Pærevarselkontroll for LED-blinklykter

Transkript

1 1 Hella KG Hueck & Co., Lippstadt 8. juni Pærevarselkontroll for LED-blinklykter Generelt På biler som er godkjent for kjøring på offentlig vei, skal blinklyktene ha en overvåkingskontroll. Når en blinklykt ikke virker, skal det varsles optisk eller akustisk i bilen. Dette gjelder i alle ECE-land. Produsentene bruker forskjellige metoder for pærevarselkontroll. De pærevarselkontrollene som er i bruk i dag, kan ikke kjenne igjen de enkle LEDlyktene og indikerer feil. Alle Hella LED-blinklykter har et integrert elektronisk system til pærevarselkontroll. Blinklyktene overvåker seg selv. De skaper en impuls som vurderes av den elektroniske tennsatsen. Denne tennsatsen simulerer en 21 W-pære, slik at det er mulig å bruk tradisjonelle blinkreleer. Hvis bare en eneste LED svikter, oppfatter tennsatsen at lykten er defekt, det skapes ingen impuls. Da kobler tennsatsen ut lyspæresimuleringen og blinkreleet melder defekten til føreren. Til alle Hella LED-blinklykter tilbyr Hella elektroniske tennsatser, og med dem er det mulig å vise blinklyspærevarsel også for mange ombygde kjøretøy. Dette er nødvendig, dersom bilprodusenten ikke har sikret varselfunksjonen over bilens ledningsnett. For tiden står det tre forskjellige tennsatser og flere forskjellige typer LEDblinklykter til rådighet. Konstruksjon og funksjon Her vises noen eksempler på problematikken med hvorfor pærevarselkontroll for forskjellige LED-lykter fungerer med noen blinkreleer og ikke med andre.

2 2 Hella KG Hueck & Co., Lippstadt 8. juni Fig. 1 viser det typiske strømforløpet når en lyspære slås på. Forskjellige blinkreleer oppdager disse på forskjellige måter, for eksempel ved å: a) måle impulstoppen eller b) måle strømmen en eller annen gang i løpet av innkoblingsimpulsen eller c) måle strømmen etter impulsen, mens strømmen er konstant og har en viss styrke, eller d) regne ut den totale energien som strømmer gjennom pæren (flate A fremstiller den totale energien). Fig. 1 På fig. 2 er LED-strømmen (I LED) tegnet inn i forhold til dette. Av de ovennevnte metodene er det ingen som kan fungere her, siden det verken finnes noen innkoblingsimpuls eller strømstyrken er høy nok eller den totale energien gjennom de to pærene er lik (flate B er like stor som A).

3 3 Hella KG Hueck & Co., Lippstadt 8. juni Fig. 2 Hvis man setter inn en enkel motstand, f.eks. en motstandskabel, så økes strømmen med en bestemt verdi (IR) og vi får kurven som vist i fig. 3. Fig. 3 Her ville bare et blinkrelé etter prinsipp c kunne fungere. Velger man motstanden litt høyere, kunne eventuelt også prinsipp d fungere. Hvis deretter lykten svikter på grunn av mekanisk skade, kunne blinkreleet kjenne igjen den innsatte motstanden som funksjonsdyktig lyspære. Da hadde det altså blitt indikert at lykten arbeider feilfritt, selv om den ikke virker! Det betyr: I dette tilfellet er kjøretøyet ikke lenger godkjent til bruk på offentlig vei. Til universell bruk er det bare aktuelt med en løsning som virker sammen med alle blinkreleene på markedet. Som de foregående eksemplene har vist, kan det praktisk talt bare sikres hvis man simulerer strømforløpet til en lyspære helt eksakt gjennom en elektronisk kobling. Siden en slik kobling er svært omfattende, er det ikke mulig å integrere den i LEDlykten. For likevel å kunne utnytte fordelene med LED-lykter, trengs det en tennsats til koblingen. Denne kombinasjonen gir den perfekte og fremfor alt lovlige løsningen på problemet. LED-blinkreleet til Hella tilbyr nå en slike løsning.

4 4 Hella KG Hueck & Co., Lippstadt 8. juni Alle Hella LED-blinklykter med integrert elektronikk for pærevarselkontroll overvåker seg selv og skaper en enkeltimpuls. Denne impulsen vurderes av den elektroniske tennsatsen. Tennsatsene simulerer en 21 W-lyspære. Dermed er det mulig å bruke tradisjonelle blinkreleer. Ved en defekt i lykten, hvis bare én eneste LED ikke virker, skapes ikke den ovennevnte impulsen. Da kobler tennsatsene ut lyspæresimuleringen og blinkreleet melder defekten til føreren. Ved å måle strømmen i løpet av en periode på 10 ms (se fig. 4) er det mulig å bytte en lykt med lyspære med en LED-lykt fra Hella. Hella-tennsatser kan også ettermonteres uten problemer. Fig. 4 Hvilken Hella-tennsats til hvilken bil? 1. Biler som til blinklyktpærevarsel kjører en test når tenningen slås på. Beskrivelse av feilindikasjon: Indikeres det en defekt lykt når tenningen slås på eller når lyspæren skrus ut, uten at blinklyset er aktivert?

5 5 Hella KG Hueck & Co., Lippstadt 8. juni Løsning: Blinklyktstyreenhet 24 V (se fig. 5). Hella-nr.: 5DS Fig Biler uten blinkrelé som gjennomfører strømmåling for pærekontroll. Beskrivelse av feilindikasjon: Blir en defekt først fastslått under blinkingen (f.eks. dobbelt blinkefrekvens)? Løsning: Blinklyktstyreenhet 24V til trekkvogner Hella-nr.: 5 DS (se fig. 6). Egenskaper ved denne styreenheten er: - En egen spenningsforsyning må være sikret. - Kapslingsklasse IP 20 Fig. 6 og til 24 V tilhengere, Hella-nr.: 5 DS (se fig. 7) Egenskaper ved denne styreenheten er: - Ingen egen spenningsforsyning er nødvendig. - Kapslingsklasse IP 6K9K. Fig. 7

6 6 Hella KG Hueck & Co., Lippstadt 8. juni Biler med blinkrelé: Løsning: Bytte ut det eksisterende med et LED-blinkrelé (se fig. 8). LED-blinkrelé 12 V Hella-nr. 4DN Fig. 8 LED-blinkrelé 24 V 2+1 Hella-nr. 4DM LED-blinkrelé 24 V 3+1 Hella-nr. 4DW LED-blinkrelé 12 V 3+1 Hella-nr. 4DW