SI DIN MENING OM LØNNSOPPGJØRET! TARIFFPERIODEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SI DIN MENING OM LØNNSOPPGJØRET! TARIFFPERIODEN"

Transkript

1 SI DIN MENING OM LØNNSOPPGJØRET! TARIFFPERIODEN En stor og engasjert medlemsmasse, en offensiv organisasjon og godt internt samhold er avgjørende for at NSF skal lykkes med sin lønnspolitikk og nå de målene vi setter oss. 1

2 KJÆRE MEDLEM! UTFORDRINGER I ARBEIDSLIVSPOLITIKKEN FOR TARIFFPERIODEN Vi er i sluttfasen av en svært begivenhetsrik tariffperiode. Det har skjedd mye på arbeidslivsområdet. Likelønnskommisjonens rapport bekrefter det syn NSF har stått i spissen for: Verdsettingsdiskriminering er det store likelønnsproblemet i Norge. Likelønnskommisjonen foreslår derfor et lønnsløft for kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig sektor. NSF har i en årrekke arbeidet for likestilling av arbeidstiden for arbeidstakere med tredelt turnus og helkontinuerlig skift (skift/turnus-saken). Saken fi kk et positivt gjennombrudd da regjeringen nylig foreslo for Stortinget en løsning som innebærer at mange av NSFs medlemmer som går i tredelt turnus vil få redusert arbeidstid. NSF anser dette som en viktig seier. Det viser at man ikke må gi opp viktige saker og at nitidig arbeid endelig har ført til en rettferdig løsning. Lønnsoppgjøret i 2009 er i skrivende stund gått til mekling, og kampen om fremtidig tjenestepensjon og AFP (avtalefestet pensjon) står således nå. Forhandlingene preges av store likestillingsmessige utfordringer. Vi forventer at resultatet følger de hovedlinjer som landsmøtet har vedtatt om ivaretakelse av pensjonsrettighetene. Mens årets tariffoppgjør fortsatt pågår, er vi allerede i gang Som medlem har du nå sjansen til å bruke din stemme og til med å forberede hovedtariffoppgjøret i 2010! å påvirke slik at din arbeidsplass blir eller fortsetter å være - ivaretakelse av pensjonsrettighetene attraktiv! 2 I et hovedtariffoppgjør forhandles det om innholdet i hele - tariffavtale for alle medlemmer 3 hovedtariffavtalen/overenskomsten. Du skal ha fått tilsendt et eksemplar av den aktuelle hovedtariffavtalen/overenskomsten tidligere. Eventuelt kan du fi nne den under Lønnsog arbeidsvilkår på Før hvert hovedtariffoppgjør arrangerer NSF regionsvise tariffkonferanser for de ulike tariffområdene (kommunal sektor KS/HSH og Oslo kommune, staten/hsh, Spekter/ HSH (helseforetak m.fl.) ). Formålet med tariffkonferansene er at medlemmene gjennom sine hovedtillitsvalgte/delegater skal gi forbundsstyret råd om tariffpolitiske prioriteringer. Allerede i september starter den første konferansen om neste års tariffkrav. De tillitsvalgte skal derfor innkalle til medlemsmøte hvor du inviteres til å si din mening! Den demokratiske prosessen er viktig når NSF skal utforme tariffkravene, og lokale medlemsmøter er helt avgjørende for at forbundsstyret kan være sikre på at kravene er forankret i medlemmenes prioriteringer. NSF har utarbeidet et debattnotat som denne gangen sendes til alle medlemmer innenfor de aktuelle tariffområdene. Veivalg og beslutninger fattes på bakgrunn av prinsipprogrammet og landsmøtets vedtak. Vi har derfor valgt innledningsvis å beskrive de overordnede styringsinstrumentene. Videre beskriver vi utfordringene vi ser på arbeidslivsområdet i kommende tariffperiode. Sentralt står arbeidet med å skape attraktive arbeidsplasser som fremmer likelønn og tilbyr konkurransedyktig lønn, har tilstrekkelig og kvalifi - sert bemanning, gode fagmiljøer, godt arbeidsmiljø, gode arbeidstidsordninger samt hele og faste stillinger. Vi gir dernest en oversikt over lønnsnivå og lønnsutviklingen for de senere årene. Avslutningsvis stiller vi noen spørsmål som skal danne grunnlag for debatten på tariffkonferansene og som vi ber deg refl ektere over forut for medlemsmøtet. Bakerst i notatet fi nner du en oversikt med ord og uttrykk i tariffverdenen. Ønsker du mer bakgrunnsstoff, kan du fi nne mer informasjon på Husk at tariffoppgjørene handler om mye mer enn lønn! Våre opparbeidede rettigheter er under stadig press fra fl ere sterke krefter. NSF er medlemmene! For at NSF skal kunne oppnå resultater i tråd med medlemmenes ønsker, er det viktig at du engasjerer deg! Ta kontakt med din tillitsvalgt for nærmere beskjed om når medlemsmøtet avholdes. Og still opp og si din mening på medlemsmøtet! Jeg ønsker deg en riktig god sommer! Vennlig hilsen Lisbeth Normann Forbundsleder NSFs landsmøte har gjennom prinsipprogrammet vedtatt overordnede føringer for forbundets arbeid på arbeidslivsområdet. Forbundsstyret har med utgangspunkt i prinsipprogrammet bl.a. vedtatt følgende innsatsområder: LØNNS- OG ARBEIDSSOSIALE FORHOLD Mål: Lønns- og arbeidssosiale vilkår som anerkjenner og verdsetter sykepleiekompetansen og ivaretar likelønn. Et arbeidsmiljø som bidrar til å skape attraktive arbeidsplasser. Med spesiell oppmerksomhet rettet mot følgende: - styrke retten til full stilling i lov- og avtaleverket - et arbeidsmiljø som fremmer helse, trivsel og mestring - arbeidstidsordninger som ivaretar hensynene til helse, velferd, likestilling og god praksis - likestilling av tredelt turnusarbeid med helkontinuerlig skiftarbeid - oppfølging av Likelønnskommisjonens arbeid, for å nå målet om likelønn senest innen lønnsmessig uttelling for utdanning, kompetanse og ansvar som virker rekrutterende på kvinner og menn ET LIKESTILT OG INKLUDERENDE SAMFUNN OG ARBEIDSLIV Mål: Et likestilt og inkluderende samfunn og arbeidsliv som likebehandler alle arbeidstakere og muliggjør høy yrkesdeltakelse i alle livsfaser Med spesiell oppmerksomhet rettet mot følgende: - et arbeidsmiljø som muliggjør høy yrkesdeltakelse - hindre diskriminering av yrkesskader og sykdommer som er utbredt i sykepleieryrket - rekruttering av fl ere menn til sykepleieryrket Innsatsområdene kan noe forenklet deles inn i fi re hovedoverskrifter: Likestilling (arbeidstid, heltid/deltid, lønn, yrkesskade) Verdsetting (lønn, kompetanse, organisering av arbeidet, vurdering av belastning) Bemanning Kvalitet Når du som medlem nå skal gi forbundsstyret råd om NSFs prioriteringer på arbeidslivsområdet, er det nødvendig å se de ulike utfordringene i sammenheng. Tilstrekkelig bemanning med riktig kompetansesammensetning har betydning for kvalitet og gode fagmiljøer. Gode fagmiljøer krever at det avsettes tid til kompetanseutvikling, noe som igjen krever tilstrekkelig bemanning. Kvalitet og gode fagmiljøer har betydning for å rekruttere og beholde sykepleiere med høy kompetanse. Likelønn har betydning for å rekruttere og beholde sykepleiere. Likelønn har også betydning for enkeltindividets følelse av å bli verdsatt. Likestilling og verdsetting av kompetanse har betydning for å rekruttere og beholde sykepleiere, noe som igjen fremmer kvalitet og gode fagmiljøer. Gode arbeidstidsordninger har betydning for arbeidsmiljø og kvalitet. Gode arbeidstidsordninger krever tilstrekkelig bemanning. Gode arbeidstidsordninger bygger på grunnverdiene likestilling, helse, velferd og faglig forsvarlighet. Med fremtidens behov for helsepersonell må helsetjenesten tilby attraktive arbeidsplasser. NSF mener at en attraktiv arbeidsplass kjennetegnes ved at virksomheten fremmer likelønn og tilbyr konkurransedyktig lønn, har tilstrekkelig og kvalifi sert bemanning, gode fagmiljøer, godt arbeidsmiljø, gode arbeidstidsordninger samt hele og faste stillinger. NSFs krav til tariffoppgjørene i perioden må derfor bygge opp under disse forutsetningene. Vi vil videre i debattnotatet gi en mer utførlig beskrivelse av utfordringene: ATTRAKTIVE ARBEIDSPLASSER ER NØDVENDIG FOR Å DEKKE FREMTIDENS BEHOV FOR HELSE- PERSONELL! I nær fremtid vil befolkningssammensettingen i Norge, i likhet med verden for øvrig, endres. Vi får fl ere eldre, og vi får relativt færre arbeidstakere i forhold til antall eldre. Behovet for helsetjenester vil øke, og vi må regne med at dette behovet øker raskere enn veksten i arbeidsstyrken. Hvor stort behovet for sykepleiere og annet helsepersonell blir i fremtiden avgjøres av pasientenes behov for helsetjenester, en aldrende befolkning og politikernes styring av tjenestenes standard. SSB har på oppdrag fra Helsedirektoratet laget nye beregninger (mars 2009) om fremtidig personellbehov i helse- og omsorgsektoren. Beregningene viser en betydelig mangel på helsepersonell frem mot 2030, opp mot årsverk, hvorav ca sykepleiere. Tallene er basert på dagens utdanningskapasitet og at veksten i tjenesten er i tråd med den generelle økonomiske veksten i samfunnet. Dette er prognoser og kan inneholde en rekke usikkerheter. NSF har lenge hevdet at bemanningen i helsesektoren ikke er i samsvar med de faktiske behovene. I praksis kommer dette til uttrykk gjennom manglende bemanningsplaner, planer som ikke er oppdatert, huller i turnus og stort forbruk av ekstravakter/innleie av personell. Samtidig har vi påpekt at det fi nnes en arbeidskraftreserve blant sykepleiere som

3 ufrivillig går i deltidsstillinger. En arbeidskraftreserve ligger også i de sykepleiere som frivillig velger å jobbe deltid og sykepleiere som av ulike årsaker har skiftet yrke. Vi omtaler deltidsproblematikken i et etterfølgende punkt. Fokus på behov for arbeidskraft og antall hender har ført til debatt om hvilket kompetansenivå helsepersonellet skal ha. Helsetilsynets tilsynsmeldinger og en rekke forskningsrapporter konkluderer med at helsetjenesten på grunn av mangelfull kompetanse ikke drives effektivt og samfunnsøkonomisk godt nok. Et betydelig antall ufaglærte, særlig i kommunehelsetjenesten, svekker mulighetene til å tilby det vi faglig defi nerer som god praksis. Ville vi våge å sette ufaglærte til å konstruere en bro? Neppe. Men å sette ufaglært inn i kompetansekrevende arbeid i helsesektoren synes å være akseptabelt. Et av regjeringens grep for å møte bemanningsutfordringene, er arbeidet med samhandlingsreformen. I et samhandlingsperspektiv, mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste er sykepleiekompetanse nøkkelen for å kunne løse utskrivningsutfordringene i sykehusene. Behovet for sykepleiernes kompetanse har vært og er økende, og den største utfordringen er ressurser til å bygge opp den faglige kompetansen. Dette gjelder både helsetjenesten og utdanningsinstitusjonene som skal utdanne sykepleiere. Likelønnskommisjonen foreslo bl.a. at det skulle bevilges en pott på 3 milliarder kroner til et lønnsløft for utvalgte kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig sektor. Dette er et positivt og nødvendig tiltak, men er kun en sped begynnelse på utjevning av lønnsforskjellene. NSF sentralt og på fylkesplan driver et aktivt påvirkningsarbeid både overfor politiske myndigheter og overfor de politiske partiene. Vi har også øvd press på arbeidsgiversiden i forhold til å virkeliggjøre et lønnsløft for sykepleierne. Et resultat av dette er bl.a. KS og Unios felles henvendelse til Regjeringen om å følge opp Likelønnskommisjonens forslag om et lønnsløft for kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig sektor. Tilsvarende henvendelse har også partene sendt i tariffområdet Oslo kommune. NSF har fremholdt kravet om likelønn i mange år, og det er ingen tvil om at vårt arbeid politisk har båret frukter. Likelønnskommisjonen er et bevis på det. Det var NSF og Unio som gjentatte ganger foreslo opprettelse av kommisjonen. Men målet er ikke nådd. I tillegg til politisk påvirkning, må tariffoppgjørene fortsatt være arena i kampen for likelønn. Skal vi nå målet innen 2012, må NSF fortsatt holde likelønnsfanen høyt og synlig i de kommende oppgjørene og målet må gjenspeiles i våre lønnskrav. NSF mener at: - Likelønn skal etableres innen 2012! - Helsetjenesten må tilby konkurransedyktig lønn. Det blir kamp om arbeidskraften og helsetjenestene har behov for å rekruttere en større andel av arbeidsstyrken i fremtiden, enn i dag. Arbeidsgiverne i de offentlige helsetjenestene må derfor snarlig foreta en kraftig justering av kjønnsdelt arbeidsmarked. ATTRAKTIVE ARBEIDSPLASSER VERDSETTER og utdanningsinstitusjonene som skal utdanne helsepersonell. 4 arbeidsgiverpolitikken for at Norge skal lykkes i å levere KOMPETANSE OG TILBYR GODE FAGMILJØER! NSF opplever at en rekke virksomheter ser hvilken 5 befolkningen de helsetjenestene vi forventer å få. Det må Forhandlingssystemet bidrar til å opprettholde eksisterende NSF har fremhevet at utdanning, kompetanse og ansvar betydning kompetanseutvikling har bl.a. for effektivitet og skapes attraktive arbeidsplasser som fremmer likelønn og lønnsforskjeller. Dette er også de internasjonale skal verdsettes i form av lønnsmessig uttelling. Prinsippet kvalitet i pasientbehandlingen. Disse virksomhetene driver tilbyr konkurransedyktig lønn, har tilstrekkelig og kvalifi sert erfaringene. Partene som har hatt likelønn på dagsorden kommer til uttrykk i en rekke tariffavtaler ved at det gis kontinuerlig kartlegging av kompetansebehovet og tilbyr bemanning, gode fagmiljøer, godt arbeidsmiljø samt hele og de siste 20 årene - har demonstrert at de alene lønnsmessig uttelling for bl.a. formalisert videreutdanning, de ansatte kompetanseutvikling i tråd med dette. Det er faste stillinger. ikke klarer å gjøre noe med likelønnsgapet. klinisk spesialitet, mastergrad og doktorgrad. Samtidig vet imidlertid mange arbeidsgivere som ikke ser betydningen av vi at sykepleiere besitter og benytter i sitt daglige virke kompetanseutvikling eller gjemmer seg bak argumenter om betydelig kompetanse som ikke verdsettes. Tilsvarende at stadig strengere krav til økonomisk balanse er til hinder innehar mange av NSFs medlemmer betydelig fag- og lederansvar for slik prioritering. som får marginal uttelling på lønnsstatistikken. NSF mener at: - Attraktive arbeidsplasser er arbeidsplasser som fremmer likelønn og tilbyr konkurransedyktig lønn, har tilstrekkelig og kvalifi sert bemanning, gode fagmiljøer, godt arbeidsmiljø, gode arbeidstidsordninger samt hele og faste stillinger. ATTRAKTIVE ARBEIDSPLASSER FREMMER LIKELØNN OG TILBYR KONKURRANSEDYKTIG LØNN! Manglende likelønn er et kollektivt problem som berører alle arbeidstakere - både kvinner og menn - i bestemte yrkesgrupper med høy kvinneandel. Lønnsforskjellene mellom kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig sektor og sammenlignbare mannsdominerte utdanningsgrupper i privat sektor er en av de største likestillingsutfordringene i arbeidslivet. Hvorfor? Økonomisk selvstendighet er en ufravikelig betingelse for likestilling i arbeidsliv og i familiesituasjonen. Økonomisk selvstendighet er grunnlaget for det enkelte individs levekår og selvfølelse. Økonomisk selvstendighet i de årene man er yrkesaktiv sikrer tilsvarende uavhengighet ved oppnådd pensjonsalder. Manglende likelønn er imidlertid ikke bare et anliggende for dem som jobber i de aktuelle yrkene. Det er i høyeste grad et familieanliggende. Det handler bl.a. om 1 Er kommunesektoren og/eller staten lønnsledende? Frischsenteret og PriceWaterhouse Coopers 2008 foreldre som må fi nne seg i en lavere inntekt til å forsørge familien og betjene gjeld. Det handler om manglende reell valgfrihet i forhold til hvem av foreldre som skal ta ut foreldrepermisjon. Det handler om ektepar som har mindre å rutte med når de blir pensjonister. NSFs landsmøte i 2007 vedtok en resolusjon med krav om likelønn innen 2012! Et offensivt, men høyst betimelig krav. Det ble i resolusjonen stilt betydelige forventninger til Likelønnskommisjons arbeid. Og Likelønnskommisjonen innfridde. Kommisjonen bekrefter at Verdsettingsdiskriminering er det store likelønnsproblemet i Norge. Denne følger det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Verdsettingsdiskriminering innebærer at arbeid som hovedsakelig utføres av kvinner systematisk verdsettes lavere enn arbeid som hovedsakelig utføres av menn. Dette til tross for at kravene til utdanning, erfaring, ansvar og anstrengelse er de samme. De kvinnedominerte utdanningsgruppene i offentlig sektor med til og med 4 år på høgskole/universitet, pekes ut som den gruppen som særlig rammes av verdsettingsdiskriminering. For denne gruppen utgjør kvinners timelønn under 80 prosent av menns (gjennomsnitt for alle gruppene er 85 prosent). Forskjellene er større i Norge enn i mange andre land fordi vi har en stor offentlig sektor. 70 prosent av de ansatte i offentlig sektor er kvinner. Dagens lave lønnsnivå for utdanningsgruppene i offentlig sektor bidrar i seg selv til å opprettholde et NSF mener at partene kunne ha løst likelønnsutfordringene dersom arbeidstakersiden hadde vist solidaritet i forhold til å bekjempe diskrimineringen der den er størst. I stedet har LO satt likhetstegn mellom likelønn og lavtlønn. Rikslønnsnemnda (1998) har klart uttrykt at lavtlønnsoppgjør ikke er egnet for å utjevne verdsettingsdiskrimineringen som de kvinnedominerte utdanningsgruppene rammes av. Dette er på ny fastslått av Likelønnskommisjonen. Man må også forholde seg til realiteten: Det er dokumentert 1 at offentlig sektor er lønnsledende i forhold til privat sektor for ufaglærte, arbeidstakere med lav utdanning og arbeidstakere med kort yrkeserfaring (ansiennitet). Når Likelønnskommisjonen nå har gått til kjernen i hovedutfordringene viser noen fortsatt til gamle og utprøvde løsninger som har vist seg ikke å virke. NSF er ikke uenig i at det også eksisterer verdsettingsdiskriminering blant andre arbeidstakere enn utdanningsgruppene. Men LO må også vise solidaritet overfor de kvinnedominerte utdanningsgruppene hvor den dokumenterte diskrimineringen er størst. LO fører en lønnspolitikk som prioriterer lavtlønnsyrkene, noe som ikke gir sykepleierne det lønnsløftet som trengs for å utjevne dokumenterte lønnsforskjeller. En slik lønnspolitikk stimulerer ikke arbeidstakerne til å ta høyere utdanning. Det vil virke negativt på rekrutteringen av arbeidskraft med høy kompetanse noe som igjen fører til redusert kvalitet på helsetjenestene. Sykepleiere er som tidligere nevnt en av de kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig sektor som særlig rammes av verdsettingsdiskriminering. Disse yrkene får med andre ord mindre igjen for å investere i utdanning. Kravene til kompetanse, ledelse, ansvar og anstrengelse vurderes og verdsettes annerledes enn for sammenlignbare mannsdominerte yrker. Lønn er det endelige og materielle uttrykket for verdien man setter på et arbeid. Måten arbeidet organiseres på og vurderingen av belastningene ved arbeidet er imidlertid også viktige markører for verdsetting. Tidsskriftet Sykepleien fortalte tidligere i år om en akuttpsykiatrisk post der både lærere og førskolelærere får ansvarsvakt for svært syke pasienter. Det er oppsiktsvekkende og uforståelig at ansatte som ikke har helsefaglig utdanning får et slikt ansvar. Vi ser også en rekke eksempler på at mange av benevnelsene på viktige sykepleiefunksjoner er fjernet fra vokabularet, og erstattet med begreper som helse og omsorg. Sykepleiefaglige titler og benevnelser skal vise tilbake til vedkommendes utdanning, autorisasjon og funksjon, og gi korrekt informasjon om kvalifi kasjoner og ansvar. Slik differensiering og synliggjøring har vært viktig for mange yrkesgrupper, og bør være viktig i et kompetansebasert samfunn. Når kompetansen blir usynliggjort og bagatellisert, for eksempel ved at ulike yrkesgrupper anses som likeverdige erstatninger for hverandre eller ved at ufaglærte settes inn i arbeid som krever fagutdanning, undergraves alt arbeid for å få unge mennesker til å ta utdanning og for å få samfunnets aksept for verdien av kompetansen de tilegner seg. Verdsetting av kompetanse handler også om at virksomhetene setter inn ressurser for å skape gode fagmiljøer. Sentralt i en slik ressurssammenheng er at det settes av tid til kompetanseutvikling. Dette gjelder både helsetjenesten NSF mener at: - Utdanning må lønne seg også for de kvinnedominerte utdanningsgruppene i offentlig sektor! - Det må avsettes tid og menneskelige ressurser til planmessig kompetanseutvikling. - Sykepleiekompetansen må synliggjøres i tariffavtalene.

4 ATTRAKTIVE ARBEIDSPLASSER TILBYR HELE OG FASTE STILLINGER! Helsetjenesten fremstår som atypisk i forhold til de fl este andre sektorer ved at det er utstrakt bruk av deltidsstillinger. Mange arbeidsgivere fremhever behovet for et stort antall deltidsansatte for å ha fl eksibilitet til å dekke opp turnus. Mange sykepleiere har derfor vanskeligheter med å bli tilsatt i full stilling. Lav grunnbemanning og stort arbeidspress gjør dessuten at mange ikke orker å jobbe full stilling. For mange medlemmer oppfattes muligheten til å jobbe deltid som positivt. Utstrakt bruk av deltid har imidlertid en rekke uheldige konsekvenser både for pasientene, virksomhetene, samfunnet og for den enkelte sykepleier. Rett til hel stilling må være en selvfølge. Fokuset på fremtidens behov for arbeidskraft i helsesektoren aktualiserer og understreker behovet for å utnytte den arbeidskraftreserven som de deltidsansatte representerer. Fremtidens behov krever også at arbeidsplassene fremstår som attraktive med hensyn til lønnsnivå, gode fagmiljøer og stabil bemanning slik at de som frivillig arbeider deltid motiveres til å utvide sin stilling. Både tariffavtalene og arbeidsmiljøloven har bestemmelser om fortrinnsrett for deltidsansatte. 0 år 4 år 8 år 10 år Sykepleier Minstelønn Andel årsverk pr. ansiennitet 12 % 16 % 9 % 63 % Spes.sykepleier, Minstelønn jordmor Andel årsverk pr. ansiennitet 4 % 2 % 3 % 91 % I tillegg arbeider NSF for at det skal utarbeides utdypende retningslinjer for bruk av fortrinnsretten i de enkelte tariffområdene. Vi opplever at medlemmene har verktøyet Samfunnsøkonomisk uheldig bestemmelser, skal avlønnes over det høyeste minstelønnsnivå. Ledere med personal- og økonomiansvar for ansatte som får sine lønnsvilkår regulert etter denne overenskomstens som trengs for å kunne benytte fortrinnsretten og at de Det er uheldig bruk av samfunnets ressurser når man tillitsvalgte har bestemmelser som sikrer dem påvirkningsmuligheter i forhold til bruk av deltid. NSF mener derfor at kompetansen kun delvis utnyttes. utdanner sykepleiere til små stillingsstørrelser, og hvor NSF lokalt kan i det enkelte helseforetak inngå avtaler både om minstelønnsplassering for ledere og bedre sikringsbestemmelser. 6 7 innsatsen må konsentreres om å bevisstgjøre arbeidstakerne og lokale parter om tariffavtalenes og arbeidsmiljølovens bestemmelser om fortrinnsrett til utvidet stilling. I tillegg må det i mye større grad fokuseres på de negative konsekvensene utstrakt bruk av deltid medfører. Arbeidsgiverne i offentlig sektor må ansvarliggjøres i forhold til de konsekvenser dette har for helse- og omsorgstjenesten. NSF ser også en økende bruk av midlertidig tilsetting i strid med lovgivningen. Hovedregelen etter arbeidsmiljøloven er at arbeidstaker skal ansettes fast. Også bruken av midlertidig tilsetting har negative konsekvenser for pasienter, virksomheter og den enkelte sykepleier. Parallelt med arbeidet for hele stillinger, må NSF jobbe for attraktive arbeidsplasser i helse- og omsorgstjenesten som tilbyr faste stillinger. NSF mener at: - En helse- og omsorgstjeneste som baserer virksomheten på hele og faste stillinger. - Heltidsarbeid skal være en rettighet, og må oppnås uten økt helgebelastning. KONSEKVENSER KNYTTET TIL UTSTRAKT BRUK AV DELTIDSSTILLINGER: Dårligere kvalitet på tjenestene/svekket pasientsikkerhet Pasientene får dårligere tjenestekvalitet hvis det er mange ansatte med lav stillingsbrøk. De får mange ansatte å forholde seg til (redusert forutsigbarhet skaper usikkerhet). Uheldig for rekrutteringen Virksomheten oppleves som mindre attraktiv. Enkelte stillinger er så små at det er vanskelig å få besatt dem. Virksomhetene mister ansatte fordi de ikke får større stilling noe som igjen fører til økt turn-over med tilhørende utgifter til rekruttering. Mindre effektivt og mindre fleksibelt Flere ansatte innebærer mer å administrere og fl ere å kommunisere/samhandle med. Svekket arbeidsmiljø Deltid innebærer mange med et løsere forhold til arbeidsplassen. Dette igjen skaper et mindre enhetlig miljø. Herunder færre som kan ta helhetlig ansvar og færre støttespillere. Konsekvenser for den enkelte sykepleier - Redusert økonomisk selvstendighet - Redusert pensjonsopptjening - Uforutsigbar arbeids- og fritid - Svekkede vilkår for faglig ajourhold og kompetanseutvikling - Redusert kontinuitet i arbeidssituasjonen - Redusert opplevelse av tilstrekkelighet i arbeidssituasjonen - Reduserte muligheter for sosial tilhørighet på jobben - Reduserte muligheter for karriereutvikling LØNNSNIVÅ OG LØNNSUTVIKLING I DE STØRSTE TARIFFOMRÅDENE SPEKTER-HELSE Minstelønn/sikringsbestemmelser Spesialisthelsetjenesten opererer med et minstelønnssystem. Dette innebærer at partene sentralt avtaler en garantert minstelønn for enkelte stillinger, men at det ikke eksisterer noen grense oppad for lønnens størrelse. I Spekter-helse er det avtalt minstelønnsnivåer for sykepleier og spesialsykepleier/jordmor ved henholdsvis 0, 4, 8 og 10 års ansiennitet. Tabellen under viser minstelønnssatsene på de ulike ansiennitetstrinnene, og hvor stor andel av årsverkene som ligger på det enkelte trinnet (på 0 år ligger dem med ansiennitet 0-3 år osv.). Tariffoppgjøret 2009 er i skrivende stund ikke avsluttet, og minstelønnsatsene i tabellen under er derfor dem som ble avtalt i tariffoppgjøret 2008, med virkning f.o.m De kan derfor ikke sammenliknes direkte med tabellen for KS-området, som er oppdatert med 2009-oppgjøret. Lederstillingene har ikke sentralt fastsatt minstelønn, men følgende bestemmelse skal være oppfylt, jf. overenskomsten kap. IV, pkt. 1.3: Gjennomsnittslønn Tabellen under viser gjennomsnittlig grunnlønn for NSFs medlemmer i Spekter-helse pr Med grunnlønn menes fast, avtalt lønn uten faste og variable tillegg (for eksempel kvelds- og nattillegg). Gjennomsnittlig lønnsnivå avhenger i stor grad av hvordan de ansatte fordeler seg på ansiennitetsstigen. For andre lederstillinger enn avdelingssykepleier og leder sykepleierpersonal foreligger det dessverre i liten grad spesifi sert lønnsstatistikk. Antall årsverk Gjennomsnittlig grunnlønn Sykepleier Spesialsykepleier Jordmor Avdelingssykepleier Leder sykepleierpersonal

5 Gjennomsnittlig lønnsutvikling Tabellen under viser gjennomsnittlig vekst i grunnlønn for NSFs medlemmer i to tidsperioder: Fra til og fra til For de to lederkodene har vi dessverre ikke godt nok tallmaterial til å presentere lønnsvekst for fi reårsperioden Sykepleier 7,4 % kr 20,4 % kr Spesialsykepleier 6,9 % kr 20,0 % kr Jordmor 7,6 % kr 20,0 % kr Avdelingssykepleier 8,6 % kr Leder sykepleierpersonale 7,1 % kr For undervisningspersonalet i KS-området gjelder følgende minstelønnssatser f.o.m : 0 år 4 år 8 år 10 år 16 år Lærer Minstelønn Andel årsverk pr. ansiennitet 7 % 5 % 3 % 12 % 74 % Adjunkt Minstelønn Andel årsverk pr. ansiennitet 9 % 11 % 7 % 21 % 53 % Adjunkt m/ till. Minstelønn Andel årsverk pr. ansiennitet 5 % 9 % 6 % 20 % 59 % Lektor Minstelønn Andel årsverk pr. ansiennitet 20 % 13 % 6 % 18 % 42 % Lektor m/ till. Minstelønn Andel årsverk pr. ansiennitet 6 % 10 % 6 % 17 % 61 % KS (ALLE KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER MED UNNTAK AV OSLO) Minstelønn/sikringsbestemmelser På KS-området er lønnssystemet for de fl este av våre medlemsgrupper bygget opp rundt et minstelønnssystem. Dette innebærer at partene sentralt avtaler en garantert minstelønn for enkelte stillinger, men at det ikke eksisterer noen grense oppad for lønnens størrelse. I KS er det avtalt minstelønnsnivåer for bl.a. sykepleier, spesialsykepleier og helsesøster ved henholdsvis 0, 4, 8 og 10 års ansiennitet. Tabellen under viser minstelønnssatsene på de ulike ansiennitetstrinnene, og hvor stor andel av årsverkene som ligger på det enkelte trinnet (på 0 år ligger dem med ansiennitet 0-3 år osv.). Også nivået for dem med utdanning på videregående skole-nivå, fagarbeiderstillingene, er inkludert i oversikten. I denne gruppen ligger bl.a. hjelpepleiere. I KS ble minstelønnsnivået for 2009 avtalt i 2008-oppgjøret. I motsetning til de andre tariffområdene beskrevet i dette debattnotatet, gjelder derfor KS-satsene f.o.m : Gjennomsnittslønn Tabellen under viser antall årsverk pr og gjennomsnittlig grunnlønn pr oppjustert med det generelle tillegget på 3,1 % som ble gitt pr Det er gjort for å gi en pekepinn om lønnsnivået som står i forhold til minstelønnstabellen over. Med grunnlønn menes fast, avtalt lønn uten faste og variable tillegg (f.eks. kvelds- og nattillegg). Gjennomsnittlig lønnsnivå avhenger i stor grad av hvordan de ansatte fordeler seg på ansiennitetsstigen. For sykepleierledere foreligger det dessverre i liten grad spesifi sert lønnsstatistikk. Antall årsverk Beregnet gjennomsnittlig grunnlønn Sykepleier Spesialsykepleier Helsesøster Jordmor år 4 år 8 år 10 år Lærer Fagarbeiderstillinger Minstelønn Adjunkt (bl.a. hjelpepleier) Andel årsverk pr. ansiennitet 5 % 4 % 4 % 86 % Adjunkt m/ till Sykepleier Minstelønn Lektor Andel årsverk pr. ansiennitet 8 % 14 % 9 % 69 % Lektor m/ till Spes.sykepleier, Minstelønn Fagarb.stillinger helsesøster Andel årsverk pr. ansiennitet 1 % 2 % 4 % 94 % (bl.a. hjelpepleier) Jordmor- og lederstillinger har ikke sentralt fastsatt minstelønn, men for ledere skal følgende bestemmelse være oppfylt, jf. hovedtariffavtalen (HTA) kap. 4, pkt. 4B nr. 5: Ledere som er tildelt vesentlige arbeidsgiverfunksjoner skal avlønnes høyere enn dem de er satt å lede. Unntak for ordningen er i de tilfeller underordnede har særskilt avlønning pga spesiell kompetanse/spisskompetanse, retrettstilling eller andre særskilte forhold. NSF lokalt kan i den enkelte kommune inngå avtaler både om minstelønnsplassering for ledere og jordmødre, og (bedre) sikringsbestemmelser. Gjennomsnittlig lønnsutvikling Tabellen under viser gjennomsnittlig vekst i grunnlønn i to tidsperioder: Fra til og fra til : Sykepleier 6,1* % * kr 20,0 % kr Spesialsykepleier 7,4 % kr 19,3 % kr Helsesøster 7,6 % kr 19,4 % kr Jordmor 8,5 % kr 23,2 % kr Lærer 4,4 % kr 13,9 % kr Adjunkt 5,4 % kr 14,4 % kr Adjunkt m/ till. 6,7 % kr 16,4 % kr Lektor 7,0 % kr 13,6 % kr Lektor m/ till. 7,4 % kr 16,0 % kr Fagarb.stillinger (bl.a. hjelpepleier) 8,2 % kr 22,1 % kr * Lønnsveksten for sykepleier er eksklusive virkningen av minstelønnshevingen på kroner som ble gitt med virkning

6 OSLO KOMMUNE Minste regulativlønn I Oslo kommune består lønnssystemet av lønnsrammer. Noen stillinger har automatisk opprykk etter ansiennitet, samt ulike lønnsalternativer knyttet til disse ansiennitetstrinnene. Andre stillinger er innplassert i et system som kun fastsetter minste og høyeste mulige regulativlønn. Tabellene under viser minste mulige regulativlønn på de ansiennitetstrinnene som har automatisk lønnsopprykk. De viser også samlet andel årsverk på det enkelte ansiennitetstrinnet. Med regulativlønn menes fast, avtalt lønn, uten stabiliseringstillegg, andre faste og variable tillegg (f.eks. kvelds- og nattillegg) og uten overtid. Tallene angir nettolønn, dvs. at det er trukket 2 % fra lønnen til pensjonsinnskudd i motsetning til tallene for de øvrige tariffområdene, som gjelder før pensjonstrekket gjøres. Tallene for Oslo kommune kan derfor ikke sammenliknes direkte med andre tariffområder. Tariffoppgjøret 2009 er i skrivende stund ikke avsluttet for Oslo kommune, og regulativlønnssatsene i tabellen under er derfor dem som ble avtalt i tariffoppgjøret 2008, med virkning f.o.m De kan derfor ikke sammenliknes direkte med tabellen for KS-området, som er oppdatert med 2009-oppgjøret. Minste og høyeste regulativlønn pr for stillinger med mer enn 10 årsverk: Minste Høyeste Antall regulativlønn regulativlønn årsverk Avdelingssykepleier Sykepleierkonsulent Oversykepleier Avdelingshelsesøster Opplæringssykepleier Gjennomsnittslønn Tabellen under viser gjennomsnittlig regulativlønn pr Gjennomsnittlig lønnsnivå avhenger i stor grad av hvordan de ansatte fordeler seg på ansiennitetsstigen: Antall Gjennomsnittlig Sykepleier: årsverk regulativlønn Sykepleier år 1 år 2 år 3 år 6 år 7 år Spesialsykepleier Minste regulativlønn Helsesøster Andel årsverk pr. ansiennitet 4 % 4 % 3 % 13 % 6 % 5 % Jordmor Ass. avdelingssykepleier Avdelingssykepleier år 9 år 10 år 12 år 13 år 14 år 15 år 16 år Sykepleierkonsulent Oversykepleier % 4 % 8 % 3 % 3 % 4 % 3 % 35 % Avdelingshelsesøster Opplæringssykepleier Spesialsykepleier, helsesøster og jordmor: 0 år 2 år 4 år 9 år 10 år 12 år Minste regulativlønn Andel årsverk pr. ansiennitet 1 % 0 % 5 % 2 % 6 % 11 % Gjennomsnittlig lønnsutvikling Tabellen under viser gjennomsnittlig vekst i regulativlønn i to tidsperioder: Fra til og fra til For mange av stillingene er det dessverre ikke tilstrekkelig tallmaterial til å kunne beskrive lønnsveksten i fi reårsperioden. 15 år 16 år % 73 % Assisterende avdelingssykepleier: 0 år 2 år 4 år 8 år 12 år 15 år 16 år Minste regulativlønn Andel årsverk pr. ansiennitet 2 % 3 % 29 % 15 % 10 % 2 % 38 % Sykepleier 10,2 % kr 24,7 % kr Spesialsykepleier 9,9 % kr 21,4 % kr Avdelingssykepleier 11,0 % kr 23,4 % kr Helsesøster 9,5 % kr Jordmor 10,4 % kr Sykepleierkonsulent 7,8 % kr Ass. avdelingssykepleier 10,6 % kr Oversykepleier 14,5 % kr Avdelingshelsesøster 10,5 % kr Opplæringssykepleier 8,8 % kr

7 STAT Minste regulativlønn På statlig tariffområde består lønnssystemet av lønnsrammer. Noen stillinger har automatisk opprykk etter ansiennitet, samt ulike lønnsalternativer knyttet til disse ansiennitetstrinnene. Andre stillinger er innplassert i et system som kun fastsetter minste og høyeste mulige regulativlønn. Tabellene under viser minste mulige regulativlønn på de ansiennitetstrinnene som har automatisk lønnsopprykk. De viser også samlet andel årsverk på det enkelte ansiennitetstrinnet. Med regulativlønn menes fast, avtalt lønn, uten faste og variable tillegg (f.eks. kvelds- og nattillegg) og uten overtid. Høyskolelærer: 0 år 1 år 3 år 5 år 7 år 8 år Minste regulativlønn Andel årsverk pr. ansiennitet 1 % 3 % 2 % 1 % 4 % 1 % 9 år 10 år 16 år 20 år 24 år 28 år % 15 % 10 % 11 % 11 % 40 % Tariffoppgjøret 2009 er i skrivende stund ikke avsluttet, og regulativlønnssatsene i tabellene under er derfor dem som ble avtalt i tariffoppgjøret 2008, med virkning f.o.m De kan derfor ikke sammenliknes direkte med tabellen for KSområdet, som er oppdatert med 2009-oppgjøret. Sykepleier: 0 år 1 år 3 år 5 år 7 år 9 år Minste regulativlønn Andel årsverk pr. ansiennitet 4 % 19 % 4 % 8 % 7 % 4 % 10 år 11 år 14 år 16 år % 7 % 0 % 45 % Førsteamanuensis og førstelektor Avdelingssykepleier: Minste Høyeste regulativlønn regulativlønn Gjennomsnittslønn Tabellen under viser gjennomsnittlig regulativlønn pr for stillingskoder med mer enn 10 årsverk. Gjennomsnittlig lønnsnivå avhenger i stor grad av hvordan de ansatte fordeler seg på ansiennitetsstigen, og den påvirkes også uforholdsmessig mye av enkeltpersoner når det er få årsverk i stillingskoden: Antall årsverk Gjennomsnittlig regulativlønn Sykepleier Spesialsykepleier: Spesialsykepleier år 1 år 3 år 5 år 7 år 8 år Avdelingssykepleier Minste regulativlønn Førsteamanuensis Andel årsverk pr. ansiennitet 8 % 8 % 16 % 0 % 3 % 3 % 9 år 14 år 16 år 24 år % 0 % 30 % 32 % 0 år 1 år 2 år 3 år 5 år 7 år Minste regulativlønn Andel årsverk pr. ansiennitet 4 % 12 % 8 % 10 % 11 % 11 % 9 år 11 år % 31 % Førstelektor Høgskolelektor Høgskolelærer Gjennomsnittlig lønnsutvikling Tabellen under viser gjennomsnittlig vekst i regulativlønn i to tidsperioder: Fra til og fra til For sykepleierstillingene er det for få årsverk til å kunne si noe om veksten i fi reårsperioden Sykepleier 7,6 % kr Spesialsykepleier 7,0 % kr Avdelingssykepleier 8,2 % kr Førsteamanuensis 7,3 % kr 9,2 % kr Førstelektor 7,6 % kr 20,1 % kr Høgskolelektor 6,8 % kr 20,5 % kr Høgskolelærer 6,7 % kr 18,3 % kr Høyskolelektor: 0 år 1 år 3 år 5 år 7 år 9 år Minste regulativlønn Andel årsverk pr. ansiennitet 0 % 2 % 2 % 2 % 3 % 2 % 10 år 12 år 14 år 16 år % 4 % 5 % 77 % HSH (Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon) NSF er part i landsoverenskomster innenfor området Helse, utdanning, kultur (HUK-området). Partsforholdet omfatter landsoverenskomstene Spesialisthelsetjenesten, Helse- og sosiale tjenester, Virksomheter, Høyskole og Utdanning. Virksomheter i HUK-området får støtte til driftsmidler fra henholdsvis stat, kommune og helseforetak. Det er et mål for NSF at lønns- og arbeidsvilkår skal være som i de tariffområdene virksomhetene henter midler fra. Minstelønnssatsene korresponderer med satsene i de offentlige tariffavtalene. Derfor avholdes ikke egne tariffkonferanser for HSH-området, men tillitsvalgte deltar på tariffkonferansene som NSF arrangerer for hovedtillitsvalgte i områdene Spekter, KS, staten og Oslo kommune. HSH-tillitsvalgte har påvirkningsmulighet gjennom disse tariffkonferansene.

8 TARIFFESTEDE TILLEGG FOR TARIFFPERIODEN HVILKE RÅD SYNES DU TARIFFKONFERANSENE SKAL GI FORBUNDSSTYRET? LØRDAGS- OG SØNDAGSTILLEGG Spekter: Overenskomstområde 10 - helseforetak Fra kr 35,- (sentral overenskomst) til kr 50,- (det kan inngås avtale om høyere tillegg lokalt i det enkelte helseforetak). Overenskomstområde 4 Lovisenberg diakonale sykehus AS Kr 35,- Oslo kommune: 40% av timelønn Tillegget gjelder for ordinært arbeid mellom kl og LØNNSTILLEGG FOR KLINISK SPESIALIST/ MASTERGRAD/DOKTORGRAD Vi har nå redegjort for krevende utfordringer knyttet til arbeidslivspolitikken, og gjengitt tallgrunnlaget som må danne utgangspunkt for kravene. Tariffoppgjøret 2010 er et hovedtariffoppgjør hvor partene forhandler om innholdet i hele hovedtariffavtalen/overenskomsten. Dette innebærer at det i tillegg til justering av avtalt lønn kan stilles krav om endringer i fellesbestemmelsene/sosiale bestemmelser (se ord og uttrykk bakerst), forhandlingsbestemmelser, sosiale reformer m.m. I utgangspunktet er det ikke noen begrensninger i forhold til hvilke temaer som kan tas opp på tariffkonferansene. Utfordringen er å anbefale krav som bygger opp under NSFs overordnede målsettinger. KS: Kr 35,- (det kan avtales høyere tillegg lokalt i den enkelte kommune) Oslo kommune: Kr 35,-. KVELDS- OG NATTILLEGG Spekter: Overenskomstområde 10 - helseforetak Fra kr til minst kr 54,- Fra kr til minst kr 56,- Spekter: Overenskomstområde 10 - helseforetak Fullført klinisk stige: Fra kr 6000,- til kr 20000,- (avtalt lokalt) Mastergrad: Fra kr 7000,- til kr 35000,- (avtalt lokalt) Doktorgrad: Fra kr (avtalt lokalt). Overenskomstområde 4 Lovisenberg diakonale sykehus AS Klinisk spesialist i sykepleie: Lønn som spesialsykepleier Klinisk spesialist i spesialsykepleie: kr Mastergrad i sykepleievitenskap: kr Doktorgrad: kr FORBUNDSSTYRET ØNSKER TARIFFKONFERANSENES ANBEFALING TIL FØLGENDE SPØRSMÅL: Spørsmål til debatt: Hva bør det legges størst vekt på sentrale eller lokale forhandlinger? Hva skal prioriteres i valget mellom generelle tillegg og justering av enkelte stillingsgruppers lønn (sentrale justeringer)? Hvilke stillinger skal prioriteres? Fra kr til minst kr 58,- KS: Mastergrad: Stillingskode 7712 Hvilke krav til fellesbestemmelsene/de sosiale bestemmelsene bør prioriteres? Fra kr til minst kr 60,- Stillinger med krav om mastergrad 14 Sentral minstelønn: Se tabell under KS 15 Fra kr til minst kr 62,- Stillingskode 7714 Klinisk spesialist i sykepleie har tilsvarende minstelønn som spesialsykepleier Fra kr til minst kr 64,- Fra kr til minst kr 66,- Fra kr til minst kr 68,- Fra kr og høyere minst kr 70,- Tillegget gjelder for ordinært arbeid mellom kl og Det kan være avtalt høyere tillegg lokalt. Overenskomstområde 4 Lovisenberg diakonale sykehus AS Arbeidstakere som arbeider etter turnusplan: 40% av timelønn Tillegget gjelder for ordinært arbeid mellom kl og Arbeidstakere i fast nattjeneste gis i tiden mellom kl og kl et tillegg på 40% av timelønn. KS: Tom kr minst kr 45,- Fra kr til kr minst kr 54,- Fra kr minst kr 56,- Tillegget gjelder for ordinært arbeid mellom kl og Det kan avtales høyere tillegg lokalt i den enkelte kommune. Oslo kommune: Klinisk spesialist i sykepleie lønnes m/minst to lønnsrammealternativer ekstra, se overenskomsten - særbestemmelser mellom Oslo K og NSF

9 Returadresse: NSF Postboks 456 Sentrum, 0104 Oslo ORD OG UTTRYKK Disponibel ramme: De økonomiske midlene partene har til disposisjon etter at lønnsoverheng og lønnsglidning er trukket fra den økonomiske rammen for et tariffoppgjør. Fellesbestemmelser/sosiale bestemmelser Bestemmelser om bl.a. tilsetting, oppsigelse, arbeidstid, ubekvemstillegg, overtid, lønn under sykdom, lønnsansiennitet og ferie. B forteller dermed hvor stor lønnsveksten det etterfølgende året blir selv om det ikke gis lønnstillegg. Mellomoppgjør Tariffoppgjør som er i året mellom to hovedtariffoppgjør. I mellomoppgjøret forhandles det vanligvis kun om økonomi, og ikke om andre bestemmelser i hovedtariffavtalen/overenskomsten. Design: Radar Reklame og Rådgivning AS Foto: Ann-Elin Wang (s. 5, 6 og 15) Produksjon: Kampen Grafi sk Opplag: Utgitt: mai Generelle tillegg Lønnstillegg som gis til alle. Kan gis som kronetillegg eller prosenttillegg. Kan også gis som lønnstrinnsopprykk. Hovedtariffoppgjør Hovedtariffavtalen/overenskomsten har oftest gyldighet i to år ad gangen. I 2006, 2008 osv. er det hovedtariffoppgjør. Ved et hovedtariffoppgjør kan det forhandles om hele HTA/overenskomsten. Lønnsglidning Den lønnsvekst som følger av tillegg som gis utover de tillegg/potter som forhandles frem av sentrale parter; eksempelvis ansiennitetsopprykk, nytilsetting i høyere lønnet stilling, andre lokale tillegg gitt uten avtalt pott. Lokale forhandlinger: Forhandlinger mellom lokale parter om lønnstillegg, enten innenfor en økonomisk ramme/pott avtalt av sentrale parter eller innenfor lokalt avtalte rammer. Lønnsoverheng Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittet for hele året. Det Minstelønn En nedre lønnsgrense som garanteres i tariffavtalen. Ingen som omfattes av avtalen kan lønnes lavere enn minstelønn. Pott Penger sentrale parter avtaler å avsette under tariffoppgjørene til ulike formål. Det kan avsettes potter til hhv. sentrale justeringer og lokale forhandlinger. Pro rata Direkte oversatt, per hode, per del (forholdsvis). Kan for eksempel være et objektivt mål på resultatet av lokale forhandlinger. Dersom en gruppe får like stor prosentvis andel av en lokal pott som gruppen prosentvis utgjør av lønnmassen potten beregnes ut fra, har de fått pro rata. Sentrale justeringer Sentrale forhandlinger om endring av den enkelte stillingkodes lønnsplassering, evt. justering av minstelønnen. Årslønnsvekst Samtlige tarifftillegg inkl. overheng og gliding, omregnet til virkning for budsjettåret. NORSK SYKEPLEIERFORBUND Tollbugt. 22 Postboks 456 Sentrum, 0104 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: post@sykepleierforbundet.no Internett:

INNHOLD. s. 06 Utfordringer i arbeidslivspolitikken tariffperioden s. 11 Lønnsnivå og lønnsutvikling i de største tariffområdene

INNHOLD. s. 06 Utfordringer i arbeidslivspolitikken tariffperioden s. 11 Lønnsnivå og lønnsutvikling i de største tariffområdene Si din mening om lønnsoppgjøret! Tariffperioden 2012 2014 Spørsmål til debatt: Hva bør det legges størst vekt på sentrale eller lokale forhandlinger? Hva skal prioriteres i valget mellom generelle tillegg,

Detaljer

Si din mening om Lønnsoppgjøret!

Si din mening om Lønnsoppgjøret! 1 Si din mening om Lønnsoppgjøret! Tariffperioden 2014 2016 2 Forbundsstyret ønsker tariffkonferansenes anbefaling til følgende spørsmål: Spørsmål til debatt: Hva bør det legges størst vekt på sentrale

Detaljer

Lønnsplassering Sykepleiere GJELDER FRA 2012. Spekter helse KS Oslo kommune Staten

Lønnsplassering Sykepleiere GJELDER FRA 2012. Spekter helse KS Oslo kommune Staten Lønnsplassering Sykepleiere GJELDER FRA 2012 Spekter helse KS Oslo kommune Staten LØNNSPLASSERING SYKEPLEIERE GJELDER FRA 2012 SPEKTER HELSE KS OSLO KOMMUNE STATEN FORORD Forhandlingsavdelingen i Norsk

Detaljer

Lønnsplassering Sykepleiere

Lønnsplassering Sykepleiere Lønnsplassering Sykepleiere Spekter helse KS Oslo kommune Staten LØNNSPLASSERING SYKEPLEIERE GJELDER FRA SPEKTER HELSE KS OSLO KOMMUNE STATEN FORORD Forhandlingsavdelingen i Norsk Sykepleierforbund har

Detaljer

Debattnotat: Er lønn viktig for deg?

Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Side 1 av 8 Skriv ut Lukk vindu Debattnotat: Er lønn viktig for deg? NSF, 01.06.2015 Til NSF-medlemmer i helseforetakene: Har du meninger om hva NSF bør prioritere i lønnsoppgjøret i 2016? Nå har du som

Detaljer

DEBATTNOTAT Tariffperioden 2014 2016. www.fysio.no

DEBATTNOTAT Tariffperioden 2014 2016. www.fysio.no DEBATTNOTAT Tariffperioden 2014 2016 www.fysio.no Kjære medlem! Ønsker du å påvirke hvordan NFF skal arbeide for dine lønns- og arbeidsbetingelser? Vil du at dine meninger skal bli hørt? Nå har du mulighet.

Detaljer

Lønnsplassering Sykepleiere. gjelder fra 2011. Spekter helse KS Oslo kommune Staten

Lønnsplassering Sykepleiere. gjelder fra 2011. Spekter helse KS Oslo kommune Staten Lønnsplassering Sykepleiere gjelder fra 2011 Spekter helse KS Oslo kommune Staten lønnsplassering sykepleiere gjelder fra 2011 spekter helse ks oslo kommune staten Forord Forhandlingsavdelingen i Norsk

Detaljer

Strategisk plan TYDELIG MODIG STOLT

Strategisk plan TYDELIG MODIG STOLT Strategisk plan 2016 2020 TYDELIG MODIG STOLT 1 NSFs visjon Det naturlige valg for sykepleiere, sykepleierstudenter og jordmødre til beste for pasienten. NSFs formål NSFs formål er flerfoldig, med samfunnspolitisk,

Detaljer

KS-området. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

KS-området. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 KS-området Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Debattnotat: Er lønn viktig for deg?

Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Til NSF-medlemmer i tariffområdet Virke, Landsoverenskomst for helse- og sosiale tjenester: Har du meninger om hva NSF bør prioritere i lønnsoppgjøret i 2016? Nå har

Detaljer

Lønnsplassering Sykepleiere. gjelder fra mai 2014 Spekter helse KS Oslo kommune Staten

Lønnsplassering Sykepleiere. gjelder fra mai 2014 Spekter helse KS Oslo kommune Staten Lønnsplassering Sykepleiere gjelder fra mai 2014 Spekter helse KS Oslo kommune Staten Innhold Forord 4 Spekter-helse 4 KS-området (alle kommuner og fylkeskommuner, unntatt Oslo kommune) 4 Oslo kommune

Detaljer

Tariffområdet Spekter. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Tariffområdet Spekter. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Tariffområdet Spekter Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET PER 1.5.2012 - URAVSTEMMING. Hjemmel:

Saksbehandler: Rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET PER 1.5.2012 - URAVSTEMMING. Hjemmel: Arkivsaksnr.: 12/1290-2 Arkivnr.: Saksbehandler: Rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET PER 1.5.2012 - URAVSTEMMING Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under

Detaljer

Hovedtariffoppgjøret 2012

Hovedtariffoppgjøret 2012 Hovedtariffoppgjøret 2012 KAs arbeidsgiverkonferanser Tromsø, Trondheim, Kristiansand, Bergen, Gardermoen Debattnotat Den gjeldende hovedtariffavtalen (HTA) på KA-området utløper 30. april 2012. I forbindelse

Detaljer

Tariff Debatthefte

Tariff Debatthefte Tariff 2018 Debatthefte Forord Tariffoppgjøret 2018 er et hovedoppgjør. Det betyr at det kan forhandles om alle bestemmelsene i tariffavtalen/overenskomsten du er omfattet av. Delta er opptatt av å få

Detaljer

Debatthefte. Tariff 2018

Debatthefte. Tariff 2018 Debatthefte Tariff 2018 Forord Tariffoppgjøret 2018 er et hovedoppgjør. Det betyr at det kan forhandles om alle bestemmelsene i tariffavtalen/overenskomsten du er omfattet av. Delta er opptatt av å få

Detaljer

DEBATTNOTAT I ANLEDNING HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2014

DEBATTNOTAT I ANLEDNING HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2014 DEBATTNOTAT I ANLEDNING HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2014 UTARBEIDET TIL KAs STRATEGIKONFERANSER 2014 I forbindelse med at den gjeldende Hovedtariffavtalen (HTA) på KA-området utløper 30. april 2014 og skal reforhandles,

Detaljer

Tariff 2016 Resultat KS Utdanningsforbundet, 5. mai 2016

Tariff 2016 Resultat KS Utdanningsforbundet, 5. mai 2016 Tariff 2016 Resultat KS Utdanningsforbundet, 5. mai 2016 Økonomisk ramme og fordeling En økonomisk ramme på om lag 2,4 % i 2016 og om lag 2,2 % i 2017. Mellomårsforhandlinger i 2017. Ansatte med høyere

Detaljer

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune Vedtatt i Vikna formannskap 17.01.2012 Sammendrag Hvert år utarbeider KS et dokument som grunnlag for drøftinger og innspill til kommende års tariffoppgjør.

Detaljer

Tall og fakta om sykepleiere

Tall og fakta om sykepleiere Tall og fakta om sykepleiere STATIstikk 2012 Innhold 2012 1. Medlemstall i NSF og Unio 4 2. Næringstilhørighet 8 3. Arbeidsstyrkestatus 9 4. Innvandrede og ikke-bosatte 10 5. Aldersfordeling 11 6. Arbeidstid

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

1.1. Antall medlemmer etter medlemskapstype... 4 1.2. Vekst i medlemstall 2004 2009... 5 1.3. Antall medlemmer etter tariffområde

1.1. Antall medlemmer etter medlemskapstype... 4 1.2. Vekst i medlemstall 2004 2009... 5 1.3. Antall medlemmer etter tariffområde StatistikK 09 2 INNHOLD 1. NSF et forbund i sterk vekst 4 1.1. Antall medlemmer etter medlemskapstype................................ 4 1.2. Vekst i medlemstall 2004 2009....................................

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

Tariffområdet Oslo kommune. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Tariffområdet Oslo kommune. Tariffhøring Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Tariffområdet Oslo kommune Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Tariffoppgjøret 2018 KS

Tariffoppgjøret 2018 KS Tariffoppgjøret 2018 KS URAVSTEMNING over forhandlingsresultatet Etter forhandlinger inngikk samtlige forhandlingssammenslutninger protokoll med KS kl.23.50 mandag 30.april 2018. Alle medlemmene til FO

Detaljer

VI GJØR NORGE BEDRE Lønnsoppgjøret i KS området Resultater og forberedelse til lokale forhandlinger

VI GJØR NORGE BEDRE Lønnsoppgjøret i KS området Resultater og forberedelse til lokale forhandlinger Lønnsoppgjøret i KS området Resultater og forberedelse til lokale forhandlinger Våren 2019 Agenda Resultater mellomoppgjøret 2019 Regneeksempler Lokale forhandlinger Økonomisk ramme Årslønnsramme 2018-2019

Detaljer

HUK tariffkonferanse etter mellomoppgjøret Inger Lise Blyverket, forhandlingsdirektør og Bård Westbye, forhandlingssjef.

HUK tariffkonferanse etter mellomoppgjøret Inger Lise Blyverket, forhandlingsdirektør og Bård Westbye, forhandlingssjef. HUK tariffkonferanse etter mellomoppgjøret 2017 Inger Lise Blyverket, forhandlingsdirektør og Bård Westbye, forhandlingssjef. Agenda for dagen Kl 10:00 Åpning Kl 10:15 Mellomoppgjøret 2017, samt status

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR PERIODEN

STRATEGIPLAN FOR PERIODEN STRATEGIPLAN FOR PERIODEN 2009-2012 ydelig Tydelig Tydelig Tydelig Modig Modig Tydelig Modig Modig Stolt Tydelig Stolt deligstolt Modig deligmodig odig Stolt dig Stolt Tydelig tolt Tydelig olt Tydelig

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE Vedtatt i formannskapet 11.10.2012 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Lokal lønnspolitikk... 3 1.3 Lønnsforskjeller og lik lønn mellom kjønnene... 3 1.4 Rekruttere

Detaljer

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år.

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Tariffordboken Avtalefestet pensjon (AFP) Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Datotillegg Brukes for å markere at et lønnstillegg

Detaljer

LANDSMØTESAK: LIKELØNN OG LØNN FOR KOMPETANSE

LANDSMØTESAK: LIKELØNN OG LØNN FOR KOMPETANSE Sak til Landsmøtet Nr: 3 a) Saksbehandler: Forhandlingsavdelingen Dato: 27.05.2015 Dokumentnr DM: 705310 2015_00551 LANDSMØTESAK: LIKELØNN OG LØNN FOR KOMPETANSE Bakgrunn for saken: På innsatsområdet lønns-

Detaljer

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten. Mellomoppgjøret iverksetting og kommentarer

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten. Mellomoppgjøret iverksetting og kommentarer B-rundskriv nr.: B/3-2017 Dokument nr.: 17/00676-6 Arkivkode: 0 Dato: 01.06.2017 Saksbehandler: KS Forhandling Til: Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten Mellomoppgjøret 2017 - iverksetting og kommentarer

Detaljer

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Frokostseminar Fellesorganisasjnen (FO) Oslo 12. februar 2015 1 24 22 20 18 16 14 12 Lønnsforskjeller i EU og Norden

Detaljer

Tema for denne tariffkonferansen er fra Tariff 2008 til tariff 2009.

Tema for denne tariffkonferansen er fra Tariff 2008 til tariff 2009. 1 Åpning tariffkonferanse 21. April Da har jeg fått gleden av å ønske alle tillitsvalgte på kommunal sektor velkommen til denne tariffkonferansen på Quality. Vi er i dag godt og vel 170 tillitsvalgte fra

Detaljer

Unio kommunes krav II Hovedtariffoppgjøret 2018

Unio kommunes krav II Hovedtariffoppgjøret 2018 Unio kommunes krav II Hovedtariffoppgjøret 2018 Onsdag 18. april 2018 kl. 12.00 Unio viser til krav I, levert 11. april 2018 kl. 12, og opprettholder disse kravene med følgende endringer/tilføyelser: Kapittel

Detaljer

HVA MENER DU? HOVEDOPPGJØRET 2014 PRIORITERINGER I HOVEDOPPGJØRET 2014: TIL BARNEHAGE LÆRERE

HVA MENER DU? HOVEDOPPGJØRET 2014 PRIORITERINGER I HOVEDOPPGJØRET 2014: TIL BARNEHAGE LÆRERE PRIORITERINGER I HOVEDOPPGJØRET 2014: HVA MENER DU? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

TARIFFREVISJONEN. Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjons tariffområde. 1.mai 2012

TARIFFREVISJONEN. Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjons tariffområde. 1.mai 2012 DOK 2 14.JUNI 2012 KL 14.00 TARIFFREVISJONEN Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjons tariffområde 1.mai 2012 Fagforbundet Musikernes fellesorganisasjon Fellesorganisasjonen Delta Kateketforeningen

Detaljer

Tariff 2020 DEBATTHEFTE. Delta en arbeidstakerorganisasjon i YS

Tariff 2020 DEBATTHEFTE. Delta en arbeidstakerorganisasjon i YS Tariff 2020 DEBATTHEFTE HJELPEMIDDEL: Dette heftet skal være et hjelpemiddel i debattene som gjennomføres ute i organisasjonen i forbindelse med tariffoppgjøret. Foto: Nadia Frantsen Forord Tariffoppgjøret

Detaljer

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

Debattnotat: Er lønn viktig for deg?

Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Til NSF-medlemmer i tariffområdet staten: Har du meninger om hva NSF bør prioritere i lønnsoppgjøret i 2016? Nå har du som medlem muligheten til å påvirke hva som er

Detaljer

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten. Mellomoppgjøret pr. 1. mai 2019 iverksetting og kommentarer

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten. Mellomoppgjøret pr. 1. mai 2019 iverksetting og kommentarer B-rundskriv nr.: B/4-2019 Dokument nr.: 19/01668-1 Arkivkode: 0 Dato: 20.06.2019 Saksbehandler: KS Forhandling Til: Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten Mellomoppgjøret pr. 1. mai 2019 iverksetting

Detaljer

Resultatene i den enkelte landsoverenskomst følger nedenfor. Protokollen i sin helhet kan du laste ned her.

Resultatene i den enkelte landsoverenskomst følger nedenfor. Protokollen i sin helhet kan du laste ned her. Nr: 15/2015/BW Dato: 17.06.2015 Sendt til: Virke-medlemmer som er bundet av: Landsoverenskomst for barnehager, Landsoverenskomst for utdanning, Landsoverenskomst for helse og sosial tjenester, Landsoverenskomst

Detaljer

DEBATTNOTAT FOR TARIFFPERIODEN

DEBATTNOTAT FOR TARIFFPERIODEN DEBATTNOTAT FOR TARIFFPERIODEN 2018-2020 Hva tenker du om lønn? Tariffområde Spekter 1 INNLEDNING Norsk Sykepleierforbund har i mer enn 100 år vært en medlemsorganisasjon som er opptatt av hva medlemmene

Detaljer

Lokale lønnsforhandlinger Kurs ATV-vgo, Troms

Lokale lønnsforhandlinger Kurs ATV-vgo, Troms Lokale lønnsforhandlinger Kurs ATV-vgo, Troms 12.-13.10.2010 Lokale forhandlinger lokal pott kap. 4.A.1 0,85% med virkningsdato 1.8.2010 0,25% med virkningsdato 1.1.2011 Den samlede potten beregnes på

Detaljer

Tall og fakta om sykepleiere

Tall og fakta om sykepleiere Tall og fakta om sykepleiere STATIstikk 2011 Innhold 2011 1. Medlemstall i NSF og Unio 4 2. Næringstilhørighet 8 3. Arbeidsstyrkestatus 9 4. Innvandrede og ikke-bosatte 10 5. Aldersfordeling 11 6. Arbeidstid

Detaljer

Hovedtariffavtalen. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte

Hovedtariffavtalen. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte Hovedtariffavtalen Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte Lov- og avtalesystemet Stortinget Lover Parter Tariffavtaler Del A Forhandlingsordninger Hovedavtalen

Detaljer

DEBATTNOTAT FOR TARIFFPERIODEN

DEBATTNOTAT FOR TARIFFPERIODEN DEBATTNOTAT FOR TARIFFPERIODEN 2018-2020 Hva tenker du om lønn? Tariffområde Oslo kommune 1 INNLEDNING Norsk Sykepleierforbund har i mer enn 100 år vært en medlemsorganisasjon som er opptatt av hva medlemmene

Detaljer

ArkivsakID: JournalpostID: Arkivkode: Dato: 13/ / LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER

ArkivsakID: JournalpostID: Arkivkode: Dato: 13/ / LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER ArkivsakID: JournalpostID: Arkivkode: Dato: 13/4116-9 14/14568 410 18.06.2014 LØNNSPOLITISKE RETNINGSLINJER 1. INNLEDNING Strand kommune ønsker å ha en aktiv og stimulerende lønnspolitikk som gir forutsigbarhet

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2009

Inntektspolitisk uttalelse 2009 Inntektspolitisk uttalelse 2009 Mellomoppgjøret 2009 gjennomføres i en tid med stor usikkerhet og lav økonomisk vekst både internasjonalt og i Norge. Dette må ikke påvirke de langsiktige utfordringene

Detaljer

P R O T O K O L L. 2. Opplæring Partene er enige om at det skal gjennomføres felles partsopplæring i overenskomstene.

P R O T O K O L L. 2. Opplæring Partene er enige om at det skal gjennomføres felles partsopplæring i overenskomstene. P R O T O K O L L Til protokollen 1. Utvalg Seniorpolitikk Det nedsettes et partssammensatt utvalg s skal vurdere og eventuelt foreslå ulike virkemidler for å få eldre arbeidstakere til å stå lenger i

Detaljer

Unios krav hovedtariffoppgjøret 2006 tariffområdet Oslo kommune

Unios krav hovedtariffoppgjøret 2006 tariffområdet Oslo kommune 1 Unios krav hovedtariffoppgjøret 2006 tariffområdet Oslo kommune Krav nr. 3 28. april kl. 10.00 2 I Generelt Unio konkretiserer med dette sine økonomiske kravene. Unio viser til Oslo kommune sine krav/tilbud

Detaljer

Vedtatt kommunestyret 01.10.13 jfr. Sak 54/13

Vedtatt kommunestyret 01.10.13 jfr. Sak 54/13 1 1 INNLEDNING OG MÅLSETTING 1.1Utvikling 1.2Målsetting 2 HANDLINGSPLAN OG LØNNSPOLITISKE UTFORDRINGER 2.1Målsetting for handlingsplan 2-1-1 Alternativ lønnsplassering 2.2Lønnspolitiske retningslinjer

Detaljer

Tariffkonferanse Abelia 23. mai Pål Kjærstad, forbundssekretær

Tariffkonferanse Abelia 23. mai Pål Kjærstad, forbundssekretær Tariffkonferanse Abelia 23. mai 2018 Pål Kjærstad, forbundssekretær Føringer på lønnsoppgjøret NTLs Prinsipp- og handlingsprogram (2015-2018) LOs handlingsprogram (2017-2021) NTLs tariffpolitiske uttalelse

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2012

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2012 HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2012 KS TILBUD NR. 3 27. april 2012 kl. 09.30 HOVEDTARIFFOPPGJØRET PR. 1.5. 2012 Det vises til KS` tilbud nr. 1 og 2 av hhv. 29. mars og 20. april 2012. For øvrig legger KS

Detaljer

Lønnspolitiske retningslinjer. Vedtatt i kommunestyret , sak K 16/150

Lønnspolitiske retningslinjer. Vedtatt i kommunestyret , sak K 16/150 Lønnspolitiske retningslinjer Vedtatt i kommunestyret 15.12.2016, sak K 16/150 INNHALD: 1 Innledning...3 2 Formålet med den lokale lønnspolitikken...3 3 Grunnlaget for den lokale lønnspolitikken...3 4

Detaljer

Aktuelle saker, Tariff 2016

Aktuelle saker, Tariff 2016 Aktuelle saker, Tariff 2016 Fremtidens barnehage og skole Dersom andre land går lengre enn Norge forsikrer innvandringsministeren oss om at H/Frp-regjeringen vil stramme inn enda mer. På nokså kort tid

Detaljer

Lønnspolitisk plan for Eigersund kommune

Lønnspolitisk plan for Eigersund kommune Del I Lønnspolitisk plan for Eigersund kommune Gjelder for: Alle ansatte Vedtatt av: Del I: Formannskapet / Del II: Rådmann Dato: 28.11.2018 JpID: 18/34735 (del I) Dokumentansvarlig (Enhet): Personalseksjonen

Detaljer

Organisasjonsmessig behandling Tariff Oslo. Steffen Handal 3/

Organisasjonsmessig behandling Tariff Oslo. Steffen Handal 3/ Organisasjonsmessig behandling Tariff 2014- Oslo Steffen Handal 3/ 9-2013 Disposisjon Prosessen i den organisasjonsmessige behandlingen Grunnlagsdokumentet Lønnsutvikling De ulike elementene i tariffoppgjøret

Detaljer

MELLOMOPPGJØRET 1. MAI 2013

MELLOMOPPGJØRET 1. MAI 2013 MELLOMOPPGJØRET 1. MAI 2013 KS TILBUD NR. 3 30. april 2013 kl. 17.30 Mellomoppgjøret pr. 1. mai 2013 1. Økonomi A. HTA kapittel 4 Generelt tillegg Det gis et generelt tillegg på 0,75 % av den enkeltes

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

STATISTIKK SYKEPLEIERKONGRESSEN 2008

STATISTIKK SYKEPLEIERKONGRESSEN 2008 STATISTIKK SYKEPLEIERKONGRESSEN 2008 1 NSF - ET FORBUND I STERK VEKST 1.1 MEDLEMMER FORDELT ETTER TYPE MEDLEMSSKAP PR 1.1.2004 OG 1.1.2008 Yrkesaktive Studenter Pensjonister Ikke yrkesaktive Totalt 01-01-08

Detaljer

DEBATTNOTAT FOR TARIFFPERIODEN

DEBATTNOTAT FOR TARIFFPERIODEN DEBATTNOTAT FOR TARIFFPERIODEN 2018-2020 Hva tenker du om lønn? Tariffområde KS 1 INNLEDNING Norsk Sykepleierforbund har i mer enn 100 år vært en medlemsorganisasjon som er opptatt av hva medlemmene mener.

Detaljer

BTV - tariffkonferansen. Hege Mygland, 9. juni 2016

BTV - tariffkonferansen. Hege Mygland, 9. juni 2016 BTV - tariffkonferansen Hege Mygland, 9. juni 2016 agenda PROGRAMMET Informasjon om årets sentrale tariffoppgjør. Tariffmessige føringer for praktisk gjennomføring av lokale forhandlinger, herunder også

Detaljer

Kommunestyret anbefales å stemme JA til det anbefalte meklingsresultat.

Kommunestyret anbefales å stemme JA til det anbefalte meklingsresultat. Arkivsaksnr.: 10/629-2 Arkivnr.: 512 Saksbehandler: Rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2010 - URAVSTEMMING Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne

Detaljer

1. Drammen kommunes lønnspolitikk skal være fleksibel og bærekraftig

1. Drammen kommunes lønnspolitikk skal være fleksibel og bærekraftig LOKAL LØNNSPOLITIKK 1. Drammen kommunes lønnspolitikk skal være fleksibel og bærekraftig Dette innebærer at lønnspolitikken er utformet slik at en utnytter de muligheter som ligger innenfor eksisterende

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET 2014 LANDSOVERENSKOMST FOR BARNEHAGER

TARIFFOPPGJØRET 2014 LANDSOVERENSKOMST FOR BARNEHAGER Nr: 38/2014/CFA Dato: 23.06.2014 Sendt til: Medlemmer som er bundet av Landsoverenskomst for Barnehager. TARIFFOPPGJØRET 2014 LANDSOVERENSKOMST FOR BARNEHAGER Virke og arbeidstakerorganisasjonene ble 13.

Detaljer

Hovedpunkter i Pleie- og omsorgsoverenskomsten, avtale 527

Hovedpunkter i Pleie- og omsorgsoverenskomsten, avtale 527 Hovedpunkter i Pleie- og omsorgsoverenskomsten, avtale 527 Del I: Del II: Hovedavtalen mellom NHO og NSF Generelle bestemmelser Bl.a. ansettelsesvilkår, arbeidstid, lønnsbestemmelser Bilag til del II:

Detaljer

Tariffpolitiske retningslinjer for perioden

Tariffpolitiske retningslinjer for perioden Tariffpolitiske retningslinjer for perioden 2016 2018 Deltas medlemmer er i hovedsak ansatt i virksomheter innen offentlig tjenesteyting. De bidrar til å produsere den offentlige velferden og er sentrale

Detaljer

Virke og arbeidstakerorganisasjonene ble 15. august 2014 enige om en ny Landsoverenskomst for tariffperioden 1. mai 2014-30. april 2016.

Virke og arbeidstakerorganisasjonene ble 15. august 2014 enige om en ny Landsoverenskomst for tariffperioden 1. mai 2014-30. april 2016. Nr: 53/2014/BW Dato: 18.08.2014 Sendt til: Medlemmer på HUK-området TARIFFOPPGJØRET 2014 LANDSOVERENSKOMST FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN Virke og arbeidstakerorganisasjonene ble 15. august 2014 enige om

Detaljer

I tillegg bes TBSK gjennomgå og gi en analyse av utviklingen av minstelønnssatsene.

I tillegg bes TBSK gjennomgå og gi en analyse av utviklingen av minstelønnssatsene. MEKLERENS FORSLAG I sakene 2019 013 og 2019-014 mellom Unio (Sak 2019-013) Akademikerne-kommune (Sak 2019-14) på den ene side og KS på den annen side vedrørende mellomoppgjøret 2019. Partene er enige om

Detaljer

Hovedtariffavtalen. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte

Hovedtariffavtalen. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte Hovedtariffavtalen Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte Lov- og avtalesystemet Stortinget Lover Parter Tariffavtaler Del A Forhandlingsordninger Hovedavtalen

Detaljer

Kapittel 1 Fellesbestemmelser

Kapittel 1 Fellesbestemmelser Hovedtariffavtalen Hovedtariffavtalen - Kapittel 1 Fellesbestemmelser - Kapittel 2 Pensjonsforhold - Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser - Kapittel 4 Sentrale lønns- og stillingsbestemmelser

Detaljer

Aktuelle saker. Kurs for nye LLL/HT vår 2016.

Aktuelle saker. Kurs for nye LLL/HT vår 2016. Aktuelle saker Kurs for nye LLL/HT vår 2016. Strukturreformer Kommunereform? Skolebruksplan VGO Regionsreform Fusjon UH s2 Kommunereform? Fortsatt usikkert hva som skjer Mange prosesser i Hordaland http://www.bt.no/spesial/nyevestlandet/

Detaljer

Spekter Helse (Område 4 og 10)

Spekter Helse (Område 4 og 10) Arkivsak-dok. 15/00278-42 Saksbehandler Rune Soma FELLESORGANISASJONEN MEDLEM AV LANDSORGANISASJONEN I NORGE Saksgang Møtedato Arbeidsutvalget 2015-2019 18.10.2016 Landsstyret 2015-2019 LS-sak 70/16 Hovedtariffoppgjøret

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Randi Elise Skauen, Arkiv: 515 Arkivsaksnr.: 12/

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Randi Elise Skauen, Arkiv: 515 Arkivsaksnr.: 12/ SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Randi Elise Skauen, Arkiv: 515 Arkivsaksnr.: 12/15114-1 LOKALE LØNNSFORHANDLINGER HØSTEN 2012 Rådmannens forslag til vedtak: 1. De lokale lønnsforhandlignene gjennomføres etter

Detaljer

SAMMENDRAG FRA TARIFFKONFERANSEN 2015

SAMMENDRAG FRA TARIFFKONFERANSEN 2015 SAMMENDRAG FRA TARIFFKONFERANSEN 2015 Fylke Akershus Dato 18. og 19. november 2015 Spørsmålene i debattheftet ************************************************************************** Pensjon 66 % av

Detaljer

Uravstemning i tariffrevisjonen 2016 KS-området

Uravstemning i tariffrevisjonen 2016 KS-området Uravstemning i tariffrevisjonen 2016 KS-området Forhandlingene med KS om ny hovedtariffavtale ble gjennomført i perioden 12. 30. april 2016 og endte med et anbefalt forhandlingsresultat. Unios forhandlingsutvalg

Detaljer

Lokale forhandlinger i KS 2017 Tips, økonomi og ofte stilte spørsmål

Lokale forhandlinger i KS 2017 Tips, økonomi og ofte stilte spørsmål Lokale forhandlinger i KS 2017 Tips, økonomi og ofte stilte spørsmål I 2017 er det forhandlinger i alle kapitler i KS-avtalen. Lokale forhandlinger er forhandlinger mellom lokale parter, for eksempel mellom

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET 2012 DEBATTNOTAT. Til kommuner, fylkeskommuner og bedriftsmedlemmer

TARIFFOPPGJØRET 2012 DEBATTNOTAT. Til kommuner, fylkeskommuner og bedriftsmedlemmer TARIFFOPPGJØRET 2012 DEBATTNOTAT Forord Til kommuner, fylkeskommuner og bedriftsmedlemmer Kjære medlem av KS! I 2012 står vi foran et hovedtariffoppgjør. Det betyr at hele Hovedtariffavtalen (HTA) åpnes

Detaljer

Uravstemning. Tariffoppgjøret Hovedtariffavtalen i staten

Uravstemning. Tariffoppgjøret Hovedtariffavtalen i staten Uravstemning Tariffoppgjøret 2018 Hovedtariffavtalen i staten 01.05.2018 30.04.2020. Til medlemmene Hovedtariffavtalen i staten 01.05.2018 30.04.2020 Årets tarifforhandlinger mellom LO Stat og staten ble

Detaljer

Debattnotat: Er lønn viktig for deg?

Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Debattnotat: Er lønn viktig for deg? TIl NSF-medlemmer i tariffområdet Oslo kommune: Har du meninger om hva NSF bør prioritere i lønnsoppgjøret i 2016? Nå har du som medlem muligheten til å påvirke hva

Detaljer

TARIFFNYTT NYHETSBREV TIL FO-AVDELINGENE NR. 4 onsdag 2. mai

TARIFFNYTT NYHETSBREV TIL FO-AVDELINGENE NR. 4 onsdag 2. mai TARIFFNYTT 2018 NYHETSBREV TIL FO-AVDELINGENE NR. 4 onsdag 2. mai Dette betyr enigheten i KS-oppgjøret LO Kommune og de andre hovedsammenslutningene oppnådde enighet med KS om hovedoppgjøret 2018 klokken

Detaljer

Uravstemning i tariffrevisjonen 2018 KS-området

Uravstemning i tariffrevisjonen 2018 KS-området Uravstemning i tariffrevisjonen 2018 KS-området Forhandlingene med KS om ny hovedtariffavtale ble gjennomført i perioden 11. 30. april 2018 og endte med et anbefalt forhandlingsresultat. Unios forhandlingsutvalg

Detaljer

Private Barnehagers Landsforbund - Arbeidsgiverseksjonen

Private Barnehagers Landsforbund - Arbeidsgiverseksjonen Fagforbundet Utdanningsforbundet Delta Private Barnehagers Landsforbund - Arbeidsgiverseksjonen Hovedtariffoppgjøret 1.mai 2012 oo000oo Dokument 3 15. juni kl 09.00 Foreslåtte endringer i kursiv og understreket.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Partssammensatt utvalg

MØTEINNKALLING. Partssammensatt utvalg 18.01.2016 kl. 18:0016/00034 Formannskapssalen 18.01.2016Partssammensatt utvalg MØTEINNKALLING Dato: 18.01.2016 kl. 18:00 Sted: Formannskapssalen Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM.

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. TID: 01.06.2016 kl. 08.30 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Et forenklet lønnssystem Akademikernes HTA. Statlige regionale kurs 2019

Et forenklet lønnssystem Akademikernes HTA. Statlige regionale kurs 2019 Et forenklet lønnssystem Akademikernes HTA Statlige regionale kurs 2019 Dagens tema Om Akademikerne Kort historikk for Akademikernes Hovedtariffavtale Tariffoppgjøret 2019 Gjennomgang av Akademikernes

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2013 KS tariffområde KRAV NR. 2 29. april 2013 kl. 10.00 Dette kravet erstatter i sin helhet krav nr. 1. Grunnlaget for forhandlingene Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret sak 50/18

Vedtatt i kommunestyret sak 50/18 1 INNLEDNING OG MÅLSETTING 1 1-1 Innledning Lønnspolitisk plan for Dønna kommune har sitt utgangspunkt i og er et viktig element i kommunens arbeidsgiverpolitikk. Lønnspolitikken i Dønna kommune skal bidra

Detaljer

Tariffrevisjonen for Den norske kirke pr resultatet kan iverksettes

Tariffrevisjonen for Den norske kirke pr resultatet kan iverksettes Tariffrevisjonen for Den norske kirke pr. 01.05.2019 resultatet kan iverksettes Partene i HTA for Den norske kirke har forhandlet om en regulering av 2. avtaleår (mellomoppgjør), jf. HTA kapittel 4 pkt.

Detaljer

Krav 1 Mellomoppgjøret i Staten 1. MAI 2019

Krav 1 Mellomoppgjøret i Staten 1. MAI 2019 Krav 1 Mellomoppgjøret i Staten 1. MAI 2019 Fra LO Stat 23. april 2019 kl. 12.00 Forhandlingsgrunnlag 1. Reguleringsbestemmelse Det vises til HTA for LO Stat, YS Stat og Unio pkt. 1.5 Reguleringsbestemmelse

Detaljer

Unios krav 3, hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune

Unios krav 3, hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune Unios krav 3, hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune Krav nr. 3, 26. april 2012, kl.09.30 Unio viser til krav 1 og 2 og opprettholder disse. Hovedtariffoppgjøret 2012 må fremme likelønn og

Detaljer

Medlemsmøte Ahus Kongsvinger sykehus. Medlemmenes råd om lokale overenskomst

Medlemsmøte Ahus Kongsvinger sykehus. Medlemmenes råd om lokale overenskomst Medlemsmøte Kongsvinger sykehus Medlemmenes råd om lokale overenskomst Forhandlingsmodellen A A1 A2 B A3 Individuelle forhandlinger Sist forhandlet i 2016 Bygger på A-delene og beskriver kun endringer

Detaljer

Lønnsoppgjøret 2016 UNN - NSF

Lønnsoppgjøret 2016 UNN - NSF Lønnsoppgjøret 2016 UNN - NSF Sentrale og lokale forhandlinger mellom UNN og NSF er sluttført pr juni. 2016 og godkjent av UNIO. Resultatet er lagt ut på NSF s hjemmeside, men hva betyr resultatet for

Detaljer

Tariffrevisjonen pr. 01.05.2015 resultatet kan iverksettes

Tariffrevisjonen pr. 01.05.2015 resultatet kan iverksettes Tariffrevisjonen pr. 01.05.2015 resultatet kan iverksettes Partene har forhandlet om en regulering for 2. avtaleår, jf. HTA kapittel 4 pkt. 4.4. Forhandlingsresultatet er nå vedtatt av KAs styre og av

Detaljer

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen Åfjord kommune Sentraladministrasjonen KS Sør-Trøndelag våse Aspås Deres ref. Vår ref. Dato 3143/2016/512/8LNE 28.01.2016 Debatthefte KS - lønnsforhandlinger 2016 Saksprotokoll i Åfjord kommunestyre -

Detaljer

Lønn for tilsatte i staten fastsettes gjennom sentrale lønnsoppgjør mellom Fornyings- administrasjonsog

Lønn for tilsatte i staten fastsettes gjennom sentrale lønnsoppgjør mellom Fornyings- administrasjonsog 8. Lønnspolitikk 8.1 Sentrale føringer for lønnspolitikken Lønn for tilsatte i staten fastsettes gjennom sentrale lønnsoppgjør mellom Fornyings- administrasjonsog kirkedepartementet og hovedsammenslutningene,

Detaljer

Unio kommunes krav IV Hovedtariffoppgjøret 2018

Unio kommunes krav IV Hovedtariffoppgjøret 2018 Unio kommunes krav IV Hovedtariffoppgjøret 2018 Fredag 27. april 2018 kl. 10.00 Unios krav IV erstatter krav I, krav II og krav III. Hovedtariffoppgjøret 2018 Den største utfordringen for kommunesektoren

Detaljer