SAKSPAPIRER M/VEDTAK

Transkript

1 FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: Tid: kl SAKSPAPIRER M/VEDTAK KOMMUNESTYRET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/15 13/406 OVERTAKING AV DALEN VASSVERK SA 2/15 14/834 TILBUD OM Å OVERTA FORVALTNINGSANSVAR FOR VERNEOMRÅDER 3/15 14/848 SAMARBEIDSAVTALE MED TJENESTEAVTALER OG RUTINER MELLOM FOLLDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF 4/15 14/843 HØRING - FAGGRUPPERAPPORT "FORENKLING AV UTMARKSFORVALTNINGEN" 5/15 14/862 HØRING - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN FOLLDAL, Egil Eide Ordfører

2 Sak 1/15 Sak 1/15 OVERTAKING AV DALEN VASSVERK SA Arkiv: M12 Arkivsaksnr.: 13/406 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 26/13 Formannskapet /13 Kommunestyret /15 Formannskapet /15 Kommunestyret Vedlegg: Dalen Vassverk SA, vurderinger i forhold til eventuell kommunal overtakelse Mal for overtakelsesavtale Melding om vedtak sendes til: Dalen Vassverk SA v/brit Kværness 2584 DALHOLEN Andre dokumenter i saken: 1. MELDING OM POLITISK VEDTAK - OVERTAKING / DRIFTING AV DALEN VASSVERK SA, datert OVERTAKING / DRIFTING AV DALENS VASSVERK SA, datert OVERTAKING/DRIFTING AV DALEN VASSVERK SA INTENSJONSAVTALE, datert Saksopplysninger: Vedtak i Kommunestyret : Folldal kommune stiller seg positiv til henvendelsen fra Dalen Vassverk SA om eventuell overtakelse. Administrasjonen gis fullmakt til å iverksette et prosjekt som ivaretar nødvendige utredninger og prosesser med tanke på eventuell overtakelse av vannverket. For gjennomføring vises det til Norsk Vann sin rapport Kommunens deltagelse i arbeidet finansieres over selvkostregnskapet for vannverk. Rapport som det er henvist til anbefaler følgende faser i stikkordsform: 1. initiativfase (beslutte om det er grunnlag for å gå videre og evt. mandat) 2. utredningsfase (utredning av alle relevante forhold, med anbefaling om videre arbeid) 3. vedtak i kommunestyret og vannverket om evt. intensjonsavtale om overtakelse 4. planleggingsfase 5. vedtak om overtakelse i kommunestyret og vannverket 6. gjennomføringsfase Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 2 av 26

3 Sak 1/15 Intensjonsavtale for videre planlegging, gjennomføring og rapportering ble utarbeidet og signert i januar / februar Det har i tillegg vært flere samtaler og møter mellom administrasjonen og styret el. styreleder. Kommunens ansvar: Kommunen har et overordnet ansvar for vannforsyningen innen kommunegrensene, uten at dette innebærer automatisk overtakelse av private vannverk. Vedr. Dalen vv har kommunen allerede et økonomisk ansvar som kausjonist for vannverkets gjeld, dvs. inntil kr. 8 mill. i 12 år fra mai 2008 (ksak32/09). Kommunen har også garantert for eventuelle driftsunderskudd. Rådmannen har avklart med fylkesmannen at overtakelse av gjelda ikke krever særskilt godkjenning. Alle låneopptak til investeringer på vann skal tas inn i selvkostregnskapet og dekkes dermed av abonnentene. Det er utarbeidet et eget vedlegg til saken som tar for seg: standard på vannverket og aktuelle løsninger eksisterende driftsavtale med kommunen eventuelle forpliktelser overfor andre enn egne abonnenter gebyrnivå selvkostkalkyle, Folldal vv og Dalen vv samlet konsekvensvurdering av at kommunen ikke overtar konklusjon Det vises ellers til saksopplysningene i ksak 22/13. Videre gang i saken er at når kommunen har fattet et eventuelt vedtak om overtakelse må Dalen Vassverk vedta oppløsning av foretaket og kommunal overtakelse etter de forutsetninger som legges til grunn. Rådmannens saksvurdering: Dersom et privat vannverk i en kommune som Folldal av ymse årsaker ikke klarer å opprettholde sine forpliktelser, besette styreverv eller lignende er det i realiteten ingen andre enn kommunen pr i dag som kan overta. Dette ligger også til grunn for kommunestyrets vedtak av Teknisk standard ved Dalen vv vurderes å være om lag like god som for kommunens eget vannverk. Driftsavtale gjennom mange år har gitt kommunen god kunnskap om og erfaring med drifta ved Dalen vv. En eventuell overtakelse har vært diskutert i et par år. Begge parter har dermed hatt god tid på seg til å forberede seg og internt diskutere forskjellige problemstillinger og forhold av mer praktisk art. Både Folldal vv og Dalen vv driftes i dag i balanse hver for seg. Selvkostkalkylen viser at det er behov for å øke vanngebyrene på sikt. Økning i vanngebyrene har direkte sammenheng med prisstigning og framtidige vedlikeholds- og investeringsbehov og må derfor uansett påregnes ved begge vannverkene uavhengig av en eventuell overtakelse. Dersom kommunen overtar vil alle inntekter og utgifter bli ført i samme selvkostregnskap og alle utgifter fordeles dermed på abonnentene samlet. Side 3 av 26

4 Sak 1/15 Rådmannen konkluderer med at Folldal kommune kan tilby seg å overta Dalen Vassverk SA på gitte vilkår. Forslag til overtakelsesavtale er vedlagt, denne er basert på mal i rapport 187/2011 fra Norsk Vann. Rådmannens innstilling: Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: Folldal kommune tilbyr seg å overta Dalen Vassverk SA som omsøkt under følgende forutsetninger: - Overtakelse skjer gjensidig vederlagsfritt - Overtakelsen er fullstendig, det vil si at kommunen overtar alle rettigheter og plikter på overtakelsestidspunktet - Kommunen overtar Dalen Vassverk SA sin gjeld og alle eiendeler - Alle nye abonnenter underlegges kommunens: o Gebyrregulativ o Lokal forskrift om vann- og avløpsgebyrer o Abonnementsvilkår for vann og avløp o Lokal VA-norm - Eventuelle særavtaler som er i strid med forannevnte regelverk overtas ikke, det vil si at DV må sørge for opphør av slike særavtaler før kommunal overtakelse - Andelskapital og evt. avkastning av denne skal ikke tilbakebetales til andelseierne - Det etableres egen avtale om overtakelse jamfør vedlegg. Ordfører gis fullmakt til å signere avtalen på vegne av kommunen Behandling i Formannskapet : Møyfrid Brendryen (Sp) stilte spørsmål ved sin habilitet siden hun er medlem i Dalen Vassverk. Hun fratrådte under behandling av habilitetsvurderingen. Hun ble enstemmig erklært habil i saken. Hun tiltrådte møtet igjen. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: Folldal kommune tilbyr seg å overta Dalen Vassverk SA som omsøkt under følgende forutsetninger: - Overtakelse skjer gjensidig vederlagsfritt - Overtakelsen er fullstendig, det vil si at kommunen overtar alle rettigheter og plikter på overtakelsestidspunktet - Kommunen overtar Dalen Vassverk SA sin gjeld og alle eiendeler - Alle nye abonnenter underlegges kommunens: o Gebyrregulativ o Lokal forskrift om vann- og avløpsgebyrer o Abonnementsvilkår for vann og avløp o Lokal VA-norm - Eventuelle særavtaler som er i strid med forannevnte regelverk overtas ikke, det vil si at DV må sørge for opphør av slike særavtaler før kommunal overtakelse Side 4 av 26

5 Sak 1/15 - Andelskapital og evt. avkastning av denne skal ikke tilbakebetales til andelseierne - Det etableres egen avtale om overtakelse jamfør vedlegg. Ordfører gis fullmakt til å signere avtalen på vegne av kommunen Behandling i Kommunestyret : Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret : Folldal kommune tilbyr seg å overta Dalen Vassverk SA som omsøkt under følgende forutsetninger: - Overtakelse skjer gjensidig vederlagsfritt - Overtakelsen er fullstendig, det vil si at kommunen overtar alle rettigheter og plikter på overtakelsestidspunktet - Kommunen overtar Dalen Vassverk SA sin gjeld og alle eiendeler - Alle nye abonnenter underlegges kommunens: o Gebyrregulativ o Lokal forskrift om vann- og avløpsgebyrer o Abonnementsvilkår for vann og avløp o Lokal VA-norm - Eventuelle særavtaler som er i strid med forannevnte regelverk overtas ikke, det vil si at DV må sørge for opphør av slike særavtaler før kommunal overtakelse - Andelskapital og evt. avkastning av denne skal ikke tilbakebetales til andelseierne - Det etableres egen avtale om overtakelse jamfør vedlegg. Ordfører gis fullmakt til å signere avtalen på vegne av kommunen. Side 5 av 26

6 Sak 2/15 Sak 2/15 TILBUD OM Å OVERTA FORVALTNINGSANSVAR FOR VERNEOMRÅDER Arkiv: K12 Arkivsaksnr.: 14/834 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 3/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Melding om vedtak sendes til: Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Andre dokumenter i saken: TILBUD OM Å OVERTA FORVALTNINGSANSVAR FOR VERNEOMRÅDER, datert Saksopplysninger: Kommunene fikk i brev av tilbud om å overta forvaltningen av de verneområdene som i dag er forvaltet av fylkesmannen. Målet er at kommuner som takker ja til tilbudet, overtar forvaltningsmyndigheten i løpet av Tilbudet om å overta forvaltningsmyndighet omfatter i denne omgang verneområder som ligger innenfor én kommune. Verneområder som ligger i tilknytning til områder som i dag forvaltes av nasjonalpark-/verneområdestyre tilbys overført til det respektive styret. Begrunnelsen er at regjeringen vil styrke det lokale selvstyret og skape bedre forankring for vern. Kommunene vil da bedre kunne se forvaltning av nasjonale naturverdier i sammenheng med lokal planlegging og verdiskaping basert på naturverdier. En forutsetning for at kommunene kan overta forvaltningen av verneområdene, er at de har et robust fagmiljø med nødvendig kapasitet og kompetanse. Kommunene må også ha god forvaltningskompetanse slik at oppgaver og henvendelser håndteres riktig. Det følger ikke med midler for å løse oppgavene så kommunen må selv sørge for å sette av ressurser til administrasjon og saksbehandling. Imidlertid kan det søkes om økonomiske midler til gjennomføring av skjøtsel og tiltak. Oppgavene omfatter for kommunen: Myndighetsutøvelse Skjøtsel og tilrettelegging. Tiltak avtales med lokalt SNO og inngår i bestillingsdialogen Eventuelt utarbeide forvaltningsplan Dispensasjonsbehandling. Miljødirektoratet er klageinstans Informasjon, herunder kontakt med grunneiere, rettighetshavere m.v. Oppfølging av brudd på verneforskrift Rapportering om forvaltningen Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 6 av 26

7 Sak 2/15 Opplæring i oppgavene vil bli gitt av Miljødirektoratet og Fylkesmannen. For Folldal kommune er det aktuelt å overta ansvaret for følgende naturreservater: Svarthaugan Grimsmoen Frekmyr Einunndalsranden Meløyfloen Frist for tilbakemelding er 1. april Rådmannens saksvurdering: Rådmannen mener at det i utgangspunktet er positivt med delegering av slikt forvaltningsansvar til kommunen. Dette både fordi det styrker lokalt sjølstyre samt at det følger med faglig interessante oppgaver. Om kommunen overtar forvaltningsansvaret for verneområdene vil det naturlig være enhet for teknisk, landbruk og utvikling som ivaretar oppgavene. Vedrørende kravet om nødvendig kompetanse innehas denne i enheten, i alle fall med noe opplæring/kursing. Fagmiljøet er likevel lite og relativt sårbart. Når det gjelder kapasitet oppleves det i dag slik at oppgavemengden i enheten er i overkant av hva som kan håndteres innenfor tildelte ressurser. Saksbehandlerressursen i TLU ble som kjent redusert med 30% stilling fra Det er vanskelig å si hvor mye innsats verneområdearbeidet vil medføre, dette vil sannsynligvis også variere noe over tid. Uansett vil innsatsen være mer enn null En må da vurdere om det er riktig å ta på seg nye oppgaver som vil medføre konsekvenser for de oppgaver en allerede har ansvaret for, herunder forestående planoppgaver m.v.. Utmarkskommunenes sammenslutning USS mener at overføring av ansvaret må følges opp med konkrete midler til kommunene for å styrke kommunenes insentiver til å påta seg ansvaret for de aktuelle verneområdene. Rådmannen støtter dette. Konklusjon blir dermed at det i utgangspunktet er positivt med delegert ansvar, men det må forutsettes å følge med midler til å utøve ansvaret etterpå. Rådmannens innstilling: Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: Folldal kommune ønsker ikke å overta forvaltningsansvaret for verneområder innenfor kommunen på nåværende tidspunkt. Folldal kommune mener det er positivt med delegering av slike oppgaver til kommunene, men forutsetter at overføring av ansvar må følges opp med konkrete midler. Behandling i Formannskapet : Representanten Ståle Støen(SV) fremmet forslag om å bytte rekkefølgen på setningene i innstillingen. Innstillingen enstemmig vedtatt med Støens endringsforslag. Side 7 av 26

8 Sak 2/15 Vedtak i Formannskapet : Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: Folldal kommune mener det er positivt med delegering av slike oppgaver til kommunene, men forutsetter at overføring av ansvar må følges opp med konkrete midler. Folldal kommune ønsker ikke å overta forvaltningsansvaret for verneområder innenfor kommunen på nåværende tidspunkt. Behandling i Kommunestyret : Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret : Folldal kommune mener det er positivt med delegering av slike oppgaver til kommunene, men forutsetter at overføring av ansvar må følges opp med konkrete midler. Folldal kommune ønsker ikke å overta forvaltningsansvaret for verneområder innenfor kommunen på nåværende tidspunkt. Side 8 av 26

9 Sak 3/15 Sak 3/15 SAMARBEIDSAVTALE MED TJENESTEAVTALER OG RUTINER MELLOM FOLLDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 14/848 Saksbehandler: Else Laila Tuveng Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 2/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Vedlegg: Revidert samarbeidsavtale med tjenesteavtaler og rutiner mellom Folldal kommune og Sykehus Innlandet HF, datert Melding om vedtak sendes til: Sykehuset Innlandet HF, Postboks 104, 2381 BRUMUNDDAL Saksopplysninger: Samhandlingsreformens formål Samhandlingsreformens trådde i kraft Reformens formål er større satsing på helsefremmende og forebyggende tiltak og redusert behov for vekst i spesialisthelsetjenesten. Målet skal nås ved at kommunale helse- og omsorgstjenester skal videreutvikles og spesialisthelsetjenesten skal spisses. Pasientene og brukere skal få bedre koordinerte og sammenhengende helse- og omsorgstjenester. Rett behandling, på rett nivå, til rett tid er hovedsatsingen. For kommunene er oppdraget å styrke de kommunale tiltakene før, i stedet for og etter spesialisthelsetjenesten. Nye lover og forskrifter Stortinget vedtok 24. juni 2011 Stortinget: Lov om folkehelsearbeid, (folkehelseloven) trådde i kraft fra Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., (helse- og omsorgstjenesteloven) trådde i kraft fra Nasjonal helse- og omsorgsplan For 2015 har regjeringen varslet at de vil legge frem en ny sykehusplan, en primærhelsemelding og en folkehelsemelding. De nye planene kommer høsten Lovendringene som kom i 2012 førte til endringer i en rekke andre lover og forskrifter, bla. i spesialisthelsetjenesteloven, helsepersonelloven og helseforetaksloven. Hvilke endringer som eventuelt vil komme i forbindelse med de varslede meldingene er foreløpig ukjent. I tillegg har regjeringen varslet endringer i Forskrift om Kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter. Det som per dags dato er kjent er at betaling for utskrivningsklare pasienter vil bestå, men medfinaniseringen vil falle bort. Hva som eventuelt kommer istedenfor er ukjent. Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 9 av 26

10 Sak 3/15 Lovkrav om samarbeidsavtaler Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av nr. 30, kapittel seks, bestemmer at kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket. Helse Sør-Øst RHF har bestemt at Sykehuset Innlandet HF (SI) skal inngå avtaler med kommunene i sitt opptaksområde. Avtalene er juridisk bindende, og det er hver kommune som er avtalepart overfor SI. Helse og omsorgstjenesteloven 6-2 oppstiller et minimumskrav til hva en avtale mellom partene skal inneholde. Samarbeidsavtalen har nå fungert i noen år, og partene ser behovet for forenklinger og tilpasninger til praksis. Som en oppfølging av forrige avtaleperiode ble det i overordnet samarbeidsutvalg (OSU) besluttet å foreta en avtaleevaluering og revisjon høsten Formålet var å forenkle og tydeliggjøre samarbeidsavtalen, i tillegg til å fange opp behov for endringer. Om forarbeidene til avtaleforslaget mellom SI og kommunen Fylkesstyrene i KS Hedmark og KS Oppland gjorde i felles møte, etter initiativ fra kommuner, et vedtak om å opprette en forhandlingsgruppe. Forhandlingsgruppen har siden oppstart skiftet ut sitt mannskap og har nå følgende medlemmer: rådmann Omar Dajani, Nord-Aurdal kommune (leder), avdelingsleder Harald Landheim, Lillehammer kommune Roy Heine Olsen, Elverum kommune Åse Ingeborg Borgos, kommunelege, fastlege og praksiskonsulent Tynset kommune. Liv Kaatorp, KS Hedmark og Oppland har vært sekretær, rådgiver og koordinator for arbeidet. Det har vært benyttet juridisk bistand underveis i arbeidet. Den enkelte kommune har selv ansvar for informasjon og dialog med sine tillitsvalgt og eldreråd/ rådet for likestilling av funksjonshemmede. I forkant av evalueringsarbeidet ble det gjennomført en evalueringsprosess der alle kommuner og alle divisjoner ble invitert til å delta. Evalueringsprosessen ble ledet av KS og gjennomført på følgende måte: 1. Informasjon om evalueringsprosessen ble sendt ut i juni Questback ble sendt ut i slutten av august 3. Workshop der representanter fra fagmiljøene både fra kommunesektoren og SI deltok, ble arrangert 22. oktober. 4. Behandling i RU Oppland 20.11,14 RU Hedmark og i KS-styret Resultatene fra evalueringsprosessen viser at questbacken nok ble for omfattende å svare på. Kun 16 % av kommunene svarte, men SI hadde 66 %. I ettertid kan en se at spørreundersøkelsen burde vært utformet kortere og enklere. Imidlertid var workshopen i oktober svært vellykket. Gruppene hadde gode dialoger og kom med fine innspill til evaluering/revideringsarbeidet. Med bakgrunn i svarene fra questbacken og innspillene fra workshopen, er det gjennomført to forhandlingsmøter mellom partene. Fra SI har Morten Lang-Ree, Grethe Fossum, Marthe Flugstad, Per Rasmussen, brukerutvalget, Liv Haugli, hovedtillitsvalgt og Hans Kristian Hellum, jurist, møtt. Fra kommunesektoren møtte nevnte forhandlingsutvalg. Side 10 av 26

11 Sak 3/15 De vesentligste diskusjonene har gått på sammensetning og oppgaver i de geografiske utvalgene, og på avtalene som gjelder varsling og utskrivelser fra SI. I tillegg er kvalitet og avviksbehandling drøftet. Det har også vært et mål i forhandlingsgruppen å tydeliggjøre oppgaveutviklingen mellom partene. I den forbindelse er det et mål å redusere antall liggedøgn i sykehus for ferdigbehandlede pasienter. Om Samarbeidsavtalen Denne avtalen trer i kraft og avløser gjeldende avtale og gjelder frem til Avtalen er juridisk bindende og det knytter seg økonomiske forpliktelser fra kommunens side ved avtalen. Avtalen bygger i stor grad på den tidligere avtalen, men gjennom spørreundersøkelsen, workshopen og forhandlinger er avtalen tydeliggjort og forenklet på følgende punkter: Avtalen består nå av ett dokument der tjenesteavtaler og samhandlingsrutiner er inkludert. Det medfører behov for en underskrift fra kommunen og en fra SI per avtale. Samfunnspanelet er tatt ut av samhandlingsstrukturen. Dette forumet ble i utgangspunktet opprettet i forbindelse med SI sitt omstrukturerings arbeid, og tidligere direktør ønsket et forum med ordførere fra vertskommunene. Dette er nå ivaretatt av andre møteplasser. Kvalitetsutvalget er lagt inn som en del av de geografiske utvalg sine oppgaver. Forslag til nye rutiner og endring av eksisterende rutiner foreslåes behandlet i OSU, før rådmann/ administrerende direktør godkjenner. Tidligere tjenesteavtale nr. 3 «Henvisning til innleggelse i Sykehuset Innlandet HF» og tjenesteavtale nr. 5 «Ansvar og oppgaver for utskrivelsesklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivelse fra Sykehuset Innlandet HF», er i denne utgaven slått sammen til en felles tjenesteavtale som heter: «Ansvar og oppgaver for innleggelser i og utskrivelser fra SI». Tjenesteavtale nr. 2 har endret tittel fra «Retningslinjer for samarbeid i tilknytting til innleggelse, utskriving, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester» til nå kun: «Koordinerte tjenester». Tjenesteavtale nr. 6 «Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering», og tjenesteavtale nr. 7 «Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid», er slått sammen til en felles tjenesteavtale: «Samarbeid om utdanning og forskning». I forhold til kompetanseutvikling er det åpnet for at partene kan delta på hverandres opplæringsarenaer som internundervisning og kurs. Forhandlingsutvalget oppfordrer partene til å benytte tilbudet. Tjenesteavtalene kommer med nye nummer. Vi har gått fra 12 til 10 tjenesteavtaler. Tjenesteavtale nr. 4 «Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp». I avtalen står at kommunene innen skal ha inngått skriftlig avtale med SI. Helsedirektoratets frist for å søke tilskudd for 2015 er Tilbudet er lovpålagt fra Vi valgt å nummerere samhandlingsrutinene, og det er 6 rutiner. Det er utarbeidet ny og egen rutine i forhold til Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt. Side 11 av 26

12 Sak 3/15 Vedtak og delegasjon Lovkravet er at kommunestyret skal vedta avtalene. For å oppnå mest mulig dynamikk i samhandlingen mellom partene anbefales følgende delegasjonsstruktur: 1. Kommunestyret vedtar avtalen som helhet i tråd med frister i loven, og slik det fremgår av saksfremlegget. 2. Ordføreren signerer samarbeidsavtalen. 3. Rådmannen har fullmakt til å godkjenne endringer i tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i disse, og OSU kommer med en anbefaling. Rådmannens saksvurdering: I denne saken har Folldal kommune brukt den felles saksfremstillingen som er anbefalt fra arbeidsgruppen som har jobbet fram reviderte avtaler. Som det fremgår er det lovbestemt at kommunen skal ha slike avtaler som skal til endelig behandling i kommunestyret. Rådmannens innstilling: Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner avtalen som er reforhandlet mellom kommunen og SI som består av en samarbeidsavtale med tjenesteavtaler og samhandlingsrutiner. 2. Kommunestyret vedtar følgende fullmakt til å forvalte avtalene: a. Kommunestyret vedtar avtalen i tråd med loven. b. Ordføreren signerer samarbeidsavtalen. c. Rådmannen har fullmakt til å godkjenne endringer i tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i disse. Eventuelle endringer behandles først i OSU. Behandling i Formannskapet : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner avtalen som er reforhandlet mellom kommunen og SI som består av en samarbeidsavtale med tjenesteavtaler og samhandlingsrutiner. 2. Kommunestyret vedtar følgende fullmakt til å forvalte avtalene: a. Kommunestyret vedtar avtalen i tråd med loven. b. Ordføreren signerer samarbeidsavtalen. c. Rådmannen har fullmakt til å godkjenne endringer i tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i disse. Eventuelle endringer behandles først i OSU. Behandling i Kommunestyret : Innstillingen enstemmig vedtatt. Side 12 av 26

13 Sak 3/15 Vedtak i Kommunestyret : 1. Kommunestyret godkjenner avtalen som er reforhandlet mellom kommunen og SI som består av en samarbeidsavtale med tjenesteavtaler og samhandlingsrutiner. 2. Kommunestyret vedtar følgende fullmakt til å forvalte avtalene: a. Kommunestyret vedtar avtalen i tråd med loven. b. Ordføreren signerer samarbeidsavtalen. c. Rådmannen har fullmakt til å godkjenne endringer i tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i disse. Eventuelle endringer behandles først i OSU. Side 13 av 26

14 Sak 4/15 Sak 4/15 HØRING - FAGGRUPPERAPPORT "FORENKLING AV UTMARKSFORVALTNINGEN" Arkiv: V00 Arkivsaksnr.: 14/843 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 4/15 Kommunestyret Melding om vedtak sendes til: Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Postboks 8112 Dep., 0032 OSLO Andre dokumenter i saken: 1. HØRING - FAGGRUPPERAPPORT "FORENKLING AV UTMARKSFORVALTNINGEN", datert Høringsuttalelse fra USS, datert Høringsuttalelse fra Fjellnettverket, datert Saksopplysninger: Innledning: Kommunen har mottatt til høring faggrupperapporten «Forenkling av utmarksforvaltningen». Rapporten er utarbeidet av en faggruppe nedsatt av Kommunal- og moderninseringsdepartementet, (KMD) i samarbeid med Klima- og miljødepartementet (KLD) og Landbruks- og matdepartementet (LMD). Faggruppa ble bedt om å ta utgangspunkt i regjeringserklæringen fra Sundvollen, punkt 8 «Levende lokaldemokrati». Forslagene fra faggruppen skulle legge til grunn at brukerne skal oppleve en vesentlig forenkling i forvaltning og saksbehandling, og at kommunene skal tildeles større ansvar og myndighet innen utmarksforvaltningen. Det bes spesielt om synspunkter på: Vil de foreslåtte tiltakene bidra til forenkling i utmarksforvaltningen? Er det andre tiltak som er viktige å få belyst og gjennomført? Brukerne er kategorisert som følger: Grunneiere og andre rettighetshavere Samisk reindrift Interesseorganisasjoner Næringsaktører Allmennheten Offentlige organer og foretak Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 14 av 26

15 Sak 4/15 Prinsipper og forutsetninger: Faggruppas anbefalinger bygger på utredningen fra Oppgavefordelingsutvalget (NOU 2000: 22) og rapport av mars 2014 fra Ekspertutvalget for kriterier for god kommunestruktur. Der pekes det blant annet på at statlig detaljstyring svekker kommunenes handlingsrom. Det må være klare prinsipper for oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåer og mellom folkevalgte organer og statlige organer. Faggruppa legger følgende prinsipper til grunn for sine forslag til forenkling av utmarksforvaltningen: 1. Saksbehandlings- og beslutningssystemet i utmark skal være oversiktlig, demokratisk og effektivt for brukerne. 2. Relaterte utmarksoppgaver bør i størst mulig grad samles i samme forvaltningsorgan. 3. Kommunene bør tillegges flest mulig oppgaver under forutsetning av tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse og distanse i forvaltningen. Roller og oppgaver må være avklart. 4. Viktige ressurser som dekker flere kommuner, bør forvaltes helhetlig på regionalt nivå, i tråd med nasjonale og internasjonale forpliktelser. 5. Kommunene må ha tilstrekkelig politisk og økonomisk handlingsrom. Sentrale statlige myndigheter må redusere sin detaljstyring av kommunene og samordne sektorpolitikken. 6. Samiske interesser, samt miljø- og friluftsinteresser med svak lokal organisering, må inkluderes i beslutningsprosessene. 7. Fylkesmannen skal ha ansvaret for samordning av statlige sektorers virksomhet overfor kommunene, inneha nødvendig spisskompetanse i utmarkssaker og utføre legalitetskontroll. Når det gjelder overføring av oppgaver til kommunene legges følgende til grunn: Kommunenes kompetanse og kapasitet må være tilfredsstillende Kommunene må sørge for at det er tilstrekkelig distanse mellom behandlende instans og brukerne Sårbare ressurser må forvaltes på en tilfredsstillende måte Minoritetshensyn og svakt organiserte interesser må inkluderes Kommunene må ha tilstrekkelig handlingsrom Innspill i prosessen så langt: Kommuner: Forvaltningen bør i realiteten være lokal Ønsker flere oppgaver dersom handlingsrommet blir større Statlige og fylkeskommunale organer må ha tillit til kommunale avgjørelser Kommunene bør være den eneste døren for brukeren inn i utmarksforvaltningen Kommunene må samordne ikke brukeren Tydelig arbeids- og rollefordeling Randsoner har uavklart status Fylkeskommunene: For mange organer med overlappende oppgaver Overlappende ansvar mellom fylkeskommunen og fylkesmannen Det bør bli færre organer med bredere representasjon, som for eksempel Dovrefjellrådet i sin tid var Side 15 av 26

16 Sak 4/15 Fylkeskommunen har viktige oppgaver i planprosesser Fylkesmennene: For mange organer bidrar til unødig ressursbruk og skaper konflikter Brukes mye tid på å veilede brukerne og gi informasjon om fortolkning av lover Uklare mål nasjonalt gir problemer nedover i forvaltningssystemet Kommunene prøver å ta politiske omkamper på små saker for å forandre overordnet politikk For mange forvaltningsenheter med ulike ønsker Kommunene har mye makt gjennom plan- og bygningsloven, kanskje mer enn kommunene selv opplever Andre innspill: Landbrukets organisasjoner er bekymret for begrensninger på bruk av ressursene gjennom vern. Det må bli enklere å utnytte mulighetene for vekst i naturbasert reiseliv Uklare roller mellom fjellstyrer og Statskog, fylkeskommunene og fylkesmennene Mindre kommuner har for liten kapasitet og kompetanse om byggesaksbehandling og forvaltningssystemet Snakker for lite «brukernes språk» For svakt grunnlag om naturverdier og naturgrunnlaget Kommunene må systematisk ivareta allemannsretten Faggruppas forslag til tiltak: 1. Større ansvar og myndighet til kommunene Ansvar for forvaltning av verneområder innenfor kommunens grenser Naturbasert næringsutvikling bør i større grad integreres i forvaltningsplaner Fastsette bestemmelser som hindrer vesentlig forringelse av verneverdier Fylkeskommunenes fiske- og viltoppgaver overtas av kommunene. Førstelinjeansvar for brukerne Mottak og videreformidling av søknader Mottak og videreformidling av klager 2. Førstelinjeansvar for kommunene Mottak og videreformidling av alle søknader Mottak og videreformidling av klager Veiledning, dvs. om rettsregler, søknadsprosesser og arealstatus i kommunen. Det er kommunens ansvar å innhente opplysninger fra andre forvaltningsorganer og videreformidle informasjon til brukerne 3. Kapasitet og kompetanse i kommunene Kommunene bør ha generell kompetanse innen utmarksforvaltning. Fylkesmannen bør ha nødvendig supplerende spisskompetanse innen de samme fagområdene, slik at kommunene kan benytte seg av denne ekspertisen når de har behov for det Det bør organiseres et systematisk opplæringstilbud for kommunene innenfor utmarksforvaltning Side 16 av 26

17 Sak 4/15 Det bør utarbeides en særskilt veileder for kommunenes arbeid med utmarksforvaltning 4. Utmarksstyrer For store sammenhengende naturområder som må forvaltes helhetlig på tvers administrative grenser på kommune- og fylkesnivå Skal erstatte verneområdestyrer og villreinnemnder Fylkesmannen skal være sekretariat Bredt sammensatt men begrenset antall medlemmer Grunneiere, næringsinteresser og miljø/naturinteresser bør være representert Kan delegere oppgaver til sekretariatet og kommunene Oppnevnes av Miljødirektoratet etter forslag fra kommunene 5. IKT-løsninger for utmarksforvaltning Felles elektronisk søknadssystem for tillatelser og dispensasjoner Nasjonal portal for utmarksforvaltning med relevante linker og standardiserte hørings-, søknads- og klageskjemaer 6. Rapportering og dokumentasjon Kommunene skal rapportere all sin forvaltningsvirksomhet i utmark, inkludert de nye oppgavene, til KOSTRA 7. Naturoppsyn Følgende tiltak bør vurderes nærmere: Det bør utvikles en tydeligere rollefordeling mellom SNO og forvaltningsmyndighetene ved at forvaltningsmyndighetene får tydeligere ansvar og mer myndighet til å prioritere kan-oppgavene Fylkesmannen har ansvaret for koordinering av bestillinger fra samtlige forvaltningsmyndigheter. SNO utfører kan-oppgaver etter bestilling fra fylkesmannen SNO bør ha ansvar for oppsyn og kontroll i utmarksområder, blant annet med sikte på å forebygge miljøkriminalitet (skal-oppgaver) SNO bør ha en sterkere regional organisering, og dette leddet bør være part i bestillingsdialogen med fylkesmennene. Det bør utredes nærmere om mulige løsninger på regional nivå De offentligrettslige oppsynsoppgavene som ligger under Fjelltjenesten, bør overføres til SNO, jf. sammenslåingen av Fjelltjenesten i Finnmark og SNO I forbindelse med en foreslått gjennomgang av fjelloven i pkt 6.8 bør de offentligrettslige oppsynsoppgavene som Fjelloppsynet utfører i medhold av fjelloven, vurderes lagt til SNO 8. Statsalmenninger Faggruppen skal foreslå tiltak med sikte på forenkling for brukerne og overføring av flere oppgaver i utmarka til kommunene. Dette er utgangspunktet for å vurdere om offentligrettslige myndighetsoppgaver (ikke oppsyn) i statsallmenningene som i dag er tillagt Statskog og fjellstyrene, kan overføres til kommunene. De privatrettslige bruksrettighetene i allmenningene ligger fast og vil ikke berøres av faggruppens forslag. Side 17 av 26

18 Sak 4/15 Punkter som bør vurderes: Statskogs offentligrettslige myndighetsoppgaver etter fjelloven Fjellstyrenes offentligrettslige forvaltningsoppgaver etter fjelloven Fjellstyrenes offentligrettslige oppsynsoppgaver etter fjelloven Det bør foretas en gjennomgang av ansvarsfordelingen mellom Statskog og fjellstyrene (disponering av grunn og forvaltning av bruksrettigheter) Allmennhetenes tilgang til jakt og fiske i statsallmenning, spesielt når det gjelder villreinjakt og småviltjakt med hund 9. Kunnskap om naturressurser En nasjonal kartlegging av naturverdier og naturmangfoldet i Norge bør fullføres som bidrag til en kunnskapsbasert forvaltning av utmarka 10. Uskiftet bo og fragmenterte eierforhold Eventuelt innføre en tidsfrist for skifte av dødsbo 11. Mer tydelig og samordnet nasjonal politikk i utmark Regjeringen bør utforme en mer tydelig nasjonal utmarkspolitikk, som må gjenspeiles i lovgivningen som omhandler utmark Ansvaret for dette bør ligge hos KMD som har ansvar for kommunene Kommende versjon av «De nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging» bør bli mer presis med hensyn til kommunenes prioriteringer i utmarksforvaltningen 12. Det bør oppnevnes et lovutvalg for utmark Eget utvalg med oppdrag å foreta en samlet gjennomgang av offentligrettslige lover og forskrifter innen utmarksforvaltningen, med formål å legge til rette for et lovmessig grunnlag for en langt mer samordnet og effektiv forvaltning av utmarka Rapporten kan lastes ned på KMDs nettsider: valtning_2korr.pdf Folldal kommune er medlem i både USS og Fjellnettverket, begge disse har avgitt høringsuttalelser: Utdrag fra USS sin uttalelse (hele uttalelsen kan leses på USS kan ikke se at det er grunnlag for å oppstille en forutsetning om større kommuner for å overføre ansvar og myndighet til kommunene. USS premiss for nærværende høringsuttalelse er uansett at mer ansvar og myndighet kan legges til kommunene slik kommunene er organisert i dag, og at tiltakene som er foreslått ikke forutsetter en kommunereform, slik rapporten legger opp til tross avgrensningen mot arbeidet med en kommunereform. USS har vært og er positiv til departementets intensjon om forenkling og mer lokal forvaltning av utmarksressursene. Prinsippene som har ligget til grunn for faggruppens forslag til tiltak, er USS enig i, men USS mener at tiltakene så langt ikke er grundig nok utredet. USS syn er at finansieringen av de foreslåtte tiltakene er for dårlig utredet og beskrevet for kommunenes del. Ved gjennomføringen av faggruppens forslag om å tilby ansvaret for Side 18 av 26

19 Sak 4/15 verneområder innenfor en enkelt kommune, har for eksempel Miljødirektoratet lagt opp til at kommunen må finne nødvendige ressurser til dette arbeidet i allerede pressede kommunebudsjetter. USS foreslår at NOU 2007: 13 følges opp med konkrete tiltak for gjennomføring av lokal forvaltning av utmarka i Nordland og Troms, i tråd med prinsippene i utredningen kapittel 14. USS foreslår videre at de tiltakene og grepene som er foreslått for verneområdestyrene i Riksrevisjonens rapport følges opp. Utdrag fra Fjellnettverket sin uttalelse (hele uttalelsen kan leses på Fjellnettverket er positive til at fagrapporten inneholder en rekke tiltak for å forenkle utmarksforvaltningen. Om kommunene skal ha mulighet til å overta oppgaver fra andre forvaltningsorgan, er kommunene helt avhengig av ressurser og kompetanse. Fjellkommunene har ofte liten kapasitet til utmarksforvaltning og kommunene må dermed tillegges flere ressurser som samsvarer med de arealmessige utfordringene fjellkommunene har. Dette er helt avgjørende for at fjellkommunene skal ha mulighet til å forvalte de store områdene med utmark på en best mulig måte. Salg av Statskogs eiendommer utenom statsallmenninger; Norges fjellstyresamband mener at disse områdene bør forvaltes etter Fjelloven. Det betyr at rettighetene bevares lokalt. Det er også mulig å ta et standpunkt at kommunene bør prioriteres som eiere/kjøpere av disse områdene. Fiske- og viltoppgavene; Faggruppen foreslår og flytte oppgavene som fylkeskommunene har i dag ned til kommunene. Men: «Dersom oppgavene på kort sikt ikke kan overføres til kommunene, tilbakeføres oppgavene til fylkesmannen til betingelser for kommunal forvaltning er tilstede». Høringssvarene fra bl.a. KS, Sør-Trøndelag og Hedmark FK kommer til å anbefale å legge oppgavene til fylkeskommunene uansett, da det er behov for oversiktlig og helhetlig forvaltning av arter som beveger seg over store områder, altså ikke ned på kommunenivå. Fjellnettverket mener at kommunereform ikke er en forutsetning for å gjennomføre tiltak i utmarksforvaltningen. Fjellkommunene har store utmarksareal som må forvaltes på en helhetlig måte og kommunene må tillegges ressurser for å ha muligheten til dette. Utmarksforvaltningen er svært omfattende i de store fjellområdene som Norge har, og Fjellnettverket ber derfor om at prosessen som departementet skal føre videre inkluderer alle berørte parter og skyndes for fort frem. Alle områder bør belyses og vurderes på en helhetlig måte. Rådmannens saksvurdering: Oppgaver, myndighet og ansvar til kommunene: Det er positivt med delegering av ansvar og myndighet til kommunene, blant annet i forhold til styrking av lokaldemokratiet, større nærhet og lokalkunnskap i forvaltningen og faglig interessante oppgaver. Det vil også være positivt for brukerne å få ett kontaktpunkt der en kan få nødvendig veiledning og samlet saksbehandling. Side 19 av 26

20 Sak 4/15 Det foreslås at kommunene tillegges flest mulig oppgaver og samtidig gis tilstrekkelig politisk og økonomisk handlingsrom. En må da forutsette at dette faktisk innebærer tilstrekkelig økonomi, både i forhold til å kunne inneha tilstrekkelige stillingsressurser og i forhold til å kunne sikre seg nødvendig kompetanse. I mindre kommuner med begrensa saksbehandlerressurser er det mange oppgaver som skal fordeles på den enkelte. Det betyr mindre muligheter til å kunne spesialisere seg innenfor alle fagområder og opprettholde nødvendig kompetanse. Dette vil gjelde en stor del av kommunene med store utmarksarealer. Samme forhold blir det når det gjelder førstelinjetjenesten; for at denne skal oppleves å fungere godt fra brukernes side er det en forutsetning at tjenesten faktisk innehar ressurser og kompetanse til å ta imot og håndtere de henvendelser som kommer. Som regel skal dette også skje raskt, noe som kan være en utfordring der en har små fagmiljøer. Utmarksstyrer: Dovrefjellrådet er nevnt som eksempel på en modell som bør hentes fram igjen. Etter vår erfaring som medlem i Dovrefjellrådet er rådmannen enig i at et tilsvarende styre vil være hensiktsmessig for forvaltning av de store utmarksområdene på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Med hensiktsmessig størrelse og representasjon, god forankring hos partene samt gode og klare rutiner og rammer er dette en modell som kan fungere godt og effektivt. Naturoppsyn: Vedr. oppsyn er det ikke foreslått konkrete tiltak men anbefalt noen punkter som bør vurderes nærmere. Rådmannen er enig i dagens oppsynsregime oppleves noe uoversiktlig og at en gjennomgang som anbefalt er fornuftig. Statsallmenninger: Som for oppsyn er det ikke satt opp konkrete tiltak, men anbefalt div. punkter som bør vurderes. Folldal er en kommune med mye statsallmenning, og i lys av at flere oppgaver er tenkt overført til kommunene er rådmannen enig i at de opplistede punktene må vurderes nærmere. Grundige prosesser må til før en kan ta stilling til de forskjellige punktene. Øvrige tiltak: En samlet IKT-løsning for brukerhenvendelser vil være positivt. Det er i dag en rekke nettsider, kartløsninger m.v. hvor en kan finne diverse informasjon, å få dette samlet på ett sted ville oppleves som en forenkling for publikum og en forenkling i forhold til vedlikehold av informasjonen som legges ut. En tydelig og samordnet politikk vil være positivt, men det forutsetter lokal deltagelse og lokal forankring. I dette ligger også en forventning i at utmarksforvaltning skal prioriteres hos kommunene, noe som igjen avhenger av at kommunene har tilstrekkelig ressurs og kompetanse. Det foreslåtte lovutvalget skal bl.a. foreta en særskilt gjennomgang av forholdet mellom planog bygningsloven og de forskjellige sektorlovene i utmarksforvaltningen, med mål å foreslå lovendringer som bidrar til bedre harmonisering og forenkling for både forvaltningen og brukerne. Rådmannen mener dette er positivt da det i dag i en del tilfeller er slik at det ene lovverket «slår det andre i hjel». Gjennomgang og harmonisering av lovverket vil være en omfattende oppgave, og vil nok også by på utfordringer i forhold til å ivareta involverte særinteresser. Side 20 av 26

21 Sak 4/15 Konklusjon: Rådmannen mener at de foreslåtte tiltakene vil bidra til en forenkling. Vegen fram er imidlertid fortsatt lang da gjennomføring av tiltakene både vil være ressurskrevende og medføre prosesser som i seg selv må ta en del tid. I mange tilfeller vil det også være motstridende interesser som må avklares. For kommunenes del er det positivt med delegering av myndighet og ansvar, men det er særlig viktig at kommunene samtidig tildeles nødvendige ressurser til å håndtere oppgavene og at det politiske handlingsrommet oppleves som reelt. Dilemmaet er at når kommunene påpeker disse utfordringene, kan motsvaret fra statlig hold fort bli at da må det skapes «større og mer robuste kommuner» les kommunesammenslåing. Dette kan dermed bli et argument i debatten om kommunesammenslåing. Rådmannens oppfatning av de forskjellige tiltak er overveiende sammenfallende med uttalelsene fra USS og Fjellnettverket. Rådmannen foreslår derfor at kommunen slutter seg til disse. Rådmannens innstilling: Rådmannen tilrår kommunestyret å vedta følgende: Vedrørende høring av faggrupperapporten "Forenkling av utmarksforvaltningen", datert slutter Folldal kommune seg til høringsuttalelsene fra Utmarkskommunenes Sammenslutning USS og Fjellnettverket. Behandling i Kommunestyret : Representanten Ståle Støen(SV) fremmet følgende tilleggsforslag til nytt pkt 2 med følgende omforente ordlyd: Nytt pkt 2, rådmannens forslag blir da pkt 1: Kommunestyret savner dessuten forslag til forenkling og demokratisering av rovviltforvaltningen og er således uenig i avgrensningen i punkt 1.4. Kommunestyret vil peke på den store betydningen bruken av utmarksbeite har for kulturlandskapet, verdiskapningen, matproduksjonen og bosettingen i kommunen. Slik det er i dag er det for mange aktører; Stortinget, departementet, direktoratet, fylkesmannen, rovviltnemnda og Mattilsynet. Dette gir uklare og uoversiktlige ansvarsforhold og minimal lokal innflytelse. Kommunene sin oppgave avgrenser seg utelukkende til å organisere og delvis betale skadefellingslag. Det forventes at kommunale skadefellingslag stiller opp til alle døgnets tider for å løse akutte rovdyrangrep som et resultat av en mislykket og udemokratisk rovviltpolitikk. Gjennom en rekke år har jervestammen i region 5, Hedmark, vært det dobbelte av Stortingets bestandsmålsettting. Samtidig har tapet til jerv i gjennomsnitt for hele kommunen ligget på 10-13%, altså over tiltaksgrensa Mattilsynet nå har satt for enkeltbesetninger, Staten har praktisert erstatningsforskriften på en slik måte at kravet til dokumentasjon er umulig å innfri. Dette fører til reduserte erstatninger på flere hundre tusen kroner bare for Folldal. På denne måten kommer beitenæringa i en dobbelt skvis. Side 21 av 26

22 Sak 4/15 Konklusjon: Rovviltforvaltninga er overmoden for en forenkling, demokratisering og med større reell og lokal medvirkning. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som pkt 1. Støens tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt som pkt 2. Vedtak i Kommunestyret : 1. Vedrørende høring av faggrupperapporten "Forenkling av utmarksforvaltningen", datert slutter Folldal kommune seg til høringsuttalelsene fra Utmarkskommunenes Sammenslutning USS og Fjellnettverket. 2. Kommunestyret savner dessuten forslag til forenkling og demokratisering av rovviltforvaltningen og er således uenig i avgrensningen i punkt 1.4. Kommunestyret vil peke på den store betydningen bruken av utmarksbeite har for kulturlandskapet, verdiskapningen, matproduksjonen og bosettingen i kommunen. Slik det er i dag er det for mange aktører; Stortinget, departementet, direktoratet, fylkesmannen, rovviltnemnda og Mattilsynet. Dette gir uklare og uoversiktlige ansvarsforhold og minimal lokal innflytelse. Kommunene sin oppgave avgrenser seg utelukkende til å organisere og delvis betale skadefellingslag. Det forventes at kommunale skadefellingslag stiller opp til alle døgnets tider for å løse akutte rovdyrangrep som et resultat av en mislykket og udemokratisk rovviltpolitikk. Gjennom en rekke år har jervestammen i region 5, Hedmark vært det dobbelte av Stortingets bestandsmålsettting. Samtidig har tapet til jerv i gjennomsnitt for hele kommunen ligget på 10-13%, altså over tiltaksgrensa Mattilsynet nå har satt for enkeltbesetninger, Staten har praktisert erstatningsforskriften på en slik måte at kravet til dokumentasjon er umulig å innfri. Dette fører til reduserte erstatninger på flere hundre tusen kroner bare for Folldal. På denne måten kommer beitenæringa i en dobbelt skvis. Konklusjon: Rovviltforvaltninga er overmoden for en forenkling, demokratisering og med større reell og lokal medvirkning. Side 22 av 26

23 Sak 5/15 Sak 5/15 HØRING - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN Arkiv: 024 &13 Arkivsaksnr.: 14/862 Saksbehandler: Kai Enget Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 5/15 Kommunestyret Vedlegg: Høringen overføringen av skatteoppkreveren til Skatteetaten KS s høringsuttalelse NKK rapport fra Oslo Economics Melding om vedtak sendes til: Regjeringen, Postboks 8008 Dep, 0030 Oslo - postmottak@fin.dep.no Saksopplysninger: Det vises til høringsbrev av til høringsinstansene vedrørende forslag om overføring av skatteoppkreverfunksjonen (skatteoppkrevingen) til Skatteetaten. Forslag om overføring av skatteoppkrevingen til skatteetaten har vært vurdert flere ganger tidligere, men saken har da enten ikke blitt fremmet fra tidligere regjeringer eller blitt avvist av Stortinget. Med bakgrunn i rapport om kommunereformarbeidet er målet å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Kommunalt ansvar for skatteoppkrevingen har bidratt til at kommunene har kunnet bygge opp innfordringsmiljøer i egen organisasjon med god kompetanse for innfordring av både skattekrav og kommunale krav. Rådmann mener en overføring av skatteoppkrevingen til staten vil gjøre at kommunene mister denne synergien, og kommunen blir da mindre robust på innkrevingsområdet. Rådmann benytter naturligvis også deres kompetanse for å beregne forventede skatteinntekter i kommunebudsjettet. Rapporter viser at dagens skatteoppkreving har svært gode resultater med en innbetalingsgrad på om lag 99,8 prosent av samlede krav for de viktigste skatteartene. Også i sammenligning med andre land, som blant annet Danmark. Rådmannens saksvurdering: Dagens ordning med kommunale skatteoppkrevere/kemnere er svært effektiv. Norge er i verdenstoppen i skatteoppkreving og når vi sammenligner kommunal innfordring med statlig innfordring, så er den kommunale mer effektiv. Lokalkunnskap og nærhet til skyldnerne er vesentlig for de gode, lokale resultatene. Nærhet gir rett og slett bedre oppfølging av skyldnerne og en økt betalingsmotivasjon. Dette fordi den lokale skatteoppkreveren kan gå i tettere dialog med skyldneren og i tillegg kjenner dens livssituasjon. Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 23 av 26

24 Sak 5/15 Danmark statligjorde sin skatteoppkreving i Siden da har restansene økt hvert eneste år, og de ønskede effektiviseringene er ikke gjennomført. I følge den danske riksrevisjonen var restansene ved utgangen av 2012 på 81,8 milliarder danske kroner. I 2006 var de på 50,1. På landsbasis er det snakk om store verdier. En endring i innfordringsgrad på minus 0,05-0,15 prosentpoeng vil gjøre at denne nye reformen blir ulønnsom, selv etter en betydelig bemanningsreduksjon. I kroner vil det utgjøre et årlig provenytap i størrelsesorden 0,5 1,5 milliarder for felleskassa. Den kommunale skatteoppkreveren er også viktig for god kommunal økonomistyring. Han bidrar til å fange opp avvik fra forventet skatteinngang langt raskere enn man klarer på nasjonalt plan. Dette er meget viktig for kommunene i perioder med sviktende skatteinngang. Kommunene vil fortsatt måtte kreve inn penger kommunale avgifter, eiendomsskatt, husleie, barnehage, SFO, osv. også etter statliggjøring. Det er veldig uklart hva som skjer med kompetansen og effektiviteten i denne innkrevingen etter sentralisering. Det er også uheldig at statliggjøringa kommer på det nåværende tidspunkt. Kommunereformen er en annen reform regjeringa planlegger å gjennomføre i løpet av kort tid. Denne reformen påvirker driften av små kommuner i meget stor grad. Usikkerhet vil prege de kommunalt ansatte også gjennom denne reformen. Forslaget om statliggjøring kommer midt i kommunereformen. Et uttalt mål i kommunereformen er å «flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner». Regjeringen sier den vil «vise mer tillit til lokalpolitikerne og gi kommunene mer handlingsrom. Alternativet er fortsatt sentralisering.» Å statliggjøre skatteoppkreveren vår er derfor i strid med de uttalte målene for kommunereformen. Regjeringen hevder at skatteinnkreving ikke er en naturlig kommunal oppgave, blant annet fordi det skal utøves liten grad av skjønn. Folldal Kommune mener tvert imot at lokalkunnskap og nærhet til skyldnerne er vesentlig for de gode, lokale resultatene. Skatteoppkreveren er pålagt av staten å bruke skjønn i enkelte spørsmål, som i vurdering av skylderens eierforhold, familiens økonomiske situasjon og om skatteyter er vanskeligstilt eller gjeldsoffer. I saksframstillingen fra regjeringen er det gjort et stort poeng av at 60 % av skatteoppkreverkontorene benytter to eller færre årsverk på skatteoppkreving og at dette ikke bidrar til robuste fagmiljøer. Folldal kommune mener at kommunen selv har best kompetanse til å vite hva som er klok organisering lokalt. Det er resultatene som teller! De små kontorene har like gode, om ikke bedre, resultater enn de store kontorene og staten selv. Regjeringen hevder at statliggjøring er god distriktspolitikk! Folldal kommune mener det motsatte. Selv om sentraliseringen ikke legges til Oslo, så er dette en dårlig politikk for distriktene. En reduksjon fra 288 til 27 kontorer medfører selvfølgelig en massiv sentralisering. Med regjeringas reform vil 261 kommuner fratas kompetanse, arbeidsplasser og et viktig ansvar, som de i dag forvalter på en fremragende måte! Oppsummert: 1. Dagens skatteinnkreving er svært effektiv. 2. Fellesskapet risikerer å tape betydelige verdier ved statliggjøring. Side 24 av 26