10 bud. Færder ns. De beste vinner som regel det gjelder også Færderseilasen

Transkript

1 De beste vinner som regel det gjelder også Færderseilasen men hva er det som bringer dem til topps gang etter gang? Om det ikke er hele sannheten, så er det i alle fall slik at det i Færder n er et sett regler som alltid gjelder: Vi har kalt dem Færder ns 10 bud. Færder ns 10 bud 1. TEKST & FOTO: Morten Jensen FREM I FRI VIND. Selv om det ligger nærmere 90 n mil og venter på deg, er starten i Færderseilasen uhyre viktig. I båtmylderet i havnebassenget i Oslo utenfor Aker brygge gjelder det mest av alt å få fri vind og komme frem i feltet. Det motsatte; å bli pakket inn av mange båter, ikke komme seg fri og bli liggende på etterskudd, kan ødelegge mye for regattaens endelige resultat. De få metrene du vinner i starten og ligger foran ut forbi Dyna fyr, kan bli til atskillige nautiske mil, for det særegene ved Færder n er at regattaen foregår på en lang, smal bane, og endringer i vinden vil ofte derfor komme først til dem som ligger først eller sist i feltet. Historien har vist at det oftest er båtene som ligger fremst som profiterer, og det har nok noe med at vi på våre breddegrader værmessig ligger i vestavindsbeltet, noe som gjør at endringer i været gjerne skjer først i sør og vest. «Frem i fri vind» er bud nummer 1 en i Færderseilasen, og det gjelder ikke bare i starten; budet er aktuelt under hele seilasen. Nest etter starten er det i Drøbaksundet fokuset på dette budet må være størst. 2. SEIL RIKTIG I STRØMMEN. Drøbaksundet er hovedtrakten i Færder n, og du må forholde deg til strømmen i denne delen av seilasen. Men også ute på Breidangen og videre sørover til Hollænderboen og Tristeingrunnen er strømmen en viktig og avgjørende faktor å ta med i strategivalget. Sett deg derfor inn i strømvarslene på forhånd og vit når det er høy- og lav-vann og når strømmen renner utover og innover. Meteorologisk institutt har glimrende og detaljerte strømvarsler, for takket være oceanograf Lars Petter Røed, er Oslofjorden et av de best dokumenterte strøm-områdene i verden. Det er derfor ingen unnskyldning for ikke å ha noe begrep om hvordan strømmen renner. Skulle du mot formodning ikke ha fått denne informasjonen med deg, må du være observant når du passerer staker og bøyer og observere hvilken vei strømmen renner. Også båtens instrumenter vil kunne røpe dette ved å sammenligne båtens fart gjennom vannet og båtens fart over grunnen (SOG). Avhengig av hvor avanserte instrumenter du har, vil du få detaljert informasjon om strømmen på instrumentenes display. Renner strømmen med deg må du søke ut på dypt vann og til strømsterke områder. Renner den imot, er det grunner og det å krype langs land som gjelder. 3. VÆR RASK IGJENNOM TRAKTENE. Færderseilasen har en del smale passasjer, og å bli liggende i dem kan være en kilde til trøbbel. De fleste Færder-seilere har opplevd å bli liggende igjen i Drøbaksundet og vet hvor frustrerende det kan være; spesielt om man hører rykter om at vinden står fint ute på Breidangen sør for Hurum. Færderseilasen har flere slike trakter. Starten og passasjen ved Dyna Fyr er den første. Dernest følger rundingen ute ved Slemmestad. Så følger selvfølgelig hele Drøbaksundet med «gaten» ved Filtvet som finalen på den trange passasjen. De respektive rundingsmerkene; Mefjordboen, Hollænderboen og Tristeingrunnen særlig den siste er også å betrakte som trakter. 68 SEILmagasinet 2008/5

2 Til slutt er det rundingen ved Åsgårdstrand og «oppløpssiden» nordover til Horten. I disse såkalte traktene har du begrensete valgmuligheter og du er mer eller mindre prisgitt forholdene som rår der. Du kan for eksempel ikke velge å seile rundt vindstilla og motstrømmen i Drøbaksundet, du må igjennom. Å komme ut av disse traktene fortest mulig vil alltid være en fordel, for utenfor øker valgmulighetene dine og du kan til en viss grad velge bort dårlige løsninger. 4. Velg side og vær konsekvent. Når du endelig har tråklet deg gjennom Drøbaksundet, vider fjorden seg ut og nok et viktig valg venter; skal du gå øst eller vest? Valget bør dels basere seg på informasjonen du har innhentet på forhånd om vind og strøm, dels om hva du faktisk ser av vind på sjøen, skyer og hvordan bildet av båter som seiler foran deg der ute, arter seg. Dette er ikke noe lett valg, men det er ofte et viktig og avgjørende valg. Det er vanskelig fordi teorien ofte peker i retning av et valg vest i fjorden. Du har medstrømmen som fortsterkes av Drammenselva på vestsiden av fjorden, og du kan ofte på dette stadiet i seilasen ha en dreining på vest når vinden begynner å slukne hen. Begge delene tilsier et vestlig valg. Men, så er det det, at praksis så mange ganger har vist at østsiden opp langs Jeløya likevel har vist seg å være best. Er det motstrøm gir Gullholmen og det grunne farvannet inn mot Jeløya godt strømle, og det har ofte vist seg at vinden på kveldstid står godt ut av buktene på Jeløya. Uansett hva du velger er det som regel viktig at du er konsekvent. Velger du østsiden, så gå virkelig mot øst velger du vestsiden så ikke gjør det halvhjertet slik at du blir liggende midtfjords. Valget har selvfølgelig mye med værmeldingen og når på døgnet du vil passere Breidangen. Er det spådd en rolig sommernatt, vil det ofte være mer vind langs land enn midtfjords i alle fall før en eventuell god, gammeldags nattebris fra nord får etablert seg. 5. HA ET FORHOLD TIL BOLÆRNE. Å seile gjennom Bolærne kan gi deg en reelt kortere vei til og fra Færder, men det du vinner i distanse kan du tape ved å ha mindre og mer ugunstig vind. Det fins en tommelfinger-regel: Vurder kun å seile gjennom Bolærne dersom du har vinden i ryggen eller kan stå nærmest i et helt strekk gjennom de nord/sydgående sundene mellom øyene. Er det kryss blir du tvunget til å ta mange ekstraslag mellom øyene, og muligheten din til å utnytte eventuelle vindkantringer blir sterkt begrenset. Blåser vinden fra øst eller vest på tvers av retningen på sundene inne i Bolærne kan du få mye turbulent og oftere svekket vind der inne. Vær derfor sikker på at det er forhold som gjør at du ikke taper mye i båtfart ved å seile mellom øyene før du eventuelt velger den fristende, kortere veien. 6. Ta vare på de små metrene. Du kommer sjelden gjennom en hel Færderseilas uten å ha opplevd en eller flere perioder med vindstille. Vindstilla kommer gjerne utpå kvelden og tidlig om natten og/el- ler på morgenen; typisk når værsystemene er i ferd med å snu. I disse periodene kan det være fristende å hengi seg til passiv mismodighet, men historien har vist gang etter gang at det er når det er som stillest, at det gjelder å være mest skjerpet. Situasjonen har mange likhetstrekk med starten; de små metrene som kan bringe deg foran i svak vind, kan gi deg store fordeler og et godt forsprang når ny og friskere vind kommer. 7. STÅ VED BESLUTNINGEN. Har du forberedt deg godt, vurdert mulighetene og alternative strategier og til slutt valgt en strategi for en del av seilasen for eksempel og ofte distansen mellom seilasens trakter (se bud 3) lønner det seg svært ofte å være tro mot beslutningen og ikke begynne å tvile og vingle. Med mindre det er helt åpenbart at du har valgt totalt feil. Vingling og nøling gjør at du gjerne taper mye av det strategien din vil kunne gi av gevinst, pluss at du gjerne blir ukonsentrert og mindre skjerpet; det blir lett noe halvhjertet over seilingen deres når tvilen får være hovedsamtaleemne om bord. 8. UTNYTT GRENSELANDET MELLOM VANN OG LAND. Å seile Færderseilasen er som å seile regatta i en lang trakt med land på hver side. Det sier seg derfor selv at du må forholde deg til «endene» av havet og utnytte eller unngå den vinden som skillet mellom land og vann gir. Vind som går fra land og ut over sjøen endrer både retning og styrke. Det samme gjør vind som går fra vann til land. Høyden på landet har også stor betydning og kan være avgjørende for hvor vinden som kommer fra land slår ned, eller hvordan den løfter seg og blir svakere når den skal blåse inn over land igjen. Drøbaksundet mellom Drøbak og Filtvet er et veldig typisk eksempel, der sønnavinden med litt vestlig komponent gjerne slår ned og forsterker seg en del hundre meter ut fra Hurum-landet. Dessuten har den gjerne endret retning til å være enda litt vestligere, hvilket gjør at du kan finne det rette sporet ut sundet med stålhøyde og ekstra frisk vind. Temperaturforskjellen mellom land og vann kan også generere kjærkommen vind, spesielt sent om kvelden og natten og i de tidlige morgentimene. Om natten kan det stå en fin lufting ut fra bukter og dalsøkk, mens det på morgensiden og tidlig formiddag kan lufte inn mot land etter hvert som sola begynner å varme opp landet. Også når det gjelder strømmen kan det være stor forskjell mellom å gå midtfjords og langs land. Grunner og nes bremser strømmen og setter opp strømvirvler, og disse kan du utnytte til din store fordel. Å kjennet til effektene som skjer i grenselandet mellom vann og land og utnytte dem, kan være selve nøkkelen til Færder-suksess. 9. Vær Forberedt. Færderseilasen er en typisk seilas der du har mye å vinne ved å være godt forberedt og ha systematisert informasjonen du har innhentet slik at den er lett tilgjengelig og lett å bruke. Fordi regattaen består av en rekke samlingspunkter de nyss omtalte traktene byr regattaen på mange muligheter til å revurdere planene. Man bør egentlig ha både Plan A, B og C klar for del-strekkene etter hva slags vind og strømforhold man har der og da. 10. Ikke gi opp vær tålmodig. Det fine med Færder n er at nesten alle som kommer i mål på et eller annet tidspunkt, kan si at: «vi ledet...» eller «på det strekket seilte vi mye fortere enn..». Færder n byr alltid på en rekke muligheter, og det er når forholdene endrer seg at mulighetene gjerne dukker opp. Så selv om du skulle ha gjort noe dumt en gang og havnet i bakleksa, er det ingen grunn til å gi opp. Ved neste anledning kan det være deg som gjør sjakktrekket og legge gullegget. Uansett vil det alltid være hyggeligere å kunne si at «vi fullførte Færder n i år» enn; «vi orket ikke mer ved Filtvet». n 10 BUD: Flere har seilt Færderseilasen mange ganger, og etter hvert kommer det til syne en slags oppskrift på hva som er vesentlig. Færder ns 10 bud har vi kalt denne oppskriften. s FÆRDER-PAKKE Vi har satt sammen en pakke av tidligere artikler med mangt et ekspert-tips om Færderseilasen som du kan laste ned på seilmagasinet.no. dersom du er abonnent. Er du ikke abonnent koster pakken kr 100. SEILmagasinet 2008/5 69

3 Det finnes intet fasitsvar på hvordan man skal vinne Helly Hansen Færderseilasen, men etter at over 50 utgaver av Norges største regatta er blitt arrangert, finnes det i det minste mange gode tips til hvordan man skal lykkes. Vi har plukket frem en del av dem. H v a d u e n n g j ø r k o n s i s t a r t e n! Færder n kan avgjøres innenfor Dyna fyr TEKST & FOTO: Morten Jensen A t det kan høres rart ut for en regatta på inntil 90 nautiske mils lengde at starten er avgjørende, kan jeg være enig i, men likevel har det vist seg gang etter gang at mang en Færderseilas er blitt avgjort innenfor Dyna fyr. Hva det handler om der, men også i hele resten av Færderseilasen, er å ha fart og fri vind og å komme først til de stedene der «de gode kortene» deles ut. Færderseilasen er å regne som en seilas i en lang tarm; i en smal korridor, og skjer det endringer i vindforholdene, er det enten de som ligger først eller sist som får endringene først. Det er først når du kommer ut på Breiangen utenfor Filtvet at mulighetene også bys deg i «bredden». Historien og erfaringen har vist at det er båtene i teten som drar størst nytte av de værmessige endringene. De får ny og friskere vind først, de får vindkantringene først eller når vinden dør, dør den først inne i fjorden (les: for dem som ligger bakerst) og sist lengre ut. Ofte fortoner avstanden mellom første og siste båt i en klasse seg som en strikk som blir lengre og lengre etter hvert som regattaen utvikler seg. Det hører faktisk med til unntakene at båtene bak i feltet får fordelene først, og det er derfor det er så uhyre viktig i Færder n å være tidlig ut og ligge fremst i feltet allerede ved Dyna fyr. Aller viktigst er det i lite vind og det er det ofte i starten innerst i fjorden for da blir utslagene enda større. En båt som får vinden først og seiler i fire knop i en halvtime, kommer svært langt avsted i forhold til en som ligger stille og driver i bleika. To nautiske mils forsprang, som det blir i dette tilfellet, er et veldig langt forsprang... Det viktigste og beste rådet som gjelder i Færderseilasen er derfor: Selv om dere bare skal ta Færder n som en hyggelig tur, så prøv i alle fall å være så konsentrerte og skjerpet dere bare kan i starten og ut til Dyna fyr. Klarer dere det, kan dere allerede ha lagt grunnlaget for et godt resultat. Og en Færderseilas blir som regel ikke mindre hyggelig om resultatet blir godt! Historiene etterpå blir i alle fall mye bedre! STARTEN BEGYNNER UKEN FØR. Starten av Færderseilasen går ikke på det klokkeslettet programmet sier at klassen din skal starte. Du kan og bør starte regattaen lenge før, og noe av det viktigste du kan gjøre, foruten å klargjøre båt og utstyr, er å klargjøre informasjonen du trenger underveis. Regattaens seilingsbestemmelser må du ha satt deg godt inn i på forhånd. De inneholder regler du skal forholde deg til underveis og alt du trenger vite for å gjennomføre seilasen på en korrekt måte. I seilingsbestemmelsene finner du for eksempel hvilke løpsbegrensninger som gjelder; hvilke staker og merker du skal seile på gitte sider av, hvilke skjemaer som skal fylles ut eller rapporteringer som skal foretas og hvilket klasseflagg du skal ha i akterstaget. Dette er viktig informasjon, for bryter du noen av reglene som gjelder, risikerer du tillegg i seiltiden eller i verste fall å bli diskvalifisert. Sett deg derfor godt inn i seilingsbestemmelsene på forhånd og sørg for å ha informasjonen lett tilgjengelig i båten underveis. Å få med seg skippermøtet som blir avholdt noen dager før start, kan også være lurt spesielt om det er første gang dere deltar eller om dere vil være 100% sikre på å være helt oppdaterte. Skippermøtet byr også på en gjennomgang av vær og vind som er spådd for regattaen, og dette er viktig informasjon som gir deg bakgrunn for å forstå værets utvikling underveis. Det gir deg bedre grunnlag for selv å kunne anta hva som kan komme av endringer i vinden slik at du kan posisjonere deg best mulig i forhold til de forventete endringene. Dette «strategispillet» er, etter min mening, noe av det aller mest fascinerende med regattaseiling. Og du kan være sikker på en ting: Du blir aldri utlært. Du kan og bør følge med på værvarslene den siste uken før start, og det beste er å se på værkart og hvordan høy- og lavtrykk beveger seg. Da vil du etter hvert få et slags bilde av værutviklingen som vil gi deg en større grad av sikkerhet når de strategiske valgene skal tas. Sørg også for å ha klart for deg hvor og når du kan få med deg værvarsler og vindobservasjoner under regattaen om du skulle trenge det. Å kunne hente ned vindobservasjoner fra steder lengre ut i fjorden, kan for eksempel gi deg en indikasjon på at den forventete vindendringen er i ferd 28 SEILmagasinet 2005/4

4 VEGARD FYRILEIV med å bli en realitet og det vil igjen påvirke veivalget ditt. Det fins flere slike værtjenester du kan ringe. Hør også på værmeldingen på radioen. POSISJONSLISTER LØFTER NIVÅET. Båt og utstyr må være i orden før start, skal Færder-deltagelsen bli en suksess. Hva som må til, vet du best selv. Du kjenner båten og vet hva som trengs for å få den ship shape for en Færder-tur. Det sier seg selv at det under Færderseilasen, hvor det deltar seilere, vil det være mange mannskaper som har begrenset erfaring med hva som skal gjøres i de ulike manøvrene. Får de derimot en oppskrift gjerne på forhånd over hvilke oppgaver de er tiltenkt om bord, vil du oppdage at nivået på manøvrene straks blir hevet atskillige hakk. Rekker dere dessuten å trene en gang eller to før Færder n, er veien til suksess enda nærmere. Å lage posisjonslister for de ulike manøvrene går ut på å beskrive hvem som gjør hva for eksempel i en jibb. Mannskapsjobbene bør oppdeles og angis ved et nummer eller et navn som beskriver posisjonen (for eksempel «mastemann»). Ikke bruk personnavn, så har du lister som gjelder uansett hvem som er om bord. Slike lister kan være grove beskrivelser og oppgavefordeling, eller utvikles over tid til det helt detaljerte. Start grovt og utvikle dem etter hvert. (På no (webshop frie filer) finner du eksempler på slike lister). ENDELIG PÅ FJORDEN. Det er et mylder av båter i Oslos indre havnebasseng den dagen Færder n starter, det er mye å se på og mange å prate med og hilse på. Men når det nærmer seg starten deres, så hent denne artikkelens tittel frem fra hukommelsen: «Færder n kan avgjøres innenfor Dyna fyr», og på et gitt tidspunkt bør det komme fra skipper n: Okay folkens, fra nå av er det full skjerpings! Den voldsomme grad av konsentrasjon som da plutselig vil prege båten, bør rettes mot å komme i takt med startskuddene og få dem på klokka, og man bør bruke øynene flittig og kikke på de pågående startene for å forsøke å finne ut hvor det ser ut til å lønne seg å starte. Og ikke minst se hvilke spor eller områder på vei ut mot Dyna fyr som ser ut til å bringe båtene fortest utover. Ha også et øye for hvor på linjen det oppstår klynger. I Færder ns startkaos er det ikke tillatt å seile frem til startlinjen før det er deres tur til å starte, men forsøk å være så tidlig på pletten som mulig straks det blir deres tur. Etter å ha sett de foregående startene vil dere ha en formening om hvor på linjen dere vil starte, og på den begrensete tiden dere har til å områ dere på, så konsentrer dere om dette området. Få et forhold til hvor lang tid dere bruker på å forflytte dere frem mot linjen, og legg alltid på en god del ekstra sekunder. I startene ligger båtene tettere, og det er «alltid» båter i veien som tar vinden der du i minuttene før hadde fri vind. I det startskuddet går, gjelder den velkjente, men akk så vanskelige regelen å etterleve: Fri vind og fart i båten! Om du ikke klarer dette akkurat i starten, så la likevel disse ordene surre i hodet ditt hele veien ut til Dyna fyr: Fri vind og fart i båten. For det er nettopp hva som bringer deg fortest mulig ut til det forgjettete fyret i Færderseilasens trangeste passasje. Skal du leve opp KRITISKE FASER: Den første, og kanskje største kritiske fasen av Færder'n, er starten helt innerst i havnebassenget. Deretter kommer utfordringene på rad. Vær skjerpet under hele seilasen, spesielt når vinden er svak. De hvite pilene angir strømmen Drammenselva setter opp. Grenen som går mot øst stuker mot Neskrakkene. UNNGÅ KONFLIKTER: Du kommer ikke raskt avsted i starten dersom du blir involvert i konflikter som dette! SEILmagasinet 2005/4 29

5 s KONSENTRASJON: Starten og strekket ut til Dyna fyr krever høyeste grad av konsentrasjon. Men det skader ikke å være konsentrert resten av regattaen heller Bjørn Lofterød (bildet) har neppe mange ukonsentrerte øyeblikk i løpet av en regatta. s DRØBAK I MOTSTRØM: Omtrent slik kan en optimal kryss forbi Drøbak arte seg. De grønne markeringene angir områder der det er lite strøm. 30 SEILmagasinet 2005/4 t til ordet «fart» betyr det at du skal unngå å pine båten, med mindre det er nødvendig for å bringe deg i en bedre posisjon i forhold til konkurrentene rundt deg. Dessuten er det en god regel å søke å unngå konflikter med andre båter. Likevel, på vei utover vil det oppstå situasjon etter situasjon hvor det kommer båter som gjør at du ikke lenger har fri vind. Da gjelder det å ikke ha beslutningsvegring, men å ta valg: Skal vi slå for å komme fri, eller? Er det lite vind, kan et slag gjøre at du taper mye fart på det. Alternativet kan være å falle av noen grader og forsøke å seile gjennom til le for vindtyven, som plutselig dukket opp foran til lo for deg. Det må imidlertid være enn viss realisme i forsøket, men det er ikke så galt å forsøke uansett. For ser du at du ikke vil lykkes, så vil sannsynligvis det at du har falt av litt ha ført til større fart. Fartsøkningen gjør at du lettere kan slå deg fri uten å tape altfor mye. Det er viktig å ha øynene på båtene rundt deg, slik at du ikke havner med en ny vindtyv til lo for deg straks du har slått. Forsøk også å være såpass forutseende at om du for eksempel slår over til babord halser, så gjør det på et tidspunkt hvor du ser at sjansen for å møte båter med styrbord halser som du enten må slå for eller vike bak, er minst mulig. Du kan for øvrig godt hente frem denne tankegangen når du kommer inn i Drøbaksundet. Der er det også trangt og mange båter. Det desidert dummeste du kan gjøre og som definitivt ikke gir suksess på strekket fra start og ut til Dyna fyr, er å gå på grunn. Muligheten for det er absolutt tilstede! PÅ TUR TIL SLEMMESTAD: Rundingen i Slemmestad, som for en del år siden ble innført for å føre Færderfeltet vekk fra skipsleden og derved også vekk fra Nesodden-landet har gjort ferden ut Indre Oslofjord enklere. Veivalgene er ikke så mange nå. En klassisk regel er dog at man skal unngå å seile innunder Nesoddtangen. Der møtes to fjorder med et høyt land imellom, og der kan det være mye rar vind, nesten uansett vindretning. Ofte er situasjonen den at man seiler utover mot Slemmestad på en døende solgangsbris. Solgangsbrisen i Indre Oslofjord dreier på ett eller annet tidspunkt etter klokka 18 vestlig; noe som skulle tilsi at man skal seile et langt strekk vestover, for så å plukke opp vestadreiningen opp mot Slemmestad; om man da ikke står opp på ett, langt babordslegg. Det fins et lite varsko ved denne strategien, og det er at man utover kvelden bør unngå å seile seg inn i trekanten som utgjøres av Elnestangen, den nordre spissen av Bjerkøya og Blakstadbukta. Her dør solgangsbrisen først ut, mens den står sterkere og lenger utover kvelden utenfor. Jeg har seilt siden mine barnesko var små i dette farvannet, og jeg har i atskillige lokale regattaer fått erfare dette fenomenet. INN I STRØMMENS RIKE. Fra Slemmestad går ferden «raka vegen» til strømmens rike; til Drøbaksundet og alle øyene og passasjene der. Punkt nummer en på dagsorden blir derfor å få klarhet i hvilken vei strømmen renner. Har du instrumenter om bord som er koblet mot en GPS, vil du kunne avsløre dette ved at loggen og GPSens hastighet ikke lenger stemmer overens, og da gir regnestykket mellom disse verdiene svar på strømmens styrke og retning. Har du ikke slikt om bord, kan du ved selvsyn se hvilken vei strømmen renner når du passerer en stake, garnblåse eller noe annet. Har dere strømmen med dere, er det egentlig ikke så mye mer å tenke på annet enn å være klar over det faktum at strømmen er sterkest der det er dypest. Det er med andre ord ingen grunn til å seile langs land og inn på grunt vann. Glem dog ikke strømmen helt, for selv om den rant med deg da du entret Drøbaksundet, vil den om det er lite vind og du snegler deg utover snu mens du er der. Tidevannstrømmen snur hver 6. time, så ta en sjekk på hver eneste stake du passerer på vei utover. Renner strømmen nordover er det om å gjøre å seile på grunt vann og i le av holmer og skjær. Da gjelder det å småslå langs land og å unngå de store dypene der strømmen går som striest. En enkel regel er å huske at strømmen går sterkest mot høyre land. Det betyr i praksis at når strømmen renner innover Oslofjorden, er den sterkest langs Nesodden-landet og Drøbak-siden. VALGETS KVAL. Tommy Bergman er en erfaren Færder-seiler med mange seire bak seg. Ifølge ham består Færder n av en del kritiske faser og områder hvor man må foreta avgjørende valg. Et slikt sted er du kommet til i det du passerer begrensningsbøya ved Filtvet og har hele Breiangen liggende foran deg. Øst, vest eller rett ut? Spørsmålet reiser seg ubønnhørlig, og du må foreta et valg. Noe fasitsvar eksisterer ikke, for variantene av vær, vind og strøm er utallige. Det fins imidlertid en del elementer du kan ta med i vurderingen: Det lengste benet først. Det er en grunnregel du kan anvende. Blåser ikke vinden rett imot, men den ene halsen ligger vesentlig nærmere kursen ut fjorden enn den andre, så stå det lengste benet først. Øst eller vest? Skal man anvende statistikk på valget, tror jeg østsiden har gitt best uttelling opp igjennom årene. Er det strøm i mot, er farvannet innenfor Neskrakkene og alle stakene som ligger på linje mot Jeløya, grunt og ganske strømnøytralt. Er det mye vannføring i Drammenselva, er strømmen utover langs vestsiden av fjorden sterkest. Det kan gi deg en ekstra «puff i ryggen». Breiangen forseres ofte om natten, og har det vært solgangsbris

6 om dagen, blir det gjerne termiske effekter om natten også («lufting fra land») om det da ikke er i ferd med å skje en værforandring. Under slike forhold kan det være risikabelt å ligge midtfjords. Østsiden gir korteste vei til land. INNENFOR BOLÆRNE? Veivalget på Breiangen og videre utover mot Slagentangen må tas utifra den vinden du er blitt servert og det du vet om værutviklingens videre gang. Hvor du har havnet når du har passert en øst/vestlinje gjennom Gullholmen utenfor Jeløya, er også med på beslutningen om du skal søke mot vest og gå oppunder Bastø og endog innenfor noe som kan være lønnsomt eller om du skal gå rett ut fjorden og korteste vei. I den grad man skal kunne hente frem regler for dette området, så har vel historien vist at man skal slippe østsiden av fjorden når Gullholmen er passert. For dem som skal helt ut til Færder og som har gått vest i fjorden, kan spørsmålet om man skal seile gjennom Bolærne eller utenfor bli aktuelt. Du skal imidlertid være rimelig sikker på at du har vind hele veien igjennom, og er det bidevind, er småslag inne blant øyene ikke noe å trakte etter. Jeg har aldri tapt på å gå utenfor Bolærne noen gang, sa Tommy Bergman for noen år siden, da han tilkjennega sin Færder-erfaring for Seilmagasinets lesere (artikkelen kan hentes ned på www. seilmagasinet.no webshop artikler). Når Tommy sier utsiden av Bolærne, mener han imidlertid ikke utenfor Fulehuk. Han går nesten alltid i sundet innenfor selve fyrhuset. Her må du imidlertid følge med i kartet, for her lurer noen umerkete grunner. MOT HAVET. Når du kommer ut til Hollenderboen og forbi Fulehuk, merker du at du nærmer deg havet. Blåser det sønnavind, blir sjøen enn annen enn den du har hatt i le av Bolærne. For ikke å snakke om når du kommer ut til Tristeingrunnen; der møter du Skagerrak. Ut mot Store-Færder er det generelt lite hokus pokus. Er det mye sjø imot, kan det være et smart trekk å søke mot vest, der sjøen er mindre. Ute ved Tristeingrunnen møter du ikke bare Skagerrak-sjøen, men også strømmen. Den kan sette friskt utover og vestover, og den må du ha kontroll på når du nærmer deg runding. Spesielt viktig er dette i lite vind. Kommer du feil inn mot staken du skal runde, kan du rett og slett bli satt forbi den og ikke klare å seile deg tilbake til staken og få rundet den. Da er slaget definitivt tapt! Er det tung sjø ved Tristeingrunnen, skal du også være obs på grunnbrottene som staken markerer. MÅL I DET FJERNE. Runding av Tristeingrunnen foregår for noen om natten, for andre utpå morgensiden. Har det vært en Færder preget av lett vind i pent vær den første dagen, og dette vedvarer dagen etter, kan solgangseffekten bli en avgjørende faktor. Dette er faktisk et av de få værskiftene som er en sikker vinner for dem som ligger bakerst. Solgangsbrisen fyller gjerne gradvis inn fjorden og da innhenter den først dem som ligger bakerst på vei mot Horten. På vei mot mål dukker påny spørsmålet om du skal gå innenfor eller utenfor Bolærne opp, og nord- over viser historien at sjansen for å lykkes ved å gå igjennom, er større. Er det strekk mot mål og motstrøm, kan valget av et spor mellom øyene være lønnsomt. Om ikke er rhumbline mot Fulehuk kursen å velge. Ha en tanke for om strømmen renner med eller mot deg, og vit at du får strøm-le bak arkipelaget Bolærne utgjør. Typisk Færder n Færder n inneholder alltid perioder med vindstille, og det er da du skal være ekstra skjerpet og påpasselig. Toget går når vinden kommer tilbake, og da gjelder det at du ligger i best mulig posisjon slik at du får vinden først. Med mange båter på banen er det lett å bli drevet over på defensiven på grunn av båter du må vike for. Resultatet er at du havner på steder av fjorden du helst ikke vil være. Vær tro mot strategien din og gå den veien du selv vil. Betyr det for eksempel at du må vike bak en styrbordbåt, så gjør det fremfor å slå. Under Færder n renner strømmen både ut og inn fjorden under hele regattaen. Vit til enhver tid hvilken vei den renner, og forhold veivalget ditt til det. Vinden er aldri stabil gjennom en hel Færderseilas. Hver gang vinden skifter retning eller styrke, har du sjansen til å få gevinst dersom du klarer å forutse hva som vil skje og posisjonerer deg deretter. Færder n er en regatta som krever konsentrasjon hele veien. Den som er konsentrert og aldri gir opp, vil som regel alltid komme godt ut av en Færderseilas. PASS PÅ KONKURRENTENE. Når du er kommet så langt ut i racet, er det på tide å begynne å passe på konkurrentene du har rundt deg. Du bør vurdere risikoen du er villig til å ta opp mot muligheten for gevinst. Ligger du godt an kan det kanskje være godt nok å beholde plassen du har og beskytte den. Er det derimot kun seier som gjelder eller du ligger lengre bak, må du angripe og ta sjanser helt inn til mål. Lykkes du, er det flott. Lykkes du ikke, er ofte resultatet at du taper plasser. Valget av strategi er uansett ditt! n Byger kan gi gevinst Mørke, truende ettermiddagsbyger kan endre vindbildet totalt, og selv den friskeste solgangsbrisen kan bli «kvalt» av en byge som kommer sigende ut fra land. Kommer bygen fort ut fra land, betyr det at det er mye vind i høyden. Da må du være på vakt. For det første vil bygen garantert gi en kraftig vinddreining. For det andre vil den også kunne inneholde mye vind. Blir den liggende over land, er det lite vind i høyden og kanskje vil den ikke komme ut over fjorden i det hele tatt. Men går du nær land, vil du likevel kanskje kunne få eller unngå, alt ettersom noe av effekten fra dem. Blåser det generelt lite, kan du få en vindøkning ved å oppsøke bygen. Blåser det godt for øvrig, så hold deg unna om du kan. Bygene kommer som regel vestfra; de bygger seg opp over land i vest. De er i prinsippet små lavtrykk. Bygevinden er kaldluft som slår ned og ut fra bygen i vifteform. Forsøk derfor å møte bygene slik at du holder dem bak deg til styrbord; da vil du kunne ta ekstra høyde. Treffer du bygen feil, vil du få vindkantringen mot deg. Prøv alltid å unngå å seile rett inn i en lokal byge. I sentrum av bygen er det lite vind. Gå etter vinden Seil langs land i vindstille Hele Færderseilasen går tilnærmet i nord/sør-retning med land på begge sider. Du seiler nærmest i en korridor. Vinden blåser sjelden rett nord eller rett sør. En huskeregel som ofte gir god uttelling er; søk mot det landet vinden kommer fra. Oppunder land eller et stykke ut fra land, dersom landet er høyt, har vinden gjerne et «nedslagsfelt» der den er litt sterkere og har en litt annen retning. Typisk er ut Drøbaksundet sør for Drøbak, der du kan finne slike felt som gjør at du kan seile høyere og fortere. Har vinden østlig komponent; søk mot øst. Og motsatt. Er det helt vindstille, er det ofte en fordel å søke mot land. I grenselandet mellom land og sjø er det ofte temperaturforskjeller som gir en liten lufting du kan dra nytte av. Moderne båter er svært lettdrevne, og det skal ikke mye til før de seiler i en knop eller to. Og slikt blir det avstander av når de andre ligger stille. Mest å vinne:det er når vinden er på sitt svakeste og situasjonen ser mest håpløs ut, at du kan få de største gevinstene dersom du evner å utnytte hvert ørlite vindpust du kan fange. SEILmagasinet 2005/4 31

7 H e l l y H a n s e n F æ r d e r s e i l a s e n Luringens lure Færder-tips Få seilere har seilt flere Færderseilaser enn Tommy Bergman. Og det er ikke mange som kan vise til flere seire enn ham. Her kan du ta del i litt av hva som rører seg i Tommys regattahode og kanskje kan det bidra til at du gjør det bedre i årets seilas? D et er tre forutsetninger Tekst for å vinne & Foto: Færder n. Den Morten ene Jensen er at du har en rask båt eller at du har gjort alt du kan med båten din for at den skal seile fort. Det handler om å trimme stående rigg, at du har gode seil og at båten er glatt i bunnen; kort sagt at den er trimmet optimalt. Den andre forutsetningen er at du har et godt mannskap, og at mannskapet er forberedt på å gjøre den jobben som en Færderseilas krever; det være seg å jobbe på fordekket eller trimme seilene; kort og godt å være et godt mannskap. Den tredje forutsetningen er at du har en våken og flink rormann. Mannen som sier dette har deltatt i Færder n mer eller mindre uavbrutt i nærmere 30 år, han har seilt en rekke forskjellige båter, men aller mest er han kjent som «Luringen» og han kan se tilbake på seks Færder-seire på rad pluss mange andre. Få seilere er så fryktet på regattabanen som Tommy Bergman spesielt på strekningen mellom Oslo og Tristeingrunnen. I år stiller han til start igjen med Luringen, en Finngulf 39, men før årets seilas har vi fått ham til å dele noen av sine Færder-erfaringer med Seilmagasinets lesere. Og mon tro om han ikke denne gangen får følge på sin vei langs fjæresteinene i motstrømmen i Drøbaksundet? Mannskapet er avgjørende Om bord i Luringen utgjør Tommy selv forutsetning nummer tre en våken rormann. Det kan alle som har seilt mot og med ham underskrive på. Men slipper han noensinne rorkulten i løpet av en Færderseilas? Det kommer litt an på hvem jeg har med. Det er ikke så veldig lett å finne folk som er flinke til å styre, men heldigvis har jeg det om bord hos meg. Har du fast mannskap som seiler med deg alltid? Det rullerer en del, men noen er faste. Ragnar Wisløff har seilt med meg i noen sesonger nå, og han er en flink rormann. Man bør ha noen rormenn om bord som er flinke til å styre. Mannskapet er avgjørende for resultatet, og Tommy Bergman mener det altfor sjelden kommer frem i lyset; ikke minst på resultatlistene. At det bare er rormannen som blir trukket frem i enhver henseende er feil! Ethvert resultat i en regatta er i høyeste grad et team-resultat. Det bør også fremgå av resultatlistene, mener Bergman. Jeg pleier alltid å oppnevne 20 S E I L m a g a s i n e t / 4

8 LURING: Med nærmere 30 Færderseilas-starter bak seg har Tommy Bergman lurt mange konkurrenter på sin vei til premiebordet. en programsekretær blant mannskapet, og denne programsekretæren har ansvaret med å holde styr på alt hva angår startider og deltagerlister. Deltagerlisten for klassen vår skal han kopiere og sette opp i cockpiten før vi starter, slik at vi til enhver tid vet hvem vi seiler mot. Programsekretæren har også ansvaret for å holde rormannen orientert om alle ting som vedrører regattaen i ukene og dagene før start. Det er også en selvfølge at rormannen og navigatøren vet når flo og fjære er under hele seilasen, pluss at man så godt som mulig orienterer seg om værmeldingene. Og da mener Tommy ikke bare det man hører på skippermøtet, men man bør innhente informasjon uten om den også. Når disse tingene er på plass, da mener han at man har et godt utgangspunkt for å gjøre det bra. Flere vanskelige valg Når det gjelder kursvalget utover i fjorden, mener Tommy det er flere steder i løpet der det må tas viktige beslutninger. Som basis for alle beslutningene må imidlertid kunnskapen om hvilken vei strømmen renner til enhver tid være på plass. Hvordan sjekker du strømmen? Det skjer visuelt. Vi sjekker ikke strømmen ved hjelp av gps, det gjør vi med øynene. Det er mange referansepunkter i denne fjorden, så det er ikke noe problem. Det er staker og øyer i massevis, og man ser strømkantene på vannet. Tommys første vanskelige valg finner sted ved Dyna Fyr; skal man gå øst eller vest i fjorden? Etter at arrangørene nå har lagt ut et merke ved Slemmestad, er imidlertid svaret mer eller mindre gitt; banen fører deg vestover. Er det normale, termiske vinder, det vil si solgangsbris som kommer inn fjorden, så fyller den først på vestsiden av den indre fjorden, og da skal man holde seg på den siden av fjorden, sier Bergman. Strømmen i fokus i Drøbak Så langt er det stort sett greit, men så kommer utfordringene for alvor: Når man nærmer seg Drøbaksundet, må man holde nøye øye med strømmen, og i Drøbaksundet er det helt avgjørende at man seiler riktig på den. Har du Om å passe på konkurrentene I hvilken grad tar du hensyn til hvor konkurrentene er? Jeg prøver å lære fargen på spinnakrene og kjenne igjen båtene. Båtgjenkjennelse er viktig. Da vet man hvor konkurrentene er, og en hovedregel er å være mellom konkurrentene og mål. Men om konkurrentene går en annen vei enn hvor du primært vil? Det kommer an på hvor langt man er kommet i regattaen. I begynnelsen er veivalget ditt viktigst, men har du kommet mot slutten hvor veivalget ikke har så mye å si, men det å passe på konkurrentene er viktigere, så passer du på konkurrentene og gir blaffen i veivalget. Konkurrentene skal seile helt gærent om du ikke skal S E I L m a g a s i n e t / 4 21

9 KALDT HODE: Det er mye å tenke på under en Færderseilas; vind, strøm og konkurrenter, så det gjelder å holde hodet kaldt. medstrøm skal du seile der det er dypest. Har du motstrøm skal du seile på lesiden av øyer og på lesiden av grunner så godt som mulig. Her kan du vinne enorm avstand eller tape like enormt. Hvor tidlig legger du merke til strømmen? Med en gang jeg får en referanse når vi nærmer oss de første øyene. Drøbaksundet er «kjåke» fullt av staker, så der er det ikke noe problem. Fokuserer du så mye på strømmen uansett vindstyrke, eller er det kun når det er lite vind at du ta hensyn til strømmen? Har du to knops motstrøm, så har du det enten det blåser eller om det er vindstille det er like viktig. Vannet du seiler i renner uansett med to knops fart i motsatt retning av den du skal. Tommy Bergman presiserer at han fokuserer mye på strømmen, og mens vi snakker om den, trekker han for første gang frem begrepet «regattahode» et begrep han stadig vender tilbake til. Det er regattahodet som vurderer hvor langt inn i en bukt man skal gå for å unngå strømmen, og det regattahodet da vurderer, er tidspunktet for hvornår man skal slå for ikke seile inn i så lite vind at det man vinner på å seile i mindre strøm, det taper man ved å seile for sakte i for lite vind. I Drøbaksundet blåser det stort sett alle steder i sundet når man krysser ut. Det er kun i le av Kaholmen det kan være problemer når det gjelder vinden, men igjen, man vurderer dette utifra PROBLEMLØST? Det er slik vi ønsker oss Færderseilasen, men skyene forteller at en endring er i gjære. Det gjelder å ha øynene med seg! den erfaringen man har. Videre utover i sundet søker man gjerne vest mot Hurum-landet og igjen er det et strømspørsmål, mener Bergman. Går du noengang inn i Vindfangerbukta? Noen ganger ja, andre ganger kliner jeg meg heller helt inn i bukten ved Kaholmen og har vunnet på det. Uansett må man på ett eller annet tidspunkt ta et strekk over på Drøbak-siden, og der må man prøve å komme inn på grunt vann dersom det er motstrøm. Det gjelder å seile på grunt vann så mye som mulig der, før man igjen tar et strekk over til Hurum-landet, gjerne rett på sørsiden av Storeskjær. Hender det at du går innenfor sjeteen i Drøbaksundet? Nei. Jeg seiler aldri der. Der er du lukket og låst dersom vinden løyer. Da har du et kjempeproblem om det er motstrøm. Det vil jeg ikke anbefale. Tommy fraråder også å gå for nær land på Hurum-siden; Avstanden man holder til land er ganske kritisk, mener han. Ikke gå for nær land i begynnelsen, for der er landet høyest. Der har det lett for å bli veldig «fluky» forhold. Når du kommer lengre ut og nærmer deg Filtvedt, kan du søke nærmere land, uten at det går ut over vindforholdene, sier han. Øst eller vest på Breiangen? Dermed er han kommet til et nytt problempunkt: Ved Filtvedt. Der åpner fjorden seg, og der står du overfor valget å gå enten øst- eller vestover. Her mener Tommy det er veldig lett å velge feil. Det er ofte sent på kvelden eller tidlig på natten når man kommer til Filtvedt og strømforholdene har helt sikkert endret seg fra da du var i begynnelsen av Drøbaksundet. Hvis det er sønnavind og det er normal termisk vind, så dreier vinden vestover etter sola. Hvis vinden kommer fra grader eller mer når jeg er ved Filtvedt, så søker jeg gjerne vestover i fjorden, for da får vi lange styrbordsben. Da er man også på den favoriserte siden av fjorden med hensyn til Drammenselva. Tommy Bergman går sjelden eller aldri på innsiden av Bastø. Der er han være prisgitt lokale vindforhold, og man kan plutselig havne i «uløkka». Ofte tjener folk på å holde øst i fjorden etter Filtvedt ved å gå på innsiden av Neskrakkene? Nå Drammenselva er stor og det kommer mye vann ut, så pumpes masse vann opp langs bergveggen som strekker seg fra Gullholmen mot Bevøya, der hvor Neskrakkene dukker opp som grunner. Der bobler det opp mye vann, noe som gjør at det er masse fint, nøytralt vann å seile på mellom Østfold-landet og Neskrakkene. Om kvelden og natten er det ofte trygt og godt å gå her. Det har jeg erfart også. Men igjen er det regattahodet til navigatør og rormann som teller når den avgjørelsen skal tas, sier Tommy Bergman, som innrømmer at han seiler mye på mavefølelsen. Det hjelper selvfølgelig å ha mange Færderseilaser bak seg og den erfaringen de har gitt, medgir han. 22 S E I L m a g a s i n e t / 4

10 To spor ved Fulehuk Neste vanskelige punkt er når du skal velge om du skal gå på innsiden eller utsiden av Bolærne. Og den avgjørelse må tas når du er på et punkt som ligger rett øst for sydenden av Bastø. Jeg har sjelden tapt på å gå på utsiden. Og når jeg sier utsiden, så vil det si det sporet hvor du går akkurat på innsiden av Fulehuk, forteller Tommy. Han påpeker at man må være oppmerksom på grunnene der, og går man i sporet som ligger rett vestenfor dette igjen, er det enda flere grunner. Å gå enda lengre inn mener han sjelden lønner seg spesielt om det er kryss. Man taper for hvert slag man tar i det trange farvannet, sier han. Når man er kommet forbi Bolærne enten på utsiden eller innsiden er det ifølge Tommy lite hokus pokus ut til Store Færder, som han nesten alltid passerer om styrbord. Der ute møter man gjerne mer sjø, det er mørkt og folk begynner å bli trøtte. Det kan bli anstrengende å runde der ute. Pass på å ha god klaring til Tristeingrunnen, særlig hvis det er bølger der; for det er et grunnbrott på 2 meter der, råder han. Det er ofte nordavind når man runder Tristeingrunnen, så hjemturen byr ofte på kryss. Jeg holder meg inntil Store- Færder på vei nordover og strekker ikke over til vestsiden av sun- Ingen ferieseilas Tommy Bergman krever mye av mannskapet sitt; de må være på alerten og yde sitt beste. Og spør du ham om de har noe vaktsystem om bord, nærmest fnyser han: Færderseilasen er en relativt kort seilas, og da må vi jobbe hele tiden. Selvfølgelig er det mat og drikke å få, men det er ikke noe søvnbehov i en så kort seilas, sier Tommy og understreker at er det vind som krever at man må sitte på rekka, vel, så må man sitte på rekka. Hele regattaen igjennom. Hårda bud, synes kanskje mange, men det er slik man vinner Færderseilasen. UTFORDRING: Drøbaksundet i motstrøm er en utfordring! De markerte områdene i kartet angir områder hvor man kan forvente lite strøm. Kursen er en tenkt krysskurs som utnytter disse områdene. S E I L m a g a s i n e t / 4 23

11 KONSENTRASJON: Å aldri gi opp, men bibeholde ønsket om å gjøre det bra, er noe av det viktigste i Færder n. 24 det. Er det sønnavind og det er full spinnaker, og da går det på rumbline med peiling på Fulehuk igjen, sier han. Et sted på veien må man atter velge hvorvidt man skal gå på utsiden eller innsiden av Bolærne. De siste årene har jeg gått på utsiden og har vunnet på det, men igjen er det ingen regel uten unntak. Det er regattahodet og følelser som avgjør. Ballen er rund, og noen gjør riktige valg og vinner på det; andre «driter» seg ut og det er lov det også. Alle gjør det i før eller senere i Færder n, mener han. Alle gjør feil i Færder n, men de som gjør færrest og minst feil, vinner. Sånn er det. Det er derfor seilingen er så fin som den er, man har alltid en mulighet til å gjøre noe lurt. På vei til mål via Åsgårdstrand kan man ikke gjøre stort annet enn å passe på konkurrentene, i alle fall om det er lens. Er det kryss, forholder Tommy seg til vestsiden; han mener det ikke er noe poeng i å gå mot øst når referansen er Slagentangen. Det er bare å trimme og stå på regattaen er ikke ferdig før man er i mål, sier han. Vindstille Vindstille opplever mange i en Færderseilas; hvordan takler du det? Det skal godt gjøres at det er helt vindstille. Slike forhold er vanskelige og krever mye mer av mannskap og rormann enn om det blåser. Det er da det gjelder å ha en våken og konsentrert rormann. Og er rormannen det, har man en fordel i lite vind. Og lite vind; det er like spennende, ja, kanskje mye mer spennende enn å seile i mye vind. Og så blir det ofte svært utslagsgivende Ja, kommer du først ut i ny vind etter å ha ligget i vindstille, så får du virkelig betalt for å ha S E I L m a g a s i n e t / 4 konsentrert deg. For regelen er ofte slik at de første får vinden først. Det er typisk for Færder n; det er sjelden det kommer ny vind aktenifra bortsett fra om sønnavinden fyller inn fjorden lørdag formiddag og du er på vei mot mål. Forstår vi Tommy rett er han ikke så opptatt av instrumentene om bord. Øyne, ører og følelsene er viktigere for ham enn all verdens digitale blink fra skjermer og klokker. De viser historien; Tommy er mer opptatt av hva som venter ham og mannskapet om bord i Luringen. Når det gjelder å se vinden, så har du røyk på land, flagg på land, du har andre seilbåter som ligger lengre fremme. Se etter hvilken høyde de har for ulike halser; da får du indikasjoner på hva som er i vente. Det gjelder å bruke alle hjelpemidlene som ligger i naturen for å se hva som kommer av vind. Det være seg skyer og fargen på vannet. Fargen er ulik om det er «normal vind» eller om det kommer et vindkast. Man må hele tiden se seg rundt og være klar til å utnytte de mulighetene som byr seg. Hvem gjør det om bord? Jeg gjør det som regel. Er det lite vind så ser jeg meg mye og ofte rundt. Jeg ser gjerne på topografien i det området vi skal til. Det kan gi en pekepinn om hvor vinden ligger det lille som måtte være av vind. Det er også viktig å se etter strømkanter. De er veldig tydelige, særlig når det er lite vind. Hvordan vet du på hvilken side av kanten du skal seile? Det vet man ikke før man har prøvd, og en metode er å holde øye med loggen. Går du fra motstrøm til medstrøm så går loggen ned. Går du fra medstrøm til motstrøm så går loggen opp. Du er veldig opptatt av strømmen? Ja, den er helt avgjørende. For det er et strømfarvann Færder n går i; det er jo som å seile i en elv noen ganger. Og det er det vannet man befinner seg i som hele tiden flytter seg, sier Tommy Bergman. Mister konsentrasjonen Er det noen typiske feil folk flest gjør? En typisk feil er at folk mister konsentrasjonsevnen, at man mister viljen til hele tiden å være åpen for de mulighetene som fjorden gir. Det er den verste feilen. Det fins alltid muligheter der. Gi aldri opp, men bibehold ønsket om å gjøre det bra. Den motoren må tikke og gå hele tiden. Og det er ikke bare vinnerne som har den motoren, mener Tommy. Jeg husker en Færderseilas hvor en kom i mål etter 52 timers seiling. Han skulle hatt premie, han! Evnen til å holde ut over tid er utrolig hos noen, mens andre gir altfor fort opp. Grunnen til at noen vinner er at andre blir nummer osv. Hadde det ikke vært for dem, så hadde ikke den som vant kunnet vinne. Det er det verd å tenke på for alle som seiler Færderseilasen. Ikke minst bør vinnerne sende alle dem de slo en takknemlig tanke fordi de var med på å lage en resultatliste. morten.jensen@seilmagasinet.no For anker Har du kastet anker noen gang? Ja, vi har ankret opp ute på selve Tristeingrunnen. Det var utgående strøm, og vi var redde for nærmest å forsvinne ut i havet. Vi kastet ankeret når vi innså denne faren, og heldigvis var det tidsnok. Vi kjente ankeret skrape langs steinbunnen, og heldigvis bet tuppen av Bruce-ankeret seg fast før vi ikke hadde mer tau igjen og vi ble hengende. Senere kom det andre båter dit ut etter hvert. De vinket overbærende og trodde at vi har gjort ett eller annet dumt, hvoretter de forsvant med Skagerrak-strømmen sydvestover og ut i havet. Da sønnavinden senere begynte å lufte, så var det å få opp ankeret og runde. Konkurrentene som hadde vinket hovmodig var langt bak, forteller Tommy Bergman.