Regnskogen. Kraftverk under vann. Medlemsblad for Nysgjerrigper, årgang

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regnskogen. Kraftverk under vann. Medlemsblad for Nysgjerrigper, 2 2004. 11. årgang"

Transkript

1 Medlemsblad for Nysgjerrigper, årgang Avsender: Norges forskningsråd Returadresse: Nysgjerrigper Norges forskningsråd Postuttak St. Hanshaugen 0131 Oslo Kraftverk under vann Regnskogen

2 Høyrehendte har høyresveis TEKST: INGRID SPILDE Det er ikke bare frisøren og en haug med gelé som bestemmer hvordan sveisen din skal se ut. Noen forskere mener nemlig at litt av frisyren ligger i genene og i hånda du skriver med! Hvis du er kortklipt og ser på hodet ditt rett ovenfra, vil du oppdage at håret vokser i en slags snurr rundt hodet. Det merkelige er at hånden du skriver med, også ser ut til å bestemme hvilken vei denne kveilen skal gå. Er du høyrehendt, går sveisen nesten helt sikkert samme vei som klokka, og det er visst ikke fordi du bruker skrivehånden til å rote rundt oppi håret. En forsker som har studert hårvirvler, mener at genene som bestemmer at du skriver med høyre hånd, også avgjør at manken skal gå med klokka. Men er det da slik at hårsnurren til alle de venstrehendte går motsatt vei? Ikke nødvendigvis. Her er det nemlig like stor sjanse for at sveisen går mot høyre som mot venstre. Ni av ti mennesker på jorda bruker helst den høyre hånden til å kaste og skrive med. Før var det ikke så moro å være keivhendt. For bare noen år siden ble skolebarn tvunget til å skrive med høyre hånd. I riktig gamle dager trodde folk at de venstrehendte var trollmenn og hekser. Og selv om forskerne ikke har funnet svaret på hvorfor noen er venstrehendte, vet vi at det ikke spiller noen rolle hvilken «hendthet» du har. I noen tilfeller kan det også være en fordel å være venstrehendt, for eksempel i håndball! Hei Nå er det ikke lenge til planeten Venus innleder et seks timer langt stevnemøte med sola. Mellom klokka og den 8. juni er du blant de første nålevende menneskene som får observere en Venus-passasje. Husk å skaffe deg solformørkelsesbriller. I denne utgaven av Nysgjerrigper inviterer vi deg til å delta i et skoleprosjekt der du og klassen din kan måle jordas størrelse og avstanden til Venus. Alle som deltar er med i trekningen av et flunkende nytt teleskop! Bor du i eller i nærheten av Oslo, kan du være med på gjennomføringen av siste del av prosjektet under arrangementet i Frognerparken 8. juni. Her kåres også vinnerne av Årets Nysgjerrigper Kanskje er det nettopp du og klassen din som får overrakt prisen av forskningsminister Kristin Clemet? Marianne Løken er prosjektleder for Nysgjerrigper, og redaktør for bladet. 2 hei nysgjerrigper , 11. årgang

3 Nysgjerrigper er Norges forskningsråds tilbud til alle elever og lærere i klasse. Bladet Nysgjerrigper og nett stedet nysgjerrigper.no er viktige deler av tilbudet. Hovedmålet er å oppmuntre barn og unge til å ta vare på og dyrke sin naturlige nysgjerrighet, utforskertrang og fantasi. Tiltaket er Forsknings rådets forsøk på en tidlig rekruttering av unge forskere. Ansvarlig utgiver: Norges forskningsråd Ansvarlig redaktør: Paal Alme Redaktør og prosjektleder: Marianne Løken Redaksjon: Stenstad Kommunikasjon Design og illustrasjon: Forsidebilde: Planten «Hot lips» som lever i regnskogen. (Bildet er fargemanipulert) Foto: SPL/GV-Press Trykk: Aktietrykkeriet Opplag: Nynorsk oversettelse/ språkkonsulent: Aud Søyland Adresse: Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postuttak St. Hanshaugen, 0131 Oslo Telefon Nysgjerrigper: Telefon Forskningsrådet: Telefaks: Internett: E-post: Norges forskningsråd ISSN: Innhold Høyrehendte har høyresveis Om: Genetikk, høyrehendte, keivhendte, hår Tema: Regnskogen Om: Regnskog, planter, dyr, insekter, medisin, miljø, ny forskning Tidevannet lager fremtidens strøm Om: Tidevann, energi, kraft, ny teknologi Forskerfabrikken: Helt fett Om: Eksperimentering, fett, energi, kosthold Olsen, Hansen eller Astrup Meyer? / Navn til besvær 14 Om: Etternavn, fornavn, historie, kultur Prisbelønt solsatellitt Om: Sola, SOHO, satellitt, verdensrommet Kryssord / Vet du svaret? Nysgjerrignøtta / Løsninger på oppgaver Undringsrom: Vannlabben Om: Vann, aktiviteter inne og ute, eksperimentering Skatten i jorda Om: Arkeologi, DNA/arvestoff, mammut, permafrost Frua frå havet Om: Arkeologi, hav, de første menneskene i Norge I neste utgave / nysgjerrigper.no Matematiske utfordringer Om: Matematikk, oppgaver Livet på jorda i fremtiden Om: Fremtiden, liv, mennesker, dyr, miljø, biologi Skoleaktiviteter før og under Venus-passasjen Om: Arrangement rundt Årets Nysgjerrigper 2004 Superkrokodillane Om: Fortidsdyr, krokodiller, arkeologi Rundt omkring Om: Veps, sminke, sinne, blekksprut MILJØMERKET Trykksak Medlemskap For enkeltmedlemmer koster det 100 kroner i året. I første tilsending får du en velkomstpakke med små overraskelser sammen med bankgiro. Deretter mottar du bladet Nysgjerrigper fire - seks ganger årlig. Husk underskrift fra en voksen. Klassemedlemskap koster 100 kroner i året. Både elev og lærer får hver sin avis (maks. 30 eks.) Klasse medlemmer mottar ikke velkomstpakke. Navn på medlem (eller skole og klasse): Adresse: Postnummer: Poststed: Fylke Fødselsdato og -år: telefon: Foresattes/lærers navn: Medlems/lærers e-post: Foresattes/lærers underskrift: Antall elever og lærer(e) i klassen: Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postuttak St. Hanshaugen, 0131 Oslo nysgjerrigper , 11. årgang innhold 3

4 TEMA REGNSKOGEN Rundt jordas ekvator ligger et digert, raggete magebelte av eldgammel jungel. Denne skogen er så frodig at over halvparten av plante- og dyreartene på kloden bor i den. Regnskogen er så gammel at dinosaurer en gang dundret rundt på skogbunnen. Her inne er det evig sommer, og trærne er alltid grønne. Og så regner det i bøtter og spann nesten hver eneste dag. Det er derfor vi kaller den regnskog. TEKST: INGRID SPILDE 4 tema: regnskog nysgjerrigper , 11. årgang

5 REGNSKOGEN TEMA Kvelerfinken Epifytter Det er jammen ikke noen spøk å være plante i regnskogen. Alle vekstene kniver nemlig om solskinnet, og selv de skitneste knep er lovlige. Noen trær satser alt de har på å bli kjempedigre. De strekker stammene opp over alle de andre trekronene, og blir høyere enn et 20 etasjes hus! Nede på bakken må de ordne seg med svære støtterøtter for ikke å velte. De lavere trærne har noen triks på lager, de også. Nesten alle har spesielle ledd i stilken på hvert eneste blad, slik at de kan snu løvet mot sola. Trærne er faktisk så flinke til å sole seg at de tetter igjen hvert minste hull i løvtaket. På bakken er det rene skumringen, og det er bare noen få vekster som tåler å bo her nede. Små planter bør helst ha en lur plan for å snike seg opp i lyset! Spesialknepet til epifyttplantene er å slå seg til på greinene til de store trærne. Der oppe får de massevis av lys. Det er verre med vannet. Noen av epifyttene lager seg rare luftrøtter som kan suge opp vanndamp. Andre har et lite basseng midt mellom bladene sine, og samler opp dammer av regn. I de største kan det skvalpe litervis av vann, hvor det svømmer både krabber og mygglarver. Snylterne spirer også på en grein, men sniker i all hemmelighet røtter ned til bakken. Da kan de slurpe til seg vann og næring, og vokse seg kjempedigre på null komma niks. Den verste snylteren i skogen er kvelerfikenen. Den slynger et helt nettverk av røtter nedover rundt stammen til et intetanende tre, og blir med tida så diger og sterk at den kverker hele treet. Til slutt råtner det helt opp, og kvelerfikenen står igjen på nettingføttene sine. Giftig slange nysgjerrigper , 11. årgang tema: regnskog 5 Maur ALLE FOTO: ARILD HAGEN / REGNSKOGFONDET

6 TEMA REGNSKOGEN Dovendyr FOTO: LIVE DANIELSEN / ARILD GAGEN / REGNSKOGSFONDET En-to-tre-fire Giftig sommerfugl Det er ingen som har klart å telle alle dyreartene i regnskogen, og stakkars den som får jobben! I jungelen bor nemlig verdens største samling av forunderlige, fargerike og farlige skapninger. Her plasker pirajaer og krokodiller i elvene, og på bakken løper alt fra hårete taranteller og bitte små antiloper til stolte jaguarer. I trekronene svinger aper og dovendyr seg i greinene, mens flokker av papegøyer fråtser i frukt blant løvet. For ikke å snakke om alt som kryper og kravler. Skogen skjuler mange millioner forskjellige arter, bare av småkryp! Mange av dem er maur og termitter, og for ei stund siden klarte en insektforsker å finne 50 forskjellige maurtyper på ett eneste tre i Peru. ikke er større enn en norsk småby. Skapninger som bare finnes på ett sted i verden, kalles endemiske, og i regnskogen lever det haugevis av endemiske arter. Noen typer insekter bor for eksempel bare i krona på ett eneste tre. Hugger du treet, blir de borte for alltid. Planten «Hot Lips». FOTO: SPL / GV-PRESS Det blir også vrient å telle dyresort-ene i jungelen fordi mange av dem bare lever på en bitte liten flekk av skogen. Nylig oppdaget forskerne maues marmoset, som er en knøttliten ape. Alle marmosetene i hele verden bor i et område som 6 tema: regnskog nysgjerrigper , 11. årgang

7 REGNSKOGEN TEMA Regnskogen dør! Vi mennesker har ødelagt en tredjedel av all regnskog på kloden. Høvler vi ned resten, kommer vi til å angre. farlige kjemikalier til å jakte eller forsvare seg med, mens andre har lært seg å tåle giftene. Noen dyr bruker til og med andre arters gifter som medisin! Siden regnskogene er så frodige, trodde menneskene at jorda måtte være veldig fin å dyrke mat og beitegress på. Derfor begynte de å rydde digre stykker med skog. Men i virkeligheten er det trærne i jungelen som holder på både vannet og næringa. De lager til og med halvparten av regnværet selv! Selve bakken er bare et pinglete lag med dårlig jord, og etter et par år uten skog er all næringen i de nye åkrene borte. Siden det ikke lenger finnes sterke røtter som kan holde jorda sammen, feier regnskurer fort med seg det meste av jorda. Til slutt er det bare sand og stein tilbake, og plantasjeeierne må ødelegge enda mer skog for å lage nye åkrer. Menneskene svir av områder så store som halve Norge hvert ene-ste år! Hvis vi ikke skjerper oss litt, er alle jordas regnskoger borte om to generasjoner. Forskerne oppdaget for eksempel at en gjeng med sjimpanser i Uganda pleide å spise en plante som tydeligvis smakte helt grusomt. Dyrene plukket av små blader, og svelget dem mens de skar all verdens stygge grimaser. Da forskerne undersøkte planten, fant de ut at den inneholdt sterk medisin mot en hel haug forskjellige sykdommer. Menneskene kan bruke mange av dyrenes og plantenes hemmeligheter til å skaffe mat eller lage medisiner. Det har allerede gitt oss både hodepinetabletter, bananer og sjokolade. Nylig fant en forsker ti forskjellige planter som kan virke mot sykdommen malaria, og en annen har oppdaget at tarantellgift kanskje kan brukes som hjertemedisin. Dessuten tror forskerne at over tusen regnskogsplanter kan ha stoffer som virker mot kreft. Orangutang Trær hugges ned og fraktes vekk fra regnskogen Er det så nøye da? Alle skjønner at folk og dyr som lever av regnskogsplanter, gjerne vil ha jungelen sin i fred. Men hvorfor skal vi i Norge bry oss? Svaret er at mange av skapningene i regnskogen holder på hemmeligheter som vi trenger. Mange lager Og enda har vi bare utforsket noen få av triksene i jungelen. Ødelegger vi skogen, får vi aldri greie på resten. Lær mer om regnskogen på FOTO: REGNSKOGSFONDET nysgjerrigper , 11. årgang tema: regnskog 7

8 Tidevannet lager Verdens første tidevannskraftverk er åpnet i Kvalsundet ved Hammerfest. Tidevannet gir både lys og varme til mange som bor i området. TEKST: TERJE STENSTAD Folket i verdens nordligste by har vært med på en liknende rekord tidligere: I 1891 var innbyggerne de første som fikk elektrisk strøm i Nord-Europa. Nå er de først i verden til å få strøm fra tidevannet. 20 møller Etter mange års forskning på teknologien er en tidevannsmølle festet i havbunnen i Kvalsundet. Mølla er plassert på 50 meters dyp, og strømmen den lager, blir ledet i kabler inn til land. Planen er å sette opp 19 nye møller i løpet av det neste året. Det vil gi nok strøm til alle innbyggerne i kommunen og vel så det. Jevn strømproduksjon Vannmølla fungerer på samme måte som en vindmølle på land. Men i motsetning til en vindmølle som trenger vind for å lage strøm, er ikke vannmølla avhengig av verken vær eller vind. Kreftene i tidevannet er konstante, og flo og fjære inntreffer til faste tider hver eneste dag. Det gjør det lett å beregne hvor mye strøm et tidevannskraftverk kan lage. Enorme krefter Vann har stor tetthet, hele 850 ganger tettere enn luft. Det har du sikkert kjent når du har prøvd å løpe i vann. Tettheten gjør at strømninger i vann kan få voldsom kraft. Blir strømningene og dermed kraften for stor, kan det skade vingene på mølla. Møllene og vingene er derfor konstruert slik at de kan tåle mye større krefter og belastning enn vindmøller. Smale sund godt egnet Kvalsundet er et godt egnet sted til å lage strøm av tidevannskreftene. Strømningene er akkurat passe kraftige til at vannmøllene lager strøm, samtidig som de tåler påkjenningen fra kreftene i havet. Forskerne har funnet ut at forholdene i smale sund er perfekte for tidevannskraft, for der presses tidevannet inn og ut med akkurat passe kraft. Strøm i framtiden Det finnes mange steder i Norge som egner seg til å lage strøm på denne måten. Tidevannskraft kan derfor være framtidens måte å lage strøm på. Forskerne tror vi kan bruke tidevannet globalt til å lage mange ganger så mye strøm som det vi lager i Norge i dag. Tidevannskraft tar dessuten bedre vare på miljøet enn annen strømproduksjon. Mange års forskning Det er 40 år siden forskerne første gang begynte å arbeide med ideen om å lage strøm av tidevannet, men først i dag lar det seg gjennomføre. Mange andre land arbeider også med tidevannskraft, men vi er det første landet som får teknologien til å fungere. Det er flo og fjære to ganger i døgnet. Besøk nysgjerrigper.no for å lese om hvordan tidevannet fungerer (søk på ordet «fjære», eller gå til «Hav og vann»). 8 tidevannskraftverk nysgjerrigper , 11. årgang

9 fremtidens strøm Slik fungerer tidevannsmøllene Alt viktig utstyr som styrer mølla, er samlet på ett sted. Det gjør det enkelt for en dykker å sjekke eller reparere mølla. Når alle de 20 møllene er på plass, vil de lage nok strøm til mer enn 1500 hjem. Strømmen blir ledet i kabler inn til land. Tidevannet renner frem og tilbake i sundet. Strømningene tidevannet skaper, gjør at vingene dreier rundt og lager strøm. Mens selve mølla står stille, skifter vingebladene retning avhengig av om det er flo eller fjære. Tidevannsmølla i Kvalsundet ved Hammerfest fungerer så godt at den snart får selskap av 19 andre møller. Mølla er svær; den rager 31 meter over havbunnen, og hver vinge er 10 meter lang. Siden mølla i Kvalsundet er plassert på 50 meters dyp, kan store skip passere uten å skade den. FOTO: DIA VISION/TORGEIR AUNE nysgjerrigper , 11. årgang tidevannskraftverk 9

10 ved Hanne S. Finstad Isbiter Noen blir skremt av tanken på fett. Men det er ikke ett fett å prøve å unngå fett. Alt som lever, fra bakterier til mennesker, trenger nemlig fett for å leve. Her er noen eksperimenter som viser hvor fantastisk fett er. Fett mot kulde Under huden har vi fettceller som er fulle av fett. Alt annet inni disse cellene, blant annet cellekjernen med arvestoffet, er presset opp i et hjørne for at fettet skal få plass. Når det er kaldt, skal du være glad for det. Bare undersøk selv hvor bra fett isolerer mot kulde. En bøtte Slik gjør du 1 Legg isbitene oppi bøtta og fyll den halvfull med vann. Vent til vannet er godt nedkjølt av isbitene. 2 Fyll den ene hansken halvfull med olje slik at hånden blir omgitt av olje når du stikker den oppi. Vær forsiktig så du ikke mister hansken med olje. Det blir raskt grisete. 3 Ta den andre hånden nedi den tomme hansken. 4 Hold så begge hendene godt nedi isvannet. Fett som energilager Kroppen din trenger energi for å arbeide; fra å puste og bevege seg til å tenke. Kroppen får energi fra maten du spiser. I perioder med sult, som det har vært mange av gjennom menneskenes historie, var det helt nødvendig med et ekstra energilager i kroppen for å overleve. Cellene har funnet ut at det er mest praktisk at et slikt energilager består av fett. Forklaringen ser du på bildet: Selv om de seks knekkebrødene tar mye større plass enn smørklumpen, inneholder de like mye energi. Energi er altså mer tettpakket i fett enn i knekkebrød. Knekkebrød inneholder for det meste en energikilde vi kaller karbohydrater. Vi måler gjerne energi i kalorier. De seks knekkebrødene og den lille smørklumpen inneholder altså like mange kalorier. To gummihansker Matolje 5 Hvordan kjennes det? Merker du forskjeller? Det er liten risiko for å bli rammet av sult i Norge i dag, men det kan skje hvis du er uheldig og går deg bort i fjellet. Da kan et energilager med fett på kroppen bety forskjellen mellom liv og død. Nå skjønner du kanskje hvorfor havpattedyr som sel og hval har et tykt lag med fett under huden. Fettlaget kalles spekk hos disse dyrene. Dyrene trenger det for å holde varmen. 10 forskerfabrikken nysgjerrigper , 11. årgang

11 Fett som beskytter fosteret Mødre får ofte mer fett på kroppen når de er gravide. I tidligere tider, når det var mangel på mat, var et slikt fettlager viktig for å gå gravid. Faktisk mister kvinner menstruasjonen og blir ufruktbare hvis fettlageret er for lite. Slik har naturen forhindret at barn blir født i perioder med sult. I dag blir ofte mødre fortvilte over at de legger på seg under svangerskapet, og mange sliter med å bli kvitt fettlageret på magen etterpå. Fettputa er ikke bare et energilager, men det beskytter fosteret mot uventede støt mot magen. I dette eksperimentet kan du undersøke selv egg (litt avhengig av hvor mange du får lov til å ødelegge!) En rull med fryseposer 4 Hell matolje oppi disse slik at eggposene er omgitt av olje. Knyt godt igjen slik at det ikke blir lekkasje. 5 Ta med alle posene til forsøkskaret ditt. Hold en pose med egg omgitt av vann og olje i den ene hånden og en pose med bare egg i vann i den andre. 6 Hold begge posene i knutene omtrent 10 centimeter over baljen og slipp dem. Matolje Vann En vask, balje eller et badekar som er fl att i bunnen Slik gjør du 1 Legg eggene inn i hver sin pose og hell oppi så mye vann at eggene er omgitt av væske. Det er viktig at det er like mye vann i hver pose. 2 Knyt godt igjen og klipp av den delen av posen som er overflødig. Disse eggene skal nå forestille fostre som flyter rundt i fostervann inni livmoren. 3 Halvparten av disse «eggbabyene» legger du oppi nye poser. 7 Gjenta fallet til eggene er knust slik at plommen lekker ut. Hvor mange fall tålte de? 8 Skriv ned resultatene på et ark. 9 Fordi det varierer litt hvordan eggeskallet er, og hvordan du slipper posene, må forsøket gjentas flere ganger med de andre posene du har gjort i stand. 10 Til slutt regner du ut hvor mange ganger de to innpakningene med egg i gjennomsnitt tålte fallet. Var det noen forskjell? nysgjerrigper , 11. årgang forskerfabrikken 11

12 Alt fett er ikke ett fett Hjemme har du sikkert flere ulike sorter matfett som smør, margarin, solsikkeolje og olivenolje. Tran har du kanskje også, uten at du har tenkt over at tran i hovedsak består av fett. Men hva er egentlig forskjellen på disse fettsortene? Smør eller margarin Olivenolje Tran Termometer To glass Slik gjør du 1 Hell cirka 1 2 desiliter fra oljene og ta cirka 100 gram av det faste smøret eller margarinen oppi hvert sitt glass. 3 Når alt er dypfryst, tar du dem ut igjen. 6 Hold begge posene i knutene omtrent 10 centimeter over baljen og slipp dem. 2 Plasser glassene i fryseren. For at glassene skal stå stødig, er det lurt å plassere dem i en tom isboks. 4 Kjenn på de tre fettsortene med fingrene. Hvordan kjennes de ut? 7 Det faste fettet må du varme i en kjele for at det skal smelte. Hvilken temperatur begynner det å smelte ved? 5. Finn fram termometeret. Når oljene begynner å smelte, stikker du det nedi for å måle temperaturen. Hold termometeret der hvor fettet flyter. Du må gjøre dette før alt smelter. 8 Når du er ferdig, kan du godt blande sammen olivenoljen med tran og fryse den ned igjen. Hvilken temperatur smelter denne blandingen ved? 12 forskerfabrikken nysgjerrigper , 11. årgang

13 Skriv gjerne resultatene dine inn i denne tabellen Type fett Konsistens når det er dypfryst Temperatur når det smelter Tran Olivenolje Smør/margarin Blanding av tran og olivenolje Hva skjer? Selv om alle disse produktene er lagd av fett, inneholder de forskjellige fettsyrer. Fettsyrer er en type molekyler som det finnes mye av i fett. Fettsyrer ser ut som perler på en tråd der perlene består av karbonatomer. Mellom disse karbonatomene er det som oftest bare en kjemisk binding som holder atomene sammen, men det kan også være to. Fettsyrer som inneholder slike dobbeltbindinger, er mer bevegelige enn de som bare inneholder enkeltbindinger. Jo flere dobbeltbindinger, desto mer bevegelig. Dobbeltbindingene gjør fettsyrene i stand til å bøye og bukte seg. Derfor tiner fettsyrer med dobbeltbindinger ved lavere temperaturer enn fettsyrer uten dobbeltbindinger. Fiskefettsyrene i tran har fem og seks dobbeltbindinger. Den viktigste fettsyren i olivenolje har bare én dobbeltbinding. I smør og margarin er det derimot en god del fettsyrer uten dobbeltbindinger. Stemmer denne informasjonen med de resultatene du fikk? Kan du nå forklare hvorfor tran kan stå i kjøleskapet, mens olivenolje må lagres på et varmere sted? Fett fakta Fett med umettede fettsyrer som matoljer og fiskefett er ekstra sunt for kroppen. Fett med mange mettede fettsyrer, som smør, bør vi ikke spise for mye av. Fettsyrer med dobbeltbindinger blir også ofte kalt umettede. Det betyr i praksis at de er sultne. Den ekstra bindingen de har mellom karbonatomene, kan de bruke til å binde seg til andre stoffer. Derfor kan slike fettsyrer raskt bli omdannet til viktige og spennende molekyler i kroppen. Fiskefettsyrene i tran og feit fisk er gode for blodomløpet, hjernen, leddene og mye annet i kroppen. Derfor bør vi spise tran eller fisk hver uke. nysgjerrigper , 11. årgang forskerfabrikken 13

14 Olsen, Hansen eller kanskje Astrup Meyer? Det er bare 75 år siden familier i Norge fikk faste etternavn. Fram til da var det vanlig at mor, far og barn hadde hver sine etternavn. TEKST: IVAR UTNE Etternavn ble vanlig på 1700-tallet. Men på den tiden var det bare noen få familier der mor, far og barn hadde samme etternavn. Dette var helst familiene til prester og handelsmenn. Ofte hadde foreldrene eller besteforeldrene til disse kommet fra Danmark eller Tyskland. Derfor hadde de danske og tyske etternavn. En het Mads Astrup, der Astrup er et dansk etternavn. Andre hadde tyske etternavn, som Fredrik Wessel og Else Meyer. Og noen hadde norske etternavn, som Nicolai Wergeland. Etternavn fra far Det var skikk at man hadde hver sine etternavn, slik at det ikke var noe fast etternavn i familien. Det vanligste var å lage etternavn av farens fornavn. Per Andersøn eller Per Andersen hadde en far som het Anders til fornavn. Maria Larsdatter var Lars sin datter. Mann og kone hadde hvert sitt etternavn også etter at de giftet seg. Andre kalte seg etter plassen der de bodde. Bodde man på en plass som het Haugen, het de som bodde der, gjerne Jens Haugen og Marta Haugen. Eller han kalte seg gjerne bare Jens på Haugen. Kona kunne også kalle seg etter plassen hun var født. Var hun født på Eide, kunne hun fortsette å hete Marta Eide hele livet. Samme etternavn i byene Inntil 1850 bodde de fleste på landsbygda, men flere og flere begynte å flytte til byene for å få arbeid i fabrikker, i butikker og på kontorer. Det var på denne tiden folk i byene begynte å ta samme etternavn for hele familien. Vanligvis var dette etternavnet til mannen i huset. Hvis han het Per Andersen, kalte kona og barna seg også Andersen. Og når barna igjen fikk barn, het de også Andersen til etternavn. Slik fortsatte etternavnet til etterkommerne. Folk som flyttet til byen, tok heller navnet etter plassen der de kom fra, slik at hele familien kunne kalle seg Haugen. Og etterkommerne heter kanskje Haugen til etternavn i dag. Lov om etternavn I 1923 bestemte Stortinget at alle i en familie måtte ha felles etternavn, også de som bodde på landsbygdene. Da måtte far, mor og barn ha likt etternavn. Senere har det igjen blitt vanlig at far og mor har forskjellige etternavn. Mange barn har i dag enten etternavn etter mor eller far, eller begge deler. Navn til besvær TEKST: TERJE STENSTAD I fjor fikk vi en ny lov om personnavn. Loven gjør det mulig for foreldre å kalle barn for stort sett hva som helst. På Østlandet bor Pen, Bra og tre menn som heter Teit. Og på Vestlandet bor kvinnen Sur. Rundt om i landet bor fire som heter Rulle. Ingen av dem heter Stein til mellomnavn. Tunge eller Kinn? Det finnes mange morsomme norske etternavn også. Mange familier har etternavn som også er navn på kroppsdeler og organer: Panne, Tunge, Kinn, Pung, Kne, Nyre, Lever, Finger, Hake, Rygg og Skalle. Det hjelper derfor lite med et vanlig fornavn som Tom hvis du heter Skalle til etternavn. Og vi får håpe familien Lever ikke blir fristet til å døpe gutten sin for Jesus. For ikke så lenge siden var det en uhøytidelig konkurranse om hvem som har Norges morsomste navn. Kvinnen Durdei Disenbroen og mannen Hassan Isbilen vant konkurransen. Hva med deg, har du et uvanlig fornavn eller etternavn? 14 etternavn og personnavn nysgjerrigper , 11. årgang

15 Prisbelønt solsatellitt Siden 1995 har satellitten SOHO gitt oss viktig informasjon om sola. Nå har SOHOforskerne fått verdens viktigste pris innen romforskning for arbeidet sitt. Prisen kalles «The Academy Laurels for Team Achievements», og er tidligere gitt til blant andre forskerne ved romstasjonen MIR. SOHO har gitt oss bedre forståelse for hva som skjer inne i sola, og hvordan den påvirker klimaet på planeten vår. SOHO har blant annet varslet om store solstormer. Solstormene kan bli så kraftige at de ødelegger kraftnett og datamaskiner, og virker inn på navigasjon om bord i fly og skip. Siden 1995 har SOHO gått i bane rundt sola. Satellitten har mange avanserte instrumenter og måleapparater som undersøker sola. Instrumentene har tatt bilder av sola og sendt opplysninger ned til datamaskinene til over tusen solforskere i tjue land. Flere norske forskere har vært involvert i arbeidet med SOHO. FOTO: NASA For noen måneder siden eksploderte sola i de største solstormene forskerne noensinne har registrert. Satellitten SOHO gir oss viktig informasjon om blant annet disse eksplosjonene, slik at vi kan være bedre forberedt her på jorda. Hos Statistisk sentralbyrå kan du finne ut hvor mange som har samme navn som deg: Mer om navn på nysgjerrigper.no Les om SOHO på nysgjerrigper.no Du kan også besøke SOHOs nettsted nysgjerrigper , 11. årgang etternavn og personnavn 15

16 Kryssord Bortover 2 Hele greia 5 Motsatt av vestre 8 Flo og fjære 10 Gi, gir,, har gitt 12 Skumle beist 15 Kjake 16 Rød Valgallianse 17 Sted der du pusser tennene 19 Glane 20 Hadde en anelse 22 Borte 23 Forkortelse for elektrisitet 24 Association of Norwegian Students Abroad 26 Olympiske leker 28 Kjekk og Ikke romslige 31 «Gå» på engelsk 32 En forsker som leter i jorda etter gamle ting 36 De er til å øse med 37 Mene Nedover 1 Stokk 2 Anno Domini 3 Drar speiderne på 4 Fjernsyn 5 Øystein Nilsen 6 Prate 7 Skog som får mer enn 2000 med mer regn i året 9 kadabra 11 Jentenavn 13 Sel med lange tenner 14 Guttenavn 18 Det motsatte av spørsmål 21 Øy og land utenfor Kina 23 Kommer fra høna 25 Bruk stekepanne! 27 Plassere 30 Kjærlighetsgud 33 Legge dyna pent 34 Ubestemt artikkel 35 Le, ler,, har ledd Vet du svaret? INSEKT 4 poeng 3 poeng 2 poeng 1 poeng Det vitenskapelige navnet er årevinger. I samme familie som maur. Har fire vinger. Er gjerne gul og svart, og kan stikke. PERSON Hun var en av de første nordmennene. Levde i den eldre steinalderen for 8600 år siden. Har fått tilnavnet «Fruen fra havet». Holdt til i Søgne, lengst sør i Norge. LITT AV HVERT (individuelle spørsmål) Hva er en endemisk art? Pattedyr som lever i havet har spekk. Hva kalles det tilsvarende hos mennesker? Navn på solsatellitt. Her regner det i bøtter og spann hver eneste dag. INSEKT: Veps PERSON: Søgnekvinnen LITT AV HVERT: 4 poeng: Arter som kun finnes ett sted i verden 3 poeng: Fett 2 poeng: SOHO 1 poeng: Regnskog 16 kryssord vet du svaret nysgjerrigper , 11. årgang

17 Nysgjerrignøtta i forrige utgave: Uoppdagede arter i havdypet Mange av leserne sendte inn fantasifulle tegninger av uoppdagede arter som kanskje lever i havdypet. Vi har trukket ut fem vinnere som får tilsendt Nysgjerrigpers bok «Våre gåtefulle egenskaper» og bokmerke. Anita K. J. Aune fra Hovin Jørgen K. Buvarp, 9 år, fra Klæbu Anette Larsen Farstad, 11 år, fra Straume Tobias Abrahamsen, 11 år, fra Sarpsborg Nysgjerrignøtta Lag en tegning fra regnskogen enten av et dyr eller insekt, av planter eller trær. Send inn tegningen til: Nysgjerrigper Norges forskningsråd, Postuttak St. Hanshaugen, 0131 Oslo Vilde Heldal, Oslo Du kan også skanne tegningen og sende den på e-post til Merk e-posten eller konvolutten: Nysgjerrignøtta 2-04 Frist: 1. juni. Fem vinnere får tegningen sin på trykk og får tilsendt T-skjorte og bokmerke i premie. Løysingar matematiske utfordringar s Ja, det er mogleg. Uansett kva for ein veg du vel, endar du ved krysset utanfor Kairo. 2. Mia og Marius får åtte kvar, mens Farbror Melker må nøye seg med fire bitar. 3. Vi kan tenkje slik: Sidan gruppa til Marius brukte seks minutt, og Mia og Miro skulle gå tre gonger så langt, ville dei brukt 18 minutt dersom dei hadde halde same fart som Marius. No brukte dei berre halvparten (ni minutt), altså må dei ha gått dobbelt så fort. 4. Slik kan spegelen setjast saman: nysgjerrigper , 11. årgang så urettferdig 17

18 SERIE UNDRINGSROMVannlabben Vann kan brukes til mye annet enn drikke. Prøv noen av disse aktivitetene! Noen kan du gjøre ute, mens andre passer best innendørs. TEKST: DAGNY HOLM Gjør saltvann til ferskvann Sett et tungt krus eller glass midt i et vaske vannsfat eller en stor bolle som er flat i bunnen. Fyll saltvann fra sjøen oppi fatet til det står et godt stykke opp på kruset. Fest plastfolie med strikk over vaskevannsfatet og legg en liten stein på midten, rett over kruset. Så setter du hele ferskvannsmaskinen ut i sola. Når saltvannet blir varmt, gir det fra seg vanndamp uten salt. Dampen samler seg til vanndråper på undersiden av plasten og renner ned i kruset. Smart, ikke sant? Spikk en båt Det letteste er å spikke båten av et stykke furubark, men du kan også bruke en bit rekved som du finner i fjæra. (Det blir bare litt mer jobb!) Spikk båten til i den fasongen du vil ha. Hvis du lager den flat som en flåte, velter den ikke så lett. Hvis du lager den smalere og mer «båtaktig», blir den ikke så stø. Da kan du skjære en smal sprekk på langs av båten på undersiden. Så lar du båten ligge under vann en halvtimes tid, med en stein på. Når båten har trukket til seg nok vann, presser du en spiker eller en femkroning inn i sprekken på undersiden, som ballast. Så lager du et hull litt foran midten på båten og setter inn en fuglefjær eller et blad som seil. Kast loss! 18 tema eller tittel nysgjerrigper , 11. årgang

19 Kjekt å ha: kniv, spiker, femkrone, et stykke furubark, litt rekved, et blad, en fuglefjær, et fat, et stykke plastduk, et krus, en liten stein, et badekar, en pappbit, saks, et såpestykke, fyrstikker, noen sukkerbiter, oppvaskmiddel Magiske vann-triks Her kommer to vann-triks som virker nesten magiske. Men alt som skjer, er helt naturlig. Vann er satt sammen av bitte små vannmolekyler. Vannmolekylene på overflaten av vannet holder så hardt på hverandre at det nesten kan se ut som om vannet har hud. Vi kaller det for overflatehinna. Dansende fyrstikker Slik gjør du: Båt med såpemotor 1 Vask badekaret helt reint og skyll godt. (Du kan også bruke en vanlig håndvask.) Fyll karet med reint vann og vent til vannet er helt blikkstille. 2 Klipp ut en pappbåt og lag et lite hakk bak. Press et såpestykke inn i hakket. 3 Sett båten på vannet i den ene enden av karet og se hvordan den beveger seg. Kanskje du kan eksperimentere med passasjerer av lego og ror av en binders, for eksempel? Hva skjer? Såpa gjør at vannmolekylene ikke holder så godt sammen bak båten, der såpestykket er. Foran er overflatehinna sterkere og trekker båten framover. 1 Fyll reint vann i en bolle og vent til det er helt stille. Legg forsiktig noen fyrstikker i et pent mønster på vannet. 2 Dypp en sukkerbit forsiktig ned i midten av bollen. Hva skjer med fyrstikkene? 3 Ta opp sukkerbiten og få alle fyrstikkene tilbake på plass. Så drypper du en dråpe oppvaskmiddel i midten av bollen. Hva skjer med fyrstikkene nå? Hva skjer? Når du dypper sukkerbiten ned i bollen, suger den til seg litt av vannet. En liten vannstrøm trekker fyrstikkene med seg inn mot sukkerbiten. Når du drypper oppvaskmiddelet midt i bollen, blir overflatehinna svakere akkurat der. Overflatehinna langs kanten er sterkere og trekker fyrstikkene til seg. nysgjerrigper , 11. årgang tema eller tittel 19

20 Skatten i jorda Dypt under jorda ligger eldgammelt DNA fra forhistoriske dyr. Men går det an å bruke genene til å gjenskape de utdødde skapningene? TEKST: INGRID SPILDE I 1977 fant forskere en nesten hel, dypfryst babymammut i Sibir i Russland. ALLE FOTO: SPL/GV-PRESS Verden kryr av gener. Du har mange milliarder av dem i din egen kropp, og knasker i deg enda flere hver gang du spiser. Hver eneste levende celle i hele verden har et helt sett av gener. Dette arvestoffet (DNA-materialet) er bitte små oppskrifter på hvordan plantene, dyr og bakterier skal leve og se ut. Siden ingen skapninger er nøyaktig like, betyr det at hvert eneste vesen har DNA som er litt forskjellig fra alle andres. Når dyr og planter dør, begynner de å falle fra hverandre. De aller fleste celler blir borte for alltid, med oppskrift og det hele. Men ikke alle. Putter du celler fra døde dyr og planter i fryseren, kan de nemlig holde seg i tusenvis av år. Og det er akkurat det som har skjedd. Kloden har nemlig sin egen gedigne fryser der den har gjemt unna restene av utdødde vesener. Iskalde gener fra fortida I landene som ligger langt nord og sør på planeten, er det skrekkelig kaldt. Om vinteren hersker den barskeste kulde, og selv midt på sommeren lurer frosten like under overflaten. 20 skatten i jorda nysgjerrigper , 11. årgang

21 Hjertet til babymammuten. Mange steder har det vært minusgrader under jorda i uminnelige tider. Dette kalles permafrost, og virker som verdens største og eldste fryser. Her ligger lag på lag med gammelt rusk og avfall, og jo lengre ned man kommer, desto eldre blir jordlagene. Men finnes det dypfryst DNA der nede også? En dansk forsker boret seg nylig ned i permafrosten i Sibir, og fant verdens eldste DNA. Les om sauen Dolly, elefanter og forhistoriske dyr på nysgjerrigper.no Det viste seg nemlig at selv år gamle jordlag fremdeles var spekket med små biter av gener fra døde planter. Og ikke nok med det. Prøvene inneholdt dyre-dna også! Forskerne fant bombesikre spor etter både mammut, reinsdyr og moskusokser. Dermed kan den frosne jorda fortelle oss en hel masse om livsforhold som ingen av oss har sett. Det gjelder bare å ta mange prøver fra forskjellige dybder og områder. På den måten kan du se hvilke planter og dyr som har bodd i området til forskjellige tider, og hvordan landskapet og dyrelivet har forandret seg. Men noen forskere drømmer om å bruke det gamle DNA-materialet til noe mer. Kan man lage en mammut? Mammuten er et slags hårete elefantdyr som pløyde rundt i snøfonnene oppe i polarområdene for titusenvis av år siden. Forskerne har funnet både fossile knokler og støttenner fra fortidsdyra. Men i 1977 skjedde det noe spesielt. Da spadde nemlig noen bygningsarbeidere opp en nesten hel, dypfryst mammut fra permafrosten i Sibir. Mammuten var så godt bevart at det så ut som om den nylig hadde dødd, enda den i virkeligheten hadde ligget i jorda i over år. Kanskje DNA-materialet er så godt bevart at vi kan finne hele oppskriften på dyret, tenkte forskerne. Da går det muligens an å putte den inn i ei eggcelle og få den til å vokse til en hel mammut? Vi klarte det jo med sauen Dolly. Men det å lage en mammut er nok lettere sagt enn gjort. Skal egget vokse og utvikle seg riktig, må DNA-materialet nemlig være helt perfekt. Og selv om den dypfrosne mammuten så ganske fin ut på utsiden, hadde det skjedd saker og ting inne i kroppen. Når celler fryser, blir de nemlig fulle av små, sylskarpe isnåler som kutter DNA-materialet i fillebiter. Derfor kunne forskerne bare finne løse deler, og det går jo ikke an å lage en mammut med halve oppskriften! Mamlefant Det er likevel ikke alle som har gitt opp drømmen. Noen japanere leiter febrilsk etter frosne hann-mammuter som fremdeles har sædceller i kroppen. Planen er å gjøre ei elefantjente drektig, og så håpe på at barnet blir en slags mamlefant. Men de fleste forskere tipper at hele forsøket går i vasken. For det første er DNA-materialet ganske sikkert klipt i stykker av frosten, og for det andre er mammutene og elefantene to forskjellige arter, akkurat på samme måte som mennesker og sjimpanser. Men det er jammen ikke godt å si hva smarte forskere kan få til i fremtiden. Og klarer de å ale fram en ekte mammut, er det ikke umulig at de kan lage flere dyr også. Det har nemlig dukket opp frosne biter både av ullhåret neshorn og bison i permafrosten. Forskeren Erika Magelbog arbeider med å ta ut DNA fra en fossil tann. nysgjerrigper , 11. årgang skatten i jorda 21

22 Frua frå havet Her ser du restar etter Søgnekvinna. På staden der ho vart funnen, fann forskarane òg beinrestar etter andre menneske. Kanskje staden var ein gravplass? I så fall er dette den eldste gravplassen vi kjenner i Norden. FOTO: ANNE WINTERTHUN/NIKU Kven var dei første menneska som levde i Noreg? Korleis såg dei ut, og korleis levde dei? Sidan menneske sjeldan lever særleg lenger enn til dei er 100 år gamle, er det ingen vi kan ringje til for å spørje om råd. Men heldigvis kan knoklar, bein og tenner fortelje mykje om historia vår. TEKST: TERJE STENSTAD Det var ein gong for lenge, lenge sidan For år sidan, etter istida i den eldre steinalderen. Den gongen var havet i Nordsjøen lågare enn i dag, og ein kunne gå tørrskodd mellom Sverige, Danmark og England. Det var då dei første menneska kom og busette seg i landet vårt. Ein av dei første som budde her, var ei vever, lita kvinne. Ho budde i Søgne, heilt sør på tuppen av Noreg. Livet var veldig annleis i Noreg den gongen. Isen låg framleis tung og massiv og dekte delar av landet. Men her nede i sør var det tørt, varmt vêr. Om somrane kunne temperaturen kome opp i grader. Som andre menneske på den tida heldt kvinna seg i live av maten ho fann i naturen. Heile livet budde ho ved havet, og mesteparten av maten fanga ho der fisk, skjel, krabber, sel, småkval og tang. På land sanka ho nøtter, røter og egg. Fuglar fanga ho òg. Alt før ho fylte 40 år, døydde ho. Hovudskallen fortel historia For nokre få år sidan var det nokon som fann restar etter kvinna. Hovudskallen hennar, nokre knoklar og tenner låg bevarte i havbotnen ved Søgne. Då forskarane undersøkte desse, fann dei ut at dei tilhøyrde ei kvinne som hadde levd for 8600 år sidan! Dei få restane var alt dei trong for å fortelje historia om Søgnekvinna eller «Frua frå havet» som ho òg blir kalla. Ho er førebels den personen som har levd for lengst tid tilbake, av dei menneska vi har funne restar etter i Noreg. Sidan det den gongen var land der vi 22 frua frå havet nysgjerrigper , 11. årgang

23 I neste utgave Neste utgave av Nysgjerrigper kommer i posten til deg i slutten av august. I bladet kan du blant annet lese om: Korleis såg ho ut, frua frå havet? Søtsaker, godteri og sukker står i fokus i Nysgjerrigpers utgave etter sommerferien. Også i Forskerfabrikken står søtsakene i sentrum. Vi har vært i et forskningslaboratorium og undersøkt hvorfor mus og rotter er så viktige i enkelte forskeres arbeid. Er du glad i å kaste fiskesprett? En amerikaner holder for øyeblikket verdensrekorden med 38 sprett. Nå gir vi deg oppskriften på hvordan du blir en best mulig fiskespretter ved hjelp av helt ferske forskningsresultater. har hav i dag, vart restane etter Søgnekvinna liggjande i havet fram til vi fann henne. Utruleg nok trong ikkje forskarane fleire ting for å fortelje historia om korleis kvinna levde, sjølv om det er ufatteleg lenge sidan. Berre ved å undersøkje tennene fann forskarane for eksempel ut at ho hadde vore sjuk og i periodar hadde fått lite mat då ho var barn. Ved å granske hovudskallen har ein klart å lage eit bilete og ein modell av korleis ho såg ut. Vi kan ikkje vite eksakt korleis ho såg ut, men sannsynlegvis såg ho ut som på biletet. nysgjerrigper.no Og du kan selvsagt lese alt om vinnerne av Årets Nysgjerrigper 2004 Aktivitet * Inspirasjon * Opplevelser * Gode historier I begynnelsen av mai vil du oppleve at nysgjerrigper.no endrer utseende. Nysgjerrigpers nettsted inneholder nå flere hundre artikler. I tillegg finner du mange aktiviteter som kan gjennomføres både på skolen og i fritiden. Du kan også laste ned Nysgjerrigper-bladet fra nettstedet. Fra og med denne utgaven inneholder pdf-filene av bladet klikkbare lenker ut på Internett. Endelig foreligger også Nanoskopet på nysgjerrigper.no. Vi beklager forsinkelsen, men lover deg en nanoskopisk opplevelse! nysgjerrigper , 11. årgang frua frå havet 23

24 Matematiske OPPGAVENE ER LAGD AV MATEMATISK INSTITUTT VED UNIVERSITETET I OSLO I påskeferien har Mia og Marius vært hos farbror Melker i Sverige. Ein morgen satt dei ved frokostbordet og la planar for dagen: Kanskje vi skal gå ein tur på skøyter, seier han, isen på Vallentunasjøen er framleis tjukk, og dei har brøytt fleire løyper. Mia og Marius lyser opp, dei har aldri før gått på skøyter på ein diger innsjø. Det er alt mange menneske ute på isen, og dei kan velje mellom fleire løyper. På eit kart ved parkeringsplassen er løypene teikna inn. Kartet ser slik ut: Oppgåve 1 Vi startar ved parkeringsplassen. Er det mogleg å gå gjennom alle dei raude løypene på sjøen utan å gå eit strekk meir enn éin gong? Og dersom det er mogleg, kvar endar vi då? 24 matematiske utfordringar nysgjerrigper , 11. årgang

25 utfordringar Ute ved vendinga i Fransviken tek Mia og Marius og Farbror Melker ein liten rast. Er det nokon som vil ha litt sjokolade? spør farbror Melker og plukkar opp litt «godis» frå sekken. Han brekker sjokoladen i tjue bitar. Viss de tek like mange bitar kvar og eg nøyer meg med halvparten av det de får, kor mange bitar får kvar av oss? På veg tilbake mot parkeringsplassen møter dei farbror Melkers nabo Malin, som har med seg hunden Miro. Hunden synest det er kjempegøy å trekkje Malin etter seg på isen. Mia og Marius får prøve ein tur kvar. Ved løypekrysset utanfor Finnenäset deler gruppa seg. Miro med Mia på slep tek vegen rundt Häggvik, mens dei andre dreg rett over til Kairo. Vi ser kven som kjem først, det er tre gonger så langt rundt som tvers over, så de må forte dykk! Mia er raskt i gang. Marius, farbror Melker og Malin hiv seg av garde, og seks minutt seinare er dei framme ved Kairo. Tre minutt seinare kjem Miro med Mia på slep. Det betyr at Mia og Miro har kjørt dobbelt så fort som oss, seier Marius. Mia nikkar bekreftande. Oppgåve 3 Korleis kunne Mia og Marius finne ut at Mia og Miro hadde gått dobbelt så fort som dei andre tre? Då dei kjem tilbake til parkeringsplassen, oppdagar dei til si forskrekking at sidespegelen på bilen er knust. Det har vel vore så mykje menneske og bilar her at det har vorte for trongt, seier farbror Melker og tek det heile med stor ro. Kan ikkje de samle opp delane og prøve å setje dei saman? Spegelen var rektangelforma, og det ser ut som om han har delt seg i fem bitar. Oppgåve 4 Kan du setje saman desse fem delane slik at dei dannar eit rektangel? Løysing sjå side 17 Oppgåve 2 Ein sjokolade er delt i tjue like store bitar. Mia og Marius får like mange kvar, mens farbror Melker får halvparten så mange som kvar av dei. Kor mange sjokoladebitar blir det på kvar? nysgjerrigper , 11. årgang matematiske utfordringar 25

26 Livet på jorda i Mye tyder på at livet på jorda er inne i en tøff periode, og at problemene stort sett er skapt av oss mennesker. Vi jakter og fisker for mye, vi ødelegger viktige leveområder for dyr og planter, og vi forurenser luft og vann. Resultatet er at mange arter av planter og dyr dør ut. TEKST: EIRIK NEWTH Det har alltid vært slik at arter som ikke er tilpasset naturen de lever i, dør ut av seg selv. Men nå dør mange, mange flere arter enn de som dør ut av seg selv. Enkelte forskere tror at arter dør ut hvert år. Selv om det finnes millioner av arter, er tallet uhyggelig høyt. Arter kommer og går Likevel betyr det ikke at livet kommer til å forsvinne. Jorda har nemlig gjennomgått mange «masseutdøinger» tidligere, senest for 65 millioner år siden, da dinosaurene og de fleste andre dyrearter forsvant ganske brått. Etter hver slik hendelse har nye arter dukket opp. Etter at dinosaurene forsvant, ble først fuglene og deretter pattedyrene de viktigste store dyrene på planeten. Og på samme vis kan masseutdøingen som nå foregår, føre til at nye arter er viktige på jorda om noen millioner år. Mennesket dør ut? 99,9 prosent av alle arter som har eksistert på jorda tidligere, er dødd ut i dag. Siden mennesket også er en art, betyr det at sjansene er store for at vår art vil forsvinne. Det kan tenkes at vi klarer å utrydde oss selv, ved å ødelegge miljøet eller ved å lage farlige «supervåpen». Men vel så sannsynlig er det at vi dør ut på grunn av naturlige forandringer i naturen rundt oss. Klimaforandringer I flere millioner år har jordas klima gjennomgått voldsomme forandringer. For femten tusen år siden var det istid, og Norge var dekket av en kilometertjukk isbre. Klimaforskerne regner med at vi vil få en ny istid om noen tusen år. Da vil alle land langt mot nord dekkes av isbreer igjen, mens land lenger mot sør vil få et kaldere og tørrere klima. Siden så mye vann ligger som is på land, vil havnivået synke kraftig, og blant annet kan Middelhavet tørke ut. 26 livet på jorda i fremtiden nysgjerrigper , 11. årgang

27 ILLUSTRASJON: ANNETTE HALVORSEN nysgjerrigper , 11. årgang livet på jorda i fremtiden 27

28 Tusenvis av arter som er tilpasset dagens klima, vil forsvinne. Det samme skjedde under forrige istid da det ble varmere i været og havet begynte å stige. Varmeperioder og istider Etter enda noen tusen år vil istiden avløses av en ny varmeperiode, som så blir fulgt av nok en istid. Slik vil istidene komme og gå i millioner av år fremover, og i takt med dem vil arter dukke opp og forsvinne. Istider er selvsagt ikke det eneste som påvirker utviklingen. Store vulkanutbrudd og kollisjoner med asteroider fører til at jorda dekkes av tette, forurensende skyer, noe som kan utløse masseutdøinger. Ingen vet når vi neste gang treffes av en kjempestein fra verdensrommet. Det eneste som er sikkert, er at livet vil forandre seg sterkt når det skjer. Kontinenter i bevegelse Livets utvikling påvirkes også av at verdenskartet sakte, men sikkert forandrer utseende. Kontinentene beveger seg langsomt i forhold til hverandre, for eksempel fjerner Amerika seg fra Europa med én centimeter i året. I dag er landjorda delt opp i fire store øyer, Amerika, Australia, Antarktis og den kjempesvære øya som utgjøres av Afrika, Europa og Asia. Men om hundre millioner år vil både Amerika og Europa/Asia ha delt seg opp i mindre biter. Når arter blir isolert på øyer, utvikler de seg i helt ulike retninger. Dyre- og plantelivet i Australia, New Zealand og Madagaskar er enestående, fordi øyene har vært isolert så lenge. Antakelig vil livet på jorda være enda mer mangfoldig om hundre millioner år enn i dag. Ett kjempekontinent Om 200 millioner år vil verdenskartet ha forandret seg igjen. Da har alle de store øyene slått seg sammen til ett kjempekontinent. De forskjellige artene som har utviklet seg på øyer i tidligere tider, vil nå bevege seg fritt og konkurrere direkte om maten med arter fra andre øyer. Bare de som er best tilpasset, vil overleve. Livet på superkontinentet vil være mindre mangfoldig, og kanskje vil en dyregruppe dominere helt. Det var det som skjedde sist vi hadde et superkontinent på jorda, for 225 millioner år siden. Den gang var det krypdyr-gruppen dinosaurene som viste seg å være best tilpasset, og i 150 millioner år var alle de største dyra på jorda dinosaurer. Hvilken dyregruppe som er størst om 200 millioner år, er det umulig å si i dag. En ny dinosaurtid? Det blir nok ikke insekter, for de er konstruert slik at de ikke puster skikkelig hvis de blir for store. Kanskje vil krypdyrene komme tilbake, og gi oss en ny dinosaurtid? Den engelske forskeren Dougal Dixon har undret seg over hva slags dyr fremtiden vil bringe. Han har spekulert på om blekksprutene kryper opp på land og overtar mange av de samme plassene i økosystemet som pattedyrene har i dag. I en slik fremtid vil det finnes planteetere, kjøttetere og kanskje intelligente vesener, men de vil ha åtte armer og bein og spise maten sin med et nebb. Når kloden sier adjø Hvor lenge kan livet klare seg på jorda? Nesten alt liv er avhengig av energien fra sola, og den kommer til å lyse i mer enn fire milliarder år til. Men lenge før den tid vil livet ha forsvunnet fra planeten vår. Sola blir langsomt varmere, og om en milliard år vil det skape ulevelige temperaturer. De siste organismene på jorda vil antakelig være bakterier som tåler ekstremt høye temperaturer. Om jordiske livsformer skal overleve etter dette, må de kunne reise for eksempel til planeten Mars, som vil ha et mildt og godt klima på denne tiden! 28 livet på jorda i fremtiden nysgjerrigper , 11. årgang

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3 Nynorsk Leite etter mat Her er tre prosjekt som handlar om kva små skapningar et, og korleis dei leiter etter mat. Først må du finne verkelege maur,

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ

BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ HVA ER EN REGNSKOG? Visste du at over halvparten av alle dyr og planter på jorden bor i regnskogen? Regnskogen er verdens

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

Av Hanne S. Finstad og Norunn K. Torheim, Forskerfabrikken i samarbeid med Naturfagsenteret

Av Hanne S. Finstad og Norunn K. Torheim, Forskerfabrikken i samarbeid med Naturfagsenteret Vi utforsker fett Av Hanne S. Finstad og Norunn K. Torheim, Forskerfabrikken i samarbeid med Naturfagsenteret Fett har et dårlig rykte. Mange er redde for å få for mye fett på kroppen, og de tror det er

Detaljer

Hva er alle ting laget av?

Hva er alle ting laget av? Hva er alle ting laget av? Mange har lenge lurt på hva alle ting er laget av. I hele menneskets historie har man lurt på dette. Noen filosofer og forskere i gamle antikken trodde at alt var laget av vann.

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Hovin skole har unike muligheter for å ha undervisning utendørs. I vår var prosjektet Klima, Miljø og Livsstil sammen med 1. og 2. trinn på Kælahaugen,

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 3 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse KOMPETANSEMÅL Generelt om naturfag: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare

Detaljer

Bidrag til Hjernekraftprisen 2014

Bidrag til Hjernekraftprisen 2014 Bidrag til Hjernekraftprisen 2014 Anne Sverdrup-Thygeson og Tone Birkemoe, Institutt for Naturforvaltning, NMBU. Ås, 7. november 2014 Vi er insektforskere, og i forskergruppa vår ser vi på hvordan biller

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 1. Bokmål

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 1. Bokmål Kari Kolbjørnsen Bjerke Kartlegging 1 Bokmål Del 1 Gorilla gorilla Tora ser på de store, sorte dyrene. Gorillamammaen beveger seg smidig. Kroppen svinger fra side til side. Gorillababyen klamrer seg bakpå

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

Krypende post Uke 42. Epledagen: Livet på avdelingen:

Krypende post Uke 42. Epledagen: Livet på avdelingen: Livet på avdelingen: Feiekosten er en stor favoritt for tiden. Vi har mange flinke feiere som feier både gulv og tepper.. Krypende post Uke 42 Epledagen: Fredag 17.oktober var det epledagen!! Dette ønsket

Detaljer

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER SpireRØD Bokmål Kapittelprøver Oppsummering av målene: Etter hvert kapittel i Spire rød er det en tekstramme som oppsummerer målene. Læreren bør ta seg tid til å gjennomgå disse

Detaljer

Oppgaver i naturfag, 9-åringer

Oppgaver i naturfag, 9-åringer Oppgaver i naturfag, 9-åringer Her er gjengitt de frigitte oppgavene fra TIMSS 95. Oppgavene fra TIMSS 2003 ventes frigitt i løpet av sommeren 2004 og vil bli lagt ut kort tid etter dette. Oppgavene under

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim

MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim Slik går du frem: 1. Velg deg en ramme. 2. Du skal nå lage et vakkert bilde

Detaljer

Widar Aspeli. Sort enke. Mustangen. Gyldendal

Widar Aspeli. Sort enke. Mustangen. Gyldendal Widar Aspeli Sort enke Mustangen Gyldendal Vi vet aldri når eventyret kommer til livet vårt, men den dagen det er der, må vi gripe det. Tormod Haugen Knipe Nora krøllet seg sammen i senga. Pakket seg inn

Detaljer

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal Moira Young Blodrød vei Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen Gyldendal Til mine foreldre og til Paul Lugh ble født først. Ved vintersolverv, da sola henger lavest på himmern. Deretter meg. To timer seinere.

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Ute mat Korleis laga god mat UTE

Ute mat Korleis laga god mat UTE Ute mat Korleis laga god mat UTE Sigrid Henjum- 03. desember 2013 1 Taco - ein favoritt også på tur. 4 pers Ingrediensar: 600-800 g kjøtdeig av storfe, hjort, kylling eller svin 1 boks mais 1 paprika i

Detaljer

TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på

TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på Varenr: 68690/30.000/2008 TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på E-post: tfs@tine.no LITAGO skal være godt, gi energi, være enkelt og raskt

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

Vi tenner hodelyktene og det vakre, snødekte skoglandskapet åpenbarer seg. Over oss er det skyfritt og stjerneklart. Herlig.

Vi tenner hodelyktene og det vakre, snødekte skoglandskapet åpenbarer seg. Over oss er det skyfritt og stjerneklart. Herlig. Nordmarka på langs Tekst og foto: Sølve H. Paulsen og Joel Gillberg Halv seks, fredag ettermiddag, møtes vi under tavla på Oslo S. Fire staute mannfolk med hver vår sekk pakket med mat, sovepose og varme

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet menneskesyn livsvirkelighet trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet INNI EN FISK Jona er sur, han er inni

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3 okmål Lete etter mat Her er tre prosjekter som handler om hva små skapninger spiser, og hvordan de leter etter mat. Først må du finne ordentlige maur,

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Kjempen Yme og kua Audhumla

Kjempen Yme og kua Audhumla Side 1 av 5 Om hvordan verden ble til Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 I begynnelsen fantes

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21

Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21 Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21 Vi trenger energi til alt vi gjør. Mennesker trenger energi hele døgnet. Vi må ha energi for å holde oss varme, for å bevege oss, for å tenke og for å sove.

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2016 Hei alle sammen! Da er nok en fin måned på Brynjå over. Ukene i april har gått fort, for vi har gjort mye kjekt sammen! Vi har begynt med svømmeopplæring i Tastahallen,

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

I India drikker alle saltvann

I India drikker alle saltvann I India drikker alle saltvann Hva er vann? Først legger man vann i en kopp, så setter man den i fryseren og da blir det til is. Så tar man bitte litt varmt vann oppi og da blir det lunka vann. Sara 5 år

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 6 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

Elin`s matprat: Hilsen Elin (den glade kokk)

Elin`s matprat: Hilsen Elin (den glade kokk) NØTTA-NYTT Elin`s matprat: Å jobbe som kokk i Naturbarnehagene er en takknemlig jobb. I to år nå har jeg utfordret meg selv,barna og de voksne i matveien. Å få bruke utdannelsen min som butikkslakter,

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v n f g i p l y ø u m s t æ r e h j k LESEKORT 2 sa vi ål du syl våt dyr øre klo hest føle prat lys

Detaljer

BRUKSANVISNING. Bucket Blast Spill- og aktivitetssett. Inneholder:

BRUKSANVISNING. Bucket Blast Spill- og aktivitetssett. Inneholder: BRUKSANVISNING Bucket Blast Spill- og aktivitetssett Inneholder: 24 erteposer 4 x 6 farger 6 bøtter i ass. farger 6 belter for bøttene 6 øyebind i ass farger 4 kjegler Innendørs spill (I) Utendørs spill

Detaljer

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut.

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut. Årets tema ble valgt av de voksne. Vi valgte temaet tid siden det omfatter så mye og tid er noe som det snakkes om hele tiden, men oppfattes forskjellig av alle. Vi startet prosjektet med en samling der

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1 Nynorsk Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske Kvart år besøkjer øya Heimøy.

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Tilpasninger til Arktis

Tilpasninger til Arktis Målet med besøket på Polaria, er å lære om hvordan dyr som lever i Arktis er tilpasset de klimatiske forholdene der og skiftet mellom årstidene. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» I filmen

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys.

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys. Netthinnen inneholder to typer sanseceller: staver og tapper. Når lyset treffer dem, dannes det nerveimpulser som går videre til hjernen gjennom synsnerven. Det området på netthinnen hvor synsnervene går

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

Brannsår, rus eller friheit?

Brannsår, rus eller friheit? Brannsår, rus eller friheit? Eg la hendene bak ryggen og kneip meg sjølv i armen. Eg hadde førebudd meg på dette. Førebudd meg for den vonde heksa. Ho sat der, i sofaen, rusa. Alt var gitt opp, og no var

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annleis enn alle andre dagar. Ein stor bursdag der alle er inviterte, tenkjer Mina, medan

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

Sjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR.

Sjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR. Når du er ferdig med besøket på Polaria i dag, skal du ha lært litt mer om de pattedyrene som lever i havet på den delen av jorda som kalles for Arktis. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som

Detaljer