Bakkedalen idrettspark

Transkript

1 RAPPORT Bakkedalen idrettspark OPPDRAGSGIVER Ullensaker kommune EMNE Områdestabilitet DATO / REVISION: / 00 DOKUMENTKODE: RIG-RAP-002

2 This report has been prepared by Multiconsult on behalf of Multiconsult or its client. The client s rights to the report are provided for in the relevant assignment agreement. Third parties have no right to use the report (or any part thereof) without advance written approval from Multiconsult. Any use of the report (or any part thereof) for other purposes, in other ways or by other persons or entities than those agreed or approved in writing by Multiconsult is prohibited, and Multiconsult accepts no liability for any such use. Parts of the report are protected by intellectual property rights and/or proprietary rights. Copying, distributing, amending, processing or other use of the report is not permitted without the prior written consent from Multiconsult or other holder of such rights RIG-RAP / 00 Side 2 av 19

3 RAPPORT OPPDRAG Bakkedalen idrettspark DOKUMENTKODE: RIG-RAP-002 EMNE Områdestabilitet GRADERING: -Åpen OPPDRAGSGIVER Ullensaker kommune OPPDRAGSLEDER Odd Arne Fauskerud KONTAKTPERSON Gitte Kringlen/ Tsegaalem Yalew Wosen UTARBEIDER Marina Shorokhova KOORDINATER SONE 32 ØST VEST ANSVARLIG ENHET 1012 Oslo Geoteknikk Bygg & LBLGNR - / - / - / Ullensaker kommune Infrastruktur SAMMENDRAG Multiconsult AS har utført vurderinger og stabilitetsberegninger for områdestabilitet iht. NVE-retningslinjer for planlagt utvikling av eiendommen Bakkedalen i Kløfta. For den aktuelle arealplanen er det sikkerhetsnivå mot kvikkleireskred som er vurdert som det eneste aktuelle å utrede nærmere, øvrige forhold som omtalt i NVE-veilederen tilfredsstiller Teknisk forskrift (TEK). Stabilitetsberegninger viser at det er behov for stabiliserende tiltak for å tilfredsstille kravene i NVE Retningslinjer. Etter vår vurdering tilfredsstilles krav til sikkerhet enklest ved å fylle opp i bekkedalen (Gislebekken). Våre beregninger viser at for å oppfylle krav til «ikke forverring» for alt. 1-2 må bekkedalen fylles opp til minimum kt. +155,7 i nordre delen av bekkedalen kt. +154,2 i søndre delen av bekkedalen For å oppfylle krav til %-vis forbedring må bekkedalen fylles opp til minimum kt. +155,75 i nordre delen av bekkedalen kt. +154,75 i søndre delen av bekkedalen Fotballbanen som ligger i bekkedalen rett sør for planområdet ligger iht. kartgrunnlaget på kt. +156,0. Dersom oppfyllingen av bekkedalen føres opp til kt. +156,0 oppnås γ M 1,4 for hele planområdet. Oppfylling av bekkedalen vil kunne gi setninger på eksisterende VA-anlegg i området. Dette temaet er ikke behandlet her og forutsettes ivaretatt i senere planfaser/byggesak For uavhengig kontroll MAS OAF OAF REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf multiconsult.no NO MVA

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Bakgrunn for prosjektet Tiltakskategorier Grunnlag Beskrivelse av eksisterende kvikkleiresoner Oppsummering av utførte grunnundersøkelser Terreng og grunnforhold Topografi planområde Topografi tilstøtende områder av betydning for stabilitetsvurdering Maringrensekart Grunnforhold Grunnvannsstand og poretrykksforhold Soneavgrensning og klassifisering Potensiell fare knyttet til vassdrag Fare for kvikkleireskred Skredfaregrad og skredrisiko før utbygging Areal berørt av faktisk skredfare Bruddtyper og maksimal utstrekning av eventuelle kvikkleireskred Maksimal utstrekning av evt. skred Løsneområder og utløpsområder Faregradsevaluering Sikkerhetskrav for planlagte tiltak Grunnlag for stabilitetsberegninger Kritiske snitt og vurdering av mulige skredmekanismer Tolkning av lagdeling Grunnvannstand og poretrykksforhold Tolkning av materialparametre Stabilitetsvurderinger Stabilitetsberegninger av dagens situasjon og vurdering av disse Stabilitetsberegninger etter utbygging og vurdering av disse Stabilitetsberegninger etter sikringstiltak Konklusjoner, tiltak og restriksjoner Konklusjoner og tiltak Restriksjoner / viktige og kritiske momenter Henvisninger RIG-RAP / 00 Side 4 av 19

5 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for prosjektet Multiconsult AS er engasjert av Ullensaker kommune for geoteknisk vurdering av områdestabilitet i forbindelse med planarbeid for en idrettspark i Bakkedalen i Kløfta. Tomta ligger i Ullensaker kommune mellom Gamlevegen i vest, Statframvegen i sør og Gislebekken i øst. Planene omfatter utbygging av en idrettspark inkludert fotballbaner, tennisbaner samt utvidelse av eksisterende klubbhus og hall. I tillegg foreligger planer for en ny barnehage sørvest på området (kfr. /11/). Alternativer 1-5 er kort oppsummert i figur nedenfor. For nærmere beskrivelse av de forskjellige alternativene, se /11/ stk. 11-er fotballbaner langs Gamleveien samt 1 stk. oppvarmet 7-er bane 2. 2 stk. 11-er fotballbaner langs Gamleveien, 1 stk. oppvarmet 7-er bane, og utvidelse av klubbhuset (eksisterende barnehage) 3. 2 stk. 11-er fotballbaner langs Gamleveien, 1 stk. oppvarmet 7-er bane, utvidelse av klubbhuset og håndballhall 4. 2 stk. 11-er fotballbaner langs Gamleveien, 1 stk. oppvarmet 7-er bane, utvidelse av klubbhuset og håndballhall samt ny barnehage stk. 11-er fotballbaner langs Gamleveien, 1 stk. oppvarmet 7-er bane, utvidelse av klubbhuset og håndballhall samt ny barnehage; 1 stk. 7-er fotballbane samt tennisbaner 11-er fotballbane 7-er fotballbane 11-er fotballbane Tennisbaner Barnehage 7-er fotballbane Utvidelse av klubbhus Håndballhall Figur 1-1: Oversiktskart Bakkedalen idrettspark Multiconsult AS har i 2013 utarbeidet rapport «Stabilitetsberegninger/ faregradsevaluering av kvikkleiresoner» for barnehagetomta i sørvestre delen av planområde. Utbygging av barnehage inngår nå i alt. 3-5, kfr. /15/ RIG-RAP / 00 Side 5 av 19

6 1.2 Tiltakskategorier I forbindelse med reguleringsarbeidet er det avdekket kvikkleire (sprøbruddmateriale) i fra ca. 14 m dybde under terreng. NVE sine retningslinjer Flaum- og skredfare i arealplanar retningslinjer, revisjon april 2011 (ref. /6/) må derfor legges til grunn for å dokumentere at området kan utvikles med ny bebyggelse. Ihht. NVEs veileder /14/ tabell 5.1 omfatter tiltak ved alt. 1-2 /11/ mindre utendørs publikumsanlegg og havner dermed i tiltakskategori K3. Klubbhus omfatter tiltak med begrenset personopphold og havner i kategori K3 eller lavere. Tiltak ved alt. 3-5 omfatter tiltak som gjelder viktige samfunnsfunksjoner (barnehage) og havner dermed i tiltakskategori K4. Foreliggende rapport omfatter en geoteknisk utredning av fare knyttet til områdestabilitet, samt en beskrivelse hvilke tiltak som må utføres for å tilfredsstille kravene i NVE sine retningslinjer. Disse vurderingene er presentert i kapittel 7. Kapittel 8 presenterer vurderinger og konklusjoner basert på stabilitetsberegninger. 2 Grunnlag 2.1 Beskrivelse av eksisterende kvikkleiresoner Kartutsnitt som viser planområdet med tilstøtende bygninger og infrastruktur vist i Figur 2-1: RIG-RAP / 00 Side 6 av 19

7 Figur 2-1: Oversiktsplan Det er utført faregradsevaluering for området tidligere. Det er identifisert to faresoner som kan ha betydning for planene: sone «Reisopp» med faregrad «Lav» som dekker store deler av planområdet samt sone «Hilton-syd» med faregrad «Middels» som ligger vest for planområdet. Sone «Reisopp» har skredrisikoklasse 2 og sone «Hilton-syd» har risikoklasse 3, kfr. /15/. 2.2 Oppsummering av utførte grunnundersøkelser Det var utført grunnundersøkelser i område i flere omganger: 1. NGI. Rapport Grunnundersøkelser og stabilitetsvurdering av Bakkedalen Kløfta, datert /2/ Området ligger nord for planområdet ved Gjerdrumsveien m vest for Kløfta sentrum 2. NGI. Rapport Hiltonfeltet, Kløfta vurdering av byggeplaner, datert /3/ Hiltonfeltet ligger sørvest for planområdet 3. NGI. Rapport Vurdering av stabilitetsforholdene for skoletomt på Kløfta, datert /4/ 4. NGI. Rapport Bakkedalen Kløfta. Grunnundersøkelser og vurdering av fundamentering for aktivitetsbygg, datert /5/ RIG-RAP / 00 Side 7 av 19

8 5. Multiconsult AS RIG-RAP-001 Bakkedalen idrettspark. Geoteknisk grunnundersøkelse. Datarapport, datert /10/ 6. Multiconsult RIG-RAP-02 Bakkedalen barnehage. Datarapport grunnundersøkelser /9/ 3 Terreng og grunnforhold 3.1 Topografi planområde Terrenget er generelt relativt flatt i vest og går over i en skråning ned til Gislebekken i øst og videre opp til ca. kt +162 øst for Gislebekken. Skråningen har gjennomsnittlig helning i størrelsesorden 1:5-1:8. Terrengnivået ved Gislebekken var opprinnelig på ca. kt. +151,5, men ble iht. våre opplysninger oppfylt til ca. kote +154 i periode og bekken ble lagt i rør, kfr. /1/, /2/, /4/. 3.2 Topografi tilstøtende områder av betydning for stabilitetsvurdering Topografi av tilstøtende områder er beskrevet i /15/ og er gjengitt nedenfor. Nord Nord for planområdet er det småhusbebyggelse som står på toppen av en bratt skråning mot et dalsøkk. Det ble utført grunnundersøkelser nord for dette området av NGI i 1972 (ref. /2/). Det ble påvist kvikkleire i på m dybde under terreng i 2 av de 6 boringene. Øst Øst for Gislebekken i nordre delen av planområdet er det dyrket mark. Terrenget skråner opp til ca. kt Øst for klubbhus og håndballhall er terrenget delvis planert til ca. kt for fotballbane. Det foreligger grunnundersøkelser fra 1969 for skoletomta lengre sør-øst i området, kfr. ref. /4/. Vingeboringer antyder kvikkleire på m dybde under terreng. Stabilitetsberegninger utført den gang viser svært lav sikkerhet. NGI anbefalte forbedring av stabiliteten ved å fylle opp i bunnen av dalen til kt. +154, noe som iht. kartgrunnlaget og opplysninger fra Ullensaker er utført i ettertid. Sør Området i sør er et boligfelt. Terrenget skråner mot den gjenfylte bekken med gjennomsnittlig helning 1:6. Vi har ikke klart å fremskaffe geotekniske undersøkelser for dette området. Vi kan imidlertid anta at dette området er en del av samme avsetning og at lagdelingen derfor er noenlunde lik med området for idrettspark. Lengre sør, ca. 500 m fra planområdet, er det brattere områder med skråninger opp til 1:2 og 1:1. Disse ligger utenfor influensområde for barnehagetomta og tas derfor ikke videre i betraktninger, kfr./15/. Vest Vest for barnehagetomta, på motsatt side av Gamleveien ligger Hiltonfeltet - boligområde med relativt ny bebyggelse. Nord for Hiltonfeltet er det relativt flatt, med dyrket mark. Marken går over i typisk ravineterreng med en 5-15 meter dyp hovedravine lengre vest i området. Skråningshelning er typisk 1:2 til 1:4. Det ble utført grunnundersøkelser for Hiltonfeltet i 1998 (ref. /3/). Ifølge rapporten er i den delen av feltet som er undersøkt, ikke entydig påvist kvikkleire, men boringene viser et lag med sensitiv og mulig kvikkleire i dybden. Ifølge stabilitetsberegninger fra den gang, står skråninger med tilnærmet rasvinkel. Av stabilitetsforbedringstiltak ble det anbefalt oppfylling av ravinene RIG-RAP / 00 Side 8 av 19

9 Bakkedalen idrettspark Vi disponerer imidlertid ikke dokumentasjon på om dette ble utført. 3.3 Maringrensekart Ihht. kart fra som viser modellert marin grense, ligger planområde under marin grense, se Figur 3-1: Figur 3-1: Kart marin grense og løsmasser. Kilde: Løsmassekart viser at det er hovedsakelig marine- og elveavsetninger i området. 3.4 Grunnforhold Grunnundersøkelser utført av Multiconsult i 2013/9/ og 2014/10/ viser at løsmassene i området i hovedsak består av bløt- til middels fast siltig leire under et 1-2m tykt tørrskorpelag. Det er påvist kvikkleire i 1 prøveserie vest for Gislebekken fra ca. 14 m dybde og i 2 prøveserier i dalbunn fra ca. 8m dybde. CPTU viser kvikkleire/sensitiv leire fra ca m dybde. Det samsvarer godt med utførte totalsonderinger i området. Dybden til berg er ikke registrert ved avsluttet sondering. 3.5 Grunnvannsstand og poretrykksforhold Det er til sammen satt ned 6 stk. piezometere i området. Piezometere er satt ned to og to i forskjellig dybde. Avlesning av poretrykk i toppen av skråningen vest for Gislebekken viste poretrykk tilsvarende en grunnvannstand 2,15/ 3,15 m under terreng på barnehagetomta /9/ og 1,6 m under terreng lenger nord i området /10/. Avlesning av poretrykk i dalbunn viste poretrykk tilsvarende en grunnvannstand på 0,8 m under terreng /10/. Poretrykksmålingene registrert i 2013 på barnehagetomta kan indikere underhydrostatisk trykk mot dybden /9/ RIG-RAP / 00 Side 9 av 19

10 4 Soneavgrensning og klassifisering 4.1 Potensiell fare knyttet til vassdrag For utredning av potensiell fare knyttet til vassdrag, kfr. kapitel 3 i /15/ 4.2 Fare for kvikkleireskred Skredfaregrad og skredrisiko før utbygging For vurdering av skredfaregrad og skredrisiko før utbygging, se pkt i /15/ samt pkt For den aktuelle arealplanen for eiendommen er det sikkerhetsnivå mot kvikkleireskred som er vurdert som det eneste aktuelle å utrede nærmere, øvrige forhold som omtalt i /6/ tilfredsstiller Teknisk forskrift (TEK 10) Areal berørt av faktisk skredfare. I henhold til /6/ med vedlegg skal areal som er berørt av faktisk/reell skredfare identifiseres i reguleringsplan-arbeidet. Prosedyre/aktiviteter ifbm. identifisering av reell skredfare er beskrevet i /14/ Bruddtyper og maksimal utstrekning av eventuelle kvikkleireskred Bruddtyper og maksimal utstrekning av eventuelle kvikkleireskredd er nærmere beskrevet i /15/. Lokalskred (rotasjonsskred) er vurdert til å være den mest aktuelle skredtypen i området Maksimal utstrekning av evt. skred Maksimal utstrekning av evt. skred vurderes med utgangspunkt i forutsetninger beskrevet i /7/ og utredet i /15/ for det aktuelle planområdet. Skisse med potensielle løsneområder/maksimal utbredelse er vist i /15/ og gjengitt i figuren nedenfor: RIG-RAP / 00 Side 10 av 19

11 Figur 4-1: Planutsnitt inntegnet vurdert maksimal utbredelse av evt. skred ved potensielle løsneområder som vist i blått Løsneområder og utløpsområder Løsneområder: Løsneområder for evt. skred er nærmere utredet i /15/. Skråningen ned mot Gislebekken og skråningene i den vestre delen av ravinedalen sør for planområdet kunne være potensielle løsneområder. Utløpsområder: Utløpsområder for evt. skred utløst i denne sonen er begrenset av bekkedal og ravinedal(er). Det er ikke sannsynlig at skredmasser fra skred utløst i dette området vil kunne true andre områder direkte Faregradsevaluering etter tiltak Løsne- og utløpsområder skal plasseres i faregradsklasser ihht. tabell for evaluering av faregrad i /7/: Matrise for beregning av faregrad er vist i Tabell 4-1: Faktorer Vekttall Score Poeng Merknad/vurdering Tidl. skredaktivitet Vi er ikke kjent med at det har vært tidligere skredaktivitet i området. Skråningshøyde Maks. høydedifferanse i planområde er ca. 10 m fra ca. kt 154 til ca. kt. 163, RIG-RAP / 00 Side 11 av 19

12 Faktorer Vekttall Score Poeng Merknad/vurdering OCR OCR er antatt å ligge mellom 1,2-1,5 i nivå for antatt kritisk glideflate. Poretrykk +3/ Poretrykket v/pkt. 5 /9/ kan indikere noe poreundertrykk. Poretrykket kan konservativt antas som hydrostatisk. Kvikkleiremektighet Kvikkleiremektigheten er tolket til å være >12-13 m, /9/,/10/ Sensitivitet Prøvetaking viser at sensitiviteten for kvikkleiren varierer mellom 25 < S t > 94. Valgt høyeste vekttall for sensitivitet. Erosjon Gislebekken er lagt i rør, dvs. ingen fare for erosjon. Inngrep +3/ Inngrepet vil forårsake økt belastning på toppen av skråningen og dermed «forverring». Endelig fase inkluderer fylling i bunn av skråning, og dermed «forbedring» eller «ikke forverring» av stabiliteten. Velger konservativt «ingen forbedring/forverring» Sum poengverdi 13 Gir faregradsklasse Lav Tabell 4-1: Matrise for faregradsevaluering Faregradsevaluering gir en poengverdi på 13 og medfører at sonen plasseres i faregradsklasse «Lav» som omfatter soner med poengverdi fra 0 til 17 poeng. 5 Sikkerhetskrav for planlagte tiltak NVE veileder /14/ stiller krav til utredning og sikkerhet for ulike tiltakskategorier. Tiltakskategorier der det er nødvendig å identifisere, avgrense og faregradsevaluere hele faresonen er beskrevet i tabell 5.2 i /14/. Alt. 1-2 i pkt. 1.1 er plassert i tiltakskategori K3. Med faregradklasse «Lav» og tiltakskategori K3 stilles krav til sikkerhetsfaktor Fc=γ M 1,4 eller «ikke forverring». Alt. 3-5 i pkt. 1.1 er plassert i tiltakskategori K4. Med faregradklasse «Lav» og tiltakskategori K4 skal stilles krav til sikkerhetsfaktor Fc=γ M 1,4 eller «forbedring». Kfr. også prosjekteringsforutsetninger i ref. /11/. 6 Grunnlag for stabilitetsberegninger Prosjekteringsforutsetninger er presentert i notat RIG-NOT-001_rev01/11/. Tolkning av materialparametere er presentert i notat RIG-NOT-002/12/ Stabilitetsberegninger er presentert i notat RIG-NOT-003/13/ Nedenfor er det gitt et sammendrag av grunnlag for beregninger 6.1 Kritiske snitt og vurdering av mulige skredmekanismer På bakgrunn av kartunderlag fra kommunen samt befaringer på stedet er det i 2014 tegnet opp to snitt gjennom skråningen i antatt kritiske profiler ift. stabilitet, se figur under: RIG-RAP / 00 Side 12 av 19

13 Figur 6-1: Kartutsnitt med antatt kritiske profiler/13/ I tillegg til beregninger utført i 2014/13/ er det i 2013 utført stabilitetsberegninger for et kritisk profil ved barnehagetomta, kfr. /16/: Profil 1 Figur 6-2: Antatt kritisk profil ved barnehage/16/ 6.2 Mulige skredmekanismer Vurdering av mulige skredmekanismer er vist i /15/. Rotasjonsskred/ lokalskred er vurdert til å være den mest aktuelle skredtypen i området RIG-RAP / 00 Side 13 av 19

14 6.3 Tolkning av lagdeling Lagdeling er tolket på bakgrunn av utførte totalsonderinger, CPTU sonderinger samt 3 prøveserier /9/,/10/. Profil 1 og 2 samt profil ved barnehage med tolket lagdeling er vist i Figur 6-3 og Figur 6-4: Figur 6-3: Profil 1-1 og 2-2 Figur 6-4: Profil ved barnehage/16/ 6.4 Grunnvannstand og poretrykksforhold Basert på utførte poretrykksmålinger forutsettes grunnvannstand som følger: Profil 1: 1,6 m under terreng i toppen og 0,8 m under terreng ved skråningsfoten Profil 2, samt profil ved barnehage: 3 m under terreng i toppen og 0,8 m under terreng ved skråningsfoten 6.5 Tolkning av materialparametre Tolkning av materialparametre samt vurdering av anisotropiforhold er utført i /12/ og er oppsummert i Tabell 6-1, kfr. for øvrig /12/: RIG-RAP / 00 Side 14 av 19

15 Masser Tyngdetetthet, γ, kn/m3 Friksjonsvinkel, ϕ, Udrenert skjærfasthet, S ud kpa Attraksjon, a, kpa Tørrskorpeleire Leire, siltig Figur 5.1 og Figur 5.2 i ref. /12/ Kvikkleire Figur 5.1 og Figur 5.2 i ref. /12/ 0 0 Fyllmasser Tabell 6-1: Oppsummering av materialparametre 7 Stabilitetsvurderinger 7.1 Stabilitetsberegninger av dagens situasjon og vurdering av disse Stabilitetsberegninger er presentert i notat RIG-NOT-03 og RIG-NOT-003, ref. /16/ og /13/. Dagens situasjon er beregnet med jevnt fordelt last på 6,5 kpa (inkl. lastfaktor) på begge sider av Gislebekken. Dette antas å representere jordbrukstrafikk, evt. skjevfordelt snølast eller lignende. Resultat av beregninger for dagens situasjon er presentert i /16/ og /13/ og er oppsummert i tabell nedenfor: Profil γ M dagens situasjon Profil 1, vestside, Alt 1-2 1,36 Profil 1, østside, Alt 1-2 1,34 Profil 2, vestside, Alt 1-2 1,25 Profil 2, vestside, Alt 3-5 1,25 Profil ved barnehage 1,14 I henhold til /14/, skal Fc=γ M 1,4. Sikkerhetsfaktorer på 1,36, 1,34 1,25 og 1,14 < 1,4 og tilfredsstiller ikke kravet. 7.2 Stabilitetsberegninger etter utbygging og vurdering av disse Stabilitetsberegninger for situasjon etter /under utbygging er utført med jevnt fordelt last på 13 kpa (inkl. lastfaktor) på vestre side av skråningen. Denne lasten representerer anleggslaster i anleggsperioden. Last på 6,5 kpa på toppen av skråningen øst for Gislebekken representerer jordbrukstrafikk, evt. skjevfordelt snølast mm. Resultat av beregninger for situasjon etter utbygging er presentert /13/ og /16/ og er sammenstilt i tabell under: RIG-RAP / 00 Side 15 av 19

16 Profil γ M etter utbygging /under utbygging Profil 1, vestside, Alt 1-2 1,31 Profil 1, østside, Alt 1-2 1,34 Profil 2, vestside, Alt 1-2 1,24 Profil 2, vestside, Alt 3-5 1,24 Profil ved barnehage 1,14 I henhold til /14/, skal Fc=γ M 1,4. Sikkerhetsfaktorer på 1,31, 1,34, 1,24 og 1,14 < 1,4 og er ikke tilfredsstillende. 7.3 Stabilitetsberegninger etter sikringstiltak Retningslinjene/14/ åpner for at krav til sikkerhet kan tilfredsstilles med en «ikke forverring» eller relativ % -vis forbedring av sikkerheten avhengig av initiell partialfaktor og tiltakskategori. Tilfredsstillende sikkerhet for alt. 1-2 i pkt. 1.1 i denne rapporten kan oppnås med Fc=γ M 1,4 eller «ikke forverring» /14/. Profiler 1 og 2 dimensjoneres dermed for tiltak som innebærer «ikke forverring» ift. dagens situasjon. Tilfredsstillende sikkerhet for alt. 3-5 i pkt. 1.1 kan oppnås med Fc=γ M 1,4 eller «forbedring» /14/. Profil 2 som ligger nærmest barnehagen dimensjoneres for tiltak som innebærer «forbedring». Forbedring kan oppnås ved endring av områdets topografi (avlastning/oppfylling) og/eller masseutskiftning med lette masser (avlastning). Det enkleste og mest kost/nytte effektive tiltaket i planområdet vil etter vår oppfatning være en tilleggsoppfylling i bekkedalen. Minimumskrav til prosentvis forbedring ved topografiske endringer er angitt i figur 5.1 i /14/. Krav til «ikke forverring» for alt. 1-2 og «forbedring» for alt. 3-5 er oppsummert i Tabell 7-1: Profil γ M dagens situasjon γ M etter utbygging /under utbygging Nødv. %vis forbedring γ M etter tiltak Profil 1, vestside, Alt 1-2 1,36 1,31 Ikke forverring 1,36 Profil 1, østside, Alt 1-2 1,34 1,34 Ikke forverring 1,34 Profil 1, vestside, Alt 3-5 1,36 1,31 Forbedring 1 % 1,37 Profil 2, vestside, Alt 1-2 1,25 1,24 Ikke forverring 1,25 Profil 2, vestside, Alt 3-5 Profil ved barnehage Tabell 7-1: Krav til sikkerhet 1,25 1,14 1,24 Forbedring 4,0 % 1,14 Forbedring 6,8 % Beregninger av stabilitet etter utbygging med oppfylling i bekkedalen er utført i RIG-NOT- 003, /13/. «Ikke forverring» for profil 1 kan oppnås ved å fylle opp dalbunnen 0,70 m fra dagens terreng, kfr. Figur 6-12 i /13/. «Ikke forverring» for profil 2 kan oppnås ved å fylle opp dalbunnen 0,20 m fra dagens terreng, se Figur 6-14 i /13/. 1,3 1, RIG-RAP / 00 Side 16 av 19

17 Tilfredsstillende prosentvis forbedring for profil 1 oppnås ved å fylle opp dalbunnen 0,75 m fra dagens nivå, se Figur 6-13 i /13/. Tilfredsstillende prosentvis forbedring for profil 2 oppnås ved å fylle opp dalbunnen 0,5 m fra dagens nivå se Figur 6-15 i /13/. Tilfredsstillende forbedring for profil ved barnehage oppnås ved å fylle opp dalbunnen 0,75 m fra dagens nivå til kote +154,75, se Figur 14 i /16/. Fotballbanen sør for planområdet ligger på kt Ved å fylle terrenget ved foten av skråningen opp til kote +156, oppnås sikkerhetsfaktor på γ M 1,4, kfr. Figur 6-16 og 6-17 i /13/ og Figur 17 i /16/. Dermed oppnås tilfredsstillende sikkerhet for hele planområdet. Dette er gunstig med tanke på videre reguleringsarbeid. Sikkerhetsfaktorer for de forskjellige oppfyllingsalternativene er oppsummert i Tabell 7-2: Profil γ γ M γ M γ M γ M γ M γ M M γ dagens M etter oppfylli oppfylli oppfylli oppfylli oppfylli oppfylli utbyggi ng til ng til ng til ng til ng til ng til situasjo ng kt. kt. kt. kt. kt. kt. n 155,7 155,75 154,2 154,5 154,75 156,0 Profil 1, vestside, Alt 1-2 1,36 1,31 1,36 1,40 Profil 1, østside, Alt 1-2 1,34 1,34 1,42 1,46 Profil 1, vestside, Alt 3-5 1,36 1,31 1,37 1,40 Profil 2, vestside, Alt 1-2 1,25 1,24-1,25 1,44 Profil 2, vestside, Alt 3-5 1,25 1,24 1,3 1,44 Profil ved barnehage, Alt 3-5 1,14 1,14 1,22 1,40 Tabell 7-2: Oppsummering av beregningsresultatene 8 Konklusjoner, tiltak og restriksjoner 8.1 Konklusjoner og tiltak Stabilitetsberegninger viser at det er behov for stabiliserende tiltak for å tilfredsstille kravene i NVE Retningslinjer /6/. Etter vår vurdering tilfredsstilles krav til sikkerhet enklest ved å fylle ut i bekkedalen (Gislebekken). For alt. 1-2 må bekkedalen fylles opp til minimum kt. +155,7 i nordre delen av bekkedalen kt. +154,2 i søndre delen av bekkedalen For alt. 3-5 for å oppfylle krav til % -vis forbedring må bekkedalen fyllers opp til minimum kt. +155,75 i nordre delen av bekkedalen kt. +154,75 i søndre delen av bekkedalen Fotballbanen som ligger i bekkedalen rett sør for planområdet ligger iht. kartgrunnlaget på kt. +156,0. Dersom oppfyllingen av bekkedalen nedenfor barnehagetomta føres opp til dette nivået (kt. +156,0) oppnås γ m 1,4. Det vil si at kravet til absolutt partialfaktor kan tilfredsstilles med relativt enkle tiltak. Vi vil peke på tre forhold som taler for oppfylling til kt. +156, RIG-RAP / 00 Side 17 av 19

18 Dersom beregningsmessig sikkerhet γ m 1,4, så vil dette kunne forenkle evt. framtidige reguleringsprosesser i området. Det oppnås en naturlig utvidelse/forlengelse av det allerede oppfylte området Forbedring av sikkerhet vil være tilsvarende på begge sider av bekkedalen. Forbedringen vil derfor også ha god effekt for områdene på østsiden av bekkedalen. Dette gjelder uansett oppfyllingshøyde. 8.2 Restriksjoner / viktige og kritiske momenter Det må tas hensyn til følgende hovedelementer ved prosjektering og utførelse av stabilitetsforbedrende tiltak og ny bebyggelse: Plan for oppfylling/stabiliserende tiltak må utarbeides iht. krav som fremkommer i foreliggende rapport. Hensyn til deformasjoner/setninger på eksisterende VA-ledninger i bekkedalen på grunn av oppfylling må ivaretas. Planene må utarbeides av geotekniker. Mellomlagring av gravemasse og/eller tilførte masser tillates ikke på området. Grunnarbeidet må derfor planlegges slik at all masse transporteres direkte ut og inn av området. Fundamenteringsløsninger for nye bygninger/konstruksjoner forutsettes prosjektert av geoteknisk fagkyndig på en slik måte at stabilitetsforholdene ivaretas i alle faser fra byggefase til ferdig etablert bygg/konstruksjon. Ved fundamentering av nye anlegg/bygg må det tas hensyn til at det er liten overdekning over bløt leire. Dette tilsier at bør foretas nøye vurdering av fundamenteringsløsninger. Det forutsettes at geoteknisk rådgiver bistår i forbindelse med prosjektering av fundamenteringsløsning og anleggsteknisk utførelse for nye anlegg/bygg. Dette for å sikre at krav i forhold til evt. avlastning, tilleggslaster, massetransport og anleggsteknikk blir overholdt. 9 Henvisninger /1/. MC (Multiconsult AS). Geoteknisk vurdering. Bakkedalen aktivitetsbygg, datert /2/. NGI. Rapport Grunnundersøkelser og stabilitetsvurdering av Bakkedalen Kløfta, datert /3/. NGI. Rapport Hiltonfeltet, Kløfta vurdering av byggeplaner, datert /4/. NGI. Rapport Vurdering av stabilitetsforholdene for skoletomt på Kløfta, datert /5/. NGI. Rapport Bakkedalen Kløfta. Grunnundersøkelser og vurdering av fundamentering for aktivitetsbygg, datert /6/. NVE, Retningslinjer nr. 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar med vedlegg. (sist revidert ) /7/. NGI. Program for økt sikkerhet mot leirskred - Metode for kartlegging og klassifisering av faresoner, kvikkleire. Rapport , revisjon 3 datert /8/. Multiconsult Notat RIG-02 Stabilitet av skråningen /9/. Multiconsult RIG-RAP-02 Datarapport grunnundersøkelser RIG-RAP / 00 Side 18 av 19

19 /10/. Multiconsult AS RIG-RAP-001 Bakkedalen idrettspark. Geoteknisk grunnundersøkelse. Datarapport, datert /11/. Multiconsult AS RIG-NOT-001_rev01 Prosjekteringsforutsetninger, datert /12/. Multiconsult AS RIG-NOT-002 Tolkning av materialparametre, datert /13/. Multiconsult AS RIG-NOT-003 Stabilitet I kritiske profiler. Beregningsnotat, datert /14/. NVE. Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper. Veileder, sist revidert 7/2014 /15/. Multiconsult RIG-RAP-01 Stabilitetsberegninger/ faregradsevaluering av kvikkleiresoner, datert /16/. Multiconsult RIG-NOT-03 Stabilitet av skråningen RIG-RAP / 00 Side 19 av 19