TIDSSKRIFT FOR NORSK AUDIOGRAFFORBUND. "Tinnitusklinikken" i Arendal Et historisk tilbakeblikk CI på St.Olav

Transkript

1 Nummer / :56 Side 1 TIDSSKRIFT FOR NORSK AUDIOGRAFFORBUND NR "Tinnitusklinikken" i Arendal Et historisk tilbakeblikk CI på St.Olav

2 Nummer / :57 Side 3 Medlemsblad for Norsk Audiografforbund tilsluttet KFO Redaktør: Mads Ruud Rødsjø Bergmannsveien Mo i Rana Privat: Jobb: Mobil: E-Post: rodsjo@otonor.no Økonomiansvarlig: Vår Silje Mandal Tillerbruvegen Tiller Privat: Mobil: E-Post: vsm-jel@online.no Annonseansvarlig: Veronika Solvang Seljehaugen Harstad Mobil: E-Post: E-post: vsolvang@msn.com Redaksjonsmedarbeidere: Gøril Lindberg Rødhettestien Tromsø Mobil: E-Post: goril.merete.lindberg@unn.no Hanne Hofstad Alfred Trønsdalsvei Trondheim Mobil: E-Post: hanne.hofstad@gmail.com Leder Kjære audiograf. Reis deg opp og gå bort til nærmeste speil. Gi deg selv et smil. Ja et ekte smil. Dette kjennes kanskje unaturlig, men det er slik du møter pasientene dine hver dag, så hvorfor kan du ikke møte deg selv på samme måte. Smil ditt beste smil. Ta så din høyre hånd og før den over mot venstre skulder. Klapp deg selv på skulderen og si: Godt jobbet, audiograf. Godt jobbet. Hverdagen vår er hektisk, men vi møter brukerne med smilet og med målsetning om at en fornøyd bruker til skal ut av kontordøren. I disse dager pågår en analyse på hva audiografen faktisk gjør. Når pasientene takseres i takstsystemet vårt, skal det samtidig registreres REFERANSETAKSTER. Det er ikke få tastetrykk ekstra, men når man etter endt undersøkelse skal plotte inn disse F-ene og X-ene så ser man også at det er en betydelig mengde jobb som nettopp er lagt ned. Jeg håper og tror at Rikstrygdeverket bruker dette statistiske materialet til å skaffe seg en sårt tiltrengt kunnskap om hva som faktisk foregår i audiografens hverdag. Til nå virker det ikke som kunnskapen strekker til. KFO, yrkesorganisasjonen som har tatt på seg oppgaven for å ivareta våre interesser ved forhandlingsbordet bør nå snart begynne å vise muskler. Ved å gi fra seg forhandlingsretten ved forrige lønnsoppgjør nytter det ikke å sove i timen denne gangen. Her må armene brettes opp og slagkraften begynne å synes. Det skal jo lønne seg å være stor. Jeg savner litt stoltheten av å jobbe i det offentlige. Kreativitet og engasjement er ikke nødvendigvis forbeholdt audiografer eller andre som jobber privat. En håndfull landsstyrevalgte medlemmer forvalter ansvaret for at alle audiografer i landet skal være fornøyde. Dette fritar ikke oss andre fra våre forpliktelser om selv å stå på for egne krav. Det er pokker så lett å sitte på et spiserom å kritisere ting som ikke blir gjort, ting som gjøres for sakte eller ting som burde vært gjort. Det må ikke være slik at man drømmer om å starte en privat bedrift for seg selv, for å få råd til å realisere drømmer. Audiografene på offentlige institusjoner i Norge begynner virkelig å bli kunnskapsrike, kompetanserike og ikke minst treårig skolert. Nå er det på tide med et skikkelig engasjement. Få frem stoltheten i å delta i en offentlig rehabilitertingsprosess. Vi gjør en knallgod jobb med masse ansvar. Så reis deg opp, gå bort til speilet, smil, klapp på skulderen og vær stolt! God Påske! Redaktøren Audiografens postadresse: Audiografen v/ Mads Ruud Rødsjø Bergmannsveien Mo i Rana Deadline for materiell: 2 / / / ISSN Annonsepriser: Avtale 1 : 4 X 1/2 sider: kr ,- Avtale 2 : 4 X 1/1 sider: kr ,- 1/2 side i tillegg på avtale 1: kr. 1900,- 1/1 side enkeltannonse: kr. 5900,- 1/2 side enkeltannonse: kr. 3750,- 1/4 side enkeltannonse: kr. 2000,- Stillingsannonse: kr. 10,- pr spaltemillimeter Ekstrakostnader ved mangelfullt materiale tas opp med trykkeriet, og trykkeriet sender egen faktura på dette. Abonnements pris: Kr. 300,- pr år Innhold STYRET INFORMERER 5 TINNITUSKLINIKKEN I ARENDAL 7 BOKHJØRNET 9 CI 13 INFORMASJONSSATSING FRA HLF 15 TILBAKEBLIKK17 HØRSELSTAP LETTERE Å BÆRE MED HUMOR 21 YS 23 UMASKERT 25 SLIK HAR VI DET 27 KFO 28 TROMSØ 29 WORLD FLIGHT FOR HEARING 33 3

3 Nummer / :57 Side 5 NAF Leder Monica Rolandsen Utsikten Tromsø Universitetssykehuset i Nord-Norge Telefon arb: Mobiltelefon: E-post: mo-rolan@online.no Styret informerer Nestleder Arve Ophaug Austråt 7140 Ophaug St. Olavs Hospital, Fosen distriktsmed. senter Tlf arb: Mobtlf: E-post: aopha@online.no Sekretær Britt Tangen (Styrekontroll) Blombakken Nevlunghavn Sykehuset Telemark HF Tlf arb: Mobtlf: E-post: Britt.Tangen@sthf.no Sekretær Maj Brit Høvik (Medlemsregister) Medisan AS Telefon arb: Mobiltelefon: E-post: majbrit@medisan.no Kasserer Silje Brudvik Solheimslien Bergen Haukeland Universitetssykehus Telefon arb.: Mobiltelefon: E-post: silje.brudvik@helse-bergen.no Styremedlem Tove Berg B.A.løvoldsvei Krodelvdal Universitetssykehuset i Troms Tlf arb: Mobtlf: E-post: siberg@online.no 1. Varamedlem Lisbeth Wingaard Rikshospitalet Telefon arb: Mobiltelefon: E-post: lisbeth.wingaard@rikshospitalet.no 2. Varamedlem Annema Boberg Spesialistlegesentret Telefon arb: Mobiltelefon: E-post: annema.boberg@hammerfest-sykehus.no 3. Varamedlem Lars Petter Meek Sykehuset Telemark HF Telefon arb: Mobiltelefon: E-post: lars-petter.meek@sthf.no Noen spennende og hektiske måneder står foran styret. Mye skal ordnes før vi møtes på landsmøtet med kurs i Tromsø den oktober. Kursprogrammet skal i havn og landsmøtet skal ta opp en del ting som må utarbeides på forhånd. Siden det nå er kun NAFmedlemmer som skal delta, er det en praktisk komité som tar hånd om alt det praktiske både vedrørende påmelding og selve kursarrangementet. Praktisk komité består foreløpig av Tove Berg og hun (og eventuelt andre) kommer til å gjøre en stor innsats for at vi skal få fine dager i Tromsø. For øvrig har vel alle nå fått med seg at RTV prolongerer kontrakten de har med Leverandørforeningen på høreapparater. RTV argumenterer med ressursmangel på grunn av omorganiseringen til ny arbeids- og velferdsetat (NAV). I tillegg heter det seg i brevet at: Det vil også kunne være en fordel for audiografene med lenger avtaleperiode, slik at de får tid til å bli kjent med og få erfaring med de apparatene som finnes på avtalen før det kommer nye apparater til. Styret i NAF har reagert på denne Norsk Audiografforbund uttalelsen og sendt brev til RTV med kommentarer på hva vi synes om prolongeringen og hvilke konsekvenser den får, både for audiografene og brukerne. Som en følge av henvendelsen fra NAF og andre instanser, har RTV i samarbeid med Leverandørforeningen for Helsesektoren besluttet å prolongere dagens avtale frem til i stedet for foreslåtte prolongering frem til Så det hjelper å reagere! Nytt medlemsregister er nå i bruk og regionskontaktene er i full gang med å kartlegge medlemmer. For oss er det viktig å vite riktig adresse for utsendelser, og om man jobber privat/offentlig. Etter hvert som flere og flere får adresser er jo dette en enkel og rask måte å nå medlemmene på. Derfor prøver vi å innhente dette også. Husk å ta kontakt med oss dersom du skifter jobb eller adresse. Hjemmesiden er stadig under bearbeiding og vi synes den begynner å bli bra selv om det er ting som fortsatt mangler og ting som må endres fortløpende. De viktigste innspillene kommer fra dere som bruker hjemmesiden og som savner noe innholdsmessig. Vi kan ikke få sagt det ofte nok at vi er så glade for tilbakemeldinger, både positive og negative, så dette kan bli best mulig for alle parter. Helt til slutt vil vi få takke Cecilie Faureng for innsatsen hun har gjort i styret. Av personlige grunner har hun måttet trekke seg fra videre styrearbeid og det er synd for NAF. Hun har gjort en stor innsats som sekretær og vi ønsker henne lykke til videre. Samtidig vil vi ønske Maj Brit Høvik velkommen tilbake i styret da hun som 2. vara stepper inn for Cecilie. Hun har god erfaring i styrearbeid og er en kjærkommen erstatning i tiden frem til landsmøte. Selv om påska fortsatt ligger litt foran oss vil vi benytte anledningen og ønske alle sammen en god påske med mye sol og godt skiføre. Styret 5

4 Nummer / :57 Side 7 Tinnitusklinikken i Arendal Skrevet av audiografene Jorunn Knudsen og Cecilie Faureng Sørlandet Sykehus HF/ Arendal Sørlandet Sykehus Helseforetak Arendal har i mange år gitt et tilbud til tinnituspasienter. Dagens tinnitustilbud har vokst fram etter år med bl.a. ulike spørreskjemaer, informasjonsdager, audiologisk utredning, tinnitusanalyser, samt rapportene Utredning og behandling av pasienter med tinnitus i Norge (2003) og Behandlingstilbud for tinnitusrammede (2005). I mangel av retningslinjer fra Helse- og Omsorgsdepartementet, har Helse Sør og Sørlandet Sykehus vært villig til å satse på dette området. Tilbudet SSHF i Arendal har til pasienter med tinnitus og hyperacusis forsøker å ta hensyn til at pasientenes problemer spenner fra det bagatellmessige til det invalidiserende, hvor de fleste tross alt har mindre problemer. Det finnes svært mange årsaker til tinnitus, og det er viktig å være omhyggelige i utredningen for å kunne finne den behandlingen som best mulig kan hjelpe pasienten. Dette krever en grundig sykehistorie, med vekt på følgesymptomer til tinnitus, en omhyggelig klinisk undersøkelse, individuelt tilpassede audiologiske undersøkelser, inkludert analyse av tinnitusen (styrke, frekvens, osv) og en behandling som er tilpasset den enkelte. I sjeldnere tilfeller kan det også bli snakk om supplerende undersøkelser, som MR av hjerne og/eller tinningbein for å utelukke svultser, MR angiografi (kartlegging av karforløp) eller viderehenvisning til andre spesialister (nevrolog, oralkirurg, tannlege, psykolog eller psykiater). Behandlingen vil være avhengig av årsaken til tinnitus, enten det er vanlige eller mindre vanlige årsaker. Om vi ikke finner årsaken til tinnitus, vil graden av problemer som følger være det avgjørende. Det er ikke mulig på grunnlag av tester på en hørselssentralen å avgjøre om tinnitusen er invalidiserende eller ikke, selv om disse er viktige for diagnoistisering og behandling. Mange trenger en forsikring om at det ikke er noe alvorlig galt; et mindretall trenger hjelp med å takle de problemene som har stor innvirkning på deres liv. På grunnlag av henvisningen og et spørreskjema, settes pasienten opp til utredning/behandling på et av 4 behandlingsnivåer: Nivå 1: Enkel utredning og tilpasset behandling. Nivå 2: Dypere utredning og informasjon. Tilpasset behandling. Nivå 3: Behov for omfattende utredning og behandling, vanligvis over 2 dager. Nivå 4: Akuttilbud. Et tilbud til pasienter som får akutt invalidiserende tinnitus, og som bør få et tilbud i løpet av kort tid. Tinnitusklinikken i Arendal gir et tilbud til pasienter med store eller betydelige trinnitusproblemer. Pasientene blir etter forhåndsdefinerte kriterier satt opp til alt fra et par timers konsultasjon, til et utrednings- og behandlingsopphold som trekker seg over to dager. Tinnitusteamet som setter av disse to dagene, består av audiografer, spesialist i otonevrologi, audioingeniør og psykomotosrisk fysioterapeut. Vi har også en audiopedagog tilgjengelig ved behov. Disse bidrar på sine områder til å omhygelig utrede pasienten for å finne eventuelle faktorer som kan ligge til grunn for og forklare pasientens problemer. Hver pasient får grundig og med god tid forklart prinsippene for nevrofysiologisk basert mestring, og blir instruert i bruk av tekniske hjelpemidler. Pasientene blir fulgt opp med konsultasjoner på ØNH-poliklinikken og hørselssentralen i månedene etter innleggelsen, alt etter behov og kapasitet. Resultater fra eventuelle supplerende undersøkelser eller uttalelser fra andre spesialister blir da meddelt pasienten, og innfelt i behandlingsopplegget. Vår overlege Carsten Tjell ønsker dessuten et utvidet otonevrologisk tilbud på avdelingen i Arendal, noe som gjør arbeidsplassen både spennende, fagmessig givende og utfordrende. Audiografenes rolle som en del av tinnitusteamet, er den audiologiske utredningen og eventuelt tilpassing av teknisk audiologiske hjelpemidler. Selve utredningen varierer fra hørselstester av pasienter med lette plager kombinert med en støyskade eller lett alderssvekket hørsel, til de mer alvorlige tilfellene, hvor det tas mange flere tester, inkludert rentoneaudiometri, taleaudiometri, OAE, ubehagsterskel, BRA, tympantometri og tinnitusanalyse. Alle audiografene er involvert i klinikken, og utover det vanlige audiologiske utstyret, benytter vi Tinnitus Analysator TA4 til analysen av selve tinnitusen. Vi vil etter hvert også teste tale i støy (frittfeltmåling) når det foreligger en god, norsk versjon av denne testen. Hos oss er terskelen for tilpassing av høreapparater lavere hos en tinnituspasient, enn hos andre. Lydberikning med høyfrekvente høreapparater som ReSound AIR og lignende apparater med åpen løsning, synes å ha en god virkning på mange tinnituspasienter, men det er enda ikke gjort noe studier som kan bekrefte dette. I noen tilfeller, hvis pasienten har hyperacusis, kan det være problematisk å tilpasse høreapparat. Hyperacusis er også nært forbundet med tinnitus, ettersom minst 40 % av plagede pasienter med tinnitus har hyperacusis (Jastreboff et.al., 1996) Grunnpilaren i vår tinnitusbehandling er altså en differensiert, tverrfaglig tilnærming som favner bredt. Men differensieringen av pasienter er ennå ikke optimal. Det er vanskelig å velge ut de pasientene som skal videre i systemet, fra den mengden som henvender seg til primærhelsetjenesten. Vi ønsker derfor på sikt å ha en annen differensiering av pasientene. I utredningen spenner det fra å vektlegge det rent organiske til å belyse psykososiale aspekter, og behandlingen spenner fra enkle råd og vink via høreapparattilpassing til langvarig avlæringsbehandling. Anbefalt lesestoff: behandlingstilbud_for_tinnitusrammede_

5 Nummer / :57 Side 9 Bokhjørnet AN INTRODUCTION TO AUDITORY PROCESSING DISORDERS IN CHILDREN Redaktør: Teralandur K. Parthasarathy. Hvert kapittel har ulike forfattere. Utgivelse: 2006, Lawrence Erlbaum Associates, Inc. Publishers, New Jersey ISBN: Dette er ei helt ny bok om temaet auditiv nevropati (APD) hos barn. Den består av 292 sider og er delt inn i 13 kapitler. Kap. 1: Nevroanatomi og fysiologi i sentrale hørselsbaner. Her får vi full gjennomgang på mekanismene fra indreøret og videre oppover i hørselsbanene. De ulike koblingsstasjonene er beskrevet både i ord og med bilder, og til slutt litt om selve hørselscortex. Kap. 2: Nevromodning og plastisitet i det sentrale auditive systemet. Modningen blir beskrevet både strukturelt og funksjonelt. Videre litt om utviklingen av ulike auditive prosesser som for eksempel lydlokalisering og hørsel i støy. Hjernens plastisitet er også omhandlet her. Kap. 3: I dette kapitlet får vi innblikk i sammenhengen mellom auditiv nevropati (Auditory Processing Disorder; APD) og ADHD ( Attention Deficit Hyperactivity Disorder). Forfatterne viser til tidligere undersøkelser som viser at barn med ADHD er blitt feildiagnostisert som om de har CAPD ( Central Auditory Processing Disorder). Kap. 4: Her blir vi presentert for ulike subjektive tester for å avdekke auditiv nevropati. Eksempler på slike er auditiv diskriminasjon- og lydlokaliseringstester. Kap. 5: Elektrofysiologiske tester blir omhandlet i dette kapitlet. Her skrives det om stapedius refleks, OAE og ABR i sammenheng med auditiv nevropati. Kap. 6: Språkbaserte tester er også en del av diagnostiseringen, ettersom språkutviklingen ser ut til å ha betydning. Kap. 7: Her diskuterer forfatteren sammenhengen mellom dysleksi og auditiv nevropati. Ulike tester blir presentert i sin helhet. Kap. 8: Dette kapitlet omhandler tolkning av APD testresultater. Her kommer de inn på diagnostiske kriterier for APD og differental-diagnoser (finne forskjell mellom to eller flere sykdommer med like symptomer). De analyserer testresultatene for å finne eventuelle dysfunksjoner i ulike deler av hjernen. Kap. 9: Forfatteren kommer her inn på ulike behandlingsstrategier for APD. Ulike typer trening blir forklart. Til slutt i kapitlet blir vi presentert for 5 ulike caser med barn i alderen 8 14 år som har ulike former for APD. Kap. 10: FDette er et kapittel om ADHD, diagnose og aktuell behandling. Forfatteren ser også her på differentaldiagnoser i tillegg til terapeutisk og medisinsk behandling. Kap. 11: Oppfølging av barn med APD er viktig. Forfatteren i dette kapitlet beskriver her om individuelle opplæringsplaner og skoleressurser for disse barna. Vi får se innhold i flere forskjellige tester, og hva de finner ut av testene. Kap. 12: Her kommer forslag til bedring av APD- barns hverdag, både for foreldre, lærere og andre aktuelle kandidater. For hver gruppe (foreldre, lærere og lignende) får vi smørbrødlister med hva som er lurt å gjennomføre. Kap. 13: Til slutt er det to forfattere som skriver om ulike feilkilder i testmaterialet og behandlingsformene. De konkluderer med at dette er et svært aktuelt område å forske mer på. Bakerst i boka er det vedlegg med forfatterindex og fagindex med sidetall. Dette gjør boka oversiktlig, slik at vi lett kan lete oss fram til enkeltord og uttrykk. berit.w.fjelle@hist.no 9

6 Nummer / :57 Side 13 CI på St.Olavs Hospital Skrevet av Marit Pedersen, Siri Wennberg og Tove Leinum Østerlie På verdensbasis fikk den første pasienten operert inn et CI i 1975 (i USA), og allerede tidlig på 80-tallet fikk ca 20 pasienter CI i Trondheim. Så vi var tidlig ute som de første her i landet. Denne aktiviteten ble avsluttet igjen etter disse pasientene. Den gangen var det lite oppfølging etter selve operasjonen og lydjusteringen, dette er annerledes nå. Ca 20 år senere, i august 2005, var vi igang igjen. En av de kirurgene som var med i Trondheim den gangen, Kjell Kveberg, er også med og opererer nå, som erfaren otokirurg har han bidratt i opplæringen av en ny otokirurg, Susan Yousef. Vi har hatt en lang vei å gå før vi kom i gang. Økonomien er et problem idet CI, i motsetning til høreapparater, finansieres gjennom de regionale helseforetakene. Med god starthjelp fra Rikshospitalet har vi til nå operert 20 personer, og vi har seks til som er ferdigutredet og klare for operasjon. Vi startet opp med å etablere et tverrfaglig og tverretatlig CI-team, dette teamet består av overlegene Haakon Arnesen og Susan Yousef, ledende audiograf Siri Wennberg, audiopedagog Tove L. Østerlie, sekretær Nina Helåsaunet og audiofysiker Marit Pedersen, alle fra St.Olav, samt logoped ved Logopedisk Senter i Trondheim kommune Marion Eriksen og logoped ved Møller Kompetansesenter Kari Endal Neeb. Med dette signaliserte vi at vi synes det er både viktig og nødvendig med et samarbeid med de som skal følge opp pasientene i trening etter at vi har satt på lyd. For å få et best mulig resultat, må vi tilby en helhetlig rehabilitering, og dette omfatter mer enn selve operasjonen og de tekniske justeringene. Logopedisk Senter gjennomfører kartleggingen og oppfølgingen av de som tilhører Trondheim kommune samt de som kommer fra andre kommuner som ikke har egne tilbud (den aktuelle kommunen må garantere for betaling til Logopedisk Senter). Møller kompetansesenter kan gi veiledning til logopeder/audiopedagoger i kommuner som ønsker å følge opp egne CI-brukere. Kari og Marion har sammen oversatt Geoff Plants lyttetreningsmateriale som de selv bruker i opptrening av CI-brukerne. I desember 2004 kom audiopedagogene Tove Irgens Hofstad og Ona Bø Wie, audiofysiker Ole Tvete og overlege Sten Harris fra Rikshospitalet til til St.Olav for å bistå med utredninger. I løpet av tre dager utredet vi 13 pasienter som vi selv hadde plukket ut for utredning. Det var nyttig å jobbe samme med dem, og vi kom godt inn i hva de gjør i utredningen og hvilke vurderinger de gjør. Da vi satte oss ned sammen og vurderte de 13, endte vi opp med at vi ville tilby operasjon til 12 av de 13. De fleste av dem tok imot tilbudet på stedet. Som en del av behandlingen tilbyr vi en kurspakke på tre kvelder, en kveld før operasjonen og to kvelder etter lydpåsetting. I april 2005 holdt vi den første av disse informasjonskveldene for de som hadde fått tilbud om operasjon. Pårørende var invitert til denne kvelden da de er en viktig del av prosessen. Den kvelden snakket vi om operasjonen, det tekniske i hvordan CI virker, om det å ha forventninger til CI og om opptrening etter lydpåsetting. Vi satte av god tid til spørsmål både fra kandidater og pårørende. Vi hadde også med en CI-bruker og en pårørende til en CI-bruker som fortalte om sine opplevelser og erfaringer. som han lærte opp vår egen otokirurg Susan Yousef (og oppdaterte Kjell Kveberg). Den første av disse tre-dagers øktene hadde vi også veiledning fra personer i de to firmaene til å gjøre de tekniske målingene som skal gjøres underveis i operasjonen. Disse målingene er det audiograf Siri og audiofysiker Marit som gjør. I første omgang gjorde vi det sammen, men etter hvert er det tilstrekkelig at en av oss gjør det (med den andre tilgjengelig i bakgrunnen). I den andre av disse tre-dagers øktene med operasjoner, satte vi også på lyd på de som ble operert i første økt. Da hadde vi også hjelp fra firmaene og fra audiofysiker Ralf Greisiger og audiopedagog Tove Irgens Hofstad fra Rikshospitalet. De tekniske justeringene er det Marit og Siri som gjør, mens Tove tar den begynnende lytteopptreningen i de ca fire dagene lydpåsettingen pågår. Vi tre utgjør et godt team i lydpåsettingen, det tette tverrfaglige samarbeidet mellom pedagog, audiograf og fysiker er nødvendig og fungerer godt. Siden har vi gjentatt dette bolkevis, men da uten hjelp utenfra. Vi har pr midten av januar operert og satt på lyd på til sammen 20 personer. I midten av januar hadde vi den andre kurskvelden for disse 20 samt en del CI-brukere fra nærområdet som er operert i Oslo og Bergen. Her frisket vi opp teknisk informasjon og snakket om hjelpemidler. Hovedtemaet var erfaringsutveksling med vektlegging på positive opplevelser med CI. Vi delte deltakerne i små grupper slik at de selv kunne snakke sammen og utveksle erfaringer. På sikt er tanken at de skal kunne danne en egen gruppe og møtes jevnlig dersom det er interesse for det. Den tredje kurskvelden er tenkt arrangert lenger ut på våren, og her vil temaet være erfaringer fra bruker i forhold til egentrening. Vi har hatt en relativt bratt læringskurve, især vi to som skal gjøre alle de tekniske målingene og justeringene av to forskjellige systemer. Det å gjøre tilpassing og justering av taleprosessoren til CI, likner etter hvert en del på det tilsvarende for høreapparat. Da er audiografens erfaring og tilnærming viktig, men CI skiller seg også fra høreapparat på en vesentlig måte ved at man ikke bare jobber med lyd og justering av denne, i taleprosessoren til CI jobbes det med strøm som sendes inn i pasientens hode (for å beskrive det på en kanskje litt dramatisk måte). Dette krever noe mer kunnskap om fysikken bak det man gjør enn det en audiograf i utgangspunktet har i grunnutdanningen. Hos oss fungerer samarbeidet mellom en audiograf og en audiofysiker godt på dette feltet, vi har god nytte av hverandre, og vi utfyller hverandre på en god måte. Etter hvert jobber vi jo ikke sammen om hver enkelt pasient, men læring fra hverandre har vært nyttig, og vi vil fortsatt jobbe så parallelt at vi hele tiden kan søke hjelp hos hverandre. Sten Harris kom så oppover tre dager i august og tre dager i september og opererte da til sammen 12 pasienter, samtidig Deler av CI-teamet ved SOHO 13

7 Nummer / :57 Side 15 Høreapparatbrukerens ABC: Ny informasjonssatsing fra HLF og audiografene Norsk audiografforbund og HLF lanserer i disse dager informasjonsproduktet En god start med høreapparat. Det har vært en mangel på enhetlig og god informasjon til potensielle og nye høreapparatbrukere. Det ønsket vi å gjøre noe med, sier generalsekretær Geir Lippestad i HLF. En god start med høreapparat distribueres i disse dager til høresentraler, private ØNH-spesialister og primærleger. Hva er et hørselstap? Hva slags høreapparater finnes? Hvem kan hjelpe? Her skal du få vite alt du lurer på om høreapparat, men ikke torde å spørre om. Lippestad er spesielt glad for å kunne gi ut brosjyren i samarbeid med Norsk Audiografforbund: Denne yrkesgruppen er i kontakt med hørselshemmede hver dag. De gjør en fantastisk jobb med tilpasning og justering av høreapparater og for å motivere folk med nedsatt hørsel til å bruke apparatet. Er det noen som kan dette faget, så er det dem, sier han Leder for Norsk audiografforbund (NAF), Monica Rolandsen, er også fornøyd med at En god start med høreapparat nå er klar for distribusjon: Heftet skal være et hjelpemiddel til mennesker som enten selv er begynt å høre dårligere eller er pårørende til noen med nedsatt hørsel. I En god start med høreapparat finner de den informasjonen de trenger, sier Rolandsen. Hun legger også vekt på at brosjyren skal bidra til å motivere dem med nedsatt hørsel til å bruke høreapparat. Produktet er støttet av Leverandørforeningen for helsesektoren, avdeling hørsel. Det har gjort det mulig for HLF og NAF å sette en ekstra spiss på brosjyren: - Vi ville at den skulle skille seg litt ut fra vanlig, kjedelig informasjon på offentlige sykehus. Derfor har vi latt designere, illustratører og profesjonelle tekstforfattere få boltre seg litt, sånn at håndboken er litt stas å lese, sier Lippestad, som er stolt av resultatet. Anders Hegre En god start med høreapparat 44 sider Forfatter: Maren Bækkelund Ellingsen Illustrasjoner: Anna Jordhøy Lunder Design: Morten Borgestad Utgitt av Norsk Audiografforbund og HLF Kan bestilles hos HLF, Postboks 6652 Etterstad, 0609 Oslo Tlf Geir Lippestad 15

8 Nummer / :57 Side 17 Et historisk tilbakeblikk Skrevet av audiograf Liv (Johansen) Tvedt Ved en tilfeldighet kom jeg i kontakt med hovedtillitsmannen på Haukeland sykehus, hun hadde akkurat da forhandlet frem audiografenes lønn. Jeg fortalte henne om min bakgrunn, og etter forespørsel fra fagmiljøet skriver jeg nå en historikk om audiografenes opprinnelse. I 1964 ble det i regi av Helsedirektoratet arrangert et kort kurs for hørselassistenter. Etter dette ble det opphold til 1968, da hadde direktoratet lagt opp til en ettårig utdannelse. Den gang jobbet vi alle som hørselsassistenter på Høresentraler ved landets sykehus og det var ikke mange av oss. Vi var ganske stolte for nå å ha fått en skole å gå på hvor vi skulle lære det arbeid vi bare praktisk hadde måtte ta oss til. Forelesningene ble holdt på Statens senter for Helsepersonell, og det var ikke et hvilket som helst sted. Boligen på Bygdøy hadde tilhørt Quisling, og vi hadde vårt klasserom i Maria Quislings omkledningsværelse. Den praktiske del foregikk på Rikshospitalet og Ullevål sykehus under veileding av den tids topper innenfor audiologi. Et høreapparatfirma betalte også en uforglemmelig studietur til sin fabrikk i Danmark. Våre eksamensfag var Fysikk Ørets anatomi og fysiologi Sykdomslære Audiometri Konklusjon og utprøving av høreapparater og Audiologisk rehabilitering. Lærebøker hadde vi ikke, vi fikk overskrifter av våre lærere og stoff til våre forelesninger måtte vi selv finne, så dette var ikke den letteste utdannelse å ta. Etter ett års intensiv lære og eksamen hadde vi høytidelig avslutning på Bygdøy med utdeling av vitnemål undertegnet av Helseminister Karl Evang. I løpet av dette året begynte vi å jobbe for vår identitet. Det var vanskelig å bli hørt, men vi gav ikke opp. Vi begynte å sammenligne oss med andre yrkesgupper innen helsefaget og innså snart at vi måtte forandre tittelen Hørselassistent. Vi var jo ikke assistenter for vår jobb var selvstendig med en utdannelse tatt på kort tid på grunn av manglende resurser og penger fra Helsedirektoratet. Etter utallige forslag kom vi frem til tittelen AUDIOGRAF. Det vi gjorde hver dag var å nedtegne hørsel og hele vårt arbeid bygget på audiologi læren om hørsel, altså betyr tittelen nedtegning av hørsel. Nå fikk vi blod på tann, vi ville ha et emblem som viste vår identitet i likhet med andre grupper innen helsesektoren. Et emblem var et viktig synliggjørende element den gangen. Ved hjelp av gratis designkompetanse kom vi frem til nålen slik den er i dag. Symbolet bygger på rene toner, en ren tone går like langt under og over aksen og avtar i bølgeretning. Ved å velge dette måtte nålen ligge og den ville bli for stor, genialt snudde vi den og lot den få like mange omdreininger som cochlea. Fargene gav seg selv med rødt for høyre øre og blått for venstre øre. Stansen til denne nålen ble bestilt og betalt av kullet fra Forslag for tittel og emblem ble sendt til helsedirektoratet for godkjenning. Der ble vi møtt med velvilje og kort tid etter fikk vi offentlig godkjenning. I 1971 og 1973 ble der i regi av Helsedirektoratet i verksatt nye klasser, og vi begynte nå å bli mange. For å få forhandlet frem en lønn vi mente vi var berettiget til dannet vi vårt eget forbund i Et pionerarbeid var satt i gang, vi ble medlem av Norsk kommuneforbund og arbeidet med å få en fast høyskoleutdanning på linje med andre helsefaglige utdannelser ble satt i gang. At ting tar tid er nok riktig, vårt pionerarbeid bar frukter i 1989 da egen utdannelse ble opprettet på Høyskolen i Trondheim. Min utdannelse gav meg i tillegg til fagkunnskap et livsvarig vennskap med Bergit (Braadland) Høyset Ødegård. Hun var en drivkraft for det utrolige arbeid som ble nedlagt i perioden fra 1968 og utover 70-tallet, og har tatt vare på utallig korrespondanse som viser hvor tøft det er å jobbe med våre myndigheter. Dette arbeidet er grunnlaget for det vi har i dag for å bli en Audiograf. Bergit Høyset Ødegård (t.h) og Liv Tvedt 17

9 Nummer / :58 Side 21 Hørselstap lettere å bære med humor Personer med hørselstap og stor sans for humor har sjeldnere en adferd som hemmer og hindrer kommunikasjon. De har mindre vansker med å delta i sosiale sammenhenger og har høyere livskvalitet. Dette indikeres i doktoravhandlingen til Anne-Sofie Helvik (49) fra Trondheim. Hun disputerer for graden dr.philos. ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU med en avhandling som undersøker hvordan faktorer av hørselsmessig karakter sammen med andre forhold virker inn på mestringen og hverdagslivet til voksne med hørselstap. Hensikten har vært å utvide kunnskapen på fagfeltet og videreutvikle hørselsrehabiliteringen. Hørselen svekket hos 15 prosent av voksne Hørselssvekkelse hos voksne er i dag blant de hyppigste kroniske helseplagene i vår del av verden. Av alle voksne mellom år har ca. 15 prosent svekket hørsel, og det er fortsatt mangel på kunnskap om hvordan de berørte personene mestrer sine hørselsvansker og hvordan deres livssituasjon er. I alt 343 pasienter som søkte behandling for sitt hørselstap ved Høresentralen St.Olavs Hospital i perioden fra mai 2002 til april 2003 bidro med informasjon. Helviks studie har prøvd ut en norsk oversettelse av et aktuelt spørreskjema og undersøkt hvordan bruken av kommunikasjonsstrategier og sans for humor påvirker hverdagslivet og livskvalitet til personer med hørselstap. Hørselssvekkelsen og hverdagen Livskvaliteten hos deltakerne var ikke påvirket av graden av hørselstap eller andre hørselsdata, men av hvordan hørselssvekkelsen hadde påvirket hverdagen deres. Avhandlingen har gitt ny forståelse av og kunnskap om mestring og livssituasjon til mennesker med hørselstap, noe som er nødvendig ved videreutvikling av hørselsrehabiliteringen både innenlands og utenfor landets grenser. Resultatene kommer mennesker med hørselstap til gode. Avhandlingen Avhandlingen har tittelen «Coping and everyday life in a population of adults with hearing impairment / Mestring og hverdagsliv i en populasjon voksne med hørselstap». Arbeidet er utført ved Institutt for samfunnsmedisin, NTNU, med professor Geir W. Jacobsen som hovedveileder. Medveiledere har vært professor Lillemor R.-M. Hallberg, Halmstad Universitet, Sverige, og dosent Anders Ringdahl, Göteborg Universitet. Arbeidet er finansiert av Det medisinske fakultet, NTNU, og St.Olavs Hospital, Trondheim. Anne-Sofie Helvik er kandidat i sykepleievitenskap (1987) fra Institutt for sykepleievitenskap, Universitetet i Oslo. Hun er ansatt som stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisin, NTNU, og St.Olavs Hospital. Disputasen vil finne sted 2. mars kl i auditoriet ved Kvinne-barn-senteret på St.Olavs Hospital, med prøveforelseninger 1. mars kl samme sted. Doktorgrader ved NTNU - kontinuerlig oppdatert Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør NTNU, Kontaktinformasjon Redaksjonen beklager: I Audiografen nr hadde 3 av fjorårets avgangsstudenter skrevet om sin studietur til Namibia. Dessverre hadde ett av navnene falt ut. De som hadde skrevet reisebrevet var: Elisabeth Refsahl, Hanne Cicilie Kristiansen og Camilla Mikalsen Masunda 21

10 Nummer / :59 Side 23 YS: Aktiv pensjonspolitikk Pensjon har de siste årene vært et viktig tema blant annet ifm lønnsoppgjørene. En fersk undersøkelse viser at halvparten av befolkningen ikke vet hva AFP er. All politikk skal være aktiv om dagen. Vi vet at det er behov for informasjon om pensjoner. Derfor bør det kanskje etableres et særskilt informasjonskontor som bidrar til aktiv spredning av kunnskap om pensjoner og rettigheter, sier YS-leder Randi G. Bjørgen - Alle arbeidstakere er opptatt av lønn og arbeidsvilkår. Da er det i grunnen litt rart at man ikke tenker over hva slags økonomi man får når man går av med pensjon. Jeg tror det skyldes at dagens ordning er komplisert, og det er et demokratisk problem, sier YS-leder Randi G. Bjørgen: - Det hjelper ikke på situasjonen at ekspertene som jobber med disse sakene heller ikke bidrar til å øke forståelsen hverken for konsekvensene ved overgang fra arbeid til pensjon, eller konsekvensene ved de problemstilingene man tar opp. Ekspertene snakker et fagspråk som er ukjent for mange av oss, og som bidrar til å gjøre problemstillingen enda mer uforståelig. Bjørgen viser til at disse problemstillingene er reelle, men at mange ikke kjenner til dem. - Myndighetene har et ansvar for å bidra til å øke kunnskapen om dagens pensjonsordninger. Den vedtatte pensjonsreformen har ytterligere forsterket behovet for informasjon. Derfor foreslår YS at man bør vurdere å etablere et eget informasjonskontor for pensjon og pensjonsrettigheter, innenfor dagens system rundt blant annet trygdetat og skatteetat. Det er behov for et sted folk kan henvende seg for å få svar problemstillinger rundt pensjon, sier YS-lederen: - Samtidig bør et slikt kontor også ha som oppgave å utøve aktiv informasjonsarbeid om ulike sider ved pensjon. En viktig jobb for et slikt kontor er å få på plass og koordinere en skikkelig informasjonsopplegg om dagens og det fremtidige pensjonssystemet. Man trenger både kunnskap om pensjon, og spisskompetanse om hvordan dette skal formidles på en enkel og grei måte. Vi skal altså ikke ha noe nytt elitekontor, men et tiltak som tar utgagnspunkt i at dette er noe de færreste av oss jobber med til daglig. YS jobbet aktivt for at pensjonsreformen som ble vedtatt i fjor skulle ivareta likestillingshensyn, samt være utformet slik at man ikke straffes for å jobbe. - Dagens system ble utformet i en tid da både befolkningssammensetningen og arbeidslivet var annerledes enn i dag. Det nye systemet skal være rettferdig i et likestillingsperspektiv. Det har blant annet vært viktig at personer som påtar seg omsorgsoppgaver ikke straffes økonomisk, sier Bjørgen: - Målsettingen i det nye systemet er blant annet også å sørge for at erfarne medarbeidere som ønsker å stå lenger i arbeidslivet, ikke straffes økonomisk for det. Kontaktperson: Randi G. Bjørgen, YS-leder, tlf: , mob:

11 Nummer / :59 Side 25 Skrekkfuglene kommer "Fuglene på Jæren døde av matmangel." Det var konklusjonen etter at noen døde ender ble funnet på Jæren. Så var det ikke fugleinfluensa likevel. Da kan vi ennå en tid leve i håpet. Men som det heter i sangen; Alle fugler små de er, kommer nå tilbake Det er grunn til å løfte blikket. Trekkfuglene kommer. Tidligere var dette tildels en begivenhet. I Sør-Europa er kandiserte småfugler en delikatesse. Gåsejakt, egg og dunsanking er regnet som attåtnæring. På øya Lovund utenfor Helgeland kommer Lundefuglene på samme tid og dag hvert år. En stor attraksjon. Men hvor kommer de fra? For alle konspiratorikere er ikke dette engang et spørsmål, for fugleinfluensaen passer inn i det store bildet. Dette er jihad-fugler selvmordsbombere hvor som kommer nyindoktrinert og nyklekket fra en eller annen madrasskole i grenselandet mellom Afghanistan og Pakistan, eller fra en palmetopp i et eller annet obskurt fundamentalistisk regime. Disse fuglene kommer seilende inn med falsk identitet, forventer å bli matet med halvtørr kneip (eller så dør de bare, lissom), forsyner seg med damer og bare har seg, legger igjen egg og unger som vi må ta oss av, og så drar de tilbake til landet de flyktet fra. Før trøstet man seg med at de ikke visste bedre eller at de var preget av oppholdet i et krigsherjet land, selv litt dritt tålte vi innimellom, men i år kommer de flygende med svartedauen light. De samme konspiratorikerne vil øyeblikkelig si at dette har sjefsstrutsen Osama bin Laden klekket ut som en hevn for at Magazinet trykket noen vitsetegninger. Trolig har bin Laden forvekslet Magazinet med Donald Duck, hvor hver side er porno så det holder. Ender med nakne underliv er ikke snadder for bluferdige islandister. Men fugleinfluensa er noe nytt. For en nyhetsjeger er dette noe mer enn en avisand. Den er som skapt for moderne medier som liker å være opptatt hvert minutt av døgnet. Det blir liksom som å vente på en storm. Man kan lage en masse stoff på fenomenet både før, under og etter uværet I det siste har imidlertid fugleinfluensaen måtte vike for den hissige E.coli-bakterien. Barn som blir syke og dør av kjøttdeig (trolig) er ufattelig mer viktig enn en kanskjetrussel (foreløpig) fra oven. For konspiratorikere i alle aldre burde også kjøttdeigen være en kjærkommen anledning til fri flyt av fordommer. Faktisk møtes flere generasjoners konspiratorikere i denne kjøttdeigsaken. For de eldre faller mange brikker på plass, når Gilde og den tyske Lidl-kjeden har gått på sitt kjøttdeig-stalingrad og må trekke tilbake tonn med tvilsom vare. For denne generasjonen konspiratorikere er teorien at Lidl prøver å skaffe seg «Lebensraum» i flere land, tviholder på tyske varer og praktiserer streng dressur av sine ansatte. B-vare - meg vel - det nærmeste vi kommer sannheten. Det er selvsagt ingen grunn til å tro på slikt tøv. Lidl er lidderlig gode på bunnen i hvert fall på bunnlinja. Gjennom den kalde krigen var det stort sett bare barnesykdommene og etterhvert kjønnsykdommer å ta hensyn til. Kjøttdeigen var i det store og hele forbeholdt fryseren. En sjelden gang kom inn fra kulden, men da i form av farse. For vår generasjon konspiratorikere er bildet (ikke av Muhammed) mer sammensatt. Muslimer sverger til IsLAM, mens vi er de kristne grisegutta. Terrordeigen er trolig utviklet og smittet av Doktor Død i Irak et klart masseødeleggelsesvåpen. Al Qaida trenet og smittet en martyrbrigade av hellige kyr fra India. Med Mekka i øyekroken har de oppsøkt Rudshøgda slakteri, utløst bomba og møtt sin Allah og 72 uinseminerte kviger som kjøttdeig. Heldigvis er både Politiets Sikkerhetstjeneste og Matvaretilsynet i ivrig jakt på vår tids terrorbakterier og viruser. Forhåpentligvis finner de både E.coli og andre ukule bakterier både i lufta, til lands og vanns. Trøsta er at det foreløpig ikke er mye å mase om. Den som lever får se hvordan det ender. Heldigvis blir vi holdt oppdatert av matmyndighetene. Se etter «Svanen» miljømerke, er oppfordringen. Da er det trygt. Bortsett fra at jeg ikke vet om Svanen betyr kjøp eller spring. 25

12 Nummer / :59 Side 27 Slik har vi det Høresentralen, Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) I skrivende stund er sola tilbake og dermed påfølgende vårlige tendenser her oppe i Tromsø. I den anledning presenterer vi derfor et mer sommerlig bilde av oss. Det ikke er lenge siden sist vi ble presentert i Audiografen, så derfor vil vi bare si litt om hvem som jobber her oppe. Vi er nå fem audiografer her. Camilla Mikalsen Masunda begynte som nyutdannet hos oss i sommer. Hun er nå i fødselspermisjon etter å ha fått en flott jente i begynnelsen av februar. Hanne Halvei kom tilbake i april i fjor etter et år i Kina for GN ReSound. Som det ofte skjer med unge jenter i bikini, ble også hun gravid. Hun fikk en nydelig jente i midten av januar. Som vikarer for de to nybakte mødrene har vi fått 2 stk. Anitaer. Anita Evjen har vært vikar hos oss siden mars 2004, og nå er hun vikar for Hanne. Som stedfortreder for Camilla har vi fått Anita Antonsen, som er fersking i faget. Gøril Lindberg tok til vett og kom nordover fra Oslo og begynte hos oss på høstparten. Tove Berg er tilbake etter studiepermisjon og freelancing. Laila Kjeldsberg har jobbet her siden 2001 and still going strong. Foreløpig har ingen av de sistnevnte testet positivt på graviditetstester. Tove Hansen er fortsatt sekretær for oss. Brita Myreng, vår audiopedagog, har et års permisjon og jobber nå i Drammen. Einar Laukli og Magnar Johnsen, begge audiofysikere, ser ut til å trives som eneste mannebein i troppen. For utenom de vanlige arbeidsoppgavene er det nyinnstallering av AuditBase som nå står for tur her hos oss. Til slutt håper vi at så mange som mulig tar turen opp til Tromsø i anledning NAFs etterutdanningskurs til høsten! Med dette sender vi en brennheit stafettpinne videre til Bodø. 27

13 Nummer / :59 Side 28 KFOs Innmeldingsblanketter HOVED Innmeldingsblankett NAVN ADRESSE FØDSELSNR. PERSONNR. Fylles ut av KFO INNMELDINGSDATO MEDLEMSNR. POSTNR. STED Fylles ut av verver TLF. PRIV. MOBIL E-POST ARBEIDSGIVER ADRESSE POSTNR. STED TLF. ARB. ARBEIDSSTED STILLINGSKODE/BETEGNELSE ÅRSLØNN I 100 % STILLING FAST ANSATT I % VIKAR I % ØNSKER MEDLEMSKAP I FØLGENDE YRKESORGANISASJON For at mine medlemsbetingelser skal ivaretas, samtykker jeg i at nødvendige opplysninger om mitt medlemsskap gis til KFO og YS sine samarbeidspartnere. DATO OG STED UNDERSKRIFT Innmeldingsblankett sendes til: KFO, Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo. MEDLEMSNR. NAVN ADRESSE POSTNR. STED ARB.GIVER ØNSKER PREMIE NR. BESKRIVELSE AV PREMIE HUSK MEDLEMSFORDELENE! Ønsker du YS-innbo fra i dag - ring 03100, eller ta kontakt med nærmeste Gjensidigekontor. KFO er en arbeidstakerorganisasjon i YS. Vil du beskytte ditt personnummer, send blanketten i lukket konvolutt. YRKE Innmeldingsblankett NAVN ADRESSE FØDSELSNR. PERSONNR. Fylles ut av KFO INNMELDINGSDATO MEDLEMSNR. POSTNR. STED Fylles ut av verver TLF. PRIV. MOBIL E-POST ARBEIDSGIVER ADRESSE POSTNR. STED TLF. ARB. ARBEIDSSTED STILLINGSKODE/-BETEGNELSE ÅRSLØNN I 100 % STILLING FAST ANSATT I % VIKAR I % ØNSKER MEDLEMSKAP I FØLGENDE YRKESORGANISASJON For at mine medlemsbetingelser skal ivaretas, samtykker jeg i at nødvendige opplysninger om mitt medlemskap gis til KFO og YS sine samarbeidspartnere. DATO OG STED UNDERSKRIFT Innmeldingsblankett sendes til: KFO, Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo. MEDLEMSNR. NAVN ADRESSE POSTNR. STED ARB.GIVER ØNSKER PREMIE NR. BESKRIVELSE AV PREMIE HUSK MEDLEMSFORDELENE! Ønsker du YS-innbo fra i dag ring 03100, eller ta kontakt med nærmeste Gjensidigekontor. KFO er en arbeidstakerorganisasjon i YS. Vil du beskytte ditt personnummer, send blanketten i lukket konvolutt. 28

14 Nummer / :59 Side 29 TROMSØ Siden NAFs Etterutdanningskurs 2006 blir i Tromsø vil vi i redaksjonen gi en liten smakebit på hva Tromsø har å by på. Etterutdanningskursene har blitt arrangert både på Østlandet, Vestlandet, Sørlandet og i Midt-Norge, nå er endelig turen kommet til Nord-Norge! Tromsø, Nordens Paris og porten til ishavet. Tromsø er Nordens største by nord for polarsirkelen, og har verdens nordligste universitet, ølbryggeri og domkirke. Tromsø kommune har innbyggere med ca i bykjernen. Universitetet og høyskolen har ca studenter. Tromsø har det meste som en storby har å tilby. Et rikt utvalg av restauranter med utsøkte kulinariske fristelser, ny flott kino, teater, festivaler og konserter. Tromsø er en levende by som er kjent for et fantastisk bra uteliv! Her finner man tilbud for enhver smak og aldersgruppe. Med en unik beliggenhet på en øy med flott natur omkring blir et besøk i Tromsø veldig eksotisk. Er man her i perioden fra september til april kan man være heldig å få se nordlysets fascinerende skuespill, Tromsø ligger nemlig midt i nordlyssonen. Fra 21.mai til 21.juli går solen aldri ned i Tromsø, dette gjør at sommeren kan nytes i fulle drag før vinteren igjen sniker seg på. Fra 21.november til 21.januar er det mørketid i Tromsø og solen er under horisonten. Likevel blir det ikke helt mørkt midt på dagen, lyset og fargene på himmelen er utrolige når været er godt. Blant steder som er verdt å se er Ishavskatedralen, byens kjennemerke fra Tar man en tur opp i fjellheisen får man en fantastisk utsikt over byen fra 420 moh. På akvariet Polaria får man se sel og fisk fra området og dette er en populær attraksjon både for turister og byens innbyggere. Skal man virkelig vite hvordan Tromsø er må man ta turen hit, kjenne på atmosfæren, luktene og smakene. Rusle rundt i folkelivet i Storgata og ta pulsen på byen. Håper dere alle blir fristet til å besøke byen som er så lett å bli glad i og tar turen hit på NAFs Etterutdanningskurs 2006! 29

15 Nummer / :00 Side mars gikk startskuddet for jorden-rundt-turen, World Flight for Hearing. Johan Hammarstrøm skal sammen med sine to kamerater, Martin Håkanson og Henrik Ejderholm fly jorden rundt i et småfly. Johan Hammarstrøm er hørselshemmet med et hørselstap på rundt 60 db, og vil bli den første hørselshemmede piloten som flyr jorden rundt. Målet med ekspedisjonen er å skape oppmerksomhet rundt de hørselshemmedes situasjon og inspirere andre til å gjøre det de vil til tross for sine begrensinger. Ole Christian Røvang Flyturen startet fra Barkarby flyplass i Stockholm 15. mars og første stoppested var Praha i Tsjekkia. Deretter gikk ferden videre østover før den avsluttes i slutten av august i Stockholm. I løpet av turen skal Hammarstrøm og hans to ledsagere lande rundt 50 steder og treffe hørselshemmede i andre land og kulturer. Hammarstrøm håper flyturen kan inspirere hørselshemmede til å se at de kan leve som andre, hvis de har riktig holdning og gode tekniske hjelpemidler. Stockholm Dette vil også være den første gangen et skandinavisk mannskap runder kloden i et småfly og det er første gang et diseldrevet småfly brukes over en så lang distanse. Flyet som har fått navnet World Flyer er et Diamond DA42 TDI Twin Star. I forbindelse med starten på World Flight for Hearing ble det holdt en pressekonferanse på Barkarby flyplass i Stockholm 13. mars. Audiografens utsendte, Gøril Merete Lindberg, var der sammen med representant for GN ReSound, Ole Christian Røvang. Vi var da så heldige at vi fikk være med på en prøvetur i det splitter nye flyet sammen Spent før avgang med pilot Hammarstrøm. Med et fantastisk vær ble flyturen over Stockholm en kjempeflott opplevelse. GN resound er offisiell hovedsponsor for prosjektet. Du kan lese mer om prosjektet og følge Hammarstrøm på hans ferd rundt jorden Info@worldflightforhearing.com Johan Hammarstrøm og Gøril Merete Lindberg Vi gjør oppmerksom på at forrige WFO var skrevet av Hege Heloe. 31

16 Nummer / :00 Side 34 MELD I FRA TIL OSS OM ADRESSEENDRING! Både NAF v/maj Brit og Audiografen v/vår vil vite om din nye adresse sånn at du kan få både viktig informasjon og Audiografen i DIN postkasse. Fyll ut adresseendringsblanketten under eller send oss en e-post (se side 3 & 4 for våre adresser): Navn: Hei du! Adresse: Postnr: Sted:. Hei du! Hei du! Ja, nettopp du som har flyttet eller byttet arbeidsgiver siden du meldte deg inn i Norsk Audiografforbund. Har du husket å si ifra??! Kontingenten for 2006 er sendt ut og vi har fått mange i retur. Dette skaper mye ekstraarbeid for oss og påfølgende irritasjon som kunne vært unngått. Styret kan utelukke de medlemmer som ikke følger NAFs vedtekter, som ikke betaler kontingent, eller som opptrer til skade for forbundet. Den som blir utelukket kan anke styrets avgjørelse til landsmøtet. Ny Adresse NY ADRESSE / NY ARBEIDSGIVER??? Så, for de det gjelder - klipp ut og send inn blanketten nedenfor. Enten pr. post: Cecilie Faureng...eller via mail: c@idril.org Solsiden 13B 4843 Arendal Dette må skje innen utgangen av juli for å unngå automatisk utmeldelse. Dersom dere er usikre på om vi har riktig adresse, vennligst send inn blankett for sikkerhets skyld. Vennlig hilsen Styret Navn: Fødselsdato: Adresse: Postnr.: Sted: Ny Adresse Tlf.privat: Fylke: E-post: Ny Adresse Mobil: Utdannet år: Arbeidsgiver: Stillingsbetegnelse: Offentlig / Privat / Selvstendig (stryk det som ikke passer) Dato / Sted Underskrift Får du ikke Audiografen i postkassa di etter at du endra adresse? Meld i fra til oss! vsm-jel@online.no Norsk Audiografforbund - en yrkesgruppe i Kommunalansattes Fellesorganisasjon KFO er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund 34

17 Nummer / :00 Side 36 B blad En god og solfylt påske til dere alle Returadresse: Audiografen Vår Silje Mandal Tillerbruvegen TILLER