasjon av Modul i VK! 10.35-10.55 Hvordan gjør vi det i TKK! 10.55-11.15 Hvordan gjør dere det? Kulturskolebanken er en del

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time Påmelding

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet

IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet Et dokumentasjons-, utstillings- og formidlingsprosjekt Vest-Agder-museet, 2016 1 PROSJEKTBESKRIVELSE KORT SAMMENFATNING Hvordan har fattigdom blitt sett

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Programområde for mediedesign - Læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for mediedesign - Læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for mediedesign - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

UTSMYKKINGSPLAN BYÅSEN VIDEREGÅENDE SKOLE

UTSMYKKINGSPLAN BYÅSEN VIDEREGÅENDE SKOLE UTSMYKKINGSUTVALGET UTSMYKKINGSPLAN BYÅSEN VIDEREGÅENDE SKOLE Utsmykkkingsutvalget ved Byåsen videregående skole har følgende medlemmer: Knut Wold Solveig Aune Jan Eirik Evjen Edith Lundebrekke Geir Bjordal

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Formålet med Ka skal vi gjømme på?

Formålet med Ka skal vi gjømme på? Formålet med Ka skal vi gjømme på? Prosjektet har som målsetning å skape refleksjon blant elever i videregående skole over hva kulturminner er, bevisstgjøre dem om deres betydning og hvorfor det er viktig

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016

Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016 Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016 De grunnleggende ferdighetene i faget De grunnleggende ferdighetene i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene, der de er en del av og medvirker til

Detaljer

FOTOGRAFIETS HUS. Verdensarena for fotografi i Oslo FOTO-NORGE. Fellesorganisasjonen. Forsidefoto: Lewis Hein, Lunch atop a Skyskraper, 1932

FOTOGRAFIETS HUS. Verdensarena for fotografi i Oslo FOTO-NORGE. Fellesorganisasjonen. Forsidefoto: Lewis Hein, Lunch atop a Skyskraper, 1932 FOTOGRAFIETS HUS Verdensarena for fotografi i Oslo Forsidefoto: Lewis Hein, Lunch atop a Skyskraper, 1932 Fellesorganisasjonen FOTO-NORGE Foto: Ernst Furuhatt, fra Kapadokya, 2013. Verdensarena for fotografi

Detaljer

Side 1/5. Skjemainformasjon. Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57. Opplysninger om søker.

Side 1/5. Skjemainformasjon. Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57. Opplysninger om søker. Side 1/5 Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57 Opplysninger om søker Søker på organisasjonen Institusjonens leder Postnummer / Poststed

Detaljer

Mål og måloppnåelse, målgruppe, evt. antall deltakere.

Mål og måloppnåelse, målgruppe, evt. antall deltakere. FAGRAPPORT Fagrapporten skal inneholde følgende punkter: Mål og måloppnåelse, målgruppe, evt. antall deltakere. Samarbeid beskrivelse av tverrsektorielt og tverretatlig samarbeid. Videreføring beskrivelse

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Generelt om kurset: * To hovud pilarar Teori

Generelt om kurset: * To hovud pilarar Teori Dokumentarfilm kurs Generelt om kurset: * To hovud pilarar Teori Praksis * Målsetting: Inspirere elevar til å lære å utforme audiovisuell retorikk og biletkunst * Lengde: 2 dagar // 12 timar * Målgruppe:

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

ÅRSPLAN FOR VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN

ÅRSPLAN FOR VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN ÅRSPLAN FOR VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN HVEM ER VI? Barnehagen Hundre ligger i naturskjønne landlige omgivelser på Holt. Vi er en privat foreldreeid barnehage som våren 2010 flyttet inn i nyrenoverte lokaler.

Detaljer

Gull sekken. SE MEG PB. 8747 0028 OSLO semegdks@gmail.com TLF 412 12 929

Gull sekken. SE MEG PB. 8747 0028 OSLO semegdks@gmail.com TLF 412 12 929 SE MEG PB. 8747 0028 OSLO semegdks@gmail.com TLF 412 12 929 Gull sekken Se meg er et fotoprosjekt som setter deg inn i en kunstnerisk prosess av problemstillinger. Temaet er deg selv. Mobiltelefonkamera

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

kvalifikasjonsrammeverket UHR 16.11.2010 Program for kunstnerisk utviklingsarbeid

kvalifikasjonsrammeverket UHR 16.11.2010 Program for kunstnerisk utviklingsarbeid Stipendiatprogrammet og kvalifikasjonsrammeverket UHR 16.11.21 Program for kunstnerisk utviklingsarbeid Program for kunstnerisk utviklingsarbeid Stipendiatprogrammet (23 -) Treårige stipendiatstillinger

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012. LÆRER: June Brattfjord Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord Kompetansemålene som vektlegges for skoleåret 2011 2012

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Kari Kvil Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

PROSJEKTSKISSE FALSTAD KUNST SISSEL MUTALE BERGH (2008)

PROSJEKTSKISSE FALSTAD KUNST SISSEL MUTALE BERGH (2008) PROSJEKTSKISSE FALSTAD KUNST SISSEL MUTALE BERGH (2008) Å sammenveve historien med nåtiden. Jeg ønsker å framkalle bilder som forvirrer hendelsesforløp og smelter sammen erfaring og uskyld, opplevelse

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

Fagfeltet Grafisk Design på Skjeberg Folkehøyskole har siden 2007 hatt gatekunst

Fagfeltet Grafisk Design på Skjeberg Folkehøyskole har siden 2007 hatt gatekunst SPEAK OUT RAPPORT. Bakgrunn: Fagfeltet Grafisk Design på Skjeberg Folkehøyskole har siden 2007 hatt gatekunst som et sentralt tema. NF inviterte i mai 2010 til informasjonsseminar der Camilo Heredia fra

Detaljer

Produksjonsguide VELKOMMEN til produksjonsguiden

Produksjonsguide VELKOMMEN til produksjonsguiden VELKOMMEN til produksjonsguiden Begrunnelser Tilrettelegging Kvalitet Muligheter Ressurser Vertskap Omsorg Rammer Verktøy Begrunnelser, rammer og mål Kan vi formulere en tydeligere målsetting og en klarere

Detaljer

Slik når du ditt publikum bedre

Slik når du ditt publikum bedre Slik når du ditt publikum bedre Hva tenker du når du går inn på en webside som ser gammel ut, ikke er oppdatert, eller har dårlig brukervennlighet? Tenk så: Hva tror ditt publikum tenker om deg og din

Detaljer

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

FOLKEHELSEARBEID FOR UNGDOMSSKOLETRINNET. Utviklingsoppgave

FOLKEHELSEARBEID FOR UNGDOMSSKOLETRINNET. Utviklingsoppgave FOLKEHELSEARBEID FOR UNGDOMSSKOLETRINNET Utviklingsoppgave Innledning: Gruppe på 7 personer (5 tannpleiere, 2 tannhelsesekretærer) Ønske om å utvikle et folkehelsearbeid for ungdomsskoletrinnet Oppgaven

Detaljer

Oppgaver knyttet til filmen

Oppgaver knyttet til filmen Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse

Detaljer

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

Digital kroppsøving Skrevet Av Siv-Karin Evjen

Digital kroppsøving Skrevet Av Siv-Karin Evjen Digital kroppsøving Skrevet Av Siv-Karin Evjen Innholdsfortegnelse Bruk av digitale verktøy i kroppsøving Undervisningsopplegget Krav til de ulike delene Om programmene Ansvar for egen læring: Avsluttende

Detaljer

VEILEDING FOR ELEVER I UNGDOMSSKOLEN TABLÅER CRISPIN GURHOLT. Lillehammer Kunstmuseum. Crispin Gurholt Live Photo Lillehammer. 21. april 17.

VEILEDING FOR ELEVER I UNGDOMSSKOLEN TABLÅER CRISPIN GURHOLT. Lillehammer Kunstmuseum. Crispin Gurholt Live Photo Lillehammer. 21. april 17. VEILEDING FOR ELEVER I UNGDOMSSKOLEN 1 TABLÅER CRISPIN GURHOLT Lillehammer Kunstmuseum Crispin Gurholt Live Photo Lillehammer 21. april 17. juni 2012 KORT OM FORMIDLINGSOPPLEGGET Lillehammer Kunstmuseum

Detaljer

Opplysninger om søker

Opplysninger om søker Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for museumsprogrammer 2015 Referanse 1005704 Innsendt 05.05.2015 16:55:16 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Institusjonens leder Norsk Bergverksmuseum

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 I utgangspunktet er to klasser ( a/b, c/d, e/f ) sammenslått og delt i tre. I noen perioder jobber vi med hele

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41 Opplysningar om søkjar Søkjar på organisasjonen Østfoldmuseene

Detaljer

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1 1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.

Detaljer

Valgfaget Reiseliv Friluftsliv i nærområdet

Valgfaget Reiseliv Friluftsliv i nærområdet Valgfaget Reiseliv Trinn/nivå: 8.-10. trinn, gjerne aldersblanding Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: bruke ulike kjelder for å hente informasjon om sentrale reisemål innanfor eitt

Detaljer

Den andre verdenskrigen

Den andre verdenskrigen Den andre verdenskrigen 1939-1945 Denne planen tilhører: Vi har lært om den industrielle revolusjonen, imperialismen, den første verdenskrigen og mellomtidskrigen og nå skal vi hive oss ut i den andre

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Salt-stæmma. Salt-stæmma

Salt-stæmma. Salt-stæmma Salt-stæmma prosjektbeskrivelse Salt-stæmma Salten Kultursamarbeid Idé Produsere en forestilling i musikalform som skal knyttes til barn og unges Saltenidentitet i forbindelse med åpningen av STORMEN

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: UKE 33- UKE 35 eksperimentere med enkle oversettelser mellom norsk og engelsk, skriftlig eller

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 10 barn

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: Geir A. Iversen MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole, seksjon dans

Oslo musikk- og kulturskole, seksjon dans Oslo musikk- og kulturskole, seksjon dans Fagplan for moderne dans/ samtidsdans 1. Innhold 1. Mål 2. Organisering 3. Rammefaktorer 4. Vurdering Innledning Skolen har et bredt tilbud innenfor faget dans,

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Furumohaugen familiebarnehage ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til

Detaljer

NOTAT. Til: Ungdommenes Bystyre. Byplankontoret v/nadja Sahbegovic. Orientering om En blå tråd

NOTAT. Til: Ungdommenes Bystyre. Byplankontoret v/nadja Sahbegovic. Orientering om En blå tråd NOTAT Til: Ungdommenes Bystyre -17 () Fra: v/nadja Sahbegovic Orientering om En blå tråd Trondheim kommune er i gang med prosjektet En blå tråd, og ønsker å informere Ungdommenes bystyre om tiltak som

Detaljer

La barn være barn. Velkommen til skolestart!

La barn være barn. Velkommen til skolestart! La barn være barn Velkommen til skolestart! Trygge, glade barn trives og lærer! Velkommen til skolestart på Steinerskolen Det er første skoleår og det vi kaller barnets år. Barnet kommer til skolen med

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer