Program som styringsform. Erfaringer fra partenes deltakelse i KUP-programmet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Program som styringsform. Erfaringer fra partenes deltakelse i KUP-programmet"

Transkript

1 Program som styringsform Erfaringer fra partenes deltakelse i KUP-programmet

2 ISBN Oslo, 2007 Trykk:

3 Forord Kompetanseutviklingsprogrammet Kompetanseutviklingsprogrammet (KUP) var et ledd i iverksettingen av Kompetansereformen. Avslutningen av programmet ble markert med en konferanse 9. januar Partene i arbeidslivet hadde de fleste representantene i styret for programmet. Det foreligger atskillig dokumentasjon av programmet, både i form av evalueringer og av enkeltrapporter som henter stoff fra KUP-prosjekter. Rapporten som her legges fram, er et verdifullt bidrag til historien om KUP. Den kompletterer bildet ved å oppsummere partenes egne erfaringer med programmet. Oslo, Turid Kjølseth 3

4 Forfatternes forord Om KUP-programmet og bakgrunnen for denne rapporten Som ledd i det inntektspolitiske samarbeidet under lønnsoppgjøret i 1999 besluttet regjeringen Bondevik å opprette et program for kompetanseutvikling (KUP). Det ble bevilget inntil 400 millioner kroner som støtte i form av delfinansiering til partsbaserte prosjekter, der målet skulle være å bidra til utviklingen av et bedre fungerende kompetansemarked. Det ble besluttet å nedsette et programstyre med ansvar for gjennomføringen av programmet og et eget sekretariat i Vox med det operative og administrative ansvaret for gjennomføringen. Programmet har vært evaluert gjennom hele programperioden av eksterne forskningsmiljøer (Fafo/NSF). Sluttevalueringsrapporten fra denne følgeforskningen ble presentert på avslutningskonferansen for KUP, 9. januar Programstyret ba imidlertid om at det ble gitt en supplerende beskrivelse av de sidene av KUP som gjelder partenes erfaring med programmet. Dette er derfor ikke en evaluering av KUP, men et forsøk på å beskrive noen erfaringer og spørsmålsstillinger som det kan være nyttig å ta med på veien videre. Rapporten er ført i pc-en av Helge Halvorsen, NHO og Arild Bryde, Spekter (tidligere NAVO). Innholdet er forankret blant partenes medlemmer i KUP-styret. På en del punkter er det henvisninger til sluttevalueringsrapporten som grunnlag for beskrivelsene. Det ble laget en foreløpig versjon av denne rapporten til avslutningskonferansen. Rapporten er senere bearbeidet til den foreliggende versjon. I tillegg til erfaringene fra programmet er det innhentet svar fra 65 prosjektledere på fire sentrale spørsmål om effekter av programmet mht ringvirkninger og utvikling av lokalt partssamarbeid, kompetansemarked og virksomheten som læringsarena. De utvalgte sitater på bakgrunn av disse svarene er bare ment som konkrete illustrasjoner til våre poenger, og sitatene fyller ikke krav til, og må derfor heller ikke betraktes som en evaluering. Det er imidlertid grunn til å legge merke til at det i de svarene vi har fått inn, er mange eksempler på at prosjektene har hatt positive effekter som rekker lenger enn det som har vært i fokus i sluttevalueringsrapporten fra prosjektene. Alle sitater vi bruker er autentiske, men anonymisert. Sitatene er gjengitt i kursiv. Oslo,

5 Innholdsfortegnelse Forord 3 Forfatternes forord 4 Innholdsfortegnelse 5 1. KUP-programmets forankring i tariffpolitikken og Kompetansereformen Kompetanseutvikling og partssamarbeid i historisk perspektiv Hovedavtalenes bestemmelser om kompetanseutvikling 6 2. Kompetansereformens utvikling og påfølgende aktiviteter Bakgrunn LO-kongressen Buer-utvalgets innstilling Kompetansereformen St.meld. nr. 42 ( ) Arntsen-utvalget Johnsen-utvalget Forslag i Stortinget Dok. 8-forslag: 45 ( ) Program for basiskompetanse Regjeringens Soria Moria-erklæring Kompetanseutviklingsprogrammet i et samlet perspektiv Program som virkemiddel KUP som program Spredning gjennom prosjektarbeid KUP-prosjekter som basis for utvikling av partsforholdet KUP-programmet paralleller til andre programmer? Et bedre fungerende kompetansemarked? KUP-prosjektene i forhold til dilemmaer i kompetansepolitikken Kompetansepolitikk som departementsansvar eller trepartssamarbeid? Tradisjonell forståelse av opplæring eller bedriften som læringsarena? Fra tilbudsstyring til et kompetansemarked med mer krevende kunder Forhandlingsløsninger eller samarbeidsprosjekter? Fra kunnskapsmangel til et mer velfungerende kompetansemarked Barfotprosjekter eller profesjonelle søknadsskrivere? Er det vi som arbeidstakere, arbeidsgiverne våre eller samfunnet som har 36 ansvaret for etter- og videreutdanning? 6. Noen sammenfattende perspektiver KUP-programmet som ledd i utvikling av møte- og markedsplasser KUP-programmet som reformstrategi Veien videre hva skal vi ta med videre? Ansvars- og rolledeling behov for stimulanser? Videre arbeid med kompetansepolitikk Hva skal finnes av tilgjengelig dokumentasjon etter KUP-programmet? Sluttkonferansen for KUP og debatt i media Sluttkonferansen Debatten i media Litteraturliste 48 5

6 1 KUP-programmets forankring i tariffpolitikken og Kompetansereformen 1.1 Kompetanseutvikling og partssamarbeid i historisk perspektiv Det er lange tradisjoner når det gjelder partssamarbeid i forbindelse med kompetanseutvikling i arbeidslivet. Særlig ser vi dette innenfor fag- og yrkesopplæringen. Da industrialiseringen skjøt fart på slutten av 1800-tallet, utviklet håndverkerstanden seg gjennom spesialisering og oppdeling av den håndverksmessige fagkompetansen i retning av virksomheter med en inndeling med arbeidsgivere og arbeidstakere. Arbeidstakernes organisering i fagforeninger førte videre til etableringen av Landsorganisasjonen i Norge og Norges Arbeidsgiverforening rundt århundreskiftet som senere inngikk den første Hovedavtalen i Fagopplæringen var en viktig del av partsforholdet og tariffavtalene. I 1952 fikk det partsbaserte fagopplæringssystemet sin forankring i Lov om fagopplæring. Derved ble også grunnlaget for et trepartssamarbeid på dette området en realitet. Men også i andre sektorer har det vært et nært partssamarbeid når det gjelder kompetanseutvikling. Eksempler her kan være en rekke utdanninger innenfor helsesektoren og videre mange statlige etatsopplæringer innenfor områder som post, jernbane, tele, toll, kriminalomsorg, trygdeetat og ligningsvesen. I tillegg hadde man innenfor bank og forsikring egne avtaleforankrete utdanningssystemer i form av Bankakademiet og Forsikringsakademiet. Som følge av utdanningseksplosjonen fra 1970-tallet og videre utover på 1980-tallet skjedde det en dreining i retning av at de etatsforankrete opplærings- og utdanningsoppleggene ble overført til og integrert i det offentlige utdanningssystemet. Samtidig ble det også en økende tendens til å rekruttere grupper som hadde tatt høyere utdanning før de gikk ut i arbeidslivet. 1.2 Hovedavtalenes bestemmelser om kompetanseutvikling Parallelt med denne utviklingen i utdanningsmønster som ble beskrevet over, skjedde det også endringer i virksomhetenes kompetansebehov. Tidligere ble hovedvekten lagt på opplæring i produksjonsrutiner, produktkunnskap og saksbehandlingsregler avhengig av virksomhetens karakter. Dette lot seg innpasse i fagopplæringen og etatsopplæringen. På 1980-tallet skjedde det endringer i retning av større grad av kundeorientering og tilpasning av arbeidsog organisasjonsformer til bruker- og kundekrav. Dette har vært den sterkeste endringskraften siden 1980-tallet ved siden av utviklingen i informasjonsteknologi. Parallelt har det vært en dreining fra enkeltpersoners kompetansebehov til kompetansebehov og utviklingstiltak for hele organisasjonsenheter i form av utvikling av prosesser og arbeidsformer. Virksomhetenes kompetansebehov ble mer sammensatte og var i stadig endring, og kunne derved ikke ivaretas fullt ut gjennom en fagopplæring eller utdanning. Det ble også en økt bevissthet med hensyn til 6

7 hvordan bedriftens ordinære virksomhet kan gi viktige læringsmuligheter ved å utnytte mulighetene som ligger i kontakt med kunder, leverandører og samarbeidspartnere i tillegg til utvikling av arbeidsformer og utløsing av ulike kompetanser i fellesskap. Partene i virksomhetene og arbeidslivet generelt så denne utviklingen, og dette kom til uttrykk gjennom bestemmelser i de respektive hovedavtaler om kompetanseutvikling. I revideringen av Hovedavtalen mellom LO og NHO i 1994 kom det for første gang inn et eget kapittel om kompetanseutvikling som var mer forpliktende enn tidligere bestemmelser. Etter hvert kom tilsvarende formuleringer inn i hovedavtalene i alle tariffområdene. De gjennomgående prinsippene i disse bestemmelsene har kort oppsummert fokus på at utviklingen av kompetanse gjennom etter- og videreutdanning må bygge på virksomhetens nåværende og fremtidige behov kostnadene til etter- og videreutdanning i samsvar med virksomhetens behov er arbeidsgivers ansvar arbeidsgiver har ansvar for kompetansekartlegging og opplæringsplaner i virksomhetene Dette skulle stimulere til viktig kompetanseutvikling i forhold til virksomhetens verdiskapning som et nødvendig supplement til formalutdanningen som fagopplæring og annen utdanning. Gjennom hovedavtalebestemmelsene var det etablert et godt grunnlag for kompetanseutvikling med forankring i virksomhetens utfordringer og for at man samtidig kunne utnytte virksomheten som en viktig læringsarena. 7

8 2 Kompetansereformens utvikling og påfølgende aktiviteter 2.1 Bakgrunn I KUP-programmets sluttevalueringsrapport (kap. 3.4) er Kompetansereformen sett i forhold til tariffpolitikken nærmere beskrevet. Denne beskrivelsen gir en kronologisk oversikt over det som har skjedd fra begynnelsen av 1990-tallet til i dag. Vi skal ikke gjenta denne oversikten i detalj, men utdype hva som innholdsmessig var i fokus i de enkelte steg av utviklingen. Som det vil framgå, også med referanse til det som ble beskrevet i punkt 1, står vi her overfor to parallelle tilnærminger i partssamarbeidet når det gjelder kompetanse- og utdanningsspørsmål: hovedavtalenes bestemmelser om kompetanseutvikling med utgangspunkt i virksomhetenes behov individuelle rettigheter i forbindelse med etter- og videreutdanning fremmet som krav gjennom tariffoppgjørene og etter hvert koplet til trepartssamarbeidet med myndighetene KUP-programmets innretning og prosjekter har til en viss grad hatt forankring i ulike kombinasjoner av disse to tilnærmingene. Ved vurdering av KUP-programmets bidrag til å stimulere kompetanseutviklingen i arbeidslivet og partssamarbeidet i denne forbindelse, er forholdet mellom disse to parallelle tilnærmingene viktige å ha med seg som et bakteppe. Særlig vil dette ha betydning når vi i siste kapittel vil drøfte hva som kan være hensiktsmessig å ta med seg i videreutvikling av kompetansepolitikken med referanse til erfaringene fra KUP-programmet. Gjennomgangen på de neste sidene gir en nærmere oversikt over hvordan krav knyttet til individuelle rettigheter i forbindelse med etter- og videreutdanning ble fremmet gjennom tariffoppgjørene og etter hvert ble koplet til trepartssamarbeidet med myndighetene. 2.2 LO-kongressen 1993 På LO-kongressen i 1993 ble det tatt initiativ til en handlingsplan for etter- og videreutdanning. Det ble hevdet som en begrunnelse at det ville skje en klassedeling i samfunnet mellom de som har utdanning og de som ikke har utdanning hvis ikke brede grupper av befolkningen får ta del i kontinuerlig kompetanseutvikling. I 1995 la LO fram en handlingsplan for etter- og videreutdanning som oppfølging av kongressvedtaket som også dannet grunnlag for innspill på den politiske arena. 29. februar 1996 fattet Stortinget vedtak hvor man ba Regjeringen om å legge fram en stortingsmelding om en livslang læringsreform. Målet med meldingen skulle være å skape grunnlag for en nasjonal handlingsplan for etter- og videreutdanning og voksenopplæring. 8

9 Meldingen burde ifølge vedtaket i Stortinget vurdere: spørsmål knyttet til lovfestet rett til etter- og videreutdanning tilrettelegging av utdanningsinstitusjonenes tilbud voksenopplæringsorganisasjonenes rolle partene i arbeidslivet sin rolle finansiering og kostnader ved en reform for livslang læring Under det forbundsvise tariffoppgjøret i 1996 ble etter- og videreutdanning forhandlingstema innenfor Norsk Elektriker og Kraftstasjonsforbunds (NEKF) og Norges Elektroentreprenørforbunds (NELFO) tariffområde som endte i en 56 dagers streik og lockout. Kravet om rett til betalt utdanningspermisjon ble avvist av arbeidsgiverne, men kom tilbake i senere tariffoppgjør. Også for de andre arbeidstakerorganisasjonene var etter- og videreutdanning sentralt under tariffoppgjørene i denne perioden. (Se kap. 3.4 i sluttevalueringsrapporten.) 2.3 Buer-utvalgets innstilling Som en oppfølging av Stortingets vedtak nedsatte Regjeringen Jagland 27. september 1996 et utvalg med Lars Buer som leder for å utrede blant annet de spørsmålene Stortinget ba om. Buer-utvalget la fram sin innstilling NOU 1997:25, Ny kompetanse 1. oktober 1997 og la særlig vekt på bedre tilbud om opplæring på grunnskolens og videregående nivå lovbestemt rett til utdanningspermisjon tilrettelegging av livsopphold og skatteforhold system for dokumentasjon av realkompetanse bedre mulighetene for opptak av voksne ved utdanningsinstitusjonene tilrettelegging av det offentlige utdanningssystemet for arbeidslivets og voksnes behov Det ble lagt opp til en todeling i målgruppetilnærming: Ny sjanse personer som ikke omfattes av Reform 94 og som ikke har avsluttet videregående skole tilpasset tilbud om videregående opplæring, også grunnskoleopplæring for voksne Ny kompetanse all etter- og videreutdanning utenom Ny sjanse. Innstillingen behandlet en rekke forhold knyttet til forutsetningene og rammene for en etter- og videreutdanningsreform. Fokuset i innstillingen var i mindre grad rettet inn mot hvordan forskjellige former for kompetanseutvikling og etterutdanning kunne virke i et samspill i virksomhetene for å styrke konkurranseevnen. Dette temaet fikk imidlertid økt fokus i det videre arbeidet med etter- og videreutdanningsreformen. Som ledd i tariffrevisjonen i 1997 hadde LO og NHO utarbeidet en handlingsplan for kompetanseutvikling som ble overlevert Regjeringen som grunnlag for et trepartssamarbeid når det gjaldt etter- og videreutdanningsreformen og føringer inn i tariffrevisjonen. Det sentrale punkt i handlingsplanen var bestemmelsene knyttet til permisjonsrettigheter ved etter- og videreutdanning. Disse bestemmelsene dannet senere grunnlag for utforming av forslag til tilsvarende ordninger i stortingsmeldingen i forbindelse med reformen som ble avgitt i mai Det var ulike strategier som ble diskutert på slutten av 1990-tallet, blant annet avveiningen av bruken av lov vs avtaleverk. Det å pålegge bare de tariffbundne virksomhetene ordninger måtte ses i forhold til faren 9

10 for konkurransevridning. Fond som virkemiddel ble derfor ikke aktuelt fordi NHO ikke aksepterte en slik løsning. Arbeidsgiversiden mente det var viktig å ha fokus på bruken av de allerede etablerte bestemmelsene om kompetanseutvikling i hovedavtalene og hvordan denne bruken kunne vitaliseres. Arbeidstakerne på sin side understreket at dette bare gjaldt den organiserte delen av arbeidslivet og at bestemmelsene ikke var tilstrekkelig forpliktende for å oppnå det man ønsket. Det ble samtidig uttrykt en form for felles erkjennelse hos begge parter av at bestemmelsene i hovedavtalene kunne brukes mer aktivt. En viktig diskusjon i forlengelsen av disse perspektivene var om Kompetansereformen skulle betraktes som en nærings-/arbeidslivsreform eller en utdanningsreform. Det er i dette spenningsfeltet vi også kan finne mange av begrunnelsene for de dilemmaer og perspektiver vi drøfter i kapittel 5. Var det utvikling av virksomhetens kompetanse eller den enkeltes kompetanse som skulle være grunntonen? 2.4 Kompetansereformen St.meld. nr. 42 ( ) Stortingsmeldingen Kompetansereformen, tilråding fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet av 28. mai 1998 og godkjent i statsråd samme dag, siktet ikke mot å være en detaljert plan for en reform. Reformen skiftet da betegnelse fra Etter- og videreutdanningsreformen (EVU-reformen) til Kompetansereformen, noe som skyldtes at meldingen behandlet kompetansespørsmål i et bredere perspektiv. Gjennom Stortingets behandling av de prinsipielle og sentrale spørsmålene skulle det legges et grunnlag for det videre arbeid. Ifølge meldingen ville Regjeringen deretter gå videre med en mer konkret handlingsplan for å følge opp Stortingets behandling. Det ble tatt forbehold om at myndighetenes bidrag måtte vurderes i lys av hvorvidt lønnsveksten framover skulle komme ned på et nivå som var forenlig med moderat pris- og lønnsvekst i tråd med anbefalingene i Sysselsettingsutvalgets innstilling. Blant utfordringer som nevnes i meldingen er: Norge trenger å systematisere og styrke kompetanseutviklingen i arbeidslivet og for den voksne befolkning for å holde tritt med utviklingen hvordan den enkelte virksomhet som læringsarena kan videreutvikles hvordan opplæringstilbud må tilpasses voksnes behov og relasjonen til arbeid Videre understrekes det at et kompetanseløft for voksne spesielt rettet mot voksne i arbeid må være et ansvar som deles mellom arbeidslivets parter og det offentlige. Det er ikke aktuelt å endre den eksisterende ansvarsdelingen hvor det primære ansvaret for kompetanseutviklingen i arbeidslivet ligger hos arbeidsgiverne, arbeidstakerne og partene i fellesskap, mens tilrettelegging av grunnutdanningstilbudet i hovedsak er det offentliges ansvar. Vi skal ikke her presentere forslagene i stortingsmeldingen i detalj, men nevne hovedinnholdet i punkter og trekke fram de forslagene som særlig la et senere grunnlag for Kompetanseutviklingsprogrammet (KUP). For fullstendig oversikt over forslagene henvises til stortingsmeldingen. Stortingsmeldingens innhold i punkter: opplæring på grunnskolens og videregående nivå rett til utdanningspermisjon finansiering av livsopphold og skatteforhold dokumentasjon av realkompetanse opptak til grunnutdanning arbeidsmarkedsetatens rolle 10

11 informasjon i forbindelse med reformen gjennomføring av reformen Det ble i tillegg til forslagene på de gjengitte punkter presentert to forslag som særlig hadde betydning for det som senere skulle bli Kompetanseutviklingsprogrammet: Fleksible tilbud og arbeidsplassen som læringsarena «Et viktig element i reformen er å utvikle opplæringstilbud som utnytter de store mulighetene som ligger i arbeidsplassen som læringsarena. Det dreier seg om samarbeidsprosjekter mellom arbeidslivet og opplæringstilbydere for å legge opp til systematisk kompetanseutvikling. Dette kan gjøres ved å etablere utviklingsprogrammer og finansieringsordninger for å stimulere til økt bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i opplæringen og til videreutvikling av nye fleksible og brukertilpassede undervisningstilbud, voksenpedagogiske metoder og mediepedagogikk. Regjeringen vurderer å etablere utviklingsprogrammer og finansieringsordninger for å stimulere arbeidet på disse områder». Tilbydere av opplæring «Mye av opplæringen i arbeidslivet vil bli ivaretatt av arbeidslivets egne krefter. Regjeringen legger imidlertid vekt på at det offentlige utdanningssystemet skal ha en sentral rolle i å tilby opplæring som imøtekommer kompetansebehovene i arbeidslivet. Dette bør blant annet skje ved å starte en omfattende utviklingsprosess i hele det offentlige utdanningssystemet der eksisterende regelverk, pedagogiske metoder, organisering og styring gjennomgås for å tilpasse både grunnskolen, videregående opplæring og høgre utdanning til kompetansereformen for voksne.» «Regjeringen vil vurdere en tilskuddordning for å støtte kompetanseutviklingsprogrammer i virksomheter». Disse forslagene ble det aktuelt å videreutvikle som ledd i Arntsen-utvalgets arbeid som er gjengitt nedenfor. I etterkant av framleggelsen av stortingsmeldingen ble det parallelt jobbet i tre utvalg fram til desember 1998 for å utrede nærmere: forslag til regler om utdanningspermisjon utredning av finansiering av livsopphold under etter- og videreutdanning utredning om bruk av arbeidsmarkedsetaten i økt satsing på etter- og videreutdanning 2.5 Arntsen-utvalget De negative utsiktene for arbeidsmarkedet ble mer alvorlige utover høsten Det lå an til en forverring i forhold til det som var forutsatt i Nasjonalbudsjettet for Kostnadsveksten i norsk næringsliv så ut til å bli betydelig sterkere enn hos våre handelspartnere. Det ble slått fast at det var nødvendig med en felles innsats fra myndighetene og partene i arbeidslivet for å gjenreise de positive elementene i Solidaritetsalternativet. Det ble nedsatt et utvalg med Oluf Arntsen som leder og som ellers besto av lederne i hovedorganisasjonene i arbeidslivet og representanter for Finansdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Arntsen-utvalgets mandat var: «Siktemålet med gjennomføringen av tariffoppgjøret i 1999 er å bidra til full sysselsetting og en kostnadsutvikling på linje med andre land slik solidaritetsalternativet la til grunn» og at utvalget skal «... vurdere innpassing av etter- og videreutdanning i forbindelse med tariffoppgjøret 1999.» Arntsen-utvalget arbeidet fra til (NOU 1999:14:7) og la i sitt arbeid blant annet vekt på: 11

12 «Utvalget trekker linjene tilbake til Aukrust-modellen som har preget lønnsdannelsen de siste tretti årene. Utvalget mener at det over tid ikke er mulig å opprettholde den internasjonalt konkurranseutsatte sektoren dersom ikke pris- og kostnadsveksten i Norge er på linje med våre handelspartnere. For å få dette til må Solidaritetsalternativet videreutvikles ved at det skapes et bredere fundament for et forsterket inntektspolitisk samarbeid. Det videre arbeidet bør bygge på et bredt samarbeid mellom alle hovedorganisasjonene i arbeidslivet og myndighetene.» Utvalget vurderte flere elementer i en kompetansereform, og samlet seg om følgende: Utvalget er innforstått med at Regjeringen vil fremme odelstingsproposisjon om individuell rett til utdanningspermisjon i vårsesjonen Det etableres et system for anerkjennelse og dokumentasjon av realkompetanse. Tilbudet om grunnopplæring og videregående opplæring til voksne gjøres bedre. Reglene i Lånekassen tilpasses bedre til voksnes behov. Det etableres et kompetanseutviklingsprogram for utvikling av markedet for etterog videreutdanning (uthevet her) Arntsen-utvalgets innstilling representerte en ramme for det inntektspolitiske samarbeidet i lønnsoppgjøret i Etter brev fra LO/NHO til statsminister Bondevik og svar fra/til partene fra statsministeren ble grunnlaget for Kompetanseutviklingsprogrammet etablert. I brevet fra statsministeren ble det foreslått (i tillegg til andre punkter som var angitt i Arntsen-utvalgets innstilling, nevnt over): Bevilgninger til delfinansiering av et kompetanseutviklingsprogram for utvikling av marked for etter- og videreutdanning på til sammen 400 millioner kroner. I tillegg ble i denne forbindelse behovet for økt integrering av ikt angitt og bruk av multimedia understreket. Betydningen av at kompetanseutvikling for arbeidslivet i stor grad må skje på arbeidsplassen ble også understreket. På dette grunnlaget ble Kompetanseutviklingsprogrammet (KUP) etablert. Det er naturlig å beskrive noen av de påfølgende hendelsene som etter hvert fikk betydning for innretning på gjennomføring av KUPprogrammet og videreføring i forlengelsen av programmet. 2.6 Johnsen-utvalget Som en oppfølging av tariffrevisjonen i 2000 i LO/NHO-området, riksmeklingsmannens brev til statsministeren og svar fra statsministeren ble det nedsatt et utvalg med fylkesmann Sigbjørn Johnsen som leder for å utrede spørsmålet om støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon for ansatte i arbeidslivet. Utvalget skulle utarbeide forslag til modeller for finansiering av livsopphold ved utdanningspermisjon som skulle gjelde hele arbeidslivet tilpasses behov i alle deler av arbeidslivet vurdere kriterier for finansiering av ordning og for å motta støtte vurdere hvem som skal administrere en ordning og samtidig sikre at virksomhetsspesifikke kostnader ikke blir overført til ordning ordning ikke tar over ansvaret til Statens lånekasse ordning ikke medvirker til at ungdom utsetter førstegangsutdanning Etter vurdering av ulike alternative modeller kom man fram til følgende konklusjoner: Utvalget har funnet det vanskelig å komme fram til en generell finansieringsordning som både er fleksibel, enkel å administrere og som samtidig er målrettet 12

13 har ikke maktet å samle seg om å anbefale en konkret modell har ikke skapt et nytt grunnlag for at spørsmålet om livsopphold til etter- og videreutdanning kan løses forhandlingsveien Samtidig ble det tilføyet at «Dette utelukker ikke at en kan gå videre med ordninger i den enkelte virksomhet, eller at spørsmålet vurderes politisk». LO og YS fremmet en felles dissens som skisserte en ordning med sentral innkreving av midler til utdanningspermisjon. Som ledd i utvalgsarbeidet ble det gjennomført to utredninger om ressursbruk til etter- og videreutdanning i norsk arbeidsliv (Hagen, Jordfald, Pape og Skule, 2001) og om interesse for etter- og videreutdanning i forhold til yrke og opplæringsbehov (Hagen og Skule, 2001). Disse utredningene viste at det skjer en meget omfattende kompetanseutvikling i norsk arbeidsliv med forankring i virksomhetenes behov (ref Hovedavtalens bestemmelser), og at arbeidstakere med lite utdanning foretrekker kompetanseutvikling i nær tilknytning til arbeidsoppgavene, det vil si at virksomheten er den foretrukne læringsarenaen. I dette perspektivet er det også relevant å trekke inn prosjektet Lærende arbeid. En kartlegging av lærevilkår i norsk arbeidsliv (Fafo-rapport 2000) om hvilke forhold som kjennetegner det lærende arbeidet og hvordan denne kunnskapen kan utnyttes for å stimulere og dokumentere læring gjennom arbeid. Dette viste de rike mulighetene for å lære i tilknytning til de konkrete arbeidsoppgavene og ikke bare i form av kurs, ekstern utdanning osv. Dette vil bli nærmere beskrevet i kap Forslag i Stortinget Dok. 8-forslag: 45 ( ) Forslaget etterlyste en revitalisering av Kompetansereformen som en utdannings- og arbeidslivsreform med fokus på pilotprosjekter for etter- og videreutdanning basert på en trepartsfinansiering. Etter vedtak i Stortinget dannet dette grunnlaget for søknadsrunden i KUP-programmet i 2005 da det ble gitt tilskudd til forsøksprosjekter med modeller for finansiering av livsopphold for arbeidstakere under etter- og videreutdanning. 2.8 Program for basiskompetanse Regjeringen Stoltenberg tok høsten 2005 initiativ til etablering av Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). Programmet er et tiltak som skal bidra til at flere voksne får basiskompetanse som er nødvendig for å mestre kravene og utfordringene i arbeidslivet. Gjennom programmet blir det gitt støtte til bedrifter og offentlige virksomheter som gir opplæring i regning, lesing, skriving og bruk av ikt for ansatte eller arbeidssøkere. Opplæringen skjer i stor grad i regi av arbeidsplassen. Dette tiltaket må ses som en videreføring på bakgrunn av erfaringene fra KUP-programmet med særlig vekt på tiltak for ansatte og arbeidssøkere som har behov for å styrke basiskompetansen. Som det framgår av sluttevalueringen fra KUP-programmet, hadde det vært ønskelig med en bedre dekning i KUPprosjektene for denne målgruppen. 2.9 Regjeringens Soria Moria-erklæring I Regjeringens Soria Moria-erklæring angis det: «Regjeringen vil arbeide sammen med partene i arbeidslivet for å legge det økonomiske grunnlaget for at ansatte kan ta utdanning. Det er behov for et system for tilstrekkelig finansiering av livsopphold under utdanningspermisjon, slik at retten til etter- og 13

14 videreutdanning blir reell. Regjeringen vil arbeide for finansieringsordning for etter- og videreutdanning med finansiering både fra arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter». 14

15 3 Kompetanseutviklingsprogrammet i et samlet perspektiv Kompetanseutviklingen i arbeidslivet skjer som et samspill mellom individ og utdanningsinstitusjon, mellom individ og virksomhet, mellom utdanningsinstitusjon og virksomhet eller mellom individ, virksomhet og utdanningsinstitusjon på samme tid. Samspill individ, virksomhet og utdanningsinstitusjon Individ Utdanningsinstitusjon Kompetanse Virksomhet Spørsmålet er da hvordan KUP-programmet kan speiles i forhold til de ulike behov og samspillet mellom aktørene gjennom deres ivaretakelse av ulike roller og ansvar sett i lys av den utvikling i reformarbeidet som ble beskrevet i kapittel 3. Generelt kan de tre sidene beskrives på følgende måte: Individ Den enkelte vil søke utdanning og opplæring for å kunne få tilgang til arbeidsmarkedet og styrke sine valgmuligheter i et stadig skiftende arbeidsmarked. Den enkeltes behov for kompetanse kommer til uttrykk i individuelle valg og profesjoners og andre målgruppers behov og muligheter. Virksomhet Virksomhetenes verdiskapning og konkurranseevne er i stadig sterkere grad avhengig av en kontinuerlig kompetanseutvikling og rekruttering av riktig kompetanse. Her vil behovet være knyttet til anvendelse av kompetansen i produksjonen, langs verdikjeden og i økende grad i relasjonen til kunder og brukere. Utdanningsinstitusjon Utdanningsinstitusjonenes tilbud har tradisjonelt vært individrettet, tilbudsorienterte og derfor for lite fokusert på voksnes og arbeidslivets behov. Gjennom Kompetansereformen og Kvalitetsreformen er dette endret. Det er imidlertid fortsatt behov for å komme videre med en sterkere etterspørselsstyring. 15

16 Ser vi utviklingen i Kompetansereformen i lys av denne figuren, finner vi at tyngdepunktet har vekslet over tid. I utgangspunktet rettet mot arbeidstakernes (individets) mulighet til å ta utdanning utenom virksomhetens behov (gjennom ordninger for dokumentasjon av realkompetanse og rett til utdanningspermisjon i LO-krav og Buer-utvalgets innstilling) til fokus på åpne utdanningsinstitusjonene og deres tilbud i forhold til voksnes og arbeidslivets behov. Stortingsmeldingen om Kompetansereformen tok høyde for å favne alle tre sider i trekantfiguren, samtidig som det i løpet av reformperioden ble et økende fokus på virksomheten som læringsarena blant annet som følge av de undersøkelser som ble nevnt i forbindelse med Johnsen-utvalgets arbeid (punkt 2.6). Selv om støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon ikke var avklart, var mange av de øvrige opprinnelige rettighetsbaserte tariffkravene i tilknytning til EVU-reformen kommet på plass gjennom arbeidet med stortingsmeldingen om Kompetansereformen, det inntektspolitiske samarbeidet i Arntsenutvalget og påfølgende avtale i tariffoppgjøret samme år. Samtidig ble det som vist over en økende oppmerksomhet og bevissthet blant partene når det gjaldt verdien av og mulighetene knyttet til virksomheten som læringsarena. På denne måten beveget fokuset seg nærmere virkeområdet for hovedavtalebestemmelsene når det gjelder kompetanseutvikling i virksomhetene slik dette ble beskrevet innledningsvis. I sluttevalueringsrapporten påpekes det at det etter hvert kunne spores en nedtoning av innsats blant partene i forhold til det opprinnelige grunnlaget for reformen. I den forbindelse er det viktig å minne om at partene gjennom det inntektspolitiske samarbeidet i de aktuelle årene satte fokus på andre temaer som 5. ferieuke, obligatorisk tjenestepensjon, inkluderende arbeidsliv, ny arbeidsmiljølov, seriøst og velfungerende arbeidsliv. Dette var kraftfulle temaer som fikk høy prioritet. Utviklingen i retning av større vekt på virksomheten som læringsarena og vekt på kompetanseutvikling i nær kontakt med arbeidsoppgavene, bidro til en viktig dreining i reformarbeidet fra et forhandlingsutgangspunkt mellom de sentrale parter til større grad av forankring hos lokale parter med paralleller til rammene i hovedavtalebestemmelser. Det er viktig å se evalueringen av KUP-programmet i dette lys. Skal vurderingen skje med utgangspunkt i hvor mange som har tatt utdanning i henhold til nye rettigheter? Eller skal vi i større grad også vurdere effekten lokalt av 740 stimuleringsinitiativ når det gjelder å: ta i bruk nye læringsformer utvikle partenes samarbeid om kompetanseutvikling å styrke relasjoner mellom lokale tilbydere og etterspørrere og deres felles evne til skreddersy tilbudene for behovene til voksne i arbeidslivet? Samtidig har vi sett at det også er behov for særlige satsinger for å gi tilbud til dem som har behov for å styrke sin basiskompetanse for å kunne fungere i arbeidslivet. Program for basiskompetanse er således et individrettet tiltak med kontakt til virksomhetssiden i trekanten. 16

17 Individ Utdanningsinstitusjon KUP Virksomhet Går vi de 740 prosjektene i KUP-programmet nærmere etter i sømmene, vil vi se at de på forskjellige måter representerer brobygging i praksis mellom de tre sidene i trekantfiguren, selvfølgelig med ulike tyngdepunkter med hensyn til forankring i en, to og i noen tilfeller alle tre sidene i trekanten. Dette spennet som KUP-programmets prosjekter kan sies å ha beveget seg innenfor, reiser en del prinsipielle spørsmål som vi vil drøfte nærmere i kapittel 5. 17

18 4 Program som virkemiddel 4.1 KUP som program Sluttevalueringsrapporten trekker i punkt 5.4 opp en vurdering av program som virkemiddel og KUPprogrammet som et offentlig program som et bestemt format for iverksetting av offentlig politikk. Som det der angis, avviker programmer som virkemiddel fra den norske tradisjonen for problemløsing med institusjonsbygging gjennom oppretting av nye permanente organ for å løse nye oppgaver som har kommet på den politiske dagsorden. Vi henviser til den oversikten som er gitt der, men vil her trekke fram noen karakteristiske trekk som gir et grunnlag for å se arbeidet i KUP-programmet og KUP-styret mer konkret i et slikt programperspektiv. Fokus er da på hva det vil være verdifullt å ta med seg videre. Vi tar her utgangspunkt i noen av de aktuelle kjennetegnene ved programformen beskrevet i sluttevalueringen. Varighet Et program har begrenset varighet for deretter å fases ut. Ved igangsetting av et program er det gjerne en implisitt antakelse at programmet retter seg mot et problem eller en oppgave kan avhjelpes med en relativt kortvarig eller tidsavgrenset innsats. Dette skulle isolert sett bety at programmer er lite hensiktsmessige på områder med vedvarende oppgaver eller utfordringer for myndighetene. Spørsmålet er hvorvidt oppgavene og utfordringer som var utgangspunktet for KUP-programmet, kan avhjelpes med tidsavgrenset innsats. KUP-programmets overordnete målsetting om å videreutvikle markedet for etterog videreutdanning kan ses på som et ønske om å løfte seg opp på et høyere nivå gjennom en engangsinnsats. Som vi vil drøfte i neste kapittel, berører en slik vitamininnsprøyting så mange sider ved læring i arbeidslivet at det er vel verdt å se nærmere på hva som kan være verdt å ta med seg i videreføring av arbeidet av ulike aktører etter programperioden. Tilskuddene til KUP-prosjektene skulle ikke være en driftsstøtte, men en stimulans til oppstart og utvikling. Det ble også forutsatt en betydelig egenandel i finansieringen av prosjektene. Det vil da være interessant å vurdere om det nesten kontinuerlig er behov for slike stimulanser for å sikre gode utviklingsog samspillsirkler i arbeidslivet. Som angitt i tabell 3.21 i sluttevalueringsrapporten er det en svært høy andel av prosjektledere og partnere som rapporterer at prosjektet ikke ville blitt gjennomført uten tilskudd. Da blir det også naturlig å spørre hvordan vi kan få til slik stimulering gjennom de eksisterende institusjoner og aktører eller om det kan være hensiktsmessig å tenke i retning av nye programformer. Læring Programmer kan ha den fordelen at det er lettere å påvise effekten av et tiltak. Programmer kan være et ledd i kunnskapsinnhentingen og dermed bidra til kunnskapsgrunnlag for permanente ordninger. Programmer kan også være hensiktsmessig der kunnskapsgrunnlaget for å iverksette tiltak er usikkert. Effekten av tiltak kan i det praktiske liv være vanskelig å måle eksakt fordi det skjer en stadig utvikling i rammeforutsetninger og samspillet mellom ulike aktører. Samtidig vil slike programtiltak i arbeidslivet kunne ha en rekke andre positive ringvirkninger enn det som i første hånd er grunnlaget for evalueringen. I 740 prosjektsammenhenger i KUP-programmet har kompetanse vært på dagsorden på en rekke forskjellige måter. Som vist i gjennomgangen av Kompetansereformen ble det en utvikling i perioden fra 18

19 oppmerksomhet på utdanningsspørsmål til bredere orientering mot kompetanseutvikling i arbeidslivet og virksomheten som læringsarena. På denne måten bidro KUP-programmets prosjekter til en konkretisering og praksisforankring av denne utviklingstendensen. Spørsmålsstillinger og diskusjoner har trolig derfor vært preget av en del av det spenn og mangfold med hensyn til kompetanseutfordringer i arbeidslivet som vi vil behandle nærmere i kap. 5, og som i seg selv må betraktes som et godt og bredt grunnlag for læring. Det må sies å gå langt utover det som ligger i målsetting om å utvikle kompetansemarkedet. Spørsmålet er om ikke et slikt program har langt større ringvirkninger enn det som umiddelbart dokumenteres gjennom løpende prosjektrapportering og evaluering. Det vil si en spredning og institusjonalisering som ikke er spesifikt søkt om som ledd i KUP- programmets fase 2 med vekt på spredning, men som likevel skjer. Dette skal vi gå nærmere inn på i punkt 4.2. Den samme utviklingen har gjort at det ikke umiddelbart er så enkelt å fastslå hva som vil være en hensiktsmessig kompetansepolitikk i forhold til dagens og morgendagens arbeidsliv og hvordan ansvarsfordelingen mellom aktørene skal være i den forbindelse. KUP-prosjektene representerer et bredt tilfang i utprøving av dette samspillet og bidrar derfor til en klarere dokumentasjon av kunnskapsgrunnlaget for en videreutvikling av kompetansepolitikken. Iverksettingskostnader og overføringsverdi Ved programmer vil det vanligvis være aktuelt med opprettelse av et midlertidig administrasjonsapparat til å drive programmet. Den dokumentasjon og kompetanse som er utviklet som ledd i programmet, må sikres og forankres i institusjoner som skal drive videre. Ellers kan en del av de investeringene som er lagt inn, til en viss grad gå tapt når programmet avvikles. Men her kan mye overføres hvis man legger vekt på å sikre en hensiktsmessig videreføring og forankring. KUP-programmets administrasjon gjennom sekretariatet i Vox og styret i KUP representerer en slik programinvestering som har ervervet seg erfaringer og kompetanse gjennom programmet. I forbindelse med evaluering av slike programmer vil det bli spørsmål om hva evalueringsarbeidet skal rette seg mot; hvordan har det virket (effekten) eller hva skal vi ta med oss videre (overføringsverdien). I forbindelse med KUP-programmet har begge perspektiver vært til stede. Gjennom underveisevalueringen og sluttevalueringen ble effektene vurdert og analysert. Underveis bidro dette til justering av innretning i fase 2 med vekt på spredning. Sluttevalueringen har også fokus på utfordringer i videre arbeid på kompetanseområdet og virkemidler i kompetansepolitikken. Bakgrunnen for den herværende, supplerende rapporten har vært et ønske fra partenes side om å fange opp og kunne bringe videre noen av de erfaringer og spørsmålsstillinger som ikke umiddelbart rommes i en vanlig evaluering. Forhåpentligvis vil noe av det som trekkes fram i siste kapittel om hva vi skal ta med oss på veien videre, ha overføringsverdi og mulighet til forankring hos ulike aktører. Styringsform Et program vil på grunn av sin midlertidige karakter kunne organiseres med et eget styre eller rådgivende organ. Det vil da atskille seg fra mer byråkratiserte løsninger, det vil si at tiltaket er klart regulert gjennom lover og forskrifter og at tiltaket administreres av den ordinære forvaltningen med klart utformet saksgang, klageprosedyrer osv. Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) kan være eksempel på et organ med kjennetegn mer av sistnevnte kategori samtidig som det i hovedsak er de samme aktører som har vært representert i KUP-styret og SRY. Det er derfor mulighet til å vurdere de nevnte fora i forhold til hverandre, noe vi kommer tilbake til i kap. 6. I KUP har det ikke vært et skarpt skille mellom utforming av tiltak (politikk) og iverksetting (forvaltning). Ansvar for innhold, konsekvenser og iverksetting var i stor grad lagt til samme organ, styret for KUP. 19

20 Partene har hatt direkte innflytelse på styring og drift av programmet. Samtidig som partene gjennom styret fikk en direkte påvirkningskanal, fungerte KUP som en møteplass der partene kunne utarbeide kompromisser rundt potensielle konfliktspørsmål på etter- og videreutdanningsfeltet. Det var de samme partene som gjennom en rekke lønnsoppgjør hadde forhandlet om elementer i Kompetansereformen både i topartsrelasjon og som del av trepartssamarbeidet. Det kunne ha bidratt til interessefokus og politisering. Men KUP-styret har ikke vært preget av overdrevent interessefokus, som sluttevalueringen også understreker. Det korporative preget har vært en styrke både gjennom balansering av ulike hensyn og bidrag med sakkunnskap og praksisforankring. Parallelt med selve søknadsbehandlingen og forvaltningen av prosjektmidlene skjedde det også en faglig utveksling og bearbeiding med referanse til de konkrete prosjektene som man kanskje kan betegne som en form for verksted i oppfatning og gjensidig forståelse av kompetanseutfordringer i arbeidslivet. Dette bidro til at KUP-styret har gitt rom for en utveksling og forankring som både har vært nyttig i topartsforholdet og i trepartsforholdet til myndighetene i tillegg til de andre samarbeidsfora som har vært i funksjon i forbindelse med Kompetansereformen. Man kan spørre om hva som har virket styrkende med hensyn til samspillet i KUP-styret. Et forhold kan være kontinuitet over tid med tilnærmet de samme aktører. Et annet forhold kan være at vurdering av prosjektsøknadene ga en felles og konkret referanseramme for det som i første del av arbeidet med Kompetansereformen var mer preget av forhandling om individuelle rettigheter og prinsipper. Kravet om partsrepresentasjon i prosjektene bidro nok også til en felles interesse i programstyret. Opplevelsen av å ivareta et viktig, felles ansvar i forvaltningen av KUP-midlene har trolig også gitt godt grunnlag for gjensidig samspill. Det var et samarbeid på alvor. Samlet sett må det kunne sies at programstyret ikke bare har gjort jobben med å forvalte prosjektmidlene. Styret har også fungert som en god arena for utveksling og samarbeid mellom partene i forbindelse med videreutviklingen av Kompetansereformen i tillegg til de øvrige arenaer. Gjennom prosjektsøknadene fikk man en rekke konkrete innspill på hva som er viktige kompetanseutfordringer lokalt og hva som oppfattes av de lokale aktører som hensiktsmessige måter å møte disse utfordringene på. Samtidig fikk man en rekke eksempler på forskjellene, men også sammenhengen mellom individuelle og enkelte målgruppers behov, virksomhetenes behov og utdanningsinstitusjonenes tilbud. Dette har trolig bidratt til utvikling av nyansene i tilknytning til dette samspillet som drøftes i kap. 5. Erfaringene fra KUP-styret kan også sammenliknes med andre fora for slik utveksling som også er nevnt i sluttevalueringsrapporten som for eksempel «Forum for kompetanse og arbeidsliv» og «Kontaktgruppen». Disse fora fungerte i større grad som informasjonsmøter i regi av departementet hvor partene ble invitert til å komme med synspunkter og kommentarer på det som ble presentert fra departementets side eller fra inviterte innledere. Det ble etter hvert vanskeligere å opprettholde aktivitet i disse fora, noe som sikkert hadde sammenheng med at Kompetansereformen gikk over i en avsluttende fase. De nevnte fora ble derfor avviklet. Dette er spørsmål vi kommer nærmere tilbake til i kap. 6. Vi skal her beskrive sekretariatets rolle litt nærmere. Sekretariatets rolle Gjennomføringen av den typen programmer som KUP og senere BKA representerer, forutsetter et sekretariat som er ansvarlig for daglig drift av programmet og tilrettelegging for møter i henholdsvis programstyre eller referansegruppe. Det er en selvfølgelig sammenheng mellom mulighetene for en god programgjennomføring og bemanningen og plasseringen av et slik sekretariat. 20

21 Noen enkle suksesskriterier ser ut til å være: en bemanning som står i forhold til programmets omfang og behov (tilstrekkelig kapasitet til kontakt, informasjon med mer) gode rutiner for oppfølging og kontakt (datakompetanse og kontorrutiner) kompetanse på programmets faglige område, men samtidig en heterogenitet i kompetanser (for faglig oppfølging/konsultasjon og søknadsarbeid) et omkringliggende fagmiljø som kan brukes på enkeltsaker (administrativt og faglig handlingsrom) muligheter til å samarbeide med andre fagmiljøer (kvalitetssikre søknadsvurdering) sekretariatet framhever deltakelse i styremøtene som sentralt (direkte kontakt og interaksjon) Den faktoren som imidlertid ser ut til å være den viktigste for å gjennomføre programarbeidet i samsvar med mandat og forventninger, er relasjonen til de som er «eiere» av programmet. I KUP-arbeidet var det tydelig at styringsformen, med partene som ansvarlige for programarbeidet, skapte det eierforholdet og det engasjementet som sekretariatet kunne dra nytte av. Det dreier seg altså ikke bare om et eierskap, men også et ansvar for forvaltning av store statlige ressurser. Dette skaper noen rammer for arbeidet som er svært viktige. Etter første periode med BKA-programmet er tilbakemeldingen fra sekretariatet at de merker klar forskjell i partenes engasjement ved denne løsere organiseringen som referansegruppe. I senere programmer vil dette være en faktor det er verdt å vurdere nærmere. Som i alle prosjekter må det også her reises spørsmål ved hvor viktig personengasjementet er i arbeidet med programmet. Ledelsen av programstyret utgjør en nøkkelrolle i forhold til gjennomføringen av programmet. Sekretariatet vil selvsagt oppleve dette som en helt sentral faktor i arbeidet med programmet. Både Tora Aasland og Carl Rønneberg blir her berømmet for sitt personlige engasjement. KUP-sekretariatet har gitt uttrykk for at den forankringen som skjedde i organisasjonene, var avgjørende for et vellykket resultat. Fellessekretariatet mellom NHO og LO fremheves som et viktig tiltak som bidro til informasjon, engasjement og også konkret bistand i søkeprosessen. Fra arbeidsgiversiden ble dette tiltaket først og fremst betraktet som et virkemiddel for å gjøre programmet kjent og komme i gang med prosessen. Fra LOs side var det et ønske om å beholde et slikt fellessekretariat gjennom hele programperioden. Sekretariatet gir uttrykk for at de hadde ønsket seg et slikt organ gjennom hele programperioden. Det viktigste arbeidet i programgjennomføringen er arbeidet med vurdering av søknader. Dette er et tema som er behandlet flere andre steder i rapporten. Sekretariatet har særlig lagt vekt på følgende faktorer i sin vurdering: søknadskvalitet gjennomføringsevne forankring i arbeidslivet og særlig forankring hos toppleder samarbeid med flere miljøer De to første punktene er de mest interessante i forhold til sekretariatets vurderinger og innstilling. Disse punktene er i stor grad erfaringsbaserte og ofte vanskelige å omsette i klare kriterier. Det har for eksempel vært avveininger mellom søknader som oppfyller alle krav til en god søknad, men som allikevel ikke etterlater tilstrekkelig troverdighet eller faglig soliditet. Kjennskap til person/organisasjon og en god faglig oppfølging fra sekretariatets side er ofte en forutsetning for å kunne gjøre en god vurdering i slike tilfeller (erfaringsbasert kunnskap). 21

22 Gjennomføringsevne er også et forholdsvis upresist begrep som i det praktiske søknadsarbeidet vil inneholde mange fasetter. Det er ofte små og underkommuniserte signaler på at noe ikke er tilfredsstillende. Denne magefølelsen er antakelig en egenskap som utvikles gjennom arbeidet med slike programmer og som er en form for taus kunnskap som er en vesentlig del av sekretariatets egen læring. Sekretariatet for et slikt program som KUP har som det framkommer over, et komplisert og sammensatt arbeid som spenner over et stort register av kompetanseområder. Det vil derfor være viktig at en følgeforskning i større grad enn det som har vært tilfelle, kan levere råd for justering og forbedring i løpet av prosessen. En annen side av sekretariatets forutsetning for å kunne utvikle seg i løpet av programperioden er muligheten til å kunne dele erfaringer med andre programmer. Med den bemanningen og de ressursene som har vært avsatt til sekretariatet, har det bare i liten grad vært mulig med slike aktiviteter. Dette berører spørsmålet om fordeling av prosjektmidler og sekretariatsmidler. Det har vært et forholdsvis strengt regime på fordeling til prosjekter og en avsetning til administrasjon som er holdt så lav som mulig. Det er viktig å se på betydningen av et profesjonelt sekretariat som forutsetningen for et vellykket program og gjøre en grundig vurdering av dette gjennom hele programperioden. Sekretariatets rolle i forbindelse med KUP har klart bidratt til organisasjonslæring i Vox når det gjelder å administrere denne type programmer, og samtidig har det gitt Vox et bredere og bedre kjennskap til arbeidslivskompetanse. Nedenfor beskrives noen lokale effekter i tilknytning til programgjennomføringen før vi i punkt 4.4 trekker paralleller til et annet program. 4.2 Spredning gjennom prosjektarbeidet KUP-programmets fase 2 var rettet inn mot spredningsprosjekter. Imidlertid har også mange av de øvrige prosjektene representert en form for spredning gjennom en rekke forskjellige ringvirkninger og videreføring av prosjektets aktiviteter. Vi skal gjengi noen sitater fra den enkle rundspørringen med svar fra 65 prosjektledere som ble nevnt innledningsvis. Som nevnt i forordet er dette ikke et representativt utvalg eller forsøk på forskningsbasert evaluering, men ment som eksempler og illustrasjoner på positive effekter det kan være interessant å belyse. Her er et knippe med sitater: Det har faktisk vært utrolige ringvirkninger av prosjektet. På kort sikt etablering av en utdanning der det ble gjennomført en grundig evaluering av effekt. Vi er nå i gang med 3. kull i utdanningen. Samtidig har vi bygget opp et åtte dagers trenerkurs med en instruktør pr ti deltakere og har med denne malen utdannet ca 600 trenere. Vi erfarte at det ble iverksatt samarbeidsprosjekter lenge etter at studiet var ferdig. Samarbeidet har blitt videreført og utvidet med en ny intensjonsavtale om praksisplasser, kurs etc. Først må jeg si at de to formulerte hovedmålene, nemlig kompetanseøkning i det aktuelle faget (gjennom e- læring) og ikke minst at dette programmet skulle fungere som en døråpner for andre programmer, nå har slått til for fullt. Programmet er en stor suksess. Vi har i dag ca brukere, og vi har tre (snart fire) nye programmer på «beddingen». Underveis i prosjektet utdannet vi 90 veiledere som skulle gjøres kapable til å drive gruppeprosesser. Kurset vi utviklet fikk etter hvert formen som et lederutdanningsopplegg. Ledelse med mennesket i fokus ble en knallsuksess, hvor nær 100 % av veilederkandidatene ga toppscore. Disse veilederne har i tillegg anvendt lærdommen i sine 22

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Den norske modell for realkompetansevurdering Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Utdanningssystemet i Norge Obligatorisk grunnskole10 år. Skolestart 6 år Videregående skole 3 år (Vg skole er både studiekompetanse

Detaljer

Anna Hagen og Sveinung Skule. Kompetansereformen og livslang læring Status 2008

Anna Hagen og Sveinung Skule. Kompetansereformen og livslang læring Status 2008 Anna Hagen og Sveinung Skule Kompetansereformen og livslang læring Status 2008 Anna Hagen og Sveinung Skule Kompetansereformen og livslang læring Status 2008 Fafo-rapport 2008:07 Fafo 2008 ISBN 978-82-7422-616-6

Detaljer

Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016

Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016 1 6.06.2014 Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016 Hovedtariffavtalen i staten 2014 2016, pkt. 5.5 Medbestemmelse, samarbeid og kompetanseutvikling, har følgende ordlyd: "Kompetanse

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09. Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland NordlandsLøftet Grunnlagsdokument Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.13) Innledning (1) Hvorfor Nordlandsløftet? Nordlandssamfunnet står overfor

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Og bedrifter som er bundet av direkteavtaler med forbundet i de samme avtaleområder.

Og bedrifter som er bundet av direkteavtaler med forbundet i de samme avtaleområder. MEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak 2010-007 mellom FELLESFORBUNDET på den ene side og NHO REISELIV på den annen side vedrørende Tariffrevisjonen 2010 Riksavtalen samt mellom FELLESFORBUNDET Og bedrifter som

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Kompetanse i barnehagen

Kompetanse i barnehagen Kompetanse i barnehagen Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune 2014-2017 INNHOLD INNHOLD... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...

Detaljer

NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11. Studieforbund læring for livet

NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11. Studieforbund læring for livet NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11 Studieforbund læring for livet Evaluering på systemnivå - Kvalitet i grensen mellom frivillighet og kontroll Den norske regjeringen ønsket en offentlig utredning

Detaljer

REFERAT FRA STYREMØTE I NUV 21.04.04

REFERAT FRA STYREMØTE I NUV 21.04.04 REFERAT FRA STYREMØTE I NUV 21.04.04 Sted: Norgesuniversitetets lokaler i Pilestredet, Oslo Tid: Fra kl 11 til 17 onsdag 21. april Til stede: Jan Olav Fretland (leder) (kom kl. 1230) Dagny Blom Torstein

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

Tariffrevisjonen pr. 1. mai 2011

Tariffrevisjonen pr. 1. mai 2011 Y R K E S O R G A N I S A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D K O M M U N E Tariffrevisjonen pr. 1. mai 2011 Dok. 1 27.04.11 1. Innledning Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Kommune (YS-K) redegjør

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

vedrørende Tariffrevisjonen 2006 Overenskomsten for transportselskaper i Norge

vedrørende Tariffrevisjonen 2006 Overenskomsten for transportselskaper i Norge MEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak 2006-005, 2006-008, 2006-012 og 2006-013 mellom NORSK TRANSPORTARBEIDERFORBUND OG YRKESTRAFIKKFORBUNDET på den ene side og TRANSPORTBEDRIFTENES LANDSFORENING på den annen

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Tor-Arne Solbakken: Grensetvister, kampkraft og tariffpolitisk styrke

Tor-Arne Solbakken: Grensetvister, kampkraft og tariffpolitisk styrke 1 LOs 33. ordinære kongress Kontrolleres ved framføring Tor-Arne Solbakken: Grensetvister, kampkraft og tariffpolitisk styrke Sekretariatet vedtok i januar 2011 å sette ned en arbeidsgruppe som fikk i

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 SRY Formål: arbeide for kvalitet og utvikling av fag- og yrkesopplæringen Oppgaver: foreslå endringer i rammevilkårene

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Valborg Byholt Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-159-3 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock TETT

Detaljer

En guide. i etter- og videreutdanning i energibransjen

En guide. i etter- og videreutdanning i energibransjen En guide i etter- og videreutdanning i energibransjen Innledning Energibransjen er en viktig del av løsningen på klimautfordringen. Det er avgjørende at de ansatte i bransjen har den nødvendige kompetansen

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

LM-sak 10-11 Retningslinjer for internasjonal solidaritet

LM-sak 10-11 Retningslinjer for internasjonal solidaritet LM-sak 10-11 Innledning Internasjonal solidaritetsarbeid ble foreslått som et innsatsområde på Samfunnsviternes landsmøte 2001. Siden da har internasjonal solidaritet vært et eget område innenfor foreningens

Detaljer

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Kompetanse 2015-18 Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Du kan ikke lære et menneske noe, du kan bare hjelpe det l å oppdage det i seg selv. Galileo Galilei (1564 1642) 1. Innledning... 2 2. Kompetanse...

Detaljer

PROTOKOLL. For Fellesforbundet: Willy Pavlic, Søren Erik Pedersen, Terje Westerås, Gunnar Grevskott, Anne Gulbrandsen

PROTOKOLL. For Fellesforbundet: Willy Pavlic, Søren Erik Pedersen, Terje Westerås, Gunnar Grevskott, Anne Gulbrandsen PROTOKOLL År 2010, den 27. og 28. april ble ført forhandlinger mellom Fellesforbundet og NHO Service vedrørende revisjon av AMB overenskomsten. Tilstede: For Fellesforbundet: Willy Pavlic, Søren Erik Pedersen,

Detaljer

Hovedavtalen. Avtaleverkets samarbeidsformer. Næringspolitisk avdeling

Hovedavtalen. Avtaleverkets samarbeidsformer. Næringspolitisk avdeling Hovedavtalen Avtaleverkets samarbeidsformer Regler for forhandlinger og konfliktløsning mellom partene LO - NHO Forbund - Landsforening Klubb - Bedriftsledelse Organer for og bestemmelser om samarbeid

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Nasjonal enhet for karriereveiledning

Nasjonal enhet for karriereveiledning Nasjonal enhet for karriereveiledning Bodø, 5. oktober 2011 avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder Nasjonal enhet for karriereveiledning Opprettet 1. januar 2011 Ligger i Vox, fått sitt oppdrag fra

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

vedrørende Tariffrevisjonen 2006 Overenskomsten for godstransport

vedrørende Tariffrevisjonen 2006 Overenskomsten for godstransport MEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak 2006-006, 2006-010, 2006-011 og 2006-014 mellom NORSK TRANSPORTARBEIDERFORBUND OG YRKESTRAFIKKFORBUNDET på den ene side og NORGES LASTEBILEIER - FORBUND på den annen side

Detaljer

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling i offentlig sektor 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling Offentlig sektor Pilotprosjekt Desember 2011 mai 2012 i Nord-Trøndelag Utført av TFoU og HiNT Overordnet mål for

Detaljer

Debattnotat. Hovedtariffoppgjøret 2016. KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter. Debattnotat KA 2016

Debattnotat. Hovedtariffoppgjøret 2016. KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter. Debattnotat KA 2016 Debattnotat Hovedtariffoppgjøret 2016 KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter Forord Gjeldende hovedtariffavtale (HTA) på KA-området utløper 30.04.2016. Det vil si at våren 2016 er det som

Detaljer

Fagskoleutvalget. NOU regional samling på GJØVIK 4.12.13:

Fagskoleutvalget. NOU regional samling på GJØVIK 4.12.13: Fagskoleutvalget NOU regional samling på GJØVIK 4.12.13: Kl Program Innledere 09:30 Velkommen Ivar Lien, Fagskolen Innlandet 09:40 Om fagskoleutvalget Leder av utvalget, Jan Grund 10:00 Studentenes innspill

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014 Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2014 1 Veksten i verdensøkonomien tok seg noe opp i siste halvdel

Detaljer

Fra skolebenk til arbeid

Fra skolebenk til arbeid Rehab-Nor Side 1 Prosjektbeskrivelse Fra skolebenk til arbeid 1 Bakgrunn Overgangen mellom utdanning og arbeid ansees å være en kritisk fase for hørselshemmet ungdom. Selv om det er selve overgangsfasen

Detaljer

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen Utarbeidet av: Avdeling for fag- og yrkesopplæring Notat Dato: 18.03.2015 Saksnummer: 2014/2309 Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen 1. Bakgrunn Et konkret forslag til organisering

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Om lov om endring av midlertidig lov 23. juni 2000 nr. 49 om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

2012-2015 STRATEGIPLAN

2012-2015 STRATEGIPLAN 2012-2015 STRATEGIPLAN Innhold Innledning... 3 Visjon og verdigrunnlag... 3 JobbIntros eierforhold... 3 Kvalitetspolitikk... 4 JobbIntros samfunnsoppdrag... 4 Tjenesteleveranser og utvikling... 5 Fagutvikling...

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

MEKLINGSMANNENS FORSLAG

MEKLINGSMANNENS FORSLAG MEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak 2006-057 mellom NORSK TRANSPORTARBEIDERFORBUND på den ene side og MEDIEBEDRIFTENES LANDSFORENING på den annen side vedrørende Tariffrevisjonen 2006 Pakkeriavtalen Økonomi:

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken - et tilbud fra Husbanken 2 er etablert som en langsiktig satsing basert på gjensidig forpliktende samarbeid mellom kommunen og Husbanken. Kommunene er Husbankens sentrale samarbeidspartner og vi har felles

Detaljer

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen 16. september 2013 Sørlandets Kompetansefond Postboks 183 4664 KRISTIANSAND Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen På vegne av Prosjektarbeidsgruppa, og etter oppdrag

Detaljer

Protokolltekst likelydende med alle 4 forhandlingssammenslutningene med vedlegg

Protokolltekst likelydende med alle 4 forhandlingssammenslutningene med vedlegg Protokolltekst likelydende med alle 4 forhandlingssammenslutningene med vedlegg For perioden 1.1.2010 til 31.12.2013 er partene gjennom forhandlinger blitt enige om å anbefale forslaget til Hovedavtale

Detaljer

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Postadresse: JOBBING UTEN MOBBING, Postboks 386, 1502 Moss. Besøksadresse Lillestrøm: Torvet 5. Telefon 69 24 03 30. Telefax: 63 89 26 31. www.jobbingutenmobbing.no

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Bakteppe for tilskuddsordningene: Ulike rapporter og undersøkelser viser: Dårlig helsetilstand hos personer med rusmiddelproblemer og Mangelfullt tjenestetilbud

Detaljer

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser Forfatter: Linda Berg Vox 2015 ISBN:

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. Intensjonsavtalens mål Utviklingen de senere år med at stadig flere går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er ikke til det beste verken

Detaljer

Realkompetanse og voksenopplæring i Norge. Hvordan startet det og hvor er vi nå? Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox

Realkompetanse og voksenopplæring i Norge. Hvordan startet det og hvor er vi nå? Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Realkompetanse og voksenopplæring i Norge. Hvordan startet det og hvor er vi nå? Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Situasjonen i Norge 94-99 Reform -94; veiskille også for voksne Ungdomsretten ble veldig

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 PERSONALPOLITISKE FØRINGER FORMÅL Etatens oppgave er å realisere arbeids- og velferdspolitikken. Personalpolitiske føringer

Detaljer

Innspill stortingsmelding om livslang læring og utenforskap

Innspill stortingsmelding om livslang læring og utenforskap Vår dato: 30.04.2015 Vår referanse: 15/23874 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 0032 OSLO Innspill stortingsmelding om livslang læring og utenforskap

Detaljer

REFERAT FRA STYREMØTE I NUV 13.04.05

REFERAT FRA STYREMØTE I NUV 13.04.05 REFERAT FRA STYREMØTE I NUV 13.04.05 Sted: Pilestredet 46, Oslo Tid: Fra kl 10.00 til kl 12.30 Til stede: Jan Olav Fretland (leder) Inger-Ann Hansen (nestleder) Julie Feilberg Dagny Blom Torstein Rekkedal

Detaljer

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009 Samarbeid med arbeidslivet - Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning. Hva må ivaretas for å lykkes? Helge Halvorsen, seniorrådgiver NHO Avdeling Kompetanse Foto: Jo

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring?

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring? Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Livslang læring Regjeringen vil gjøre det mulig for alle å tilegne seg kunnskap livet gjennom ved å bidra til å styrke opplæringstilbudene

Detaljer

Referat fra SRY-møte 4 2012

Referat fra SRY-møte 4 2012 Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen Direkte tlf: 23 30 27 14 E-post: ahb@udir.no Vår dato: 26.9.2012 Vår referanse: 2011/119 Deres dato: Deres referanse: Referat fra SRY-møte 4 2012 Dato: 6.9.2012 Sted:

Detaljer

2014 på topp i byggenæringen

2014 på topp i byggenæringen 2014 på topp i byggenæringen En samlet næring 2014 har vært et svært spennende år hvor samarbeid på tvers av næringen og organisasjoner har gitt gode resultater. Et bredt sammensatt utvalg fra næringen

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Kapitteltittel 7Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 26. Hensikten er å stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring

Detaljer

Vedlegg til høgskolestyresaken 20. juni om føringer for plan- og budsjettarbeidet

Vedlegg til høgskolestyresaken 20. juni om føringer for plan- og budsjettarbeidet Bemanningstilpasning Vedlegg til høgskolestyresaken 20. juni om føringer for plan- og budsjettarbeidet Innledning En redusert budsjettramme krever tilpasning. Tilpasningen kan bestå i økonomisk omfordeling

Detaljer

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING -

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS- OG OMSTILLING VEILEDER I NEDBEMANNING - Postboks 8704 Youngstorget, 0028 OSLO norsk@arb-mand.no Tlf.: 815 45 100 Nedbemanninger er en stor utfordring

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

Sammendrag av sluttevaluering

Sammendrag av sluttevaluering Kompetanseutviklingsprogrammet 2000-2006 Sammendrag av sluttevaluering av Erik Døving Odd Bjørn Ure Anita Tobiassen Dagfinn Hertzberg Dette er et sammendrag/utdrag av SNF rapport nr. 32/2006 (også utgitt

Detaljer

INVITASJON TIL Å BLI MED I KVALITETSKOMMUNEPROSJEKTET

INVITASJON TIL Å BLI MED I KVALITETSKOMMUNEPROSJEKTET Saksframlegg INVITASJON TIL Å BLI MED I KVALITETSKOMMUNEPROSJEKTET Arkivsaksnr.: 07/4029 Forslag til vedtak/innstilling: Trondheim kommune ønsker å delta i kvalitetskommuneprosjektet med særlig satsing

Detaljer

INNTEKTSPOLITISK DOKUMENT 2012 2014

INNTEKTSPOLITISK DOKUMENT 2012 2014 INNTEKTSPOLITISK DOKUMENT 2012 2014 Innledning YS anser at det er rom for reallønnsøkning i 2012. Norsk økonomi går fremdeles godt, men krisen i internasjonal økonomi gjør situasjonen usikker. Konkurranseutsatt

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

Den gode barnehagen er en likestilt barnehage

Den gode barnehagen er en likestilt barnehage Handlingsplan Den gode barnehagen er en likestilt barnehage Handlingsplan for likestilling i barnehagene 2004 2007 Forord Jeg er glad for å kunne presentere Handlingsplanen for likestilling i barnehagen

Detaljer

Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD. Ord: ca 1900

Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD. Ord: ca 1900 1 Innlegg på konferansen Du skal få en dag i mårå Universell utforming erfaringer utfordringer og løsninger. 24.10.13, kl 09.40, Scandic Hotell, Vangsveien 121, Hamar Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD.

Detaljer

Fagorganisering og fradrag for kontingent

Fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere

Detaljer

Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV.

Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV. NAVs kontakt med arbeidsmarkedet og arbeidsgiver Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV. NAV er helt avhengig av et godt samarbeid med

Detaljer

Fellesforbundets krav til revisjon av Pakkerioverenskomsten

Fellesforbundets krav til revisjon av Pakkerioverenskomsten Tariffrevisjonen 2014 Fellesforbundets krav til revisjon av Pakkerioverenskomsten Fellesforbundets forhandlingsutvalg Knut Øygard forhandlingsleder, Fellesforbundet Anne Rønningsbakk klubbleder, Nr 1 Trykk

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til voksne om grunnskoleopplæring og opplæring på videregående skolenivå. Dokument nr.

Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til voksne om grunnskoleopplæring og opplæring på videregående skolenivå. Dokument nr. Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til voksne om grunnskoleopplæring og opplæring på videregående skolenivå Dokument nr. 3:14 (2007-2008) Bakgrunn Bakgrunnen for undersøkelsen er lovfestingen i 2000

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. mars 2010-31. desember 2013. (IA-avtalen) 24. februar 2010

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. mars 2010-31. desember 2013. (IA-avtalen) 24. februar 2010 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. mars 2010-31. desember 2013 (IA-avtalen) 24. februar 2010 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. mars 2010-31. desember 2013 IA-samarbeidet

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen Åfjord kommune Sentraladministrasjonen KS Sør-Trøndelag våse Aspås Deres ref. Vår ref. Dato 3143/2016/512/8LNE 28.01.2016 Debatthefte KS - lønnsforhandlinger 2016 Saksprotokoll i Åfjord kommunestyre -

Detaljer

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget 19.01.2009 Viser til Unios henvendelse om innspill til høringsvar på overnevnte NOU. Norsk Sykepleierforbund (NSF) tar

Detaljer

gjennom partssamarbeid

gjennom partssamarbeid gjennom partssamarbeid Hva er HF? Etablert av LO og NHO Hovedavtalen LO-NHO ligger til grunn Partssammensatt styre Ansatte og styret Et samarbeid mellom De store tallene 7000 7000+ bedrifter omfattes

Detaljer

Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess

Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess Norge: Omfattende undersøkelser innen kollektivtransporten Av forsker (sosiolog) Trine Hagen Transportøkonomisk institutt Avdeling

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2014-2018 Romsdal vgs inngikk avtale 05.11.2014 v/ Rådgiver Janne Sissel Drege Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Ressurs

Detaljer

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh file:///h /Konvertering%20til%20pdf/200607592_Vestfold1.htm Fra: Per Arild Nord [perno@vfk.no] Sendt: 15. januar 2007 14:32 Til: Postmottak KD Emne: Høring - forslag vedr. lovfesting av skoleeieres ansvar

Detaljer