NORGES VASSDRAGS- OG ELEKTRISITETSVESEN STATSKRAFIVERKENE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORGES VASSDRAGS- OG ELEKTRISITETSVESEN STATSKRAFIVERKENE"

Transkript

1 NORGES VASSDRAGS- OG ELEKTRISITETSVESEN STATSKRAFIVERKENE KJERNEKRAFTVERK I OSLOFJORDOMRÅDET Rapport 13 Sammendrag av hydrofyslske resipientvurderinger ved byggestedsalternativene NAVERFJØRDEN og LANGANGSFJORDEN SAGA S VASSDRAGS- OG H AVNELABOR*ATO\RI ET. jj-j^jj VED NORGESJEKNISKE HØGSKOLE TRSNOHEIM''^ TILSLUTTE^ S (I#TEF R WR. - l '"'

2

3

4 VHL RAPPORT VASSDRAGS- OG HAVNELABCRATOR I ET VED NORGCS TEKNISKE HØGSKOLE - TILSLUTTET SINTEF I SINTEF M-WOm NU Ly:/'"' -..'i!.*. t TI»-OJl«a«l-IGMfcT KLÆTBUVEIEN 153, TRONDHEIM POST: 7034 TRONOHEIM - NTH TELEFON ( SINTEF IOJSI iicuo I BAPPOITI ENS TITTEL I KJERNEKRAFTVERK I OSLOFJORDOMRÅDET RAPPORT 13 jsarrraendrag av hydrofysiske res ip.i entvurderingar ved byggestedsalternat ivene l.^nganr^f jorfipn - Sag^ ng M^vprfjnrdpTi SAKSBEHAI «EHAritlLEHl FORFATTEB T. AUDUWS0N,.L.I. EIDE, H. RYE, A. THENDRUP 10. juni IO'/'. ANT ALL SIDER OG BILAG T. AUDUNS0N v I PROSJEKTNUMMER I i OPPORAOSGIVER i OPPDRAGSI!IVERS REF jnorges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen [ JDirektoratet for StatRkraftverkene (NVE/S)! Rapporten inneholder en vurdering av eks is terende hvdiofysiske forhold i Ytre Oslofjord-omrndet omkring Lir. esundsbukta og utenfor Nave rf jord - Humrr.erbakf i order., r.-^mt en foreløpig vurdering av endringer i det hydrofysiqkp miljø forårsaket av et kjølevannsutslipp pi?00 (l r,q) r.'" /. oppvarmet 10 C i henholdsvis Langangsfjorden og ved Hummerbak f jorder.. Kjernekraftverk Kjølevann Resipientbeskrive Ise Hydrofysikk Termisk påvirknmng A. EGGEN Fags jei"

5

6 i N N t! o '. i< : r o R T E G :: r. i s E ENNHOLDSFORTtXNEL^E FTGURFORTEGNELSE TABELL-LISTE RAPPORTER FRA VASSDRAGS- OG HAVtfFLABORATORIET VED MTH VEDR. KJERNEKRAFTVERK I OSLOFJORD OMRÅDET 1. 1NNLEDNING 7. GENERELLE-FORHOLD 2.1. Generellt om de hydrofysi ske vurderingane 2.2. Hydrofysiske data 2.3. Analysemetoder Temperatureffekt i nærsonen Ternperatureffekt i fjernsonen Behandling av hydrofysiske data 3. VURDERING AV NAVERFJORD-ALTERNATIVET 3.1. Hydrofysiske forhold Hydrografi Strømforhold 3.2. Kjøievann TS torl^p i nærsonen Fortynning av dyput slipp Fortynning av overfladeut slipp 3.3. Utslippets fjernsone Vurdering av dyputslipp Vurdering, av overflateutclipp 4. VURDERING AV LANGANG^rFJORD-ALTERNATIVET 4.1. Hydrofys iske forhold Hydrografi u.1.2. Strømforhold Utskifting av bunnvannet 4.2. Kjølevannets forl^p i nærsonen Fortynn ing av dyputslipp Fortynning av overflateutslipp

7 - II Utslippets fjernsone Vurdering av dyputslipp SO Vurdering av overflateutslipp Vindens virkning på de hydro fysiske forhold Anvendelse av numerisk modell for beregning av midlere overtemperatur i Hå^yfjordområdet VURDERING AV ALTERNATIVET INNTAK/UTSLIPP LANGANGSFJORDEN MED UTSLIPP/INNTAK I NAVERFJORDEN Hydrografi Kjølevannets forløp i nærsonen Fortynning av dyputslipp Fortynning av overflateutslipp Utslippets fjernsone Vurdering av dyputslipp Vurdering av overflateutslipp Anvendelse av numerisk modell 118 LITTERATURLISTE 12 0

8 - II] FIGURFORTEGNELSE Figur 1. Oversiktskart 2 2. Skjematisk framstilling av overflateutsiipp 5 3. Prinsippskisse av de forskjellige former for resirkulasjon Skisse av varmebuds jett Kart over Naverfjordområdet Overflatesaltholdighet i Naverfjordområdet Saltholdighet i Langesundsbukta Tetthetsprofiler for noen stasjoner innenfor Tvistein Saltholdighet utenfor Tvistein Tetthetsprofiler for Langesundsbukta og Naverfjorden Strømmålinger ved Naverfjorden og vindobservasjoner fra Langøytangen. fyr StrØmprofiler utenfor Tvistein Temperatur og tetthetsprofiler for Langesundsbukta Innlagrir.g av dykket utslipp ved Naverfjorden Avbøyning i horisontalplanet for dykket utslipp i tverrstrøm 16. Overflateutsiipp ved Naverfjorden Overflateutsiipp ved Naverfjorden inntegnet på kart over området Overslag over temperaturpåvirkede arealers størrelse 19. Vindroser for Hvaale, Naverfjorden 20. Oversiktskart over Langangsfjordområdet 21. Ferskvannsstrømmen i Langangsfjordområdet Temperatur- og saltholdighetsprofiler for Håøyfjorden Sl 23. Tetthetsprofiler for Håøyfjorden y

9 - IV St rommål inger i Helgprofjorden og vindobservayjoner fra Langøytangen fyr hesten Oksygeninnhold i 125 m dyp i Langangs " jorden Temperatur og tetthetspro filer for Langangsfjorden Prinsippskisse for trelagsstrømning i sundet Langangsfjorden/Håøyfjorden for dykket utslipp Innlagring av dykket utslipp i Langangsfjorden Prinsippskisse for innstrømning av tyngre vann i sundet Langangsfjor-den/Haøyfjorder, for dykket utslipp Prinsippskisse for innstrømning av brakkvann i sundet Langangsfjorden/Håøyfjorden for overflateutslipp Prinsippskisse for innstrømning av tyngre vann i sundet Langangsfjorden/Håøyfjorden for overflateutslipp Overflateutslipp pa 200 m /s i Langangsfjorden a Overflateutslipp pa 100 m /s i Langangsfjorden Overflateutslipp i Langangsfjorden inntegnet på kart over området Avgrensning av fjernsonen for Langangsfjordaltemativet Skisse av lagdelt strømning Utveksling av vannmasser gjennom Helgerofjorden S3 33. Skisse av de forventede strømforhol ane i Langangsfjorden måneders midler for overflat esaltholdigheter og vassføring i Skiensvassdraget Midlere saltholdighetsprofiler for Kalvsundet og Håøyfjorden, Arealoverslag for det området som vinden forventes å virke på Vindroser for Langøtangen fyr Observert og beregnet årlig temperaturforløp i Håøyfj ordområdet " Årlig temperaturforløp beregnet ut fra modell Årlig temperaturforløp observert Overtemperaturer beregent for et utslipp på SS 102

10 - v Skisse av det midlere temperaturforløpet i nærsonen Skisse av kj ølevannsarrangementet for inntak/ utslipp i Langangsfjorden/Naverfjorden og vice versa Saltholdighet ved Naverfjorden og i Langangefjorden Temperaturen ved Naverfjorden og i Langangs fjorden Oksygeninnholdet ved Naverfjorden og i Langangsfjorden 109

11 - VI - TABELL-LISTE Tabell Side Sammendrag av resultater fra fortynningsberegningene for dykket utslipp ved Naverfjorden Sammendrag av resultater fra fortynningsberegningene for overflateutslipp ved Naverfjorden Den maksimale størrelse."; på overflatearealer påvirket av en overtemperatur At Sammendrag av resultater fra fortynningsberegningene for dykket utslipp i Langar.gsfjorden (sjiktet resipient) Sammendrag av resultater fra fortynningsberegningene for dykket utslipp i Langangsfjorden (homogenisert resipient) Sammendrag av resultater fra fortynningsberegningene for overflateutslipp i Langangsfjorden

12 VII KJERNEKRAFTVERK I OSLOFJORDOMRÅDET RAPPORT FRA VASSDRAGS- OG HAVNELABO.iAmRIET VEDN'l'H Rapport 1: SÆTRE, K.J. Hydrofysiske malinger ved Son, April 1S7C - januai Del 1-4. Trondheim, 11 juni Rapport 2: SÆTRE,H.J. Hydrofysiske malinger ved Brenntangen og Son. Mars - september Del 1 og desember Rapport 3: DAHL, F.E. & Redegjørelse om resipienxforholdene SÆTRE, H.J. ved alternative anleggssteder for kjernekraftverk. Utført i samarbeid med Norsk institutt for vannforskning (NIVÅ). Oslo/Trondheim, 15. oktober Rapport t: DAHL, F.E. & En hydrografisk undersøkelse i et SÆTRE, H.J. snitt over Oslofjorden, Slagent^ngen - Larkollen Utført i samarbeid me 1 Norsk institutt for vannforskning (NIVÅ). Oslo/Trondheim, 16. desember Rapport 5: KJELDSEN, P., En utreding av kjølevannets MOSHAGEN, H. & spredning i alternative resipienter, TESAKER, E. 6. januar Rapport 6: LAND, J. & Sporstofforsøk ved Brenntangen. TESAKER, E 6. januar 1972.

13 - VIII - Rapport 7: AUDUNSON, T., DAHL, F.E. S JACOBSON, P. Hydrofysiske undersøkelser Oslofjordområdet. Rapport 8: AUDUNSON, T., En vurdering av avløpsvarmens virk- JAHL, F.E. & ning på temperaturforholdene for LAND, J. byggestedsalterr.dtivene Brenntangen, Hurum og Vardeåsen. Rapport 9: AUDUNSON, T., Samir.endrag av hydrofysiske resipient- DAHL, F.E., vurderinger ved byggesteds- JACOBSON, P. & alternativene Brenntangen, Hurum LAND, J. og Vardeåsen. 18. desember Rapport 10: AUEUNSOM, T., Spredning for fortynning av NÆSER, H. & radioaktive isotopor i kjølevannet THEKDRUP, A. fra Kjernekraftverk. November Rapport 11: AUDUNSON, T. & Undervektig overflateutslipp. THENDRUP, A. Er. vurdering av de enkelte utslippsparametres innvirkning på utsiippet. Rapport 12: AUDUNSON, T., En vurdering av avløpsvarmens EIDE, L.I., virkn:nger på temperaturforholdene LAND, J., for byggestedsalternativene RYE. H. & Langangsfjorden - Saga og THENDRUP, A. Naverfjorden. Rapport 13: AUDUNSON, T., Sammendrag av hydrofysiske EIDE, L.I., RYF,, H. & THENDRUP, A. resiprentvurderinger ved bygge- stedsalternativene Langangsf jorden Saga og Naverfjorden.

14 INNLEDNING Etter oppdrag fra Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen, Direktoratet for statskraftverkene, (NVE/S), har Vassaragsog havnelaboratoriet ved Norges tekniske høgskole CVHL) utført hydrofysiske undersøkelser ned hensyn pa kjølevannsutslipp fra eventuelle fremtidige kjernekraftverk i det ytre Oslofjordområdet. Undersøkelsenes formål har vært å vurdere: 1. De hydrofysiske forhold i resipienten (strøm, transport, temperatur og tetthetssjiktning). 2. Hvordan et kjølevannsutslipp vil blandes og spres i resipienten. 3. Mulige hydrofysiske påvirkninger på resipienten på grunn av et kjølevannsutslipp. I rapporten har en anvendt det datamaterialet og den resipientbeskrivelse som er presentert i de foregående VHL-rapporter under hovedtittel: "Kjernekraftverk i Oslofjordområdet". ** Videre har en benyttet innsamlet materiale fra hydrofysiske målingar innsamlet på tokt i august og september En har i den foreliggende rapport behandlet byggestedsalternativene Langangsfjorden - Saga og Naverfjorden, se figur 1. Kontrakt mellom NVE/S og VHL av 16. august 1973 Ved henvisning til rapportene er betegnelsen KIO NR brukt.

15 - 2 - Figur 1. Oversiktskart Etter anmodning fra NVE den er det også inkludert en skjematisk vurdering av to andre alternative kjølevannsarrangementet.

16 Kjølevannsutslipp i Naverfjorden, inntak i Langangsfjorden. 2. Kjølevannsutslipp i Langangsfjorden, inntak i Naverfjorden. I den foreliggende rapport er alternativet Langangsfjorden - Saga blitt behandlet mest inngående da datagrunnlaget har vært best fra dette området. For alternativet Naverfjorden er vurderinger av overslagsmessig art blitt gjort, tildels på generellt grunnlag. I vurderingen av alternativet utslipp i Naverfjorden - inntak i Langangsfjorden samt utslipp i Langangsfjorden - inntak i Naverfjorden har en søkt å presentere faktorer som kan være av betydning for å sammenholde disse kombinerte alternativene med de to enkelte. Til vurdering av varmepåvirkningen på Langangsfjorden samt tilgrensende fjordarmer har en anvendt en éndimensjonal numerisk modell for beskrivelse av det årlige temperaturforløpet. Ved hjelp av denne modell har en kunnet anslå oppvarmingen av Langangsfjordområdet, dersom et kjernekraftverk blir satt i drift ved Langangsfjorden. De rremgangsmåter som er valgt for vurdering av de forskjellige alternativene bygger til dels på de anbefalinger som ble gitt av Hydrofysisk Faggruppe ved møte på VHL den 9- oktober Denne rapporten gir et sammendrag av vurderingsgrunnlag og resultater for byggestedsalternativene Langangsfjorden og Naverfjorden. Hver hoveddel i kapitlene er avsluttet med en kort oppsummering av dens viktigste konklusjoner. Den detaljerte beskrivelse av beregningsopplegg og datagrunnlag er gitt i KIO NR. 12.

17 - 1» - En liar' forsøkt a 1 ) nn beskrivende srarere enn en detaljert framstilling av data g beregninpsmateriale. Beskrivelsen av de eksisterende hydrofvsiske forhold er gjort av L.I. EIDE, nærsonebetraktningen er gjort av A. THENDRUP, og fjernsonevurderingene er stort sett gjort av H. RYE. Koordinator for gruppen har vært H. RYE og faglig leder har vært T. AUDUKSOM. Vi vil gjerne takke NIVÅ for leie av strømmålere, Biologisk stasjon, Flødevigen, for toktsamarbeide samt å stille observasjonsmateriale til vår disposisjon, Meteorologisk Institutt for velvillig assistanse, NILU for vindmålingene ved Vhaale samt Union 8 Co, Skotfoss, for vassføringsmålinger for Skiensvassdraget. 2. GENERELLE FORHOLD Generelt om de h\drofysiske vurderiup.ene. Ved de hydrofysiske vurderinger av byggestedsområdene har en inndelt resipienten i CI) (II) nærsone fjernsone Nærsonen er det området hvor utslippets bevegelsesmengde og turbulens dominerer transport og fortynning, mens fjernsonen er det området hvor resipientens egne fortynnings- og transportmekanismer dominerer. Ytre forhold av særlig betydning i nærsonen er resipientens strøm- og lagdelingsforhold. Strømmen er særlig viktig på grunn av dens avbøyende effekt, mens lagdelingen er særlig viktig

18 pa grunn av dens betydning for kjølevannets eventuelle innlagringsnivå. I nærsonen finner en de høyeste overtemperaturer. P.g.a. hurtig innblanding med resipient-vann vil imidlertid disse høye overtemperaturer synke raskt. Siden overtemperaturene er størs"". i nærsonen, er det særlig viktig å hindre resirkulasjon i dette området. Ut fra biologiske synspunkter er det videre ønskelig at sonens omfang blir minst mulig. Dette krever et best mulig kjennskap til nærsonens utbredelse under varierende ytre forhold. Fjernsonen er av vesentlig større tids- og romomfang enn nærsonen. I tillegg til de transport- og spredningsmekanismer som eksisterer i resipienten, må en i fjtrrsonen også ta hensyn til varmeutveksling med atmosfæren. Forholdene i fjernsonen er ikke-stasjonære, det er tilstrekkelig å peke på de årlige fluktuasjoner. Da forholdene i fjernsonen vanskelig kan behandles analytisk, vil en beskrivelse av utløpets forløp og effekt i dette området nødvendigvis måtte bli kvalitativ. Ikke desto mindre er det kanskje nettopp utslippets påvirkning av forholdene i fjernsonen som til sist kan bli avgjørende ved vurderingen av byggestedsalternativets resipientkapasitet. Særlig gjelder dette for de tilfeller hvor utslippsvarmen kan akkumuleres. Ved behand]ingen av de forskjellige byggestedsalternativer er beregning^r og vurderinger basert på visse antagelser vedrørende kjølevannsystemets inntaks- og utslippsarrangement, utslippets fysiske dimensjoner samt kjølevannets utløpshastighet og -temperatur. En har blant annet satt det maksimale inntaks- og utslippsdyp til 30 meter, den maksimale utløpshastighet for dykket utslipp og for over-

19 - 6 - flateutslipp til henholdsvis 't m/s op, 2 m/s, temperaturøkningen pa kjølevannet gjennom kondensatorene til 10 C, og den maksimale kjølevannsmengde gjennom kondensatorene 3 til 200 m /s. Disse antagelser er i samsvar med dem som er benyttet i forepaende VHL-rapporter under hovedtittelen "Kjernekraftverk i Oslofjordområdet". De er også i samsvar med de verdier man finner ellers i litteraturen {PARKER & KRENKEL (1969), PRYCH (1972) og STOLZENBACH S HARLEMAN (1971)}. Videre er det antatt følgende kombinasjoner av inntak- og utslippsnivåer: (I) Dypinntak/dyputslipp og (TI) Overf1ateinntak/overflateutslipp Hydrofysiske data. Det ble benyttet følgende instrumenter ved innhenting av de hydrofysiske data: 1)?linoterm: Denne registrerer saltholdighet og temperatur in situ ved hjelp av en sonde som er opphengt i en kabel. - Avlesning på en målebro foregår pa et fartøy. Temperaturen males med en termistor og saltholdi^heten med en temperaturkompensert konduktivitetscelle. Målenøyaktigheten er degré for temperaturen og forutsatt daglig kalibrering /oo for saltholdigheten. 2) Bathy_termograf: Dette instrument måler temperatur som funksjon av trykket, ved at den vertikale temperaturprofil tegnes på en sotet glassplate. Glassplaten er festet i en bevegelig arm som styres av en trykkcelle. En hurtigekspanderende væske får en skrivearm til å bevege seg normalt på glassplatens bevegelsesretning. Måleusikkerheten er degré og 0.5 m.

20 - 7-3) Vannhentere: En "flaske" sendes ned apen i begge ender. Når et slipplodd sendes ned, utløses en lukkemekanisme slik at vannhenteren vender og avstenger et volum. Til vanrhenteren er det festet to beskyttede vendetermometre og i enkelte dyp også et ubeskyttet termometer for beregning av dybdeavvik. Vendetermometrene registrerer temperaturen in situ, men de avleses på dekk og må korrigeres, da kvikksølv og glass har forskjellige termiske utvidelseskoeffisienter. Av det opptatte vannvolum bestemmes saltholdighet og oksygeninnhold og enkelte ganger også innholdet av næringsstoffer. Resultatet kan på grunn av vannhenterens utforming være usikkert i sprangsjikt. Måleusikkerheten er degré* og /oo. Det siste er dog litt avhengig av hvorledes saltholdigheten bestemmes. **) Strømmålere av_aanderaa_fabrikat: Disse registrerer strøir.- hastighet, -retning og temperatur på et magnetband. Enkelte målere er også utstyrt med konduktivitetscelle og trykkcelle. Temperaturen males med en termistor, strømretningen med kompassnål på et potensiometer og hastigheten ved hjelp av en Savonius rotor. Hastigheten registreres som middelverdien i et visst tidsrom - her 10 minutter - og retning og temperatur som momentanverdier i slutten av hvert intervall. Strømmålerens nøyaktighet er ca. - 1 cm/s. Terskelverdien er ca. 3 cm/s og dette gjør måleren upålitelig ved hastigheter under 5 cm/s. 5) Vannstandsmåler: En Ott vannstandsmåler ble utlånt av Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen. Måleren ble plassert i et vannstandsmålerhus i Helgeroa, som ble stilt til disposisjon av Norges geografiske oppmåling. Målingene fant sted i tiden

21 Analysemetoder. 2.3,1. _Temperatureffekt_i_nærsonen. Fortynning av kjølevannet i nærsonen er beregnet for dykket utslipp og for utslipp i overflaten. Som inngangsparameter har vært benyttet 50 m /s kjølevann oppvarmet 10 C pr MWe. For dyputslipp har en som tidligere nevnt antatt utløpshastighet på 4 m.'s. For overflateutslipp har en antatt hastigheter på henholdsvis 1 op 2 m/s. Begge antagelser er i overensstemmelse med de som er benyttet i KIO NR. 9. Froudetallet (det densimetriske) står sentralt i beskrivelsen av både dykkede utslipp og av overflateutslipp. Froudetallet uttrykker forholdet mellom strålens bevegelsesmengde og dens oppdrift. Små Froudetall (<15) karakteriserer dermed et utslipp hvor oppdriften er stor i forhold til bevegelsesmengden, mens høye Froudetall karakteriserer det motsatte forhold. Beregningene av dyputslippets initialfortynning (fortynning i nærsonen) følger i hovedtrekk de prinsipper som er utledet av FAN (1967). Det tas i beregningene hensyn til resipientens lagdeling og vertikale temperaturfordeling. Videre har en variert antall utslippsporter fra to til seks, tilsvarende utslipps- 3 3 mengder pa 100 m /s til 33 m /s. Strøm i resipienten vil føre til en modifisering av strålens bane og en noe raskere fortynring av avløpsvannet. Den økte fortynningen skyldes både at strømmen forårsaker et høyere turbulensnivå i resipienten og at den setter opp interne virvler i strålen (STEFAN & VAIDYARAMAN, 1972). Den økte fortynningen er vanskelig å kvantifisere, og er ikke tatt med i beregningene. En overslagsmessig beregning av strømmens innvirkning på strålens bane er vist. er gitt i KIO NR. 8. En nøyere gjennomgåelse av beregningsgrunnlaget

22 - 9 - B<:regningene av overflateutslippets initialforty.ining er utført etter et beregningsopplegg utviklet av ST0L2ENBACH & HARLEMAN (1971) og PRYCH (1972). P.g.a. de lave Froudetall som karakteriserer overflateutslipp av kjølevann fra kjernekraftverk, er stralens oppdrift av avgjørende betydning for i.tslippets initialfortynning og spredning. Beregningene tar Itensyn til dette. Det er også tatt hensyn til strøm i resipienten. En slik strøm vil påvirke bau>_ stralens bane og fortynningsforløp. Beregningene er utført for en utløpsgeometri som vist i fig. 2, der også en skjematisk framstilling av utslippets forløp er vist. ~l..,.. Fig. 2. Skjematisk framstilling av overflateutslipp,

23 10 - Lagdelingen i resipienten vil ha irinvirkning på initialfortynningen av et overflateutslipp, X beregningene er dette bare inkludert rent tilnærmelsesvis ved en modifisering av Froudetallet. Under forhold med sterk lagdeling må beregningene antas å gi noe for stor initialfortynning. En nøyere gjennomgåelse av beregningsgrunnlaget er gitt i KIO NR. 8 og KIO NR. 11. I beregningene av kjølevannets temperaturreduksjon i nærsonen har det ikke vært mulig direkte a inkludere eventuelle resirkulasjonseffekter. Som vist i fig. 3 tenker en da Dåde på en eventuell direkte resirkulasjon fra nærsone/fjernsone til inntak, og en mer indirekte resirkulasjon som et resultat av økt temperatur på fortynningsvannet. KJERNE - KRAFTVERK I INNTAK UTSLIPP] RESIRKULASJON NCRSONE -» INNTAK -fnærsonenh INDIREKTE RE5TOKUIA5J0N FJERNSONE KiSIRKULASJON FJERNSONE-» INNTAK n GJENNOMSTROMNING AV FJERNSONEN Fig. 3. Prinsippskisse av de forskjellige former for resirkulasjon.

24 Gjennomstrømningen av fjernsonen er avgjørende for det temperaturnivå vannmassene i fjernsonen vil ligge på. Dette temperaturnivået er med på å bestemme temperaturforløpet i nærsonen. Temperaturen for inntaksvannet bestemmes både av temperaturnivå i fjernsone og nærsone og graden av resirkulasjon mellom nærsone og inntak. Den siste faktoren er avhengig av beliggenhet/utforming av inntak og det hydrofysiske miljø i resipienten. Som nevnt blir det ikke tatt hensyn til dette i nærsoneberegningene. Nærsonen blir her betraktet som passiv i forhold til omgivelsene. Fig. 3 illustrerer godt at dette ikke er tilfelle. Inntak/kjernekraftverk/utslipp/nærsone/ fjernsone virker sammen i et system som tilsammen er styrt av mange usikre parametre. Det er viktig å ha dette forhold klart for seg ved vurdering av resultatene. 2^3.2. Temgeratureffekt i fjernsonen. Fjernsonen er den del av utslippsforløpet hvor resipientens strøm og blandingsmekanismer dominerer spredningen. Det finnes i dag ingen enkle metoder for nøyaktig beregning av spredning og fortynning i fjernsonen. Nøyaktige beregninger, seiv for relativt enkle topografiske og strømningsmessige forhold, krever spesielt utviklede og svært omfattende regnemaskinrutiner. Da vurderingsgrunnlaget for de to plasseringsalternativene er forskjellig, er temperaturforløpet i fjernsonen behandlet ved to forskjellige analysemetoder. For alternativet Langangsfjorden - Saga foreligger observasjonsmateriale som muliggjør anvendelse av en numerisk modell til vurdering av hvilke termiske langtidseffekter som området kan bli utsatt for. For alternativet Naverfjorden er observasjonsmaterialet relativt mangelfullt, og over-

25 slagene for dette alternativet blir derfor meget usikre. Ven numeriske modellen som er blitt anvendt til berekning av temperaturer for alternativet Langangsfjorden - Saga er den samme som ble anvendt for beskrivelse av temperaturøkningene i Vestfjorden ved plassering av et kjernekraftverk ved Brenntangen. Modellen er nærmere omtalt i KIO NR. 8 og 9. Hensikten med modellen er å simulere den årlige temperaturvariasjon i et avgrenset fjordområde både før og etter at et kjernekraftverk er kommet i drift. Modellen forsøker å ta hensyn til virkning av inn- og utstrømning over fjordterskler, variasjon av temperaturforholdene med dypet samt varme'-tvekslingen med atmosfæren. Den matematiske beskrivelsen av modellen er tildels ganske komplisert og vil ikke bli tatt med her. En nærmere omtale av resultatene av modellberegningene er gitt i avsnitt For alternativet Naverfjorden er overslagsmessige beregninger blitt utført basert på en antagelse om at all varme som kjernekraftverket avgir til resipienten vil etter hvert bli overført til atmosfæren. Basert på denne antagelse er det mulig å gjøre et overslag over størrelsesordenen på de arealer som vil være påvirket av overtemperaturer. Beregningen tar utgangspunkt i varmebudsjettet for et volumelement som vist på figuren nedenfor: T 4Q.. -» -». 4 INN = AOUT * A Q A- Figur t Figur 4. Skisse av varmebudsjett

26 hvor AQ. er varmemengde fra kjernekraftverket som beveger seg inn i volumelementet, AQ er den varmemengde fra kraftverket som beveger seg ut av volumelementet, mens AQ, blir overført til atmosfæren. Varmeutvekslingen med atmosfæren antas å være proporsjonal med overtemperaturen At: AQ.. = K At (2.1) mens varmen forøvrig (AQ. og AQ t> blir transportert gjennom væskeelementet med den eksisterende strøm. Detaljene i beregningene er gjort rede for i K10 NR. 12. Resultatet av beregningene er omtalt i avsnitt Ut fra observerte salinitets- og temperaturverdier har en beregnet tetthet. Der datamaterialet har vært tilstrekkelig har en beregnet forskjellige langtidsmidler. I enkelte tilfelle er det også foretatt beregninger av trykkfeltet på grunnlag av den observerte tetthet. Tettheten en forøvrig gitt som o., der a t = 10 3 (p-l) med p som relativ tetthet. Observasjonene fra strømmålerne er for hver måleperiode blitt redusert til maksimal hastighet, middelhastighet og antall observasjoner innen hver 10 sektor. Middelstrøm og vektoriell reststrøm og strømmens stabilitet er også beregnet. Alle aiålingene er dekomponert og tegnet opp kontinuerlig. Et 2 5 timers glidende middel er beregnet av hastighetskomponenten og temperaturen. Derved er tidevanns-

27 komponentene filtrert ut. Det forelå enkelte langtidsserier fr^ strømmålinger i Langangsfjorden. For disse har en beregnet differansen mellom hver temperaturobservasjon og det 25 timers glidende middel og ut fra dette er det beregnet standardavvik for hver måned.

28 VURDERING AV NAVERFJORD-ALTERHATIVET 3.1. Hydrofysiske forhold Hydroprafi Av betydning for hydrografien er tilførselen av elvevann. Det er særlig to elver av betydning i området, nemlig Numedalslågen som renner ut i Larvikfjorden, og Skienselva som munner ut i Frierfjorden. Fra Frierfjorden renner Skienselva som brakkvann ut i Langesundsbukta. Ved Naverfjorden er det tildels meget urent farvann. I øst strekker Rakkebåene seg sydover, mens det i vest går en kjede av øyer og skjær sydøstover fra Nevlunghavn (se figur 5). Denne kjeden er skilt fra Tvistein ved en dyp renne som går sydover fra Hummerbakkfjorden. En annen renne går øst-sydøstover mellom Tvistein og fastlandet. Begge rennene har dyp mer enn 100 m. Figur 5 viser oversiktskart over området med stasjonsnettet inntegnet. Numedalslågen har en gjennomsnittlig vannføring på m /s, men kan i flomperioder føre 6-8 ganger så mye. Skiensvassdraget er et av Norges best regulerte med en gjennomsnittlig vannføring på omlag 280 m Is. I flomperioder kan i vannføring komme opp i 700 m"/s og muligens mer. Ut fra malinger i Skagerrak og i Oslofjorden (SÆTRE og LJØEN, 1971, KIO NR. t) har en dannet seg et grovt bilde av strømforholdene i området. Den Baltiske strøm kommer ut Øresund og gjør en sving nord i Skagerrak før den fortsetter langs kysten av Norge som Kyststrømmen. Sør for Færder møter denne strømmen i regelen vannmasser som kommer fra Oslofjorden. Disse vannmassene holder seg som oftest til OslofJordens vestside (KIO NR. t). Ut fra dette

29 N VLUN0\ ) S 1 <r '"" S>, «KJ. *9 HUMMEH8A(i«\ [FJOHOEN Bwa ON6 DN5 n** JNAV R-U\ ON9 N I 'I j! Jf Q T 5 hm om. A O H QR06RAF!SK 5TASJGN Fipur 5, Kart over tlaverf jordområdet. K,K. viser kraftverkets heligpenhet op pilene i A antyder inntak og utslipp.

30 vil en vente et strømbilde som vist med pilene på figur 6. På figuren er også indikert transporter ut Larvikfjorden og Langesundsbukta som skyldes de nevnte elver. Figur 6. Overflatesaltholdighet i Naverfjordområdet Pilene antyder transportveiene i overflaten. Observasjonene som danner grunnlaget for dette strømbildet er tatt tildels langt vekk fra Naverfjordområdet. De eneste kjente observasjonene fra dette området ble utført av VHL høsten Toktet, som varte 17 dager, ble gjennomført med ''G.M. Dannevig" fra Statens biologiske stasjon, Flgdevigen.

31 På fipur 6 er tegnet Isohaliner i overflaten for en forholdsvis vindstille dag (30,8.73) under dette toktet. Disse isohalinene viser tydelig Skienselvas innflytelse på den vestre delen av området og bekrefter det strøm» mønster som er antydet med pilene. En kan i området skills mellom tre vannmasser, slik det er gjort i figur 7 (se også KIO HR. 9). I de øverste 15 m finner en overflatevann. Dette er karakterisert ved saltholdigheter som er mindre enn 32 /oo. Cverflatevannet er pavirket av ferskvannstilførsel og meteorologiske forhold og viste under toktet hesten store variasjoner over korte tidsrom. FORSKJELLIGE VANNMASSER I : OVERFLATEVANN II : KVSTVANN III: SKAGERRAKVANN Figur 7. Saltholdighet i Langesundsbukta (stasjon Ni) 30.ti.73.

32 Mellom ca. 15 m og oa. 60 m finner en ofte et lag med kystvann. Dette har saltholdigheter mellom ca. 32 /oo og ca. 34 /oo og 'tan vise forholdsvis store variasjoner. Under ca. 6 0 m er det vann med saltholdigheter over ca. 3t /oo, som kalles Skagerrakvann. Temperaturen i denne vannmassen kan svinge til dels kraftig (LJØEN og SVANSSON, 1~72). Disse svingningene har betydning for de hydrografiske forholdene også i de øvre vannmassene. Figur 8 viser ø -profiler til forskjellige tidspunkt for tre stasjoner innenfor Tvistein. Figuren viser at det i området o- zi zz tf Ot Z Z DYP (m) n- Figur 8. Tetthetsprofiler for noen stasjoner innenfor Tvistein.

33 innanfor Tvistein <.-r skjedd sicro forandr inger i ls'pet.iv 10 Jage r. På figur 11 er vist v indoles er va sjon er f ra L-m^ytangen fyr for Jet aktuelle tidsrom. Uer blåst.'.* med 'i! 1^Is kulings styrke i tlden mellom og 7.9. Dette førte '"il en kraftig vindblandlng av vannmas^ene i de ^vre 1-igen^. Samridig hadde vinden virkning pa str^mforholdene. På grunn av jor-'-potas jonen kan dette ha forårsaket horisontal tran r port av overflatevannet, med det resultat at saltere vann er blitt brakt til overflaten inne ved land. forandrlngene i prefilene i figur 8 vil derfor skyldes både vindblanding og vind-dreven transport. Denne vip.dpåvirkn ing rer.ul tert <- også i mindre horisontale gradienter. 5*/«~ *- 25 JB r? « > 18.8,7 Y' 20 \\ 30 \\ to iwa-^l 1 DVP 50 \ \ \m\ \ \ 6S 1 \ 70 1 eo \ 9a \ 100 Også utenfor Tvistein skjedde det store forandringer i løpet av toktet og figur 9 viser saltholdighetsprofilet til to forskjellige tider for stasjon N 1 -'. Forandringene her er like fremtredende som innenfor Tvistein. De horisontale gradientene i det ytre området forandret seg med strømforholdene og ikke uventet fant en at massefeltet stilte seg inn ettt r strømmen slik at ved vestlig strøm økte tettheten med avstanden fra land og ved østlig strøm avtok den etter som en kom lenger ut. 110 SALTHOlOlGHET STASJON N Figur 9. Saltholdighet utenfor Tvistein (stasjon NI).

34 Figur 10 viser tetthetsproriler til to tidspunkt for stasjonene Ml, Langesundsbukta, og N9, Naverfjorden. Profilet for NI viser de samme variasjonene som ble funnet innenfor og utenfor Tvistein OYP (ml « Det er interessant å legge merke til at etter NI N9 NI N J "T^ V i ] \ I! il \ i, vindpåvirkning var det meget små tetthetsforskjeller mellom NI og N9, men dette vil neppe være tilfelle under andre forhold. Den sørvestlige vinden presset ferskvannet fra Skienselva inn mot Vestfoldkysten, slik at området øst for Nevlunghavn fikk en større brakkvannstilførsel enn vanlig, mens den vestlige Langesundsbukta fikk mindre tilførsel. Kombinert med tildels kraftig vindblanding førte dette til en homogenisering av vannmassene. En vil generelt vente at vannet i Langesundsbukta er tildels meget sterkere influert av Skiensvassdraget enn området ved Naverfjorden. Figur ID. Tetthetsprofiler for Langesundsbukta (stasjon NI) og Naverfjorden (stasjon N9).

35 Strømforhold Det ble målt strøm ved Naverfjorden (stasjon N9) i 16 dager og ved Hummerbakkfjorden (stasjon N8) i 8 dager. Fra N9 har en vellykkede malinger fra 5 m og 20 m dyp, fra N8 kun fra 20 m dyp. Det ble også foretatt håndmålinger av strøm utenfor Tvistein. Resul tåtene fra strømmaleren ved Naverfjorden er vist pa figur 11, sammen med vindobcervasjoner fra Langøytangen. Med unntagelse av enkelte korte avbrudd viste måleren i 5 m vestoverrettet strøm i 6 dager fra start. For resten av måleperioden vi ser resultatene en vekselvis østoverrettet og vestoverrettet strøm. Vekslingene hadde en periode på omlag 2 dager. Tidevannet er nesten utvisket i disse registreringene. Hastighetene kom opp i over 40 cm/s i begge retninger. Reststrømmen i 5 m var 7.3 cm/s mot vest. I 20 m var tidevdnnet i måleperioden mer fremtredende enn i 5 m dyp. Det 25 timers glidende middel (se figur 11) viste en vest-nordvestlig strømretning bortsett fra de to siste dagene. Reststrømmen var 6.B cm/s mot vest-nordvest. I 20 m var den vestlige strømmen svak i første uke av måleperioden, og tidevannet forårsaket stadige strømskiftinger. I den andre uken viser strømmen også i 20 m vekslinger med to dagers periode, men vekslingene synes å være omlag 1 døgn forsinket i forhold til strømmen i 5 m. Det er naturlig å sammenligne strømobservasjonene med vindmålinger. Disse viser (figur 11) at det i andre måleuke blåste vind med vekslende styrke. Perioden var omlag 2 døgn. Strømmen i 5 m var omlag 1 døgn forsinket i forhold til vinden.

36 9ST-VEST KOMPONENT AV STR8MMEN i 5m VED NAVERFJ080EN. Fig. 11. Strømma!inger ved Naverfjorden (stasjon N9) og vindobservasjoner fra Langøytangen fyr nøst en De ujevne kurvene for strfirarn.ll inp,(<rn' <T 10 min. observ.isjonene, de jevne er <Jel! > timers glideiule middel. Pilene for vindobservasjonene angir retningen for vinden.

37 Utenfor Tvistein ble det foretatt håndmålinger i punktene N4 og NS (se figur 5). På grunnlag av hydrografien har en i to tilfelle beregnet geostrofisk strøm (se f.eks. DEFANT, 1961). Beregningene, som gir middelstrøm mellom de to punktene N4 og N5, er meget usikre i dette området og er kun overslagsmessige. Metoden gir den relative strøm mellom to dyp, og det er ikke uvanlig å benytte som referansenivå, dvs. det nivå der strømmen er null, det dyp der tetthetsflatene er horisontale. I dette tilfelle forelå håndmålinger fra nesten samme tidspunkt og dette ble benyttet som referanse. De to metodene stemte godt overens. M ) rø 50 G0 70 BO ' / I ' 1 t N5 W.9-^v P /! 10 / J 0 f 1!"A / 1 20 I6.B-* / i i ( / * ' / 30 J Ved Hummerbakkfjorden viser registreringene at reststrømmen for måleperioden var 6.1 cm/s mot sør-sørøst. Strømvendingene var mange og som oftest hadde de en periode som tilsvarte tidevannets. Enkelte kraftige strømmer mot nord fallt sammen med strøm mot øst i punkt N9 og dette tyder på at strømmen følger dyprennene og til en viss grad styres av topografien. 70- [i i 'i if if ' ^ ' N N Resultatene fra håndmalingene og beregningene er vist i fig. 12 Tar en i betraktning mulige faseforskyvninger mellom nærområdet innenfor Tvistein og fjernområdet utenfor, ser en at det er god overens stemmelse. 10. september syntes det som vinden snudde strømmen ned t il omlag 30 m dyp. Hydrografiske observasjoner kan tolkes dithen at det samme skjedde 7. september. En må derfor vente tildels store variasjonar i strømf^rholdene også utenfor Tvistein. BEREGNET - - OBSERVERT igur 12. Strømprofiler utenfor Tvistein.

38 Netto transport i måleperioden mellom Tvistein og fastlandet er på grunnlag av strømmålingene anslått til omlag 2000 m /s for de øvre 20 m. I perioder med ren vestlig strøm kan transporten bli høyere. Utenfor Tvistein er tallet det mangedobbelte. En kan nevne at Kyststrømmen e." anslått til omlag IO 5 m 3 /s. Sammendrag hydrofysikk Området var preget av hyppige variasjoner i hydrografi og strømforhold. Transporten i området var generelt vestover, men kunne til tider bli snudd av vinden. De hydrofysiske forholdene var i det hele tatt sterkt påvirket av vind, og blandingsforholdene var gode Kjølevannutslippets forløp i nærsonen En har i det foregående behandlet de hydrofysiske forhold i utslippsområdet. Utslippets forløp i dette hydrofysiske miljøet vil bli behandlet i de neste avsnitt. 3^.2^1. Fort nning_av_dy_gutslipp Beregning av primærfortynning ved dyputslipp er gjennomført for fem forskjellige lagdelinger. Disse tilsvarer fire årstidssituasjoner i Langesundsbukta og en ekstremsituasjon målt ved det angitte utslippsområdet. Dataene fra Langesundsbukta skriver seg fra VHL's malinger høsten 1970 til sommeren 1971, og hver årstidssituasjon bygger på observasjoner. Figur 13 viser de benyttede tetthets- og temperaturfordelinger.

39 TEMPERATURA *s Kl X ^t- TEMPERATUR "C > (HOST-70) ^ fl \ TETTHET 0~ t * ], 3 i TE *PER/ VTUR 5 j 1 c * TEMPERATURA * fi (VÅR-71) I / K \ K m A 1 4 It > i i 21 D TETTHET ffj \ i (SOMMER -71) / / / / -^ \ TETTHET 0", Figur 13. Temperatur og tetthctsprofiler for Langesundsbukta. (Pilene viser til koordinataksene for de enkelte profiler).

40 Målingene i august/september 1973 kan tyde på at lagdelingsforholdene i Langesundsbukta også er representative for lagdelingen i Naverfjorden dypere enn meter (figur 10). Fordi beregningene antydet innlagringsdyp vesentlig dypere enn dette har en antatt at de utførte beregninger er representative for Naverfjorden. En vil understreke at sammenhengen mellom Langesundsbukta og Naverfjorden kun er observert i måleperioden august/september 197 3, og at antagelsen om en generell sammenheng derfor bare er en arbeidshypotese. For å belyse mulighetene for innlagring ved liten sjiktning er det gjennomført en beregning for lagdelingsforholdene observert i Naverfjorden 7. september Etter vedvarende vind i flere dager var det ved dette tidspunkt svært liten sjiktning (figur 10). Eksempelvis kan nevnes at forskjellen i tetthet mellom overflaten og 3 30 m dyp var 1,1 kg/m. En har i beregningene tatt utgangspunkt i at den maksimale kjølevannsmengde for et enkelt byggested vil være 200 m /s. Da det er realistisk at et eventuelt dyputslipp vil fordeles på mer enn et utslipp, har en utført beregningene for 2, t og 6 utslipp. I de numeriske beregningene er det forutsatt at det ikke er strøm i resipienten. Inntaksdyp og utslippsdyp er satt til 30 m, og for samtlige beregninger er utslippshastigheten satt til h m/s. De viktigste resultater fra beregningene er vist i tabell 1 og i figur 14. Ved å benytte tallene for kjølevannsmengde pr. utslipp i tabellen kan resultatene også brukes til å vurdere andre totale kjølevannsmengder. Ser en på resultatene fra beregningene viser disse at kjølevannet gjennom mesteparten av året vil kunne innlagres under overflaten. Innlagringsnivået ligger mellom 18 m og 25 m 3. 3 for et utslipp på 100 m /s, mens det for utslipp pa 50 m /s 3 og 33 m /s varierer fra 20 m til 26 m. For de tetthetsprofiler som er benyttet antyder beregningene at det dypeste innlagrings-

41 nivå er om varen, det mest grunne om høsten. Nå skal en i denne forbindelse merke seg at de benyttede tetthetsprofiler representerer midlere verdier av sterkt varierende hydrofysiske parametre. Under ekstreme situasjoner vil derfor innlagringsforholdene endres. Dette viser beregningene utført for 7. september Beregningene viser at strålens akse bryter opp til overflaten for en kjølevannsmengde på Tabell 1. Sammendrag a v resultater fra fortynningsberegningene for dykket utslipp ved Naverfjorden. I tillegg til utslippets tilbakelagte horisontale distanse kommer strålens etableringslengde som kan settes til omlag 3 x utslippets diameter. Verdiene for fortynning baserer seg på verdier langs stråleaksen.

42 HORISONTAL DISTANSE Imi HORISONTAL OISTANSE lm) H9ST-70 HOST - 70 F = 15,1 HORISONTAL OISTANSE lm) 20 «I 60 to 100 U' HORISONTAL DISTANSE Im) 2,0 *p sp ap po o 20 "T^ " L «" "" ' " VINTER -70/71 VINTER -70/71 F = 16,7 0' I fe O20' HORISONTAL OISTANSE (ml eo soo _ 0' E HORISONTAL OISTANSE (ml 20 BP 1Q0 «0- V*R - 71 F < 13,0 V«R - 71 F HORISONTAL OISTANSE Im) i CL P HORISONTAL DISTANSE (ml ^ * P i. = -. C^~- TT 1 SOMMER - 71 SOMMER - 7) F.15,1, Q I Figur 11. Innlagring av dykket utslipp i Naverfjorden. Beregningene er utført for en kjølivannsmengde på 100 m 3 /s (venstre) og 33 m 3 /s (højre). De stiplede linjene angir omhvllingskurven for W % av den totale volumfluks. (F er Froudetallet).

43 I tabell 1 OR figur 14 har en gitt den horisontale avstanden utslippet tilbakelegger fram til innlagring. For kjølevanns- 3 mengder på 100 m /s viser tabellen at innlagring finner sted omlag 70 m fra etableringssonens slutt. For u og 6 utslipp er de tilsvarende avstander henholdsvis omlag 65 m og omlag 60 m. For å få avstanden til utslippspunktet må etableringssonens lengde legges til. 3 x utslippsdiameteren. Denne kan settes til omlag Utslippets tverrsnitt op, anslått tykkelse ved innlagring er tabulert. Disse verdier refererer seg til omhyllingskurven for /T x standardavviket i det normalfordelte hastighetsprofilet. Dvs. at 84% av den totale volumfluksen befinner seg innenfor den angitte tykkelse og tverrsnitt. Beregningen for tykkelsen er svært tilnærmet, men er inkludert for å understreke betydningen av strålens sidespredning som følge av oppdrift. Denne fører til at strålens sirkulære tverrsnitt med Økende avstand fra utslippspunktet gradvis flates ut og går mot en mer elliptisk form. Utslippets fortynning ved innlagring varierer fra 3.6 til for utslipp på henholdsvis 100 m /s og 33 m /s. Denne verdien refererer seg til fortynningen langs strålens senterlinje. Volumfluks dividert på kjølevannsmengde ved utslippspunktet er et annet mål for fortynning. Med en slik definisjon representerer de tabulerte verdier 50% av den totale volumfluks ved innlagring. Dette er en relativt rask og effektiv fortynning av kjølevannet, og nærsonens u.tbredelse er forholdsvis begrenset. Dette vil imidlertid framgå tydeligere når tilfellet overflateutslipp behandles. En bør også merke seg at en fortsatt økning av antall utslippsporter vil gi en ytterligere økning i fortynningshastigheten. Det er ikke foretatt beregninger for lavere utslippshastigheter enn 4 m/s. Rent generelt kan der sies at lavere ut-

44 slippshastighet med derav lavere Frcidetall vil gi innlagring i høyere nivå. Utslippets fortynning ved innlagring vil synke, likeledes dens utbredelse. Det må presiseres at denne vurderingen gjelder for ett utslipp. For en gitt utslippsmengde og avløpsdiameter vil lavere hastighet kreve flere utslipp. Det vil medføre at utslippets totale utbredelse i horisontalplanet vil øke * * 7 7* I // I } i f I I figur 15 er vist en tilnærmet beregning av strålens avbøyning i horisontalplanet fi'am til innlagringsnivå som f^lge av ytre strøm. Beregninge;*e gjelder for sjiktningsforholdene høsten 1970 (figur 13) og ytre strøm er 0.15 m/s vinkelrett på utslippsvinkelen. Beregninger for de øvrige årstider gir, med samme ytre strøm, ubetydelige avvik fra de angitte baner. Det må presiseres at strømmen i området varierer betydelig om den valgte verdi, både i tallverdi og retning. Videre bør det nevnes at hurtige fluktuasjoner (periode lik minutter) i strålens temperatur vil forekomme seiv om de ytre forhold er stabile (SCARPACE & GREEN, 19 73). Figur 15. Avbøyning i horisontalplanet for dykket utslipp i tverrstrøm. Antall utslipp refererer seg til en total kjølevannsmengde på 200 m /s.

45 I beregningene av kjølevannets temperaturreduksjon i nærsonen har det som nevnt ikke vært mulig direkte å inkludere eventuelle resirkulasjonseffekter. Dette gjelder både direkte resirkulasjon mellom utslipp og inntak og en mer indirekte resirkulasjon som et resultat av økt temperatur på fortynningsvannet tse figur 3). For å få et begrep om hvor stor temperaturøkning som kan ventes for fortynningsvannet har en satt den effektive tilgjengelige fortynningsvannmengde lik netto vanntransport i området. Denne ble i avsnitt anslått å være omlag 200C1 m /s i måleperioden. Dette tallet ventes å variere over riden, og det knyt^er seg også stor usikkerhet til on\ det er representativt for det tilgjengelige fortynningsvann. Imidlertid, antas 2000 m~/s som et grovt estimat kan temperaturøkningen for fortynningsvannet settes til omlag 1/10 av temperaturøkningen gjennom kondensatorene når utslippsmengden er 700 m /s. Tempera-- turøkningen blir tilsvarende mindre for en total utslippsmengde på 100 m /s. Netto vanntransport var i måleperioden betraktelig større enn funnet for indre Oslofjord, og temporaturøkninen for fortynningsvannet tilsvarende in indre* (se KIO HR. 9). I tabell 1 kommer det fram at utslippets dimensjoner er store i forhold til utslippsdypet. Ved innlagringsnivå er avstanden fram til overflaten av størrelsesorden 2-3 standardavvik i det normalfordelte hastighetsprofilet. Ved siden av at det av den grunn blir satt opp strømmer i overflaten vil også fortynningen avta som et resultat av at tilgjengelig fortynningsvann på oversiden av strålen er begrenset. Det bør videre understrekes at beregningsresultatene i tabell 1 refererer til tilstanden i utslippet når innlagringsnivået nåes. Nærsonen vil strekke seg lengre ut enn dette. F.eks. er utslippets maksimale hastighet ved innlagring av størrelsesorden 1 m/s, og en må derfor regne med at utslippet vil dominere fortynningsforløpet også etter innlagring. De angitte fortynninger og utbredelser representerer derfor ikke en øvre grense for nærsonen.

46 Det er i beregningene forutsatt en rektangulær utløpskanal (se figur 2) med bredde 2b (12,5 m) og dybde h (8 m) K3ølevannsmengden er satt til 100 m /s og 200 m /s. grunn av den vekslende strømretning i området (avsnitt 3.1.2,) er beregningene utført for utfallsvinkel lik 0 og 90 til strøm i resipienten. For dyputslippsberegningene viste det eeg mulig å nytte tidligere sjiktningsdata fra Langesundsbukta som representative for Naverfjorden. I overflaten er imidlertid de foreliggende dataene over temperatur og tetthet i Langesundsbukta lite representative for Naverfjorden. Pa For utslipp i overflaten har en derfor valgt å benytte data fra VKL's malinger 28. august og 7, september 1973 (figur 10). Disse representerer en henholdsvis godt sjiktet og lite sjiktet resipient. ne'nt i avsnitt er det korrigert for sjiktningen ved en modifisering av Froudetallet. Som Redusering av fortynningshastigheten er ikke tatt med, og beregningene antyder derfor for liten variasjon i spredningsparametrene for de to tilfellene. Beregningsresultatene er vist i tabell 2 og i figur 16. Dataene for utslippets bredde og volumfluks refererer seg til verdier innenfor 2 x standardavviket i det normalfordelte strømnings- og temperaturprofilet. Det vil si at den angitte volumfluks representerer ca. 95% av den totale. Beregningene for strålens bredde illustrerer betydningen av oppdrift i strålen (dynamisk sidespredning) Som vist i figur 16 resulterer lave Froudetall i større sideutbredelse nær utslippspunktet. Denne tendensen er imidlertid mindre markert noe lenger ut i resipienten. Dette skyldes at ytre

47 1! strøm i noen grad svekker den dynamiske sidespredningen. Tabellen viser også at strålen blir betraktelig smalere når strømretningen i forhold til utfallsvinkelen dreier fra 90 til 0. (Dette er i samsvar med feltobservasjoner. Se f.eks. BRYCE & ELLIOTT, 1972). Beregningene viser at fortynningen er langt senere enn for dykket utslipp. Dette kan forklares ved J. t et overflateutslipp ved lave Froudetall vil "gli" over den tyngre resipient uten nevneverdig vertikal medrivning. Denne tendensen svekkes noe for høye Froude tall. Strømretningen får betydning for volumfluksen først et stykke ut i resipienten. I tabell 2 kommer dette fram når en Tids run*r :e/6-197, '/ resipienten <ssi * vest j njr.i - -v. Str«mr-Ptninf; St røwretning 3-t vo=-t nord -syd ikjblevdnnsrrengje m 3 /sek ?ur 11 n.= ;o : JO Innta^sdyp ' riverflaten Jtslippsdyp, L'verf later. -A. 'Ytre strfim (m/se.m ','.?,0.2, '. i Z.. j.. z.; [ i}.. j o. i Utsl ippets geometri ;!b oxh 0 tir,?) lj.lxu U.SxS! 12.K*fc :?.Bx8 \t.bx3 12.SXB 12.5x8 12.ix8 Utslippets U.!3 '2.06 ; u ».-3 i.n -t.ta.2. ;i Froudetdll QjQ o ved s = 100 r. j 5.«*, 2.9 -,.3 -, =.«13.0 Q/Q 0 ved s = S0l n x / E.. a K B. B 6.1 'Utslippets bredde ved sslcq m(m) 169 ;?a ia* i m L5B ;?0 13,2! 166 Utslippets bredde ved 5=503 m(m) 1080 uto 710 ' Utslippets maks. dybde Cm) IS IS.J 7.8 Areal ioverfl. der T/T o>0.8(m 1. S I.2-10 l.t-10 : "* i.u.io J2.o-:n4 2 ) IO 3 3 J ID J J J, " " " -0.6(m ) S B-1C ' j!> B 1J S i 5.0-1D J 3 3 J J. " " " ^.nim 2 ) 'lu 1 * 8.7-lD jj-b-lo" !?. WO* JO - " " " -Q.2lm? ) I.TIQ* t.0-10 b ],2-lQ 5 ja.d-10 S l.u-10 <J j 3.<*-l r J 3 a.b-io" Tabell 2. Sammendrag av resultater fra fortynningsberegningene for overflateutslipp i Naverfjorden. Fortynningen er gitt ved Q/Q osom er 95% av den totale volumfluks dividert med kjølevannsmengden. T er temperaturøkningen, T er temperaturøkningen gjennom kondensatorene og s er avstanden langs strålens senterlinje regnet fra utslippskanalen.

48 jooo eoo too too m J, V' W Q = 200m/s ié& 1. soo Q = 2Q0m/s j/l ^ ' '\ " n i 1 - \ looo eoo ! _y\ J GOO ~y ^s?* \\ h'll J)\\ V.' LX,/B-i 1 1 / { \ ' i / 7/ Q = 100 m/s m 600 SOO r ::j? 1 4^ 1 1 / 1 1 I y /^ <A =100 m/s rril Figur 16. Overflateutslipp i Naverfjorden på 200 m /s (over) og 100 m /s (under). Beregninpene er utført for en sjiktet resipient (venstre) OR en godt blandet resipient (høyre). Tverrstr^m (heltrukket) of» medstr^m (stiplet) er 0,2 nv/s. Det er vist isotermer for overflaten og et vertikalsnitt gjennom utslippets senterlinje der T/T = 0,1, 0,2 og 0,3.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2013 1. juli 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

Malvik Biogass, Hommelvika

Malvik Biogass, Hommelvika RAPPORT LNR 5656-2008 RAPPORT L.NR. 5656-2008 Malvik Biogass, Hommelvika Malvik Biogass, Hommelvika Vurdering av utslipp til sjø Vurdering av utslipp til sjø Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor

Detaljer

C160-AP-S-RA-00716 F02 1 of 2

C160-AP-S-RA-00716 F02 1 of 2 F02 2014-09-15 IFF TF CM TO BM F01 2014-09-01 IFA TF CM TO BM Rev. Contractor: Issued date Description ABB AS OIL, GAS AND PETROCHEMICAL Made by Chk'd by Supplier: Disc. appr. Proj. appr. Client: Contract

Detaljer

UTSLIPPSSØKNAD September 1999. Tilleggsopplysninger om utslipp til luft og vann Desember 1999

UTSLIPPSSØKNAD September 1999. Tilleggsopplysninger om utslipp til luft og vann Desember 1999 UTSLIPPSSØKNAD September 1999 Tilleggsopplysninger om utslipp til luft og vann Desember 1999 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning...3 2 Utslipp til luft...3 2.1 Vurdering av maksimal timemiddelkonsentrasjon

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 27-8-2012 14. september 2012 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre

Detaljer

RAPPORT L.NR. 5837-2009. Sunndal kommune Undersøkelse for å finne. miljømessig gunstig. utslippsdyp for kommunalt. avløpsvann

RAPPORT L.NR. 5837-2009. Sunndal kommune Undersøkelse for å finne. miljømessig gunstig. utslippsdyp for kommunalt. avløpsvann miljømessig gunstig utslippsdyp for kommu RAPPORT L.NR. 5837-2009 avløpsvann Sunndal kommune Undersøkelse for å finne miljømessig gunstig utslippsdyp for kommunalt avløpsvann Norsk institutt for vannforskning

Detaljer

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011.

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. 1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 1 2011 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. Terje van der Meeren 1 og Håkon Otterå 2 1 Havforskningsinstituttet,

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi Førdefjorden. Nordic Mining ASA

DET NORSKE VERITAS. Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi Førdefjorden. Nordic Mining ASA DET NORSKE VERITAS Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi Førdefjorden DNVs referanse: 1-5HO2U3-TNRNO615-1 Rev.03, 13.05.2013 DET NORSKE VERITAS TM Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for

Detaljer

Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013

Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013 Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013 Vannområde Rødøy-Lurøy v. Prosjektleder /marinbiolog Tone Vassdal INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 2 MATERIALE OG METODER... 5 3 RESULTAT OG DISKUSJON...

Detaljer

Vurderinger av strømforhold

Vurderinger av strømforhold Trondheim havn Vurderinger av strømforhold Grønøra vest - Orkanger 2014-03-24 Oppdragsnr.: 5141107 Dagens situasjon - Lavvann Saltvann Ferskvann Oppdragsnr.: 5141107 J02 2014-03-24 Endelig versjon Bård

Detaljer

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Iht. NS9415:2009 For Marine Harvest Norway ASA Posisjon for strømmålinger: 59 27.928N 06 01.558Ø Kontaktperson: Stein Klem Utført av Arild Heggland

Detaljer

Helgeland Havbruksstasjon AS

Helgeland Havbruksstasjon AS Helgeland Havbruksstasjon AS Strømundersøkelse Klipen i Leirfjord kommune Juli 2014 Helgeland Havbruksstasjon Torolv Kveldulvsons gate 39 8800 Sandnessjøen are@havforsk.com, 90856043 Informasjon om anlegg

Detaljer

Foto: Moss Havn André Staalstrøm (NIVA) og Karina Hjelmervik (HIVE) Oktober 2013 1

Foto: Moss Havn André Staalstrøm (NIVA) og Karina Hjelmervik (HIVE) Oktober 2013 1 Foto: Moss Havn André Staalstrøm (NIVA) og Karina Hjelmervik (HIVE) Oktober 2013 1 Innledning Moss ligger på østsiden av Breiangen i Oslofjorden, på innsiden av Jeløya (Figur 1). Jeløya er kun skilt fra

Detaljer

Strømning og spredning av gass i vann og overgang vann til luft

Strømning og spredning av gass i vann og overgang vann til luft Strømning og spredning av gass i vann og overgang vann til luft Seniorforsker Øistein Johansen SINTEF Marin miljøteknologi 1 Undervannsutblåsning av gass og olje Noen viktige teoretiske og eksperimentelle

Detaljer

AKVA group 2015.01.29 Målinger av strøm, salinitet og oksygen hvorfor, hvordan og hva kan det bety for i det daglige drift?

AKVA group 2015.01.29 Målinger av strøm, salinitet og oksygen hvorfor, hvordan og hva kan det bety for i det daglige drift? AKVA group 2015.01.29 Målinger av strøm, salinitet og oksygen hvorfor, hvordan og hva kan det bety for i det daglige drift? Strøm under operasjoner og i daglig drift Teknologi for et bedre samfunn 1 Zsolt

Detaljer

Strømmåling med Aquapro 400 khz i perioden 14.5.2010-14.6.2010

Strømmåling med Aquapro 400 khz i perioden 14.5.2010-14.6.2010 Strømmåling med Aquapro 400 khz i perioden 14.5.2010-14.6.2010 Neptun settefisk AS Lokalitet: Survika Namsos kommune Divaa. Twor I. 3D 1133 S1. Dffin Sed14 230 a3333 I c5< 11 11.31 P33. 1437:13 1 Denler

Detaljer

HAVBRUKSTJENESTEN A/S

HAVBRUKSTJENESTEN A/S HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Ulvan, Hitra kommune Dato: April 13 Omsøkt/disponert av: Marine Harvest Norway AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad 76 Sistranda 7 44 93

Detaljer

Strømstatistikk for Lofotenområdet 1

Strømstatistikk for Lofotenområdet 1 Note No. 13/2009 Oceanography Oslo, April 27, 2009 Strømstatistikk for Lofotenområdet 1 Lars Petter Røed, Jon Albretsen and Yvonne Gusdal 1 This document contains hyperlinks that are active when viewed

Detaljer

Ida Almvik, Kystverket Laila Melheim, Kystverket Eivind Edvardsen, Kystverket Geir Solberg, Kystverket Aud Helland, Rambøll DATO 2013 10 18

Ida Almvik, Kystverket Laila Melheim, Kystverket Eivind Edvardsen, Kystverket Geir Solberg, Kystverket Aud Helland, Rambøll DATO 2013 10 18 SINTEF Materialer og kjemi Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Notat Sammenlikning mellom målt og modellert strøm ved Svaleskjær Sentralbord: Telefaks: 73597043 Foretaksregister: SAKSBEHANDLER

Detaljer

Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt Meteorologisk institutt John Smits Nils M. Kristensen Vær, vind og strøm Færderseilasen 2014 Meteorologisk institutt Husker du i fjor? Færder fyr: 3 Husker du i fjor? Færder fyr: 4 Værinfo på nettet Kilder

Detaljer

Strømmålinger og en enkel resipientvurdering av Omsundet i Kristiansund kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1211

Strømmålinger og en enkel resipientvurdering av Omsundet i Kristiansund kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1211 Strømmålinger og en enkel resipientvurdering av Omsundet i Kristiansund kommune R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1211 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Strømmålinger og en enkel resipientvurdering

Detaljer

met.info Ekstremværrapport

met.info Ekstremværrapport met.info no. 16/2014 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 25.08.2014 Ekstremværrapport Lena 9. og 10. august 2014 Sammendrag Lørdag 9. og søndag 10. august gikk et, for årstiden, kraftig lavtrykk inn i

Detaljer

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100

Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100 Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram

Detaljer

Vannstandsnivå. Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013. Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen

Vannstandsnivå. Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013. Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen Vannstandsnivå Fagdag om temadata i Møre og Romsdal Molde 5. mars 2013 Tor Tørresen Kartverket sjødivisjonen Kartverket sjødivisjonen driver et nettverk med 24 vannstandsmålere. Målerne er fordelt langs

Detaljer

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter -

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - Vedlegg 3 Spredningsmodellering og miljøforhold Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - lakselus Innledning Dette notatet omhandler vurderinger knyttet til miljøforhold og

Detaljer

HAVBRUKSTJENESTEN A/S

HAVBRUKSTJENESTEN A/S HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Seterneset, Molde kommune Dato: Oktober og desember og januar Omsøkt/disponert av: SalMar Organic AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad

Detaljer

O-27199 WP10 Notat. Beregning av spredning av avgang i Førdefjorden fra planlagt gruvevirksomhet for Nordic Mining

O-27199 WP10 Notat. Beregning av spredning av avgang i Førdefjorden fra planlagt gruvevirksomhet for Nordic Mining O-27199 WP10 Notat Beregning av spredning av avgang i Førdefjorden fra planlagt gruvevirksomhet for Nordic Mining Oslo, 24. mai 2009 Saksbehandler: Bjerkeng, Birger Medarbeider: Sundfjord, Arild 1 Innhold

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet

Detaljer

Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari.

Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari. Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari. Knut A. Iden og Magnar Reistad (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Rapporten er en dokumentasjon av værforholdene 30. og 31. juli 2009 for

Detaljer

RAPPORT LNR 5734-2009. Temperaturmålinger ved Jarlsø, Tønsberg i 2008

RAPPORT LNR 5734-2009. Temperaturmålinger ved Jarlsø, Tønsberg i 2008 RAPPORT LNR -00 Temperaturmålinger ved Jarlsø, Tønsberg i 008 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen

Detaljer

RAPPORT LNR 5581 2008. Vurdering av utslipp av slam fra Rossevann vannbehandlingsanlegg i Sandvikdalsfjorden ved Kristiansand

RAPPORT LNR 5581 2008. Vurdering av utslipp av slam fra Rossevann vannbehandlingsanlegg i Sandvikdalsfjorden ved Kristiansand RAPPORT LNR 5581 2008 Vurdering av utslipp av slam fra Rossevann vannbehandlingsanlegg i Sandvikdalsfjorden ved Kristiansand Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

FYSISKE FORHOLD UTENFOR KYSTEN AV NORDNORGE

FYSISKE FORHOLD UTENFOR KYSTEN AV NORDNORGE KAPITTEL 7 4 FYSISKE FORHOLD UTENFOR KYSTEN AV NORDNORGE Bjørn Ådlandsvik og Marek Ostrowski Prosesser på havbunnen avhenger av de fysiske forholdene i havet. Strøm styrer sedimentasjonsforhold og bidrar

Detaljer

SIGMA H as Bergmekanikk

SIGMA H as Bergmekanikk H H H H H H H H H H H H H H H H H H H H H SIGMA H as Bergmekanikk RAPPORT vedrørende Analyse av mulig påvirkning fra ny parabolantenne ved EISCAT på gruvedriften i Store Norske Spitsbergen Grubekompanis

Detaljer

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

Vurdering av utslipp av sjøvann fra energianlegg i Bjørvika

Vurdering av utslipp av sjøvann fra energianlegg i Bjørvika RAPPORT L.NR. 6700-2014 Forside: Bygdøy/Nesodden Vurdering av utslipp av sjøvann fra energianlegg i Bjørvika Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet

Detaljer

Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden.

Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden. Sist endret: 04-11-2014 Det er to hovedårsaker til at vannstanden i sjøen varierer, og det er astronomisk tidevann og værets virkning på vannstanden. Astronomisk tidevann Det astronomiske tidevannet er

Detaljer

UNIVERSITETET I TRONDHEIM NORGES TEKNISKE HØGSKOLE INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI 00 ANVENDT GEOFYSIKK

UNIVERSITETET I TRONDHEIM NORGES TEKNISKE HØGSKOLE INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI 00 ANVENDT GEOFYSIKK UNIVERSITETET I TRONDHEIM NORGES TEKNISKE HØGSKOLE INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI 00 ANVENDT GEOFYSIKK RAPPORTNUMMER 86.M.08 TI LOJENGELIGHET 7034 TRONDHEIM NTH 11 E: (07) 59 49 2 RAPPORTENS TITTEL

Detaljer

Økosystemene i Nordsjøen og Skagerrak

Økosystemene i Nordsjøen og Skagerrak 3 Økosystemene i Nordsjøen og Skagerrak 3.1 Havklima Nordsjøen Sammenliknet med Norskehavet og Barentshavet er Nordsjøen et meget grunt hav. To tredjedeler av Nordsjøen er grunnere enn 100 m. Den dypeste

Detaljer

UNIVERSITETET I TRONDHEIM NORGES TEKNISKE HØGSKOLE INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI 00 ANVENDT GEOFYSIKK

UNIVERSITETET I TRONDHEIM NORGES TEKNISKE HØGSKOLE INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI 00 ANVENDT GEOFYSIKK UNIVERSITETET I TRONDHEIM NORGES TEKNISKE HØGSKOLE INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI 00 ANVENDT GEOFYSIKK RAPPORTNUMMER loo.m.03 TWOJENGELIGNET Be'renset 7034 TRONDHEIM NTH (07)59 49 25 RAPPORTENS TITTEL

Detaljer

Flomberegning for Grøtneselva. Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3)

Flomberegning for Grøtneselva. Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3) Flomberegning for Grøtneselva Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3) Norges vassdrags- og energidirektorat 2013 Oppdragsrapport B 13-2013 Flomberegning for Grøtneselva, Kvalsund og Hammerfest

Detaljer

F. Impulser og krefter i fluidstrøm

F. Impulser og krefter i fluidstrøm F. Impulser og krefter i fluidstrøm Oppgave F.1 Ved laminær strøm gjennom et sylindrisk tverrsnitt er hastighetsprofilet parabolsk, u(r) = u m (1 (r/r) 2 ) hvor u max er maksimalhastigheten ved aksen,

Detaljer

METODE FOR MÅLING AV UTSLIPP TIL LUFT FRA ELEKTROLYSEHALLER. Aluminimumindustriens Miljøsekretariat. Prosjekt nr. 1005 Siv.

METODE FOR MÅLING AV UTSLIPP TIL LUFT FRA ELEKTROLYSEHALLER. Aluminimumindustriens Miljøsekretariat. Prosjekt nr. 1005 Siv. AMS/MS Nr. 112-12 14. juni 2012 Prosjekt nr. 1005 Siv.ing Håkon Skistad METODE FOR MÅLING AV UTSLIPP TIL LUFT FRA ELEKTROLYSEHALLER Aluminimumindustriens Miljøsekretariat Oktober 2011 RAPPORT Siv.ing.

Detaljer

METODEBESKRIVELSE OPTISK TELEVIEWER (OPTV)

METODEBESKRIVELSE OPTISK TELEVIEWER (OPTV) METODEBESKRIVELSE OPTISK TELEVIEWER (OPTV) Optisk televiewer kan benyttes til inspeksjon av grunnvannsbrønner, grunnvarmebrønner, forundersøkelser for fjellanlegg (tunneler, fjellrom), og er i mange tilfeller

Detaljer

Akkrediteringsdag 8/9/2014 - Svein E. Hansen

Akkrediteringsdag 8/9/2014 - Svein E. Hansen Svein Erling Hansen Akkrediteringsdag 8/9/2014 - Svein E. Hansen Forskrift om krav for flytende akvakulturanlegg (Nytek forskriften) 4 Henvisning til NS-EN ISO/IEC 17020 og videre til NS- 9415-2009 6,7

Detaljer

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim. Rapportarkivet BV 1943. Geofysiske undersøkelser Hovedmalmen / fortsettelse vest. Meldal.

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim. Rapportarkivet BV 1943. Geofysiske undersøkelser Hovedmalmen / fortsettelse vest. Meldal. 2 Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr BV 1943 Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokahsering Gradering Trondheim Kommer 1ra..arkar Ekstern rapport nr

Detaljer

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT LABERGET NY LOKALITET. Posisjon midtpunkt anlegg: 60.45.005N

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT LABERGET NY LOKALITET. Posisjon midtpunkt anlegg: 60.45.005N Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT LABERGET NY LOKALITET Iht. NS9415:2009 For Engesund Fiskeoppdrett AS Kontaktpersoner: Svein Eivind Gilje Posisjon midtpunkt anlegg: 60.45.005N 05.17.921Ø

Detaljer

Nils M. Kristensen. John Smits. Vær, vind og strøm. Færderseilasen 2015. Meteorologisk institutt

Nils M. Kristensen. John Smits. Vær, vind og strøm. Færderseilasen 2015. Meteorologisk institutt John Smits Nils M. Kristensen Vær, vind og strøm Færderseilasen 2015 Husker du i fjor? Færder fyr: 2 11.06.2015 Skipperbriefing Færderseilasen 2015 Husker du i fjor? Færder fyr: 3 11.06.2015 Skipperbriefing

Detaljer

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark Utarbeidet av Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Rapport Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune

Detaljer

Nova Sea AS Strømmålinger Blikkvær november 2015 april 2016

Nova Sea AS Strømmålinger Blikkvær november 2015 april 2016 Nova Sea AS Strømmålinger Blikkvær november 2015 april 2016 Akvaplan-niva AS Rapport: 7364 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 RESULTATER... 2 1.1 Strømmålinger 30.11.2015-22.2.2016... 2 1.1.1 5m dyp... 2 1.1.2 15m

Detaljer

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Lakselus har 10 utviklingsstadier Frittlevende, planktoniske

Detaljer

Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom

Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom MET report no. 20/2014 Climate ISSN 2387-4201 Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological

Detaljer

Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet

Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet Narvik Havn KF Nye Narvik havn Delrapport 4.4 Maritime forhold Grindjordområdet Utdrag av Delrapport 3.3 2013-02-07 Oppdragsnr. 5125439 1 Stedlige forhold 1.1 BESKRIVELSE AV STEDET Grindjord ligger i

Detaljer

Beregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene

Beregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene 1 Statens kartverk Sjø Beregningene for tabellene over høy- og lavvann er utført av Kartverket Sjødivisjonen. Høy- og lavvannsklokkeslettene er gitt i norsk normaltid. Ettertrykkstillatelse må innhentes

Detaljer

Akvaplan-niva rapport

Akvaplan-niva rapport Månedlige temperatur, salinitets og oksygen registreringer ved Vadsø fra mars 1 til februar 2 og kort vurdering av. Akvaplan-niva rapport - - - - - - - -1-1 - Temperatur 1 2 Mars Mai Juli September November

Detaljer

Bakgrunn og metode. 1. Før- og etteranalyse på strekninger med ATK basert på automatiske målinger 2. Måling av fart ved ATK punkt med lasterpistol

Bakgrunn og metode. 1. Før- og etteranalyse på strekninger med ATK basert på automatiske målinger 2. Måling av fart ved ATK punkt med lasterpistol TØI rapport Forfatter: Arild Ragnøy Oslo 2002, 58 sider Sammendrag: Automatisk trafikkontroll () Bakgrunn og metode Mangelfull kunnskap om effekten av på fart Automatisk trafikkontroll () er benyttet til

Detaljer

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006 HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51

Detaljer

Usikkerhet knyttet til kvantifisering av utslipp til luft

Usikkerhet knyttet til kvantifisering av utslipp til luft Usikkerhet knyttet til kvantifisering av utslipp til luft Status per 10. desember 2008 for prosjekt: Harmonisering av målemetoder for utslipp til luft fra elektrolysehaller for Aluminiumindustriens Miljøsekretariat

Detaljer

STREAMFLOW ROUTING. Estimere nedstrøms hydrogram, gitt oppstrøms. Skiller mellom. hydrologisk routing hydraulisk routing

STREAMFLOW ROUTING. Estimere nedstrøms hydrogram, gitt oppstrøms. Skiller mellom. hydrologisk routing hydraulisk routing STREAMFLOW ROUTING Estimere nedstrøms hydrogram, gitt oppstrøms Skiller mellom hydrologisk routing hydraulisk routing Hydraulisk routing er basert på løsning av de grunnleggende differensial ligninger

Detaljer

BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen

BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI FAGRAPPORT 1.11.2010 1 Byggrelaterte

Detaljer

Observasjoner. Observatørkurs Nivå 2. Kalle Kronholm, Kjetil Brattlien, Krister Kristensen

Observasjoner. Observatørkurs Nivå 2. Kalle Kronholm, Kjetil Brattlien, Krister Kristensen Observasjoner Observatørkurs Nivå 2 Kalle Kronholm, Kjetil Brattlien, Krister Kristensen Varslingsprosessen 1. Nå-situasjon stabilitet, faregrad 2. Værutvikling hvordan vil det påvirke stabiliteten? 3.

Detaljer

Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene

Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene Kjell Arne Mork og Johan Blindheim Deler av Norskehavet (Værskipsstasjon "M") er på litt over 100 Watt/m2 i gjennomsnitt gjennom året. Likevel er

Detaljer

Bruk av fjord- og kystmodeller

Bruk av fjord- og kystmodeller Bruk av fjord- og kystmodeller Lars Asplin, Nasjonal vannmiljøkonferanse, Oslo. 16. mars 2011. Plan for presentasjonen Litt om prosjektet Fjord og kystmodeller relevant for helhetlig vannforvaltning i

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

FORKLARING TIL DATATABELLENE. For hvert enkelt kart er det p! motst!ende side laget en tabell som er delt i fire hoveddeler:

FORKLARING TIL DATATABELLENE. For hvert enkelt kart er det p! motst!ende side laget en tabell som er delt i fire hoveddeler: --- ---- -- -- --- FORKLARING TIL DATATABELLENE For hvert enkelt kart er det p! motst!ende side laget en tabell som er delt i fire hoveddeler: Lokaliseringsdata Opploddingsdata Hydrologiske data (innsjødata)

Detaljer

AKVA group - 2015.06.23 Målinger av strøm hvorfor, hvordan og hva kan det bety for daglig drift?

AKVA group - 2015.06.23 Målinger av strøm hvorfor, hvordan og hva kan det bety for daglig drift? AKVA group - 2015.06.23 Målinger av strøm hvorfor, hvordan og hva kan det bety for daglig drift? Strøm under operasjoner og i daglig drift Teknologi for et bedre samfunn 1 Lars Gansel og Zsolt Volent Strøm

Detaljer

Rapport. Strømmodellering med SINMOD i Førdefjorden. Forfatter(e) Morten Omholt Alver Finn Are Michelsen Ingrid Helene Ellingsen

Rapport. Strømmodellering med SINMOD i Førdefjorden. Forfatter(e) Morten Omholt Alver Finn Are Michelsen Ingrid Helene Ellingsen - Restricted Rapport Strømmodellering med SINMOD i Førdefjorden Forfatter(e) Morten Omholt Alver Finn Are Michelsen Ingrid Helene Ellingsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS Marin ressursteknologi 204-09-9

Detaljer

Hirtshals prøvetank rapport

Hirtshals prøvetank rapport Hirtshals prøvetank rapport 1. Innledning Vi gjennomført en rekke tester på en nedskalert versjon av en dobbel belg "Egersund 72m Hex-mesh" pelagisk trål. Testene ble utført mellom 11. og 13. august 21

Detaljer

Norsk institutt for luftforskning. Oppdatering av avsetningsberegninger for utvidelse av metanolfabrikken på og nytt gasskraftverk på Tjeldbergodden.

Norsk institutt for luftforskning. Oppdatering av avsetningsberegninger for utvidelse av metanolfabrikken på og nytt gasskraftverk på Tjeldbergodden. orsk institutt for luftforskning OTAT Til: Statoil v/jostein ordland Kopi: Fra: Svein Knudsen Dato: Kjeller, 2. februar 0 Ref.: SK/BKa/O-016/B Oppdatering av avsetningsberegninger for utvidelse av metanolfabrikken

Detaljer

Indekshastighet. Måling av vannføring ved hjelp av vannhastighet

Indekshastighet. Måling av vannføring ved hjelp av vannhastighet Indekshastighet. Måling av vannføring ved hjelp av vannhastighet Av Kristoffer Dybvik Kristoffer Dybvik er felthydrolog i Hydrometriseksjonen, Hydrologisk avdeling, NVE Sammendrag På de fleste av NVEs

Detaljer

Forenklede måter å finne strømprognoser for en lokalitet på Rapport i prosjektet DINO, del av AP 2.2

Forenklede måter å finne strømprognoser for en lokalitet på Rapport i prosjektet DINO, del av AP 2.2 SINTEF FISKERI OG HAVBRUK Øyvind Knutsen November 2010 Forenklede måter å finne strømprognoser for en lokalitet på Rapport i prosjektet DINO, del av AP 2.2 Forenklede måter å finne strømprognoser for en

Detaljer

Oppfinnelsens område. Bakgrunn for oppfinnelsen

Oppfinnelsens område. Bakgrunn for oppfinnelsen 1 Oppfinnelsens område Oppfinnelsen vedrører smelting av metall i en metallsmelteovn for støping. Oppfinnelsen er nyttig ved smelting av flere metaller og er særlig nyttig ved smelting av aluminium. Bakgrunn

Detaljer

Jordelektroder utforming og egenskaper

Jordelektroder utforming og egenskaper Jordelektroder utforming og egenskaper Anngjerd Pleym 1 Innhold Overgangsmotstand for en elektrode Jordsmonn, jordresistivitet Ulike elektrodetyper, egenskaper Vertikal Horisontal Fundamentjording Ringjord

Detaljer

Prinsens vei, Sandnes

Prinsens vei, Sandnes Notat Prinsens vei, Sandnes Endringer i vindforhold og vindkomfort for naboarealer. Erik Berge Versjon 1 18.1.015 På oppdrag fra Dimensjon Rådgivning er det gjort en tilleggsvurdering av vindforhold og

Detaljer

Regulering og temperatureffekter som kan avbøtes. Kjetil Arne Vaskinn

Regulering og temperatureffekter som kan avbøtes. Kjetil Arne Vaskinn Regulering og temperatureffekter som kan avbøtes Kjetil Arne Vaskinn 1 Norges vassdrags- og energidirektorat FOU prosjektet: Miljøbasert vannføring Temperatureffekter av vassdragsregulering: Kunnskapsoppsummering

Detaljer

EU FORELØPIG VUKI5ERTN5 AV METCSR6L6GI OG SPREDNINGSFORHOLD VED BRENNTANGEN I OSLOFJORDEN. B Sivertsen

EU FORELØPIG VUKI5ERTN5 AV METCSR6L6GI OG SPREDNINGSFORHOLD VED BRENNTANGEN I OSLOFJORDEN. B Sivertsen 4*JØJHh» EU FORELØPIG VUKI5ERTN5 AV METCSR6L6GI OG SPREDNINGSFORHOLD VED BRENNTANGEN I OSLOFJORDEN B Sivertsen NORSK INSTITUTT FOR LUFTFORSKING 007 Kjeller NI EU Teknink notat nr 6/7 EO : Dato :november

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

Dato: KR-19145 11.06.2015 Rev. nr. Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført: Ansvarlig signatur:

Dato: KR-19145 11.06.2015 Rev. nr. Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført: Ansvarlig signatur: VEDLEGG 15 Kunde: Asplan Viak Att: Even Lind Østervågskaia 1a 4004 Stavanger Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: 404 84 100 Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien 174 Besøksadr.

Detaljer

Halsanvegen7, Verdal.

Halsanvegen7, Verdal. RA PORT Halsanvegen7, Verdal. OPPDRAGSGIVER CoopInn-Trøndelag EMNE DATO/ REVISJON : 03. oktober 2014/ 00 DOKUMENTKODE : 415886-RIG-RAP-001 Dennerapportener utarbeidetav Multiconsulti egenregieller på oppdrag

Detaljer

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Sammendrag: TØI-rapport 701/2004 Forfatter(e): Per G Karlsen Oslo 2004, 52 sider Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Med hensyn på trafikksikkerhet er det viktig at kjøretøy

Detaljer

Storfjordundersøkelsen. Del 2 - Hydrografi i Storfjorden, historisk oversikt

Storfjordundersøkelsen. Del 2 - Hydrografi i Storfjorden, historisk oversikt Å322 Storfjordundersøkelsen Del 2 - Hydrografi i Storfjorden, historisk oversikt Jan Erik Dyb, Stig Tuene & Jan Erich Rønneberg RAPPORT S torfj ordunders~kelsen De12 - Hydrografi i Storfjorden, historisk

Detaljer

Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet.

Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet. Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet. Lars Asplin, Jon Albretsen, Ingrid A. Johnsen, Anne Sandvik, Jofrid Skardhamar, Bjørn Ådlandsvik. Miljøseminar for akvakulturnæringa, Florø, 4. februar,

Detaljer

K. Strømmen Lakseoppdrett AS

K. Strømmen Lakseoppdrett AS K. Strømmen Lakseoppdrett AS Strømmålinger Grunneneset 5m, m, Spredningsstrøm (9m) og bunnstrøm (14m) Akvaplan-niva AS Rapport: 7346.2 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL

BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL Labratorieøvelse i FYSIKK Høst 1994 Institutt for fysisk, NTH BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL av Ola Olsen En lett revidert og anonymisert versjon til eksempel for skriving av lab.-rapport

Detaljer

SAGA TERRASSE - 1. GANGS BEHANDLING/ OFFENTLIG ETTERSYN UTREDNING HØYHUS - VEDLEGG 1 LOKALKLIMAANALYSE

SAGA TERRASSE - 1. GANGS BEHANDLING/ OFFENTLIG ETTERSYN UTREDNING HØYHUS - VEDLEGG 1 LOKALKLIMAANALYSE SAGA TERRASSE - 1. GANGS BEHANDLING/ OFFENTLIG ETTERSYN UTREDNING HØYHUS - VEDLEGG 1 LOKALKLIMAANALYSE DETALJREGULERINGSPLAN 353 I ULLENSAKER, SAGA TERRASSE - 1. GANGS BEHANDLING/ OFFENTLIG ETTERSYN 1.

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT HAVFORSKNINGSINSTITUTTET. FARTØY: G.O. Sars. AVGANG: Bergen~ 4 mai 1988. ANKOMST: Bergen, 12 mai

INTERN TOKTRAPPORT HAVFORSKNINGSINSTITUTTET. FARTØY: G.O. Sars. AVGANG: Bergen~ 4 mai 1988. ANKOMST: Bergen, 12 mai 1 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: G.O. Sars AVGANG: Bergen~ 4 mai 1988 ANKOMST: Bergen, 12 mai PERSONELL: V. Anthonypillai, A. Dommasnes

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN INTERN TOKTRAPPORT

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN INTERN TOKTRAPPORT IT II-92 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN INTERN TOKTRAPPORT Fartøy: Tidsrom: Område: Formål: Personell: "G.M. Dannevig" 4.- 11. september 1991 Sørlandskysten mellom Arendal og Flekkefjord

Detaljer

12 1993 NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK

12 1993 NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK 12 1993 NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK EirikTraae VASSDRAGSTEKNISK VURDER1NG AV UTFYLLINGER I DRAMMENSELVA I TRÅD MED KOMMUNEDELPLANEN OG VEI-TUNNEL LANGS DRAMMENSELVA VASSDRAGSAVDEL1NGEN NORGES VASSDRAGS-OG

Detaljer

Temperaturmålinger i Bolstadfjorden våren / sommeren 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 929

Temperaturmålinger i Bolstadfjorden våren / sommeren 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 929 Temperaturmålinger i Bolstadfjorden våren / sommeren 2006 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 929 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Temperaturmålinger i Bolstadfjorden våren / sommeren 2006 FORFATTERE:

Detaljer

Luftsonekart for Drammen kommune

Luftsonekart for Drammen kommune Drammen kommune Luftsonekart for Drammen kommune Teknisk datarapport 2014-03-14 Oppdragsnr.: 5137102 Luftsonekart for Drammen kommune Teknisk datarapport Revisjon: J02 Oppdragsnr.: 5137102 Innhold 1 Innledning

Detaljer

En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden.

En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden. Kronikk Petermanns flytende is-shelf brekker opp En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden. Ola M. Johannessen

Detaljer

Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen

Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen NILU: OR../2007 NILU: OR../2007 REFERANSE: O-107132 DATO: NOVEMBER 2007 ISBN: 82-425- Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen Vurdering av luftforurensning fra kulvert Ivar Haugsbakk Norsk institutt for luftforskning

Detaljer

Mandag 04.09.06. Institutt for fysikk, NTNU TFY4160/FY1002: Bølgefysikk Høsten 2006, uke 36

Mandag 04.09.06. Institutt for fysikk, NTNU TFY4160/FY1002: Bølgefysikk Høsten 2006, uke 36 Institutt for fsikk, NTNU TFY4160/FY1002: Bølgefsikk Høsten 2006, uke 36 Mandag 04.09.06 Del II: BØLGER Innledning Bølger er forplantning av svingninger. Når en bølge forplanter seg i et materielt medium,

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

;^4M NORSK INSTITUTT FOR LUFTFQRSKMING. 2007 Kjeller

;^4M NORSK INSTITUTT FOR LUFTFQRSKMING. 2007 Kjeller ;^4M NORSK INSTITUTT FOR LUFTFQRSKMING 2007 Kjeller NILU Teknisk notat nr 23/72 Referanse: EO 020370 Dato: Februar 1972 KVALITATIV VURDERING AV NÆRBELASTNING VED ALTERNATIVE BYGGESTEDER FOR KJERNEKRAFTVERK

Detaljer