Hvordan kan arealer til heldøgns omsorg utnyttes mer effektivt enn i dag?

Transkript

1 Ringerike kommune Hvordan kan arealer til heldøgns omsorg utnyttes mer effektivt enn i dag? RAPPORT

2 2

3 Innhold 1 BAKGRUNN METODE 7 2 VURDERING AV POTENSIALET FOR STRUKTURRASJONALISERING FORHOLDET MELLOM STØRRELSE OG EFFEKTIVITET INSTITUSJONSTJENESTEN HJEMMETJENESTEN 12 3 DE ULIKE ALTERNATIVENE BESKRIVELSE AV DE ULIKE ALTERNATIVENE BEREGNINGSMESSIGE FORUTSETNINGER BEREGNINGER AV FORSKJELLER MELLOM ALTERNATIV 1/ 2 OG ALTERNATIV OPPSUMMERING VURDERING AV HVOR MANGE ÅRSVERK MINDRE EN VIL BRUKE MED BEDRE EGNET BYGNINGSMASSE? HVILKE KONKRETE ALTERNATIVER ER VURDERT FORSKJELLER I ÅRLIGE BEREGNEDE DRIFTSUTGIFTER HVILKET ALTERNATIV BØR VELGES? 22 5 VEDLEGG BEHOV OG PLANER FOR UTBYGGING FRAMOVER 23 6 VEDLEGG INSTITUSJONSTJENESTEN HJEMMETJENESTEN TTF 34 Vedlegg R7893 3

4 4

5 Forord Agenda Kaupang har vært engasjert av Ringerike kommune til å se på muligheter for å utnytte arealer til heldøgns omsorg mer effektivt enn i dag. Rapporten er skrevet av Finn Arthur Forstrøm med Svein Lyngroth som kvalitetssirkler. Disponibel tidsramme (knappe 3 uker) gjør at beregninger og vurderinger er bygget på kjent viten i dag. Rapporten er blitt i et nært samarbeid med oppdragsgiver. Høvik, 12. oktober 2012 Agenda Kaupang AS R7893 5

6 6

7 1 Bakgrunn Ringerike kommune har gjennom flere år hatt en svært presset økonomisk situasjon. Situasjonen er så prekær at en i flere år har vært i det såkalte Robek-registeret, som medfører at en må ha godkjenning fra Kommunal- og regionaldepartementet for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler. En av årsakene til dette har vært relativt sett store utgifter til pleie og omsorg i kommunen. Det har derfor vært gjennomført omfattende reduksjoner i årsverk. Reduksjoner som både skyldes produktivitetsøkninger og reduksjoner i tilbudet. I løpet av fjoråret ble det gjennomført reduksjoner tilsvarende 28 millioner kroner, i år er kravet 31millioner til. Så langt har reduksjonene hvert gjennomført uten store endringer i bygningsmassen som brukes til heldøgn omsorg. Siden allerede gjennomførte reduksjoner har gjort tjenesten mer produktiv og tjenestevolumet mindre, blir det stadig vanskeligere å gjennomføre nye reduksjoner. Tema for denne rapporten er derfor å se på muligheter for å utnytte bygningsmassen på en bedre måte enn i dag. Dette vil si å ta bort eventuelle produktivitetshindre knyttet til bygningsmassen i dag. Siden svært stor andel av budsjettet er lønn, er dette i praksis hindre som gjør at en samlet sett har flere på vakt enn nødvendig på grunn av at enhetene er små eller at det er andre bygningsmessige forhold som hindrer at tjenestene kan gis på en effektiv måte. Eksempel på dette kan være unødig lange transportveier for pasienter pga. f.eks. flere plan, eller at innbyrdes avstand internt i enheter eller mellom enheter hindrer mulighet for eksempel felles nattevakt. Disse vurderingene skal ses over tid og også ta for seg mulig utvidelse og eller/ endring av den bygningsmassen som i dag brukes til heldøgns omsorg. I et langsiktig perspektiv er det viktig å vurdere Ringerikes kommunes relative nivå i forhold til andre kommuner og framtidige behov når det gjelder omfang av institusjonsplasser og boliger med heldøgns omsorg. Dette var viktige tema i rapporten FAKTA, FIGURER OG FREMTIDENEN, GJENNOMGANG AV PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN I RINGERIKE KOMMUNE. En rapport utarbeidet av Rune Snildal. I denne rapporten har vi bygd på de konklusjoner som trekkes i denne rapporten. Utdrag fra rapporten er lagt til vedlegg Metode Siden en på noe sikt (om ca. 10 år i henhold til vedlegg 1) må øke kapasiteten i sykehjem er spørsmålet om en bør gjøre det nå og ta i bruk deler av bygningsmassen der til bofelleskap slik at størrelsen her kan bli mer driftsøkonomisk. Oppgaven er derfor å vurdere følgende tre alternativer opp mot hverandre. Alternativer seg på følgende måte vil variere fram til behov for utbygging av ny sykehjemskapasitet oppstår; Alternativ 0; Ingen endring av struktur for sykehjem og for boliger med omsorg. Utbygging av boliger med omsorg for å dekke økt etterspørsel som planlagt. Helt konkret har vi forutsatt utbygging av 12 institusjonsplasser (se vedlegg 1) og netto økning av 12 boliger til beboerne som får heldøgns bistand av TTF (nærmere utdypet i avsnitt 3.1) Alternativ 1; Struktur som i dag for sykehjem. Bygging av større bofellesskap med omsorg for å bedre strukturen og redusere driftsutgiftene; en del av de minste enhetene tas ut av bruk. R7893 7

8 Alternativ 2: Utbygging av nytt sykehjem nå. Tilsvarende kapasitet i ett eller flere sykehjem omgjøres til bofellesskap. Dette gjøres både for å dekke økt kapasitetsbehov for bofellesskap samt for å bedre strukturen; både i bofellesskap og for sykehjem. Vi legger opp til en marginal tilnærming der alternativ 1 og alternativ 2 vurderes i forhold til alternativ 0. Sluttresultatet består av anslag på forskjeller når det gjelder økonomi og vurderinger av styrker og svakheter for beboere og pårørende. En nærmere spesifisering av disse alternativene gjøres i avsnitt 3.1, etter at vi kapittel 2 gjør en vurdering av potensialet for strukturrasjonalisering. 2 Vurdering av potensialet for strukturrasjonalisering Tjenestene innenfor heldøgns omsorg kan deles inn slik etter ansvarsområde; Sykehjem med i alt 6 enheter TTF med i alt 10 enheter Hjemmetjenesten med i alt 2 enheter En mer detaljert beskrivelse av lokaliteter med mer, er lagt til vedlegg 2. Disse er hentet fra tidligere rapporter. Endringsarbeid har gjort at ikke all informasjon er oppdatert; f.eks. er det slik at en har gjort endringer i hvilke enheter som disponerer hvilke lokaler. Er likevel tatt med fordi bildene og beskrivelsene av lokalitetene kan være nyttig i det videre arbeidet. Før vi skal si nærmere på de ulike enhetene skal vi gå nærmere inn på hva som generelt kan sies om forholdet mellom størrelse og effektivitet. 2.1 Forholdet mellom størrelse og effektivitet Agenda Kaupang har foretatt en sammenstilling av bemanningsplaner for ulike turnusgrupper fra ulike sykehjem, omsorgsboliger og hjemmebasert omsorg i kommunene Oslo, Bergen, Asker, Kongsvinger, Tinn, Vang, Nittedal og Rælingen. Vi har sett på sammenhengen mellom størrelsen på gruppen med antall beboere og pleiefaktor. Resultatet viser at det er store kostnadsulemper for enheter med færre en 12 brukere. Pleiefaktoren går da vesentlig opp for at turnusen skal bli fullstendig. Det er særlig for kveld og natt pleiefaktoren reduseres når størrelsen på grunnenheten øker. Dersom det er to bemanningsgrupper hvor det samarbeides om nattevaktene, vil pleiefaktoren reduseres. Et eksempel er felles nattevakt for to grupper med 8 beboere. Det finnes svært liten forskning knyttet til hva som er effektive størrelser på enheter innenfor pleie og omsorg. Gjennom et oppdrag for Sandes og Stavanger hvor vi blant gikk gjennom forskning på området, konkluderte vi med følgende; Dimensjonering av grunnenhetene synes å være et viktig virkemiddel for å få en mest mulig effektiv drift av tjenestene. Turnus-gruppen utgjør grunnenheten. Vi har utarbeidet en teoretisk skisse som viser forholdet mellom produktivitet og kvalitet sett i sammenheng. I neste figur viser vi hvordan kvalitet og utgiftsnivå påvirkes av størrelsen på grunnenheten, her definert ved antall årsverk. 8

9 Nivå utgiftsnivå og kvalitet Hvordan påvirkes kvalitet og utgiftsnivå av størrelsesen på grunnenheten Utgiftsnivå Kvalitet inkl trivsel Antall årsverk Figur 2.1 Skisse av hvordan kvalitet og utgiftsnivå (kostnad pr. enhet) påvirkes av størrelsen på enheten Ved sykehjem er det de totale ressursene knyttet til natt og tilgang til sykepleiekompetanse på kveld, natt og helg som fører til at mindre sykehjem og grunnenheter/- bemanningsgrupper er dyrere å drifte enn større. Samtidig er det knyttet noe flere valgmuligheter til større grupper 1. På tilsvarende måte er dette gjeldende for hjemmebasert omsorg og boliger til funksjonshemmede. En grunnenhet oppnår stordriftsfordeler når den er over en størrelse på årsverk. Når gruppen blir større enn dette, vil stordriftsfordelene forsterkes parallelt med økning i størrelsen på ansattgruppen. Denne effekten er lavere enn den er under grensen på årsverk. Når gruppen med ansatte kommer opp i et nivå mot 20 årsverk, er stordriftsfordelene stort sett utnyttet. For større enheter henger produktiviteten sammen med intern organisering av ansatte, lederspennet og ledernes mulighet for å følge opp ansatte. Turnusgrupper på under 8-10 årsverk har ofte smådriftsulemper som gir høy pleiefaktor, dårlig utnyttelse av bemanningen på natt og mangelfull tilgang på sykepleiere og annen høgskolekompetanse på kveld, helg og natt. Ofte bør det være to ansatte tilgjengelig på natt på sykehjem og i hjemmebasert omsorg. For å kunne kompensere for smådriftsulempene er det mulig mindre ansattgrupper må samarbeide om disse ressursene. 2.2 Institusjonstjenesten Som det framgår av tabellen nedenfor medgår ca. 152 pleieårsverk (inkl. nattevakt) i institusjonstjenesten til å drifte 167 plasser i dag. Dette er etter en gjennomgang av alle turnuser i de prosessene som er gjennomført så langt innenfor tjenesten. Når en har gjennomført endringen med å redusere pleiefaktor ned til 1,00 ved Austfjord (er 1 Høyland, K. (2001): Ny sykehjemsmodell, et bedre tilbud R7893 9

10 ikke forutsatt i tabellen), er oppfatningen at det ikke er forsvarlig å redusere bemanningen ytterligere med dagens bygningsmasse. Tabell 2-1 Pleieårsverk, antall plasser og pleiefaktor pr. oktober Ringerike Årsverk Antall leigligheter/ plasser Pleiefaktor Enhet Ansvar Turnus Antall pleieårsverk Tyribo I turnus 21,3 26 0,82 Sokna I turnus 17,7 20 0,88 Inst tj Hønefoss omsorgssenter Post 2,3 og 5 30,1 35 0,86 Post 1 og 4 16,1 20 0,81 Nes I turnus 14,7 16 0,92 Hospice 9,2 8 1,33 Rehab 10,2 10 1,21 Korrtid 9,5 12 0,98 Felles natteva 5,5 Hvelven kortitdavdeling (lantid) I turnus 18,0 20 0,90 Totalt Austfjord 152, ,91 Som det framgår av tabellen er pleiefaktoren 3 i dag 0,91. Når prosessen ved Austfjord er gjennomført (med en reduksjon på ca. 4,5 årsverk) vil pleiefaktoren komme ned på 1,00 i Austfjord og i 0,89 for institusjonstjenesten totalt. Skjeler vi til hva som kan oppsummeres om forholdet mellom utgiftsnivå og driftsstørrelse (avsnitt 2.1) ser vi at det først og fremst er de små driftsenhetene ved Austfjord, og i noen grad Nes, Hønefoss (1 etasje), Sokna og Hvelven som har noe mindre antall årsverk i turnusen enn optimalt. Dette er imidlertid før en ser hele bildet; Driftsintegrerte tjenester 4 med hjemmetjenesten på Nes og Sokna, felles nattevakt på Austfjord, muligheter for felles nattevakt mellom etasjene ved Hønefoss omsorgssenter 5 og samarbeid mellom enhetene på Hvelven og andre tiltak i nærheten gjør imidlertid sitt til at størrelsen på enheter eller interne bygningsforhold ikke medfører store driftsulemper. 2 For Austfjord er felles nattevakt fordelt på de tre enhetene ut fra antall plasser. Samlet pleiefaktor er her 1.15, men det er igangsatt en prosess or å redusere pleiefaktor ned til 1,00. 3 Merk at vi i denne rapporten snakker om pleiefaktor inkl. nattevakt. Dette presiseres fordi en i andre sammenhenger i arbeidet med å redusere utgiftsnivået også har operert med pleiefaktor ekskl. nattevakt 4 Der en drifter sykehjem, hjemmetjeneste, dagtilbud og aktivitetssenter (bare Sokna) i en felles enhet. 5 Det pågår arbeid for å få til dette nå. 10

11 Vurdering Pleiefaktor på 0,89 for hele tjenesten er relativt sett lavt. Vår vurdering er at effekten av bygging av f.eks. nytt sykehjem, der en eliminerer dagens driftsøkonomiske hindringer, ikke vil redusere behovet for pleiebemanning i vesentlig grad. Erfaring tilsier at en slik effekt maksimalt vil være 5-7 %, tilsvarende ca. 10 årsverk. Etter en slik endring vil en komme ned i en bemanningsfaktor på i overkant av 0,80 inkl. nattevakt. TTF Som det framgår av tabellen nedenfor medgår ca. 195 pleieårsverk i TTF til å gi omsorg til beboere i 121 leilighetene med behov for heldøgns omsorg i dag. Dette er etter at har hatt en gjennomgang av alle turnuser og redusert antall årsverk i de prosessene som er gjennomført de siste 2 årene.. Tabell 2-2 Utdrag av arbeidsplan (natt), pleieårsverk, antall leiligheter og pleiefaktor pr. oktober TTF Utsnitt av arbeidsplan for den enkelte turnus. Første hovedkollonne viser antall tilstede/vaktordning, andre Antall tilstede pr Årsverk vakt (delvis hvilende Arbeidstid pr vakt vakt kursiv) Pleiefaktor Enhet Ansvar Turnus TTF Ringerike Natt Natt Natt Natt Færdenmarka Turnus 2,00 2,00 10,0 10,0 28,0 18 1,56 Hov gård Turnus 2,00 2,00 9,25 9,25 50,0 30 1,67 Lundveien 2/ Trulsrudv 8 Turnus 2,00 2,00 8,50 8,50 12,0 7 1,71 Sagatun I turnus 2,00 2,00 5,90 5,50 13,5 9 1,50 Hov alle I turnus 1,00 1,00 11,4 12,5 9,0 12 0,75 Ullerål bofellesskap Turnus 0,00 0,00 0,00 9,5 14 0,68 Sagaveien Turnus 2,00 2,00 7,00 7,00 14,4 7 2,06 Austfjord avlastning Turnus 1,00 1,00 10,0 9,25 25,0 10 2,50 Banebollig (Hvelven I turnus 87) 1,00 1,00 6,00 5,25 5,5 8 0,69 Hvelven 89 I turnus 2,00 2,00 10,0 10,0 28,5 6 4,75 Alle med heldøgns omsorg Hverdag Helg/hel ligdag Som det framgår av tabellen er pleiefaktoren i dag i gjennomsnitt 1,62. Den store forskjellen skyldes hovedsakelig ulike behov for hjelp hos beboerne. Vi ser videre at det er totalt 15 nattevakter som inngår i turnusen, hvorav 7 er hvilende deler av natten. Tallene for nattevakt er trukket fram her, fordi det er behovet for nattevakter som først og fremst blir høyere enn nødvendig på grunn av at enhetene er små eller at det er innbyrdes store avstander mellom boligene innad i enheten. Skjeler vi til hva som kan oppsummeres om forholdet mellom utgiftsnivå og driftsstørrelse (avsnitt 2.1) ser vi at bare er Færdenmakta og Hvelven som har store nok driftsenheter. I tillegg er det slik at det er innbyrdes avstander internt i enhetene som gjør at en f. eks. må ha flere nattevakter enn om de hadde vært lokalisert nærmere hverandre. Eksempel på dette er Lundveien/Trulserudveien, Sagatun bofellesskap og Sagaveien. Her har en alle steder 2 sovende nattevakter. Hvilke enheter skal inngå i alternativ 1 og 2 Hverdag Helg/hel ligdag Antall pleieårsverk Antall leigligheter/ plasser 15,00 15,00 8,58 8,50 195, ,62 Som tidligere angitt skal vi lage et alternativ 1; bygging av større bofellesskap med omsorg for å bedre strukturen og redusere driftsutgiftene. På bakgrunn av denne R

12 gjennomgangen har vi valgt ut Lundveien/Trulserudveien, Sagatun bofellesskap og Sagaveien, da disse er de enhetene som trolig har de største gevinstene knyttet til en forbedring av bygningsmassen. De samme enhetene er også brukt som de enhetene som er brukt som beregningsmessig eksempel på hvilke enheter som overflyttes til ledige lokaler ved bygging av ny sykehjemskapasitet i alternativ 2. Det understrekes imidlertid at dette er et beregningsmessig eksempel. Når en konkret skal se på omdisponering av Austjord og Hvelven kan det være aktuell å benytte dette både til funksjonshemmede eller demente. Vurdering På dag- og kveldstid er en flere på vakt, og en får ikke den samme skalaeffekten, det vil se at en har stort sett vil kunne få dimensjonere forholdet mellom behovet for hjelp og antall på vakt i dag. Men ikke helt, da bemanningen på dag og kveldstid i noen grad vil være avhengig av behovet i helgen, siden antall som jobber helg er dimensjonerende for antall som deltar i turnusen. Med så vidt mange på natt som her, vil dette derfor også til en viss grad påvirke hvor mange som er til stede resten av døgnet, siden en ellers enten ville fått svært små stillingsstørrelser eller svært hyppige helgevakter som resultat. I dag har en f eks lange vakter i helgene for å redusere antall ansatte som deltar i vaktarbeidet pr. helg i flere av enhetene for å redusere effekten av dette. En reduksjon av behovet for antall nattevakter (spesielt helg), vil derfor også innebære en viss reduksjon av antall til stede dag og kveld, gitt uendret nivå vedr problemstillingen vedr små stillingsstørrelser, uønsket deltid og hyppighet av nattevakter. I forbindelse med arbeidet med å redusere utgiftsnivået har en gjort en vurdering av størrelsen på effekten av ikke optimal bygningsmasse. Her er en kommet fram til at dette utgjør ca. 9 årsverk samlet for TTF. Konsulenten finner denne vurderingen rimelig. Når det gjelder konkret vurdering av effekten av å flytte Lundveien/Trulserudveien, Sagatun bofellesskap og Sagaveien inn i mer driftseffektive lokaler, anslår vi denne effekten til ca. 5 årsverk; ca. halvparten av dette er knyttet til at antall nattevakter ved hver av enhetene trolig kan reduseres fra 2 til 1, den andre halvparten til redusert behov for antall stede på dag/kveldstid blant annet på grunn av den beskrevne effekten knyttet til problemstillingen vedr små stillingsstørrelser, uønsket deltid og hyppighet på helgevakter beskrevet ovenfor. 2.3 Hjemmetjenesten Hjemmetjenesten har også to driftsenheter som gir heldøgns omsorg. Dette er Krokenveien (se beskrivelse i 6.2.2) og bofellesskap for demente i Hallingby. Da disse enhetene ikke berøres i de vurderingene som gjøres i rapporten er disse enhetene ikke beskrevet i detalj slik som de andre. 12

13 3 De ulike alternativene 3.1 Beskrivelse av de ulike alternativene Oppgaven er som tidligere nevnt å vurdere tre alternativer opp mot hverandre. Men alle skal ha dekke de samme behovene slik det går fram av tabellen nedenfor. Tabell 3-1 Antall plasser/ boliger. Ulike alternativer Inst tj TTF Alternativ 0 Alternativ 1 Alternativ 2 I dag Nytt Behov Totalt I dag Nytt Behov Totalt Alternativer seg på følgende måte vil variere fram til behov for utbygging av ny sykehjemskapasitet oppstår om ca. 10 år; Alternativ 0 Økt behov for sykehjem (12 plasser) løses gjennom en økning av plasser innenfor nåværende struktur; enten ved at ta i bruk ledig tilstøtende areal eller ved å gjøre om tilstøtende areal som i dag brukes til andre formål til rom for beboere 6. Ellers ingen strukturelle endringer i sykehjem. Det står i dag en del utviklingshemmede i kø for bolig samtidig som en del av beboerne som får heldøgns bistand av TTF er i 50 og 60- årene. I alternativ 0 er det forutsatt at et dette er gir netto økt behov for 12 boliger; et behov som løses ved å bygge et nytt bofellesskap (for eksempel 6 *2 boliger), helst så nært andre bofellesskap av samme størrelse, slik at de kan inngå i samme turnus. Alternativ 1 i forhold til alternativ 0 Bygging av større bofellesskap med omsorg for å bedre strukturen og redusere driftsutgiftene. Rent faktisk ved å bygge 2 nye bofellesskap (6*2) nær hverandre, slik at de kan inngå i samme turnus. Dette vil erstatte er Lundveien/Trulserudveien, Sagatun bofellesskap og Sagaveien. Ellers likt med alternativ 0. En slik endring forutsettes å kunne redusere bemanningen med 5 årsverk som følge av at bedre tilpasset bygningsmasse. Dette er bygget på vurderinger gjort i kapittel 2. Alternativ 2 i forhold til alternativ 0 Dette alternativet forutsetter følgende endringer i forhold til alternativ 0; Sykehjemsplassene på Tyribo, Hvelven korttid 7, Hønefoss omsorgssenter og Austfjord tas ut i bruk av erstattes av nytt/nye sykehjem o Tyribo selges 6 I oppstillingene har vi forutsatt at dette er i Hønefoss omsorgssenter, uten at det er noe praktisk betydning for beregningene som er foretatt 7 Heter dette, men brukes i dag til langtidsplass. R

14 o o Hønefoss bygges om å brukes som kontorlokaler Hvelven korttid/austfjord (totalt 50 plasser) bygges om til bofellesskap for 35 brukere. (erstatte Lundveien/Trulserudveien, Sagatun bofellesskap og Sagaveien i tillegg til å dekke nytt behov) Ingen andre endringer innenfor TTF. Disse endringene forutsettes å kunne redusere bemanningen med 5 årsverk innenfor TTF og ca. 10 årsverk innenfor institusjonstjenestene som følge av at bedre tilpasset bygningsmasse. Dette er bygget på vurderinger gjort i kapittel Om utbygging av ny sykehjemskapasitet i alternativ 2 Når det gjelder bygging av ny sykehjemskapasitet er det viktig å understreke at det er størrelsen på grunnenheten, turnusgruppen, som er den viktigst ikke størrelsen på sykehjemmet. For å komme opp i turnuser på ca. 20 årsverk, som er driftsøkonomisk optimalt, bør en derfor med pleiefaktor på ca. 0,8 bygge på grunnenheter (avdelinger) som skal driftes av en felles turnus på senger. Hvor mange av disse enhetene som bygges sammen i ett sykehjem er mindre viktig. Sykehjemmene bør imidlertid ha en størrelse som gjør at en kan ha alle korttidsplassene et sted, da vi har fra erfaring andre steder har sett at dette er svært vesentlig for å få omsorgstrappen til å fungere på en tilfredsstillende måte. Når en i første omgang bør bygge 6 slike grunnenheter (behov på 143 senger) kan en derfor tenke seg flere alternative strukturer; et sykehjem, to sykehjem med 3 avdelinger hver, eller 3 sykehjem med 2 avdelinger hver. Når en skal sette av tomter og bygge nytt/nye sykehjem er det en lang rekke forhold som bør vurderes når en skal beslutte hvor mange sykehjem en skal bygge nå/i framhold; Tomteforhold; inkl. om en først skal bygge ut et sykehjem fullt ut, deretter neste eller sette av større tomt, slik at utvidelse er mulig senere. Prognosene tilsier doblet behov på 30 års sikt. Nærhet til sykehus Forholdene for beboere Samvirke med hjemmetjenesten, f.eks. base for hjemmetjeneste samlokalisert eller/og bygge boliger med heldøgns omsorg nært sykehjemmet Kunnskapsmessig store nok enheter til å bygge opp å spre spisskompetanse Alle alternativene I neste tabell viser vi hvordan vi forutsetter at de ulike alternativene dekker behovet for plasser/boliger i de ulike alternativene og hva som forutsettes gjort med bygningsmasse som brukes til andre formål. 14

15 Tabell 3-2 Hvordan dekker ulike alternativer behovet for plasser/ boliger og hva forutsettes gjort med bygningsmassen som brukes til andre formål Inst tj TTF Alternativ 0 Alternativ 1 Alternativ 2 Tyribo Selges/ annen bruk Sokna Hønefoss omsorgssenter Adm/ kontorlok Nes Austfjord Hvelven kortitdavdeling (la Brukes til andre målgrupper (TFF/Demens) Nytt/ nye sykehjem 143 Totalt Færdenmarka Hov gård Lundveien 2/ Trulsrudv 8 7 Selges/ annen bruk Selges/ annen bruk Sagatun 9 Selges/ annen bruk Selges/ annen bruk Hov alle Ullerål bofellesskap Sagaveien 7 Selges/ annen bruk Selges/ annen bruk Austfjord avlastning Barnebollig (Hvelven 87) Hvelven Austfjord/ Hvelven korttid 35 Nytt/nye bofelleskap Totalt Beregningsmessige forutsetninger I dette avsnittet redegjør vi for hvilke forutsetninger som er brukt i beregningene. Det understrekes at det er usikkerhet knyttet til en del av disse forutsetningene og at de bør kvalitetssikres nærmere før endelig beslutning av valg av alternativ tas. Investeringsutgifter og tilskudd fra husbanken Husbanken har rammer som tilsier at en får tilskudd til sykehjemsplasser opp til 2,96 mill. kroner pr. plass og opp til 2,22 mill. kroner for omsorgsboliger. Vi har forutsatt at kostnadene er i underkant av dette; 2,5 mill. kroner pr. sykehjemsplass og 2 mill. kr pr. bolig til funksjonshemmede. Vi forutsetter tilskudd på 30 % (gjelder foreløpig fram til 2015). Vi har lagt til grunn at investeringene både i boliger og sykehjem gjøres av kommunen. Reduserte utgifter til lokaler for bofellesskap som tar ut av drift Husleie til boligstiftelsen ekskl. moms er totalt ca. kr ekskl. moms, fordelt slik; Sagatun kr Sagaveien kr Lundveien kr Trulserudveien kr Vi har forutsatt at utgiftene reduseres med dette beløpet når disse tas ut i bruk i alternativ 1 og 2. Ombygging av Austfjord/ Hvelven korttid til bruk for andre målgrupper Vi har forutsatt at ombyggingen til bruk som bolig vil koste 25 % av nybyggskostand, dvs. kr pr. bolig; totalt 17,5 mill. kroner for de 35 boligene. R

16 Forutsetninger knyttet til alternativ bruk av Tyribo og Hønefoss omsorgssenter Tyribo forutsettes solgt til en verdi av 5 mill. kr. Hønefoss omsorgssenter forutsettes ombygget for 10 mill. kroner for å kunne brukes som kontorer. Verdi som bruk som lokaler når en slik ombygging er foretatt er anslagsvis satt til 1,2 mill. kroner pr. år. Investeringer til årlige driftsutgifter For å kunne prioritere mellom ulike tiltak må investeringsutgifter omgjøres til årlige utgifter. I Finansdepartementets veileder for samfunnsøkonomiske analyser framgår/kan en tolke følgende: Investeringsutgiftene fordeles på objektets økonomiske levetid (brukes nåverdimetoden, er det inntekter som beregnes for den samme perioden), her 40 år vurdert ut fra minimumsavdrag som kommunen benytter ved lån til investeringer og som forenklet medfører at lån til skolebygg nedbetales over 40 år. Det beregnes en kalkulasjonsrente som skal gjenspeile hva det koster å binde opp kapital i langsiktige anvendelser. Risikofri realrente (risikofri alternativkostnad) er 2 %. Nedbetalingstid på 40 år, og 2 % realrente innebærer at årlige investeringskostnader blir lik 3,6 % av investeringen Lønnsutgifter pr. årsverk Lønnsutgifter pr. årsverk som reduseres er forutsatt å være kr her inngår alle utgifter knyttet til et årsverk, inkl. pensjon, tillegg og innleie/overtid ved alle typer av fravær. 3.3 Beregninger av forskjeller mellom alternativ 1/ 2 og alternativ Forskjeller i investeringer På bakgrunn av de beskrevne forskjellene mellom alternativene i kapittel 2 og forutsetningene beskrevet i forrige avsnitt har vi beregnet forskjellen i investeringene i neste tabellen som følger. Tabell 3-3 Forskjeller i investeringer mellom alternativ1/ 2 og alternativ 0. Millioner kroner Aternativ 1 Aternativ 2 Slipper å investere i nytt boligfellesskap -24 Nye boligfellesskap som skal erstatte Lundv/ Trusrud/ Sa 46 Ombygging av Austfjord/ Hvelven korttid til bruk for TTF 17,5 Verdi av Tyribo som selges/avhendes -5 Nytt/ nye sykehjem 350 Ombygging Hønefoss omsorgssenter 10 Tilskudd fra husbanken Sum forskjell investeringer i forhold til alternativ ,5 16

17 Fra tabell 3.3 ser vi at: Alternativ 1 vil gi en investering (fratrukket tilskudd fra husbanken) som netto er 33 millioner kroner høyere enn alternativ 0. Alternativ 2 vil gi en investering (fratrukket tilskudd fra husbanken) som netto er drøyt 250 millioner kroner høyere enn alternativ Forskjell i årlige beregnede driftsutgifter På bakgrunn av de beskrevne forskjellene mellom alternativene i kapittel 2 og forutsetningene beskrevet i forrige avsnitt har vi beregnet forskjellen i årlige driftsutgifter i neste tabellen som følger. Forskjellene i investeringer vist i tabell 3.1 er omgjort til årlige utgifter ut fra forutsetningene i avsnitt 3.2; kortfattet oppsummert slik - årlige investeringskostnader blir lik 3,6 % av investeringen. Dette innebærer at forskjellen i investeringene på ca. 250 millioner mellom alternativ 2 og alternativ 0 blir til en årlig kostnadsforskjell på 9,1 millioner kroner fordelt over forutsatt økonomisk levetid på 40 år. Tabell 3-4 Forskjeller i årlige driftskostnader mellom alternativ 1/ 2 og alternativ 0. Tusen kroner Alternativ 1 Alternativ 2 Investeringsutgifter Reduserte utgifter til bolistiftelsen når Lundv/ Trusrud/ Sagatun/Sagaveien tas ut av bruk Redusert bemanning forbedret bygingsmasse TTF Redusert bemanning forbedret bygingsmasse sykehjem Reduserte driftsutgifter andre steder ved å ta i bruk Hønefoss omsorgssenter som adm lokaler Sum forskjell årlige kostnader i forhold til alternativ Fra tabell 3.4 ser vi at; Alternativ 1 vil gi ca. 2,3 millioner kroner i lavere årlige driftsutgifter enn alternativ 0. Dette skyldes at den forutsatte driftsbesparelsen på 5 årsverk (2,5 millioner kroner) er langt høyere enn årlige investeringsutgifter ved å bygge nye boliger. Bortfall av utgifter til dagens lokaler bidrar til å øke dette beløpet. Alternativ 2 vil gi omtrent likt nivå når det gjelder årlige driftskostnader. (en forskjell på 570 tusen er mindre enn usikkerhetsmarginen). Når en skal vurdere alternativ 2 opp mot alternativ 0 8 er det flere forhold enn forskjeller i årlige beregnede driftsutgifter som vurderes, Blant de viktigste er; At investeringer og innsparinger kommer på ulikt tidspunkt. Investeringene må gjøres nå, mens de forutsatte besparelse i form av reduserte utgifter kommer de neste 40 årene. At enn med alternativ 2 vil ha et annet utgangspunkt enn alternativ 0 om 10 år; dvs. når en ut fra prognosene uansett må bygge ut sykehjemskapasiteten 8 Og i noen grad alternativ 1 i forhold til alternativ 0. R

18 At alternativ 2 kan oppleves både dårligere og bedre enn alternativ 0 kvalitativt. Det gjelder både beboboere, pårørende og ansatte. 18

19 4 Oppsummering Bakgrunn Ringerike kommune har grunnet en krevende økonomisk situasjon gjennomført omfattende reduksjoner i antall årsverk innenfor pleie- og omsorg de to siste årene. Reduksjoner har ført til en mer effektiv drift og bedret ressursutnyttelse av pleie- og omsorgstjenestene i kommunen. Så langt har reduksjonene vært gjennomført uten store endringer i bygningsmassen som brukes til heldøgn omsorg. 4.1 Vurdering av hvor mange årsverk mindre en vil bruke med bedre egnet bygningsmasse? Tema for denne rapporten har vært å se på muligheter for å utnytte bygningsmassen på en bedre måte enn i dag. Dette vil si å ta bort eventuelle produktivitetshindre knyttet til bygningsmassen. I praksis betyr dette å fjerne hindre som medfører at en må ha flere ansatte på vakt enn nødvendig. Årsaken til uhensiktsmessig bruk av ansatte er knyttet til at enhetene er små eller at de er andre bygningsmessige forhold som hindrer at tjenestene kan gis på en effektiv måte. Institusjonstjenesten Når prosessen ved Austfjord er gjennomført vil en få en pleiefaktor (inkl. natt) på 0,89 for alle kommunens sykehjem sett under ett. Dette er et relativt lavt nivå. Vår vurdering er at effekten av bygging av f.eks. nytt sykehjem, der man eliminerer dagens driftsøkonomiske hindringer, ikke vil redusere behovet for pleiebemanning i vesentlig grad. Vår vurdering er at en slik effekt maksimalt vil være 5-7 %, tilsvarende ca. 10 årsverk. TTF I forbindelse med arbeidet med å redusere utgiftsnivået har en gjort en vurdering av størrelsen på effekten av ikke optimal bygningsmasse. Her er en kommet fram til at dette utgjør ca. 9 årsverk samlet for TTF. Konsulenten finner denne vurderingen rimelig. Når det gjelder konkret vurdering av effekten av å flytte Lundveien/Trulserudveien, Sagatun bofellesskap og Sagaveien 9 inn i mer driftseffektive lokaler, anslår vi denne effekten til ca. 5 årsverk; ca. halvparten av dette er knyttet til at antall nattevakter ved hver av enhetene trolig kan reduseres fra 2 til 1, den andre halvparten til redusert behov for antall stede på dag/kveldstid blant annet på grunn av effekten knyttet til problemstillingen vedrørende små stillingsstørrelser, uønsket deltid og hyppighet på helgevakter. 4.2 Hvilke konkrete alternativer er vurdert Følgende tre alternativer er vurdert opp mot hverandre. Alternativ 0 Økt behov for sykehjem (12 plasser) løses gjennom en økning av plasser innenfor nåværende struktur; enten ved at ta i bruk ledig tilstøtende areal eller ved å gjøre om 9 Som inngår i alternativ 1 og 2 som et beregningsmessig eksempel. R

20 tilstøtende areal som i dag brukes til andre formål om til rom for beboere 10. I dette alternativet ligger det ellers ingen strukturelle endringer i sykehjem. Det står i dag enkelte utviklingshemmede i kø for bolig, samtidig som flere av beboerne som får heldøgns bistand av TTF, er i 50 og 60- årene. I alternativ 0 er det forutsatt at et dette er gir netto økt behov for 12 boliger; et behov som løses ved å bygge et nytt bofellesskap (for eksempel 6 *2 boliger), helst så nært andre bofellesskap av samme størrelse at de kan inngå i samme turnus. Alternativ 1 i forhold til alternativ 0 Bygging av større bofellesskap med omsorg for å bedre strukturen og redusere driftsutgiftene. Rent faktisk ved å bygge 2 nye bofellesskap (6*2) nær hverandre, slik at de ansatte kan inngå i samme turnus. Dette vil erstatte Lundveien/Trulserudveien, Sagatun bofellesskap og Sagaveien. Ellers er alternativet likt med alternativ 0. Alternativ 2 i forhold til alternativ 0 Dette alternativet forutsetter følgende endringer i forhold til alternativ 0; Sykehjemsplassene på Tyribo, Hvelven korttid, Hønefoss omsorgssenter og Austfjord tas ut av bruk og erstattes av nytt/nye sykehjem 11 o o o Tyribo selges Hønefoss bygges om og brukes som kontorlokaler Hvelven korttid/austfjord (totalt 50 plasser) bygges om til bofellesskap for 35 brukere. (erstatte Lundveien/Trulserudveien, Sagatun bofellesskap og Sagaveien i tillegg til å dekke nytt behov) Ingen andre endringer innenfor TTF. I neste tabell viser vi hvordan vi forutsetter at de ulike alternativene dekker behovet for plasser/boliger i de ulike alternativene og hva som forutsettes gjort med bygningsmasse som brukes til andre formål. 10 I oppstillingene har vi forutsatt at dette er i Hønefoss omsorgssenter (den ledige 3 etasjen), uten at det er noe praktisk betydning for beregningene som er foretatt. 11 Her kan utbyggingen skje i ett, to eller 3 nye sykehjem. Det viktigste er at grunnenhetene (avdelingene) som skal driftes av en felles turnus har en størrelsesorden på senger 20

21 Tabell 4-1 Hvordan dekker ulike alternativer behovet for plasser/ boliger og hva forutsettes gjort med bygningsmassen som brukes til andre formål Inst tj TTF Alternativ 0 Alternativ 1 Alternativ 2 Tyribo Selges/ annen bruk Sokna Hønefoss omsorgssenter Adm/ kontorlok Nes Austfjord Hvelven kortitdavdeling (la Dette er beregningseksempel Brukes til andre målgrupper (TFF/Demens) Nytt/ nye sykehjem 143 Totalt Færdenmarka Hov gård Lundveien 2/ Trulsrudv 8 7 Selges/ annen bruk Selges/ annen bruk Sagatun 9 Selges/ annen bruk Selges/ annen bruk Hov alle Ullerål bofellesskap Sagaveien 7 Selges/ annen bruk Selges/ annen bruk Austfjord avlastning Barnebollig (Hvelven 87) Hvelven Austfjord/ Hvelven korttid 35 Nytt/nye bofelleskap Totalt Det understrekes at alternativ bruk av bygningsmasse i alternativ 1og 2 er beregningseksempel. Hvis en bestemmer seg for å gå for alternativ 2, kan omdisponering av Austjord og Hvelven benyttes til samlokaliserte boliger for både funksjonshemmede og demente. R

22 4.3 Forskjeller i årlige beregnede driftsutgifter På basis av vurderingene av hvor mange årsverk mindre en vil benytte med bedre egnet bygningsmasse (avsnitt 4.1) og en rekke ulike forutsetninger 12 (avsnitt 3.2) har vi beregnet at; Alternativ 1 vil gi ca. 2,3 millioner kroner i lavere årlige driftsutgifter enn alternativ 0. Dette skyldes at den forutsatte driftsbesparelsen på 5 årsverk (2,5 millioner kroner) er langt høyere enn årlige investeringsutgifter ved å bygge nye boliger. Bortfall av utgifter til dagens lokaler bidrar til å øke dette beløpet. Alternativ 2 vil gi omtrent likt nivå når det gjelder årlige driftskostnader. (en forskjell på er mindre enn usikkerhetsmarginen). 4.4 Hvilket alternativ bør velges? Avgjørelsen om hvilket alternativ en bør gå for kan selvsagt ikke tas ut fra en vurdering av forskjeller i årlige beregnede driftskostnader alene. Når en skal vurdere alternativ 2 opp mot alternativ 0 13 er det flere forhold enn forskjeller i årlige beregnede driftsutgifter som vurderes. Blant de viktigste er; At investeringer og innsparinger kommer på ulikt tidspunkt. Investeringene må gjøres nå/på kort sikt, mens de forutsatte besparelse i form av reduserte utgifter kommer de neste 40 årene. At man med alternativ 2 vil ha et annet utgangspunkt enn alternativ 0 om 10 år, dvs. når man ut fra prognosene uansett må bygge ut sykehjemskapasiteten At alternativ 2 kan oppleves både dårligere og bedre enn alternativ 0 kvalitativt. Det gjelder både beboboere, pårørende og ansatte. 12 Det understrekes at det er usikkerhet knyttet til en del av disse forutsetningene og at de bør kvalitetssikres nærmere før endelig beslutning av valg av alternativ tas. 13 Og i noen grad alternativ 1 i forhold til alternativ 0. 22

23 5 Vedlegg Behov og planer for utbygging framover Ringerikes kommunes relative nivå i forhold til andre kommuner og framtidige behov når det gjelder omfang av institusjonsplasser og boliger med heldøgns omsorg var viktige tema i rapporten FAKTA, FIGURER OG FREMTIDENEN, GJENNOMGANG AV PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN I RINGERIKE KOMMUNE. En rapport utarbeidet av Rune Snildal. Resten av dette vedlegget er utdrag fra denne rapporten. Er dekningsgradene riktig i dag? Dekningsgraden, målt som forholdet mellom antall institusjonsplasser i forhold til antall innbyggere over 80 år, har vist en betydelig nedgang de siste 20 årene. I samme periode er omsorgsboliger med eller uten heldøgnstjenester bygd ut. I 1990 hadde Ringerike 282 alders- og sykehjemsplasser. I 2010 hadde kommunen 263 sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Antall plasser med heldøgnstjenester er redusert med 19. I samme periode har antall innbyggere over 80 år økt med 55 %. Dekningsgraden er dermed redusert fra 28 % i 1990 til 17 % i Samtidig er målgruppene også noe endret. Vi vet det har vært en betydelig økning i brukere under 67 år. Det er også mulig at det i dag er flere brukere under 80 år på heldøgnsplassene enn det var i I dag er ca. 18 % av beboerne under 80 år. En sammenligning med andre kommuner viser at dekningsgradene i Ringerike pr. i dag er lave. Hurum kommune er tatt med i sammenligningen for å vise at det er mulig å klare seg med lavere andel institusjonsplasser, men figuren viser også at Hurum har satset tungt på omsorgsboliger som alternativ til institusjon. Andel institusjonsplasser og beboere i bolig med heldøgns bemanning i prosent av befolkningen 80+ Beboere i bolig m/ heldøgns bemanning under 80 år Plasser i instusjon bebodd av beboere under 80 år Andel beboere i bolig m/ heldøgns bemanning 80 år og over Plasser i instusjon bebodd av eldre over 80 år 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Ringerik e 11 Gjøvik 11 Kongsbe rg 11 Nedre Eiker 11 Lier 11 Hurum 11 Gruppe Gj.snitt alle kommu ner 11 6,9 4,6 7,5 10,1 7,3 8,1 6,8 6,1 4,1 2,9 4,1 4,0 4,8 2,2 5,1 5,2 4,4 6,1 2,6 4,3 7,7 11,7 3,6 3,8 6,4 8,1 12,6 7,8 8,9 5,2 11,4 13,4 Det er ingen fasit på hva som er riktig dekningsgrad. I rapporten Kostnader og kvalitet i pleie- og omsorgssektoren konkluderer Telemarksforskning med at det er store variasjoner i hvordan kommunene setter sammen tjenestetilbudet, men de aller fleste kommunene har en profil som kjennetegnes ved å ha satset mye på hjemmetjenester. Kommunens frie inntekter har en klar og sterk positiv effekt på tjenesteomfanget og er den enkeltfaktoren som har størst betydning for forskjellene i dekningsgrad mellom R

24 kommunene. Kommunene bruker m.a.o. de pengene de har. De siste årene har Ringerike brukt litt mer enn det. Vi må forutsette at dagens nivå er forsvarlig. Det er ingen indikasjoner på at kommunen bryter lov. Agenda Kaupang belyser kostnadsnivået (produktiviteten) i tjenesten. Det er trolig et potensial for å øke samlet tjenesteproduksjon for de pengene man bruker nå, eller mer aktuelt, ha samme tjenestevolum med mindre ressursbruk. Økte dekningsgrader vil ikke automatisk bedre tilbudet. Fremfor en økning i antall plasser, bør fokus rettes mot gjennomstrømmingen. I dag er gjennomsnitt botid ved langtidsplass i institusjon og omsorgsbolig omkring 2 år. Dette betyr at omkring 110 nye brukere får plass pr. år. En gjennomsnittlig botid ved langtidsplass i institusjon og omsorgsbolig på omkring 2 år er bra. Det er noe usikkerhet knyttet til tallet. Siden det er relativt små volumer, vil gjennomsnitt botid variere noe fra år til år. Klarer kommunen å opprettholde et godt tilbud i egen bolig lengre, kan det være realistisk å redusere gjennomsnitt botid noe. Flere plasser vil kreve økte rammer. Det betyr i så fall at det må flyttes penger fra andre sektorer til PLO. Det er ingen grunn til å anbefale dette nå. Fremskrivning av behov for plasser med heldøgns pleie- og omsorg Dersom dagens dekningsgrader benyttes på foreliggende befolkningsprognose, vil behovet for institusjonsplasser utvikle seg slik: Beregnet behov for institusjonsplasser 250 Fremskrivningen viser en svak vekst i behov frem til ca Etter noen år med stabilitet vil behovet igjen vokste, først sakte og deretter noe hurtigere fra ca Veksten i nær fremtid skyldes økningen i antall eldre over 90 år. Fordi det er forventet en nedgang i antall innbygger år, vil behovet for økning i institusjonsplasser være marginalt (ca. 2 plasser pr. år). Fra 2020 vil økningen skyldes vekst i antall i alder år år og over år år år år år år Under 50 år

25 Ringerike har gjort vedtak om en økning med 12 institusjonsplasser (korttid). Utover dette kan den demografiske utviklingen ikke begrunne et behov for å øke antall institusjonsplasser av betydning de kommende 10 åra. R

26 6 Vedlegg Institusjonstjenesten Tyribo Tyribo ligger i Tyristrand, og er et sykehjem med 25 enerom med bad. Det har vært benyttet 1 rom på korridor fast til pasienter. Dette er hjemlet som korttidsvedtak. Bygningsmessige forhold Sykehjemmet er bygd over en flate. Det er 25 plasser over en flate med en korridorplass. Hovedbygget er fra Like ved siden er det et bygg som tidligere var aldershjem og oppført på 60-tallet. Inne på nåværende sykehjem er det en avdeling som deles i grupper. Det er en lang korridor med en knekk. Her er det personalbase. Alle ansatte har base fra denne personalbasen. Videre er det to utspring fra korridoren i begge ender, men på samme side. Rommene er praktiske og pene men bærer preg av 80-talls stil. Ved inngangen mellom nybygget og gamlebygget er det en foaje og spisesal for beboere. Helt i enden av lang gang på sykehjemmet, den andre siden av kantinen, er det en egen gruppe for demente. Her er det fem pasientrom og mulighet for å lukke/skjerme avdelingen. Det er tre grupper ved sykehjemmet Gruppe 1 går fra korridor til rom 11. Med korridor er det 11 rom, da et rom er gjort om til stue Gruppe 2 er fra 12 til 21. Her er det 9 rom Gruppe 3 er demensgruppe for 5 brukere og her er det egen bemanning Gamlebygget er over 3 etasjer med førsteetasje, kjeller og andre etasje. Rommene har ikke wc, kun vask. Det er fellesløsninger på gang. Bygget bærer preg av å være gammelt og har ikke moderne standard for universell utforming. I første etasje er det lokaler som benyttes til dagtilbud. I kjeller er det lagerrom og sentralvarmeanlegg, mv. Dette innebærer at den nyeste delen er avhengig av det gamle bygget for drift, lager og oppvarming. Dette bygget er tenkt revet, men prosessen er foreløpig utsatt Sokna Sokna omsorgssenter består av sykehjem og hjemmetjenesten, med to virksomhetsledere, en for sykehjemmet og en for hjemmetjenesten. Under hjemmetjenesten er det organisert et dagtilbud, som ligger like ved Sokna sentrum. Hjemmetjenesten er lokalisert på sykehjemmet. I tillegg er det omsorgsleiligheter 1km fra sykehjemmet. Bygningsmessige forhold Sokna omsorgssenter består av to sykehjemsavdelinger og omsorgsboliger liggende på en flate. Videre er det base her for hjemmetjenesten. 26

27 Fra resepsjonen er det en gang rett frem og en til høyre. I samme gang som resepsjonen er det kontor for enhetsleder sykehjem og hjemmetjenesten på den ene siden. På den andre siden er det pauserom og inn til mottakskjøkkenet og lager. I gangen rett frem kommer en inn til spisesal og deretter til avdeling med 11 sykehjemsrom. I gangen inn er det en hybel som kan benyttes som trygghetsrom. Videre er det lintøyrom, skyllerom og handicaptoalett. I gangen videre etter kontorene kan en gå til venstre til en sykehjemsavdeling med 8 plasser eller til høyre og inn i omsorgsleilighetene. Det er 6 omsorgsleiligheter, disse betjenes av hjemmetjenesten på dag og kveld. Nattevakten inne på sykehjemmet server på natt. Bygget er fra 1981 og er oppgradert i Rommene fremstår som lyse og fine og oppgraderingen bærer preg av god planlegging og kloke detaljer. Det er blant annet takheis i alle rom. Det var tidligere 40 pasientrom, hvorav 2 dobbeltrom og dermed 42 pasienter. Nå er det 19 sykehjemsplasser og 6 omsorgsleiligheter. Bygget er over en flate, og alle rommene på sykehjemmene har takheis. Dagtilbudet er lokalisert i en bygning over 2 etasjer. I første etasje og kjeller etasje er det trygdeleiligheter med dagtilbud i første etasje. Det er egne innganger både opp og nede. Videre er det 10 andre omsorgsboliger mellom sykehjemmet og trygdeleilighetene Hønefoss omsorgssenter Hønefoss omsorgssenter er et sykehjem med 5 poster, to for demente og to somatiske plasser. Totalt er det 19 på demens og 35 på somatikk. Bygningsmessige forhold Bygget er fra 1921 og er påbygd på 90-tallet. Bygget er utformet som et kors med inngang i det ene hjørnet. Når en kommer inn i resepsjon kan en gå til høyre, venstre eller rett frem. Til høyre er det en post med 7 beboere, samt kontorer som disponeres av ambulerende team. Til venstre er det en post med 12 beboere for demente. Rett frem kommer en til personalkantine og felles oppholdsrom og kontorer. I andre etasje er det to avdelinger, men skal etter planen bli tre. Det er en post med 13 rom på den ene og 13 på den andre. Videre skal det flyttes ned en avdeling fra 3. R

28 etasje til en avdeling hvor det er pusset opp, dog uten bad på rom. På rommene i tredje etasje er det bad på rom. Men grunnet mulighetene for å redusere på nattevaktene skal det flyttes ned. Første etasje Avdeling for demente, 7 beboerrom, skjermet enhet Avdeling for demente, 13 beboerrom med 12 beboere, skjermet enhet. Det benyttes kun 12 rom grunnet tung beboergruppe Andre etasje Avdeling for somatiske beboere, 13 beboerrom, men som har et dobbeltrom og dermed er det 14 pasienter Avdeling for somatiske beboere, 13 beboerrom Avdeling som pusses opp, uten bad. Her er det 8 rom, kan bli ni Tredje etasje Avdeling for somatiske beboere, 8 beboerrom, samt et rom uten bad. Denne enheten skal flyttes ned til nyoppusset avdeling i andre etasje. o Etter planen skal avdeling bli til trygghetsavdeling bemannet av hjemmetjenesten Flytte av post fra 3. til 2. etasje skyldes behov for reduksjon av ressurser på natt Nes Nes er et omsorgssenter med 16 sykehjemsplasser fordelt på to avdelinger med hvert sitt kjøkken og stuer. Ved Nes er det integrerte tjenester, ved at ansatte arbeider både ute og inne. Det er imidlertid to ulike turnuser. I tillegg er det en dagavdeling. Legesenter og helsesenter ligger i samme bygg. Bygningsmessige forhold Sykehjemmet er bygd over en flate. Til høyre ved inngangen kan en gå inn til venstre til to avdelinger, begge med 8 beboere. Standarden er fin, egne bad og dusj. Bygget er fra 1981 og er rehabilitert i Til høyre for inngangen er det mottakskjøkken, legekontor mv. videre kan man komme inn til dagavdeling og deretter inn i omsorgsboliger. Det er 7 omsorgsboliger som er bemannet av hjemmetjenesten. Nattevaktene ved sykehjemmet tar alarmene på natt i omsorgsboligen. Avdeling 1C og avdeling 2C er like. Plassering av lintøyrom og skyllerom er felles for avdelingene, samt at det er eget for omsorgsboligene. Leilighetene i omsorgsboligene er også pusset opp og har tilfredsstillende standard Austjord Austjord er en gammel HVPU-institusjon som er omgjort og tilpasset kommunal drift. (se tekst fra TTF) Hospice, rehabiliteringsavdelingen og avlastningen er organisert under institusjonstjenestene. 28

29 Hospice Bygningsmessige forhold Det er to paviljonger med fire senger på hver side av en tversgående gang. I midten/gangen er det kontor for personalet. Avdelingen ligger for seg. Rommene har egne bad, oppgraderte og har normal fin standard. Beboere Beboerne er alvorlig syke og døende pasienter i aldersgruppen 18 år og oppover. De fleste pasientene er fra 40 og oppover. I andre kommuner ville disse pasientene vært på sykehjemmet, korttid, ved eget hjem. Alternativt hadde de trolig vært lengre på sykehus. Dette gjelder spesielt de yngre brukerne. Grunnet plasseringen er med rolige og hyggelige omgivelser er det et attraktivt sted å være for pårørende. De fleste av pasientene har kreft, kols, hjerte- og lungeproblematikk mv. Rehabilitering Bygningsmessige forhold Avdelingen er organisert med alle rom på en fløy. Pasientrommene er organisert langs en lang gang. Det er 10 pasientrom og det er fem dagpasienter som har tilgang på eget hvilerom. Beboere Pasientene er fra 16 år og oppover. De fleste er langt eldre, men en har enkelte yngre pasienter som har vært i trafikkulykker. Mange av pasientene har vært innom eller har deler av oppfølgingen fra Sunnås. Ellers er det mange eldre brukere og her er snittet 76 år på døgnpasientene. Dagpasientene hadde et snitt på 69 år. En har en gjennomstrøm av ca. 100 pasienter i året. 95 % reiser til eget hjem etter opphold De resterende reiser tilbake til sykehus, sykehjem eller Sunnås. Det er få dødsfall ved avdelingen. Det er mange av brukerne som er på dagplass i etterkant av oppholdet. Etter at utredningen ble borte har en fått enkelte pasienter som tidligere var på utredningen. Flere av disse har tatt plassen til slagpasientene mv. Pasientene ville vært på sykehjem, trolig ikke lengre på sykehus eller lignende. Alternativt hadde de vært i eget hjem. Avlastning Bygningsmessige forhold Avdelingen er over en lang gang med 8 brukerrom. Det er 6 rom som har egen takheis. Dette er store rom med eget bad, stellebenk og det er to rom som ikke på samme måte er tilrettelagt for brukerne. En har forsøkt å dele enheten i to ved at den ene delen er avlastning og den andre er skole. Skole betyr at det er fire barn som har lovpålagt skoletilbudet her. To på barnetrinn, en på ungdomsskole og en på videregående. Det er tilsatt en spesialpedagog under oppvekst som deltar inn i undervisningen. Vedkommende er tilstede 15 timer pr. uke i avdelingen. Den resterende tiden er det en vernepleier i full stilling som har ansvar for skoledelen. Vedkommende er ikke med i pleien. R

30 Det er også en bruker som har dagtilbudet hos enheten. Grunnet manglende tilbud ved Ferdenmarka og fysiske forhold er vedkommende tilstede hver dag her. Enheten er lagt under institusjon i 2009 da en så at det var behov for utvidet sykepleierkompetanse. Beboere Beboerne har utfordringer knyttet til epilepsi, multifunksjonshemming, CP mv. Alle beboerne bruker rullestol og har omfattende fysiske utfordringer. En har en sterk pårørendegruppe som arbeider målbevisst både i forhold til administrasjon, truer med media mv. En er klar over rettighetene og arbeider målbevisst for å oppnå mest mulig. Mange av foreldrene har omsorgslønn, og dette blir ikke redusert selv om en får avlastning. For tiden er det 8 brukere som rullerer på avlastning. Det er en på 85 % avlastning Hvelven Korttidsavdelingen er en del av Hvelven omsorgssenter hvor det er ulike tilbud. Dette er tilbud i regi av TTF, og korttid, demensavdeling og et dagtilbud. Bygningsmessige forhold Korttidsavdelingen ved Hvelven er oppført i 2005 og ligger i første etasje av en bygning med to etasjer. I underetasjen er det egen inngang til bofellesskap for demente, kontorer mv. Korttidsavdelingen er langs to lange korridorer med en stue på midten og 10 rom på hver side av stuen. Det er fem dobbeltrom, og rommene er store nok til å ha fleksibilitet i forhold til dette. Det er lagt opp til enerom, men for å rette opp en økonomi som hadde problemer ble det lagt inn fem ekstra pasienter. Beboere Beboerne er pasienter i alle kategorier i alderen fra 60 til 100. Gjennomsnittsalder er omkring 80 år. De fleste kommer fra sykehuset eller hjemmefra. Det er brudd, slag, kols mv. Enkelte brukere kommer på korttid andre på avlastning. Det er også demente pasienter som kommer inn i påvente av annen plass. Flere av disse demente har vært mobile. Det har også vært inne utviklingshemmede på avlastning og korttidsopphold. 6.2 Hjemmetjenesten Fossetorget Fossetorget er en omsorgsbolig som ligger runder hjemmetjenesten. Her yter en bistand til 30 brukere. Bygningsmessige forhold Fossetorget er organisert i en blokk i sentrumskvartalet. I bygningen ellers er det bibliotek, kino mv. Det er to bygninger som henger sammen og her er det videre butikker mv. Fossetorget omsorgsboliger er organisert i 3., 4. og 5. etasje. Etasjene er fysisk helt like. Her er det fellesarealer, ni leiligheter i hver etasje. I 3. etasje er en leilighet omgjort til personalbase, kontor mv. 30

31 Det er store fine fellesarealer med kjøkken og stue. Leilighetene har livsløpsstandard, stort bad, kjøkkenkrok mv. alle har balkonger. Det siste er en utfordring i forhold til vandrende demente og utviklingshemmede. I nabobygget er det tre leiligheter og to leiligheter i et annet bygg. Fossetorget ble bygget opp i den fase når en bygde ned sykehjemsplasser. Bygget ble oppført i Da ble det lagt ned Heradsbygda, utredningen på Austjord, samt at en stengte enkelte rom på Hønefoss sykehjem mv. Beboere Det er 17 brukere som hører inn under TTF, utviklingshemming, funksjonshemmede, unge under 67 år. Flere er psykisk utviklingshemmede, nedsatt funksjonsevne, hjerneskade, asperger mv. De øvrige 13 brukere er eldre over 67 år, hvor det er en stor del av demens, mye somatikk, pleietrengende mv. I nabobygget er det tre leiligheter og to leiligheter i et annet bygg. Dette er utviklingshemmede brukere som klarer seg med enkel bistand og trygghet. De har ikke nattevakt, men kan ringe ved behov. Årsaken til at det er TTF brukere i boligen er at en allerede har kompetansen som skal til. Videre ønsker en å se dette i et helhetlig hjemmebasert perspektiv. Det viktige i denne sammenheng da er ikke hvem som organiserer, men hvilke tjenester de får. Samtidig har brukerne behov for nattevakt. Dette er en bolig som er utvidet fra eldre til utviklingshemmede. Det er bestiller som styrer hvilke pasienter som skal inn. Kommunen ville i følge virksomhetsleder og enhetsleder kunne spare ressurser ved å tilby flere brukere denne type bolig og heller legge ned små boliger til funksjonshemmede. Et par av brukerne har tilnærmet 1:1 bemanning. Det er ingen brukere som ikke har behov for bistand. En har til tider hatt terminale brukere, på disse brukene har en et tett samarbeid med ressursenheten. I slike tilfeller er det en fast dialog med denne enheten. Ressursenheten er videre inne på kveld eller helg og leverer ut ekstra medisiner mv. om det er behov for dette. En skal alltid kontakte ressursenheten før en kontakter lege eller sykehus ved forverring hos brukere. En gjør også bruk av enheten selv om en har sykepleiere på vakt. Videre bistår ressursenheten om det er behov for bistand på natt Krokenveien Krokenveien er en enhet som består av en trygdebolig og en omsorgsbolig. Omsorgsboligen er i Krokenveien 17 og trygdeboligen er i Krokenveien 19. Dette er to høyblokker over 6 etasjer. Bygningsmessige forhold Krokenveien 17 og 19 ser helt like ut, men er ulike konstruksjonsmessig. Krokenveien 17 er en tidligere trygdeblokk hvor det har vært mulig å omgjøre til omsorgsboliger. I bygget er det en lang gang med en knekk på midten. I knekken er det personalrom. Det var tidligere flere leiligheter og hybler med sovealkover. Det var ikke fellesrom og slitt og gammelt. Nå er det omsorgsleiligheter, varierer noe i størrelse med eget bad, soverom, kjøkken og bod. Hjørneleilighetene er noe større, og det er en dobbelt leilighet i fire etasjer. Det er felles oppholdsrom i hver etasje. Bemanningen er fast og R

32 arbeider kun i disse to blokkene. Dette ble innført i Tidligere arbeidet en ambulant ut. Krokenveien 19 er trygdebolig hvor det er små leiligheter som har trange bad og det er dørstokker, bad til hvert rom. Dette er selvstendige trygdeleiligheter som eies av kommunen. Det er en stue opp som benyttes til fellesareal. I denne blokken er det mange brukere som ikke har bistand fra kommunen. Ved Krokenveien 17 har de fleste bistand fra ansatte. Men det er tre brukere som bor i blokken som har tjenester fra TTF. Begge blokkene eies av kommunen og styres av boligstiftelsen. Det er ingen av beboerne som har felles bespisning. Beboere Beboerne i Krokenveien 17 er fortrinnsvis eldre beboere med stort behov for pleie- og omsorg, og behov for nattevakt. Det er variable diagnoser, demens, somatikk, tidligere alkoholikere, parkinson mv. Flere brukere fyller kriteriene fra sykehjem. Når Tyribo ble lagt ned flyttet flere brukere inn i Krokenveien 17. Brukere som bor her blir ikke tilbudt korttidsplass eller andre tjenester. Målsettingen er at brukere som bor boligen skal ha alle tjenester her. Her er det 54 brukere foruten TTF brukere. Totalt er det 57 leiligheter. Beboerne i Krokenveien 19 er det flere brukere som ikke har bistand. Det er 60 leiligheter her og ca. 20 beboere får bistand Hov gård 2. etasje Hov gård er en omsorgsbolig over tre etasjer, med bolig til TTF i føreste etasje, og omsorgsbolig under hjemmetjenesten i andre og tredje etasje. (se beskrivelse TTF) Andre etasje er ikke underlagt TTF fordi det er like mye hjemmebasert omsorg. Men de ter en blandingsgruppe, som bor fysisk adskilt med TTF brukere på den ene siden og andre brukere på den andre siden. Bygningsmessige forhold Boligen ligger i andre etasje, det er 12 leiligheter, med 6 leiligheter på hver side av en lang gang. I midten av gangen er det oppgang og kontor til leder. Det er tre leiligheter på hver side av gangen, med kjøkken på den ene siden som benyttes som vaktrom. Videre er det en stue på begge sider. Det andre kjøkkenet blir benyttet som kjøkken. Brukerne har full standard rom, som er universelt uformet. Det er ikke eget skyllerom på avdelingen. Beboere Det er fire brukere med Downs syndrom, autisme, tilbakestående mv. De øvrige brukerne er trafikkskadde, MS, ALS, nevrologiske lidelser mv. Den yngste bruker er 31 og alle er under 71 år. Brukerne har behov for bistand til det meste, ernæring, stell, pleie. Dette er den tyngste funksjonshemmede brukergruppen, men de er ervervet. Det er 3 med behov for sondeernæring. Det er for tiden en ledig leilighet. 32

33 6.2.4 Hov gård 3. etasje De bygningsmessige forholdene ved Hov Gård består av tre etasjer. Første etasje består av 6 leiligheter med fellesstue og kjøkken og ligger under TTF. Driftes sammen med Lund og Trulserudveien. Beboere er 6 psykisk utviklingshemmede med stort hjelpebehov, de fleste benytter rullestol og flere bruker er multifunksjonshemmede. Det ble en endring i beboersammensetning i forbindelse med reduksjon av nattvakt/samlokalisering. Andre etasje består av 12 leiligheter med felleskjøkken og stue. Beboere er blanding av pas. med MS og puh med stort hjelpebehov. Denne etasjen er organisert under hjemmetjenesten. Tredje etasje består av 12 leiligheter og beboere er en blanding av demente og puh. Denne etasjen er organisert under hjemmetjenesten. Alle etasjene har egen våken nattvakt. Hele Hov gård fremstår som åpent, pent og flott. Bygningsmessige forhold Boligen ligger i tredje etasje, det er 12 leiligheter, med 6 leiligheter på hver side av en lang gang. I midten av gangen er det oppgang og kontor til leder. Det er tre leiligheter på hver side av gangen, med kjøkken på den ene siden som benyttes som vaktrom. Videre er det en stue på begge sider. Det andre kjøkkenet blir benyttet som kjøkken. Brukerne har full standard rom, som er universelt uformet. Det er ikke eget skyllerom på avdelingen. Beboere Det er 7 demente beboere og 5 utviklingshemmede med ulike typer problemstillinger. Dette er alt fra Downs syndrom, psykiatri, utviklingshemming mv. alle har diagnosen utviklingshemming i bunn. En av brukerne har utviklingshemming med demens problematikk. Videre er det en gruppe demente i alderen fra 80 år og eldre. Alle disse fyller kriteriene for sykehjemsplass. Dersom de ikke hadde vært her hadde de hatt sykehjemsplass. Et av kriteriene for brukerne er at de ikke er vandrende (disse kommer til Hvelven). I utgangspunktet har det vært 6 demente og 6 PU-brukere. Men det er byttet ut en PUbruker med en dement. En del av planen videre er å flytte fire brukere fra Bagler og flytte fire brukere fra 3. etasje til Hvelven. De nye brukerne som flyttes inn har større psykiske problemstillinger Hvelven bofellesskap for demente (Hvelven 85) Hvelven bofellesskap for demente er for demente som er mobile, som er fra 50 år og oppover. Bofellesskapet er i underetasjen til korttidsavdelingen. Avdelingen er tilnærmet et sykehjem. Bygningsmessige forhold Ved bofellesskapet er det 12 beboerrom. Rommene er store og åpne, men har ikke kjøkkenkrok. Leilighetene ligger langs en lang gang med rom på den ene siden av gangen. Det er et felles kjøkken nede i gangen, samt et eget kjøkken av den ene enden. I samme ende er det tre rom og mulighet for å skjerme. R

34 Det er egne skyllerom og lintøyrom som ligger på motsatt side av beboerrom. Videre er det eget rom for vaskemaskin mv. Utenfor huset er det tilrettelagt hage. En har mindre leiligheter enn det som ofte er vanlig i omsorgsboliger, og har hjemlet dette inn som en del av fellesarealet. En vasker beboerklær selv. Beboere Det er demente beboere som er mobile. Det er aldersspenn fra 60 år og oppover. Det er enkelte med frontallapp, alzheimer, unge utfordrende demente. 6.3 TTF Færdenmarka (Færdenveien) Bygningsmessige forhold Ferdenmarka er en enhet med seks hus. To av husene på hovedtunet er like og fungerer som bofellesskap. Her er det fire beboere og fellesløsninger. Leilighetene har livsløpsstandard, dog uten vann i kjøkken i leilighetene i disse husene. Ellers er det god tilgang til kontorer mv. Vider er det et bygg som rommer dagtilbud. Her er det beboere fra hele kommunen. Dette er trafikkskadde beboere og utviklingshemmede, i alderen fra 20 til 70 år. Det er også to bygg utenfor selve hovedområdet. Her bor det beboere som har tilsyn og bistand fra turnusgruppen for øvrig. Det er to bofellesskap med fire personer i hvert hus. Videre er det 6 leiligheter i både hovedbygg og nabobygg som betjenes av bemanningen i turnusgruppen. På området er det et dagsenter for eldre psykisk utviklingshemming med lav arbeidsevne. Her er det 15 beboere som har tilbud. Noe variabelt hvor mange som er tilstede hver dag. 34

35 Beboere Hus 27 (nederste huset) er det tre beboere med Downs, en med hjerneskade, epilepsi mv. I hus 31(nærmest) er det to kvinner med hjerneskade, epilepsi og demens. Videre er det en bruker med autisme og epilepsi, samt en bruker med hjerneskade. I andre etasje på 33 (kontorbasen) bor det to leiligheter hvor en gir tjenester til en bruker. Eget hus for seg selv er det fire beboere som bor. Beboere har bradavilli, diabetes, enklere psykisk utviklingshemming og psykiatri og lettere psykisk utviklingshemming. Det siste huset er det beboere med Tourettes syndrom og enklere bistandsbehov. Brukerne spenner fra relativt omfattende bistandsbehov til enklere tilsynsbehov Hov Gård 1. etasje Hov gård bofellesskap består av 30 leiligheter over tre etasjer. Bygningsmessige forhold De bygningsmessige forholdene ved Hov Gård består av tre etasjer. Det er første etasje som benyttes av TTF. Første etasje består av 6 leiligheter med fellesstue og kjøkken og ligger under TTF. Driftes sammen med Lund og Trulserudveien. Beboere er 6 psykisk utviklingshemmede med stort hjelpebehov, de fleste benytter rullestol og flere bruker er multifunksjonshemmede. Det ble en endring i beboersammensetning i forbindelse med reduksjon av nattevakt/samlokalisering. Andre etasje består av 12 leiligheter med felleskjøkken og stue. Beboere er blanding av pasienter med MS og psykisk utviklingshemming med stort hjelpebehov. Denne etasjen er organisert under hjemmetjenesten. R

36 Tredje etasje består av 12 leiligheter og beboere er en blanding av demente og PU. Denne etasjen er organisert under hjemmetjenesten. Alle etasjene har egen våken nattevakt. Hele Hov gård fremstår som åpent, pent og flott. TTF første etasje De bygningsmessige forholdene er tilrettelagt med alt på en flate for å kunne imøtekomme behovene hos brukerne. Bygget er fra 2004, og er pent og tilrettelagt. Første etasje består av kantine i midten med en fløy som tilhører TTF og en fløy for kontorer hvor enhetsleder har kontor. Fløyen til TTF har 6 leiligheter, tre på hver side av gangen. Ved inngangen er det kontor for personalet og fellesrom/felleskjøkken. Hver leilighet er stor og fine med livsløpsstandard. Beboere Beboere ved Hov gård 1. etasje er 6 beboere. Beboerne er i alderen 25 til 70 år. Hovedproblemstillingen er psykisk utviklingshemmede, trafikkskadde, multifunksjonshemmede med stort bistandsbehov. Det er fem beboere med behov for å ligge/sitte i rullestol. En beboer som er mobil med støtte. Alle beboerne har behov for tett bistand. Det er mye problemstillinger knyttet til ernæring, mating mv. Det er to beboere som har dagtilbud 4-5 dager ved arbeidssenteret på Hensmoen. Videre er det tre beboere med dagtilbud 2-3 dager på Færdenveien. En av beboerne har ikke dagtilbud Hvelven 89 Hvelven 89 er spesialbygget for personer med autisme. Ved boligen er det 6 leiligheter. Fire beboere har 4a vedtak. To våkne nattvakter. Ligger nær Hvelven omsorgssenter og Hvelven avlastning. Bygningsmessige forhold 36

37 Hvelven 89 er bygd i 2006 og har moderne og tilrettelagte bygninger. Boligen skulle være tilpasset beboere med atferdsproblematikk. Det er imidlertid knyttet noen problemstillinger til skjerming av brukerne. Dette gjelder blant annet forholdet at brukerne har egne innganger og innganger til fellesarealet. Dersom brukerne skal bevege seg over til andre skal de benytte egne innganger. Bygget er utformet som en S, med leiligheter fordelt langs tre hovedganger. Midt på bygget er det en hovedinngang for personalet. Det er eget kontor til leder og eget kontor til personalet/personalrom. Det er ikke felles stue for beboerne, da det er ment at brukerne skal benytte egen leilighet. Leilighetene er store og fine med livsløpsstandard. Det er noe utfordring knyttet til lufteanlegget, kapasiteten er ikke god nok og der blir kaldt om vinteren og varmt om sommeren. Beboere Det er 6 beboere, med autisme og psykisk utviklingshemming. I tillegg har flere beboere tilleggsdiagnoser som epilepsi. Det er tre beboere med 2:1 og en tre beboere har 1:1. Videre er det fire av disse som har 4a vedtak. Den ene av disse har kun 2:1 ved utreise på aktiviteter, ferie mv. Da må en være to på vedkommende. Kun en av brukerne har ikke diagnosen autisme. Det er ingen av brukerne i boligen som er vertskommunebeboere Sagatun bofelleskap Sagatun 8 borettslagsleilighet fordelt på 2 boliger med 4 leiligheter i hver bolig. Ingen fellesrom. En hvilende nattvakt. Beboere er menn fra 20 til 60 år. Ligger i vanlig boligstrøk, litt utenfor bykjernen, men i kort nok avstand til byen, videregående skole etc. Gir også tjeneste (egen hv. nattvakt) til 1 bruker med egeneid leilighet i nærheten. (Ved at denne flytter til Sagatun kan en hv. nattvakt reduseres.) Bygningsmessige forhold Boligen er borettslagsleiligheter som ligger i et villastrøk. Kommunen eier andelene. Boligen består av to hus som er bygd til ordinært formål. Det er fire leiligheter i hvert hus. Leilighetene består av soverom, stue, kjøkken og bad. Man går inn i felles gang og R

38 deretter inn til felles leilighet. Det er ikke fellesområde i husene. Videre er det et lite kontor til leder i det ene huset. I det andre huset er det rom til nattevakt og en liten gruppe hvor en kan spise og ha rom til personalet. Den niende beboeren bor i eget hus utenfor Sagatun bofellesskap, ca. 140 meter. Ved hovedbygningen mangler noe oppgradering av nedslitte bad. Beboere Beboerne er i alderen 20 til 60 år. 8 av beboerne er utviklingshemmet. I det ene huset er det tre som er utviklingshemmet og fire i det andre. Vedkommende bruker som bor utenfor bofellesskapet er utviklingshemmet. Bruker som ikke er utviklingshemmet har ADHD problematikk, men den grenser over mot asperger. Vedkommende er ung i forhold til de øvrige brukerne. Alle er motorisk oppegående med behov for bistand og veiledning. De fleste brukerne begynner å bli eldre utviklingshemmede med dertil endrede behov. En av brukerne har 4a vedtak, og skal ha 2:1 bemanning når vedkommende forlater bofellesskapet. Når vedkommende er i bofellesskapet benyttes det alarm. Det er når man forlater boligen det må være to hele tiden. Dette er en av beboerne som ikke har dagtilbud. I boligen er det 5 vertskommunebeboere Baglerveien Bolig over 1 plan i villastrøk. Består av 1 hus med fire leiligheter. Huset er oppført på tidlig på 90-tallet. Det er felles leder med Sagatun og Baglerveien. Bygning er lik Lundveien, som er på bildet, men annen farge Bygningsmessige forhold Bofellesskap med fire leiligheter uten fellesrom. Det er eget kontor til personalet, og et eget kontor til leder. Videre er det eget personaltoalett. Rommene fordeler seg med to leiligheter på hver side av intern gang. Det er inngang til felles gang på begge sider av huset. Det er mulig å sperre av den ene leiligheten. Tilfredsstillende standard på leilighetene, som har generelt god stand. 38

39 Det er egne uteboder tilknyttet leilighetene. Beboere Det er ingen vertskommunebeboere. To av brukerne er lettere utviklingshemmet, tre av brukerne har psykiske lidelser, med psykiske problemstillinger som primærdiagnose kombinert med høy alder. Den fjerde bruker har frontallappdemens med en demens som er kommet langt i forløpet. Vedkommende har behov for tett bemanning i forflytning mv. For tiden er det en beboer med psykiske problemstillinger og utviklingshemming som har behov for mer bistandsbehov, 1:1 bemanning fordi vedkommende ivaretar ikke seg selv, kan gå ut i jernbanen, veien, ukritisk holdning, mestrer ikke hygiene mv. Vedkommende responderer ikke på medikamentell behandling. Men målrettet miljøarbeid med trygge rammer gir effekt. En forsøker å bemanne opp i kortere perioder for å unngå å måtte ha 4a vedtak Hov Allè Hov Allè 22 Er en 4 mannsbolig med to leiligheter i 1 etasje og 2 i underetg. Ingen fellesareal. Døgnbemannet. En våken nattvakt. Har vært igjennom store endringer i fht beboere i forbindelse med reduksjon av nattvakter/bedre brukersammensetning. Bor en eldre person som kan flytte ut ved samlokalisering. Yngre bruker flytter inn. I tillegg gir Hov Alle tjeneste til 3 personer i perifere leiligheter. Bygningsmessige forhold Hov alle 22 er en bygning over to etasjer hvor det er fire leiligheter. Bofellesskapet ligger vegg i vegg med Harald Hårfagres vei som har base for hjemmetjenesten i første etasje og bolig for to beboere i andre etasje. Leilighetene ved Hov Alle 22 er over to etasjer med fire leiligheter. En kan gå inn i første og andre etasje. Stort sett benytter bemanningen å gå inn i andre etasje. Bruker med rullestol bruker inngang nede. Bygget er oppført tidlig på 90-tallet. Leilighetene har livsløpsstandard. En av leilighetene nede har eget vaskerom. Leiligheten bærer preg av å være noe slitt. Huset har egen personalbase. Leder for enhetene har kontor i første etasje av Harald Hårfagres vei. R

40 Videre inngår Hov alle 21 i enheten. Her er det to leiligheter og et lite t-kjøkken som var et lite personalrom. Boligen bærer preg av å være slitt, og standarden er ikke tilfredsstillende. Standarden ved Harald Hårfagres vei har livsløpsstandard, romslige bad og ellers er leilighetene noe slitt. Det er helt atskilte leiligheter i andre etasje. Videre er det en bruker som bor ved Hov gård i egen leilighet, en bruker som har leilighet ved blindehjemmet og en bruker som bor i Hønegata. De tre sistnevnte brukerne får bistand fra personalbasen ved enhet Hov alle. Beboere Totalt er det 11 beboere som er i enhet Hov alle, fire ved Hov alle 22, to ved Harald Hårfargres vei, to ved Hov alle 21, en ved Hov gård, en ved blindehjemmet og en ved Hønegata. Brukerne har et stort aldersspenn og strekker seg fra 24 til 82 år. Det er ingen beboere med tvangsvedtak. Brukerne har diagnoser som psykisk utviklingshemming, en bruker har behov for tilsyn hele døgnet (Hov alle 22) og kan være utagerende fysisk både på beboere og bemanning. Ellers så er det to beboere med psykiske hovedproblemstillinger i Hov alle 21. Videre er det psykisk utviklingshemming med varierende behov for bistand, hvorav flere av brukerne har ulik grad av psykiske problemstillinger. I 2010 ble det flyttet tre beboere fra Hov Alle til Hov gård. Samtidig ble det flyttet to fra Hov gård tilbake, samt en bruker fra Hvelven. Årsaken til dette var brukernes behov og mulighetene for å redusere ressurser på natt. Det ble da foretatt en reduksjon av ca. fire årsverk som en del av denne prosessen Krokenveien 19c Krokenveien 19 c gir tjeneste til 14 personer spredt på leiligheter i kort avstand i og rundt Krokenveien. Den ble skilt ut fra hjemmebaserte tjenester og enheten Krokenveien 17 og 19 og lagt inn under TTF og enheten Hov Alle i juni Beboere har tilgang på nattvakt i Krokenveien

41 Bildet er fra Krokenveien 19c, boligen har også brukere to blokker Bygningsmessige forhold Krokenveien består av Krokenveien 19c i andre etasje, hvor det er tre leiligheter fordelt på fire personer (et samboerpar) Krokenveien 19 hvor det bor flere eldre med bistand fra hjemmetjenesten. Her er det fem beboere som får bistand av personalgruppen. Krokenveien 17 som er en blokk som er et botilbud til eldre hvor en har tre beboere. Krokenveien 49 er det to beboere som har egne leiligheter i blokker like ved Krokenveien 19c. Standarden på boligene i 19c og i 19 er gamle blokker med stor slitasje, små bad mv. Krokenveien 17 er nylig pusset opp, med store bad og liten bod. Personalbasen er i underetasjen i Krokenveien 19c. Alle leilighetene har selvstendig inngang. Beboere Beboerne i Krokenveien er i stor grad eldre psykisk utviklingshemmede. Den yngste beboeren er 18 år og den eldste er over 70 år. Det er ingen beboere med tvangsvedtak. To av brukerne har psykiske problemstillinger som primærdiagnose. Det er ingen beboere som er vertskommunebeboere, men det selges plass til en annen kommune Sagaveien Sagaveien består av 3 separate boliger i kort avstand fra hverandre. Sagaveien 18 har 3 leiligheter, personalbase/fellesstue. Boligen er døgnbemannet med en hvilende nattvakt. Sagaveien 20 har to leiligheter. Sagveien 27 har to leiligheter med en hvilende nattvakt. Alle beboere er psykisk utviklingshemmede med aldersspredning på 30 til 60 år. R

42 Bygningsmessige forhold Sagaveien består av tre separate boliger i kort avstand til hverandre. To av husene deler felles tun/biloppstillingsplass. Sagatun 27 ligger ca. 200 meter fra de andre to husene. Sagaveien 20 har en egen personalbase/kontor til enhetsleder. I bygget er det to leiligheter med god standard. Begge leilighetene ligger på den ene siden av en gang. Sagaveien 18 har tre leiligheter på den ene siden av personaldelen og en leilighet med egen inngang på motsatt side av personaldelen. Sagaveien 27 er lik 20 og har en egen personalbase/kontor til nattevakt. I bygget er det to leiligheter med god standard. Begge leilighetene ligger på den ene siden av en gang. Alle husene er bygd tidlig på 90-tallet i forbindelse med flytting fra Austjord. Det er ikke innvendige boder, men det er utvendige boder på baksiden av Sagaveien 20. Beboere Beboerne er psykisk utviklingshemmede med ulike tilleggsdiagnoser. Beboerne er i slutten av 30 årene til 60 årene. Alle er motorisk oppegående med behov for skjerming grunnet utagerende atferd. To av brukerne er spesielt utagerende og kan til tider være psykotisk. Den andre med mye utagering har bedret mestringsnivå den senere tiden. En av disse bor i 27 og en i 18. Videre er det 1 bruker med 4a vedtak. Vedkommende bor i 18. Det er ingen som er vertskommunebrukere Lundveien Lundveien 2 er en 4 mannsbolig med døgnbemanning, ingen fellesareal. Våken nattvakt. Beboere er eldre psykisk utviklingshemmede. Boligen er sentralt beliggende. Ble bygget i forbindelse med HVPU reformen (1991) Driftes sammen med Trulserudveien 8. 42

43 Bygningsmessige forhold Bofellesskap med fire leiligheter uten fellesrom. Det er eget kontor til personalet, og et eget kontor til leder. Videre er det eget personaltoalett. Rommene fordeler seg med to leiligheter på hver side av intern gang. Det er inngang til felles gang på begge sider av huset. Tilfredsstillende standard på leilighetene, som er noe slitt. Den ene av leilighetene er nylig pusset opp. Det er egne uteboder tilknyttet leilighetene. Beboere Beboerne har store bistandsbehov, og er i alderen 60 til 80 år. To av brukerne har diagnose psykisk utviklingshemming, og en er lettere dement. Vedkommende var for krevende for å ha boende på sykehjem. Derfor ble hun flyttet hit. Vedkommende har til tider mye utagering. En av de andre brukerne har noen forekomster av selvskading. De fleste brukerne ville trolig trekke positivt på å bo i en større bolig hvor en hadde mer spesialisert kompetanse på demens. En større enhet ville gi et bedre tilbud som er mer tilpasset brukernes behov. Det er ingen vertskommunebeboere i boligen i dag Trulserudveien Trulserudveien 8 er en tremannsbolig med døgnbemanning. 1 hvilende nattvakt. Ingen fellesareal. Beboer er psykisk utviklingshemmet. En person har 4 A vedtak. Stor aldersspredning (40-70 år). Ved bygging/samlokalisering i større enhet for eldre psykisk utviklingshemmede, kan boligen benyttes til annet formål eventuelt selges. Yngste beboer kan flytte til Sagatun. R

44 Bygningsmessige forhold Bofellesskap med tre leiligheter uten fellesrom. Det er eget kontor til personalet, men ikke et eget kontor til leder. Ansatte bruker gangen til fellesrom i felles beboergang. Dette fremstår som tett. Videre er det eget personaltoalett. Rommene fordeler seg med en leilighet på og to på den andre side av intern gang. Det er en felles inngang til gangen og leilighetene. Tilfredsstillende standard på leilighetene, som er noe slitt, spesielt av kjøkkendelen. Den ene av leilighetene har nylig pusset opp kjøkken. Boligen ligger noe mørkt og kronglete til. Det er ikke uteboder tilknyttet leilighetene Beboere Brukerne er i aldersgruppen 45 til 75 år. Hovedproblemstillingene er demens, stor forvirringsgrad, selvskadene. To av beboerne har psykisk utviklingshemming. En av brukerne har 4a vedtak knyttet til innlåsing av mat, men kan også være noe utagerende. Dette er en liten bolig, og en av brukerne har 4a vedtak som er krevende i en så liten bolig. Når det er få å spille på blir det en utfordring i oppfølgingen av vedtaket, spesielt i forhold til krav til kompetanse Austjord avlastning avd E Austjord avlasting avd. E er en del av Austjord, som tidligere var en sentralinstitusjon i Ringerike kommune. På Austjord er det bygninger som rommer palliativ enhet, rehabilitering, avlastning E og F som er avlastning for multifunksjonshemmede og G som er dagtilbud for de multifunksjonshemmede, tom avdeling som benyttes av sykehuset i Vestfold. På området er det i tillegg svømmebasseng, gymsal og et arbeidsinstitutt som er i regi av fylket. Sistnevnte er et tilbud til elever som faller ut av skolen. 44

45 Bygningsmessige forhold Avlastningen har 6 soverom med hver sin dusj og wc. Bygget er et påbygg av den gamle sentralinstitusjonen. Påbygget ble bygd i 2001 og henger fysisk sammen med de andre avdelingene via innbygde ganger mellom byggene. I tillegg er det felles stue og kjøkken. Totalt er det 20 barn som får avlastning Beboere Alle beboere er i alderen 5 til 19 år. Gjennomsnittet er på 10 år. Hovedproblemstillingene til brukerne er ADHD, Asperger, sosiale og emosjonelle problemstillinger og angst. Flere av brukerne har hovedproblemstillinger knyttet til psykiske forhold. En av brukerne er psykotisk, vedkommende er 15 år. Alle brukerne er i skolealder, og har tilbud om skole. Men en av brukerne som har psykiske problemstillinger takler ikke å være på skole, og vedkommende er i avlastning hver dag. I prinsippet er dette for vedkommende en barnebolig. Videre er det en bruker som har 2:1 bemanning på seg. Denne bruker har 100 % avlastning i påvente av barnebolig. Vedkommende er på skole hver dag, men når vedkommende er syk eller har mye utageringer blir ofte bruker værende hjemme. NB! Dersom en hjemler assistentfunksjonen under avlastningen og lar ansatte følge brukerne på skoletilbudet vil en kunne søke toppfinansiering for denne andelen. To av brukerne er i utgangspunktet under kategori toppfinansiering Avlastning Hvelven (Hvelven 87) Hvelven avlastning er til tilbud om avlastning til brukere med atferdsmessige problemstillinger og ligger like ved bolig for autister. R

46 Bygningsmessige forhold Hvelven er en bygning med fire enkeltstående leiligheter. I hver leilighet er det 2 soverom med felles stue, kjøkken og bad. Det er ikke felles stue og kjøkken, men det er et personalkontor. Leilighetene er utformet som en L med leiligheter på hver side, og personalkontor i den ene enden. Hvelven ligger like ved Hvelven 89 og 15 min. gange fra rådhuset. (Kunne med fordel vært plassert sammen med Austjordet) Beboere Beboerne ved Hvelven har utfordringer knyttet til atferdsmessige problemstillinger. Det er flere beboere som er psykisk utviklingshemming, samt Asperger, Torrets mv. Det er en større andel beboere med utviklingshemming ved Hvelven. Brukerne er i alderen 16 til 33 år. Gjennomsnittet er på 22 år. En av de eldre brukerne har vært forsøkt inn i egne boløsninger, men dette har ikke fungert. Samtidig har det vært en utfordring knyttet til at omsorgsperson mister omsorgslønn. Totalt er det 19 barn som får avlastning. Enkelte av brukerne ved Hvelven kunne muligens klart seg med privat avlastning, og ikke avlastning i bolig. 46