Driftsinstruks. Besparelse ved varmepumper. Vi håper de får stor glede av et Novema kulde produkt!

Transkript

1 Driftsinstruks Besparelse ved varmepumper Vi håper de får stor glede av et Novema kulde produkt!

2 Innhold Dokumentasjon... 2 Besparelse ved inverter varmepumpe type luft luft... 3 Riktig bruk Klimadata... 4 Snitt over 20 år... 4 Dimensjonering... 7 Energisparing med varmepumpe... 8 Hvordan skal jeg velge varmepumpe Varmebehov og fyring Oppvarming eldre anlegg Oppvarming nyere anlegg Oppvarming TEK anlegg Kontor 12 m 2 behov dag natt Møterom 25 m 2 behov dag natt Kommer varmen fram slik den er tenkt Barnehave lav energi 30 m 2 rom 10 barn Gatevarme Tappevann ENØK tiltak for oppvarming Dokumentasjon Novema kulde har mesteparten av sin dokumentasjon liggende på Her kan du hente ned: Tekniske data og driftsinstrukser Service igangkjøring og feilsøkingshefter. Elektriske tilknytninger Montasjetips og skisser Kurs og programmer I tillegg har Novema kulde en betydelig mengde elektronisk dokumentasjon som ikke ligger på web. Kontakt oss hvis du mangler noe enten via mail eller på telefon. Dokumenter endres kontinuerlig. for oppdatert informasjon kontakt oss eller se på vår web side Side 2

3 Besparelse ved inverter varmepumpe type luft luft Generelt Takk for at du valgte et produkt fra Novema kulde. Aggregatet du har kjøpt er av type luftkjølt splitt type med en innedel og en utedel som forbindes med kuldemedierør. Innedelen er utstyr med batteri for kjøling og varme (varme bare ved varmepumpe). Når du nå skal se hva du kan spare er det sikkert mange inntrykk som du har lest og vi vil i dette hefte prøve å oppsummere noe. Alle anslag om besparelser baserer seg på normale tilstander på temperatur og drift, bruker du ikke aggregatet som tiltenkt sparer du ingenting, eller er du nøye med energitiltak og bruker aggregatet riktig kan du spare mer. Riktig bruk. For at en varmepumpe skal virke ordentlig er følgende viktig La mest mulig dører stå oppe mellom rommene slik at varmen kan spre seg. Skru av annen varmekilde helt eller reduser termostatene slik at du er sikker på at de ikke legger inn effekt. For å redusere energiforbruket ytterligere så kan du også gjøre følgende. Ved å sette ned temperaturen 2 0 C sparer du 10%. Juster luftstrøm for maksimal effektivitet. (se eget avsnitt lengre bak.) Hold alltid filtret rent Ellers er en luft luft varmepumpe en enkel installasjon som kun krever normalt renhold som den viktigste delen av vedlikeholdsrutinene. Side 3

4 Klimadata På internett finnes det idag en mengde informasjon om klima som kan være nyttig. Spesilt har fin oversikt. Søk på sted og velg statistikk. Meterologiske data for Norge finnes også i bokform som snitt over 20 år. Det er også viktig at vi må dimensjonere anleggene for å ta både de høye og lave ute temperaturene Ønsker man å grave litt mer har Meterologisk institutt sider med klimadata som kan brukes fritt eller se å Snitt over 20 år Det finnes en mengde meterologiske data for norske byer. Timeverdier på temperatur finnes bare for Oslo men graddagskurver for andre byer vil også fortelle hvordan temperaturen endrer seg over året og døgnet. De fleste norske byer har snitt temperatur på året på mellom 4 7 C og Snitt temperatur i fyringsesongen på rundt -1 til + 2 C. Men temperaturene kan falle ned mot 25 C og + 30 C Fyringssesongen går normalt fra 20 september til 10 mai og da ser snitt temperaturen ut slik i noen norske byer Snitt temperatur igjennom fyringssesongen Sep Okt Nov Des Jan Feb Mars Apr Mai Oslo 11,3 5,9 1,1-2,0-4,7-4,0-0,5 4,8 10,7 Lillehammer 9,0 3,5-1,7-5,6-9,0-7,7-3,4 2,6 8,9 Kongsberg 10,2 4,7-0,5-3,8-6,7-5,4-1,2 4,2 10,1 Kristiansand S 12,1 7,7 3,9 1,3-1,3-1,1 1,1 5,3 10,6 Stavanger 12,2 8,4 5,3 3,0 1,0 0,8 2,6 5,6 10,0 Bergen 12,0 8,3 5,5 3,3 1,5 1,3 3,1 5,8 10,2 Kristiansund 11,1 7,5 4,8 2,7 1,0 0,9 2,5 4,8 10,2 Trondheim 9,5 5,1 1,5-1,0-3,4-2,9-0,7 3,2 7,9 Bodø 9,4 5,1 1,9-0,1-2,1-2,4-1,0 2,2 6,2 Tromsø 7,2 3,0-0,1-1,9-3,5-4,0-2,7 0,3 4,1 Fyringsesongens regnes å begynne når døgnmiddeltemperaturen synker under 11 C på høst ogs lutte ved 9 C på våren. Høyeste momentantverdi i Oslo er 33,7 C Fyringsesongen For Oslo ser den slik ut. Graddager er fra utetemperatur til 15 C Eksempel september (15 C 7,5 C) x 12 dager = 90 Måned Antall dager Snitt temp Graddager % av hele % pr dag September 12 7,5 90 2,7 0,22 Oktober 31 5, ,5 0,27 Novemer 30 1, ,6 0,42 Desember 31-2, ,9 0,51 Januar 31-4, ,4 0,59 Februar 28-4, ,0 0,57 Mars 31-0, ,5 0,47 April 30 4, ,2 0,30 Mai 8 6,8 66 2,2 0,27 Sum 232 0, Side 4

5 Kurve over utetemperatur med timeverdier Oslo registrerer som eneste sted i landet utetemperaturen med timeverdier. Setter vi disse verdiene inn i en graf så får vi en kurve som ser slik ut Den sorte kurven viser utetemperaturen pr time i Oslo, grafen bruker snitt av timeverdier for døgnet fra 2002 til For å dimensjonere klimaanlegg kan man notere seg følgende Antall timer i 1 år er 8760 timer Makstemperatur målt i Oslo er 33,7 C og minimum i perioden var 23 C Antall timer over 20 C ute er ca 360 timer Ventilasjonskjøling til komfort starter normalt ved rundt 14 C ute og sesongen er da 1800 timer. Varemsesongen til romoppvarming starter ved 11 C ute og sesong er da 5500 timer eller ca 230 døgn. Nye ventilasjonsaggregat med roterende gjenvinner trenger ikke tilleggsvarme før ved ca + 5 C ute, Sesongen for varme ventilasjon er da 4700 timer eller 195 dager Frikjøling Har man behov for kjøling hele året så er frikjøling et godt alternativ. Ved plateveksler av/på frikjøling kan man produsere isvann ved rundt 0 C ute eller ca 3300 timer Ved løsninger som kombinerer kompressordrift og frikjøling kan man starte ved + 10 C ute som er 5800 timer Grafen for andre steder i landet varierer ikke mye i form men vestlandet langs kysten har sjelden streng kulde og i innlandet kan det være mye kaldere om vinteren. Side 5

6 En kurve kan vise hvordan en vinter ser ut Kurven viser hvordan effekt taes ut gjennom fyringssesong fra september til mai. Når den strenge kulda setter inn så må du bruke ekstra varme for å hjelpe til. En varmepumpe bør normalt dimensjoneres for 60% av det totale forbruket. Da dekker du % av dagene og får den mest lønnsomme installasjon. En for stor varmepumpe vil bare stoppe oftere og gi dårligere virkningsgrad. Side 6

7 Dimensjonering Hvordan skal jeg nå ta ut effekten på min varmepumpe. Vel det finnes masse formler og tabeller for slikt men vi skal vel ikke utdanne deg til VVS ingeniør så vi får ta en snarvei. Så lenge det er en temperaturforskjell mellom inne og ute så vil det være en lekkasje av varme, siden vi snakker om vinter og fyring så vil altså varmen inne bli avkjølt av kalde flater i form av vegger og vinduer. I tillegg er det lekkasjer i bygget og vind kan også påvirke behovet kraftig. I normer for bygg kan man sette dette som følgende tabell. Tabellen er ikke noe eksakt vitenskap men kan brukes som en enkelt oppslag for energibehov. Type standard ved 20 0 C ute ved 5 0 C ved C Glissent bygg eller værutsatt 80 w/m 2 40 w/m 2 15 w/m 2 Nomal bra standard 60 w/m 2 30 w/m 2 10 w/m 2 Ekstra bra standard eller blokk leilighet 40 w/m 2 20 w/m 2 8 w/m 2 Siden vi sa at vi skulle dimensjonere ved 60 % behov er jo da ca 30 w/ m 2 bra i en normal bygg. La oss si at vi har en bolig med boflate på 140 m 2.og normal standard. Vi setter opp en regnestykke Rom m 2 Effekt w/ m 2 behov Stue varmes Soverom voksne 15 0 varmes ikke Soverom barn 2 stk varmes Kjøkken varmes Gang og trapp varmes Bad 10 0 bruker gulvarme Dette blir altså 115 m 2 som skal varmes opp med 30 w/ m 2 som gir en ønsket effekt ved 5 0 C på 3,45 kw. Ser vi da på grafene på siste side (øverste graf)så kan vi velge flere varianter men vi ville valgt EXWI100H som er den billigste pumpen som greier effekten. Bor du et sted hvor det er ekstrem kaldt lenge (Midt Norge, Røros, Lillehammer osv ) så velg RAS R28 Side 7

8 Energisparing med varmepumpe Omkring 60% av det samlede energiforbruket i en enebolig går normalt til romoppvarming. Oppvarming av vann 16 % og de resterende 24 % på lys koking og husholdningsapparater. Opp til 60 % av dine varmekostnader kan spares med en varmepumpe. Altså 36% av totalen. Hva sparer jeg er et spørsmål som dukker opp raskt ved kjøp av varmepumpe. Noe eksakt svar på det finnes ikke, men at du sparer og at luft luft varmepumpe er den mest lønnsomme investering av alle typer varmepumper er iallfall sikkert. Mange energiverk har enøk senter som igjennom kartlegging av mange boliger har skaffet seg en norm for hva vi forbruker. Tar vi enøk senteret i Akershus bruker de disse tallene. kwt Andel Oppvaskmaskin 450 1,8 % Mikroovn 40 0,2 % Belysning ,0 % Støvsuger 130 0,5 % Kjøleskap 450 1,8 % Motorvarmer 300 1,2 % Kaffetrakter 130 0,5 % Brødrister 12 0,0 % Hårtørker 25 0,1 % Fryseboks 650 2,6 % Oppvarming ,8 % Varmtvann ,9 % Fjernsyn 110 0,4 % Tørkeskap 600 2,4 % Komfyr ,8 % kwt 24% 16% 60% Oppvarming Varmtvann Annet Tallene er laget for en bolig på 120 m 2 med 2 voksne og 2 barn. Ta ditt eget totalforbruk og ca % til oppvarming er nok riktig i en frittstående bolig og noe mindre i rekkehus og blokker. Ellers vil jo resten av forbruket avhenge av en rekke faktorer. Størrelse på bolig Antall personer Grad av lufting Bygningens standard. Har man gjenvinning på avtrekk fra bad og kjøkken Dusjer eller bader mann. Vasker man spesielt mye Har man det varmt eller kaldt inne. Vaner for å skru av lys. Osv. Alle har det litt forskjellig og derfor blir en snitt fra et større enøk senter godt nok og så må man justere tallene sine ut fra disse. Hva sparer jeg så? Ok la oss ta utgangspunkt i tallene over. Oppvarming krever kwt pr år. Ved å varme opp med en varmepumpe får du mye mer inn en du putter inn fra nettet. Dette vil si at 60 % mindre behov fra nettet er normalt. Men andre ord burde vi spare kwt. Avhengig av den energipris du måtte betale så sparer du mellom kr (40 øre) til 6300 kr (75 øre) så kan du selv tenke deg prisøkning og snitt pris på strøm over de neste år. Som du ser vil da besparelsen bli betydelig. Side 8

9 Hva sparer jeg så. Ok la oss ta utgangspunkt i tallene over. Oppvarming krever kwt pr år. Ved å varme opp med en varmepumpe får du mye mer inn en du putter inn fra nettet. dette vil si at 60 % mindre behov fra nettet er normalt. Men andre ord burde vi spare kwt. Kroner og øre. Vi vet at myndighetene ønsker å øke energiprisene og det kan komme et hopp i prisene når som helst. Men regner vi med at dagens pris med nettleie er 40 øre kwt og tar et regnestykke med 3 % og 5 % årlig prisøkning på strøm vil det se ut slik. Det er regnet med 15 års levetid på anlegget men splitt anlegg kan leve lengre. Besparelsen er regnet ut fra en besparelse på kwt som nevnt på forrige side. År 3 % Besparelse 5 % Besparelse 1 40, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Sum Tallene her er basert på en strøm som starter på 40 øre men siste vinters strømpriser vil jo regnestykket bli veldig mye bedre. Det er ikke regnet renter på investering og andre finsanskostnader / inntekter. Men regnestykket viser ganske klart at det er lønnsomt å installere en varmepumpe luft luft for en normal bolig som beskrevet. Øket komfort. En varmepumpe filtrerer også luften og gir et bedre inneklima, men gir også mulighet til kjøling om sommeren. Det er sjelden det er så varmt i Norge at man trenger kjøling over lange perioder, men en slitsom kveldsol, varme soverom osv kan lett fjernes ved kjøledrift. Denne type drift vil redusere energibesparelsen noen men hvis fyringssesongens lengde er på ca dager i Norge vil en dager kjøledrift om sommeren kun redusere noe av besparelsen og man vil fremdeles kunne sitte igjen med en pen netto. Farer. For at en varmepumpe skal virke ordentlig er følgende viktig La mest mulig dører stå oppe slik at varmen kan spre seg. Skru av annen varmekilde helt eller reduser termostatene slik at du er sikker på at de ikke legger inn effekt. Ellers er en luft luft varmepumpe en enkel installasjon som kun krever normalt renhold som den viktigste delen av vedlikeholdsrutinene. Side 9

10 Hvordan skal jeg velge varmepumpe. Vi foreslår følgende fremgangsmåte for vurdering av type varmepumpe du trenger. Pkt 1 Sjekk Eurovent slik at du er sikker på at leverandøren oppgir riktige data og på den modellen du ønsker å kjøpe. Finnes ikke fabrikatet du vurderer på Eurovent så vær varsom. Ofte brukes de beste modellene som eksempel i kataloger men de som selges mest kan ha en annen ytelse. Spør gjerne leverandøren om hjelp til å ta frem dataene men sørg for at de er en kopi fra Eurovent. NB! Eurovent er en felles Europeisk testmetode hvor alle aggregater blir sjekket for ytelse og lyd ved samme forhold. Pkt 2 Hvor bor jeg i landet. Kystklimaet på vestlandet eller andre kystnære steder har sjelden streng kulde over lang periode og du trenger ikke en pumpe som er sterk ved kalde dager. Velg type EXWI inverter som den rimeligste løsningen. Bor du i innlandet er nok er RAS R28 CNH1 å foretrekke, se lengre frem i kompendiet og du ser hva du kan oppnå helt ned til 15 0 C. NB! Du må sannsynligvis fyre med annen fyring ved 15 0 C grunnet kaldras fra vinduer og at effekten på pumpen er redusert. Så ikke la valget kun gjøres ved C. Pkt 3 Hva sparer jeg Man kan grovt regne at forskjellen mellom COP (effekt avgitt/effekt tilført) på 4 og 3 er ca 1000 kroner spart i året. Ser vi igjen på grafene og ser hva som er rundt 0 0 C som er snitt på vinteren de fleste steder ca er forskjellen på våre pumper ca 0,5 COP altså mellom den beste og dårligste snakker vi om en forskjell på ca 500 kr i året i besparelse. Sett så dette opp mot det du må betale for inverter varmepumpen. Totalt vil besparelsen være % av varmekostnadene. Pkt 4 På den øverste grafen ser du at avgitt effekt ved ca 0 0 C er fra 4,2 2,5 kw. Som nevnt tidligere trenger vi ca 60 W/ m 2 for å varme opp ved 20 0 C ute. Og ved -5 0 C er det samme behovet rundt 30 W/ m 2 Så har vi en pumpe som gir 2,5 kw så skulle den kunne varme opp ca 70 m 2. Tilsvarende en pumpe på 3,5 kw varmer opp ca 115 m 2. Og husk regn nettoarealet du varmer opp. Bad og kalde soverom skal ikke være med. Lykke til med din nye varmepumpe. Side 10

11 Varmebehov og fyring Snitt temperatur i fyringssesongen er rundt 0 C i hele Norge +/- 1 C. Den varer fra 20 september til 10 mai. Eller når temperaturen synker under 10 C og stiger over 12 C Oppvarming eldre anlegg Regnet på bygg på 1000 m 2 ventilasjon m 3 /t Oppvarming 60 W/m 2 og virkningsgrad gjenvinner 55 % Totalt effekt Effektbehov kw Ved dimensjonerende ute 115 Ved 0 C 42 Når ventilasjon står 0 C 22 Må ha god regulering i området kw. Varmepumpe bør taes ut for 55 kw Side 11

12 Oppvarming nyere anlegg Regnet på bygg på 1000 m 2 ventilasjon m 3 /t Oppvarming 40 W/m 2 og virkningsgrad gjenvinner 70 % Totalt effekt Effektbehov kw Ved dimensjonerende ute 70 Ved 0 C 25 Når ventilasjon står 0 C 15 Må ha god regulering i området kw. Varmepumpe bør taes ut for 30 kw Side 12

13 Oppvarming TEK anlegg Regnet på bygg på 1000 m 2 ventilasjon m 3 /t Oppvarming 30 W/m 2 og virkningsgrad gjenvinner 80 % Totalt effekt Effektbehov kw Ved dimensjonerende ute 45 Ved 0 C 13 Når ventilasjon står 12 Må ha god regulering i området 10 kw. Trolig vil varmeforbruket på dagtid ligge under 10 kw ved 0 C da internvarme vil dekke transmisjonstap. Faren er at ventilasjonsanlegget vil virke som kjøling store deler av vinteren. Treg gulvarme kan medføre reguleringsproblemer mellom dag/natt. Det blir behov for raskere system slik som viftekonvektorer. Varmepumpe bør taes ut for 20 kw. Side 13

14 Kontor 12 m 2 behov dag natt 0 C ute behov er 15 W/m 2 = 180 W -20 C ute behov er 40 W/m 2 = 480 W Kilde Dagtid Natterstid Dagtid Nattestid Personvarme Belysning PC Sum 460 W 460 W Snitt temperaturen vi fyringssesongen er rundt 0 C for de fleste steder i Norge. Et kontor vil da ha et behov på rundt 15 W/m 2 eller for et 10 m 2 kontor 150 W. Når man ser hva kildene over gir av effekt så har man faktisk kjølebehov selv om vinteren. Dette skjer ved at ventilasjonsluften blåser inn med undertemperatur selv om vinteren C er normalt for kontorer ved ønsket romtemperatur på rundt C. Tar man mitt eget kontor nå som et eksempel så stemmer dataene over veldig godt. Nå er det 2 C ute og 22 C i rommet. Panelovnen er ikke skrudd på. Tilluften til kontoret er 17,1 C med en luftmengde på 12 m 3 /t /m 2 gulvflate Regnestykket for mitt kontor blir da Kilde Virkelig behov 15 W/m 2 x 12 m W Varme fra kilder Som tabell over 460 W Kjøling fra luften 12 m 2 x 10 m 3 /t /m 2 x (22-17 C) 210 W Tallene går ikke opp i null men prinsippet er som beskrevet Side 14

15 Møterom 25 m 2 behov dag natt 0 C ute behov er 15 W/m 2 = 375 W -20 C ute behov er 40 W/m 2 = 1000 W Kilde Dagtid Natterstid Dagtid Nattestid 4 personer Belysning PC Sum 895 W 895 W For et møterom eller spiserom blir forholdet det sammen men forskjell mellom tomt og fult av personer blir enda større. Kommer varmen fram slik den er tenkt Det er alltid noen som vil klage på temperaturen, men det er mange ting man bør sjekke før man endrer temperaturen på et helt anlegg. Kommer varmen frem slik den er tenkt eller blokkeres den. Brukes termostaten riktig (små bevegelser med flere timers mellomrom) Er rommet slik det er designet for. Kan gardiner brukes for å hindre kaldras. Osv. Side 15

16 Barnehave lav energi 30 m 2 rom 10 barn 0 C ute behov er 10 W/m 2 = 300 W -20 C ute behov er 30 W/m 2 = 900 W Kilde Dagtid Natterstid Dagtid Nattestid 10 barn voksen Belysning 10 W/m Sum 1080 W 1080 W Så fort rommet er i bruk så har det null varmebehov. Varmeoverskuddet er så stort at gulvvarmen stenger. Dette gjør at barna blir forkjølet. I tillegg må ventilasjon fjerne varmeoverskuddet og ved 0 C må da ventilasjon fjerne 780 Watt noe som gir en undertemperatur på 7,5 C, og dette oppfattes som trekk. 300 m 3 /t x 7,5 ΔT x 0,35 = 780W Gatevarme Gatevarme dimensjoneres for 230 W/m 2, som da kan sammenlignes med innendørs W/m 2. Varmepumper fungerer bra til gatevarme med de trekker veldig med kapasitet. Godt drevne gatevarmeanlegg med snø giver kan trekke 130 kwt/m 2 men de som går med ugunstig temperatur kan bruke det dobbelte. Tappevann Se eget avsnitt Side 16

17 ENØK tiltak for oppvarming Energisparing betyr ikke kalde rom og redusert livskvalitet. Riktige tekniske installasjoner og sunn fornuft gir fort reduserte utgifter. Her er noen tips. Viktigst Bruk termostater riktig (små endringer og vent) Planlegg for neste dag når du går Ikke gjør endringer som berører hele anlegget fordi en del er kald Ventilasjon Tar ventilasjonsanlegget vare på varmen eller slippes den rett over tak. (god gjenvinner) Reduser driftstiden mest mulig om vinteren Sjekk for kraftig overdimensjonerte motorer Kan du redusere luftmengden når det er kaldt ute Pumper Sjekk for kraftig overdimensjonerte motorer Går pumpene mot stengte ventiler Gatevarme Reduser temperaturen mest mulig når det ikke snør Belysning Sparelyspærer i gangarealer og der hvor det er kjølebehov om sommeren Fotocelle på utelys. Tappevann Monter sparedusj Koble kaldt vann til oppvaskmaskin. Stopp kraner som drypper Senk temperatur på bereder til 65 0 C (hvis kapasiteten er stor nok) Kok med mindre vann Husk å la kraner stå i kaldtvannstilling så du ikke unødvendig tapper varmt vann. Ved stort forbruk kan du forvarme tappevann. Oppvarming Senk temperaturen når det ikke er noen der. Etterisoler svake punkter. Steng dører til rom som ikke er i bruk. Pass på at møbler/kabelkanaler ikke dekker for varmekilder. Senk temperaturen til 20 0 C i oppholdsrom Trekk for gardinene ved kalde netter. Slå av lyset når du forlater et rom Annet Kjøleskap skal holde C og svalskap C Skru av PC og TV om natten de trekker strøm så fort de står på. Er urene på anlegget slik at de er enkle å bruke for bevegelige helligdager Side 17

18 Spør oss om: mini splitt, multi splitt, viftekovenktorer, tak kasetter, befuktere, kuldeprodukter, varmepumper, akkumuleringstanker, pumper, platevekslere, elektrokjeler, tørrkjølere, luftkjølte kondensatorer, tele og datakjøling, kjøl og frys, service, montasje og reservedeler. Skedsmokorset tlf.: Fredrikstad tlf.: Bergen tlf.: Trondheim tlf.: