BRANNSIKRINGSSTRATEGI

Transkript

1 Prosjektnummer Dato BRANNSIKRINGSSTRATEGI HØLEN SKOLE, VESTBY

2 Hølen skole Brannsikringsstrategi Oppdragsnr.: Oppdragsgiver: Espen Aursand Arkitektkontor Oppdragsgivers repr.: Espen Aursand Oppdragsleder Rambøll: Lars Erik Johnsen Medarbeidere: Ole Stian L. Øslebye (OSØ) Lars Erik Johnsen (LEJ) Christian Johansen (CJO) Yvonne B Skaare (YBS) Rev. 0 1 Dato Utarb. OSØ LEJ Kontroll LEJ YBS Godkjent LEJ LEJ Antall sider: Rambøll Norge AS Henrik Wergelandsgate 29 Postboks 116 N-4662 KRISTIANSAND

3 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON Rambøll Norge AS er av Espen Aursand Arkitektkontor AS engasjert for å ivareta brannteknisk prosjektering ved oppføring nye Hølen skole i Vestby kommune. Bygget er i 2 etasjer ca m 2. Bygget plasseres frittliggende med god avstand til nabobygg. Bygget planlegges for en elevmasse på 196 elever i 7 klasser. Imidlertid tas det høyde for ca. 300 personer, som kan bli gjeldende ved spesielle anledninger. Oppsummering av brannteknisk prosjektering: - Bygget oppføres i brannklasse 1 - Generelt krav til bæring: R 30 [B30]. - Det installeres brannalarmanlegg kat 2 i hele bygget. - Det må installeres nødlys i hele bygget Rapporten må leses i sin helhet av alle fag, og punkter i dette avsnittet er ytterliggere utdypet i rapporten. De sikringstiltak som legges til grunn i denne rapporten må ivaretas i den videre prosjekteringen av øvrige fag i henhold til tradisjonell fagdeling (ARK, RIB, RIV, RIE, LARK, etc.) Revisjon Årsak til revisjon Utf/kontr 0 Brannsikkerhetsstrategi OSØ/LEJ 1 Brannsmitte mellom byggverk, sprinkleranlegg og søppelskur LEJ/YBS 3

4 INNHOLD 1. GRUNNLAG FOR PROSJEKTERING VALG AV FORUTSETNINGER Innledning Dokumenter som grunnlag for prosjektering Spesielle krav fra myndigheter og/eller brukere Areal, virksomhet, risikoklasse og brannklasse Personbelastning Brannbelastning Brannvesenets innsats og beredskap DOKUMENTASJON Generelt Regulerende krav Valg av metode Særskilt brannobjekt Brannteknisk klassifisering av materialer og bygningsdeler BÆREEVNE OG STABILITET Generelt Beregninger av bæreevne og stabilitet ved brann SIKKERHET VED EKSPLOSJON Generelt Sikkerhet ved eksplosjon TILTAK MOT BRANNSPREDNING MELLOM BYGGVERK Generelt BRANNSEKSJONER Generelt Størrelse på brannseksjon BRANNCELLER Generelt Branncelleinndeling Branncellebegrensende konstruksjoner Dører i branncellebegrensende bygningsdeler Utforming av motstående vinduer i yttervegger Trapperom Brannspredning mellom brannceller i ulike plan MATERIALER OG PRODUKTERS EGENSKAPER VED BRANN Generelt Kledninger og overflater Isolasjonsmaterialer TEKNISKE INSTALLASJONER Generelt Ventilasjonsanlegg Vann- og avløpsrør, rørpostanlegg, sentralstøvsugeranlegg Rør- og kanalisolasjon Elektriske installasjoner Kabler i rømningsvei Strømforsyning til installasjoner som skal fungere ved brann GENERELLE KRAV FOR RØMNING OG REDNING Generelt TILTAK FOR Å PÅVIRKE RØMNINGS- OG REDNINGSTIDER

5 11.1 Generelt Automatisk slokkeanlegg Røykkontroll Brannalarmanlegg Ledesystem Evakueringsplan UTGANG FRA BRANNCELLE Generelt Maksimal lengde på fluktvei Type trapperom Vindu som rømningsvei Avstand i rømningsvei fra dør i branncelle til trapp eller sikkert sted Dør til rømningsvei og låssystem Slagretning og plassering av dør til rømningsvei RØMNINGSVEI Generelt Utforming av rømningsvei Stopp av heis ved brannalarm Dører til/i rømningsvei Konsept for evakuering TILRETTELEGGING FOR MANUELL SLOKKING Generelt Type slokkeutstyr TILRETTELEGGING FOR REDNING OG SLOKKEMANNSKAP Generelt Adkomst Tilgjengelighet til sjakter og hulrom Vannforsyning Branntekniske installasjoner, merking og informasjon Sikring mot nedfall av bygningsdeler Orienteringsplan Tegninger Plan Dato utarbeidet Utarbeidet/kontrollert av Br-P01 A PTRA / LEJ Br-P02 A PTRA / LEJ 5

6 1. GRUNNLAG FOR PROSJEKTERING VALG AV FORUTSETNINGER 1.1 Innledning Rambøll Norge AS er av Espen Aursand Arkitektkontor AS engasjert for å ivareta brannteknisk prosjektering ved oppføring nye Hølen skole i Vestby kommune. Skolebygget oppføres i to plan og får også en flerbrukshall. Bygget planlegges for elever i SFO og 1.-7.trinn, og er en innholdsrik skole med klasserom, musikkrom, mat og helse, arbeidsværelse for lærere og administrasjon og foajé midt i bygget. Rambøll Norge har ansvar for brannteknisk prosjektering (PRO). Det er på dette tidspunktet ikke fastsatt hvem som får ansvar for kontroll av brannteknisk prosjektering (KPR). Det er Ole Stian Øslebye som har ansvar for prosjektering internt i Rambøll og Lars Erik Johnsen som har ansvar for sidemannskontroll av prosjekteringen. Kontrollen blir utført som sidemannskontroll med sjekklister og rettekopi. 1.2 Dokumenter som grunnlag for prosjektering ARK-tegninger fra Forprosjekt og foreløpige anbudstegninger Dokument Fra hvem Datert Mottatt 3D perspektiv Espen Aursand Arkitektkontor AS Plan 1. etasje Espen Aursand Arkitektkontor AS Plan 2. etasje Espen Aursand Arkitektkontor AS Spesielle krav fra myndigheter og/eller brukere Universell utforming ivaretas av arkitekt i prosjektet. Det må påses at tiltak i denne sammenheng ikke kommer i konflikt med branntekniske krav. Vi er for øvrig ikke kjent med spesielle krav fra myndigheter eller brukere, som vedrører brannsikkerheten. 1.4 Areal, virksomhet, risikoklasse og brannklasse Skolebygget har noe ulik bruk, både undervisning, administrasjon som er kontor-relatert virksomhet og forsamling i amfi. Dette er virksomheter som faller inn under noe ulik risikoklasse, slik det fremgår i tabellen under: Bruttoareal pr etasje (m 2 ) Virksomhet Risikoklasse Tellende etasje 1. etasje Ca Undervisningsrom, RKL 3 X administrasjon/kontor, flerbrukshall. 2. etasje Ca. 320 Fyrrom, opphold drifts- og rengjøringspersonale, ventilasjonsrom, hovedtavle, kontor og lager RKL 3 RKL 2 X Flerbrukshall anses tiltenkt som skolens gymnastikksal og anses derfor å kunne vurderes etter risikoklasse 3. Bygget for øvrig oppføres som et undervisningsbygg og vurderes generelt iht. risikoklasse 3. Bygget har 2 tellende etasjer som medfører krav til brannklasse 1 (BKL 1). 6

7 1.5 Personbelastning Skolen etableres for 196 elever + lærere, men ved større samlinger må det rømningsmessig legges til rette for minst 250 personer. Gymnastikksal / flerbrukshallen dimensjoneres for inntil 300 personer og trenger fri rømningsbredde på utgangsdører minst 3 meter totalt. Rømningskapasitet ivaretas med planlagte utganger fra hallen. 1.6 Brannbelastning Spesifikk brannbelastningen i bygningen vil normalt være mindre enn 400 MJ/m 2 iht. NS- EN Spesifikk brannbelastning mindre enn 400 MJ/m 2 legges til grunn for videre prosjektering. 1.7 Brannvesenets innsats og beredskap Mosseregionens interkommunale brann- og feiervesen (MIB) har sin nærmeste stasjon til Hølen skole på Vestby brannstasjon. Her er det dagkasernert 4 mannskaper. Disse har en forspenningstid satt til ca. 5 min fra utkall, til bilen normalt skal være ute av brannstasjonen, og på vei til hendelse. I tillegg kommer kjøretid som gjennomsnittlig settes til 1 km pr min. Avstand fra Vestby til Hølen skole er ca. 8 km. Førsteinnsats med røykdykkere kan forventes etter 15 minutter. 7

8 2. DOKUMENTASJON 2.1 Generelt Dokumentasjon av branntekniske løsninger i byggene er i form av denne rapporten med vedlegg. Evt. fravik fra preaksepterte løsninger skal dokumenteres spesielt. 2.2 Regulerende krav De branntekniske forhold reguleres av Plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 nr. 71 med endringer, iverksatt 01.juli Videre fastlegges brannsikkerhetsnivået av Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver av 14. juni Funksjonskrav til sikringsnivå stilles i Byggeteknisk forskrift (TEK-10). Prosjektet er vurdert etter Byggeteknisk forskrift, TEK-10 med veiledning. Veiledningen er lastet ned fra den 01/ Paragrafhenvisninger i dette brannkonseptet refererer til disse. Følgende forskrifter og veiledninger regulerer for øvrig de branntekniske løsningene: Temaveiledning: Melding HO-2/1998 Brannalarmanlegg. Brannalarmanlegg prosjektering, installasjon og vedlikehold: NS 3960:2013 NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk Forskrift for elektriske bygningsinstallasjoner. Øvrig relevante standarder NS-EN : 2002+NA:2008 Eurokode 1 Laster på konstruksjoner del 1-2: allmenne laster laster på konstruksjoner ved brann. NS-EN :2007+A1:2009 Brannklassifisering av byggevarer og bygningsdeler del 1. NS-EN :2007+A1:2009 Brannklassifisering av byggevarer og bygningsdeler del 2. NS 3919:1997 Brannteknisk klassifisering av materialer, bygningsdeler, kledninger og overflater 2.3 Valg av metode Prosjektet er hovedsakelig utført etter preaksepterte løsninger, eventuelle fravik fra preaksepterte løsning må dokumenteres før det søkes om igangsettingstillatelse for tiltaket. Dersom det prosjekteres med fravik fra preaksepterte løsninger vil det påvirke tiltaksklassen for den branntekniske prosjekteringen. Mindre fravik fra VTEK forekommer av mottatte tegninger fra ARK på følgende punkter: Fravik nr Gjeldende fravik Fravik fra VTEK: Dokumentert i brannkonsept kapittel 1 Trapperom utført delvis som Tr1 (manglende sluse) VTEK 11-8, ledd 2 VTEK 11-13, tabell 2 Ikke dokumentert, avklares. 2.4 Særskilt brannobjekt Hølen skole vil bli vurdert som særskilt brannobjekt i henhold til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (Forebyggendeforskriften). Det skal derfor utarbeides brannteknisk dokumentasjon for bygget iht. brann og eksplosjonsvernlovens 13 og Forebyggendeforskriften. Innen bygget tas i bruk må det derfor utarbeides brannteknisk dokumentasjon. Brannvernorganisasjonen skal ivareta ettersyn og kontroll av brannteknisk sikringsutstyr, foreta opplæring av personell, holde brannøvelser, samt sørge for at brannsikkerheten ved daglig drift ivaretas. Det må også innarbeides rutiner og instrukser som regulerer 8

9 personellets oppgaver ved brann. 2.5 Brannteknisk klassifisering av materialer og bygningsdeler I denne rapporten benyttes nye og gamle branntekniske betegnelser for bygningsdelers brannmotstand og branntekniske egenskaper. Overgang til det nye europeiske klassifiseringssystemet er ikke fullført. Dette innebærer at en rekke produkter ikke er testet og godkjent iht. nye betegnelser. Det aksepteres inntil videre at produkter og løsninger iht. det gamle klassifiseringssystemet benyttes der det ikke foreligger godkjenning iht. nytt system. Gamle betegnelser iht. NS 3919 er angitt i klammeparentes. Alle produkter og løsninger som benyttes i byggverket må være godkjente. Bruk og montasje forutsettes ivaretatt iht. godkjenningene for produktene. 9

10 BÆREEVNE OG STABILITET 3.1 Generelt Bærende og stabiliserende bygningsdeler må utføres slik at byggverket ikke styrter sammen under brann, men bevarer sin stabilitet og bæreevne i den tiden som er nødvendig for rømning. Ytelseskrav for bæring: Bygningsdel Krav BKL 1 Bærende hovedsystem R 30 [B30] Sekundære, bærende bygningsdeler, etasjeskillere R 30 [B30] og takkonstruksjoner som ikke er del av hovedbæresystem eller stabiliserende Trappeløp - Utvendig trappeløp, beskyttet mot flammepåvirkning og strålevarme - Bygning i brannklasse 1 skal etter VTEK oppføres med hoved- og sekundærbæring R30 [B30]. Takkonstruksjonen er å anse som sekundært bærende bygningsdel, når den ikke er del av byggets hovedbæresystem eller medvirker til å stabilisere dette. Branncellebegrensende konstruksjon skal understøttes av bærende konstruksjoner med tilsvarende eller høyere brannmotstand. 3.2 Beregninger av bæreevne og stabilitet ved brann Beregning av bæreevne ved brann utføres av RIB. Det dokumenteres brannmotstandsevne for alle konstruksjonselementer. 10

11 SIKKERHET VED EKSPLOSJON 4.1 Generelt Byggverk der forutsatt bruk kan medføre fare for eksplosjon, skal prosjekteres og utføres med avlastningsflater slik at personsikkerhet og bæreevne opprettholdes på et tilfredsstillende nivå. 4.2 Sikkerhet ved eksplosjon Følgende krav til ytelser må være oppfylt: Rom/lokaler hvor det kan forekomme fare for eksplosjon, må utgjøre egen branncelle. Rom/lokaler hvor det kan forekomme fare for eksplosjon må ha minst en trykkavlastningsflate når ikke andre tiltak er truffet for å sikre mot skader på personer og byggverket for øvrig. Branncellebegrensende vegger må om nødvendig forsterkes for å opprettholde rømningsveiers funksjon og forhindre spredning av brann til andre brannceller. Gasstanker skal oppbevares iht. Forskrift 8. juni 2009 om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. Dersom skolen skal benytte propanflasker må disse stå i egne stålskap, ventilert til det fri, eller annen tilsvarende brannsikker løsning. (F.eks Ex-sikker ventilasjon). 11

12 TILTAK MOT BRANNSPREDNING MELLOM BYGGVERK 5.1 Generelt Brannspredning mellom byggverk skal forebygges slik at sikkerheten for personer og husdyr ivaretas, og slik at brann ikke kan føre til urimelige store økonomiske tap eller samfunnsmessige konsekvenser. Faren for spredning av brann fra en bygning til en annen er normalt til stede når avstanden mellom bygning er mindre enn 8 m. Byggverk i risikoklasse 1 med bruttoareal til og med 50 m 2 og liten eller middels brannenergi, kan plasseres nærmere byggverk i annen bruksenhet uten at det treffes særlige branntekniske tiltak. Er avstanden mindre enn 2,0 m mellom byggverk i ulike bruksenheter, må disse være skilt med branncellebegrensende bygningsdel eller bygningsdeler i hvert av byggverkene som til sammen gir samme brannmotstand. Bod til nabo er plassert 2,5 meter unna skolen. Arealet på denne er mindre enn 30 m². For å sikre skolen ut over de preaksepterte kravene monteres det fasadesprinkel på gavlvegg som vender mot naboens bod. Øvrige bygninger er mer enn 8 meter unna. 12

13 BRANNSEKSJONER 6.1 Generelt Bygninger skal deles inn i brannseksjoner slik at en brann innen en seksjon ikke gir urimelig store økonomiske eller materielle tap. En brann skal med påregnelig innsats fra brannvesenet ikke spre seg til en annen brannseksjon. 6.2 Størrelse på brannseksjon I henhold til preaksepterte løsninger aksepteres følgende bruttoarealer uten seksjonering. Spesifikk Største bruttoareal pr. etasje uten seksjonering brannbelastning MJ/m 2 Normalt Med brannalarm Med sprinkler Med røykventilasjon Med spesifikk brannenergi MJ/m2 og sprinkleranlegg tillates inntil m 2 pr etasje uten oppdeling med brannseksjoneringsvegg. Hølen skole vil med sine ca m 2 i ett plan ligge godt innenfor nevnte arealkrav. 13

14 BRANNCELLER 7.1 Generelt Byggverk skal deles opp i brannceller på en hensiktsmessig måte. Områder med ulik risiko for liv og helse og/eller ulik fare for at brann oppstår, skal være egne brannceller med mindre andre tiltak gir likeverdig sikkerhet. Brannceller skal være slik utført at de forhindrer spredning av brann og branngasser til andre brannceller i den tid som er nødvendig for rømning og redning. 7.2 Branncelleinndeling I utgangspunktet skal rom med forskjellig bruk/brannbelastning være egne brannceller. Følgende rom skal skilles ut som egne brannceller: Rømningsvei Trapperom Tekniske rom Tavlerom som ligger mot rømningsvei Undervisningsrom Kontorer Lager Søppelskur plasseres 5 meter unna skolen, risiko for brannsmitte mellom søppelskur og skole anses for å være akseptabel. Brannteknisk oppdeling og krav til branncellebegrensende bygningsdeler er angitt på branntekniske tegninger. 7.3 Branncellebegrensende konstruksjoner. Skillende konstruksjoner BKL 1 Branncellebegrensende bygningsdel - generelt EI30 [B30] Bygningsdel som omslutter trapperom, heissjakt, og EI30 [B30] installasjonssjakter over flere plan Heismaskinrom EI60 [B60] Fyrrom for sentralvarmeanlegg eller varmluftsaggregat for fast brensel EI 60 [B60] 7.4 Dører i branncellebegrensende bygningsdeler. Generelt skal dører i branncellebegrensende vegg utføres med samme brannmotstand som veggen og ha klasse S a. Dører fra branncelle til rømningsvei må ha brannmotstand minst EI 30Sa [B30 med terskel]. Dør fra brannklassifisert korridor til trapperom skal være selvlukkende og ha brannmotstand minst E 30CSa [F30S med terskel]. Andre dører i branncellebegrensende vegger må ha minst samme brannmotstand som aktuell vegg, eller i samsvar med VTEK Tabell 2. Generelt skal alle dører utføres med terskel, eller tilsvarende som gir likeverdig røyktetthet. Krav til brannmotstand for dører vil bli påført branntekniske tegninger. 14

15 7.5 Utforming av motstående vinduer i yttervegger Hele bygget sprinkles. Det er således ikke påkrevd med branntekniske tiltak for å ivareta horisontal brannsmitte i innvendige hjørner. 7.6 Trapperom Risikoklasse 3-virksomhet stiller krav til trapperom Tr2, dvs. krav til brannklassifisert sluse EI 30 mellom trapperom og branncelle i de etasjer som har dør til trapperom. Mot fyrrom og kontordel i 2. etasje må det etableres sluse mot trapperom. Iht. VTEK skal trapperom som ikke ender til det fri, ha utførelse tilsvarende et trapperom når det gjelder omsluttende konstruksjoner, mellomliggende rom, dører etc. Trapperommet har ikke utgang til det fri. Krav i VTEK ivaretas ved å etablere ny utgangsdør fra trapp på bakkeplan. 7.7 Brannspredning mellom brannceller i ulike plan Yttervegger skal utføres på en slik måte at brann ikke lett sprer seg fra ett plan til neste via vinduer. Hele bygget sprinkles. Det er således ikke påkrevd med branntekniske tiltak for å ivareta vertikal brannsmitte mellom etasjeskillere. Dette gjelder også for takutstikk til takkonstruksjon. 15

16 MATERIALER OG PRODUKTERS EGENSKAPER VED BRANN 8.1 Generelt Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for at brann skal oppstå, utvikle og spre seg er liten. Det skal tas hensyn til byggverkets bruk og nødvendig tid for rømning og redning. Materialer og produkter skal ha egenskaper som ikke gir uakseptable bidrag til brannutviklingen. Det skal legges vekt på mulighet for antennelse, hastigheten av varmeavgivelse, røykproduksjon, utvikling av brennende dråper og tid til overtenning. 8.2 Kledninger og overflater. Følgende krav til ytelser for kledninger og overflater gjelder for risikoklasse 1-5. Overflater og kledninger BKL 1 Overflater i brannceller som ikke i rømningsvei Overflater på vegger og tak i brannceller D-s2,d0 [In2] Overflater i sjakter og hulrom B-s1,d0 [In1] Overflater i brannceller som er rømningsvei Overflater på vegger og tak B-s1,d0 [In1] Overflater på gulv D fl -s1, [G] Utvendig overflater Overflater på ytterkledning D-s3,d0 [Ut2] Taktekking B ROOF [Ta] Kledninger Kledninger i brannceller inntil 200 m 2 som ikke er K10 D-s2,d0 [K2] rømningsvei. Kledning i branncelle som er rømningsvei. K10 B-s1,d0 [K1] Kledning i sjakter og hulrom K10 B-s1,d0 [K1] Overflater over nedforet himling må ha minst like gode egenskaper som overflater i rømningsvei, unntaket er dersom himling har branncellebegrensende funksjon. Kabelbro må ikke føres ubeskyttet gjennom rømningsvei, med mindre kabelbroen utgjør liten brannbelastning (dvs. < 50MJ/lm korridor/hulrom). Som det fremkommer av tabellen over, kan vegger og tak i brannceller (utenom rømningsvei) ha kledning klasse K 2 10 D-s2,d0 [K2] og overflate D-s2,d0 [In2], dvs. trepanel eller tilsvarende. I rømningsarealer skal vegger og tak tilfredsstille kledning klasse K 2 10/B-s1,d0 [K1] og overflate B-s1,d0 [In1]. Disse egenskapene vil være ivaretatt med eksempelvis betong eller gipsplater. Trepanel oppfyller ikke klasse K1/In1 uten behandling med brannhemmende impregnering/-lakk/- maling. Videre er det i rømningsvei krav til overflate på golv: Dfl-s1 [G]. I dag finnes på markedet både ulike parketter og linoleum/vinylbelegg som tilfredsstiller denne klassen. Overflate på ytterkledning skal generelt være D-s3,d0 [Ut2], dvs. trekledning eller tilsvarende kan benyttes. Krav til taktekking klasse B ROOF (t2) [Ta]. 16

17 8.3 Isolasjonsmaterialer Isolasjon må i utgangspunktet tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [ubrennbar/begrenset brennbar]. For isolasjon på tak henvises til TPF informerer nr 6, rev Merk at det ikke kan benyttes brennbar isolasjon på tak uten definert brannmotstand. 17

18 TEKNISKE INSTALLASJONER 9.1 Generelt Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonen ikke øker faren vesentlig for at brann oppstår eller at brann og røyk sprer seg. Installasjoner som er forutsatt å ha en funksjon under brann, skal være slik prosjektert og utført at deres funksjon opprettholdes i nødvendig tid. Dette omfatter også nødvendig tilførsel av vann, strøm eller signaler som er nødvendig for å opprettholde installasjonens funksjon. 9.2 Ventilasjonsanlegg. Ventilasjonsanlegg må utføres i materialer som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbare materialer]. Kanaler og ventilasjonsutstyr mv. må være festet slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann- og røykspredning. Kanaler som går gjennom brannklassifiserte skillekonstruksjoner, må ha opphengsystem med samme brannmotstand som skillekonstruksjonen for å hindre at kanalen faller ned og det oppstår åpninger i konstruksjonen. Jamført NBI pkt 13. Eventuelle brannspjeld monteres med henvisning til NBI pkt 54. Ventilasjonsanlegget skal normalt gå ved utløst brannalarm. Ved deteksjon av røyk i ventilasjonsanleggets tilluftsinntak, skal ventilasjonsanlegget stanses. Det anbefales at deteksjonen i tilluftsinntaket er plassert etter aggregatet for å stanse anlegget ved en røykutvikling i selve aggregatet. Det må ikke være overstrømningsventilasjon mellom brannceller. Eventuelle omluftspjeld må stenges ved brannalarm. 9.3 Vann- og avløpsrør, rørpostanlegg, sentralstøvsugeranlegg Rørgjennomføringer i konstruksjoner hvor det stilles branntekniske krav, må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Alle gjennomføringer i brannklassifiserte konstruksjoner tettes med klassifiserte produkter, med minst samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. Arbeidet utføres iht. godkjente monteringsanvisninger. Plastrør med ytre diameter til og med 32 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil klasse EI 90 A2-s1,d0 [A 90] og isolerte lettvegger med brannmotstand inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60], når det tettes rundt rørene med tettemasse. Tettemasse må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. Plastrør med større diameter (enn 32mm) må på føres mansjett i gjennomføringen. Støpejernsrør med ytre diameter til og med 110 mm kan føres gjennom murte og støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60] når det tettes rundt rørene med tettemasse, eller støpes rundt og konstruksjonen har tykkelse minst 180 mm. Tettemasse må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. Avstanden fra røret til brennbart materiale må være minst 250 mm. 9.4 Rør- og kanalisolasjon Rør- og kanalisolasjon kan bidra til rask brannspredning og produksjon av store mengder røyk. Følgende ytelser må derfor minst være oppfylt: 1. Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mer enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate, må isolasjonen tilfredsstille klasse 18

19 A2 L -s1,d0 eller ha minst samme klasse som de tilgrensende overflatene. 2. Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mindre enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate gjelder følgende: a. Isolasjon på rør og kanaler i rømningsvei må minst tilfredsstille klasse B L -s1,d0. Unntak gjelder isolasjon på enkeltstående rør eller kanal med ytre diameter til og med 200 mm samt isolasjon på rør og kanaler som er lagt i sjakt eller over nedforet himling med branncellebegrensende funksjon, som minst må tilfredsstille klasse C L -s3,d0. b. Øvrig isolasjon på rør og kanaler i byggverk i brannklasse 1 må minst tilfredsstille klasse C L -s3,d Elektriske installasjoner Kabelgjennomføringer i konstruksjoner hvor det stilles branntekniske krav, må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Alle gjennomføringer i brannklassifiserte konstruksjoner tettes med klassifiserte produkter, med minst samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. Arbeidet utføres iht. godkjente monteringsanvisninger Kabler i rømningsvei Kabler kan bidra til brannspredning og produksjon av store mengder røyk. Følgende ytelser må derfor minst være oppfylt: 1. Kabler må ikke legges over nedforet himling eller i andre hulrom i rømningsvei med mindre a. kablene representerer liten brannenergi (mindre enn ca. 50 MJ/løpemeter hulrom), eller b. kablene er ført i egen sjakt med sjaktvegger som har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel, eller c. himlingen har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel, eller d. hulrommet er sprinklet 2. Kabler som utgjør liten brannenergi (mindre enn ca. 50 MJ/løpemeter korridor/hulrom), kan føres ubeskyttet gjennom rømningsvei Strømforsyning til installasjoner som skal fungere ved brann Strømforsyningen fra tavlerom til heissjakt, motordrevne røykluker og røykvifter, alarmgivere, nødlysanlegg, dørautomatikk mv må sikres i den tiden installasjonen skal fungere. Strømforsyning til installasjoner som skal ha en funksjon under brann og slokking må sikres; a. ved beskyttelse med et automatisk slokkeanlegg, eller b. ved at kabler legges i innstøpte rør med overdekning minimum 30 mm, eller c. ved at det brukes kabler som beholder sin funksjon og driftsspenning 30 minutter for byggverk i brannklasse 1. 19

20 GENERELLE KRAV FOR RØMNING OG REDNING 10.1 Generelt Byggverk skal prosjekteres og utføres for rask og sikker rømning og redning. Det skal tas hensyn til personer med funksjonsnedsettelse. Den tiden som er tilgjengelig for rømning, skal være større enn den tiden som er nødvendig for rømning fra byggverket. Det skal legges inn en tilfredsstillende sikkerhetsmargin. Brannceller skal ha slik form og innredning at varsling, rømning og redning kan skje på en rask og effektiv måte. Fluktvei fra oppholdssted til utgang fra branncelle skal være oversiktlig og tilrettelagt for rask og effektiv rømning. I den tid branncelle eller rømningsvei skal benyttes til rømning av personer, skal det ikke kunne forekomme temperaturer, røykgasskonsentrasjoner eller andre forhold som hindrer rømning. Skilt, symbol og tekst som viser rømningsveier og sikkerhetsutstyr skal kunne leses og oppfattes under rømning når det er brann- eller røykutvikling. 20

21 TILTAK FOR Å PÅVIRKE RØMNINGS- OG REDNINGSTIDER 11.1 Generelt I byggverk beregnet for virksomhet hvor rømning og redning kan ta lang tid, skal det brukes aktive tiltak som øker den tilgjengelige rømningstiden Automatisk slokkeanlegg Hele skolen forutsettes dekket av sprinkleranlegg iht. NS-EN Det må sprinkles på kaldt loft. I tillegg skal det monteres fasadesprinkel på gavlvegg som vender mot naboens bod Røykkontroll Ikke krav 11.4 Brannalarmanlegg I byggverk i risikoklasse 3 skal det det installeres automatisk brannalarmanlegg. Anlegget må minst tilsvare kategori 2. Anlegget må ha alarmoverføring til brannvesenet. Anlegget må være adresserbart og må kunne styre ventilasjonsanlegg, el. sluttstykker i låste dører, dørholdemagneter etc Ledesystem Nødbelysning må etableres i hele bygningen. Anlegget prosjekteres iht. NS-EN 1838 med veiledning (Lyskultur publ. nr. 7) Evakueringsplan I arbeidsbygninger (for eksempel kontor med arbeidsplasser) skal det foreligge evakueringsplaner før bygget tas i bruk. En evakueringsplan skal omfatte: Prosedyrer for rapportering av brann og andre hendelser som krever evakuering. Beskrive aktuelle omstendigheter eller situasjoner som krever evakuering. Beskrivelse av kommandolinjer for intern organisering Oppgavebeskrivelse for personer med ansvar ved brann og situasjoner som krever evakuering, samt oversikt over utstyr knyttet til assistanse overfor personer med funksjonsnedsettelse. Plan for realistiske øvelser. 21

22 UTGANG FRA BRANNCELLE 12.1 Generelt Fra branncelle skal det minst være en utgang til sikkert sted, eller utganger til to uavhengige rømningsveier eller en utgang til rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som fører videre til uavhengige rømningsveier eller sikre steder. Fra brannceller som bare er beregnet for sporadisk personopphold kan utgang gå gjennom annen branncelle. To grupperom kan deles med foldevegg. Dersom foldeveggen er slått ut vil den ene siden av grupperommet kun ha utgang via annen branncelle. Forholdet må vurderes og avklares i detaljfasen Maksimal lengde på fluktvei Avstand til nærmeste utgang i branncelle skal ikke overstige 30 m fra ethvert sted i branncellen Type trapperom Det er krav til trapperom Tr 2 i bygget. Dette medfører at det må være sluser utført som egen branncelle foran alle etasjene i bygget. Mot fyrrom og korridor i 2. etasje er det ikke etablert sluse mot trapperom. Dette fraviker fra krav i VTEK. Fraviket må dokumenteres eller det må etableres sluse mot fyrrommet og mot korridor. Se for øvrig kapittel Vindu som rømningsvei Fra skolen tilrettelegges det ikke for rømning ut gjennom vindu Avstand i rømningsvei fra dør i branncelle til trapp eller sikkert sted Der hvor utgang til korridor hvor det er sammenfallende rømningsretning skal det ikke være mer enn 15 m fra utgang i branncelle til nærmeste trapp eller utgang til sikkert sted. Der hvor det finnes flere trapper eller utganger kan det være opptil 30 m fra dør i branncelle til nærmeste trapp eller utgang til sikkert sted Dør til rømningsvei og låssystem Dører i rømningsvei skal ha et låssystem som sikrer at dørene lar seg åpne ved rømning, og som gjør det mulig å vende tilbake dersom det er røyk i rømningsveien. Eventuelle skyvedører som skal benyttes i rømningsvei, skal gå i åpen stilling ved utløst brannalarm. Skyvedører er ikke egnet som rømningsdører i vegger med brannkrav da veggens funksjon reduseres som en følge av at døren står åpen. Dører som ønskes holdt låst i vanlig driftssituasjon må ha sluttstykke forriglet til alarmanlegget. Sluttstykket skal gå i fri stilling ved alarmutløsning og ved strømbrudd. I tillegg må det være tydelig merket knapp (grønn knapp) for manuell åpning av døren Slagretning og plassering av dør til rømningsvei Dører til rømningsvei må generelt ha slagretning ut i rømningsretningen. Dette kravet gjelder ikke for dører fra brannceller beregnet for mindre enn 10 personer. Iht. TEK kan dør til rømningsvei også slå motsatt vei, dersom det ikke er fare for oppstuvning ved rømning. 22

23 RØMNINGSVEI 13.1 Generelt Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde og høyde og være utført som egen branncelle for rask og effektiv rømning Utforming av rømningsvei Der korridorer og trapperom inngår i rømningsvei, utføres disse som egne brannceller. Konsept for evakuering varierer i de ulike delene av bygget og er beskrevet i eget punkt Stopp av heis ved brannalarm Heis skal stoppe på en sikker måte ved brannalarm. Brannfallstyring etableres ved at heis går til utgangsplanet (1.etasje) ved brannalarm og heisdører går automatisk i åpen stilling Dører til/i rømningsvei Fri bredde på dører til rømningsvei skal være minst 0,9 m. Dører til rømningsvei må generelt ha slagretning ut i rømningsretningen. Dette kravet gjelder ikke for dører fra brannceller beregnet for mindre enn 10 personer, eller dersom det ikke er fare for oppstuvning ved rømning. Se kapittel Dører i rømningsvei skal iht. TEK slå ut i rømningsretning, uansett persontall. Samlet fri bredde i rømningsvei må minimum være 1 cm pr. person. Minimum bredde må minst være 1,2 m. Det skal ikke være innsnevringer i rømningsvei. Eventuelt rekkverk i rømningsvei kan stikke inntil 10 cm ut fra vegg i rømningsvei uten at den frie bredden reduseres Konsept for evakuering Første etasje Fra klasse rom i 1. etasje rømmes det via rømningskorridor med mulig utgang til det fri, eller via direkte utganger til det fri. Fra foajé/aula er det utgang direkte til det fri via hovedinngang. Fra personalavdeling, personalrom og garderober samt mat og helse, musikk og kunst/håndverk er det rømningsmulighet til foajé/aula med utgang direkte til det fri. Én utgang vurderes tilstrekkelig, da VTEK tillater rømning i blindkorridor inntil 15 meter (her er rømningsavstand i blindkorridor kun ca. 9 meter) før utgangsdør til det fri nås (utgang til det fri anses minst like sikkert som to rømningsretninger). Fra gymnastikksalen er det rømningsmulighet direkte til det fri og via korridor (skitten sone) til det fri. Andre etasje Fra kontorer/renholdspersonale samt tekniske rom i 2. etasje rømmes det via rømningskorridor og til trapperom med utgang til det fri. (forutsatt etablering av utgangsdører i trapperom på bakkeplan). I lager i 2. etasje er det mulighet for å tilrettelegge for framtidige arbeidsplasser eller undervisningsrom. Dette er virksomhet i risikoklasse 2 og 3. VTEK tillates rømning via Tr1-trapp og rømning via vindu fra kontorer, men ikke fra undervisningsrom fra denne høyden. Planløsning viser ingen rømningsmulighet i dag, det må sikres en ekstra mulighet. Dette kan skje med rømning via vindu (preakseptert løsning) dersom det kun er kontorer eller trapp dersom det er mulighet for at areal tilrettelegges for undervisning. Utvendig rømningsvei må sikres mot strålevarme med branncellebegrensende bygningsdel EI30. 23

24 TILRETTELEGGING FOR MANUELL SLOKKING 14.1 Generelt Byggverk skal være tilrettelagt for effektiv manuell slokking av brann Type slokkeutstyr Det skal installeres formstabile brannslanger i bygningen. Brannslangene må ha en rekkevidde som sikrer at alle rom nås. Brannslangene må ikke være mer enn 30 m ved fullt uttrekk. Brannslangene skal ikke plasseres i trapperom. I tillegg skal det monteres egnet slokkemiddel i de rom hvor slokking med vann ikke er det beste. Dette kan være CO 2 -apparat, pulverapparat, branntepper o.l. Det anbefales at det installeres CO 2 apparat ved teknisk rom. For å gi brukerne nødvendig informasjon slik at de kan utføre en effektiv slokkeinnsats, må branntekniske installasjoner og slokkeutstyr være tilfredsstillende merket. Merking må være i henhold til NS ISO 7010:

25 TILRETTELEGGING FOR REDNING OG SLOKKEMANNSKAP 15.1 Generelt Byggverk skal plasseres og utformes slik at rednings- og slokkemannskap, med nødvendig utstyr, har brukbar tilgjengelighet til og i byggverket for rednings- og slokkeinnsats Adkomst Det skal være kjørbar adkomst frem til bygningen. Adkomstveier og biloppstillingsplasser må tilpasses brannvesenets kjøretøy med lengde 10 meter. Brannvesenets kriterier for adkomstvei og oppstillingsplass er følgende: Kjørebredde minst: 5 m * Stigning maks: 1:8 (12,5 %) Fri kjørehøyde: 4 m Svingradius, ytterkant vei for: - mannskapsvogn, minst: 7 m - stigebil, mist 13 m Akseltrykk: 10 tonn Boggitrykk: 16 tonn Punktbelastning støtteben: 19 tonn Bredde oppstillingsplass: 5,5 m * Kan unntaksvis være smalere (ned mot 3,5 m) på rette strekninger med gode snøryddingsmuligheter. I sving må kjørebredde minst 5 m ivaretas. Oppstillingsplasser for brannvesenet må anlegges slik at slangeutlegg fra brannbil ikke blir mer enn 50 meter til noen del av bygningens fasader Tilgjengelighet til sjakter og hulrom Hulrom og sjakter skal være tilgjengelige for brannvesenets innsats og inspeksjon Vannforsyning Kommunen plikter selv å sørge for at det er tilstrekkelig med vannforsyning til brannslokking i området. Nærmeste brannkum/hydrant må være plassert slik at avstand fra kum til brannvesenets oppstillingsplass foran bygget, ikke overstiger meter. Samtidig skal avstand fra bil til byggets hovedangrepsvei ikke overstige meter. Kapasitet fra brannkum må minst være 50 l/s fordelt på minst 2 uttak. Plassering av kum må vurderes ut ifra de krav som er gjengitt ovenfor, det må etableres en ny brannkum i forbindelse med hovedinngangen. Dette ivaretas av RIV. Eksisterende brannkummer under iht. opplysninger fra Vestby kommune: 25

26 Eksisterende brannkummer 15.5 Branntekniske installasjoner, merking og informasjon Tekniske installasjoner skal merkes slik at rednings- og slokkepersonell får informasjon så effektivt som mulig, og dermed kan utføre sine oppgaver så optimalt som mulig Sikring mot nedfall av bygningsdeler. Vinduer, fasadeplater og utkragede bygningsdeler bør festes med ubrennbare festemidler for å hindre nedfall som kan skade rednings- og slokkepersonell Orienteringsplan I skolebygg (risikoklasse 3) må det ved inngangen til hovedangrepsveien være en orienteringsplan som inneholder nødvendig informasjon om brannskillende bygningsdeler, rømnings- og angrepsveier, slokkeutstyr, branntekniske installasjoner (alarm- og slokkeanlegg brannvernleder og annet viktig personell samt oversikt over særskilte farer i sammenheng med brann og ulykker.) 26